© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34019-3 1. utgave, 1. opplag 2011 Illustrasjoner: Helena Ohlsson Sats: Cappelen Damm AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2011 Satt i 14 pkt. Goudy Oldstyle og trykket på 150 g Arctic Volume White Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Endelig plinger Josefine i den vesle innebjella. Det er samlingsstund!
Nå er det samlingsstund – klingelingeling! Små og store venner skal sette seg i ring! Darius limer den siste pynten på skattekisten, springer til garderoben, finner UHUhemmeligheten i sekken, smyger den ned under lokket på kisten og skynder seg på plass i samlingsringen.
a s inn ol
fred… Hv g i o k
…
in
ttetu … Ro Hu er… kk ner…S
ke sko... H a Tyk
n faller… T et nøe t r sakte ned… se
Ake i ba
en sv nø
og s er
…
g vakker o t
Først synger de hilsesangen og hvilken dag det er i dag, så spør de hvordan alle har det, og så er det værmelding. I dag er det Gisles tur til å varsle været. Han finner bildet av snøvær og klistrer det på tavla, og Jeppe setter i gang den ene snøsangen etter den andre. Darius synger høyt, liksom for at det skal gå fortere.
… Mykt og l ett et it t
Endelig sier Josefine: «Da er det Ukens Historie og Utstilling, er dere klare?» «Uhu! Juhu!» roper de. «Hvem vil komme først på fortellertronen?» spør hun. Alle unntatt Darius vifter med armen. Darius vil ikke være først, han vil være sist. Han løfter på lokket og gløtter ned i skattekisten. Han gleder seg!
Én etter én krabber opp på tronen. De har med seg bamser biler bilder bøker og andre fine saker.
Hvis noen klarer å fortelle en skummel historie om det de har med, sier alle «uhu!» med grøssestemme
UHU! Hvis noen har funnet på en trist fortelling, jamrer alle «uhu» med gråtestemme
UHU!
«Josse, du må fortelle meg hva kjærlighet er,» sier Adil, «for Gro sier jeg ikke får sitte sammen med men når å finne på jeg en morsom henne ognoen Roseklarer på bussen siden ikke vet hva historie, det er!» jubler de «juhu», og det syns Darius er aller finest. Josefine trekker opp glidelåsen hans og sier: «Bussen kommer snart, så vi kan snakke om det på turen – og jeg lover å
JUHU!
Endelig passe påer atdet du får Darius sittesin sammen tur. med Rose og Gro.» «Vær Adil sukker. så god,» Ersier detJosefine, så vanskelig «nå åersvare nok alle på hva spente kjærlighet på hva er duathar deti skattekisten trengs en heldin.» tur Darius for å snakke krabber omopp. det!Han åpner forsiktig lokket og setter det fort på igjen, som om han er redd noe levende skal hoppe ut. «Å, «Kandet duerramse en mus!» opp alt roper i turkassen Gro, «eller sammen en flaggermus, med Solveig,» eller sommerfugl!» ber Sally, «så vi vet om vi «Det har husket fins ikke alt,sommerfugler og hun får øvd ompåvinteren,» ordene enlergang Darius, til?»«det er ingen ting av det du sa!» «Åpne Med ordskattekisten, og tegn ramser da!»Adil fortsetter og Solveig Gro. opp vedkubber til bålet, brød, grønnsaksbiter «Åpne til lapskaus, skattekisten!» plaster, kakao maserogalle. mye annet. «Hvor er Lille Sorte Gryte?» spør Adil. «Jeg «Først visste vi måhadde alle gjette,» glemt noe,» sier Darius. sier Josefine og skynder seg til spiskammeret for å hente «Jeg bålgryta. tror det «Såerklart en snøball,» Lille Sorte sier Gryte Gisle. må være med!» «En «Ellers huggorm!» blir den sjalugæren, roper Odd. sier Adil. «En vekkerklokke!» foreslår Rose. «Et «Hvor levende har duskjelett!» lært det sier ordet?» Adil.ler Josefine. «Hun som bor under oss, sier at noen gangertror blirdu hann hennesspør sjaluDarius. gæren når hun snakker med noen andre, og da «Hva detkatten er, Solveig?» «En går den katt!» sin tror vei og Solveig. blir borte i mange dager,» «Å, jeg vet det, det er en svarer skatt!» Adil. sier Gro. «En «Huttetu gullskatt!»for sier hannkatt!» Nadia. «Ja, sier Sally. det er gull!» roper Hadia. «Nesten,» «Men når han svarer kommer Darius tilbake, og tar forsiktig er alt bra avigjen,» lokket. «Åhh!» sier Adil.hvisker alle og strekker hals for å se. I«Det skattekisten er nok kjærlighet, ligger ... enAdil,» gulrot. smiler Josefine.
«Å, det er jo bare en gulrot,» sier Gro. «Det er jo bare en gulrot,» sier de andre også. «Eyy,» sier Jeppe, «det der må være en kongegulrot, ikke sant, Josse?» «Ja, du store min,» sier Josefine, «har du noe å fortelle om den, Darius?» Og det har Darius! «Før jeg skulle legge meg i går kveld, var jeg lei meg fordi jeg ikke fant noe å ta med til UHU-dagen,» sier han. «UHU!» tøysegråter alle. «Men i dag tidlig, da pappa var på torget for å hente frukt og grønnsaker som han skal selge i butikken, sto Torgsjefen på en kasse og holdt den store gulroten i været, og massevis av koner og menn sto rundt ham og ropte og fektet med armer og bein at de ville ha gulroten og selge den i butikken sin!» fortsetter han.
Jeg v il ha den! Jeg v il ha den!
«Til slutt bestemte Torgsjefen at den som kunne fortelle hvorfor akkurat han eller hun trengte den store gulroten, skulle få den, og da fortalte pappa at jeg ikke hadde noe å vise fram og fortelle om på UHU-dagen i barnehagen, og så syntes alle at han skulle få den og gi den til meg!» «Juhu!» jubler alle. «Det var en morsom historie!»
Juhu! Klapp, klapp, Klapp! «Da kan du legge kongegulroten på utstillingsbordet så alle kan se ordentlig på den,» sier Josefine. Da spretter Gro opp. «Jeg vet det,» sier hun, «vi lager snømann utenfor porten, så kan gulroten være nesa hans og stå på utstilling så alle i hele byen ser den!»
Juhu!