THOMAS LEIKVOLL ERLING ARVOLA
hvordan snakke om det meste med de fleste
smalltalk_Materie.indd 3
2/6/12 2:55 PM
© CAPPELEN DAMM AS 2012
ISBN 978-82-02-35517-3 1. utgave, 1. opplag 2012
Omslagsfoto ved forfatterne Bokdesign, omslag og illustrasjoner: Erlend Askhov Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2012 Satt i 10/13 Swift og trykt på 120 g Munken Lynx 1,1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
smalltalk_Materie.indd 4
2/6/12 2:55 PM
Innhold 1
Innledning
7
2
Small talk-barrierer
11
3
Kroppsspråket – det første hinderet
15
4
Å starte en samtale
21
5
Å holde en samtale gående
27
6
Hvordan finne samtaleemner
37
7
Kunsten å lytte
47
8
Velegnede temaer for small talk
55
9
Temaer du bør unngå
61
10 Small talk med sporadiske bekjentskaper
65
11 Small talk i forbifarten
69
12 Å avslutte en samtale
75
13 De fryktede samtalepartnerne
79
14 Klassiske small talk-tabber
95
15 Jobbintervju
101
smalltalk_Materie.indd 5
2/6/12 2:55 PM
16 Stevnemøter og sjekking
107
17 Nettverksbygging
121
18 Tips for å huske navn
127
19 Jukseliste
131
Kilder
134
smalltalk_Materie.indd 6
2/6/12 2:55 PM
smalltalk_Materie.indd 20
2/6/12 10:35 AM
4 Å STARTE EN SAMTALE Hva er den beste måten å starte en samtale på? Dessverre, eller kanskje helst heldigvis, finnes det ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Hvem du møter, hvor du møter vedkommende og relasjonen du har til denne personen, vil være avgjørende for hvordan du innleder en samtale. Treffer du en kollega du kjenner godt, på byen en fredagskveld, vil innledningen på samtalen definitivt være annerledes enn når du for første gang møter en ny og viktig kunde for firmaet ditt. De fleste av oss vil relativt enkelt kunne forholde oss til – og starte en samtale med – mennesker vi kjenner fra før av. Derfor vil vi legge vekt på hvordan man starter en samtale med en person man treffer for første gang. For mange er denne første tilnærmingen til en person man aldri har snakket med før, den virkelig store utfordringen når det gjelder small talk. Hva er det første man sier? Når er det rette tidspunktet for å ta kontakt? Og hvilke temaer skal man starte med?
21
smalltalk_Materie.indd 21
2/6/12 10:35 AM
I kapitlet om small talk-barrierer har vi beskrevet noe av det som forhindrer oss fra å ta kontakt med andre: frykten for at du ikke er interessant nok og frykten for avvisning. Har du først overvunnet disse ubegrunnede fryktelementene, står du gjerne igjen med den siste hindringen: Hvordan henvender du deg til en annen person? Hvordan starter du samtalen?
Den første tilnærmingen Det finnes en rekke måter å gjøre den første «verbale» tilnærmingen til en annen person på, alt etter hvordan du møter ham eller henne. Som en grunnregel er det smart å starte med enkle og uskyldige spørsmål eller kommentarer relatert til situasjonen eller til den personen du møter, gjerne kombinert med at du håndhilser og presenterer deg selv.
Eksempler:
*
Hei, jeg kom nettopp. Hva har jeg gått glipp av?
*
Skal si det er mye folk her i dag. Kjenner du mange av de som er her?
*
Her kjenner jeg ingen. Gjør du?
*
Hva synes du om foredraget?
*
Hei, jeg heter Hans Olsen. Det var en glimrende tale du holdt i sted.
*
Hei, jeg er den nye naboen din. Jeg må si at du har en flott hage. Kanskje du kan gi meg noen tips?
*
Hei, jeg heter Ola Hansen, jeg er faren til Tobias. Har du også noen barn med i skolekorpset?
22
smalltalk_Materie.indd 22
2/6/12 10:35 AM
*
Hvor har du lært å danse så bra? Det var virkelig imponerende.
*
Jeg tror ikke jeg har hilst på deg. Er det første gang du er her?
*
Det er et veldig interessant smykke. Hva er det det forestiller?
*
Det var utrolig mange fristende retter her. Kan du anbefale noen?
*
Jeg har aldri vært her før, er det alltid så mange her?
LUKKEDE OG ÅPNE SPØRSMÅL Lukkede spørsmål er spørsmål som gjerne besvares med ja eller nei eller én setning, mens åpne spørsmål vanligvis krever lengre svar. Som oftest vil det være best å stille åpne spørsmål, men i begynnelsen av en samtale kan man godt stille noen lukkede spørsmål. Uansett vil det være en fordel om man stiller enkle spørsmål i starten. Folk flest er mer komfortable med å få spørsmål de enkelt kan svare på enn kompliserte og/eller personlige spørsmål som kan få dem til å føle seg usikre og overrumplet.
Eksempler på lukkede spørsmål kan være:
*
Skal du på foredraget etterpå?
*
Liker du musikken?
*
*
Vet du når middagen starter?
*
Sitter du ved bord én eller to?
*
Har du prøvd maten ennå? Foretrekker du kjøtt eller fisk? Er du nettopp kommet?
*
Er du ofte på disse arrangementene?
*
Har du hatt et hyggelig opphold her?
*
23
smalltalk_Materie.indd 23
2/6/12 10:35 AM
For både åpne og lukkede spørsmål er det viktig å være oppmerksom på all gratis informasjon du får av svaret til din samtalepartner. Et lukket spørsmål som besvares kort, er ikke alltid en god kilde til dette:
– Har du prøvd maten ennå?
– Nei, men jeg tenkte å gjøre det snart.
Her er det ikke mye ekstra informasjon å spille videre på, men du kan likevel forsøke å holde på temaet litt til.
En samtale kan da bli slik:
– Har du prøvd maten ennå? – Nei, men jeg tenkte å gjøre det snart. – Jeg har heller ikke prøvd ennå. Men jeg så at det var utrolig mye fristende sjømat der, så jeg går nok for det. Jeg elsker sjømat. Hva foretrekker du? – Jeg er også veldig glad i sjømat, spesielt reker. Gjerne med en tørr hvitvin til. – Helt enig, tørr hvitvin er det som skal til. Jeg har blitt veldig glad i tysk riesling. Kjøpte en som het Dönnhoff Riesling sist helg, som passet perfekt til reker. – Var den dyr? – Nei, den var veldig rimelig. Under 120 kroner, tror jeg. – Jøss, det var det ikke noe å si på. Jeg må få skrevet ned navnet på vinen etterpå.
24
smalltalk_Materie.indd 24
2/6/12 10:35 AM
– Det skal du få. Man kan si hva man vil om Vinmonopolet, men jeg synes de er flinke til å plukke ut gode viner. – Helt enig, spesielt er … I dette tenkte eksemplet ser vi hvor viktig det er å gi ekstra informasjon. Spørsmålsstilleren prøver med et lukket spørsmål først, men får ikke så mye respons. Istedenfor å stoppe der, fortsetter han med å gi litt ekstra informasjon om seg selv. Når han byr på litt gratis informasjon først, er det lettere for samtalepartneren å gjøre det samme. Og dermed er praten på glid.
UTFYLLENDE SVAR PÅ LUKKEDE SPØRSMÅL Mange føler at det er trygt å starte en samtale med noen lukkede spørsmål. Hvis samtalepartneren virker veldig uinteressert, er det lett å trekke seg ut med æren i behold. Ofte brukes lukkede spørsmål til å «fiske» etter om den andre er interessert i en samtale. Det er derfor rimelig å anta at den som henvender seg til deg og innleder en samtale med lukkede spørsmål, virkelig er interessert i å snakke med deg. Den beste hjelpen du kan gi din samtalepartner i slike situasjoner, er «gratis» informasjon, som han eller hun kan bruke i den videre samtalen. Derfor er det smart å besvare alle spørsmål, også lukkede, med noen setninger istedenfor å gi et kort ja- eller nei-svar.
Her er noen eksempler:
– Kom du også nettopp hit? – Ja. Skulle egentlig vært her før, men T-banen var forsinket som vanlig, så jeg ble stående i tunnelen mellom Grønland og Tøyen. Så det var en svett opplevelse. Men nå er jeg klar for fest.
25
smalltalk_Materie.indd 25
2/6/12 10:35 AM
– Er du ofte på disse arrangementene? – Nei, det er faktisk første gangen jeg er her. Jeg har nettopp flyttet hit fra Bergen, og ble invitert av en av kollegaene mine på den nye jobben min. – Skal du på foredraget etterpå? – Ja, det skal jeg. Tror det blir veldig bra. Jeg hørte hennes foredrag i London i fjor. Hun er en veldig engasjerende taler.
26
smalltalk_Materie.indd 26
2/6/12 10:35 AM
9 temaer du bør unngå Avhengig av hvilken situasjon du er i, er det visse temaer du bør unngå når du innleder en samtale med en ukjent. Dette er temaer som i utgangspunktet kanskje kan virke både uskyldige og sikkert også interessante, men som likevel ikke bidrar til å dra i gang en hyggelig prat. Dette kan være temaer som er mer egnet til diskusjon enn til samtale, eller temaer som kan sette samtalepartneren i forlegenhet og/eller sette deg i et uheldig lys.
61
smalltalk_Materie.indd 61
2/6/12 10:35 AM
Jobbdetaljer Jobb er et tema som vanskelig kan unngås fullt og helt. Men her er det viktig å ha et åpent øre for når samtalepartneren ikke lenger henger med. Jobben kan være et trygt og interessant tema når du ikke kjenner den andre. Dessuten vil alle som finner jobben sin spennende, ha lett for å snakke mye – noen ganger for mye – og engasjert om den. Fortell heller om det du synes er viktigst og mest spennende med jobben, og la motparten følge opp med spørsmål om han/hun skulle ha et ønske om å få vite mer. Lange utredninger gir dessuten lett inntrykk av at du er «gift med jobben», og av at du er selvopptatt.
Politikk Politikk er et område som må behandles med varsomhet. Sterke politiske ytringer kan sette samtalepartneren din i forlegenhet eller provosere ham eller henne. Å starte et nytt bekjentskap med en krangel er sjelden en god strategi. Politikk er ikke et absolutt tabu, men bør spares til du kjenner samtalepartneren din bedre, og da under forutsetning at dette er et tema også din samtalepartner lar seg engasjere av. Prøv uansett å holde denne type prat på et saklig nivå og vis respekt for den annens synspunkter.
Spøker på andres bekostning Det kan noen ganger være fristende og enkelt å innlede en samtale med fremmede med å si noe morsomt eller betraktende om en tredjeperson:
*
Skal si han der hadde litt på hjertet.
*
Jøss, der har vi en som har glemt skopussen i dag. Hun der er vel litt for gammel for den kjolen.
*
62
smalltalk_Materie.indd 62
2/6/12 10:35 AM
Slike kommentarer kan være forholdsvis uskyldig ment, og er ofte kun et påskudd for å starte en samtale eller et forsøk på å være morsom. Men hvis du ikke kjenner personen du snakker med, er dette en risikosport. For det første viser du dårlige manerer ved å baksnakke andre. For det andre har du ingen garanti for at personen du kommenterer, ikke er samtalepartnerens bestevenn, kjæreste, nære slektning eller en god kollega. For det tredje kan den du snakker til, fort tenke: «Hva sier han om meg når jeg ikke er her?» Må du snakke om andre, er det en god regel å finne noe positivt å si.
*
Det der var en flott dress.
*
For en sjarmerende jente vertinnen er.
*
Han kan virkelig danse!
På den måten viser du deg ikke bare som et raust og observant menneske, men også som en positiv person. Og positive mennesker har stor tiltrekningskraft på de fleste.
Tidligere forhold Snakker du negativt om ekskjærester og tidligere ektefelle(r), kan du fort gi inntrykk av at du er bitter eller hevngjerrig. Omtal gjerne tidligere forhold om temaet kommer naturlig opp, men begrens deg til å fortelle det mest nødvendige, eventuelt generelle anekdoter eller gode historier om ting du har opplevd. Som en generell regel er det lurt å la temaet få liten plass i en småprat.
Sex Et annet tema som vekker en viss nysgjerrighet og interesse, og dessuten ofte er omtalt i media, er sex. Mennesker har ulike grenser for hvor intim en samtale
63
smalltalk_Materie.indd 63
2/6/12 10:35 AM
kan være, og for hvor tidlig i samtalen man kan bli så personlig. Trår du over disse grensene, vil du fort oppdage at samtalepartneren trekker seg tilbake og lukker seg. Å ha en spøkefull og munter henvisning til sex en sjelden gang i en samtale trenger ikke å slå feil ut, men som tema bør det ha liten eller ingen plass i de første møtene mellom to mennesker.
Andre temaer man bør unngå Penger: Både i alminnelighet og når det er snakk om hvor mye eller lite man tjener.
Utseende: Ufordelaktig snakk om eget utseende, eller overfokus på dette, gir fort feil assosiasjoner hos samtalepartneren. Ekstra kilo, slankekurer etc. er temaer man helst bør styre unna om man ønsker å gi et positivt inntrykk.
Sykdom: Sykdomshistorier og medisinske diagnoser vil i de fleste tilfeller oppleves som for personlig og utleverende.
Religion: Her er det lett å trå over grenser. Gjør man det, kan det være vanskelig å reparere relasjonen.
I don’t believe in science … I believe in instinct! Austin Power
64
smalltalk_Materie.indd 64
2/6/12 10:35 AM