Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:24
Side 3
IRENE HAGE
OPTIMAL HELSE FOR KVINNER NY VITEN OM KROPP, SUNNHET OG SELVHELBREDELSE Oversatt av Mette-Cathrine Jahr
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:24
Side 4
Originalens tittel: Kvinde, krop og sundhed © 2007 Irene Hage og Gads Forlag Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, 2009 Utgitt etter avtale med Licht & Burr Literary Agency, Danmark ISBN 978-82-02-29008-5 1. utgave, 1. opplag 2009 Fotografier: Jamie Carroll/iStockPhoto: forsiden, Frank Herholdt: s. 8, Britt Erlanson: s. 90, Bernard Van Berg: s. 106, Masterfile/Scanpix: s. 156 og 295, Jan Djenner/Scanpix: s. 198, Scanpix Norway/Scanpix: s. 217, Lars Bahl/Scanpix: s. 288. Forfatterfoto: Tuala Hjarnø Alle øvrige fotografier: Anders Schønnemann Fotografi Omslagsdesign: Bente Cecilie Bergan Sats: Oz Fotosats As Grafisk design: Lene Nørgaard, Propel Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2009 Satt i AGaramond og trykt på 115 g Munken Print White Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no Forlaget takker Eliza Hauerbach, Hellerup Helsekost, Strandveien 157, 2900 Hellerup, for å ha stilt produkter til rådighet for fotografering.
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:24
Side 5
INNHOLD Takk 7 Forord 9 Innledning 11 ET SUNT LIV FOR KVINNER Et sunt kosthold for kvinner 17 Sukkeravhengighet 25 Vitaminer og mineraler 30 Oversikt over vitaminer 36 Oversikt over mineraler 44 Virksomme urter 54 Oversikt over naturmidler og naturlegemidler 58 Fettstoffer 64 Vann 77 50 000 km-service for kroppen din 82 Frisk og vakker 91 SYKDOMMER OG PLAGER Premenstruelt syndrom (PMS) 107 Menstruasjonssmerter 114 Endometriose 120 Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) 128 Fibromer (bindevevsknuter, muskelknuter) 135
Knudrete bryster 141 Blødningsforstyrrelser 145 Overgangsalderen (menopausen) 154 Blærebetennelse 172 Skjedebetennelse (vaginitt) 178 Underlivsbetennelse 186 Smerter i skjeden (vulvodyni) 191 Ufrivillig barnløshet (infertilitet) 195 Svangerskapsplager 203 Ufrivillig vannlating (inkontinens) 207 Benskjørhet (osteoporose) 211 Celleforandringer i livmorhalsen 227 Kreft 234 Fordøyelsesproblemer 256 Hodepine og migrene 267 Depresjon 275 Stress og utbrenthet 285 Hjerte-kar-sykdommer 292 TILLEGG Kjemien i omgivelsene 306 Tabeller 321 Litteratur og Internettsider 324 Register 328
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:24
Side 6
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 7
TAKK Det er mange personer jeg ønsker å takke for den støtten de har gitt meg under arbeidet med denne boken. Først og fremst takk for økonomisk støtte til: Advokat Kurt Daell, Daells Bolighus, Aase og Ejnar Danielsens Fond, kiropraktor Carl Henrik Jelstrup, NTI-Fonden ved Hans Schultz og Ole A. Pedersen. Uten denne støtten ville det ikke ha blitt noen bok. En varm takk også til filmregissør Elisabeth Rygaard og journalist Maiken Buchwald Christensen, Percepta – to dyrebare skytsengler som har lest kapitlene i boken om og om igjen, redigert og bidratt med sin kvinneklokskap og sitt språklige talent. Også takk til spesiallege og sunnhetskonsulent Carsten Vagn Hansen for gjennomlesning av manuskriptet. Takk til Tamara Therese Mosegaard (May Day) for å ha bidratt med avsnittet om GMO, og til sivilingeniør Finn Bro Rasmussen for å ha bidratt til kapittelet «Kjemien i omgivelsene».
For gode råd og inspirerende samtaler takker jeg Foreningen til Information om biologisk og forebyggende medisin, alle ved Institut for Orthomolekylær Medisin, psykolog Lise August, grafiker og designer Cathrine Engsig, Charlotte Fruergaard (Win Life), tegner Verner Hancke, kostveileder Anne Catherine Moore (Nordic Clinic), Jørgen Nielsen (Den Grønne Butik), kostveileder Anette Harbech Olesen, biopat og fytoterapeut (urteterapeut) Marianne Palm, tannlege Annemarie Powderly (Amalgamfri Klinik) og biolog Bodil Søgaard. Takk til Stig Bruset og Dag Viljen Polezynski for hjelp med informasjon til den norske utgaven. Boken tilegnes alle kvinner som ønsker seg et sunt og langt liv, og til pasientene mine, som har inspirert meg til å skrive denne boken. Irene Hage, lege
OPTIMAL HELSE FOR KVINNER 7
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 8
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 9
FORORD Norges befolkning har lenge vært kjent for å være en av verdens sunneste og med høyest gjennomsnittlig levealder. Det var som dansk kommunelege i Norge jeg med stor takknemlighet fikk lært, sett og forstått mange viktige sammenhenger når det gjelder mennesker, kropp, medisin, sykdommer og livsstil. I Danmark ser vi på nordmennene som våre sunne og friske naboer. Men da jeg arbeidet i Norge på 1990-tallet, så jeg hvordan livsstilen og de mange dårlige sivilisasjonsvanene også her hadde påvirket folks helse. Gatekjøkkenmat, mye brødmat, kaffe, sukker, røyk, lite fet fisk og friske grønnsaker hadde i løpet av bare et par generasjoner i stor grad endret oldemors og bestemors kjernesunnhet. Med forbløffelse og tristhet oppdaget jeg at nordmennene var i ferd med å få en like stusslig helse som danskene – som i mange år har hatt lavest gjennomsnittlig levealder i Vesten. Livsstilssykdommer har tiltatt markant på kort tid. I 2005 svarte nesten 60 % ifølge levekårsundersøkelsen ved Norgeshelsa at de hadde en sykdom eller lidelse som hadde vart i minst seks måneder, eller som de regnet med ville bli varig. Dette året hadde ca. 130 000 personer kreft, 1,5 millioner hadde astma og
allergi og nesten en halv million mennesker hadde hjerte-kar-sykdommer. 800 000 hadde angst og depresjon. Livsstilssykdommer må behandles – via livsstilen. Det er logikk. Men i det offentlige helsevesenet er man også i Norge lite opptatt av å forebygge eller styrke kroppens egne ressurser. Vi kan ikke lenger regne med å bli «fikset» av en pille eller en operasjon. Flere ulike tiltak må settes i verk. Først må kroppens ufattelig mange fine mekanismer styrkes, så den har størst mulig sjanse for å helbrede seg selv. Hvis kroppen mangler sentrale stoffer, for eksempel magnesium, selen, omega 3 eller antioksidanter, får den ikke gode betingelser for å gjenvinne helsen. Og hvis det så blir fylt på med dårlig fett, sukker, fargestoffer og ingen mosjon, ja, så er det ikke så rart at mange er kroniske syke. Flere og flere i Norge oppsøker alternative behandlingsformer. Jeg møter stor interesse hver gang jeg som kommunelege snakker med pasientene. Mange vil gjerne gjøre noe selv og bli helt friske på den måten. Mange spør om man må velge mellom skolemedisin og alternativ medisin, eller om de kan forenes. Svaret er ja, de kan forenes. Skolemedisin og alterOPTIMAL HELSE FOR KVINNER 9
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
nativ medisin kompletterer hverandre, og fremtidens behandling må inkludere det beste fra begge sider hvis vi skal få helsen tilbake og unngå så mye medisinbruk og sykmeldinger. Boken er en guide til å bruke det beste fra begge verdener og vite hva du selv kan gjøre for å bevare helsen eller å få den tilbake.
10 FORORD
06-02-09
11:25
Side 10
Det er mitt store ønske å støtte de mange positive tendensene jeg ser i Norge. Det er mye nyttig informasjon og et stort utvalg av kosttilskudd (større enn i Danmark). Kunnskapen om hvordan man bevarer god helse hos dem som lever nå, og for de mange kommende generasjoner, vokser. Det er godt og inspirerende.
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 11
INNLEDNING Denne boken er en praktisk oppslagsbok for kvinner som ønsker å holde seg sunne og friske og forebygge kvinnesykdommer, eller som gjerne selv vil gjøre hva de kan for å bli kurert for en lidelse de allerede har. Hvorfor nettopp kvinner? I tillegg til at jeg selv som kvinne synes at kroppen og helsen vår er et utrolig spennende og komplekst område, er det mange kvinner som interesserer seg for helse og kosttilskudd til gagn for både seg selv og familien. Stadig flere av oss stiller spørsmålet: «Hvordan holder jeg meg frisk?» eller «Hvordan blir jeg frisk?», og vi er svært bevisste på de kvinnesykdommene som ligger og lurer. Vi tenker kanskje: «Alt det der med kosthold og kosttilskudd – det er jo rene jungelen!» Men det er faktisk mye nyttig du selv som kvinne kan gjøre for å holde deg sunn og frisk. Eller for å få det bedre hvis du allerede lever med plager og sykdommer som påvirker hverdagen din. Mitt ønske med denne boken er å gjøre den kunnskapen som faktisk finnes på dette området, mer tilgjengelig. Jeg har basert boken på spørsmål jeg som lege og naturlege ofte får fra mine kvinnelige pasienter. Det kan være spørsmål som: «Alle
blodprøvene er normale, men jeg føler meg så trett. Hvorfor?» «Skal jeg ta hormoner i overgangsalderen?» «Kan jeg ta et naturpreparat?» «Jeg har PMS og menstruasjonssmerter, hva kan jeg gjøre?» «Hvordan forebygger jeg benskjørhet?» Det er disse og andre spørsmål jeg forsøker å besvare i denne boken. Boken består av to deler: Den første delen gir en veiledning om hvordan du tar vare på en god helse og samtidig forebygger de vanligste kvinnesykdommene. Her kan du lese om kosthold og om de enkelte vitaminene og mineralene, virkningen og doseringen av dem, og sikkerhetsgrenser for inntak. Du kan også lese om hva du skal være oppmerksom på av symptomer og plager, hvor ofte du skal gå til legen, og hvilke undersøkelser som anbefales hvor ofte for at du skal holde deg frisk eller bli kurert så langt det lar seg gjøre. Andre del av boken er et oppslagsverk som tar for seg et utvalg av kvinneplager og kvinnesykdommer. Her beskriver jeg symptomene, forteller hvordan legen normalt vil behandle, og gir deg råd om hva du selv kan gjøre med hensyn til mosjon, kosthold, vitaminer, mineraler og urter. Alle de rådene jeg gir, er godt dokumentert, og de aller fleste bygger på grunOPTIMAL HELSE FOR KVINNER 11
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
dig vitenskapelig forskning, fortrinnsvis foretatt i USA. Rådene skal ikke betraktes som en erstatning for å gå til lege eller en annen behandler, men gi deg en bedre forståelse av kvinners plager og sykdommer og foreslå ting du selv kan gjøre, eventuelt som supplement til annen behandling. Boken handler kort og godt om hvordan du støtter oppunder kroppens selvhelbredende evner. I boken kommer jeg også litt inn på de kjemikaliene vi omgir oss med i hverdagen, og på genmodifiserte bestanddeler i matvarene vi kjøper, begge deler områder som bekymrer mange, og som har stor innvirkning på helsen vår. Gjennom arbeidet mitt som lege og naturlege har jeg fått inngående kjennskap til hvordan kosthold og kosttilskudd påvirker helsen vår. I tillegg har erfaringsgrunnlaget mitt innenfor andre former for alternativ behandling også vokst betraktelig i årenes løp. Erfaringene mine baserer seg på mange års arbeid med pasienter som enten har feilt noe konkret, som har hatt et ønske om å forebygge sykdommer, eller som bare ikke har følt seg bra. De sistnevnte hører til en stadig voksende gruppe som kan ha normale prøver, men som likevel føler at noe er galt. Jeg har ofte kvinner til behandling som er oppegående og passer arbeidet sitt, men som så vidt har energi nok til å klare det aller nødvendigste. Boken min henvender seg til alle som har en følelse av at de kunne få det bedre, men som ikke riktig vet hvordan. 12 INNLEDNING
06-02-09
11:25
Side 12
Det du leser her, er kunnskap som bare gjenspeiler toppen av isfjellet. Det er dessverre ikke plass til å beskrive alt i detalj, selv ikke innenfor ett enkelt emne, men boken gir forhåpentligvis likevel et innblikk i et omfattende felt. Jeg har ikke beskrevet vitenskapelige undersøkelser i detalj, for da ville dette ha blitt en helt annen og svært tykk bok. Men til de leserne som ønsker å utvide sine kunnskaper på området, har jeg plassert en liste over relevant litteratur bakerst i boken. I min tid som medisinstudent var det ufattelig lite undervisning som omhandlet ernæring og kosttilskudd. Siden jeg ble ferdig i 1989, har det skjedd en enorm fremgang i vår viten om kroppens selvhelbredende evner, og det er kommet vesentlig mer dokumentasjon omkring vitaminer, mineraler, aminosyrer, enzymer og betydningen av de essensielle fettsyrene. Etter turnustjenesten reiste jeg til USA for å studere naturmedisin, og avsluttet studiene med en Master-grad fra Bastyr University i Seattle (www.bastyr.edu). Jeg ble imponert over de omfattende kunnskapene jeg fikk i USA, om alternativ – eller rettere sagt komplementær – medisin, altså et supplement til den tradisjonelle legevitenskapen, og især rundt bruk av kost og kosttilskudd, både forebyggende og i behandlingsøyemed. Da jeg senere vendte tilbake til Danmark og begynte å praktisere som lege på Institut for Orthomolekylær Medisin (www.iom.dk) (etter gresk orthos som betyr «riktig», altså de riktige
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
molekylers medisin, eller riktig bruk av naturlige stoffer for å skape balanse i kroppen), var det ut fra et ønske om å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig her i Skandinavia. 48,7 % av befolkningen i Norge benyttet seg av alternativ eller komplementær medisin i 2007, enten for å finne nye løsninger på lidelser som har plaget dem i årevis, eller for å forebygge sykdom. Bruken øker, og det samme ser vi i våre naboland. I Danmark er tallet 45 % og i Sverige 49 %. Det er behov for bedre opplysning, for det finnes mye uvitenhet på området, og det hersker en ubegrunnet frykt for at kosttilskudd er farlig, blant annet på grunn av ensidig informasjon og en nærmest ikkeeksisterende debatt fra helsevesenets side. En slik debatt ville kunne belyse og avsanne mange av de mytene som eksisterer omkring kosttilskudd og andre alternative behandlingsformer, og samtidig kanskje komme til livs alternative behandlingsformer som er helt uten verdi. Ifølge levekårsundersøkelsen ved Norgeshelsa i 2005 svarte 58 % at de hadde en sykdom eller lidelse som hadde vart i minst seks måneder, eller en sykdom eller lidelse som de regnet med ville bli varig. I 2008 er det for eksempel 300 000 som har diabetes eller uoppdaget diabetes, hvorav 25 000 er type 1, og 800 000 har revmatisme. Vi blir stadig sykere og må forvente at dette tallet vil øke
06-02-09
11:25
Side 13
etter hvert som befolkningen blir eldre. Vi må derfor tenke i nye baner. Det besynderlige er at så lenge næringsstoffene befinner seg i kosten vår, er alle enige om at de er av stor betydning. Men straks de befinner seg i kosttilskudd eller urter, opphører logikken, og spørsmålet om bruken av dem blir kontroversielt. I tillegg til pasientkonsultasjoner har jeg de siste åtte årene med jevne mellomrom deltatt på kongresser i USA og Europa for å følge med på den enorme utviklingen som skjer på dette feltet. Ideen til boken fikk jeg mens jeg var på en kongress i USA, der det finnes mange inspirerende bøker for kvinner om kosthold og kosttilskudd. Hvor ofte har jeg ikke stått med en bok i hånden og tenkt: «Tenk om det fantes en slik bok på dansk.» Og så tok jeg beslutningen. «OK, så skriver jeg en selv.» Og idé ble til virkelighet. Det er mitt ønske at du som leser, skal hente inspirasjon fra denne boken, slik at du kan leve et langt og sunt liv, og at du fortsetter å strebe etter god helse og en opplevelse av kroppens og sjelens forunderlige livskraft. Kjæresten eller mannen din kan gjerne lese boken sammen med deg, særlig når det dreier seg om gode kostråd. Fortsett å hente mer informasjon, for det dukker stadig opp noe nytt. Helsen din er det viktigste i livet ditt – ta godt vare på den.
OPTIMAL HELSE FOR KVINNER 13
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 14
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
ET SUNT LIV FOR KVINNER
Side 15
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 16
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 17
ET SUNT KOSTHOLD FOR KVINNER «La din mat være din medisin – og din medisin være din mat.» (Hippokrates)
God ernæring danner grunnlaget for sunnhet og velvære hele livet igjennom! Bare ved å spise sunt kan du selv bidra til å forebygge og avhjelpe mange av de kvinnesykdommene og plagene som du kan lese om i andre del av boken. Snøfnugg er forskjellige, til tross for at de alle består av is – og på samme måte er vi mennesker forskjellige og likevel like. I store trekk har vi bruk for det samme, men det er likevel stor variasjon i behovet vårt avhengig av kjønn, alder, plager, hvor fysisk aktive vi er, hva vi ønsker å få ut av livet, hvilke krav vi stiller til oss selv, om vi vil forebygge, eller om vi feiler noe, og så videre. Helse handler ikke bare om så vidt å klare seg, men også om å trives – og helst stortrives – samt å være i stand til å mestre de utfordringene vi møter eller gir oss selv underveis, det være seg forkjølelser, fysiske prestasjoner, stress eller et liv i en stadig mer forurenset verden.
Fra naturens side er vi skapt som både plante- og kjøttetende vesener som skal bevege seg mye. Gjennom tusener av generasjoners evolusjon har vi tilpasset kostvanene og beho-
VISSTE DU AT ... … det ikke bare er hva du spiser som er viktig, men også hvordan du spiser! Nyt maten, smak på den og tygg den godt. Sørg for å spise i hyggelige omgivelser. Uansett om du skal spise alene eller sammen med noen, bør du skape en god atmosfære. Og med jevne mellomrom bør du kjenne etter om du er mett, før du spiser mer.
OPTIMAL HELSE FOR KVINNER 17
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
vene våre til det miljøet vi lever i, og som skal forsyne oss med sunn mat. Men etter industrialiseringen – og især etter den annen verdenskrig, da den teknologiske utviklingen for alvor skjøt fart – har det skjedd en enorm forandring i kosten og levemåten vår. Og samtidig har det vært en bratt stigning i omfanget av livsstilssykdommer som allergier, diabetes, hjerte-kar-sykdommer og kreft. Når samtalen dreier seg om mat, hører vi heldigvis stadig oftere om økologi, biodynamisk dyrking, mat fra jord til bord, frittgående kuer, friske råvarer, ikke-raffinert mat, fritt for tilsetningsstoffer og så videre. Heldigvis – for vi må tilbake til den kosten som vi genetisk er skapt til å leve av.
DE TRE VIKTIGE BYGGESTEINENE I MATEN DIN Grunnsteinene i maten din består av proteiner, fett og karbohydrater, og det er mange forskjellige byggesteiner innenfor hver gruppe. Det betyr at hver gruppe har mange funksjoner i kroppen.
Proteiner Proteiner finner du i egg, kjøtt, belgfrukter og melkeprodukter. De består av forskjellige aminosyrer som kan forbinde seg med hverandre på utallige måter og danne tusenvis av forskjellige typer proteiner. Proteiner er viktige for strukturen i kroppen din, for eksempel 18 ET SUNT KOSTHOLD FOR KVINNER
06-02-09
11:25
Side 18
for skjelettet og musklene og for bindevevet. De er også en viktig del av sammensetningen i blodet og viktige for immunforsvaret ditt. De er involvert i dannelsen av visse hormoner i kroppen, og de inngår i dannelsen av enzymer. Enzymer regulerer mange prosesser i kroppen. Du kan danne mange proteiner med aminosyrer som byggesteiner. Det finnes 20 aminosyrer. Mange kan du danne selv, mens andre må du få utenfra gjennom kosten (de essensielle aminosyrene), for har du ikke disse, mangler kroppen noen proteiner som den har bruk for, og som du ikke kan danne selv, og det kan medføre en svekkelse av kroppen. Hvis du er vegetarianer, skal du passe på å få disse aminosyrene ved å spise en variert kost med bønner, fullkorn, ris, nøtter, spirer og eventuelt melkeprodukter. Hvis du ikke er vegetarianer, men spiser kjøtt (inklusive fisk og kylling) og egg, får du dekket behovet for aminosyrer på den måten og dermed behovet for proteiner. Som kvinne bør du ikke spare på proteinene – med mindre du lider av matvareintoleranse overfor et bestemt protein (allergen). Da skal du selvfølgelig unngå den bestemte matvaren. Proteiner holder deg mett i lang tid og sørger for at blodsukkeret ditt holder seg stabilt. Et stabilt blodsukker er svært viktig for kvinner, men mange av oss er fristet til å spise sukker og godterier når blodsukkeret er lavt, og da kommer du inn i en ond sirkel. Når vi hiver i oss søtsaker for å bli mette, er
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
det som å kaste bensin på et bål: Sukker krever mer sukker, og dermed kommer blodsukkeret enda mer ut av balanse. Da kan resultatet lett bli store humørsvingninger og total mangel på energi (les mer om dette i neste kapittel). Hvis du vil holde blodsukkeret stabilt, og holde vekten eller gå ned i vekt, er det derfor lurt å spise en porsjon proteiner to til tre ganger om dagen. Mange kvinner fryser lettere enn menn, og også av den grunn er det bra å sørge for et tilstrekkelig inntak av protein. Det øker forbrenningen, slik at du lettere holder deg varm. Mange kvinner sier også at når de får nok proteiner, blir de ikke så trette, det hjelper mot utmattethet, de får mer ro i kropp og sinn. Så hvis du er svært aktiv fysisk, eller har det travelt i hverdagen, er det viktig at du får nok proteiner og dermed nok energi. Mange kvinner har også behov for mer protein for ikke å bli trette og nedkjørte etter en fødsel og når de ammer. Kinesiske akupunktører er spesielt oppmerksomme på det.
Karbohydrater Karbohydrater finnes i kornprodukter, poteter, frukt, grønt og sukker. Men det er ikke likegyldig hvilke karbohydrater du spiser. Av grønnsaker kan du spise alt du vil – frukt er også bra. Begge deler inneholder mange vitaminer, mineraler og andre gode næringsstoffer. De karbohydratene du helst skal unngå, er de som forbrennes raskt, det vil si de med høy
06-02-09
11:25
Side 19
glykemisk indeks. Det er for eksempel hvitt brød, hvit ris og sukker. Disse karbohydratene blir raskt opptatt i blodet og får også blodsukkeret ditt til å stige svært raskt. Hvis det skjer ofte, og hver dag, kan det ha en rekke negative konsekvenser (se side 26). De beste karbohydratene er de med lav glykemisk indeks. De finnes for eksempel i linser, bønner, grovt brød og grønnsaker, som alle inneholder en god del fiber. Fiber gjør at du forbrenner karbohydratene langsommere, og at blodsukkeret ditt ikke stiger så raskt (og faller raskt igjen). Når du spiser frukt, er det derfor best å spise fruktfiber også. Det vil for eksempel si epleskrellet og det hvite i appelsinene. Nesten alle matvarene som er nevnt ovenfor, er også de som inneholder planteøstrogener (les mer på side 167–168). Planteøstrogenene er nyttige for kvinner i alle aldre, især når de inntas som en del av kosten.
Fett Fett er ikke så ille som vi i mange år har villet ha det til. Men også her kommer det for en stor del an på hva slags fett du spiser – og hvor mye du beveger deg (les mer på side 64–76). På våre bestemødres tid spiste de rikelig med fett. Men de beveget seg også mye, og de skulle bruke fettet til å holde seg varme. Men et liv som vårt – relativt stillesittende i varme, godt isolerte boliger – innebærer at maksimalt 30 % av den samlede kalorimengden bør bestå av fett hvis det skal opprettholdes en god balanse. OPTIMAL HELSE FOR KVINNER 19
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
Men det samme gjelder her – det er om å gjøre å spise de gode fettstoffene. Det vil si godt med omega 3-fettsyrer fra fet fisk og enumettet fett fra olivenolje, litt mettet fett (fra melkeprodukter og kjøtt), litt omega 6fettstoffer fra for eksempel kaldpressede nøtteoljer, nøtter, mandler og grønnsaker. Grønnsaker inneholder faktisk også en smule omega 3-fett, derfor har for eksempel kuer og vilt som har levd av planter, mye mer omega 3 i seg enn dyr som har levd av kornprodukter. Spis derfor så vidt mulig oksekjøtt, svinekjøtt og lammekjøtt fra dyr som har levd av gress. Den slags kjøtt har den beste fettsammenset-
RAFFINERT MAT … … er mat som har blitt endret mye i forhold til sin opprinnelige form, enten for smakens skyld, av hensyn til oppbevaringsmuligheter eller utseende, eller for bekvemmelighetens skyld. For eksempel: • Boksemat (hermetikk) • Sukker, hvitt brød og hvit pasta • Potetgull og nøtter i poser • Ferdigpakkede kjeks og kaker • Frokostblandinger med sukker
20 ET SUNT KOSTHOLD FOR KVINNER
06-02-09
11:25
Side 20
ningen. Det samme gjelder for laks og ørret: Villfisk, som lever av alger og plankton i havet, har et langt høyere innhold av omega 3 enn den fisken som får andre former for fôr.
HVERDAGSKOSTEN DIN Den skal være variert. Men hva vil det si, og hvordan? De fleste av oss vet at en del frukt og grønt er sunt – men hva ellers? Det vrimler av bøker som gir deg råd og veiledning om hva du skal spise, avhengig av kroppstype og psyke, blodtype, om du skal gå ned i vekt, har hjerte-kar-sykdommer, driver med trening og så videre. Det kan være vanskelig å skjelne mellom de mange forslagene og vite hva som er best, siden behovene våre jo faktisk er forskjellige. Er du i tvil, vil jeg derfor foreslå at du oppsøker en fagperson og får laget en kostplan. En kostveileder eller en ernæringsfysiolog har en god utdannelse og kan gi deg individuell rådgivning. Du kan finne en lokal kostveileder eller ernæringsfysiolog via Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (www.kostreform. no) eller Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (www.nfe.no). Det er viktig at du kjenner etter hva som fungerer for deg. Har du nok energi? Blir du plutselig dødstrett? Fungerer magen din som den skal, eller er du ofte forstoppet og oppblåst? Får du stive muskler og ledd eller vondt i hodet fordi det er matvarer du ikke tåler? Svinger blodsukkeret ditt
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
SUNT GODTERI Nøtter, kjerner og frø er ideell kost på mange måter. De inneholder gode fettstoffer, mineraler og proteiner og er lette og greie å ta med seg. Du kan drysse en håndfull over den maten du har laget til frokost, middag eller kvelds, eller spise dem som et godt mellommåltid. Mørk sjokolade (70 %) er også bra og inneholder mange gode næringsstoffer.
mye og dermed også humøret? Merker du at råkost er for tungt for systemet ditt, og er det kanskje bedre for deg med mat som er kokt eller dampet? Skal du spise tre ganger om dagen – eller kanskje heller seks ganger? Er du i det store og det hele sunn og frisk, får du her en god grunnplan for hvordan du skal få sunn og variert mat integrert i hverdagen din.
Frokost Spis en god frokost, for eksempel egg, yoghurt og/eller noen fullkornprodukter som mysli, grøt eller grovbrød. Til frokost kan du spise nesten så mye du vil uten at det gjør
06-02-09
11:25
Side 21
noe, bare det ikke er et måltid bestående av raske karbohydrater (tomme kalorier) som gjør at du fort blir sulten igjen. Spis også gjerne noe frukt (som for eksempel bær, epler, pærer eller appelsiner), enten sammen med frokosten, eller for seg selv en halvtime til en time før eller etter måltidet. Mange sier at de blir oppblåst i magen av å spise frukt sammen med andre måltider, og at frukten fordøyes bedre når den spises for seg selv. Te – svart, grønn eller urtete – er det beste du kan drikke, den inneholder mange antioksidanter og gir en god start på dagen. En kopp kaffe om morgenen er helt OK hvis du liker det, og det gir kroppen din et piff. Men skal du ha flere kopper kaffe om morgenen for å holde deg våken, er det et tegn på at du får for lite søvn og bør legge om vanene dine. Vær oppmerksom på når du har bruk for stimuli, og i hvor høy grad. Hva hjelper de for? For mye kaffe er ikke bra.
Lunsj Til lunsj er det godt med grønnsaker, enten friske eller lettkokte, samt noe protein. Lunsjen kan godt være et varmt måltid med ris, bønner, linser og/eller kjøtt, hvis det lar seg gjøre. Du fordøyer maten best midt på dagen og har nytte av den resten av dagen. Men for mange kan det være problematisk å få seg et varmt måltid på dette tidspunktet. Spis da kald mat, for eksempel sild, laks, avokado, linser, bønner eller grovt brød med pålegg, og OPTIMAL HELSE FOR KVINNER 21
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 22
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
knask på noen gulrøtter, reddiker eller en agurk.
Middag Også til middag er det godt med en del grønt. For eksempel er en suppe eller en ovnsrett bestående av rotfrukter, løk, kålsorter og krydderurter med litt sitron og ingefær, noe du kan komme langt med rent helsemessig. Sørg også for å få i deg proteiner, for eksempel litt fisk, kylling, bønner eller linser. Middagen kan godt være et lettere måltid, særlig hvis du har spist en solid lunsj. I løpet av dagen skal du drikke 1,5–2 liter vann.
Kort sagt Spis: Grove kornprodukter som brød, brun ris, fullkornpasta, grøt. En halv kilo av alle mulige slags frukter og grønnsaker og helst 3–4 forskjellige slag hver dag. Grønnsakene kan du spise enten rå, lettkokt eller dampet. Husk at linser og bønner er gode proteinkilder, og de inneholder også en del fiber. Spis fisk 1–2 ganger i uken (hvis du er gravid eller ammer, bør du spise småfisk, og ikke mer enn én gang i uken, for å redusere mengden av mulig kvikksølv). Spis gjerne fet fisk, som for eksempel sild, laks, ørret, makrell og ål. Spis også kjøttvarer som fjærfe, okse- og svine-
06-02-09
11:25
Side 23
kjøtt. Spis gjerne egg. Nøtter, mandler og frø er godt i hverdagen. Spis de gode fettstoffene (se side 66). Unngå så vidt mulig raffinert mat, transfettsyrer (les side 73) og tilsetningsstoffer i form av kunstige søtningsstoffer, fargestoffer og konserveringsmidler.
ALTSÅ ... Spis sunt i hverdagen, det danner et godt grunnlag for helsen din og gir deg energi. Start dagen med en god frokost, og sørg for å få litt protein 1–2 ganger om dagen i form av for eksempel et egg, bønner, linser eller litt kjøtt. Spis rikelig med frukt og grønt av alle slag. Drikk 1,5–2 liter vann. Unngå raffinerte matvarer som ikke gir deg næring, men som tvert imot ødelegger blodsukkerbalansen og dessuten legger seg på de gale stedene på kroppen.
OPTIMAL HELSE FOR KVINNER 23
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 24
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 25
SUKKERAVHENGIGHET Er du en søtmons? Da er du en av mange kvinner, for det er nemlig spesielt vi kvinner som er sukkerhungrige, og vi legger også urettferdig mye raskere på oss enn menn. Har disse to tingene noe med hverandre å gjøre?
Hvis du ennå ikke har støtt på begrepet sukkeravhengighet, er det på høy tid! Avhengighet av sukker eller karbohydrater (også kalt insulinresistens eller hyperinsulinisme) er begreper som det stadig oftere snakkes om både i media og blant folk som arbeider med ernæring – begreper som sier mye om vår holdning til mat og om moderne spisevaner. Det ser ut til at særlig kvinner har en tendens til å utvikle insulinresistens, og de legger lettere på seg enn menn. Menn har hormonet testosteron, som øker evnen til å forbrenne den maten de spiser, og de er mer muskuløse enn kvinner, noe som også gjør at de lettere kan kvitte seg med de overflødige kiloene enn kvinner. I løpet av de siste 15–20 årene har tallet på personer som utvikler sukker- eller karbohydratavhengighet, nærmest eksplodert – og
det samme gjelder problemer med overvekt og diabetes.
INSULINETS OPPGAVE Insulin, som dannes i bukspyttkjertelen, sørger for å transportere sukker fra blodet inn i cellene. Det er her sukkeret skal forbrennes. Hvis vi spiser mye raffinert mat med mange raske karbohydrater (for eksempel hvitt brød, sukker og hvit pasta), og det er det mange som gjør, skal det produseres ekstra mye insulin, slik at blodsukkeret kan komme raskt ned igjen. Det vil si at kroppen danner et overskudd av insulin («hyper» = «over» i betydningen «for høy grad»). Denne overproduksjonen av insulin gjør at blodsukkeret ditt faller altfor raskt, og det resulterer i lavt blodsukker. Når blodsukkerOPTIMAL HELSE FOR KVINNER 25
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
DE 6 VIKTIGSTE ÅRSAKENE TIL SUKKERAVHENGIGHET 1. Kosten: for mange raske karbohydrater over lengre tid 2. Ingen eller svært lite mosjon 3. Stress 4. Mangel på gode næringsstoffer som krom, magnesium, essensielle fettsyrer med mer 5. Genene: familiær høy forekomst av diabetes, hjertekar-sykdommer og fedme 6. Tilvenning til søtsmak: det vil si at du er svak for søtsaker
nivået er lavt, vil kroppen din ha det opp igjen, eller sagt på en annen måte, den vil ha hvitt brød, pasta og ris, snop, kaker og brus – kort sagt mat som fordøyes raskt og lett. Og hvis du så faller for fristelsen og spiser noen raske karbohydrater, kan du bare begynne forfra: Blodsukkeret stiger raskt, det får kroppen til å skru opp produksjonen av insulin, hvilket får blodsukkeret til å falle raskt igjen, slik at du blir sulten. Og så har du havnet i en ond sirkel som på lengre sikt kan utvikle seg til en alvorlig avhengighet av de raske karbohydratene! Disse 26 SUKKERAVHENGIGHET
06-02-09
11:25
Side 26
blodsukkersvingningene med en mer eller mindre jevnt forhøyet produksjon av insulin gjør at du legger på deg.
RISIKO FOR Å FÅ DIABETES Men sukkeravhengighet fører ikke bare til overvekt og blodsukker som går opp og ned. Nettopp fordi blodsukkeret svinger så mye, risikerer du også på lengre sikt å utvikle diabetes. Diabetes oppstår hvis det er for lite insulin i blodet, eller det mangler helt, eller hvis kroppen ikke klarer å utnytte hormonet godt nok. Det finnes to slags diabetes, type 1 og type 2. Ved type 1 må man behandles med insulin. Ved type 2 danner man insulin, men det er ikke tilstrekkelig, eller man har utviklet motstand overfor insulin (insulinresistens), det vil si man har nedsatt insulinfølsomhet. Nedsatt insulinfølsomhet betyr at selv om man danner insulin, klarer ikke cellene å bruke insulinet effektivt nok. Diabetes type 2 kalles også aldersdiabetes fordi den gjerne oppstår sent i livet, og/eller hvis man er overvektig, eller fordi man spiser feil. Begge typer gjør at at blodsukkeret ikke kan bli transportert fra blodet og inn i cellene – noe som fører til forhøyet blodsukker. Man skulle tro at sukkeravhengighet dermed var det motsatte av diabetes, men faktisk er det tvert imot et forstadium til diabetes. Når bukspyttkjertelen fortsetter å bli belastet
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
og produserer mer og mer insulin, kan den på ett eller annet tidspunkt «brenne ut», slik at den danner for lite, og det fører til diabetes.
Typiske trekk ved sukkeravhengighet Det er enkelte trekk som kjennetegner karbohydratavhengighet. Blant annet at når du er sulten, er det bare ganske bestemte matvarer som kan tilfredsstille sulten din (nemlig hvitt brød, snop, potetgull og liknende). Inntak av
ER DU AVHENGIG AV RASKE KARBOHYDRATER? Forskning tyder på at 75 % av alle overvektige og 40 % av alle normalvektige er avhengige av raske karbohydrater. Kriteriene for karbohydratavhengighet tilsvarer i stor grad de kriteriene som gjelder for avhengighetsskapende stoffer som for eksempel narkotika, sigaretter og alkohol. Inntar du et stoff ofte og over lengre tid, selv om du vet at det ikke er bra for deg, og selv om du vet at det kan ha fysiske eller psykiske konsekvenser for deg, vil man si at du er avhengig av det stoffet.
06-02-09
11:25
Side 27
disse matvarene medfører ikke en normal metthetsfølelse, fordi grensen for metthet hele tiden flytter seg, slik at du føler at du aldri blir mett og dermed fortsetter å spise. Du blir nærmest mer sulten av å spise og vil bare ha mer av det samme, nemlig de raske karbohydratene. Noen ganger oppdager du overhodet ikke at du faktisk har spist hele porsjonen eller hele posen, fordi du fremdeles føler deg sulten. Et annet signal er at hvis du har spist frokost, føler du deg mer sulten til lunsj enn om du hadde hoppet over frokosten. Karbohydratavhengige føler seg simpelthen sultne nesten hele tiden! Man er inne i en ond sirkel med sult, tretthet, mer sult og økt tretthet.
SLIK GJENOPPRETTER DU BALANSEN De vanlige «sunne» kostholdsreglene gjelder ikke ved sukkeravhengighet. Her er det nemlig spesielt viktig å holde seg til en kost som ikke utløser en for rask og forhøyet insulinproduksjon. Det betyr at all mat med høyt innhold av raske karbohydrater må unngås. Velg de matvarene som har lav glykemisk indeks. Den glykemiske indeksen (se bak i boken) viser hvor raskt karbohydratene i matvarene omsettes, og dermed hvor raskt blodsukkeret ditt stiger når du spiser den aktuelle matvaren. De raske karbohydratene – som for eksempel i sukker og hvitt brød – har høy glykemisk OPTIMAL HELSE FOR KVINNER 27
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
indeks, mens de matvarene som forbrennes langsomt (som i kjøtt og egg), har lav glykemisk indeks. Det betyr at de ikke får blodsukkeret til å stige så raskt. Generelt skal du spise mat med høyt innhold av protein og kostfiber, for eksempel grønnsaker, samt kjøtt og egg. I de siste par årene er det utgitt en del bøker om dette emnet med forskjellige anbefalinger når det gjelder hvilke matvarer man skal holde seg borte fra – og i hvor lang tid. Mange eksperter mener at man skal unngå alle typer karbohydrater og stivelse i 14 dager (grønnsaker går likevel stort sett greit, men ikke poteter og andre stivelsesrike grønnsaker), for så langsomt å begynne å innføre dem igjen.
Slik velger kroppen brennstoff Hvis kroppen fritt kan velge brennstoff, foretrekker den de raske karbohydratene, fordi de forbrennes raskest og lettest, og gir dermed energi her og nå. Nummer to på listen er de langsomme karbohydratene (for eksempel grovt brød eller grøt med fiber). Det tar litt lengre tid å forbrenne dem, og de holder deg mett i lengre tid enn de raske. Hvis det ikke finnes karbohydrater, er kroppen nødt til å forbrenne protein og fett, og det koster kalorier, fordi protein og fett er vanskeligere og langsommere å bryte ned, men altså også mer mettende. Det tar cirka 14 dager for kroppen å omstille fordøyelsen til å hente energi fra ikke-karbohydratrik mat. Når kroppen i lang tid har vennet seg til å få energien sin fra kar28 SUKKERAVHENGIGHET
06-02-09
11:25
Side 28
bohydrater, må den bruke tid på å omstille seg til å forbrenne protein og fett mer effektivt. Denne omstillingsperioden er vanskelig, for da er du sulten hele tiden, irritabel og rastløs, og du får kanskje hodepine – men det er nå du skal holde ut og ikke trå feil, for gjør du det, vil omstillingsperioden bare bli enda lenger. Ikke vær redd for fett (det vil si gode fettstoffer). Selv om mange karbohydratavhengige har forhøyet kolesterol, har de som har fulgt et kostprogram rikt på protein, grønt og fett, og som har fått målt kolesterolinnholdet i blodet før og etter omlegging av kosten, vist seg å ha lavere kolesterol med de nye kostvanene, selv om de spiste for eksempel tre egg og tre skiver bacon til frokost hver dag!
Krom Mineralet krom er uhyre viktig i denne sammenhengen. Når man spiser karbohydrater, forbruker man krom. Krom gjør at cellene blir mer følsomme overfor insulin, slik at insulinet blir utnyttet bedre. Ved sukkeravhengighet blir nemlig cellene mindre mottakelige for insulin (insulinresistens = nedsatt følsomhet for insulin) – hvilket gjør at kroppen begynner å produsere enda mer insulin. Overproduksjonen medfører et fall i blodsukkeret, hvilket øker suget etter karbohydrater – og så havner du som sagt i en ond sirkel. En dose på mellom 200 og 800 mikrogram (µg) krom per dag hjelper. Du kan uten problemer ta langt større doser. Det kan være
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
nødvendig med helt opptil 2000 µg for dem som har en alvorlig sukkeravhengighet. Krom finnes naturlig i gjær, svart pepper, vin, øl, sjampinjong og andre matvarer, men når du er karbohydratavhengig, er ikke det nok til å opprette og vedlikeholde kromlagrene dine. Når matvarer raffineres, er krom et av de næringsstoffene som først forsvinner.
06-02-09
11:25
Side 29
keltur, driv med dans, bowling eller golf, eller finn en annen aktivitet du liker. Mosjon bidrar til å stabilisere blodsukkeret, slik at det ikke svinger for mye opp og ned, samtidig som det gir kroppen din et puff i riktig retning ved å øke forbrenningen av det du spiser. Mosjon gjør at insulinet ditt virker bedre, og du går også lettere ned i vekt.
Mosjon Mosjon er ekstremt viktig i denne forbindelsen. Gå tur regelmessig eller ta en syk-
ALTSÅ … Har du trang til søtsaker, går du konstant rundt og er litt småsugen på en bestemt matvare, er du ofte trett, og svinger humøret opp og ned? Da kan det muligens skyldes at blodsukkeret ditt er i ubalanse. Spis måltider som inneholder godt med protein og sunt
fett, massevis av grønt, og svært lite eller ingenting av de enkle, raske karbohydratene. Sørg også for å få regelmessig mosjon, og ta et tilskudd av krom – begge deler bidrar til å få blodsukkeret i balanse igjen.
OPTIMAL HELSE FOR KVINNER 29
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
06-02-09
11:25
Side 30
VITAMINER OG MINERALER Skal du eller skal du ikke ta ekstra vitaminer og mineraler hvis du vil leve sunt og forebygge sykdommer? Og hvor lite er for lite, og hvor mye er nok? Mange føler at markedet for kosttilskudd er den rene jungelen, også fordi den informasjonen som når ut til oss via for eksempel mediene, ofte er innbyrdes motstridende. Hva skal vi tro på? Her får du noen svar.
Det finnes uendelig mange forskjellige kosttilskudd i form av vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer som alle er godt for ett eller annet. Men hvilke egner seg for deg – og i så fall hvorfor? Hvor mye trenger du, og hvordan skal du ta dem? Kosttilskudd er viktig for et sunt og langt liv! Her gir vi deg et raskt overblikk over «jungelen», og på veien får du med deg et par gode råd om hvordan du forholder deg, slik at du hverken går deg vill eller blir lurt.
De har mange nøkkelfunksjoner i kroppen, siden de er livsnødvendige komponenter i enzymene våre. Hvis det nødvendige vitaminet eller mineralet ikke er til stede, kan enzymet ganske enkelt ikke fungere. Enzymene er de molekylene som aktiverer og fremmer kroppens forskjellige funksjoner. Enzymene er nødvendige for tusenvis av viktige prosesser som hele tiden foregår i kroppen. For er det et enzym som ikke fungerer, ja, da fungerer ikke prosessen heller.
SLIK VIRKER VITAMINER OG MINERALER
HVORFOR KOSTTILSKUDD?
Vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer er godt for helsen og kan også forebygge og behandle en rekke sykdommer. 30 VITAMINER OG MINERALER
De aller fleste av oss får for få vitaminer og mineraler gjennom kosten. Ja, de færreste av oss blir faktisk tilført den anbefalte daglige dosen (ADT), selv om vi spiser både variert
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
og sunt. Mengden av næringsstoffer i avlingene våre har nemlig falt dramatisk sammenlignet med for 30–50 år siden, og fordi vi samtidig lever et stadig mer stresset og forurenset liv, må vi supplere selv sunne kostvaner med kosttilskudd. I det amerikanske legetidsskriftet JAMA gjorde forskere fra Harvard University allerede i 2002 oppmerksom på at selv om de alvorlige vitaminmangelsykdommene – som for eksempel skjørbuk og beriberi – ikke lenger er alminnelige i Vesten, får de fleste av oss ikke optimale doser av vitaminer, noe som øker risikoen for kroniske lidelser. Og fordi de fleste mennesker ikke får nok vitaminer gjennom kosten, anbefalte de samtidig at vi alle får supplert kosten vår med kosttilskudd.
ANBEFALT DAGLIG DOSE – ER DET NOK? Anbefalt daglig dose eller tilførsel, forkortet ADT, er basert på det amerikanske konseptet RDA (Recommended Daily Allowance) som gir retningslinjer for hvor store mengder det anbefales å ta av et bestemt tilskudd. ADTkonseptet er imidlertid skapt ut fra noen generelle antagelser, og derfor er det store hull i denne veiledningen. Ut fra det vi i dag vet om kosttilskudd, må ADT vitenskapelig sett betraktes som foreldet. Man kan si at ADT angir et beregnet
06-02-09
11:25
Side 31
minimumsbehov, men hvorfor ikke i stedet angi et nivå som er helsefremmende?
Ulemper ved ADT ADT er en anbefaling som må tas med store forbehold. ADT hadde som formål å forebygge bestemte mangelsykdommer – ikke fremme sunnhet og velvære. ADT er en beregnet dose som ikke tar hensyn til den enkeltes behov og livsstil. Og her er det store forskjeller, alt avhengig av for eksempel hvilket land du bor i, hvor forurenset eller selenholdig den jorden er som matvarene dine har vokst i eller beveget seg på, om du er fysisk aktiv, om du er på diett, hvor mye du veier, om du er stresset, røyker, drikker mye alkohol og kaffe eller ei, om du kommer deg ut i solen, og så videre. Disse faktorene tar ADT ikke høyde for. ADT er en one size-dose (lik for alle). Man antar at om du har et kosthold som dekker ADT, burde det være bra for deg og sikre deg god helse hele livet. Det er imidlertid en antagelse som ikke er vitenskapelig underbygd. ADT gir faktisk ikke dekkende retningslinjer for hvordan du sikrer deg et sykdomsfritt liv, på samme måte som ADT heller ikke forteller deg hva du har behov for hvis du er syk, og hva som skal til for at du skal bli frisk. De undersøkelsene som ble foretatt for å fastslå ADT, ble foretatt gjennom en 6–9 måneders periode. Det er ikke nok til å gi et inntrykk av hva et menneske har bruk for OPTIMAL HELSE FOR KVINNER 31
Ny Optimal helse s-01-53.qxp:Kvinde, krop og sundhed.qxp
gjennom et helt liv. Mange sykdommer bruker flere år på å utvikle seg. De aller fleste over 60 år sliter med en kronisk lidelse som for eksempel diabetes, åreforkalkning, høyt blodtrykk, kreft, gikt eller muskelsmerter. Høyere doser kunne vært med på å forebygge slike lidelser. ADT blir i høy grad misbrukt til å skape en ubegrunnet frykt for kosttilskudd. Det påstås for eksempel ofte at det kan være «farlig» å overstige ADT. Igjen en antagelse som ikke er vitenskapelig underbygd. Lever inneholder for eksempel 50 ganger så mye B12-vitamin
06-02-09
11:25
Side 32
som ADT anbefaler. Betyr det dermed at vi ikke skal spise lever?
HVA ER ODA? Det foreligger stadig mer dokumentasjon for at man både kan behandle, forebygge og avhjelpe mange sykdommer og forstadier til sykdommer med høyere doser av næringsstoffer. Flere og flere ernæringseksperter og leger med fokus på ernæring arbeider derfor med
VIKTIG Å VITE OM KOSTTILSKUDD OG DOSERING Så fremt doseringene i denne boken er angitt bredt, og så fremt symptomene er utpreget, kan du bruke den største angitte dosen. Selv de høyeste anbefalte dosene medfører ingen risiko for overdosering. Er du i tvil, kan du oppsøke en erfaren behandler, for eksempel en ernæringsterapeut, biopat eller lege som arbeider med ernæring og kosttilskudd. Der det ikke er angitt en daglig dose (det gjelder særlig legeurtene, som du kan lese om i neste kapittel), bør du alltid følge den doseringen som står på pakningen.
32 VITAMINER OG MINERALER
De aller fleste kosttilskuddsproduktene får du i en helsekostforretning. Mange av disse forretningene drives av ildsjeler som kan gi deg god veiledning. Enkelte tilskudd kan det være vanskelig å få tak i i Norge, men innenfor EU kan de helt legalt bestilles til eget bruk via Internett. Blant annet byr de engelske, tyske og nederlandske internettsidene på et stort utvalg (se bakerst i boken). Vær alltid varsom: Kjøp aldri kosttilskudd eller naturmedisin der du ikke kan lese det som står på pakningen, for eksempel fordi det står på kinesisk!