Opptur_2. opplag kopi 2.qxp
15-11-10
13:30
Side 4
© CAPPELEN DAMM AS, 2008, 2009, 2011 ISBN 978-82-02-34872-4 3. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Laila Mjøs, Blæst Design Design og layout: Bente Bergan Forfatterfoto: Belinda Bjerke Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2011 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 5
Innhold Innledning 7 1 Sol i hodet 11 Å være positiv • Lavt skydekke 2 Finn din retning 22 Personlige verdier 3 Ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det 37 En ny vinkel 4 Oppover på skalaen 54 Beveg deg selv • Beveg andre • Hvordan tro kan flytte fjell 5 Dirk opp låsen 75 Når noen er låst • Løsning av låser • Finn låsene 6 Snakk deg i form 93 Hva er formålet med kommunikasjonen? • Utnytt energien i stemmen • Skap tillitsbasert kontakt • Kontakt er alt • Lag en historie • Motiver med språket • Motiverende tilbakemelding • Hold deg på offensiven • Verbal fleksibilitet 7 Bli(d) i jobben? 128 Sett deg mål • Tren mer på jobben • Økt trivsel • Mer moro på jobben! Avslutning 152
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 6
4
4 Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 7
Innledning
Dette er en bok om sol i hodet! Det betyr godt humør, lave skuldrer og mental futt. Vi kan kalle det en positiv sinnsstemning der vi har masse tilgjengelige ressurser. Den tilstanden finner vi øverst på den emosjonelle skalaen vår, og den svinger vi opp og ned på hver dag. Vi ønsker oss oppover, for der håndterer vi det som skjer best, ikke minst det som er utfordrende eller negativt. Og da skaper vi bedre resultater. Bokas utgangspunkt er jobb- og forretningslivet, og er skrevet for de som befinner seg der. Men arbeidslivet settes også i sammenheng med privatlivet. Den er skrevet til de friske – som vil bli enda friskere, til de som har mye kvikkhet, men som vil være kvikke hele tiden. For de som ofte ser sola, men som vil ha den i hodet hver dag! Veldig mange ønsker seg noen konkrete, enkle og praktiske teknikker og metoder for å holde seg høyt på skalaen – og for å riste av seg irritasjon. Det er dette boka handler om. Vi skal lære å stake ut kursen i våre egne karrierer, og hvordan vi kan foreta justeringer hvis retningen er feil. Å bruke tiden på noe som betyr noe for oss sikrer energi og motivasjon. Den energien trekker så mulighetene i vår retning. Det er den beste veien mot suksess, men hva er nå det? Suksess har først og fremst med trivsel å gjøre. Trivselen blir så drivkraften for å oppnå de resultatene vi ønsker. Så skal vi se på det som kalles overbevisninger. For tro kan flytte fjell. Det er knapt grenser for hva vi mennesker kan få til, 7
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 8
når vi tror nok på det vi gjør. Riktige overbevisninger kan sende oss oppover den emosjonelle skalaen – med rakettfart! Men de fungerer motsatt også. Den indre kritikeren, den som sier at «det der får du aldri til». Eller sabotøren på kontoret ved siden av som mumler: «Dette har vi forsøkt før og det fungerte ikke.» Lytter vi for mye til disse stemmene, stopper all fremgang. Begrensninger og muligheter ligger i hvordan vi forholder oss til verden, mer enn hvordan verden virkelig er. Vi skal se på hvordan vi forholder oss til verden rundt oss på best mulig måte. Da kan vi trives og lykkes – uavhengig av det som skjer rundt oss. Vår kommunikasjon med omverdenen er viktig for å ha det bra. Vi ønsker å påvirke og forholde oss til andre på best mulig måte. Vi skal lære oss språklige verktøy for å knytte kontakt, og for motivasjon av oss selv og andre. Vi skal også lære at vi kan trekke mulighetene i vår retning med måten vi opptrer på. Og kanskje det aller viktigste: Alt dette kan læres. Det handler mer om bevisstgjøring og trening, enn om talent. Vi kan lære å føle oss bedre, trives mer, og på den måten gjøre det bedre. Mitt opplegg er metoder jeg har utviklet gjennom mange år. Jeg har jobbet sammen med mennesker i over 30 ulike land, i et svært konkurranseorientert forretningsmiljø. Metoden er en måte å tenke, kommunisere og handle på. Den viser at det er hvordan vi forholder oss til omgivelsene, mer enn hvordan omgivelsene er, som er poenget – og som gir resultatene. Arbeidsmessige begrensninger befinner seg stort sett mellom ørene våre. Vil metodene og teknikkene i boka gi bedre resultater? Kan de kobles direkte til organisasjonsmessig effektivitet, omsetning, resultater og aksjekurs? Svaret er ja. Denne måten å tenke på er etter min erfaring veldig effektiv. Etter å ha testet og målt effekten, i over 15 år, er det forbløffende hva som kan skje. Den har gitt kollegene mine og meg selv usedvanlige resultater i alle job8
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 9
bene jeg har hatt. Og tatt meg på en reise fra å være selger og leder i Norge, til å være leder for virksomheten i Norden, Finland, Russland og Benelux, og deretter ansvar for Europa, Midtøsten og Afrika. Mennesker i 30 land rapporterte til meg og jeg hadde ansvar for økonomiske resultater i alle landene. Resultatmessig suksess er topp, og det er det vi ønsker i forretningslivet. Men noe annet like viktig: Jeg har vært så heldig å flere ganger kunne skape både de beste resultatene og samtidig hatt de høyeste scorene på undersøkelser som måler medarbeideres trivsel. «Det er jo veldig naturlig,» er det mange som sier, «for når resultatene er bra, blir folkene også mer fornøyde.» Men sånn er det ikke. Det er omvendt!
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 10
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 11
1
Sol i hodet
Har du søkt på ny jobb i det siste? På et eller annet tidspunkt er vi i en situasjon hvor vi ønsker oss en ny jobb. La oss si vi er litt desperate. Vi trenger en jobb, og vi trenger den raskt. Så dukker det opp et jobbtilbud. Men dessverre er det ikke akkurat den jobben vi ønsker oss. Kanskje er ikke lønna særlig bra, reiseveien er lang, og muligens fant vi ikke helt tonen med den fremtidige sjefen. Men hva kan vi gjøre? I en slik situasjon blir vi lett styrt av desperasjonen. Vi må kort og godt godta det vi blir tilbudt, i mangel av noe bedre. Desperasjonen er en dårlig forhandler. La oss tenke oss en helt annen situasjon. Utgangspunktet er det samme, men nå er det noe annet som skjer. Nå får vi plutselig tre jobbtilbud. To interessante spørsmål dukker opp. 1. Hvordan føles den siste situasjonen i forhold til den første? 2. Hva fører denne følelsen til? Svaret på det første spørsmålet er enkelt. For nå har vi jo valgmuligheter. Følelsen av å kunne velge og vrake er deilig. Det er en god følelse som gir oss selvtillit. Denne gode følelsen gjør at vi oppfører oss annerledes. Vi handler på en annen måte, for nå har vi et sikkerhetsnett som gjør at vi kan stille krav. Dermed oppnår vi en ekstra effekt: Firmaer ønsker vanligvis å ansette mennesker som også forhandler i en ansettelsesdiskusjon. Vi oppfattes som mer profesjonelle. 11
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 12
Egentlig er veldig lite forandret. Vi har fremdeles ingen jobb. Men følelsen vår er totalt endret. Og til det bedre. Kunnskapen om at vi har flere muligheter får umiddelbart frem smilet i ansiktet. Vi senker skuldrene og selvtilliten øker. Denne følelsen gjør at vi blir mer effektive og gjør en bedre jobb. Faktisk er disse følelsene – denne mentale tilstanden – usedvanlig viktig for hvordan vi forholder oss til omgivelsene.
Den sinnsstemningen vi er i når vi tar en avgjørelse, kommuniserer eller handler, styrer resultatet av avgjørelsen, kommunikasjonen eller handlingen.
Rekkefølgen er også viktig. Først den gode følelsen, deretter handlinger og endelig gode resultater. Når vi er glade og fornøyde, går det meste som en lek. Selv tøffe utfordringer tar vi med et smil. Men det fungerer omvendt også, er vi frustrerte opplever vi det meste som vanskelig eller negativt. Filteret farger verden. Noen stusser når de hører at 12
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 13
sinnsstemningen vår er «energi» som sprer seg til omgivelsene. Dette med energi høres litt spirituelt ut. Men har du stått nær en person som er veldig sint eller veldig lei seg? Det merkes. Hva med gleden fra et lykkelig og smilende barn? Den tilstanden sprer seg også. Omgivelsene påvirkes av alle våre sinnsstemninger, bevisst eller ubevisst. Det betyr at vi først må være i den sinnsstemningen vi forsøker å få andre inn i. Om vi er gretne og bakpå, klarer vi aldri å få folk rundt oss inspirerte, og om vi ikke har knalltro på produktet vårt får vi ikke kundene til å tro på det heller. Kun motiverte mennesker kan motivere andre.
Sinnsstemningen vår fungerer som et filter mot verden. Vår opplevelse av alt rundt oss påvirkes av filteret. Sinnsstemningen sprer seg til omgivelsene og er en energi som påvirker andre mennesker.
Å være positiv Noen mener at man ikke kan «være positiv hele tiden». Andre er av den mer «realistiske» typen. Enkelte har laget en egen logikk rundt det hele. Hvis de er «for positive», får de litt for mange nedturer. De mener at noe jo alltid har det med å skjære seg. Dermed legger de heller forventningene lavt, slik at sjansen for å komme i mål med bedre resultater er så stor som mulig. Altså en måte å 13
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 14
styre egne forventninger på. Hvorfor ikke se det på en annen måte? For er det ikke nettopp slik at vi liker å møte – eller overstige – forventningene våre? Så hvorfor ikke legge forventningene høyere, for så forhåpentligvis oppnå enda bedre resultater? Og er det ikke også slik at vi liker å ha rett, når vi «tror» noe om fremtiden? «Det var det jeg trodde,» sier vi, når vi ser resultatet av et eller annet. I min verden betyr det at det stort sett er bedre å være positiv, mens pessimisme fort blir en selvoppfyllende profeti. Vi bruker stort sett et mer positivt språk når vi er i det positive hjørnet også. Det påvirker vår egen og andres sinnstilstand. Og sinnstilstanden påvirker atferden, som igjen påvirker handlingene.
Hva gjør en positiv tilstand, godt humør og energi for oss?
Vi liker å ha positive, avslappede, og entusiastiske mennesker rundt oss. Det er kort og godt mer givende å være rundt de som er løsningsorienterte og fremtidsrettede enn de som graver videre i problemene og ikke kommer seg videre. Det er slitsomt å lytte til en som bruker all energien på å forklare hvorfor problemet er som det er, mens vi får energi av å lytte til den som har kreative forslag til hvordan det kan løses. Og ikke bare ønsker vi å være rundt slike personer, vi ønsker dem også opp og frem, slik at de kan spre mer positiv energi. Den positive holdningen tiltrekker seg ressurser. Jeg husker godt et møte der dette skjedde. Lederne fra de ulike deltakerlandene holdt presentasjoner. To av dem hadde nesten identiske problemstillinger i sine to land, men presenterte problemene svært forskjellig. Begge slet med samarbeidsproblemer internt. Den første klaget på naboavdelingen, og la ut om hvor lite nyttige kollegaene der var. Han hadde en liste med konkrete feil med seg som bevis i saken. «Hvordan skal jeg få dette til, når naboavdelingen ikke gjør sin jobb?», var synspunktet hans. Den andre pekte også på problemet, men fortalte så 14
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 15
hva han personlig ville gjøre i forsøk på å forbedre situasjonen. Han forsøkte å løse problemet, selv om andre var delaktige i at det var der. Situasjonen var vanskelig, men han var sikker på at den kunne løses. Det interessante er hva som skjedde etterpå. Jo, vi andre, som disse personene rapporterte til, ble automatisk trukket i retning av personen som signaliserte tro på løsning. I møtet samme ettermiddag, der vi oppsummerte dagen, ble det dette området vi brukte tiden på. Vi ønsket å hjelpe! Energien vår gikk i retning av lederen som viste den positive holdningen. En god følelse fra ett felt kan også drive fram gode resultater på et annet. Selgere bruker dette bevisst. La oss si vi en dag får et par viktige kontrakter. Det føles svært godt. Et perfekt tidspunkt å ringe et par vanskelige kunder! Vi sitter høyere på den emosjonelle skalaen, er mer kreative, og ser flere muligheter. Og den positive tilstanden smitter over på kundene også.
Smil uten grunn!
De fleste er vel enige i at det er fint å føle seg vel. Og slik jeg ser det trenger vi ingen grunn heller, det er bare å sette i gang. Men har det slått deg hvordan vi har det med å tenke om vi ser noen komme gående på gata med et bredt glis i ansiktet? Midt på lyse dagen? Jo, vi tenker ofte «hva er skjedd med han, siden han smiler så voldsomt?» En kollega kommer inn på kontoret med det store smilet på, eller partneren kommer glisende inn døra. «Jøss, hva har skjedd – fortell!» Det kan virke som vi mener at det må ha skjedd noe før vi kan føle oss bra. At vi først må gjøre noe bra for deretter å kunne føle oss vel. Men det er omvendt, det er når vi føler oss vel vi gjør bra ting. Deretter kan vi føle oss enda bedre! Vi kan smile så mye vi vil, helt uten noen spesiell grunn. Jeg liker å se det på følgende måte: Sola bør starte inne i vårt eget hode, og deretter bre seg utover. Etter hvert blir det lysere og 15
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 16
lysere. Om alle hadde forventet at andre skulle lyse opp deres verden, hadde det nok vært ganske mørkt. Trivsel starter med og hos oss selv.
Lavt skydekke Vi liker å være på topp. Men vi har vel alle opplevd å ha det som kjennes som et lavt skydekke i hodet. Ting går tregt, det føles som mye er imot oss, og det er vanskelig å få opp futten. Hva kan vi gjøre for å få en bedre dag? Vi skal konsentrere oss om hva vi selv kan gjøre, uavhengig av hva som skjer med og rundt oss. Vi skal tenke på hvordan vi tenker. Selv om jeg snakker om «lavt skydekke i hodet» med humor og i en lett tone, har jeg respekt for at noen blir urettferdig behandlet eller opplever andre negative ting. Noen utfører et beundringsverdig stykke arbeid for det som i mange tilfeller synes å være en veldig lite rettferdig lønn. Det er naturlig at dette føles frustrerende. Men la oss først se på hvordan ubehaget dukker opp. Det er noen klassiske årsaker til irritasjon. • • • •
Vi opplever en situasjon som er irriterende Vi opplever en eller flere personer som irriterende Vi tenker på et eller annet som har hendt som irriterte oss Vi tenker på et eller annet som kan inntreffe, og som vil være negativt
Hvor kommer frustrasjoner fra?
En frustrasjon kommer ikke svevende gjennom lufta som en forkjølelse. Faktisk må vi hjelpe til selv for å få den til å bite seg fast. For eksempel må vi snakke til oss selv om det som er skjedd. Hjelp fra en kollega kommer også godt med. La oss si vi opplever noe vi mener er urettferdig på jobben. En 16
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 17
idé eller tanke som leder oss i negativ retning. Og nå er det vi selv eller noen rundt oss som må sette fart i de negative tankene. Om vi selv står for jobben må vi snakke til oss selv, gjerne med en sørgmodig stemme for å få fart i frustrasjonen. Vi må fortelle oss selv hvor dårlig vi er blitt behandlet og hvor urettferdig det hele er. Gjerne stille oss selv spørsmål også, av typen «hvordan kunne de gjøre dette mot meg?». Dette leder tankene i negativ retning. Kroppsspråket er også viktig. Vi sitter ned, gjerne litt sammenbitt og sammenkrøpet. Ansiktsspråket bør være tydelig også, pannen rynket, og resten av ansiktet trist. Frustrasjonen biter seg fast. Faktisk er det slik at vi kan snakke oss rett ned i en solid frustrasjon om vi bare legger godviljen til og jobber strukturert. Poenget er å konsentrere seg om det som er negativt og hvilke mulige negative følger det muligens kan få. Og vi må rette skytset mot oss selv på mest mulig urettferdig måte.
Å snakke seg selv ned
Skal vi gjøre et forsøk? Finn en situasjon som i utgangspunktet ikke er særlig positiv. Det er viktig å huske å bruke et negativt språk også. Da bytter vi alle «ikke så positivt» ut med ille, negativ, dårlig, urettferdig, usaklig og så videre. Hva med en lønnsforhøyelse som ikke dukket opp? Enten ble det null, eller mindre enn det vi trodde. Uansett er det veldig urettferdig. Klar? Vi setter i gang: «Ingen lønnsforhøyelse nei, det var jo bare det som manglet. Etter alt jeg har gjort, og som jeg har stått på. Og så er det takken ... Ikke bare er det urettferdig, det er også usaklig, for bedriften tjener jo gode penger. Jeg jobber hardt slik at bedriften tjener mer, mens jeg får mindre. Og hva ligger bak? Antageligvis er dette bare starten. Det kan til og med være et signal, kan det ikke? At vi kan17
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 18
skje ikke akkurat er av dem det skal satses på fremover, for å si det mildt ... Har sjefen vurdert oss og funnet ut at vi ikke holder mål? Kanskje har hun funnet ut at vår bakgrunn ikke er tilstrekkelig? At alderen begynner å jobbe mot oss? Bør jeg se meg om etter noe nytt, før jeg lempes ut? Jeg kjenner så mange som har fått bedre lønn i det siste, men altså ikke jeg ...» Vi stopper før angsten griper tak. Mener jeg at vi skal smile og le fordi vi ikke fikk lønnsforhøyelse? Nei da, dette dreier seg om hvordan vi får frem en frustrasjon. Og om hvor viktige vi selv er i prosessen. Dette betyr nemlig at vi selv er like viktige for å motvirke den. En kamerat jobber i et amerikansk selskap. De hadde nylig gjennomgått et sjefsskifte i Europa, med en påfølgende omorganisering. En omorganisering i et amerikansk firma betyr stort sett alltid oppsigelser. Også her. I de fleste landene i Europa måtte folk gå. Naturlig nok var mange frustrerte og oppgitte. Min kompis og avdelingen i Norge slapp unna den direkte følgen av omorganiseringen. Men ikke den indirekte. For telefonen kimet. Kollegaer i andre land ringte for å diskutere. Og ikke like trivelig hele tiden. At mange var oppgitte og trengte en god kollega – en som forsto – å snakke med, var i og for seg greit. Men i sin situasjon klarte de ikke å holde seg til det temaet. For som de sa, «i Norge ble dere heldigvis skånet». Men de la også til, «for denne gangen». For dette var garantert bare starten. Ingen er vel så dumme å tro at den nye sjefen nøyer seg med dette? Og så videre. Min kjære kamerat måtte faktisk la være å snakke med noen av sine utenlandske kollegaer. Hvis ikke, hadde de sendt så mye gråvær inn i hodet hans at han hadde blåst over ende.
18
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 19
Sutring og offersnakk
Sutring er en god start hvis vi skal jobbe frem en frustrasjon. Og jo flere vi deler den med, jo bedre. Sutring sprer seg nemlig veldig lett. I motsetning til de noe mer forståelige irritasjoner kommer sutring stort sett fra mindre vesentlige ting. En variant av sutring er det som kalles «offersnakk». Som når vi opplever at «det er helt umulig for meg å lykkes med dette, med den manglende hjelpen fra ledelsen» eller «jeg hadde fått inn det store salget jeg, hadde bare konsulentavdelingen vår gjort sin del av jobben». Vi føler oss som et offer. Det som gjør at vi snakker offersnakk, kan i og for seg være «riktig nok». Det kan jo være situasjoner hvor vi virkelig får svi på grunn av andres idioti. Problemet er når offersnakk tar over. For opplever vi oss selv som offer, begynner vi etter hvert å oppføre oss som et. Som om vi ligger der på bakken med føttene bundet sammen og hendene i håndjern på ryggen. Og da forsøker vi heller ikke å røre oss noe særlig, for det nytter jo ikke uansett. Føler vi oss som et offer, fjerner vi oss – oftest ubevisst – fra muligheten til å påvirke. Det blir en ond sirkel. Jeg stiller meg noen spørsmål for å unngå sutring og offersnakk.
• •
Hva kan jeg selv gjøre for å påvirke i en god retning? Finnes det en annen, mer positiv måte å oppleve situasjonen på? Er det nødvendigvis så plagsomt som jeg nå uttrykker det?
• •
Sett utenfra, hvordan oppleves denne sutringen? Kan intensjonen fra andre være positiv?
Det første spørsmålet stopper offersnakk. Hva kan jeg gjøre – her og nå – for å påvirke situasjonen i riktig retning? Uavhengig av 19
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 20
hvem som «har skylda». Det hjelper oss å tenke på fremtidige løsninger heller enn å henge oss opp i stolthet og fordeling av skyld. Og det finnes kanskje en bedre måte å tenke på? Kan jeg se det hele fra en annen vinkel, en som ikke er like negativ? Jeg spør meg selv om det virkelig er nødvendig for meg å uttrykke meg i negativ retning. Og hva om vi kunne observert det hele, inkludert oss selv, utenfra? Hvordan hadde det hele virket? I de fleste tilfeller dumt. Sutring har ofte grobunn i at vi irriterer oss over hva noen har sagt eller gjort. Kanskje var ikke vedkommendes mening å plage oss? Kanskje var den opprinnelige intensjonen god. Eller i hvert fall bedre enn vi først oppfattet? Men det finnes andre metoder også, og noen er både morsomme og effektive. Og faktisk ofte også de beste, de kan nemlig være hjemmelagde og tilpasset brukeren.
«Det brenner og det svir!»
Min far var en sindig bonde; en pragmatiker med en usedvanlig dose sunt bondevett. Jeg har aldri hørt ham klage på noe som helst. Ingen sutring. Han levde et godt og langt liv med min mor som også ser lyst på livet og med fire barn som har skikket seg godt. Flere ganger har han fortalt meg at han har levd livet sitt akkurat slik han har ønsket. Det er å være tro mot seg selv. Men gjennom et langt liv med mye slit, med tømmerhugst i skogen i 30 minusgrader, bygging av fjøs og låve, opp halv seks hver morgen i 30 år for å stelle dyr og minimalt med ferie, må vi vel anta at ikke alt har gått knirkefritt hele tiden. Hans dager har antageligvis vært vel så anstrengende som våre, selv om det er tøft for oss også, de dagene heisen står, kaffemaskinen streiker, eller kunden er litt ekstra krevende. Jeg stilte ham to spørsmål: Hva er bakgrunnen for at du aldri klager? Har du hatt en spesiell måte å tenke på?
Opptur_3.korr.qxp
07-01-08
13:28
Side 21
Bakgrunnen var enkel. «Det hjelper jo ikke å klage,» sa han. «Klaging er jo ikke bra for de som hører på heller, tvert imot». Han fortalte videre at da han og min mor var nygifte, var det en eldre kvinne i bygda som var fæl til å klage. Alt var galt stort sett hele tiden. Spesielt med helsa. Var det ikke armen, så var det ryggen. Og hun hadde et yndlingsuttrykk som omfattet det hele. «Det brenner og det svir!». Uansett hvor hun hadde vondt kom uttrykket. Dag ut og dag inn. Min far fortalte at det han og min mor hadde avtalt seg imellom, var at når en av dem begynte på det den andre mente var usaklig klaging og sutring, ja da skulle den andre umiddelbart rope varselropet «det brenner og det svir!». Det ble derfor signalet på at nå var det på tide å stoppe. En måte å riste den andre ut av den negative tilstanden på. Kaldt ute? Tidlig opp nå igjen? Mye å gjøre? Neida, det brenner og det svir! Betyr dette at de ikke kunne diskutere negative ting? Er poenget å holde seg kald og ikke lytte til følelsene? Selvsagt ikke, poenget er bare at vi litt for ofte sutrer helt uten grunn, og at vi både påvirker oss selv og de rundt oss i negativ retning. Det er den uvanen jeg vil til livs.