Miles e og Nil s fra vondt til verre Bok 2
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 1
30.06.2016 16.56
Bord og stoler
disk
disk En pøbelstrek som bare finner sted i offerets sinn.
ding
iskrem
Poppel PASS OPP F OR VASKEBJØR N
fra vondt t
n Boblebla
bakdør
dør
Slumrefuru
Hu l
Kornell
Platanlønn
Eik
flora
Lokal
Rektor Ingen er vervinnelig. Ingen er uo gen er uovervinnelig. . In uovervinnelig rvinnelig. Ingen er ve Ingen er uo Ingen er uovervinnelig . uovervinnelig
MUS I HUS
i O l s e M «Ha det på badet, le rektors gam » sjokolade
Ordførerku
gt)
neste dag
te Det helt lt! er ntra se
n r la
(Fo
SUR
HERBERTSJØEN
Illustrert av TA Miles og Niles bok 2_Materie.indd 2
30.06.2016 16.56
overvin Ingen er u vervi o u r e Ingen overvi u r e n e g In overv u r e Ingen over u Ingen er ver o u r e n Inge ove Ingen er u ve o u r e n Inge ov Ingen er u v o u r e n e Ing o Ingen er u v o u r e n Inge ov Ingen er u o Ingen er u o Ingen er u i rv ve o u Ingen er in rv ve o u r e Ingen overvin Ingen er u rvin ve o u r Ingen e overvin u r e n e g In overvi Ingen er u vervi o Ingen er u verv o u r e Ingen over u r e n e g In over u r e Ingen ove u Ingen er ve o u r e n Inge o Ingen er u o u r e n e Ing Ingen er u Ingen er Ingen er Ingen e
Poppel
LØK PICKLES KETSJUP SENNEP
e OG Nil s
t til verre Oversatt av Gry Aavik
t
emas
Fokk d augspry
Bøy
Fordekk Jolle
LYS
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 3
pr støvel
Ugler
Håndsvingfjær
Krage
Ingen er uovervinnelig Ingen er uovervinnelig Ingen er uovervinnelig
Kjøl
Kanondekk
I
LØK SOPP ANSJOS
Kjølrom
Lasterom
Kanoner
PEPPERON PØLSE PAPRIKA
meg!
k
Akterdek
Ordførerku
evis
KNAPP
B
Kaptein
Overb
n”
Galleri
ALISTE *SE PIZZ
(øyebryn)
s
te å b e m R E T F Ø m R HY D rø D ” MILES MURP Pizza vs. pølse
Nebb
Nødbluss ore t s n e D nstearialen skand ARIS SCAPUL
KENE SMÅDEK NGFJÆR ARMSVI R INGFJÆ HÅNDSV 30.06.2016 16.56
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 4
30.06.2016 16.56
Kapittel 1
V
ELKOMMEN TILBAKE TIL SLUMREDAL
med sine grønne daler og kuer, kuer, kuer. Gresset gror, dalene daler og kuene rauter. Hvem bryr seg? Disse to.
Kun for
Kåres Kaffi
”Jo, det var det”
Dette er Miles Murphy og Niles Sparks, de eneste medlemmene av en hemmelig klubb med det hemmelige navnet Mesterpøblene. (Miles er han i gassmaska.) 1
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 1
30.06.2016 16.56
Mesterpøblene var en helt spesiell hemmelig klubb. Mesterpøblene var en klubb for pøbelstreker. Og denne dagen, en søndag, var Miles og Niles i ferd med å sette sin største pøbelstrek ut i livet. På dagen før denne dagen, en lørdag, hadde Miles og Niles laget en liste med det de kom til å trenge:
m
dag: på søn hjulene Ta med (pass på at
rd s Skatebo a
orden) til MM er i
PØ ØV BE EL S
er k le sk lyp p e nsler
iha (2) gum m to d e m sett
ga ssma s
ke r
Stua r M
n s ke r
Ø ve
«Hva skal vi med gassmaskene?» spurte Niles. Miles og Niles var i pøbellaben, en walk-in-garderobe på soverommet til Niles, der veggene og taket var malt med tavlemaling slik at Mesterpøblene kunne planlegge pøbelstrekene sine. Legg merke til kartene. Legg merke til diagrammene. Legg merke til kurven med svarte sokker innerst i hjørnet. 2
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 2
Kap Kn
30.06.2016 16.56
Result Dag 2 Stuar verde lykkel gutt
Legg matb i gym
Hysterisk
s p o n K n Kaptei rs u tmannsk e t u Bå Kn knop vi t
Spo på l me g
est
. VEL S
EN NF R. 7 ORS VU NN EC M
N N E
KJ
*
nk an
DE
ord a
ge en Hvordan lask drage kinesi
EL Ø
Pålestikk Flaggstikk
P ØB
Hv
! TAKK!
ID N
FI
g n e ss
Ba
VIKTIG
ed
ett e
? Kuer Geleform Gele Nepe
PØ ØV BEL EL SE N
Katter Maneter
Stua rts m R. 4 MAT agisk BOK e ParaplyS tt
Blekkspruter Delfiner Hunder
RE
MÅ VÆ GUL!
ma i gymtimen
Bokandel h
FRØlomster orsb Stem SEKK
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 3
Det store dørbyttet BYTT!
gate
Hoved
ÅR FREM I TID
Hvis d
BLIR BEVISST
skjele u vil
Dag 1 Legg i 1 vingummi Resultat: D Dag 29 ag 2 Stuart Legg i verden s 2 vingummi lykkelig ste Dag 3 gutt! Legg i 3 vingummi Legges i etc tboksen
HUS
HUS
SOK
KER 30.06.2016 16.56
Sokkene er ikke så viktige. Men bak sokkene var det noe veldig viktig. Bak sokkene sto de femtiåtte ordene som var Miles og Niles’ livsmotto:
Pøbeleden - Jeg lover å gjøre mitt beste
– for å være god til å være slem, – å skape forvir ring, men ikke fordervelse,
– å sjenere de gretne og more de glade, – å vie mitt sinn til puss, reves treker, filureri og spillopper,
– å vise at verden er vakrere når den er snudd på hodet;
– for jeg er en pøbel – livet ut
4
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 4
30.06.2016 16.56
(Hvis du leser denne boken et uforstyrret sted, helt alene der ingen kan høre deg, så kan du gjerne løfte venstre hånd – pøbelhånden – og si ordene høyt for deg selv.) «Og derfor trenger vi gassmasker,» sa Miles, som hadde snakket helt siden side 2. «Jeg tror ikke gassmasker virker sånn du tror de virker,» sa Niles. «Jeg tror de virker akkurat sånn jeg tror de virker,» sa Miles. «Vel, ja,» sa Niles, «ellers ville du jo ikke trodd det.» «Jeg tar i hvert fall med en gassmaske,» sa Miles. «Og jeg tar med en til deg også. Jeg vedder på at du vil ha den i morgen.» Og dermed havnet vi her.
Kun for
Kåres Kaffi
"Jo, det var det"
5
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 5
30.06.2016 16.56
«Sikker på at du ikke vil ha?» spurte Miles. «Ja.» Niles trakk en klesklype opp av lomma og kløp igjen neseborene. Det gjorde vondt, og han rykket til. «Gassmasken ville vært mer behagelig,» sa Miles. «Ok.» «Dessuten ser det så kult ut.» Niles så lenge på Miles. «Kanskje det,» sa han. Miles og Niles la skateboardene på asfalten. (Begge skateboardene tilhørte Miles. I dag tidlig hadde han kjørt ett av dem til parkeringsplassen bak Kåres Kaffi. Niles hadde båret det andre, han hadde litt dårlig balanse.) De tok på seg gummihanskene. De tok frem penslene. Så stakk Miles hånden ned i ryggsekken sin og trakk frem det aller viktigste. Det var noe som var for viktig til å skrive på listen, i tilfelle den havnet i gale hender og førte til utspørring, etterforskning, avsløring og utvisning. Det var hjørnesteinen i hele planen: En ostebit, godt innpakket i plast. Slumredals kuer spiser slumredalsk gress fra Slumredals daler for å produsere slumredalsmelk. Noe av slumredalsmelken brukes til ost, som selges i Slumredal Ysteri, forhandler av 27 ostetyper, inkludert:
6
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 6
30.06.2016 16.56
Blåskimmel Brie Camembert Cheddar (mild) Cheddar (medium) Cheddar (skarp) Cheddar (svært skarp) Chevre Colby Colby-Jack Cottage cheese Edamer Emmentaler Gamalost Hvit cheddar Jarlsberg Kremost Monterey Jack Mozzarella 7
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 7
30.06.2016 16.56
Nøkkelost Parmesan Provolone Ridderost Smelteost Sveitserost Teleme
8
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 8
30.06.2016 16.56
Hvis du så nøye etter, merket du kanskje at det bare blir 26 typer ost. Men da vet du kanskje ikke at Slumredal er ett av bare fire steder utenfor Tyskland som lager Limburgerost, som Miles hadde kjøpt i dag tidlig, og som har rykte på seg for å lukte tåfis. «Ææsj,» sa Miles da han pakket ut osten. «Det lukter tåfis.» «Det er jo hele poenget,» sa Niles. «Joda, men jeg kan lukte det gjennom gassmaska,» sa Miles. Niles trakk på skuldrene. «Jeg prøvde å si det. Gassmasker er laget for gift, ikke lukt.» Miles trakk av seg gassmaska. «Ok. Du vinner. Jeg kan ta en klesklype.» Niles smilte. «Jeg tok bare med meg én.» Typisk Niles Sparks å spille pøbelpartneren sin et puss midt i en pøbelstrek. «Den var ganske bra,» sa Miles. «Takk,» sa Niles. Miles så uggen ut. Han stirret på osten. «Det er enda verre enn jeg trodde.» Han tok et dypt åndedrag og holdt pusten. Miles og Niles nikket til hverandre. Deretter la de seg på ryggen på skateboardene sine og trillet under en gul bil som tilhørte rektoren deres. Han het rektor Barkin, og han spiste lunsj på Kåres Kaffi samme klokkeslett hver søndag.
9
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 9
30.06.2016 16.56
Kun for
Kåres Kaffi
F FA
Kun for
Kåres Kaffi
RT
En god narrestrek krever en god geit, og en god geit er noen som fortjener å bli gjort narr av. Gode geiter var selvopptatte skrytepaver, despoter og tyranner. Rektor Barkin var en utmerket geit, siden han: 1: Insisterte, både i talene sine og på skilt han hadde satt opp rundt omkring på skolen, på at elevene måtte respektere rektors autoritet. 2: Fikk raserianfall hver gang noen utfordret nevnte autoritet, og ble lilla i fjeset når han ble sint (noe han ofte ble). 10
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 10
30.06.2016 16.56
3: Avlyste nesten alle temadagene på skolen fordi de var «fjollete,» inkludert snål-sveis-dagen, bartedagen og baklengsdagen, slik at bare pysjamasdagen var igjen (et kompromiss forhandlet frem av klassens tillitsvalgte, og selv da hadde Barkin satt strenge krav: På pysjamasdagen skulle første time begynne et kvarter tidligere enn normalt, «siden de ikke trengte å bruke tid på å kle på seg»). 4: Hadde gjort seg skyldig i flere andre grufulle handlinger, inkludert alt som skjedde i første bok. Det tok nittitre sekunder å smøre inn understellet på bilen med Limburgerost, så på mindre enn to minutter sto de ved siden av bilen igjen. «Hvordan lukter det?» spurte Niles. «Forferdelig,» sa Miles. De gliste. Miles løftet to fingre i været. Niles gjorde det samme. De holdt fingertuppene mot hverandre. Det var Mesterpøblenes hemmelige håndtrykk, helt perfekt for å feire en godt utført pøbelstrek. «Kom igjen,» sa Miles. Men Niles var ikke ferdig. «Vent litt.»
11
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 11
30.06.2016 16.56
Han så seg rundt for å sjekke at ingen så på. Deretter smurte han et tynt lag med ost på ventilasjonsåpningen rett under frontruta. Det var prikken over i-en.
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 12
30.06.2016 16.56
Kapittel 2
S
AMTIDIG SATT TO STYKK BARKIN, både
rektor og Josh, på Kåres Kaffi og avsluttet far-og-sønnbrunsjen sin, en fast del av far-og-sønn-søndagen. Rektor Barkin hadde innført far-og-sønn-søndagene for å ta tak i oppførselen til Josh. Rektor Barkin trodde at sønnen var en pøbel, og for å rette på denne avvikende oppførselen hadde han tatt i bruk en klassisk kjepp-og-gulrot-taktikk. Gulroten i dette tilfellet var far-og-sønn-søndagen – tolv timer som var satt av til far-og-sønn-leker, far-og-sønn-brunsjer og far-og-sønnturer i skog og mark. Josh hatet far-og-sønn-søndager. (Han hatet også gulrøtter.) Kjeppen hadde vært å sende Josh til en militær sommerleir, som forhåpentligvis skulle skremme ham på rett kjøl. Josh hadde digget det. (Han digget også kjepper – han hadde kastet dem i hodet på folk i hele sommer.) Rektor Barkin åpnet rektortasken sin og trakk frem et sett med far-og-sønn-spørrekort, der han hadde skrevet spørsmål som skulle sette i gang en livlig samtale mellom foreldre og avkom. 13
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 13
30.06.2016 16.56
s e råK
Slumredal skrike- og treningsleir
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 14
30.06.2016 16.56
«Hva er ditt største mål her i livet?» spurte rektor Barkin. «Jeg vil bli rektor,» sa Josh. For en flott start! «Mount Rushmore er et monument over fire presidenter: George Washington, Thomas Jefferson, Abraham Lincoln og Theodore Roosevelt. Om du kunne lagt til et femte ansikt til monumentet, hvem ville det vært?» «Meg.» For en robust selvtillit! «Om du kunne teleportere deg hvor som helst i verden, hvor ville det vært?» «Akkurat nå?» «Ja, akkurat nå.» «Til det tomme bordet der borte.» «Josh.» Josh stirret ut av vinduet og fantaserte om å slå i et av trærne utenfor. «Hvis du ikke tar dette alvorlig,» sa rektor Barkin, «så kan vi like gjerne gå.» «Flott,» sa Josh. Hva hadde gått galt, undret rektor Barkin mens han stirret bedrøvet på sin sønn, som igjen stirret mannevondt tilbake på sin far. Når hadde alt gått skeis mellom dem? Var det et bestemt øyeblikk der forholdet deres hadde skjært seg? Nei!
15
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 15
30.06.2016 16.56
Selvfølgelig ikke. Man kan ikke redusere noe så komplisert som det anspente forholdet mellom far og sønn til et enkelt øyeblikk, en enkelt hendelse. Men det hadde nok begynt å surne i vår, da rektor Barkin hadde gitt Josh husarrest og samtidig gitt anmerkning for diverse løgner og ugjerninger, slik at gutten ble tvunget til å trekke seg fra vervet som klassens tillitsvalgte. Men på den annen side kunne det jo bare være hormoner! «Hormoner,» sa rektor Barkin, til sin sønns store forvirring. «Ja.» Josh hadde alltid vært så vennlig av natur. Rektor Barkin husket ømt den gang han i en fjern fortid hadde lest høyt for lille Josh, og Josh kalte alle figurene i boken fjomper. Et sted måtte den vennlige naturen fremdeles renne i årene hans, sammen med alle hormonene. Men de dagene var for lengst forbi. De to Barkinene reiste seg og gikk til kassen. Rektor Barkin la frem et nøyaktig beløp. «Fin rumpetaske,» sa kassadamen. Rektor Barkin rettet seg opp, og ansiktet hans ble boysenbærfarget. «Hva heter du?» spurte han. «Donna,» sa hun og pekte på navneskiltet sitt, der det sto DONNA. «Vel,» sa rektor Barkin, «Donna, du må bare vite at dette ikke er en ‘rumpetaske’. Dette er en Rektortaske.»
16
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 16
30.06.2016 16.56
«En rektortaske?» spurte Donna, og angret seg med det samme. «Ja. En Rektortaske. Med stor R. Det hørtes ut som du sa det med liten r i sted. En Rektortaske er en taske, slik som denne, som brukes av en rektor, sånn som meg, og som inneholder alt man trenger for å styre en skole med autoritet.» «Men vi er jo i en kafé,» sa Donna. «Donna,» sa rektor Barkin, «en rektor slutter ikke å være rektor når han forlater skolen. En rektor er alltid en rektor. Selv i en kafé. Selv på en søndag.» «Ok,» sa Donna, som ikke helt forsto hvordan hun hadde viklet seg inn i denne samtalen, eller hvorfor den ikke var over enda. «Fin Rektortaske, da.» «Tusen takk,» sa rektor Barkin.
VEN T PÅ BOR D
17
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 17
30.06.2016 16.56
Triumf. Han var glad Josh hadde fått se det. Det var nettopp disse eksemplene på forbilledlig oppførsel far-og-sønnsøndagene handlet om. Det å utøve autoritet satte rektor Barkin i et godt humør der han gikk over parkeringsplassen med sønnen sin. Når Barkin var i godt humør, sang han, og i dag sang han «søndagssangen» sin, som var en ny sang han hadde laget om søndager. «Så fint at det er søndag For i morgen er det mandag Og mandagen er ukas Beste skolestartedag.» Han var allerede på andre vers, som var helt likt som det første, da de satte seg i bilen og Barkin la merke til tåfislukten. Denne delen av parkeringsplassen lukter litt tåfis, tenkte Barkin, før han startet bilen og satte i gang med refrenget på den nye sangen sin. «Søndag, søndag, søndag, søndag, søndag, søndag,» sang han. Men lukten var fremdeles der da han kjørte ut fra parkeringsplassen, og da han nådde lyskrysset, måtte rektor Barkin vurdere muligheten for at lukten kom fra bilen. «Det stinker her,» sa Josh.
18
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 18
30.06.2016 16.56
De rullet ned vinduene. Hormoner. Rektor Barkin kikket bort på sønnen sin. Hormoner! De skapte humørsyke ungdommer. De skapte konflikter mellom fedre og sønner. Og de skapte stank. Rektor Barkin ble stadig sikrere på at hormoner var roten til alle dagens problemer, inkludert dette problemet – tåfislukten - som ble stadig verre jo lenger turen varte. Faktisk virket stanken enda verre nå som de hadde åpnet vinduene. Rektor Barkin la skylden på tverrventilasjon. Tverrventilasjon og hormoner, de to skurkene i dagens far-og-sønn-søndag. Dette var en kinkig situasjon. Som rektor var rektor Barkin ekspert på ungdommer, og visste at han måtte bringe temaet hygiene på banen på en skånsom måte, slik at sønnen ikke skulle skamme seg over kroppen sin. «Josh,» sa rektor Barkin. «Jeg vil gjerne si noen ord om bading. Nemlig: Bader du?» «Hæ? Ja!» «Selvfølgelig,» sa rektor Barkin. «Selvfølgelig gjør du det. Og når du gjør det, bruker du såpe?» «Kutt ut! Ja!» «Fantastisk,» sa rektor Barkin. «Flotters. Og bruker du såpe på føttene dine?» «Skylder du på føttene mine?» «Vel,» sa rektor Barkin, «jeg legger skylden på føtter. Noens
19
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 19
30.06.2016 16.56
føtter. Dine føtter. Kanskje det er litt for sterkt å bruke ordet ‘skyld’. Men ja.» «Hva med dine føtter?» «Josh,» sa rektor Barkin, «jeg har hatt føttene mine i mange år. Jeg kjenner føttene mine. Og føttene mine har aldri luktet sånn. Men likevel! Dette er ingenting å skamme seg over. Når du nå vokser opp og blir en mann, vil føttene dine, naturligvis, forandre seg. De blir større, de blir mer hårete, og ja, de lukter annerledes.» «Pappa!» «Greit, greit, vi trenger ikke snakke om det. Vi kan bare kjøre hjem, og når vi kommer hjem skal du ta et bad og vaske føttene dine. Grundig, er du snill. Takk.» Rektor Barkin skrudde opp radioen. For sønnens skyld skulle han late som om lukten i bilen ikke var utålelig, selv om den var det. Rektor Barkin forsøkte å holde maska og smile vennlig, og da han ikke klarte det, forsøkte han å begrense seg til å vise en mild form for avsky. «Søndag, søndag, søndag, søndag,» sang han til melodien på radioen. Rektor Barkin strakte seg forsiktig etter knappen som åpnet lufteanlegget i håp om å kvitte seg med lukten en gang for alle. Dessverre fyltes bilen med lukten av osten Niles hadde smurt under ruta.
20
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 20
30.06.2016 16.56
Rektor Barkin holdt på å brekke seg. Hjulene hvinte mens han kjørte inn til siden, rett foran en dyrebutikk. «Ok! Ut av bilen! Fotsjekk!» «Hæ?» «Sitt! Av med sokker og sko!» Josh mumlet surt, satte seg på fortauet og tok av seg sokker og sko. Rektor Barkin tok ut et såpestykke og en liten vannflaske fra rektortasken. «Dette er så sært,» sa Josh.
21
Miles og Niles bok 2_Materie.indd 21
30.06.2016 16.56