Fortellingen er laget på skriveverksted på Barnebokfestivalen i Grimstad 23.04.09 av Bjørn F. Rørvik i samarbeid med barn fra Holviga skole. Takk til Anastasia, Anne, Erlend, Hanne, Hans Richard, Ingrid Amalie, Kamilla, Kristian, Line, Liv Kathrine, Sofie og Øystein. Uten dem hadde ikke denne historien blitt til!
© CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-32249-6 1. utgave, 1. opplag 2011 Illustrasjoner: Thore Hansen Design: Ingeborg Ousland Tittelen er designet av Lasse Michaelsen Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2011 Satt i 10,6 pkt. Optima og trykt på 150g Scandia ivory 2000 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 6
16.02.11 12.11
BjØRN F. RØRv IK
Tegnet av Thore Hansen
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 7
16.02.11 12.11
D
et var en gang en liten malerpensel som aldri ble brukt. Han sto i et skap sammen med store koster og fine pensler. De andre ertet den lille, fordi han aldri hadde malt noe.
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 8
16.02.11 12.11
– Jeg var med og malte Madonna, sa en av de store. – Maleren velger alltid meg. Han liker meg best, for jeg lager så vakker strek. – Vi var med på Solen, sa to andre. – Se, vi er gule i håret fortsatt. Og du har ikke fått maling på deg engang! – Og se på meg, så fin jeg er! sa en fjerde. – Jeg laget Pikene på broen. Den lille penselen ble lei seg da han hørte hvordan de skrøt og breiet seg. Han ville jo så gjerne bli brukt han også. Men de store penslene stilte seg alltid forrest, så når maleren åpnet skapet, fikk han aldri øye på den lille.
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 9
09.03.11 09.19
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 10
16.02.11 12.11
E
n kveld prøvde den lille penselen å lure seg litt lenger fram på hylla, uten at de andre merket det. – Nei, men hallo! ropte en av de store. – Se, hvem som prøver å snike! Alle de andre snudde seg. – Bare kom deg bak, småen! sa de. – Og hvis du prøver deg en gang til, så kaster vi deg ut av skapet!
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 11
16.02.11 12.11
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 12
16.02.11 12.11
L
itt seinere, da han trodde at de andre hadde sovnet, prøvde den lille penselen seg igjen. Men han ble oppdaget.
STOPP DER!
– ropte en av de store. – v i ser deg nok! – Han gjorde det igjen! ropte de fine. – Da er det rett ut! sa de og begynte å dytte ham mot kanten. – Ikke gjør det! ropte den lille. – jeg vil jo bare male litt. jeg kan vel få male bare bitte litt? En liten prikk eller noe sånt? – Æsj! svarte de store. – v i vil ikke ha deg her! Du er helt ubrukelig! Og så vippet de ham utfor.
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 13
16.02.11 12.11
D
en lille penselen ble liggende på gulvet. Han hørte at de andre lo inne i skapet. – Nå kan du ha det så godt! ropte de. – Maleren kommer til å tråkke på deg, og da knekker du ryggen. Den lille penselen var både redd og lei seg. Han var ikke så redd for å bli tråkket på. Han var mest redd for mus, for de kunne gnage på ham og spise opp håret. Penselen angret på at han hadde prøvd å snike seg fram. Det var tross alt ganske trygt i skapet sammen med de andre. Nå var han helt alene i verden.
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 14
16.02.11 12.12
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 15
16.02.11 12.12
D
a hørte han en snill stemme borte fra kroken. – Ikke gråt, lille venn, sa stemmen. – jeg skal passe på deg, jeg. Den lille penselen kikket opp. Det var den gamle feiekosten som snakket. Den var stor og støvete og utrolig lang der den sto.
DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 16
16.02.11 12.12