Bk2(5)

Bygdekvinner MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEK VINNELAG • UTGAVE 2-2014

t e g a l e n n i v k e d g y B i e n e e v r a g Å n e t r æ har v

Kathrine Kleveland 14 - Det må føles som vårt • 16 - Alle har rett til å føle seg trygge • 26 - Nøtt til å lykkes side

Leder

Legg merke til livet

N

orges Bygdekvinnelag er en levedyktig organisasjon i stadig utvikling. En organisasjon er som en levende organisme som trenger vann og næring. De siste årene har spreke prosjekter, revidering av formålsparagraf og organisasjonshåndbok, nye verktøy som politisk plattform, etiske kjøreregler og ny stilling som kommunikasjonsrådgiver vært med på å føre Bygdekvinnelaget videre. At vi fikk medlemsvekst i 2013, tar jeg som tegn på at vi har lykkes sammen - takk til dere alle!

Nye generasjoner skal finne sine måter å drive Norges Bygdekvinnelag videre. I et historisk dokument fra førtiårene står det: “organisasjonsarbeidet tar alltid farge av tiden”.

KATHRINE KLEVELAND Leder

Jeg takker for meg i dette bladet. Takk for seks viktige, spennende og givende år, der jeg har fått prege og fronte en organisasjon jeg er så glad i. Med stor respekt for tidligere ledere og styremedlemmer jeg har truffet som forteller hva de var opptatt og kjempet for da de satt i styret, har styret og administrasjonen i min periode tatt våre valg.

Alle gode og dyktige bygdekvinner jeg har truffet vil jeg bære med meg. Med visshet om at sterke, flinke, strategiske og varme kvinner vil føre Bygdekvinnelaget videre, slipper jeg taket.

På tampen vil jeg si som jeg har sagt i mang en jubileumstale: Glem ikke hvor

viktig det er å ha det moro sammen, dere skal ikke være flinke hele tiden. Vær raus med deg selv, du må nemlig være snill med deg selv for å få overskudd til å være snill mot andre. Juster eget ambisjonsnivå etter hva som er godt for både deg selv og omgivelsene.

Livet består av øyeblikk som ikke kommer tilbake. Det er vår oppgave å leve i øyeblikket. Det er faktisk det eneste vi har - en uendelig strøm nåtid!

En fransiskanermunk har sagt at «vi mennesker må øve opp vår evne til overhodet å legge merke til livet!»

Dårlig samvittighet hjelper ingen. Ta vare på hverandre og husk at samarbeid, oppmuntring og gode tilbakemeldinger er viktig. Lykke til videre!

Vi har en drøm Om at nakne barneføtter får løpe i duggvått gras Om at også kommende generasjoner får oppleve lukta av blåveis og liljekonvall.

Om at bønder og forbrukere samarbeider om et godt miljø Om at våre beskjedne jordressurser ikke legges under asfalt Om at jorda sikrer morgendagens barn mat.

Tekst fra Rødkløverkortet Bygdekvinnelaget brukte mye på åtti- og nittitallet

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Opplag: 15 200

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Kathrine Kleveland, Siri Bruem og

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Tina Fagerhus Brodal

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

Forsidebilde: Tina Fagerhus Brodal

oppgang 2, 4. etasje

Redaktør: Tina Fagerhus Brodal,

Frist til Bygdekvinner nr 3/2014: 15. august 2014

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 01352Oslo SIDE I BYGDEKVINNER 02/2011

Tlf.: 938 25 601

Tema for bladet: Kvinneliv

Mail: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

Innhold

Møt Kathrine Kleveland

Årene i Bygdekvinnelaget har på mange måter vært en gave for Bygdekvinnelagets ubestridte leder gjennom hele seks år. Kleveland har vært en synlig og uredd leder, som er veldig stolt av organisasjonen sin. På årsmøtet i juni holder Kathrine sin siste årsmøtetale. Og hun gruer seg til å gå av. Det innrømmer hun gjerne.

Men hun er overbevist om at en organisasjon trenger ny næring, nye tanker og nye ideer.

2 Leder 4 Møt vår avtroppende leder, Kathrine Kleveland 8 Nytt fra administrasjonen 10 Aksjon sunn matglede 13 Odelsjord

Side 4

14 Basarpremien som er mye større enn lottomillionene 16 Alle har rett til å føle seg trygge

Alle har rett til å føle seg trygge

Natt til 19. januar brøt helvete løs i Lærdal.

Strømmen gikk. Nødnettet døde. Og i ti timer i strekk kjempet lokalbefolkningen mot flammer og naturkrefter. Ordføreren i Lærdal opplevde selve marerittet da flammene truet med å jevne hele bygda med jorden. I dag er han takknemlig for at liv ikke gikk tapt. Det er den lokale kjennskapen som skal ha takken for det. Det er ordfører Jan Geir Solheim sikker på.

Side 16

19 Bli med på fylkesledersamling 22 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 24 10 spørsmål 25 Matkultur med fokus på norsk frukt og bær 26 Bli med til Mosambik 28 Årsmøtet Sør-Trøndelag 30 Liv i laga 32 Vi gratulerer 34 10 gode råd for samliv i landbruket 36 Juridisk hjelpetelefon: Blandingsfamilier 37 Strålende verveinnsats i 2013 40 Butikken 43 Styret i Norges Bygdekvinnelag 44 “Mot strømmen”

Basarpremien som er mye større enn lottomillionene

I busstragedien i Årdal var det lokale brannmenn som kom først til åstedet.

Det er nesten alltid slik at disse folkene som bare får noen tusenlapper i året for å være tilgjengelig døgnet rundt, kommer før politiet. Menneskene som passer på oss er verdt mye mer enn det økonomene klarer å regne seg frem til.

Dette skriver journalist i VG, Astrid Meland.

Side 20

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Jeg har stor tro på Bygdekvinnelaget.

Vi har så mange gode og positive verdisaker som er viktig for samfunnet.

Gården Bergan er Kathrines trygge havn.

Sammen med mannen Trond og barna Marianne (20), Tormod (18) og Jostein (14) hører Kathrine hjemme på gården de overtok etter hennes foreldre i 2002.

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 02/2014

Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Årene i Bygdekvinnelaget har vært en gave Ord som engasjert, sprudlende, fargerik og en smule utålmodig beskriver Kathrine Kleveland godt. Hun har vært en synlig og uredd leder, som er veldig stolt av organisasjonen sin.

For å få et ordentlig bilde av Kathrine passer det godt å besøke henne hjemme i Hillestad, på gården Bergan. Her dufter det ferske wienerbrød helt ut på tunet.

Inne pynter en vase røde tulipaner bordet.

Man får definitivt følelsen av at her er lite overlatt til tilfeldighetene. Kathrine ler da jeg påpeker nettopp dette.

- Jeg liker absolutt å ha det pent rundt meg. Fargene i et rom betyr så mye.

De kan gi energi, glede, varme eller ro, forklarer hun, og legger til at hun er mer opptatt av at tingene har en historie enn at det skal være så oppdatert og moderne.

- Jeg har alltid hatt stor sans for gjenbruk, og stilen her er vel en blanding av gammelt og nytt, tenker jeg, smiler Kathrine, og understreker at det aller viktigste er selvsagt at hele familien trives i huset.

Det skal ikke mye til for å se at Kathrine er hjemme her på Bergan. Her slapper hun av og henter nye krefter. Og det kan nok komme godt med, for den avtroppende lederen er så absolutt kjent for å mange jern i ilden på samme tid.

- Jeg stortrives med å bo i Hillestad. Jeg elsker å ha mennesker rundt meg, og klarer nok ikke sitte stille så altfor lenge av gangen, men alenetid er faktisk veldig viktig og ikke minst helt nødvendig for meg, forklarer Kathrine.

Her hjemme pusler jeg i drivhuset, jeg luker og planter, kjevler flatbrød, vever eller lager saft og syltetøy. Det er jeg ganske god på og, forteller Kathrine, mens hun nærmest på samme pust beklager seg litt over at jeg heller skulle ha kommet i juni.

- Du kommer jo på feil tid, vet du. På sommeren bugner det av farger her ute i hagen! Jeg rett og slett elsker blomster, sier hun og slår ut med armene.

Kathrine selv har slått ut i full blomst gjennom årene som leder.

- Jeg har fått brukt så mye av meg selv, så mange ulike sider. Jeg har fått kanalisere engasjementet mitt, og fått anledning til å inspirere andre kvinner. I alle fall håper jeg at jeg har klart det, smiler hun litt beskjedent. Hun beskriver seg selv som en utålmodig person.

- Det begynner så fort å sprudle og boble i hodet mitt. Ideene bare popper opp. Det henger nok sammen med at jeg ofte har det litt for travelt med å oppnå resultater.

Derfor trenger jeg noen rundt meg som kan roe meg og virkelighetsorientere meg litt, småler hun.

Gleden ved å skrive har Kathrine alltidhatt, og som leder for Norges Bygdekvinnelag har hun fått rikelig anledning til å dyrke denne. Over 70 ganger har hun vært Dagens gjest i Nationen.

- Når mørket kommer krypende og det er stille i huset, ja da rigger jeg meg til ved macen, smiler hun, og understreker at hun forsøker å skrive enkelt om de enkle tingene.

- Jeg kan fint skrive om alt fra beredskap til filleryer og sunn matglede og annet som opptar meg i hverdagen.

Kathrine har på mange måter vokst opp med Bygdekvinnelaget.

- Jeg pleier å si at jeg ble med i Bygdekvinnelaget på grunn av og på

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 5

Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Moren Ellen-Marie Rønningen betyr mye for Kathrine. Her er de to avbildet i forbindelse med den årlige smultbakstdagen de har hatt i over 20 år.

tross av min mor. Organisasjonen betød svært mye for moren min da hun flyttet til Hillestad, og gjennom Bygdekvinnelaget ble hun kjent med bygda på en positiv måte.

Moren ba ofte datteren om å bli med på møter, men Kathrine hørte ikke etter før hun var nærmere tretti år.

- Men så har jeg heller ikke angret en eneste dag, klukker den engasjerte kvinnen.

Det første arrangementet Kathrine hadde ansvar for var et arrangement for barna i Hillestad. Da kjørte hun rundt til skoler og barnehager med lapper om arrangementet, og hun la lapper i en hel haug med postkasser. Ikke overraskende var hun nøye med å forsøke å få inn

SIDE 6 I BYGDEKVINNER 02/2014

omtaler av arrangementet i lokal presse.

Resultatet var et formidabelt oppmøte!

- Jeg husker jeg tenkte: Å, jeg får jo til noe!

Til og med journalisten kom bort og lurte på hvordan jeg hadde klart å mobilisere så mange. Det var veldig moro!

Kathrine husker også levende hvordan bena skalv under henne da hun for første gang tok ordet på et organisasjonskurs for å fortelle om hvordan Hillestad Bygdekvinnelag klarte å få med så mange nye medlemmer.

- Jeg var virkelig helt skjelven, men det er viktig å ta ordet selv om man er nervøs.

Jeg er nervøs ofte, jeg, sier Kathrine ærlig.

Skjelven ble hun også da hun fikk forespørsel om hun kunne tenke seg å bli leder

for Norges Bygdekvinnelag. Riktignok elsket Kathrine å være fylkesleder for Vestfold, men det kom likevel som en stor overraskelse at hun var ønsket som leder.

- Det var jo en stor ære! Men for å være ærlig var det første jeg tenkte: Og jeg som ikke er så god i engelsk…

Kathrine ler hjertelig.

Selv hadde hun sendt inn forslag til tre andre lederkandidater, og hadde nylig startet opp byrået Kathrines strek. Det ble til slutt mannen hennes, Trond, som til slutt overtalte henne til å si ja. Han var nemlig ikke overrasket.

- Gjett om jeg har minnet han på det ved flere anledninger siden, ler Kathrine.

På veggene i stuen henger det vakre vevede bilder som Kathrine har laget. Hjemmelagede filleryer i regnbuens farger pryder gulvene.

Kathrine blir skjelven i stemmen når hun snakker om å takke for seg. Hun har hatt det så fint, og det er vemodig å slutte.

Vemodig, men likevel riktig.

- Jeg gruer meg som bare det til å gå av som leder. Det innrømmer jeg mer enn gjerne. Men en organisasjon er som en levende organisme. Den trenger ny næring, nye tanker og nye ideer. Ledere som sitter for lenge kan bli ildsjeler som er propper i systemet, og det vil jeg jo absolutt ikke være, understreker Kathrine, og legger raskt til: - Det er viktig å hele tiden slippe til nye mennesker.

Den avtroppende lederen er veldig stolt av den organisasjonen hun er så glad i.

- Jeg har stor tro på Bygdekvinnelaget. Vi har så mange positive og gode verdisaker som er viktig for samfunnet. Vi kvinner må tørre å ta posisjoner. Vi må bli mer uredde, og bli flinkere til å gripe de mulighetene som ligger foran oss, poengterer Kathrine.

Det er tydelig at dette er tema som ligger hennes hjerte nær.

Selv beskriver hun seg som en beskjeden leder, i den forstand at hun aldri har higet etter posisjoner og makt.

- Jeg har rett og slett vært heldig. Jeg har blitt sett og jeg har blitt møtt.

Kathrine er veldig glad for at Bygdekvinnelaget nå nyter medlemsvekst.

- Det er rett og slett kjempemorsomt, men det har ikke kommet gratis! Det vet både jeg og alle de andre bygdekvinnene rundt om i landet, understreker hun.

Bygdekvinnelagets ubestridte leder gjennom seks år er stolt av hver eneste lefsebakende åttiåring. På samme tid er hun brennende opptatt av få nye og yngre krefter inn i organisasjonen. De mest vitale lagene er nemlig de lagene som har kvinner i alle tiår som medlemmer.

Den engasjerte lederen er takknemlig for alle opplevelsene og reisene hun har fått være med på, både her i Norge og ute i verden.

- Før jeg ble leder hadde jeg egentlig sett altfor lite av verden. Det har gitt mersmak, understreker hun.

– Jeg har for eksempel fått oppleve både India og Mosambik, og du verden,

slike opphold gir jammen perspektiver.

Jeg tenker veldig ofte på de flotte og sterke damene jeg møtte i Mosambik, kvinner som til tross for en hard hverdag makter å holde gleden, vennligheten og motet oppe! Jeg er veldig glad for at vi i Bygdekvinnelaget støtter kvinner på tvers av landegrenser, sier Kathrine, plutselig alvorlig. Hun er klar på at det vi ofte kaller problemer her i Norge, blekner ganske godt når man møter nød på nært hold.

Da blir en mistet koffert på flyplassen i Mosambik for småplukk å regne.

- Jeg klarte meg utmerket med en t-skjorte og et skjørt og litt jeg kjøpte den uken jeg var så privilegert å få bli kjent med kvinnene i Nampula, understreker hun, og legger til med et smil: - Da bagasjen endelig dukket opp tre måneder etterpå, lurte jeg på hva i all verden jeg tenkte på da jeg pakket så mye unødvendig!

Likevel er det alle møtene med enkeltmennesker og bygdekvinner over hele landet som har betydd mest for Kathrine gjennom årene som leder.

- Jeg har satt pris på hver enkelt samtale jeg har hatt. Over alt i Norge finnes det flotte kvinner med store ressurser. Nei, nå begynner jeg nesten å grine, avslutter hun, mens hun stryker hånden over det ene øyet.

- Her! Ta et wienerbrød til!

Jeg gruer meg som bare det til å gå av som leder.

Det innrømmer jeg gjerne.

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 7

Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken Foto: Siri Juell Rasmusse

Det er vår i administrasjonen, og vi har nylig lagt bak oss en vellykket fylkesledersamling hvor sytten fylkesledere, styret og administrasjonen har delt både faglige og praktiske erfaringer i arbeidet med drift og utvikling av vår flotte organisasjon landet over. Ett av temaene på samlingen var beredskap, nasjonalt og lokalt. I dette nummeret er nettopp beredskap viet særlig oppmerksomhet, og vi håper at dette kan bidra til refleksjon rundt lokalsamfunnet og

frivilligheten som ressurs når en krise oppstår. Hvorfor ikke bruke den ferske rapporten ”Beredskap i Norges Bygdekvinnelag” som grunnlag for et temamøte i ditt lokallag? ØNSKER DU Å BESTILLE RAPPORTEN? E-post: post@bygdekvinnelaget.no Tlf: 22 05 48 15

En organisasjon i

GOD DRIFT

2013 viste et svært godt verveår i Norges Bygdekvinnelag. Tallene for 2014 viser så langt gode resultater og at det gjøres en solid innsats rundt om i landet for å rekruttere nye. I år tilbys alle fylkeslag 10 000 kroner til vervearbeid i sitt fylke.

Fokus på organisasjonsarbeid fortsetter også i 2014. I fjor ble det rekordstor deltakelse på inspirasjonsseminaret på Lillehammer med organisasjonsbygging som tema. Dette viser at våre medlemmer er opptatt av at vi skal være en ”profesjonell” organisasjon, og at det skal være attraktivt og kompetansebyggende å være tillitsvalgt.

Studieforbundet næring og samfunn lanserer et nettbasert kurs i valgkomitearbeid, se side 27. Dette er et morsomt og nyttig kurs, og midt i blinken for alle de lokale

valgkomiteene rundt om i landet, som til høsten skal i gang med å finne nye og engasjerte kandidater.

Rekordstor momskompensasjon I 2013 ble det satt rekord i antall lag som søkte om momskompensasjon for regnskapsåret 2012, og også rekord i prosentvis utbetaling fra staten. Dermed fikk ekstra mange lokallag en hyggelig julegave i desember 2013.

I alt søkte 143 lokallag i tillegg til fylkeslag og sentralleddet. Til sammen ble det utbetalt nærmere en million kroner i kompensasjon til vår organisasjon.

Dette er langt mer enn foregående år, hvor vi fikk utbetalt rundt 550 000 kroner.

Dette viser at det lønner seg å søke, og vi oppfordrer flere lag til å benytte seg av denne muligheten. Husk at fristen for innsending av søknad er 1. juli 2014.

KURS FOR TILLITSVALGTE I år legger vi til rette for kurs for tillitsvalgte i fylkesstyrene 24. til 25. oktober i Oslo. Målet er å gi den enkelte økt kunnskap og trygghet i sin rolle som tillitsvalgt i Norges Bygdekvinnelag. Sett av datoen!

SIDE 8 I BYGDEKVINNER 02/2014

Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag

Årsmøtet 2014 Det er tid for årsmøte i Norges Bygdekvinnelag. Sør- Trøndelag Bygdekvinnelag og Oppdal Bygdekvinnelag har lagt godt til rette for flotte dager. Årsmøte er en viktig arena for å fatte gode beslutninger til beste for medlemmene og organisasjonens framtid.

Innføring av sentral kontingentinnkreving, ny strategi mot 2020 og 6 års makstid for lederverv på alle nivå i organisasjonen vil bli lagt fram.

Cesilie Aurbakken Generalsekretær cesillie.aurbakken@byggdekvinnelaget.no

Nærmere 250 lokallag har engasjert seg i sakene og gitt gode høringsuttalelser. Særlig ser vi at saken om 6 års makstid for lederverv har skapt debatt lokalt. I tillegg vil forslag til økning i sentral kontingent og rammebudsjett for 2015 og 2016 debatteres og vedtas på årsmøtet.

Selv om det kun er delegater som har stemmerett på årsmøte er alle medlemmer hjertelig velkommen til å delta i fellesskapet! Ta en titt på programmet på side 28-29 eller på våre nettsider.

Tina Fagerhus Brodal Kommunikasjonsrådgiver/redaktør tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent marie.aaslie@bygdekvinnelaget.no

Astrid Seime Mari Gjengedal Organisasjonskonsulent Brukerstøtte nettsider astrid.seime@bygdekvinnelaget.no mari.gjengedal@bygdekvinnelaget.no

Administrasjonen ønsker alle våre lesere riktig god sommer!

Ikke glem og hold dere daglig oppdatert på www.bygdekvinnelaget.no og vår facebookside.

Anna Villa Prosjektleder anna.villa@bygdekvinnelaget.no

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 9

Aksjon sunn matglede l Tekst: Anna Villa

Oppskriftskonkurranse

for barn og unge mellom 8 og 14 år I samarbeid med TINE og Gjensidigestiftelsen lanserte Norges Bygdekvinnelag i mai oppskriftskonkurransen «Sunt og fargerikt».

«Ekte nytelse!» Foto: Margit Vea

Oppskriftskonkurransen er et ledd i «Aksjon sunn matglede», og retter seg mot barn i alderen 8-14 år. Kjenner du noen barn og unge som du tror kunne tenke seg å vinne en opplevelsesdag med en kokk? Fortell dem om oppskriftskonkurransen vår, da vel! Fra bladet kan du klippe ut annonsen

og oppfordre barn og unge du kjenner til å sende inn oppskrifter på matretter de selv har laget eller har sin helt egne vri på. Kanskje kan det være en suppe de har funnet på selv, en spennende salat eller kanskje en egen brødoppskrift?

FANTASTISK INNSATS FRA LOKALLAGENE Det har vært stor interesse for å arrangere matlagingskurs i «Aksjon sunn matglede» hos lokallagene, og 110 lag har nå til sammen planlagt 150 matkurs for barn og voksne i sitt lokalmiljø. Enda flere blir det nok til høsten når det bugner av gode råvarer. Dugnadsinnsatsen dere gjør i aksjonen er fantastisk – husk også på å rapportere egeninnsatsen lokallaget deres legger ned i «Aksjon sunn matglede» så den flotte jobben dere gjør blir dokumentert!

God respons fra deltakerne Lokallagene som allerede har holdt matlagingskurs forteller om god respons, matglede og mange entusiastiske deltakere. Flere lag har hatt venteliste på kursene sine, og deltakerne trekker frem fellesskapet mellom voksne og unge kursdeltakere som noe av det mest verdifulle med å delta. Det er lettere å ta med seg det man har lært om sunne matvaner og matlaging inn i hverdagen om man har vært sammen om opplevelsene.

Bli med å ta tilbake matgleden og matkunnskapen du også! Ønsker ditt lokallag å holde kurs, få tilsendt oppskriftshefter, studieplan, annonseplakater, buttons og få mer informasjon om hvordan komme i gang med «Aksjon sunn matglede»?

Ta kontakt med prosjektleder Anna Villa på e-post: anna.villa@bygdekvinnelaget.no eller på tlf. 950 25 078.

BESØK OGSÅ VÅRE SIDER PÅ NETT: www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/aksjon-sunn-matglede og www.facebook.com/bygdekvinnelaget SIDE 10 I BYGDEKVINNER 02/2014

Ettersom kursene har vært så populære har vi nå satt en maksgrense på 5 kurs pr. lag for at alle som vil og som oppfyller kravene skal få muligheten til å få økonomisk støtte for å arrangere kurs. For lokallag som ønsker å arrangere flere kurs enn dette oppfordrer vi til å dekke inn størsteparten av utgiftene gjennom deltakeravgift, og ellers søke om midler hos andre aktører i lokalmiljøet, som lokale bedrifter og dagligvarebutikker. På neste side kan du lese om Stange Bygdekvinnelag som har vært flinke til nettopp dette.

DELTAKELSE PÅ OI! TRØNDERSK MATFESTIVAL Oi! Trøndersk Matfestival satser sterkt på barneaktiviteter, og vil i år for første gang tilby aktiviteter for barn og voksne sammen. Derfor har de invitert Norges Bygdekvinnelag til samarbeid, og 31.juli til 2. august vil «Aksjon sunn matglede» være til stede på Oi!Trøndersk matfestival i Trondheim. Under festivalen vil Margit Vea sammen med Norges Bygdekvinnelag holde 4 matlagingskurs for voksne og barn i fellesskap, og flere lokallag vil i regi av Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag sørge for barneaktiviteter på en egen stand sammen med 4H og Norges Bondelag.

«Full aktivitet på skolekjøkkenet på Stange».

Foto: Kjersti Bergseng.

Både små og store koste seg på

matlagingskurs med Stange Bygdekvinnelag I mars holdt Stange Bygdekvinnelag to matlagingskurs for til sammen 20 barn og 16 voksne. Målet var at deltakerne skulle bli bedre kjent med ulike råvarer og lære å lage enkel og sunn hverdagsmat. Det legger godt grunnlag for gode og sunne matvaner resten av livet. På kursene ble det fokusert på hvor gøy det er å lage mat sammen og hvor flinke barn er til å hjelpe dersom de bare får slippe til.

20 forskjellige retter Flinke og produktive, det var deltakerne i Stange! Til sammen ble det laget nesten 20 retter. Variert, sunt og godt: tomatsuppe, knekkebrød, jordskokksuppe, laksenuggets, bærpai, havrevafler, vårruller, lasagne, wok og ovnsbakte grønnsaker er bare noe av det som ble laget. Deltakerne kunne selv velge hva de hadde lyst til å lære og lage, og fordelte seg utover stasjonene. De som ble ferdig tidlig hjalp til der det var mer jobb å gjøre. Når alle rettene var ferdige presenterte deltakerne retten sin for de

andre. De forklarte hva de hadde gjort og kom med tips og triks. Da det var på tide å sette seg ned sammen for å spise, lurte de fire kursholderne på hvem som turte å smake på flest retter. De fleste likte det aller meste. Alle spiste seg i alle fall gode og mette!

Rause sponsorer i lokalmiljøet Stange Bygdekvinnelag hadde på forhånd spurt lokale butikker som Knutstad og Holen, Mega, Rema 1000, Rimi, Prix og Boden Blomster om råvarer og varer til kurset, i tillegg til støtte fra Hedmark Fylkeskommune og Norges Bygdekvinnelag.

De lokale butikkene var rause, og det var også Stange Elektriske som sponset kurset slik at alle barna fikk med seg et flott stavmikser-sett bestående av bl. a. blender og stavmikser hjem. Verdien på settet var 700,-, og alle ungene på kurset syntes det var stor stas å få eget verktøy til matlagingen!

Dessverre var det noen som ikke fikk plass denne gangen for at det ikke skulle bli for

fullt på kjøkkenet. Nye matkvelder blir arrangert i Stange til høsten, så da blir det mulighet for flere til å lære sunn matlaging og få oppleve ekte matglede!

Tre generasjoner Helmersen lager laksewok på Stange.

Foto: Kjersti Bergseng.

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 11

Aksjon sunn matglede l Tekst: Anna Villa, prosjektleiar for Aksjon sunn matglede

k i r e g r n og Fa

Sun

S T KRIF

S P P O

E S N A R R U K KON rn a b r fo

Er du mellom 8 og 14 år og liker å lage mat?

Da kan du vinne en opplevelsesdag med en kokk!

Har du funnet opp en ny matrett? Eller kanskje vet du om en sunn og fargerik matrett som du liker å lage og har din egen vri på? En suppe, en spennende salat, eller kanskje din egen brødoppskrift?

Send inn en oppskrift på en matrett du har laget selv. Tema: «Sunn og fargerik» Det kan være en forrett, hovedrett, dessert, bakverk, varmt eller kaldt. Legg gjerne ved et bilde av resultatet sammen med oppskriften.

Bruk gjerne norsk frukt og bær. Oppskriften skal tilpasses en familie.

Innsendingsfrist: 15.september 2014.

Premier: Vinneren får en opplevelsesdag med en kokk, enten hjemme eller på et annet sted. Det blir fine premier til de ti beste oppskriftene!

Merk e-posten/konvolutten med: «Aksjon sunn matglede – oppskriftskonkurranse», og send oppskriftene til: E-post: matglede@bygdekvinnelaget.no Post: Norges Bygdekvinnelag, Pb. 9358 Grønland - 0135 Oslo

Konkurransen arrangeres av Norges Bygdekvinnelag.

Vi forbeholder oss retten til å bruke innsendt materiell.

Aksjon sunn matglede er Norges Bygdekvinnelags landsomfattende aksjon i 2014. Gjennom 200 matlagingskurs for voksne og barn, nasjonal oppskriftskonkurranse og regionale arrangement bidrar vi til sunne matvaner, matglede og økt kunnskap om råvarer og matlaging hos både barn og voksne. Foto: Margit Vea

SIDE 12 I BYGDEKVINNER 02/2014

Tekst: Inga Kirsten Kamrud

l Odelsjord

ODELSJORD Eg eig ein gard. Eg er oppvaksen på gard. Likevel er eg ingen gardbrukar. Eg bur der, eg sørger for eit visst vedlikehald, eg ryddar litt, eg betalar eigendomsskatt, men eg brukar ikkje garden slik ein skal.

I oppveksten passa eg veslebror min. Eg hadde valget mellom å gå i fjøset eller lage middag eller stryke klede eller plukke stein.

Eg valde altså å passe bror min. Og så vart eg lærar. Dessutan såg eg at foreldra mine arbeidde støtt, utan at dei tente så mykje. Vi hadde ikkje bil, vi hadde utedo, vi hadde heimesydde klede og heimelaga mat. Ikkje tru at eg meiner det var ein dårleg og fattig oppvekst, men det fekk meg i alle fall ikkje til å tenke at eg skal jammen finne meg ein gardgut og bli bonde sjølv også.

Så gjekk det altså likevel slik at eg fekk ein gard til slutt, gjennom arv og odel. Ikkje der eg vaks opp, men der mor mi kom frå. Eg heiter Inga, som bestemor mi, og eg skal visst minne om henne, seier folk. Bestemor mi fekk tolv barn, mista fem, vart tidleg enke og tapte hørselen i ei ulykke. Ho var flink til alt, ho klaga aldri og ho var gudeleg og tolmodig. Ikkje mykje som minnar om meg, kanskje...! Eg ser for meg bestemor mi på garden, ho går over tunet, ho vev, ho lagar mat, ho går i kyrkja, ho rakar, ho mjølkar.

Er det sannsynleg å tru at det nokon gong vil bli barnebarn i huset og nytt liv i tunet?

Jau, om dei vil ha plass, billeg hus, natur, fred og ro. Om dei vil gjera ein innsats, skape eit liv, skaffe seg røter, gje det ein sjanse.

Om dei kjem med ope sinn, villege hender og stå-på-vilje. Eg drøymer ikkje om at dei skal drive garden som gard. Her har ikkje vore gardsdrift på 40 år. Eg drøymer berre om dei skal bu der, høyre til, halde bygda i gang.

Kva gjer eg om dei ikkje kjem? Skal eg selja garden i bitar til interesserte naboar? Eg kan gjera pengar på odelsjorda mi og blåse i at eg liksom ser bestemor mi gå over tunet med riva eller bestefar min tømme endå ein lass småstein på røysa. Kva er best for jorda? At eg sel til nokon som vil dyrke og drive eller at eg held fram med å drøyme om ei framtid som kanskje aldri kjem?

Eg har ikkje svaret, eg har berre spørsmåla. Og eg kjenner børa av alle generasjonane før meg, alle dei som har arbeidd, levd og døydd her på denne jorda, odelsjorda mi.

Det er ein fin gard. Den ligg ved fjorden, ved kyrkja midt i bygda, den har kvitt hus, raud låve og gamalt stabbur. Denne garden har opplevd mykje. Her kom alle gjennom tunet når dei skulle i kyrkja, her stoppa taterfølgja, her okkuperte tyskarane huset. Her handla dei med hestar, her hadde dei husmøte, her har vore dramatiske hendingar og kvardagsliv i århundre på århundre. Og så kom eg.

Kva skal eg med denne garden? Jau, eg kan ta vare på den og håpe at nokon av mine barn skal flytte hit. Barna mine bur i utlandet eller i storbyar eller begge delar samstundes. Her rundt garden min er det ikkje mykje urbant liv å sjå. Ikkje kaffe latte, ikkje sushi, ikkje kebab, ikkje kaféar, ikkje kinoar, ikkje spanande og variert næringsliv ... Ja, det meste du kan koma på, må du skrive «ikkje» framom.

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 13

Beredskap l Tekst: Astrid Meland Illustrasjon: Roar Hagen

BASARPREMIEN som er mye større enn lottomillionene

Norge har et ord som ingen andre har. Dugnaden har røtter tilbake til middelalderen. Og premien er enorm. For i grytelappene mormor donerer er Norges sosiale lim heklet inn.

Astrid Meland (38) er politisk kommentator i VGs kommentaravdeling. Hun har tidligere jobbet i 11 år som journalist i Dagbladet. Hun bor i Oslo og kommer opp-rinnelig fra Nordmøre.

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 02/2014

Særlig la skolevesenet på 1700-tallet grunnlaget for de første masseorganisasjonene våre. Da vi fikk vår selvstendighet fra Danmark, laget vi samtidig organisasjoner for avhold, idrett og fagforeninger. Folk så på dette som fellessoppgaver på lik linje med å bygge vei og kirker.

Beredskap

Og overraskende nok har engasjementet vårt vist seg å være svært moderniseringsdyktig. I et stadig rikere land med en steinrik stat, kunne vi fort tenkt at dette er det ikke vi som skal fikse lenger. Men Norge er verdensmester i frivillighet.

Robert Putnam, som Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre ynder å sitere, sier at arenaer der mennesker møtes danner limet i sivilsamfunnet. Her bygges den sosiale kapitalen samfunnet er avhengig av for at vi skal trekke i samme retning.

brannlag snakker selv om behov for mer kompetanse, kurs og større miljø. Det er også bra for den ene juristen i kommunen å få kolleger. Slik kan det bli lettere med habiliteten og å få folk ansatt. Kvaliteten på tjenestene til innbyggerne kan bli høyere.

Dirigenten leder koret hver uke, museumsvennene restaurerer bygg, det arrangerers møteplasser for innvandrere, matkurs, det stikkes turløyper og gis opplæring i førstehjelp.

Når folk fra alle samfunnslag møtes

Men det vi må ta vare på i denne prosessen, er det som gjør at folk fortsatt ser på museet, idrettslaget, brannvesenet, turistorganisasjonen og sanitetsforeningen som sitt. Det kan hende sjefen kan sitte i en regionshovedstad. Men det trengs underbruk hvor folk møtes i hverdagen.

For mormor strikker nok ikke grytelapper til et sekretariat 20 mil unna. Den lokale brannmannen kjører ikke den ekstra turen om det er en sjef som han aldri har sett som ber ham om det. Vi arrangerer ikke kakelotteri om det kommer krav i et fjernt dekret tredd nedover hodene våre.

Dette hadde ikke gått uten en armé av frivillige. De utfører rundt 70 000 fulltidsårsverk hvert år. Sammenlignet med andre land gir vi nordmenn mye mer i form av innsats enn penger. På kultur- og fritidsfeltet utføres det åtte frivillige årsverk for hvert betalte årsverk!

Og det samtidig med alt snakket om sekstimersdag, avspasering, overtid og ulempetillegg bare telefonen ringer på en søndag. Det er ganske utrolig egentlig, at hver eneste kommune har folk som på fritiden stiller opp som trenere, vaffelstekere, dirigenter og brannmenn.

I busstragedien i Årdal var det lokale brannmenn som kom først til åstedet. Det er nesten alltid slik at disse folkene som bare får noen tusenlapper i året for å være tilgjengelig døgnet rundt, kommer før politiet. Brannmennene bor jo i nærheten.

I vinter, da den langvarige nedbørsmangelen gjorde bakken til ørken og Vest-Norge lettantennelig, har de vært med på å redde bebyggelse i Lærdal, på Frøya og mange andre steder langs kysten.

Innsatsen er verdt masse i kroner og øre.

Men menneskene som passer på oss, de som kommer sammen for å arrangerer basar, måker hoppbakken, brøyter, rykker ut på skuter og maler turisthyttene, de er verdt mye mer enn det økonomene klarer å regne seg frem til.

For arrangementer som kurs, basar, løypemerking og fotball gjør at folk møtes.

Den verdenskjente amerikanske professoren

etableres det nettverk og nye kjennskap på tvers. Det gjør at vi får tillit til all slags folk. Og Norge ligger på verdenstoppen i tillit. Vi stoler stort sett på hverandre. Det er bra ikke minst fordi vi tør å låne bort fresen til naboen. Også vet vi at vi får hjelp om vi havner i trøbbel, stoler på vitnemålene vi får inn til en jobbsøknad, inngår avtaler temmelig friksjonsfritt uten å måtte forsikre oss på alle kanter med advokater.

Og ikke minst betaler vi skatt og stiller solidarisk opp om velferdsstaten. Tilliten gjør at vi vet at vi får noe igjen.

Men det er noen skjær i sjøen på disse tillitsskapende arenaene. Andelen som er med på dugnad er høy i Norge, men den synker litt. Færre jobber frivillig, og det er en tendens til at det er blitt mer av et eliteprosjekt. Mer enn før er det de ressurssterke som møtes for å tråkke alpinløype til ungene. Massebevegelsene er i ferd med å utkonkurreres av mer individualistisk engasjement. Vi er med for å realisere oss selv.

En større gruppe faller utenfor.

Men forskerne har kommet frem til at på bygdene har vi i større grad beholdt evnen til å engasjere alle samfunnslag i lokale lag og foreninger. Bankdirektøren deltar sammen med søppelkjøreren, unge og gamle samles.

Det kan hende det er fordi det føles nærmere og at normene om at alle må yte sin skjerv består i små, gjennomsiktige samfunn.

Myndighetene skriver i sin melding om frivillighet at innsats fordrer at folk føler et eierskap til organisasjonen, at vi ser på den som vår.

Nå skal vi i gang med en storslått kommunereform, og brannvesenet og andre organisasjoner også skal slås sammen. Det kan komme mye godt ut av det. Lokale

Det må føles nært oss for at vi skal bli med. Og det må føles som vårt. De lokale møteplassene må bestå. Det er der normer om gjensidighet skapes, der vi møtes ansikt til ansikt, blir sett, møter forventinger og får anerkjennelse.

Jeg besøkte det nye kulturhuset på Hamar i mars. Dagen før åpningen føk en liten hær av 270 frivillige opp og ned trappene.

Jeg hilste på en av kvinnene. Hun strålte fordi hun gledet seg slik til den store åpningsdagen. Jeg spurte henne hvorfor hun orket å springe så fort.

- Det er jo vårt kulturhus, sa hun før hun løp videre for å fikse kleshengere og papir på toalettet.

Det er denne eierskapsfølelsen vi må bevare når vi slår sammen Norge.

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 15

Lærdal l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Alle har rett til å føle seg

TRYGGE

Ordføreren i Lærdal opplevde selve marerittet da flammene truet med å jevne hele bygda med jorden. I dag er han takknemlig for at liv ikke gikk tapt. Det er den lokale kjennskapen som skal ha takken for det. Det er ordføreren sikker på.

Foto: Øystein Venås Sørensen

SIDE 16 I BYGDEKVINNER 02/2014

Lærdal

På et tidspunkt var ordfører Jan Geir Solheim helt sikker på at hele den gamle trehusbebyggelsen i Lærdal ville gå tapt. Slik gikk det heldigvis ikke.

Natt til 19. januar brøt helvete løs i Lærdal. Strømmen gikk. Nødnettet døde.

Og i ti timer i strekk kjempet lokalbefolkningen mot flammer og naturkrefter. Voldsom vind førte til et gnistregn brannmennene aldri hadde sett maken til. Brennende plater og planker fløy gjennom luften, og flammene spredte seg helt uten mønster.

- På et tidspunkt var vi helt sikre, både brannsjefen, politimesteren og jeg. Vi tenkte: nå ryker alt. Den følelsen av fortvilelse og maktesløshet var ubeskrivelig, minnes ordføreren i Lærdal, Jan Geir Solheim.

I hele 37 timer var befolkningen i Lærdal uten strøm, uten tv og telefon.

- På et tidspunkt visste folk i Oslo og andre steder i landet mer om situasjonen enn de menneskene som faktisk var evakuert, forklarer ordføreren, som selv brukte store deler av natten på å kjøre rundt for å få innhente informasjon på de ulike brannstedene og fra de ulike etatene.

- Jeg prøvde å holde alle de evakuerte oppdatert om situasjonen og om hvordan det stod til med hjemmene deres. Behovet for informasjon var enormt, og det var

en utrolig vond følelse å hele tiden måtte komme med dårlige nyheter til fortvilte familier, sier Jan Geir stille.

Så sent som i desember oppdaterte Lærdal kommune sine kriseplaner.

- Vi følte vi hadde bra beredskap, og at vi var godt forberedt. Brannbilen var ny og sykehuset godt bemannet. Det meste var på stell. Men i møte med en krise av et slikt omfang, var vi selvsagt sjanseløse om vi hadde stått alene, poengterer ordføreren.

sursene hverandre. Alle viste stort initiativ og handlekraft. Ingen ventet på ordre, men startet umiddelbart og slukke og evakuere, understreker en stolt og takknemlig ordfører.

Han kan ikke få fullrost alle som bidro til å redde Lærdal da bygda stod i flammer.

- Uten et så velfungerende sykehus med fantastisk personalet, vet jeg ikke hva vi skulle gjort. Alle stilte. De kom raskt og opptrådte profesjonelt til fingerspissene. Ikke noe stress og kaos, sier en beveget ordfører.

Men Lærdal fikk nok hjelp. 500 registrerte hjelpemannskaper i tillegg til alle de frivillige jobbet på spreng gjennom natten. Politi- og brannvesen stilte opp.

Det gjorde også Folkehjelpen, Røde Kors, Sivilforsvaret og Heimevernet. Det kom en skumbil fra flyplassen, og forsvaret sendte helikoptre på morgenkvisten.

- Utfordringen var å få alle etatene og menneskene til å samhandle på et så lite område. Det var avgjørende at alle enhetene virket sammen, og med nødnettet nede var kommunikasjonskanalene svært begrensede, forklarer ordføreren.

- Men som Statsminister Erna Solberg sa i etterkant av brannen: I Lærdal fant res-

Den natten hadde det lille lokalsykehuset hele 446 mennesker inne til en sjekk, og 270 pasienter ble innlagt. Kjøkkenet jobbet i tillegg på spreng for å forsyne utslitte hjelpemannskap med mat og drikke.

Når en krise av en sånn art rammer et lite lokalsamfunn er den lokale kunnskapen ifølge ordføreren helt avgjørende.

- Det var den lokale kjennskapen som gjorde at liv ikke gikk tapt da flammene truet. Jeg kjenner brannsjefen og politimesteren på fornavn. De kjenner meg, og vi stoler blindt på hverandre. Våre folk kjenner hver gate, hvert hus. De vet hvem som er dårlig til beins og hvem som sover 02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 17

Lærdal

Det var den lokale kjennskapen som gjorde at liv ikke gikk tapt da flammene truet...

i annen etasje. Sammen kjenner vi gatemønstrene og hvert hushjørne. Dessuten visste vi hvor ambulansen stod, for å si det sånn. Dette var helt avgjørende for at liv ikke gikk tapt, sier Jan Geir, og legger til: - Det er den lokale kjennskapen og ikke minst hjertet som gjør oss robuste. Det vet jeg nå.

Ordføreren er derfor skremt over at politikere kan sammenligne Norge med Danmark når det gjelder å slå sammen kommunene.

- Jeg er veldig stolt av å bo i Norge, i et land der man ønsker at det skal bo folk over alt. Vi har mye vær, fjorder og fjell.

Dette er strukturer som gjør at lokal beredskap er viktig, sier Solheim alvorlig.

Han poengterer at neste krise også vil skje i en av landets 428 kommuner. Sannsynligheten for at den vil komme i en liten kommune er stor.

- Selvsagt kan vi diskutere de overordnede planene. Men beredskapen, den må være lokalt. Vi har riktignok fått bedre veier, nye ferjer. Kommunikasjonen er bedre. Vi bør selvsagt tenke samarbeid og samhandling, men å sentralisere brann og politi til kun tettbebygde strøk, er rett og slett uforsvarlig, poengterer ordføreren alvorlig, og skynder seg å legge til: - Dersom vi faktisk ønsker at det bor mennesker i hele Norge, må vi også legge til rette for dette. Det skapes store verdier i bygdene. Landet vårt blir fattig om alle skal inn til byene. Her i Lærdal har vi verdenskjente kulturminner og deler av Lærdal står på Unesco-listen. Det er rett og slett helt utenkelig at det ikke skal bo folk her!

Det er mange som sliter i Lærdal nå.

Sikkerheten er rokket ved. En slik hendelse er enorm for en liten bygd.

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 02/2014

- Vi må få tilbake tryggheten når vi legger oss. Det er den vanskeligste jobben. Både små og store sliter med ettervirkningene.

Det er klart at for barna våre sitter denne hendelsen i og det kommer den til å gjøre i lang tid, sier Jan Geir.

Som ordføreren ganske riktig påpeker har alle nordmenn, uavhengig av hvor i landet de bor, krav på å føle sikkerhet og trygghet.

- Å ha et sykehus i Lærdal betyr alt for oss. Den kvelden flammene herjet fikk alle som trengte det hjelp i umiddelbar nærhet.

Hadde ikke vi hatt sykehuset, måtte vi ha fraktet utslitte brannmenn til Voss eller Førde, flere timer unna. Det er rett og slett ikke godt nok.

Den skjebnesvangre natten ble førti bygninger jevnet med jorden. Sytten bolighus må bygges opp fra bunnen. Men ingen mennesker døde. Alle ble brakt i sikkerhet.

Det er det avgjørende.

- Vi begynte å tenke framover allerede søndag kveld her i Lærdal. Det kunne vi gjøre fordi liv ikke gikk tapt. Selvsagt har mange mennesker mistet mye. Hus, ting og minner er borte. Men menneskene, vi lever!

For ordføreren er det rett og slett et under at ingen fikk skader av en varig karakter.

- Det er intet mindre enn et mirakel.

Brannmenn jobbet i nærmere tolv timer under ekstreme forhold. I perioder var de utrolig kalde og nedkjølte, i det neste var varmen uutholdelig, beskriver Jan Geir.

Han kan fortelle at flere av de lokale brannmennene besvimte og måtte ha legehjelp, før de gikk på igjen. Ordføreren er dem evig takknemlig.

Han takker også varmt for all støtte og hjelp som Lærdal har fått, både fra nabokommunene og resten av landet.

- Vi har blitt sett og vi føler oss sett. Trailerlast på trailerlast har kommet med utstyr,

møbler, klær, mobiler og annet elektrisk utstyr. De første var på plass allerede dagen etter brannen. Du kan jo selv tenke deg hva dette betyr for mennesker som har mistet alt, sier ordføreren med varme i stemmen.

Barna i Lærdal har blitt invitert på badeland i nabokommunen. Oslo kommune har invitert dem til hovedstaden for å gå på teater.

- Slike drømmedager er fantastiske. De er et brekk fra en hverdag der mange av barna fortsatt føler på en utrygghet, forklarer Solheim.

Store deler av Lærdal ble reddet.

Som ved et under snudde den voldsomme vinden i en gunstig retning akkurat mens det kom en skumbil fra flyplassen.

- Fortsatt har jeg vanskelig for å forstå at vi faktisk klarte å redde så mye av den gamle og unike trebebyggelsen, og det kommer alltid til å stå for meg som et mirakel at ingen mennesker døde. Det er et enormt privilegium å få være ordfører i en kommune med så mange helter, avslutter Jan Geir Solheim.

Ingen mennesker døde. Alle ble brakt i sikkerhet. Det er det avgjørende.

Lærdal

En samlet bygd Den natten Lærdal stod i flammer stod hele bygda på etter beste evne. Det gjorde også leder for Lærdal Bygdekvinnelag, Frida Refsum. Litt før midnatt ble hun oppringt fra jobben på sykehjemmet.

Et kvarter senere var hun på plass. Klar til å ta seg av engstelige beboere.

- Det er klart at når en slik krise rammer, så involveres så å si alle innbyggerne på ulike måter. Hele Lærdal stod samlet denne forferdelige natten. Vi støttet hverandre og stod skulder ved skulder.

Vi er berørte alle sammen på ulike måter, understreker Frida.

Ordet frivillighet fikk på mange måter en ny betydning mens flammene herjet og vinden brølte.

- Vi stod på som best vi kunne alle sammen. Selvsagt både politiet og brannmennene, legene og sykepleierne, men også alle vi andre bidro som best vi kunne. Det var ingen som sa nei til noe som helst. Samholdet ga styrke og trøst midt oppe i alt det vonde, forteller Frida, og legger til: - Folk kom for eksempel med varme tepper, drikke, klær og mat.

Vi var på mange måter en hel bygd av frivillige som stilte opp for hverandre.

I likhet med ordføreren er lokallagslederen opptatt av at ressursene må være der folk er.

- I Norge ønsker vi jo at det skal bo folk over alt, i by, bygd og grend, og da må vi også ha en lokal beredskap over hele landet.

Det er jo ikke sånn at folk i byene har større rett på sikkerhet og beskyttelse enn oss som bor på små steder, understreker Frida og legger til: - Vi vil også ha tilgang på lege, på brannvesen og politi i umiddelbar nærhet. Det må da være lett å forstå.

Det lønner seg å ta vare på miljøet.

Det er sunt bondevett

Frida Refsum er leder for Lærdal Bygdekvinnelag og medlem i Sogn og Fjordane fylkesstyre. Hun opplevde at frivilligheten, samholdet og omsorgen som fantastisk, både under og etter brannen.

Reime Agri AS er Norges største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling.

Nå har vi også styrket vår kompetanse innen automasjon med Nofatek A/S som nytt datterselskap. I tillegg leverer vi trapper, rekkverk og andre stålkonstruksjoner på forespørsel.

LOKOMOTIV MEDIA

Ta gjerne kontakt med en av våre forhandlere for råd og veiledning.

Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no 02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 19

Fylkesledersamling l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Vel overstått Fylkesledersamling!

Siste helgen i april var 17 engasjerte kvinner fra hele landet endelig samlet rundt møtebordet.

I to dager skulle de lære mye, utveksle erfaringer, bli bedre kjent og ikke minst – ha det gøy!

Klokken ni fredag morgen stod kaffen klar. Da fikk de fem nyvalgte fylkeslederne i Bygdekvinnelaget møte styret, og de fikk en god gjennomgang og presentasjon av hva Bygdekvinnelaget egentlig driver med. Og det er jo som kjent ikke lite! En time senere troppet de tolv resterende fylkeslederne opp, klare til å gyve løs på to dager med fullt program.

- Jeg har gledet meg ordentlig, jeg! Det er alltid så koselig å treffe de andre damene, og så nyttig å utveksle erfaringer. Denne samlingen er uten tvil et høydepunkt for meg, smilte Hilde Wahl Moen, fylkesleder i Sør-Trøndelag.

Hun fikk full støtte av damene rundt henne.

- Ja, fylkesledersamlingen er alltid både lærerik og engasjerende.

Jeg ser fram til å være en del av den! Som fylkesledere er vi jo inspiratorer, både for fylkeslaget og for lokallagene. Her får jeg både kunnskap og inspirasjon, sa Marna Ramsøy, fylkesleder i Nord-Trøndelag.

Pernille Huseby, politisk redaktør i Nationen, var samlingens første taler ut. Hun fortalte om hvordan hun ser Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør. Huseby ble etterfulgt av generalsekretær i Studieforbundet - næring og samfunn, Birgitte Johnsen, som forklarte og orienterte fylkeslederne om hvorfor det er så viktig også for Bygdekvinnelaget å være gode på studiearbeid.

Fredagens andre bolk hadde beredskap som tema. Astrid Meland, journalist i VG, delte sine refleksjoner rundt frivillighet når en katastrofe skjer lokalt.

- Når jeg er hjemme i den lille nordmørslåna i Surnadal blir jeg alltid forfjamsa når en brannbil eller ambulanse fyker forbi. Vi setter igang med å sjekke hva som har skjedd. Når jeg er i Oslo enser jeg knapt blåslysene, påpekte Meland, som og understreket at Norge rett og slett er en verdensmester i frivillighet.

Både fylkesledere og administrasjon er klare for fylkesledersamling!

- Jeg snakket med en lokal brannsjef hjemme om hva som skal til for at folk stiller opp. Han sa han ikke har noe problemer med det. Han har til og med venteliste. Men så spurte han meg hvordan han skulle få folk til å kjøre den ekstra runden for å levere noe til stasjonen når hovedkvarteret er flyttet til Ålesund eller Trondheim, mange timer unna, forklarte Meland.

Også Sissel Thon Andersen, i beredskapsstaben hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, var hjertelig til stede. Hun tok opp blant annet hvordan en organisasjon som Norges Bygdekvinnelag kan være til hjelp i denne sammenhengen. Øyvind Sørheim, daglig leder og utenlandssjef i Norges Vel, orienterte en svært lydhør forsamling om prosjektet i Mosambik, som Norges Bygdekvinnelag er en del av, og som vi støtter økonomisk.

Sørheim er glad for Bygdekvinnenes støtte: - For oss er likestilling et svært viktig tverrgående tema, og vi ønsker å løfte fram kvinnene i de ulike strukturene gjennom dette prosjektet. Derfor er det også så viktig for oss å ha Bygdekvinnene med på laget, understreket Sørheim.

Møt våre nye fylkesledere Norges Bygdekvinnelag har fått fem nye fylkesledere etter vårens årsmøter.

Fra venstre Magnhild Grimsrud (Oppland), Reidun Synnøve Green (Vestfold), Torunn Hovde Kaasa (Telemark), May-Sissel Nodland (Rogaland) og Lise Øvernes (Nordland) gleder seg til å ta fatt på vervet!

SIDE 20 I BYGDEKVINNER 02/2014

Tekst: Mari Thune

l Jubileum Norges Bygdeungdomslag

GAMMAL MORO

BLIR SOM NY

Norges Bygdeungdomslag fyller 70 år i 2016, og som et ledd i feiringen har de satt i gang et prosjekt hvor formålet er å samle inn gamle sanger, minner, bilder og historier og blåse liv i gamle tradisjoner.

Prosjektet Gammal moro blir som ny er støttet av Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), og prosjektgruppa er i full gang med innsamlingsarbeidet. Bakgrunnen for prosjektet er jubileet i 2016, og behovet for å ta vare på historien: - Vi så behovet for å samle inn historien vår og bevare den for ettertiden – det finnes mange skjulte skatter ute hos medlemmene våre. Vi vil også gjøre medlemmene våre bevisst på hvilke tradisjoner Norges Bygdeungdomslag bygger på, sier kulturleder i Norges Bygdeungdomslag, Kari Geitle Nesthus.

Leikarring Norges Bygdeungdomslag hadde tidligere en egen leiknemnd som hadde ansvaret for danseopplæringen av bygdeungdommen med fokus på leikarring og gammaldans, men det er nesten ingen av medlemmene som praktiserer det lenger – det er swing som er den mest populære danseformen i organisasjonen i dag.

Prosjektgruppa arrangerte derfor kurs i folkedans og leikarring under det årlige vårkurset der alle de tillitsvalgte i fylkeslagene får opplæring i sine verv. Kurset ble holdt av innleide instruktører og musikere, og de som var med fikk testet danseferdighetene sine.

Romedal Bygdeungdomslag sin oppsetning av Hu Dagmar (1960).

Foto: Egil M. Kristiansen, Hedmarkmuseets fotoarkiv

Oppfordring Det er antageligvis mange bygdekvinner som har startet sitt organisasjonsløp i Norges Bygdeungdomslag. Gammal moro blir som ny oppfordrer alle bygdekvinner som har relasjoner til Norges Bygdeungdomslag om å bidra. Du kan dele bilder og andre minner på Facebooksiden www.facebook.com/gammalmoro eller sende i posten til Norges Bygdeungdomslag, PB. 9377, 0135 Oslo eller på e-post medlem@nbu.no

Retrotevlingsstafett Tevling har vært, og er fortsatt, en stor del av Norges Bygdeungdomslag. Det er nesten ikke grenser for hvilke grener medlemmene har tevlet i opp igjennom årene. Tevlingene var ment å gi ungdommene god opplæring i landbruksrelatert arbeid, husstell og kunnskap om mat og tilberedning. Sildeanretning, bunadsskjortestryking, eksteriørbedømming av dyr, pløying og maskinmjølking er alle eksempler på slike tevlinger. I tillegg har det også vært tevlet i kulturaktiviteter: Sceneløyer, diktdeklamasjon, sang og musikk. Norges Bygdeungdomslag arrangerer hvert år et landsstevne med tevlinger i fokus:

SPINNVILT a a a a a a

- I år skal det i tillegg arrangeres en retrotevlingsstafett under landsstevnet der fylkeslederne er invitert til å konkurrere mot hverandre i kategoriene bunadsskjortestryking, høyhesjing, diktdeklamasjon og sildeanretning. Tevlingene er lagt opp som en stafett der både tid og produkt teller, forteller Nesthus.

a a

Rokker spi nneutstyr karder kammer f iber vever garn spi nnekurs

www.spinnvilt.no facebook.com/spi nnvilt

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 21

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

l

Tekst: Cecilie Aurbakken

”Stans silosalget, Sylvi!”

Endring i pressestøtten

12. februar 2014

Landets største kornlager i Stavanger er foreslått solgt. Hvordan tør politikerne i Norge å være så bevisstløse ovenfor matberedskap?

Beredskap handler nettopp om å være forberedt på det som vi ikke ønsker skal skje. I en verden som endres stadig raskere, må vi være forberedt på politisk uro, naturkatastrofer, dårlige avlinger og klimaendringer. Et internasjonalt marked med ubegrenset tilgang på mat til alle tider, er en utopi. Vi må ta forhåndsregler på hjemmebane.

3. februar 2014

Norges Bygdekvinnelag har svart på Regjeringens høring om forslag til omlegging av pressestøtten.

Vi reagerer sterkt på forslaget, og skriver at denne omleggingen kan bety et kutt i pressestøtten til mange av landets lokalaviser og medføre at nærmere 30 aviser i distriktsnorge vil bli rammet.

For en Regjering som er opptatt av lokaldemokrati og lokal styring, er det gode grunner til å opprettholde pressestøtten. Lokalavisene spiller en helt sentral rolle i mange norske lokalsamfunn. De er en viktig arena for utviklingen av det norske lokaldemokratiet og for det levende engasjementet, den offentlige debatten og mangfoldet der folk bor. Det er også lokalavisen som formidler hva som skjer av lokale aktiviteter. Lokalavisene fyller dermed en viktig funksjon som de store dagsavisene ikke kan ivareta, og et kutt i pressestøtten til aviser med opplag på mellom 4000 og 6000 vil ha en negativ effekt på lokaldemokratiet.

Norges Bygdekvinnelag mener at lokalavisene må anses som en del av landets felles infrastruktur på linje med offentlig infrastruktur, som blant annet er viktig for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene.

Tror Regjeringen at vi alltid kan belage oss blindt på det internasjonale markedet? Visst er vi rike her til lands, men penger kan ikke gi oss mat i et marked hvor mat ikke finnes. Verdens kornlagre har stadig blitt mindre og er nå på under 70 dagers forbruk. Ja, vi har både olje og høye lønninger, men når alt kommer til stykket, kan ingen av delene spises. ”Listhaug kan vel ikke mene at den nasjonale matsikkerheten er mindre viktig enn boliger med sjøutsikt?” Utdrag fra ”Dagens gjest” av Kathrine Kleveland

10 gode råd

for samliv i landbruket

4. april 2014 inviterte Norges Bygdekvinnelag til pressekonferanse for å lansere 10 gode råd for samliv i landbruket. Sammen med Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag ble det satt fokus på behovet for å inngå gode avtaler som sikrer både kvinner og menn økonomisk og juridisk trygghet ved et samlivsbrudd.

Norges Bygdekvinnelag har tatt opp problemstillinger rundt samliv i landbruket ved flere anledninger, blant annet på Norges Bygdekvinnelags årsmøtet i 2012 og på årsmøtet i Norges Bondelag samme år. For å bevisstgjøre bønder har Norges Bygdekvinnelag tatt initiativ til et samarbeid med Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag om å utarbeide 10 gode råd for samliv i landbruket.

Rådene kan bestilles på post@bygdekvinnelaget.no, telefon 22054815 eller lastes ned på www.bygdekvinnelaget.no

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 02/2014

Fjern ikke brunosten Horten kommune har bestemt seg for å fjerne brunosten fra SFO og barnehager. Kathrine Kleveland er blant dem som reagerer sterkt på beslutningen, blant annet i et innlegg i Gjengangeren 24. februar og Gudbrandsdølen Dagningen.

Dagens gjest i Nationen av Kathrine Kleveland ”De viktige brevene” ( 14. april 2014) I Norge er vi vant med rimelige og gode posttjenester uansett hvor vi bor. Slik ønsker Bygdekvinnelaget at det fortsatt skal være.

Norges Bygdekvin nelag fokuserer på kvinne- og forbruk erperspektivet i sa mfunnsutviklingen nasjo nalt og internasjo na lt. For å ivareta medlemm enes interesser en gasjerer Bygdekvinnelaget seg i samfunnsde batten.

Her kan du lese utd rag av innlegg og høringer.

Les mer om de om talte sakene på www.bygdekvinn elaget.no eller ta kontakt med ad ministrasjonen for informasjon.

Som leder i Norges Bygdekvinnelag håper jeg at Regjeringen også denne gangen vil innse at Postdirektivet vil gjøre Posten dårligere, dyrere og mer distriktsfiendtlig.

Det kan for eksempel merkes i form av at posten ikke kommer hver dag, tregere levering post og dårligere service.

Om ikke lenge blir forslaget til endringer i Postloven sendt på høring, og nå handler det om brevposten. Dermed er det duket for nok en kamp om å implementere EUs tredje Postdirektiv. Ved forrige runde benyttet Regjeringen seg av den såkalte reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen.

Innspill til årets jordbruksforhandlinger

Postdirektivet vil med all sannsynlighet svekke mulighet for lik pris og levering i hele landet. Konkurranse betyr i praksis flere parallelle private postselskap, som er både dyrt og ineffektivt. Siden bedriftspost og post i storbyene subsidierer postgangen i distriktene, tror jeg det fører til dyrere og dårligere tjenester i distriktene.

Matsikkerhet er viktig for forbrukeren.

Dette er hovedbudskapet fra Norges Bygdekvinnelag til avtalepartene i årets forhandlinger.

Bygdekvinnelaget støtter Venstres forslag om jordvernplan Norges Bygdekvinnelag var tilstede på Stortinget da næringskomiteen 12. februar inviterte til høring på Venstres forslag om en helhetlig jordvernplan.

Norges Bygdekvinnelag deler Venstres bekymring for nedbygging av matjord i Norge, og støtter derfor med sine innspill forslaget om en helhetlig jordvernplan.

Dagens Regjering har i løpet av få måneder tillatt omdisponering av store arealer verdifull matjord, og Norges Bygdekvinnelag er svært bekymret for denne dreiningen i arealpolitikken.

Gjentatte undersøkelser viser at forbrukerne er opptatt av langt mer enn billig mat. Forbrukerne i Norge ønsker sunn, norsk mat av høy kvalitet. De ønsker et landbruk i hele landet, og et landbruk som er basert på norske ressurser. De ønsker også et levende kulturlandskap og næringsaktivitet i distriktene. I dag sysselsetter primærnæringene gjennom sin matproduksjon 100 000 mennesker, og er en av de største landbaserte næringene i Norge.

Disse er spredt på gårder, i næringsmiddelindustribedrifter over hele landet og utgjør selve ryggraden i mange lokalsamfunn.

Kronikken Dyre vesker og billig mat skrevet av leder for Bygdeungdomslaget, Gunn Jorunn Sørum og leder for Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, har kommet på trykk i over 20 norske aviser.

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 23

10 spørsmål

10 spørsmål

4.

Hva er ditt favorittreisemål?

5.

Hva er det beste og verste med Bygde-Norge?

6.

Er du på facebook?

Det er vanskelig å si for jeg er veldig glad i å reise, og det er mye som er spennende. Vi ferierer ofte om våren, og akkurat nå har vi vært på Mauritius. Nærmere et paradis skal det godt gjøres å komme! Slike eksotiske reisemål er jo flott en gang i blant, men vi har ei gammel seter på fjellet som vi har et veldig nært forhold til. Ikke så langt å dra, men veldig god rekreasjon.

Som født og oppvokst i en by, ser jeg nok først og fremst det som er positivt. Hvis jeg skal nevne noe, så må det vel være en viss tendens til mer baksnakking enn framsnakking.

HAL MOEN NAVN: HILDE W

med melk- Yrke: Driver gård roduksjon. kjøtt- og kyllingp med Sivert Sivil status: Gift Bosted: Soknedal al Bygdekvinnelag Lokallag: Sokned 04 Medlem siden: 20

1.

Hvorfor er du medlem i Bygdekvinnelaget?

Jeg er medlem fordi jeg er opptatt av å medvirke til det gode livet på bygda og ikke minst fellesskapet med andre kvinner. Jeg er selv oppvokst i Trondheim og flyttet til bygda i voksen alder, men jeg har blitt oppriktig glad i bygda mi og alle menneskene som bor der. I tillegg står Bygdekvinnelaget for verdier som jeg også synes er viktige.

2.

Hva leser du først i Bygdekvinner?

3.

Hvor ofte sjekker du bygdekvinnelaget.no?

Det blir nok innholdsfortegnelsen og lederen. Bladet har etter hvert blitt veldig godt. Jeg lar det ligge framme en stund og så leser jeg litt om gangen.

Ofte vil jeg si, i alle fall flere ganger i uka. Fylkesstyret i Sør-Trøndelag er opptatt av å oppdatere egne sider, og målet er en nyhet hver 14. dag. Jeg er derfor ofte inne og sjekker at ting er lagt ut. Jeg er også minst like nysgjerrig på hva de andre lagene legger ut.

SIDE 24 I BYGDEKVINNER 02/2014

Ja, jeg er på facebook. Jeg opprettet egen side for flere år siden av ren nysgjerrighet og for å følge litt med mine egne ungdommer . Jeg er nok ikke veldig aktiv med å legge ut stoff, men holder en viss kontakt med venner og bekjente som jeg ellers ikke ville hatt kontakt med.

Interessen har jo dabbet av etter hvert. Facebook kan jo være litt av en tidstyv!

7.

Hva er den siste boken du har lest?

Som nevnt har jeg nettopp vært på ferie og da må det være noe lettlest og fengende. I år ble det tre bøker av Jo Nesbø hvorav den siste var ”Sønnen”. Ellers er jeg rimelig altetende for å si det sånn, og jeg har faktisk en bok om norsk reindrift liggende på nattbordet som jeg leser på av og til..

Det samiske har alltid fasinert meg.

8.

9.

Hva er din favorittmatrett?

Jeg elsker fisk og skalldyr, med unntak av tunfisk!

Hva er din beste opplevelse i Bygdekvinnelaget?

Årsmøtet i Sarpsborg var en opplevelse for meg.

Ellers så liker jeg veldig godt våre egne regionmøter som vi har om høsten hvor vi får tid til å diskutere, bli godt kjent med hverandre og utveksle erfaringer.

10.

Hva mener du er det viktigste argumentet for å bli medlem i Bygdekvinnelaget?

For å lære nye ting, og for å bli med i et godt nettverk med kvinner i alle aldre og med ulik bakgrunn. Som medlem kan jeg bidra til trivsel og utvikling i bygda.

Av: Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient i BAMA Gruppen AS

l Matkultur

Sommermatfor de små?

Jordbær og rabarbra – søtt og syrlig, og herlig norsk!

Det varmer i det norske sommerhjertet å se barn kose seg med nevene fulle av jordbær, eller med friske stengler av rabarbra som de får dyppe i sukker. Og det er så sunt! Eller?

Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand.scient i BAMA Gruppen AS

Jordbær

Rabarbra

Jordbær er en utmerket kilde til vitamin C og andre antioksidanter, og dermed super kosemat for barn og voksne i alle aldre. Når vi sammenligner matvarer (per normalporsjon), er jordbær den tredje mest antioksidantrike maten vi kan spise.

Bærene gir også et tilskudd av folat.

Rabarbra er svært kalorifattig og samtidig fullt av kostfiber. Den er i tillegg en kilde til kalsium – og det er bra for barn, de trenger masse kalsium for å bygge et sterkt skjelett.

Men får man nyttiggjort seg dette kalsiumet?

Antioksidanter beskytter kroppens vev mot skader fra frie radikaler. Disse dannes ved normalt liv og aktivitet, men også ved stress, røyk, forurensing og solbestråling. En tommelfingerregel sier at jo mørkere farge frukten/grønnsakene/bærene har, desto mer antioksidanter inneholder den. Den flotte rødfargen på jordbærene forteller oss at her er det mye fenoler, særlig antocyaniner og ellagsyre. Dette er antioksidanter som kan forebygge kreft og hjertesykdom ved å forhindre skade på celler, kroppsvev og arvestoff. Markjordbær har litt høyere antioksidantinnhold enn vanlige jordbær.

Vitamin C fra jordbær fungerer også som en antioksidant, men har i tillegg andre oppgaver. Vitaminet er nødvendig for dannelse av bindevev i hud, sener og bein, det styrker immunforsvaret og fremmer opptaket av jern fra maten. Folat er viktig for hjertehelsen og produksjon av nye røde blodlegemer, men også for forebyggelse av ryggmargsbrokk hos fostre. Kvinner som planlegger graviditet, er gravide eller ammer, bør derfor være påpasselige med folatinntaket.

Rabarbraens stengler er kraftige, og du kan kjenne fibrene. Kostfiber sikrer at tarmene får noe å jobbe med, og at tarminnholdet passerer raskere og forblir mykt.

Dette beskytter mot utposninger og hemorroider, og det reduserer risikoen for tarmkreft. Kostfiber kan også binde til seg kolesterol og frakte det ut av kroppen.

Kalsium er den viktigste bestanddelen i skjelettet vårt, og fordi det fornyes hele tiden, trenger vi daglig påfyll av kalsium.

Men kalsiumet er også med på å sikre normal muskelfunksjon idet kalsiumet sender signaler om sammentrekking og avslapping mellom nerveceller og muskelceller.

Gamle, tykke stilker av rabarbra får et høyt innhold av stoffet oksalsyre, noe som ikke er så bra for oss. Oksalsyre stjeler litt kalsium fra skjelettet om du får i deg store mengder, og derfor er det vanlig å anbefale et glass melk til barn som spiser mye rabarbra (eller spinat, som også inneholder mye oksalsyre). Mattilsynet anbefaler at vi bare skal spise unge, friske stengler, ikke de gamle, tykke. De unge stenglene inneholder minst oksalsyre.

Nydelig sommerrett med jordbær og mascarponekrem Ingredienser:

- 1 vaniljestang - jordbær i skiver - balsamico - en potte mynteblader - 1 beger mascarpone - 1 beger kesam med vanilje Bland finhakket mynte med sukkeret og la det trekke frem til servering. Bland mascarpone, vaniljekesam, noen ss sukker og frøene fra vaniljestangen (disse må skrapes ut) med mikser til det blir en luftig krem. Rett før servering blander du jordbær med sukker/mynte og heller over litt god balsamico. Server med kremen til, og så er det bare å nyte.

Super

tipset:

Bland frukt, bær eller grønnsaker sammen med en god jus og litt naturell yougert. Hell smoothien i isformer (med pinne) og frys ned.

Supergodt i varmen, både for liten og stor.

Og ikke minst en super mulighet til å lure vitaminer inn i små mager.

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 25

Mosambik

l

Tekst: Tina Fagerhus Brodal

I Nampula er det en såkalt Matrilinjær kultur, noe som innebærer at det er kvinnene som eier og som arver jorden. Dette er et særtrekk for området, og står i sterk kontrast med den mannsdominansen som ellers preger både landet og statsapparatet. For Bygdekvinnelaget er det viktig å være med på å styrke de kvinnelige bøndenes rolle og fremme deres rettigheter.

NØTT til å lykkes!

Du har kanskje allerede hatt gleden av å smake Cashew fra Mosambik fra «Den lille nøttefabrikken?» Da skal du vite at disse nøttene er et resultat av et samarbeid mellom Norges Vel og Brynhild Gruppen, et prosjekt som også Norges Bygdekvinnelag er med på å støtte.

Norges Vel har i mange år vært sterkt engasjert i Mosambik. De gjennomfører et stort prosjekt for å bedre levekårene og arbeidsforholdene for lokale bønder nord i landet, nærmere bestemt Nampularegionen. Lokale bønder i dette området har nå blitt kvalifisert for å levere cashewnøtter til Brynhild Gruppens sin merkevare «Den lille Nøttefabrikken». Samarbeidet vil gi gode forutsetninger for de lokale bøndene i området.

grad skal få et forhold til sluttkunden. Tanken er å bygge opp lojalitet i verdikjeden på begge sider av partnerskapet til gjensidig nytte. Dette vil gi mer stabile og langsiktige priser, motivasjon til å satse på kvalitet, kunnskapsoppbygging, økt produktivitet og dermed også høyere inntekter. For Brynhild Gruppens kunder vil historien om hvordan cashew dyrkes, hvem som jobber med trærne og den omfangsrike prosessen fra nøtt plukkes frem til posen de nyter, skape interesse og lojalitet.

Cashewskogen dekker store områder i Mosambik. Trærne er eid av folket. Nampularegionen er storprodusent av rå cashew, altså nøtter som ikke er bearbeidet og ferdigstilte. Målet med prosjektet er imidlertid å å gi bøndene selv mulighet til å eksportere ferdigstilte cashewnøtter, og slik bygge opp en langsiktig eksportkapasitet av et fiks ferdig produkt.

Cashew fra Mosambik inneholder nøtter av meget høy kvalitet. Ønsket er å skape forventninger i norske dagligvarekjeder, og ikke minst til å stimulere til handel med Afrika. Cashew fra Mosambik kommer derfor i en egen pose. «Den Lille Nøttefabrikken» er dermed først ute med geografisk merking av cashew.

Fokus gjennom hele prosjektet har vært på lokal verdiskapning, leveringssikkerhet, sporbarhet, produktkvalitet, hygiene, samt sosiale- og arbeidsmessige forhold. Brynhild Gruppen har, sammen med Norges Vel, også vært opptatt av at bøndene i større

Norges Vel og Brynhild Gruppen AS samarbeider i tillegg med IKURU, som er et lokalt AS deleid av bønder i Nampula. Styrken til IKURU er deres struktur med ca. 22 000 bønder. Dette bidrar til en åpen og transparent verdikjede. Svakheten er at IKURU

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 02/2014

ikke selv har egen cashewfabrikk for å ta av skall, rense, sortere og pakke. Som følge av dette har IKURU i samarbeid med Brynhild Gruppen kvalifisert produksjons-kapasitet hos leverandøren Condor Nuts i Nampula. For å sikre forutsigbarhet for bøndene, ønsker «Den lille Nøtte-fabrikken» å videreføre denne strukturen i 2014.

Produksjon av cashewnøtter er med på å hindre avskoging, noe som er viktig for klima. Direkteinnkjøp fra Afrika er miljømessig riktig. Transporten fra Afrika reduseres når foredlingen skjer i regionen hvor nøttene vokser istedenfor fraktes til India/Vietnam for foredling. Prosjektet skaper samarbeid med aktører innen treplanting og utvikler markedet for småbedrifter som kan vedlike-holde cashewtrær.

Og har du enda ikke smakt Cashew fra Mosambik, ja da anbefaler vi deg å løpe og kjøpe. For de er rett og slett kjempegode. Dessuten er de med på å gi bøndene i Nampula et arbeid de kan leve godt av.

Norges Bygdekvinnelag inviterer til frokostseminar på verdens matvaredag 16. oktober

«MATSIKKERHET i ustabile tider» - Angår det oss, og hva bør vi gjøre?

Tid: Torsdag 16. oktober, kl. 09:00– 11:30 Det blir servering av frokost fra 08:30 til 09:00 Sted: Litteraturhuset i Oslo, møterom 2. etg.

«Amalie Skram». Wergelandsveien 29, 0167 Oslo Seminaret er gratis og åpent for alle.

Følg med på www.bygdekvinnelaget.no for informasjon om påmelding og program.

Har du blitt medlem av valgkomitéen?

Næring og samfunn nettskole har et nettbasertkurs for valgkomitéen.

Kurset er inndelt i tre moduler; systematisk valgkomitéarbeidet, praktisk tilnærming til valgkomiteens utfordringer og nettbasert treningsarena.

Ifølge svenske Folkbildningsförbundet er kurstrendene i 2014 :

Kjør kurs!

Kurs meldes inn i KursAdmin - Studieforbundet gir opplæring på telefon!

For å få brukernavn og passord, send e-post til post@naeringogsamfunn.no Skriv: Lagets navn, ditt for- og etternavn, fødselsdato, adresse, postnummer og poststed – og telefonnummeret ditt.

Visste du at: 1. Politikk – engasjer deg!

2. Miljø - dyrk din egen mat 3. Antirasisme – alle er verdt like mye 4. Religion - tro og samfunn 5. Kom ut av din egen boble – del erfaringer med andre 6. Lett tilgjengelig kunnskap Hos Studieforbundet næring og samfunn finner du studieplanene for å følge trendene!

Alle lærere/ressurspersoner på kurs arrangert gjennom studieforbundet næring og samfunn er med i en yrkesskadeforsikring. Kursdeltagere på kurs av praktisk art dekkes av en ulykkesforsikring.

Vil du vite mer?

Kontakt Studieforbundet næring og samfunn www.naeringogsamfunn.no E-post: post@naeringogsamfunn.no Telefon: 22 17 66 00 Facebook: www.facebook.com/Studieforbundetnaeringogsamfunn

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 27

Årsmøte Sør-Trøndelag Norges Bygdekvinnelag har gleden av å ønske deg velkommen til årsmøtet på Oppdal 12. - 14. juni 2014.

Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag og Oppdal Bygdekvinnelag har lagt godt til rette for trivelige dager med engasjerende program og lokale kulturarrangementer. Årsmøtet er åpent for alle og vil garantert være en hyggelig opplevelse også for deg som ikke har stemmerett.

Program Torsdag 12. juni 20:00 Middag Vi samles til middag i hotellets spisesal kl. 20.00. Torsdag kveld kan dere også bli kjent med lokale kunstnere som tegner og maler Mali Anette Hoel og tekstilkunstner Synnøve Stensheim.

Fredag 13. juni 09:00-16:45 Årsmøtet Ordfører Ola Røtvei på Oppdal ønsker velkommen, og så blir det ordinært årsmøte ut dagen. Her skal årsmøtet blant annet ta stilling til rammebudsjett for de to neste årene, innføring av sentral kontingentinnkreving, ny strategi mot 2020, 6 års makstid for ledere i Norges Bygdekvinnelag, revidering av politisk plattform, valg av ny leder til Norges Bygdekvinnelag og mye mye mer. Daglig leder for Bondens Marked, Aina Bartmann, vil også holde et foredrag med tittelen “Norges Bygdekvinnelag – En viktig bro bygger og forbrukerorganinsasjon“.

Oppdal museum

- Vi skal pynte oss, også skal vi gå igjennom sentrum med faner og sang!

Bygdekvinnene skal synes i Oppdal!

Hilde Wahl Moen, fylkesleder i Sør-Trøndelag

17.40 Festparade I år blir det festparade med korps gjennom Oppdals gater og til museet. Her blir det omvisning og smak av lokale godbiter og lokale toner. Fylkeslagene oppfordres til å ta med sine faner til paraden.

SIDE 28 I BYGDEKVINNER 02/2014

19:30

Festmiddag

22.00

Kulturkveld

Fredag rett etter årsmøtemiddagen byr Oppdal Bygdekvinnelag på kulturkveld med en rekke lokale artister.

Prisen for kulturkvelden er kr 250,- pr. person og som betales direkte til Oppdal Bygdekvinnelag ved ankomst til kulturkvelden. Se påmeldingsskjema på baksiden. Arrangementet finner sted på Skifer Hotell.

Lørdag 14. juni 08:30-15:00 Årsmøtet fortsetter I løpet av lørdagen vil delegater og gjester få anledning til å bli kjent med ”Oppdalsbordet”. Her vil Oppdal Bygdekvinnelag dekke bord med spesialiteter og smaksprøver fra Oppdal. Valg av nytt styre vil skje mot slutten av programmet på lørdag.

16.30 Tur med Oppdal Bygdekvinnelag Etter at årsmøtet formelt er avsluttet, inviteres det til en busstur i området. Bussen vil kjøre rundt i bygda med en flink guide som forteller om stedene og historiene fra Oppdal. Underveis stopper vi et par steder, og turen vil ende ved Gjevilvasshytta der alle deltakerne vil få servert en bedre middag i flotte omgivelser.

Vi regner med å være tilbake på hotellet til ca klokken 22.00. Turen koster 500,- og betales direkte til Oppdal Bygdekvinnelag ved turens start.

For påmelding se www.bygdekvinnelaget.no Kulturkveld og tur med Oppdal Bygdekvinnelag betales av deltakerne selv. Årsmøtet vil finne sted i trivelige omgivelser på Skifer Hotell midt i Oppdal Sentrum. Til Oppdal kommer du med tog (5 minutters gange til hotellet, sjekk togtider under) eller bil.

Reiseinformasjon: Togtider: Torsdag 12. juni: Oslo – Oppdal: • avgang kl. 14.02 med ankomst kl. 19.10 • avgang kl. 16.02 med ankomst kl. 21.03 Trondheim – Oppdal: • avgang kl. 14.24 med ankomst kl. 15.58 • avgang kl. 16.18 med ankomst kl. 17.50

På turen skal vi besøke distriktets eneste sjømannskirke! Den ble vigslet av biskop Tor Singsaas i 2011. Her holdes det bla. konserter, dåp og bryllup.

For mer informasjon om gå inn på www.gjevilvassdalen.no.

Enkeltrom: 725 kr. (ink. frokost) Dobbeltrom: 425 kr. pr. pers (inkl. frokost) 3 retters middag på tor 12. juni: 395 kr.

Festmiddag på fre13. juni: 450 kr.

Konferansepakke: 400 kr. pr. person fre 13. juni og 400 kr. pr. per lør 14. juni (dette inkllunsj, forfriskninger m.m.)

Lørdag 14. juni: Oppdal – Trondheim: • avgang kl. 19.13 med ankomst kl. 20.48 Søndag 15. juni: Oppdal – Trondheim: • avgang kl. 13.05 med ankomst 14.45 Oppdal – Oslo: • avgang kl. 10.03 med ankomst 15.35

Vi gleder oss til å se deg i Oppdal! Velkommen 02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 29

Liv i laga

SELBU

Sushi Selbu Bygdekvinnelaget arrangerte en ”Lær å lage sushi” kveld i Selbu 11. februar 2014. Det var et åpent møte, og det kom 31 gjester, både medlemmer og ikke-medlemmer. Brit Randi Nytrø Gjønvik som er kokk var læremester.

Det var en spennende kveld og ”bare” tre deltakere skar seg med kniven… Vi fikk høre litt om historien bak sushi, og da vandret tankene til den norske rakfisken. Skal tro om liv gikk tapt når man drev med prøving og feiling i tidligere tider.

Den artigste delen av kvelden var selvsagt når vi fikk prøve litt selv, og ikke minst når vi fikk spise det vi hadde laget. Vi lærte hvor viktig det er med renslighet når man lager sushiretter. En ting var sikkert: Alle var mett når de gikk hjem den kvelden!

Med vennlig hilsen Selbu Bygdekvinnelag

BRATSBERG

Bratsberg Bygdekvinnelag 75 år Divafest 21.September 2013 Bratsberg Bygdekvinnelag hadde 75års jubileum i 2013. I den forbindelse feiret vi oss selv med en divakveld. Her er noen av gjestene. Det ble en meget hyggelig kveld med god mat og mye latter. Med vennlig hilsen Bratsberg Bygdekvinnelag

Bygdekvinnene i Tjølling Bygdekvinnelag lagde sansedosetter til Tjølling Sykehjem En av avdelingslederne på Tjølling Sykehjem var på medlemsmøte i april 2013. Der holdt hun et innlegg om demens. Hun fortalte at hun lenge hadde ønsket å få til en ordning med esker som inneholdt ulike ting fra dagliglivet. Dette så hun for seg som «sansedosetter» til de demente. Damene ble selvsagt inspirert av ideen, og ønsket å bidra med dette som en gave til sykehjemmet.

På medlemsmøtene i TBK utover høsten avsatte vi tid til å ordne med innhold til slike sansedosetter. Etter hvert hadde medlemmene med så mange forskjellige saker og ting at vi endte opp med hele 17 forskjellige esker. Det ble mange emner: jul, påske, kjøkkenredskaper, broderier, hekling, bruksgjenstander, verktøy, servietter og mye mer.

Mandag 9. desember dro leder Magnhild Dolven, nestleder Grethe Kjær og sekretær Karin Johansen til sykehjemmet for å overlevere dosettene. På Tjølling Sykehjem ble vi mottatt med stor takknemlighet og glede. Dette var noe de lenge hadde ønsket seg, men ikke selv hadde hatt kapasitet til å lage i stand.

Etter at de ansatte med stor begeistring hadde sett over innholdet, ble sansedosettene fraktet til de ulike avdelingene.

SIDE 30 I BYGDEKVINNER 02/2014

TJØLLING Nå har dosettene vært i bruk i flere måneder. En av de ansatte fortalte nylig at dosettene ambulerer på tre av de faste avdelingene og på dagsenteret. Beboerne viser stor interesse for innholdet. Samtaler kommer i gang og minner blir vekket. De ansatte ser at bruken gir glede og inspirasjon til gode opplevelser for beboerne. TBK ønsker med dette å gi ideen videre til andre Bygdekvinnelag.

Med vennlig hilsen Tjølling Bygdekvinnelag

Liv i laga

Tips og bidrag sendes til tina.brodal@bygdekvinnelaget.no.

Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB)

SELJORD

Bygdekvinnelag godt synleg på Dyrsku’n i Seljord Dyrsku’n i Seljord blir arrangert andre helg i september kvart år, i år er datoen 12.-14. september. Til Dyrsku’n kjem folk og fe frå store delar av landet og arrangementet er ein folkefest i tre dagar.

Telemark Bygdekvinnelag er med på to ulike standar under Dyrsku’n. På Bondens møteplass er Bygdekvinnelaget til stades saman med mange ulike organisasjonar innan landbruket. Det er utdeling av ulike smaksprøver, takkebakst med smaksprøver, sal av bøker og mykje meir. I tillegg har Bygdekvinnelaget eigen stand i Mathallen der ulike lokallagsprodusentar har stand. På begge standane er medlemsverving ei viktig oppgåve!

Meir om Dyrsku’n, program osv finn du her: www.dyrskun.no Velkommen til Seljord i september!

Med vennlig hilsen Telemark Bygdekvinnelag

NORDRE ÅL I september 2013 hadde Nordre Ål Bygdekvinnelag dagstur til Guri og Arvid Jevnes hytte i Fronsfjellet.

Vi hadde en flott fjelldag med blant annet god matservering.

Fra venstre på bildet: Anne Grethe Stuksrud, Eli Lindstad, Kari Bjørstad, Olaug Ekrum, Guri Jevne (vertinne), Brit Øynes, Sidsel Skaarseth og Jorunn Lyngved.

Med vennlig hilsen Nordre Ål Bygdekvinnelag

Gratulerer!

Fødes, gråte, svøpes, dies Vugges, bysses, for å tie Pludre, krype, stabbe, gå Om på hosesokker små!

SURNADAL

Sponset ny maskin Her i Surnadal har Brit Holte, medlem av Surnadal Bygdekvinnelag, vært initiativtaker til en flott gave til legesenteret. Gaven er et hematologi-instrument, som gjør livet litt enklere for kreftpasienter. Før kreftpasienter kan starte på cellegiftkur, må verdiene av hvite blodlegemer måles. Det gjøres med dette nye instrumentet.

Tidligere måtte pasientene reise til sykehus i byene for å få utført slike målinger. Nå slipper de disse lange reisene for en prøve som egentlig tar bare et par minutter.

Brit Holte fant ut at hvis legesenteret skulle ha en slik maskin, måtte en bioingeniør være på plass. Det hadde legesenteret allerede, nemlig Tone Haugen Nordvik. Så begynte hun å ringe rundt til lag og organisasjoner i nærområdet for å høre om de ville være med på «spleiselag». Responsen var utelukkende positiv, og alle ville bidra med penger til en slik maskin.

Lagene som har bidratt er: Surnadal Bygdekvinnelag, Åsskard Bygdekvinnelag, Øvre Surnadal Bygdekvinnelag, Surnadal demensforening og helselag, Åsskard helselag, Øvre Surnadal helselag, Todalen Sanitetsforening og Torvik sanitetsforening.

Til sammen har vi gitt 73.000 kroner, noe som er mer enn nok til denne maskinen. Den kan og brukes til andre type blodprøver, samt diagnostisere infeksjoner. Maskinen gjør at resultatene kommer rett inn i pasientjournalen, og legen får det direkte opp på skjermen sin.

Legesenteret er svært takknemlige for maskinen!

Med vennlig hilsen Surnadal Bygdekvinnelag Sissel Helen Sjølie Røv, sekretær

Babysokker Bratsberg Bygdekvinnelag har strikket babysokker til nyfødte i Bratsberg. Disse får de, sammen med en hilsen fra oss, når helsesøster kommer på hjemmebesøk til dem.

Med vennlig hilsen Bratsberg Bygdekvinnelag

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 31

Vi gratulerer!

RINGSAKER BYGDEKVINNELAG

Dette er siden for lokallag som markerer jubileum. Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB) til tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

80 år

RINGSAKER Leder i arrangementskomiteen, Kari Ensby Leder i Nordre Ringsaker Husflidslag ved Teslo (t. v.), organist og kåsør, Roger Andreassen, rokken

Teskjekjerringa v/Dramaqueens kom på besøk

og leder i RBK, Grethe Slotnæs

Ringsaker Bygdekvinnelag jubilerte med å invitere hele bygda, til KULTURKAFE søndag 16. februar.

Vi startet dagen ved Ringsaker kirke med å legge ned blomster på graven til lagets første leder, Olaug Ulven, og deltok på gudstjenesten der arrangementskomiteens leder leste dagens tekst på dialekt.

Etterpå inviterte vi til kirkekaffe med besøk av ” Teskjekjerringa” og interessant kåseri om kvinnelige organister i kirken ved vår svært taleføre og kunnskapsrike organist, Roger Andreassen.

RBK ønsket å se framover ved dette jubileet, satse på barn og ungdom som formidlere av tekst og melodier av Alf Prøysen siden han også jubilerer i år. Videre ville vi ha et mangfold inn i kulturkafeen vår, og inviterte både profesjonelle og amatører fra nærmiljøet til å underholde.

Andre kvinneorganisasjoner stilte ut og viste fram håndarbeidsteknikker. Teskjekjerringa kom på besøk igjen siden vi hadde nytt publikum etter kirkekaffen var avsluttet.

Ungdomsskolelever dramatiserte ”Teskjekjerringa på blåbærtur”, kulturskoleelever opptrådte med dans og musikk, og unge BUmedlemmer ga oss en flott swingoppvisning. Driftige medlemmer i RBK hadde samlet inn klær fra de siste åtti årene, og visning med unge mannekenger ble et populært innslag med både gjenkjennelse og historieundervisning.

I tråd med Teskjekjerringa og Prøysen serverte vi blåbærpannekaker, samt tradisjonelle bursdagskaker som kringle og bløtkake. Utpå ettermiddagen fikk publikum smake deilige lefseruller.

Kjente personer fra Norges Bygdekvinnelag, fylket, kommunen og lokallaget hadde fått ønske seg en Prøysentekst i reprise. Skuespiller Ingjerd Egeberg framførte disse med innlevelse mens to unge talenter sang og spilte sine utvalgte sanger av Prøysen innimellom.

Gammeldags basarbord med dokke, vogge og full garderobe, samt lastebil i tre ble svært populært. Medlemmer hadde stått på, sydd og strikket både klær og sengetøy. Små kleshengere, garderobestativ, og det flotte utstyret vakte beundring!

Avslutningen på kvelden sto bygdas gode musiker Karoline Amb for.

Hun tolket Prøysen på sin måte gjennom sang og klaverspill – til berøring og ettertanke for oss alle.

RBK var fornøyd med en litt utradisjonell jubileumsfeiring der vi fikk engasjert mange sambygdinger og vist fram organisasjonen vår på en god måte.

Med vennlig hilsen Lise Holland

”Jinter, å jinter, å hjertet mitt før dekk!”

Prøysen

Gratulerer med dagen, BRANDBU!

BRANDBU

SIDE 32 I BYGDEKVINNER 02/2014

På fredag var det duket for storstilt 90-årsfeiring i gjestestua i Bergslia. Tretti festklare kvinner gledet seg stort til å markere lokallagsjubileet med nydelig mat, gode ord og en oppvisning med historisk sus.

Hvite og grønne duker, vakre blomster i vårens farger, og NBK-flagg på bordene. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene da Brandu Bygdekvinnelag inviterte til jubileumsfest.

Men så har også lokallaget mye å feire.

Rendalen Bygdekvinnelag feiret 85-årjubileum og utrolig vervesuksess

I mars 1924 stiftet driftige bondekvinner et eget kvinnelag i Brandbu, kalt damekomiteen.

Målet var å skape et sosialt fellesskap blant likesinnede bondekvinner i bygda, samt støtte opp om et eget hus, nemlig Bøndenes hus.

Rendalen Bygdekvinnelag feiret 85-årsjubileum med fest for medlemmene, utdeling av to æresmedlemskap, tapas, kakebord og Stormusikken. Ikke minst feiret de at de har økt fra 12 til 66 medlemmer siden lokallaget feiret 80-årsjubileum. Vi gratulerer!

Og det manglet så absolutt ikke på gode ord til jubilanten under middagen. Leder Bitten Nesbakken tok forsamlingen med tilbake i tid, til oppstarten i 1924. Hun benyttet også anledningen til å takke alle som har vært engasjert i Brandbu Bygdekvinnelag gjennom årene som har gått. Alle de tidligere lokallagslederne som var til stede, ti i tallet, fikk hver sin røde rose! Absolutt vel fortjent.

Ellen Krageberg fra sentralstyret benyttet anledningen til å takke for invitasjonen, og understreket at det er et vital og slagkraftig lokallag som nå feirer rundt år.

- Dere har alltid vært tidlig ute, og dere slo Norges Bygdekvinnelag sentralt med flere år, da dere endret navn fra Bondekvinnelaget til Bygdekvinnelaget, understreket Krageberg, selvsagt til stor jubel.

Takk og hilsener ble det også fra ”nabolagene”, fra Vestre og Østre Gran Bygdekvinnelag. Fra Oppland Bygdekvinnelag hilste lederen Anne Mari Amlien, mens Mari Sangnæs, leder i Brandbu Bondelag, påpekte hvor viktig samarbeidet med Bygdekvinnelaget alltid hadde vært og utnevnte Brandbu Bygdekvinnelag til ”Bondevenn”.

Etter middag ble festdeltakerne tatt med på en aldri så liten historisk reise. Mens smaksløkene nøt kake og kaffe, spankulerte mange unge og vakre smådamer gjennom lokalet med ulike antrekk som gjenspeilet alle de årene Brandbu Bygdekvinnelag har eksistert.

I ”Motekavalkaden 1924-2014” stilte døtre og barnebarn av styremedlemmer velvillig opp som mannekenger, og viste fram antrekk og kjoler tiår for tiår. Til å lede kavalkaden hadde Brandbu fått med seg Anne Marie Hvattum. Hun hadde satt sammen historiske glimt og viktige hendelser for lokallaget, samt selvsagt motebildet for de enkelte tiårene.

Kjoler, antrekk og tilbehør var også vist fram i inngangen og i hjørnestua.

Også vi i administrasjonen i Norges Bygdekvinnelag vil takke varmt for innsatsen. Vi gratulerer så mye med den store dagen, og ønsker alt godt også i framtiden!

RENDALEN

Som leder i Norges Bygdekvinnelag er det alltid stas å delta på jubileer rundt i landet. Ulike lag har ulik historie, men mye er også likt. Engasjerte damer har preget lokallaget gjennom årtider med søsterfellesskap, lokallagsmøter, kurs, og lokal aktivitet.

Rendalen Bygdekvinnelag har en stor kommune å dekke, og fordeler møter og aktiviteter på ulike steder i kommunen. Blant annet lager de påskefrokost på skolen, har årlig rakfisklag og avleggerauksjon. på neste års plan står vanntrim, bålmat, fargeanalyse og suppemøte + besøk på sjokoladefabrikk og utedag.

Ikke rart at lokallaget med sin særedeles aktive leder Brynhild Lervang har klart å øke antallet medlemmer med flere hundre prosent. Fra 12 medlemmer for fem år siden til nesten 70 medlemmer nå. Brynhild har vunnet Bygdekvinnelagets sentrale vervepris i 2009, og fikk mange godord fra medlemmene denne kvelden.

Som leder var det en glede å holde tale for dette aktive laget, og inspirere til videre aktivitet. Samtidig minnet jeg damene om det er viktig å ha det moro, være rause med hverandre og ta tid til å leve i øyeblikket. Flinke damer trenger også samarbeid, oppmuntring og gode tilbakemeldinger...

Et aktivt styre hadde klart å holde på hemmeligheten om at to damer fikk utdelt æresmedlemskap for lang og tro tjeneste.

Torbjørg Løken og Gerd Grindflek har sammen deltatt i styreverv og med aktivt engasjement. De var begge berørt av å få medlemskap, og sa noe om hva Bygdekvinnelaget hadde betydd.

Med vennlig hilsen leder Kathrine Kleveland

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 33

10 gode råd

l

Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Ønsk hverandre vel Det er selvsagt ikke veldig romantisk å starte et samliv med å diskutere mulighetene for skilsmisse eller død, men det er viktig å huske på at det å unne partneren sin økonomisk trygghet er uttrykk for omsorg og kjærlighet. ansvar for dette. Det at en slik prosess tar lengre tid, kan jo være både et gode og et onde, poengterer leder for Bondelaget, og legger til: - Dette kan selvsagt medføre at bruddet blir vanskeligere og sårere, men ser man positivt på det, kan der jo også hende at de to finner tilbake til hverandre i løpet av prosessen.

Leder for Bygdeungdomslaget, Gunn Jorunn Sørum (t.v), leder for Bondelaget, Nils T. Bjørke og leder for Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland håper mange par søker juridisk hjelp for å få samlivet inn i trygge rammer.

- Samlivsbrudd er tøft. Så enkelt er det.

For folk i landbruket kan det være ekstra tøft. Det vet vi i Bygdekvinnelaget, forklarer leder Kathrine Kleveland.

Sammen med Norges Bondelag og Norges Bygdeungdomslag lanserte hun derfor 10 gode råd for samlivet i landbruket på en pressekonferanse fredag 4. april.

- Det er klart at det å skille seg når man bor på en gård, gir andre og mer komplekse problemstillinger. Det innebærer så mye mer enn å eie et hus. Det er ofte svært vanskelig å dele en gård, den kan ha stor gjeld og salg er ikke en mulighet, understreker leder for Bondelaget, Nils T. Bjørke.

Han understreker at det er vondt og vanskelig å føle på en økonomisk usikkerhet i et forhold. Likevel er det mange som kvier seg til å ta opp slike temaer i fare for å bli misforstått og kanskje mistenkeliggjort av partneren.

Kleveland nikker iherdig.

- Vi må få større åpenhet på dette området, ellers får tilfeldighetene råde og det er i alle fall ikke en god ide, forklarer hun og legger raskt til: SIDE 34 I BYGDEKVINNER 02/2014

- Etter mange år på gården kan de stå igjen med to tomme hender, fordi de ikke har inngått avtaler for de økonomiske forholdene. Dette er gjerne kvinner som har lagt ned en enorm innsats på gården gjennom flere tiår, men som velger å gi avkall på sin rettmessige del fordi de ikke ønsker å splitte opp gården.

- Kvinnene mister da både arbeidsplassen sin og hjemmet sitt i samme slengen. Det er klart det er dramatisk, sier Bjørke.

Han vektlegger at et samlivsbrudd får store konsekvenser, og fører i mange tilfeller til at driften må legges om.

- Behovet for å skape trygge og gode økonomiske rammer rundt samliv i landbruket er stort, og det er avgjørende for et godt samliv at man søker juridisk hjelp for å sette opp gode avtaler i starten av samlivet.

Både Kleveland og Bjørke er opptatt av at det må bli en større bevissthet rundt hva samliv på gård innebærer og hva et samlivsbrudd eventuelt medfører.

- Ofte vil en skilsmisse mellom to mennesker som bor på en gård ta lengre tid.

Gården må jo drives og begge to føler et

Det som i alle fall er et faktum er at det har vist seg at det er færre skilsmisser i landbruket enn i andre yrker.

- Men Kleveland påpeker at dette ikke nødvendigvis er fordi man er så mye mer lykkeligere, men fordi det er relativt vanskeligere å forlate forholdet når et gårdbruk er involvert. Organisasjonslederne er enig i at lave skilsmisserater i seg selv kan være positivt, men ikke dersom årsaken er økonomisk usikkerhet.

Leder i Norges Bygdeungdomslag, Gunn Jorunn Sørum, vet at temaet er svært aktuelt for mange av deres medlemmer.

- Vi spøker jo litt uoffisielt om at vi er Norges største ekteskapsbyrå. Så for oss er det selvsagt viktig å være med på å fremme rådene, blant annet gjennom en nettkampanje, forklarer Sørum.

Målet med prosjektet og lanseringen av de 10 gode rådene er å øke kunnskapen og bevisstheten rundt de økonomiske og juridiske forholdene når man står samlivsbruddet er et faktum.

- Gi hverandre den tryggheten vi alle trenger i samlivet. Få gode avtaler på plass, oppfordrer generalsekretær i Bygdekvinnelaget, Cesilie Aurbakken.

- Og fremfor alt:

Bevar følelsen av å ønske partneren din vel!

deungdomslag Norges Bygdekvinnelag – Norges Byg

– Norges Bondelag

BRUKET

10 GODE RÅD FOR SAMLIV I LAND 1.

2.

ed ål tidlig i forholdet, og vær senere rask m Avklar økonomiske og juridiske spørsm pstår. å drøfte utfordringer med en gang de op ng og l skje med landbrukseiendom, besetni Inngå skriftlig avtale om hva som ska al ha e sk ikk tene r død. Dersom en av par andre driftseiendeler ved skilsmisse elle eller ring spa i stedet sikres ved for eksempel del i disse verdiene, kan denne parten kjøp av annen bolig eller hytte.

4.

ned ttferdig. Unngå at bare den ene parten Fordel de varige økonomiske verdiene re til tekt deler, mens den andre bruker sin inn betaler lån på fast eiendom og driftseien r. forbruksutgifter som mat, klær og ferie gge epakt og testament når den ene eller be Ektefeller med felleseie bør vurdere ekt en ene runder åsetesfradrag), og ellers når d har mottatt en stor arv eller gave (he d. r dø seiet ved skilsmisse elle skal ha fortrinn til størsteparten av felle

5.

rn b Ektefeller med særeie eller særkullsba testament.

3.

6.

7.

8.

9.

10.

ør alltid skrive ektepakt, og vurdere

s trakt og testament. Samboere anbefale Samboere bør alltid skrive samboerkon skap onomiske forskjellene mellom samboer g øk ge o ttsli e re n i d g in e se sett å å ogs og ekteskap. er, og t til ektepakt, testament og andre avtal Søk profesjonell bistand. Bruk advoka g. regnskapsfører til økonomisk planleggin e ninger om arv og gave, og andre viktig Ta vare på betalingsinformasjon, opplys roniske opplysninger og viktige papirer. dokumenter. Ta sikkerhetskopi av elekt og generasjonene. Vis respekt for historie Jobb med holdninger hos de forskjellige ideer. Vær løsningsorientert. kultur, samtidig som det gis rom for nye Ta vare på hverandre og plei forholdet.

Ta dere fri og reis vekk sammen.

Og husk at å unne den annen part økonomisk trygghet er et uttrykk for omsorg og kjærlighet.

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 35

Juridisk hjelpetelefon l Tekst: Tove M. Bolstad

Blandingsfamilier

På en generasjon er mye endret. Vi er blitt globale. Siden slutten av nittitallet er det en markert økning av blandingsekteskap.

Trenden er at norske kvinner gifter seg med vestlige menn, mens norske menn gifter seg med kvinner fra ikke-vestlige land. I bygdene våre er tilgiftede koner ikke lenger bare fra nabogården, - bygda, - fylket eller byen. Nå kommer de særlig fra Thailand, Filippinene og Russland. De bringer med seg erfaringer og impulser forskjellige fra våre. Ektefeller og samboere trenger å lære språket, kulturen og reglene som gjelder her. Mange blir godt integrerte når de kommer inn i familier og bygdelag.

Men det fins eksempler på at ektefellen

slett ikke ønsker at hun skal bli kjent med mange andre og tvert imot isolerer henne.

Det er flere skilsmisser i blandingsekteskap enn der begge ektefellene er norske, særlig i de tilfellene norske kvinner er gift med utenlandske menn. Men også der kvinnene ikke er norske er det mange skilsmisser. Når kulturkollisjonene blir for store og forhold opphører, blir mange kvinner uforstående og fortvilte. I flere kulturer er det å bli skilt belagt med skam på en ganske annen måte enn slik vi i Norge ser på skilsmisse idag. Å bli vraket etter å ha lagt ned innsats for folk, dyr og planter på gården er tøft. Kvinnenes

§

økonomiske situasjon blir vanskelig. De tyr til krisesentre og sosiale tjenester og enkelte ser kanskje ingen annen utvei enn å livnære seg ved prostitusjon. Det er selvsagt eksempler på det motsatte; sterke kvinner som er økonomisk bevisste og uavhengige nok til å klare seg selv etter brudd.

Vi er blitt vant til å tenke at ektefeller og samboere er likt stilte. Lovreglene våre sier det, og mange vet det, i teorien - i hvertfall når det gjelder ektefeller. I praksis ser en ofte at det er annerledes også for norske kvinner. Det blir klart i oppgjøret ved bruddet. Mannens underskrift står på varige verdier. Kvinnen har brukt pengene til forbruk. Tradisjonen kan føres tilbake til eldre familierett. Etter de reglene hadde mannen ansvaret for økonomien og kvinnene ansvaret for omsorgen.

Fremdeles er familieretten innrettet slik i flere av de land kvinnene kommer fra. Ærbødighet og direkte ansvar overfor eldre familiemedlemmer er en verdi de bærer i seg. Derfor kan en tenke at disse kvinnene mer helhjertet går inn og tar ansvar i mannens bedrift, gård og familie.

De godtar lettere andres bestemmelser og er takknemlige for å ha kommet til et trygt samfunn og en familie de venter skal verdsette dem og ta vare på dem. Noen av dem opplever dessverre at forventningene ikke blir innfridd, at de tvert imot blir vraket med følelse av skam og urettferdighet som følge.

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid

Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter.

Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf. 92 26 12 40.

SIDE 36 I BYGDEKVINNER 02/2014

Tekst: Marie Aaslie

l Verving

Strålende ververeinnsats Pilen for medlemsrekruttering skyter virkelig i været om dagen. På bare fire måneder har dere klart å verve 475 nye medlemmer, noe som er 173 flere enn det var på samme tid i fjor. Stor honnør til dere!

- Furnes Bygdekvinnelag har vervet 13 nye medlemmer, og det skal ikke stoppe der, sier en overbevisende og opplagt leder, Else Marie Rustad, i det vi ringer henne en tidlig morgen.

- Hun er født den 29. april 1918, sier Else, som tydelig skjønner at dette er sensasjonelt for meg.

- Ja, det er riktig, ler kassereren.

- Vi bor i et område der det er så mye aktivitet at det å vinne i konkurransen om å få inn nye medlemmer til sitt lokallag, kjennes som en stor seier. Med gode Bygdekvinnelagsaktiviteter så håper vi å beholde dem framover, understreker Else Marie.

Det er ikke uvanlig at vi i administrasjonen mottar både meldinger og telefoner som gjelder at mange synes de nå er for gamle til å være med i Bygdekvinnelaget. Dette har vi selvfølgelig har forståelse for. Men jeg har lyst til å nevne jentene fra Trysil. På en av de flotte vinterdagene i vinter, ringte kassereren fra Trysil Bygdekvinnelag Else Løken, før hun skulle treffe noen venner i skibakken, for å informere om at det var kommet nye medlemmer til lokallaget. Klar for å registrere navn og adresse og gjerne fødselsdato, trodde jeg plutselig ikke mine egne ører.

Dette får meg til å tenke at godt voksne damer fortsatt er potensielle nye medlemmer. Så spør i vei! Mange er utrolig spreke og kan kanskje tenke seg å være en del av fellesskapet vårt. Den tidligere landsvinner i verving, Brynhild Lervang fra Rendalen Bygdekvinnelag, gjorde seg i alle fall en erfaring da hun traff ei dame hun ville invitere med i lokallaget sitt.

– Kan jeg være med, da? var responsen.

Det kan være mange som fortsatt er i tvil, så vi sier som før: VI MÅ TØRRE OG SPØRRE! Spre aktivitetene, damer! Og lykke til!

Valgkomiteen innstilling er klar Nå er valgkomiteens innstilling til nytt styre i Norges Bygdekvinnelag for 2014-2016 klar. Marna Gunnvor Ramsøy fra Steinkjer er innstilt som ny leder. Ramsøy er i dag fylkesleder i Nord-Trøndelag.

Leder: Marna Gunnvor Ramsøy Nestleder: Ellen Krageberg Styremedlemmer: Tove Hoppestad Grethe Brundtland Tove Helene Mosti Berg Karine Magnussen Nymark Irene Furulund

1. vara : Ingrid Marit Bermingrud Terum 2. vara: Liv Spilde 3. vara: Marit Blekastad Har du spørsmål kan du ta kontakt med: Jorunn Holsen, leder i valgkomiteen e-post: jholsen@online.no mobil: 951 78 350 Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag e-post: cesilie.aurbakken@bygdekvinnelaget.no mobil: 970 86 879

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 37

Følger du småbruksdrømmen i sommer?

1 av 4 nordmenn drømmer om å bo på småbruk, og ordet «Småbruk» er det mest brukte søkeordet på FINN.no.

Det forstår vi i Landkreditt Bank godt! Derfor har vi kjøpt et småbruk som vi låner ut hver uke fra mai til oktober – til folk som har en småbruksdrøm. Husleien er en daglig oppdatering på småbrukets egen Facebookside, slik at du enkelt kan følge med på hvordan beboerne har det, og hva de fyller dagene med.

Gå inn på Facebook.com/smabruksdrommen og lik siden. Da får du oppdateringer om hva som skjer i både hønsegården og kjøkkenhagen. Hvem vet, kanskje kommer det innom noen fra bygdekvinnelaget også?

Les mer om prosjektet på Smabruksdrommen.no

SIDE 38 I BYGDEKVINNER 02/2014

!

Ring oss på 03100 så hjelper vi deg.

Det skal ikke skje ulykker på min gård!

Skadeforebyggende tiltak er viktig!

Fortsatt har vi svært mange branner i driftsbygninger i landbruket i Norge.

2012 ble dessverre også et brannår.

70 % av brannene skyldes feil på elektrisk anlegg eller feil ved bruken av elektrisk utstyr.

Sørg for at det elektriske anlegget på gården din er i orden. Sørg for å ha avtale om el- kontroll med termografering – da får du betydelig rabatt på forsikringene også.

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 39

BUTIKKEN

For flere produkter og gratismateriell, se bygdekvinnelaget.no NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,-

Bordflagg m/logo og stang Kr. 350,-

Farger liten Kr. 150,Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,- Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo Kr. 150,-

Minnepenn 4GB Kr. 225,-

Tilbud

Pakke m/ to linhåndklær Kr. 195,-

Sekk m/ logo Kr. 299,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

Reisesett Kr. 130,-

ARBEIDS- OG PROFILERINGSMATERIELL Bygdekvinnelaget tilbyr sine tillitsvalgte gratis materiell for bruk i lagarbeid og for markedsføring og profilering av Bygdekvinnelaget.

Brosjyrer Hekta på røtter (oppskrifthefte) Bygdekvinnelagets guide til renere mat Sunn matglede for små mager Sett havre på menyen Bygdkvinnenes hjelpefond

oppskrifte rb as

Brosjyrer for tillitsvalgte Politisk plattform

på

rotg

rønnsaker

Kurshefte Målgruppe: Barn og unge sammen med voksne Utarbeidet av Margit Vea og Norges Bygdekvinnelag.

Sponset av:

algte

Vedtekter og retningslinjer

rt

e

Sunn matglede for små mager

Utv

Arbeidsplan Konferansemappe med NBK logo (10 stk 100 kr + porto)

Hekta på

røtter

Organisasjonshåndbok Møteplakater

Politisk pla

Møteplakat a4

for Norges

Organisasjonshånagdbok

Møteplakat 50x70 cm Møteplakat 70x100 cm

for Norges Bygdekvinnel

Norges Bygdekvinnelag www.bygdekvinnelaget.no

SIDE 40 I BYGDEKVINNER 02/2014

- post@bygdekvinnelaget.no

ttform

Bygdekvin ne

lag

Profesjonell rådgiving tilpasset dine behov.

Som bedriftsleder er det viktige å ta riktige beslutninger og lønnsomme valg. TINE Rådgiving vil være din kompetansepartner med objektive, tverrfaglige og spisskompetente råd.

medlem.tine.no / medlemstelefon 815 02 000

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 41

Kontaktopplysninger

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet

KVINNELIV

Tidsfrist: 15. august 2014 Alle bidrag og tips sendes til: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

HVEM ER HVEM I STYRET: Leder

Nestleder og leder i Internasjonalt utvalg

Kathrine Kleveland

Siri Bruem

Bergan

Bruem, 7711 Steinkjer

Odderudveien 22, 3089 Holmestrand Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376 Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162

E-post: siri@bruem.net og sib@fmnt.no

E-post: kathrine.kleveland@me.com Leder i Organisasjonsutvalg

Leder i Kultur- og bygdepolitisk utvalg

Ellen Krageberg

Margunn Nedrebø

Klomsteinroveien 41, 2836 Biri

Nevland, 4330 Ålgård

Tlf. 911 42 611

Tlf. 977 54 664

E-post: ellen@krageberg.no

E-post: perne@hesbynett.no

Leder i Kvinnepolitisk utvalg

Leder i Mat- og miljøutvalg

Solveig Homstvedt

Tove H. Mosti Berg

Havnåsveien133, 1850 Mysen

Nordnes, 8255 Røkland

Tlf. 69 89 55 48 / 951 34 633

Tlf: 75 91 71 8/ 962 33 031

E-post: solveig.homstvedt@online.no

E-post: tovemoberg@yahoo.no

Styremedlem

1. varamedlem

Solveig Linge Stakkestad

Kristin Råmunddal

6210 Valldal

3848 Morgedal

Tlf. 70 25 75 97/ 958 56 643

Tlf. 35 05 41 35 / 905 73 349

E-post: solveig@linge.bz

E-post: kristinr@morgedal.no

Representant for Norges

Representant for Norges Bondelag

Bygdeungdomslag

Synne Vahl Rogn

Mathilde Dæhlin

Brekke Gård - Åby

Hvervagutua 223, 2312 Ottestad

3990 Stathelle

Tlf: 91 31 83 17

Tlf. 908 74 624

E-post: mathilded_91@hotmail.com

E-post: synne@kulturlandskapet.no

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner?

Ring 22 05 48 15 og meld fra!

02/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 43

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Mot strømmen Alle mener alle gjør alle sier: Nå som før kan vi ane argumentet: Gå i takt velg det kjente.

Vi må våge gå mot strømmen.

Vi må velge følge drømmen om et annet perspektiv.

Kanskje tråkke nye spor eller rydde gamle stier For å finne det som bor i de varige verdier: Det gode det skjønne det sanne Galluptall kan aldri styre våre liv og gi retningen for landet.

Helene Freilem Klingberg