Bk 03 14 til web by Norges Bygdekvinnelag

Bygdekvinner MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEK VINNELAG • UTGAVE 3-2014

Mosambik

- Vi får ting gjort! 4 - Møt Marna Ramsøy • 18 - Vi leverer kvalitet! • 22 - Må aldri tro at målet er nådd

Leder

«Bygdekvinnelaget – møteplass for aktive kvinner»

mange som er ferske i sentralstyret. Det blir to år med spennende oppgaver og mye nytt å lære. God arbeidslyst, vilje og evne til å prioritere, glede over å lære og godt samspill håper jeg vil prege det nye styret.

MARNA RAMSØY Leder

Bygdekvinnelaget – møteplass for aktive kvinner», - er den nye visjonen for alle bygdekvinner i Norge. Den ble vedtatt på vårt årsmøte i Oppdal i midten av juni i år. Vi vedtok ny strategi mot 2020, ny politisk plattform, 6 års makstid for lederverv på alle nivå i Bygdekvinnelaget og en ny arbeidsplan. Dette vil alle laga få tilsendt i løpet av høsten. Styreleder i Norges Bygdekvinnelag de siste seks årene, Kathrine Kleveland, overlot stafettpinnen til en nordtrønder. To styremedlemmer hadde takka ja til å ta to nye år, og ble gjenvalgt. Det betyr at vi har

I Bygdekvinnelaget skal vi engasjere oss og ta ansvar for det som skjer i samfunnet. Derfor arbeider vi blant annet med temaet «Beredskap». Dette er en viktig oppgave som vi må ta fatt i på sentralt nivå, i fylkene og på lokalnivå. Mer ekstremvær med perioder av tørke, mye vann, mye vind og ras vil gi oss nye utfordringer. God kunnskap om lokale forhold og øving i beredskap vil begrense skader og i ytterste fall, redde liv. Når det gjelder noen av våre arbeidsmål må vi finne samarbeidspartnere som ønsker å arbeide mot samme mål som oss. For eksempel har vi nylig gått inn i et samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening på temaet «Beredskap». I Bygdekvinnelaget skal vi utvikle gode ledere i en lærende organisasjon. Det betyr at vi må lære av egne og andres erfaringer og gjennomføringer. Vi skal overføre kunnskap til organisasjonen på en rask og effektiv måte, og vi må være i stand til å endre oss slik at vi reflekterer den nye kunnskapen og innsikten. Ambisiøst kanskje? Ja, men jeg tror at det vil gjøre det interessant og lærerikt å ta på seg tillitsverv i Bygdekvinnelaget. Bygdekvinnelaget har stor tillit blant folk når det gjelder temaet mat. Vi har hatt mye fokus på matglede, mattrygghet og håndbåren kunnskapsoverføring. Vi tar vare på og

formidler tidligere generasjoners matkunnskap. Dette skal vi fortsette med, men jeg mener at vi skal forsterke vårt fokus på sammenhengen mellom mat og helse. Rett og slett fordi økt kunnskap om riktig mat gir bedre folkehelse. Viktigst er det å starte med barn og ungdom, - slik vi har gjort i Aksjon Sunn Matglede og i arbeidet for å få til ei skolematordning. I Bygdekvinnelaget har vi også et fokus på verden utenfor Norge. I år har det vært utbrudd av ebola i Vest-Afrika, og krigshandlinger flere steder i verden. Det er kjent at kvinner og barn er spesielt sårbare i krigssituasjoner. De har ikke våpen til å forsvare seg med, bruker lengre tid på å flykte, og vi ser at det er kvinnene som tar ansvar for barn, funksjonshemmede og eldre. Bortføring og voldtekt av jenter og kvinner brukes som en bevisst strategi under krig. Dette er en krigsforbrytelse og det må derfor reageres fra det internasjonale samfunnet. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan etterspørre hos norske myndigheter hva som blir gjort for å hjelpe, og påvirke der vi kan, spesielt når det gjelder situasjonen til kvinner og barn. Jeg takker for den tilliten som ble vist meg på årsmøtet i Oppdal, og jeg gleder meg til å starte på den viktige jobben med å gjennomføre de vedtak som ble fattet. Jeg gleder meg til samarbeidet med det nye styret, med administrasjonen, og med fylkesog lokallag. Jeg håper på riktig mange invitasjoner til besøk rundt omkring i vårt flotte land.

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Telefon: 22 05 48 15

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Opplag: 15 200

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Marna Ramsøy, Ellen Krageberg og

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Tina Fagerhus Brodal

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

Forsidebilde: Cesilie Aurbakken

oppgang 2, 4. etasje

Redaktør: Tina Fagerhus Brodal,

Frist til Bygdekvinner nr 4/2014: 10. november 2014

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 01352Oslo SIDE I BYGDEKVINNER 02/2011

Tlf.: 938 25 601

Tema for bladet: Matkultur

Mail: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

Innhold

Møt Marna Ramsøy

Det er en engasjert og samfunnsbevisst leder som nå har inntatt sjefsstolen i Norges Bygdekvinnelag. Marna er ikke redd for å være tydelig, og hun er opptatt av at vi som organisasjon må våge å være tøffe. Bygdekvinner møtte Marna hjemme i Ogndal. I denne utgaven kan du bli bedre kjent med vår nye leder.

2 Leder 4 Bli kjent med Marna Ramsøy 7 Nytt fra administrasjonen 8 Aksjon sunn matglede 10 Bli med til Mosambik 14 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

Side 4

16 Fokus på verving 18 Vi leverer kvalitet!

Må aldri tro at målet er nådd

Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, største bekymring er at både politikere og nordmenn generelt tenker at nå er vi boks. Likestillingen er her, og den har kommet for å bli. For sånn er det ikke. I 2014 i likestillingslandet Norge, har hele 72 kommuner under 30 prosent kvinner i kommunestyret. 7 av 10 politiske listetopper er menn og 8 av 10 ordførere er også menn.

Side 22

22 Må aldri tro målet er nådd 24 Boktipset 25 Nyttige råd om samliv 26 Vi har råd til å være RAUS 28 Tørking er tingen! 30 Liv i laga 33 Kvinnestipend 2014 34 10 spørsmål 36 Fødestogo i butikk 38 Årsmøtet 2014 42 Butikken 43 Styret i Norges Bygdekvinnelag 44 “Ett er nødvendig”

Vi leverer kvalitet!

For to år siden visste Helene Mork (24) ingenting om øl. I dag er hun daglig leder for Korvald Søndre Mikrobryggeri, og ølet hennes nyter stor respekt og positive omtaler. Bli med på ølbrygging i Mjøndalen.

Side 18

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Uredd og tydelig Hvordan kan jeg karakterisere meg selv, da? Som en følelsesladet rødstrømpe, kanskje? Eller en samfunnsengasjert likestillingsentusiast? Marna ler hjertelig. Men først og fremst er jeg mamma. Og mormor selvsagt.

Det er en opplagt leder som møter meg på togstasjonen. - Der er du, jo! Velkommen til Steinkjer. Har du vært her før, kanskje? Ikke? Nei, da må jeg ta deg med på en liten rundtur, skjønner jeg. Marna ler. - Nå snakker jeg både på innpust og utpust, merker jeg. Jeg synes bare det er

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 03/2014

veldig hyggelig at du er her! Og så er jeg glad for å være ferdig med dagens besøk hos legen og tannlegen. På vei til Marnas hjem i Ogndal får undertegnede en aldri så liten guidet tour med en svært engasjert veiviser. Det er tydelig at Marna er stolt både av Steinkjer og av bygda si, Ogndal. Både hun og

mannen Oddvar er født og oppvokst her i området, og Marna kjenner sine jorder, for å si det sånn. Huset de bor i bygde ekteparet Ramsøy for 30 år siden, akkurat samtidig med at de hadde blitt foreldre for første gang. - Da vi bygde, tenkte vi nok ikke at vi skulle få seks barn nærmest på løpende bånd. Vi har derfor bygget på opptil flere

Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

barnet sitt.

Marna er en hjemmekjær person. På tomten der hun vokste opp og der moren hennes bodde til hun døde, har Marna, med god hjelp av mann og sønner, anlagt en vakker hage. Der bugner det av grønnsaker i disse dager. Jordskokk, rødbeter, lilla blomkål og salat er bare noe av godsakene hun kan ta med seg hjem. I tillegg har hun plantet en mengde urter og vakre blomster. – Dette er en hage både til nytte og glede. Jeg kaller den ”my rustic garden”, og jeg elsker rett å slett å komme hit, smiler Marna.

ganger gjennom årenes løp. Etterhvert som ungene vokste til, fikk vi nærmest en soveromsfløy i enden av huset, ler Marna. Hagen er preget av at Marna og Oddvar ofte får småfolk på besøk. Huskestativ med sklie og klatrevegg, gult dokkehus i samme farge som hovedhuset, sandkasse, små plaststoler i regnbuens farger og selvsagt en liten leketraktor vitner om at barnebarna spiller en sentral rolle i besteforeldrenes liv. - Det er intet mindre enn magisk å få holde et lite barnebarn i armene dine. Da kjenner man virkelig på at slekt skal følge slekters gang, betror Marna meg. - Det vil du skjønne en gang. Hun smiler varmt. - Vi er så heldige å ha en skikkelig mormorjente og en liten morfargutt her både titt og ofte. Jeg elsker at huset liksom summer og lever. Jeg tror jeg alltid har hatt lyst på en storfamilie, og det har jeg også fått, smiler hun. Fortsatt er de seks mennesker som bor under samme tak. - Barna kommer og går litt de. Noen drar

for å studere, og så kan de flytte hjem for en periode. Det som er utrolig viktig for meg er at de alltid skal føle seg velkommen. Dessuten er vi så heldige at vi har fått en fosterdatteren, forklarer Marna ivrig.

Ingen skjønte hva som feilte Renate. Hun var bare rett og slett utrolig dårlig. - Først etter mange måneder på sykehuset konkluderte legene med at den lille jenta vår hadde en autoimmun sykdom og en immunsvikt, minnes Marna. Det var en tøff tid. Så tøff at ekteparet Ramsøy ofte tenkte at nå orker vi ikke mer. - Men så gjorde vi selvsagt det! Det er ingenting man ikke orker når man har et så sykt barn. Det er rett og slett ikke rom for å kjenne på slitenheten. Den kommer vel egentlig først i etterkant, forklarer Marna. Det var aldri et spørsmål om Marna skulle bo sammen med Renate alle månedene på sykehuset. Selvsagt skulle hun det. Hjemme var det Oddvar som måtte ta vare på ekteparets fem resterende barn som var mellom 3 måneder og 8 år da Renate ble syk. - Jeg visste jo at Oddvar klarte å ta vare på de andre småtassene. De to minste var for små til å kunne forstå hvorfor mor og storesøster måtte være borte så lenge. Marna visste at Renate trengte hennes fulle oppmerksomhet på sykehuset, men hun har fortsatt dårlig samvittighet for at hun var så fraværende for de andre den perioden. - Sånn er det bare, konkluderer Marna enkelt.

Seks barn var nemlig ikke nok for Marna og Oddvar. De har likeså godt tatt til seg tre fosterbarn i tillegg, og Marna har vanskelig for å beskrive hvor stor glede de alle har tilført familien. - Jeg føler meg veldig privilegert.

verden er ikke å ha en

Marna blir med ett stille. Det er alltid en hun savner, en som også skulle vært sammen med dem, og som hun ofte tenker på. Marna og Oddvar mistet nemlig eldstejenta si, Renate, for 5 år siden. - Hun er alltid med meg, Renate. Hun var syk lenge, det er veldig vondt å ikke kunne hjelpe sitt syke barn til å bli frisk igjen, sier Marna. Hun forteller at Renate ble alvorlig syk allerede som tolvåring. - I perioder var hun så syk at hun trengte at en av oss var hjemme sammen med henne. Jeg tror det er det verste man kan oppleve - å miste

Renate sin sykdom har på mange måter sveiset familien Ramsøy enda tettere sammen. - Vi har lært at vi aldri skal ta noe for gitt, og vi har lært at man må velge sine kamper. Her i huset vet vi hva som er lite og hva som er stort, for å si det sånn. Vi vet hva som betyr noe her i livet, sier Marna stille, blank i øynene. - Derfor er jeg så opptatt av å hele tiden huske på at det viktige her i verden er

”Det viktige her i

nystrøken duk ”

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 5

Portrettet l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

- Jeg er ikke redd for å være tydelig. Jeg mener vi som organisasjon må tørre å være tøffe, vi må tørre å være klare i talen vår og vi skal ikke være redd for å ha meninger som taler makten midt imot. Vi har nemlig mye hverdagskunnskap som det er viktig å få med i politiske vedtak. Jeg ser fram til å lede en så flott organisasjon!

Farger betyr mye for Marna. Særlig er hun glad i høstfarger som varm oransje og rustrød, noe også stuen bærer preg av. Derfor synes hun det er passende å ta bilde foran det bugnende rosentreet i hagen. ikke å ha en nystrøken duk eller et plettfritt kjøkken. Nei, det er menneskene som teller. Jeg vil heller bruke tid på menneskene jeg er glad i enn å hele tiden rydde og vaske. Dessuten vil jeg at barnebarna skal kunne leke og tøyse, uten å være redd for mormor sin rosemalte kaffekopp eller strøkne sofa, konkluderer Marna. Heldigvis for undertegnede som selvsagt klarte å søle hjemmelaget gulrotsuppe på den nyvaskede duken… Årene mens Renate var syk var tøffe, også økonomisk. Marna måtte slutte med både jobb og studier. Det var naturlig, for Renate trengte henne. - Da Renate ble syk var velferdsordningene ikke helt slik de er i dag. Det var ikke noe som het pleiepenger, noe som medførte at vi ikke hadde så mye å rutte med. Dette sier jeg ikke for å klage altså, jeg er bare takknemlig for at situasjonen er en annen i dag, forklarer Marna, og legger til: - Vi klarte oss, vi, men jeg tenker ofte at det hadde vært fantastisk å kunne gi Renate for eksempel gode ferieopplevelser og andre minner.

SIDE 6 I BYGDEKVINNER 03/2014

I dag sitter Marna i kommunestyret i Steinkjer. Hun er leder for likestillingsog diskrimineringsutvalget, et verv hun gikk inn i med stor ydmykhet. - De opplevelsene jeg har hatt med Renate, og med den erfaringen av å ha mange barn mens man er i en vanskelig situasjon, preger nok også de sakene jeg har arbeidet med politisk. Jeg kjenner at det er et er et stort ansvar, og jeg gjør alt jeg kan for å bidra positivt på dette området, poengterer hun. Det er med andre ord en engasjert og samfunnsbevisst leder som nå har inntatt sjefsstolen i Norges Bygdekvinnelag. Nå er sommeren over, og Marna er klar til å brette opp ermene og begynne å jobbe. Hun er takknemlig for at hun har med seg et styre hun karakteriserer som svært dyktig. - Styremedlemmene er flotte damer, som sitter på bred kunnskap. Sammen skal vi gjøre alt vi kan for å nå de målene som årsmøtet har satt. Det kan jeg love, smiler en spent og engasjert leder, og legger til:

Likevel må hun innrømme at sjokk vel var den første følelsen som strømmet gjennom henne da valgkomiteen spurte om Marna Ramsøy kunne tenke seg å bli den nye lederen i Bygdekvinnelaget. - Jeg hadde i utgangspunktet sagt ja til å stå på varaplass i styret, og jeg husker jeg tenkte at valgkomiteen virkelig tar oppgaven alvorlig når de kaller inn også varamedlemmer til et intervju som tok hele tre kvarter. Noe annet falt meg virkelig ikke inn. Derfor takket også Marna nei til ledervervet i første omgang. Ikke fordi hun ikke hadde lyst, men fordi hun følte at dette var en oppgave som kunne bli vel stor. I dag er hun veldig glad for at hun ombestemte seg og likevel turte å gripe sjansen når den bød seg. - Dette er en oppgave jeg går inn i med stor ydmykhet. Jeg vet jeg har mye å lære, men jeg tror jeg også har en del å tilføre organisasjonen. Det som i alle fall er sikkert er at jeg har både stor respekt og stor tillitt til alle lokallagslederne og fylkeslederne rundt om i Norge. Nå skal vi gjøre en jobb med å gjøre fylkesstyrene enda bedre ved å tilby kurs. Å ta på seg verv i Bygdekvinnelaget skal oppleves utfordrende, artig og ei læring for livet. De gjør et fantastisk arbeid, poengterer Marna, og legger til:

- Og så blir min jobb å forsøke å hente ut alle disse ressursene, og jeg lover å gjøre mitt aller beste!

Tekst: Cesilie Aurbakken

l Nytt fra administrasjonen

BYGDEKVINNELAGET – møteplass for aktive kvinner

Velkommen til en ny høst som medlem i Norges Bygdekvinnelag. Siden forrige nummer av Bygdekvinner har organisasjonen holdt sitt årsmøte. Det var en stor opplevelse å få være tilstede på Oppdal og tusen takk til Oppdal Bygdekvinnelag og Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag som la så godt til rette for oss alle.

rsmøtet er en viktig møteplass for å fatte gode beslutninger for organisasjonens framtid, og en plass for å treffe tillitsvalgte og gjester på tvers av landsdeler. Det debatteres, meninger brytes og vedtak fattes. Mange av vedtakene er godt forankret gjennom gode prosesser på alle nivåer i organisasjonen. På side 34 kan du lese mer fra årsmøtet. Fra administrasjonens side har vi særlig lyst til å trekke fram vår nye strategi mot 2020. Her har rundt 250 lokallag gitt sine innspill og gjort strategien til vårt felles dokument, et dokument vi kan føle eierskap til, som gir mening, som er oss og som kan brukes i praksis, enten vi jobber i administrasjonen, er aktiv i lokallaget eller som sentralstyremedlem. Et av de 4 strategiske grepene er kvinnesolidaritet uten grenser. Som kvinneorganisasjon er vi opptatt av likeverd og likestilling. I dette nummeret av Bygdekvinner kan du blant annet lese om Bygdekvinnelaget i Mosambik og et tankevekkende intervju med Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, som er svært tydelig på at vi aldri må tro at målet om likestilling i Norge er nådd. Kvinneorganisasjoner som Norges Bygdekvinelag og Sanitetskvinnene er viktige i kampen for å skape engasjement rundt likestillingsdebatten. - Dere var utrolig viktige for 100 år siden, og dere er det fortsatt. Det er ikke annerledes i dag. Vi må fortsatt mobilisere, og det er dere bygdekvinner skikkelige gode på, sier hun. Hun

trekker fram frivilligheten som en svært viktig aktør i kampen for at kvinner skal bli sett og hørt, på lik linje med menn. - Gjennom organisasjoner som dere kommer motmakten, mobiliseringen og ikke minst støtten. En livskraftig organisasjon trenger livskraftige medlemmer. Norges Bygdekvinnelag skal være en organisasjon i vekst og årsmøtet har satt som mål at vi i 2020 skal være 15 000 medlemmer. Altså 1000 flere enn i dag. Det betyr at vi må være gode på medlemspleie, og oppsøkende overfor potensielle nye medlemmer. Gjennom utadrettet virksomhet og synliggjøring av egne aktiviteter og standpunkter håper vi at flere vil være medlem i Bygdekvinnelaget. Så husk å spørre!

Medlemskontingenten Som medlem i Norges Bygdekvinnelag vil du fra 2015 ikke lenger motta faktura på medlemskontingenten fra din lokale kasserer. Årsmøte har vedtatt å innføre sentral kontingentinnkreving. Det betyr at du får tilsendt faktura fra Bygdekvinnelaget sentralt og at lokal- og fylkeskontingent betales tilbake til det respektive lag. Dette vil særlig lette arbeidet for den lokale kasserer og frigi ressurser til annen aktivitet i laget.

i organisasjonen på dagens nivå. I tillegg til andre inntekter er medlemskontingenten avgjørende for at vi fortsatt skal kunne være en livskraftig og uavhengig organisasjon.

Norsk frukt og bær Det er høysesong for råvareaksjonen til Norges Bygdekvinnelag ”Norsk frukt og bær”. Jordsmonn, klima og veksttid gir oss verdens beste råvarer. Gjennom årlige aksjoner bidrar vi til økt matkunnskap og bedre folkehelse. Siste nytt på stammen er et rykende fersk oppskriftshefte med frukt og bær til fest. Bruk gjerne dette i møte med forbrukeren og som et grunnlag for å snakke fram viktigheten av å produsere gode norske råvarer. I strategien mot 2020 heter det også at en av våre styrker nettopp er å formidle betydningen av norsk matproduksjon for matsikkerhet, levende bygder og kulturlandskap. Heftet kan bestilles hos administrasjonen i Norges Bygdekvinnelag. Lykke til!

Årsmøtet har også vedtatt å øke den sentrale kontingenten fra 450,- til 500,-. Sist kontingenten ble økt var i 2010. Å øke kontingenten er aldri populært, men helt nødvendig for å kompensere for den reelle kostnadsveksten og for å kunne videreføre aktivitetene

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 7

Foto: Anna Villa

Aksjon sunn matglede l Tekst: Anna Villa

: r o f t r u p s n n I

Aksjon sunn matglede Lokallaga har lagt ned ein heilt fantastisk innsats med matlagingskurs over heile landet. Aksjon sunn matglede avsluttast i desember 2014, men fram til utgangen av året er det altso framleis mogelegheit til å søke om økonomisk støtte for å halde kurs i ditt nærmiljø. No bugnar det også av gode råvarer! Eit kurs i sunn matglede for vaksne og born saman kan vera ein fin måte å setje ekstra fokus på råvaresatsinga i år – norsk frukt og bær. Send søknad i dag, og hugs å rapportere inn dei timane de legg ned i arbeidet med matlagingskursa.

SIDE 8 I BYGDEKVINNER 03/2014

Evaluering av aksjonen Me ønskjer å gjere ei evaluering av Aksjon sunn matglede i vinter, difor ber me om at de er flinke til å fylle ut og returnere spørjeundersøkinga som no er sendt ut til alle som har arrangert matlagingskurs. Dette er viktig for å forbetre kurstilbodet i framtida og ta med oss lærdom frå denne aksjonen inn i framtidige prosjekt. Frist for returnering av skjema er 1. november. Evalueringa er det Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) som tek hand om.

Du kan nå kjøpe disse flotte

FORKLÆRNE i vår nettbutikk! De koster 200 kroner og er i naturfarge. Du kan også få kjøpt egne forklær til barn. Disse kommer i hvitt og koster 150 kroner.

Foto: Anna Villa

Her poserer kvinnene i administrasjonen, fra venstre: Cesilie Aurbakken, Anna Villa, Marie Aaslie og Astrid Seime.

”Over 150 000 besøkande tok turen innom matfestivalen der Bygdekvinnelaget var godt representert”. Deltakarane følgde godt med då Margit Vea demonstrerte korleis ein fileterer makrell”.

Populær stand med bygdekvinner frå Trøndelag Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag, som også i år selde rømmegraut, kunne fortelje om mange kundar allereie under opninga torsdag 31. august. Fylkeslaget samarbeidde i år med Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag for å marknadsføre Norges Bygdekvinnelag sitt prosjekt ”Aksjon sunn matglede” på matfestivalen. Under opningsdagen stod to travle og engasjerte damer frå Stjørdal - Sally Haugen og Rita Daverdin - og spreidde sunn matglede gjennom sunne, enkle og gode smaksprøver. På menyen stod mellom anna kylling med tzatziki, havregryn med eplemost og yoghurt, og råkostsalatar. Samstundes informerte damene på stand om både oppskriftskonkurranse og matlagingskurs kring i lokallaga.

Matglede med Margit

Nytt produkt i nettbutikken Ann Elisabeth Refsahl frå Torsnes Bygdekvinnelag har laga flotte forkle med aksjonslogoen på. Forkleda er no lagt ut for sal i nettbutikken, og kostar 200 kroner pr. stk. Du finn dei på nettsida til Norges Bygdekvinnelag og bakerst i Bygdekvinner.

Bygdekvinnelaget med stor aktivitet under Oi! Trøndersk Matfestival Kvar sommar går Oi!Trøndersk Matfestival av stabelen i Trondheim i samband med Olavsfestdagene. I år var Bygdekvinnelaget sterkt til stades med to telt og heile fire matlagingskurs i sunn matglede for born og vaksne!

Med fokus på lokalmat Oi!Trøndersk Matfestival har i sitt 10. år vakse til å verte Noregs største lokalmatfestival, og samla i år utstillarar og matprodusentar frå Nordland til Sogn og Fjordane til ei langhelg med gode matopplevingar i sentrum av Trondheim.

Eit steinkast unna stod Margit Vea og Maria Aunøien og heldt matlagingskurs for born og vaksne saman, i regi av Norges Bygdekvinnelag. Dei meldte om overveldande respons frå deltakarane og fire fullteikna kurs! Høgdepunktet for både store og små var å få lære å filetere makrell og lage si eiga, unike fiskepakke.

Vinn ein dag med ein kokk! Kanskje vert det nokon av deltakarane frå kursa i Trondheim som går av med sigeren i oppskriftskonkurransen ”Sunt og fargerikt” som Norges Bygdekvinnelag arrangerer saman med TINE? Kjenner du nokon mellom 8 og 14 år som er glad i å lage mat? Be dei sende inn oppskrift på sin favorittrett til oss, så er dei med i konkurransen om ein kokk for ein dag! Det er framleis ikkje for seint for lokallaget ditt å holde kurs! Ta kontakt for å få tilsendt oppskriftshefter, studieplan, mm.: E-post: anna.villa@bygdekvinnelaget.no/ Tlf. 950 25 078. Besøk også våre sider på nett: www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/aksjon-sunn-matglede og www.facebook.com/bygdekvinnelaget

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 9

Mosambik l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Bli med til

MOSAMBIK Før sommeren dro generalsekretær Cesilie Aurbakken til Mosambik. Hun karakteriserer møtet med menneskene der som en stor opplevelse. Nå har du også mulighet til å bli med til Nampula. I denne artikkelen kan du bli bedre kjent med prosjektet som Norges Bygdekvinnelag er med på å støtte.

- Jeg hadde en fantastisk uke i Mosambik. Jeg har lært mye og sett mye. Særlig har møtet med bøndene gjort inntrykk. Jeg har fått et lite innblikk i deres hverdag, og jeg har sett hvor hardt de jobber for å skaffe seg litt inntekt for seg og sin familie, forklarer generalsekretæren. Cesilie forteller at kvinnegruppene i Nampula tok henne varmt imot. - Jeg hadde et hjertelig og sterkt møte med mange flotte kvinner. De møtte meg med åpenhet og de inkluderte meg. Jeg har stor respekt for dem. Det var tydelig de hadde tatt seg tid til å forberede seg til jeg kom, de var nysgjerrige både på meg og Bygdekvinnelaget som organisasjon og de stilte mange og gode spørsmål, forteller en engasjert generalsekretær.

helsetilbud i området. - Vi trenger kunnskap om ulike sykdommer, som blant annet malaria. Dessuten er kvinnegruppen et godt sted å samles. Uten menn til stede, kan vi være mer åpne med hverandre, og vi slipper å oppleve diskriminering, forklarer Ansja. Cesilie er svært imponert over kvinnene som driver gruppen. - De lot meg komme tett innpå og de inkluderte meg som samtaleparter. Det er jeg veldig takknemlig for. De var positive, engasjerte og ikke minst svært målrettet. Vi pratet om alvorlige tema, likevel var gruppen fylt av humør og glede. Det er sterkt å oppleve, forklarer generalsekretæren.

En av de sterke kvinnene Cesilie

Aurbakken er opptatt av å formidle

møtte i Mosambik heter Ansja. Ansja er leder av en lokal kvinnegruppe på 20 kvinner i Nampularegionen i Mosambik. Hun forklarer at det er mange gode grunner til at kvinnene i området i en årrekke har sett nytten av å ha sin egen lokale kvinnegruppe og nettverk. Kvinnene er opptatt av å få økte avlinger og lette arbeidet på jordet. De er også svært opptatt av å få tilgang til kreditt. - Vi skulle så gjerne lært mer om ”business”, om blant annet kjøp og salg. Det er avgjørende for oss at vi lærer å bli bedre på å forhandle med kjøpere, forklarer Ansja, og legger til: - Vår styrke som kvinnegruppe er at vi får ting gjort!

SIDE 10 I BYGDEKVINNER 03/2014

Kvinnene i gruppen er også pådrivere for å få til et bedre lokalt

at det er vanskelig for henne å helt forstå forholdene kvinnene lever under og deres livsvilkår. - Med den lille tiden jeg hadde til rådighet og den spede kunnskapen jeg innehar om Mosambik, fikk jeg selvsagt ikke mulighet til å komme helt under huden på kvinnene jeg møtte. På mange måter kunne jeg bare ane konjunkturene av den virkeligheten som disse kvinnene lever i, forklarer hun, og legger raskt til: - Det er tøft å være kvinnelig bonde i Nampula, og det er hardt å være kvinne. Kvinnene har få rettigheter, de føder mange barn, kjemper mot malaria og andre sykdommer og de arbeider hele tiden for å

sikre overlevelsen til barna sine og familien sin, sier Cesilie stille.

Gruppen til Ansja ble etablert allerede i

1996 som en del av det lokale produsentlaget. - Vi er alle bønder med egen mark. Jordbruket er vår hovedaktivitet, men prisene på produkter som peanøtter, bønner, sesam og cashew er dessverre altfor lave til at vi kan leve av dette alene. Vi prøver derfor også å finne andre måter å tjene litt ekstra penger til fellesskapet og våre familier fortsetter Ansja, og legger til at kvinnene trives godt med å jobbe sammen og utveksle erfaringer. - Vi kunne for eksempel tenke oss å lære å sy for å prøve å skape en inntekt ut av det. Når vi har greid å spare litt ekstra i gruppen har vi for eksempel kjøpt skrivebøker til barna våre.

For å stimulere til entrepenørskap og økonomisk vekst, vedtok Mosambik for noen år tilbake en ny lov om samvirke og etablering av kooperativer. Siden 2003 har Norges Vel og Felleskjøpet samarbeidet om oppbyggingen av bedriften IKURU. IKURU er deleid av bønder i regionen, og målet har vært å bygge opp en bedrift eid av lokale jordbrukskooperativer for å styrke bønders inntekt gjennom økt produksjon av mat og såkorn. IKURU betyr ”sterk” og organiserer i dag produksjon og salg av såkorn og andre innsatsfaktorer. I tillegg omsetter de volumer av både økologisk og konvensjonelt produserte varer

Mosambik

Cesilie hadde en fantastisk tur til Mosambik. Hun ble godt kjent med noen av kvinnene i Nampula, og generalsekretæren kan skrive under på at Bygdekvinnelaget støtter et viktig prosjekt. – Vi er med på å sikre at kvinnene her får reell makt og reelle muligheter. Det skal vi være stolte av, sier Aurbakken engasjert.

som sesam, cashew, jordnøtter, soya og flere typer bønner. I dag har IKURU rundt 20.000 medlemmer hvor 40 prosent er kvinner.

I 2013 gikk Norges Bygdekvinnelag inn som partner i Norges Vel sin satsing i Mosambik. En viktig del av programmet er blant annet å styrke kvinnenes posisjon i landbruket og bidra til likestilte muligheter for kvinner og menn i kooperativene. Dette innebærer blant annet tilbud om opplæring i organisasjonsarbeid, produksjonsmetoder, tilgang til kreditt osv.

- Bygdekvinnelaget vil bidra til at kvinnenes levekår og familielandbruket i Nampularegionen blir langt bedre enn i dag, og at bøndene kan ta en større del av fortjenesten i verdikjeden, understreker Aurbakken, og legger til: - Som generalsekretær synes jeg det er utrolig morsomt at det disse kvinnene opplever som styrken til gruppen er at de får ting gjort. Akkurat dette utsagnet bruker Norges Bygdekvinnelag i strategien som ble vedtatt på årsmøtet. Kvinner får ting gjort, avslutter Aurbakken.

LØRDAG 8. NOVEMBER ER EN DAG DU MÅ HOLDE AV! Fra klokken 10.00 til klokken 16.00 arrangeres nemlig et internasjonalt seminar, som er et samarbeid mellom Norges Bygdekvinnelag og Norges Kvinne- og familieforbund. Vi kan love et engasjerende og variert program. Seminaret skal holdes i Landbrukets hus i Schweigaardsgate. Nærmere informasjon om program og påmelding finner du på www. bygdekvinnelaget.no. Du kan også ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver Tina Brodal på e-post: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no eller på mobil: 938 25 601

VELKOMMEN!

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 11

Mosambik

BLI MED, el! da v

Våren 2015 inviterer Norges Bygdekvinnelaget DEG til å være med til Mosambik. Søndag 3. mai møtes hele reisefølget på Gardermoen, og overnatter der, før flyet til Johannesburg letter tidlig mandag morgen. Vi skal overnatte i Johannesburg en natt. Tirsdag morgen går turen videre til Nampula. Ile de Mozambique Etter mange opplevelser og nye bekjentskaper i Nampula, fortsetter turen til den tidligere hovedstaden i Mosambik, Ile de Mozambique. Dette var en portugisisk handelsstasjon på veien til India, og er kjent for fantastisk arkitektur fra 1600-tallet. Stedet står nå på UNESCOS verdensarvliste. På dette vakre stedet som ligger rett ved havet, skal vi tilbringe en deilig dag. Vi skal få en omvisning her og vi skal rett og slett nyte disse vakre omgivelsene.

I Maputo Kvinnegruppene møtte Cesilie Aurbakken med varme og åpenhet.

I Nampula

Vi skal deretter ta fly fra Nampula til hovedstaden i Mosambik, Maputo. Her vil vi tilbringe to dager. Programmet for besøket i Maputo er enda ikke helt fastlagt, men vi kan love at interessant og variert program. Vi skal besøke steder og institusjoner som er relevant for prosjektet, og vi skal selvsagt også ha litt sightseeing i området.

I Nampula vil vi så bli i fire dager. Her skal vi ”ut i felt” og få et innblikk i denne satsningen som Bygdekvinnelaget jo er en del av. I disse dagene skal vi få treffe de ulike aktørene i verdikjeden, og vi skal se hvordan oppbyggingen av moderne samvirkeorganisasjoner kan styrker bønders og kvinners økonomiske og sosiale posisjon i Nampula. I tillegg til dette skal vi selvsagt møte ulike kvinnegrupper i området. Vi skal bli kjent med kvinnene der, og få et innblikk i deres hverdag og deres liv. Vi vil også besøke organisasjonen Care, som også driver prosjekter i området. I løpet av disse fire dagene skal vi altså få kunnskap om de kommersielle sidene av prosjektet i Mosambik, men vi skal også få kjennskap til kompetansebyggingen som er en viktig del av satsningen. Det er viktig at kvinner får opplæring i blant annet bærekraftige produksjonsmetoder. Kvinner må sikres posisjoner i kooperativene og tilgang på kreditt.

SIDE 12 I BYGDEKVINNER 03/2014

Det er mange kvinner som arbeider med å ferdigstille cashewnøtter på fabrikken i Nampula.

Mosambik

Som dere skjønner har vi satt sammen en lærerik og morsom medlemstur også i 2015, og vi håper selvsagt at vi får mange påmeldinger og stort engasjement rundt denne turen. Karsten Gjefle fra Norges Vel skal være vår reiseleder denne uken. Han kjenner både landet, og ikke minst prosjektet svært godt. Karsten gleder seg til å være med oss på tur, og vi føler oss svært trygge på at alt blir lagt svært godt til rette med Karsten på laget!

Så bli med til Mosambik, da vel! Du vil nemlig ikke angre! PRAKTISK:

Turen vil koste 25.000 kroner per person. Dette vil da inkludere alt, fra overnatting til transport og mat. Vi vil bo på hotell alle nettene, med enkel, god standard. Påmeldingsfristen er 25. november, og da er påmeldingen bindende. Innen 1. desember må hver deltaker ha betalt et depositum på 15.00 kroner. Det er et begrenset antall plasser, og det er ”førstemann til mølla-prinsippet” som gjelder!

JA, KVINNER KAN! Nå kan du bestille ferske og informative brosjyrer om vårt prosjekt i Mosambik. Disse får plass i vesken og de er kjekke å ha med og levere ut, både på stand og på andre arrangementer. Brosjyren er gratis, og kan bestilles hos administrasjonen. Du finner den også på nettet.

TUSEN TAKK! Du har nå «plant et» 10 cashewtrær!

ALLE GOD

Flisa Trykkeri AS

Etter dagene i Maputo nærmer så reisen seg slutten, og vi skal igjen ta fly til Johannesburg på kvelden mandag 11. mai. Derfra tar vi nattflyet hjem til Norge. Vi har imidlertid lagt det opp på denne måten slik at de av deltakerne som ønsker det, får muligheten til å utvide turen med ferie i Sør-Afrika.

E TING ER

TRE

Produksjon av cashewnøt ter er en viktig for lokale sm inntektskilde åbønder i Mo sambik. For du med på å 80 KRONER plante og ved er likeholde 10 cashewtrær! Fem år etter etter inntekt på 350 plantingen gir ti cashew trær en årlig kroner. Det er med andre god investeri ord en meget ng å plante nye trær. Norges Bygdek vinnelag sam arbeider me om en større d Norges Vel satsning i Mo sambik. Målet småbøndene s økonomisk er e og sosiale pos å styrke Nampulareg isjon i ionen, nord i lan sentral bidrag det. Kvinnene syter i landbr er en uket. Det er å styrke kvinn derfor viktig enes sosiale og økonomisk e innflytelse. Inntekten

e fra symbolkor tene går i sin og Norges Byg helhet til Norge dekvinnelag s Vel sin satsning i Mosambik.

Norges Bygdek vin

nelag

www.bygdekvinn elag

et.no • post@b ygdekvinnelage t.no

GI BORT ET

CASHEWTRE Nå kan du og gi bort en gave som varmer! Vi har nå utformet et symbolkort, som er flott å gi bort til venner og kjente! Hvert kort koster 80 kroner, og da er man med på å plante og vedlikeholde 10 cashewtrær. Dette innebærer at det er DU eller ditt lokallag som må kjøpe kortene av Norges Bygdekvinnelag, og så kan du gi dem bort til mennesker du vet har det meste, og som vil sette pris på en gave med mening! Du kan kjøpe så mange kort du vil i nettbutikken vår!

JA,

Ta kontakt med Tina i administrasjonen: Mobil: 938 25 601 E-post: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

KVINNER KAN!

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 13

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

Vern om fedrekvoten!

Barne – og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) foreslår en mer fleksibel ordning der mor og far kan overføre sine 10-uker til hverandre, slik at den ene parten tar hele permisjonen. Norges Bygdekvinnelag mener en oppmyking i lovverket vil svekke likestillingen.

Ordfører i Lærdal, Jan Geir Solheim opplevde selve marerittet da flammene truet med å jevne hele bygda med jorden. I dag er han takknemlig for at liv ikke gikk tapt. Det er den lokale kjennskapen som skal ha takken for det. Det er ordføreren sikker på.

Alle har rett til å føle seg trygge Natt til 19. januar brøt helvete løs i Lærdal. Strømmen gikk. Nødnettet døde. Og i ti timer i strekk kjempet lokalbefolkningen mot flammer og naturkrefter. Voldsom vind førte til et gnistregn brannmennene aldri hadde sett maken til. Brennende plater og planker fløy gjennom luften, og flammene spredte seg helt uten mønster. I hele 37 timer var befolkningen i Lærdal uten strøm, uten tv og telefon. På et tidspunkt visste folk i Oslo og andre steder i landet mer om situasjonen enn de menneskene som faktisk var evakuert og fryktet for hjemmene sine.

Bygdekvinnelaget ser at det kan være behov for en oppmykning av reglene der det er vanskelig eller umulig for den ene parten (som regel far!) å få tatt sin del av permisjonen. Vi er derimot uenig i at dette skal kunne gjøres uten noen som helst form for dokumentasjon eller kontroll. Dette er en uthuling av ordningen, og ikke den riktige veien å gå. Bygdekvinnelaget mener det må føres en politikk som er forankret i dagens likestillingsprinsipper, både i arbeidslivet og i familielivet. Gode permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og småbarnstiden er, sammen med blant annet god tilgang på rimelige barnehageplasser, viktige virkemidler i likestillingsarbeidet. Utdrag fra innlegget Vern om Fedrekvoten, som stod på trykk i Trønder-Avisa i juli. Innlegget er skrevet av Marna Ramsøy.

Nå er det i Sverige det brenner. Skogbrannen i Midt-Sverige har herjet et enormt område og er den verste i Skandinavia på 200 år. Himmelen er tung av røyk. Familier må pakke i hast og evakuere. Nok en gang skaper flammene usikkerhet og frykt. Og vi nordmenn føler med naboene våre, vel vitende om at det like gjerne kunne vært oss.

Utdrag fra kronikken Alle har rett til å føle seg trygge, som stod på trykk i Fædrelandsvennen tirsdag 26. august. Kronikken er skrevet av Tina Fagerhus Brodal og Cesilie Aurbakken.

#Bygdekvinner Norges Bygdekvinnelag er på Instagram. Om du vil følgje Norges Bygdekvinnelag søkjer du norgesbygdekvinnelag. Del dine kvardagsøyeblikk med oss og bruk hashtag #bygdekvinner.

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 03/2014

FOTO: YAY IMAGES

Alle nordmenn, uavhengig av hvor i landet de bor, har krav på å føle sikkerhet og trygghet. Å ha et sykehus i Lærdal betød alt for lokalbefolkningen den natten flammene truet. Alle som trengte det fikk hjelp i umiddelbar nærhet. Det lille lokalsykehuset hadde hele 446 mennesker inne til en sjekk, og 270 pasienter ble innlagt. Hadde ikke Lærdal hatt et lokalt sykehus, måtte man ha fraktet utslitte brannmenn til Voss eller Førde, flere timer unna. Det er ikke godt nok.

Kunnskap om mat er viktig for folkehelsen

Norges Bygdekvin nelag fokuserer på kvinne- og forbruk erperspektivet i sa mfunnsutviklingen nasjo nalt og internasjo na lt. For å ivareta medlemm enes interesser en gasjerer Bygdekvinnelaget seg i samfunnsde batten. Her kan du lese utd rag av innlegg og høringer. Les mer om de om talte sakene på www.bygdekvinn elaget.no eller ta kontakt med ad ministrasjonen for informasjon.

Generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag, Cesilie Aurbakken, holdt et viktig innlegg på Innspillskonferansen til Folkehelsemeldingen 2015. Hun presiserte at mat er en av flere nøkler til bedre folkehelse. Den praktiske kunnskapen om mat og matlaging, bruk av gode råvarer og å skape matglede er livsviktig for å bygge god folkehelse, understreket Aurbakken fra talerstolen. Bygdekvinnelagets råd til Regjeringen er: • Sats på matog helsefaget i både barneskolen, ungdomskolen og videregående • Viderefør KUL-mat satsingen i kulturskolen • Tenk sunne alternativer i salg av mat på sportsarrangement og fritidsaktiviteter, bruk for eksempel havre i vaflene • Innfør skolemat i skolen, forskning viser at dette er lurt for både, læring og folkehelse, så lytt til Skolematens Venner • Sats på frivillig sektor. I dag bidrar for eksempel Norges Bygdekvinnelag aktivt med formidling av håndbåren kunnskap om mat og matglede til voksne og barn sammen gjennom ulike aksjoner, konkurranser og kurs. Dette er effektivt og moro, vi når mange og vi har hele landet som nedslagfelt. Med litt midler fra det offentlige og det private, kombinert med solid dugnadsinnsats lokalt, utløser vi stor aktivitet og matglede • Både myndigheter og vi som forbrukere må stille krav til dagligvarebransjen. Vi må etterspørre et variert utvalg med høy kvalitet og gode råvarer, vi må etterspørre tydelig merking av maten som beskriver innhold og hvor den kommer fra, og vi må for eksempel etterlyse dagligvarebransjens lovnader om å fjerne godterier fra kassaområdet, og erstatte disse med sunne alternativer. Dette har i liten grad skjedd til nå! Aurbakken formidlet også at dersom man skal lykkes med å bedre folkehelsen må offentlige- og private aktører, frivillige organisasjoner, foreldre og barn i fellesskap ta ansvar. - Vi må alle samarbeide og spille på lag i denne saken, understreket generalsekretæren.

Slipp ungene løs på kjøkkenet! 59% av norske foreldre sier at barna deltar lite eller ingenting i matlagingen i dag. Like mange foreldre svarer at de oppfordrer barna til å delta i middagsforberedelsene og ¼ svarer at ungene gjerne vil delta mer enn de gjør. Men når travle hverdager innhenter disse familiene, er det de voksne som smeller sammen dagens middag i full fart. Nordmenn har aldri basert så stor del av maten vår på hel- og halvfabrikat. I fjor kjøpte vi ferdigmat for 1,5 milliard kroner. Med en snittpris på ca. 50 kroner pr. porsjon ferdigmat vil det si at nordmenn i fjor spiste over 16 millioner porsjoner ferdigmat. Det behøver ikke å være noe feil med næringsinnhold i denne maten, men det er lov til å være kritisk når vi vet at mange barn får bestemme menyen, og at barnas favoritter ofte er pølser, pizza, pasta og pannekaker. En ting som er helt sikkert er at den håndbårne kunnskapen forsvinner i rasende fart når stadig mer av maten vår er ferdigmat. Norges Bygdekvinnelag er oppriktig bekymret for hva dette gjør med grunnleggende kunnskapen om matlaging og kosthold! Utdrag fra ”Dagens Gjest”, som stod på trykk i Nationen i juni. Den er skrevet av Kathrine Kleveland. Foto: Margit Vea

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 15

s u k o F Verving l Tekst: Astrid Seime

G N I V R PÅ VE

- Eg hadde ikkje stemmerett under Norges Bygdekvinnelag sitt årsmøte, så eg brukte tida til å verve nye medlemmar til Morgedal Bygdekvinnelag, fortel Kristin Kostveit Råmunddal med eit smil. Vis fordelane med å vere medlem Morgedal inviterar bygdefolket til opne møter og turar. Når det er betaling i døra er det billegare for medlemmar. - Når folk har delteke på nokre møter forstår dei at det er lurt å vere medlem, seier Kristin. Morgedal Bygdekvinnelag er ein gjeng kreative damer; noko tema på møta deira gjenspeglar. Dei har opne møter om alt frå leirdueskyting, fotpleie, trening og kosthald til ”Antikviteter og snurrepipperier”. Laget vil gjerne ha med alle generasjonar og arrangerar møter med tema som er interessant både for eldre og yngre. - Vi har fått med litt yngre medlemmar. Det er kjekt når generasjonane kan møtast og lære av kvarandre. - Er det nokre arrangement som er spesielt populære? - Ja, dei på Skare gard er populære, kjem det kjapt frå Kristin. På Skare gård har laget tapaskveldar med quiz. Det er populært for både yngre og eldre. Å møtast i eit koseleg lokale og med eit hyggeleg tema utan plikter lokkar bygdefolket i Morgedal ut. Alle tek med litt mat og eigen drikke.

Kristin Kostveit Råmunddal er leiar i Morgedal Bygdekvinnelag

Kristin fortel at dei berre har møter på nøytrale plassar. - Korleis står det eigentleg til med dugnadsånda?

Kristin var 1. vara til styret i Norges Bygdekvinnelag til årmøtet og er leiar i Morgedal Bygdekvinnelag. Ho verva 7 nye medlemmar og stakk av med sigeren som årsmøtet sin beste vervar. Vi tok ein telefon til Kristin og spurte kva Morgedal Bygdekvinnelag gjer for å verve nye medlemmar. - Eg sender sms, brukar facebook og spør folk eg møter. Det viktigaste er å tørre å spørje. Nokon gangar trur ein har spurt alle, men det er ikkje alltid slik. Spør gjerne igjen, seier Kristin.

SIDE 16 I BYGDEKVINNER 03/2014

- Eg trur det er vanskelegare å få folk med. Tidlegar var dugnadsånda veldig sterk. I Morgedal er det mange lag og få folk. Det er mange dei same som går igjen i organisasjonane i bygda. Kanskje grunnen til at dugnadsånda er i nedgang rett å slett kan vere at me har det for godt? Mange har nok med ungar, arbeid og alle slag aktivitetar, seier Kristin. - Trur du dugnadsarbeid kan vere ein grunn til at ein del ikkje melder seg inn?

Verving

- Ja, det er ein del som seier at dei kan bli medlem så lenge dei ikkje må sitte i styret, seier Kristin. - Har dykk tatt nokre spesielle vervegrep i år? - Nei, vi har ikkje det, men vi har vorte medvitne på å seie at ein ikkje berre er med i eit lite lag, men at vi er ein del av ein større organisasjon som jobbar for saker som nei til GMO, å sikre eit bærekraftig landbruk, miljø og kvinner sine rettar. Når vi fortel at Norges Bygdekvinnelag gjev innspel til politiske saker på stortinget og brukar medlemsmassa aktivt for å påverke samfunnsutviklinga ser dei i større grad heilskapen. - Det er viktig å gjere folk medvitne på at ein støttar opp ei større sak og dette bør ein seie når ein prøvar å få fleire medlemmar. Bygdekvinnelaget er ikkje berre er eit vaffel-/ kaffi lag, avsluttar Kristin.

Om Morgedal Bygdekvinnelag (og Morgedalbygda)

Morgedal Bygdekvinnelag blei stifta på Skare gard 1. mars 1954. Morgedal er en bygd i Kviteseid kommune i Vest-Telemark med om lag 300 innbyggjarar. Morgedal er kjent som den moderne skisportens vogge, der Sondre Nordheim var fødd. Morgedal Bygdekvinnelag har 52 medlemmar. I 2014 har dei verva 7 nye medlemmar. Morgedal Bygdekvinnelag satsar på eit breidt spekter av aktivitetar med kurs, møter, og turar for medlemmane. Bygdekvinnelaget står for matsalg på basaren som Morgedal Grendehus held kvar haust. Dei samarbeider med Måltrosten 4H og Morgedal Vel om vårdugnad i bygda og plantar i innkøyringane til bygda. Dei har hatt entreprenørskapsavtale med mellomtrinnet på Kviteseid skule, der elevane har hatt hjelp til joletradisjonsmat. Ny halvårsplan er snart klar; matkurs, medlemsmøte med farge og stil, tur til ein fruktdyrkar og saumekurs.

TAPASKVELD OG QUIZ; Morgedal Bygdekvinnelag inviterar ungdomslaget på tapaskveld og quiz og utfordrar jentene i UL Dølen til å halde quizen. -Og me håpar sjølvsagt at desse kjempetrivelege jentene er framtidas medlemmer! DAMENE PÅ LEIRDUESKYTING frå venstre: Hege Bjåland, Torunn Trahaug Sollid, Turid Lundeberg, Inger Lise Berge, Kristin Kostveit Råmunddal, Gro Elin Vold

FLOTT VERVEINNSATS! Verveinnsatsen i Norges Bygdekvinnelag er god. Vi har 50 flere nye medlemmer enn hva vi hadde på samme tid i fjor. Til sammen er det registrert 686 nye medlemmer. Dette svinger det av, Tana Bygdekvinnelag har økt medlemstallet sitt med 10 nye medlemmer, en økning på 27 prosent. Hedemark har 72 nye medlemmer og rangerer høyest på fylkesskalaen over flest vervede medlemmer og er tett etterfulgt av Akershus med 61 nye medlemmer. På årsmøte til Norges Bygdekvinnelag ble det satt i gang en verveaksjon, der delegatene kunne ta kontakt på telefon med damer som de ville ha med seg som medlemmer. Det var god stemning når resultatet ble 52 nye medlemmer. Slike spontane aksjoner kan dere forsøke dere på når dere har lokal- og fylkesmøter. Det kan fort gi medlemmer. Gjør det gjerne til vane å ha ei vervebrosjyre i veska og benytt anledningen når den byr seg. Med vennlig hilsen Marie Aaslie

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 17

Gründere l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

kvalitet!

VI LEVERER

Sammen med faren og søsteren Henriette, er Helene hovedaksjonær i Korvald Søndre mikrobryggeri. Den daglige lederen ønsker å rette en stor takk til alle som støtter dem, både økonomisk, men også på andre måter. Før de fikk egne bryggere, var det mange av aksjonærene som troppet opp med oppbrettede armer, klare til å bistå. - Det er det ikke alle som ville gjort, understreker Helene Mork.

For to år siden visste Helene Mork (24) ingenting om øl. I dag er hun daglig leder for Korvald Søndre Mikrobryggeri, og ølet hennes nyter stor respekt og positive omtaler.

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 03/2014

eg valgte å satse, selv om jeg visste jeg tok en sjanse. Det har riktignok vært timer jeg har tenkt at jeg må ha vært gal som gikk hodestups inn i dette, men nå når vi virkelig har fått litt medvind, kjennes det ut som om alle arbeidstimene er vel verdt resultatet, smiler den unge grunderen.

Jobben som daglig leder for mikrobryggeriet er Helenes første heltidsjobb. Hun kom rett fra studiene, og skulle starte en bedrift. I tillegg hadde den unge kvinnen rett og slett ikke peiling på øl.

Gründere

- Jeg drakk vel helst Aas eller Corona akkurat som venninnene mine, smiler Helene, og legger til: - Jeg hadde vel ikke akkurat oddsen med meg, for å si det sånn, og læringskurven kan nok best karakteriseres som bratt!

Det har vært mye å lære og sette seg inn i, uten tvil. Men

samtidig karakteriserer den unge lederen oppstarten av mikrobryggeriet som en spennende reise. - Og eventyret har på mange måter bare så vidt begynt, fortsetter Helene, som gir faren æren for at mikrobryggeriet nå er en realitet. - Han er kreativ sjel, og han har et stort nettverk av personer som kunne tenke seg å stille opp og støtte et slikt prosjekt. Korvald Mikrobryggeri er nemlig et AS, og hele 19 aksjonærer gikk inn økonomisk i starten for å få prosjektet på beina.

Store tanker kom til slutt med båt fra Kina, og så begynte ølbryggingen. - Jeg husker jeg tenkte at det var en artig tanke da faren min lanserte ideen om ølbrygging. I starten så vi det som en hobby. Det var mest for moro skyld, og vi tenkte egentlig ikke på å selge ølet. Men både faren min og jeg syntes ølet var godt med en gang. Derfor turte vi å la venner og bekjente smake det, og selvtilliten steg da også de var fornøyde, forklarer Helene. For en som ikke kan så mye om ølbrygging, fortoner denne

prosessen seg nærmest som vitenskap. I følge Helene er det bare å prøve seg fram. - Man kan vel egentlig ikke gjøre så mye galt. Hygienen er selvsagt kjempeviktig, men ellers er det bare å eksperimentere i vei.

Man koker rett og slett vann og malt. Deretter koker man inn ulike typer humle og tilsetter gjær. Deretter skal jo ølet stå å godgjøre seg i sju til ti dager, forklarer «eksperten».

Ifølge Helene er det «humla» som er ølets krydder. Humle er

rett og slett en klatreplante, som gir ølet smak og aroma. - En bitter Humle gir ølet en annen smak enn en aromert Humle. Ølbryggere kjøper stort sett ferdigtørket humle hos leverandører, men her på Korvald fant vi faktisk vill humle nede ved bekken. Det er jo veldig stas, da, at vi kan bruke noe egenprodusert Korvaldhumle i ølet vårt, smiler frøken Korvald fornøyd..

Også vannet er med på å bestemme smaken på ølet. På Korvald Søndre brukes det alltid vann fra egen brønn, noe som er med på å gi ølet en helt egen smak. - I vannet vi bruker er det for eksempel mer kalk enn i vann man får fra springen. Dette er så absolutt med på å gi ølet vårt en særegen smak, forklarer Helene. - Vi bestemte oss ganske tidlig for at vi ønsket å lage ølsorter som passer for alle – ikke det bitreste eller det søteste, men et øl som var et godt alternativ til pils. Vårt øl får nemlig mer fylde og smak enn vanlig pils, forklarer Helene. Den daglige lederen er opptatt av å formidle at målet aldri er å produsere mest mulig.

- Vi trenger ikke være så store, men folk skal vite at vi leverer kvalitet!

Når du kjøper øl fra Korvald Søndre mikrobryggeri, kjøper du øl av ypperste kvalitet. Det er laget med kjærlighet og omsorg. Selv elsker Helene sorten Fru Humle. Hva blir din favoritt?

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 19

Gründere

Skal man tro lederen for bryggeriet er det slik at man får et

nært forhold til ølet man brygger. - Det høres nok litt sært ut, men det føles faktisk litt sånn. Kanskje er det derfor vi har gitt de ulike sortene litt personlige navn som Fru Humle, Frk. Fryd, Mister Porter og Herr Lager, smiler Helene, og legger til: - I utgangspunktet lanserte vi «Frk Fryd» som et jenteøl, men da fikk vi raskt tilbakemeldinger fra menn som følte at dette absolutt ikke stemte. Det var like fullt øl for mannfolk! I tillegg til denne «familien» produserer mikrobryggeriet to sorter som de har kalt «Hopp i høyet» og «Keiseren». - Akkurat hvorfor det ble «Hopp i høyet» husker jeg faktisk ikke, men den er veldig god altså, sier Helene og ler hjertelig.

På Korvald Søndre gård driver man også med leie av fest-

lokaler, blant annet til bryllup og konfirmasjoner. - Jeg er vel redd for at folk i bygda ser på gården vår som partygården, klukker den unge grunderen. Hun er stolt over å kunne tilby gjestene sine øl brygget på gården, og opplever at også de synes det er ekstra stas at ølet kommer fra Korvald Søndre. - I gamle dager brygget man selvsagt øl her på gården, så sånn sett tar vi jo bare opp en gammel tradisjon! Det fantes heller ikke noe lokalt bryggeri her i Mjøndalen fra før, og vi merket fort at folk her i bygda syntes ideen vår var god. Vi ble oftere og oftere kontaktet av personer som ønsket å smake og kjøpet ølet vårt, noe som førte til at vi startet med å organisere private omvisninger, for blant annet bedrifter, forklarer Helene.

Så plutselig tok det av. - Mikrobrygging og ølsmaking er absolutt i vinden nå. Folk fra området rundt her kom hjem på gården og lurte på om de kunne få kjøpe ølet vårt. Det var stort, minnes Helene. Dermed ble flasker bestilt fra Liverpool, og den daglige lederen gikk i gang med å utforme etiketter og korker. I dag har Korvald Søndre et eget utsalg. Hver fredag mellom tolv og seks selger Helene flaske på flaske hjemme på gården.

Det lønner seg å ta vare på miljøet. Det er sunt bondevett

- I starten visste jo ikke folk helt hva de egentlig ønsket og hva de likte best, så de bestilte litt på lykke og fromme. I dag derimot opplever jeg at kjøpere kommer med handlelister. Da blir jeg alltid glad! Det betyr jo at vi har lykkes i å markedsføre ølet vårt og at lokalbefolkningen kjenner de ulike øltypene. Selvsagt er dette stas, poengterer Helene.

I tillegg til utsalget på gården leverer Helene øl til restauranter

og utesteder, spesielt i nærområdet. Hun er også glad for å kunne levere øl til lokale arrangementer som blant annet Laksefestivalen i Hokksund. - Jeg opplever at folk rundt i bygda synes det er stas at vi nå har et mikrobryggeri her i Mjøndalen, og jeg merker at de støtter opp om oss. De engasjerer seg og anbefaler oss. Det setter vi selvsagt stor pris på, smiler Helene, og legger til:

- Jeg ønsker virkelig at bryggeriet vårt kan bli noe som bygda kan være stolt av! ØLSORTENE SOM BRYGGES VED SØNDRE KORVALD MIKROBRYGGERI: Fru Humle: Amerikansk amber ale Frk. Fryd: Amerikansk pale ale Mr. Porter: Porterøl Herr Lager: Tsjekkisk pils Hopp i Høyet: Belgisk saison Keiseren: Amerikansk amber ale

Reime Agri AS er Norges største produsent av innredninger og rekvisita til husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling. Nå har vi også styrket vår kompetanse innen automasjon med Nofatek A/S som nytt datterselskap. I tillegg leverer vi trapper, rekkverk og andre stålkonstruksjoner på forespørsel.

LOKOMOTIV MEDIA

Ta gjerne kontakt med en av våre forhandlere for råd og veiledning.

SIDE 20 I BYGDEKVINNER 03/2014

Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no

Coop Smak forskjellen er Coops serie med produkter av aller høyeste kvalitet. Hvert enkelt produkt er nøye utvalgt på bakgrunn av definerte kriterier som råvarekvalitet, opprinnelse, bearbeidingsprosess og kvaliteten på sluttproduktet.

Gründergryn i Coop Smak forskjellen! Familiebedriften Stangeland Mølle fra Sandnes vant «Årets kremmerpris 2012» med sine smakfulle og unike havregryn.

*Havre av høyeste kvalitet Marianne Aareskjold, datter i familiebedriften og utdannet møller, sikrer at det kun brukes næringsrike råvarer av høyeste kvalitet. Havren blir dampvalset under høyt trykk, noe som gir Coop Smak forskjellen lyse havregryn med perfekt konsistens og en fantastisk smak! Produktene får du kun hos Coop.

pennende Du finner s ed havregryn m oppskrifter ! av pakkene n e id s k a b på

målet

Må aldri tro

er nådd

Likestilling l Tekst: Tina Fagerhus Brodal

Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, sin største bekymring er at både politikere og nordmenn generelt tenker at nå er vi boks. Likestillingen er her, og den har kommet for å bli. For sånn er det ikke. I 2014 i likestillingslandet Norge har hele 72 kommuner under 30 prosent kvinner i kommunestyret. 7 av 10 politiske listetopper er menn og 8 av 10 ordførere er også menn. - Til tross for at både statsministeren og finansministeren er kvinner, er det faktisk sånn at den makten lokalt er i hendene på menn. Kvinners politiske deltakelse er fortsatt altfor lav, og selvsagt bekymrer det meg, understreker Ørstavik. Ombudet er opptatt av å få fram at også i næringslivet er kvinner svakt representert. Her er kvinners prosentvise deltakelse blant annet i styrer og utvalg forsvinnende liten.

Ørstavik forklarer at selv om vi har kommet et langt stykke videre fra Eidsvollsmennene i 1814, er vi fortsatt kun på vei til et folkestyre. - Et reelt folkestyre har vi fortsatt ikke. Det mener jeg virkelig. Det får vi kun når både makten både lokalt og nasjonalt er jevnt fordelt mellom menn og kvinner. Sånn sett har Norge fortsatt store demokratiske utfordringer, og det må vi ta inn over oss, sier ombudet alvorlig. Likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik, er bekymret over at nordmenn fortsatt velger veldig kjønnstradisjonelt når det gjelder utdanning. Hun er opptatt av at vi må ta i bruk virkemidler som gjør at både jenter og gutter opplever at de har store og ubegrensede muligheter. Ombudet poengterer at det er viktig å komme til livs at for eksempel barneklær, leker og bursdagsrekvisitter så tydelig deler jenter og gutter inn i båser. Foto: CF-Wesenberg/kolonihagen.no

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 03/2014

Likevel er hun klar på at hun på ingen måte ønsker å være et sutreombud, som hun kaller det. - Kvinnekampen i Norge har vært fantastisk, og preget av sterke og modig kvinner. Vi har kommet langt og vi har mye å feire under Grunnlovsjubileet. Jeg skulle likevel ønske at vi kan bruke nettopp dette året til å se også bak glansbildet. Selvsagt skal vi

Likestilling

Vi må rett og slett stimulere til kloke valg! Likestillingsombudet er selvsagt opptatt av at noen virkemidler fungerer bedre enn andre i kampen for likestilling. Men det hun er aller mest opptatt av å få fram er at det avgjørende er at man bevisst tar i bruk slike grep. Hele tiden. - Vi må ha politiske virkemidler på alle samfunnsområder, og vi må tørre å ta dem i bruk. Jeg kan ikke få sagt hvor viktig det er at politikerne ikke sovner på dette området. Vi må mobilisere, engasjere og motivere til framgang, ellers får likestillingen dårlige kår, også her i Norge, forklarer Ørstavik, og legger til: - Alt henger sammen. Det nytter ikke at vi kun stimulerer arbeidslivet, men lar for eksempel familie- og utdanningspolitikken ligge!

Er det noe Sunniva Ørstavik har lært

gjennom tiden som ombud er det at rettigheter ikke kommer av seg selv. - Rettigheter oppnås ikke uten kamp og massiv motstand. Det viser historien oss, og det ser vi også den dag i dag, poengterer Ørstavik. Hun forklarer videre at dersom en sak møter lite motstand for eksempel i media eller Stortinget, begynner hun raskt å tenke: hvorfor er ikke denne saken viktig for folk? Hvorfor betyr den ikke nok?

En annen ting tiden som ombud har

lært henne, er at likestillingskampen ikke bare går framover. - På mange måter går denne kampen litt i bølger, og selv i dag opplever vi tilbakeslag på dette området. 8. mars viste tydelig at heller ikke i 2014 er kvinners rett til å bestemme over egen kropp noe vi må ta for gitt, forklarer Ørstavik. Ombudet er også svært engasjert i kampen for far sine rettigheter. - Jeg mener vi opplever et tilbakeslag på dette området nå. Jeg er sikker på at det er viktig å ha en lov som tydelig regulerer dette, og som gir faren en lik mulighet til å være en like betydelig omsorgsperson som moren, understreker Ørstavik og legger til: - Ellers vil dette være et tap for hele familien, for far og ikke minst for barna! Og selvsagt vil dette også være et tap for likestillingen.

Kvinneorganisasjoner som Norges

Bygdekvinnelag og Sanitetskvinnene er i følge ombudet svært viktige i kampen for å skape engasjement rundt likestillingsdebatten. - Dere var utrolig viktige for 100 år siden, og dere er det fortsatt. Det er ikke annerledes i dag. Vi må fortsatt mobilisere, og det er dere skikkelige gode på, smiler Ørstavik, som legger til at nå er det store spørsmålet hvordan får vi unge kvinner med på laget i denne kampen. Hvordan skaper vi engasjement blant unge mennesker som fort tenker at andre kvinner vant denne kampen for oss? Sånn er det altså ikke, og her kan Bygdekvinnelaget spille en stor rolle, forklarer Ørstavik.

Ombudet er opptatt av å få fram at kvinneorganisasjonene på ingen måte har utspilt sin rolle. De er på mange måter viktigere enn noen gang. - Bygdekvinnelaget er jo grasrota! Dere når kvinner lokalt – og over hele landet! Det er det stor styrke i. Norge har fått kritikk av FN for at det vårt sivile samfunn er for svakt og for fragmentarisk. FN oppfordrer til stimulering for å styrke nettopp dette området, og her kan dere spille av avgjørende rolle, konkluderer ombudet. Hun trekker fram frivilligheten som en svært viktig aktør i kampen for at kvinner skal bli sett og hørt, på lik linje med menn.

- Gjennom organisasjoner som dere kommer motmakten, mobiliseringen og ikke minst støtten! Dere er viktige, og det håper jeg dere vet! Nå gjenstår det bare å se om Regjeringens festtale om frivillighet vil synes i Statsbudsjettet til høsten, avslutter Ørstavik.

SUNNIVA ØRSTAVIK

(født 13. juni 1967) er Norges likestillingsog diskrimineringsombud. • Ørstavik er cand.polit. med hoved fag i sosiologi fra Universitetet i Oslo i 1995. Hun var doktorgrads stipendiat ved Institutt for sosial forskning (tidligere INAS, nå NOVA) fra 1995, men avbrøt forskerkarrieren etter kun et år som stipendiat.

bejuble både folkestyre og demokrati, men vi må aldri ta disse tingene for gitt, forklarer Ørstavik. - Vi må aldri tenke at kampen for våre rettigheter er ferdig. For det er den aldri. Dette er en pågående kamp. Ingenting ordner seg av seg selv, uansett hvor lang tid du gir det, poengterer et engasjert ombud. Ørstavik kan fortelle at personlig synes hun lite er verre enn politikere som har så altfor god tid. - Man skal ikke ha god til når det gjelder disse tingene, og man må som nevnt aldri ta rettigheter for gitt. Det handler om at vi hele tiden må stimulere til det vi ønsker å oppnå, nemlig like reelle muligheter for alle.

• Fra 1996 til 1998 var Sunniva Ørstavik førstekonsulent i Fore byggings- og utviklingsavdelingen i Sosial- og helsedepartementet. I 1998 ble hun ansatt som assis terende generalsekretær i Rådet for psykisk helse, fra 2005 til 2010 var hun leder og generalsekretær samme sted. • Sunniva Ørstavik startet i sitt åremål på seks år som Likestil lings- og diskrimineringsombud i januar 2010

SPINNVILT a a a a a a a a

Rokker spi nneutstyr karder kammer f iber vever garn spi nnekurs

www.spinnvilt.no facebook.com/spi nnvilt

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 23

Boktipset!

Tekst: Cesilie Aurbakken

Før flommen tar oss

/ AV HELENE TORFINN

Bokomtale fra forlaget: Sofia har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka, og ektemannen Janne og deres to små barn følger med henne dit. De ser frem til å bo utenlands i noen år, men familiens møte med Bangladesh blir ikke helt som de hadde tenkt seg. De bli overveldet av mylderet av mennesker, den uendelige fattigdommen, korrupsjonen og urettferdigheten. Samtidig brennes en ung kvinne til døde av sin mann og svigermor. Ingen i landsbyen reagerer, og de to søstrene hennes innser at en lignende skjebne venter dem. De flykter til storbyen og havner i Sofia og Jannes hus. To kulturer møtes, og noe nytt oppstår. Kan verden forandres før flommen tar dem?”Det er her det skjer, alt det dere snakker om i Europa. Det er landet vårt som synker på grunn av klimaforandringene, det er vi som syr klærne deres, og det er våre ekstremister som forstyrrer den trygge hverdagen deres.” /Stemme fra Bangladesh Helena Thorfinn har jobbet som journalist i mange år før hun skiftet beite og ble utviklingsanalytiker for den statlige hjelpeorganisasjonen Sida og for Redd Barna. Etter 3 år ved ambassaden i Dahaka flyttet Thorfinn og familien hennes tilbake til Sverige. Debuttromanen før flommen tar oss er inspirert av det Helena Thorfinn opplevde i Bangladesh. - Jeg har lest romanen og anbefaler den på det varmeste. Den gir et nært, varmt og troverdig innblikk i den faktiske situasjonen som fattige folk og særlig kvinner og barn lever under i Bangladesh, og ikke minst hvor komplisert bistand kan være i møte mellom ulike kulturer. Kjøper du boken så støtter du også Strømmestiftelsens utdanningsarbeid for kvinner i Bangladesh.

Årsmøtet 2014 Årsmøtet 2014 vedtok tre resolusjoner. Her finner du resolusjonene i en forkortet utgave. Diu kan lese resolusjonene i sin helhet på www.bygdekvinnelaget.no

Variert matvareutval og betre merking Matvarekjedene opptrer med eit stadig større varesortiment innan eigne merkevarer (EMV). Tidlegare var EMV kjedene sitt billege alternativ, men no finst dei i alle prisklassar. Det vert mindre hylleplass att til andre merkevarer, og fridommen til å velje andre varemerker reduserast. Mange EMV-produkt har ikkje opplysingar om kor dei er produsert og kor råvara kjem frå. (…) Norges Bygdekvinnelag ønskjer at forbrukarane sine interesser knytt til mat og matproduksjon takast på alvor. Me krev difor eit variert utval av mat med høg kvalitet basert på kortreiste norske råvarer, og tydeleg matmerking som beskriv innhald, produksjonsstad, råvareopphav og allergener.

Styrk jordvernet Tilflytting til byer og tettsteder sammen med vekst i folketallet skapet et sterkt press på matjorda vår. I 2012 ble 11 210 dekar dyrket og dyrkbar jord omdisponert til andre formål. Det samlede tallet siden år 2000 utgjør 196 526 dekar, ifølge Statens landbruksforvaltning. Dette tilsvarer hele 18 196 store fotballbaner. (…)

Norges Bygdekvinnelag mener staten må ta et tydelig ansvar for et helhetlig jordvern. Den nasjonale matsikkerheten er et statlig anliggende. Man kan ikke forvente at den enkelte kommune skal bære det fulle ansvaret i sine enkelte arealplaner. Stortinget har nylig bedt Regjeringen fremme et forslag om jordvernstrategi. Norges Bygdekvinnelag ber om at denne blir en realitet og følges opp med konkret handling.

Ja til mindre matsvinn! Matkasting er et miljømessig, sosialt og økonomisk problem globalt og lokalt. Grunnleggende kunnskap om matlaging, planlegging, holdbarhet, hygiene og tilbereding vil bidra til mindre matkasting, uttaler årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag. Matsvinn er et omfattende problem i hele verden. Om lag 1/3 av all mat som produseres, finner aldri veien til spisebordet. Her i Norge kaster matindustrien, dagligvarehandelen og forbrukerne årlig nesten 400 000 tonn mat, hvorav forbrukerne kaster ca. 300 000. Det vil si at hver fjerde handlepose forbrukerne kjøper, går rett i søpla. (…)

Tekst: Tove M. Bolstad

l Juridisk hjelpetelefon

Nyttige råd om - Nå blir han med på å lage avtale, jublet hun. I lang tid hadde hun prøvd å få mannen på glid. De ti gode råd for samliv i landbruket fikk ham til å bli interessert i å ta ansvar på en annen måte. Når situasjonen blir synligere er det lettere å se de ulike sider for den nølende part. Eller kanskje rettere; vanskeligere å ikke forholde seg til den. De ti gode råd som ble presentert i forrige nummer av Bygdekvinner er laget i forlengelsen av prosjektet ”Kjærlighet i landbruket - en risikosport” fra Norsk senter for bygdeforskning. Her blir det dokumentert at bønder ikke er gode på å lage samlivsavtaler og/eller ektepakter. Ekteskapsloven verner i noen grad ”den andre ektefellen”, men økonomisk samliv på gårder er såpass spesielt at en bør skreddersy sine egne avtaler. Familiebruk er en norsk verdi som eksisterer både i navnet og gavnet - ennå. Tradisjoner og holdninger påvirker eiendomsforhold, arbeidsfordeling og inntekter. Ikke bare driftsmåten, men myndighetenes beregninger av arbeidsinnsatsen endrer seg. For ca. 30 år, en generasjon siden, ble rundt 5 timer pr dekar regnet som normert tid for korndrift. I dag er beregningen 2,3 timer pr dekar. Slik er det som før ble regnet som et årsverk nå redusert til mindre enn et halvt. Reduksjoner er trolig gjort ved alle produksjoner. Driften er blitt mer effektivisert, men er det blitt billigere å få arbeidet gjort?

Levestandarden har endret seg på en generasjon også. Fra å bo nær gården flytter mange eldre til sentrum. Fra å være hjemme med besteforeldre og mor og far, går barn i barnehagen. Dette koster både penger og tid. Bil i tunet er selvsagt på gårder nå. Familien trenger to inntekter. Mor og far må tjene penger i tillegg til den som oppnås på familiebruket - og investeringene på bruket, ja, de er ofte ikke små. Å lage en avtale som står seg uansett om samlivet varer livet ut eller splittes opp, er komplisert. Råd nr. 7 om økonomi er viktig både for å legge rette regler til grunn og få til et godt økonomisk fundament. Råd nr. 10 om å ta hensyn til hverandre er jo veien til å sørge til et livslangt samliv. På gårder i felles arbeid er dette ekstra viktig.

§ Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid

Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf. 92 26 12 40.

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 25

I-farta-prisen l Tekst og foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo

Vi har råd til å være

RAUS De fikk bygdas menn til å kle av seg til en nakenkalender. Damene i RAUS på Snåsa skaper bo- og blilyst på dugnad.

– Vi er så egoistiske at vi vil at ungene våre skal flytte hjem igjen. Men hvis andre skal ha lyst til å bo på Snåsa, må vi trives her selv, sier skrytkrosso Siv Beate Eggen. La oss komme tilbake til hva skrytkrosso betyr. Først besøker vi et rødt gammelt hus som bygda aller helst ville jevne med jorda.

After fjøs Det er vanskelig å komme til orde på kjøkkenet i det røde huset i Krogsgården på Snåsa. Det er fredag kveld og seks damer setter deig, smører lefse, steker vafler og baker ut kanelsnurrer. Så hva er det som skjer? – Alt skjer i kveld, svarer Hilde Østvik og heller pizzadeigen fra kjøkkenmaskina over i en stor plastbakke fra Gilde. Damene ler. For Østvik har rett. Når de inviterer bygda til arrangement er det mye som skal gjøres. Denne kvelden er det slippkonsert for ei ny plate med seterkauk fra Snåsa av gruppa ”Ljom”, det er markering av FN-året for familielandbruk. Og etterpå, da er det Fjøspub. Eller after fjøs som de kaller det. – Vi aner ikke hvor mange som faktisk kommer. Det vet vi aldri, men vi har sjelden bomma helt, sier Siv Beate Eggen. Derfor er de godt forberedt. Til denne kvelden er det klart 50 leiver med lefse, 150 kanelsnurrer, og de har deig nok til 60 porsjonspizza som de baker i steinovn. De legger også opp til hentepizza. – Det har blitt ganske populært. Og når ovnen først er i gang synes vi det er viktig å utnytte varmen. Når vi tenner opp kan vi holde den varm og bake i over to dager,

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 03/2014

forteller Eggen og baker ut første emne til kveldens servering.

”Håpløst i Snåsa” Gruppa RAUS består av seks engasjerte damer fra Snåsa i Nord-Trøndelag. De fant sammen etter et kurs i ”Natur og kulturbasert nyskaping” for seks år siden. Siden den gang har de jobbet på dugnad med flere mål for øye. Fremme kortreist mat, kultur og tradisjon. Skape møteplasser for bygda, fremme lokal tilhørighet og bo- og blilyst i kommunen. – Vi har sagt at dette skal bli Norges matog kultursenter, for det er viktig å sikte høyt, sier sjefskrosso Liv Synnøve Gåsmo. De vil gjøre bygda stolt av å være snåsninger, og de vil at folk skal ha det godt der de bor. Da har damen skjønt at de må starte med seg selv. – Vi får hele tida høre av ungdommene våre hvor håpløst det er å bo i Snåsa. Så det eneste vi kan gjøre er å gjøre noe, sier Siv Beate Eggen. – Bygda var overmoden for arbeidet som vi driver med. Og etter oss har flere blitt inspirert og tatt tak andre steder. Hagelaget for eksempel er veldig aktive med forskjønning av sentrum og her oppe i Krogsgården, sier Heidi Rohde.

I farta-prisen Klokka på kjøkkenveggen tikker stadig nærmere åtte og arrangementsstart. Selve klokka er en hedersbetegnelse som damene nylig fikk av Norges Bygdekvinnelag. Under årsmøtet i juni fikk de nemlig

bygdekvinnenes I farta-prisen. En pris som går til en person eller en forening som har vært med på å skape optimisme i bygdemiljøet og utført noe positivt av betydning for bygdefolket. Til årsmøtemiddagen talte avtroppende leder Kathrine Kleveland om det lokale engasjementet, til tårene trillet hos landsmøtedelegatene. – Det oser av positivitet av dette forslaget. Og det høres ut som dere har det veldig morsomt sammen, sa Kleveland og sendte sine lykkehilsninger til gruppa. Tilbake i kjøkkenet i Bårdstuggu er damene som prisen sier, nettopp i farta. – Hvor varmt er det nå, roper en av damene ut til naborommet der steinovnen står. – 1.700 grader! ropes tilbake. Kjøkkenet fylles på nytt av klingende kvinnelatter. For de vet at best stekeresultat for pizza er mellom 300 og 400 grader.

Nakenkalender Den ble utsolgt på få dager, nakenkalenderen i 2011. Motivene i den populære kalenderen var lokale menn i ulike aldre og yrker ”in natura”, og RAUS-damene var avsender. – Vi ville gi bygda et støkk og løfte takhøgda, forteller Siv Beate Eggen. Men damene var nok ikke forberedt på hvor mange som etterhvert skulle vise interesse. Påfunnet fikk oppmerksomhet landet rundt. Marsgutten i kalenderen ble intervjuet på Nitimen i NRK1 og sa ordene ”Dæm sier at nordmenn er født med ski på beina, men her på Snåsa er vi

Har tidligere stått på trykk i Bondebladet

l I-farta-prisen

Raus består av seks damer fra Snåsa i Nord-Trøndelag. Dette er Siv Beate Eggen, Liv Gåsmo, Sigrid Marie Berg, Helle Holberg Bergli, Heidi Rohde og Hilde Østvik.

født heilt naken.” I tillegg ble han førstesideoppslag i VG. – Det var nok første og siste gang at vi hadde en naken snåsning på forsida av VG, sier Hilde Østvik. Rådmann Truls Eggen i Snåsa støttet selvfølgelig opp dette prosjektet og brukte kalendrene som gaver til gjester utenbysfra. I dag forteller han at RAUS-damene har vært en viktig samarbeidspartner i kommunens omdømmebygging. – De arrangerte folkemøter og work shops, og klarte å samle mange folk, forteller rådmann Eggen til Bondebladet. Eggen skryter av damene, og synes det er flott at de har fått anerkjennelse gjennom prisen fra Bygdekvinnelaget. – Jeg tror én av grunnene til at denne ble så populær her hjemme, var at vi presenterte trauste, sindige og forsiktige snåsakarer som man aldri skulle tro ville stille opp naken, sier Hilde Rohde.

og gulv. Selv har damene, som betaling for leie, pusset opp innvendig med nytt kjøkken og innlagt vann og strøm. – Du skulle sett oss her i begynnelsen. Da hadde vi bakekurs med hodelykt, minnes damene. De er stolte av å ha klart seg uten én krone i lån. Gjennom inntekter fra kalenderen, aktiv tillskudssøking og dugnadstimer er arbeidet i huset så lang kostnadsberegnet til 360.000 kroner. – Vi har selvfølgelig forbrukt litt familie også. Vi har endel gode ektefeller som la ned endel timer da vi skulle inn med steinovnen og støpe golv til rommet, sier Siv Beate Eggen i RAUS. Men som i andre frivillige lag er det ikke flust med penger i kassa. – Vi holder en pub når vi er blakk. Så hver gang det kommer strømregning blir det pub, ler Hilde Østvik.

Pub for strømregning

Navnet på prisen fra Norges Bygdekvinnelag kunne ikke truffet bedre, mener damene i Snåsa. – Vi er veldig ofte i farta, men vi hadde ikke gjort det dersom vi ikke fikk noe igjen for det. Vi opplever et fellesskap og blir veldig glad når folk stiller opp på arrangementene våre, sier Heidi Rohde. Spesielt hyggelig var det at nominasjonen til prisen kom hjemmefra, ført til pennen av Snåsa Bygdekvinnelag. – Det betyr at vi blir lagt merke til og at de mener vi gjør en viktig jobb, sier Rohde. Hun går forøvrig under tittelen krotkrosso. Rohde forteller at ordet krot betyr å tegne

Krogsgården ligger like utenfor sentrum av Snåsa. Gammel og ærverdig speider den utover skog og åker. En gang var Krogsgården storgården i bygda og bosted for lensmann og lege. I dag bærer den preg av forfall, og trenger sårt et ansiktsløft. – Det har kommet flere forslag om å ”riv sjiten”, men med RAUS og Stiftelsen Krogsgården har stedet fått en ny giv, mener Siv Merete Belbo i Snåsa Bondelag. Sammen med stiftelsen har RAUS pusset opp det minste huset på firkanttunet. Drenghuset, eller Bårdstuggu som det kalles, har fått nye vinduer, bordkledning

eller skrive, og brukes av RAUS i stedet for sekretær Men så var det dette ordet krosso, som går igjen i titlene til alle damene. Enten som sjefskrosso eller skrytkrosso. – Ei krosso er ei småjente, forklarer Liv Synnøve Gåsmo som har tittelen sjef foran dialektordet. – Vi vil gjøre det kult og artig å bruke dialekt. For gjennom dialekta kan vi gjøre folk stolte av å være snåsning, fortsetter hun. Men blir folk stolt? Fører det til lokal tilhørighet? Damene aner et lite lysglimt. Sist folketelling var kommunen så vidt i pluss for første gang på lenge. Pluss to. – Det må være tilflytting, for her dør det flere enn det blir født, skjemter Hilde Østmo.

Krosso

RAUS RAUS er nylig tildelt I farta-prisen av Norges Bygdekvinnelag. Prisen gis til en person eller en forening som har vært med på å skape optimisme i bygdemiljøet og utført noe positivt av betydning for bygdefolket. Navnet RAUS kommer av uttrykket ”Råe te å vårrå litt raus”, som handler om at man skal unne hverandre noe, å være romslig og gi av seg selv.

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 27

Matkultur l Tekst: Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand.scient i BAMA Gruppen AS

TØRKING gen! er tin

Det er når det bugner i frukttrærne og bærbuskene så vidt klarer å holde seg oppreist, at vi får lyst til å bevare sommerens frukter og bær for den kaldere årstiden. Samtidig er stadig flere av oss blitt bevisste på sukkerinntaket. Så hva gjør vi da, om safting og sylting med mye sukker ikke frister?

Slik gjør du Epler og pærer: La skallet være på. Stikk ut kjernehusene og skjær eplene eller pærene i ¾ cm skiver. Tre skivene på en solid bomullshyssing som du kan henge på sideribbene i stekeovnen. Sett stekeovnen på 90 °C og tørk eplene og pærene i 60-90 minutter til de har fått en fløyelsaktig hinne. Senk temperaturen til 50 °C, og tørk frukten til det ikke kommer mer fuktighet ut av den når du klemmer på den. Det tar ca 1 døgn. Avkjøl frukten på kjøkkenbenken og oppbevar den i tett boks på et mørkt og kjølig sted. Plommer: Skyll dem og fjern stilken. Legg plommene i enkle lag på stekeplater. Tørk plommene i 3 etapper: Først 1-2 dager i solen. Så 5 timers pause og så 12 timer i stekeovnen på 70 °C. La dem få nok en pause på 5 timer før de ettertørkes ved 65 °C til ønsket konsistens. Sviskene skal tåle trykk uten at det siver saft ut. Avkjøles og oppbevares som epler og pærer.

SIDE 28 I BYGDEKVINNER 03/2014

Jordbær og bringebær: Skyll og rens bærene, kast alle som er dårlige. Del jordbærene. Legg bærene i en blanding av like deler vann og sitronsaft i ti minutter for å bevare farge og friskhet under tørkingen. Ha dem over på bakepapir på stekeplater – ett lag, ikke la bærene berøre hverandre. Sett dem i stekeovnen på 70 °C og stek i 12 timer eller til bærene er læraktige. Avkjøles og oppbevares som epler og pærer. Blåbær og tyttebær: Rens bærene og legg dem utover stekebrettet i ett lag. Lufttørk dem i 2-3 døgn på et tørt og luftig sted så bærene ikke begynner å mugne. Tørk dem så i stekeovnen, først ved 40 °C i 1-2 timer. Øk varmen til 70 °C og la dem ligge til de er gjennomtørre. Avkjøles og oppbevares som epler og pærer.

Slik bruker du tørket frukt og bær Tørket frukt og bær er super i myslien, på yoghurt og som snacks og turmat, gjerne blandet med nøtter. Og med tørket frukt og bær i huset har du sunn kveldskos og en god erstatning for lørdagsgodt.

Foto: YAY Images

Vi har lange tradisjoner for å tørke frukt og bær i Norge. For det er ikke så veldig mange hundre år siden vi fikk sukker til landet, og sylting og safting med sukker ble et alternativ. Før den tid gjaldt det å ta vare på markens grøde uten at den råtnet. Tørking er enkelt og lite ressurskrevende, og for oss som har stekeovner er det enda lettere å få gode resultater.

Matkultur

Smaken

AV NORSK FRUKT OG BÆR

Norges Bygdekvinnelag satser i 2014 og 2015 friskt på norsk frukt og bær. Disse er både rike på smak og stappfulle av viktige næringsstoffer, blant annet er norsk frukt og bær en viktig kilde til vitamin C og andre antioksidanter. Her bringer vi deg utvalgte oppskrifter fra oppskriftskonkurransen som ukebladet Familien, De historiske hotell, frukt.no og Norges Bygdekvinnelag arrangerte i 2014.

Bærdrikk 4 porsjoner

500 g jordbær eller bringebær 1 banan 3–4 ss sukker 2 egg 4 dl kulturmelk 3 dl sitronbrus

NORSK FRUKT OG BÆR til fest

Banan skrelles og skjæres i mindre biter. Alt med unntak av sitronbrusen tas over i en hurtig-mikser. Etter svært kort tid er blandingen ferdig. Da tas brusen i og gis noen sekunders videre miksing. Drikken er ferdig til servering. Et godt råd kan være å tilsettes noen få isbiter. Videre kan alle slags bær brukes i en drikk som dette. Bær drikken kan serveres som en dessert. Innsender: Liv Haddeland, Birkeland.

Du kan nå bestille heftet

NORSK FRUKT OG BÆR - TIL FEST

hos oss i adminitrasjonen. E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Jordbærbløtkake JORDBÆR ELLER RIPSSYLTETØY 800 g bær røres sammen med 400 g sukker. Det blir ca. 1 l syltetøy som fryses. Til denne kaken trengs det ca. 4 dl syltetøy. SUKKERBRØD 4 egg 1 ½ dl sukker 1 ½ dl hvetemel 1 ts bakepulver VANILJEKREM Tines vaniljekrem som blandes med 3 dl pisket kremfløte.

Vinnerbidraget

Pisk egg og sukker til en fyldig eggedosis. Bland mel og bakepulver som røres lett inn i eggedosisen og tas så over i en smurt kakeform. Inn i ovn ved 180 oC. Stekes ca. 22 min. Avkjøles og deles i 3 lag. Kaken fylles med vaniljekrem og syltetøy. Pyntes med krem og friske bær. Innsender: Reidun Lippestad, Hobøl

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 29

Liv i laga

SANDE

RØN I ei årrekke har Røn Bygdekvinnelag og Røn Musikklag arrangert folketog i Røn på kveldstid 17. mai. Dette er det einaste kvelds-toget i Valdres. Etter folketoget byr Røn Bygdekvinnelag på underhaldning.

Sande Bygdekvinnelag hadde et flott arrangement i Sande den 24. mai med trim/oppvarming på torget. Nesten 50 jenter i flotte T-skjorter med Sande Bygdekvinnelag skrevet over hele ryggen var synlig til stede. Så gikk turen videre på den vakre kyststien fra Bjerkøya i Sande til Berger i Svelvik i strålende sol. Underveis ble deltagerne traktert med frukt, og vel framme var det dekket til et rekemåltid. Vi kunne spise så mye vi orket. Sande kommune sponset oss med vannflasker, og en lokal engros i frukt sponset oss med frukt. Det ble litt quiz og sang etter maten. Trekning av tre NBK-nett med NBK-kopp, BYGDEKVINNER, sportssokker og diverse småting i, ble en suksess. Dette er godt for helsen og et fint jentefellesskap, så det blir turjentene 2015 også, håper vi.

På etterjulsvinteren har Røn Bygdelag stilt opp på Røn skule annankvar tysdag og servert havregraut til elevane. Dette har vore eit svært populært tiltak. Røn Bygdekvinnelag hadde også strikkeverkstad kvar onsdag frå februar til påske. Her ser de nokre av produkta. Med venleg helsing Torill Viste

BRANDBU

SIDE 30 I BYGDEKVINNER 03/2014

Med vennlig hilsen Sande Bygdekvinnelag TURJENTENE 2014 Marit Zachariassen Bruserud

Margrethe Engen og Solveig Sangnæs hedret Brandbu Bygdekvinnelag hadde en trivelig sommeravslutning for medlemmene 12. juni. Der ble Margrethe Engen og Solveig Sangnæs hedret for sin store innsats gjennom flere tiår for laget. De fikk overrakt hver sin lysestake i sølv av leder Bitten Nesbakken. Det er ikke helt enkelt å trekke fram hva som har vært de viktigste sakene for disse to ildsjelene. Sentralt for dem begge står det sterke engasjementet Bygdekvinnelaga på Hadeland, eller bondekvinnelaga som det het den gangen, hadde i restaureringa av Steinhuset på Granavollen. Også kommer vi selvsagt ikke utenom forsamlingshuset Bergslia som arbeidsformål gjennom alle år, og da spesielt i forbindelse med oppbygginga av «nye» Bergslia, etter brannen i 1985. Takk Margrethe og Solveig! Med vennlig hilsen Inger J Stensrud Haug for Brandbu Bygdekvinnelag

Tips og bidrag sendes til tina.brodal@bygdekvinnelaget.no. Send en kort tekst og et godt bilde (høyoppløst 1 MB)

Senegaltreff 2014 Ein gjeng på 16 lystige damer drog på prosjekt/ medlemsreise til Senegal i 2003. Du verda kva vi opplevde! Det er ei lang, flott historie som vi har formidla før i «Bygdekvinner». Men så: Du verda kva vi har opplevd i ettertid! Vi har sett og opplevd såå mykje i Noreg også. Vi er blitt ein samanspleisa vennegjeng som ønsker å møtast ein gong i året. Det starta med at dei to tøffe damene frå Ål, Anna og Gerd inviterte oss til fjells, same året i august. Vi fekk sjå og oppleve stølslivet ( …og maten….) på to kjempe trivelege stølar i Ålingsfjella. Året etter var vi i Aurskog/ Høland hjå Tove på ein praktfull storgard. Her var det kornproduksjon. I 2005 sette vi kursen nordover til ordførar Marit på Tolga. Her fekk vi oppleve ein gamal gard med «sjel». Her vart det internasjonal kveld saman med kvinner frå ulike land som var busett på Tolga. Kvinnene hadde med matrettar frå sine land, vi følte nesten at vi var tilbake i Senegal. Gerd Louise, Lisbeth og Gro inviterte til Råde i 2006. Her fekk me oppleve store gardar med kalkunar, høns og kyllingar. Oss fekk eit godt innblikk i Felleskjøpets arbeid v/ Gro. Ny tur til Hallingdal i 2008 på stølen til Inger Margrethe. Her vart vi servert kveldsmat i fjøset. (Kvit damask og levande lys gav stemning i fjøsmørkret, vegg i vegg med utedoen). Hugs vi har vore på tur saman der vi opplevde mykje i primitive

forhold, så vi er ikkje så kravstore….. Turen gjekk til Gvarv i 2009, til Eplefest hjå Anne Marie. Det var veldig interessant å få innblikk i epledyrking. I 2012 drog vi til Asker. Bonde Anne forpaktar jorda på Skaugum, og her er det storproduksjon av korn. Artig å sjå arbeidet hennar nær storfolk. I 2013 vart det tur til Brandvald til Rønnaug. Det er såå moro å koma på nye store gardar. Her var det potetdyrking i stor stil. 2014: No har vi jammen begynt på ny runde! Gerd Louise, Lisbeth og Gro inviterte på nytt! Men heilt ulike opplevingar. Gerd Louise har flytta til Larkollen og Gro til Mysen. Lisbeth inviterte til hytteliv ved sjøen, ved Oven. Det har variert noko kor mange vi har vore på dei kjempetrivelege treffa våre. No i august 2014 var vi 12 !! Bryllaup, gravferd, familiesamkome eller travel tresketid hindrar ikkje at vi insisterer på å få med oss i allefall ein dag av møtet med denne trivelege gjengen. Vi får guida turar i nærmiljøet og omvisning på mange interessante stader. Det er alltid oppattfrisking av minna våre frå Senegal i 2003, og vi oppdaterast innan internasjonalt arbeid i NBK. Så! Treff i 2015 er bestemt! Vi møtast på Tolga hjå Marit og får med oss Rørosmartnan! Dette er litt av ein «Senegalgjeng» !!! Med helsing frå Senegalgjengen 2003 v/ Inger Margrethe Medhus

Liv i laga

GJERPEN

Gjerpens bygdekvinner deltok i Skien kommunes grunnlovsmarkering i Telemark Museum 12. og 13. mai. Det ble laget kjøttsuppe fra 1814, bakt flatbrød og sydd bondekone/husfrue, bondedøtre og tjenstepikeantrekk til dette arrangementet. Det har vært spennende å lese om dagliglivet, maten og klærne på en tenkt bondegård i Gjerpen, Skien i 1814. Stoff om dette har vi funnet med hjelp av Telemark museum, litteratur bl.a. av Henry Notaker og ikke minst ved å lese om Feiring Jernverks årlige spel ” Menn av malm, jenter av jern”. Kjøttsuppa ble laget av flott kjøtt vi fikk fra Nortura, og som vi brunet sammen med løk, og tilsatt kålrot, gulrot, selleri og pastinakk. Vi lærte en viktig ting når suppa skulle selges i Brekkeparken. Mange spurte om de kunne betale med ”kort”. Men det kunne de ikke. Som en av oss sa; vi er da i 1814 - ikke i 2014 ! Mange takk til våre bidragsytere og hjelpere fra ”1814 gjengen” i Gjerpen bydekvinnelag.

SENEGAL

Med vennlig hilsen Gjerpen bygdekvinnelag ved Else Lindgren

Rad 1 frå v.:Lisbeth Grimstad, Rønnaug Børresen, Inger Margrethe Medhus.

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 31

Liv i laga for palmeolje, bruker jeg rapsolje. Hvis jeg hadde brukt palmeolje, ville bananskivene ha fått en fin rødfarge, sier Matennen. Fra Sudan lærte vi å lage Mullah og Asida. - Asida er en meljevning med vann og litt kultura eller youghurt naturel som brukes i steden for potet eller ris. Meljevningen får stå en stund og fastne, før vi tar en bit og dypper den i Mullahen, som er en slags kjøttsaus, forklarte Daralslum Mohammed.

STJØRDAL

Søtpotet, kokebanan og casava på skolekjøkkenet 20 kvinner satte hverandre stevne nylig da Stjørdal Bygdekvinnelag arrangerte matkurs sammen Stjørdal Internasjonale Kvinneklubb. - Vi var litt spent på hva vi kunne bruke de forskjellige, og for oss sjeldne, råvarene som vi finner på butikken Levanten til, sier Rita Hartvigsen Daverdin, som er leder i Stjørdal Bygdekvinnelag. Målet var å lære å lage retter fra Øst-Afrika, sør for Sahara. Stjørdal Internasjonale Kvinneklubb stilte opp med Gunhild Hestman i spissen. - I klubben har vi noen damer som er svært flinke på matlaging, og i kveld skal vi blant annet få lære å bruke søtpotet, koke banan, casava, okra og taro, forklarte Hestman.

Zenab Keita fra Guinea viste oss hvordan man lager kjøtt i tomatsaus: Du kan velge selv om du vil bruke kjøtt av kylling, lam eller okse. Du kan også bruke fisk. Sausen lages av aubergine, løk, hvitløk, svart pepper og buljongterning. Alt blir støtt i en morter. Matennen og Vivian Madoussor fra Liberia viste oss hvordan vi lager kjøtt i peanøttsaus: Dere kan velge å bruke hodekål, gulrot eller potet. Men vi kan ikke bruke Habanero-chili, for det blir for sterkt for dere, sa Vivian. – Men vi legger den hel ned i gryta, så den får koke med, for vi må jo ha litt smak på maten!

Til dessert var det kakene Namaira og Ouaimé med hvit sirup, rosevann og blomsterdråper laget av Caroline Aunvik. Dette er eksotiske og forførende smaker, mente Helle Stuedal Vangen. Unni Raaen Nysæther fra Bygdekvinnelaget var en av de ivrige deltagerne over grytene. - Jeg synes dette er veldig spennende, og det er virkelig artig å få lære å tilberede mat med nye smaker. Kokarkjerringa på Ersgaard, Kjellrun Sakshaug, koker vanligvis mat med gamle norske smaker. - Det er interessant å få lære noe nytt. Disse damene er ikke redde for litt krydder, og dette var skikkelig velsmakende mat. - Neste gang vil vi lære å lage tradisjonell norsk mat av dere, sier damene fra Kvinneklubben. - Det må det vel bli ei råd med, for dette var både artig og lærerikt, avslutter Rita Hartvigsen Daverdin fra Bygdekvinnelaget.

I tillegg steker jeg skivet kokebanan i olje, Med vennlig hilsen som tilbehør. Ettersom nordmenn er redde Stjørdal Bygdekvinnelag

Vi fekk den fordi vi er opne og inkluderande. Vi lagar gode møteplassar; vi fiksar til utstillingar, lagar rjomegrauten på bygdedagen og mykje mykje meir.

FYRESDAL

Kjære bygdekvinner! Fyresdal Bygdekvinnelag fekk Kulturprisen for 2014. Vi fekk den på folkefesten på 17. mai. Eg fekk, som leiar av laget, den ære av å take den imot. Det er skikkeleg moro at vi fekk prisen.

SIDE 32 I BYGDEKVINNER 03/2014

Takk for engasjementet til dykk alle. Det gjer at vi kan vere eit aktivt lag som synast. Kulturprisdiplomet er laga av Judith Boumann. I tillegg fekk vi blomster og ein sjekk på 8000 kroner. Ordførar Erik Skjervagen delte tradisjonen tro ut prisen. Helsing Gunlaug Kiland Leiar i Fyresdal Bygdekvinnelag

Tekst og foto: Tina Fagerhus Brodal

l Kvinnestipendet 2014

Om Kvinnestipendet Siden 1997 har Norges Bygdekvinnelag hvert år delt ut et stipend på 40 000 kroner til en ung kvinne. Formålet med kvinnestipendet i 2014 er å støtte tiltak som øker interessen for bygdenes og distriktenes plass og framtid i et helhetlig samfunnsmessig og globalt perspektiv.

Og vinneren av

KVINNESTIPENDET 2014 ER... Med månedsmagasinet Yderst ønsker vinneren av Kvinnestipendet, Kristina Renate Johnsen, å synliggjøre bygda si og gjøre innbyggerne stolte. Vi gratulerer og ønsker Kristina LYKKE til.

Sammen med sønnen og samboeren valgte Kristina å flytte tilbake til hjembygda Bø i Vesterålen. Her ønsker hun å gi identitet, aktivitet, samhold og selvtillit tilbake til bygda hun er så glad i, og som hun opplever har glemt seg selv litt. - Hver gang jeg var hjemme på ferie i Bø, så jeg at hus etter hus ble stående tomt. Altfor mange flyttet inn til byen. Plutselig skjønte jeg at dette vil jeg gjøre noe med. Og så flyttet vi tilbake til Bø, smiler den glade stipendvinneren. Hun er nå i startfasen med å etablere et månedlig kvalitetsmagasin kalt Yderst! Dette er et kombinert featuremagasin og

lokalavis. Her finner man miljøskildringer, aktualitetsstoff, historieformidling og portretter. Målet er at Yderst skal være med på å sette dagsorden! - Bø er rett og slett den kuleste bygda jeg vet om. Alle de andre kommunene i Vesterålen har en egen kommunikasjonskanal, og jeg tenkte med en gang at selvsagt fortjener bygda mi sitt eget magasin! - Jeg er stolt av å rocke samme dialekten som min bestefar som var fisker. Livet er rett og slett så mye fetere i naturen, med sjøluft i nesen. Jeg trenger naturen og inspirasjonen jeg finner her i Bø, poengterer Kristina.

Bygdekvinnelagets stipend går til kvinner som ser muligheter for utvikling i Bygde-Norge, og som ønsker støtte til å arbeide med konkrete prosjekt i form av forskning, dokumentasjonsprosjekt eller andre former for aktiviteter. Kvinnestipendet deles ut til en kvinne som helst er mellom 18 og 30 år. Stipendet kan brukes til aktiviteter eller studier utenlands. Kvinnestipendet har tidligere gått til å støtte mange ulike aktiviteter. I 2013 mottok Mailind Solvind Mjøen stipendet for å arrangere kunstutstillingen ”The biggest minority in the world”. Marie Frøysadal Hetland ønsket å bruke sitt stipend på å starte internasjonal kvinnekafe i 2012. I 2010 fikk Silja Juklestad fra Jølster støtte til å lage bok med bilder fra kommunen.

Den unge kvinnen håper at stadig flere unge skal flytte tilbake til bygda de kommer fra. - Selv angrer jeg ikke et sekund! Det finnes så mange muligheter på bygda. Selv er jeg både journalist, illustratør og kunstner, og takket være Kvinnestipendet har jeg nå mulighet til å realisere min store drøm om å være redaktør for et eget magasin.

- Tusen tusen takk, utbryter Kristina.

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 33

10 spørsmål

Hva leser du først i Bygdekvinner?

3. 4.

Hvor ofte sjekker du bygdekvinnelaget.no?

Hva er det beste og verste med Bygde-Norge?

Er du på facebook?

Eg startar oftast med leiaren, då eg synest det er kjekt å sjå kva leiaren har på hjarta og kva eg kan vente meg av lesestoff i bladet denne gongen.

Mange gonger i veka, ofte dagleg. Hva er ditt favorittreisemål?

Stølen Dalsete er mitt ”paradis”. Der er det mange gode minne og lett å slappe av.

Det beste må vere nærleiken til naturen, at folk kjenner kvarandre og at det er sterk dugnadsånd i bygdene. Eg ser ikkje mykje gale med Bygde-Noreg, og då treng eg vel ikkje leite fram noko..? Ja, der er eg, takka vere Norges Bygdekvinnelag sitt facebook-kurs på inspirasjonsseminar for nokre år sidan! Artig og ”ny” måte å halde kontakt med kjenningar på!

NN HAUSO NAVN: MARGU Alder: 47 år for rekneskap Yrke: Fagansvar i Ulvik herad buar Sivil status: Sam kommune vik Bosted: Osa i Ul gdekvinnelag Lokallag: Ulvik By 97 Medlem siden: 19

Hvorfor er du medlem i Bygdekvinnelaget?

Eg opplever Bygdekvinnelaget som eit samlande og positivt lag, med verdiar eg stiller meg bak. Eg set stor pris på at det er medlemar i fleire generasjonar, og eg synest Bygdekvinnelaget har mange gode tilbod til oss medlemer, både lokalt og nasjonalt.

SIDE 34 I BYGDEKVINNER 03/2014

Hva er den siste boken du har lest?

I sommarferien las eg ”Kunsten å høre hjerteslag” av Jan-Philipp Sendker, ein fantastisk fin og rørande historie!

Hva er din favorittmatrett?

Mamma sine komler med røykekjøt, kålrabi og steikt flesk.

Hva er din beste opplevelse i Bygdekvinnelaget?

Det har vore mange gode opplevingar, og vanskeleg å dra fram ei som den beste.. men det må kanskje vere at eg har blitt kjend med og imponert over mange kjekke og flinke kvinner frå heile landet.

10.

Hva mener du er det viktigste argumentet for å bli medlem i Bygdekvinnelaget?

Bygdekvinnelaget gjer mykje for trivselen i bygdene, og det er triveleg å vere del av dette inkluderande felleskapet!

Det skal ikke skje ulykker på min gård! Skadeforebyggende tiltak er viktig! Fortsatt har vi svært mange branner i driftsbygninger i landbruket i Norge. 2013 ble dessverre også et brannår.

A13_0046/09.2014

70 % av brannene skyldes feil på elektrisk anlegg eller feil ved bruken av elektrisk utstyr.

Ring oss på 03100 så hjelper vi deg.

Sørg for at det elektriske anlegget på gården din er i orden. Sørg for å ha avtale om el-kontroll med termografering – da får du betydelig rabatt på forsikringene også.

Kvinneliv l Tekst: Kirsten Inga Kamrud

FØDESTOGO i butikk kan i staden bli bustadfelt. Og så må dei som bur der, reise andre plassar, kalla kjøpesenter, for å få handla og ordna forskjellig. Dette kallast utvikling og kan ikkje stoppast. Men no gjekk eg litt av sporet. Eg er ein ivrig forkjemapr for å få Vinmomopolet i butikk. Polet er jo på ein måte ein butikk i seg sjølv, men det er for gamaldags med slike nisjebutikkar. Polet må inn i butikken, vi har då ikkje eigen butikk for mjølk eller mjøl eller frukt. Polet blir ved sida av mjølkedisken, ferdig med det. NAV i butikk kunne også passe inn der ein stad, ser eg for meg. Barnevern i butikk vil eg ha ved sida av godteri og videoar. Då kunne du få ordna avlastning eller støttekontakt medan barna hygga seg med seigmenn og siste nytt i filmar.

Du veit at vi har Post i butikk og Bank i butikk, ikkje sant? Dette er genialt fordi vi er alle likevel innom butikken og då kan vi få gjort fleire ærend på ein gong. Det er fantastisk at nedlegging av tenester på denne måten fører til betre tenester! Samfunnet går framover! Difor ivrar eg no etter å få lagt ned mest mogeleg og samla det i butikken, til dømes Rådhuset. Teknisk etat kunne då ha ei skranke ved sida av verktøyet. Kommunekassa ville naturleg høyre heime ved kassa og du kunne betale avgifter og skatt ved sida av brød og mjølk. På denne måten kunne ein få frigjort bygningen der Rådhuset er i dag og bygge det om til bustadar. Akkuart no var det noko rart som slo meg. Før i tida var det slik at folk budde rundt om og så reiste til sentrum for å handle og ordne forskjellig. No etterkvart er sentrum tømt for butikkar og

SIDE 36 I BYGDEKVINNER 03/2014

Eldreomsorg i butikk eg eg spesielt nøgd med å ha utvikla. Vi veit alle at eldre ikkje har godt av å bli stua vekk for seg sjølv, då blir dei berre sløve og sure. Nei, dei bør samlast i butikk, ved sida av avisene, ullsokkane og kamferdropsa. Dei ville få mykje å sjå på og kunne dessutan friskne til av litt liv og røre rundt seg. Frå barnehage og skule veit ein at det er veldig dyrt og lite sosialt med små einingar (....?), men dei eldre skal tvingast til å bu heime hjå seg sjølv! Ved å sentralisere, aukar både kvalitet og lønnsemd dramatisk. Nei, gamleheim i butikk er tingen! Og til slutt kjem sjølve hjartebarnet mitt, fødestogo i butikk! Skulle det bli problem, kunne ein også sørge for å ha Sjukehus i butikk. Fødekroken må vera ved bleiene, blomstrane, tørkerullane og plasteret. Babyen vil bli sosialisert veldig fort, det er kort veg til frysedisken og den frosne rummegrauten og dei eldre kan sitte barnevakt med ein gong. Om ein vil skåle for den nyfødte, har ein polet der. Barnetrygda kjem på konto i banken og NAV ordnar med foreldrepengane. Teknisk etat kan stille opp fort og enkelt når du vil bygge på huset og den nye bilen står klar ved Bil i butikk. Det ideelle samfunn er skapt!

Jevn sparing er enkelt og smart Det er enkelt å starte sparing hos oss. Med BankID kan du opprette sparekonto på få minutter fra vår hjemmeside. Du får fritt antall uttak, ingen bindingstid og velger selv hvor mye penger du setter inn. Tenker du langsiktig kan sparing i fond være et godt alternativ. Vi har flere ulike fond, tilpasset din sparehorisont og ønsket risiko. Vi hjelper deg med å finne den spareformen som passer best for deg – enten du ønsker personlig sparing, pensjonssparing, eller sparing til barna.

Snakk 00 eller besøk Landkredittbank.no Snakkmed medoss osspå på 23 815005208 244, Les mer på Landkredittbank.no/nbk

Årsmøtet 2014

Tekst: Astrid Seime

Årsmøtevedtak Norges Bygdekvinnelag held årsmøte anna kvart år. Det er på årsmøtet dei valde representantane tek avgjerslene som gjeld heile organisasjonen. Her er ei oversikt over nokre av dei viktigaste årsmøtevedtaka.

Politisk plattform Strategi mot 2020

for Norges Bygdekvinnelag

Vedtekter

for Norges Bygdekvinnelag

Arbeidsplan for Norges Bygdekvinnelag 2015-2016

Bak fra venstre: Jan Gunnar Eilertsen, Tove Helene Mosti Berg, Ingrid Marit B. Terum, Grethe Brundtland, Irene Furulund, Marna Ramsøy, Tove Hoppestad og Karine M. Nymark. Nestleder Ellen Krageberg og styremedlem fra Norges Bygdeungdomslag, Sondre Klaseie, var ikke til stede.

Bygdekvinnelaget sine styringsdokumenter

Nytt styre

• Arbeidsplan for Norges Bygdekvinnelag 2015 - 2016 tek utgangspunkt i vår nye strategi mot 2020 og dei fire strategiske grepa vi har valt for å styrke organisasjonen: - Ambisiøse og driftige lokallag og tillitsvalde - Ein tøffare forbrukarorganisasjon - Gjennomslag som samfunnsaktør - Kvinnesolidaritet utan grenser

Dette styret vart under årsmøtet valt av medlemmane i Norges Bygdekvinnelag til å leie organisasjonen dei neste to åra. Bak frå venstre: Jan Gunnar Eilertsen (Norges Bondelag), Tove Helene Mosti Berg, Ingrid Marit B. Terum, Grethe Brundtland, Irene Furulund, Marna Ramsøy, Tove Hoppestad og Karine M. Nymark. Nestleiar Ellen Krageberg og styremedlem frå Norges Bygdeungdomslag, Sondre Klaseie, var ikkje til stades.

SIDE 38 I BYGDEKVINNER 03/2014

Bygdekvinnelaget sine styringsdokument Vedtekter, strategi, arbeidsplan og politisk plattform vart vedtatt på årmøtet. Dette er organisasjonen sine styringsdokument, og legg rammane for Bygdekvinnelaget sine aktivitetar. • Vedtektene er reglane i Norges Bygde- kvinnelag. Dei bestemmer korleis organisasjonen skal drivast. • Norges Bygdekvinnelag sin strategi mot 2020 skal stake ut vegen for organisasjonen fram mot 2020. Strategien handlar om kven vi er.

• Politisk plattform synleggjer verdi- grunnlaget til Bygdekvinnelaget. Her står det kva saker vi er spesielt engasjert i; matkultur, miljø, kvinneliv, nærings-, arbeids- og samfunnsliv.

TEGI MOT 2020

Årsmøtet 2014

STRATEGI MOT 2020

ste lokale bygdekvinnelaget ble startet allerede i 1917. Den landsomfattende asjonen ble stiftet i 1946 og har siden 2002 hatt navnet Norges Bygdekvinnelag. ar vi 14 000 medlemmer fordelt på 450 lokallag og 18 fylkeslag.

Visjon

- Kurs for tillitsvalde er veldig bra og er ei prioritert satsing frå Bygdekvinnelaget. I haust vert det blant anna tillitsvaldskurs for fylkesleiarar. Dette er eit flott tiltak og kompetansebygging som kan bidra til å få fleire kvinner inn i andre styreverv.

Vår visjon Bygdekvinnelaget – møteplass for aktive kvinner

rmål

mål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive ø og primærnæringene. Norges Bygdekvinnelag er en k nøytral organisasjon som skal ivareta kvinnene og ts kulturelle, sosiale og økonomiske interesser og keverd, demokrati og kristen kulturarv.

Våre strategiske grep: Vi skaper vekst gjennom:

- ambisiøse og driftige lokallag og tillitsvalgte Sentral kontigentinnkreving

Lokallagene kjennetegnes av mye aktivitet og et godt fellesskap.

Bygdekvinner det moro sammen og gleder seg til å være På årsmøte blei det vedtatt at har Norges med i lokale aktiviteter. Vi skolerer våre tillitsvalgte, og et verv Bygdekvinnelag skal ha sentral kontini bygdekvinnelaget gir læring for livet. tyrker – vår identitet gentinnkreving. Det vil seie at alle - å være en tøffere forbrukerorganisasjon mange aktive og sterke lokallag i hele landet øker vår egen bevissthet, rolle og innflytelse som forbrukerspirator og pådriver for gode kvinneliv og medlemer/medlemarVi får tilsendt innorganisasjon. Vi gjennomfører årlige aksjoner og bidrar til økt okalmiljø matkunnskap og bedre folkehelse. sperter på matkultur,betalingsgiro tar vare på tradisjoner med sentral, -fylkesog Vi er opptatt av å sikre matglede og mattrygghet for alle. er nye idler viktigheten av norsk matproduksjon for lokallagskontingenten på. Ved melding erhet, levende bygder og kulturlandskap - å ha gjennomslag som samfunnsaktør om medlemer/medlemar samlingspunkt og står for etnye åpent og Vi er synlige og gjeld tydelige der folk møtes og der beslutninger tas. Irene Furulund rende fellesskap Bygdekvinnelagets politiske plattform brukesVi aktivtspør i hele same praksis som tidlegare. Det nye er ng gjort organisasjonen og vi blir hørt. Aktuell som ny i styret og leiar for at vi legg ved innbetalingsgiro saman - kvinnesolidaritet uten grenser kvinnepolitisk utval Vi viser solidaritet i praksis både lokalt, nasjonalt og internasjoer Bygdekvinnelaget i 2020: med velkomsthelsinga.

20 har vi minst 15 000 medlemmer. nt: Vi er en organisasjon som mange har lyst til d i fordi vi tar ansvar og engasjerer oss i det som funnet. on: Vi er et attraktivt møtested for kvinner. Vi jobber generasjoner og kulturer. Vi har dyktige ledere og det å være tillitsvalgt. Medlemskontingent er det økonomiske fundamentet jonen. Samtidig supplerer vi med andre finansieringsi det gir oss større handlekraft. Inntektene gjør oss i gi bedre opplæring, flere aktiviteter og større synlighet.

nalt. Vi hjelper hverandre når det trengs. Vi kjemper for likeverd og likestilling.

Medlemspengar § 11: Medlemmene betaler årlig lokallagskontingent, fylkeskontingent og sentral kontingent direkte til Norges Bygdekvinnelag. Når betalingen er kommet inn sentralt, føres lokal- og fylkeskontigent tilbake til det respektive lokal- og fylkeslag. Den sentrale kontingenten bestemmes av Norges Bygdekvinnelags årsmøte. Kontingenten skal være betalt til Norges Bygdekvinnelag innen 15. februar. Kontingenten for æresmedlemmer tildelt gullmerket, betales av Norges Bygdekvinnelag. Kontingenten for støttemedlemmer fastsettes av Norges Bygdekvinnelags årsmøte.

6 års makstid for leiarverv på alle nivå i Norges Bygdekvinnelag Med 6 års samanhengande makstid er målet at fleire bygdekvinner skal få verdifull leiaropplæring, ta ansvar og bidra til auka aktivitet. Verv i Bygdekvinnelaget er god organisasjonslæring. Vedtaket har ikkje tilbakeverkande kraft.

I politisk plattform så står det at vi skal jobbe for å styrke kvinners innflytelse i samfunnet. Kva kan Bygdekvinnelaget gjere?

- Har du nokre idear om korleis lokallaga kan arbeide med kvinnepolitiske saker? - Ja, ein kan samarbeide med kvinnegrupper i f.eks. innvandrerorganisasjoner om aktuelle kvinnepolitiske tema. Bruk dei offisielle merkedagane som kvinnedagen 8. mars og menneskerettsdagen 10. desember til å markere kvinnepolitiske standpunkt, gjerne i samarbeid med andre kvinneorganisasjoner. Delta i 16-dagerskampanje mot vold (FOKUS) på Facebook (25. nov. – 10. des.), oppfordrar Irene.

- Bygdkvinnelaget må løfte fram dei gode døma i Bygdekvinner, på nettsida vår osv. Det finst òg ein del støtteordningar som vi kan vere med å fortelje om, som næringsfondet alle kommunar skal ha. Entreprenørskap er viktig for lokalsamfunnet. Om vi ikkje hadde hatt det ”ekstra livet” på bygda” hadde det vore lettare å legge ned. Det å ha skapande liv på bygda er med å få folk til å flytte dit.

Vi spør Tove Helene Mosti Berg Aktuell som leiar i kultur- og bygdepolitisk utval I politisk plattform står det at ” Ny næringsverksemd er viktig for verdiskaping i bygdene, og innovasjon og entreprenørskap må oppmuntrast gjennom politiske og økonomiske verkemiddel.” - Korleis tenkjer du at Norges Bygdekvinnelag kan vere med å oppmuntre til entreprenørskap og innovasjon på bygda?

- Aktive Bygdekvinnelag bidreg til å oppretthalde kulturarven vår. Har du nokre tips til aktivitetar i lokallaga som kan bidra til dette? - Opne kurs kan vere ein fin måte å dele vår kunnskap om mat og handtverk og halde gamle teknikkar i hevd. Kvifor ikkje invitere oss til å arrangere kurs for andre, som for eksempel til skular, lag og foreiningar. - Bygdekvinnelaget har vore kjempeflinke til å lage kokebøker, men vi kan bli enno flinkare til å få fram historia bak ein matrett, seier Tove.

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 39

ET 2014

ÅRSMØT 2014 Årsmøtet batter, øte! For gode de godt årsm Tusen takk for et mtaler og gode egg, hyggelige sa nl in e nd re sje ga en øtet 2014. se tilbake på årsm du n ka er H r! minne Kos deg!

Vedtak frå årsmøtet Sentral kontigentinnkreving

Nye medlemmar

På årsmøte blei det vedtatt at Norges Bygdekvinnelag skal ha sentral kontingentinnkreving (§ 11 i vedtektene). Resultatene fra prøveordning i Akershus og Møre og Romsdal har vore gode. Dei to prøvefylka har særleg peika på at god tilgang til medlemsregistret i tillegg til gode måter å handtere alternativ til sponsing av kontingenten er viktig for at ordninga skal fungere.

Lokallaga sender lister med namna til nye medlemmar inn til administrasjonen, som sender ut girokravet til det nye medlemmet. Det kan og leggast inn nyinnmelding på nettsida www.bygdekvinnelaget.no.

Den nye ordninga Ved ei sentral kontingentinnkreving vil ein giro med medlemskontingentkrav bli sendt ut frå Norges Bygdekvinnelag til det enkelte medlem saman med velkomsthelsinga. Giroen vil òg innehalde eit medlemskort. Ordinære medlemmar får giro pålydande totalsummen for dei tre kontingentsatsane. Æresmedlemmer vil få eit eige medlemskort med kr 0 på giroen. Lokallag og fylkeslag får eige kontingentkrav for desse. Støttemedlemmar har òg ein eigen kontingentsats.Når betalinga har kome inn sentralt, vert lokal- og fylkeskontingenten ført tilbake til det respektive lokal- og fylkeslag. Den første tilbakebetalinga skjer innan 15. mars, 2. utbetaling er 1.september og siste innan 31.12.

SIDE 40 I BYGDEKVINNER 03/2014

Korleis halde oversikt over medlemmane? Kasserar og leiar i lokallaget får tilgang til medlemsregisteret via Min Side på www.bygdekvinnelaget.no. På den måten kan kvart enkelt lokallag sjølv halde oversikt over kven som er medlem og kven som har betalt. Dei laga som framleis vil ha lister på post eller e-post får sjansen til å be om det, men det vil ikkje bli gitt tilgang til utmeldingar og lister skal ikkje distribuerast andre stader enn i eige lag.

Auke med 50,- i den sentrale medlemskontigenten Norges Bygdekvinnelag sitt årsmøte gjekk einstemming inn for å auke medlemskontigenten med kroner 50,- i tråd med den generelle kostnadsauken i samfunnet. Det vil seie at den sentrale kontigenten har gått frå 450,- til 500,-. Forrige auke i kontigenten var i 2010.

Årsmøtet 2014

Fylkeslederne i Norges Bygdekvinnelag takket Kathrine Kleveland for godt samarbeid gjennom mange år!

Takk til hver især! Bunadskledde bygdekvinner trør taktfast gjennom Oppdal sentrum på tur til Oppdalsmuseet. Der – midt i blant dere – går vi i Oppdal Bygdekvinnelag og bærer på en spesiell glede. Fjellbygda viser seg i all sin prakt disse junidagene under NBK’s årsmøte. Vi er glade for at vi får være vertskommune for et flott arrangement. Vi føler glede over å være en del av et sterkt arrangørteam sammen med Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag og damene fra sentralt hold.

Generalsekretær Cesilie Aurbakken takket de avtroppende styremedlemmene for innsatsen! fra venstre: Solveig Linge Stakkestad, Solveig Homstvedt, Margunn Nedrebø, Siri Bruem, Kathrine Kleveland og Kristin Råmunddal.

Vi vil takke for alle gode møter med trivelige medsøstre; det være seg ved lefsebordet på museet, på Skifer Hotell eller på turen til en av våre vakre seterdaler – Gjevilvassdalen. Takk også for alle honnørord for vårt Oppdalsbord med tradisjonsmat. Årsmøtet viste sterkt engasjement for ulike viktige saker. Vi er glade for både det nære perspektivet og det brede perspektivet, - dette kjennetegner Bygdekvinnelaget. Godt arbeidsår ønskes alle! Hilsen Oppdal Bygdekvinnelag

TO ENGASJERTE DAMER: Fra venstre: avtroppende leder Kathrine Kleveland og nyvalgt leder Marna Ramsøy.

Årsmøtet ble en stor opplevelse, her fra Oppdalsmuseet. Fra høyre Oddrun Dørum, Oppdal Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, Gerd Røtvei, leder i Oppdal Bkl, Hilde Wahl Moen, leder i Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag, Karen Hoel Vognild og Olava Hagen Bøe, begge Oppdal Bygdekvinnelag.

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 41

BUTIKKEN

For flere produkter og gratismateriell, se bygdekvinnelaget.no NBK-nål Svart/platina stor Kr. 175,- Farger liten Kr. 150,-

Bordflagg m/logo og stang Kr. 350,-

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,Svart/ platina liten Kr. 150,-

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,- Kopp m/silikonlokk Sagaform m/logo Kr. 150,-

Tilbud

Pakke m/ to linhåndklær Kr. 195,-

Sekk m/ logo Kr. 299,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

Minnepenn 4GB Kr. 225,-

Reisesett Kr. 130,-

ARBEIDS- OG PROFILERINGSMATERIELL Bygdekvinnelaget tilbyr sine tillitsvalgte gratis materiell for bruk i lagarbeid og for markedsføring og profilering av Bygdekvinnelaget.

Brosjyrer Hekta på røtter (oppskrifthefte) Bygdekvinnelagets guide til renere mat Sunn matglede for små mager Sett havre på menyen Bygdkvinnenes hjelpefond Norske frukt og bær til fest

Nyhet

Sunn matglede for små mager

Kurshefte Målgruppe: Barn og unge sammen med voksne Utarbeidet av Margit Vea og Norges Bygdekvinnelag. Sponset av:

Brosjyrer for tillitsvalgte Politisk plattform Vedtekter og retningslinjer Arbeidsplan

NORSK FRUKT OG BÆR

Konferansemappe med NBK logo (10 stk 100 kr + porto)

til fest

Organisasjonshåndbok Møteplakater Møteplakat a4 Møteplakat 50x70 cm Møteplakat 70x100 cm

Arbeidsplan

nelag 2015-2016 for Norges Bygdekvin

Politisk pla for Norges

ttform

Bygdekvin ne

lag

Kontaktopplysninger

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet

MATKULTUR

Tidsfrist: 10. november Alle bidrag og tips sendes til: tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

HVEM ER HVEM I STYRET: Leder

Nestleder og leder av

Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy

internasjonalt utvalg

Trollhaugveien 1, 7718 Steinkjer

Ellen Krageberg Klomsteinroveien 41, 2836 Biri

Tlf. 926 85 856 E-post: oramsoey@online.no

Tlf. 911 42 611 E-post: ellen@krageberg.no

Leder av kultur-

Leder av matog miljøutvalget

og bygdepolitisk utvalg

Tove Beate Hoppestad

Tove H. Mosti Berg

Hoppestadveien 317, 3721 Skien

Nordnes, 8255 Røkland Tlf. 997 14873 Tlf: 75 91 71 8/ 962 33 031

E-post: tove.hoppestad@gmail.com

E-post: tovemoberg@yahoo.no Leder av organisasjonsutvalget

Leder av kvinnepolitisk utvalg

Grethe Brundtland

Irene Furulund

Omvikdalsveien 184, 5464 Dimmelsvik

Andorstuvegen 141 A, 2054 Mogreina

Tlf. 995 37 790

Tlf. 478 24 950

E-post: haavabak@online.no

E-post: irefuru@online.no

Styremedlem

1. varamedlem

Karine Nymark

Ingrid Marit Terum

Mosseveien 254, 1615 Fredrikstad

Kåsaveien 316, 3300 Hokksund

Tlf. 975 29 020

Tlf. 911 16 080

E-post: karine2708@hotmail.com

E-post: ingridmarit@yahoo.no

Bondelagets representant, Jan Gunnar Eilertsen Vatnfjord, 8314 Laukvik, Tlf. 995 29 722, E-post: jg.eile@online.no Bygdeungdomslagets representant, Sondre Klaseie Klaseiegutua 90, 2074 Eidsvoll Verk, Tlf. 909 14 771, E-post: sondre.klaseie@gmail.com

Cesilie Aurbakken Generalsekretær cesilie.aurbakken@bygdekvinnelaget.no

Tina Fagerhus Brodal Kommunikasjonsrådgiver/redaktør tina.brodal@bygdekvinnelaget.no

Astrid Seime Organisasjonskonsulent astrid.seime@bygdekvinnelaget.no

Anna Villa Prosjektleder anna.villa@bygdekvinnelaget.no

ADMINISTRASJONEN

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent marie.aaslie@bygdekvinnelaget.no

03/2014 BYGDEKVINNER I SIDE 43

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Ett er nødvendig Ett er nødvendig – her i denne vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv. Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at menneskene på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne. Hans Børli

OM FORFATTEREN Hans Børli var en av våre viktigste og mest populære lyrikere etter den annen verdenskrig. Han ble landskjent som “skogens dikter”, en posisjon han beholdt hos et stort publikum også etter at han tok til å skrive mer personlig sentrallyrikk. Børli vokste opp på en veiløs, liten oppsitterplass langt innpå Fjellskogen i Eidskog kommune. Erfaringen av fattigdom, slit og det å være aller nederst på samfunnsstigen kom til å prege ham hele livet. Men det gammeldagse naturalhusholdet og skogsarbeidet ga også positive impulser. Nærheten til naturen, den ordløse visdommen i den gamle levemåten, og arbeidersolidariteten kom til å kom til å bli hovedtemaene i hans forfatterskap. Hans Børli mottok en rekke æresbevisninger, bl.a. Kritikerprisen (1970), Doblougprisen (1972) og Fritt Ords honnør (1982). Han ble også innstilt til Nordisk Råds litteraturpris 1970 og fikk Statens kunstnerstipend fire ganger. Han døde av kreft 1989, vel 70 år gammel, og ble gravlagt ved Eidskog kirke.