FORTELL ,
BEST E M O R Del din historie med meg
Med forord av Toppen Bech
Elma van Vliet
FORTELL ,
BESTEMOR Del din historie med meg
Norsk bearbeidelse av Morten Ole Mørch
Bastion forlag
LIM INN DITT EGET BILDE
KJÆRE BESTEMOR Denne boken er en gave, som du skal gi tilbake til meg. Bortsett fra en masse spørsmål, er sidene i boken tomme – for jeg håper du vil skrive din historie på dem. Det er dessuten plass til at du kan klistre inn bilder, matoppskrifter og andre gode minner du vil dele med meg. Jeg håper det fortsatt blir mange nye kapitler i din og min felles historie, men jeg gleder meg også til å lese om livet ditt frem til i dag.
Ditt navn: Din fødselsdag: Mitt navn: Min fødselsdag: Ved hvilken anledning fikk du denne boken:
INNHOLD Forord av Toppen Bech
6
Barndom og familie
9
Hverdagsliv
17
Fester og tradisjoner
29
Ferietid
37
Skolegang
43
Venner og venninner
55
Fritid og fornøyelser
61
Arbeid og karriere
69
Kjærester og kjærlighet
77
Barn og barnebarn
83
Viktige erfaringer
89
Husker du?
95
FORORD AV TOPPEN BECH
N
oen av oss roter mer enn vi rydder. Et særtrekk ved oss rotere er at vi er født med et glemme- og miste-gen som dessverre eksploderer med årene, som etter hvert blir en mindre trivelig del av vår personlighet. I mitt tilfelle har for eksempel så vel glemme- som miste-genet medført at etterslekten er frarøvet verdifull kunnskap om forrige generasjon, hvilket er en katastrofe – sett i lys av at familien som institusjon representerer livets gode sider, alt som betyr mest for oss: Kjærlighet, trofasthet, omsorg og tilgivelse. Min egen mamma hadde en fremragende fortellerevne og mye å berette. Hun var ved sine fulle fem gjennom hele nittenhundretallet, en viktig tid i Norges historie, men også i vår egen familiekrønike. Broren min og jeg oppmuntret henne til å fortelle – på lydbånd som det het den gangen. Hun snakket i time etter time, snakket om barndomsminner, om krig og fred, familierelasjoner og om oldeforeldre som for oss var helt fremmede fordi folk døde mye tidligere den gangen. Så døde mor også, og vi satte oss ned for å høre stemmen hennes. Ut av høyttaleren skrålte noe forferdelig man vel kaller black metal-musikk. Alle timene med mors stemme og hennes kulturtestamente var ugjenkallelig «deletet», for å bruke et skummelt ord. Synderen var en av familiens yngre. Gjort er gjort og spist er spist heter det, hvilket bringer meg til neste familietragedie, som heldigvis endte godt. Min mor kunne nemlig ikke bare fortelle. Hun var også en fremragende bollebaker. Gjennom hele nittitallet var jeg programleder på FrokostTV i NRK. Vi
6
hadde to timers sending hver lørdag morgen, hvilket betød lang dag på fredag. Presis klokken sytten gjennom ti år ankom en stor kurv fra mor på Makrellbekken. På lappen sto det ”lykke til”, oppi: Femti fredagsboller; tunge, blanke og søte med mye mumme. Oppskriften skulle vise seg å gå i graven med Edel Gunvor Fagernæs, som mor het. Oppskriften, sirlig nedtegnet med hånd og fyllepenn, hadde jeg naturligvis rotet bort i mitt moderne, travle liv. Men så skjer følgende: En julidag sist sommer er hele familien samlet til begravelse. Etter bisettelsen sitter vi alle under store trekroner og samtaler om hvor viktig det er å bevare fortellingene for ettertiden. Jeg bidrar med historiene om lydbåndet, den grusomme musikken og de vanvittig gode bollene, hvis oppskrift mor tok med seg i graven og som vi siden aldri har smakt maken til. Hvorpå den inngiftede ektemannen til min kusine kremter lett, griper ordet og sier at den bolleoppskriften fikk han da av min mor i studietiden, hvilket må ha vært på åtti-tallet den gang han var en sulten student. Trygt tatt vare på fantes den nå i hans arkiv. Med andre ord, like det eller ikke, vi hadde en rydder blant oss. En av dem som alltid har ting på stell og alltid høster stor fagnad. Min konklusjon på bollehistorien er imidlertid at den er mye mer betydningsfull enn en enkel metafor på gjærbakstens herlighet. Innen vår egen lille verden, den som også heter familie, finnes det nemlig verdier, kultur og idealer som er nedarvet og som aldri må «deletes» som hverdagslige, uviktige og små. Vår viktigste seniorsak er naturligvis å holde den historiske hukommelsen levende. Vi må fortelle om Anne Frank, fortelle og lese høyt om Muren og Martin Luther King, om krigen, Eidsvollsmenn, Einstein og landingen på månen. En annen viktig oppgave er faktisk å gi etterslekten innsikt i et liv uten tv, dataspill, bil og mobiltelefon – før alt går i glemmeboken. God tur inn i din egen fortid!
Med hilsen
Toppen Bech
7
BARNDOM OG FAMILIE
9
Hvor og når ble du født? Skjedde det på et sykehus eller hjemme?
Hvor bodde dere da du var liten?
Hvordan vil du beskrive deg selv som barn?
Hva het moren og faren din?
10
Hva gjorde de?
Hva slags forhold hadde du til foreldrene dine? Hvem var du mest sammen med? Hvem hjalp deg med leksene?
Hva er det beste du husker om faren din?
Hva er det beste du husker om moren din?
11
Hvor mange søsken hadde du? Hva heter de? Hvilket nummer er du i søskenflokken?
Var du og dine søsken gode venner da dere var barn? Ertet de deg – eller ertet du dem?
Hva het mormoren og morfaren din?
Hva het farmoren og farfaren din?
12
Hvor ofte traff du dem – og hva gjorde dere nür dere var sammen?
Hva var det beste med familien din? Hva er de beste minnene fra barndommen din?
13
Tegn familietreet deres – med deg selv som utgangspunkt. Du bestemmer selv hvor fyldig treet skal vÌre.
Her er det plass til at du kan skrive mer om barndommen din.