Denne boka tilhører:
Jeg begynte ĂĽ lese denne boka:
Jeg ble ferdig med denne boka:
Jeg synes denne boka er:
UNNI LINDELL
Forelska forever ILLUSTRERT AV LARS RUDEBJER
7
«Sover du?» sa Ella ut i mørket. Christina satte seg opp i ekstrasengen. «Nei!» Det var første gangen datteren til Claes, morens nye kjæreste, overnattet på rommet hennes. Ella kjente hvordan hjertet hamret i brystet. Dunk, dunk, dunk. «Det er noen utenfor vinduet!» «Ja, det er noen der,» hvisket Christina. Ella slo på leselampen, kastet av seg dyna, satte føttene i det kalde gulvet, løp bort til vinduet og dro vekk gardinene med et hardt rykk. 8
Hun kniste og kikket bort på Christina, som sto like bak henne i den hvite nattkjolen sin. «Det er bare noen gutter fra klassen.» Lyset fra rommet lå som en gul firkant på snøen utenfor. Og der sto de altså; Tjukke-Truls, Ismael, Bo og Ronny, med snø til midt på leggene. Ella slo opp vinduet og kjente hvordan den iskalde vinterluften gled inn over de bare armene. «Hva gjør dere her?» lo hun. Frostdampen sto ut av munnen hennes. «Vi ville bare se den nye halvsøstera di i nattkjolen,» ropte 10
Tjukke-Truls og dro lua bedre på seg. «Åh,» glapp det ut av Christina, som var to måneder yngre enn Ella. Likevel var hun både høyere og større. Håret hennes var mørkt og flokete. De andre lo, og plutselig fikk Ella øye på Bendik også. Han sto helt bakerst, inne i skyggen. Kjekke Bendik som hadde kysset henne under den store eika på leirskoleturen tidligere i høst, før snøen kom. Han gikk på en annen skole og var ett år eldre. Hun trodde de var kjærester ennå selv om han ikke hadde kysset henne noe mer. 11
«Jeg er ikke halvsøstera til Ella,» sa Christina og satte albuene i vinduskarmen. «Jeg er stesøstera.» «Så tidlig dere legger dere,» flirte Ronny. Han hadde røde kinn og snøkladder på vottene. «Vi ligger og prater i mørket, dummen,» sa Christina. «Om kjekke gutter, ikke sånne som dere.» Guttene flirte og dultet i hverandre. «Fin dame,» sa Bo. Ella kjente varmen fra Christina som sto tett inntil henne. En bil kjørte forbi på veien. Lysene fra frontlyktene sveipet over guttene. 12
«Er du fra Columbia?» Truls dro lua bedre på seg. Kuldedampen fra munnen hans lignet tåke. «Jeg er fra Tyttebærveien fem,» sa Christina. Bendik gikk et skritt frem. Det knaket i snøen. «Hun går på samme skole som meg,» sa han. «Hysj,» ropte Ella, «hvis mamma og Claes hører dere, blir det bråk.» 13
«De sitter i stua og ser på TV,» sa Ismael. «Vi så dem gjennom stuevinduet.» «De ser nyforelska ut,» flirte Ronny. «Hold kjeft,» sa Christina. «Jeg visste ikke at du var så rappkjefta,» sa Bendik og smilte. Christina kastet på hodet. «Vil du ha et kyss, eller?» Ella ble mørk inni seg. Han var jo hennes. «Dere må stikke,» sa hun. «Vi har sett det vi ville se.» Ronny krøket seg sammen og holdt hånden foran munnen.
14
Ella kjente at hun frøs. Hun dro vinduet igjen og trakk gardinene for. Hun likte ikke at Christina hadde sagt det om å kysse. «Bendik er veldig kjekk,» sa Christina og så på Ella med de pene, brune øynene sine. «Jeg har sett ham i friminuttene.» «Nå skal vi sove,» sa Ella surt. * Dagen etter samlet jentene i klassen seg i ring rundt Ella i skolegården. «Vi har hørt om Christina,» sa Lise. «Ronny sier at hun har begynt å få pupper.» «Det er bare littegranne,» sa Ella og kjente at hun hadde vondt i magen. 15
16
Livia banet seg frem og stilte seg foran Ella med armene i kors. «Er hun liksom bestevenninna di, nå da? Guttene sier at hun har tenkt å kysse Bendik.» Ella ristet på hodet. «Det er bare tull.» Livia slengte det lyse, krøllete håret bakover. Hun hadde latt håret gro ut igjen og hadde fått ny Wow-bukse. Ella likte det ikke. Nå var hun den eneste som ikke hadde en sånn. Hun måtte ringe til farmor og fortelle det. Farmor hadde spart penger i en boks på kjøkkenbenken.
17