Hvorfor en hun så suveren? by Anders Minken

Hvorfor er hun så suveren og hvordan skal vi komme dit? En sammenlikning mellom verdensmesteren og den norske trialeliten

LAIA

Fordypningsoppgave ved BA2 TRL Norges Idrettshøgskole.

Siri Minken Vår 2004

SIRI 1

Hvorfor er hun så suveren og hvordan skal vi komme dit? En sammenlikning mellom verdensmesteren og den norske trialeliten.

Fordypningsoppgave ved BA2 TRL Norges Idrettshøgskole. Av Siri Minken Vår 04

Sammendrag!.................................................................................3 Innledning!......................................................................................3 Problemstilling!..............................................................................5 Teori!...............................................................................................7 Psykiske arbeidskrav!.................................................................10 Metode!.........................................................................................17 Resultater!.....................................................................................24 Diskusjon!.....................................................................................27 Konklusjon!..................................................................................30 Referanseliste!.............................................................................33

Sammendrag Oppgaven ser på nødvendigheten av å ha en arbeidskravsanalyse for å kunne se på hvilke egenskaper som er viktige i trial. I metodekapittelet er det lagt ned arbeid med å få en holdbar arbeidskravsanalyse med detaljerte beskrivelser av ulike tekniske elementer. I trial er kravene til idretten ikke blitt analysert på denne måten tidligere. Det betyr at arbeidskravsanalysen er et slags pioner arbeid: Den er enda ikke blitt testet grundig nok til å vite om den er holdbar. Men det er i hvert fall et skritt i riktig retning. Kravene til mentale/psykiske ferdigheter og de fysiske egenskaper blir videre presentert. Deretter følger en kapasitetsprofil på to utøvere, verdensmesteren Laia Sanz og undertegnede. Kapasitetsanalysen er bygget på elementene i arbeidskravsanalysen. Metoden observasjon er brukt for å analysere de ulike egenskapene og ferdighetene. Senere følger en diskusjon rundt hva verdensmesteren skiller seg ut på og hva som må gjøres for å nå opp mot hennes nivå. Det diskuteres også om arbeidet i analysen er holdbart og kan være nyttig til senere bruk.

Innledning Kvinnetrialen har en noe kortere historie enn trial for menn. Mens mennene fikk sitt første VM i 1975 måtte jentene vente helt til neste millennium var man jente. Norge var det første landet med mesterskap for jenter, det skjedde i 1986. Deretter har utviklingen av kvinnetrialen skutt fart. I 1992 holdt Norge – Italia en landskamp. Senere ble flere land invitert og det utviklet seg til ”prøve e-cup” og seinere ”open european ladies cup”. I september år 2000 ble det arrangert lag VM og individuell w-cup i Seva i Spania. Det internasjonale forbundet FIM har vedtatt å gi kvinner VM status fra 2005. I dag har ca 15 nasjoner kvinne trial. Blant alle de trialkjørende kvinner er det en jente som skiller seg ut radikalt. Hun er den ubestridte mester blant oss. Laia Sanz fra Sant Cugat i Barcelona er 18 år. Hennes nivå er enestående sammenlignet med resten av de kvinnelige utøverne. Det er nok mange faktorer som ligger til grunn for hvorfor Laia er best.

I denne oppgaven vil jeg anvende arbeidskravsanalysen for å se på hvor hun skiller seg ut. Men det historiske bakteppet er kanskje like forskjellig: Laia begynte med systematisk trial trening da hun var 5 år. Først i 2002 ble det 5 års grense i Norge. Da undertegnede begynte måtte man være 14 år. I tillegg har det inntil nylig ikke vært tradisjon for at spanske jenter har kjørt trial. Derfor har Laia har alltid trent med gutter. Norske jenter har ofte trent og målt seg med hverandre. Trialutøvere blir av og til betegnet som motorsportens akrobater. Jeg liker å tro at man sier dette fordi trial, analogt med akrobatikk og turn, ser ut som om man trosser både en og to av Newtons lover når man kaster seg i vei med store høyder og halsbrekkende vågestykker. Men trial er også, i likhet med akrobatiske øvelser, en idrett hvor hele personen er involvert, og alle deler er like viktig. Beina er ikke favorisert foran armene, hodet er like inkludert. Pekefingeren og øynene spiller en like stor rolle. I boka ”trial i Sverige” av Ulf-Göran Widqvist blir trial sammenlignet med poesi: ”Åkaren förhåller sig till maskinen och naturen som poeten till orden och meningen…Du är ensam i sektionen och med tankens skärpa och kroppens rytm inför granskande ögon ger du alt för att visa din vilja och förmåga.” Trial er en åpen idrett. Hver seksjon som kjøres er unik og kommer aldri til å være den samme. I andre runde under en konkurranse ser seksjonen helt annerledes ut. Steinene er kanskje glattere, jordbakken har et dypt spor, i svingen har tre steiner trillet ut og røttene kommet mer opp i dagen. Konkurransearenaene har ingen standardiserte mål og naturen er aldri lik noe sted. Det samme gjelder kjøringen. Det finnes ingen absolutte krav til hvordan man skal kjøre de ulike momentene. Men det finnes basis som må ligge til grunn. Og de reglene er simpeltent basert på naturen og fysikkens lover. Det er med disse lovene i bakgrunnen jeg har begynt å ta fatt på en arbeidskravsanalyse i trial teknikk. Tanken bak er å plukke 4

fra hverandre de ulike elementene i idretten, for så å bruke dette som et hjelpemiddel i utviklingen av kvinnetrialen. I likhet med all annen toppidrett trenger vi også i trial alle de verktøyene som finnes for å lette treningen, og da mener jeg ikke umbrako og skiftenøkkel, selv om dette også er essensielle hjelpemidler…Man trenger testbatterier, kapasitetsanalyser og utøverprofiler, treningsdagbøker og treningsplanlegging. Dette er ett skritt i riktig retning.

Problemstilling Både som trener og utøver har jeg følt savnet av et skikkelig analyseverktøy innen idretten trial. Behovet for pålitelige svar på hva denne idretten krever av ferdigheter og egenskaper er stort, og uten å ha dette på plass blir det vanskelig å sammenlikne utøvere og å vite hvor veien må gå videre. Verdensmesteren Verdensmester Laia Sanz er suverent mye bedre enn noen annen jente. Det kan for så vidt enhver se med det blotte øyet. Men hva er forskjellen? Hva er årsaken til at hun enkelt ”nuller” hver seksjon mens de norske elitejentene knapt nok kan ta seg igjennom til fots? Hva er det hun kan som ikke vi kan? Hva er det hun har gjort som de norske jentene ikke har gjort? Kan vi finne svarene på dette, vet vi også noe om hvordan vi må arbeide, både med de utøverne som er på vei opp og med oss selv i den etablerte norske eliten. Første gangen jeg trente med Laia var hun 12 og jeg 18 år. Vi hadde omtrent kjørt like lenge. Den gang var jeg et par hakk bedre. To år seinere var hun en ubestridt mester. De siste årene har kvinnetrialen strukket seg mer og mer mot det mannlige nivået. Både de fysiske og de tekniske kravene har økt betydelig og nærmer seg etter hvert herrenivå (selv om det er ett godt stykke igjen for de fleste av oss). Laia Sanz er første kvinne som deltar i herre VM.

Den norske eliten Norge har hele veien hatt en god bredde i kvinnetrialen. Vi har vært ledende på antall kvinnelige kjørere. Vi har også en jevn og god bredde i toppen gjennom mange år. Derfor har vi også et svært godt landslag som er med og fighter i toppen i lagkonkurranser. I 2001 ble vi verdensmestere. I 2003 ble det sølv. Likevel er det stor avstand mellom Laia og de beste norske enkelteutøverne. Rekruttene Jeg er i år trener for Norges Motorsportforbunds satsningsgruppe for jenter. Det gir meg mulighet til å gjøre tingene riktig fra et tidlig tidspunkt, i alle fall tidligere enn hva som er gjort før i norsk trial. Jentene er rundt 15 år gamle og har kjørt mellom 3 og 4 år. Det vil være mye lettere å utføre treneroppgaven optimalt om jeg har en arbeidskravsanalyse i bunn slik at jeg kan kjøre en kapasitetsprofil på utøverne mine. Treningsdata fra landsaget på herresiden viser at alle norgesmestrene de siste 8 årene er introdusert til systematisk trening i 15 års alderen. Treningsdagbøkene viser også at de som trener mest, blir best. (Minken, 1994). Hvis treningsmengdene hos de norske rekruttene midt i tenårene er mye lavere enn hav Laia la ned, må vi innse at det vi nå gjør ikke er godt nok til å nå helt opp. For en hypotese er at Laia alltid har trent mye. Og fremdeles trener mer enn andre kvinnelige utøvere. Men er treningene også preget av høyere kvalitet? Er fordelingen mellom teknikktrening og fysisk trening annerledes? Dette vil vi også gjerne ha svar på. Utvikling av kravspesifikasjoner og verktøy for kapasitetsanalyse På bakgrunn av dette ser jeg det som en nødvendighet for fremtidig trening å kartlegge arbeidskravene i trial. Siden vår idrett er kommet kort på dette området har det vært nødvendig å påbegynne arbeidet med å utvikle et slikt verktøy parallelt i oppgaven. I løpet av denne oppgaven vil jeg utarbeide en arbeidskravsanalyse og et skjema for kapasitetsprofil. Forsøket på å finne noen 6

svar ved hjelp av disse verktøyene kan samtidig gi oss en pekepinn på om disse verktøyene er gode nok til å gi noen svar på de andre problemstillingene. Det kan gjøres ved å sammenlikne norsk elite med Laia Sanz. Problemstillingene oppsummert En ung og lite teoretisk utviklet idrett som trial må begynne et sted. Derfor favner denne oppgaven kanskje for vidt i sin problemstilling, men den innledende problemstillingen som ligger i oppgavens tittel framtvinger nye problemstillinger av mer grunnleggende natur som hvordan et utviklings- og sammenlikningsverktøy kan se ut. Jeg tar likevel sjansen på å stille spørsmålene, i håp om å finne noen svar som kan hjelpe oss videre i utviklingen. Så får det heller stå sin prøve at ikke alle svar blir fullstendige og at de kanskje bare viser en retning å ga i stedet for å tegne hele kartet fram til målet. •

Hva er de spesifikke arbeidskravene i idretten trial?

•

Hvordan kan vi måle og sammenlikne utøvernes tekniske kapasitet?

•

Hva skiller verdensmesteren og den norske eliten teknisk?

•

Hva skiller verdensmesteren og den norske eliten treningsmessig?

Teori Om arbeidskravsanalyse og kapasitetsprofil Arbeidskravsanalyse kan defineres som en grundig analyse av de tekniske, fysiske, psykiske/kognitive, taktiske samt antropometriske kravene som idretten stiller i en bestemt øvelse på et gitt mestrings- eller prestasjonsnivå (Tønnesen et. al, 2004) I denne oppgaven er øvelsen trial. Prestasjonsnivået er tenkt som topp internasjonal kvinne trial. En arbeidskravsanalyse danner grunnlaget for enhver systematisk treningsprosess. Analysen ligger til grunn for en kapasitetsprofil man kan lage for hver enkelt utøver. 7

Kapasitetsprofil utarbeides på bakgrunn av arbeidskravsanalysen. Den tester en utøvers yteevne (Tønnesen et. al, 2004). Utøveren testes i de ulike egenskapene som nevnes i arbeidskravsanalysen. For å teste utøveren brukes et testbatteri.

Testbatteri er idrettsspesifikke testøvelser utviklet med utgangspunkt i en grundig analyse av idretten. 5 hovedpunkter avgjør testens spesifisitet: bevegelsesmønsteret, type energiomsetting, type muskelaksjon, aksjonshastighet samt ytre forhold/utstyr. En god test må være standardisert, valid, reliabel og relevant for øvelsen (Tønnesen et. al, 2004). Når en utøver har en ferdig kapasitetsprofil er ser man hvor utøveren ligger i forhold til hva som er optimalt for det gitte prestasjonsnivået. Men det er ikke slik at man må oppfylle alle de gitte kravene for å nå målsettingen. Man kan kompensere med gode evner på et område som vil utfylle mangler på et annet område. Analysen er altså ikke absolutte krav, men et veiledende verktøy til hjelp i treningsprosessen. Analysen viser de sentrale egenskapene for prestasjonsevnen. Det er utviklingen av disse egenskapene treningsprosessen handler om (Tønnesen et. al, 2004).

Føringer for utarbeidelsen av arbeidskrav er lagt av Tønnesen og medarbeidere: 1.

Utarbeide en grundig analyse/teknikkbeskrivelse av øvelsen

På bakgrunn av analysen klargjøres det hvilke faktorer og egenskaper som er sentrale for prestasjonsevnen.

Foreta en rangering av egenskapene. De viktigste egenskapene vil ha en mer fremtredende plass i arbeidskravsanalysen enn mindre

sentrale egenskaper. Du kan vise betydningen mer nøye ved å si hvor mange prosent en faktor betyr for konkurranseresultatet. 4.

Utarbeide et testbatteri som består av relevante idrettsspesifikke testøvelser som har en god sammenheng med prestasjonen i konkurranseøvelsen.

100

UH = UTHOLDENHET MS = MUSKELSTYRKE R/H = REAKSJON/ HURTIGHET KO = KOORDINASJON BE = BEVEGELIGHET PF = PSYKISKE FAKTORER TE =TEKNIKK TA =TAKTIKK

Figur 1:

75 50 25

R/H

Arbeidskravsanalyse i trial fra NMFs teorihefter. Søylediagrammet viser ulike krav og deres vektlegging i gjeldene idrett. Deretter blir neste steg i prosessen å teste en rekke idrettsutøvere på ulike mestrings- og prestasjonsnivå. Hensikten med dette arbeidet er å se sammenhengen mellom test- og konkurranseresultat. Over tid har man da mulighet til å finne frem til sentrale testøvelser i de ulike idrettene. Testdataene kan også danne grunnlaget for å gi et estimat for hvor god utøveren må være på de ulike testene for å være på et gitt mestrings- eller prestasjonsnivå. Som man forstår av Tønnesen er dette en omstendig prosess. Denne oppgaven er en start.

Eksisterende materiale innen trial er det ikke mye av. Men noe inneholder tidligere forsøk på å lage en arbeidskravsanalyse i trial. Men med hva vi vet om treningslære i dag, og ikke minst på bakgrunn av utviklingen i trial, må disse

forkastes. I arbeidet med oppgaven har jeg derfor i liten grad kunnet lene meg på tidligere arbeider og erfaring. Jeg har måttet akseptere at det var nødvendig å bygge noe fra grunnen av. Noe finner man i forbundets emnehefter som inngår i trenerteoriheftene. Dette materialet er fra tidlig nittitall. Der er arbeidskravene satt opp i et søylediagram med en rangering av hvor viktig de ulike egenskapene i trial er, med et tak på 100%. Se figur 1. Dette er imidlertid veldig grove kategorier, særlig på teknikk. Den daværende landslagstrener Anders Minken, utviklet på den tiden et omfattende treningsverktøy som i stor grad er brukbart også i dag. Det omfatter en elektronisk treningsplanlegger med målsettingsskjema, treningsdagbøker og et testbatteri. Dessverre er testene også her kun basert på fysiske egenskaper og lite spesifikke for trialteknikk. En arbeidskravsanalyse bør inneholde de grunnegenskapene som ligger over ett visst basisnivå for at en utøver skal kunne tåle toppidrettrening. Det holder ikke med en middels bra form. For å kunne nå lagt må en tåle høye treningsmengder, og her ligger mye av utfordringen. En arbeidskravsanalyse bør derfor kartlegge både de generelle basisegenskaper og de spesifikke kravene.

Psykiske arbeidskrav Foruten velutviklet teknikk er det i trial også store utfordringer til utøverens psyke. Jeg anser de mentale ferdighetene som nest viktigst i trial, etter de kjøretekniske kravene. Å være mentalt dyktig er en forutsetning for å prestere på toppnivå. På lik linje med trialteknikk og fysikk er psyken en trenbar egenskap. Jeg har her forsøkt å foreta en rangering av ulike mentale egenskaper som ansees som de viktigste for et høyt prestasjonsnivå en teknisk krevende konsentrasjonsidrett

som utøves over et langt tidsrom med mange ”starter” og publikum og konkurrenter tett innpå utøveren.

Regulere spenningsnivå Aktivering er graden av fysiologisk og psykologisk aktivering av organismen som går fra dyp søvn til frenetisk. I trial er det viktig å finne utøvernes rette spenningsnivå for å prestere optimalt. Å ha kunnskap om sitt eget optimale spenningsnivå og kunne regulere dette ligger til grunn for de øvrige mentale teknikkene. Hvor stor grad av aktivering som fungerer for den enkelte utøver varierer. Det optimale spenningsnivået vil også endre seg etter som konkurransen skifter karakter. Idrettens kompleksitet og store krav til presisjon gjør den følsom for høyt spenningsnivå. Generelt kan man si at for høyt spenningsnivå vil binde kroppen fordi det gir høy muskeltensjon. Det fører blant annet til at balansen og koordinasjonen hemmes. I trial vil ikke dette gi heldige utslag. For mye spenning vil også gi et snevrere oppmerksomhetsfelt og gale skifter i konsentrasjonen (Weinberg & Gould, 1999). For lavt spenningsnivå gjør at man ikke er våken nok (på alerten) og går på vanskelighetene uten nok kraft og aggressivitet. Dette kan føre til ubehagelige opplevelser med lange harde knall og fall fra store høyder. Det finnes ulike teknikker for å lære å regulere spenningsnivået men treningsformer berøres ikke her. Målinger: Det finnes ulike metoder å måle eller teste om utøveren er god til å regulere spenningsnivået. I tillegg kan man se etter endringer i: respirasjon, fuktighet i huden (klamme hender), vannlating og hjertefrekvens.

Takle tilstandangst Angst er en subjektiv følelse av uro og engstelse som ofte er ledsaget av en øket aktivering (Kjørmo, 1994). Angst er å være redd for konsekvensen hvis du mislykkes Pensgaard & Hollingen, 1996) . Den gir seg utslag på minst to måter, somatisk og kognitiv.

Tilstandsangst er en forutsigelse om en potensiell skadelig hendelse som enda ikke har forekommet (Kjørmo, 1994). Utøverne kan møte på angst underveis i konkurranse. I trial oppleves tilstandsangst for eksempel når man står på toppen av en bratt nedoverbakke og faren for å tippe rundt kjennes veldig reell. Eller man skal opp en høy kant man er redd for å ramle ned fra. Angsten er altså tilfelle når vanskelige/store momenter i seksjonen må kjøres. Her kan det være en reell fare for fall og utøveren tenker kanskje på skadene som kan oppstå. Også generell angst for konkurransen må håndteres for maksimal prestasjon. Målinger: Her er det utviklet tester som måler din grad av angst. Den mest brukte er ” Competitive state anxiety inventory-2” (CSAI-2) Se vedlegg.

Visualisering Visualisering er en opplevelse som er en reproduksjon av fenomener, ting eller hendelser en person tidligere har opplevd gjennom sine sanser (Kjørmo, 1994). Ved hjelp av lagret informasjon og erfaring i minnet kan man skape meningsfulle bilder og handlingsforløp. Begrepet visualisering henspiller på synssansen men man søker å anvende flere sanser (hørsel, lukt, smak, smerte, proprioseptive sanser og taktile sanser). (Pensgård & Hollingen 1996) Selv om visualisering baserer seg på minne kan man bygge nye handlingsforløp ved å ta fra ulike deler av tidligere erfaring og sette det sammen til nye mønstre. Opplevelsen er faktisk lik slik den forekommer i virkeligheten bare at alt foregår i hodet og kroppen holder seg i ro. De samme sansene er i bruk som ved virkelig forløp. ( Minken, 2003) Om dette er en velutviklet egenskap har trialkjøreren store fordeler. Da kan man faktisk kjøre seksjonen i hodet først! I tillegg vil man lettere kunne huske og memorere alle detaljene i seksjonen. Målinger: For å teste en utøvers dyktighet innen visualisering er det utviklet skjema for utfylling med et scoringssystem: ”Sport imagery questionnaire”.

Refokusering Konsentrasjonen har en tendens til å bli trukket mot ting som er irrelevant for akkurat den situasjonen en er i. Man kan bli forstyrret av ytre faktorer men tap av konsentrasjonen kan også komme av seg selv. Dette kan være negative tanker eller at man kanskje fokuserer for mye på problemer. Man bør lære seg hva som forstyrrer og hvordan man tenker og reagerer i ulike situasjoner. Gjenkjenner man signalene er det lettere å komme tilbake til en hensiktsmessig konsentrasjonsform. Ulike refokuseringsteknikker danner grunnlaget for å holde konsentrasjonen over tid. (Pensgård & Hollingen, 1996) I løpet av en konkurranse på 5-6 timer på utøveren kunne skifte konsentrasjonsfelt kontinuerlig. Trial er spesielt fordi man underveis i konkurransen nødvendigvis må kommunisere og forholde seg til uttallig mange mennesker. Det gjelder minder, publikum, konkurrenter og dommere. Det kreves full fokus i hver seksjon (eks 15x2). Men mellom seksjonene må kjøreren benytte seg av andre konsentrasjonsteknikker. Fokusering og refokusering skjer altså kontinuerlig. Det stilles høye krav til konsentrasjonen under en konkurranse på 6 timer. Jeg vet ikke om noen utarbeidede målemetoder for en utøvers refokuseringsevne.

Fysiske arbeidskrav Jeg velger å rangere den fysiske formen som nummer 3 etter tekniske og mentale krav. Termen fysiske krav synes jeg er meget misvisende men jeg velger å benytte meg av begrepet for å unngå misforståelser. Fysisk trening er vel indoktrinert i våre hoder. Grunnen til at jeg mener fysiske krav blir feil er fordi denne idretten dreier seg om sett av bevegelser og man kan ikke mestre det ene uten det andre. Med det mener jeg at utøveren kan ikke kjøre teknisk uten god fysisk form, og man kan heller ikke være en god tekniker uten god psyke. Men med fysiske arbeidskrav menes altså her en grunnleggende god form, som forutsetter all toppidrett. Jeg har valgt å gjøre nytte av allerede eksisterende krav på dette området. Kravene er ikke spesielt spesifikke til idrettens egenart, men 13

de forutsetter en veltrent kropp og øvelsene er lette å teste og trene på. Selv om dette ikke er spesielle øvelser for trial er de nyttige. Noe av poenget med å være et gjennomtrent menneske i bunnen er at man da har forutsetninger til å tåle mer trening. Det er et essensielt poeng. For å nå helt opp i toppen kreves beinhard systematisk jobbing og grunntrening er en viktig del av det. Hovedregelen som gjelder er: den som trener mest blir som regel best…

Utholdenhet Utholdenhet defineres ofte som organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid (Gjerset et. al, 1995). Trial stiller en del krav til utholdenhet. Det spesielle med denne idretten er at intervallene er noe uvanlige. Man jobber på høy intensitet i 1.30 min for hver seksjon. En runde er gjerne 15 seksjoner, og det er to runder. Maksimaltiden er fem timer. I tillegg har man et ikke ubetydelig aktivitetsnivå mellom seksjonene når kjøreren går seksjonene og kjører transport. Løpet stiller altså krav til at utøveren har egenskaper til å holde ut relativt lenge sett i forhold til mange andre idretter. Også typen arbeid varierer. større perioder hvor man ikke er aktiv på sykkelen, andre har man arbeid på sykkelen. I tillegg må man holde fokus og konsentrasjon alle timene igjennom. Utøveren går/løper seksjonene og planlegger sporet. Deretter stiller man seg på sykkelen og gjør seg klar til å kjøre. Etter endt seksjon kjører man videre til neste og gjentar samme prosedyre. Intervallene varierer sterkt. Noen konkurranser kan inneholde det meste av tiden på høy intensitet. Selv om utøveren ikke jobber aktivt på sykkelen 5 timer i strekk stiller det store krav til fysikken. Løypene kan være tunge å løpe gjennom i kupert terreng og transporten mellom seksjonene er også anstrengende på enkelte konkurranser. Dette er avhengig av typen og lengden på transport mellom seksjonene, seksjons antall, kø før seksjonen og nivå på løypene. Intensiteten varierer også med nivået og vanskelighetsgraden på seksjonene. I tillegg varierer de ytre forholdene sterkt. Konkurransene avvikles uansett vær og temperatur, i 40 varmegrader så vel som sluddstorm og minusgrader. En god 14

utholdenhet hjelper til å holde konsentrasjonen ved like og å vite at man har krefter til å gjennomføre alle typer konkurranser med energi helt til siste seksjon. Målinger: En 3000m løpetest på bane.

Styrke Styrke blir definert som den evnen en muskel eller muskelgruppe har til å utvikle kraft (Gjerset et. al, 1995). Å være sterk er til stor hjelp når redskapen du utøver idretten med er 70 kg tung. Om du har en tilstrekkelig velutviklet styrke har kjøreren gode forutsetninger for å klare å holde igjen sykkelen når ting ikke går rett, og man kan ramle stygt. Skader på både sykkel og fører minskes om man holder i styret og forsøker å lande best mulig på beina. Også om kjøreren står fast på en vanskelighet er rå muskelkraft mange ganger den åpenbare løsningen for å skyve/løfte sykkelen videre. Men styrke trenger man også til selve kjøringen. Både legg og lårmuskulatur er i kontinuerlig arbeid med kontraksjon/ekstensjon. Mage og rygg stabiliserer hele veien og jobber isokinetisk. Både over- og underarmene samt brystmuskulaturen har høy tensjon under seksjonskjøring. Målinger: o Hang-ups med overtak, haka over stanga oppe og helt strake armer nede. o Sit-ups med korsryggen over gulvet oppe. o Push-ups med kontroll hand under brystkassa nede og strekke helt ut oppe. Strak kropp o Rygg-ups o Hopp på kasse, 2 høyder o Spenst: sargent test

Bevegelighet Bevegelighet blir definert som evnen til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder (Gjerset et. al, 1995). 15

Dine kroppsbevegelser gjør mesteparten sammen med sykkelen. Føringen av kroppen er avhengig av leddutslagene. Når du beveger deg mot ekstreme leddutslag (vanlig forekommende situasjon i trial) vil bevegelsenes koordinasjon, mykhet og kraft være bedre jo lenger man er fra de ekstreme leddutslagene. Det er altså om å gjøre å ha store leddutslag. Det er vanskelig å være myk og koordinert i enden av utslag. Å være bevegelig har enda flere fordeler. For det første er det skadeforebyggende at man kan ha store bevegelsesutslag i leddene uten at for eksempel muskler og sener strekkes. I tillegg kan utøvere som er bevegelige i beina benytte seg bedre av fotingene. Er føreren myk kan hun holde fotingen lenger, så der den bevegelige setter ett bein må kanskje den stive sette to. Målinger: o Herre ytterstilling. Utøver går ned i herrespagat og det måles antall cm fra skrittet og ned til gulvet. o Dame ytterstilling. Utøver går ned i damespagat og det benyttes like målemetode som over. o Bevegelighet skuldre. Skulderbredden måles. Deretter fører utøveren skuldrene bakover med strake armer, med et tau mellom hendene. Når hendene er helt ned bak på ryggen måles avstanden og skulderbredden trekkes fra.

Tekniske arbeidskrav Som nevnt må jeg for å løse denne oppgaven utarbeide de tekniske arbeidskravene fordi det ikke eksisterer noe i litteraturen eller i praktisk bruk utover den oppdelingen i ”tekniske elementer” som A. Minken og J. Furulund utarbeidet og i 1988 og beskrev i heftet ”Trialinstruktøren” (Minken og Furulund 1988). Disse tekniske arbeidskravene, med tilhørende kapasitetsprofil-skjema, er både et metodeverktøy og et resultat av oppgaven. Jeg har valgt å beskrive dette verktøyet under metodekapittelet, sammen med tilhørende påbegynt testbatteri.

Metode Utvikling av tekniske arbeidskrav og teknisk kapasitetsprofil Jeg har valgt å bruke en teknisk kapasitetsprofil som et metodisk verktøy i sammenlikningen av Laia Sanz og den norske eliten. En kapasitetsprofil bygger på en arbeidskravsanalyse. Men siden dette verktøyet faktisk ikke eksisterte, har jeg valgt å ta med en beskrivelse av utviklingen av verktøyet under metode kapittelet. Trial inneholder så mange sammensatte bevegelsesmønstre at det vil være nær sagt umulig å få med seg alt. Derfor er det delt opp i noen hovedkategorier som er samlebetegnelser for flere forskjellige bevegelser.

Tekniske kvalitative arbeidskrav Teknikk defineres som utøverens løsning av en gitt bevegelsesoppgave (Gjerset et. al, 1995). Kløtsj og gass kontroll Målsetting: Koordinere samspillet mellom kløtsjen og gassen til å enhver tid være mest hensiktsmessig, uavhengig av føre og element. Arbeidsoppgaver: o Kløtsjkontroll. Hele tiden vite hvor kløtsjen tar (sluringspunkt) o Gi riktig mengde gass til de ulike elementene og vri gassen av og på til riktig tidspunkt o Myke igangsettinger hvor gass og kløtsj blir riktig samkjørt så man får feste med underlaget Sving

Målsetting: Få tyngdepunket på utsiden av sykkelen og bevare farten og grepet gjennom svingen. Arbeidsoppgaver: o Lene sykkelen inn i svingen og kroppen ut o Løfte blikket og se gjennom svingen o Holde overkroppen og skulderbuen parallelt med styret o Stå hjulbent (la sykkelen vandre mellom beina)

Kant (over 50cm) Målsetting: Gjøre horisontal hastighet om til vertikal hastighet og tilpasse kraften (motor og kropp) så man lander på toppen av kanten. Arbeidsoppgaver: o Lav hastighet inn mot kanten o Eksplosiv kraft vertikalt (sykkel og kropp) o Hovedregel: Framhjulet plasseres på 2/3 av kantens høyde og løftes fra bakken ved den samme avstanden som kanten er høy o Aktivt skyve sykkelen fremfor seg over kanten Teknikken varierer ut fra kantens utforming, dette er bevegelsesmønsteret på en type kant, 90º eller mindre over en halv meter og opp til ca 1,5. Kanter over dette krever annen teknikk. Oppoverbakke Målsetting: Holde fart og trykk fra bunnen og til toppen. Arbeidsoppgaver: o Ha turtall (kraft) i motoren før bakken begynner, altså utnytte inngangen til bakken til å hente bevegelsesenergi. o Senke tyngdepunktet i overgang mellom flatt/bakke o Stå som treet i skogen oppover bakken slik at normalkraften går ned i bakhjulet. Ståstillingen reguleres fremover og bakover ut fra behov for gasspådrag og forhjulets bakkekontakt.

o Avpasse farten til toppen av bakken o Avlaste bakhjulet på toppen ved å trekke opp beina. Nedoverbakke Målsetting: Komme kontrollert ned bakken med mulighet for å stoppe i bunnen. Arbeidsoppgaver: o Liten hastighet fra toppen o Regulere fram- og bakbrems etter de gitte forhold (bakkens vinkel, underlaget osv.) o Holde TP bak på sykkelen så man unngår å tippe rundt o Avlaste i overgangen bakke/flatt i bunnen. Enten ved å slippe opp bremsen og gi litt gass eller gå ytterligere lenger bak. Hensikten er å avlaste vekten på fremhjulet. Løft fremhjul/bakhjul (flytting) Målsetting: Plassere seg i en mest mulig hensiktsmessig posisjon til den kommende vanskelighet. Arbeidsoppgaver: o Fremhjul: komprimere fremdemperen ved å gå frempå (bøye knærne, holde armene stive) og presse ned. o Ta i bakover (kneekstensjon) med demperens retur. o Bakhjul: komprimere bakdemper ved å presse ned. o Kontraher beina og gå fremover sammen med demperens retur. o Felles: Utfør en sidelengs bevegelse (høyre/venstre) sammen med demperens retur o Lande i balanse ved å få sykkelen inn under seg i landingen. Statisk Balanse Målsetting: Kunne stå på sykkelen stillestående uten å sette ned bein. Arbeidskrav: o Bruke kroppen til opparbeiding av balansen o Også bruke press på styret til å holde balansen. 19

o Ha raske reaksjoner på små utslag i sykkelen Uthopp/hopp Målsetting: Ta seg ned fra eller over store loddrette høyder og lange gap. Arbeidskrav: o Lavest mulig hastighet (gas/kløtsj) i utgangen o Strekke seg i luften o Lande med tensjon i muskulaturen og bruker armer og bein som en forlengelse av sykkelens dempere. Det finnes i tillegg andre og mer avansert teknikker for å hoppe ut fra høyder. En teknikk kalles ”dykkteknikk” og vil si ”stupe” ned med fremhjulet først. Før å hoppe over gap kreves i tillegg å komprimere demperen før avgang.

Trialtekniske tester Med idrettens spesielle egenart er det en prøvelse å finne gode tekniske tester som kan brukes i et testbatteri. Ideelt sett bør parametrene i en kapasitetsanalyse baseres på mest mulig objektive tester. Til bruk for denne oppgaven begynte jeg å utarbeide noen tester. Av pratiske grunner (det er langt mellom Spania og Norge) har det ikke vært mulig å anvende disse i sammenlikningen mellom Laia og meg Jeg tar likevel testene med under metode kapittelet i håp om at andre som vil gjøre liknende sammenlikninger kan bruke det. Presisjon på løft og balanse: o Merk av 3 punkt over hverandre på en rett vegg o Punktene skal måle 75-100-125 cm over bakken Testen: o 3 forsøk, 1 på hver høyde

o Fremhjulet skal løftes opp til angitt punkt, så rulles videre til de neste punktene, med balansert stopp mellom hvert punkt o 1 poeng for hver korrekte utførelse Denne testen inneholder flere egenskaper. For å treffe de angitte punktene på veggen på man ha god timing med løftet. Tar man for eksempel i for mye og er for sein med å avslutte løftet vil fremhjulet gå for høyt og bare fortsette oppover veggen. Man må også løfte med riktig avstand fra veggen. Dette er to prestasjoner man også må kunne til det fulle ved kantkjøring. En annen teknikk denne øvelsen tester er balanse. Kjøreren må holde balansen når fremhjulet støter i veggen og bli stående. Fram- og bahjulsløft: o Merk av en sirkel med en sykkelens akselavstand som radius o Tegn opp sektorer med 45º vinkler o Ved framhjulstest står bahjulet i senter, ved bahjulstest står framhjulet i senter. Testen: o Utøveren får ett poeng for hver sektor i sirkelen som er løftet riktig uten beinet i bakken o Utøveren kan selv velge lengden på hoppet o Ikke tidsavgrenset Her tester man utøvers ferdigheter på flytting av fram- og bakhjul, men også balanse. Det er viktig å påpeke at det er sjelden man møter så enkle og optimale forhold ved flytting som når du står på hardt flatt underlag. 8-tall o Tegn opp ett 8 tall på bakken som krever at sykkelen har fullt styreutslag hele tiden

Testen: o Kjøreren skal kjøre 5 runder hver vei uten å avvike fremhjulsporet fra den oppmerkede linjen. Denne testen utfordrer deg først og fremst i svingteknikk. Man må stå riktig på sykkelen for å klare testen. Det vil si at det mest hensiktsmessige er å lene sykkelen innover i svingen samtidig som du har tyngden på yttersiden. Den eneste måten å få det til på er å stå litt hjulbeint. I tillegg krever øvelsen at du har god dynamisk balanse. Uthopp o Bruk en 1 meters høy 90º kant med flat landing Testen: o Utøveren står med forhjulet på kanten og hopper ut o Man måler avstanden fra kanten til bakhjulets landing o 0 cm er maksimum, man må gjøre alt rett. o 100 cm fra er lite tilfredsstillende o Når kjøreren lander skal hun bli stående i balanse

Kapasitetsprofil Basert på analysen og testene over har jeg utarbeidet et skjema for å lage en kjøreteknisk kapasitetsprofil av trialutøvere. Roy Snellingen (trener på motocrosslinja NTG Bærum) har laget en slik kapasitetsprofil for motocrossutøvere, og jeg har brukt denne som modell i det den har vist seg praktisk nyttig og anvendelig i arbeidet med hans elever og et rekrutteringsteam av utøvere mellom 13 og 16 år. Jeg har byttet ut elementene med tilsvarende gjeldende for trial. Skjema går detaljert gjennom delelementer innen en rekke hovedteknikker og scorer disse på en 10-delt skala. De testene som er beskrevet tidligere (og flere etter hvert) skal kunne brukes til å score utøvere på dette skjema. Skjema i sin (foreløpige) nåværende form foreligger som vedlegg 1. 22

Metode for sammenlikning av teknisk kapasitet Jeg har ønsket å sammenlikne verdens beste kvinnelige utøver med den norske eliten. For å forenkle oppgaven har jeg i denne omgangen valgt å bruke bare en representant for den norske eliten. Siden jeg selv fremdeles er blant landets beste kvinnelige utøvere, og meg selv nærmest, har jeg sammenliknet Laia Sanz med meg selv. For ordens skyld: Jeg har tre Norske mesterskapstitler, flere nordiske gull (senest i 2003), ett Nord-Amerikansk mesterkapsgull (2001) og ett VM-gull i lag på CVen. Min opprinnelige intensjon var å teste Laia og meg selv under felles trening i Spania i februar i år. Den feterte verdensmesteren hadde en så presset agenda at vi aldri rakk å teste (men vi fikk da trent). I mangel av tester har jeg måttet gripe til mer eller mindre subjektiv observasjon og ”introspeksjon”. Men jeg har (samsvarende med R. Snellingens praksis) ikke bare basert meg på egne observasjoner. Scoringene er utarbeidet i samarbeid med Anders Minken, trener 3 i trial og dommer/jurypresident i VM. Han kjenner mine ferdigheter godt (min trener gjennom hele karrieren), og har også fulgt Laia gjennom flere år og var tilstede i Spania i år. Vi scoret hver for oss og samordnet deretter resultatene gjennom diskusjon.

Metode for sammenlikning av fysisk kapasitet og antropometri Det norske landslaget er testet med ett forenklet testbatteri 2 ganger årlig (testene er beskrevet under kapittelet ”teori”). Disse testene ligger til grunn for et estimat av den norske elitens fysiske kapasitet. Utover dette kjenner jeg min egen kapasitet inngående. For å innhente data på Laia har jeg sendt henne noen enkle spørsmål på e-post og fått et (ikke særlig nøyaktig) svar tilbake (se vedlegg 2 og 3). Med dette svaret, og øvrig kjennskap til hennes treningspraksis og fysikk

gjennom samvær og samtaler, er det trukket noen generelle slutninger. Jeg har også innhentet fysiske mål og vil gi en beskrivelse av kroppsbygning, og sammenholde dette med meg selv.

Metode for sammenlikning av mental kapasitet Jeg har for få data til å trekke slutninger vedrørende mental kapasitet.

Metode for sammenlikning av treningsmengder Laia har gitt svar på hyppighet av teknisk trening og fysisk trening (vedlegg 3). Ut fra de (upresise) svarene har jeg prøvd å beregne treningsmengde ut fra kjennskap til vanlig varighet av hennes økter. Mine treningsdata kjenner jeg gjennom føring av treningsdagbok gjennom en årrekke. De andre norske eliteutøverne har ikke ført dagbok, og treningsmengden kan bare veldig omtrentlig anslås.

Resultater I dette kapittelet skal jeg presentere resultatene ordnet i forhold til de spørsmålene som avsluttet kapittelet om problemstilling.

De spesifikke arbeidskravene i idretten trial Det er ikke utarbeidet en fullstendig og detaljert arbeidskravsanalyse på alle områder (teknisk, fysisk, mentalt). Det har rett og slett ikke vært mulig innenfor rammen av denne oppgaven, siden det var lite materiale å støtte seg til fra før. Unntaket er de tekniske kravene (se neste avsnitt). Men jeg har postulert at i idretten trial er teknikk-området viktigst, etterfulgt av mentale ferdigheter og til slutt fysiske egenskaper. Det er naturlig at teknikk-analysen har fått fortrinnsrett i denne omgangen, også fordi det tross alt har vært gjort noe tidligere på de fysiske kravene (Minken 1994). Fysiske arbeidskrav 24

Foreløpig holder vi oss til de testkravene som Minken har satt opp til den forenklede testen (vedlegg 4). Fra testing av meg selv vet jeg at jeg ligger like under eller over disse kravene. Selv om de øvrige norske eliteutøverne på de fleste parametrene scorer dårligere enn dette, må en anta at topp internasjonalt nivå krever en oppjustering av disse fysiske kravene. Det kan virke relevant å ta med antropometriske parametre som utslagsgivende for resultater all den tid utøverne skal buksere og tumle rundt med 80 kilo motorsykkel i bratte fjellvegger. Men antropometriske egenskaper er ikke trenbare, sel om de nok er relevante på det viset at mangler må kompenseres med styrke. Mentale arbeidskrav De viktigste mentale kravene har jeg bare løselig estimert ut fra egen erfaring og idrettens egenart. Disse er spenningsregulering, kontroll av tilstandsangst, visualiseringsferdigheter og refokuseringevne. Det finnes operable tester som kan gi grunnlag for spesifikke arbeidskrav innen disse områdene.

Måling og sammenlikning av utøvernes tekniske kapasitet. Det er redegjort for fremgangsmåten ved utarbeidelse av tekniske arbeidskrav og hvordan disse er omsatt i ett skjema for kapasitetsanalyse. Resultatet av denne prosessen finnes i vedlegg 1. Dette verktøyet har vært brukt til å undersøke problemstillingen i neste avsnitt. Det gjenstår enda mye finpussing og utvikling, en prosess som må skje i samarbeid med andre trenere og etter hvert som det høstes flere erfaringer. Men så langt vil jeg hevde at vi er på rett vei all den tid dette instrumentet har kunnet gi oss noen konkrete og spesifikke svar på de spørsmålene som var utgangspunktet for denne oppgaven (se neste avsnitt).

Verdensmesteren og den norske eliten sammenliknet teknisk I vedlegg 1 finner vi kapasitetsprofilene på Laia Sanz og Siri Minken. Forskjellene og likhetene skal oppsummeres her. Kapasitetsanalysen har et scorings skala fra 25

1 til 10. 1 er en nybegynner på elementet som ikke lykkes med forsøket og har utpreget feil teknikk. 10 er det optimale en utøver kan prestere ut fra hvilke prinsipper som er lagt til grunn i arbeidskravsanalysen. Selv om det i kapasitetsprofilen kan se ut til at utøverne ligger nær hverandre på skalaen, med for eksempel en 5 og 7, utgjør dette store sprik i ferdighetene på sykkelen. I konkurransesammenheng vil utslagene være store i det en noe bedre teknikk kan bety 0 prikker i en seksjon mot 5 straffeprikker om seksjonen ikke klares. På grunnstilling og oppoverkjøring har verdensmesteren jevnt høye scoringer på skalaen. Jeg selv er veldig varierende på ferdighetene og er godt under Laia på alle kravene. På nedoverkjøringen er resultatene mer jevne og begge utøverne har gode innlærte ferdigheter. På kantkjøring, en vesentlig ferdighet når seksjonene er på et høyt nivå, skiller Laia seg klart ut, og på underpunktet ståstilling scorer hun her full pott. På sving egenskaper er ikke forskjellene så store. Men så kommer vi til uthopp, og her ser man tydelig et stort sprang i ferdighet. Dette elementet er viktig i sesjoner med høyt nivå. Statisk balanse er viktig for å kunne rette seg inn mot et moment uten å fote. Her er Laia Sanz mye mer stabil. På momentene flyt rytme og attak er også forskjellene forholdsvis store. Så kommer vi over til en noe spesiell kategori, akrobatikk. Den er tatt med for å gi et bilde av førerens sykkelfølelse og kroppskontroll i ekstreme former. Bortsett fra airturn er dette ikke krav som utføres i seksjoner, men mer en form for lek, show-off og indoor. Her scorer begge noe ujevnt, mens dette er noe herrer trener mye på og leker seg mye med. Laia mestrer airturn, som så vidt jeg vet, den eneste jente i verden. På siste kategori, kjøreforhold, takler Laia meget bra alt slags underlag, i motsetning til Siri, som scorer tilfredsstillende på søle og regn, men derimot ikke mester indoor spesielt bra. Dette er kort resultatene fra kapasitetsanalysen. Videre kommentarer rundt de ulike kravene og egenskapene og hva de eventuelle forskjellene gir utslag i, kommer vi tilbake til i diskusjonsdelen.

Verdensmesteren og den norske elitens trening Undersøkelsen antyder at Laia Sanz trener (eller kjører løp) mellom 25 og 30 timer i uka gjennom hele året, sikkert noe mindre i perioder. Rundt halvparten av treningstiden tilbringer hun på motorsykkelen. Resten består av systematisk fysisk trening (2-3 styrkeøkter i uka, utholdenhetstrening på mountain-bike, hurtighet og spenst) samt variert trening med andre idretter. I tillegg vet vi at i hvert fall hennes tekniske treningsøkter har høy kvalitet og systematikk. Jeg vet ut fra nøye førte treningsdagbøker gjennom 10 år at jeg på det meste har vært oppe i 16 timer i uka, og at timer tilbrakt på motorsykkelen med teknisk trening ligger på under halvparten av dette i snitt i den snøfrie sesongen (på det meste!) Mens jeg på det meste har 200 timer teknisk trening på ett år, ligger Laia på opp mot det tredoble! I dag trener hun mer fysisk enn meg, men for ett par år siden vil jeg anta at vi lå ganske nærme hverandre. Hvis vi trekker inn resten av den norske eliten har vi ikke gode data, men det er ingen grunn til å tro at noen har ligget over mitt nivå, snarere tvert imot. Det gjelder nok både teknikktrening og helt sikkert fysisk trening (personlige meddelelser).

Diskusjon Oppgaven er vidtfavnende og til dels basert på usikre data. Alle spørsmål og ønskelige momenter har ikke latt seg besvare. Det må også tas reservasjoner for metodiske feil ved at hovedkonklusjonene er basert på kapasitetsanalyser foretatt uten valide tester, men med subjektiv observasjon som metode. I tillegg er det usikkerhet knyttet til at jeg bruker meg selv som sammenlikningsgrunnlag. Dette er selvsagt ikke veldig objektivt. Det er forsøkt oppveid ved å trekke in en annen observatør. Men han er både min trener og min far, så det kan kanskje være så som så med objektiviteten også der. 27

En metodisk svakhet dukket også opp i og med at Laia svarte lite utfyllende på spørsmål. Videre er data fra andre norske eliteutøvere svært mangelfulle og stort sett basert på personlige samtaler gjennom årene. På den andre siden er forskjellene såpass store at det skal betydelige avvik fra sannheten til før det innvirker på mulighetene for å konkludere. Med reservasjonen om at mye trenger nærmere etterprøving og utredning, tror jeg at vi likevel kan trekke noen slutninger som gir oss retningen framover. Og det var for så vidt hensikten. I tillegg er det av betydning at vi begynner å fylle verktøykassen også i norsk trial. Men dette må undersøkes nærmere. Man ser helt klart behovet for å utvikle flere og bedre testmetoder om man skal samle inn store mengder materiale for å få en bedre og bredere forståelse av problemstillingen. Jeg har ingen testdata fra tidligere år som kan gi noe estimat på hvor man bør legge kravene på ulike mestrings- og prestasjonsnivå (bortsett fra egne fysiske tester). Dette finnes heller ikke data som kan sammenligne test- og konkurranseresultater. Så når kvantitative data enda ikke foreligger må man ta i bruk andre metoder. Med gode referanser til Roy Snellingen sin bruk av ”trippel” observasjon (trener/utøver/støtteapparat), og erfaringene fra denne oppgaven, er det grunn til å fortsette med observasjon så lenge tester ikke kan utarbeides eller ikke foreligger. Skal man kjøre en kapasitetsprofil på en utøver på denne måten er det selvsagt at man må legge noen føringer for hvem som kan vurdere teknikken. Personene bør ha en minimums utdannelse innen trial og være i stand til å se forskjell på rett og gal teknikk, selv om begge utøverne for eksempel kom gjennom svingen på null prikker. Det er en relevant term innen motorsykkelidrett som er vanskelig å definere og å sette ord på, men som alle som kan noe om motorsykkelkjøring vet hva betyr: Sykkelfølelse. Det er kanskje en samlebetegnelse for flyt, stabilitet og balanse, 28

men det er samtidig noe mer. De med sykkelfølelse kjører som om sykkelen er en forlengelse av kroppen, og en nervefiber sitter i hver knast i bakdekket. Laia Sanz har sykkelfølelse. Hun er også veldig teknisk finslipt og behøver ikke gjøre mye for å få stor effekt på sykkelen fordi alt stemmer sammen i tid. Disse grunnleggende egenskapene presisjon, balanse, flyt og rytme gjør at alle delkravene nedover i analysen er lette å løse. Videre er Laia dyktig på flytting, hun gjennomfører stødige flytt og lander alltid i balanse. Hun flytter hjulene med mye større presisjon, sikkerhet og balanse enn de øvrige. Siden hun til enhver tid kan posisjonere seg riktig foran et moment uten fare for å miste balansen har hun allerede her vist hvorfor hun er den som vinner konkurransene. Selv om dette kan virke som kun en liten detalj av veldig mange momenter i trial er det store deler av prikkene som blir satt nettopp på å rigge seg til før momentene. På kapasitetsprofilen ser man veldig tydelig at disse ferdighetene skiller henne mest ut fra meg. Profilen viser at verdensmesteren har opp mot optimal teknikk på de fleste momentene. Hun har kommet så langt i utviklingen av sin kjørestil at man sjelden ser henne gjøre noe galt. Dette er i motsetning til de fleste norske jentene, selv i eliten. For eksempel har jeg fått 4 på skalaen under grunnstilling/skuldre. Det vil si at jeg har en tendens til å ikke stive av i skulderbuen. Det gjør at forhjulet vandrer for mye med terrenget og jeg kommer da i ubalanse inn mot vanskelighetene. Under flere av momentene er gass nevnt som eget delmoment. Laia har høy score på alle disse. Hun gir riktig mengde gass på alle momenter, i hvert fall opp til et ekstremt mye høyere nivå enn neste kvinnelige utøver på ranking listene. God gassbruk henger sammen med det mange trekker frem som Laias fortrinn. Hun kjører med mer styrke enn andre jenter. Med det menes at hun bruker kroppen mer kraftfullt og aggressivt. Kapasitetsprofilen viser at Siri scorer langt dårligere enn Laia på grunnleggende elementer som rytme, flyt og attakk. Det vil si at det mangler mye på presisjon og 29

å koordinere bevegelser. Om man ikke har attakk er man defensiv og for lite kraftfull. Etter endt analyse kan det se ut til at man burde ha vektlagt antropometri mer. Dette er ikke en forutsetning at man må være stor og sterk for å bli god i trial, men det er helt klart en fordel. Laia har kraftig benbygning og er lang og stor. Hun har aldri lange skadeavbrekk. Det skaper både kontinuitet og ikke minst mot når man er sterk. Det viser hvor viktig det er å legge et godt treningsgrunnlag tidlig hos de norske jentene. Det er vanskelig å komme med forslag til hva dette kan komme av, men jeg vil tro det er klart som i alle andre idretter at timer trening er essensielt. For videre utvikling av kvinnetrialen i Norge kan man ikke få stresset ofte nok at trening må til for å bli best. Kulturen i Norge har vært preget av at man helst skal gi uttrykk for at man har blitt en veldig dyktig trialkjører, uten å trene! Men verktøyet som her er laget i denne oppgaven vil man forhåpentligvis lettere kunne forstå hvilke mangler en har som utøver og også ens sterke sider. Det nytter lite å trene seks timer på kant i uka om man faktisk ikke kan svingteknikk i det hele tatt. Nå som teknikken er analysert og skjema for kapasitetsanalysen er satt opp ser jeg allerede at dette er noe jeg skal ta med på neste samling med utøverne mine og anvende. Det forenkler treningsarbeidet en hel del.

Konklusjon I problemstillingen stilles det en del spørsmål. La oss se om noen av den lar seg besvare konklusivt: •

Jeg stiller spørsmålet om arbeidskravsanalysen slik jeg har lagd den er brukbar til sitt formål. Inntrykket er at analysen kan være behjelpelig med å systematisere tenkningen og gi individuelle tilbakemeldinger på hva man 30

må jobbe med. De tekniske kravene er detaljerte, som de også trenger å være i en idrett som trial, men det er overkommelig å forstå øvelsens enkeltmomenter. Testene er beklageligvis enda ikke prøvd ut. Det er for tidlig å konkludere m.h.t nytteverdien. •

De psykiske arbeidskravene er vektlagt høyt i arbeidskravsanalysen fordi trial er i stor grad en ”mental idrett”. For de fleste er det stor forskjell på prestasjonene på trening og konkurranse og det er en nødvendighet at mental trening kommer mer inn som en naturlig del av ens utvikling som trial kjører.

•

De fysiske testene bør på sikt videreutvikles for å være mer spesifikke til idretten. Men resultatene av en slik test gir et ok bilde på om utøveren er generelt sterk eller ei. Hos de utøverne jeg selv trener ser jeg blant annet en sammenheng med at de som er relativt svake i armene på testene sjelden klarer å jobbe seg ut når de har satt seg fast i seksjonen, men får 5 prikker.

•

Kapasitetsprofilen kan man diskutere validiteten rundt, og jeg kommer ikke med noen argumenter på at noen av tingene er korrekte. Men den gir et godt bilde av at verdensmesteren er suveren, og hva som gjør henne suveren. Det synes klart at dette verktøyet med arbeidskravs- og kapasitetsanalyse er et godt redskap i en treningsprosess. Jeg håper den med litt mer referanser og inngående analyser kan fremstå som et hjelpemiddel flere kan dra nytte av.

•

Studerer man Laias kapasitetsprofil ligger hun i det øverste sjiktet hele veien. Og det er nettopp dette hun skiller seg ut på, hun er dyktig på alle momenter. Resten av den internasjonale toppen scorer like høyt som Laia på noen delelementer, og til og med bedre på noen. Men foreløpig er det slik at ferdigheten faller igjennom på andre egenskaper, så hele prestasjonen blir ikke like god som hos Laia Sanz. Norge må jobbe med å få utøverne i gang med satsing i tidligere alder. Laia var både verdensvant og verdens beste som 16 åring. I Norge har jentene knapt hatt en seriøs

treningsøkt på det tidspunktet. Mengdetrening på sykkelen fra man er liten gir større forutsetninger for ”sykkelfølelsen”. •

I diskusjonen kommer det frem at Laia vinner på sin styrke innen flytting. Trenden i Norge er at dette er et underprioritert krav hos jentene. Mens guttene flytter i tidlig alder er det noe jenter ikke prøver på før de får beskjed om å trene på det. Her er det mye å hente. Om norsk elite nærmer seg Laias ferdigheter i flytting, om så bare litt, vil det øke prestasjonene betraktelig.

•

Verdens beste utøver trener betydelig mer (og med bedre kvalitet?) enn den norske eliten. Særlig forskjellen i antall timer med sykkelen er påfallende. Ikke bare begynte hun tidligere, men hun har, så vidt vi kan se, trent mer enn de norske på alle alderstrinn i sin utvikling. Kan det være at min fars funn fra 1994: ”den som trener mest blir best” fremdeles er den mest gyldige og samtidig enkleste forklaringen på hvorfor blir så suverene?

Referanseliste Bahr, R., Hallèn, J. og Medbø, J.I. (1991). Testing av idrettsutøvere. Universitetsforlaget Gjerset, A. m.f. (1992). Idrettens treningslære. Universitetsforlaget Kjørmo, O. (1994). Idrettspsykologi. Termer og begreper i idrettsfaglig sammenheng Oslo, Norges Idrettshøgskole Minken, A. (1994). Trener 2 oppgave. Treningsadministrasjon av trialutøvere. Nittedal, Forlaget 2&4 Minken, A & Furulund, J. (1988). Trialinstruktøren Nittedal, Forlaget 2&4 Minken, S. (2003). Mellomfagsoppgave. Hvilken effekt kan visualisering ha på læring av idrettslige teknikker og ferdigheter, Oslo, Norges Idrettshøgskole Pensgård, A. M., & Hollingen, E. (1996). Idrettens mentale treningslære (s. 17-91). Oslo: Universitetsforlaget. Tønnesen, A. m.f. (2003). Arbeidskrav i idretten. Stensil i TRL210, Norges Idrettshøgskole Weinberg, R. S., & Gould, D. (1998).Imagery. I R. S. Weinberg & D., Gould (Eds) Foundations of sport and exercise psychology (s. 265-283). Champaign, IL: Human Kinetics.