FHL Havbruksmagasinet 2010

DETTE TEMABILAGET ER EN ANNONSE FRA FHL

HAVBRUKS-

magasinet SKAPER LIV

Aldri mett på

FISK OG GULL!

der ingen skulle tru...

Marit Bjørgen s. 3-6

Ola Braanaas s. 20-25

VERDENS BESTE! Bli med Eyvind Hellstrøm på jakt etter de aller beste lakseoppskriftene s. 50-54

QUIZ

|

STORT KRYSSORD

|

OPPSKRIFTER

KYSTPERLEN SOM FOR ANDRET KYSTPERLEN SOM FOR ANDRET KKYYSSTTPPEERRLLEENN SSOOMM F FOORRAANNDDRRE E TT

B ENNETT AS • FOTO: GEIR MOGEN

B E NNE T T A S • F O T O : G E I R M O G E N

B ENNET T AS • NFET OTTO:AS GEI MOGEN B EN • RF O T O : G EI R MO G EN

N O R GE E N O R G N ORRGGEE NO

imeter og likevel stor nok til å skape en av våre viktigste næringer. Lakserogn er kim rømte «Norwegian salmon». I løpet av noen tiår har oppdrettsnæringen skapt 20.000 en subsidier.

ns største produsent av laks og det har gitt nytt liv langs furet, værbitt. For hver million noen millimeter og likevel stor nok til å skape en av våre viktigste næringer. Lakserogn er kimen til me g, blir det kjøpt tjenester og produkter for nær det dobbelte i nabolaget.

erdensberømte «Norwegian salmon». I løpet av noen tiår har oppdrettsnæringen skapt 20.000 arbeidsp

iktene. Uten subsidier.

NORWAY produserer laks i Nordland og i Finnmark. Vi har hovedkontor i Steigen, mer e

ekt erkompetansesenter verdens største produsent av laks og det har gitt nytt liv furet, For hver million som skape i landsdelen.

Mainstream er langs en del av værbitt.

Cermaq, der bærekraftig pro rettsanlegg, blirhar det kjøpt tjenester og produkter for nær dobbelte i nabolaget. e fiskehelse høyeste prioritet.

Les mer om det Mainstream Norway’s bærekraftrapport på

NSTREAM NORWAY produserer laks i Nordland og i Finnmark. Vi har hovedkontor i Steigen, mer enn 300 a gjør et sterkt kompetansesenter i landsdelen. Mainstream er en del av Cermaq, der bærekraftig produksjon, ebyggende fiskehelse har høyeste prioritet. Les mer om Mainstream Norway’s bærekraftrapport på cermaq.

Bare noen millimeter og likevel stor nok til å skape en av våre viktigste næringer. Lakserogn er kimen til mer enn Bare noen millimeter og likevel stor nok til å skape en av våre viktigste næringer. Lakserogn er kimen til mer enn den verdensberømte «Norwegian salmon». I løpet av noen tiår har oppdrettsnæringen skapt 20.000 arbeidsplasser deni distriktene. verdensberømte «Norwegian salmon». I løpet av noen tiår har oppdrettsnæringen skapt 20.000 arbeidsplasser Uten subsidier. i distriktene. Uten subsidier.

Bare noen og likevel stor nok til åogskape avnytt våre næringer.

Lakserogn er kimen til meri etenn Norge millimeter er verdens største produsent av laks det harengitt livviktigste langs furet, værbitt. For hver million som skapes den verdensberømte «Norwegian salmon». løpet av for noen tiår oppdrettsnæringen skapt 20.000 arbeidsplasser Norge er millimeter verdens største produsent avnok laks har gittnær nytt livhar langs furet, værbitt. For hver million som skapes Bare noen ogdet likevel stor tilIog å det skape en av våre viktigste næringer.

Lakserogn er kimen til meri et enn oppdrettsanlegg, blir kjøpt tjenester og produkter det dobbelte i nabolaget. iden distriktene.

Uten subsidier. oppdrettsanlegg, blir«Norwegian det kjøpt tjenester og produkter nær tiår det dobbelte i nabolaget. verdensberømte salmon».

I løpet avfornoen har oppdrettsnæringen skapt 20.000 arbeidsplasser IN NORTHERN MAINSTREAM NORWAY produsererMADE laks i Nordland og i Finnmark.NORWAY Vi har hovedkontor i Steigen, mer enn 300 ansatte i distriktene. Uten subsidier.

MAINSTREAM NORWAY produserer laks i Nordland og inytt Finnmark.

Vi furet, har hovedkontor i hver Steigen, mer enn 300 ansatte Norge verdens største produsent av laks og det har gitt liv værbitt.der For million som skapes i et ogerutgjør et sterkt kompetansesenter i landsdelen.

Mainstream er langs en del av Cermaq, bærekraftig produksjon, miljø MADE IN NORTHERN NORWAY fiskehelse har høyeste mer om Mainstream Norway’s bærekraftrapport på cermaq.no. og og utgjør et sterkt kompetansesenter landsdelen.

Mainstream er en del av derFor bærekraftig produksjon, miljøi et oppdrettsanlegg, blir det kjøpt tjenester og prioritet. produkter for nær det i Cermaq, nabolaget.

Norge erforebyggende verdens største produsent avi laks og det Les har gitt nytt livdobbelte langs furet, værbitt. hver million som skapes og forebyggendeblir fiskehelse har høyeste og prioritet.

Les mer om Mainstream bærekraftrapport på cermaq.no. oppdrettsanlegg, det kjøpt tjenester produkter for nær det dobbelteNorway’s i nabolaget.

MAINSTREAM NORWAY produserer laks i at Nordland og i Finnmark.er Viklimavennlig har hovedkontor i mat.

Steigen,Produksjon mer enn 300 ansatte LAKS: En norsk-svensk studie viser oppdrettslaks av en

K kilo la og utgjør et sterkt kompetansesenter i landsdelen.

Mainstream er en del Cermaq, der bærekraftig produksjon, miljø MAINSTREAM NORWAY laks i Nordland og ilangt Finnmark.

Viav har hovedkontor i Steigen, mer enn 300 ansatte NORSK norsk-svensk studie viser atDet oppdrettslaks er klimavennlig mat.

Produksjon av ensvin kilo laksefilet gOM utslipp påLAKS: 2,9Enkilo CO²produserer -ekvivalenter. er lavere enn fra kjøttvarer som (5,9 kg)meo og forebyggende fiskehelse har høyeste prioritet. Les mer om Mainstream Norway’s bærekraftrapport på cermaq.no.miljø og utgjør et sterkt kompetansesenter i landsdelen.

Mainstream er en del av Cermaq, der bærekraftig produksjon, nnomsnittlig utslipp på 2,9 kilo CO² -ekvivalenter.

Det er100 langtkg lavere enn65 fra kilo kjøttvarer som svin og storfe (3 å en effektiv og høyteknologisk matproduksjon. fôr gir spiseklar laks.(5,9 Til kg) sammenlikni og forebyggende har høyestematproduksjon. prioritet. Les mer 100 om Mainstream Norway’s bærekraftrapport på cermaq.no. gir tilsva laks er også en effektiv fiskehelse og høyteknologisk kg fôr gir 65 kilo spiseklar laks. Til sammenlikning lo svinekjøtt.

de fôr 13 kilo svinekjøtt.

MADE IN NORTHERN NORWAY

NORWAY W.W P SSI N FO N .ON O W WWW O. O PMADE P PDINDNORTHERN RR EE T T TT IN F .O

KORT OM NORSK LAKS: En norsk-svensk studie viser at oppdrettslaks er klimavennlig mat. Produksjon av en kilo laksefilet medfører et gjennomsnittlig utslipp på 2,9 kilo CO² -ekvivalenter. Det er langt lavere enn fra kjøttvarer som svin (5,9 kg) og storfe (30 kg).

Norsk er også en effektiv og høyteknologisk matproduksjon.

100 kger fôrklimavennlig gir 65 kilo spiseklar laks. Til sammenlikning gir tilsvarende KORT OMlaks NORSK LAKS: En norsk-svensk studie viser at oppdrettslaks mat. Produksjon av en kilo laksefilet medfører MADE IN NORTHERN NORWAY mengde fôr 13 kilo svinekjøtt. et gjennomsnittlig utslipp på 2,9 kilo CO -ekvivalenter. Det er langt lavere enn fra kjøttvarer som svin (5,9 kg) og storfe (30 kg).

² Norsk laks er også en effektiv og høyteknologisk matproduksjon.

100 kg fôr gir 65 kilo spiseklar laks. Til sammenlikning gir tilsvarende MADE IN NORTHERN NORWAY mengde fôr 13 kilo svinekjøtt.

Wviser W Wat. O P P D R E T er TS I N F O. N O KORT OM NORSK LAKS: En norsk-svensk studie oppdrettslaks klimavennlig mat. Produksjon av en kilo laksefilet medfører et gjennomsnittlig utslipp på 2,9 kilo CO² -ekvivalenter. Det er langt lavere enn fra kjøttvarer som svin (5,9 kg) og storfe (30 kg).

KORT laks OM er NORSK En og norsk-svensk studie erS klimavennlig av en kilo laksefilet medfører Wmatproduksjon.

Wviser W . at O oppdrettslaks P P D 100 R E kg T Tfôr I N65 FO . Nspiseklar Omat. Produksjon Norsk også enLAKS: effektiv høyteknologisk gir kilo laks. Til sammenlikning gir tilsvarende et gjennomsnittlig på 2,9 kilo CO² -ekvivalenter. Det er langt lavere enn fra kjøttvarer som svin (5,9 kg) og storfe (30 kg). mengde fôr 13 kilo utslipp svinekjøtt.

Norsk laks er også en effektiv og høyteknologisk matproduksjon. 100 kg fôr gir 65 kilo spiseklar laks. Til sammenlikning gir tilsvarende mengde fôr 13 kilo svinekjøtt.

W W W. O P P D R E T T S I N F O . N O

Mainstream Norway AS, 8286 Nordfold. Tlf. 23 68 55 00, fax. 23 68 55 99, E-post: post@mainstream.no

W W W. O P P D R E T T S I N F O . N O

Marit Bjørgens karriere har vært som en berg-og-dal-bane med mange oppturer.

Før VM i Oslo fremstår hun som tryggere og tøffere enn noen sinne.

3

SUNT KOSTHOLD: Marit Bjørgen ville spise sunnere og la om kosten. Nå spiser den norske langrennsstjernen sjømat flere ganger i uken.

FOTO: HENNING CARR EKROLL

MARIT BJØRGEN:

”Det er ingen som presser meg så hardt som det jeg gjør selv.”

VAL SENALES: I Vancouver sto Marit for tidenes norske OL-innsats med tre gull-, en sølv- og en bronsemedalje. Bak den utrolige prestasjonen ligger blant annet en sterk psyke, knallhard trening og et kosthold der ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

– Før OL-sesongen fant vi ut at kostholdet kunne forbedres. Jeg ville ganske enkelt spise sunnere, og nå får jeg i meg mer variert mat og et bredere spekter av næringsstoffer, sier Marit.

Endringene i kostholdet ble gjort i samråd med hennes lege. Tidligere hadde hun spist kun ett sjømatmåltid i uken. Nå er det sjømat til middag

omtrent hver annen dag, og hun spiser også mer frukt og grønnsaker.

– Et godt kosthold er helt avgjørende for at jeg skal få utbytte av treningen. Hvis man skal henge med på dette nivået, hvor marginene er så små, er det viktig å ha utbytte av hver eneste treningsøkt.

Utrolig karriere I 1999 debuterte 19 år gamle Marit Bjørgen i verdenscupen med en 39. plass. Tre år senere vant hun sitt første verdenscuprenn, og hun tok sitt første VM-gull i 2003.

To år senere ble hun med rette kalt «VM- dronningen» av Oberstdorf, også her med tre

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

4

FAKTA

Marit Bjørgen Født 21. mars 1980 i Trondheim.

Vokste opp og bor på Rognes ved Støren i Sør-Trøndelag.

Tok tre gull-, en sølv- og en bronsemedalje i OL i Vancouver i 2010. Tok dessuten sølv i Salt Lake City 2002 og i Torino 2006.

Hun har fire gullmedaljer fra VM, to sølv og tre bronse.

Har vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger, sprintverdenscupen fire ganger og distansecupen én gang.

Har vunnet NM-gull ni ganger.

Samboer med tidligere kombinertløper og olympisk mester Fred Børre Lundberg.

Er sjømatambassadør for Eksportutvalget for fisk (EFF).

gull, en sølv og en bronse. Til tross for enkelte svake sesonger og dårlig uttelling i flere mesterskap, har hun allerede en eventyrlig karriere bak seg.

Innsatsen i Vancouver er foreløpig prikken over i-en. Det gjør henne til den andre norske utøveren gjennom tidene med fem medaljer i ett og samme OL. Den første? Jo, det var skøyteløperen Roald Larsen som tok to sølv og tre bronse i 1924.

Evig kappløp Marit Bjørgen har gjort få endringer i treningsopplegg og kosthold før årets sesong.

– Men misforstå meg ikke. Toppidrett er et kontinuerlig kappløp, og vi gjør aldri nøyaktig det samme to år på rad. Vi har tatt vare på læringen fra forrige sesong og forsøkt å bli bedre på noen områder. Jeg har blant annet jobbet mer med skiteknikk i år enn i fjor.

Det var etter gullfangsten i Vancouver at Marit fortalte at suksessen blant annet skyldtes nye matvaner. For Eksportutvalget for fisk (EFF) kom dette som manna fra himmelen. EFF jobber for at folk over hele verden skal spise mer norsk sjømat, basert på kostholdsråd fra Folkehelsa som anbefaler tre slike måltid i uken. At Marit Bjørgen hadde oppdaget dette på egen hånd, gjorde henne til en opplagt sjømatambassadør.

EFF ble derfor en av hennes sponsorer.

For toppidrettsutøvere som Marit Bjørgen står tre punkter i fokus: trening, kosthold og hvile.

Trening, kosthold, hvile

Marit forteller det faktisk kan være vanskelig å få i seg nok mat i perioder hvor hun trener mye og hardt.

– Mitt samarbeid med Eksportutvalget har naturligvis gitt meg inspirasjon til mange retter og varianter av sjømat. I tillegg har EFF stilt med sjømat på flere treningssamlinger.

I Italia hadde de med masse fisk og en egen kokk som sørget for god mat og en kjærkommen avveksling fra den etter hvert litt ensformige, pastapregede kosten.

– Ingen kan konkurrere på høyt nivå uten å ha kontroll på disse tre tingene. Mange tenker kanskje at det er treningen som gjør oss gode, men både kosthold og hvile er like grunnleggende. Vi sier derfor at treningen ikke er over før vi har spist!

Lytter til kroppen

– Det er ikke bare viktig med næringsstoffer og slikt, men at kosten er god og variert slik at vi ikke blir matlei. Da er det kjekt å ha et repertoar av sjømatretter jeg selv kan lage. Det er jo bare på treningssamlingene at vi har noen som lager maten for oss.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

5

AMBASSADØR: Marit Bjørgen er blitt langt mer aktiv på kjøkkenet etter at hun ble ambassadør for norsk sjømat.

Mens vi vanlige mennesker kan gå på jobb selv om vi føler oss litt uggen i kroppen, skal det lite til før topptrente langrennsstjerner ikke kan yte sitt aller beste. Hvorfor er det slik?

– Når vi stiller til start, er det for å yte maksimalt og for å prøve å vinne. Poenget er at det ikke alltid er like lurt å presse kroppen sin til det ytterste. Hvis man for eksempel er litt forkjølet, kan en konkurranse hvor man tar ut absolutt alt være det som skal til for at forkjølelsen blir til en ordentlig influensa. Da er det lurt å heller lytte til kroppen og kanskje trene lett i stedet for å risikere å bli liggende lenge og miste mange treningsøkter.

Tøffere og tryggere Det er mange idrettsutøvere som har noe å lære av Marit Bjørgen. I stedet for å «grave seg ned», har hun brukt nedturene til å samle kunnskap for å bli enda bedre.

– I sesongene før OL var resultatene, som alle vet, ikke helt slik jeg ønsket. Denne perioden var selvsagt vanskelig, men i dag ser jeg på det som en nyttig erfaring, sier Marit som brukte tiden på å snu alle steiner og se etter muligheter til forbedring, noe kostholdsendringene er et eksempel på.

– Perioden har gjort meg tøffere og ikke minst tryggere på meg selv. Det finnes jo ingen bedre bekreftelse på at jeg har klart å utvikle meg enn bronse, sølv og tre gull i ett OL!

Forberedt på nedturer Marit har erfart at hun blir tøffere av presset utenfra når de gode resultatene uteblir.

– Men det er likevel ingen som presser meg så hardt som det jeg gjør selv. Jeg frykter ikke nye nedturer og opplever at jeg er forberedt dersom de skulle komme. Det kan ikke forventes at jeg eller noen andre skal være alene på toppen over lang tid. At konkurrentene mine er nettopp det – konkurrenter – gjør jo at også jeg stadig må utvikle meg og bli bedre. Dette er en vesentlig del av det som motiverer meg.

Mat-inspirasjon

Marits

laksegryte

Marit Bjørgen har aldri vært redd for nye utfordringer. Etter at hun ble sjømatambassadør, har hun blitt en racer på kjøkkenet.

Til fire personer trenger du:

– Fisk og sjømat har alltid vært en del av kostholdet mitt, men for eksempel lutefisk var vel ikke en favoritt før jeg ble voksen. For meg er sjømat først og fremst god mat, og den siste tiden har jeg hatt flere muligheter til å bli inspirert og introdusert for nye muligheter enn før, sier Marit som sannsynligvis også har påvirket andre i landslagstroppen til å spise mer fisk.

• 1-2 hvitløksbåter

– Kollegene mine på jentelandslaget er i alle fall glad i sjømat, og da er det hyggelig at det har dryppet litt på dem også på samlingene i løpet av året. På Sjusjøen i juni grillet vi blant annet kongekrabbe og lagde sushi, og på Kvitfjell i september hadde vi en kokkekonkurranse hvor hovedretten var stekt laks.

Marit er samboer med Fred Børre Lundberg, tidligere dobbelt verdensmester i kombinert og OL-vinner fra Lillehammer i 1994.

Hvem er sjefskokken i heimen?

– Vi deler på å lage mat hjemme, så ingen har vel helt fått noen sjefsrolle. Men det er kanskje jeg som oftest får bestemme hva som skal stå på menyen.

Endelig på Facebook!

Samarbeidet med EFF innebærer at Marit skal hjelpe til å formidle budskapet om fisk og sjømat som en viktig del av et sunt kosthold.

– Jeg synes det er en fin oppgave, og jeg har et ønske om å kunne formidle slike verdier til spesielt den yngre garde og unge idrettsutøvere.

Oppgaven innebærer blant annet aktivitet i sosiale medier, noe som var en ny verden for Marit.

– Da jeg hilste til dem som følger Godfisksiden, var det faktisk første gang jeg brukte Facebook! Men nå har jeg nylig lansert min egen hjemmeside, maritbjorgen.no, hvor jeg skal fortelle fra hverdagen min gjennom bilder og historier. Så følg med!

• 800 gram laks • 1 løk eller 2 sjalottløk • Litt olje • 3-4 poteter • 1-2 gulrøtter • ½ brokkoli i små buketter • 1 purre eller en bunt vårløk • 10 dl god fiskekraft eller 3 terninger fiskebuljong og vann • 2 dl matfløte ev. kremfløte • Maizena-jevner • 1 ts rosépepper • Finhakkede grønne urter, for eksempel en blanding av flat persille og basilikum • 4 tomater i terninger

Slik gjør du: Rens og skjær grønnsakene i litt store biter og grovhakk løken og hvitløken.

Dersom du ikke har fiskekraft, bruk vann og tilsett fiskebuljongterninger eller en kombinasjon av fiske- og grønnsaks- buljong. Fisk eller skalldyrfond er også bra.

Skold tomatene og ta bort skinn og kjerner og skjær i terninger.

Surr løk og hvitløk i litt olje til løken er myk. Tilsett poteter, gulrot, purre og brokkoli og bland med løken.

Tilsett fiskekraft og kok opp.

Kok til grønnsakene er så vidt møre.

Lag en jevning av matfløte og maizenajevner. Rør inn denne og kok i ett minutt.

Ha i rosepepper og smak til med salt og pepper.

Skjær laksen i ca. 3 cm store biter og legg disse i gryten. La fisken trekke til den så vidt er kokt. Ha i tomatterningene og dryss grønt over. Server gryten med brød eller flatbrød ved siden av.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

6

N ÆRIN G SPRO FIL

På lag med naturen Ein viktig føresetnad for å drive med fiskeoppdrett er at det skjer så nær naturen som mogleg. På det viset sikrar vi sunne, gode og velsmakande laks- og aureprodukt som konkurrerer med dei beste i verda.

Sjøtroll er eitt av dei største selskapa i landet innan oppdrett og foredling av laks og aure.

Konsernet har gjennom ei rekkje ulike selskap hand om heile verdikjeden frå produksjon av stamfisk og rogn og heilt fram til fisken vert slakta og bearbeida. Det gjev oss ein unik kontroll over kvaliteten på våre produkt.

Vårt hovudkontor ligg i Bekkjarvik i Austevoll, og vi har produksjon i ti kommunar i Hordaland.

VI LEGG ÆRA I PRODUKTA VÅRE I Sjøtroll legg vi æra vår i å utvikle så reine, sunne og gode fiskeprodukt som mogleg. For å hjelpe oss til å halde fokus på dette, har vi utarbeidt eit sett med verdiar.

Vår første verdi er Fagleg kompetanse. Med det meiner vi at vår kompetanse alltid skal vere den beste. Difor bruker vi både tid og ressursar på å utdanne og kurse våre medarbeidarar. Sjøtroll sine folk skal ikkje berre vite kva dei held på med, dei skal vere ekspertar på sitt område.

VÅRE SELSKAP ER: • Sjøtroll Havbruk AS, settefisk og matfiskproduksjon • Brandasund Fiskeforedling AS, pakkeri og foredlingsanlegg • Rex Star Seafood AS, foredlingsanlegg

Vår andre verdi er Ærleg. Tillit er ikkje noko ein får, men noko ein gjer seg fortent til. Gjennom 30 år i bransjen har vi opparbeidt oss ein status som ein svært truverdig og open produsent med stor tillit hos våre kundar.

ALL AKTIVITET ER SAMLA I HORDALAND OG KONSERNET BESTÅR AV: • 25 matfiskkonsesjonar, herav 1 for stamfisk • 4 settefiskkonsesjonar • 2 foredlingsanlegg

Vår tredje verdi er Ansvarleg. Vi skal ikkje berre vere ansvarlege i høve til kundar, men også over for miljøet, våre medarbeidarar og ikkje minst overfor det vi lever av, nemleg fisken i merdane. Vi skal vise omtanke for alle partar.

Det er 250 tilsette i konsernet.

Omsetnad pr. år om lag 25 000 t aure og laks

www.sjotroll.no

Ø RRE T BO LO GNE SE TIL 2 PERS O N A R SAUS: 1 dl vatn 3/4 dl olivenolje 1 dl tomatpure 1 teskje fersk rosmarin (oppkuttet) 1 teskje balsamico 1 knust kvitløksfedd Salt og pepar La sausen surre på svak varme og godgjere seg ei stund.

FISK: Ørretfilet i små bitar stekes i sesamfrø, salt og pepar og med ein liten lauk.

Server med ruccola og parmesan på toppen. Tilbehør fullkornpasta.

En internasjonal suksess fra Norge DEN BEST KJENTE nordmannen i verden i dag er en fisk. Norsk laks selges i nærmere hundre land i verden og er det mest internasjonale fiskeproduktet. Alle andre fiskeprodukter har sine regionale begrensninger mens norsk laks begeistrer mennesker i så forskjellige matkulturer som i Japan, Tyrkia, Portugal og Ukraina.

De delte kunnskapen med hverandre, og ikke minst delte de den på et tidlig stadium med ledende forskningsmiljøer. Slik er det også i dag.

Teknologien som er utviklet har i tillegg gitt ringvirkninger gjennom at norske teknologibedrifter er ledende leverandører til laksebedrifter i mange andre land.

VI I HAVBRUKSNÆRINGEN driver med noe av det dristigste og mest krevende man kan prøve på, nemlig å tilfredsstille folks krav til mat og matopplevelser verden rundt. Norsk laks serveres på de fineste restauranter verden over, samtidig som den har funnet veien ut i supermarkedshyller og i økende grad er gjort tilgjengelig i alt fra skolelunsjer til bedriftskantiner.

NORSK HAVBRUK produserer tre ganger så mye mat som den samlede norske kjøttproduksjonen, men bruker bare 0,3% av det arealet som norsk kjøttproduksjon legger beslag på. Næringen er subsidiefri, gjennomregulert og grundig overvåket. Vi er bevisste på at vi bruker av fellesressurser, nemlig vår felles fantastiske kystlinje, og vi mener at vi har helt sammenfallende interesser med alle andre som er opptatt av å bevare en ren og naturlig kyst. Den første som merker om det er ubalanse i miljøet vi opererer i, er vår egen fisk, og all vår virksomhet går ut på å ta vare på miljøet på en best mulig måte for den fisken vi produserer.

«Havbruk vil bli stadig viktigere. Verdens befolkning trenger mer mat, og den trenger sunn mat.»

OLE-EIRIK LERØY

SPØR DU en engelskmann på gaten om hva som er det viktigste fiskeproduktet, tenker han trolig på ”fish and chips” og torsk eller hyse, men de tørre tall er soleklare: Det er laks engelskmennene spiser mest av. Laks er nå det viktigste fiskeproduktet også i matlandet Frankrike og i Finland, Danmark, Sverige og Norge. Norsk laks spises i Midtøsten, Kina, Australia og India.

Havbrukshistorien Dyrker den blå åkeren

s. 20

Fremtiden ligger i havet

s. 27

Holder liv i Sunnfjords perle s. 28 Fra merd til matbord

s. 30

På godfot med Frøya

s. 32

Sushi-soga

s. 35

Eksport uten grenser

s. 36

Her går det strykende!

s. 40

Formidabel fôrforskning

s. 42

Saken er fisk!

s. 44

Ole-Eirik Lerøy STYRELEDER FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING (FHL)

Hellstrøm disker opp!

s. 50

Quiz og kryssord

s. 57

UTGIVER:

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, FHL i samarbeid med Eksportutvalget for Fisk

REDAKTØR:

Are Kvistad

REDAKSJON:

Øyvind A. Haram, Cato Bruarøy, Hans Brundtland og Per Lindberg

PRODUKSJON:

Kime Kommunikasjon AS

ANNONSESALG:

Midweek Media AS

DESIGN OG LAYOUT:

Picapoint Studio AS

OPPLAG:

310.000

TRYKK:

AS Dagblad-Trykk

ADRESSE:

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Postboks 5471 Majorstuen 0305 Oslo

TELEFON:

99 11 00 00

FOR MER INFORMASJON: Ta gjerne kontakt med FHL for mer informasjon på www.fhl.no.

Kommunikasjonsdirektør: Are Kvistad - 478 07 910 Informasjonssjef: Øyvind André Haram - 90 8815 91

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

8

s. 11

Med havbruk på timeplanen s. 48 I NORSKE butikker økte salget av laks med nærmere 50% i årets seks første måneder. Det viser tydelig at også nordmenn setter pris på dette sunne kvalitetsproduktet som kvinner og menn i lokalsamfunn langs Norges kyst setter sin ære i å utvikle.

HAVBRUK vil bli stadig viktigere. Verdens befolkning trenger mer mat, og den trenger sunn mat.

Da det er begrenset hvor mye som kan fiskes og fanges, må det økte matvarebehovet dekkes med dyrking. FNs matvareprogram (FAO) sier at havbruk er en svært viktig del av strategien for å skaffe nok høyverdig mat i fremtiden.

To tredjedeler av kloden består av hav, og lakseoppdrett er den mest ressursvennlige måten å produsere kjøtt på.

NÅR DET NÅ er 40 år siden starten, så er det naturlig å tenke på pionerene som satte i gang denne eventyrlige bransjen. Mange av dem ble sett på som bygdeoriginaler. De hadde imidlertid en viktig ting til felles: En ubøyelig tro på det de drev med, og en usedvanlig åpenhet fra starten av når det gjaldt å dele kunnskap.

INNHOLD

fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Et moderne industrieventyr HAVBRUKSNÆRINGA i Norge har på mange måter vært et industrieventyr. Fra Agder i sør til Finnmark i nord gir havbruk et viktig bidrag til verdiskaping og sysselsetting.

Ei næring som skal ha evighetens perspektiv, må være miljømessig bærekraftig.

LISBETH BERG-HANSEN

I LØPET AV 40 ÅR har havbruk utviklet seg til å bli en av Norges største eksportnæringer. I fjor ble det eksportert laks og ørret for over 25 milliarder kroner, og det er med på å gjøre Norge til verdens nest største eksportør av sjømat. Norsk laks selges til nesten 100 land, og eksportverdien av norsk oppdrettsfisk er i dag høyere enn verdien fra den tradisjonelle fiskerinæringa.

MANGE HAVBRUKSBEDRIFTER er i dag hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn. Gjennom videreforedling av fisken kan verdiskapinga i havbruksnæringa økes ytterligere. I fjor ble kun 20 % av oppdrettslaksen bearbeidet i Norge. Økt produksjon av ferdige sjømatprodukter kan skape enda flere arbeidsplasser langs kysten og være med på å videreutvikle havbruksnæringa.

NORSKEKYSTEN egner seg meget godt for fiskeoppdrett. Beskyttede farvann med god vannkvalitet og stor vanngjennomstrømning gir gode oppvekstvilkår for fisken. Bruk av vår felles natur som produksjonslokale stiller imidlertid strenge krav til havbruksnæringa. Ei næring som skal ha evighetens perspektiv, må være miljømessig bærekraftig.

PÅ 1960-TALLET var det flere pionerer som gjorde forsøk på å oppdrette ørret, men dagens oppdrettsnæring tok form rundt 1970. Næringa ble bygd opp av gründere som ønsket å skape økonomisk utvikling langs kysten og gi lokalsamfunnet sitt flere bein å stå på. Ingen tenkte vel den gangen at havbruksnæringa en dag skulle gi større verdier enn den tradisjonelle fiskerinæringa.

REGJERINGA har som visjon at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. I dette arbeidet spiller havbruksnæringa en viktig rolle. Det er grunn til å være stolt over arbeidet som er lagt ned gjennom 40 år, og jeg har tillit til at havbruksnæringa tar ansvar slik at den positive utviklinga kan fortsette.

UTVIKLINGA AV HAVBRUK har vært preget av både opp- og nedturer. I starten var det mye prøving og feiling, men etter hvert har havbruksnæringa blitt både mer profesjonell og robust. Et godt samarbeid mellom næringa, myndighetene og forskningsmiljøene har vært avgjørende. I dag fremstår den norske havbruksnæringa som et forbilde internasjonalt, men den har fortsatt utfordringer som må løses. Lakselus og rømming er viktige stikkord.

ET GROVT REGNESTYKKE viser at den norske produksjonen i 2010 av laks og ørret vil tilsvare 10 millioner måltider hver dag gjennom hele året.

Siden laks og ørret er rike på omega-3, er de med på å bidra til et sunnere kosthold verden rundt.

r ko • så

fo

r

FISKERI- OG KYSTMINISTER

orn • såk t e h

t he

å •s

for livsk ra

ft o gl øn ns s k v i r l a r f om o t f o n g r he o l k ø nn

so

m

he

t•

t

og

ft

såk t og t• e h lønnsom

f

nn

s

om

Lisbeth Berg-Hansen

å •s

ko

•

så

ko

rn rn

for fo r

ø livsk raft og l

livsk r

s nn

af t og lønns

om

h

et omh

• så

rn ko

fo

iv rl

s

a kr

ft

og

løn

såko • t he om s n

Aqua Gen forvalter og videreutvikler avlsprogrammet på norsk laks som ble startet opp på 1970-tallet. Dagens Aqua Gen rogn er selektert for gode egenskaper på fiskehelse, tilvekst og kvalitet og er viktige såkorn for ei livskraftig N N O Nble S E Bnominert IL AG FR A F L - H AV“Norges B R U K S M Amest GASINE T og lønnsom oppdrettsnæring. AquaAGen tilH prisen innovative bedrift” i 2010 av Norges Forskningsråd.

livsk raf t og rn for løn ns o

m

he

t

•

et

•s åk or

n

fo

rl iv

sk

ra

raf

n or

n

•

sk

or

g

lø

n

liv

s liv

a kr

o ft

løn

som

Gratulerer med 40-årsjubileet!

2 010

Aqua Gen AS • Havnegata 9 • 7462 Trondheim Tlf. 72 45 05 00 • www.aquagen.no 9

KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE FOR MER INFORMASJON OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING I HAVBRUK SE WWW.EWOS.NO

WILSGÅRD settefisk, matfisk, slakteri

Verdens mest effektive produksjon av sunn mat i fremtidsrettede distriktsarbeidsplasser, gjennom å nyttegjøre oss og ta vare på kysten og miljøet.

Det skal vi også gjøre de neste 40 år

vi tenker laks

Havbrukshistorien

Næringa

mot strømmen Norsk havbruk blir kalt et eventyr. Og hvis vi skal sammenligne med noen av folkeeventyrene, må det bli «Kjerringa mot strømmen».

Hun som var så urokkelig og ble et symbol på den norske folkesjelen.

11

Havbrukshistorien

Den norske oppfinnelsen TRONDHEIM: På slutten av 1960-tallet kom oljen til Norge. Eventyret startet med enorm omtale i media, hele samfunnet i ryggen og ved hjelp av utenlandske firma og ekspertise. Samtidig startet en annen næring helt i det stille.

Det som skulle utvikle seg til moderne havbruk.

– Satsingen på oljen var en ønsket utvikling fra politikere og næringsliv. Oppdrettsbransjen ble skapt av gründere, mot alle odds, sier Knut A. Hjelt, fagsjef og en av veteranene i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).

Norsk oppfinnelse Menneskene har dyrket jorden siden ti tusen år før Kristus, og også akvakultur har vært praktisert i flere tusen år. Kineserne var først ute, selvfølgelig, med oppdrett av karper.

I Norge er det lange tradisjoner for oppdrett i ferskvann. Det ble blant annet bygget en rekke klekkerier midt på 1800-tallet, og fisk ble satt ut i såkalte «saltvannsparker». Senere ble det etablert større anlegg for regnbueørret i ferskvann.

– Men det er produksjon av fisk i saltvann som gjør at vi i kan skryte av å ha «oppfunnet» den moderne havbruksnæringen, sier Hjelt.

Hjemmesnekret Hvis Reodor Felgen hadde bodd ved kysten, og ikke i Alvdal, ville han nok ha prøvd seg på havbruk. For her var det rom for hjemmesnekrede oppfinnelser. Særlig de første settefiskanleggene var primitive, spikret sammen av enkle trerammer.

– Du måtte nesten vært født og oppvokst ved et slikt anlegg for å skjønne hvordan det fungerte, sier Hjelt.

Norskekysten Pionerene hadde enorme utfordringer, men det viktigste grunnlaget var allerede på plass, nemlig den norske kysten. Ingen andre steder i verden ligger forholdene bedre til rette for oppdrett av fisk, takket være fjordene, skjærgården, gjennomstrømningen av rent vann og ikke minst varmen fra Golfstrømmen.

Karsten og Olav Vik i Sykkylven, som var henholdsvis arkitekt og gartner, gjorde et viktig nybrottsarbeid tidlig på 1960-tallet.

De eksperimenterte seg frem til at regnbueørret gradvis kunne vennes til sjøvann ved å plassere fiskene i enkle flytekasser av tre. De ble fôret med reker for at kjøttet skulle få den fine rødfargen.

Dette ble det store gjennombruddet, de åttekantede «Grøntvedt-merdene». Ideen ble unnfanget av lensmannsbetjent Arne Ratchje som var den første som konstruerte et flytebasseng for fisk til bruk i havet. Men det var brødrene Sivert og Ove Grøntvedt som fikk sine navn knyttet til oppfinnelsen da de i juni 1970 satte ut 20 000 smolt i en merd i Laksvika på Hitra.

Prøve og feile

Ryktet gikk!

Erling Osland var en annen foregangsmann.

Han jobbet som smelteverksarbeider i Høyanger og hadde fiske som hobby. På midten av 1960-tallet begynte han å eksperimentere med oppdrett av regnbueørret som han satte ut i innhengninger med not rundt. Mange mente han var en original og en tulling, men de spede forsøkene ble forløperen for det som i dag heter Osland Havbruk og som drives av sønnesønnen Erik.

Pionerene på Hitra oppnådde oppsiktsvekkende resultater, noe som var avgjørende for næringens gjennombrudd. De hadde tent en ild.

De tjente penger allerede første året, og ryktet gikk langs hele kysten.

Erling Osland var, som de andre pionerene, selvlært og uten lang skolegang og flotte eksamenspapirer. Erik husker at bestefaren, som døde for ti år siden, ofte sa: «Hadde jeg hatt utdanning, ville jeg aldri ha gått i gang med et sånt prosjekt.»

Gjennombruddet Havbrukspionerene var en broket forsamling med bakgrunn fra mange ulike yrker. De hadde stort pågangsmot, men ofte lite kapital.

De hadde ingen kunnskapsbase å hente informasjon fra og måtte teste ut sine teorier på egen hånd.

På slutten av 1960-tallet skjedde mye på kort tid. I 1969 klarte syltetøyprodusenten Johan Lærum å få til oppdrett av laks i en avstengt poll ved Flogøy utenfor Bergen, og i Sør-Trøndelag tok brødrene Grøntvedt steget videre da de satte ut laksesmolt i merder i sjøen.

– Havbruk er jo som gjennomsiktige fjøs der naboene påvirker hverandre. Det var stor åpenhet, og ny kunnskap spredde seg raskt, sier Hjelt og legger til at den første «lakse-bonanzaen» var sterkt påvirket av de eventyrlige prisene på laks tidlig på 1970-tallet – opptil 80-90 kroner kiloet. Det tilsvarer rundt 600 kroner i dag!

– Men det må tilføyes at mange av pionerene ikke fikk hjulene til å gå rundt. Flere av dem som hadde bygget opp bransjen stein for stein, fikk økonomiske problemer og fikk aldri ta del i den økonomiske suksessen som kom en del år senere, sier Hjelt.

Visjonært Utfordringene den ferske næringen sto overfor, var enorme. I tillegg til alle de praktiske oppgavene, manglet man kunnskap om avlsarbeid, fôr og kjønnsmodning, for å nevne noe. Det var mange byggeklosser som skulle på plass. Og, utrolig nok, de kom på plass, en etter en. Som utviklingen av stamfisk, vaksiner og bedre fôr.

– Det var også viktig at forsking tidlig ble en del av havbruksnæringen. I Norge hadde man på

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

12

Havbrukshistorien

FORLØPER: Det var rom for mye oppfinnsomhet før merdene ble tatt i bruk. Her ser vi havbrukspioneren Erling Osland (t.h.) i Høyanger som satte ut regnbueørret i innhengninger med not rundt. Til venstre svigersønnen Arne Brekke og Kåre Søreide. Bildet ble tatt i 1970.

denne tiden kun ekspertise innen tradisjonell dyrehelse. Derfor måtte næringens folk først lære opp ku-veterinærer til det som etter hvert ble en profesjonell fiskehelsetjeneste, sier Hjelt.

– Det var visjonært. Man tenkte langsiktig, og man hadde vilje og vett til å investere i fremtiden.

Fiske eller landbruk?

«Den blå revolusjonen» var gjennomgripende.

Tidligere hadde man kun sanket fra havet.

Heretter skulle man også så og høste, som i jordbruket. Men det tradisjonelle fiskerimiljøet viste til å begynne med liten interesse for nyvinningen. Havbruk ble lenge betraktet som en mulig bigeskjeft til landbruk eller tradisjonelt fiske, og først i 1981 ble det avklart at det skulle høre inn under fiskeridepartementet og ikke landsbruksdepartementet.

– Det var faktisk få som så det enorme potensialet før på 1990-tallet, sier Hjelt som har fulgt norsk havbruksnæring gjennom 25 år.

En næring som har opplevd oppturer i form av banebrytende teknologiske fremskritt og enorm vekst i produksjon og eksport. Og nedturer i form av overproduksjon, konkurser og sykdommer som har vært vanskelig å kurere.

Knut A. Hjelt og det øvrige havbruksmiljøet står overfor nye utfordringer i dag, ikke minst når det gjelder bekjempelsen av lakselus, et arbeid som pågår kontinuerlig. På lengre sikt ser han en annen stor oppgave: – Å få samfunnet til å godta at havet brukes til matproduksjon for at jordens befolkning skal ha nok føde om ti, tyve og tredve år. I Norge har vi langt strengere restriksjoner på bruk av havareal enn i for eksempel asiatiske land. Kanskje man vil se på denne problematikken med andre øyne i fremtiden?

KNUT A. HJELT: Fagsjef for havbruk i FHL. Han er utdannet cand.real. i zoologisk økologi fra Universitetet i Bergen.

Har nærmere 25 års bakgrunn fra akvakulturnæringen, bl.a. som leder for daværende Norske Fiskeoppdretteres Forening, nå en del av FHL. Hjelt er medlem av Bioteknologinemnda.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

13

Havbrukshistorien

DEN GANG: Thorbjørn Strøm (t.h.) var disponent i Astor Canning.

Bildet er fra 1967, og det slaktes ørret. Arne Ratchje samarbeidet med Astor og fikk de første flytende anretninger til sjøs.

HISTORISK: Settefiskanlegget i Kaldkløvvassdraget.

14

ANNEN TID: De spinkle merdanleggene foran basen på Glørstad. Bildet er fra 1977.

Havbrukshistorien

Fikk nok av havet HITRA: Han hadde fisket hele sitt liv.

Men på 1960-tallet ble fangsten mindre, yrket tøffere og ansvaret for folk, not og båt en belastning.

– Jeg fikk nok, gikk i land og begynte med havbruk.

Det forteller Ove Grøntvedt. 77-åringen er en av de norske laksepionerene. Sammen med Arne Ratchje fikk han i fjor Hitra kommunes hederspris for sitt mot, vilje og nysgjerrighet til å prøve noe nytt. Noe som senere skulle bli den viktigste bærebjelken for hele øyregionen.

Året etter kjøpte de 200 000 smolt, denne gangen laks, som de satte ut i merder i sjøen. De ble kalt «Grøntvedt-meran» på folkemunne.

PIONERER: Ove Grøntvedt (t.v.) og Arne Ratchje.

– Vi laget dem selv med not som vi hadde på lager, og dette fungerte fint. Merdene hadde åtte sider. Hver side var fem meter lang, og omkretsen var 40 meter. I 1972 høstet vi den første laksen. Da var prisene kjempegode, og vi slaktet for over en million kroner.

20 mann i arbeid Laksen var stor, det var ikke uvanlig med fisk på fem-seks kilo. Det meste ble sendt til Sverige eller Tyskland med bil.

Sjansespill til havs

FOTO: TROND HAMMERVIK, LOKALAVISA HITRA-FRØYA

Grøntvedt etablerte seg på øyen Hitra på trøndelagskysten etter at livet som fisker var blitt stadig vanskeligere. For det var fisker han egentlig var.

– Min far hadde båt, og du kan vel si at fiskeryrket lå i blodet i familien vår. Begge brødrene mine var også på sjøen og fisket, minnes Ove. I 1950 var han 17 år og landets yngste notbas.

Om somrene fisket de sild ved Island, og prisene var gode. Men på 60-tallet ble vilkårene for fisket stadig dårligere.

– Vi måtte tøye grensene hele tiden. Vi tok større og større sjanser, rett og slett fordi fisken var borte. Vi dro for eksempel ut på havet når været egentlig var for dårlig, sier Grøntvedt.

– Da vi slaktet den første laksen i 1972, var vi 5-6 mann. Anlegget lå i Laksåvika. Min tante eide plassen, og vi leiet av henne. Det var nesten fem mil fra hjemmet mitt på Ansnes, så jeg ble boende alene i en hytte mens vi etablerte oss, forteller Ove Grøntvedt.

Arbeidet var tungt, og det var handemakt som telte når oppgavene skulle utføres. Den vesle båten med påhengsmotor var eneste tekniske hjelpemiddel.

«Hadde dere visst hva dere bega dere ut på, visst om alle feilene…og den farefulle brottsjøen, ja da hadde dere kanskje nølt litt mer. Men jeg tror dere ville ha satset likevel, fordi nysgjerrigheten, motet og viljen er og var så sterkt til stede hos dere.»

Sivert Grøntvedt er gått bort.

Grøntvedt kjøpte klekkeriet til Arne Ratchje, og utover 1970-tallet var det en voldsom utvikling innen næringen på både Hitra og naboøyen Frøya. På det meste hadde firmaet Havlaks, som Ove og Sivert etablerte, 20 mann i arbeid.

Hitra

Oppdrettsfeber Først forsvant silden, deretter lodden. Da var det ikke enkelt å være ansvarlig for mannskap og båt. Presset ble for stort, og i 1969 ga han opp yrket. Han hadde fått nok. Det samme hadde broren Sivert som også var skipper på en fiskebåt. De bestemte seg for å gå i land og begynne med havbruk!

På Frøya holdt den tredje broren til. Ragnar Grøntvedt ledet Frøya Fiskeindustri på denne tiden, og allerede 13. desember 1969, noen uker før det første store oljefunnet ble gjort i Nordsjøen, hadde styret i selskapet bestemt seg for å starte med havbruk. I februar året etter var Frøya Edelfisk en realitet.

Dansk inspirasjon

– Vi hadde 73 ulike eiere og en aksjekapital på 105 000 kroner. Mange av dem som gikk inn med penger, ble siden laksedyrkere. I 1973 var det ikke mindre enn 22 oppdrettsanlegg på Frøya, minnes Ragnar Grøntvedt.

Sammen med Arne Ratchje ble Grøntvedtbrødrene foregangsmenn på trøndelagskysten. Ratche var lensmannsbetjent og tidligere krigsveteran. Sommeren 1958 hadde han vært på ferie i Danmark. Der la han merke til såkalte dambruk som ble benyttet til å dyrke ørret. Vel hjemme igjen gjorde han noen beskjedne forsøk.

Han var den første på Hitra som etablerte eget klekkeri, så tidlig som i 1966. Seks år senere ble han den første formannen i Norske Fiskeoppdretteres Forening.

«Grøntvedt-meran» I 1969 anla brødrene Grøntvedt en sementkumme på land på Ansnes nordøst på Hitra. Der satte de ut regnbueørret som ble kjøpt fra Arne Ratchje.

Brakk ryggen

FAKTA GRØNTVEDT-MERDENE Verdens første merder har fått navn etter brødrene Ove og Sivert Grøntvedt på Hitra.

Ble satt ut i Laksåvika 7. juni 1970, fylt med laksesmolt.

I 1994 kjøpte Frøya Fiskeindustri opp Havlaks av Sivert og Ove Grøntvedt.

Grøntvedt-merdene var åttekantede, med hjørnene koblet sammen av gummibånd.

– Det var helt greit å selge. Jeg skadet meg stygt da jeg arbeidet på anlegget dette året. Jeg falt ned en trapp og brakk ryggen. Det tok lang tid før jeg var på beina igjen. Derfor var det like godt å la Frøya Fiskeindustri overta, sier pioneren Ove Grøntvedt som ble hyllet på følgende vis av Hitra-ordfører Ole Haugen da han og Arne Ratchje mottok æresprisen i fjor:

Kunne legges nær land eller flyttes ut, alt etter behov, og var i bruk frem til midten av 1980-tallet.

Denne muligheten til å fôre fisk i sjø revolusjonerte norsk havbruksnæring.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

15

Havbrukshistorien

Vi «temmet» laksen! ÅS: Mens Grøntvedt-brødrene og andre pionerer skapte en ny næring til havs, begynte norske forskere et banebrytende arbeid: Å overføre kunnskap fra landbruk til havbruk.

– Vil du være med på noe helt nytt – produksjon av fisk?

Trygve Gjedrem (81) fikk spørsmålet i 1971.

Han hadde nylig tatt doktorgraden i saueavl ved Norges Landsbrukshøyskole på Ås, og bondesønnen hadde tenkt seg en helt annen karriere.

– Jeg kom fra Bjerkreim i Rogaland, og min far som var sauebonde fikk en alle tiders nedtur da jeg sa ja til å satse på forskning innen havbruk.

Fiskeoppdrett? Det hadde han ingen tro på!

Oppstarten Gamle Gjedrem var ikke alene om et slikt synspunkt, men i dag er Trygve glad for at han trosset sin fars ønske om å engasjere seg i tradisjonelt husdyrhold og i stedet satset på en ny, spennende næring.

– Mennesket hadde jo flere tusen års erfaring med å produsere kjøtt fra gris, sau og ku, men her fikk vi en helt ny utfordring, og vi kastet oss inn i arbeidet fra dag én. Oppdraget var kort og godt å skape en effektiv fisk, sier Gjedrem.

I DAG: 81 år gamle Trygve Gjedrem er spesialrådgiver hos Nofima.

Dermed ble Akvaforsk etablert i 1971. Forskerne startet på bar bakke, men professor Harald Skjervold, som var en av drivkreftene under

oppstarten, var en mester til å skaffe penger slik at forskningsstasjonene på Sunndalsøra og Averøy kunne etableres.

– Han hadde gode kontakter og var flink til å argumentere for seg. Vi fikk snart også betydelige inntekter fra egenprodusert rogn og smolt som den nye næringen hadde stort behov for.

Teori og praksis Oppdrettspionerene ute i felten hadde skapt en revolusjon i praksis, men det teoretiske grunnlaget var mangelfullt, for å si det mildt. Nå var det opp til Trygve Gjedrem og hans kolleger å sørge for at utviklingen ble basert på forskning og fakta.

Blant de største utfordringene var avlsarbeidet som hadde gitt så positive resultater for husdyr og planter. Og hvordan skulle man håndtere sykdom blant dyr i vann når man kun hadde erfaring fra landjorden?

Igjen møtte Gjedrem advarsler og negative spådommer. Avl av fisk? Det nytter ikke!

Jo, det nyttet. Akvaforsk tok også utfordringen med å lage et tørrfôr som laksen kunne ta til seg.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

16

Havbrukshistorien

NYSKAPENDE: Her ser vi anlegget på Sunndalsøra fra luften.

UNDERVISNING: Trygve Gjedrem har i 40 år forsket på fiskeavl.

NY HALL: Laksehallen på Sunndalsøra ble bygget i 1971. Da ble det produsert 100 tonn laks i Norge.

På bildet ser vi Ola Sveen og Terje Refstie.

(FOTO: TRYGVE GJEDREM/NOFIMA)

– Helt umulig! var det mange som sa, men allerede i 1972 viste de første forsøkene at tørrfôr, bestående av mye fiskemel, litt havre, hvetemel og andre produkter, hadde store fordeler fremfor våtfôr. Dermed hadde næringen tatt et sjumilssteg, sier Gjedrem.

Det kan man se med det blotte øye. Laksen er ikke så redd oss lenger, den tåler litt bråk fra omgivelsene. Dyrets velferd har økt betraktelig, noe som er en viktig forutsetning for å kunne drive effektivt.

Verdensomspennede Svensken bukket under!

Til å begynne med jobbet forskerne parallellt med regnbueørret og laks, men det viste seg snart at laksen ville bli dominerende. Og «norsk laks» ble et kvalitetsstempel, mye takket være arbeidet som Gjedrem og hans kolleger startet tidlig på 1970-tallet.

De samlet inn rogn og melke fra 41 lakse- stammer, og disse danner grunnlaget for den laksen som produseres i dag.

– 40 av de 41 stammene var norske. Én var svensk, men den dugde ikke, sier Gjedrem.

Han humrer, men legger til at også flere av de norske stammene etter hvert forsvant.

Bare de beste ble en del av det videre arbeidet.

Forskningen har vært så vellykket at laksen i dag vokser mer enn dobbelt så hurtig som for 40 år siden, og fôret utnyttes langt mer effektivt fordi forbruket er redusert med 30 prosent per kilo fisk som blir produsert.

– Vi har fått frem sterke dyr, og dødeligheten er drastisk redusert. Vi klarte å «temme» laksen.

Akvaforsk, som i dag er en del av forskningskonsernet Nofima, ble snart verdensledende innen avlsarbeid og er det den dag i dag.

Det startet med tilapia-fisken på Filippinene som etter hvert ble et eventyr og som fikk store følger for matvareproduksjonen i mange land, sier Gjedrem som fremdeles er på plass på kontoret sitt i Nofima flere dager i uken.

FAKTA

NOFIMA Akvaforsk ble en del av forskningskonsernet Nofima da dette ble etablert i 2008.

Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Konsernet har om lag 490 ansatte og omsatte i 2009 for ca. 470 millioner kroner.

Gjennom AFGC, Akvaforsk Genetics Center, har norske forskere bidratt til oppsiktsvekkende resultater med en rekke fiskearter og drifter nå 20 avlsprogram i 14 land.

Nofima har sitt hovedkontor i Tromsø, mens forskningsvirksomheten foregår på seks ulike steder: Ås, Stavanger, Bergen, Sunndalsøra, Averøy og Tromsø.

– Jeg føler at jeg har tatt del i noe viktig, nemlig å være med på å skape en helt ny næring som produserer god og sunn mat. En næring for hele kysten vår som har utviklet seg i ekspressfart, men som ennå bare er i startfasen. Jeg er overbevist om at det å dyrke havet blir enda viktigere i fremtiden for å sikre oss animalske proteiner.

Røttene til Nofima går tilbake til 1931 da «Norges Hermetikklaboratorium» ble etablert. Instituttet, som senere fikk navnet Norconserv, var et av landets første bransjeinstitutter.

Tidligere Akvaforsk, Matforsk og Fiskeriforskning som ble en del av Nofima, hadde alle sin opprinnelse på begynnelsen av 1970–tallet.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

17

Vi gratul med 40-å AS Sævareid Fiskeanlegg

EIDE FJORDBRUK

Fonten som er brukt som utgangs er Alberta

www.lorentzen-fisk.no

JANGAARD EXPORT AS

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

18

erer FHL rsjubileet!

Scanbio

SELØY SJØFARM AS

SELSØYVIK HAVBRUK AS

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

19

Dyrker den bl책 책keren

20

Ola Braanaas (48) var punker og opprører. I dag er han lakseprodusent og samfunnsbygger.

Han har skapt liv og røre et sted «ingen skulle tru at nokon kunne bu».

21

HEKTISK: På Byrknesøy er det stor aktivitet når laksen skal gjøres klar til eksport.

VELKOMMEN: Katten Oline ønsker Ola Braanaas velkommen hjem til Svinøyna.

TRIVES: Ola Braanaas med en ferdig dyrket laks ved slakteriet i Gulen.

OLA BRAANAAS:

”Det er dette jeg liker. Se fisken bli lastet og kjørt til Russland.”

GULEN: I 1985 fant han ut at han ikke ville arbeide for andre. Siden har han bygget seg opp til å bli den største lakseeksportøren i Sogn og Fjordane.

Ola Braanaas mener havet, eller den blå åkeren, er helt essensielt når vi skal skaffe mat til stadig flere mennesker.

FAKTA

Ola Braanaas Født i 1962 på Hamar, oppvokst i Bergen og startet for seg selv da han bodde i Florø.

I dag driver han en rekke havbruksanlegg og styrer aktivitetene gjennom morselskapet Firda Management.

Braanaas er også kjent for å ha kjøpt og restaurert Skjerjehamn, det gamle handelsstedet i Gulen. Der fikk han også reist Knut Steens statue av Kong Olav, som Oslo kommune ikke ville ha.

Gulen

Det er på sjøen han er i sitt rette element, i båt med følgesvennen Knott fremme i baugen.

Sammen bor de på Svinøyna, en holme ytterst i Sognefjorden i Gulen kommune.

Redd særing-stempel Du så ham kanskje på NRK en søndag tidligere i høst. Ola Braanaas var med i det populære programmet «Der ingen kunne tru at nokon kunne bu». Over 800 000 mennesker satt foran TV-en, og han har fått mange tilbakemeldinger fra seerne.

— Responsen har utelukkende vært positiv. Jeg var jo litt redd for å bli fremstilt som en særing, forteller han.

Om han ikke akkurat er en særing, så lever han i hvert fall ikke en A4-tilværelse.

Vi ble med Ola hjem og på jobb en dag i november for å se hvordan han har det.

På den gamle husmannsplassen Svinøyna bor han sammen med hunden Knott, katten Oline og 20 villsauer. Av og til er det gnisninger

mellom hund og katt, men de dreper nå ikke hverandre, som Braanaas selv sier. Forholdet mellom ham og Knott er perfekt. ─ Han er alltid i godt humør om morgenen. Det er det ikke alle som er!

Reiser halve året Herfra styrer han Firda Seafood og en rekke andre selskaper gjennom morselskapet Firda Management. Braanaas forventer at selskapene hans vil omsette for omlag en halv milliard kroner i år. Totalt har han 13 lakseanlegg, tre settefiskanlegg og ett slakteri. Det ligger på Byrknesøy i Gulen. Ola viser frem anlegget. Han ser fire trailere vente utenfor. ─ Det er dette jeg liker. Se fisken bli lastet og kjørt til Russland. Det er tilfredsstillende. Jeg er stolt over det vi klarer å skape, sier han.

Det er vår store nabo i øst som er den største kunden, men fisken fra Gulen finner også veien til middagsbordene i Asia og Europa. Derfor blir det mange reisedøgn. Braanaas anslår at han er på farten omlag halvparten av årets dager.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

22

KAFFEKLAR: Hjemme på kjøkkenet er det lunt og godt. Kaffen er aldri langt unna Ola Braanaas.

Tidlig interesse Mangemillionæren går i en slitt dongeribukse, skinnstøvler og en tykk ullgenser. Det er ringer både her og der. Tonen med de ansatte på pakkeriet er avslappet. Det er vanskelig å se hvem som er sjefen.

Egentlig minner han om en gammel rocker. Og det var han også, som 18-åring i Bergen. Han spilte i punkeband, men før han begynte å spille bass, var han levende opptatt av fisk. ─ Fra jeg var liten, har jeg alltid vært interessert i dyr. Jeg hadde akvarium på gutterommet og var veldig interessert i fisk. Det var vel kanskje naturlig at jeg havnet innenfor havbruk.

Skoletaper Tilbake til varm kaffe ved kjøkkenbordet i hjemmet på Svinøyna: Ola kom ikke inn på gymnaset i Bergen. Faren var lærer og så at gutten slet med å lære seg å lese og skrive. I dag hadde han trolig fått diagnosen dysleksi. Brødrene derimot, var skoleflinke. Den ene ble jurist, den andre sauebonde. ─ Min far sa til meg at jeg burde følge interessene mine og begynne på Fiskarfagskulen i Austevoll. Der lærte jeg om fiske og fangst i to år, fikk kystskippersertifikat og fortsatte med akvakultur. Så ble det to år på videregående og distriktshøyskole i Bodø. Jeg arbeidet for NVE i Hardanger på kultiveringsanlegg i lakseelvene, før jeg dro til Førde og gikk på landbrukslinjen.

Satset i Florø Braanaas var politisk aktiv i ungdommen.

Han var opprørt over urettferdigheten i verden

og meldte seg inn i AKP. Mao var det store forbildet. I en periode var han løsarbeider.

På midten av 1980-tallet ble han skipper på en brønnbåt som gikk mellom Stad og Bergen.

Etter et år fant han ut at han ikke ville arbeide for andre. Nå ville han selv eie produksjons- midlene og startet for seg selv. Det var Høyre som muliggjorde drømmen i 1985.

Willoch-regjeringen åpnet opp for at alle kunne starte produksjon av settefisk. Tanken var at det skulle være fri konkurranse.

Vurderte kollektiv I seks måneder lette han etter et egnet sted der han kunne bygge et anlegg. Han fant det i Nordalsfjord i Florø.

Med hjelp fra venner, kjæreste og familie startet han opp. ─ Jeg hadde jo en idé om at kameratene mine og jeg skulle starte et kollektiv. Vi skulle arbeide sammen om sommeren og seile jorden rundt om vinteren. Men da vi skulle reise penger, var det ingen som ble med. Mine foreldre ble redningen.

De garanterte for lån og pantsatte huset sitt, sier Braanaas. ─ Hvorfor tok de den risikoen? ─ De så vel at de måtte hjelpe til for at jeg skulle få til noe.

Sov minimalt 24-åringen kjøpte en folkevognsbuss, en campingvogn, en sementblander og en spade.

Han fikk konsesjon og begynte å bygge anlegget våren 1986.

─ Det var et slit, jeg arbeidet døgnet rundt. Jeg husker lite fra denne tiden i dag. Jeg hadde jo ikke penger og mine foreldre hadde kausjonert for meg, jeg var drevet av angst for at det ikke skulle gå og sov minimalt, minnes han i dag.

Innsatsen lønnet seg. Sommeren 1987 sto anlegget ferdig. Han leverte ferdig smolt fra første driftsår. ─ Prisene var gode. Faktisk tjente vi penger allerede fra starten av, sier Braanaas.

Siden den gang har selskapene drevet i pluss, med unntak av ett år. Han forteller at han er en forsiktig mann. Det har han lært hjemmefra.

Derfor har han alltid satt penger til side når prisene har vært gode, slik at han har kunnet kjøpe seg opp når markedet falt og konkurrenter gikk over ende.

Følger lyset Nå sover Ola Braanaas godt om natten. Dagen på Svinøyna begynner så snart det lysner. ─ Om sommeren er jeg tidlig oppe. Om vinteren starter jeg litt senere. Jeg er som laksen og følger lyset. Jeg har jo ikke noe fast kontor. Det holder med en lap-top. Det samme gjelder også vår administrerende direktør. Han er for det meste ute på anleggene.

Skjer alltid noe Braanaas er fortsatt aktiv i politikken. Nå har han slått seg til ro i Høyre. Han erkjenner at det har vært en lang vei å gå fra tiden på den ytterste venstresiden i norsk politikk. I dag mener han at en for sterk statlig styring vil dempe kreativiteten til menneskene.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

23

EN AV 20: Her er en av de 20 villsauene som bor på Svinøyna.

BLÅTT: Havet har en spesiell plass hos Ola Braanaas.

HENTET KONGEN: Ola Braanaas hentet den omstridte statuen av Kong Olav hjem til Skjerjehamn i Gulen.

Og kreativ har han alltid vært. Kanskje fordi han slet med å lese seg til svarene. Unge Ola tenkte annerledes.

er denne bransjen preget av stor usikkerhet.

Dersom markedet kollapser og prisene faller, sitter du i klisteret.

I år kåret Sparebanken Vest Firda Sjøfarmer til «Årets bedrift».

Og Braanaas føler seg ganske sikker på at markedet kommer til å falle. Det er bare et spørsmål om tid. Når produksjonen igjen tar seg opp i Chile, vil det bli mer fisk til salgs og prisene vil falle. Det har gått opp og ned i næringen til alle tider. Slik vil det også være i fremtiden, tror Braanaas.

I fjor delte han Gulatingprisen med industrimannen Hans H. Wergeland. Begge fikk den for å ha skapt arbeidsplasser i Gulen.

Ordfører Trude Brosvik sa i sin tale at «det de har til felles, er at det alltid skjer noko der de er».

Lager i sjøen Braanaas erkjenner at han har tjent seg søkkrik på oppdrett, men misliker alt snakket om penger. Det er nemlig ikke slik at han har flere hundre millioner kroner på kontoen sin.

Formuen hans svømmer rundt nede i merdene i sjøen. ─ Vi har et enormt varelager. Tenk deg 11 000 tonn med laks som koster 23-24 kroner kiloet å produsere. Det er der verdiene ligger. Dessuten

Ikke på børs Han har aldri investert penger på børsen eller i eiendom for å oppnå kortsiktig gevinst.

Riktignok eier han Skjerjehamn, et gammelt fiskevær som han har rustet opp for 40 millioner kroner etter at han kjøpte det i 2005. Innsatsen var ikke preget av ønsket om rask profitt. ─ Jeg regner ikke med å få pengene tilbake, men det er tilfredsstillende å kunne ruste opp et slikt sted. Det skaper liv og røre, og folk kommer hit med båtene sine om sommersdagen, sier han.

─ Dette er en historisk havn med røtter tilbake til 1500-tallet. En gang var det den største havnen mellom Bergen og Florø med 35 skipsanløp i uken. Her var butikk, telegraf, pensjonat og skjenkested, forteller Braanaas.

Lytter på radio I tillegg har han en utstilling i et av byggene som viser hvordan en fiskefarm fungerer.

Den er laget i samarbeid med Vitensenteret i Bergen. Braanaas mener det er viktig å drive folkeopplysning om hvordan moderne havbruk fungerer. Han synes det er for mye uvitenhet og misforståelser blant folk. ─ Vi har hatt og kommer til å få utfordringer.

Så langt har vi løst de fleste, men det er ennå mye å ta fatt i. Jeg er sikker på at næringen vil klare å finne svar på de store spørsmålene vi står overfor. Men jeg blir skuffet over den ensidige kritikken som flere reiser mot oss. Jeg orker ikke å lese aviser eller se på TV lenger. Det er bare deprimerende. Nå holder jeg meg informert gjennom radio, forteller han.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

24

ALLE FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON

Dyrker bær Vi går utenfor det gamle huset fra 1800-tallet som Braanaas bor i. Villsauene kommer mot oss.

Noen meter unna inngangspartiet er en liten kjøkkenhage. Braanaas dyrker ikke bare havet. ─ Jeg har dill, agurk, gulrot og reddik i tillegg til jordbær, stikkelsbær, rips, solbær, epler og plommer. Det er spennende å se ting spire og gro. ─ Føler du at næringen får gode nok rammebetingelser? ─ De folkevalgte i kommunene og fylket ser verdien av det vi driver med, men i dag er det flere fluefiskere enn havdyrkere på Stortinget, humrer han. ─ Vi tenker på å investere mellom 50 og 70 millioner kroner i anlegget på Byrknesøy. Men da må vi vite hvilke rammebetingelser vi vil få de kommende årene. Det må være mulighet for vekst hvis du skal investere så mye penger, legger han til.

─ Har du aldri vært fristet til å selge alt og ta gevinsten? ─ Tanken har slått meg når de største kritikerne har fått fritt spillerom i mediene. Det er ikke noe hyggelig når man hele tiden utsettes for unyansert kritikk. Jeg holder på så lenge jeg synes det er gøy. Fortsatt har jeg gleden av å skape liv langs kysten.

Folkekongen Det gjør han på flere måter. I 2007 tok Braanaas initiativ til å starte Utkantfestivalen i Skjerjehamn. Siden har den blitt arrangert hver sommer, med flere tusen besøkende og en rekke av landets mest profilerte musikkartister. Over det hele våker Kong Olav. Braanaas kjøpte nemlig Knut Steens kontroversielle statue av folkekongen da Oslo kommune takket nei til den.

han hadde et nært forhold til England og USA. Da var det på sin plass å la han stå her ved sjøen med blikket rettet vestover.

Hva som skjer i årene fremover? Braanaas har tre barn fra to tidligere forhold. Han setter stor pris på dem og den øvrige familien. Samtidig er han innstilt på å skape grunnlag for vekst langs kysten. Som båtturist Erik Bøge sa på NRK- programmet i høst om oppdretteren i Gulen: ─ Han flyr høyt, han flyr lavt, men han kommer aldri til å lande.

─ Jeg så på nyhetene at Oslo ikke ville ha statuen, og kontaktet Knut Steen.

Jeg argumenterte for at dette stedet var ypperlig for statuen. Kong Olav var jo seilerkongen og

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

25

FOTO: ØYSTEIN KLAKEGG

godt for store og små

epanne, I ovn eller stek minutter fiks ferdig på 15

Uten skinn og bein

Endelig hverdag Da tar vi noe enkelt!

– Vi bygger lokalsamfunn!

Mange hender i arbeid Nordlaks driver virksomhet i 14 forskjellige kommuner i Nordre Nordland og Sør-Troms.

Konsernet er lokalt eid, og er en hjørnesteinsbedrift som skaper store ringvirkninger i mange lokalsamfunn i regionen.

Vi omsetter for rundt 1,5 milliarder kroner i året og har 370 ansatte. I tillegg fører våre ansattes arbeid til mer enn 1.000 årsverk i tilknyttet næring. Verdiskapningen vår bidrar til offentlige skatte- og avgiftsinntekter på over 370 millioner kroner i løpet av et år.

Nordlaks selger og eksporterer smakfulle merkevarer av laks og ørret over hele verden.

Nordlaks er et totalintegrert havbrukskonsern med følgende virksomhet: • Produksjon av stamfisk/rogn • Smoltproduksjon • Matfiskoppdrett • Slakteri • Fryseri • Produksjon av filet/porsjoner • Produksjon av marine oljer for konsum basert på restråstoff fra fabrikken.

Vi utnytter 100% av det råstoff vi tar på land, og ingenting går til spille.

Fremtiden ligger i havet FORTRINN: Geir Andreassen er administrerende direktør i FHL og mener Norge har de beste naturgitte fortrinn til å drive havbruk. FOTO: FHL

Norge har verdens beste kyst for å drive havbruk. Hver eneste dag spiser over ti millioner mennesker sjømat som er levert fra den norske havbruksnæringen.

- Kysten vår er viktig for den totale sjømattilførselen til mennesker i mange land.

Det sier Geir Andreassen. Han er administrerende direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). 52-åringen kommer fra Senja i Troms og har på nært hold sett hvor betydningsfull hele fiskerinæringen er for folk som bor langs kysten.

Sult og underernæring er selvfølgelig den største globale helse- og ernæringsutfordringen, men utfordringene knyttet til et sunnere og ernæringsmessig riktig kosthold gjelder i stor grad hele verdensbefolkningen.

- Utviklingen av overvekt betegnes av Verdens Helseorganisasjon som en epidemi. Et viktig tiltak er økt sjømatkonsum. Her har Norge et ansvar og en stor mulighet til å bidra.

Verdensledende Da Andreassen vokste opp, var det mange som valgte en yrkeskarriere som fisker. Fiskeriene er fortsatt svært viktige, og i norske havområder har vi i dag rekordsterke bestander av torsk og sild. Men nå kan vi også produsere fisk i merder.

I en tid med finansuro og usikkerhet framstår havbruksnæringen som den mest robuste delen av norsk fiskerinæring. Den skaper trygge og lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten.

- Havbruk er en kunnskapsintensiv næring. Ikke alle vet det, men Norge er verdensledende på dette området, understreker Andreassen.

Han råder ungdom til å satse på en fremtid innen sjømat, for han er overbevist om at det vil bli økende behov for arbeidskraft i årene som kommer.

- Næringen er i en unik posisjon. Verdens- befolkningen øker betydelig år for år, og sjømattilførselen må økes. Det kan først og fremst skje gjennom mer satsing på havbruk. Dessuten anbefaler helsemyndighetene i hele verden at alle spiser mer fisk for å bedre folkehelsen, sier Andreassen.

Bærekraft avgjørende - Vi har en langstrakt kyst som er ideell for sjømatproduksjon. Det gir oss et fortrinn, men også et stort ansvar. Derfor må Norge gjøre det vi er best på: Produsere laks og drive kontinuerlig utvikling av teknologien som sikrer oss miljøvennlige løsninger og en bærekraftig fremtid.

På den måten kan vi bidra til å forsyne stadig flere mennesker i Europa, Asia og andre deler av verden med sunn mat.

Andreassen mener det er helt avgjørende at næringen fortsatt er bærekraftig. Derfor satses det på forskning og utvikling.

- De biologiske forholdene i sjøen er i konstant endring. Havbruk vil derfor alltid møte utfordringer knyttet til dette.

Disse løses gjennom systematisk arbeid mellom næring, forvaltning og forskningsmiljøene, sier Andreassen.

Må finne løsninger Han er glad for at flere følger denne store matproduserende sektoren med argusøyne:

- Vi trenger også kritiske miljøorganisasjoner som bidrar til å bringe næringen videre på en konstruktiv måte. Næringsaktørene søker kontinuerlige forbedringer og stadig bedre løsninger på de oppgavene man står overfor.

Må dyrke havet Samtidig som vi fant olje i Nordsjøen, startet pionerene sine første forsøk med å produsere laks og ørret langs kysten. I dag spør mange hva vi skal leve av når oljen tar slutt. Andreassen mener at havbruk er ett av svarene - og kanskje det viktigste.

- Husk at vi bruker under to prosent av de ressursene som finnes i havet til mat. I en verden med mangel på jordbruksareal og stadig søken etter sunn og næringsrik mat, er det åpenbart at vi både kan og må bli flinkere til å dyrke havet - den blå åkeren. Som matproduserende nasjon er Norge først og fremst en sjømatnasjon. Vi har de beste naturgitte fortrinnene, vi har kompetansen og vi har markedene.

Det gjør at vi kan bidra til en større andel av mattilførselen som verden trenger.

FAKTA FHL Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening er en medlemsstyrt organisasjon tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

FHL dekker hele verdikjeden fra fjord til bord i norsk sjømatnæring. Medlemmene består av om lag 500 bedrifter med 8000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og marin ingrediensindustri.

Medlemsbedriftene er både små lokaleide og store flernasjonale selskaper. Felles for dem er at de jobber i sjømatområdet og er avhengige av stabile rammebetingelser.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

27

Holder liv i

Sunnfjords perle SVANØY: De bor på en øy uten veiforbindelse og skaper næring for seg selv og andre. – Målet er ikke å bli rik, men å skape arbeid slik at de yngre kan bli boende her.

Det sier Elin Tveit Sveen (47), mor til Gro og mormor til Andrea. Hun har bodd nesten hele sitt liv på Svanøy i Sunnfjord, ti kilometer sør for Florø. Det startet med at hennes foreldre flyttet tilbake til øyen fra Florø i 1970 og bygget hus.

Svanøy skule var truet av nedlegging. Den hadde bare fire elever.

Kokte, vasket og ryddet – Du kan vel si at jeg har hatt spesielle foreldre.

De kom hit til øyen fordi de ikke ville at skolen skulle legges ned. Med meg som femte elev ble

28

den reddet, forteller Elin. Siden har hun blitt boende på stedet og har vært en av flere pådrivere for å skape liv i lokalsamfunnet.

På slutten av 1960-tallet bodde det rundt 60 mennesker på øyen. I 1972 økte folketallet etter at Svanøy Stiftelse startet opp med restaurering på Svanøy Hovedgård. Elins far, som var murer, deltok i arbeidet, mens mor Borghild kokte, vasket og ryddet på hovedgården. Etter noen år begynte begge foreldrene å arbeide på havbruksanlegget som stiftelsen hadde etablert i 1972.

I båt til skolen I 8. og 9. klasse måtte Elin til Florø på ungdomsskole. I 1977 reiste hun og de andre barna med taxibåt tidlig om morgenen og med en fast lasterute hjem igjen. Om fredagene var de ikke tilbake på Svanøy før sent på ettermiddagen.

Turen over Brufjorden var ofte tøff.

– Jeg var livredd mange ganger mens det var uvær. Det var nemlig ingen stor båt, om lag 30 fot. Men selv om vi ofte var bekymret og sjøsyke, gikk det bra, understreker Elin.

I dag er båtene tryggere, raskere og større.

Svanøy skule som ble reddet på 70-tallet, ble lagt ned for to år siden. Igjen må ungene til fastlandet for å ta til seg lærdom, men Elin har ingen planer om å flytte.

– Her er det godt å bo. Flotte folk og fin natur, i tillegg til en unik dugnadsånd. Vi hjelper hverandre. Innbyggerne bygget kombinert grendahus, skole og barnehage på dugnad da den gamle skolen ble for liten og kommunen ikke hadde råd til å bygge.

Samarbeider

Grobunn for liv

Det var i 1979 at Elin fikk sommerjobb som røkter på Svanøy Stiftelse. Hun syntes arbeidet var så spennende og interessant at hun ble værende på anlegget. Der møtte hun Trond Sveen. Det unge paret fant tonen og giftet seg tre år senere.

Hun forteller om et levende og godt samarbeid mellom aktørene i bransjen. Ingen skuler på hverandre. Selv om Elin og hennes familie har gjort det godt de siste årene, finnes ikke tegn til misunnelse.

I 1986 fikk de egen konsesjon og stiftet Marø Havbruk på naboøyen Marøy sammen med to andre, som siden solgte seg ut.

– Vi måtte bygge 1200 meter med vei og bro over til Marøy før vi kunne bygge vårt eget hus som ligger ved et av anleggene, forteller Elin.

Selv om Marø Havbruk ble en stor aktør på øyen, var firmaet liten i havbruksbransjen.

Behovet for samarbeid meldte seg, og Elin og mannen inngikk samdrift med E. Karstensen Fiskeoppdrett.

– Alle ser jo verdien av at det skapes arbeidsplasser på øyen. Når vi har tjent penger, kan vi også investere i nye prosjekter her ute. Det gir grobunn for liv på Svanøy.

– Når vi er mange små, kan vi oppnå stordriftsfordeler. Havdyrkerne forhandler frem avtaler om utstyr, fôr, brønnbåt, forsikring, telefon og strøm for alle som er med. Det lønner seg, sier Elin.

FAKTA

Det har ikke alltid vært slik. Familien har følt angsten på kroppen. Selskapet kunne ha gått over ende da Fiskeoppdretternes Salslag gikk konkurs i 1991. Marø Havbruk tapte mye penger, men kom seg gjennom krisen.

Svanøy

Heldigvis hadde vi en lokal bank som trodde på oss, forteller hun.

Coast Innovation utvikler ideer og patenter med basis i egne oppfinnelser.

Selskapet har størst aktivitet med utvikling av maritime produkter.

Fisk foran alt I dag deler de på ansvaret for fire konsesjoner.

I tillegg er de knyttet til Havdyrkerne som gjør avtaler på vegne av 27 lokaleide mindre oppdrettsbedrifter på Vestlandet.

Svanøy

Det som driver Elin og hennes familie, er ønsket om å skape et virke for barn, barnebarn og sambygdinger på øyen. Eldstedatteren Gro dro for noen år siden til Oslo og arbeidet som konditor og kokk, men kom tilbake med samboer og barn.

I dag er hun daglig leder i Svanøy Røykeri.

Yngstedatteren Silje har utdannet seg til fiskehelsebiolog og arbeider som veterinær i Gulen.

– Hvordan er det å ha familien som kolleger?

– Min mann og jeg har alltid arbeidet godt sammen. I perioder har det gått i ett nesten døgnet rundt. Det er en fordel å bo med en kollega når du må stå på fra morgen til kveld.

Fisken går foran alt, og den mest hektiske perioden er om sommeren. Da er det ikke mulig å ta ferie. Hadde ikke vi vært sammen om dette, ville det kanskje vært vanskeligere å få familielivet til å gå i hop, sier Elin.

– Hva tror du om fremtiden?

– Jeg tror vi kan drive med havbruk og skape verdier som kommer lokalsamfunnet til gode.

Vi var med å etablere Svanøy Røykeri i 1992 og Svanøy Oppleving i 2007 og håper å kunne fortsette å støtte gode ideer som er til beste for alle i lokalsamfunnet.

Øyen har et aktivt næringsliv med mange spennende bedrifter.

Erikstad Gard tilbyr rideleir og gir ridetimer på gården der Eirik Blodøks skal ha vokst opp.

Galleri Svanøe stiller ut maleri og grafikk av profesjonelle kunstnere.

Kaia, eller Kroa, er et serveringssted som også har gjestebrygge.

Marø Havbruk er et matfiskanlegg.

Det eies og drives av Trond Sveen og Elin Tveit Sveen.

Stiftelsen Norsk Hjortesenter er en kunnskapsbedrift som har hele landet som arbeidsområde.

Stiftelsen Svanøy Hus sikrer vedlikehold og aktivitet på kulturskatten Svanøy Hovedgård.

Svanøy Båtbyggeri er en familiebedrift som reparerer gamle og nye fartøy.

Spesialist innen trearbeid.

Svanøy Grendahus er et partslag som eier og driver Grendahuset på Svanøy.

Kolonialforretningen og landhandelen på Svanøy tilbyr det meste man har behov for.

Svanøy Havbruk er en havbruksbedrift som tok over Fjord Seafoods anlegg.

Svanøy Oppleving AS tar hånd om reiselivsvirksomheten som har vært utviklet i regi av Norsk Hjortesenter.

I tillegg skal firmaet jobbe med å utvikle nye reiselivsprodukter.

FIRE GENERASJONER: Fra venstre Borghild Tveit, Elin Tveit Sveen og Gro Tveit Sveen med Andrea Sveen.

Borghild har arbeidet på Svanøy Røykeri i mange år der hun også er medeier. Elin jobber i Marø Havbruk og er med på røykeriet etter behov. Hennes datter Gro tok over for moren som daglig leder i Svanøy Røykeri i august.

Svanøy Røykeri eies og drives av familien Tveit/Sveen og produserer etter sigende verdens beste røykelaks!

Kilde: svanoy.com

29

1

Fra merd t

Slottet -

STRYKING

25 m

Om høsten strykes stamfisken, «foreldrefisken», for rogn og melke. Det tappes rogn fra hunnlaksen og melke fra hannlaksen.

Melke og rogn blandes.

2 KLEKKING Den befruktede rognen desinfiseres og legges i spesielle kar i klekkeriet. Den trenger 60 dager i vanntemperatur på maksimalt 8 grader før den klekkes.

Hvor stor er en merd?

3 ØYEROGN Etter 25-30 dager i klekkeriet har rogna utviklet seg til såkalt øyerogn, og man kan tydelig se øynene til laksen som to svarte prikker inne i egget.

På montasjen ser du hvor stor en merd er i forhold til Slottet i Oslo. Samtlige merder som ligger under vannoverflaten langs norskekysten, utgjør til sammen 59 kvadratkilometer.

Selv om nordmenn spiser store mengder dyrket laks, er det ikke alle som vet hvordan produksjonen skjer. Kanskje heller ikke så rart.

De fleste bor i byene, langt fra stedene der anleggene, eller lokalitetene, ligger.

4 YNGEL Når rognskallet sprekker, får vi en yngel som svømmer fritt med en stor plommesekk på magen. Dette er «matpakken» yngelen lever av de første ukene.

Rundt anleggene er det et ferdselsforbud. Det betyr at båtfolket ikke har lov å gå inn i denne sonen. Totalt utgjør disse sonene 82 kvadratkilometer. langs kysten vår.

Mindre enn Andøya Men det er også fiskeforbudssoner rundt anleggene. Totalt utgjør disse 194 kvadratkilometer.

5

Merd -

Flere av anleggene fortøyes med kjetting som går på skrått ned fra anleggene til havgrunnen. Derfor er det rett å si at havbruksnæringen legger beslag på 420 kvadratkilometer av sjøgrunnen.

Det er et areal som er mindre enn Andøya kommune. Hele landet vårt har et areal som måler over 323 000 kvadratkilometer. Norges sjøareal ut til grunnlinjen utgjør ca. 90 000 kvadratkilometer.

Som fisken i vannet Hva så med fisken? Hvordan har laksen og ørreten det i merdene. Har den plass til å boltre seg? Det finnes nemlig regler for slikt.

2,5 prosent av innholdet i merdene er fisk. Resten er vann. Etter å ha vært ca. ti måneder i et settefiskanlegg, er fisken, eller smolten som den kalles, klar for å plasseres ut i merden. Her blir den i om lag to år før den sendes ut til forbrukerne.

6

7

STARTFÔRING

VAKSINERING

SMOLT

Når plommesekken er brukt opp, blir yngelen flyttet over til egne kar der den blir ”lært opp” til å ta til seg tørrfôr.

Ca. seks uker senere sorteres yngelen etter størrelse og flyttes over i større kar for å kunne vokse best mulig. Her blir den også vaksinert.

Etter ca. 10 mnd i et settefiskanlegg har yngelen gjennomgått en prosess som gjør at den er tilpasset et liv i saltvann, såkalt smoltifisering.

til matbord

- 100 m

14 MAT Norge er verdens største og ledende produsent av laks. I fjor ble det eksportert laks og ørret for 26 milliarder kroner til 100 land.

Hver dag spiser rundt ti millioner mennesker fisk som stammer fra norske havbruk!

20 m

13 TRANSPORT Omtrent hvert 20. minutt hver dag hele året igjennom, passerer en trailer fullastet av laks norskegrensen på vei mot utenlandske markeder. Laks sendes også med egne fly.

- 50 m

12 BEARBEIDING Etter slakting blir en del av fisken videreforedlet til for eksempel fileter, røykelaks og ferdige middagsretter. Men størstedelen av fisken selges fersk og sløyd.

11 SLAKTING Dette skjer på egne lakseslakteri. Laksen bedøves før avliving og blir umiddelbart tømt for blod (bløgget), sløyd, sortert, avkjølt og gjort klar for videre transport.

fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

8

9

10

UTSETTING

MATFISK

TRANSPORT

Smolten er nå i hovedsak mellom 60 og 110 gram og stor nok til å settes i sjøen. Den blir plassert i en merd, en notpose, som henger fritt i sjøen.

Etter knappe to år (fra 14-20 mnd) i merder har laksen nådd en vekt på ca. 4 kilo. Hvor fort laksen vokser, avhenger blant annet av temperaturen i sjøen og lysforholdene.

Det brukes brønnbåter til transport av levende laks, både ved transport av smolt fra settefiskanlegg til matfiskanlegg, og fra matfiskanlegget til lakseslakteriet.

GOD STEMNING: Finansminister Kristin Halvorsen (t.v.) besøkte Frøya tidligere i år for å se på havbruksfabrikken InnovaMar. Til høyre for henne ser vi SalMars konserndirektør Leif Inge Nordhammer, kommunalminister Liv Signe Navarsete, statsminister Jens Stoltenberg og en lattermild SalMar-gründer Gustav Witzøe.

FOTO: LARS OTTO EIDE, LOKALAVISEN HITRA-FRØYA

På godfot med Frøya FRØYA: SalMar er landets tredje største lakseeksportør og har hovedkontor på Frøya.

– Du kan si at «Godfot-tenkningen» er en av årsakene til at vi har lyktes.

Det sier Leif Inge Nordhammer, konsernsjef i SalMar, som er den største og viktigste private arbeidsgiveren på Frøya med omlag 4300 innbyggere.

I likhet med Rosenborgs Nils Arne Eggen poengterer Nordhammer betydningen av «Godfot-teorien», hvordan man spiller hverandre god. Og i SalMar har de gjort nettopp det.

Støtter opp Det nyter også innbyggerne på Frøya godt av.

– Vi bidrar mye innen kultur og idrett, blant annet støtter vi Frøya Fotballklubb og Frøyafestivalen. Det er en familie- og musikkfestival.

Vi har stipendordninger for elever i videregående skole som for eksempel satser på fiske og

akvakultur. Dessuten støtter vi også ulike tiltak i mange av de øvrige kommunene vi er etablert i.

– «Vi bryr oss» er en del av selskapets verdigrunnlag, men hvordan gir det seg utslag?

– Vi prøver å involvere de ansatte så godt vi kan, blant annet ved sosiale tiltak, gode arbeidsbetingelser og godtgjørelser. Dessuten forsøker vi å ta vare på hverandre og menneskene rundt oss – og ikke minst laksen!

han hjem til Frøya og etablerte en industri- bedrift med brødrene. Ved siden av dette drev han med sauer på gården han hadde overtatt.

Utgangspunktet for SalMar-eventyret var at han kjøpte et konkursbo som hadde en konsesjon for produksjon av laks og et slaktings- og bearbeidingsanlegg. Det skjedde i 1991.

Stein på stein

– Siden bygget vi stein på stein gjennom å kjøpe opp små og mellomstore selskap. Vi integrerte disse i driften og har alltid hatt et enkelt fokus, nemlig å bli enda bedre på det vi er gode på fra før, sier Leif Inge Nordhammer og utdyper:

Det var Gustav Witzøe som startet SalMar. Som gutt bodde han hjemme på gården, var arbeidssom og skar tang som han solgte. Siden dro han til Trondheim og gikk på billinjen på yrkesskolen før han fortsatte med studier i Oslo. I 1978 dro

– Kostnadskontroll har hele tiden vært sentralt.

Vi har involvert folk for å nå våre mål ved å etablere og bygge en bedriftskultur hvor vi har vært i front. Det har vært viktig å skape en

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

32

Frøya

FAKTA

Salmar En av verdens største og mest effektive produsenter av havbrukslaks.

Konsernet eier 66 lisenser for marin produksjon av atlantisk laks i Norge. 53 av disse ligger i Trøndelag og på Nordmøre mens de øvrige 13 forvaltes gjennom SalMar Nord i Troms.

SalMar eier 50 prosent av aksjene i Nordskott Havbruk, som igjen eier Scottish Sea Farms Ltd. Det er Storbritannias nest største produsent av laks med en kapasitet på 30 000 tonn slaktet fisk.

LEDERDUO: SalMar-gründer Gustav Witzøe (t.v.) foran den nye fabrikken InnovaMar med konsernsjef Leif Inge Nordhammer.

FOTO: LARS OTTO EIDE, LOKALAVISEN HITRA-FRØYA

vinnerkultur og belønne de ansatte når vi når de målene vi har satt. Selvfølgelig har det vært avgjørende å ha svært dyktige medarbeidere i sentrale posisjoner. Dem har vi tatt godt vare på.

Bedre enn i går Nordhammer beskriver Gustav Witzøes rolle i SalMar slik:

– Innovativ og industrielt tenkende. Han har hatt ansvaret for realisering og bygging av den nye fabrikken de siste par årene.

Og nettopp den nye fabrikken, InnovaMar, har fanget stor oppmerksomhet, både i kommunen og i havbruksbransjen for øvrig. I høst åpnet den på Nordskaget vegg i vegg med SalMars eksisterende anlegg på 3000 kvadratmeter.

InnovaMar fyller hele 16 000 kvadrat.

Kilde: Salmar.no

alle som bor her, skjønner. SalMar har et stort ansvar for å utvikle regionen videre, og vi bidrar med mye.

– Vi ønsker å utvikle det tette samarbeidet vi har hatt mellom det private og det offentlige. Alle ser at dette er heldig, sier Stølan.

Det er ordføreren på Frøya enig i. Hans Stølan er opptatt av å ha et godt forhold til næringen.

Arbeiderparti-politikeren anslår at 600 mennesker arbeider i rene havbruksselskaper på Frøya. I tillegg kommer alle dem som er tilknyttet underleverandører.

Han forteller om utbedring av riksvei 714. Der er arbeidet allerede startet, og utbyggingen skjer i regi av Frøya og fylket. Nettopp veiforbindelsen betyr mye for folk som bor langs kysten. Det er bare ti år siden at frøyaværingene og folk fra naboøyen Hitra fikk vei til fastlandet.

– Til sammen utgjør alle disse selskapene en industriell klynge som er livsviktig for oss.

SalMar er Trøndelags største børsnoterte selskap, og vi er veldig stolte av at det ligger her.

Det er det som er motoren, sier Stølan.

– Frøya- og Hitratunnelen er nedbetalt. Det er klart at vi må ha forbindelse til fastlandet når det kommer om lag 20 trailere daglig for å hente fisk bare på Frøya, understreker Stølan.

– Denne fabrikken representer noe nytt innenfor vår næring. Vi er opptatt av å forbedre oss. Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre i morgen, understreker Nordhammer.

– Jeg kan jo også nevne at SalMar-gründer Gustav Witzøe gir 50 millioner kroner til nytt kulturhus fra egen lomme. Det er klart at slikt betyr mye. I tillegg sørger flere av de ulike selskapene for at pengene forblir her på Frøya.

Vi er avhengige av inntekter for at vi skal få et levende lokalsamfunn, sier Stølan.

Stort ansvar

Nye veier

Han er selv nært knyttet til hjemkommunen.

– Som frøyaværing er forholdet til stedet sterkt.

Kommunen er avhengig av oppdrettsnæringen og industrien den skaper i regionen. Det tror jeg

Derfor er han svært opptatt av å ta næringen på alvor. Ordføreren forteller om månedlige fredagsmøter mellom politikere og representanter fra næringen.

Han savner større forståelse for næringens behov.

– Vi arbeider hardt for at lysene skal være på i husene våre. Fiskeri- og havbruksnæringen bidrar til en levende kyst og fortjener gode rammebetingelser, sier Hans Stølan.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

33

FESTLIG PÅ FRØYA: Fotballaget Kattem fra Trondheim slo seg virkelig løs på Frøyafestivalen i fjor.

FOTO: JAN-OTTO FREDAGSVIK

Fest for hele familien FRØYA: Når toppartistene kommer, følger tusenvis av mennesker etter.

Frøyafestivalen har havbruksnæringen i ryggen og gir et tilbud til både unge og eldre.

Han understreker at festivalen skal være et tilbud for alle. Her skal de yngste kose seg i lag med de eldre. Tilbudene er derfor varierte, med for eksempel Kaptein Rødskjegg som et populært innslag for barna.

ballspillere. Heller ikke det ville ha vært mulig uten næringslivsbidrag.

Og de motorinteresserte har fått Frøya Motorsportsenter som er bygget ut fra en flystripe og byr på en rekke utfordringer.

Optimisme Frostaværingen Hallbjørn Stenhaug slo seg opp som festivalarrangør i Danmark. I 2003 dro han i gang Frostafestivalen i Nord-Trøndelag. Fire år senere var turen kommet til Frøya.

– Hallbjørns tanke var å lage en familiefestival med toppartister, sier Jan Otto Fredagsvik, medieansvarlig for Frøyafestivalen.

Frøya på kartet Årets festival gikk av stabelen på Siholmen i august og ble en suksess. Åge Aleksandersen & Sambandet, Donkeyboy og Postgirobygget var noen av artistene som spilte for 5-6000 mennesker.

Fredagsvik er sikker på at Frøya hadde vært et helt annet sted dersom ikke havbruksnæringen og deres underleverandører hadde vært etablert i kommunen.

– Det hadde vært færre mennesker her, et fattigere kulturtilbud og lavere aktivitetsnivå, mener mannen som også leder prosjektet «Frøya inn i framtiden».

– Den er et flott tilbud i Midt-Norge for de motorinteresserte. Også her har næringslivet stilt opp med penger, sier Fredagsvik.

MUNTERT: Kaptein Rødskjegg på Frøyafestivalen.

– Alle som bor her ser verdiene som havbruksnæringen skaper. Svært mange arbeider innenfor næringen, og vi opplever at folketallet stiger hos oss. Det er gledelig og gir grobunn for optimisme.

Fotball og motor – Vi vil sette Frøya på kartet, og det er utrolig gøy når det snart kommer like mange tilreisende som det bor folk her, sier Fredagsvik.

Nok en gang er det næringslivet som trer støttende til og gjør det mulig å hente kvalitetsmusikere til kommunen.

– Frøyafestivalens hovedsponsor er SalMar, men også BEWI, Aqualine, Frøya havbruk- service, Nordea og flere andre støtter oss, forteller Fredagsvik.

Også idretten nyter godt av pengene fra det lokale næringslivet. Frøya Fotbalklubb er ett eksempel. Klubben har spilt seg opp i 3. divisjon og har som mål å rykke opp til 2. divisjon. Også her er det de lokale bedriftene som trår til.

– Det er jo verd å merke seg at både Gustav Witzøe og Leif Inge Nordhammer i SalMar har uttalt at fotballen knyttet dem nærmere til Frøya da de blant annet bodde i Oslo, sier Fredagsvik.

På videregående skole er det også etablert spesialvalgfag for talentfulle fotball- og hånd-

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

34

SUSHI-SOGA SUSHI er ein fleire tusen år gamal tradisjon for å ta vare på fisk. Fyrst vart fisken pakka inn i ris, men seinare kom fisken oppå ris-bitane, slik me kjenner det i dag.

NORSK LAKS i sushi er ein slager over heile verda.

Etterkvart som sushibylgja skyller inn over stadig nye marknader er den norske laksen med på lasset.

Ja, i dag er det nesten slik at den norske laksen er med og dreg lasset.

MEN AT LAKSEN skulle verta ein del av sushieventyret var slett ikkje sjølvsagt.

Laks i sushi er ei norsk oppfinning. Frå 1985.

”Verda er stor, og me nordmenn lyt stå saman” ARNE HJELTNES

INNOVASJON og oppfinningar treng ikkje alltid vera at ein kjem med noko som verda aldri har sett før.

Det kan og godt vera å ta noko ein allereie har og setta det inn i ein ny samanheng.

SLIK VAR DET nemleg den norske laksen byrja på eit eventyr som no betyr fleire milliardar i omsetnad for norsk oppdrettsnæring.

Arne Hjeltnes har jobbet som representant for Eksportutvalget for fisk (EFF) i Hongkong.

I dag er han konsernsjef for det skandinaviske digitale kommunikasjonsselskapet Creuna.

I TOKYO: Fiskeriminister Thor Listau (i midten) på «fisheri mission» i Tokyo i 1985, flankert av departementsråd Gunnar H. Gundersen og tolk Turid Grønning.

I 1985 reiste ein norsk delegasjon til Japan.

Delegasjonen vart leia av fiskeriminister Thor Listau og var elles breidt sett saman med folk frå eksportørar, næringa, diplomatar og embetsmenn.

EIGENTLEG skulle dei til Japan for å selja lodde, men då dei fekk sjå kor glade japanarane var i å eta rå fisk, kom ideen om å prøva å skapa ein ny marknad for oppdrettslaksen. Japanarane var skeptiske. Laksen hadde for lite hovud og passa ikkje til rått konsum. Men nordmenna gav seg ikkje, og «Prosjekt Japan» vart fødd.

OPPSKRIFTA er ikkje noko hokus pokus. Når ein fyrst såg at her var det noko. Rå fisk og ris var ein god idé, og så sette ein att nokre folk på bakken til å jobba med marknaden, som hadde god støtte i arbeidet sitt. Ambassadøren serverte laks som sushi heile tida, representanten for Eksportrådet sprang rundt i gatene, og fiskeriråden lærte seg japansk.

Viljen var sterk, og ein handfull entusiastar skal altså ha store deler av æra for at laksen fekk vera med i ein av vår tids sterkaste mattrendar.

EG JOBBAR for tida med ein dokumentar om denne utrulege soga om norsk pågangsmot og innsats ute i verdas tøffe og konkurranseutsette marknader.

Vår analyse av kva som gjorde at ein lukkast, er ganske klar. For det fyrste lyt ein vera der ute for å sjå kva som skjer i marknaden. For det andre er det lettare å lukkast, når mange gode krefter står saman.

SUSHI-SOGA er nettopp resultatet av ei unik satsing frå politikarar, byråkrati, uteapparat, næring og enkeltaktørar.

Det kan me i Noreg ofte vera litt flinkare til.

Verda er stor, og me nordmenn lyt stå saman.

FISKERINÆRINGA er ei internasjonal næring, som eg trur mange kan læra noko av.

Arne Hjeltnes

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

35

EKSPORT

UTEN GRENSER OSLO: Som barn spiste Trond Giske så mye fisk at det var merkelig han ikke fikk gjeller. Ikke rart at han ble en ivrig talsmann for norsk sjømat!

Giske har besøkt 25 land etter at han ble næringsminister for et drøyt år siden, og eksport av sjømat står ofte på dagsorden. Verden ønsker norske produkter, og snart kan dører til nye markeder åpne seg.

– Det er flott å se at sjømaten vår har et godt rykte og blir så godt mottatt. Sånt gjør meg stolt, sier Giske som ikke bare sitter rundt forhandlingsbord når han representerer Norge i utlandet. Han har også vært med på markedsføringstiltak en rekke steder.

– Det var blant annet veldig artig da vi delte ut norsk laks på et supermarked i Beijing. Det kom masse folk og et stort presseoppbud.

eksempel på at utviklingen i næringen har gått raskt, sier Giske.

Han viser til at det dreier seg om mye mer enn produksjon av laks, og at havbruk bidrar til positive ringvirkninger i mange andre bransjer.

– Norges økonomi er basert på råvarer, men i tillegg kommer en rekke sterke bedrifter som leverer varer og tjenester. For eksempel Skretting som er verdens ledende fôrprodusent og som satser på forskning for å være i tet globalt, sier statsråden.

Næring på offensiven Regjeringens visjon er at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon.

Rask utvikling Også på hjemmebane følger han utviklingen tett:

– Jeg delte nylig ut Finnmarkskonferansens Næringslivspris i Alta, og vinneren ble Grieg Seafood Finnmark som eksporterer til store deler av verden. Denne bedriften er et godt

– Derfor har vi fått på plass en ny og moderne akvakulturlov, og vi har lagt frem en egen strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring. Vi har også laget en strategi som skal gjøre næringen miljømessig bærekraftig, sier Giske.

Havbruk skaper i dag mer enn 20 000 lønnsomme distriktsarbeidsplasser som ikke mottar subsidier. Giske roser næringens offensive holdning.

– Den har klart å tilpasse virksomheten til krevende markeder ute i verden. Næringen har lyktes med å ta i bruk ny tekologi, ny kompetanse og utnytte mulighetene i markedet.

Uante muligheter FN regner med at etterspørselen etter sjømat i år 2030 vil være 30 millioner tonn høyere enn dagens produksjon. Dette er godt nytt for Norge som sjømatprodusent.

– Det innebærer at norsk fisk vil finne veien til stadig flere bord over hele verden. Regjeringen vil spille på lag med næringen for å realisere mulighetene, sier Giske som karakteriserer havbruk som et stykke norsk næringseventyr.

Allerede ved utgangen av oktober i år passerte den samlede lakseeksporten rekordåret 2009.

Samtidig ble det registrert den høyeste eksport-

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

36

FOTO: CHRISTIAN GROTNES HALVORSEN/NHD KINA-LAKS: Trond Giske og Åshild Nakken fra Eksportutvalget for fisk fikk voldsom oppmerksomhet da de presenterte norsk laks på et kjøpesenter i Beijing.

verdien noen sinne for laks i løpet av en enkel måned.

Familien på farsiden kommer opprinnelig fra Giske på Sunnmøre der fiske var viktigste levevei.

Viktige avtaler Havbruksnæringen er avhengig av internasjonal handel. Nesten 90 prosent av sjømaten blir eksportert, og Giskes departement arbeider for fullt for å bedre markedsadgangen.

– Gjennom EFTA har vi handelsavtaler med i alt 21 land, og vi regner med at avtaler med ytterligere elleve land vil tre i kraft neste år.

Dette gir Norge forbedret markedsadgang til over 500 millioner forbrukere, sier Giske.

Og enda viktigere handelsavtaler venter på å bli sluttført.

– Vi er allerede godt i gang med forhandlinger med India og Kina, og vi forbereder forhandlinger med Russland, Hviterussland og Kasakhstan. Jeg har gode forhåpninger om at vi skal lykkes med vesentlige tollreduksjoner for fisk og fiskeprodukter, sier Giske som også har et nært forhold til fisk som privatperson.

– Jeg spiste så mye fisk da jeg var barn at det nesten er rart at jeg ikke fikk gjeller, sier han, og legger til: – Men jeg gikk aldri lei. Sjømat står ofte på menyen.

FAKTA

Eksport av sjømat Etterspørselen etter norsk sjømat er større enn noen sinne. Selv under finanskrisen i 2008 og 2009 ble det satt eksportrekorder.

Sjømateksporten har hatt kontinuerlig vekst de siste seks årene – fra 26 mrd. kroner i 2003 til nesten 45 mrd. kroner i 2009.

En stadig større andel av fiskerieksporten kommer fra havbruk, og i 2009 utgjorde eksporten av laks og ørret nær 58 pst. av norsk sjømateksport.

Den positive eksportutviklingen fortsetter i 2010.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

37

UT I VERDEN: Fisk fra slike havbruksanlegg langs norskekysten sendes ut til nærmere 100 land i verden.

FOTO: FHL

Eksporterer 4 milliarder måltid I år sender vi fire milliarder måltid med ørret og laks ut av landet!

Totalt eksporterer vi fisk for mer enn 50 milliarder kroner bare i 2010.

Jon Arne Grøttum er fagsjef for statistikk og marked i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Han forteller at flere enn 100 land mottar ørret og laks fra Norge.

Tar av Dersom all fisken skulle ha blitt fraktet på hjul, ville det ha vært behov for 50 000 trailere.

Men mye av fisken transporteres med fly.

Ukentlig tar 700 tonn norsk havbrukslaks av fra Gardermoen.

– Fiskeri og havbruk er en forutsetning for at mange skal kunne bo langs kysten i Norge, men fiskeri- og havbruksnæringen skaper også arbeidsplasser i byene. I Trondheim arbeider for eksempel mange innenfor utstyrsproduksjon, forskning, forvaltning og ulike organisasjoner, sier Grøttum.

44 000 årsverk I 2008 skapte bransjen grunnlag for 44 000 årsverk. 24 000 av disse kom innen havbruk, 20 000 i andre tilknyttede næringer. Det viser en kartlegging som SINTEF utførte for FHL i år.

Grøttum understreker at menneskene som driver med fisk og havbruk, alltid har hatt et sterkt ønske om å skape verdier i distriktene.

Store deler av overskuddet har blitt brukt til å styrke satsingen lokalt.

– Vi må ikke ha fokus på hvor mange kilo fisk vi produserer, men heller på hvordan vi kan øke verdiskapningen regionalt og nasjonalt. Når oljeinntektene etter hvert blir redusert, må vi satse på alternative næringer. Norge har unike fortrinn innen havbruk, understreker han.

SINTEF-rapporten viser at hver krone som skapes i sjømatnæringen tilfører 95 øre i andre næringer.

Oppsving i USA Det er eksport av havbrukslaks som har vokst mest de siste årene.

– Det skyldes blant annet økt volum og bedre pris på fisken som går ut av landet, sier Egil Ove Sundheim.

OVERVÅKES: Overvåkning av produksjon over og under vann på oppdrettsanlegg. Bildene overføres trådløst fra anlegget til kontrollrommet. FOTO: FHL

verdiskapningen skjer på Vestlandet og nordover langs kysten.

Mens finanskrisen rammet torsken som norsk eksportartikkel, styrket laksen seg.

– Men det er viktig å påpeke at torsken begynner å ta tilbake tapte markedsandeler, sier Sundheim.

Direktøren for markedsinformasjon i Eksportutvalget for fisk gleder seg over et voldsomt oppsving for norsk laks i USA.

Sundheim tror at behovet for norsk dyrket fisk vil stige i årene som kommer. Han begrunner det blant annet med en underliggende årlig etterspørselsvekst på mellom syv og ti prosent.

I år kommer trolig fiskeeksporten fra Norge til å passere 50 milliarder kroner. Mesteparten av

– Det er ganske betydelige tall som lover godt for fremtiden.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

38

Lær mer om havbruk!

Les mer om Marine Harvests virksomhet i Norge på marineharvest.no. Der kan du også laste ned vår brosjyre, eller du kan bestille den på norway@marineharvest.com

STRYKING: Arne Hosetstuen stryker stamfisken, assistert av Steinar Reiten.

FOTO: ALICE BERGFALL ROGN: Daglig leder Magne Reiten håndterer rogn. Margareth Aakvik Vatten i bakgrunnen.

Her går det strykende!

HALSA: Hos Aakvik Settefisk sår de om høsten. Da strykes fisken, en prosess som skaper gull for bedriften.

Halsa kommune er ganske stor innenfor havbruk, og Aakvik Settefisk er blant veteranene på feltet. Bedriften, som nå er heleid av Lerøy Hydrotech, jubilerer med 25 år i kontinuerlig drift. Dette er ganske unikt i en ung næring hvor smoltprodusenter som følge av et vanskelig marked opplevde en heftig konkursbølge tidlig på 1990-tallet.

Liten stab Halsa, eller «Hasja» som lokalbefolkningen sier, er en idyllisk kommune på Nordmøre. Her har de 1650 innbyggerne hele 304 kvadratkilometer med storslått natur å boltre seg på.

På Aakvik Settefisk jobber seks fast ansatte og en lærling. I tillegg benyttes det innleid arbeidskraft fra Bygdeservice store deler av året.

Hektiske måneder Daglig leder Magne Reiten har hektiske høstdager i strykesesongen.

- Du kan godt kalle rognen for bedriftens gull, og høsten er en spennende tid for oss med stryking og rognarbeid. Da legger vi grunnlaget for nye laksegenerasjoner, sier han.

Aakvik produserer både rogn og smolt. Dette betyr at Lerøy Hydrotech er et helintegrert firma som er selvforsynt med rogn og med kontroll over hele verdikjeden.

Hardt arbeid Nils Aakvik, gründeren som startet det hele i 1985, har nå trukket seg tilbake fra lederstolen.

- Nils har vært en helt nødvendig konsulent for oss. Han er innom sjeldnere nå, men vi vet at vi kan ringe skulle det være noe. Nils er utrolig kunnskapsrik, forteller Reiten.

fanget og strykes for hånd slik at melke kommer ut i en kopp. En av laksene raper til og med fornøyd idet den slipper melken!

Kanskje den er påvirket av Halsa kommunes slagord. Det lyder nemlig: «Kjenn kor du trives!»

Nils Aakvik hadde tidlig et ønske om å starte for seg selv i hjembygden. Fiskeoppdrett virket som et naturlig valg på 1980-tallet. Jubileumsskrivet «Et eventyr fra virkeligheten» inneholder historier om hardt manuelt arbeid, hånd- sortering av fisk, knottsomre og tøffe kulde- perioder med utendørs stryking i snø og vind.

Halsa

Store endringer Men Reiten kan også fortelle om store utviklinger i næringen, endringer i markedet og investeringer som har gjort forholdene bedre for både fisk og folk.

– Jobben har blitt mye enklere. Moderne utstyr betyr at vi får frigjort tid som kan brukes til planlegging, kvalitetsoppfølging og logistikk, sier Reiten.

Trivselskommune Strykeperioden er fra september til ut desember, og Aakvik leverer rogn helt fram til mai. Strykingen skjer i en stor hall med avgrensede områder, og Reiten og teamet hans har stålkontroll på fiskehelse og smittefare.

Det er fascinerende å se hvordan arbeiderne håndterer den gigantiske stamfisken. Etter bedøving legges hannlaksen omsorgsfullt i

FAKTA ROGNPRODUKSJON Grunnlaget for kvalitetslaks legges om høsten. Stamfisken tas opp på land hvor den oppbevares i store kar.

Oppdretterne kjenner på fisken til de merker at rognen har sluppet rognsekken - et tegn på at rognen lar seg befrukte. Da blir stamfisken strøket, rogn fra hunnen og melke fra hannen.

Rogn og melke blandes med saltvann, og befruktning skjer etter få minutter.

Befruktet rogn settes så i sylindere. Når rognen har fått «øyne», settes den ut på settefiskanlegg hvor den klekkes.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

40

Skretting leverer høykvalitetsfôr og service til oppdrettere over

Foto: Digital Vision

et nutreco-selskap

hele verden, slik at de kan produsere sunn og delikat fisk på en bærekraftig måte. Vi har virksomhet i fem verdensdeler og produserer og leverer fôr for hele livssyklusen til mer enn 50 arter. www.skretting.no

Fôr til flott fisk Laks, ørret, torsk og kveite er delikat, sunn og trygg mat. Blant annet fordi fisken har spist godt. Skretting er verdens ledende produsent av fôr til oppdrettsfisk og en fremtidsrettet aktør i norsk oppdrettsnæring.

Feeding your passion for fish

BRØDRENE K ARLSEN AS:

– KVALITET FR A SENJA SIDEN 1936 Brødrene Karlsen AS leverer smakfulle fiskeprodukter basert på fiskeråstoff fra rene arktiske farvann. Økologisk matproduksjon, innovative satsinger og internasjonalisering var blant juryens begrunnelser for å velge oss som vinner av ”Vekst i Nord” i 2008.

Siden 1936 har Karlsen-familien, dyktige ansatte og lokale fiskere satt sin ære i å levere kvalitetsvarer til kunder og å bygge et lokalsamfunn basert på bærekraftig utnyttelse av havets rike ressurser i barske omgivelser.

SMOLTPRODUSENT

Også i dag er Brødrene Karlsen AS en dynamisk og sterk hjørnestein i kystkulturen på Husøy, en liten øy med 250 innbyggere.

Omtanke, økologisk produksjon og gode kvalitetsrutiner gjør at de fire bedriftene i det familieeide konsernet er debio-godkjente og kan bruke godkjenningsmerket for biologiskdynamiske produkter:

OPPDRETT

• Akvafarm AS - smoltprodusent • Flakstadvåg Laks AS - havbruk • Brødrene Karlsen AS - videreforedling av laks og hvitfisk • Br.Karlsen Sales AS - salgsselskap

VIDEREFOREDLING AV LAKS OG HVITFISK

Alle bedriftene er lokalisert på Senja.

Her får vi torsk og annen hvitfisk fra lokale fiskere, og her har vi laks fra egen produksjon. Vi produserer også økologisk laks og andre fiskeprodukter tilpasset kvalitetsbevisste forbrukere.

SALGSSELSKAP

Laboratoriet til Skretting Aquaculture Research Centre er sentral i uttesting av nye fôrdietter. Laboratoriet er sertifisert etter ISO 17025 og foretar årlig rundt 20.000 analyser av fôrråvarer, ferdig fiskefôr og fisk.

FOTO: SKRETTING

Formidabel fôrforskning STAVANGER: Etter mange års hardt arbeid kunne forskerne hos Skretting sprette sjampanjen. De hadde gjort en revolusjonerende oppdagelse!

For 20 år siden utgjorde fiskemel rundt halvparten av råvarene som ble brukt i fôret oppdrettsfisken spiser. I dag produserer Skretting fôr der andelen bare er 15 prosent, takket være intensiv forskning.

– Vi gjorde et kvantesprang da de siste brikkene falt på plass og vi kunne lansere det nye konseptet MicroBalance for ett år siden, sier Viggo Halseth (52), administrerende direktør i Skretting Norge.

Halseth har jobbet i konsernet helt siden han ble uteksaminert fra Landbrukshøyskolen i 1984.

Den gang produserte firmaet 23 000 tonn fôr i Norge, i dag er tilsvarende tall 550 000, mens Skretting på verdensbasis produserer 1,3 millioner tonn.

Størst i verden Stavangerfirmaet er verdens største produsent av fiskefôr og også verdensledende innen forskning på området. Firmaets eget forskningsselskap, Skretting Aquaculture Research Centre, ble opprettet i 1989 og har 65 ansatte fra 14 ulike nasjoner. De utvikler nye fôrtyper og ny teknologi for all oppdrettsfisk som laks, ørret og andre marine arter. Senteret disponerer en forsøksstasjon for fisk, en forsøksfabrikk for fôr og et avansert laboratorium.

Mye av arbeidet i forskningsselskapet har vært konsentrert rundt fiskemelproblematikken.

Melet lages av villfisk som ikke er egnet til eller etterspurt som menneskemat og avskjær fra konsumfisk. Fiskemel er en viktig ingrediens i fôr til oppdrettsfisk og husdyr.

Men produksjonen av fiskemel på verdensbasis har i løpet av de siste 10 årene sunket fra 7 millioner tonn årlig til 4,5 millioner tonn.

Dette er dramatiske tall.

– Mengden fiskemel er kraftig redusert fordi fisket er blitt mer regulert og man bruker mer av

fisken til mat. Sild og makrell ble tidligere malt opp i store mengder. Nå havner den på matfatet.

Det samme gjelder blant annet stillehavsfisken anchoveta, sier Halseth.

Gjennombruddet Det var lenge utenkelig å redusere mengden av fiskemel i fôret så kraftig som Skretting nå har gjort. Hvis andelen mel var mindre enn 25 prosent, merket man umiddelbart at det gikk på bekostning av fiskehelsen og veksthastigheten til laksen, noe som også gjorde at produksjonen ble dyrere.

Ingen hadde tilstrekkelig kunnskap om alle mikrostoffene i fiskemel. Men det var før Skretting-forskerne gikk dypere inn i sammenhengen mellom disse ørsmå komponentene i fôret og fiskens ernæringsbehov og fysiologi.

Gjennombruddet kom da forskerne fant at tarmstrukturen ble endret når fiskemelinnholdet ble for lavt. Med det som bakgrunn kunne de begynne å teste alternative mikroingredienser, og til slutt så MicroBalance-teknologien dagens lys.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

42

TESTES: Skretting Aquaculture Research Centres forskningsstasjon for fisk ligger på Lerang utenfor Stavanger. Årlig testes mellom 500 og 800 ulike fôrdietter ved stasjonen.

FULL KONTROLL: De store sjøvannskarene ved Skrettings forskningsstasjon var til stor nytte i prosessen med å utvikle MicroBalance. I de landbaserte karene hadde forskerne full kontroll på vanntemperatur og fôropptak.

Økonomi og bærekraft Halseth forteller at et fiskemelnivå helt ned til 15 prosent får vidtrekkende konsekvenser.

Med dagens priser på fiskemel sparer oppdretterne som benytter MicroBalance mellom 150 og 200 millioner kroner årlig. Og kanskje enda viktigere: Det legges til rette for en mer bærekraftig vekst av oppdrettsnæringen når en større andel av fiskemelet erstattes av soya og andre vegetabilske råvarer.

Skretting er ikke alene om å være sterk på forskning. Det er en bransje med tett konkurranse, og de to største konkurrentene EWOS og BioMar har også verdensledende kompetanse på fôr til laks og ørret. EWOS og BioMar har også sine spesialprodukter som er i verdensklasse og som eksporteres over hele verden.

FAKTA

Skretting Skretting er verdens største produsent av fôr til oppdrettsfisk og har virksomhet i fem verdensdeler. Hovedkontoret ligger i Stavanger hvor også Skretting Aquaculture Research Centre er lokalisert.

Produserer årlig 1,3 millioner tonn fôr til mer enn 50 fiskearter.

Dyktige konkurrenter Skretting-direktøren understreker det gode forskningsmiljøet og lagarbeidet som har dannet grunnlaget for fôrrevolusjonen.

– Det er en stor fordel å ha forskningen så tett innpå produksjonen. TTM, Time to Market, er et kjent kommersielt begrep som viser til hvor lang tid det tar å bringe et produkt fra idéstadiet og ut på markedet. På dette området er Skretting i en klasse for seg, mener Halseth.

Skretting er et heleid datterselskap av fôrkonsernet Nutreco som er børsnotert i Nederland.

Skretting har rundt 1300 ansatte i Australia, Canada, Chile, Frankrike, Italia, Japan, Kina, USA, Norge, Spania, Tyrkia, Vietnam og Storbritannia.

Skretting Norge har 243 ansatte og tre fabrikker (Stavanger, Averøy og Stokmarknes).

KVANTESPRANG: – Vi har gjort et kvantesprang innenfor fiskeernæring med fôrkonseptet MicroBalance, sier Viggo Halseth (52) administrerende direktør i Skretting Norge. FOTO: JAN INGE HAGA

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

43

TRIVES: Vivian Fonnes (t.v.) og Thea Båtevik lager torsk på skolekjøkkenet. Elevene stortrives når de får lage mat på skolen.

FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON

Saken er fisk!

BERGEN: Elevene nyter laksewraps og torsk i folie. Det står mat og helse på timeplanen. Og fisk på menyen!

På skolekjøkkenet er det ikke krav om at elevene skal være stille og lytte til læreren. Alle har oppgaver, og de gjør det de skal mens de snakker med hverandre.

Tonen er løs og ledig når vi besøker klasse 10 A ved Ortun skole i Fyllingsdalen. De fire guttene i gruppen har laget forrett, mens jentene har sørget for hovedretten. Bordet er dekket.

– Værsågod, sier Rebekka Blomvågnes og Hege Haaland Ytredal, faglærere i mat og helse.

– Vi ser jo at noen som sliter med teori, synes det er kjekt å få komme hit, sier lærer Hege.

– Dette er et veldig kjekt fag, kanskje det gøyeste vi har på skolen, ved siden av gym, sier Mats Krohnstad.

Delikat mat

Kjekkeste faget

Koselig med lys

Praten går rundt bordet blant 15-åringene.

De snakker om hvilke fag de skal studere når siste år på ungdomsskolen er over. Flere har planer om realfag, andre er usikre.

Samtlige elever spiser fisk hjemme i løpet av uken, men noen liker det bedre enn andre.

Enkelte nøyer seg med ett måltid i uken, andre har fisk annenhver dag.

– Jenter, hvilke råvarer har dere brukt, spør Rebekka.

– Persille, smør, poteter, gulrot, purreløk, salt og pepper og torskefilet uten bein og skinn.

Henning Fischer kommer fra Tyskland.

15-åringen snakker perfekt norsk etter bare to år i Bergen.

– Det er strengere på skolen i Tyskland enn her i Norge, sier han.

Skolene som tar del i Fiskesprell-prosjektet, får 20 kroner per elev i året til innkjøp av fisk som benyttes i undervisningen. I tillegg får de tilbud om et faglig opplegg og oppskrifter de kan bruke.

– Dette er et viktig fag fordi vi fokuserer på kosthold. Det vi spiser, påvirker helsen vår.

Dessuten er det av betydning at elevene ser verdien av et måltid sammen med andre.

Vi dekker alltid på, tenner lys og gjør det koselig.

Det er ikke alle som spiser middag rundt et bord, sier lærerne.

Etter at laksewrapen er spist, settes det nye brett på bordet, denne gangen torsk i folie.

– Nettopp det at fisken er ben- og skinnfri er viktig. Maten må være delikat. Da spiser ungdommen fisk, sier Hege.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

44

FAKTA

Fiskesprell Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Eksportutvalget for fisk.

Er en direkte oppfølging av regjeringens «Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011».

Prosjektet er utformet i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES).

Prosjektet mottar også økonomisk støtte fra fiskesalgslagene.

Målet med Fiskesprell er å få flere til å spise mer fisk og annen sjømat.

Fiskesprell har tilbud til barnehager, barne- og ungdomsskoler i Norge.

Kilde: Fiskesprell.no

FISKESPRELL: Ingen tvil om hva som står på timeplanen.

Sukkerfri dessert Thea Båtevik spiser ofte fisk. Ikke fordi hun må, men fordi hun liker det.

– Vi har fisk gjerne to eller tre ganger i uken, forteller hun.

Faren er fra Austevoll, og Thea fisker mye om somrene.

– Vi legger vekt på at ungdommen skal spise fisk fordi det er godt, ikke fordi de må, sier Hege som var utdannet kokk før hun tok steget inn i læreryrket.

Elevene liker torsken som står på bordet.

Den er saftig, og grønnsakene smakfulle.

Måltidet er i ferd med å avsluttes, men ikke uten en liten lekkerbisken til slutt. Mats Krohnstad disker opp med dessert.

– Jeg har brukt tre bananer, ett kilo frosne jordbær, åtte desiliter juice og en halv liter vaniljeyoghurt, forteller han.

Jordbærsmoothien serveres i fine glass.

Den smaker godt.

– Og så er den sukkefri! sier Mats.

Faller i smak

DELIKAT: Torsk i folie er både delikat og lettvint.

Lisbeth Bjørvig Hansen forteller om gode tilbakemeldinger fra skoler og barnehager.

Hun er prosjektleder for Fiskesprell og rapporterer om høy aktivitet.

Fiskesprell har et opplegg for rundt 55 000 elever på 800 norske ungdomsskoler, i tillegg til 23 000 elever på ca. 700 barneskoler.

– Vi startet i 2007, og siden den gang har vi kurset om lag 5000 barnehageansatte. Mellom 40 og 60 prosent av næringsinntaket til barnehagebarn skjer nettopp i barnehagene. Derfor er det tilfredsstillende å få bekreftet at de ansatte nå oftere setter fiskemat på bordet når barna skal spise, sier Bjørvig Hansen.

– Skolene rapporterer om at elevene tar oppskriftene med seg hjem. Dessuten hører vi at elevene blir mer bevisst på hva de spiser, sier Lisbeth Bjørvig Hansen.

MÅ TIL: Frisk persille er sunt.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

45

ØIVIND TOMBRE:

HENNING FISCHER:

– Ørret er kjempegodt.

Sammen med onkelen min tok jeg en regnbueørret på 4,2 kilo i sjøen utenfor Bergen. Den ble et servert til middag dagen etter.

– Jeg er veldig glad i røkt laks og spiser det ganske ofte. Det er vel det beste fiskemåltidet jeg kan få.

Jeg kommer fra Bremen i Tyskland. Nord i Tyskland spiser folk mye fisk.

REGINE LARSEN:

MATS KROHNSTAD:

THEA BÅTEVIK:

– Av sjømat er jeg aller mest glad i krabber og reker. Det spiser jeg hele året. Sammen med loff, majones og sitron.

Selvsagt er det aller best når rekene eller krabben er helt fersk!

– Jeg foretrekker fiskekaker. Jeg spiste det ofte da jeg var hos farmor.

Vi hadde poteter og brun saus og grønnsaker til.

Fiskekaker i brun saus minner litt om kjøttkaker. Jeg liker det!

– Jeg er veldig glad i torsk. Det spiser vi ofte, gjerne med poteter og gulrøtter, men det hender også at vi griller den. Vi fisker mye om sommeren. Jeg liker også laks, gjerne med pasta.

VIVIAN FONNES:

AUDUN AARLI:

LISA HOVLAND:

– Stekt laks er veldig godt. Vi kjøper den i frysedisken i butikken og legger den på pannen.

Ved siden av spiser vi poteter eller ris, og vi har alltid grønnsaker og salat til!

– Lutefisk er rett og slett bare nydelig. Jeg spiser det bare en gang om året, kanskje det er derfor jeg liker det så godt.

Som tilbehør har vi blant annet bacon. Det får meg til å tenke på speilegg!

– Vi har hytte på Sotra utenfor Bergen og fisker mye om sommeren Favorittfisken er torsken vi selv fisker. Ofte griller vi den. Det er veldig godt, men det er jo også mange andre måter å tilberede torsken på.

Ungdommer

om fisk

Laksewrap

Torsk i folie

Ingredienser til en wrap:

Ingredienser til 4 personer:

• • • • • •

• 4 stk fersk torskefilet uten skinn og ben

Passer til lunsj eller som kveldskos 2-3 skiver røykelaks 1 grov tortillawrap 1 ss Philadelphia-ost Litt ruccola-salat Grovmalt pepper Slangeagurk og cherrytomater ved siden av

En lettvint middagsrett

• • • •

•

Salt og pepper En halv purreløk 1 gulrot og 1-2 poteter Litt olje eller smør, kan erstattes av sursøt saus Frisk persille

Slik går du frem:

Slik går du frem

Smør et tynt lag ost på tortillaen

Vask purren og kutt den i tynne strimler. Vask og skrell gulroten, kutt den i tynne strimler.

Vask og skrell poteten(e), kutt i tynne strimler.

Skyll, tørk og hakk persillen. Skyll fiskefileten i kaldt vann og tørk den. Riv av fire litt store stykker aluminiumsfolie. Smør folien med olje eller smør og legg på fiskefileten. Fordel grønnsakene over fisken, dryss på salt og pepper.

Du kan med fordel legge et lite stykke smør på toppen. Dryss persillen over helt til slutt.

Pakk folien om fisken og bak den i ovnen som skal holde 200 grader. La fisken stå i ovnen i 10-15 minutter.

Skyll og tørk salaten Legg laksen på ruccolasalaten Rull sammen tortillaen Del wrapen i to Server med staver av agurk og cherrytomater

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

46

DU BLIR HVA FISKEN SPISER Fisken blir hva den spiser, akkurat som du og jeg. Og fisk som spiser sunt, blir sunn mat.

Førti år med forskning på hva oppdrettsfisk bør spise for at fisken skal ha det bra og bli sunn for oss å spise har gjort at oppdrettsfiskens fôr er helt annerledes nå enn i oppdrettsnæringens spede begynnelse på 70-tallet.

Fiskefôr har tradisjonelt vært laget hovedsakelig av fiskeolje og fiskemel, men i dag kommer en stadig større andel av fôret fra planter. NIFES forsker på hva som skjer med laksen når den får nytt innhold i matpakka si. Får fisken bedre eller dårligere helse?

Greier den å tilpasse seg nye miljøforandringer som for eksempel økende temperatur i sjøen?

Hvilken effekt har denne laksen på vår helse?

Spørsmålene er mange, og forskning er nødvendig for å få svar. Jo mer vi vet om hva laksen trenger i fôret, jo lettere vil det i fremtiden bli å bestemme hva laksefileten på middagsbordet skal inneholde.

I dag er det mulig å styre sammensetningen av næringsstoffer i laksekoteletten ved å spesialdesigne fiskefôret. Selv om utviklingen av oppdrettsfiskens fôr har kommet langt siden 70-tallet, dukker det stadig opp nye utfordringer. Fôrsammensettningen

er hele tiden i endring, avhengig av hvilke fôringredienser som er tilgjengelig til fiskefôr.

Da er kunnskap om hva laksen trenger av ulike næringsstoffer viktig for å kunne bytte mellom ulike fôringredienser, slik at næringen kan utvikles i en bærekraftig retning.

NIFES har siden 1994 overvåket fôr og laks produsert langs norskekysten, for å sikre at fisken vi produserer er trygg mat. I tillegg forsker instituttet på hvilken effekt fremmedstoffer i fôret kan ha på fisken og forbrukerne.

www.nifes.no

Med havbruk på timeplanen NÆRØY: Val videregående er ikke som andre skoler. Her kan du produsere din egen laks i anlegget som skolen eier og driver!

– Jeg visste absolutt ingenting om havbruk før jeg kom til Val, sier Helene Stendal (18) fra Bergen. Hun har gått på skolen siden 2008 og tar nå et tredje år som gir ekstra studiekompetanse.

– Da jeg søkte på linjen for akvakultur, trodde jeg at jeg skulle til havs og fiske, men i stedet ble det smolt, settefisk og slakting. Veldig spennende! sier Helene.

Jentene kommer!

Akvalinjen på Val, som ligger i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag, har hatt en sterk økning i antall søkere.

– Og trenden er at det er stadig flere jenter som ønsker seg hit. Dette er veldig positivt for miljøet, sier studierektor Svanhild Øpstad.

Mellom 20 og 30 prosent av elevene er jenter, og de ligger ikke noe tilbake for guttene når det gjelder båtkjøring og kranbruk eller håndtering av fisk.

Eget anlegg Skolen startet med havbruk allerede i 1984 og har egne arbeidsbåter og en moderne fôrflåte.

Det er en leder og tre røktere knyttet til anlegget, og et eventuelt overskudd pløyes tilbake til skolen for å styrke undervisningstilbudet.

I år er det 30 elever som går på akvakulturlinjen. Elevene er rekruttert fra hele kysten, men hovedtyngden kommer fra Nord-Trøndelag og Helgeland. Gjennom et samarbeid med andre aktører i havbruksnæringen i området får elevene en fullverdig opplæring i hele prosessen fra klekking og settefiskproduksjon til slakting og videreforedling, samtidig som de har tilgang til et lite laboratorium.

SLAKTEKLAR: Helene Stendal (Bergen) viser stolt fram en slakteklar laks fra Val.

Fremtidens havbrukere Rektor Kjartan Asebø er imponert over elevenes innsats.

– Vi er stolte over å kunne utdanne og rekruttere fremtidens kandidater til en næring som betyr svært mye for oss på kysten.

Dette er en flott elevflokk som vi tror vil markere seg i havbruksnæringen i årene som kommer, sier han.

PÅ TUR: Tine Moe studerer tareproduksjon under en fagtur til Irland.

Helene Stendal vet at hun vil være attraktiv på arbeidsmarkedet når hun til våren er ferdig på Val.

– Vi har hatt mye praksis, både på skolen og ved andre anlegg, og det er fristende å tenke seg en fremtid innen havbruk. Mulighetene er så mange, og det er en rekke dører som åpnes.

Men jeg er også fristet til å studere videre og bli fiskehelsebiolog.

Noe med fisk blir det i alle fall!

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

48

FAKTA

Val vgs.

Val vgs. er en kristen friskole som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Fikk egen oppdrettskonsesjon på 3000 m3 i 1984 som senere er utvidet til 12 000 m3. I tillegg drifter skolen en mindre konsesjon for farmasøytselskapet Pharmaq.

Noe for deg?

-

Etter VG2 kan elevene gå ut som lærlinger og ta fagbrev innen akvakultur.

Elevene har mulighet til fagturer og praksisopphold i utlandet, bl.a. i Irland.

Følgende videregående skoler har tilbud innen akvakultur:

• Måløy vidaregåande skule • Fusa videregående skole • Rygjabø vidaregåande skule

• Nordkapp maritime fagskole og videregående skole • Meløy videregående skole • Vest-Lofoten videregående skole • Skjervøy videregående skole • Val videregående skole • Frøya videregående skole • Fræna videregående skole

Også personer uten formell fagbakgrunn rekrutteres til havbruksnæringen. En sommerjobb kan være en god start. Unge som viser nysgjerrighet og interesse for fagfeltet, kan ofte få tilbud om videre arbeid. For personer uten formell fagbakgrunn tilbys ofte utdanningen ved en senere anledning.

esser i kapet driver g. Bedriften y og Vikna es en smoltks, slakting tonn filét.

Som et ledd ftene i ing.

n

FÔR: Motvillig prøvesmaking av selvlaget fiskefôr.

Skolen er også hovedaksjonær i Follaskjell AS som driver flere konsesjoner for dyrking av blåskjell.

Val har ca. 105 elever fordelt på akvakultur, hestefag og landbruk, og de fleste bor på skolens internater.

VI HAR FOKUS PÅ SUNN FISK OG FRISKE FOLK

VÅRE ANLEGG ER I FRONT

Arbeidsfolket er vår viktigste ressurs. Som en av de første bedriftene i Nord-Trøndelag har vi innført 6-timers dag i turnus.

- Folk trives og blir...

med det nyeste innen produksjonsmetode og teknologi

VÅRE OVERSKUDD INVESTERES I KONSERNET

VI PRIORITERER Å STYRE HELE VERDIKJEDEN

- i kvalitetsutvikling

fra smolt til ferdig matfisk Matfisk ogogforedlet vare Produksjon i Nærøy, Vikna Bindal kommune.

- i FoU-aktiviteter - og bærekraftig produksjon

15 konsesjoner. Produserte om lag 18 000 tonn i 2009.

VÅRE PRODUKTER HAR GODT RENNOMÉ

FØRSTEKLASSES LAKS FRA YTRE NAMDAL

hos kresne kunder i over 60 markeder - verden rundt -

Topp kvalitet i alle ledd ...

Foto: Steinar Johansen

Videreforedling

Produksjon av ca. 8 000 tonn i 2009. Produksjon ferdig vare ca 40 tonn pr dag. 6 timers skift.

Felles for slakteri ogSinkaBerg-Hansen videreforedling: maskin-som driver med smoltproduksjon, oppdrett, slakteri og videreforedling. Bedriften har AS Moderne er et konsernselskap park. Fokus på ergonomi.

Godt utstyr og med godeanlegg produksin hovedbase på Marøya, i Bindal, Nærøy og Vikna kommuner. Bedriften har i alt 195 ansatte. I 2010 forventes en sjonslokaler. smoltproduksjon på 2,5 millioner, produksjon av 18 000 tonn laks, slakting av 25 000 tonn laks, samt videreforedling av om lag 7 000 tonn filét. SinkaBerg-Hansen er en hjørnesteinsbedrift i Ytre Namdal.

Interessert I jobb?

Send oss din CV eller ring oss.

SinkaBerg Hansen AS, Marøy, 7900 Rørvik

-

Hellstrøm

disker opp!

Laks sto ikke øverst på Eyvind Hellstrøms meny.

Helt til han fikk en gastronomisk åpenbaring som sendte ham ut på en rundreise til verdens beste kokker.

50

SKEPTISK? Nei, mesterkokken Paul Bocuse gikk straks i gang med 책 lage lekker laksefilet med potetskorpe.

Oppskriften finner du p책 side 54.

FOTO: TRYGVE INDRELID

51

MESTERMØTE: Eyvind Hellstrøm sammen med Michel Troisgros. Troisgrot-dynastiet består av flere kokker i verdensklasse, blant annet Michels far, Pierre. FOTO: TRYGVE INDRELID

EYVIND HELLSTRØM:

”Vi må fortelle at vi har verdens beste laks, verdens beste kongekrabbe, verdens beste sjømat!”

OSLO: Mesterkokken Eyvind Hellstrøm (62) levde et dobbeltliv. Den ene dagen forsøkte han å redde norske restauranter i krise. Den neste dro han på besøk til verdens fremste kokker og lot dem tilberede norsk laks.

Resultatene ble vidt forskjellige: TV-serien «Hellstrøm rydder opp» og «Verdens beste», en praktbok der 48 europeiske kokker serverer de lekreste lakseretter.

– Bokprosjektet i 2009 hadde sin forhistorie, en usedvanlig smaksopplevelse i Singapore.

Jeg besøkte for et par år siden kokke-guruen Otto Weibel som disket opp med «Chef’s table lunch» med alle slags lekkerbiskener. Da han ba meg prøve et stykke rå laks, måtte jeg innrømme at det ikke akkurat var min favorittmat. Men jeg lot meg overtale og fikk smake et helt spesielt produkt, forteller Hellstrøm som spurte Weibel: «Hvor kommer råvaren fra?» Svaret lød: «Det er Salma-laks fra ditt eget land, Norge.»

– Hva i alle dager, tenkte jeg. Salma? Jeg hadde knapt hørt navnet. Produsert av Tine?

Jeg skjønte fint lite, men smaken talte for seg.

Den var fremragende, og kjøttet hadde en fullkommen konsistens og tekstur. Perfekt.

Stjernerestauranter Hellstrøm drev på denne tiden Bagatelle i Oslo som han startet i 1982. Det var hans hjertebarn i

27 år, helt til det dramatiske bruddet i desember i fjor da Hellstrøm tok sin kokkelue og gikk fra den eneste norske restauranten som har oppnådd to stjerner i Michelin-guiden.

Etter den banebrytende opplevelsen i Singapore var laks blitt en del av Bagatelle-menyen, og Hellstrøm var blitt en ivrig talsmann for Salmaproduktets fortreffelighet.

– I «Verdens beste» har jeg skildret hvordan norsk laks blir tilberedt på førsteklasses restauranter. Jeg reiste rundt med fisk i kjølebagen og ble tatt imot med åpne armer.

Over alt, sier Hellstrøm.

Den fødte kokk Han dro nytte av sitt store nettverk, blant annet fra juryen for Bocuse d’Or, verdensmester- skapet i kokkekunst, der Hellstrøm har sittet i en mannsalder.

– Jeg kjente alle kokkene fra før. Det var bare å slå på tråden eller sende en e-post for å få dem med på laget. Ja, noen ganger ringte jeg dagen i forveien og sa at jeg kom på besøk med norsk laks.

Eyvind Hellstrøm fikk matlaging inn med barneskjeer i fødebyen Moss. Hans mor tilberedte maten for onkel Arne som drev snackbarer og hadde egen iskremfabrikk der han laget «verdens beste is». I 1954, da Eyvind var seks år, flyttet familien til Oslo. Ti år senere begynte han som kokkelærling på Grand Hotel.

Det store spranget I 1970 dro han sammen med to venner på bilferie til Frankrike, en reise som ble Hellstrøms inngang til gastronomiens verden. Fascinasjonen for det franske kjøkken gjorde at han senere dro tilbake til Paris. Her lærte han fransk og skaffet seg innpass i restaurantbransjen før han i 1982 tok det store spranget og startet gourmeteventyret Bagatelle.

– Tiden i Frankrike var fantastisk, jeg fikk oppleve den genuine matkulturen. Franskmennene har skjønt det, man må spise bra for å ha det bra. Livet er fullt av jobbing, strev og slit, men vi må også ha plass til nytelse. Det er viktigere at kroppen får god og sunn mat enn at bilen får bensin med rett oktantall.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

52

MAISON TROISGROS: På besøk hos Pierre Troisgros (i midten). Hans oppskrift på laksekotelett finner du på neste side.

FOTO: TRYGVE INDRELID

PÅ TV: Eyvind Hellstrøm slik vi kjenner ham fra TV3 der han har ryddet opp i norske restauranter som ikke akkurat FOTO: TRYGVE INDRELID holder verdensklasse.

TRESTJERNERS: Hellstrøm besøkte Régis Marcon i Saint-Bonnet-le-Froid. Her sammen med sønnen Jacques som går FOTO: TRYGVE INDRELID i farens kokkefotspor.

Savner stolthet Ved siden av faglig dyktighet har alle mesterkokkene i boken «Verden beste» noe til felles: Stolthet og begeistring. Hellstrøm mener dette bør være nøkkelord når norske råvarer skal markedsføres i utlandet.

– Vi må fortelle at vi har verdens beste laks, verdens beste kongekrabbe, verdens beste sjømat! Her har vi mye å lære av søreuropeiske land når de fremhever sine kvalitetsprodukter.

Se bare på spanjolene som har klart å sette den italienske parmaskinken i skyggen. Pata negra var ukjent for 20 år siden, nå regnes den som verdens beste. Og de roper det ut: Den er fra Spania!

Eyvind Hellstrøm har klare meninger om hvordan norske kvalitetsråvarer kan få bedre anseelse ute i verden. Det viktigste er kvalitet fremfor volum og at produktene er forbrukervennlige.

– I Norge er klippfisk i ferd med å gå i glemmeboken, men i Portugal, Spania og Italia er det festmat. Dette skyldes blant annet at klippfisken i disse landene selges i forbrukervennlig emballasje, ferdig utvannet. Her hjemme må klippfisken vannes ut i tre-fire dager. Hvem gidder slikt? spør Hellstrøm – og svarer selv: – I alle fall ikke unge mennesker!

Økende interesse I jobben som hardtslående ryddegutt i TV3 har Hellstrøm fått bekreftet at mange nordmenn er mer opptatt av bensin enn mat.

– Jeg pendlet mellom verdens beste kokker på kontinentet og den andre ytterligheten i form av norske spisesteder med en total mangel på holdninger og stolthet. Jo lenger ut mot havet jeg kom, jo mer frossenfisk fant jeg!

Men alt er ikke helsvart. Som jurymedlem i kokke-VM har Hellstrøm fått oppleve fire nordmenn gå helt til topps, og den generelle matinteressen i Norge er økende.

– Særlig i Nord-Norge opplever jeg en stadig tydelig interesse for god mat. En søken etter kvalitet. Det gir håp.

Stor spennvidde Blant bidragsyterne i «Verdens beste» finner vi selveste Paul Bocuse, i tillegg til Michel Troisgros, Heston Blumenthal, Rene Redzepi og vår egen verdensmester Geir Skeie. For å nevne noen. De har alle laget hver sin lakserett, og spennvidden er stor: Bocuse valgte en enkel laksefilet med potetskorpe. TV-kokken Blumenthal, kjent for såkalt molekylær gastronomi, skapte det reneste kunstverket av posjert laks i lakrisgelé.

Variasjonen i oppskriftene understreker en av fordelene med norsk laks som råvare, nemlig forutsigbarheten.

FAKTA

Eyvind Hellstrøm Født 1948 i Moss.

Gourmetkokk og kjendiskokk. Tidligere chef på restauranten Bagatelle i Oslo som han drev fra 1982 til 2009.

Har sittet i Bocuse d’Or-juryen i Lyon siden 1993. Kom selv på 5. plass i konkurransen i 1989.

Har skrevet en rekke kokebøker, blant annet «Verdens beste» som ble gitt ut i 2009. Er aktuell i år med «Bagatelle – Hellstrøms siste måltid».

Programleder for «Hellstrøm rydder opp» og «MasterChef» på TV 3.

Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Ridder av den franske Æreslegionen og ridder av Den nasjonale fortjenstorden, Frankrikes to høyeste utmerkelser.

– Den er lett å bruke, trenger lite bearbeidelse, og logistikken er enkel. Det holder med litt plass i kjøleskapet, sier Eyvind Hellstrøm som på neste side presenterer tre av oppskriftene i boken.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

53

Paul Bocuse

Laksefilet med potetskorpe

Eyvind Hellstrøm

Tartare på laks og kamskjell med sprøstekt rugbrød

Pierre Troisgros

Laksekotelett med matsyre

Ingredienser:

Ingredienser til 8 personer:

4 laksefileter à 100 gram, 400 g store poteter, 50 g temperert smør (kjøkkentemperatur), 1 ts malt spisskummen

1 kg fersk laks. 100 g friske matsyreblader, 2 sjalottløk, 1 dl innkokt fiskekraft, 0,5 dl vermut, 1,5 dl Sancerre-vin, 4 dl kremfløte, 20 g smør, saften av en halv sitron, salt, pepper

Ingredienser til 4 personer:

Sausen: Saften av 2 appelsiner, 1 rosmarinkvist, 50 g finhakket sjalottløk, 2 dl Noillly Prat, 2 dl tørr hvitvin, ½ l fiskekraft, 2 ss crème fraiche, salt, pepper fra kvern, 50 g smør

4 ferske rå kamskjell, 1 laksefilet, 4 østers, 4 kråkeboller, 2 ss hakket persille, 1 lime, salt og pepper, olivenolje, salat, et lite rugbrød – skåret i tynne skiver og toastet i ovnen

Yuzumajones: 2 eggeplommer, 1 dl druekjerneolje, 1 dl olivenolje, 1/5 dl Yuzujuice, kråkebolletunger fra 2 kråkeboller

Garnityr: 500 g spinat, 50 g smør, 1 hvitløksfedd, ½ ts sukker, salt

Fremgangsmåte:

Fremgangsmåte: Høvle opp potetene i tynne skiver på mandolin ca 2 mm (eller med en stor kniv).

Stikk ut potetene med hjelp av en tyll på ca 18-20 mm i diameter. Kok dem i saltet vann i 30 sekunder og bland dem godt med det tempererte smøret.

Pensle overflaten av laksen med egg på en side. Gi dem et lett dryss malt spisskummen. Legg potetskivene på de penslede laksefiletene i såkalt takstensmønster og slik at de overlapper hverandre.

Kok inn finhakket sjalottløk, hvitvin, Noilly Prat, fiskekraft, appelsinsaft og rosmarin.

Kok godt inn, og sil av ca 1 dl. Tilsett Crème Fraichen og visp ned det kalde smøret over varmen, til en god emulsjon.

Damp vasket og renset spinat i smøret.

Ha et skrelt hvitløksfedd på gaffelen og gni godt inn i spinaten. Smak til med salt og sukker.

Stek laksefiletene i en teflonpanne med potetsiden ned i pannen. Bruk litt klaret smør eller olje. Stek kun på en side og kun i kort tid. Laksen skal være lett rosa og ikke gjennomstekt.

Anrett på varme tallerkener med spinat og saus først, og deretter fisken med potetskorpen opp.

Åpne kamskjell, østers og kråkeboller.

Rens godt.

Skjær halvparten av kamskjellene og laksen i tynne, fine skiver. Kutt østers sammen med resten av kamskjellene og laksen i små terninger til tartaren.

Lag yuzumajonesen ved å blande eggeplommer med yuzu og kråkebolle-tunger, salt og pepper, så en gradvis tilsetting av olje.

Smak til tartaren med yuzumajones, salt, pepper, persille, olivenolje, limejuice og limezest.

Gjør klar salaten og smak til.

Legg skivene av kamskjell og laksen på tallerken.

Dryss over salt, pepper og olivenolje, og legg så på 3 fine kråkebolletunger.

Arranger først salaten og så tartaren i senter av kamskjell og laks og server med toastet rugbrød.

Fremgangsmåte: Velg et stykke av laksens mest kjøttfulle del.

Skjær ut de to filetene med en kniv med et langt, mykt blad. Bruk en tang til å trekke ut de små benene som man kan kjenne med fingrene i kjøttet. Del hver filet i to deler, som igjen skjæres til to koteletter med halvparten av filetens tykkelse.

Legg kotelettene mellom to ark bakepapir, og bank dem forsiktig med en kjøttbanker for å gjøre dem tynnere.

Fjern stilken fra matsyrebladene ved å trekke den ut nedenfra og oppover.

Vask bladene og del de største i to eller tre (like før de skal tilberedes).

Skrell og hakk sjalottløkene.

Hell fiskekraften, hvitvinen og vermuten i en kjele, tilsett løken og sett kjelen på varmen. La væsken koke til den er sirupsaktig og skinnende.

Tilsett fløten og kok videre til sausen er lett bundet. Tilsett matsyrebladene og vent ca. 10 sekunder før kjelen tas av varmen.

Ikke bruk vispen i løpet av denne tiden, dette for å unngå at syrebladene revner.

Tilsett noen dråper sitronsaft. Smak til.

Varm opp en stor, teflonbelagt stekepanne.

Legg laksekotelettene i pannen og krydre dem. La kotelettene steke i 20 sekunder, snu dem, og la dem steke i 15 sekunder på den andre siden. (Laksen må «understekes» for å bevare all sin smak og struktur.)

Fordel syresausen på åtte store, oppvarmede tallerkener.

Plasser laksekotelettene oppå sausen. Server med en gang.

A N N O N S E B I L A G F R A F H L - H AV B R U K S M A G A S I N E T 2 010

54

Design: www.tank.no | Foto: Astrid Hals

Hverdagsmat med laks i hovedrollen – finn din laksefavoritt!

Tortilla med laks Skjær laksen i terninger. Fres løken sammen med tacokrydder. Tilsett vann og tacosaus, og kok opp. Legg i laksen og la det hele trekke i ca. 1 minutt. Fyll tortillaene og rull sammen.

Pasta med laks Skjær laksen i terninger (på ca. 2 cm) og krydre med litt salt. Gi fløte et oppkok og ha i parmesan. Tilsett laksen, og la den trekke under lokk i et par minutter. Hell fløtesausen med laks over pastaen.

Fullstendige oppskrifter finner du på www.godfisk.no

Wok med laks Skjær laksen i strimler, ca. 1 cm tykke.

Varm olje i en wokpanne og stek grønnsakene, tilsett saus og rør om. Legg laksen på toppen av grønnsakene, legg på lokk og la det trekke i to minutter.

KOBBVÅGLAKS AS

VI LEVERER I TAKT MED NATUREN, ÅR ETTER ÅR

Bremnes seashore har sitt hovedkontor i Øklandsvågen i Bømlo Kommune. Her har verksemda halde til frå starten i 1937. Totalt har Bremnes Seashore aktivitet på 20 stader i 10 kommunar. Over 100 tonn med ulike lakseprodukt vert sendt ut i verda kvar dag frå vårt prosessanlegg.

Med vekst og aktivitet på så mange stader har det vore viktig for selskapet å ha gode relasjonar til dei ulike kommunane og lokalsamfunna. Bremnes Seashore har vore ein aktiv støttespelar i samband med ungdomsarbeid, kultur og idrett i mange lokalsamfunn.

Vår unike prosessteknologi mogleggjer foredling av superfersk, skinn og beinfri SALMA – eit produkt med flott farge, god kjøtkvalitet, fast konsistens og god smak. Frå laksen sym i kaldt sjøvatn til han er ferdig pakka, tek det maksimalt 4 timar.

www.seashore.no

Juniorkryssord TEMA-X 01-10

GITAR OG FELE

FORTALTE

DEL AV ANSIKT

MIKKEL

MAT I BOKS

RYKE

X-ORDLØSNING

JENTENAVN

STORT ROM BLOMST

DUM

Quiz PLANTEDELER

3

4

SJØDYR FISKENETT

ØRRET

DANS

NEDBØR

UJEVN

AVFALL

KLOKKE

ORDNE FATTIGDOM

ELV I SIBIR MULKT MORSOMT BOR BIER I REISE

KARER

SPØRRE RETNING

VELDIG STOR

I DÅRLIG HUMØR

IKKE

MÅLTID

SJØPLANTE SKLI

AKS

HYLE SMAL VEI

FISKEBÅTER

Hvilke fisker ser du på bildene?

1 2

TIDSROMMET FISK

GAP-

SKRATTE

VIRVAR

Hvem var det som ifølge Bibelen, overlevde tre dager i hvalens buk?

6

Hva ble sammenstøtene mellom Island og Storbritannia på 1970-tallet kalt?

7

Hvilke tre komikere laget slageren «Torsken kommer»?

8

Hvilken fisk kaller mange vestlendinger «pale»?

9

Hva heter fisken i filmen som ble skapt av John Cleese og hadde premiere i 1988?

10

Fra hvilken fisk får vi ekte russisk kaviar?

11

Hunnfisken gyter rogn. Hva gyter hannfisken?

12

Hvilket tilnavn fikk fiskeriministerJan Henry T. Olsen under EU-forhandlingene på 1990-tallet?

13

Hva heter Ingebrigt Daviks fantasiby på havets bunn?

14

Hvem spilte ubåtkapteinen som blant annet fisket «brosme, lampe og gnytte»?

15

Hvor ligger Havforskningsinstituttet?

16

… og hvor ligger Atlanterhavsparken?

17

Hvilken fiskerett var lenge den dominerende hurtigmaten i England?

18

Hva heter delfinen, kjent fra en TV-serie, som har to gode venner i Sandy og Bud?

19

Hva kalles forvandlingen der laksen tilpasser seg livet i havet?

20

Hva er et annet navn på kolje?

21

Hvor mange føtter har en krabbe?

22

Hva er Storegga, Utsira Nord og Rockall eksempler på?

23

Hva er den vanligste blekksprutarten langs norskekysten?

24

I hvilket hav gyter ålen som i store deler av livet oppholder seg i norske vassdrag?

25

Hvilken fisk er også kjent som klumpfisk?

TO LIKE KORTVOKSTE

PÅ BIL FRA ITALIA

Løsningen finner du på side 59.

Juniozr Qui 1

Hvilken fisk (bildet) har skjegg?

6

Med hvilket skjell kan du gre deg?

2

Du kjenner sangen «En ekte lofottorsk jeg er…». Hvor er torsken født?

7

Hva kan du både strikke med og fange fisk?

3

Fullfør setningene: Frisk som en …

8

Hva puster fiskene med?

4

Flat som en …

9

Hvilken farge har en uer?

5

Stum som en …

10

I hvilket land er sushi nasjonalretten?

Se svarene nederst på side 59.

5

Se svarene nederst på side 59.

57

PREMIEKRYSSORD TEMA-X 02-10

SKRAVLER

LAGER

FISKEN

SNU

ALLE

TONE

SNODIG

ENER

BOKSER

FORTOLLET KONJ. UTENOM GRUNNLAGT

STRUTS BEFALING

BY I BELGIA

PREST

LEKKERBISKEN

POPULÆRT DIKT

UBEBODD JEGER

VARMEKILDE

LY KJEM. TEGN

ARKITEKT 6

BELEGG OFRET

PRYL LEVER

AGN KVITRET

PAVE

ORG.

LEDELSE

KLARE

I TILLEGG

FYR

DUKET

SANSE

ROGN

RETNING

K.NAVN

BY I ITALIA STINKE

PLASS PRESSEBYRÅ

RØST

BUNN

KJEM. TEGN

HÅP

DAMEBLAD RIKKE

RUTE OPPDRETT

AVVIKENDE

MAN

GEOMET. FIGUR

GLIMT

K.NAVN

NYNO. PRON.

HULMÅL

PLAGG

VINDE

SJØMANN

KLATRE

KOT

RUSTEN

BRIE

TIPPETEGN

FLOR

SIDE

DANMARKS RADIO

LUGARER REKKE FISK

FISKESTYKKE

DUNST

DIKT

VET

MÅL

GRESK BOKST.

SPORTSARENA

INTERJ.

LAGNAD

FANGE

SIDEN

LØFTE

UGAGN NABOER

KNEGGET ATOLL

JOTUN

UTFØRTE

BANKE

VESEN HJELPE

ANKERPLASS

EKTESKAPSTILBUD KLO

BRIDGEUTTR.

DEIGEN

STIV LIKE

FANGSTREDSKAP

UTSTÅ

REGNE

AVTA FUGL

Ha flaks med Salmalaks!

Når du har løst kryssordet og kommet frem til et løsningsord, kan dette sendes til Midweek Media, enten på e-post fhl@midweek.no eller i posten. Adressen er da Midweek Media, Østensjøveien 62, 0667 Oslo.

Husk å legge ved din kontaktinformasjon!

Merk konvolutten med “kryssord”. Vi trekker ut ti vinnere som belønnes med Salmalaks og et Flax-lodd hver.

Vinnerne trekkes andre uke i januar og kunngjøres på

www.fhl.no

58

Olav Trygvasons gt. 40 Pb. 2608 Sentrum, 7414 Trondheim Tel: +47 7392 4300 Fax: +47 7392 4301

NORWAY ROYAL SALMON ASA

TRONDHEIM:

Fax:+47 38122679 Gravane 8, Pb. 110, 4662 Kristiansand Tel: +47 3812 2666

KRISTIANSAND:

Et av Norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og ørret LØSNING JUNIORKRYSSORD SVAR PÅ JUNIORQUIZ FRA SIDE 57: 1. Torsken, 2. Henningsvær, 3. …fisk, 4. …flyndre, 5. …østers, 6. Kamskjell!, 7. Garn, 8. Gjeller, 9. Rød, 10. Japan SVAR PÅ QUIZ FRA SIDE 57:: 1. Sild, 2. Steinbit, 3. Ørret, 4. Kveite, 5. Jonas, 6. Torskekrigen, 7. KLM (Kirkvaag, Lystad, Mjøen), 8. Småsei, 9. «En fisk ved navn Wanda», 10. Stør, 11. Melke, 12. «No fish-Olsen», 13. Taremareby, 14. Harald Heide-Steen jr., 15. I Bergen, 16. I Ålesund, 17. Fish and chips, 18. Flipper, 19. Smoltifisering, 20. Hyse, 21. Åtte, pluss to klør, 22. Fiskebanker, 23. Akkar, 24. Sargassohavet, 25. Månefisken

Snu bilaget for å se løsningene.

Løsninger på quiz og Juniorkryssord

artgarden

Grieg Seafood - En av verdens ledende aktører innen oppdrett av laks og ørret.

Grieg Seafood er en av verdens ledende aktører innen oppdrett av laks og ørret med produksjon i Finnmark og Rogaland i Norge, i Skottland og i British Columbia, Canada med en årlig produksjonskapasitet på mer enn 80,000 tonn. Grieg Seafoods virksomhet dekker hele verdikjeden fra stamfisk og rognproduksjon, produksjon av smolt, matfiskproduksjon i sjø, slakteri og videreforedling, til salg og markedsføring til kunder over hele verden.

Vårt mål er å produsere høykvalitets sjømat for krevende kunder over hele verden, basert på bærekraftig bruk av naturressurser.

Hovedkontor Grieg Seafood ASA Tel: +47 55 57 66 00 Fax: +47 55 57 69 70 Email: info@griegseafood.no www.griegseafood.no

Salgskontor Norge Ocean Quality AS Tel: +47 55 57 66 94 Fax: +47 55 57 69 70 Email: sales@oceanquality.no www.griegseafood.no www.bluesilver.no

Salgskontor Skottland Grieg Seafood Hjaltland UK Ltd Tel: +44 1595 74 1800 Fax: +44 1595 74 1806 Email: info@shetlandproducts.co.uk www.shetland-products.com www.griegseafood.co.uk

Salgskontor Canada Calkins & Burke Ltd Tel: +1 (604) 669 3741 Fax: +1 (604) 669 9732 Email: blair.calkins@calbur.com www.griegseafood.ca

W W W . G R I E G S E A F O O D . N O