Røde Kors - Grunnkurs i førstehjelp

KORS GRUNNKURS I

FØRSTEHJELP RØDE

Førstehjelp • Hjertestarter • Strømskader • Psykisk førstehjelp • Barn og førstehjelp

Førstehjelp nytter. Liv reddes. Sykdom begrenses. Tiden etterpå kan bli god, om de riktige tingene blir gjort, i riktig rekkefølge, av folk som deg og meg, når behovet oppstår. Kunnskap om livreddende førstehjelp og førstehjelp generelt er kompetanse av høy verdi. Du vil garantert få bruk for den, enten i reelle førstehjelpssituasjoner, eller i diskusjoner og på spørsmål fra familie, venner, kolleger og andre.

Livreddende førstehjelp er kombinasjonen av kunnskap og ferdighet, evnen til å vite hva som bør gjøres i en gitt situasjon kombinert med viljen til faktisk å gjøre det,

raskt, trygt og effektivt. Førstehjelp lærer man best på kurs. Der får man tilgang til kunnskap og man får øve på de viktigste tiltakene under veiledning av folk som er flinke i faget.

Statistikk og erfaring fra fagmiljøene viser med stor tydelighet at det er en svært stor sammenheng mellom rask og riktig livreddende førstehjelp, og sannsynligheten for å overleve og for reduserte eller ingen varige negative konsekvenser etter akutt sykdom eller skade. Folk overlever oftere, får færre langvarige konsekvenser og flere kan leve sitt vanlige liv, dersom den som er i nærheten responderer raskt og riktig.

Vær klar! Det nytter! Ikke nøl, ta ansvar!

La oss ta et eksempel. En situasjon som fort kan bli fatal, noe vi kommer tilbake til senere i denne boken – plutselig hjertestans.

Ved hjertestans stopper blodets transport av oksygen til hjernen og andre organer. Vi kan redusere skadeeffekten av dette, mens vi venter på hjelp fra ambulanse, ved å drive hjerte- lungeredning, HLR. Forskning viser tydelig at om man gjør det i riktig tempo og trykker langt nok ned, virker det. Når det virker, ser man at opptil 50% av de som får raskt og riktig HLR, kombinert med rask bruk av hjertestarter, overlever. Førstehjelp virker best når den er riktig utført.

Det kan synes krevende å hjelpe i kritiske situasjoner. Gjør det likevel. Nøl ikke, men ta ansvar. Noen får leve videre, ganske normale liv, som ellers ville omkommet, om ikke noen hjalp til.

I Norge viser undersøkelser at en del av befolkningen kan førstehjelp, men her må vi bli enda bedre, dette er noe alle bør kunne. Undersøkelser viser også at mange vegrer seg for å hjelpe.

Det viktigste er å gjøre noe. Uansett situasjon, er det forventet, at du ringer 1-1-3 og forteller de som bemanner medisinsk nødtelefon det de trenger å vite,

IKKE NØL, TA ANSVAR.

Like tydelig viser statistikk og erfaring at det er redusert sannsynlighet for overlevelse og ofte betydelige negative konsekvenser, dersom ingen ting blir gjort.

for å få oversikt over situasjonen og slik at de kan fortelle deg hva du bør gjøre.

Ikke vær den som ikke gjorde noe. Ikke vær den som gikk forbi. Ikke vær den som tenker at dette kan noen andre bedre enn meg. Du er tøffere enn du tror, du kan mer enn du tror og du kan utgjøre en forskjell oftere enn du tror!

• Ikke nøl med å skaffe deg opplæring.

• Ikke nøl med å holde førstehjelpskompetansen din ved like, helst hvert 1-2 år.

• Ikke nøl med å skaffe deg utstyr, førstehjelpsutstyr og helst hjertestarter (kanskje felles med andre).

• Ikke nøl med å hjelpe, om en situasjon oppstår. Din innsats kan være den store forskjellen.

• Ikke nøl med å ringe 1-1-3 når noe er akutt eller du er usikker.

• Ikke nøl med å ta kontakt med andre om du føler behov for å snakke med noen etter en innsats.

• Ikke nøl med å oppfordre familie, venner og kolleger til også å lære seg førstehjelp. Da har du noen rundt deg, som vet hva de skal gjøre, om noe skjer med deg.

Førstehjelp nytter. Liv reddes. Sykdom begrenses.

Røde Kors Førstehjelp

Røde Kors Førstehjelp tilbyr førstehjelpskurs og førstehjelpsutstyr til bedrifter og organisasjoner i hele Norge. Kursene våre følger norske anerkjente retningslinjer og er spesialtilpasset ulike bransjer.

HISTORIE

Røde Kors er verdens største frivillige humanitære organisasjon. Opprinnelig startet for å hjelpe syke og sårede på slagmarken i krig. Norges Røde Kors har igjennom tiårene utviklet seg til å bli en betydelig humanitær aktør på mange områder, med hjelpekorps/søk & redning, omsorg, beredskap, arbeid for barn/ unge og migrasjon som sine viktigste aktivitetsområder.

Røde Kors i Norge ble stiftet i 1865, består i dag av over 150 000 medlemmer, av disse over 40 000 aktive frivillige på over 300 steder i Norge. Røde Kors har drevet

med førstehjelpsopplæring i mesteparten av sin historie. Hundretusenvis av mennesker har igjennom historien fått sin førstehjelpsopplæring i Røde Kors. For å bedre vårt tilbud til virksomheter i næringsliv og offentlig sektor som ønsker førstehjelpsopplæring av ansatte på dagtid, startet vi Røde Kors Førstehjelp AS i 2008. Virksomheten er 100% eid av Røde Kors, har sitt hovedkontor i Bergen og regionskontor i de største byene. Røde Kors Førstehjelp AS har ca 35 fast ansatte og over 140 tilknyttede førstehjelpsinstruktører over hele landet.

Vi leverer kurs av høy kvalitet og kursene kan holdes i bedriftens lokaler både på dag- og kveldstid, alt etter hva som passer kunden best. Vi benytter oss av dyktige lokale instruktører som har bakgrunn fra ambulansefaget eller har annen førstehjelpsutdanning fra Røde Kors.

SOSIALT ANSVAR

Alt vårt overskudd tilbakeføres Røde Kors sitt humanitære arbeid. Ved å kjøpe kurs gjennom oss støtter dere samtidig oppunder lokalt og nasjonalt Røde Kors.

BLI KUNDE

Hos Røde Kors Førstehjelp AS kan du kjøpe førstehjelpskurs av alle slag og alt du trenger av førstehjelpsutstyr, både til bedrifter og privat.

Gå inn på www.rodekorsforstehjelp.no så finner du informasjonen du trenger for å gå videre. Du kan også ringe oss på 56 12 37 00 eller sende oss en e-post til post@rodekorsforstehjelp.no

Røde Kors Førstehjelp leverer blant annet følgende kurs;

Førstehjelpskurs

Førstehjelpskurs for elektropersonell

Førstehjelpskurs for personer med ansvar for barn

Livreddende 5 t./ Grunnkurs 3 t.

Livreddende 5 t./ Grunnkurs 3 t.

Livreddende 5 t./ Grunnkurs 3 t.

Førstehjelpskurs m/opplæring i bruk av hjertestarter 3 t./ 4 t./ 5 t.

Industrivernkurs, alle klasser

Ihht NSO retningslinjer

Videregående kurs i førstehjelp Etter avtale

Førstehjelpsforedrag 1 t.

BRY DEG! Røde Kors grunnkurs i psykisk førstehjelp Basic 2t/ tilleggs timer/ Grunnkurs 5t.

Ønsker du å vite mer om førstehjelpskurs og -utstyr?

Kontakt oss i dag på telefon 56 12 37 00 eller på www.rodekorsforstehjelp.no. På vår hjemmeside finner du mer informasjon om våre førstehjelpskurs og vårt førstehjelpsutstyr. Vi har førstehjelpsutstyr til fritid, hjemmet eller i bedriften.

ISBN NR: 978-82-92993-39-2

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

UTGIVER: Røde Kors Førstehjelp AS | I REDAKSJONEN: Røde Kors Førstehjelp AS | FOTO: Fotograf Hanne Solheim, AdobeStock

ILLUSTRASJON: Picapoint | LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Røde Kors Førstehjelp AS | TRYKK: Molvik Grafisk AS FLASH/SMM

2. OPPLAG Boken er faglig oppdatert i henhold til siste vedtatte retningslinjer. Svanemerket, miljøprofil

Innhold

Ved å ha grunnleggende kunnskap om førstehjelp, er du bedre rustet dersom du skulle komme ut for en situasjon hvor et menneske trenger livreddende førstehjelp.

Hvordan bruke denne boken

Denne boken har to mål. Den skal være et hjelpemiddel når du deltar på førstehjelpskurs og et oppslagsverk når du trenger informasjon om førstehjelp eller førstehjelpsrelaterte tema.

Boken er delt i flere deler, med noe generell og noe spesifikk informasjon om førstehjelp. Avhengig av hvilket kurs du går, vil vi fokusere ekstra på noe av innholdet og mindre på resten. Men alt er viktig, alt er av interesse for alle som tenker at førstehjelp og det å kunne ta vare på seg selv og andre er viktig. Derfor anbefaler vi deg også å bruke noe tid på de tema ditt kurs ikke

handlet om, slik at du selv oppdaterer deg på andre viktige tema. Ta gjerne frem boken for litt repetisjon en gang imellom. Bruk den også gjerne som utgangspunkt for en diskusjon om et eller flere tema i familien eller blant kollegene. En prat om hva som er viktig å gjøre i ulike situasjoner tilfører den enkelte vesentlig mer evne til å bidra når det gjelder.

For at det viktigste innen førstehjelp skal være enklere å huske, og lett å komme på når behovet plutselig oppstår, har vi laget en rekke 4-punktregler underveis i boken. Det er smart å lære seg disse, de er logiske

og lette å huske. Da trenger du ikke tenke så mye, når behovet oppstår, huskeregelen kan bidra til at det du lærte kommer av seg selv. Vi har også lagt ekstra vekt på bruk av bilder og illustrasjoner. Det er et mål at boken skal ha mye bilder, figurer og andre illustrasjoner i forhold til tekst. Bilder og illustrasjoner bidrar til at det faglige blir lettere å forstå når du lærer det, og samtidig blir alt lettere å huske i ettertid, når du kan fylle hukommelsen med bilder.

Livreddende tiltak

Det er avgjørende å iverksette livreddende førstehjelpstiltak tidlig for å redde liv eller begrense konsekvensene av alvorlig sykdom eller skade. Ofte står man uten noe særlig utstyr å hjelpe seg med og det er alltid en risiko for at man er rådvill om hva man skal gjøre.

Livreddende tiltak er blant

annet:

• Frie luftveier

• Fjerning av fremmedlegeme i luftveiene

• Hjerte- lungeredning

• Stanse større blødninger

• Ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3

• Legge pasienten i sideleie

• Hindre at pasienten fryser

Alle disse tiltakene kan man raskt og enkelt utføre, uten å være helsepersonell og uten å ha med seg noe utstyr. Ofte gjelder det å tenke enkelt og ha litt fantasi.

Dette handler det om:

For at kroppen skal fungere må den ha luft, kunne opprettholde temperaturen, ha vann/drikke og mat/næring. Drikke og mat kan vi klare oss uten,

en stund, hvis vi må. Uten luft er det krise på sekunder, uten varme er det krise på minutter. Vi får det vi trenger når vi puster, drikker, spiser, holder oss varm og holder oss unna alt som er farlig for oss (gift). Det viktigste er oksygen. Blodet henter oksygenet i lungene og tar det med til celler i hele kroppen. Fra cellene tar blodet med avfallsstoffer tilbake til lungene og andre organer, for videre transport ut av kroppen. Alt dette er normalt i balanse. Denne balansen er viktig å opprettholde eller raskt å gjenopprette. Ubalanse fører til skade.

Det er avgjørende å iverksette livreddende førstehjelpstiltak tidlig for å redde liv eller begrense konsekvensene av alvorlig sykdom eller skade.

Egensikkerhet

Hvis noen havner i en situasjon der de trenger hjelp og førstehjelp, på grunn av akutt sykdom eller skade, er det viktig å hjelpe og å gjøre det raskt. Samtidig er det viktigste å ikke utsette seg selv eller andre hjelpere for fare. Ryggmargsrefleksen vil ofte være å ta seg til områder der de som trenger hjelp oppholder seg og sette i gang for å redde liv og lindre skade.

Først må du imidlertid ta deg nok tid til å vurdere om situasjonen du er på vei inn i er trygg for deg. Ofte er det trygt, men noen ganger er det ikke det. Tenker man ikke på dette kan du risikere å tilføre situasjonen flere problemer enn den allerede har, hvis

du går inn og selv blir en del av de berørte.

Enkelt deler vi skadested i de som er trygge og de som er utrygge. Er det trygt er det greit. Da blir fokus på å observere at det fortsetter å være trygt, samtidig som vi yter førstehjelp og annen bistand. Et det ikke trygt er det også greit. Da må vi enten gjøre tiltak for å gjøre det trygt nok, eller gjøre tiltak for å flytte den/de skadde fra et utrygt sted til et trygt sted, om dette er mulig. Er vi usikre på om det er trygt eller ikke, må vi tenke oss om, gjøre kontinuerlige vurderinger med andre på stedet, prate med 1-1-3.

VURDER EGENSIKKERHET!

Egensikkerheten kan noen ganger vurderes på sekunder, andre ganger tar det litt lengre tid og krever kanskje vurderinger fra fagfolk.

Er du i tvil, er du egentlig ikke i tvil, da venter du, vurderer på nytt og/eller konfererer med andre, med fagfolk eller med 1-1-3.

RISIKO FOR EGENSIKKERHET ER I STOR GRAD AVHENGIG AV HVOR SITUASJONEN ER, HVA DEN INNEHOLDER OG HVEM DEN INNEHOLDER.

• Er det risiko i omgivelsene?

• Er det rasfare, skredfare, flomfare?

• Er det fare for følgeskade, andre som kommer i stor fart på samme vei, på samme skinner,

• På samme sti eller skispor, eller motsatt vei?

• Er det røyk, gass, flytende kjemikalier eller annet som kan fremstå giftig?

• Hva er vindretningen og fallretningen?

• Er det brannfare, eksplosjonsfare, fare for at noe knekker, brister, bryter, revner?

• Er det elektriske farer i nærheten, må strøm kobles ut, sikringer kobles fra?

• Er det noe som kan ramle ned, er det ustabile gjenstander, bygg, trær, master i nærheten?

• Er det fare for mangel på oksygen (nede i en silo, gasslekkasje i bobil, campingvogn, fritidsbåt, etc.)

• Hvordan er situasjonen for og ved den/de skadde?

• Kan de du skal hjelpe, eller noe nær dem, utgjøre en fare for deg?

• Vurderer du noen som psykisk ustabil?

• Er mulig selvmord en del av situasjonsbildet?

• Opplever du at noen er påvirket av rusmidler?

• Er det våpen eller annet som de kan bruke til å skade seg selv eller andre?

Pasientsikkerhet

Samtidig som vi gir livreddende førstehjelp og stabiliserer situasjonen så godt vi kan, og treffer nødvendige tiltak for egensikkerhet, er det viktig å tenke på pasientens sikkerhet for andre farer enn det som er utløsende sykdom eller skade.

Mye av det som er viktig ved pasientsikkerheten blir ivaretatt av dine vurderinger av egensikkerhet, etter at du har vurdert det som trygt nok å gå i gang med pasientundersøkelse og pasientbehandling. Likevel er det flere ting det er viktig å tenke på.

Unngå nedkjøling

En pasient som ligger på bakken eller er utsatt for vind, kan fort bli kald eller nedkjølt. Dette er viktig å unngå. Finn noe å legge mellom pasienten og bakken. Jo mer isolerende vi kan legge imellom, desto bedre. Selv på sommeren, på tørt underlag, vil pasienten tape temperatur mot underlaget, om ikke noe legges imellom. Om det er vått eller om det er vind / trekk

kan temperaturen reduseres raskere. Bruk det som finnes på stedet som underlag mot bakken og som skjerming mot vind. Bruk ikke for mye av dine egne klær, du må selv holde temperaturen for å kunne hjelpe. Hvis mulig, og hvis det er sannsynlig at det blir noe venting, bygg isolasjon mot underlaget “lag på lag” helst med luft mellom lagene, helst noe som er vanntett, da isolerer det best. Har pasienten ytterklær som ikke var i bruk kan kanskje de brukes. Finnes det pledd, presenning, plast i nærheten, i nabohus, i andre biler, etc.?

Vurder om pasienten skal flyttes ut av bil eller bli sittende, basert på risiko, vær, temperatur, osv.

Vær varsom

Sykdom eller skade kan forverres, forløp, utfall og konsekvenser kan forverres og forlenges om vi gjør ting vi ikke bør. Derfor er det alltid klokt å være varsom. Er pasienten bevisst er det alltid riktig å snakke med pasienten om hva du tenker og hva du planlegger. Om mulig kan pasienten

respondere på det og gi deg info og råd som du ikke tenker på selv, f eks av årsaker du ikke ser. Er det fare for hodeskader, nakkeskader, andre skader i skjelettet, organer og/eller nerver er varsomhet viktig. Ofte bør bevegelse begrenses til et minimum for å gi livreddende førstehjelp og unngå forhold som representerer livsfare for pasienten eller hjelpere. Fagfolk i ambulanse, legehelikopter, brannvesen og andre har ofte utstyr og opplæring som gir sikrere flytting av pasienten. Kan du vente, så vent, men må pasienten beveges, så vær varsom og opptre slik du lærer at du skal håndtere dette ved ulike skader.

Varsomhet gjelder også ved behov for transport av pasient i terreng, enten pasienten bæres på båre, trekkes på kjelke, ved bruk av ATV eller snøscooter. Tett dialog med pasienten underveis, når dette er mulig, kan gi deg signaler om hvordan det går og om noe bør endres.

Det er viktig å tenke på pasientens sikkerhet for andre farer enn det som er utløsende sykdom eller skade.

Livreddende førstehjelp

Vær klar! Det nytter!

[1] Klar til å handle

[2] Klar til å varsle

[3] Klar til å yte førstehjelp

[4] Klar til å stabilisere situasjonen

Kunnskap redder liv

4-PUNKTS REGELEN:

Livreddende førstehjelp, førstehjelp og “andrehjelp”

Vi skiller mellom livreddende førstehjelp, førstehjelp og hjelp som utføres av helsepersonell etter førsteinnsatsen.

Livreddende førstehjelp er de umiddelbare tiltakene vi iverksetter for å redde liv. Dette er tiltakene gir pasienten mer tid, slik at mer avansert behandling fremdeles har noe for seg, i ambulanse, i helikopter eller på sykehus.

Hvert sekund teller

Det er de første sekundene og de første minuttene som ofte avgjør utfallet for pasienten. Vil pasienten overleve? Får pasienten store komplikasjoner? Kan pasientens liv bli normalt igjen etterpå?

Ved å starte livreddende førstehjelp så raskt som mulig, øker vi sjansene for at en pasient overlever, uten store komplikasjoner.

Ufrie luftveier er et eksempel på en situasjon der livet står i akutt fare, men der tidlig innsats ofte gir godt resultat. Får man ikke puste, stopper etterhvert alle prosesser i kroppen som holder oss i live. Situasjonen blir fort kritisk. Et ofte brukt eksempel er hvordan vi selv føler det, når vi holder pusten. For de fleste går det greit i 15-45 sekunder, kanskje lenger om man øver seg litt. Men raskt kommer ubehaget og raskt kommer de alvorlige konsekvensene. Ufrie luftveier kan gi en livstruende situasjon allerede etter 1-2 minutter. Tiden teller! Samtidig er ufrie luftveier et godt eksempel på hvordan en førstehjelper raskt kan endre

situasjonen, og gi pasienten frie luftveier igjen, uten å måtte trenge mye utstyr eller annet enn seg selv.

Hjertestans

Det mest alvorlige som kan hende oss mennesker er at hjertet slutter å slå – en hjertestans. Da slutter hjertet å pumpe blod ut til organene og kroppen og pasienten kan være død i løpet av kort tid, få minutter, om ikke riktige tiltak iverksettes.

Ved alle tilfeller av livstruende sykdommer eller skader er det behov for tidlig handling, tidlig varsling, tidlig førstehjelp og tidlig medisinsk behandling.

1 Tidlig varsling 2 Tidlig hjerte- lungeredning

3 Tidlig bruk av hjertestarter

4 Tidlig medisinsk behandling

Du er aldri alene - når du ringer 1-1-3

[1] Behold roen, få oversikt, tenk egensikkerhet, ring 1-1-3

[2] Si hvem du er

[3] Si hvor du ringer fra

[4] Fortell hva som har skjedd

Å ringe etter hjelp

I Norge har vi tre nødetater; brann, politi og helse. Hver etat har sitt nødnummer:

BRANN 1-1-0

POLITI 1-1-2

HELSE 1-1-3

LEGEVAKT 116 117

Det er bra om vi husker alle numrene og hvem de går til, men det er viktig å huske at uansett hvilket av disse numrene du ringer – får du hjelp. Selv om du skulle ringe til “feil” nødetat, vil de du kommer frem til hjelpe deg. Alle nødetatene har kontakt med hverandre, og vil sørge for at du får den hjelpen din situasjon krever. Husk at nødnummer ikke er de samme i alle land. Mange land i Europa har felles nødnummer 1-1-2.

Medisinsk nødtelefon 1-1-3

Dette er sentralen som koordinerer ambulanser, luftambulanser og legevaktsleger utenfor sykehuset. Sentralen er døgnbemannet med særlig kvalifiserte sykepleiere og ambulansekoordinatorer. Det er sykepleieren som svarer når du ringer 1-1-3. Koordinatoren lytter inn på samtalen og varsler andre ressurser etterhvert som du forteller hva som har skjedd.

Når du ringer vil sykepleieren stille deg en del spørsmål. Prøv å beholde roen og svar kort og konkret på det som spørres om. Da spares det tid og misforståelser er lettere å unngå. Bruker du 1-1-3 App spares mer tid, da noe info kommer opp automatisk hos 1-1-3. (For mer informasjon om appen, se side eget avsnitt under kapittelet om hjertestarter.) Dine svar vil gi fagfolkene den informasjonen de trenger for å vurdere hvilken hjelp det er behov for og hva som eventuelt må forberedes inne på sykehuset. Er det snakk om en nødsituasjon blir f eks ambulansen varslet og rykker ut samtidig med at dere snakker sammen.

Sykepleieren vil også kunne gi deg råd om

hvilke tiltak du bør iverksette eller om hva du bør undersøke hos pasienten. Det er helt normalt å være stresset i en nødssituasjon, og sykepleierne har god trening i å roe ned deg som ringer. Hvis det er nødvendig, vil sentralen beholde telefonkontakten helt til helsepersonell ankommer der du er. Ved behov vil sentralen også koble inn de andre nødetatene i samtalen, for eksempel ved trafikkulykke, slik at du også kan ha dialog med, og få råd fra disse. Sett gjerne på høytalerfunksjonen på mobilen, dersom du eller sentralen vurderer at dette er riktig.

Når skal du ringe 1-1-3?

Mange kvier seg for å ringe medisinsk nødtelefon, ofte i frykt for å forstyrre og være til bry. Erfaring viser at de fleste venter litt for lenge, tenker at det kanskje ikke er så alvorlig, at situasjonen vil “gå over”. Resultatet av å vente for lenge kan bli at forløpet videre ikke blir så gunstig som det ellers kunne blitt.

Hvis det er åpenbart at pasienten er akutt syk eller alvorlig skadet skal du ikke nøle med å ringe 1-1-3. Tidsfaktoren kan være av avgjørende betydning.

Men hva gjør du hvis du er i tvil?

Da skal du ringe 1-1-3. Fagfolkene du møter på telefonen på 1-1-3 er godt trente til å vurdere om situasjonen haster eller ikke, og gi deg de rådene du trenger. Du trenger aldri være alene i en nødsituasjon, ring 1-13, da er dere flere om å takle situasjonen, og alle kan gjøre en bedre jobb.

Når haster det?

Ring alltid 1-1-3 når en person får:

• Nedsatt bevissthet

• Problemer med å puste

• Får blek, kald og/eller klam hud

• Plutselig kraftløshet

• Trykk / press eller smerter i brystet som varer i mer enn få minutter

• Når et barn er så sykt at det virker apatisk og det blir vanskelig å få kontakt med barnet

• Ved fall fra høyder over 3 meter

• Ved trafikkulykker og andre ulykker hvor pasienten kan ha blitt alvorlig skadet

Når du ringer

Når du ringer 1-1-3 er det viktig for sykepleieren å finne ut hva problemet er og hvor hjelpen trengs. Presenter deg med navn og hvilket nummer du ringer fra. Hvor ringer du fra? Gateadresse, bydel, kommune, etasje, nummer på huset, farge på huset, kjennetegn på huset / hagen / garasjen, osv. Svar så godt du kan på alle spørsmål som blir stilt.

Hvis mulig, send noen ut for å møte ambulansen, det kan spare tid. Sykepleieren vil holde telefonkontakten med deg hvis det er nødvendig, men det kan være så travelt på sentralen at dette ikke alltid er mulig. Da kan det avtales at en av dere ringer opp igjen. Mens du venter må du holde telefonen ledig, slik at sentralen eller ambulansen kommer igjennom til deg med en gang de ringer. Det kan blant annet hende de må ringe for å finne frem. Hvis pasientens situasjon endrer seg, husk å melde fra om dette.

Når kan hjelpen vente?

Hvis du mener tilstanden ikke er livstruende eller potensielt livstruende, men trenger tilsyn av lege innen kort tid, ringer du til legevakten. Alle legevakter i hele landet har det samme telefonnummeret, 116 117. Sykepleierne på legevakttelefonen vil også gi deg råd og veiledning. Ikke alle situasjoner trenger umiddelbart tilsyn av lege. Tilstander som forkjølelse, vondt i halsen, osv er skjelden farlig. I slike situasjoner kan man kanskje ta kontakt med fastlegen sin. Vær alltid obs hvis situasjonen endrer seg, allmenntilstanden blir dårlig og feberen høy.

[1] Hva har skjedd?

[2] Er pasienten våken?

[3] Puster pasienten normalt?

[4] Hvordan er pasientens hud?

ABCD – REGELEN

A - airway/luftveier

B - breathing/åndedrett/pust

C - circulation/sirkulasjon/blodomløp

D - disability/bevissthet

Det er i denne rekkefølgen vi undersøker pasienten, prioriterer tiltak og vurderer alvorlighetsgrad:

A: har pasienten frie luftveier?

B: puster pasienten, hvordan puster pasienten, puster pasienten ikke?

C: har pasienten blodomløp, slår hjertet effektivt?

D: er pasienten bevisst og kontaktbar, redusert bevissthet eller ikke bevisst?

De første minuttene er avgjørende. Derfor er det viktig at du undersøker pasienten systematisk og grundig, roper på hjelp, ringer 1-1-3 og iverksetter nødvendige livreddende tiltak.

Hva har skjedd?

I en situasjon der noen er alvorlig syk eller skadet må vi forstå hva som har skjedd. Er det en ulykke? Er det en kjent sykdom? Kan det være rus? Er psykiske utfordringer involvert? Du finner ikke ut av alt med en gang, men mye oppdager du raskt og noe kommer etter hvert. Ligger pasienten ved siden av en veltet stige, vil du få en mistanke om hva som kan ha skjedd. Har noen andre sett og/eller hørt noe?

Pasientundersøkelsen starter allerede før du kommer frem til pasienten. Hva ser du? Hva hører du? Hva lukter du? Hvor mange pasienter ser du? Er det en større ulykke må du skaffe deg en oversikt over antall pasienter. Opplysninger fra vitner og pårørende er verdifulle.

Egensikkerhet

I noen situasjoner er det nødvendig at du som førstehjelper også tenker på din egen sikkerhet, før du går inn i situasjonen. Dreier det seg om sykdom hos noen du kjenner, er det sjelden at din sikkerhet er truet, kanskje

med unntak av smitte. Men ved andres sykdom og ulykker kan det være fare for at hendelser utvikler seg negativt og kan true deg og andre i nærheten. Brann eller drivstofflekkasje i bilvrak kan utvikle seg til en eksplosjon. I situasjoner hvor rusmidler er en del av bildet, kan også forholdene bli krevende for førstehjelperen. Vurderer du situasjonen som farlig, trekk deg unna og ring etter hjelp. La fagfolk ta seg av slike situasjoner.

Sikring av skadested

Du må alltid vurdere om det er nødvendig å sikre skadestedet, for å hindre at andre også blir skadet eller at eksisterende skader forverres. Ved en brann må du passe på at ingen løpet inn i huset, ved trafikkulykke må det settes opp varseltrekant, etc. Er det fare for at gjenstander kan falle ned, må gjenstanden flyttes eller pasienten flyttes. Sikring av skadested går hånd i hånd med vurdering av egensikkerhet. Ambulansefolk, brannfolk og politiet går ikke inn i en situasjon før de har vurdert sikkerheten og evt sikret skadestedet. Det er ofte brannvesenet som er sentrale i sikring av skadested ved ulykker. Førstehjelpere følger anvisninger fra folk i nødetatene. For mer om egensikkerhet og pasientsikkerhet, se egne tema i denne boken.

A – AIRWAY / LUFTVEIER Frie luftveier

For å kunne puste inn og ut, må det være fri passasje ned til lungene. Hvis det er noe som blokkerer her, vil det kunne hindre luftpassasjen. Før vi undersøker om pasienten puster må vi derfor gi frie luftveier. Bøy pasientens hode bakover ved å holde en hånd på pannen, og den andre hånden under haken.

Fig.1: Rist forsiktig i skuldrene og rop; f. eks «Hallo, er du våken?»

Fig.2: Hvis pasienten ikke svarer på tiltale, gi frie luftveier. Legg en hånd på pannen og den andre under haken, bøy hodet forsiktig bakover.

Fig.3: Hvis du mistenker skade på nakke eller rygg kan du forsiktig rette opp hodet slik at personen ser rett frem. Kjeven skyves så fremover. Dette gjøres ved å løfte kjeven frem som vist på bildet. Se også fig 4 på neste side.

Om nødvendig, trekk haken litt frem (skap et underbitt). Har pasienten vært utsatt for en ulykke gjør du denne bevegelsen varsomt og forsiktig.

Noen ganger er det å gi frie luftveier nok til at pasienten kan få puste igjen. Noen engster seg for om pasienten kan ha nakkeskade og vegrer seg derfor mot å bøye hodet bakover. Uten frie luftveier vil pasienten kunne dø av oksygenmangel etter kun få minutter.

B - BREATHING / ÅNDEDRETT / PUST

Du må sjekke om pasienten puster, og om pusten er normal. Dette gjør du mens du holder frie luftveier. Legg ditt kinn rett over pasientens munn mens du ser nedover pasientens brystkasse. Se og kjenn i inntil 10 sekunder. Ser du at brystkassen hever seg? Kjenner du at pasienten puster? Hører du at pasienten puster?

Normal pust betyr at pasienten puster regelmessig. Uregelmessig pust er typiske hikst og gispelyder som har lange og uregelmessige mellomrom. Hvis du er i tvil om pasienten puster, går du videre som om pasienten ikke puster.

Hvis pasienten ikke puster eller ikke puster regelmessig har pasienten hjertestans. Du må ringe 1-1-3, rope på hjelp og starte hjerte- lungeredning (HLR). Ikke bruk mer enn 10 sekunder på å bestemme deg for om du skal starte HLR eller ikke.

Sideleie

Hvis pasienten er bevisstløs og puster normalt, må du legge pasienten i sideleie. Pasienten skal ligge stabilt på siden, med hodet bøyd bakover, munnen ned mot bakken, og på en måte som gjør at man ikke ruller over på rygg eller mage. Hvordan du legger en person i sideleie ser du på å neste side.

Hvis pasienten blir liggende på ryggen kan tungen falle bakover og blokkere luftveiene. Med sideleie unngår vi også at oppkast,

slim eller blod renner ned i lungene eller blokkerer luftveiene.

Før du legger pasienten i sideleie må du være sikker på at pasienten puster normalt. Det er det viktig å hele tiden holde frie luftveier. Etter at du har lagt pasienten over på siden, må du forsikre deg om at pasienten opprettholder frie luftveier og sjekk kontinuerlig at pasienten fremdeles puster.

Våken pasient

Hvis pasienten er våken og snakker vet du at pasienten puster normalt. Frie luftveier kan fremdeles være truet, så følg godt med. En våken pasient vil som regel kunne fortelle deg hva som har skjedd, hvordan pusten er og om det gjør vondt noe sted. Men husk at ikke alle våkne pasienter er orienterte eller kan gjøre rede for seg.

Om en pasient har vært utsatt for en ulykke, bør du unngå å flytte pasienten før ambulansen kommer, om ikke sikring av skadested krever flytting. Flytting må da skje så varsomt og skånsomt som mulig. Det kan også være nødvendig å flytte pasienten for å gi frie luftveier, eller for å legge pasienten i sideleie.

C -CIRCULATION / SIRKLASJON / BLODOMLØP

Uavhengig av om pasienten er våken eller ikke, bør du vurdere om pasienten har god eller dårlig blodsirkulasjon.

Tegn på nedsatt sirkulasjon er redusert bevissthet, blek, kald og klam hud. Bevisstheten kan bli redusert fordi hjernen ikke får nok oksygenrikt blod. Huden blir blek fordi blodårene trekker seg sammen og det er blodet som gir mye av fargen. Huden blir også kald fordi det er blodet som gir den mye av temperaturen. Huden blir klam fordi kroppen har gått inn i en forsvarsmodus. Pasienten vil kunne være engstelig eller urolig og vil kanskje puste noe hurtig for å ivareta tilstrekkelig oksygentilførsel.

Fig.4: Hvis du har problemer med å få frie luftveier, kan du også ta tak i underkjeven og løfte den frem. Se i munnen om du ser fremmedlegemer.

Fig.5: Sjekk om pasienten puster. Legg kinnet mot pasientens munn kjenn etter pust. Samtidig ser du ned på brystkassen for å sjekke om denne hever og senker seg.

Fig.6: Det kan være andre i nærheten som kan hjelpe deg; Rop på hjelp.

Pasienten vil også føle seg kald og kan fryse. Det er vanskelig å sjekke pulsen både på seg selv og andre. Du skal derfor ikke bruke mye tid på å lete etter pulsen.

D - DISABILITY / BEVISSTHET

Det første vi vurderer er om pasienten er våken eller ikke. Hvis pasienten ikke er våken og ikke lar seg vekke er det alltid alvorlig. Men tilstanden kan også være alvorlig selv om pasienten er våken. Derfor må vi også sjekke om pasienten er orientert. Vet pasienten hvor man er, hvilken dag det er, eget navn, osv.? Ved å sjekke dette, sjekker du om hjernen fungerer som den skal. Hvis du ikke ser at pasienten er våken, må du sjekke det. Ta tak i skuldrene til pasienten, rist forsiktig mens du roper “Hallo, er du våken?”. Hvis pasienten ikke reagerer kan du prøve å fremkalle en reaksjon ved å klype litt. Hvis pasienten ikke reagerer på dette, kan situasjonen være livstruende og det haster å få frem kyndig hjelp.

Hindre varmetap

En syk eller skadet pasient må ikke fryse. Nedkjøling fører til at kroppen bruker mer energi og oksygen. Det vil også belaste hjertet unødig. Hvis pasienten har en alvorlig blødning vil senkning av kroppstemperatur føre til at blodet ikke koagulerer slik det skal og at det derfor blør mer. Derfor må du hindre varmetap, selv på fine sommerdager. Hvis pasienten ligger på bakken, mister pasienten mer varme til underlaget enn til luften omkring. Legg noe mellom pasienten og bakken. Bruk det du har tilgjengelig.

Hva er bevisstløshet?

Er man sløv, ikke orientert eller vanskelig lar seg vekke, har man nedsatt bevissthet. Dersom man ikke lar seg vekke, er man bevisstløs. Dette er en potensielt livstruende tilstand, hvor den største faren er ufrie luftveier. Det kan være at hjernen ikke lengre fungerer som den skal. Det finnes mange årsaker til at man blir bevisstløs. Det kan f eks være pustevansker, nedsatt blodsirkulasjon, lavt blodsukker,

forgiftning eller feil kroppstemperatur. I mange tilfeller er det rene detektivarbeidet å finne ut hvorfor. For oss som førstehjelpere er det viktigste å fokusere på livreddende førstehjelp, uansett årsaken til bevisstløsheten.

Fig.9: Bøy det beinet som er lengst fra deg, løft under kneet på pasienten.

Fig.7: Når du skal legge en person i sideleie, start med den armen som er nærmest deg. Legg den opp langs pasientens hode.

Fig.10: Samtidig som du holder armen som vist på Fig 8, hold i kneet som vist på Fig 9. Rull pasienten forsiktig mot deg.

Fig.8: Ta så den armen som er på motsatt side av pasienten. Løft den over pasientens brystkasse, og legg den inntil pasientens kinn.

Fig.11: Gi pasienten frie luftveier, og SJEKK om pasienten fortsatt puster.

Fig.12: Pasienten ligger nå i sideleie. Hensikten er at pasienten skal ligge stabilt på siden og med frie luftveier.

Fremmedlegeme i hals voksne

[1]

Hvis pasienten er våken, få pasienten til å hoste

[2]

[3]

[4]

Hvis fremmedlegemet ikke kommer opp, gi 5 ryggslag

Hvis dette ikke hjelper, ring 1-1-3

Gi 5 bukstøt etterfulgt av 5 ryggslag. Fortsett til hjelp ankommer.

Blir pasienten bevisstløs, utfør HLR 30:2

Fremmedlegeme i hals barn

[1] Hvis barnet er våken, få barnet til å hoste

[2] Hvis fremmedlegemet ikke kommer opp, gi inntil 5 ryggslag

[3] Hvis dette ikke hjelper, ring 1-1-3

[4] Gi 5 bukstøt etterfulgt av 5 ryggslag. Fortsett til hjelp ankommer.

Merk at på barn under 1 år utføres ikke bukstøt. Se eget kapittel om frie luftveier.

Ufrie luftveier

Når noen setter ting fast i halsen, vil fremmedlegemer kunne sperre for luftstrømmen til og fra lungene. Dette er en livstruende tilstand, hvor personer kveles og dør i løpet av få minutter, dersom fremmedlegemet ikke blir fjernet.

Hos voksne er det som regel matbiter som setter seg fast. Alkoholinntak øker sannsynligheten for å svekke svelgerefleksen. Svelgerefleksen svekkes også med alder og eldre mennesker strever tidvis med dette.

Barn setter ting i halsen, ofte under lek, eller fordi de bruker munnen til å utforske gjenstander, i tillegg til matbiter. Når dette skjer, gjelder det å handle raskt!

Fjerning av fremmedlegeme i halsen hos personer over 1 år

Personen er våken og kan hoste:

• Pasienten er i stand til å puste selv

• Hjelp til med å få pasienten til å hoste opp fremmedlegeme

Pasienten klarer ikke å hoste:

• Luftveien er blokkert

• Gi 5 ryggslag, se fig. 1.

• Ring 1-1-3

• Hvis dette ikke hjelper, gi 5 bukstøt

• Ved behov, veksle mellom ryggslag og bukstøt til fremmedlegemet kommer opp eller ambulanse kommer. Bruk krefter tilpasset pasientens alder og vekt

Pasienten blir bevisstløs:

• Ring 1-1-3

• Start HLR

• Brystkompresjoner kan være nok til at fremmedlegeme løsner

• Se i pasientens munn før du starter innblåsninger

• Hvis du kan se fremmedlegemet, rull pasienten over på siden og forsøk å få det ut

Bukstøt

Ved å utføre bukstøt øker man trykket i brystkassen slik at fremmedlegeme kan presses ut. Still deg bak pasientens rygg. Plasser en kyttenevne mellom passientens navle og spissen av brystbeinet. Din tommel skal inn mot magen. Legg din andre hånd utenpå knyttneven. Trekk så hendene hurtig i en bevegelse som går innover og oppover mot brystet. Slipp så opp og gjenta.

Du må avpasse styrken og teknikken etter størrelse og vekt på pasienten. Må ikke utføres på barn under 1 år. Tyngdekraften kan også hjelpe. Barn kan du f eks bøye fremover, legge på fanget, etc. (fig. 6).

Fig.1: Hvis pasienten er våken og ikke klarer å hoste, gi 5 ryggslag. Slå midt mellom skulderbladene.

Fig.2: Hvis ryggslag ikke hjelper, må du gi bukstøt. Still deg bak pasienten.

Fig.3: Plasser en knyttneve mellom pasientens navle og enden på brystbenet. Legg den andre hånden din utenpå knyttneven. Press inn og opp mot brystkassen i en bevegelse.

Fjerning av fremmedlegeme hos barn under 1 år

Barn setter ofte ting fast i halsen under lek, måltid eller når de utforsker nye gjenstander. Derfor er forebygging viktig. Alt et barn under 1 år skal ha i seg, må være av riktig størrelse. Alt annet må fjernes ut av barnets rekkevidde.

Når uhellet først er ute må du veksle mellom 5 ryggslag og 5 brystkompresjoner hvis ryggslagene alene ikke hjelper og barnet blir bevisstløst. La tyngdekraften hjelpe deg. Man kan legge barnet på fanget, bøye det fremover slik at hodet er lavest. Du må fortsette til fremmedlegemet kommer opp eller barnet blir bevisstløst. Da går man over til HLR med 30:2.

Husk at kroppen til et så lite barn ikke tåler mye. Vær derfor varsom med ryggslagene. Ved brystkompresjoner skal man trykke ned 1-2 cm, ca 1/3 av brystkassens høyde. Hvis barnet blir bevisstløst, eller du ikke får ut fremmedlegemet, ring 1-1-3 og start HLR.

Fig.6: Ryggslag på spedbarn. Husk at slaget må være kraftig nok, men ikke for kraftig.

Fig.7: Hvis pasienten blir bevisstløs, må du gi bryst kompresjoner for å få ut fremmedlegemet. Trykk midt på brystbeinet midt mellom brystvortene.

Fig.4: Bildet illustrerer at luftveiene er stengt når pasienten er bevisstløs og ligger på ryggen. Bildet viser at bakdelen av tungen har falt bakover og blokkerer øvre del av luftveiene.

Fig.5: Bildet illustrerer frie luftveier når man bøyer hodet bakover.

Hjerte- lungeredning HLR

[1] Ring 1-1-3 Se etter tegn til liv

[2] Start med 30 brystkompresjoner

[3] Gi 2 innblåsninger

[4] Fortsett med 30:2

Hjerte- lungeredning, HLR

Plutselig hjertestans

• Bruk strake armer

deg så tett inntil pasienten som mulig, ha rak rygg. Trykk ned med strake armer. Bevegelsen skal være i hoftene

Vi regner med at over 3000 personer får plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus, hvert år i Norge. Dette er et høyt tall. Hos voksne er hjertestans oftest forårsaket av problemer med hjertet. Hos barn er årsaken ofte at de kveles, f.eks. ved at de setter noe i halsen. Størst sjanse for å overleve er det om man får varslet raskt, og raskt setter i gang med hjertelungeredning. Jo tidligere du setter i gang, og jo tidligere kvalifisert hjelp ankommer, desto større er sjansen for at pasienten kan reddes, ofte tilbake til et fullverdig liv. Hensikten med hjerte- lungeredning er å kjøpe tid frem til kvalifisert personell ankommer og/eller hjertestarter kan brukes. Hjerte- og lungeredning, som kommer raskt i gang og gjennomføres riktig, vil tilføre hjernen noe oksygen mens vi venter på at hjertet starter igjen. HLR kan bety forskjell på liv og død.

Tegn til liv

Husk å ringe 1-1-3, og sett på høytalerfunksjon på mobilen, før du begynner å gi frie luftveier. Da får du veiledning og hjelpen kommer raskere frem. Hvis pasienten puster regelmessig eller er våken, slår hjertet. Sikre tegn til liv er f eks hoste, pust og bevegelser. Dersom pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt, er det sannsynlig at hjertet ikke slår som det skal. Da står det om sekunder og minutter. Jo raskere du iverksetter livreddende tiltak, desto mer øker sjansen for at pasienten overlever.

Ikke tegn til liv Ring 1-1-3

Hvis pasienten er livløs, må du starte hjertelungeredning.

Start med 30 brystkompresjoner

• Trykk midt på brystbeinet

• Trykk ned 5-6 cm (på voksne)

• Takten er 100 -120 ganger i minuttet

Riktig teknikk

Pasienten bør ligge på et fast underlag og på ryggen. Du må sitte på kne, så tett inntil pasienten som mulig, halvt oppreist, slik at din egen overkropp kommer midt ut over pasientens overkropp. Da er vekten din riktig plassert for formålet, det går lettere å trykke og du holder på lengre før du blir trøtt. Bruk begge armer. Armene skal være strake, og trykke midt på brystbeinet. Ofte er riktig posisjon for dine hender midt mellom pasientens brystvorter. Du kobler hendene dine sammen, slik at den ene ligger oppå den andre. Da fordeles trykket ned på et mindre areal, vi treffer riktigere og oppnår best effekt. Du må trykke ned 5-6 cm, og du skal slippe helt opp mellom kompresjonene. Ikke slipp så mye opp at du løfter hendene dine vekk fra pasienten, de skal ligge på samme stedet hele tiden. La det bli en loddrett linje fra dine skuldre til pasientens brystbein. Bevegelsene dine skal være i eget hofteledd. Når du gjør dette riktig kan du holde på lenge. Kurs og øvelse hjelper deg å gjøre dette riktig. Noen hjertestartere forteller deg om du trykker riktig, langt nok ned, fort nok, osv. Du skal trykke 30 kompresjoner og takten skal være ca 100-120 kompresjoner i minuttet. Tell høyt. 30 kompresjoner bør ta 16 til 18 sekunder. Bruk like lang tid på å trykke ned som på å slippe opp.(Fig. 1-5)

Fortsett med 2 innblåsninger

Sørg for frie luftveier, slik dette er beskrevet i denne boken, og hold grepet samtidig som du klemmer igjen nesen og gir innblåsinger. Din munn må dekke hele pasientens munn. Blås inn luft til du ser at brystkassen hever seg. Hver innblåsing skal vare i ca 1 sekund og til du ser at brystkassen begynner å heve seg.

Fig.1: Still

Fig.2: Trykkpunkt

Fig.3: Korrekt trykkpunkt er midt på brystbeinet. Normalt er det midt mellom brystvortene.

Riktig innblåsning

Dersom pasienten har plutselig hjertestans som skyldes oksygenmangel på grunn av kvelning, drukning, etc., skal man alltid starte med 5 innblåsinger før man fortsetter med 30:2. På den måten gir vi oksygenfattig blod litt ekstra oksygen på veien til hjernen.

Det er viktig at du gir frie luftveier til pasienten. Du må klemme sammen neseborene til pasienten, slik at luften ikke lekker ut igjen der. Du skal blåse inn med ca 1 sekunds varighet og til du ser at brystkassen hever seg. Da har du fått inn nok luft. Hvis du blåser raskere eller sterkere enn dette, vil noe av luften kunne finne veien til magesekken til pasienten. Når denne fylles med luft kan mageinnhold komme ut. Mageinnhold kan renne ned i pasientens lunger, kan tette luftveiene og eller komme ut som oppkast. Det vil vi unngå.

Så snart du er ferdig med innblåsing nummer 2, må du straks fortsette med 30 brystkompresjoner. HLR fortsettes med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger. Dersom du ikke mestrer innblåsinger, eller er uvillig til å utføre slike, eller av andre grunner ikke får det til, skal du fortsette med kontinuerlige brystkompresjoner.

To hjelpere

HLR er tungt. Mest effektivt er det hvis man er to hjelpere til å utføre dette, evt. fire eller flere som kan dele seg i par og bytte på. Når man er to skal man sitte på hver sin side av pasienten. Så snart kompresjon nr 30 er utført blåser man inn 2 ganger. Så snart andre innblåsing er gjort, starter kompresjonene igjen. Jo mer effektivt dette blir, desto større er pasientens sjanser for å overleve.

Man bør bytte rolle etter ca 3 minutter. Det er tungt å komprimere og kvaliteten på kompresjonene synker etter hvert

Hvor lenge skal man holde på?

Klarer du ikke mer, så klarer du ikke mer. Men det best er at du holder på til kvalifisert hjelp ankommer. Hvis kvalifisert hjelp ikke kommer innen 30 minutter, og pasienten ikke viser noen tegn til liv, og en hjertestarter ikke anbefaler støt i løpet av disse 30 minuttene, kan du vurdere å avslutte HLR: Rådfør deg først med 1-1-3, hvis mulig.

NB!

Hvis pasienten er nedkjølt, eller om livløsheten skyldes ulykke med elektrisk strøm, bør man holde på så lenge som mulig.

Når skal man ikke starte HLR?

Hvis pasienten har så store åpenbare skader at det ikke virker forenelig med liv, rådfører du deg med 1-1-3 når du varsler. Men hvis du ser pasienten falle om, skal du ikke nøle med å starte HLR, hvis det ikke er tegn til liv.

Fig.6: Gi 2 innblåsninger. 1 sekund hver. Husk å gi frie luftveier, klem for pasientens nese. Blås inn til brystkassen hever seg.

Fig.5: Husk strake armer hele tiden. Trykk ned 5-6 cm.

Fig.4: Bildet illustrerer korrekt trykkpunkt

Fig.7: Mellom innblåsningene, se at brystkassen senker seg og at du kjenner at det kommer luft ut.

Hvis du ikke kan eller vil gi innblåsinger, hva da?

Hvis hjertet stopper plutselig, skyldes dette ofte en akutt hjerterytmeforstyrrelse på grunn av sykdom i hjertet. Da er kompresjoner alene også effektivt. Om du ikke kan eller ikke ønsker å gi innblåsinger, er det uansett viktig at du starter og fortsetter med brystkompresjoner til hjelpen kommer.

Eksempler på situasjoner som dette er om man frykter smitte eller at munn-til-munn metoden ikke lar seg gjennomføre av fysiske eller praktiske årsaker. Men HUSK, størst sannsynlighet for overlevelse får vi ved å kombinere både kompresjoner og innblåsinger.

Hjelpen kommer!

Når ambulansen kommer skal du ikke slutte med HLR. Fortsett og følg anvisningene fra ambulansepersonellet. De vil gjerne at du fortsetter med HLR til de har fått koblet på hjertestarter osv.

Noen ganger vil ambulansepersonellet holde det gående med HLR en god stund, andre ganger vil de avslutte relativt raskt. Dette har sammenheng med hva som har forårsaket hjertestansen og de resultatene de ser og avleser underveis i gjenopplivingen. Det er ikke alle som overlever en hjertestans, selv med iherdig hjerte- lungeredning. Det er mange faktorer som spiller inn, og bare noen få av disse faktorene kan vi påvirke. Du skal ikke bebreide deg selv om pasienten ikke overlever. Med din innsats på HLR får pasienten en sjanse de ellers ikke ville hatt.

Hjertestarter

Man trenger vanligvis en hjertestarter for å få i gang et hjerte som har stoppet. HLR kjøper tid ved å gi oksygen til hjernen, mens vi venter på at hjertestarter kan kobles på og brukes. Av de som får hjertet i gang

igjen etter hjertestans, skjer dette med hjertestarter i 94% av tilfellene og med HLR alene i ca 6% av tilfellene. Dagens hjertestartere er svært enkle å bruke, og flere og flere plasseres ut. Kanskje det er en i nærheten?

Vil du lære mer om bruk av hjertestarter, se eget kapittel om dette i denne boken.

HLR på barn

Siden oksygenmangel er den hyppigste årsaken til hjertestans hos barn, starter vi med å gi 5 innblåsinger.

Innblåsinger

Husk frie luftveier. På spedbarn ( barn under 1 år) skal din munn dekke barnets munn og nese. Blås inn ca en munnfull luft til brystkassen hever seg. Mengden luft tilsvarer ca den mengden luft man bruker på å si bokstaven “H”. Det er viktig å ikke blåse for kraftig og ikke blåse for mye luft.

På barn over 1 år skal din munn dekke barnets munn, og du må klemme for nesen. Husk frie luftveier. Blås inn luft til brystkassen hever seg. Deretter 30:2. Hvis brystkassen ikke hever seg , skal du starte HLR med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. For hver innblåsingsrunde må du se i barnets munn etter synlige fremmedlegemer.

Kompresjoner

Etter de 5 første innblåsingene skal du gi 30 brystkompresjoner. På barn under 1 år skal du bruke to tomler overlappende. Trykk midt på brystbeinet ca. 1/3 av brystkassens dybde. På barn under 1 år kan du legge barnet på et bord eller på gulvet. Hvis mulig, er det beste å holde barnet mellom hendene dine, og presse med tomlene på brystkassen. Brystkassen skal trykkes ned 1-2cm.

På barn over 1 år brukes 2 fingre og du skal trykke ned 2-3 cm. På større barn kan det være nødvendig å bruke en hånd og begge hender, slik som på voksne. På barn over 1 år bør barnet ligge på et fast underlag og i ryggleie. Vurder om det kan være nyttig å legge et håndkle e.l. under barnets skuldrene for å løfte overkroppen noe. Du må sitte på kne, så tett inntil barnet som mulig. Bruk en arm og trykk midt på brystbeinet. Normalt er dette midt mellom brystvortene. Du trykker ned ca 2-3 cm. Det er viktig å slippe helt opp mellom hver kompresjon, men ikke ta hendene dine bort fra pasientens brysthud. Det er viktig at det er en loddrett linje fra dine skuldre og ned til barnets brystbein.

HLR i ett minutt

Dersom barnet er livløst, og du må gi HLR, bør du gi HLR i ett minutt før du ringer 1-1-3. Siden hjertestansen etter all sannsynlighet skyldes oksygenmangel, og forbrenningen hos barn er høyere enn hos voksne, vil det å gi HLR i 1 minutt øke muligheten for å få hjertet i gang med HLR alene. Derfor vil HLR i ett minutt være gunstig. Er du usikker, ring 1-1-3 umiddelbart. Er dere flere tilstede, iverksettes HLR mens andre varsler 1-1-3.

Aldersinndeling

• Nyfødt; fra fødsel til man reiser hjem fra barselavdeling.

• Barn; fra barselavdeling til 18 år.

• Voksen; over 18 år eller ser voksen ut.

HJERTE- LUNGEREDNING

Tenk på din egen sikkerhet før du undersøker pasienten. Få overblikk!

Hva har skjedd?

Reagerer pasienten?

Se på!

Snakk med!

Ta på!

Gi frie luftveier og sjekk om pasienten puster normalt!

Gi frie luftveier

Kontroller om pust

Bevisstløs, men puster normalt?

Legg i sideleie med frie luftveier

Skaff hjelp!

Ring 1-1-3. Få hjelp av andre til å hente hjertestarter

Ring 1-1-3!

Behold roen!

Hvem ringer?

Hvor ringer du fra?

Hva har skjedd?

Ingen tegn til liv?

Start hjerte–

lungeredning 30:2!

Følg hjertestarterens anvisning

Trykk 5-6 cm midt på brystkassen 30 ganger med en takt på ca 100-120 pr. minutt

Gi frie luftveier og

gjør 2 innblåsninger

Fortsett med 30:2

Hjertesykdommer

[1] Ved plutselig ubehag eller smerte i brystet, ring 1-1-3

[2]

[3] La pasienten sitte behagelig

[4] Hold pasienten varm

Unngå å forlate pasienten

Fig.2: Bildet illustrerer et friskt hjerte. På utsiden av hjertet ser du blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod. De store og kraftige blodårene på toppen av hjertet er de årene som fører blod fra kroppen til hjertet (blå) og fra hjertet ut til kroppen (rød).

Hjertesykdommer

Hjertet

Hjertet ligger hos de fleste, omtrent midt i brystet, bak brystbeinet, litt vridd mot venstre. Hjertet er en muskel, og som alle muskler trenger den blod for å fungere. Hjertets oppgave er å pumpe blod rundt i kroppen, transportere oksygenrikt blod ut og ta med avfallsstoffer tilbake. Blodårene som forsyner selve hjertemuskelen med blod kalles kransarterier.

For at hjertet skal pumpe, går det strøm / elektriske signaler igjennom hjertet. Denne strømmen produseres i et elektrisk senter i hjertet som kalles sinusknuten. Fra denne knuten er det ledningsbaner i hjertet som leder strømmen dit den skal for at hjertet skal kunne fungere som en pumpe. Hjertet trekker seg sammen og utvider seg i en bestemt rytme. Dette skaper sirkulasjon. Fra hjertet går det store blodårer som leder blodet igjennom lungene og ut i kroppen. Kransarteriene ligger “utenpå” hjertemuskelen. Disse grener seg ut og sørger for at hjertemuskelen får blod.

Blodet som går ut i hovedpulsåren har akkurat vært innom lungene, det kommer oksygenrikt tilbake til hjertet og sendes derfra ut i kroppen, deriblant alle cellene i hjertet. Når en celle i en muskel ikke får nok oksygen, sier den fra i form av at det gjør vondt. Hvis en celle forblir uten oksygen, vil den dø. I en vanlig muskel vil døde celler stort sett bli erstattet av nye, men dette skjer ikke i hjertet eller i hjernen. Når en celle der dør, har det oppstått varig skade som ikke kan repareres.

Angina

Angina pectoris er en ganske vanlig hjertelidelse, særlig blant eldre. Ca 100 000 til 150 000 har Angina pectoris i Norge. Angina pectoris kalles også for hjertekrampe. Angina pectoris skyldes en forkalkning i kransarteriene som gjør blodårene trangere. Det passerer dermed mindre blod forbi denne innsnevringen. Dette fører igjen til at hjerteceller får for lite oksygen, noe som gir muskelkrampe i hjertet og smerter i brystet.

Typisk er det at man får smerte ved fysisk aktivitet, som f eks snømåking, løfting, bæring, gå opp en trapp eller andre anstrengelser. Dette skjer fordi kroppen får et økt oksygenbehov, som følge av økt aktivitet i kroppen. For å levere mer oksygen må hjertet pumpe mer blod fortere til kroppen, og trenger i tillegg selv mer blod for å gjøre jobben. På grunn av innsnevringen får hjertet ikke det oksygenrike blodet det trenger.

Tegn på angina:

• Trykkende, klemmende, snørende smerte i brystet

• Av og til utstråling til hals/kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger utstråling mot ryggen

• Ubehag med å puste / tung pust

• Kan være annerledes for kvinner med f.eks. diffus tretthet, kvalme, kortpustet, akutte magesmerter, smertestråling fra skulderblad ned mot bekkenet.

• Uro og angst

• Svimmelhet, evt. besvimelse

• Dette er de vanligste tegnene, men andre kan forekomme.

Et anginaanfall kan gå over ved hvile. Noen trenger medisin for å stoppe anfallet, nitroglyserin er mye brukt. Dette er tabletter som smelter under tungen, evt. spray. Virkningen kommer etter noen minutter. Nitroglyserin utvider blodårene, ikke bare i hjertet, men i hele kroppen.

Dersom anginaanfallet kommer under hvile, eller nitroglyserin ikke virker etter 5 minutter, skal du ringe 1-1-3.

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt er forårsaket av forkalkning i kransarteriene. Forkalkningen kan skyldes for høyt fettinnhold i blodet, og den bygger seg opp over tid. Til forskjell fra angina, der mindre blod strømmer igjennom en innsnevring, stopper blodet ved et infarkt nesten eller helt opp, på grunn av tett åre. Hjerteinfarkt kan også oppstå ved akutt blodpropp, en “fettpropp / avleiring” kan ha løsnet et annet sted og setter seg fast et sted i hjertet.

Fig.1: En pasient som har vondt i brystet, er ofte redd. Det er viktig å opptre rolig og prøve å roe ned pasienten.

Fig.3: Et angina eller hjerteinfarkt rammer de blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod.

Man regner med at så mange som 12 000 – 15 000 nordmenn får akutt hjerteinfarkt hvert år, fordelt på begge kjønn. Menn får dette i snitt i noe yngre alder enn kvinner. Kolesterolnivå er den viktigste risikofaktoren, med røyking, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes som andre alvorlige medvirkende årsaker. Man kan igjennom arv være disponert for hjerteinfarkt. Stress og psykiske faktorer kan også utløse hjerteinfarkt.

Hjerteinfarkt var tidligere forbundet med høy dødelighet. I dag har man mer kompetanse, bedre medisiner og raskere behandling, noe som har redusert dødeligheten betydelig. Konsekvensene av hjerteinfarkt kan likevel være betydelig, så gjør det du kan for å unngå dette.

Når man får hjerteinfarkt stopper blodtilførselen helt opp til den delen av hjertemuskelen som får blod fra denne blodåren. Omfanget av hjerteinfarktet, er avhengig av hvor i hjertet infarktet sitter. Jo høyere opp i kransarteriesystemet proppen sitter, jo større er andelen av hjertet som ikke får blod og desto større kan konsekvensene bli. Derfor haster det å få åpnet den tette blodåren. Hvis infarktet er stort nok, vil det også påvirke de elektriske signalene i hjertet. Når hjertecellene ikke får nok oksygen, kan det medføre at hjertet slutter å pumpe slik det skal, det kan bli stående å “flimre”, dvs. vibrering uten særlig pumpeeffekt, dvs. hjertestans/sirkulasjonsstans. Etter en stund vil flimringen opphøre, og de elektriske signalene i hjertet opphører etter hvert også.

Tegn på hjerteinfarkt:

• Smerter midt i brystet, ring 1-1-3

• Noen har et trykk eller ubehag i brystet

• Av og til utstråling til hals/kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger utstråling mot rygg

• Tung pust, noen opplever ubehag ved

å puste

• Kvalme / oppkast

• Blek, kald eller klam hud

• Engstelse

• Plutselig kraftløshet og tretthet Symptomene varierer fra person til person. Størrelsen på infarktet har ingen betydning for ubehaget/smertene. Noen pasienter har bare noen få symptomer, mens andre har flere. Vær obs på at kvinner og pasienter med diabetes ofte har mer diffuse symptomer ved hjerteinfarkt. Dette gjelder også eldre pasienter.

Førstehjelp

• Ved plutselig ubehag eller smerte i brystet, ring 1-1-3

• La pasienten sitte i den stilling pasienten selv finner best

• Sørg for at pasienten ikke fryser og at det er stille og rolig rundt pasienten

• Hvis mulig bør du unngå å forlate pasienten

• Finn gjerne frem pasientens medisiner og vis disse til ambulansepersonellet

Du må gjerne hjelpe pasienten å finne de medisinene pasienten trenger, men det er pasienten selv som skal styre hvilke medisiner som skal tas slik legen har forordnet. Hvis du selv går på hjertemedisin, må du ikke gi dine medisiner til pasienten. Det er ikke sikkert pasienten tåler det. Om ambulansen er langt unna, rådfør deg med 1-1-3 om hva du bør gjøre.

Dessverre venter mange alt for lenge med å ringe etter hjelp. Jo tidligere man kommer til sykehus, desto større sjanser har man for et gunstig utfall av situasjonen. Mye kan gjøres for pasienten før man kommer til sykehus. Mange ambulanser har en EKGmaskin. Med denne måles de elektriske signalene i hjertet og et bilde kan sendes elektronisk inn til sykehuset, slik at en lege der kan stille diagnosen før pasienten kommer til sykehuset. I samråd med lege gir ambulansepersonellet medisiner som både kan virke på infarktet (løse opp proppen) og lindre smerte og kvalme. Når pasienten er kommet til sykehus er det flere metoder som anvendes for å fjerne proppen i blodåren.

Fig.1: Dette er en normal blodåre med normalt kaliber.

Fig.2: Dette viser en blodåre som er delvis tett. Slik vil det se ut ved et angina anfall. Blod gjennomstrømningen er redusert slik at det passerer mindre blod med oksygen. Derfor får muskulaturen nedenfor denne innsnevringen mindre oksygen og det vil gjøre vondt.

Fig.3: Her er blodåren helt tett. Det passerer ikke blod forbi denne fortetningen, som man ofte kaller en blodpropp. Muskulaturen nedenfor denne blodproppen får ikke blodtilførsel og ikke oksygen. Da vil det gjøre vondt, og det vil kunne føre til celledød.

Du skal ikke nøle med å slå alarm når hjertet sier i fra!

Hjerneslag

[1] Sideleie og frie luftveier hvis pasienten er bevisstløs

[2] Ring 1-1-3

[3] Noter klokkeslett for når symptomene startet

[4] Hvis mulig, unngå å forlate pasienten

Hjerneslag

Hjernen

Hjernen er et av våre viktigste organ og den styrer de fleste av kroppens funksjoner. Hjernen er bygget opp av celler som er helt avhengige av en kontinuerlig tilførsel av blod / oksygen. Hjernecellene utgjør et nettverk som sender elektriske signaler mellom seg og ut i kroppen. Det er mange blodårer i og rundt hjernen. Ryggmargen starter som en forlengelse av hjernen, og her finner vi nervene som går fra hjernen og til resten av kroppen. Om hjerneceller ikke får oksygen, vil den raskt slutte å virke som den skal, og den vil dø etter få minutter. Døde hjerneceller kan ikke erstattes eller repareres.

Hjernen er pakket inn i hjernehinnen, og flyter rundt i en væskeblanding. Dette gjør at støt og slag til en viss grad absorberes og bidrar til å unngå skader på hjernen. Rundt hjernen har vi hodeskallen. Hodeskallen er en del av skjelettet, er helt stiv og den kan ikke utvide seg.

FAST

Hjerneslag

Hjerneslag kalles ofte apoplexi. Hjerneslag er vanligvis forårsaket av blodpropp i hjernen (ca 80% av tilfellene), akutt blødning i hjernen (ca 5-10% av tilfellene) eller blødning i hjernehinne (ca 5% av tilfellene). De farlige hjerneslagene sitter oftest i de største tilførende blodårene i hjernen. Størrelsen på slaget, og mulige konsekvensene av det, er avhengig av hvor i hjernen det sitter.

Det finnes behandling for hjerneslag, og dette vises bl a ved at dødeligheten er på vei ned og flere får færre langsiktige konsekvenser. Å oppdage symptomene tidlig, varsle tidlig og tidlig behandling på sykehus er svært viktig ved hjerneslag. Behandlingen skjer i sykehus under ledelse av spesialister. Noe behandling kan også skje i ambulanse, avhengig av ambulansens utstyrsnivå og medarbeidernes kompetanse. Man regner at ca 15 000 rammes hvert år i Norge. Mange kommer for sent til sykehus,

F = Fjes

noe som ofte kan medføre problemer senere i livet for pasienten. Jo tidligere man kommer til behandling, desto større er mulighetene for en effektiv behandling. På samme måte som ved blodpropp i hjertet (hjerteinfarkt), så vil en propp i hjernen hindre passering av blod med oksygen og alt som ligger “bak” proppen får mindre oksygen enn det trenger, eller ingen ting. Situasjonen kan utløse hevelse i hjernen, andre hjerneceller blir presset på og får redusert evne til å fungere som de skal. Får man en blødning i hjernen vil også denne presse på hjernecellene. Varer dette for lenge, vil hjernen få store problemer med å fungere.

Hva ser vi etter? Symptom på slag

Ansiktslammelse

Smiler skjevt

A = Arm Lammelse i arm Kan ikke holde armen løftet

S = Språk

Språkforstyrrelse

T = Tale Taleforstyrrelse

FAST-regelen er grei å bruke for å avsløre hjerneslag.

Finner ikke ord

Utydelig tale

Du har sikkert hørt om “drypp” eller TIA. Dette er forstyrrelser i blodsirkulasjonen i hjernen, hvor symptomene kommer brått og ofte vil gå over i løpet av et døgn. Ofte varer anfallet i ca 30 minutter. Dette kan være et alvorlig forvarsel om at et større hjerneslag vil komme. Ca 5% får hjerneslag innen 48 timer og ca 10% innen 90 dager. Symptomene er de samme som ved hjerneslag. Alle som har hatt “drypp” skal undersøkes av lege, selv om symptomene har gått helt tilbake.

Symptomer på hjerneslag

Hjerneslag rammer brått, noen opplever å våkne av symptomene. Husk FAST-regel. Følgende symptomer kan også indikere hjerneslag:

• Plutselig kraftløshet i armer eller bein

• Halvsidige lammelser i kroppen

• Akutt synsforstyrrelse / blindhet

• Akutt svimmelhet

• Akutt nedsatt følelse i armer eller bein

• Nedsatt bevissthet / bevisstløshet

• Kramper uten kjent årsak

Ofte kan symptomene være ledsaget av kvalme og/eller oppkast. Noen er kraftige og lett gjenkjennelige symptomer, mens andre er svakere eller mer diffuse. Man trenger ikke ha alle symptomer samtidig. Vanligst er det å ha lammelser i en arm, i

et bein og i ansiktet på samme side. Man kan også oppleve at pasienten begynner å snakke rart, eller snakke feil.

Førstehjelp ved hjerneslag

Det er viktig å handle raskt, blodet kommer ikke forbi proppen, celler på baksiden er i stor fare. Dersom du eller noen i din nærhet får symptomer på hjerneslag skal det umiddelbart ringes etter hjelp. IKKE vent for å se det an. IKKE vent av frykt for å være til bry eller for å forstyrre. Jo raskere du kommer til rett sykehus, desto større er sjansene for at legene kan hjelpe deg. Hvis pasienten er våken, la pasienten sitte eller ligge slik som er mest behagelig.

Førstehjelp ved hjerneslag:

• Hvis pasienten mister bevisstheten, legg pasienten i sideleie

• Ring 1-1-3 umiddelbart

• Hold fokus på frie luftveier

• Noter deg klokkeslett for når symptomene startet

• Skriv ned hvis symptomene forandrer seg, og tidspunk for endringene.

• Mens du venter på ambulansen, finn frem pasientens medisiner og gi disse til ambulansepersonellet

• Trøst pasienten, unngå å forlate pasienten hvis mulig

• Forhindre varmetap

Det er en stor utfordring for det videre forløpet, og en gunstig utgang på situasjonen, at folk reagerer for sent på opplagte eller sannsynlige kjennetegn på hjerneslag. Tid er en vesentlig faktor for å bli så bra som mulig igjen. Er du i tvil, er du egentlig ikke i tvil. Reager raskt, det er ingen tid å miste.

De farlige hjerneslagene sitter oftest i de største tilførende blodårene i

på slaget, og mulige konsekvensene av det, er avhengig av hvor i hjernen det sitter.

hjernen. Størrelsen

Illustrasjon av hjernen sett ovenfra. I hjernen er det et nett av blodårer som forsyner hjernen med blod.

Hjertestarter

[1]

Ring 1-1-3 og rop om hjelp.

[2]

Gi frie luftveier. Sjekk pust. Start hjerte-lungeredning.

[3]

[4]

Hent hjertestarter, eller få noen til å hente. Ikke forlat pasienten om du er alene.

Koble til hjertestarteren og følg instruksjonene.

Plutselig hjertestans

Hva er plutselig hjertestans?

Plutselig hjertestans oppstår når hjertet utsettes for uregelmessige og kaotiske elektriske impulser igjennom hjertet. Hjertets evne til å pumpe stanses da opp.

Dersom ikke disse elektriske impulsene blir korrigert innen får minutter, kan pasienten dø på grunn av utilstrekkelig blodsirkulasjon og manglende oksygentransport til de viktigste organene i kroppen, hjernen og hjertet selv.

I de aller fleste tilfeller bare tidlig bruk av hjertestarter i kombinasjon med HLR, som kan få i gang hjertet igjen, og redde pasienten.

Årsaken til hjertestans

Årsakene til hjertestans er mange. De fleste kommer av sykdom i hjertet eller i blodårene rundt hjertet. Akutt hjerteinfarkt er den vanligste årsaken. Andre eksempler er sykdomstilstander, hjerneslag, trafikkulykker store traumatiske blødninger, drukning og medfødt hjertefeil.

Hva skjer ved plutselig hjertestans?

Hjertet mister sin evne til å pumpe blod rundt i kroppen. Når blodet ikke pumpes rund til kroppen, får ikke kroppen oksygen. 3-5 minutter uten oksygen fører til skader på hjernen (temperaturavhengig). 4-8 minutter uten tiltak kan gi død.

Slik fungerer hjertet

1. Oksygenfattig blod kommer inn i høyre forkammer og hjertekammer, klar til å pumpes videre til lungene for oksygenopptak

2. Venstre del av hjertet fylles av oksygenrikt blod fra lungene

3. Hjertet trekker seg sammen og utvider seg i en rekkefølge og sekvens som pumper oksygenrikt blod ut i kroppen

4. Hjertet forsyner seg selv, lungene og kroppen med blod

5. Blodet er transportorganet for oksygen til alle cellene i kroppen

Vene som transporterer oksygenfattig blod tilbarke til hjertet

Oksygenfattig blod til lungene

Høyre forkammer med oksygenfattig blod

Hovedpulsåren som transporterer oksygenrikt blod til kroppen

Oksygenfattig blod tilbake til lungene

Oksygenrikt blod fra lungene

Venstre forkammer (oksygenrikt blod)

Venstre hjertekammer (oksygenrikt blod)

Høyre hjertekammer Hjerteveggene er bygd opp av hjertemuskulatur

Hjertestarter

Moderne hjertestartere er enkle å bruke og blir tilgjengelig på flere steder. Dermed kan førstehjelpere som deg gi raskere og bedre hjelp.

• Hjertestartere er lette å bruke og lette å forstå, lyd og figurer forteller hva du skal gjøre

• Hjertestarteren analyserer signalene fra hjertet og forstår om hjertet har en sjokkbar rytme eller ikke

• Hjertestarteren forteller deg som førstehjelper klart og tydelig hva du skal gjøre, basert på denne analysen

Hjertet er styrt av elektriske impulser som har sitt utgangspunkt i hjertets sinusknute. Impulsene kommer i en bestemt rekkefølge og får hjertemuskelen til å trekke seg sammen og slippe opp i et mønster som forsyner oss med nok oksygenrikt blod i forhold til det behovet vi har.

Det går elektriske ledningsbaner i hjertet som gir alle deler av hjertet riktig signal til riktig tid. Dermed oppnås den normale hjerterytmen. Ved hjertestans

oppstår det kaos i de elektriske signalene til hjertet, de ulike delene av hjertet jobber ikke koordinert og resultatet er at hjertet mister sin evne til å pumpe, selv om det er bevegelse i hjertet. Et sjokk fra en hjertestarter slår ut all elektrisk aktivitet i hjertet. Hjertet nullstilles og dette åpner for at hjertets normale elektriske aktivitet kan starte igjen. Slik sett fungerer hjertestarteren egentlig som en hjertestopper, fordi de kaotiske elektriske signalene i hjertet ved en hjertestans må nullstilles, slik at de ordinære elektriske signalene kan komme i gang igjen.

Hjertestarteren

Hjertestarter, også kalt defibrillator i fagmiljøene, har i mange år vært tilgjengelig i ulike utgaver på sykehus og i ambulanse. Internasjonalt kalles hjertestarter for AED, Automated External Defibrillator. De siste årene har redusert pris, bedre kvalitet og forenklet bruk medvirket til at hjertestartere har blitt tilgjengelig mange steder i det offentlige rom, på arbeidsplasser og i private hjem. Offentlige og private aktører ser stor

nytte i å gjøre dem tilgjengelig både for egne ansatte og for publikum.

Røde Kors Førstehjelp er den største leverandøren av hjertestartere i Norge, og selger flere tusen enheter hvert år. Røde Kors håper på at enda flere kjøper inn og utplasserer hjertestartere, både i det offentlige rom og hjemme. Rask bruk av hjertestarter kan betyr forskjellen på liv og død ved plutselig hjertestans, og da er det viktig å ha en i nærheten.

Hvorfor hjertestarter nær deg?

Hjertestartere er sikre og effektive også når de brukes av publikum, førstehjelpere / lekfolk. Har du en hjertestarter tilgjengelig kan sjokk bli gitt til en pasient mange minutter før den profesjonelle hjelpen rekker frem. En hjertestarter tillater kun sjokk til pasienter som har bruk for det, du kan ikke gjøre noen feil med dette. Jo raskere man får gitt det første sjokket, desto større er sjansen for at pasienten overlever.

Korrekt elektrodeplassering på et menneske.

Hvordan kobler vi hjertestarteren på?

Plasser hjertestarteren ved pasientens hode eller annet sted nær brystkassen. Slå på hjertestarteren og følg instruksene i talemeldingene. Ta ut elektroder fra forpakningen. Vær bevisst på elektrodeplassering. Lim på elektrodene på RIKTIG sted på kroppen, etter at du har sikret at huden er tørr og uten hår. Riktig plassering er nødvendig for at strømsjokket skal virke best mulig på hjertet. Påse at elektrodene sitter tett på huden. Ofte er det merket på elektrodene hvor den enkelte skal plasseres. Det er ikke unormalt at huden er våt ved hjertestans. Tørk huden med det du har for hånden. Om det er vått virker ikke limet på elektrodene godt nok. Tørk også av huden på brystet mellom elektrodene for å forebygge at noe strøm ledes utenpå huden. Er det hår på huden der elektrodene skal festes bør dette fjernes. De fleste hjertestartere kommer med en barberhøvel. Uten hår på huden fester elektrodene bedre, og virker bedre.

Spesielt på barn: Voksenelektroder kan også brukes på barn. Påse at elektrodene ikke berører hverandre. Vurder alternativ elektrodeplassering, i samråd med 1-1-3.

Om hjertestarteren ber deg kontrollere elektrodene, kan årsaken være at kontakten med huden ikke er god nok. Da må du

enten feste dem bedre, eller fjerne årsaken til dårlig feste og bytte til nye elektroder som fester bedre, hvis tilgjengelig. Det er normalt flere sett elektroder i de fleste hjertestartere. Berør ikke pasienten før hjertestarteren tillater det, og pass på at ingen andre gjør det heller. Start HLR umiddelbart, dersom hjertestarteren anbefaler det.

Hjertestarteren analyserer og anbefaler, - du lytter og handler

Lytt hele tiden til hjertestarteren sine anbefalinger. Fra hjertestarteren er koblet riktig til, analyseres hjerterytmen. Hjertestarteren kjenner igjen hjertets elektriske signaler, og forstår om de kan behandles med strømstøt eller ikke. Avhengig av hva den finner, vil den anbefale strømstøt, eller ikke.

Om hjertestarteren ikke anbefaler strømstøt, kan det ha flere årsaker:

• Hjertet slår fremdeles eller kan ha startet igjen = ikke behov for strømstøt

• Hjertet står helt stille, strømstøt vil ikke hjelpe = fortsett HLR

Start HLR

Alle moderne hjertestartere gir deg råd om når det er naturlig å starte HLR og når man skal ha et opphold på grunn av hjertestarterens behov for å analysere

pasienten. Hjertestarteren vil alltid fortelle deg når du kan berøre pasienten igjen, for å fortsette HLR.

Fare for nye hjertestans?

Hva gjør man når pasienten begynner å puste normalt igjen: Overvåke pasienten hele tiden, med fokus på pust og frie luftveier. Tilstanden kan raskt snu til det verre. Det er alltid stor fare for ny hjertestans. Ikke koble hjertestarteren fra pasienten før medisinsk personell har tatt over ansvaret for situasjonen og den videre behandlingen. Da slipper du å koble på igjen, om pasienten får ny hjertestans. Forlat aldri pasienten før medisinsk personell har sagt klart ifra om at de har tatt over ansvaret for situasjonen.

Huskeliste

• Ring 1-1-3

• Rop om hjelp. Gi frie luftveier

• Start HLR = 30:2

• Koble til hjertestarter samtidig som HLR fortsetter

• Følg hjertestarterens anbefalinger –INGEN kontakt med pasienten ved strømstøt

Utviklingen av hjertestartere går raskt. Nye og gode hjertestartere gir førstehjelperne svært god hjelp og instruksjon.

Hjertestarter redder liv. Har du en hjertestarter tilgjengelig kan sjokk bli gitt til en pasient mange minutter før den profesjonelle hjelpen rekker fre

Hjertestartere – hvor finner vi dem?

Hjertestarterregisteret, www.113.no, drives av helsemyndighetene og ble opprettet i samarbeid med flere aktører som så viktigheten av et felles nasjonalt register over alle hjertestartere, som også var koblet opp mot 1-1-3 sentralene. Røde Kors Førstehjelp AS var en av pådriverne bak registeret og samarbeider tett med registeret i dag, for å sikre at så mange hjertestartere som mulig blir registrert.

Appen Hjelp 113

Livsviktig tid går tapt fordi nødsentralen sliter med å spore opp pasientene. Appen Hjelp 113 sender automatisk melding om hvor du er, om du ringer 110, 112 eller 113 fra appen. Last ned og start appen Hjelp 113 nå.

Hjertestartere er å finne på:

• Alle sykehus

• Alle ambulanser

• Mange i det offentlige rom

• Kjøpesentre

• Hoteller

• Kolletivtransport

• Mange bedrifter

• Idrettsarenaer

• Legekontor

• Private hjem

• Fly og flyplasser

• Trolig også mange mange steder.

Hvis du tenker at det burde vært en hjertestarter der du jobber, der du bor, der du driver fritidsaktiviteter og annet, ta det opp med lederen eller andre og start prosessen med en anskaffel

Ta gjerne kontakt med Røde Kors Førstehjelp på www.rodekorsforstehjelp. no eller på telefon 56 12 37 00 for råd og veiledning.

Rask respons er god

respons Hvert sekund teller!

Hvor lenge kan du holde pusten før det blir veldig ubehagelig? Manglende oksygentilførsel har en akselererende skadeeffekt. HLR opprettholder en viss sirkulasjon og frakter noe oksygen til hjertet og hjernen, men i de fleste tilfeller starter ikke hjertet igjen kun med bruk av HLR. Vi vet at tidlig bruk av hjertestarter kan bidra til at hjertet starter.

La tiltak skje samtidig hvis mulig, ikke i rekkefølge, da rekker vi mer – fortere!

Appen Hjelp 113 sender automatisk melding om hvor du er.

Hel- og halvautomatisk hjertestarter

Det finnes to hovedgrupper hjertestartere blant de modellene som brukes utenfor sykehus, helautomatiske og halvautomatiske. Salget av helautomatiske er økende. Når den helautomatiske hjertestarteren er koblet på pasienten, vil den analysere hjerterytmen, vurdere om et sjokk er nødvendig og avgi et sjokk automatisk om det er anbefalt. Det er ikke behov for at du som førstehjelper trykker på sjokk-knappen. Den halvautomatiske hjertestarteren gjør nesten alt selv, etter at den er koblet på pasienten, men det er du som førstehjelper som trykker på sjokk-knappen når maskinen forteller deg at dette skal gjøres. Noen ganger skal du trykke på sjokk knappen, andre ganger skal du ikke det. Dersom hjertestarteren ikke finner sjokkbar rytme, og ikke gir deg mulighet til å trykke på sjokk-knappen, er det viktig å ikke gi opp. Hele tiden skal man fortsette med HLR, med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger, i en rytme på 100-120 kompresjoner per minutt.

Etter hvert kan du få nye meldinger fra hjertestarteren, og uansett så opprettholder du et blodomløp, inntil ambulansen kommer og kan gi mer faglig hjelp. Husk at jo tidligere en hjertestarter kobles på, desto større er sannsynligheten for et gunstig utfall av situasjonen. Du trenger ikke være redd for at hjertestarteren ikke gir deg riktige meldinger. Alle hjertestartere som selges i Norge fyller de faglige krav til sikt utstyr.

Hjertestarteren –

hva består den av?

• Selve maskinen med betjeningspanel og høytalerfunksjon

• Separat batteripakke og elektroder i reserve

• Bæreveske

• Startkit /hjelpeutstyr

Den virker i flere år og alltid klar til bruk om den åpnes og oppbevares riktig.

Når kobler vi på en hjertestarter?

Vi kobler hjertestarter på pasienter som er bevisstløs og ikke puster normalt. Tenk A-B-C-D.

Bruk kort tid til å vurdere om pasienten har hjertestans. Vi bruker ikke tid på å kontrollere andre tegn til liv eller livløshet først. Er pasienten bevisstløs sparer vi tid ved å koble på med en gang, om det senere viser seg å være en hjertestans. Er pasienten bevisstløs og hjertet slår, er vi godt forberedt om tilstanden forverres og vi har ikke tapt noe om pasienten fortsetter å være stabil eller kommer til bevissthet igjen. Du trenger ikke være redd for at det kan bli gitt sjokk til pasienter om hjertet slår normalt. Vi husker fra tema “pasientundersøkelse” at en pasient er bevisstløs hvis vi ikke får reaksjoner på tilrop og forsiktig risting i overkroppen/skuldrene eller ved smertestimuli.

Etter at hjertestarteren er koblet på, vil starterens analyse fortelle oss hva som blir neste steg; sjokk eller å fortsette HLR.

Hjertestarter = førstehjelp

Bruk av hjertestarter er ikke lengre regnet som avansert medisinsk behandling. Hjertestarteren er nå ordinært førstehjelpsutstyr. Hjertestarteren er ufarlig i bruk, dersom instruksjonene følges. Fremgangsmåten er enkel og selvforklarende. Hjertestarteren vil gi nødvendig veiledning underveis på en måte som er lett å forstå. På samme måte som for all førstehjelp på mennesker, vil

situasjonene være krevende, også når det er behov for hjertestarter. For å være best mulig forberedt, og for å kunne gjøre en best mulig jobb og oppnå best mulig resultat, er det fornuftig å delta på kurs i bruk av hjertestarter. God opplæring og kyndig veiledning på kurs vil hjelpe deg å takle situasjonen bedre, når behovet oppstår.

Hvem hjelper redderne?

RING 02415

Samtale med erfarent helsepersonell Å havne i en førstehjelpssituasjon kan være en tøff opplevelse. Har du vært i en situasjon, der du føler du har behov for en samtale med helsepersonell, kan du ringe 02415 for å få hjelp.

Informasjon om utfall

Lurer du på hvordan det gikk med pasienten, kan du ringe 02415. Da vil det være en mulighet for at de kan opplyse om pasienten overlevde eller ikke.

Informasjon om smittetesting ved behov Er du usikker på om du kan ha blitt smittet under utøvelse av førstehjelp, vil du kunne få informasjon om hvordan du skal forholde deg, og videre oppfølging.

Tilbakemelding til helsevesenet Ønsker du å gi en tilbakemelding til helsevesenet etter en førstehjelpssituasjon, kan du ringe dette telefonnummeret.

Flere hjelpere

Er dere to eller flere, avtal at en av dere er leder. Leder fordeler roller og oppgaver, som f eks:

• En undersøker pasienten og iverksetter HLR ved behov

• En varsler 1-1-3 og tar seg av pårørende / publikum

• En henter, klargjør og opererer hjertestarter. Leder kan være et naturlig valg for den som opererer hjertestarteren.

• Ved langvarig HLR, over, bør man være to på HLR, der rollene mellom komprimering og innblåsing byttes hvert 3 minutt.

En hjelper

Er du alene, rop om hjelp, undersøk pasienten, varsle 1-1-3, start HLR, koble til og betjen hjertestarteren hvis dette kan skje raskt.

Sikkerhet for begge

Sjekk at dere er på et trygt sted. Reduser faren for følgeskader. Unngå vått eller fuktig underlag, hvis mulig. Be publikum som ikke deltar i førstehjelpen om å ta ansvar for sikring, varsling og annen relevant hjelp, og be folk som ikke deltar om å trekke vekk og ikke ta foto eller video.

Ref. eget emne om etikk på skadested. Se side 124.

Sikkerhet for pasienten

Huden på overkroppen bør være så tørr som mulig, elektrodene leder strømmen bedre da, hjertestarteren får mer effekt. Ved behov, tørk av fuktighet og ha særlig fokus på huden der elektrodene skal festes og området mellom disse. Elektrodene bør være så tett på huden som mulig, barber vekk hår, plaster eller annet som er i veien, hvis mulig. Bh klippes/fjernes eller løftes bort.

Disse tiltakene bidrar til at strømmen fra hjertestarteren går dit den har nytte, og vi reduserer faren for gnistdannelse, forbrenninger o.l.

Sikkerhet for førstehjelper

Strømstøt fra hjertestarteren kan være uheldig for andre enn pasienten og må forhindres. Analysen hjertestarteren gjennomfører kan forstyrres av berøring, følg hjertestarterens instrukser nøye. Fare for smitte ved gjennomføring av innblåsinger er minimal. Pusteduker / pustemasker følger de fleste hjertestartere og anbefales brukt.

Hvis det ikke ligger til rette for innblåsinger skal man likevel gjennomføre kompresjoner og tilkobling av hjertestarter.

Sikre situasjonen og stedet

• Er førstehjelpere og pasienter trygge i den situasjonen og på det stedet man er nå?

• Bruk av pusteduk /pustemaske, hansker og annet kan beskytte deg mot smitte.

• Fysisk sikkerhet

• Psykisk sikkerhet

• Pårørende

• Tredjepart; publikum, media og andre

• Vått underlag, metall eller annet som kan være strømledende

Behov for hjertestarter eller ikke?

Behov for hjertestarter avklares i pasientundersøkelsen.

Hvis tvil, er du ikke i tvil, send noen for å hente den, slik at den er nær ved behov. Usikkert om hjertestans? Behandles alltid som om det var hjertestans.

Myter om plutselig hjertestans

Det finnes myter om plutselig hjertestans. Noen av dem er:

Det er bare eldre mennesker som rammes av plutselig hjertestans.

FEIL: Flertallet er eldre, men plutselig hjertestans rammer også mange unge hvert år.

Vi redder mennesker til et evig pleietrengende liv etter plutselig hjertestans.

FEIL: De aller fleste overlevende etter plutselig hjertestans er selvhjulpen og uten varige mén.

Plutselig hjertestans rammer kun svært syke hjerter.

FEIL: Plutselig hjertestans kan sees på som et elektrisk ulykkestilfelle i et hjerte som ikke

nødvendigvis er sykt eller skadet.

Hvis pasienten overlever er livsprognosen svært dårlig.

FEIL: De som overlever hjertestans har nesten like god livsprognose som personer som ikke har vært rammet av plutselig hjertestans.

Hvor stor er utfordringen?

Vi vet for lite om omfanget av plutselig hjertestans utenfor sykehus i Norge. Noen tall har vi, basert på forskning internasjonalt og her hjemme.

25-30 % av alle med akutt hjerteinfarkt dør plutselig og uventet før de kommer til sykehus

75 % av alle dødsfall i forbindelse med hjerteinfarkt skyldes hjertestans utenfor sykehus

66 % av alle dødsfall på arbeidsplasser

skyldes plutselig hjertestans eller andre hjerte- karsykdommer. (33 % skyldes skader)

Men vet vi at det nytter?

Det nytter!

Tidlig og riktig HLR, i kombinasjon med tidlig bruk av hjertestarter, redder liv. Alle hjertestartere kjøpt i Norge er sikre og enkle å bruke. Bruk av hjertestarter ved plutselig hjertestans er nå ordinær førstehjelpsbehandling. All førstehjelpsberedskap bør inkludere en hjertestarter. En hjertestarter kan brukes av personer som ikke har fått opplæring, men opplæring øker tryggheten til førstehjelperen i den akutte situasjonen og medvirker til at hjelpen kommer tidlig og blir gitt riktig. God og riktig opplæring i bruk av hjertestarter er viktig fordi det øker sjansen for å redde liv.

Ventrikkelflimmer = Signalkaos i hjertet. Ingen puls.

Asystoli = Ingen elektriske signaler i hjertet. Hjertet står stille. Ingen puls.

Sykt eller skadet barn

[1] Vurder bevissthet

[2] Ring 1-1-3 og gi frie luftveier

[3] Iverksett førstehjelp

[4] Hindre nedkjøling

Når den syke eller skadde er et barn

Du har kanskje kjent på det allerede, angsten for at et barn i din nærhet, skal bli syk eller så skadet at livreddende førstehjelp er nødvendig. Da er det viktig at du er forberedt, har lært deg førstehjelp og vet hva du skal gjøre om en slik situasjon inntreffer. Du er sikkert også opptatt av at andre voksne, som er i nærheten av dine barn, skal kunne dette.

Motivasjon bør ikke være mangelvare, når det gjelder å lære seg livreddende førstehjelp, på barn. Og vi er glade for at du nå er i gang.

Medisinsk sett er det forskjeller mellom voksne og barn. Måten vi undersøker og behandler barn på er likevel, stort sett, identisk med hvordan vi undersøker og behandler voksne, særlig knyttet til førstehjelp. De største forskjellene finner vi om barnet er under 1 år, noe du skal lære mer om her.

Når pasienten er et barn, er det flere utfordringer vi som førstehjelpere må takle. En av de største utfordringene er faktisk oss selv, våre egne “voksne” følelser, når vi er med et barn som er i fare. Vi vil beskytte, vi vil helbrede, vi vil at alt skal bli bra igjen, fort.

Syke/skadde barn er hjelpeløse og helt avhengig av innsats fra voksne. Å komme i en situasjon med et alvorlig sykt / skadd barn vil være utfordrende for de fleste av oss. Trygghet som førstehjelper oppnår du, når du har oppdatert kunnskap for hvordan du kan redde liv.

Barn kommuniserer ikke på samme måte som oss voksne. De minste barna har ikke

språk, litt større barn har begrenset språk og ordforråd til å beskrive denne typen situasjoner. Litt større barn har et mer utviklet språk, men kan ha problemer med å forstå oss voksne. Alle barn kan reagere på de voksnes oppførsel, og bli mer redd og unøyaktig av det.

Barn har heller ikke trening i å oppfatte nøyaktig hva de føler, hvor de har smerte eller hvor noe kjennes annerledes ut enn hva som er vanlig. De vil gjerne svare at de har “vondt i magen” eller peke på det stedet de falt og slo seg, uten å være særlig nøyaktig. Et barn vil ofte ta seg til stedet der det gjør vondt, f eks til øret ved ørebetennelse. Barn vil fra skolealder og oppover bedre kunne forklare hva problemet er.

Felles for alle barn er at de blir redde når de skader seg eller blir syke. Barn trenger trygghet, og det får de best fra personer de kjenner og har tillit til. Det beste er at foreldre eller nær familie er tilstede og kan håndtere barnet. Slik er det ikke alltid. I barnehage eller på skolen kan det være noen voksne barnet har mer kontakt med enn andre.

Husk at det er normalt at barn puster raskere enn voksne under hvile.

Pasientundersøkelsen på barn

Et skadd/sykt barn trenger trygghet. Barnet vil være redd og føle seg usikker. Hvis det passer, og hvis barnet er våkent, løft det opp på fanget og trøst det samtidig som du undersøker. Det å være en trygg og rolig voksen, vil gjøre det lettere å oppnå god kontakt og fortroelighet med barnet.

Prioriter frie luftveier, tenk mindre på å gjøre andre skader verre, som nakkeskader. Hvis barnet er våkent og klager på smerter i nakken ved bevegelse, kan barnet bli liggende som det gjør, om det ikke er til fare. Selv om du kanskje blir stresset, rådvill eller følelsesmessig satt ut, er det viktig at du prøver å opptre rolig overfor barnet. Bruk god tid, opprett øyekontakt med barnet og snakk rolig, slik at barnet forstår deg. Om mulig, gi barnet en leke, det kan avlede noe oppmerksomhet og gjøre barnet roligere og tryggere, i hvert fall for en periode. Lytt til det barnet forteller deg, og gi barnet tid til å svare på de spørsmålene du stiller.

Sykt eller skadet barn

Klær er alltid en utfordring, og særlig i den kalde delen av året. Om barnet er ute vil det normalt ha mye klær på seg. Det kan gjøre undersøkelsen vanskeligere. Det vil være nyttig å være to voksne i en situasjon der undersøkelsen krever at klærne blir tatt av. Da kan den ene snakke med barnet, mens den andre tar av klærne. Om mulig, ta barnet med inn. Kan man ikke gå inn, prøv å finne ly for vind og vær. Om du er usikker på om barnet kan/bør flyttes, kan du rådføre deg med sykepleieren på 1-1-3. Også barn har bluferdighet og rett på respekt, ta derfor ikke av mer klær enn nødvendig.

Våken / ikke våken

Når vi har varslet, vurdert vår egen sikkerhet og sikret skadestedet starter vi pasientundersøkelsen. Det første vi undersøker er om barnet er våken. Er det ikke mulig å vekke barnet, er det alltid alvorlig. Men tilstanden kan være alvorlig, også om barnet er våkent. Er barnet våkent, og vi er usikker, sjekker vi også om barnet er orientert. Vet barnet hvor det er, hvilken dag det er, hva du heter, osv. Dette sier oss noe om hjernen fungere som den skal, eller ikke. Det er ikke alle barn som vet hvilken dag det er eller andre spørsmål vi naturlig stiller i slike situasjoner. Da er det andre ting vi kan se etter, som f eks:

• Gråter barnet?

• Følger barnet med?

• Vil barnet leke?

• Gir barnet den samme kontakten som vanlig?

Hvis du ikke ser at barnet er våkent, må du raskt sjekke dette.

Ta i skuldrene på barnet og rist forsiktig mens du roper “Hallo, er du våken?”. Bruk gjerne barnets navn når du roper til det, for å sjekke om barnet reagerer. Hvis barnet ikke reagerer kan du prøve å fremkalle en reaksjon ved å klype litt i barnet. Dersom barnet ikke reagerer på dette er situasjonen alvorlig.

Selv om barnet reagerer og våkner, kan situasjonen være alvorlig. Det kan være flere årsaker til at barnet har besvimt, men det kan også være at barnet hadde sovnet.

Dersom barnet ikke reagerer, reagerer dårlig eller virker uklart, skal man alltid mistenke at situasjonen kan være potensielt livstruende. Du skal ikke nøle med å ringe 1-1-3. Hvis mulig, få noen andre til å ringe for deg, slik at du opprettholder kontinuerlig tilsyn med barnet.

Frie luftveier

For at vi skal kunne puste inn og ut, at luft kommer til lungene og oksygenrikt blod kommer til hjernen, hjertet og resten av kroppen, må det være fri passasje fra munn / nese og ned til lungene. Hvis det er stengsler her, vil det kunne hindre luftpassasjen. Ved behov må vi gi barnet frie luftveier.

Bøy barnets hode litt bakover ved å holde en hånd på pannen til barnet og de andre under haken. Har barnet vært utsatt for en ulykke skal du gjøre denne bevegelsen forsiktig.

På barn under 1 år skal man ikke bøye hodet bakover. Hodet skal være i det vi kaller “normalposisjon”. Barnet skal se rett frem. For å gi frie luftveier trekker man haken frem.

Av og til kan det å gi pasienten frie luftveier være nok til at pasienten trekker pusten igjen, og fortsetter å puste selv. Legg gjerne et håndkle under skuldrene for å bidra til å opprettholde frie luftveier. Mange engster seg for at pasienten kan ha nakkeskade og vegrer seg derfor mot å bøye hodet bakover. Det er da viktig å tenke, at uten frie luftveier, fri passasje til lungene, er utfallet gitt, pasienten kan dø av oksygenmangel på få minutter.

Puster pasienten?

Du må sjekke om barnet puster, og om det puster normalt. Dette gjør du mens du holder frie luftveier. Legg ditt eget kinn rett over barnets munn og nese, mens du ser nedover brystkassen til barnet. Se og kjenn i maksimalt 10 sekunder. Ser du at brystkassen hever og senker seg? Kjenner du at barnet puster? Hører du at barnet puster?

Normal pust er at barnet puster regelmessig inn og ut. Uregelmessig pust er typiske hikst og gispelyder, som har lange og uregelmessige mellomrom.

Hvis barnet ikke puster, eller ikke puster regelmessig, har barnet hjertestans.

Da må du ringe 1-1-3 og starte hjertelungeredning (HLR). Hvis det er andre i nærheten, rop om hjelp. Ikke bruk mer enn 10 sekunder på om du skal starte hjertelungeredning eller ikke. Se for øvrig eget kapittel om HLR.

Voksne får hjertestans hovedsakelig på grunn av sykdom i hjertet. Hos barn er det ufrie luftveier som ofte er årsaken til at barnet slutter å puste, med påfølgende hjertestans. Ufrie luftveier er ofte forårsaket av et fremmedlegeme som har satt seg fast, oppkast eller blod eller at barnet ligger bevisstløst på ryggen, slik at tungen faller bakover og blokkerer luftveiene.

Et skadd/sykt barn trenger trygghet.

Sideleie

Hvis barnet er bevisstløst og puster normalt, må du legge barnet i sideleie. Legg barnet over på siden, slik at det ligger stødig og ikke faller fremover eller bakover. Hold hodet litt bøyd bakover. Med sideleie unngår vi at tungen, oppkast, slim eller blod blokkerer luftveiene eller at oppkast, slim eller blod renner ned i lungene.

Før du legger barnet i sideleie, må du være helt sikker på at barnet puster normalt.

Derfor bør du vente ett minutt før du legger barnet over på siden. Pass nøye på frie luftveier i denne perioden. Etter at barnet er lagt i sideleie, må du forsikre deg om at frie luftveier opprettholdes og sjekke at barnet puster.

Våken pasient

Hvis barnet er våkent og snakker, ja da vet du at det puster normalt, og at det tilsynelatende har frie luftveier. Men det kan fortsatt være noe som kan true bevissthet, luftveier, pust og blodsirkulasjon. Et våkent barn vil som oftest kunne fortelle deg hva som har skjedd, hvordan pusten er og om det gjør vondt noe sted. Men det er ikke alle våkne barn som er orienterte og kan gjøre rede for seg. De minste barna kan streve med å gjøre seg forstått, redsel og utrygghet kan medvirke til at barn i alle aldre ikke klarer å fortelle hva som er galt. Du må fortsette å undersøke barnet, tenk

Hvis barnet har vært utsatt for en ulykke, bør du unngå å flytte på barnet før ambulansen kommer, om ikke sikkerhet krever flytting. Flytting av barnet må da skje så skånsomt som mulig. Det kan også være nødvendig å flytte på barnet for å gi frie luftveier og legge barnet i sideleie.

Sjekk blodsirkulasjonen

Uavhengig av om barnet er våkent eller ikke, bør du vurdere om barnet har god eller dårlig blodsirkulasjon. Husk at om barnet ikke puster, eller ikke puster normalt, skal du varsle 1-1-3 og starte HLR.

Å sjekke pulsen på seg selv kan være vanskelig nok, og ofte enda verre å få til på en annen frisk person, om du ikke har god trening. På et barn som er alvorlig sykt, eller er skadet, kan det være nærmest umulig. Pulsen på spedbarn sjekker vi normalt på innsiden av overarmen. Bruk ikke viktig tid på dette, dersom dere ikke er flere.

Tegn på nedsatt blodsirkulasjon er redusert bevissthet, blek, kald og/eller klam hud. Bevisstheten reduseres vanligvis fordi hjernen ikke får nok oksygenrikt blod. Huden blir blek fordi blodet gir farge, kroppen trekker blodet inn fra huden og

andre lavt prioriterte organer for å gi nok blod der det er viktigst. Blodet gir huden varme, og huden blir kald av samme grunn. Huden blir klam fordi kroppen går inn en forsvarsmodus. Når man skal sjekke blodsirkulasjon på barn er huden en bedre indikator enn pulsen.

Vurdering av blodsirkulasjon utfører du kun om du føler deg sikker på dette. Denne vurderingen skal ikke forsinke varsling til 1-1-3.

Hindre varmetap

Et sykt eller skadet barn må ikke fryse. Om barnet fryser bruker det mer energi og oksygen. Det kan også belaste hjertet unødig. Hvis barnet har en alvorlig blødning, kan senkning av kroppstemperaturen medføre at blodet ikke koagulerer (lager skorpe som stopper blødningen) slik det skal og at det dermed blør mer. Du må derfor hindre varmetap, selv på fine sommerdager. Hvis barnet ligger på bakken, mister det mer varme til bakken enn til luften omkring. Legg noe isolerende mellom barnet og bakken som. Bruk fantasien og det du har tilgjengelig.

på A-B-C-D, konferer med 1-1-3 om du er usikker.

Et sykt eller skadet barn bør ikke fryse. Om barnet fryser bruker det mer energi og oksygen.

Barn og skader

Barn og skader

[1] Vurder omgivelsene

[2] Ring 1-1-3 og undersøk

[3] Livreddende førstehjelp

[4] Hindre nedkjøling

Barn og skader

Barn utsettes for mye “knall og fall”. Det er en del av livet, en del av det å vokse opp, en del av det å lære. En større energipåvirkning kan føre til alvorlig skade. Å vurdere alvorlighetsgraden av skaden er ikke alltid like enkelt. Derfor der det viktig å kjenne til de vanligste kjennetegn på alvorlig skade.

Omgivelsene

Omgivelsene og hendelsesforløpet vil kunne gi verdifull informasjon. Er det snakk om en påkjørsel, ligger barnet ved en veltet sykkel, er det ved et lekestativ, i enden av en trapp eller under en stige? Er det blod, i tilfelle hvor mye? Er barnet våkent? Gråter barnet? Er det noen som har sett eller hørt noe av det som skjedde?

Dette er momenter som kan fortelle deg noe om alvorlighetsgraden av skadene og hva som har skjedd. Se også kapittelet om pasientundersøkelsen.

Alvorlig skade

Ved å ha tidlig mistanke om alvorlig skade, og handle deretter, kan liv reddes og skadeomfang begrenses. Derfor må du være oppmerksom ved disse tegnene:

• Redusert bevissthet

• Ufrie luftveier (blod/oppkast)

• Pusteproblemer

• Blek, kald og klam hud

• Smerter i magen

Du skal også mistenke

alvorlig skade ved:

• Fall fra høyde over 3 meter

• Fall fra høyde over 1 meter for små barn /spedbarn

• Fall fra sykkel, ski, akebrett eller lignende ved høye hastigheter

• Kraftig slag mot hodet, bryst eller mage

• Påkjørt av bil

• Uhell på sykkel, styret i bryst/mage

• Andre tilsvarende situasjoner

Ved mistanke om alvorlig skade skal du alltid varsle 1-1-3.

Skader i brystet

I brystkassen finner vi bl a hjertet, lungene og store blodårer. Skader på disse organene er alltid livstruende. Tegn på brystskade vil være smerter og ofte overflatisk pust. I tillegg kan huden være blek, kald og klam hvis det er blødning. Du kan også se at barnet ofte tar seg til brystet.

Skader i magen

I magen finner vi magesekken, tarmer, blodårer og andre organer som inneholder mye blod. Smerte vil ofte være et tegn på indre blødning. Om blodsirkulasjonen er påvirket kan huden bli blek, kald og klam. Fargeforandring i huden, i det utsatte området (blåmerke), kan sammen med hendelsesforløpet lede deg til å mistenke skade.

Hode-, nakke- og ryggskader

Hode, nakke og rygg tåler ikke høy påvirkning. Har du mistanke om hodeskader, skal du også mistenke nakkeog ryggskader.

Dersom barnet er bevisstløs etter en ulykke, er det sannsynlig at det bl a det er skade i hodet. En hodeskade er ofte en blødning i hjernen som øker trykket i hodet. Resultatet kan være at deler av hjernen ikke har det som den skal, bl a med mangel på blodtilførsel. Dette er alvorlig og krever rask behandling på sykehus.

Vanligst er nok hjernerystelse. Det er en forbigående tilstand, men kan ha de samme tegn som en hodeskade som utvikler seg negativt. Derfor skal barnet alltid vurderes av lege.

Tegn på hjernerystelse

• Kortvarig bevisstløshet (ikke alltid)

• Vondt i hodet

• Kvalme og evt oppkast

• Hukommelsestap

Tegn på skade i nakke eller rygg

• Lammelse

• Nedsatt følelse i arm og/eller bein

• Smerte i nakke eller rygg

Brudd

Vi skiller mellom åpne og lukkede brudd. Åpent brudd medfører åpning av huden, blod, sårflater og bein kan være synlig. Lukket brudd synes ikke alltid godt fra utsiden, men fargeforandring, hevelse og unaturlig vinkel / bevegelse er viktige tegn.

Sikre bruddtegn

• Åpent sår med beinpiper

• Unaturlig vinkel

• Unaturlig bevegelse

Usikre bruddtegn

• Fargeforandring i huden

• Smerte

• Hevelse

• Nedsatt bevegelse

• Forklaringer fra den skadde

Førstehjelp

Frie luftveier er alltid første prioritet. Dersom barnet puster og er bevisstløst bør man så skånsomt som mulig legge barnet i sideleie. Hvis barnet ikke puster, eller ikke puster normalt, må du starte HLR og varsle 1-1-3. Hvis barnet er våkent, men puster anstrengt eller raskt / overflatisk, har barnet det best i en halvt sittende, eller sittende stilling. Er det mistanke om skade på nakke eller rygg, eller andre skader, bør man rådføre seg med 1-1-3. Bruddskader bør om mulig stabiliseres med puter, tepper eller annet, frem til ambulansepersonell kan spjelke dette. Det er svært viktig å hindre at pasienten blir kald og nedkjølt. Derfor bør du legge tepper under og over pasienten, spesielt viktig om dere er utendørs. Nedkjøling kan føre til at pasientens tilstand forverres. Lav kroppstemperatur er i seg selv en livstruende tilstand.

Vær særlig varsom ved mistanke om skade på nakke eller rygg.

Barn og sykdom

Barn og sykdom

[1] Vurder symptomene

[2]

Søk råd hos legevakt 116 117 eller ring 1-1-3

[3] Observer barnet

Livreddende førstehjelp

[4]

Barn og sykdom

Barn og sykdom

Det er ofte vanskelig å få små barn til å forklare hva som har skjedd, hva som er galt og hvordan de føler seg. Dette varierer naturlig nok med alder og fra barn til barn. Viktige tegn fra spedbarn kan være om barnet er irritabelt, gråter mye og ikke spiser normalt, f eks at barnet ikke tar bryst eller flaske som det pleier.

Et barn på 2-4 år vil gjerne gi uttrykk for at det f eks har “vondt i magen”, og i tillegg være irritabel og gråte. Barnet kan også være spesielt kontaktsøkende mot foreldre. Når et lite barn er alvorlig sykt vil det ofte være enten veldig sutrete eller veldig stille. Det kan være vanskelig å oppnå normal kontakt med barnet. Et større barn vil derimot kunne fortelle deg ganske nøyaktig om hvor det gjør vondt og hvor mye.

Felles for alle syke barn er at det alltid kan være usikkerhet omkring vurderingen av om det er alvorlig eller ikke. Er du usikker, ta sikre valg og be om hjelp fra fagfolk.

Vurderingen

For helsepersonell som skal vurdere barnet, er opplysninger fra foreldre eller andre omsorgspersoner svært viktig. Tillit og trygghet er viktig for barn. Når barn er syke, vil barnet ha det best hos folk det kjenner og kan stole på. Dette kan gjøre det utfordrende for helsepersonell å få undersøkt barnet. Ofte må barnet undersøkes via foreldre / omsorgspersoner.

Hva skal man se etter?

• Bevissthet

• Engstelse

• Hvordan puster barnet

• Huden

• Feber

• Utslett

Bevisstheten forteller oss noe om hjernen fungerer. Er barnet våkent og følger med er det et godt tegn. Men hvis barnet er irritabelt, gråter hele tiden, gir dårlig

kontakt, er apatisk eller unormalt søvnig, kan dette være tegn på svekket bevissthet. Hvis barnet er vanskelig å vekke, eller ikke lar seg vekke, er dette tegn på alvorlig svekket bevissthet.

Et barn som er sykt vil ofte være engstelig. Det kan klynke og smågråte, og oppsøke trøst og kos. Dersom du også blir engstelig, vil barnet oppfatte dette og bli mer redd. Derfor er det viktig at du prøver å være så rolig som mulig. Hos et barn som er alvorlig sykt, vil engstelse kunne føre til at barnet puster raskere og pulsen stiger.

Hvordan barnet puster vil også kunne fortelle oss mye. Det viktigste er å se etter om barnet puster normalt, regelmessig inn og ut. Et barn som puster normalt puster uanstrengt og pusten er ikke hørbar. Hvor mange ganger barnet puster hvert minutt er en vanskelig indikator, normalverdien endres med alder. Men om du synes barnet puster raskere enn normalt, er det en viktig observasjon. Videre skal du se etter om barnet har tung eller anstrengt pust. Har barnet problemer med å puste inn eller ut? Kommer det pipelyder eller surklelyder når barnet puster inn eller ut?

Huden vil kunne fortelle oss om barnet har feber eller ikke. Den kan også fortelle oss noe om barnets blodsirkulasjon. Er huden tørr og varm? Er den veldig varm? Er huden rød? Er huden kald og klam? Er fingre og tær kalde, bleke eller blå? Hvis du har mulighet, bør du måle barnets feber. Du måler mest nøyaktig med digitalt termometer i stumpen. Hvis barnet er sykt og har feber bør du sjekke hele kroppen for utslett. Husk å ta av bleien.

Videre i dette kapittelet vil vi beskrive nærmere de viktigste og mest alminnelige sykdomstilstander hos barn. Et viktig begrep å kjenne til i denne sammenheng er “almenntilstand”. Med almenntilstand menes hvordan barnet har det. Er barnet som vanlig? Virker barnet litt sykt eller veldig

sykt? Virker barnet interessert i omgivelsene, vil det drikke, vil det spise, vil det leke, osv.

Pustevansker

Det er flere sykdommer som kan gi pustevansker hos barn. Det kan bl a være falsk krupp, astma, strupelokkbetennelse eller infeksjoner i lungene. Noen barn får pustevansker hver gang de blir syke. Da er foreldrene klar over det, og regner det som kronisk. Men der man ikke kjenner igjen dette som kronisk, skal pustevansker hos barn tas på alvor. Pustevansker kan komme brått, eller bli gradvis verre. Om høsten og vinteren er infeksjon hos barn en av de hyppigste årsakene til sykehusinnleggelse. Pustevansker er ofte et tegn på infeksjon. En huskeregel; pustevansker med pipelyder når barnet puster inn kan være tegn på infeksjon som gir hindring over stemmebåndene, mens pustevansker med pipelyder når barnet puster ut er infeksjon med hindring nedenfor stemmebåndene (altså i lungene).

Tegn på alvorlige pustevansker hos barn

• Tydelige pustevansker

• Blå på lepper eller neglesengen

• Barnet er slapt og medtatt

• Inndragninger på hals og skuldre når barnet puster inn

Generell førstehjelp

• Du skal ikke nøle med å slå alarm om du mistenker at barnet har alvorlige pustevansker

• Hvis du er i tvil, er du ikke i tvil, slå alarm, ring lokal legevakt eller 1-1-3

• Sørg for at barnet sitter behagelig

• Opptre rolig, slik at barnet også kan roe seg

• Dersom det kan være fremmedlegeme i halsen, prøv å få det ut

• Hvis barnet mister bevisstheten, legg barnet i sideleie og pass på frie luftveier

• Hvis barnet slutter å puste, start HLR og varsle 1-1-3

Falsk krupp

De fleste har hørt om falsk krupp. Dette er forårsaket av en betennelse i halsen som gir en opphovning av slimhinnen rett nedenfor stemmebåndene. Falsk krupp er vanligst i alderen 1-4 år, men kan ramme barn opp til 12 år. Over 12 år er sjeldent. Opptrer oftest om høsten og vinteren, og anfallene kommer ofte rett etter at barnet har lagt seg om kvelden. Anfallene går ofte over av seg selv og krever sjelden assistanse fra lege eller ambulanse.

Symptomer på falsk krupp

• Gjøende og hes hoste

• Pustevansker

• Pipelyder når barnet puster inn

• Anfallet kommer ofte rett etter at barnet har lagt seg

• Ofte god almenntilstand

• Lett til moderat feber

Førstehjelp ved falsk krupp

• Kjølig luft, men barnet skal ikke fryse

• Kald drikke kan lette symptomene

• Barnet skal ikke ligge flatt

• Ta barnet opp på fanget om det passer

• Ved sengeleie må hodeenden av sengen heves

• Ro ned barnet og deg selv

Dersom anfallet ikke går over av seg selv etter ca 20 minutter, eller om du synes

barnet har alvorlige pustevansker, skal du ringe 1-1-3. Hvis barnet i tillegg virket slapt er dette også et tegn på at barnet ikke har det bra og at medisinsk hjelp kan være nødvendig.

Hvis du er i tvil, er du ikke i tvil, ring lokal legevakt 116 117 eller 1-1-3.

Feber

Feber er et tegn på sykdom. Noen barn får veldig høy feber, noen gjør ikke det. Det er ikke uvanlig at barn kan få feber opp mot 40 grader. Det er ikke alltid sammenheng mellom graden av feber og graden av alvorlighet i sykdommen. Høy feber trenger ikke være farlig om almenntilstanden samtidig er god. Svingene feber kan være et tegn på alvorlig sykdom. Gir man barnet febernedsettende medisiner, vil naturligvis feberen svinge, men ikke som årsak av sykdomsbildet. Det er ikke uvanlig at infeksjon med feber varer i 2-4 dager. Når barnet har feber er det lurt å følge med på feberen. Feber måles med egne termometer og målingen kan skje flere steder på kroppen.

Den sikreste og mest nøyaktige målingen gjør man i baken. Avhengig av hvor sykt barnet virker, bør feberen måles regelmessig. Det kan være lurt å notere ned målingene sammen med respektive tidspunkt, slik at du husker dette om lege spør senere. Har barnet feber mister også

barnet mye kroppsvæske. Husk derfor at barnet trenger å drikke mer, og oftere, enn normalt. La barnet drikke det barnet vil ha, og klarer å drikke mye av.

Generelle symptomer

• Kroppstemperatur mellom 38-40 grader

• Feber over 40 grader kan være tegn på alvorlig sykdom

• Nedsatt almenntilstand

• Hvis barnet er yngre enn 3 måneder skal det ikke ha feber, kontakt lege

• Utslett som ikke går vekk når man trykker på dem er alvorlig tegn

• Blek, kald og klam hud kan være tegn på alvorlig sykdom

• Kan barnet legge haken ned på brystkassen? Hvis ikke, ring 1-1-3

Generelle råd

• Observer barnet

• Ved mistanke om alvorlig sykdom, ring 1-1-3 eller 116 117

• Hvis du er usikker, er du ikke usikker, kontakt lokal legevakt på 116 117 eller ring 1-1-3

• Mål feberen regelmessig

• Sjekk barnet noen ganger i løpet av natten

• Gi barnet både mat og drikke

• Kle av barnet, men det skal ikke fryse

Feber er en av kroppens reaksjoner på infeksjon

Feberkramper

Noen barn kan få kramper når de får feber, mellom 2-5% av barn får dette. Rammer som regel barn mellom 9 mnd. og 5 år. Anfallet kommer i den tidlige fasen av infeksjonen, ofte samtidig med at feberen stiger raskt. Kalles derfor feberkramper. Dersom krampeanfallet skyldes feber, er det normalt relativt ufarlig. Typisk er at man kan miste kontakten med barnet, barnet blir helt stivt i kroppen etterfulgt av rykninger i armer og bein. Slike anfall ser ofte skremmende ut. De varer normalt i et par minutter, men noen ganger pågår de lengre.

Når anfallet går over vil barnet våkne til. Det kan ta flere minutter før barnet er tilbake til det normale. Så lenge man ikke vet hva som forårsaker krampeanfallet, skal man umiddelbart ringe 1-1-3. Barnet må innlegges, slik at sykdommer som epilepsi kan vurderes.

Noen barn får ofte feberkramper. Da har ofte barnelegen gitt foreldrene råd om hvordan de skal forholde seg til slike anfall. Slike råd skal man lytte til, men blir man i tvil skal man ikke nøle med å ringe etter hjelp.

Førstehjelp

• Ring 1-1-3

• Følg rådene fra 1-1-3

• Kjøl ned barnet, ta av klær, senk romtemperaturen, legg en kald klut på hodet, etc.

• Pass på at barnet ikke skader seg

Det er ikke uvanlig for lege eller ambulanse å rykke ut til barn med feber og kramper. Ofte har anfallet gått over når disse kommer frem. Opptre rolig og hjelp helsepersonellet når de undersøker barnet. Noen ganger vil det blir gitt medisiner som senker feberen og reduserer sjansen for nye anfall. Om anfallet pågår når helsepersonell ankommer vil de kunne gi medisiner som stanser anfallet.

Hjernehinnebetennelse

Dette er en alvorlig og fryktet tilstand. Hinnen rundt hjernen får en infeksjon som kan skyldes bakterie eller virus. Ofte starter en hjernehinnebetennelse med symptomer som for en øvre luftveisinfeksjon. Deretter er det vanlig å se et raskt forløp med rask forverring av symptomene.

Symptomer

• Feber

• Hodepine

• Kvalme / brekninger

• Stiv nakke (noen ganger stiv rygg)

• Irritabel

• Uklar og redusert bevissthet

• Utslett (som ikke forsvinner ved trykk mot glass)

• Blek, kald eller klam hud

Infeksjonen starter ofte med lette symptomer. Derfor kan det være nær umulig, eller svært vanskelig, å stille diagnosen tidlig i forløpet. Så vil sykdomsbildet raskt endre seg, til det verre.

Barnet får høy feber og hodepine. Ofte ledsages dette av kvalme og brekninger fordi trykket inne i hodet øker. Så kan barnet få nakkestivhet. Nakken blir så stiv at barnet ikke klarer å legge haken ned på brystet. Dette kan man f eks sjekke ved å holde en leke fremfor barnets ansikt. Når barnet ser på leken, senker du den, og sjekker om barnet bøyer hodet. Nakkestivhet er ofte kombinert med endret bevissthetsnivå, barnet blir mer irritabel eller blir vanskelig å opprettholde kontakt med.

Noen ganger kan barnet også få utslett. Dette er små hudblødninger som synes som små røde prikker / flekker. Klassisk for disse er at de ikke forsvinner når man trykker på dem. Bruk et glass, gjennomsiktig linjal eller noe annet for å sjekke. De små utslettene kan etter hvert bli større. Etter hvert som sykdomsbildet utvikler seg vil blodsirkulasjonen bli redusert og barnet får blek, kald og klam hud.

Det finnes i dag vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse, meningokokk. Dette har redusert forekomsten.

Hjernehinnebetennelse rammer ikke bare barn, men også voksne. Ved mistanke, må man handle raskt:

• Varsle 1-1-3 umiddelbart

• Hvis redusert bevissthet – sideleie –pass på frie luftveier

• Hvis pasienten slutter å puste, start HLR

Hjernehinnebetennelse er en akutt og livstruende sykdom som i de fleste tilfeller utvikler seg raskt.

Forebygge ulykker med barn

[1] Vurder risiko

[2] Tiltak etter risiko

[3] Små barn skal ha tilsyn fra voksne

[4] Ha førstehjelpsutstyr tilgjengelig

Forebygge ulykker med barn

Ulykker rammer også barn

Hvert år må rundt 120 000 barn ha legehjelp på grunn av ulykker. Årlig dør ca 70 barn som følge av skader de pådrar seg i ulykker. Barn er utforskende vesen og det skal de få lov til å være, men innenfor trygge rammer. Barn forstår ikke alltid konsekvenser, hva er farlig og hva er det ikke?

Voksne må hjelpe barna til å unngå skader, og forebygging er det beste tiltaket. Ulykker med barn skjer både hjemme, i fritidsaktivitet, på skolen og i barnehagen. Ofte dreier det seg om fallskader, brannskader, fremmedlegeme i hals, drukning eller forgiftning.

Alle ulykker med barn kan ikke forebygges, men nesten alle kunne vært unngått. Du som er voksen bør tenke kloke tanker før du og/eller barnet kommer inn i nye og utfordrende situasjoner. Hva kan skje, og hva gjør du om noe skjer?

Brannskader

Varme kaffekopper, vannkokere, varme ovner, komfyren, stekeplater, strykejern, varmt vann fra springen er eksempler på farer vi må tenke på, som kan gi barn brannskader. Barn er nysgjerrig, lurer på hva dette er, vil utfordre foreldrenes “dette må du aldri gjøre, lille venn”. Barns hud er tynnere enn hos voksne, og tåler varme mye dårligere. Brannskader kan derfor bli mer omfattende og fort bli mer alvorlige. Noen brannskader kan bli invalidiserende. Derfor må slike ulykker forhindres, igjennom forebygging. Alt som ikke kan forhindres, må kun skje under oppsyn av voksne..

Hvordan forebygge

brannskader:

• Sett ikke fra deg en kopp med varm

væske

• Sikre komfyren

• Sikre stekeplater og alt du har på kok

• Sikre alle ovner et barn kan komme til

• Sikre vedovner og peis

• Bruk ikke strykejern som barn kan komme til

• Ha sperre for varmt vann på alle blandebatteri

• Sikre alle stikkontakter

• Sikre alle elektriske apparater som kan

• være farlig

• Fyrstikker, lightere og annet som kan sette fyr må oppbevares utilgjengelig for barn

• Mange forebyggende innretninger er nå til salgs. Kjøp det, før det er for sent.

Fallskader

Høyde utgjør en potensiell fare for barn. For barn under 1 år kan fall fra stellebordshøyde gi livstruende skader. Alle fall fra høyder som er 2-3 ganger personens egen høyde kan gi alvorlige skader. Underlaget barnet faller ned på, fallvinkel og hvilken kroppsdel som lander først, vil være avgjørende for omfanget av skade. Harde gulv er mer farlig en sand eller gress. Fall i trapp kan gi alvorlige og livstruende skader. Når barnet kan gå/ løpe kan det slå seg kraftig ved å skli på underlaget. Det er også fort gjort å komme borti skarpe kanter på møbler og annet. Når barnet lærer seg å klatre, kan fall gi alvorlig skade.

Hvordan forebygge

fallskader:

• Sikre trapper

• Sørge for mykt underlag under og rundt lekeapparater

• Bruke sklisikre sokker, tøfler eller innesko

• Polstre skarpe kanter

• Ikke forlat ting ment for voksne slik at barn blir alene med det, f eks stående stige, gardintrapp, osv.

Fremmedlegeme i hals

En viktig måte for barn å undersøke ting på, er å putte dem i munnen. Under lek kan barn putte gjenstander i munnen og løpe rundt med dem inne i munnen. Små gjenstander i munnen kan lett svelges, sette seg fast i halsen og fort bli til stor fare for barnet. Matbiter kan forårsake samme situasjon. En tett luftvei medfører kvelning. Det må unngås, ved forebygging.

Hvordan forebygge

fremmedlegeme

i hals:

• Unngå at barnet får fatt i små gjenstander

• Sjekk at små deler på større ting ikke kan løsne

• Små barn bør ikke leke med ballonger alene

• Små barn bør ikke spise alene

For et barn på oppdagelsesferd, kan et helt vanlig hjem by på fantastiske eventyr. Sørg bare for å gjøre eventyrene trygge.

Drukningsulykker

Barn tiltrekkes av vann. Vann er gøy. Gøy å leke i, gøy å leke med, gøy å bade i når det er varmt og fint. Statistikken viser at det er for mange som dør av drukning i Norge, og en for stor andel av de druknede er barn. Nesten alle drukningsulykker med barn kan forebygges med enkle tiltak. La aldri barn være alene nært vann. Det er vanskelig å sette aldersgrense på svømmedyktighet, modenhet og ansvarlighet blant barn og unge, men barn under 13 år bør alltid være sammen med voksne nært vann. Er dere flere i lag, sett opp en “vaktordning” slik at det alltid er minst en voksen som kontinuerlig holder øye med barna dere har ansvar for, og andre ved behov. Bruk redningsvest for alle forhold der dette er pålagt, og gjerne oftere. Stol ikke på baderinger / armringer.

Dette bør du gjøre:

• Lær barnet respekt for vann

• Lær barnet å være venn med vann

• Barn bør ikke oppholde seg i, eller ved, vann uten oppsyn av edru voksne

• Bruk alltid godkjent redningsvest i / ved båt

• Lær barnet å svømme og å redde seg selv, i tidlig alder

• Lær barnet å varsle, om barnet ser noe som er galt med andre barn

• Lær deg livredning og førstehjelp

• Ikke la små barn være alene i badekar eller badebalje

• Sikre dammer, basseng, brønner og lignende

• Hvis barnet bruker bleie, skal det bade med badebleie, ikke engangsbleie

• Vær tydelig dersom du overlater ansvaret for ditt barn til andre; “nå tar du over ansvaret for å se etter barna”.

Forgiftning

Barna forstår ikke at ulike ting kan vær farlig, og mye som er farlig ligner på ting som er godt. Giftige væsker ligner på saft eller brus. Giftige stoff ligner på mat eller snop. Og om det ikke ligner, er det likevel spennende, igjennom barneøyne.

Du har mye i huset, på hytten, i bilen, i båten, på jobb eller andre steder som ikke skal spises, drikkes, pustes inn eller fås på huden eller i øynene. Skjer det, kan det fort blir farlig for barn. Selv plantene i

vinduskarmen eller på stuegulvet kan være giftige og farlig for en liten krabat. Alt dette vet du, men det vet ikke barnet. Det er ditt ansvar å forebygge at noe farlig skjer.

Dette bør du gjøre:

• Medisiner skal oppbevares utilgjengelig for barn, låses inn i skap, nøkkelen gjemmes

• Farlige kjemiske stoff skal holdes utilgjengelig for barn

• Vaskemidler skal holdes utilgjengelig for barn, også barnesjampo og annet tenkt for barn

• Matvarer, krydder, oljer, kosttilskudd og annet holdes utilgjengelig for barn, kan vær farlig, selv i små mengder

• Fjerne alle planter som er giftige, inne og ute

• Er dere på besøk, på tur, på ferie eller annet sted du ikke har full kontroll på selv, følg ekstra nøye med og forebygg det du kan.

De viktigste tiltakene for å forebygge drukningsulykker er god svømmeopplæring og å vise sunt vannvett under ferdsel og aktivitet i og langs elv, sjø og vann.

Forgiftning

Vi kan bli forgiftet på ulike måter. Felles for dem er at noe vi ikke tåler kommer inn i kroppen. Gift kan f. eks. komme inn igjennom munnen, huden, øynene og pusten (f. eks. røykskader).

De fleste forgiftninger er pasienten uforskyldt i, det som skjedde var uhell, uoppmerksomhet eller tankeløshet. Noen ganger er det gjort med hensikt, på seg selv eller mot andre.

Barn kan bli forgiftet fordi de er nysgjerrige, undersøker ting som ser spennende ut, ser ut som leketøy, mat eller snop eller brus, de smaker på ting før noen oppdager det og kan forhindre det.

De vanligste forgiftningsmidler er medisiner / medikamenter, rusmidler, kjemikalier, planter og gasser. Alvorlighetsgrad avgjøres av hva som er det forgiftende stoff, mengde av det forgiftende stoff, hvor lang tid med eksponering og hvor lang tid fra

eksponering til oppdagelse og førstehjelp. Symptomene kommer ofte gradvis og er i flere tilfeller økende. Symptomene er ulike, avhengig av hva man er forgiftet av.

Dette er viktig å ta rede på:

• Hva har pasienten fått i seg, og hvordan

• Hvilken mengde

• Hvordan skjedde dette

• Når skjedde dette

• Hva er pasientens tilstand

Hvis forgiftningen er selvpåført må du huske at pasienten kan være psykisk ustabil, utagerende, aggressiv, deprimert, etc. Hvis forgiftningen skyldes kjemikalier kan dette medføre fare for førstehjelperen, husk egensikkerhet.

Forebygging

De fleste forgiftninger kan forebygges. Har du barn i huset må du tenker på hvor du oppbevarer alt som er farlig. Barn er

svært oppfinnsomme, kreative og kan forflytte seg i alle dimensjoner hvis de tror det er noe spennende å finne. Alle medisiner og medikamenter bør være nedlåst, med nøkkelen gjemt på et annet trygt sted. Kjemikalier som vaskemidler, petroleumsprodukter, alkohol og alt annet som kan representere en fare for barn må oppbevares utilgjengelig for disse. Ikke glem såpe, sjampo, parfymer og kosmetikk og lignende. Husk også at planter, både ute og inne, kan være giftige.

Giftinformasjonen kan kontaktes på telefon 22 59 13 00 og du får råd og veiledning innen førstehjelp. Nettside; www.giftinfo.no

Er det mistanke om at situasjonen er livstruende, eller at den kan bli det, skal du ringe medisinsk nødtelefon, 1-1-3

Fig.1: Barn er nysgjerrige. Oppbevar medisiner utilgjengelig for barn.

Fig.2: Tabletter kommer i mange fasonger og farger. For et barn kan dette se ut som drops.

Fig.3: Vanlige husholdningskjemikalier kan også være farlige.

Psykisk førstehjelp

[1] Vær aksepterende

[2] Vær lyttende

[3] Vær tilstede

[4] Kontakt helsetjenesten om du er usikker

Psykisk førstehjelp

Psykisk førstehjelp

Når, ikke hvis, krisen rammer, takler du den bedre om du er forberedt.

Livet er fylt av både medgang og motgang. Begge deler kan være krevende å takle. De fleste av oss opplever betydelig mer medgang og ordinært daglig liv, enn motgang. Derfor vil vi også normalt være bedre rustet til å takle medgang og vårt daglige liv.

Når motgangen kommer er den ofte plutselig, omfanget kan være grusomt og konsekvensene på grensen til det ufattelige. Når slike situasjoner inntreffer er det viktig å være godt forberedt, vite litt om hva du kan forvente, og helst ikke være alene om å takle de utfordringene man står overfor. Treffer krisen andre enn deg og dine, vil alt du lærer her være til nytte i dine vurderinger av om du kan hjelpe.

Noen kriser er private. Andre kriser rammer virksomheten du er ansatt i eller kolleger, leverandører, samarbeidspartnere på jobb eller andre i ditt nære eller fjerne nettverk. Kriser kan også ramme nabolaget, organisasjoner du er medlem av, lag du heier på, nærmiljø du opplever deg som en del av og alle andre sammenhenger i livet der du samhandler med andre.

Hvordan forholde seg til kriser?

• Forebygge dem, slik at de ikke skjer

• Redusere omfanget av dem, hvis de likevel skjer

• Håndtere dem på best mulig måte, når krisen ikke kan unngås

• Komme i gang igjen etterpå, på en best mulig måte

Når krisen rammer deg, kan du selv gjøre noe og håpe at de rundt deg bryr seg og stiller opp.

Når krisen rammer andre du er glad i eller

bryr deg om, trenger kanskje de at akkurat du stiller opp.

En hånd og holde i, en skulder å gråte på, å se inn i forståelsesfulle og omtenksomme øyne og å kunne lytte til en trøstende stemme er viktige bidrag til at de som er rammet av en krise kjemper seg lettere og raskere igjennom krisen første fase. Å være stille sammen kan være like viktig som å snakke hele tiden.

Det handler om å bry seg. Bry seg om at noen som ikke har det bra, skal få det bedre. Å bry seg krever ikke at man kjenner hverandre godt fra før, eller at man kjenner hverandre i det hele tatt, det holder å være et medmenneske. Å bry seg krever ikke ekspertise eller doktorgrad, det holder å være et medmenneske. Å bry seg handler om å gjøre seg selv nyttig, for noen som sårt trenger å bli sett og å bli tatt vare på, for en stund. Etter behovet for psykisk førstehjelp er over, har vi i Norge gode ordninger som vil ta vare på kriserammedes behov for langsiktig oppfølging.

Psykisk førstehjelp – hvem kan ha behov?

• Dine nærmeste, de du er aller mest glad i

• Resten av familien din

• Vennene dine, både de du ser ofte og de du vet alltid vil være der for deg

• Kollegene på jobben og andre som jobber andre steder i jobbnettverket ditt

• Folk du kjenner, de du slår av en prat med eller er på nikk med

• Publikum generelt

• Deg selv

Hvordan påvirker kriser oss?

Fysiske kjennetegn på at vi er i en krise:

• Kvalme og oppkast

• Ufrivillig avføring og vannlating

• Munntørrhet

• Svetting

• Skjelving og muskelspenning

• Hjertebank

• Trøtt

• Pustebesvær, svimmelhet

• Søvnforstyrrelse eller søvnløshet

• Fysisk angst som setter kroppen i alarmberedskap, klar til å kjempe eller flykte

• Lettskremt

• Hodepine

• “vondt i magen”

• Nedsatt sex-lyst

Psykiske tegn på at vi er i en krise:

• Angst

• Sinne

• Gråt

• Latter

• Uro

• Frykt for egen og andres sikkerhet

• Kaosfølelse

• Store humørsvingninger

• Rastløshet

• Overaktivitet

• Irritabilitet

• Konsentrasjonsvansker

• Skvettenhet

• Initiativløshet – nedsatt motivasjon

• Isolasjon

• Apati og tristhet

• Sårbar overfor andres uttalelser / media

• Trøtt

• Frykt for gjentagelse av krisen

• Frykt for at man ikke skal bli seg selv igjen

• Gjenopplevelse av krisen midt i andre gjøremål

• Skyldfølelse, hva kunne jeg gjort annerledes – selvbebreidende

• Ønske om hevn – lete etter syndebukker

• Økt fristelse til bruk av medikamenter eller andre rusmidler /alkohol

Hva bestemmer reaksjonsformer og reaksjonsomfang i en krise?

Fysisk nærhet, emosjonell nærhet og krisens omfang og intensitet er avgjørende for den kriserammedes reaksjonsmønster. Mange vil kjenne igjen følgende fire faser i egne og andres reaksjonsmønstre:

Akuttfasen

(preges av likegyldighet, fornektelse, sinne, gråt, latter, trygghetssøkende, aktiv, panisk, apatisk)

Reaksjonsfasen

(erkjennelse, følelsesutbrudd, skyldfølelse, angst, depresjon, isolasjon)

Bearbeidelsen

(bearbeidelse, erkjennelse, aksept, sorg)

Nyorienteringen

(full erkjennelse, aksept, fremtidstro, sosiale relasjoner, økt livskvalitet, sorgen letter)

I noen tilfeller opplever folk å “hoppe” mellom fasene og at noen faser repiteres.

Husk:

• Ingen reagerer helt likt, heller ikke personer som opplever det samme, samtidig, reagerer helt likt.

• Reaksjonene varierer fra person til person

• Reaksjonene varierer også i intensitet

• Reaksjonene varierer langs en tidsakse, fra bare akutte reaksjoner, til reaksjoner både akutt-, mellomlangt- og langt perspektiv. Langt perspektiv kan være veldig, veldig lenge (man kan preges resten av livet, til tross for at tiden faktisk leger mange sår).

Hvordan er du den beste psykisk førstehjelperen?

• Gi nærhet

• Gi omsorg

• Gi kontakt

Psykisk førstehjelp er i sin enkleste form å ta den/de som har vært utsatt for en krise til et rolig og avskjermet område, der rask tilgang på riktig informasjon om hva som har skjedd/skjer, kobles sammen med god og nær omsorg. Slik skapes en trygg ramme. Slik kan vi bidra med informasjon tilpasset den enkeltes tilstand og behov. Slik kan vi skjerme for flere sterke sanseinntrykk.

Slik kan vi ta en viss kontroll over situasjonen i forhold til forbipasserende og media.

Vi skal ikke stimulere til prat om detaljer i krisens realiteter umiddelbart etter at krisen har inntruffet. Det kan forsterke vonde minner. Slike samtaler kan komme senere. Om den kriserammede selv bringer slike tema på banen, responderer vi høflig og oppmerksomt, men fortsatt uten initiativ fra vår side på å forlenge fokus på dette. Jo mer den kriserammede eksponerer sine sanser for krisen, og jo mer slike sanseinntrykk repeteres i detalj, desto større er sannsynligheten for at minnene fester seg sterkere og klarere og vi øker lengden på tiden det tar før slike minner svekkes. Av samme grunn bør ikke en kriserammet få sove raskt etter krisen. Ved å bidra til at vedkommende holder seg våken minst 5-8 timer vil flere og andre sanseinntrykk i denne mellomtiden bidra til at de vonde minnene ikke forsterkes mer en strengt nødvendig. En kriserammet kan ofte oppleve seg sliten og ønske hvile og søvn. I det lange løp er det beste å vente med søvnen en stund. Vi som er rundt vedkommende kan bidra med tiltak som krever oppmerksomhet og engasjement rundt andre tema enn krisen.

Å vise omtanke er viktig når noen ikke har det bra.

Psykisk førstehjelp er blant annet:

• Presenter deg

• Sikkerhetsevaluering & eksponering

• Pasientundersøkelsen & evt varsling

• Tenk nærhet, omsorg og kontakt

• Hold den kriserammede varm

• Mat og drikke om det er mulig

• Legg til rette for hvile

• Gå ikke fra noen uten at situasjonen er ivaretatt

• Bruk det du har lært på dette kurset

• Vær orientert

• Ha oversikt

• Vær oppdatert

• Vær bestemt

• Vær effektiv

• Vær vennlig

• Vær grensesettende

• Vær aktiv

• Vær oppsøkende

• Vær praktisk

• Vær umiddelbar

• Vær tilgjengelig

• Vær aksepterende

• Aksepter andres følelser

Hva bør du unngå?

• Husk du er frivillig hjelper, ikke lege eller psykolog, ikke la deg friste….

• Forsøk ikke å finne “meningen med” det som har skjedd

• Unngå å ta initiativ til alle tema omkring livssyn, responder forståelsesfullt på alle slike utspill

• Bli ikke invaderende

• Lov ingen ting på egne eller andres vegne som du ikke er helt sikker på kan innfris

• Unngå personlig emosjonell nærhet, gi ikke vekk kontaktinfo om deg selv.

Taushetsplikt

Stilt overfor situasjoner den enkelte kriserammede kan oppleve som

sjokkerende, meningsløs og vanskelig å takle, vil du se mange ulike reaksjoner. For å opprettholde og videreutvikle den fortrolighet som er nødvendig for at du skal være til nytte som psykisk førstehjelper, er det viktig at den kriserammede forstår at fra deg har man intet å frykte i forhold til hva man sier, hva man gjør og hvordan man oppfører seg.

Alle som havner i rollen som psykisk førstehjelper har en automatisk moralsk og medmenneskelig forpliktelse til å bevare full taushet omkring alle personlige forhold knyttet til den kriserammedes situasjon, reaksjon og oppførsel. Den kriserammede skal forstå at vedkommendes reaksjonsmønster er ukrenkelig og at hele opplevelsen forblir mellom dere. Regelen om å bevare taushet om alt man ser, hører og opplever som psykisk førstehjelper er absolutt, selv om man ikke har undertegnet en taushetserklæring med noen. Det finnes to unntak. Hvis det fremkommer informasjon som er viktig å vite for helsepersonell for at behandlingen av vedkommende skal bli bedre kan dette formidles videre til helsepersonell, som selv er pålagt taushet om slike forhold. Hvis noe er opplagt ulovlig, skal du vurdere om Politiet skal informeres.

Egensikkerhet

Ofte vil andre være til stede før deg, og har gjennomført tiltak som reduserer den fysiske risikoen. DU skal allikevel ALLTID evaluere egensikkerhet og sikkerheten for den kriserammede du har tatt ansvar for. Du gjør ikke noe galt når du flytter dere til et sikrere sted, ofte er det uansett nødvendig for å redusere den rammedes eksponering til krisens utgangspunkt. Husk at risiko kan være i stadig endring, foreta derfor kontinuerlig vurdering av egensikkerheten, også i forhold til den du hjelper.

Gjør så godt du kan!

Forventningen til alle frivillige hjelpere er at de gjør så godt de kan. Ingen bør forvente mer av deg, men heller ikke mindre. Å gjøre så godt man kan innebærer også at man har forberedt seg godt i tiden før noe skjer, at man på vei inn i rollen som aktiv psykisk førstehjelper tenker over hvordan man best kan bidra og at man etter at innsatsen er over, alene og sammen med andre evaluerer.

Blir du bedt om å være psykisk førstehjelper i en situasjon du ikke opplever kontroll i forhold til, eller som av andre årsaker oppleves for krevende for deg (f eks om du har opplevd noe tilsvarende selv), skal du aldri nøle med å gi beskjed og be deg fritatt denne gangen. Det vil bli forstått og akseptert. Vi skal hjelpe hverandre, ikke utsette oss selv for påkjenninger ut over hva som kan forventes.

Optimisme hjelper

Når alt kjennes tungt, vondt og vanskelig, når ingen enkle veier ut av en krevende situasjon synes å være lett tilgjengelig, er det flere ting vi kan gjøre, om vi er kriserammet selv, eller få hjelpe til av en psykisk førstehjelper.

Innse vanskene

Når vi er i, eller umiddelbart etter, en krisesituasjon, er det nyttig med hjelp til å reagere følelsesmessig – til å sørge og å gråte. Den som er rammet kan trenger hjelp til å forstå angsten, smerten og det egentlige problemet. Den kriserammede bør få hjelp til gradvis å få innsikt i situasjonen, slik at den i minst mulig grad oppleves som et plutselig og hardtslående psykisk sjokk.

Søk realitetene

Uansett hvor krevende virkeligheten omkring en krisesituasjon kan være, er som regel fantasier, antagelser og drømmer om hva som har skjedd enda verre. En som er i en krise har i mange tilfeller nytte av dirigerende hjelp og oppmuntring for å kunne søke realitetene, la fakta overta for fiksjonen. Å søke etter sannheten er en sunn metode for å komme ut av en krisesituasjon.

Prøv å ha en optimistisk holdning

“Nå må du ta deg sammen”, “snørr og tårer hjelper deg ikke videre” , “er det ikke på tide å komme over dette, komme seg videre” er uttrykk ofte nevnt som eksempler på uttalelser fra folk i den kriserammedes nærhet, som IKKE virker. Derimot er det viktig at den som hjelper får den kriserammede til å reflektere over egen kapasitet til først å skille det negative fra det som tross alt er positivt, og deretter viser tillit til at den kriserammede vil være i stand til å mestre situasjonen.

Unngå å klandre andre

Når man er i en krisesituasjon hjelper det lite å lete etter syndebukker. Derimot kan det medvirke til at man selv må gå en lengre, og tyngre, vei ut av krisen.

Tenk på hva de ville ha ønsket for deg, de som er rammet av situasjonen.

Mange finner stor trøst i å sette fokus på hva man antar den/de kriserammede ville ønsket, dersom de kunne velge noe for den/de som ble igjen. Å reagere og å handle i den/de omkomnes “ånd”, er også å respektere og ære dem man nå savner mest og sårest. “Hadde han/hun vært her nå, ville han/hun sagt (eller gjort)…… - er en god vinkling på mye som er vanskelig. Uten en slik tilnærming er det lett for at den kriserammede får dårlig samvittighet, eller dårligere samvittighet, en følelse av å ha feilet fordi man ikke også selv er rammet. Et eksempel mange kjenner seg igjen i er å få dårlig samvittighet når man smiler og/eller ler de første gangene etter at en tragedie har skjedd og kommet litt på avstand.

Aksepter hjelp

Når vi aksepterer at vi har problemer, søker etter løsninger og tar imot hjelp, er vi som regel på vei til en god løsning. Det skyldes ikke bare hjelpen i seg selv, men også at det å ta imot hjelp i seg selv er et tegn på en hensiktsmessig reaksjon i en vanskelig situasjon. Å ta imot hjelp kan være mer uttrykk for styrke enn for svakhet.

Ta fatt på hverdagens oppgaver

Etter en krise er det hensiktsmessig å komme tilbake til alminnelig livsrytme så snart som mulig. Det er viktig å delta i familieliv og arbeidsliv. Det kan kanskje

oppleves av den kriserammede at isolasjon fra andre, sykemelding fra jobb, osv. er det beste i en fase etterpå. “Jeg vil være i fred”, “jeg er trøtt og trenger ro” fremstår som logisk og foretrukne løsninger for den kriserammede. Som regel er det ikke det. Oppnå noe som ligner på normaltilstand raskt er alltid best, selv om det kanskje ikke kjennes slik ut, før man gjør det. Det samme gjelder for terskelen vi skal ha for å ta imot hjelp og vennlige handlinger fra familie, venner, nabolag og kolleger. Si ja, når din første innskytelse er å si nei. Slik hjelp er nyttig begge veier, både for deg som får og for den som gir.

Selvhjelp

Hvordan tar du vare på deg selv?

• Snakk med andre om det du har opplevd, det er vesentlig viktig, selv om det ikke kjennes slik ut

• Samtale = bearbeidelse

• Vurder kontakt med andre som har opplevd det samme som deg, eller som du stoler på kan forstå hva du opplever

• Fokuser på ting du vet du vanligvis mestrer, ikke hopp på noe nytt og vanskelig og opplev nye nederlag

• Fysisk aktivitet er bra, både for kropp, sjel, matlyst , nattesøvn og mer

• Ingen trøst er gjemt nederst i glasset eller i medisinskapet

• Gråt er godt, en god stund

Førstehjelp ved psykiske lidelser

Mange rammes årlig av forhold knyttet til psykisk helse. Undersøkelser tyder på ca 20% av befolkningen årlig opplever psykiske utfordringer i større eller mindre grad, mange midlertidig, noen permanent. Psykiske lidelser og rusrelaterte lidelser opptrer ofte sammen, og kan være en årsak til øking i psykiske lidelser de siste tiårene. Lite er ennå kjent om enkeltårsakene, men genetiske og miljømessige faktorer øker trolig risikoen for å bli rammet. De vanligste psykiske lidelsene er knyttet til angst, depresjon og rusrelaterte forhold. Den vanligste enkeltlidelsen er knyttet til fobier, der høydeskrekk og klaustrofobi er eksempler.

Det er ikke ofte psykiske lidelser fører til akutte situasjoner som trenger “førstehjelp”. Når det skjer, er det likevel viktig å være i situasjonen for vedkommende som er rammet, samtidig som du som førstehjelper som alltid skal tenke egensikkerhet. Du er ingen behandler, men du kan spille en

viktig rolle med å varsle og ivareta personen og situasjonen inntil fagfolk overtar. Når du kommer i en situasjon der en person viser tegn på psykisk lidelse, vurder om det er naturlig at du tar en rolle og et ansvar i situasjonen eller om det er andre der som mer naturlig skal fylle den rollen (familie, venner, kolleger). Om intet skjer, gi gjerne klare og tydelige råd til den du tenker bør ha ansvaret. Om ingen andre tar ansvar, eller om det bare er du som er tilgjengelig, tar du plass i førstehjelperrollen. Etter at du har vurdert egensikkerhet og pasientens situasjon vil det mest naturlige være å ringe 1-1-3 og følge råd derfra videre.

Førstehjelp ved selvmordsfare

Ca 600 personer gjennomfører selvmord i Norge per år.

Mer enn 10 ganger så mange har forsøkt selvmord, men varierende hensikt om å dø.

Faresignaler man bør være oppmerksom på:

• Endret atferd

• Enkelthendelser eller rekke av hendelser man ikke forstår, virker

ulogisk eller signaliserer noe om selvmord eller selvskading

• Utsagn

• Uttrykk

• Endrede følelser (trist, sint, redd, likegyldig)

• Tilbaketrekning

• Personlige kriser (kjærlighet, penger, rus, skyld, trusler og straff av andre ved selv å dø)

• Rus

• Sterk uro, irritabilitet

• Snakker om selvmord eller selvskading, forherligelse av det å ikke være til lengre

• Kombinasjon av disse og/eller andre forhold

Førstehjelperen:

Bidra til at den som trenger hjelp faktisk får det, fra fagfolk – RING 1-1-3

Sørge for rask hjelp (ikke vente til i morgen eller for å se om ikke dette “går over”) Være sammen med vedkommende til hjelp blir gitt.

En god samtalepartner er godt å ha i tunge stunder.

Råd til barn og unge som er berørt av kriser

1. Nærhet lindrer og trøster

• Vær hos noen du er trygg sammen med

• Del tanker og følelser, vær minst mulig alene

• Ikke vær redd for å spørre eller si til voksne det du tenker mye på

2. Hvis du har vonde følelser

• Du kan f eks tegne eller male noe om det du tenker mye på

• Ta gjerne en sykkeltur, lek eller gjør noe du liker om det får tankene dine over på noe annet

• Har du dukker eller figurer – la dem snakke sammen om hva som har skjeddd

3. Gjør også det du pleier å gjøre

• Ikke glem å spise

• Ikke glem å drikke

• Ikke glem å sove

• Ikke glem å være sammen med venner for å gjøre hyggelige ting

• Vær på steder du kjenner deg trygg

4. Kjenner du noen som er omkommet eller skadet?

• Snakk gjerne med andre i samme situasjon, felles skjebne er faktisk felles trøst

• Du kan tenne et lys for de du tenker på, eller synge en sang for dem, høyt eller inni deg

• Tenk at du kunne snakket med den som er omkommet eller skadet, hva ville du si da og hva tror du svaret ville være?

5. Når du skal legge deg og føler deg utrygg

• Du kan legge deg med åpen dør og svakt lys

• Dersom noen kan sitte hos deg er det ofte lettere å sovne.

Unge kommuniserer ofte annerledes enn voksne. Vær ærlig, og oppfordre til å sette ord følelsene.

Førstehjelp ved strømskader

[1] Sikre skadestedet

[2] Varsle

[3] Gi livreddende førstehjelp

[4] Behandle brannskader

Elektriske skader

En kjapp måleravlesning resulterte i….

En montør skulle lese av målerstanden på strømforbruket i en trafokiosk. Måleutstyret tilhørte ikke det lokale elverket og eieren av utstyret hadde ikke adgangstillatelse til trafokiosken.

Montøren fra det lokale elverket hadde i arbeidsinstruksen rollen som ledsager for montøren som representerte eier av måleutstyret. Det er viktig å nevne at det ikke forelå noen koblingstillatelse for denne jobben, siden dette var en jobb som kunne utføres visuelt.

Trafoen bli i dette tilfellet forsynt fra et 22kV luftstrekk. Det er mulig å koble fra forsyningen via en skillebryter i toppen av masten utenfor trafokiosken. Forsyningen er koblet på et bryteranlegg inne i trafokiosken. På denne bryteranlegget finner man også lastskillebryteren til trafoen. På forsyningskablene, fra luftstrekket og før bryteranlegget inne i trafokiosken, er det montert tre måletrafoer, en på hver fase. Disse trafoene befinner seg i traforommet bak et deksel. På dekselet er det merket “Husk å legge ut bryteren” (skillebryteren i masten).

Hendelsesforløpet:

Etter at representanten fra eieren av måleutstyret har lest av forbruket nevner han at han ikke har serienummer på måletrafoene. Disse skulle han gjerne lest av. Det betyr at dekselet inne i traforommet må fjernes. Siden dekselet er merket med “Husk å legge ut bryteren” velger montøren fra det lokale elverket å legge ut lastskillebryteren til trafoen, da han tror dette er bryteren det henvises til på merkeskiltet. Allerede her har montøren brutt forskriftene, siden det ikke forelå noen koblingstillatelse. Montøren legger på jording på trafobryteren og anser det som sikkert å ta av dekselet på måletrafoene. Når dekselet er tatt av ser montøren at den

ene måletrafoen er løs. Han strekker høyre hånd frem mot måletrafoen, i den hensikt å dytte den på plass. Dette er andre gang han bryter forskriftene, siden han ikke gjennomfører en spenningstest.

Når hånden er ca 10cm fra måletrafoen oppstår det en lysbue mellom høyre håndledd og måletrafoen, og en ny lysbue mellom montørens høyre lår og godset på trafoen i traforommet. Minste motstands vei er altså ikke hele veien igjennom beina. Montøren blir kastet i gulvet. Representanten fra eier av måleutstyret var på tidspunktet for ulykken på utsiden av trafokiosken, der han hørte et kraftig smell og reagerte momentant. Han løp inn

og fikk tak i forulykkede, dro han med seg og la han i en myr på utsiden. Trafokiosken var allerede overtent da montøren ble lagt i myra. Ambulanse, politi og arbeidstilsynet ble varslet.

I ettertid:

Hånden til montøren ble nær revet av da lysbuen traff og han fikk også et stort hull i låret. Blødningene var små, de åpne sårene var kraftig forbrent og forkullet. Montøren er i dag i arbeid, men han har nedsatt bevegelighet, nedsatt gripeevne og nedsatt følelse i hånden. Hånden er også svært ømfintlig for kulde og montøren har hatt psykiske senskader.

Det er viktig å holde trygg avstand til et El-anlegg. Ikke klatre over gjerdene.

Elektrisitet i hverdagen

Strøm til allment forbruk har vi hatt tilgang til i over 100 år. Elektrisiteten har gitt oss en nær uendelig rekke fordeler, og i dag er det ganske umulig å forestille seg at vi skulle klare oss uten. Avbrudd i strømforsyningen, over tid, er ett av de mest utfordrende beredskapsscenarioene det planlegges for i risiko- og sårbarhetsanalyser. I hverdagen til publikum generelt har det vært lite fokus på negative helseeffekter knyttet til elektrisitet, med unntak av spredt motstand de siste årene i nabolag som har kraftoverføringslinjer nær bolighus, skoler og barnehager. Det har også vært opp diskusjoner om helsefarer med de automatiske strømavlesningsmålerne installert i bolighus.

Spørsmålet om hvorvidt felt fra elektriske anlegg og elektrisk utstyr kan medføre helserisiko, f eks kreft eller andre sykdommer, skader eller plager er ikke endelig avklart. Ett eksempel på mange slike diskusjoner er bruk av mobiltelefoner mot øret / hodet, bæring av mobil i lommen, etc.

Fun fact:

Barbermaskiner avgir ett av de kraftigste magnetiske feltene i husholdningen.

Ulykker

Erfaring viser at det årlig forekommer mange ulykker med elektrisitet i Norge. Mange av ulykkene får store konsekvenser. Mange av ulykkene kunne vært unngått, eller konsekvensene av dem kunne vært redusert, dersom alle kjente til, og fulgte, alle forskrifter, forebyggende tiltak og rask og riktig førstehjelp.

Som i nær alle sammenhenger vil økt forebygging føre til færre og mindre konekvensfylte følger. Forebygging starter mentalt, hos oss alle, med fokus på farer og ansvar for at en selv og andre unngår farene. Fysiske forebyggingsfaktorer er et ansvar både vi, eier av anlegg og arbeidsgiver må ta på alvor. Lov, forskrift, merking, avgrensing og kontroll må følges og følges opp. I slike sammenhenger kan

vi ikke være forsiktige nok. Ulykker med elektrisitet kan ramme alle, ikke bare profesjonelle som jobber med strøm. Av de som årlig skades av strøm finner vi barn, personer uten elektroutdanning som “bare skulle fikse noe hjemme”, vaktmestre, montører, bygningsarbeidere og mange andre.

Hva vet vi om årsaker til ulykker, og hvor mange ulykker er det?

Alle ulykker og nestenulykker med strøm skal apporteres. Arbeidstilsynet mottar årlig ca 500 rapporter. Spørreundersøkelser tyder på at det er ca 3000 ulykker med strøm i Norge hvert år. Tidspress, ubetenksomhet og slurv, manglende kommunikasjon, tekniske feil og tretthet antas å være de viktigste årsakene til mange av ulykkene.

Hvorfor det slik?

Det kommer trolig av overordnede forhold som antall oppdrag, bruk av akkord, kvalitet på verktøy, skolering og etterutdanning, kommunikasjon, språk, dagsform og måten man vurderer sine egne kunnskaper og ferdigheter på.

Vi våger å påstå at de fleste ulykker innen dette området kunne vært unngått, ved forebygging. Ved skader forårsaket av elektrisitet, er risiko for dødsfall ikke så stor. De fleste overlever. Noen ganger går det bra, mange ganger gjør det ikke det. Man vet ikke på forhånd om det går bra eller ikke. Derfor må man ikke ta sjanser. Resultatet av å ta sjanser kan bli brutalt, liv kan gå tapt, man kan overleve men som krøpling, man kan få nær alt med livet sitt endret, både for den utsatt for ulykken men også pårørende og nettverk. Gevinsten av å ta sjansen er kanskje å spare ett minutt eller to, eller å spare seg fra å bevege seg litt. Tenk over den gevinsten, og mål den mot risikoen. Det er bare gode grunner til å unngå at slike ulykker skjer, og å kunne hjelpe med riktig førstehjelp om situasjonen likevel inntreffer. Det handler om å forebygge, om man er alene på oppdrag eller sammen med andre. Er man sammen med andre er det enda enklere å forebygge, men kanskje mer krevende å stå imot, om noen forventer at hjørner blir kuttet

innen sikkerheten. Vær alltid den som fremmer forebygging og sikkerhet, og gi råd til de som ikke gjør det. Man må tørre å si fra når noe ikke er riktig eller ser riktig ut, og man må tørre å agere på advarsler man selv får, fra kolleger som minner om forskrifter og regler.

Fig.2: Langt på vei de fleste av funksjonene i dagens samfunn er avhengig av strøm.

Fig.1: Vi er i dag helt avhengig av strøm, selv til de mest enkle oppgavene i hjemmet. Forsvinner strømmen, mister vi muligheten til blant annet matlaging.

Fig.3: Strøm er ikke ufarlig, og ulykker inntreffer.

Bildet illustrerer et friskt hjerte. På utsiden av hjertet ser du blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod. De store og kraftige blodårene på toppen av hjertet er de årene som fører blod fra kroppen til hjertet (blå) og fra hjertet ut til kroppen (rød).

Hvordan virker strøm på kroppen?

Kroppen er kompleks, består av flere organsystemer og felles for alle er at de trenger oksygen, næring/væske, rett temperatur og fravær av giftstoffer for å fungere normalt. Litt forenklet kan man også si at kroppen styres av strøm. Nervene overfører elektriske signaler/impulser til og fra hjernen. Hjertet styres også av strøm, strøm satt i system, regelmessige signaler ut fra et eget senter i hjertet som gjør at hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen. Hjertet er svært ømfintlig for strøm. En strømstyrke på 50-100mA i ett sekund kan være nok til å stanse hjertets pumpeevne helt. Strøm kan også påføre forstyrrelser i de elektriske signalene i hjertet. Hjertets pumpefunksjon kan bli slått ut, hjertet står å “flimrer”, uten å pumpe. Husholdningsstrøm, med en frekvens rundt 50-60Hz er særlig risikabelt, da denne lett kan utløse slik hjerteflimmer. Farlig strøm for mennesker starter i området 10-50mA. Helt generelt kan man si at for mennesker er strøm over 30mA, med berøringsspenning over 48V farlig.

Et strømstøt som rammer hodet kan føre til bevisstløshet og kramper, med mulig ufri luftvei, hjerneskade eller død som konsekvens. Musklene i kroppen styres også av elektriske signaler sendt fra hjernen. Hvis en muskel påføres strøm, vil den trekke seg sammen. Et strømstøt vil derfor fremkalle kraftige rykninger eller kramper som kan skade muskelvevet. Slike kramper kan føre til at personen blir hengende fast og ikke blir i stand til å frigjøre seg fra strømmen. I tillegg vil strømmen, sammen med motstanden og spenningen, produsere varme (P=U*I). Denne varmen kan gi brannskader, både utenpå huden og inne i kroppen. Også celler som ikke kan fornyes kan bli ødelagt.

Illustrasjon av hjernen sett ovenfra. I hjernen er det et nett av blodårer som forsyner hjernen med blod.

FAKTA

I hjernen er også signalene basert på elektriske signaler og kjemiske reaksjoner. Hjernen tåler strømstøt dårlig. Strømstøt som rammer nervesystemet kan gi akutte skader, varige skader og kan også gi senskader. Eksempler på dette er nedsatt funksjonsevne, lammelser, psykiske problemer, problemer med hukommelse, konsentrasjonsvansker, problemer med syn og/eller hørsel, samt andre skader og kombinasjoner av de som her er nevnt.

Dersom strømmen går igjennom knokler vil det ofte være stor varmeutvikling, spesielt i ledd. Vi kan få varige skader i muskler og sener, med nedsatt funksjonsevne og smerter som de vanligste. Muskler og sener som er skadet av strømstøt må noen ganger fjernes kirurgisk, også med nedsatt funksjonsevne og kroniske smerter som resultat. Det er også registrert økt hyppighet av plager i nakke og skuldre hos elektrikere som har opplevd strømgjennomgang, enn hos elektrikere som ikke har opplevd dette. Blodårer kan også ta skade. Det kan føre til danning av blodpropper i ettertid, noe som igjen kan føre til hjerneslag. Det kan også føre til utposing av store pulsårer. Alt dette VIL du unngå. Hvis en slik blodåre sprekker, vil blødningen være livstruende. Det kan skje lenge etter ulykken med strøm. Ved skade på muskelvev frigjøres avfallsstoffer, stoff som bl a er “giftig” for nyrene, kan føre til nyresvikt og kreve behandling på sykehus.

Det finnes en måte å beregne farlig berøringsspenning på, bestående av ulike kriterier og faktorer. Kroppsimpedansen (motstanden i kroppen) består av indre impedans i serie med overgangsmotstanden i huden (Rm + Ra). Denne faktoren er ulik fra person til person. Spenningsfrekvensen er avgjørende. 15-100Hz er spesielt farlig. Hjertet opererer med en frekvens i området 1-3Hz.

Hvis man betegner farlig strøm til 30mA (som er det nivået normale jordfeilbrytere skal koble ut på i husholdningen) kan man beregne farlig berøringsspenning slik:

dU (tørr kropp) = 30mA * (1500 ohm + 50 ohm) = 46,5V dU (våt kropp) = 30mA * (750 ohm + 50 ohm) = 24V

Man har altså forskjellig overgangsmotstand i huden ved tørr og våt kropp. Eksempelet over viser at farlig berøringsspenning dU (delta U, U er betegnelse for volt) oppstår allerede ved 24V dersom man setter farlig strøm til 30mA. Ohms lov forteller oss:

U=R*I dvs. at spenning = strøm * motstand

P=U*I=U*(U/R) dvs. at effekt (varme) = spenning * strøm = spenning * (spenning/motstand)

farlig høyde. Slik fall kan gi alvorlige indre skader. Men fallulykker inntreffer, uten at fallet er utløst av strøm. I tillegg kan verktøy som faller ned, forårsake skade på de som evt. står under.

Siden vekselstrøm er mest vanlig, er de fleste ulykker med denne typen strøm. Likestrøm er ikke fullt så vanlig, men ulykker med denne typen strøm forekommer også. Det er den totale elektrisitetsmengde som påføres, som avgjør skadens omfang og alvorlighetsgrad. En strømstyrke på 50100mA i ett sekund kan vær dødelig.

Vekselstrøm og likestrøm har ulike virkninger

Vekselstrøm har en tendens til å lamme, mens likestrøm aktiverer musklene kraftig, plutselig og ukontrollert. Vekselstrøm rammer like plutselig. Siden begge strømtyper overkjører signalene fra nervene til musklene, vil man ikke ha kontroll over musklene så lenge man får strøm i seg. Det er ikke enkelt å si om en type strøm er farligere enn den andre, det er uansett kombinasjonen av strøm og spenning som er farlig og som dreper, uavhengig av strømtype. Så lenge man tilføres strøm, vil man med vekselstrøm ha en kontinuerlig muskelsammentrekning, altså krampe. Ofte vil denne personen sitte fast til strømførende kontakter uten mulighet til å frigjøre seg. Strøm i frekvensområdet 15-150Hz gir hyppigst slike kramper. Krampeeffekten avtar hvis frekvensen øker.

Ved likestrøm får man en muskelkrampe når man kommer i kontakt med strømmen og en muskelkrampe når strømmen brytes. Altså, ingen konstant muskelkrampe, som ved vekselstrøm.

Strøm velger som regel minste motstands vei. Motstanden vil variere fra person til person, hva personen har på seg av klær, hansker og fottøy. Kroppen leder strøm. Noe vev i kroppen leder strøm bedre enn annet. Strømmens vei er også avhengig av tverrsnitts areal for vevet. Der det er mye knokkel vil også en del av strømmen gå igjennom knokkelen, selv om det er høy motstand. Dette vil gi en betydelig oppvarming av vevet. Nerver og blodårer leder strøm best, her er det lavest motstand. Muskler leder strøm godt, mens sener, fett og skjelett leder strøm dårlig. Hvis huden er fuktig leder den strøm godt, mens tørr hud gir større varmeutvikling i kontaktflatene.

Når er strøm farlig?

Først noen definisjoner:

• Strømgjennomgang er strøm ledet gjennom en kropp, f eks fra hånd til hånd eller fra hånd til fot. Strøm igjennom f eks bare en hånd, f eks fra finger til finger, regnes ikke som strømgjennomgang.

• Ulykke er en hendelse der en person er eksponert for strøm direkte med strømgjennomgang eller indirekte (f eks lysbue).

• Eksponert: en person som har vært utsatt for strømgjennomgang, lysbue eller lynnedslag.

• Lysbue er en gnistdannelse i luften mellom strømførende materialer.

• Nerveskade: lettere eller begynnende nummenhet eller redusert følsomhet, kan være tegn på nerveskade.

Det er vanskelig å oppgi noen sikre grenseverdier for når strøm blir farlig. Men strømstyrke over 50mA regnes som potensielt livstruende ved eksponering over ca et halvt sekund. Strømgjennomgang med lavspenning kan være livstruende dersom sannsynlig strømvei er igjennom kroppen. I tillegg kommer andre risikofaktorer. Personer med hjertelidelser er spesielt utsatt, og den enkelte persons motstand vil ha mye å si. Ha derfor det utgangspunkt at all strøm er farlig.

Ulykker med lav spenning

Lav spenning er under 1000V. Strømgjennomgang i mer enn 2 sekunder er farlig ved lav spenning, særlig om hjertet ligger i strømbanen. Det kan medføre hjertestans. Ofte går strømmen fra hånd til hånd eller fra hånd til fot. Du vil kunne få store og varige skader der strømtettheten blir stor, f eks i fingre og tær. Slike skader kan føre til nedsatt arbeidsevne og kan medføre at du ikke kan fortsette i jobben. Det er sjelden det oppstår skade på indre organer, men brannskader kan gi problemer. I tillegg kan det oppstå varige skader i andre organsystemer.

Høy- og lavspenning

Lavspenning er mindre enn 1000VAC og mindre enn 1500VDC. Høyspenning er mer enn 1000VAC og 1500VDC

Fig.2: Både høy og lav spenning kan gi livstruende skader. Derfor er forebygging og holdninger viktige faktorer for å unngå at slike ulykker skjer.

Fig.1: Ofte jobber man i stiger og lignende. Fallulykker inntreffer, og fall ulykker kan gi alvorlig skade. Ofte fokuserer man på at personen har falt, og overser muligheten for at årsaken til fallet kan være strømstøt.

Fig.3: Når man jobber i høyden kan strømstøt i tillegg forårsake fall fra

Ulykker med høy spenning

Faren for lysbue øker med spenningen. Faren er høyere ved likespenning. Ved høy spenning er skadene ofte av samme art som ved lav spenning, men skadene er mer omfattende og mer alvorlige. Brannskadene som oppstår er også mer alvorlige og omfattende. Får du høy spenning igjennom hodet blir du bevisstløs. Siden pustesenteret sitter i hodet, er det stor fare for at pasienten slutter å puste, og som følge av dette vil hjertet stanse. I tillegg kan det oppstå store hodeskader som også kan medføre død.

En lysbue i friluft vil ofte kunne gi overflatiske brannskader. Du vil også kunne se metallpartikler som trenger inn i huden. Disse er ufarlige, og vil forsvinne etterhvert som såret gror. Pass på faren for infeksjon i ettertid. Rammer disse partiklene øynene, kan de gjøre alvorlig skade. Blir du utsatt for en lysbue inne i et lukket rom, kan du få mer omfattende skade, energien kan være mer “konsentrert”. Brannskadene kan bli dypere og større. Giftige gasser kan utvikles, og pustes disse inn kan de skade lungene alvorlig. Slike gasser kan også ha høy temperatur og kan forårsake brannskader i luftveiene og i lungene. Det er ikke alltid at du blir skadet som følge av lysbue ved høy spenning, men ta ingen risiko.

Hvis det er lavere spenning kan du komme i kontakt med en leder. Her er det oftest armer og bein som får de største brannskadene. Brannskader blir lett utsatt for infeksjoner, noe som kan gi livstruende komplikasjoner. I tillegg kan varmeutvikling under huden være stor. Du kan få store brannskader, som ikke synes fra utsiden. Huden kan se helt normal ut i starten, men etter hvert som skaden utvikler seg kan den også bli synlig. Du må aldri utelukke eller undervurdere risikoen for at slike skader kan ha oppstått, og forholde deg deretter.

Andre årsaker

Vi har til nå i hovedsak beskrevet skadene strøm kan gjøre direkte på/i kroppen.

Fig.1: Bildet viser et inngangssår etter å ha kommet nær en leder med høy spenning. Man ser tydelig omfattende brannskader og skader som går inn i muskel vevet. Det man ikke ser er skadene som er under huden.

Fig.2: Her ser vi utgangssåret. Også her kan vi se omfattende brannskader. Strømmen har altså gått inn i låret og ut fra ankelen. I tillegg til at skaden er omfattende i ankelen, må man også anta at det er store indre skader mellom ankel og lår.

Men det er ikke bare strømmen som kan gi skader i sammenheng med elektriske arbeider. Varmen som utvikles kan antenne klær, hår og andre ting i omgivelsene. Risiko for brannskader på grunn av dette er stor. Ofte jobbes det med strøm i høyden, som i master, stillaser og stiger. Et kraftig strømstøt kan føre til at du faller ned. Fall over 2-3 ganger egen høyde (3,5-5 meter) regnes som farlig og kan gi store livstruende skader. Det er ikke bare strømstøt som forårsaker fall. Ubalanse, dårlig eller uriktig sikring, dårlig fundament, uoppmerksomhet, tidspress, lettvinte løsninger og forsøk på å være “tøff” kan alene resultere i fall som gir store skader. Med god opplæring, forebygging og sikring kan slike ulykker unngås.

Kraftige muskelsammentrekninger som følge av strømstøt kan føre til knusningsbrudd i ryggen. Du kan også få en akutt forvirringstilstand umiddelbart etter ulykken, noe som kan føre til at pasienten skader seg mer.

Kroniske skader

Selv om du overlever ulykken, kan man få skader som oppstår i ettertid og/eller skader som er varige. Man kan få store fysiske handicap, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, psykiske problemer, problemer med muskler og ledd, skade på blodårer, hjerneslag, hjerteproblemer, hørselsproblemer, synsproblemer, skader på nerver og mer.

Sikkerhet på skadestedet

Når ulykken rammer er det viktig å handle raskt. Men før du iverksetter livreddende førstehjelp må skadestedet sikres, for å unngå flere skader, kan hende også på flere personer.

(1) Ta ansvar og tenk egensikkerhet

(2) Varsle, strømmen må slås av og bekreftes avslått

(3) Ild må slukkes

(4) Kan løse gjenstander falle ned?

Dersom det er snakk om lav spenning, byr befrielse sjelden på problemer. Bruk gjenstander som ikke leder strøm, f eks

kosteskaft, lærbelte, klær eller annet for å få pasienten vekk fra kilden eller kilden vekk fra pasienten. Hvis mulig, slå av strømbryter eller hovedstrøm.

Ved høyspenning skal du ikke gjøre noe befrielsesforsøk før etter bekreftet avslått strøm. Dette sikrer deg som førstehjelper mot skade. Selv om det kanskje er en god kollega som er i nød, er det viktig at du som førstehjelper ikke tar unødige sjanser, der du selv kan bli skadet.

Når skadestedet er sikret, eller samtidig med at du sikrer, må nødetatene varsles, ring 1-1-3. Medisinsk nødtelefon 1-1-3 vil varsle politi, brann og ambulanse.

Førstehjelp

• Tenk egensikkerhet

• Hvis personen henger fast, IKKE berør personen direkte, du kan risikere å få samme spenning igjennom egen kropp.

• Slå av strømmen /trekk ut aktuelle ledninger, om dette lar seg gjøre

• Sikre skadestedet

• Ring 1-1-3

• Gi livreddende førstehjelp

• Kjøl ned brannskader

Det er alltid fare for at pasienten slutter å puste og hjertet slutter å slå. Derfor er det viktig at du så raskt som mulig får satt i gang med livreddende førstehjelp og overvåker pasienten nøye til annen hjelp/ ambulansen kommer.

Ved ordinær hjertestans er årsaken vanligvis sykdom i hjertet. Dersom strømstøt er årsak til hjertestansen er sjansene vanligvis større for å få hjertet i gang igjen, enn ved sykdom. Rask start med HLR og raskt bruk av hjertestarter er avgjørende for utfallet. Les mer om dette i HLR kapittelet. Selv om pasienten kan har store brannskader, er det viktig at du først sikrer livsviktige funksjoner etter BLÅS-prinsippet, se mer i kapittelet om pasientundersøkelse. Pasienten må ha frie luftveier, pasienten må puste og hjertet må slå. Ellers går det galt! Hvis pasienten er bevisstløs må du legge pasienten i sideleie hvis han puster normalt. Husk å sjekke pusten ofte.

Når du har sikret de livsviktige funksjonene, må du kjøle ned brannskadene. Vi kjøler kun ned synlige brannskader. Indre brannskader er vanskelig å vite om, vanskelig å lokalisere og vanskelig å gjøre noe med som førstehjelper. Det er også en risiko for at vi kjøler ned pasienten, noe som kan føre til andre negative forhold. Les mer om nedkjøling av brannskader i kapittelet om brannskader.

Dersom det er mistanke om at pasienten har falt ned, er det en fordel om du kan unngå å flytte på pasienten, hvis mulig. En bevisstløs pasient må uansett over i sideleie. Hvis pasienten har blødninger, må disse stanses. Er du i tvil om hva du skal gjøre, og riktig rekkefølge, får du råd fra 1-1-3.

For videre behandling og vurdering av pasienten i ambulanse og senere på sykehus er det en stor fordel om du kan hjelpe til med å dokumentere følgende:

• Strømvei gjennom kroppen

• Spenningen

• Varigheten av strømgjennomgangen

• Pasientens navn og fødselsdato

• Om pasienten har sykdommer

• Fallhøyde

• Allerede når du ringer 1-1-3 starter planleggingen av hva som må være klart på sykehuset pasienten skal fraktes til. Jo mer man vet om pasienten, desto bedre blir forberedelsene og desto raskere kan riktig behandling starte.

Hvis du så hva som skjedde, la du kanskje merke til hvor strømmen gikk inn, og hvor den gikk ut av pasienten. Du har kanskje kunnskap om hvilken spenning det ble jobbet med? Du vet kanskje hva pasienten heter, og om du vet fødselsdato er det enklere å finne pasientens journal. Om du kjenner pasienten godt, vet du kanskje om det var problemer med hjertet eller om han hadde andre sykdommer. Om pasienten jobbet i høyden, vet du kanskje hvor høyt fallet kan ha vært. Alle slike opplysninger vil være av verdi for helsepersonellet. Hvis mulig, skriv det ned på et ark og lever det til helsepersonellet når de ankommer / når det passer.

Når bør pasienten på sykehus?

Dersom ett eller flere av følgende kriterier oppfylles, skal pasienten til sykehus umiddelbart:

• Har vært utsatt for høyspent

• Har vært utsatt for lynnedslag

• Har vært utsatt for lavspent

strømgjennomgang med sannsynlig

strømvei igjennom kroppen

• Har vært bevisstløs eller omtåket etter ulykken

• Har brannskader

• Har tegn på nerveskade, f.eks. lammelser

• Føler seg uvel etter strømstøt

Disse kriteriene indikerer at det kan være en mulig livstruende skade tilstede hos pasienten. En slik skade trenger ikke å vise med en gang, men kan komme gradvis. Du kan f eks ha fått 230V igjennom kroppen og ikke ha så mange symptomer med en gang.

Men etter en stund kan du være livstruende syk. Selv om du har fått strømstøt, og ikke oppfyller noen av kriteriene nevnt her, er det anbefalt at du kontakter fastlege, bedriftslege eller legevakt for å bli undersøkt. Skadene kan komme etterhvert, de kan gjøre deg arbeidsufør eller gi deg andre plager, om de ikke blir oppdaget og behandlet. Det er også viktig å gå til legen for å få skaden registrert, slik at du senere kan dokumentere dette, om det blir aktuelt, f eks i spørsmål om erstatning i forsikring.

Rapportering

Alle ulykker og nestenulykker skal rapporteres. Her skal du følge bedriftens rutinger for dette. Normalt er det arbeidstilsynet det rapporteres til. Det er arbeidsgiver som skal rapportere videre til rette instanser. Det er betydelig underrapportering av ulykker og nestenulykker med strøm. Der medvirker til at vi ikke vet nok om hva strømmen gjør

med kroppen. Det gjør også arbeidet med forebygging av slike ulykker vanskeligere, da hendelser ikke kan undersøkes, årsak og forløp forblir uoppklart. God dokumentasjon er svært viktig, og du kan være den som har mest å miste om alle hendelser ikke rapporteres til myndigheter og helsevesen. Skader kan komme i ettertid, og er hendelsen ikke rapportert og dokumentert, kan det bli vanskelig for deg å få det du har krav på i erstatning, fra arbeidsgiver, fra forsikringsselskap og fra trygdemyndighetene.

I dag er fly den sikreste måten å reise på. Årsaken er bl a at enhver hendelse, stor eller liten, blir rapportert, undersøkt og endringer kan bli gjort som følge av erkjennelser, noe som fører til bedre sikkerhet for alle, fremover. Blir alle strømulykker rapportert, blir også dette arbeidet sikrere etter hvert, basert på erfaringer og erkjennelser etter gransking av hendelsene.

Fig.3: Bruk av verneutstyr kan både redusere sjansen for at en ulykke inntreffer, samt redusere alvorligheten av ulykken. Det gjelder å ha en god holdning til bruk av verneutstyr. Et godt forbilde her er brannvesenet.

Vi takker AGR for utlån av elektriker og bil til illustrasjonsfoto om elektroskader.

Unngå elektriske skader og ulykker

[1] Planlegg arbeidet, følg reglene og tenk aktivt på forebygging

[2] Tenk sikkerhet i alt du gjør, er du usikker så stopp opp

[3] Bruk verneutstyr og bruk annet utstyr riktig

[4] Si ifra om du ser en kollega gjøre noe som er farlig

[1] Forebygge [2] Begrense [3] Prioritere [4] Håndtere

Skader

Fallskader

[1] Skaff deg oversikt, tenk egensikkerhet

[2] Sikre skadestedet

[3] Ring 1-1-3 . Gi frie luftveier

[4] Gi livreddende førstehjelp. Hold pasienten varm

Fallskader

Fallskader inntreffer når kroppen faller fra en gitt høyde og treffer et gitt underlag i en gitt vinkel. Hvilke skader som inntreffer, omfanget og alvorlighetsgraden av dem er ofte avhengig av høyden man faller fra, underlaget man treffer, hvilken kroppsdel som treffer underlaget først, i hvilken vinkel, pasientens høyde, vekt og alder, bruk av beskyttelsesutstyr og en rekke andre faktorer. De mest typiske skadene ved fall fra høyder er hodeskader, nakkeskader, ryggskader, ryggmargskader, skulderskader, hofte- bekkenskader, ulike bruddskader og skader på indre organer.

Forebygging

Tar du deg opp i høyden, etablerer du alltid en risiko for fallskade. Om du stiger opp på en stol, en gardintrapp eler stige, skaper du en høydeavstand som gjør at

kroppen din kan falle ned og påføre deg skade. Det er derfor alltid viktig å tenke nøye igjennom behovet for å gå i høyden, sikring av hjelpemiddelet du bruker for å nå ønsket høyde, sikring av underlaget du eventuelt vil falle ned på, bruk av pålagt og frivillig sikringsutstyr som f eks sele festet i tak/vegg eller sikringstau håndtert av andre. Ofte kan det være lett å tenke at “ jeg skal jo ikke så høyt” eller “det tar jo bare noen få sekunder”. Idet slike tanker blir til handling, utsetter du deg selv for en risiko som er høyere enn nødvendig, og mulige konsekvenser som er mer alvorlig en nødvendig. Dessverre er mange fristet av de “enkle løsningene”, mens det er de smarte løsningene som er best. Selv fall fra lave høyder, kan gi store, ubehagelige og varige skader. Du ville spare noen minutter, det gikk galt og du må leve på en annen måte

enn ellers – resten av livet. Ikke et smart bytteforhold!

Ikke ta sjanser. Tenk kloke tanker. Bruk sikring og vær forsiktig. Unngå å være alene når du skal i høyden. Fallskader kan nesten alltid forebygges, du er selv den største usikkerhetsfaktoren.

Må du i høyden, bruk riktig utstyr, forsikre deg om at underlaget er egnet, at utstyret står støtt og stødig, at underlaget er ryddet for farlige gjenstander og at du bruker nok og godkjent sikringsutstyr. Det trenger ikke være slik at fall fra de største høydene gir de farligste skadene. Skadebildet er mest avhengig av hvordan du lander og hva du lander på.

Husk at alle fallskader på jobb skal rapporteres til arbeidsgiver, som rapporterer videre til offentlige myndigheter. Slik forebygger og hindrer vi andre fallulykker. Katten har kanskje 9 liv. Det har ikke du! Tenk deg om, så unngår du fallskader.

Hvor og når inntreffer fallskader

Omfanget av fallskader øker normalt med høyden man faller fra, underlaget man faller ned på og hvordan man lander. Det er store individuelle forskjeller på skadeomfang fra situasjon til situasjon og fra person til person. Vi ser fallskader med mulig dødelig utgang fra vanlig ståhøyde eller ut fra sofa / seng for noen, der fall fra samme høyde for andre knapt er merkbart. Felles for mange fallskader er at de kunne vært unngått, og at de ofte får store og varige konsekvenser. Dårlig planlegging, dårlig sikring, uoppmerksomhet, brudd på HMSregelverk er altfor ofte en del av årsaken når fallskader oppstår. Fallskader kan fort bli så omfattende at du ikke kan fortsette et vanlig arbeidsliv, og kanskje heller ikke et vanlig privatliv. Også på fritid og i rekreasjonsaktiviteter er det viktig å tenke forebygging av fallskader. Fall utfor stup og skrent på tur, klatreulykker, stupeulykker ved bading er eksempler på dette.

Fig.1: Skadebildet er avhengig av hvordan du lander og hva du lander på. Fall fra store høyder er potensielt farlig.

Fallskader

Huskeliste for forebygging av fallskader

• Er det behov for at jeg går i høyden, eller kan jeg løse oppdraget på en annen og sikrere måte?

• Kan noen andre, bedre egnet enn meg, gjøre jobben?

• Bruker jeg sikringsutstyr som står i rimelig forhold til utfordringen?

• Hjelm, sele, sikring, stabilitet på underlag og kvalitet på klatremedium (krakk, gardintrapp, stige, stilas)

• Rydding og polstring av fallsone

• Er andre med / til stede

• Leddbeskyttere

Hodeskade

Hodeskader (hjerneskade) er vanlige skader ved alvorlige fallulykker. Hodeskader kan forebygges ved ikke å gå i høyden, ved bruk av hjelm og polstring av fallsone. Hodeskader ved fallulykker kan være hjernerystelse, kraniebrudd og/eller indre blødninger i hodet.

Hjernerystelse

Hjernerystelse oppstår når ytre krefter medfører kraftig fysisk påkjenning for hjernen. Den som får hjernerystelse våkner til etter noen minutter, om det har vært bevisstløshet. Kjennetegn på hjernerystelse er hodepine, kvalme, oppkast, tretthet, kortvarig svikt i hukommelsen og pasienten kan virke lite orientert. Symptomene kan pågå i fra noen timer til noen dager. Varer symptomene mer enn 1-2 timer bør du ringe 1-1-3 eller lokal legevakt. Pasienten skal observeres, være i ro og ikke være alene til symptomene er vekke eller lege har vurdert situasjonen.

Kraniebrudd

Kraniebrudd forårsakes av en kraftig ytre påvirkning på hodeskallen. Kraniebrudd er alvorlig, man er sårbar for ytterligere ytre påkjenninger, blødning og infeksjon. Kjennetegn på kraniebrudd kan være åpent sår og/eller deformitet i hodeskallen, blødning fra øre, nese, munn, synsforstyrrelser, mørkt blod under huden i brilleform rundt øynene og blødning under huden bak ørene.

Ring 1-1-3, dekk sår, dekk til blødninger, legg pasienten flatt med overkroppen lett hevet, sideleie om bevisstløs og påse at hodet alltid er høyere enn beina.

Indre blødning i hode med trykkøkning

Kraftig ytre påkjenning på hodeskallen kan medføre blødning i hjernehinner eller i blodårer sentralt i hjernen. En blødning er med på å forhøyde trykket i hjernen. Dette kan presse hjernen sammen og blodtilførsel kan reduseres eller opphøre, med varig skade som resultat. Kjennetegn kan være nedsatt pupillereaksjon (lite utslag på pupillen når

man lyser mot øyet) på ett eller begge øyne, forstørret pupille på det ene øyet, vansker med å snakke, hodepine, kvalme, oppkast, synsforstyrrelser, lammelser i armer og bein, koordineringsproblemer og bevisstløshet.

Ring 1-1-3, dekk til sår og legg pasienten i sideleie ved bevisstløshet. Legg pasienten flatt med overkroppen litt hevet, følg med pasienten kontinuerlig til kvalifisert hjelp overtar. Pasienter med denne typen skade skal snarest til sykehus, slik at man får stanset hevelse i hjernen.

Fig.2: Fall i trapp er ikke uvanlig. Dersom underlaget er betong kan man pådra seg store skader av fall selv i lav høyde.

Nakke- og ryggskade

Nakke og rygg er utsatte deler av kroppen ved fall. 33 virvler fra øverst i nakken til halebein er alle sterkt påvirkelige ved kraftig ytre påkjenning som et fall ofte er. Kjennetegn på nakke- og/eller ryggskade kan være redusert eller ingen bevegelse i armer og bein, smerter som stråler ut i armer og bein og som blir verre ved bevegelse, blå farge på huden ofte kombinert med hevelse, nummenhet eller lammelser i deler av kroppen.

Skaff deg oversikt, ring 1-1-3 og stabiliser stillingen på pasientens nakke/rygg ved forsiktig å holde et grep med begge hender rundt pasientens hode i en mest mulig nøytral posisjon. Pasienten må oppfordres til å holde seg mest mulig i ro, husk frie luftveier ved bevisstløshet, undersøk for andre skader. Unngå å flytte pasienten til kyndig hjelp kan ta over. Dersom flytting ikke kan unngås, hold hodet mest mulig i ro, i nøytral posisjon, samtidig med mest mulig skånsom flytting. Ved bevisstløshet eller fare for bevisstløshet bør evt hjelm fjernes skånsomt, for å sikre frie luftveier. Husk at frie luftveier kommer fremfor alt annet ved bevisstløshet. Må pasienten flyttes for

å oppnå dette, gjør det umiddelbart og så skånsomt som mulig.

Andre bruddskader

Vi vet at brudd kan inntreffe i de fleste deler av skjelettet. Ved fallskader er brudd som nevnt over de hyppigste og de farligste. Også brudd i leggen, kne, lårbein, bekken, ribbein, kragebein, skulder, overarm, albu, underarm, håndledd, fingre, hånd, tær og ansikt er ofte sett. Mistenker man blødning i lårbein eller bekken, skal pasienten raskest mulig til sykehus, da disse bruddtypene kan blø mye.

Sikre tegn på brudd er åpen brudd med synlige beinpiper stikkende ut, unaturlig vinkel på kroppsdel eller forkortet kroppsdel. Usikre tegn på brudd er smerter, hevelser, nedsatt bevegelighet og fargeforandring i huden.

Ring 1-1-3 eller lokal legevakt ved brudd eller mistanke om brudd. Stans blødninger og gjør situasjonen for pasienten så komfortabel som mulig. Ved noen brudd er det naturlig å frakte pasienten til kyndig hjelp selv, ved andre brudd er det riktig å vente til hjelp ankommer.

Skade på indre organer

• Se kapittel om indre blødninger

• Ring 1-1-3

• Sikre frie luftveier

Fig.3: Fallskader på sykkel.

Fig.4: Blødning i hjernen ved hodeskade

[1] Stabiliser bruddet

Brudd

[2] Ring 1-1-3 ved behov. Dekk til åpne sår

[3] Hvis hensiktsmessig, lag spjelk

[4] Forebygg nedkjøling. Transporter til legevakt/ sykehus.

Brudd

Hva er et brudd?

Sikre bruddtegn:

• Åpent sår med beinpiper

• Unaturlig vinkel

• Unaturlig bevegelse

Usikre bruddtegn

• Fargeforandring i huden

• Smerte

• Hevelse

• Nedsatt bevegelse

• Forklaringer fra den skadde

Vi skiller mellom åpne og lukkede brudd. Et åpent brudd har medført åpning av huden og blod, sårflater og kanskje bein kan være synlig. Et lukket brudd vil vanligvis ikke synes godt på utsiden, men fargeforandring, hevelse og unaturlig vinkel / bevegelse er viktige tegn.

Vi skiller også mellom brudd, knusning, klemskader, strekkskader, amputasjoner og vridning.

Førstehjelp

Noen typer brudd krever transport med ambulanse, som brudd i legg, lår, hofte eller overarm. Mistenker man slikt brudd, eller på annen måte vurderer situasjonen som alvorlig, ring 1-1-3.

Unngå å flytte pasienten mens man venter på ambulansen, hvis mulig. Hold pasienten i ro på skadestedet. Hold pasienten varm. Hvis det er større bruddskade, kan det også være andre skader på pasienten. Fall fra høyder over 3m kan f.eks. medføre hodeskade og indre blødning, i tillegg til bruddskaden.

Mindre og ukompliserte brudd som håndledd, ankel, kragebein, ribbein kan man ofte støtte opp og selv frakte til lege. Er du i tvil, spør 1-1-3. Husk at ved rus kan smerter være noe “kamuflert”. Små barn og eldre kan ha større skader enn kan se ut som ved første øyekast.

Forebygging

Ulike typer brudd er overrepresentert i ulike grupper, på ulike tider av året og ulike tider på døgnet. Nesten alle brudd kan forebygges. Gå ikke med glatte sko på is/snø. La ikke noe ligge på gulvet som det kan snubles i. Ikke klarte opp i høyden på en utrygg måte. Tenk over hva du gjør, hvor du er og hvilken risiko du til enhver tid utsetter deg for. Husk at svært mange brudd skjer inne i hjemmet, ofte forårsaket av ubetenksomhet. Vær smart, unngå brudd. Mange brudd fører til følgeskader og komplikasjoner i det senere behandlingsforløpet som kan gi økt risiko.

Fig.1: Stabiliser bruddet med det du har tilgjengelig.

Fig.2: Her brukes en vakuum spjelk for å stabilisere bruddet.

Hodeskader Hodeskader

En hodeskade kan være alt fra et enkel og ufarlig sår i huden på hodet til livstruende skade i hodet. Hodeskader oppstår når en ytre kraft utsetter hodet, eller deler av hodet, for en energi som gir en uønsket virkning.

Mindre hodeskader har vi alle hatt, de er lette å kjenne igjen, normalt også lett å unngå, og konsekvensen av dem er sjelden langvarig og/eller farlig. De fleste barn har slått “hull i hodet”, fått et sår i hodets hud med en mindre blødning og noe opphovning. De fleste voksne har “skallet oppi noe” og endt opp med en følbar og lett dunkende “kul i hodet”. Ubetenksomhet og uoppmerksomhet er ofte den bakenforliggende årsak. Ikke alltid vårt stolteste øyeblikk når det skjer, kanskje rødmer vi litt og blir litt flau, samtidig med at det gjør vondt og noen ganger ser ganske ille ut. Slike skader leger vi hjemme med å rense og forbinde hvis skaden er liten, gjerne kombinert med å ta det litt med ro en stund etterpå. Er skaden litt større, f. eks.

en større flenge i huden i hodet, over øyet, etc. bør vi raskt kontakt lege, kanskje må såret sys.

Har hodet vært utsatt for mer energi kan skaden være større og mer alvorlig, selv om det ikke synes fra utsiden. Årsakene kan være mange, som f. eks. ulykker i trafikken, fall, ulykker på jobb eller i fritiden på tur, på ski, skader i forbindelse med slåsskamp og slag til hodet, bruk av kniv eller skytevåpen.

Hjernerystelse er kanskje den mest kjente og omtalte hodeskaden, og årsaken er ofte en kraftig energipåvirkning på hodet. Pasienten kan ha mistet bevisstheten, kan være forvirret og ha midlertidig tap av hukommelse. Hjernerystelse er vanskelig å bestemme for en førstehjelper, men du kan mistenke dette om du så eller blir fortalt noe om hendelsesforløpet eller om du kan samtale med pasienten. Er det mistanke om hjernerystelse er det alltid klokt å kontakte lege, legevakt eller 1-1-3, særlig med tanke på mulig annen skade på nakke, rygg, indre

blødning i hodet. Pasienten skal være i ro, gjerne ligge og holdes våken / vekkes jevnlig i timene etter for at vi skal kunne oppdage tegn på andre indre skader, f eks blødninger. Omfattende hjernerystelse kan også gi senskader.

Alvorlig hodeskade

Indre skader i hodet kan være vanskelig å identifisere for en førstehjelper, men kan raskt bli livstruende om fagfolk ikke tar seg av situasjonen. Derfor må du følge med og reagere raskt dersom du ser at en person utsatt for hodeskade har vært eller blir bevisstløs, har lammelser, blør fra ørene, fargeløs væske renner fra nese og/eller ørene, er døsig og vanskelig å opprettholde kontakt med, får fargeforandring rundt øynene, har kramer eller pupiller av ulik størrelse. Kvalme, brekninger, forvirring og uro kan opptre samtidig med symptomene over, eller etter hvert.

Skjer noe av dette, ring 1-1-3.

En hodeskade kan være alt fra et enkel og ufarlig sår i huden på hodet til livstruende skade i hodet.

Blødninger Ytre blødning

[1] Tenk egensikkerhet

[2] Trykk mot det blødende stedet. Hev skadested

[3] Legg på trykkbandasje

[4] Ring 1-1-3. Forebygg nedkjøling

Blødninger Indre blødning

[1] Tenk egensikkerhet

[2]

[3] Ring 1-1-3

Gi frie luftveier. Puster pasienten men bevisstløs, legg i sideleie

[4] La pasienten ligge flatt. Forebygg nedkjøling

Indre og ytre blødninger

Kutt og sårskader er ikke uvanlig. Slike skader kan se dramatisk ut, uten egentlig å være det. Ofte spiller det visuelle i situasjonen oss et puss. Heller du et glass rød saft utover gulvet, ser det mye mer ut der, enn i glasset. På samme måten er det f eks med blod i områdene omkring en ytre blødning.

Stort blodtap er farlig. Et voksent menneske har ca 5 liter blod, og et blodtap på 10 dl eller mer er farlig. Når man gir blod i blodbanken, tappes man for 4,5 dl blod.

Blodet sin hovedoppgave er å frakte oksygen og næringsstoffer til cellene i kroppen, og ta med seg avfallsstoffer tilbake. Når det begynner å blø, uansett årsak, vil bestanddeler i blodet umiddelbart starte å reparere skaden og stoppe blødningen. Ved ytre blødninger kan vi hjelpe blodet med denne jobben ved å redusere hastigheten på blodgjennomstrømmingen ved å legge trykk på det blødende stedet og heve det blødende stedet. Da blir det mer ro i såret og blodet kan selv gjøre jobben om blødningen ikke er så stor at det må under behandling. Blodet prøver å tette såret ved å lage en skorpe som skal tette for blødningen. Dette kalles koagulering. Denne prosessen er bl a avhengig av at kroppen holder rett temperatur. Om kroppen er for kald vil koaguleringen forsinkes eller opphøre. Det blir da vanskelig å få kontroll over blødningen. Blødere mangler evnen til at blodet koagulerer skikkelig av seg selv.

Hva er indre og ytre blødning

En ytre blødning er en blødning vi kan se. Den er normalt ikke livstruende hvis vi kan stoppe den.

En indre blødning kan vi ikke se og heller ikke kontrollere. Indre blødning kan være livstruende.

Indre blødning

En indre blødning kan være forårsaket av et større traume mot brystkasse, mage eller bekken. Større bruddskader kan også forårsake alvorlig blødning, f eks lårbeinsbrudd eller flere brudd samtidig. Milt og lever er organer som kan blø mye dersom de skades. Pasienten må raskt på sykehus og det er kun kirurgisk behandling som kan stoppe den aktuelle blødningen.

Vi bør ha mistanke om indre blødning når:

• Pasienten har vært i en ulykke og har redusert bevissthet eller er bevisstløs

• Pasienten har vært utsatt for en ulykke med høy bevegelsesenergi (trafikkulykke, fall fra mer enn 3 meter, osv.)

• Pasienten har blek, kald og klam hud

• Pasienten har vært utsatt for en ulykke og er engstelig, puster raskt, har blek, kald og klam hud

Hvis man kjenner på og vurderer pasientens puls vil man kjenne at den er rask. Det kan være ganske vanskelig å finne en annens puls. Derfor er det enklere å se på og kjenne på pasientens hud. Dersom blodsirkulasjonen i kroppen er for dårlig vil huden bli blek, kald og klam. Avhengig av hvor god eller dårlig blodsirkulasjonen er, oppstår tegnene. Det vil si at huden ikke alltid er blek, kald og klam, noen ganger bare blek, eller blek og kald.

Pulsfrekvensen og pustefrekvensen kan også øke, men dette er ikke alltid lett å oppdage. Disse tegnene gjelder for alle former for redusert blodsirkulasjon i kroppen, uavhengig av årsak.

Kroppen vil kompensere for blodtapet ved å omfordele blodet. Det er noe av grunnen til at huden blir blek, kald og klam. Kroppen sender blodet til der i kroppen hvor det trenges mest, som hjerne og hjerte. Huden er den første delen av kroppen som taper kampen om å få blod.

Fig.1: Hvis det er et fremmedlegeme i såret, må du bygge opp rundt det før du bandasjerer.

Fig.2: Trykk rett i det blødende såret, og løft det over hjertehøyde. Bruk hansker hvis du har.

Fig.3: Legg på en trykkbandasje.

Unge mennesker vil kunne kompensere lenge, for så raskt å bli påvirket av blodtapet. Eldre takler redusert blodsirkulasjon dårligere og vil ikke kunne kompensere like lenge.

Ytre blødning

Vi skiller mellom pulsåreblødning og veneblødning. Pulsårene frakter blod fra hjertet og ut i kroppen. Vener frakter blodet tilbake fra kroppen til hjertet. Blodårer kalles også blodkar.

Ved en pulsåreblødning vil blodet komme støtvis, i takt med hjerteslagene. Hvor mye det blør og hvor langt det “spruter” er avhengig av blodårens tykkelse og hvor på kroppen blødningen er. En tynn liten pulsåre kan ha høyt trykk og blodet spruter lengre enn fra en større pulsåre.

Ved en veneblødning kommer blodet i en konstant strøm, uten støt og sprut som fra en pulsåre. En veneblødning kan være stor og alvorlig, er ikke mindre farlig enn en pulsåreblødning.

En ytre blødning stoppes effektivt ved å trykke direkte på såret og heve det blødende stedet høyt. Om du i starten ikke har noe å hjelpe deg med, trykker du på såret med egen hånd samtidig som du hever det blødende stedet så høyt du praktisk får til. Da senker du trykket (ved å heve) og gir blodet motstand slik at det blør mindre og koagulerer fortere. Etter hvert kan du selv, eller med hjelp fra andre, finne kompress, trykkbandasje, annet tøystykke, belte eller annet som situasjonen gir, som du kan bruke til å dekke over og presse på såret. Vær så renslig som du kan mot såret, men ikke la tanken på renslighet komme i veien for hurtigheten i å få stoppet / redusert blødningen.

Pass på at du ikke strammet til så mye at du stenger for resten av blodsirkulasjonen. Blør det igjennom, legg på mer bandasje eller hva du ellers har å hjelpe deg med. Legg utenpå det du allerede har, ikke ta vekk det som ligger innenfor.

Førstehjelp ved blødninger

• På små blødninger legger du på en enkel bandasje. Be pasienten holde sårstedet høyt.

• Hvis blødningen er større, trykk mot såret og hev det over hjertehøyde, så høyt som det er praktisk.

• Legg på en trykkbandasje

• Er det en større flenge må du legge en bandasje som presser flengen sammen og stopper blødningen.

• Ved fremmedlegeme i såret, la det sitte i og bandasjer rundt.

• Ring 1-1-3

• Hold pasienten varm, ved bevisstløshet – legg i sideleie

Hvis blødningen er slik at den må stoppes, skal en lege alltid se på den. Det kan hende at det må syes. Er blødningen mindre, og du klarer å stoppe den selv, er det ikke sikkert at du trenger lege eller ambulanse. Ring 116 117 eller 1-1-3 for råd om hva du bør gjøre.

Når er en blødning farlig?

Alle indre blødninger er potensielt farlige, disse kan vi ikke kontrollere. Ytre blødninger som ikke lar seg stoppe eller kontrollere er også farlig. Når en blødning er så stor at huden blir blek, kald og klam er det farlig. Er det snakk om avriving / amputasjon av kroppsdeler er det alltid farlig. Hvis pasienten går på blodfortynnende, kan det være kompliserende. Derfor er det viktig å opplyse om dette når du ringer 1-1-3.

Fig.4: Bruk noe hardt over såret slik at du får et trykk mot såret.

Fig.5: Knuten på bandasjen skal ligge rett over trykklegemet og såret.

Skudd- og stikkskader

Skader som resultat av at noen er truffet av skudd fra våpen eller stikkvåpen skjer ikke ofte i Norge. Sannsynligheten er lav for at man kommer i en situasjon der førstehjelp på grunn av slike skader er nødvendig, men når det skjer er skadepotensialet stort og konsekvensene for pasienten ofte alvorlige. Du bør derfor vite hva du skal gjøre.

Noen ganger er skuddskader og stikkskader et resultat av en planlagt og villet handling, ved at noen skyter eller stikker andre, i den hensikt å skade. De fleste ganger skjer dette imidlertid som et resultat av uhell, f. eks. vådeskudd, uhell under jakt, under arbeid med skarpe verktøy eller under lek med skarpe gjenstander.

Kommer du i en situasjon der du vet, eller tenker at det er sannsynlig at situasjonen er planlagt og villet, skal du vurdere egensikkerhet svært nøye, samtidig som du varsler. Varsler du 1-1-3 vil de samtidig varsle politiet, du trenger ikke ringe to telefoner. Er du i tvil om egen sikkerhet, er du ikke i tvil. Da trekker du unna og beskytter deg selv både med avstand og evt noe skuddsikkert mellom deg og situasjonen.

Er det opplagt et uhell og det er flere til stede, ta ledelsen og få alle til å fokusere på livreddende førstehjelp. Også i situasjoner med uhell med våpen og stikkvåpen skal politiet varsles.

Skuddskader

Ved skuddskader med stor indre / ytre blødning gjelder prinsippene for alle store blødninger. Få lagt press på det blødende stedet / blødende området, fyll på med bandasjer, kompresser, stoffer, tøy eller annet som er for hånden som kan fungere som bandasje og oppretthold press mot det blødende stedet. Har du ikke tilgang til noe “å stappe inn i såret” kan du bruke fingrene dine / hånden din. Det kan øke faren for infeksjon, men faren for å blø i hel er større. Blødningen må stoppes, med alle midler, ellers kan det gå galt.

Er blødningen på et sted som kan beveges, prøv å løfte det høyt for å redusere trykket. Ved skuddskader er det noen ganger også et utgangssår. Blødningen her må behandles på samme måte. Skadens omfang og natur er avhengig av type prosjektil(er), type våpen, skyte avstand, prosjektilets energi når det treffer pasienten, osv. Ett prosjektil lager andre skader enn skudd fra hagle. Vårt fokus er imidlertid det samme, hindre blodtap så godt som vi kan.

Når du/dere har kontroll på blødninger, skal du, om mulig, fortsette pasientundersøkelsen med tanke på andre skader som kan være påført kroppen som følge av skuddskaden. Dette kan f eks være skader på indre organer, det kan være skader som følge av fall etter skyting, osv. Undersøk så godt du kan, og gi nødvendig førstehjelp så godt du kan, mens du venter på helsepersonell.

Som i alle situasjoner; tenk over hvordan du kan holde pasienten varm og beskyttet mot elementene og tenk over hvordan du kan bidra til å gi pasienten en opplevelse av trygghet etter en hendelse som må ha blitt opplevd sjokkerende.

Stikkskader

Gjenstander som står i såret skal ikke fjernes. Gjenstanden kan medvirke til å redusere blødning fra såret om den blir stående i ro. Det er derfor viktig å stabilisere gjenstanden så godt som mulig, slik at den ikke beveger seg i såret og øker skaden.

Stikkskader ser vi når kniv, syl eller andre gjenstander som er skarpe og relativt tynn i tuppen har trengt inn i kroppen. Skadens omfang er ofte knyttet til hvilken gjenstand som er brukt, størrelsen og utforming av gjenstanden, hvor på kroppen stikkskaden har skjedd og hvor dypt inn gjenstanden har kommet. Skaden kan også preges av om det er en planlagt / villet handling eller et uhell.

Ofte har en planlagt handling mer kraft og kan medføre flere påfølgende stikkskader ved at gjenstanden stikkes inn og trekkes ut flere ganger. Ved uhell er det som regel kun en skade per gjenstand som er involvert.

Du kan stabilisere gjenstanden i såret ved å bygge deg en “forskaling” rundt gjenstanden. Start gjerne med noe som er så sterilt som mulig på og rundt selve såret / blødningen. Legg deretter bandasjer eller annet tøy/egnet materiale på begge sider av gjenstanden, bygg oppover et stykke og fest alt så godt du kan med annen bandasje, annet tøy, tau eller annet du har for hånden. Når du har fått det så stabilt som situasjonen og tilgjengelig utstyr gjør mulig, dekk over så godt som mulig, slik at ikke infeksjonsfaren blir større enn nødvendig.

Om gjenstanden som er årsak til skaden er tatt ut eller faller ut, skal du utføre førstehjelp som for vanlig blødning av den størrelsen du står overfor. Trykk på såret, klem sårkantene sammen, løft høyt om mulig og oppretthold trykket med kompresser, bandasjer eller annet du har tilgang til.

Er blødningen stor, ring 1-1-3, og tenk egensikkerhet. Er blødningen liten, vurder om du heller skal ringe lokal legevakt på 116 117. Stikkskader skal alltid vurderes av lege, urenheter er trolig ført dypt inn i såret og kan gi alvorlige konsekvenser om de ikke blir vurdert og evt behandlet av lege.

Stikkskader skal alltid vurderes av lege.

Brannskader

[1] Sikre livsviktige funksjoner, tenk ABCD og egensikkerhet

[2] Kjøl med kaldt vann i 1-2 minutter

[3] Fortsett å kjøle ned med 20 grader vann i 20

[4] Ring 1-1-3 hvis skaden krever det, f eks ved stor 2 grad og alle 3 grad forbrenninger

Brannskader

Brannskader

Alle brannskader behandles likt, uavhengig av typen brannskade. Omfanget av brannskaden avgjør alvorlighetsgraden. Det betyr at en stor flate med 2. grads forbrenning kan være mer alvorlig enn en liten 3. grads forbrenning. Barn og eldre tåler brannskader i mindre grad enn voksne, friske personer. Infeksjon er ofte en komplikasjon ved brannskader.

Symptomer

1. GRADS FORBRENNING (fig. 1) Dette kjenner de fleste av oss igjen, vi kan få denne ved å få for mye sol. Huden blir rød og hissig. Det kan være smertefullt og sviende. Det er det øverste laget i huden som blir forbrent. Normalt er ikke dette en alvorlig skade. Dersom den dekker store felt av kroppen bør man ta kontakt med lege, særlig om det gjelder barn. Innledningsvis avkjøles skaden med vann. Som etterbehandling finnes mange salver.

2. GRADS FORBRENNING (fig. 2) Dette er en alvorlig skade. Varmen har trengt seg dypere ned i huden. I tillegg til at huden blir rød kommer det blemmer fylt med væske. Smertene kan være kraftige og slike skader kan være livstruende. Kjøl ned men vann, kaldt vann de første 1-2 minuttene, deretter 20 grader vann i 20 minutter. Ring lege eller 1-1-3 dersom skaden er større enn noen få centimeter, eller om skaden er på hender, føtter, i ledd, kjønnsorgan, ansikt eller på rumpen.

3. GRADS FORBRENNING (fig. 3) Dette er den mest alvorlige brannskaden. Varmen har trengt igjennom hele hudlaget, huden kan være forkullet, læraktig og kan være grå, brun eller hvit på farge. Området med 3. grads forbrenning er uten smerte eller følelse, mens områdene rundt kan være 2. grads forbrenning og svært smertefulle. Huden kan også være rødlig og det kan være blodfylte blemmer. Det er ikke mulig å se på overflaten hvor dypt skaden går. Kjøl ned med vann og ring 1-1-3. Bruk kaldt

vann de første 2 minuttene, deretter 20 grader vann i 20 minutter.

Førstehjelp

Det er viktig å starte livreddende førstehjelp så fort som mulig. Sikring av frie luftveier, HLR, stansing av blødninger osv. utføres før nedkjøling av forbrent område med vann. Husk egensikkerhet. Hvis det er ild i klærne, må dette slukkes først. Ikke fjerne forbrente klær. Dersom pasienten er våken og puster greit starter du med avkjøling med vann. Avkjøl med 20 grader vann i 20 minutter. Ikke smøre på noe, om pasienten kommer til sykehus innen rimelig tid. Spør 1-1-3 om hva du bør gjøre etter nedkjøling, mens man venter på behandling fra fagfolk.

Det er også viktig å passe på at kroppstemperaturen ikke senkes, særlig på barn. Det finnes gode brannbandasjer å få kjøpt. Disse erstatter ikke avkjøling med vann, men de er nyttig å legge på etter nedkjøling med vann. Har man ikke tilgang til vann, kan disse bandasjene brukes med en gang. Husk infeksjonsfaren ved brannskader. Etter avkjøling dekkes skaden med steril bandasje.

Brannskadene man ikke kan se

Ved husbrann eller andre branner er det branngasser vi ikke kan se. Slike gasser kan holde svært høy temperatur. Pustes slike gasser inn er det fare for innvendige brannskader, luftveier og lunger kan bli skadet. Slike skader kan være livstruende. Vi bør mistenke slik skade om pasienten har sot på eller i munnen / nesen eller dersom pasienten har tungt for å puste. Ved strømstøt kan man få brannskader under huden. Slike skader kan være vanskelig å se fra utsiden til å begynne med. Ved strømstøt skal man alltid ringe 1-1-3.

Fig.2: Annengrads forbrenning. Byller begynner å dannes. Smerte.

Fig.1: Førstegradsforbrenning. Rød i huden. Svir.

Fig.3: Tredjegradsforbrenning. Forkullet. Ofte lite smerte.

Inhalasjonsskader

Inhalasjonsskade kan oppstå når man trekker noe inn i luftveiene som kan skade den det gjelder. Den vanligste inhalasjonsskaden er å puste inn røyk fra bål/brann, men eksos, ulike gasser i bruk i friluftsliv, i hus/hage, på jobb er også eksempler som opptrer relativt hyppig. Noe sjeldnere ser man skader etter at noen har pustet inn gasser fra lekkasjer fra byggeplasser, fabrikker, brann i særlig farlig materiale, osv. Viktig er det også å tenke på temperaturen på det som pustes inn. Ganske ofte er røyken / gassene varm og kan derfor medføre indre brannskader i luftveiene i tillegg. Røyken fra en stor brann kan inneholde flere hundre ulike giftige stoffer, som hver for seg er farlige for oss og som samlet kan gi alvorlige konsekvenser.

Ved brann i hus viser undersøkelser at mye mer en halvpart av de som omkommer, dør av røyk/gass de har pustet inn, ikke av flammene.

Å puste inn røyk / gass gir både primærskader som direkte årsak av innpustingen, men også i mange tilfeller sekundærskader som følge av at luftveier og lunger blir så hardt skadet at det forårsaker andre livstruende tilstander. Skadenes omfang har ofte sammenheng med hvor lenge pasienten har vært eksponert for røyken/gassen og hvor farlig gassen er. Jo

mindre eksponering, desto bedre og raskere vil man bli frisk igjen. Rask evakuering vekk fra røyk/gass er derfor veldig viktig.

Symptomer på inhalasjonsskader kan

være:

Svie og kløe i øyne, nese, munn, svelg og bryst, økt spyttproduksjon, hoste og heshet. Dette kan utvikle seg videre til kvalme, oppkast, diare, hodepine, svimmelhet, utstøhet og uro.

I alvorlige tilfeller kan pasienten gå i koma, få kramper og hjertestans.

Som førstehjelper kjenner du lett igjen det du bør gjøre:

• Vurdere egensikkerhet

• Varsle 1-1-3

• Vurdere pasientsikkerhet, evt flytt pasient fra sted med fortsatt eksponering for røyk/gass

• Sjekke om pasienten puster, inkl å sjekke munn og svelg for sot, brannskader og annet som ikke skal være der.

• Puster pasienten, oppretthold frie luftveier, sideleie

• Puster pasienten ikke, start HLR.

• Hold pasienten varm og trygg

• Fortsett pasientundersøkelsen, er det andre skader på resten av kroppen?

Fig.4: 9 prosentregelen er for raskt å kunne oppsummere omtrentlig hvor stor del av kroppen som er brannskadet.

[1]

Drukning

Tenk egensikkerhet. Bruk redningsbøye eller livline for å få pasienten trygt til land

[2] Ring 1-1-3 . Gi frie luftveier. Sjekk om pasienten puster

[3] 5 innblåsinger, deretter HLR med 30:2

[4]

Tilrettelegg for at nødetatene kommer raskt frem til der du er

Drukning

Det drukner mange i Norge hvert år, i alle aldre. Nær alle drukninger kan forebygges og kunne vært unngått. Antall drukninger er på vei ned. Hovedårsakene til nedgangen er bedre svømmeferdigheter i befolkningen, strengere regelverk knyttet til ferdsel på/ ved vann, mer bruk av redningsvest og mer fokus på HMS blant folk som jobber på/ved vann.

2 av 3 drukninger skjer i alkoholpåvirket tilstand. Drukning skjer hyppigst ved badeog båtulykker, når noen går igjennom is og ved selvmord.

Antall drukninger er knyttet til vær og temperatur. Sommer med sol, varme og gode temperaturer i vann/sjø gir flere drukninger fordi vesentlig flere trekker til vann/sjø for rekreasjon, lek, avkjøling, ferie og fritid. Høy fart på fritidsbåt / vannscooter gir ulykker som igjen gir drukning.

Forebygging

La ikke barn være i/ved vann alene uten voksne. Barn bør alltid være under oppsyn av voksne når de er i/ved vann, selv om de kan svømme. Minst en svømmedyktig voksen må alltid holde seg edru når barn er i/ved vann.

Alle må ha på redningsvest ved/i båt, både barn og voksne, uavhengig av om båten er i fart eller ikke og uavhengig av fritidsbåtens størrelse. Gjør det som er smart, ikke bare det som er lovpålagt.

Vær en rollemodell, la gode holdninger på disse områdene gå i arv. Om du synes redningsvest er unødvendig eller upraktisk å ha på hele tiden, tenk på hvordan det blir å leve videre uten en du er glad i, pga drukning, etter at vesten ble tatt av, av makelighetshensyn.

Også ved lek på land ved vann/sjø eller basseng er det klokt å la barn beholde redningsvesten på. Barnet er da tryggere om det skulle falle uti og barn venner seg til

å ha dette på over tid.

• Sjekk vesten årlig og bytt slitedeler og patroner iht spesifikasjoner for hver enkelt redningsvest.

• Sjekk dybder før du stuper uti.

• Sjekk strømforhold, særlig understrømmer i området, før noen går uti.

• Sjekk om tidevannet spiller en rolle for sikkerheten, f eks dybde, strøm, etc.

Alkohol øker faren for drukning fordi alkohol reduserer vurderingsevnen og din evne til å redde deg selv eller andre om uønskede situasjoner oppstår. Under påvirkning av alkohol gjør man ting med høyere risiko enn man ellers ville gjort, samtidig som man har mindre balanse, mindre konsentrasjon, mindre oversikt og en økt tro på egne ferdigheter. Drikk litt mindre når du er ved vann/sjø eller fritidsbåt og vær gjerne den som foreslår at noen alltid bør holde seg edru.

Hold deg unna utrygg is. Et du usikker på om isen er trygg er du egentlig ikke usikker, men sikker på at det er rett å holde seg unna. Ikke ta sjanser på isen.

Drukning skjer når vann blokkerer mulighetene for at luft kan passere mellom svelg og lungene for å overføre oksygen til blodet. Pasienten blir kvalt, med vann som kvelningsårsak. Det finnes medisinsk ulike former for drukning, men førstehjelpen er den samme, uansett drukningsmåte.

Det mest kritiske er hvor lenge pasienten har hatt hodet under vann. Faren for død eller omfattende skade øker med tiden hodet er under vann = tiden kroppen har vært uten tilførsel av oksygen. Hode opp av vann så raskt som mulig er første prioritet, etterfulgt av frie luftveier og innblåsinger, helst så snart som praktisk mulig, også ute i vannet på vei inn til land. Pasientens kropp er svært stresset ved

en drukning og situasjonen er kritisk. For å unngå unødig belastning på kroppen i denne fasen bør pasienten være i en vannrett posisjon både i vannet, ved transport på land, ved gjenoppliving på land og under videre transport til sykehus.

Drukning medfører nedkjøling av kroppen, også om sommeren. Blodtrykket kan reduseres, sirkulasjonsforstyrrelser kan oppstå, pasienten må holdes under kontinuerlig oppsyn. I kaldt vann reduseres kroppens oksygenforbruk og folk kan leve lengre uten store skader. Fortsett førstehjelp til fagfolk kan ta over.

Førstehjelp

• Tenk egensikkerhet, trenger du selv vest eller annet flytemiddel?

• Rop om hjelp, varsle ved å ringe 1-1-3

• Hodet opp av vannet, kroppen ut av vannet, kroppen liggende, frie luftveier og innblåsinger allerede i vannet hvis mulig

• 5 innblåsinger

• HLR 30:2

• I ambulanse, til sykehus

Ved drukning kan det samle seg vann i lungene. Dette vannet er der fortsatt, selv om pasienten kommer til live, blir bevisst og tilsynelatende virker grei etter forholdene. Druknede pasienter som overlever bør derfor ha nøye tilsyn 1-3 dager etter drukningen.

Førstehjelp ved rus

I førstehjelpssituasjoner der rus er, eller kan være, en del av bildet, opplever mange førstehjelpere usikkerhet og kanskje frykt. Mange tenker på gode grunner til å unngå å involvere seg. Ikke bli den som gikk forbi. Bli værende, og gjør så godt du kan, ut i fra situasjonen. Hvis situasjonen er slik at du ikke ønsker å gå inn i den, men likevel vurderer at det er noen som trenger hjelp, ring 1-1-3, forklar situasjonen og lytt til rådene du får der. Hvis situasjonen er slik at det oppleves greit å gå inn i situasjonen, husk på hva du har lært om egensikkerhet, sikring av skadestedet, varsling og livreddende førstehjelp.

Rus kan både være en direkte årsak, eller en indirekte årsak til førstehjelpsbehovet.

Rus er en direkte årsak når kroppen har fått i seg et omfang av rusmidler som går ut over det personen kan takle og dermed forgifter personen. Både alkohol og narkotiske stoffer kan være direkte årsaker. Overdoser er et eksempel på dette.

Rus er en indirekte årsak når kroppen har fått i seg et omfang av rusmidler som medfører at man skader seg ved at man ikke lengre har kontroll eller kapasitet til å unngå situasjoner som påfører skade. Både alkohol og narkotiske stoffer kan også være indirekte årsaker. Drukning som følge av å ha falt i vannet som følge av å være beruset er et eksempel på dette.

Pasienten er bevisst og responderer

Tenk egensikkerhet og sikring av skadested, inkl ting som er knyttet til rusbruken. Prøv å forstå hva som har skjedd ved å snakke til pasienten og/eller folk i nærheten som vet noe. Formidle videre til 1-1-3 det du ser og hører. Lytt til råd fra dem om hva du bør gjøre videre.

Pasienten er ikke bevisst, men puster normalt

Tenk egensikkerhet og sikring av skadestedet, inkl sikring i forhold til ting

som er knyttet til rusbruken.

Prøv å forstå hva som har skjedd ved å observere pasienten, gjennomføre pasientundersøkelsen, snakke med folk i nærheten som vet noe, tett observasjon av pusten i 1 minutt, sideleie, ring 1-1-3 og lytt til råd fra dem. Følg med på frie luftveier og forebygg nedkjøling av pasienten.

Pasienten er ikke bevisst og puster ikke normalt

Tenk egensikkerhet og sikring av skadestedet, inkl sikring i forhold til ting som er knyttet til rusbruken. Rop om hjelp, ved behov. Ring 1-1-3 og lytt til råd fra dem. Start HLR med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger. Om det ikke oppleves naturlig med innblåsinger, fortsett med kontinuerlige brystkompresjoner. Om dere er flere, sørg for at en tar ledelsen, fordel arbeidet, om mulig send noen etter hjertestarter.

Pass på at du ikke stikker deg på nåler når du gir førstehjelp til rusmisbrukere.

Trafikkulykke

[1] Ta ledelse

[2] Sikre skadestedet. Husk refleksvest, nødblink og varseltrekant.

[3] Skaff oversikt. Ring 1-1-3

[4] Gi livreddende førstehjelp

Trafikkulykke

Sjansen for at du kommer ut for en trafikkulykke er ganske stor, enten som forbipasserende, førstemann på skadestedet eller som direkte involvert. Mange mister livet i trafikken i Norge hvert år. Kroppen vår tåler en viss mengde energi i form av slag, støt, fall og lignende. Skader oppstår når det kommer kraftige støt mot kroppen. Først bråstopper bilen, men kroppen fortsetter til den stopper, i bilen. Deretter fortsetter organene inne i kroppen å bevege seg, til de bråstopper. Ofte er det så sterke krefter involvert at store skader inntreffer. Noen av skadene kan vi se utenpå, men ofte er de største skadene inne i kroppen. En pasient kan være alvorlig skadet, uten at det synes godt på utsiden.

Vis ansvar, skaff oversikt og varsle

Hvis du er førstemann på skadestedet må du ta ansvar. Dette er du både moralsk og lovmessig forpliktet til. Hvis det er kommet

andre før deg, ikke nøl med å ta ledelsen dersom ingen andre har gjort det. Noen må ta ansvar for at ting blir gjort og at alt er trygt. Gi korte og tydelige beskjeder. Det er lov å være redd og usikker, men det er ikke lov å ikke hjelpe.

Du må skaffe deg oversikt. Hvordan ser totalsituasjonen ut. Se etter barnesete i bilen, sykkel i veibanen og om noen kan være skadet i nærheten. Hvordan vurderer du egensikkerheten til dere som skal hjelpe? Hvor mange biler er involvert, og hvilke typer biler er det. Hvilken fartsgrense er det på stedet. Hvor mange pasienter er det? Hvor mange av pasientene er ikke våkne? Sitter noen fastklemt? Er noen som er skadet på vei bort fra stedet alene? Ikke bruk for lang tid på å skaffe deg oversikt og vurdere egensikkerheten. Ring 1-1-3. Dersom dere er flere kan noen andre ringe, mens du skaffer deg oversikt og iverksetter andre og deg selv i livreddende førstehjelp og omsorg. 1-1-3 må så snart

som mulig få oversikten fra skadestedet fra deg.

Sikre skadestedet

Vær synlig selv, bruk alltid refleksvest, din egen eller en du finner i bilene som er involvert. Sett ut varseltrekant ca 150 meter fra ulykkesstedet, helst i begge retninger. Ikke sett varseltrekanten midt i en sving. Sett den midt i veibanen. Hvis mulig, sett noen til fysisk å stoppe trafikken, helst på begge sider. Sett på nødblink så lenge det er behov. Få stoppet trafikk ut på veiskulderen, slik at kjøretøy fra nødetatene kommer frem i midten. I skumring vil ikke blinklys være like synlig dersom hovedlysene står på.

Skru av tenningen i ulykkesbilene. Har du eller andre brannslukningsapparat, sett dette ved ulykkesbilene i tilfelle brann. Det er ikke brannforebyggende å bruke brannslukningsapparater inne i motorrom.

Fig.3: Illustrasjonsfoto: Hvis pasienten er bevisstløs, sitt bak pasienten og gi forsiktig frie luftveier.

Fig.1: Illustrasjonsfoto: Du får god oversikt om du kommer inn døren der pasienten sitter

Fig.2: Illustrasjonsfoto: Det er ofte enklest å komme til pasienten via dørene til baksetet.

Førstehjelp

Pasienter som er bevisstløse må få frie luftveier så raskt som mulig. Gi frie luftveier på en skånsom måte. Ikke bøy hodet bakover, men rett det opp slik at pasienten ser rett frem. Trekk kjeven fremover og lag underbitt. Sjekk om pasienten puster. Hvis mulig må du holde pasientens hode helt til ambulansepersonell sier du skal slippe. Unngå å flytte pasienter om dette er mulig og forsvarlig. Om pasienten ikke puster må pasienten raskt og skånsomt ut av bilen og HLR må startes og opprettholdes. Stans blødninger og hold pasienten varm.

Husk

Moderne biler er laget med såkalte deformasjonssoner. Det er deler av bilen som skal ta opp i seg energi fra kollisjonen for å begrense skadene på de som sitter inne i bilen. Derfor kan bilene se svært skadet ut, samtidig som det er godt håp for de som sitter inni. De fleste biler har i dag

airbag, ofte på flere steder. Denne løses ut ved kollisjon. Den blåser seg raskt opp, for så å slippe luften ut. Dette kan ofte gi inntrykk av litt røyk inne i bilen. Røyken er lys grå og lukter litt av krutt. Mange tror dette viser at det er brann i bilen, men det er ikke sikkert. Er du i tvil om det brenner, ager som om det brenner.

Det samler seg ofte mange skuelystne ved slike skadested. Når det er nok folk til å hjelpe, får noen til å ta med skuelystne et godt stykke unna skadestedet. Alle må medvirke til at det ikke blir tatt bilder eller film fra skadestedet, slik at man kan unngå uønsket spredning av slikt på nettet.

Kjøretøy fra nødetatene trenger mye plass. I tillegg til at køer må dannes på veiens skulder er det viktig å få kjørt vekk biler som står umiddelbart i skadestedets nærhet. Da kommer brannbiler raskt helt frem ved brann eller for å evakuere passasjerer i biler

der man sitter innesperret eller fastklemt. Ambulanser kommer frem for å starte behandling og transport av pasienter og politiet får plass til å sikre alle, holde orden og senere foreta nødvendige undersøkelser.

Hvis det er du som kommer til en kø ved et skadested, ikke bryt ut av køen for å snu og kjøre tilbake. Kjøretøy fra nødetatene kan være på vei frem i motsatt kjørefelt. Hvis du snur og kjører tilbake kan du skape farlige situasjoner, samt hindre hjelp som er på vei. Forhold deg rolig og bli sittende i bilen. Om været er dårlig, unngå å holde dørene i bilen åpen, for å hindre varmetap.

Dyrebitt og insektstikk

[1] Unngå bitt/stikk, les forebyggende tiltak

[2] Hvis pasienten blir klam, kvalm eller får hjertebank kan det være tegn på allergi

[3] Kontakt legevakt 116 117 eller 1-1-3 hvis usikker

[4] Livreddende førstehjelp ved behov

Dyrebitt og insektstikk

Dyrebitt

Blir man bitt av et dyr, på en måte som gjør at huden er brutt, skal man alltid ta situasjonen på alvor. Ofte går det greit, og alt går bra. Noen ganger gjør det ikke det, og da kan det fort bli alvor. Det er umulig å vite der og da, når bittet skjer, om det potensielt er farlig eller ikke. Derfor skal det søkes råd hos helsepersonell som fastlege, legevakt eller 1-1-3, alt etter hva som passer for situasjonen. Ringer du, er alder på pasienten og mulige underliggende sykdommer viktig informasjon å gi videre.

I antall er bitt fra husdyr det som oftest skjer og som mange har vært utsatt for. Vanligvis skjer dette i lek eller andre situasjoner som ikke oppleves truende. Noen få ganger kan man bli angrepet av husdyr, eller villdyr. De fleste dyr har skarpere tenner enn oss, og bruker tennene mer og oftere enn oss, blant annet som erstatning for armer og hender. Dyrs tenner, spytt og munnhule inneholder mange ting som kan gi oss skade om det gjennom bitt kommer inn i vår blodbane.

Over halvparten som behandles for dyrebitt i Norge er bitt av hund, de fleste under lek. Katter biter også, men mye mindre enn hundene og penetrerer huden sjeldnere enn hundene. At hester biter er kanskje ikke like kjent, men det gjør de og når det skjer kan det være både vondt og farlig. Orm og smågnagere finner vi også på listen over dyr som biter i Norge. Bitt fra andre dyr forekommer, men ikke ofte.

Førstehjelp ved dyrebitt:

Ved bitt som så vidt har punktert huden og det er minimalt med blødning, behandler vi bittet som et vanlig lite sår. Vask grundig med rent vann og såpe, og dekk til med ren bandasje eller rent plaster. Følg med på såret, blir det hovent, blir det rødt, ser det betent ut?

Et større sår skal vaskes med rent vann og såpe, skylles med vann, dekkes til og lege skal kontaktes. Legen vil vurdere risiko og muligheter og bedømme videre behandling med medikamenter, stivkrampesprøyte og andre tiltak.

Insektstikk

Stikk fra insekter kan være både vonde og ubehagelige, men heldigvis er de sjelden farlige i Norge, om man ikke er allergisk eller stikket er innvendig i munn / svelg. Svie, kløe, lett hevelse, rødhet, stivhet på og rundt stikket er vanlige reaksjoner. Noen ganger kan man oppleve kvalme, feber og leddsmerter. Disse reaksjonene er normalt ikke farlige og går over etter noen timer / dager. Men om man får mange stikk samtidig, eller flere stikk samtidig i det samme området, kan situasjonen være mer alvorlig. Ved insektstikk i utlandet kan forholdene fort bli mer alvorlig, avhengig av insektet som stikker og landet man er i.

Førstehjelp ved insektstikk:

• Om brodden står i, fjern denne ved å skrape den vekk sidelengs. Ikke klem på brodden eller området rundt, giftsekken kan ha fulgt med og du kan da tilføre mer gift.

• Kjøl ned stikkstedet

• Gi allergimedisin om det er tilgjengelig (antihistamin).

• Hev stikkstedet høyt om mulig, kan redusere hevelse og smerte.

Følg nøye med på mulige allergiske reaksjoner

Har pasienten kjent allergi, og har allergimedisiner tilgjengelig, hjelp pasienten til å ta disse selv. Hvis alvorlige allergiske reaksjoner inntreffer, ring 1-1-3 og følg pasienten nøye. Ved bevisstløs pasient, legg i sideleie. Utfør livreddende førstehjelp som frie luftveier, HLR om reaksjonene får livstruende konsekvenser.

Symptomer på allergisk reaksjon

• Tung pust

• Hvesing

• Hevelser i tunge

• Piping i luftveiene

• Kløe i munnen/svelg/hud

• Blå lepper

• Økt spyttproduksjon

Stikk fra insekter kan være både vonde og ubehagelige, men heldigvis er de sjelden farlige i Norge

Flått, flåttbitt og fare for flåttsykdom / borreliose

Du kan treffe flått mange steder, men oftest i skogsområder med høyt gress, flest langs kysten fra svenskegrensen til Lofoten. Flått er aktiv i sommerhalvåret, fra tidlig vår til sen høst. Flått er en “snylter” som suger blod fra dyr (og mennesker).

Flått kan overføre bakterien borrelia, som kan utvikle flåttsykdommen borreliose. Flått kan også overføre virus. Flott suger seg fast i huden på mennesker og i hud/pels på dyr, stikker hull på huden og suger blod, ikke ulikt en mygg. Som mygg blir flåtten større og større, etter hvert som den suger blod. Blir den ikke oppdaget, vil den slippe taket og falle av etter noen timer/dager.

Flått er særlig glad i områder med tynn hud. Oftest fører bitt fra flått til hevelser/lokal infeksjon rundt bittstedet og krever ingen behandling.

Du forebygger flåttbitt lett og enkelt med å ha noe mellom naturen og huden. Gode sko/støvler, langbukser og langermet overdel. Etter tur bør du sjekke all hud og klær for flått.

Har flåtten bitt, og festet seg, bør den fjernes snarest. Bruk en flåttfjerner, se fig 1, en pinsett, saks, fingrene eller annet du har tilgjengelig.

Prøv å få tak i flåtten rett over huden. Vri med klokken mens du drar forsiktig.

Noen ganger løsner hele, andre ganger står noe igjen på huden. Prøv å få vekk dette også.

Knip ikke på flåtten samtidig som du prøver å fjerne den, vi ønsker ikke at noe inne i flåtten dyttes over i såret når vi fjerner den. Vask bittet med såpe og vann. Bruk gjerne sprit og sårsalve etterpå, om du har.

Følg nøye med på bittstedet og kontakt lege eller legevakt om det kommer frem en rød ring, rødt ringformet utslett i huden etter noen dager / uker eller om det opptrer influensalignende symptomer som feber, opphovning eller generell følelse av å være dærlig.

Fig. 1. Flåttfjerner

Alvorlige tilstander i overkroppen

I denne sammenhengen deler vi overkroppen i to hovednivå:

1. Brystet

2. Mage og buk

Skader i brystet

Dette området består i hovedsak av skjelettet, organene innenfor og huden omkring. Skjelettet består her av ryggsøylen, ribbein, brystbein, skulderblad og kragebein. De viktigste organene i brysthulen er hjertet og lungene. Skader i dette området kan være svært alvorlig, og kan fort bli livstruende om de medvirker til at pasienten ikke kan puste, eller ikke kan puste normalt.

Skader i dette området er ofte knyttet til enten brudd eller blødninger, eller begge deler. Noe sjeldnere, men likevel aktuelt, kan hjerte, lungene, blodårene, spiserør/ luftrør og hud bli skadet, ofte av ytre påvirkning som slag, spark, fall, og når gjenstander ved uhell eller planlagt rammer denne delen av kroppen.

Målt i antall er brist eller brudd i ribbein, brystbein og kragebein hyppigere enn andre brudd i dette området. Brudd i dette området kan også være årsak til skader på organer og blodårer innenfor, ved at bein i brudd på det aktuelle stedet klemmer på, berører eller penetrerer en del av et organ. Et brudd i dette området er ofte smertefullt og vil bli opplevd ubehagelig for pasienten.

Førstehjelp

• Ved brudd, indre blødning og/eller skade på indre organer i brystet er det begrenset hvor mye du kan gjøre som førstehjelper uten utstyr.

• Alle brudd og mulige skader i brystregionen bør undersøkes av lege.

• Om situasjonen ikke fremstår som akutt kan man vurdere å ringe lokal legevakt for videre undersøkelse. Er man usikker, eller fremstår situasjonen som akutt, ring 1-1-3.

• Er pasienten bevisstløs, husk frie luftveier og sideleie.

• Mens man venter, observer alle tegn på livstruende tilstander, hold pasienten varm, prøv å stabilisere områder med brudd med det du har for hånden. Ser du åpne sår, dekk til disse fortrinnsvis med noe sterilt. Er pasienten urolig, prøv å roe ned situasjonen.

Sykdom i brystet

Sykdom i brystet er i stor grad knyttet til organene i området, med sykdom knyttet til hjertet og lungene som de hyppigste. Sykdom i hjertet kan være hjerteinfarkt, angina, utposing og/eller sprekkdannelse i hovedpulsåren, og betennelser. Sykdom i lungene kan være lungebetennelse, punkteringer i lungene og blodpropp i lungene.

Sykdom i brystområdet kjennetegnes ofte med at pasienten kjenner en eller annen form for smerte, kanskje i kombinasjon

med andre kjennetegn. For unge pasienter kan en overvekt av smertene har en psykisk årsak, for eldre pasienter er slike smerter ofte knyttet til sykdom i hjerte eller lunger. Uansett årsak kan smertene være betydelige og skal tas på alvor. Hvis dette er nye smerter, ta kontakt med fastlege, lokal legevakt eller 1-1-3 avhengig av hvor alvorlig du oppfatter situasjonen. Er du i tvil, ring 1-1-3. Under transport til lege, eller mens dere venter på ambulansen, gjør situasjonen så behagelig som mulig for pasienten. Hvis pasienten oppgir å kjenne igjen smertene, følg pasientens egne anvisninger, hjelp pasienten å finne frem egne medisiner om dette er aktuelt, i tråd med legens anbefalinger. Gi gjerne råd om at lege bør kontaktes hvis du opplever at det er naturlig. Lege eller 1-1-3 bør uansett kontaktes dersom smertene varer i mer enn noen minutter, pasienten ikke puster normalt og uanstrengt, situasjonen for pasienten oppleves skremmende, eller andre forhold du er usikker på.

Ved brystsmerter er det viktig å komme seg til lege raskst.

Skader i magen og buken

I denne delen av kroppen finner vi bl a magesekken, tarmer, lever, nyrer, galleblære, milt, bukspyttkjertel, eggstokk, livmor, urinblære og prostata for å nevne noen. Skader i dette området er som regel knyttet til ytre påvirkning som slag, spark, støt, stikk, skudd eller andre former for ytre energi, kanskje ifm ulykke på sykkel, i bil, alpinbakke, osv. Slike skader kan fort få store konsekvenser og det kan være utfordrende for en førstehjelper å forstå hvilken skade det er, hvor skaden er og nøyaktig hva som bør gjøres. Ring 1-13, forklar situasjonen, det du ser og hva pasienten sier. Da vil du få råd om hva du skal gjøre videre. Blødninger og infeksjoner er er eksempler på forhold som kan opptre ved slike skader. Pasienten kan ha store smerter, være redd både pga situasjonen og smertene, men også pga hva som årsaket den ytre påvirkningen, særlig om det er gjort av annen person/vold. Om det er mistanke om at vold er årsak til skadene, tenk egensikkerhet først. Ved behov, skjerm mot publikum.

Gjør det du kan for å berolige og overvåke pasienten, samt holde pasienten varm. Ved blødning, stanse eller dekke til blødningen, helst med noe sterilt. Kommer deler av indre organer ut, la det være i ro, dekk til, bandasjer rundt Sjekk for indre blødninger. Sjekk huden, er den blek, kald og klam? Ved fremmedlegeme i sår, la dette bli i såret og legg bandasjer rundt. Se etter signaler som kan ta situasjonen i livstruende retning og husk på frie luftveier. Følg med på almenntilstand og endringer i denne.

Sykdom i magen og buken

Fordøyelsessystemet er det største og mest sentrale organsystemet i dette området, fra magesekken til og med endetarmen. Et viktig symptom på at noe kan være galt i dette systemet kan knyttes til det som kommer ut, enten det er avføring eller oppkast, ofte kombinert med smerte og/ eller feber og kvalme.

Forstyrrelser i avføring, som diare, forstoppelse, blod i avføring, slim i avføring, fargeforandring, konsistensforandring, smerteforandring, og tarmgass kan være tegn på at noe ikke er som det skal. Avhengig av omfang, varighet, grad av endring/forstyrrelse, smerte, feber osv., bør du følge godt med på hvordan utviklingen kjennes og ikke nøle med å ta kontakt med lege, legevakt eller 1-1-3 om du blir usikker.

Oppkast, med eller uten feber og kvalme, kan være symptom på sykdom knyttet til fordøyelsessystemet, men også på andre ting. Følg nøye med utviklingen og ta kontakt med lege, legevakt eller 1-1-3 om situasjonen varer lenge. Husk at oppkast medfører dehydrering. Å drikke, helst mer enn man har lyst til, hjelper kroppen å bekjempe utfordringen. Særlig barn og eldre bør man følge med på at drikker. La de drikke det de liker best, all væske vi normalt drikker er bra i en slik situasjon, med unntak av alkohol.

Sykdom i mage/tarmsystemet er ofte knyttet til at kroppen prøver å kvitte seg med noe ugunstig vi har fått i oss, kanskje via mat, drikke eller berøring. Det kan være knyttet til både bakterier eller virus, og det kan være smittsomt, så dine nære bør ha fokus på god hygiene for å redusere risiko for å bli smittet. Slik sykdom, f eks matforgiftning, kan være vondt og ubehagelig, men sjelden farlig om man ellers er frisk. Går som regel over etter noen få dager. Går det ikke over, kjennes feil eller medfører stor endring i almenntilstand skal du ikke vente med å kontakte lege, legevakt eller 1-1-3.

Betennelse i tarm/blindtarm er ofte vondt og kan alltid utvikle seg til å bli farlig. Betennelse i tarm starter ofte som en noe ubestemmelig og økende smerte i mage/ buk, ofte kombinert med stigende feber og endring i avføring. Blindtarmbetennelse starter ofte med ubestemmelig og økende smerte fra området ved og under navlen og etter hvert mot høyre side av buken, ofte

kombinert med kvalme, oppkast og feber. Hvis symptomene ikke går raskt over, ta kontakt med lege, legevakt eller 1-1-3.

Faresignaler

• Alt som ikke er normalt, og som varer lenge, kan representere en fare. • Blod i avføringen, diare, vekttap, smerter, feber, slapphet, tidligere sykdom i mage /tarm i nær familie er viktige forhold å følge med. Kreft i tarm er en av de hyppigst forekommende krefttyper i Norge. Jo raskere den finnes, desto bedre kan prognosen bli.

Førstehjelp & gravide

De fleste graviditeter og fødsler skjer normalt og uten noen form for farer eller komplikasjoner. Mange gravide og vordende fedre er imidlertid redd for at “noe” skal skje og denne redsel kan i noen grad medvirke til å forebygge at noe uønsket skjer.

Dersom det skjer noe uvanlig eller uforklarlig i løpet av svangerskapet bør man ta kontakt med lege, jordmor, legevakt eller 1-1-3. Eksempler på slike ting kan være magesmerter, blødninger, tidlige rier (før uke 37) og andre forhold som gjør at man føler seg usikker.

Unngå situasjoner som utsetter kroppen for farer, påkjenninger eller stress ut over det som man normalt takler på en grei måte i hverdagen, når man ikke er gravid. Lev ditt liv som vanlig i hverdagen, men tenk deg om og vær mer forsiktig. Er du i tvil, er du ikke i tvil = unngå situasjoner du føler usikkerhet med. Unngå alle fysiske og energirike hendelser mot kroppen, som ulykker med fall, slag, spark, momentan stans, osv. Skjer noe slikt, og du er usikker, ta kontakt med lege, jordmor, legevakt eller 1-1-3.

Nedkjøling og frostskade

[1] Søk ly. Ring 1-1-3

[2] Erstatt våre klær med tørre, om mulig, vindtette klær [3]

Varm drikke og energirik mat til pasienter som er våken, kropp mot kropp oppvarming, varmeflaske, være i bevegelse om praktisk mulig.

[4]

Er pasienten bevisstløs, frie luftveier, sideleie, ikke forlate pasienten

Nedkjøling og frostskader

Vi deler frostskader i to hovedgrupper:

• Generell nedkjøling av hele kroppen (hypotermi)

• Frostskade på en eller flere bestemte steder på kroppen.

Generell nedkjøling/ hypotermi

Generell nedkjøling inntreffer når kroppens kjernetemperatur er redusert til 35 C eller lavere.

Slik nedkjøling skjer vanligvis enten plutselig, f eks ved fall i kaldt vann, eller langsomt ved at man over tid er eksponert i en situasjon som gjør en kaldere, f eks uvær med kald vind / regn uten at man har klær som tåler det og uten at man finner ly.

Symptomer

• Kjernetemperatur på 35c eller lavere

• Skjelver og hakker tenner, og ved lavere temperatur kan pasienten bli sløv, aggressiv, apatisk

• Ukoordinerte bevegelser, og ved lavere temperatur også ulogisk oppførsel f eks pga opplevelse av varme

• Blek og kald hud

• Redusert dømmekraft, irritabel

OBS

Hvis pasienten har redusert bevissthet må du ikke gi drikke. Det er viktig å forhindre ytterligere nedkjøling.

Når kroppen er nedkjølt bruker den mindre oksygen. Jo kaldere kroppen er, desto mindre oksygen bruker den. Derfor kan vitale organer klare seg lengre uten tilførsel av oksygen, før de blir skadet eller cellene dør. En nedkjølt person skal derfor betraktes som å være i live, helt til lege har undersøkt. Nedkjøling brukes i dag på sykehus ved ulike store operative inngrep.

Frostskader

Symptomer

• Prikkende og/eller nummen følelse der kulden treffer

• Mister helt eller delvis følelsen, f eks i tær eller fingre

• Hvite flekker på eksponert hud, f eks i ansiktet

• Etter lang tid og omfattende kulde kan området bli blekt, kaldt, hardt og ubevegelig

Førstehjelp

• Hud mot hud

• Fjerne årsaken til nedkjølingen (finne le, ta på mer klær, vindtette klær, mer bevegelse)

• Hindre videreutvikling til generell nedkjøling

• Hindre varmetap, beskytt pasienten både over, under og på sidene

• Alvorlige frostskader skal behandles av lege

Forebygging

Forebygging er den første og beste førstehjelpen mot generell nedkjøling og frostskader. Sjekk de klimatiske forhold du skal utsette deg for grundig på forhånd, kle deg etter det som trolig møter deg og pakk med deg ekstra for det som kanskje kommer. Nedkjøling er alltid en fare i vårt klima, også om sommeren. Forsøk å unngå å havne i situasjoner der plutselig nedkjøling eller frostskade er en risiko ved at du planlegger godt og vurderer riktig. Er du alene, langt fra folk, kan generell nedkjøling bli fatalt fort.

Fig.1: Bildet viser Hjelpekorpset i aksjon. Illustrasjonsfoto.

Sykdommer

[1] Forebygge

[2] Forstå kjennetegn / sykdomstegn

[3] Tidlig varsling av lege / 1-1-3

[4] Livreddende førstehjelp til fagfolk overtar

Diabetes og epilepsi

Førstehjelp ved diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som skyldes mangel på insulin, den finnes i mange varianter og pasientene har ofte ulike forløp. Felles for alle er at blodsukkeret svinger og må reguleres av den enkelte. Det er trolig rundt 230 000 personer i Norge som har påvist diabetes i dag. Av disse ca 30 000 med type 1 og resten med type 2. I tillegg kommer mange som har diabetes, men som ikke vet det.

Diabetes type 1 kan oppstå i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge. Personer med type 1 må ha tilført insulin for å overleve, igjennom sprøyte eller pumpe. Behandlingen er medisiner, kost, fysisk aktivitet og motivasjon.

• Symptomer på føling er svette, uro, skjelving, sult, blekhet, irritabel, trøtthet, bevisstløshet, kramper.

• Er pasienten bevisst, gi noe med sukker og ring 1-1-3

• Er pasienten ikke bevisst, ikke gi mat

eller drikke og ring 1-1-3 og følg opp pasienten som for alle bevisstløse pasienter med frie luftveier, sideleie, osv.

Diabetes type 2 har ofte mer diffuse symptomer, og symptomene utvikler seg gjerne over tid. Trøtthet, mangel på energi, mye tissing (også om natten), ekstrem tørste og vekttap er viktige kjennetegn. Livsstilsendringer er ofte den viktigste behandlingen av type 2 diabetes.

Epilepsi

Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene, og kan også være et symptom på ulike tilstander som alene eller sammen kan lede til epileptiske anfall. Det er ca 45 000 personer i Norge som lever med epilepsi.

Årsakene til epilepsi kjennetegnes ved at årsaken ved mange tilfeller ikke er kjent. Av kjente årsaker er hjerneslag, utviklingsforstyrrelse, svulster, infeksjoner

og traumer de viktigste.

Anfallene kan være svært forskjellig, mest avhengig av hvor i hjernen de kommer fra. Mange anfall kjennetegnes ved at pasienten mister bevisstheten, faller og blir helt stiv i hele kroppen. Stivheten erstattes etter noen sekunder av rytmiske kramper i armer og bein, pusten vil ofte være uregelmessig og det kan skumme rundt munnen. Krampene går som regel over av seg selv, pasienten våkner, er sliten og kan ha problemer med å orientere seg.

Førstehjelp ved epilepsi

• Ta tiden og beskytt pasienten fra å skade seg selv.

• Ved anfall som varer mer enn 5 minutter, eller om du vet at dette er første gangs anfall for denne personen, eller du er usikker, ring 1-1-3.

• Ved anfall som varer mindre enn 5 minutter, og der pasienten etter hvert blir orientert, følg pasientens råd om hvordan du best kan hjelpe.

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som skyldes mangel på insulin, den finnes i mange varianter og pasientene har ofte ulike forløp.

Kramper

Årsaker

Det er mange årsaker til kramper. En årsak mange fort tenker på er epilepsi. Men lavt blodsukker, oksygenmangel til hjernen og høy feber er eksempler på andre årsaker til kramper. Kramper er i seg selv ingen sykdom, men et symptom på en bakenforliggende årsak. Et krampeanfall kan se dramatisk ut. Kroppen er i en tilstand som stresser hjernen. Noen krampeanfall har kort varighet, mens andre varer lengre. Den vanligste formen for kramper er generaliserte kraftige rykninger i hele kroppen. Man er ikke våken når man har slike kramper, og man puster heller ikke normalt. Noen ganger kan pasienten få avgang av urin eller avføring. Man kan

i noen tilfeller se frådende slim rundt pasientens munn.

Hvis du kjenner pasienten, og vet pasienten har epilepsi, gjør du som du har fått beskjed om fra pasienten. Dette forutsetter at dere kjenner hverandre godt og at vedkommende har fortalt deg detaljert om hva du må gjøre. Når en pasient har kramper skal man uansett ringe 1-1-3 og forholde seg til rådene som blir gitt der. Under et anfall kan det være fare for at pasienten skader seg selv. Man skal aldri holde pasienten fast under et krampeanfall, men bidra til at pasienten ikke skader seg selv pga de store motoriske bevegelsene som kan oppstå.

Et krampeanfall kan se dramatisk ut.

Å løfte en pasient

Hvordan løfte og bære en pasient

Å forflytte en pasient kan være viktig av flere grunner, bl a sikkerhet, helsetilstand og omsorg. I noen situasjoner er det ikke trygt å behandle pasienten der du finner vedkommende, rett og slett fordi du er sikker på at det et utrygt eller usikker på om det er trygt, både for pasienten og deg, om dere blir værende på opprinnelig sted. Det er mange ting som kan gjøre et sted utrygt og uegnet for pasientbehandling. Farer kan f. eks. være fra trafikk, brann, utslipp av farlig væske eller farlig røyk/gass, skredfare, rasfare, osv.

Pasientens helsetilstand kan forverres om man er utsatt for vær og vind. Nedkjøling kan skje på alle årstider, pasienter må skjermes for vind, vann, kulde, innsyn, osv.

Hva du kan få til, vedr. flytting av pasient, er i stor grad avhengig av om du er alene eller om dere er flere, av pasientens vekt og størrelse, om pasienten kan hjelpe til selv i noen grad, om din egen fysiske kapasitet, samt sykdommens / skadens omfang og plassering i/på kroppen. I tillegg bli flytting av pasient ofte vesentlig enklere, og bedre for pasienten, om man har egnet utstyr tilgjengelig. Det har man ofte ikke, i en førstehjelpssituasjon

Er du alene og pasienten tung, prøv å få hjelp / rop om hjelp, tenk deretter forflytning mer enn løfting. Erfarne folk innen ambulansefaget, fagfolk på sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie vil råde deg til å være forsiktig med tunge løft.

De viktigste og vanligste forflytningsmetodene er:

Hel eller delvis støtte til en pasient som i noen grad kan bevege seg selv, ved å gå, krype, åle, rulle, ake seg frem til et bedre sted.

Bruk av båre eller noe som kan fungere som en båre, som et dørblad, en stige, el. Bruk av båreduk eller noe som kan fungere som dette, som teppe, laken, duk eller annet pasienten kan trekkes på, om underlaget og omstendighetene tillater.

Hva som helst med hjul på, hvis pasienten tåler det, som trillebord, tilhenger, kontorstol, osv. Improvisert båre kan f eks lages av to staur/rør eller annet med pasientens lengde som ikke bøyes eller knekker, sammen med f eks 2-3 jakker, eller tau og tepper/pledd.

Hvis vi har lite eller ingen ting å hjelpe oss med, må vi bruke oss selv.

Klesløft

Klesløft er nyttig over kortere avstander, og dere må være flere. Løft i klær og f eks belte. Har best effekt om klærne “rulles sammen” slik at de blir stram mot kroppen på pasienten. Krever at pasienten har på tøy som ikke gir etter. Snakk sammen for å koordinere når dere løfter, hvor og hvordan dere går og når dere setter ned. Snakk med

Pasienten hele tiden, både om forflytningen, men også om pasientens tilstand.

Tomannsløft

En løfter under armene, en under knærne. Løftet blir lettere for førstehjelperne og bedre for pasienten om det er koordinert.

Brannmannsløft

Et effektivt løft som kan ta pasient og førstehjelper raskt et godt stykke vekk. Krever styrke både til løft og transport. Bør øves på forhånd, teknikk er halve arbeidet.

Slepeløft

Når du er alene, er dette et løft de fleste kan få til, om de må. Hvor høyt du løfter pasientens overkropp er situasjonsavhengig, hva du klarer og hvilken distanse som må tilbakelegges.

Krabbeløft

Er du alene om å kunne løfte kan dette være et alternativ, både inne og ute. Du trenger ikke være like sterk, fordi du løfter mindre og drar mer. Krevende for pasientens bakside og dine håndflater og knær.

Å forflytte en pasient kan være viktig av flere grunner, bl a sikkerhet, helsetilstand og omsorg.

Førstehjelp ved forkjølelse

Forkjølelse

Forkjølelse er den sykdom som rammer flest og oftest. Voksne rammes i snitt 1-2 ganger per år, barn rammes i snitt 7-9 ganger per år. Forkjølelse er en infeksjon i de øvre luftveiene, forårsaket av et virus.

Kjennetegn

• Sår hals

• Slapphet

• Lav feber

• Tett nese

• Snue

• Hoste

• Rennende øyne

• Osv.

Årsak

Virus som angriper nese og svelg. Ca 6 av 10 som smittes blir syke. Smitte overføres oftest ved berøring eller med dråpesmitte ved hosting / nysing. Berøring er oftest hånd til hånd, for deretter at man selv fører virus inn i nese, munn, øyne. Faren for å bli syk øker om man fryser eller ellers har nedsatt motstand. Inkubasjonstid er 2-4 dager.

Behandling

Går over av seg selv, de færreste trenger helsehjelp. Finnes ingen legemidler mot viruset. Mange opplever nytte av nesespray og febernedsettende. Antibiotika har ingen effekt.

Forkjølelse tar ofte noen dager å bli kvitt. Ta tiden til hjelp.

Førstehjelp ved influensa

Influensa er en smittsom virusinfeksjon. Man kan skille mellom ulike typer influensa;

Sesonginfluensa som kommer hver vinter. Den skyldes virus som er bare litt forskjellig fra tidligere års virus, slik at mange vil være delvis immune. Sykdommen har som oftest et mildt forløp; eldre og kronisk syke har derimot økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel pneumoni, etter influensainfeksjon.

Influensa hos dyr rammer først og fremst det aktuelle dyreslaget, men av og til kan slike virus smitte til mennesker. Vanligst er smitte fra svin og fra fugl. Smitten vil som regel ikke passeres videre blant mennesker.

Pandemisk influensa er betegnelsen på en influensasykdom som skyldes et helt nytt virus som ingen eller få er immune mot. Dette viruset vil spre seg raskt gjennom hele verden og vil kanskje gi mer alvorlig sykdom.

Virusene endrer seg hele tiden, og med få års mellomrom oppstår nye varianter som er tilstrekkelig annerledes til at immunitet mot tidligere varianter ikke beskytter.

Vintre med nye influensavarianter får derfor gjerne større influensautbrudd enn ellers. Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker utviklingen av influensa.

Pandemisk influensa

Influensapandemier er ekstra store epidemier med global spredning av et ”nytt” virus som få eller ingen kan forventes å ha immunitet mot. I vår del av verden regnes pandemisk influensa som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander. Pandemier forårsakes av influensa A-virus og opptrer med noen tiårs mellomrom. Det er ofte influensavirus fra fugl som er opphavet til pandemiske virus. Tilsammen ca.18 pandemier har inntruffet siden den første klart beskrevne pandemi i 1580. Største kjente pandemi var “Spanskesyken” som gikk i 3-4 bølger 1918-20 og som på verdensbasis forårsaket 50-100 millioner dødsfall, dvs. 2,5-5% av verdens befolkning. I Norge regner man med at epidemien forårsaket ca. 15 000 dødsfall, dvs. 0,6 % av landets befolkning. De tre siste større pandemiene var Asiasyken 1957, Hong Kong-syken 1968 og H1N1-pandemien 2009 (svineinfluensa).

Korona pandemien –Covid 19 virus – 2019 -nCoV

Tidlig i 2020 ble det klart for Verdens Helseorganisasjons (WHO) at meldinger om lungesykdommer, etter influensalignende forløp, fra Wuhan området i Kina kom fra et nytt virus, som fikk navnet Covid-19 /

Korona-virus. Det viste seg fort at viruset smittet lettere enn mange tidligere virus, at det smittet flere og gjorde flere syke, og at dødeligheten var relativt høy.

På kort tid var dette viruset spredt til flere områder i Kina, så til flere land i Asia, deretter til Europa hvor Italia og Spania tidlig ble rammet, videre til Amerika og raskt var hele verden berørt.

Vi beskytter oss mot Korona på samme måten som for alle andre pandemier, ved å følge råd fra helsemyndighetene i landet vi bor i. Røde Kors har utviklet “Koronavettregler”, du finner dem på side 108. Jo flere som følger reglene, desto flere vil komme igjennom slike pandemier uten varig skade. Når du følger reglene tar du ikke bare vare på deg selv, men også på dine kjæreste rundt deg, alle i nabolaget og i området der du lever og bor.

Ikke bare blir det flere syke, men en større andel utenfor de tradisjonelle risikogruppene kan få alvorligere sykdom eller dø, og yngre rammes oftere av alvorlig sykdom enn ved vanlig sesonginfluensa.

Følg legens anvisning og la kroppen bruke den tiden den trenger.

Smittemåter

Nærdråpe-, luft- og kontaktsmitte. Lav smittedose. Vanligvis smitteførende ett døgns tid før symptomdebut og 3-5 dager framover. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Gjennomgått infeksjon gir vanligvis mange års immunitet mot den samme influensastammen og delvis kryssimmunitet mot liknende stammer.

Inkubasjonstid

1-4 dager, vanligvis 2 dager.

Symptomer og forløp

Vanligvis brå start med høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet. I tillegg luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste. Varighet 7-10 dager.

Personer som har risikofaktorer er mest sårbare for alvorlig sykdom, og det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon.

Risikoutsatte grupper som bør vaksineres mot sesonginfluensa

• Personer som er 65 år eller eldre

• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem

• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1.trimester med annen tilleggsrisiko skal også få

tilbud om vaksinasjon

• Voksne og barn med kronisk lungesykdom (inkludert astma)

• Voksne og barn med kroniske hjerte/ karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon

• Voksne og barn med nedsatt immunforsvar

• Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)

• Voksne og barn med kronisk nyresvikt

• Voksne og barn med kronisk leversvikt

• Voksne og barn med kronisk, nevrologisk sykdom eller skade

• Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 40.

• Annen alvorlig og/ eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

• Personer som har husstandsmedlemmer eller tilsvarende nærkontakter som er uvaksinerte og tilhører risikogrupper.

Behandling

Symptomer kan reduseres med febernedsettende og smertestillende legemidler. Legen må vurdere om pasienter med influensa, uavhengig av om de er testet eller vaksinert, skal tilbys behandling.

Forebyggende tiltak

Vaksine er den beste beskyttelse mot influensa.

I tillegg er det viktig å:

• Unngå (om mulig) nærkontakt med syke personer. Den vanligste måten influensa smitter på er via nysing eller hosting.

• Vask hendene dine grundig og ofte med såpe og vann. Bruk eventuelt alkoholbasert desinfeksjonsmiddel. Det er usikkert om munnbind brukt av friske mennesker i vanlig sosial omgang kan bidra til å redusere smittespredningen. Det har vært spekulert på om det faktisk forverrer risikoen fordi brukerne har en tendens til å ta seg mer i ansiktet med hendene for å rette på munnbindet. Det anbefaler derfor ikke bruk av munnbind for friske mennesker i vanlig sosial omgang.

For personer som har symptomer på influensa er det viktig å:

• Hoste eller nyse i albuekroken hvis du ikke har papirhåndkle tilgjengelig.

• Vaske hendene grundig og ofte.

• Bruke engangs papirhåndklær foran munnen for å beskytte andre når du hoster eller nyser. Kast papirhåndkleet etter bruk.

• Hånddesinfeksjon med sprit er et godt alternativ når man ikke får vasket hendene på annen måte.

Koronavettregler

1.

Følg myndighetenes råd til enhver tid. Sjekk helsenorge.no.

2. Vår oppførsel kan redde liv. Ta ansvar for å unngå smittespredning.

3. Aksepter egne og andres følelser. Det er normalt å føle seg trist, lei, forvirret, bekymret eller sint under en krise.

4. Ikke bruk alkohol eller andre rusmidler for å takle en stresset situasjon.

Håndter følelsene dine på en sunn måte.

5. Hold kontakt med venner og familie på telefon, e-post eller sosiale medier.

6. Vis omsorg og ta spesielt kontakt med noen du tror kan oppleve ensomhet. Ikke gå på besøk til noen som er i karantene eller isolasjon.

7. Ikke bidra til at frykt for viruset fører til stigmatisering av enkeltmennesker eller grupper.

8. Ta vare på deg selv. Spis sunt, vær i aktivitet og få nok søvn også om du jobber hjemme eller er i karantene.

9. Ikke sett deg selv eller andre i en situasjon hvor dere trenger hjelp fra helse- eller beredskapsressurser utenfor eget hjem.

[1]

[2] Begrensning

Håndtering

[4]

Forebygging

Hindre gjentakelse

Forebygging av ulykker

I følge Folkehelseinstituttet dør det årlig mer enn 2500 mennesker i Norge på grunn av ulykker, over 300 000 personer behandles årlig på sykehus på grunn av skader og over 600 000 (ca 12% av befolkningen) er årlig innom en lege av samme årsak. Tallene er store, ulykkene og skadene mange. Men det var verre før. Færre rammes av ulykker nå enn i tiårene vi har bak oss. Forebygging er hovedårsaken.

Forebygging virker

Forebygging virker. Forebygging kan holde deg og de du er glad i, eller omgitt av, vekk fra ulykker med alvorlige skader som utfall. Forebygging er risikoreduksjon, aktive og passive tiltak som tar ned sannsynligheten for at noe uønsket skal skje. Forebygging er i de fleste sammenhenger enkelt, raskt, og billig. Forebygging krever ofte ikke mer enn at vi tenker oss om, og etter at vi har tenkt oss om – lar være å gjøre noe “dumt”.

Et klassisk eksempel på forebygging, som alle kjenner godt, er “å se seg for, før en går over veien”. Det fikk vi som barn høre fra alle voksne, det har vi gjentatt til egne barn, andres barn og har du barnebarn eller oldebarn har de fått høre det samme.

“Å se seg for” – er enkelt, raskt og billig,

og som regel 100% effektivt. Eksempelet har overføringsverdi til de fleste ulykkessammenhenger, og selvsagt størst verdi der det skjer flest skader; i hjemmet, på fritiden og på arbeidsplassen.

Prinsippet bak “å se seg for, før en går over veien” er å tenke seg om, foreta en risikovurdering av det en har til hensikt å gjøre, og å vurdere om det man vil oppnå står i forhold til den risikoen man påtar seg. Vi er alle gode på risikovurdering. Dette kan vi, fordi vi gjøre det hele tiden, så lenge vi er våken. I noen sammenhenger gjør vi det så ofte og så fort at det oppleves som at vi ikke tenker på det i det hele tatt, at det skjer på intuisjon og av seg selv. Flertallet av våre risikovurderinger igjennom en dag er av denne typen, fra automatiske reflekser til tillærte og erfarte handlinger og handlingsmønstre.

Resten av våre risikovurderinger i løpet av et døgn er kanskje mer bevisste, krever ørlite mer tid til å tenke. Nesten alltid vet vi noe om de alternative utfallene. Nesten alltid vet vi hva som er lurt, og ikke lurt. Likevel tar vi sjanser, for ofte, selv om vi visste det kanskje ikke var smart og at mange villig minner oss på dette, etter at

ulykken har skjedd.

Så, forebygging handler om å tenke seg om

Hva kan skje med meg eller noen jeg er glad i, i de ulike situasjonene jeg er i, i løpet av en dag, på de ulike arenaer jeg oppholder meg. Av alt som kan skje, hva er farlig. Av det som er farlig, hvor mye kan faren reduseres ved aktive eller passive tiltak? Av den faren som ikke kan fjernes eller reduseres, hvordan kan den likevel håndteres, uten å skade?

Over 30% av alle ulykker skjer hjemme. Logisk, siden hjemme er der vi oppholder oss mest. Vi kan selv påvirke risikoen, ved å ha fokus på forebygging.

I Norge har vi over 90 000 skader som årlig oppstår på arbeidsplassen. Logisk, siden dette også er et sted vi oppholder oss mye. Utfordrende, men både vi, våre kolleger, ledelsen, verneombud, tillitsvalgte, HMSregelverk og andre jobber effektivt med å minimere risikoen.

Hver risiko må vurderes for seg, og forebyggende tiltak etableres så langt det lar seg gjøre.

Hjemmeulykker

Hjemmeulykker finner ofte sin årsak i løse tepper, glatte gulv, dørstokker, matlaging, snø/is ved bolig, klatring på møbler, trapper, ild og klemstring, for å nevne noen av de viktigste.

3 personer dør hver dag i Norge i hjemmeulykker. Mange flere får uopprettelig eller langvarig skade, blir ufør eller sykemeldt i lange perioder. Dette er viktig å fokusere på, og viktig å unngå.

Ulykker på jobb, hjemme og i fritiden er den største dødsårsaken for nordmenn under 45 år, og fall, forgiftning (inkl rus og overdoser) og trafikkulykker er viktigste grunnene.

Hver risiko må vurderes for seg, og forebyggende tiltak etableres så langt det lar seg gjøre. På noen områder tar samfunnet og myndigheten deler av forebyggingsansvaret, på andre områder er det mest opp til deg selv.

Når mange dør og skades av ulykker i trafikken går myndighetene inn med fartsgrenser, påbud om bilbelte, påbud om barnesete, regler for alkoholgrenser og forbud mot ruspåvirket kjøring, regler om

sikring av last i bil, bruk av hjelm på sykkel osv. Alt dette reduserer farer, hvis reglene blir fulgt. Blir de ikke det, går det ofte galt. Prinsippet om å vurdere risiko, og gjennomføre risikoreduserende og forebyggende tiltak, gjelder minst like mye på arbeidsplassen som hjemme, i trafikken eller andre steder. På arbeidsplassen er det i enda større grad avklart hvem som har ansvaret for at dette skjer, hvilke regler som gjelder og skal overholdes, hvordan man skal lage planer for å ivareta ansattes og besøkendes sikkerhet, hvordan man skal ha flere lag med sikkerhetsløsninger, hvordan man skal dokumentere at alt er som det skal, hvilket utstyr man skal anskaffe, hvilken opplæring ansatte skal ha, osv.

Er vi redd for at noen faller på glatten og skader seg, tenker vi god forebygging hvis vi tenker på å strø mer og bedre, bruke gode sko med riktige såler, bruke brodder, eller rett og slett å la være å gå ut til forholdene er bedre.

Er vi redd for at noe skal drukne, tenker vi god forebygging hvis vi tenker på svømmeopplæring, redningsvest, sikkerhetsline og tilsyn. Er vi redd for røykeller brannskader tenker vi god forebygging

hvis vi tenker på at vi aldri bruker åpen flamme uten kontinuerlig tilsyn, aldri bruker elektrisk anlegg på annen måte enn det er ment, har røykvarsler som virker og eget slukkeutstyr lett tilgjengelig og oppdatert.

Ikke glem å skifte batteri i alle røykvarslere som trenger dette, og husk å sjekke alle røykvarslere jevnlig, gjerne den 1 desember hvert år, den årlige markeringen av dette tema og viktig fokus for desember, den mest brannfarlige måneden i Norge. Sjekk også slukkeutstyret jevnlig og utfør de handlinger som hvert enkelt slukkemiddel foreskriver for tilsyn og vedlikehold, f. eks. bevege på pulverapparat. Komfyrvakt forhindrer årlig mange husbranner. Du bør vurdere å skaffe deg en, både hjemme hos deg selv, hos familiens seniorer (om noen glemmer lett) og hos familiens juniorer (som glemmer mat på/i komfyren oftere enn du tror).

Vårt klare råd er et du unngår å forlate hjemmet når elektriske husholdningsapparater står på / er i bruk. Voksne bør være til stede når vaskemaskin, tørketrommel, oppvaskmaskin og tilsvarende apparater er i bruk.

Besøk vår nettside!

Her vil du få rikelig tilgang til førstehjelpsfaglige temaer som ligger under under fanen råd og informasjon. Her vil du også ha tilgang på alle typer førstehjelpsprodukter. Det du ikke finner, kan vi nok skaffe.

www.rødekorsførstehjelp.no

Ring oss på telefon: 56 12 37 00 om det er noe du lurer på!

Forebygging av sykdom

Mange sykdommer kan forebygges. Hvis sykdom likevel rammer, kan forebygging ha medvirket til at det blir et gunstigere forløp.

Forebygging virker. WHO anslår at 80% av hjerteinfarkt, 90% av type 2 diabetes og 30% av kreft kan forebygges med endring av kosthold, økt fysisk aktivitet og endring av røyevaner.

Eksempler på

forebygging:

• Fokus på kosthold og å unngå fedme

• Fokus på mosjon

• Fokus på vaksiner

• Fokus på hygiene

Eksempel på sykdommer som kan forebygges:

• Angina og hjerteinfarkt

• Hjerneslag

• Høyt blodtrykk

• Type 2 diabetes

• Kols

• Brystkreft

• Livmorkreft

• Prostatakreft

• Benskjørhet

• Gikt

• Gallestein

• Tidlig demens

• Psykiske lidelser, depresjon, angst

• Kollesterolforstyrrelser

• Rygg og leddsmerter

Hva kan du gjøre:

• Slutte å røyke

• Bli kvitt overvekt

• Spis mindre salt

• Spis mer frukt og grønnsaker

• Få i deg omega 3

• Unngå stress

• Få minst 30 minutter mosjon daglig, min. 150 min. i uken, du må bli svett og andpusten

• Begrense alkoholinntaket

• Unngå luftforurensing

• Unngå giftige kjemikalier

• Unngå kjønnssykdommer linket til kreft

• Begrens soling – bruk solfaktor

• Unngå rødt kjøtt og dyrefett

• Sjekk deg for arvelige sykdommer

• Sjekk deg jevnlig hos lege – ikke kom for sent

Eksempler på tegn på alvorlig sykdom

Uforklarlig vekttap og/eller redusert appetitt kan være kreft i fordøyelseskanalen, lungekreft, kols, blodsykdom, diabetes, stoffskifte, hjertesykdom, nyresykdom.

Utydelig tale, lammelser, nummenhet kan være hjerneslag.

Hvert år rammer hjerneslag ca 15 000 i Norge, av disse er 11 000 slag for første gang.

Ca 5500 dør hvert år av hjerneslag. Ca 60 000 personer lever i Norge etter hjerneslag. Ca 2/3 av disse opplever funksjonssvikt som følge av slaget. Tendensen i prognosene er gode, mye skjer nå på dette området.

Svart avføring kan tyde på magesår, kreft i mage eller tarm eller sår i tarm.

Hodepine med stiv nakke og feber kan være hjernehinnebetennelse, her må det reageres raskt, kan få fatale følger på få timer.

Plutselig, smertefull hodepine kan være hjerneblødning.

Klump i testiklene kan være kreft.

Hygiene kan forebygge smitte og ta vare på både din egen og andres helse.

Vaksinering

Å la seg vaksinere, og å vaksinere sine barn, er et viktig tiltak for å beskytte egen helse, men også et viktig tiltak for å beskytte helsen til alle i det samfunnet man er en del av, og særlig de svakeste i dette samfunnet, de eldste, de yngste og de svakeste. Å vaksinere seg er både en personlig handling og en solidarisk handling. Å ikke vaksinere seg øker risikoen både for en selv og mange rundt en selv.

Informasjonen under, om vaksinering, er hentet fra Folkehelseinstituttet: Fra vi blir født møter vi hele tiden en mengde forskjellige virus, bakterier og andre smittestoffer. De fleste gir ikke skade, mange er nyttige, men en del kan gi sykdom.

Kroppens immunapparat bidrar til å beskytte oss mot infeksjoner. Når vi utsettes for smitte setter immunapparatet i gang en rekke reaksjoner for å nøytralisere smittestoffene og begrense skadevirkningene. Gjennomgått infeksjonssykdom gir ofte livslang beskyttelse (immunitet) slik at man ikke får den samme sykdommen flere ganger.

Dette er fordi immunapparatet ”husker” smittestoffet.

Vaksiner er enkel og effektiv beskyttelse mot farlig sykdom

Når man har gjennomgått en sykdom, gir dette ofte livslang immunitet, slik at man ikke får samme sykdom flere ganger. Det finnes infeksjoner som kan forårsake alvorlige skader og i verste fall død hos den som smittes. Hensikten med vaksinasjon er å oppnå beskyttelse mot sykdom uten risikoen det innebærer å gjennomgå sykdom.

Når vi vaksinerer utnyttes immunapparatets ”hukommelse” . Ved vaksinasjon tilføres kroppen en svekket bakterie eller virus, deler av slike, eller noe som likner dem. Da aktiviseres immunapparatet uten at vi blir syke. Slik kan noen av de farlige smittsomme sykdommene forebygges på en enkel og effektiv måte. For enkelte sykdommer vil vaksinasjonen føre til livslang beskyttelse, i andre tilfeller reduseres effekten etter noen år og man trenger oppfriskningsdoser.

Spedbarn tåler vaksiner godt

Barnets immunapparat er allerede tidlig i fosterlivet forberedt på å takle ulike smittestoffer som møter det etter fødselen. Vaksiner benytter bare en liten andel av barnets immunkapasitet, og belaster immunapparat mye mindre enn vanlige infeksjoner som for eksempel forkjølelse. Spedbarn tåler derfor godt å få vaksine, også flere samtidig.

Flokkbeskyttelse

Når de aller fleste i befolkningen er vaksinert mot en sykdom, blir det få personer igjen som er mottagelige for smitte. Ved at de aller fleste i befolkningen er vaksinert mot en sykdom, er de også med på å beskytte de minste barna som er for unge til å få vaksine, og personer med spesielle sykdommer som gjør at de ikke kan vaksineres.

Ved hjelp av vaksinasjoner det mulig å utrydde enkelte sykdommer fullstendig i hele verden. Dette er hittil oppnådd for virussykdommen kopper.

Vaksine er en viktig forebyggende faktor i kampen mot unnødvendig lidelse og død.

Barnevaksinasjonsprogrammet

I Norge er all vaksinasjon frivillig. Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet for barn og ungdom i Norge omfatter vaksiner mot 12 forskjellige sykdommer: rotavirus, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib), hepatitt B, pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder og humant papillomavirus (HPV) som kan forårsake livmorhalskreft og andre former for kreft som skyldes HPV. Noen barn tilbys også vaksine mot tuberkulose. Alle disse sykdommene kan være livstruende eller gi alvorlige følgetilstander.

Vaksinasjonen begynner vanligvis når barnet er 6 uker gammelt. Siden flere av sykdommene det vaksineres mot rammer de yngste barna hardest, bør forsinkelser unngås. Oppfriskningsdoser gis i skolealder

Hvordan gis vaksinene?

Rotavirusvaksinen gis i munnen (drikkevaksine). De andre vaksinene settes

med sprøyte (stikk), men det finnes også vaksiner som kan gis som drikkevaksine, tablett som svelges eller som nesespray.

Kombinasjonsvaksiner

Helt siden det norske barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952 er det brukt kombinasjonsvaksiner. Disse inneholder vaksiner mot flere sykdommer i samme sprøyte. Det betyr færre stikk for barnet. Kombinasjonsvaksinene gir færre lokalreaksjoner enn når vaksinene blir gitt hver for seg.

Hva skjer i kroppen når vi vaksineres?

Ved vaksinasjon tilføres kroppen enten en svekket mikrobe (bakterie eller virus), deler av en mikrobe, eller noe som likner den mikroben det ønskes beskyttelse mot. Når virkestoffene i vaksinen møter kroppens immunforsvar, dannes det immunforsvarsceller og antistoffer som vil gjenkjenne den ”ekte” mikroben. Hvis den vaksinerte senere smittes med denne mikroben, vil immunforsvaret gi en raskere

og bedre immunrespons som kan forhindre sykdom. Det er oppnådd immunitet ved vaksinasjon.

En god vaksine skal gi tilstrekkelig og langvarig beskyttelse mot sykdommen det vaksineres mot. Antall doser som trengs for å oppnå dette varierer fra vaksine til vaksine. For noen vaksiner er det behov for oppfriskningsdoser senere i livet for å opprettholde beskyttelsen. Dette gjelder bl.a. vaksiner mot stivkrampe, difteri, polio og kikhoste. Oppfriskningsdoser kan også være aktuelt ved reisevaksinasjon. (Kilde: Folkehelseinstituttet)

Antibiotika

Bruk av antibiotika og resistens

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har tatt antibiotika resistens inn på listen over de 10 viktigste helseutfordringene i verden. Antibiotika var, og er, ett av de viktigste og beste virkemidler som finnes i moderne medisin. Redusert virkning, igjennom resistens, er en utfordring alle må ta på alvor og alle kan bidra til å redusere omfanget av. Resistens er nå er problem i hele verden, og det kan føre til lengre og mer kompliserte sykdomsforløp og økt dødelighet.

At bakterier blir resistent mot antibiotika betyr at medisinen ikke lenger virker etter sin hensikt, eller virker mindre eller langsommere, fordi bakteriene er helt eller

delvis motstandsdyktig mot det som før drepte dem.

Overforbruk og feilbruk av antibiotika er hovedårsakene til utviklingen av det resistensnivå vi ser nå. Trolig dør over 25 000 personer i Europa hvert år på grunn av antibiotika resistens nå, og tilsvarende tall finnes i USA. Utviklingen av nye antibiotika eller noe som erstatter antibiotika går ikke fort. Konsekvensene kan bli store om det ikke gjennomføres tiltak som utsetter utbredelsen av resistens, både på sykehus og privat (foreskrevet av fastleger, etc.).

Du kan, både som pasient og pårørende, bidra til å redusere problemet.

Husk at antibiotika uansett ikke virker på

virus. Påse derfor at du ved besøk hos legen vet sikkert om din tilstand handler om bakterier eller virus. Kroppen bekjemper selv virus, bare gi kroppen litt tid. En stor andel av antibiotika brukt i Norge er knyttet til infeksjoner i luftveiene. Du kan selv bidra ved ikke å bli smittet eller ikke å smitte andre. God håndhygiene, gode hosteregler (inn i armhulen) er bare to av mange eksempler.

Hvis flere bruker mindre antibiotika i det daglige, vil den virke bedre når behovet er veldig viktig.

Snakk med legen din om alternativer til antibiotika for dagligdagse diagnoser, både for deg og barna dine. Da får du gode råd.

Ta kun de medisinene legen har foreskrevet.

Renslighet

Viktig med renslighet

I mange førstehjelpssituasjoner vil det være viktig å tenke på renslighet, av hensyn til pasienten, av hensyn til deg selv og av hensyn til andre som kan smittes av pasienten eller deg.

For pasienten representerer alle hull i huden en potensiell infeksjonsrisiko. Det samme er tilfelle for munn, nese og øyne. Når det er mulig, og det ikke går på bekostning av å redde pasienten ut av fare, skal vi, så godt som mulig, ivareta renslighet og hygiene i alt vi gjør som førstehjelper. MEN, det er viktigere at en pasient puster, enn at alt er rent og ryddig. Det er viktigere å stoppe en stor blødning raskt enn at tiden går fordi du prioriterer at alt helst skal være sterilt. Når vi må velge, står livreddende tiltak alltid øverst på listen over gjøremål. Hvis det likevel passer, og ikke hindrer livreddende behandling, eller taper tid, prioriterer vi renslighet også.

Urenslighet kan komme fra tre hovedkilder; pasienten selv, deg som førstehjelper, og

omgivelsene. Start med å tenke på deg selv. Håndhygiene vil stort sett alltid være aktuelt å tenke på. Ideelt sett bør hendene være nyvasket under varmt vann i minst 30 sekunder, gjerne etterfulgt av en skvett med “sprit” for ekstra sikring. Ikke alle situasjoner er ideell, som oftest må vi klare oss med det som er nest best. Mange førstehjelpspakker inneholder spritservietter. Bruk minst en på deg selv, og minst en på pasienten, ved behov. Har du ingen vaskemidler tilgjengelig, tørk av deg på det reneste du har for hånden. Unngå å hoste eller nyse i retning pasienten, om mulig. Tenk så på pasienten. Gjør rent der det er behov, f eks rundt sår. Også nå er det situasjonsavhengig hva du har å hjelpe deg med. Har du flaks finnes kanskje både rent vann, sterile kompress, sårservietter, sårvask på sprutflaske eller annet. Ofte har du ikke flaks, og må klare deg med det som er tilgjengelig. Gjør rent rundt sår, gjerne med bevegelser fra sårkanten og utover, for å hindre å dra smuss inn i såret eller rundt omkring såret. Smuss i såret bør også fjernes så godt som mulig, helst med å skylle det vekk, ellers med et tøystykke som er så rent

som praktiske mulig. Unngå å komme i direkte kontakt med pasientens blod, hvis praktisk mulig. Mange førstehjelpsenheter har plasthansker inkludert. Bruk disse.

Når blødningen er stanset, se eget avsnitt om dette i denne boken, skal såret dekkes til. Har du tilgjengelig sterile kompress, enkeltmannspakke, plaster eller annet ment for dette formålet så skal du bruke det. Vær forsiktig så det ikke kommer smuss på bandasjemateriellet mens du forbereder å legge det på. Om sår ikke stopper å blø, ringer vi alltid 1-13. Unngå bomull i direkte kontakt med såret, både under rensing og forbinding, små tråder kan bli sittende igjen i såret og øke sannsynligheten for infeksjon.

Etter en førstehjelpssituasjon der du har vært i direkte berøring med en fremmed pasient som har blødd, evt mulig kontakt med pasientens spytt eller andre kroppsvæsker, skal du kontakte lege eller legevakt for å vurdere dine behov, f eks for stivkrampevaksine. Dette kan være klokt å gjøre også med pasient i nær relasjon.

Riktig håndvask er et viktig forebyggense tiltak.

Symptom på infeksjon

i sår kan du ofte føle og se 2-3 dager etter infisering. Du kan f. eks. se økte smerter, hevelser, rødhet og puss. De fleste får feber i varierende grad. Er infeksjonen liten vil kroppen normalt løse problemet selv hos alle som ellers er friske. Du kan hjelpe kroppen med å vaske vekk puss og smuss også etter at den initiale førstehjelpssituasjonen er avklar og over. Er infeksjonen inne i kroppen, kan kjennetegnene være flere, men ofte er noen av dem lokalisert til det infiserte området. Smerter, ømhet, hevelse og feber er vanlig. Noen ganger kan infeksjonen vandre i kroppen, fra der den startet til annet sted der den kan gjøre mer skade. Infeksjoner skal alltid tas på alvor. Er du usikker, ta kontakt med lege, legevakt eller 1-1-3.

Det er den ungarske legen Ignaz Semmelweis som er gitt kreditt for å ha funnet, og påpekt, sammenhengen mellom urene hender og infeksjoner på et fødselssykehus i Wien, på midten av 1800 tallet. På denne tiden var det ikke vanlig for leger å vaske hendene mellom pasienter, ei

heller mellom undersøkelser av avdøde og deretter levende pasienter. På denne tiden kjente man ikke til eksistensen av bakterier.

Det er flere typer smittestoff vi må beskytte pasienten og oss selv imot.

De vanligste og mest kjente er:

Bakterier

Bakterier er encellede mikroorganismer, svært små – bare noen mikrometer lange, overlever i de fleste miljø på jorden, finnes over 10 000 ulike typer. Noen er snille, noen er nyttige og mange er farlige.

Virus

Virus er enda mindre enn bakterier, er ikke en egen celle og trenger derfor en vertskapscelle for å overleve og formere seg. Er enklere bygget opp enn bakterier og formerer seg også enklere.

Sopp og parasitter kan også forårsake infeksjon.

Hvordan vi smittes

De vanligste smitteveiene, måten

smittestoffet kommer inn i oss på, er: Kontaktsmitte: direkte ved berøring, ved kyss, ved sex eller indirekte via helsepersonell som fører noe fra den ene til den andre, via deling av sprøytespiss, osv. Dråpesmitte: dråper som går igjennom luften, ofte flere meter fra en person til en annen.

Mat- og vannsmitte: dårlig eller feil måte å lage mat på, dårlig eller feil måte å oppbevare mat på, forurenset mat og drikkevann, osv.

Blodsmitte: pasientens blod kommer inn i førstehjelpers kropp igjennom førstehjelpers egne åpne sår, egne slimhinner i luftveiene eller kjønnsorgan, blodoverføringer, stikk, osv.

Varsomhet og renslighet er stikkordene for å forebygge og motvirke at man blir smittet, eller smitter andre. Ofte er det ikke mye som skal til. Hosting og nysing inn i armhulen er ett av mange eksempel på hvordan vi reduserer smitte. God håndhygiene et annet. Å tenke seg om medfører at man reduserer sjansen for både å smitte og å bli smittet.

Egenberedskap

[1] Egen forberedelse

[2] Begrense omfang

[3] Håndtere utfordringene

[4] Reetablere normaltilstand

Egenberedskap

Vi har det trygt i Norge, de fleste av oss. Det meste rundt oss virker som det skal, mesteparten av tiden, og de fleste rundt oss oppfører seg også greit, mesteparten av tiden. Derfor lever vi i en tid der vi har vendt oss til at alt virker som det skal, alltid, og svikter noe, - har noen andre ansvar for i å fikse det, - fort!

Det er ikke veldig sannsynlig at du, og de du er glad i og føler ansvar for, vil bli utsatt for hendelser som medfører at dere ikke klarer å ta vare på dere selv. Men det er ikke helt usannsynlig heller. Og skjer det, kan konsekvensene fort bli store, og mer krevende enn du vil like. Derfor vil det være klokt å være litt forberedt, ha tenkt litt på egenberedskap.

Av de uønskede ting vi håper ikke skal ramme oss, er forhold knyttet til vær, vind og temperatur noe av det mest sannsynlige vil skje. Det vet vi jo, vi ser det månedlig skje noe ett eller flere steder i landet og nær daglig ett eller flere steder i utlandet. Konsekvensene kan f eks være bortfall av strøm med alle sine direkte og indirekte følgekonsekvenser. Det kan være bortfall

av drikkevann som garantert er rent. Det kan være bortfall av transport- og logistikkløsninger som gjør at folk og varer ikke kommer dit man vil, når man vil.

Andre eksempler på uønskede hendelser vi håper å unngå er sykdomsrelaterte situasjoner med stor smittefare, angrep på tele- og datasystemene og direkte aggressive handlinger mot Norge som nasjon. Med jevne mellomrom kommer epidemier med influensa, altså er ikke det helt usannsynlig. Hver dag angripes ulike sektorer i Norge innen IKT området, såkalt “cyber – angrep”. Definitivt ikke usannsynlig. Begge deler kan fort få store konsekvenser, for mange, samtidig.

Det er altså ikke usannsynlig at noe ugunstig vil skje, det er ikke usannsynlig at det kan ramme deg og de du er glad i, og det er sannsynlig at konsekvensene for dere kan bli store. Er du litt forberedt, kan konsekvensene og ubehaget bli mindre enn det ellers vil være. Å være forberedt er fort gjort og koster lite.

I Norge har vi nødetater, et helsevesen og

en offentlig sektor som er blant de beste i verden i forhold til å ta vare på innbyggere som har behov. Men alle som har som oppgave å hjelpe, er dimensjonert for “daglig drift”. Skjer det noe som er veldig stort og/eller varer veldig lenge, er det umulig for disse tjenestene å hjelpe alle samtidig. For at de som trenger hjelpen mest (de sykeste, de eldste, spebarn og andre) er vi avhengig av at alle andre som ikke er alvorlig syk eller skadet kan ta vare på seg selv, - en stund, til samfunnet har taklet de innledende konsekvensene og dekket de viktigste behovene.

Alle bør derfor klare seg selv, en stund, uansett hva som skjer. Det blir bedre for deg, og du gir plass fremfor deg i køen til noen som trenger det mer enn du gjør selv.

AKSEPTER at uønskede beredskapshendelser kan ramme deg og dine!

FORSTÅ at krevende konsekvenser for deg og dine kan forebygges og begrenses!

SLIK BLIR DU EN DEL AV NORGES BEREDSKAP!

Er du forberedt på at noe ugunstig kan skje, kan konsekvensene og ubehaget bli mindre enn det ellers vil være.

Ditt eget beredskapslager

Her er eksempler på hva du bør ha tilgang til om du/dere må klare dere selv i 3 døgn:

• 9 liter rent drikkevann per person

• 2 pakker knekkebrød per person

• 1 pakke havregryn per person

• 3 bokser middagshermetikk eller 3 poser tørrmat per person

• 3 bokser med pålegg med lang holdbarhet, per person

• Noen poser med tørket frukt, nøtter, kjeks og sjokolade

• Medisiner du er avhengig av

• Ved, gass- eller parafinovn for oppvarming

• Grill eller kokeapparat som går på gass

• Stearinlys, lommelykt med ekstra batteri, parafinlampe

• Fyrstikker og lighter

• Varme klær, pledd og sovepose

• Førstehjelpsutstyr

• Batteridrevet DAB-radio

• Batterier, batteribank og mobillader til bilen

• Våtservietter og desinfeksjonsmiddel

• Tørke- og toalettpapir

• Litt kontanter

• Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/ rødsprit til oppvarming og matlaging

• Jod – tabletter ved atomhendelse (Denne listen er utarbeidet av DSB)

og småbarn

• Klor

• Kart over nærområdet /regionen

• Kontaktinfo til alle som er viktig for deg, på papir

• Leker og spill for de minste / unge

• Eier du dyr må du ta ekstra ansvar for disse

• Unngå hamstring, da blir det nok til alle

• Vær forberedt på å måtte evakuere til et tryggere sted

• Har du anledning og kapasitet, tilby hjelp til andre

• Diskuter og planlegg på forhånd alternative møtesteder for familien, om det blir umulig å møtes hjemme

• Kniv og saks

• Viktig vertøy/multiverktøy

• Papirkopier av alle viktige personlige papirer (pass, førekort, resepter, osv)

• Såpe

• Sanitær- og hygieneartikler for kvinner

Hva skal du gjøre mens du venter og når er “faren over”?

• Ta best mulig vare på deg og dine. Spar krefter og energi. Hold dere varme, mette og utørste.

• Om nærområdet er trygt, gjør forberedende og forebyggende tiltak, ved behov og hvis mulig.

• Søk gjerne sammen med andre i samme situasjon, lag felles løsninger på utfordringer.

HUSK: Krisesituasjoner er uoversiktlige og noen kan ha egeninteresse av å spre feilinformasjon. Vær derfor ekstra oppmerksom på at du får viktig informasjon fra pålitelige kilder.

I tillegg kan du ha nytte av å tenke på dette:

Førsteinnsats ved brann

Som i førstehjelp ved sykdom og skade, er det enkle huskeregler ved førstehjelp ved brann.Brenner det, skal du ha fokus på følgende tiltak i denne rekkefølgen:

REDDE VARSLE SLUKKE

REDDE

Det første man må gjøre er å få unna alle som kan bli rammet. Du må sikre deg at du varsler alle som er, eller kan være, i det som brenner og du må bidra til at de som ikke kan redde seg selv får hjelp til dette. Hele tiden må du vurdere egensikkerhet og er dere flere må du ta ledelsen og fordele oppgavene slik at de blir utført så effektivt og hensiktsmessig som mulig. Ofte rekker du å varsle, eller be andre varsle, samtidig som du redder andre vekk fra farlig område.

VARSLE

Ring 1-1-0, oppgi så nøyaktig adresse som mulig, alternativt posisjon via app på smarttelefon. Brannvesenet rykker ut samtidig som du snakker med nødsentralen,

så ikke tenk at du må snakke fort eller at det er viktige ting du ikke skal si. 1-1-0 vil be deg beskrive det du ser og hører og basert på dine innspill vil de bygge opp et situasjonsbilde mens de er underveis. Dette vil gjøre dem bedre forberedt til innsats når de kommer frem, ressursene som alarmeres vil være de som er best egnet for oppdraget og reservestyrker kan også varsles om behovet er stort.

SLUKKE

Det beste er selvsagt å forebygge at det begynner å brenne ved å være forsiktig med åpen ild, ha moderne og kontrollert elektrisk anlegg, være ajour med feiing og branntilsyn, osv. Man må også sørge for at man blir varslet tidlig, ved å ha godt varslingsutstyr (røykvarslere og annet) på plass i minst forskriftsmessig omfang og kvalitet. Starter det likevel å brenne, kan man ofte slukke eller begrense brannen selv, om man har riktig utstyr og gjør de riktige tingene i riktig rekkefølge.

Brannslukningsapparat med pulver og skum, “branntepper” samt innendørs og utendørs vannslange (der dette er mulig

og hensiktsmessig) kan hjelpe deg å “slå ned” en brann i starten, mens den ennå kan håndteres av deg på egen hånd. Lær deg å bruke de ulike slukkemidlene du har tilgang til og lær deg hvilke slukkemidler som kan brukes i hvilke situasjoner. Bruker du feil slukkemiddel i feil situasjon risikerer du å gjøre situasjonen verre, fort.

Lær opp alle i familien i hvordan brann forebygges, varsles og håndteres. Lær opp alle i bruk av de ulike slukkemidlene, de er alle enkle å bruke og kan raskt og effektivt stanse en brann før den får et omfang som blir helt ødeleggende. Røde Kors Førstehjelp AS tilbyr egne brannvernkurs for bedrifter eller andre grupper / familier. Sjekk internett for gode filmer om hvordan brann kan slukkes raskt og effektivt.

Øvelser i hjemmet

Mange familier opplever stor nytte av, og økt følelse av trygghet, ved å øve sammen hjemme.

Hold trygg avstand fra brannen. Egensikkerhet er viktig.

Plikt til å hjelpe

Plikt til å hjelpe

Plikt til å hjelpe, både moralsk og formelt

Å etterlate en annen i en situasjon der vedkommende ikke er i stand til å ta vare på seg selv, er noe vi ikke gjør, rett og slett. Vi bryr oss om hverandre og ønsker ikke at noen blir sykere, mer skadet eller omkommer fordi vi ikke stoppet opp, ikke hjalp til, ikke varslet nødetatene og ikke gjorde så godt vi kunne. Et slikt reaksjonsmønster er en refleks for oss, vi trenger ikke tenke lenge og grundig på dette, vi hjelper den andre så godt som vi kan. Det handler om verdiene våre, moralen vår, tradisjoner og kultur for å hjelpe, mer enn hva som er pålagt ved lov og hva som kan straffes. Det finnes noen få unntak til denne hovedregelen om alltid å hjelpe direkte. Det viktigste unntaket handler om din egen sikkerhet. Er du overbevist av omstendighetene i situasjonen om at du ikke kan hjelpe uten å sette deg selv i stor fare, kan du unnlate å gripe inn direkte. MEN, du kan ikke unnlate å varsle nødetatene, så snart du er i en situasjon utenfor fare for deg selv. Gjør du ingen ting, kan du straffes.

Det er flere lover som dekker vår plikt til å hjelpe. Den loven folk flest kjenner og kanskje oftest kommer i kontakt med er veitrafikkloven og særlig §12 som beskriver “plikter ved trafikkuhell”:

§ 12. Plikter ved trafikkuhell Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede.

De som er innblandet i trafikkuhell, har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse. Fører av kjøretøy skal også oppgi eierens navn og adresse og motorvognens kjennemerke. Har trafikkuhell medført død eller skade på person og skaden ikke

er ubetydelig, skal de som er innblandet i uhellet, sørge for at politiet snarest mulig blir underrettet om uhellet. Før politiet kommer til stede etter slikt uhell, skal de som er innblandet, ikke forlate stedet uten at det er nødvendig eller politiets samtykke er innhentet. Må en som er innblandet i et uhell som nevnt, forlate stedet, skal han snarest underrette politiet om sin befatning med uhellet og om navn og adresse. Har trafikkuhell voldt materiell skade, og det ikke er noen til stede som kan vareta skadelidtes tarv, skal den som har voldt skaden, snarest mulig underrette skadelidte eller politiet om uhellet.

Kjøretøy som etter trafikkuhell er plassert slik at det kan være til fare eller hinder for trafikken, skal straks flyttes til et egnet sted. Dersom hensynet til trafikksikkerheten tillater det, skal de som er innblandet i uhellet, ha anledning til å foreta oppmåling og oppmerking før kjøretøyet flyttes. Har trafikkuhellet medført død eller alvorlig skade på person, må innblandet kjøretøy bare flyttes med politiets samtykke eller dersom det fører til vesentlig fare eller uforholdsmessig hindring av trafikken om kjøretøyet blir stående til politiet kommer. Må kjøretøy som er innblandet i slikt uhell, flyttes før politiet kommer til stedet, skal de som er innblandet i uhellet, så vidt mulig

sørge for oppmåling eller oppmerking av kjøretøyets plassering.

Før politiet kommer til stede etter trafikkuhell som har medført død eller alvorlig skade på person, må spor ikke fjernes og andre forhold av betydning for etterforskningen ikke endres uten at det er strengt nødvendig. De som er innblandet i uhellet, skal søke å hindre fjerning av spor og endring av andre forhold av betydning.

Også Straffeloven er tydelig på plikten til å hjelpe:

§ 242. Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar. Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil. Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar. Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre Forbrydelsen har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale.

Foto: Frank Baggen. Medmenneskelighet er viktig.

§ 288. Forsømmelse av hjelpeplikt Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som unnlater

a)

etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse, eller

b)

ved anmeldelse eller på annen måte etter evne å avverge brann, oversvømmelse, sprengning eller lignende ulykke som medfører fare for menneskeliv eller betydelig skade på kropp og helse. Brudd på hjelpeplikten etter første ledd straffes ikke når plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette seg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse.

Også andre lover og forskrifter dekker direkte og/eller indirekte enhvers plikt til å hjelpe noen som ikke kan hjelpe seg

selv, akkurat slik som du vil ønske at andre hjelper deg eller dine, om behovet oppstår.

Etikk i førstehjelpssituasjoner Her vil vi trekke frem to forhold.

Det ene er din innsats. Du skal hjelpe så fort du kan og så godt du kan, innenfor rammen av den situasjonen som møter deg og de forbehold det er naturlig å ta.

Når noen er syk eller skadet vil du som førstehjelper kunne komme svært tett på personen, både fysisk og psykisk. Hvor tett man kommer, er f eks avhengig av hvor mange syke/skadde det er, hvor mange førstehjelpere man er, hvor lenge man må vente på hjelp fra andre / nødetatene, osv. I slike situasjoner kan man se ting, høre ting, oppleve ting det vil være helt naturlig å bevare taushet omkring, i ettertid. Folk

i hjelpeløs tilstand, usikker på hvordan situasjonen kommer til å utvikle seg, kan si og gjøre ting som ikke er i tråd med det de under vanlige omstendigheter har som reaksjonsmønster. De kan si ting om seg selv, om andre og om deg som kan virke ute av sin sammenheng, være utløst av angst og frykt for hva som kommer.

Av det du har sett, hørt og opplevd skal du bringe videre det du opplever som relevant til folk i nødetatene. Er du usikker på om noe er relevant eller ikke, bringer du det videre og så vil folk i nødetatene vurdere dette selv. De har også taushetsplikt, så dine opplevelser er trygg hos dem. Dersom du har sett eller hørt noe som opplagt er kriminelt skal du også informere politiet om dette.

Foto: Frank Baggen. Røde Kors Hjelpekorps på vei til aksjon.

Etikk på skadestedet

Teknologi har gjort hver person til en potensiell fotograf og filmskaper. Med smarttelefon kan alle som vil være online og “live” med hva som helst, fra hvor som helst, og være det hele tiden. At man kan ta bilder når som helst, betyr ikke at det er smart i enhver anledning. At man kan streame levende bilder globalt på et øyeblikk, betyr ikke at det alltid er et klokt valg.

At man kan publisere bilder, tale, tekst og tanker fra et skadested endrer ikke det faktum at man aldri skal gjøre det.

Mennesker i nød har krav på hjelp fra oss alle, og de har også krav på beskyttelse fra tankeløshet eller gjennomtenkt ondskap. På samme måte som ordentlige folk ikke tar bilder av andre uten å spørre først, og i hvertfall aldri publiserer noe av noen uten å spørre først, så tar vi aldri bilde, film eller lydopptak fra et skadested.

Kanskje kan du unntaksvis se at ansatte i nødetatene gjør opptak. Det vil være for bevisinnhenting eller særlig viktige læringspunkter, opptak som alltid vil være

unntatt offentlighet og alltid underlagt taushetspliktbeskyttelse.

Er du førstehjelper eller publikum tar vi ingen bilder og vi gjør ingen opptak. Vi legger heller ikke ut tekst eller talemeldinger som på noen måte, direkte eller indirekte, kan øke byrden for den/ de som er skadet, deres pårørende eller andre som står nær situasjonen. Få ting, om noen, gir deg lavere anseelse og større fordømmelse fra ansatte i nødetatene, helsevesenet og blant publikum generelt enn om du, som vel trolig bare ønsker mer oppmerksomhet selv, øker byrden for syke og skadde, ved å publisere noe som helst fra et skadested.

Når du leser dette tenker du forhåpentlig at dette er det da ikke nødvendig å minne deg på, og uansett ikke i en slik streng tone. Erfaring viser dessverre det motsatte. Noen tenker seg ikke godt nok om. Noen tenker at fokus på seg selv er viktigere enn å beskytte pasienter i fare, pasienter som er ute av stand til å beskytte seg selv.

Vi ser, for ofte, skadested der noen heller filmer enn å hjelpe!

Vi opplever, for ofte, at nødetatene ikke kommer fort nok frem, fordi forbipasserende blokkerer veien for å få “en bedre vinkel” for sitt eget kamera!

Ikke bli en av dem, som med rette blir sett ned på av alle som bryr seg om andre. Ikke bli en av dem som ubetenksomt eller på grunn av tankeløshet deler bilder, film, lyd eller tekst som gjør sorgen større og fortvilelsen dypere for folk som har det ille nok fra før.

Bli heller en av dem som i dagligtale tar avstand fra slikt.

Bli heller en av dem som tar ett oppgjør med uønsket oppførsel på dette området, en som klart og tydelig forteller omgivelsene sine at noen grenser går man rett og slett ikke over.

Vi er alle ansvarlig, sammen, for at alle vet hvor grensene går, hva som er greit og hva som ikke er det.

Hva nå?

Du har gjort en fremragende innsats og gjort ditt aller beste for å redde liv. Det virket kanskje dramatisk og du kjente kanskje ikke den du hjalp. Ambulansen kom, og de var veldig fokusert på å få opplysninger av deg. De jobbet konsentrert med å hjelpe pasienten. De var der ikke så lenge før de dro til sykehuset. De hadde kanskje ikke tid til å takke deg for innsatsen?

Du sitter nå igjen alene. Du er full av spørsmål; Gjorde jeg det rette? Overlever

pasienten? Hvordan vil det gå? Du er også gjerne full av sanseinntrykk?

Du gjorde det rette. Du gjorde alt som stod i din makt for å yte livreddende førstehjelp. Og det er det som betyr noe. Det er slik at helsepersonell har taushetsplikt, og de kan derfor ikke følge deg opp med informasjon om hvordan det gikk med pasienten.

Det er helt normalt å kunne få reaksjoner etter en slik hendelse. Også helsepersonell

opplever dette. Derfor er det viktig at du snakker ut med noen du stoler på om det som skjedde, og ikke brenner inne med inntrykk og tanker. Den du snakker med kan gjerne være en god venn eller en i familien. Men du kan også ta kontakt med en lege eller en prest. Mange kommuner har også krise team som du kan ta kontakt med.

Men du skal vite at helsevesenet, pasienten og pårørende setter stor pris på at du gjorde alt som stod i din makt for å redde liv.

Støtt Røde Kors ved å bli medlem.

Om du vil være aktiv frivillig eller bare støtte oss med din medlemskontingent er opp til deg.

Røde Kors er verdens største humanitære organisasjon med over 100 millioner medlemmer i nær 190 land. Medlemskontingenten din finansierer deler av Røde Kors sitt humanitære arbeid, både her i Norge og internasjonalt. Vil du i tillegg være aktiv som frivillig i Røde Kors er mulighetene mange og varierte. Hjelpekorps, Besøkstjeneste, Visitor, Flerkulturelt arbeid, Leksehjelp, Vitnestøtte, Røde Kors Ungdom, Barne- og ungdomsarbeid, Internasjonal Humanitær Rett, Ferie for alle, Døråpner, er bare noen eksempler på hva du kan engasjere deg i, og dermed bety en stor forskjell for medmennesker som har behov for hjelp.

HVORFOR BLI FRIVILLIG:

I frivillig innsats finner vi en viktig energi og kraft i det norske samfunnet. Det finnes mange oppgaver som ikke uten videre lar seg løse av markedet på den ene siden, eller velferdsstaten på den andre siden. Norges

Røde Kors engasjerer tusenvis av frivillige, som alle bidrar med et viktig arbeid på

sitt felt. Vårt hjelpearbeid har stor spennvidde. Fra omsorgsarbeid for eldre, syke og ensomme, til besøk i fengsel, fjellredningstjeneste, aids-arbeid og kontakttelefon for barn og unge. De som gjør en innsats for Røde Kors bidrar til å hjelpe mennesker som trenger det lokalt, nasjonalt og globalt.

HVORFOR BLI MEDLEM:

Man bidrar til velferdssamfunnet Støtter ditt lokale Røde Kors

Tilbud om gratis førstehjelpskurs Rabatter på ulike varer Magasin med oppdateringer på hva Røde Kors gjør i innland og utland.

Gleden ved å hjelpe andre

Nettverk

Erfaring

Kurs

Kompetanse

Inspirasjon

Forsikring

Kjekt å ha på CV-en

Et utvalg

I tillegg til å kunne førstehjelp, bør alle hjem, barnehager, skoler og andre arbeidsplasser ha førstehjelpsutstyr. Alle våre produkter holder høy kvalitet og har en rimelig pris. Alle våre kofferter har veggbrakett, slik at de enkelt kan henges opp på et synlig sted. Innholdet i koffertene er pakket som moduler slik at det er enkelt å etterfylle kofferten etter bruk. I vår nettbutikk vil du finne et stort utvalg av førstehjelpsutstyr og du kan lese mer om priser, innhold og bestilling. Du er velkommen til å besøke vår nettbutikk på www.rødekorsførstehjelp.no.

Førstehjelpskoffert Komplett

Dette er toppmodellen, og den tilfredsstiller Arbeidstilsynets anbefalinger som stasjonær enhet. Passer for arbeidsplasser og avdelinger med inntil 50 ansatte. Den er rikelig utstyrt, slik at du kan yte førstehjelp i de fleste situasjoner

Førstehjelpskoffert Medium

Dette er kofferten som passer i hjem og på arbeidsplasser med færre enn 15 personer. Den passer også utmerket til bruk i bil. Dette er en allsidig koffert som inneholder det du trenger for å håndtere alt fra små kutt til større blødninger. Kofferten tilfredsstiller Arbeidstilsynets anbefalinger som utrykningsenhet.

Førstehjelpskoffert Liten

Passer godt hjemme, i båten, i campingvognen eller på hytten. Den inneholder det en familie skulle trenge for å klare seg ved mindre uhell eller skader.

Trenger du eller din bedrift en hjertestarter?

Ingen bedrift er for stor eller liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som 3000-5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år.

Størst sjanse til å overleve har man hvis det raskt startes hjerte- lungeredning, og en hjertestarter kommer til innen 4-5 minutter.

Dessverre er det ikke alltid at en lege eller ambulanse har mulighet til å komme frem i løpet av denne kritiske tiden, derfor kan kunnskap om livreddende førstehjelp og tilgang til hjertestarter være avgjørende for å redde et liv.

Røde Kors Førstehjelp kan tilby robuste maskiner, som er lett å ta med seg i kritiske situasjoner. Sammen med rådgivning fra medisinsk nød-telefon 1-1-3, vil maskinens taleanvisninger veilede deg om hva du skal gjøre. De er enkle i bruk, og krever minimalt med vedlikehold.

Våre hjertestartere er i dag utplassert på blant annet busser, ferger, kjøpesentre, hoteller, andre offentlige plasser og kanskje også snart i din bedrift? Vi har som mål å plassere en hjertestarter så nært pasienten som mulig. Dette redder liv.

Røde Kors Førstehjelp anbefaler alle som anskaffer seg en hjertestarter om å ta et kurs i bruken av maskinen, samt basal hjerte og lungeredning.

Øv selv, du kan redde liv

I løpet av dette kurset har du tilegnet deg teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Når man ikke praktiserer eller trener på slik ferdighet, er det lett for at man glemmer det. Derfor anbefaler vi at du med jevne mellomrom trener litt på noen praktiske øvelser og tester deg selv på noen spørsmål. I tillegg bør du også lese boken av og til. Ved å vedlikeholde dine kunnskaper om førstehjelp vil du være bedre rustet til å handle når det er nødvendig. Øvelsene og spørsmålene kan du gjøre hjemme eller på jobb sammen med en kollega. Hvorfor ikke lage noen små øvelser på arbeidsplassen? Bruk gjerne spørsmålene som en kollegial quiz.

Vær klar! Det nytter!

Pasientundersøkelse

Bruk en medhjelper, det kan være et familiemedlem, venn eller kollega. Tren på hvordan du skal undersøke en pasient som ikke er våken, men puster normalt. Pasienten reagerer ikke på tilrop eller risting. Du kan lese mer om hvordan man skal gjøre dette på side 14 til 17 i boken.

Undersøk om pasienten reagerer. Gi frie luftveier.

Undersøk om pasienten puster og om pasienten puster normalt. Så bytter dere roller.

Sideleie

Bruk en medhjelper, det kan være et familiemedlem, venn eller kollega. Den som er pasient skal være bevisstløs og ikke reagere på tilrop eller risting. Du kan lese mer om hvordan man skal gjøre dette på side 17 i boken.

Gjenta pasientundersøkelsen. Hold frie luftveier og kontroller om

pasienten puster mens pasienten ligger på ryggen i 1 minutt. Hvis pasienten fortsatt puster normalt, legger du pasienten i sideleie. Gi frie luftveier og kontroller at pasienten fortsatt puster normalt.

Hjerte- lungeredning

Til denne øvelsen trenger du en treningsdukke. Mange arbeidsplasser har en eller flere slike dukker tilgjengelig for sine ansatte. Dersom det ikke er det på din arbeidsplass, kan det være en ide å ta dette opp med arbeidsgiver. Det kan være en fordel å være to personer når man skal øve på dette. Du kan lese mer om hvordan du skal utføre hjerte- lungeredning (HLR) på side 22 til 26 i boken.

Gjenta pasientundersøkelsen husk varsling, men denne gangen på dukken som ikke puster.

Så øver du på å ta 30 bryst kompresjoner, husk å telle høyt.

Så øver du på å ta innblåsninger, ta innblåsninger. Husk å klemme for nesen og bøye hodet tilstrekkelig bakover.

Så øver du på hele HLR forløpet; pasientundersøkelse m/ varsling, 30 brystkompresjoner, 2 innblåsninger, 30 brystkompresjoner og så videre. For best læring bør du trene HLR forløpet i minimum 2 minutter.

Øv gjerne på å være to hjelpere.

Stans av blødning

Til denne øvelsen trenger du en enkeltmannspakke, trekant tørkle, sjal eller lignende. Du trenger også en du kan øve deg på. Du kan lese mer om stans av blødninger på side 81 til 84 i boken.

Øv på å trykke mot det blødende stedet og hev det over hjerte høyde.

Øv på å legge på en komprimerende forbinding med det du har tilgjengelig.

BLI BLODGIVER!

Annenhver nordmann vil trenge blodprodukter i løpet av livet. Likevel utgjør blodgivere mindre enn 2 % av Norges befolkning.

Test deg selv, kunnskap redder liv

Her finner du noen spørsmål du kan bruke til å teste deg selv og repetere dine kunnskaper om førstehjelp. Gå gjerne sammen to og to eller lag en liten quiz i matpausen på jobben.

Hvilke 4 momenter er avgjørende ved en livløs person?

Nevnt minst 4 tiltak som kan regnes som livreddende førstehjelp.

Hva er de tre nødnumrene vi har i Norge?

Når kan man ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3?

Hva står ABCD for?

Hvilke 4 punkter er det man skal undersøke når man undersøker en pasient?

Hvordan gir man frie luftveier?

Hva er normal pust?

Hvor lang tid skal man maksimalt bruke når man sjekker om pasienten puster normalt eller ikke?

Dersom pasienten er bevisstløs, men puster normalt, skal han ligge på ryggen eller i sideleie?

Hvilket telefonnummer skal man ringe hvis det er mistanke om akutt sykdom?

En pasient setter noe fast i halsen, hva er det første man gjør?

Hva er de 4 punktene man må huske hvis en i din nærhet faller om og ikke puster?

Hvor mange brystkompresjoner og hvor mange innblåsninger skal man gi?

Hva er de fire punktene man må huske ved mistanke om mulig hjertesykdom?

Kan et anginaanfall være farlig?

Kan trykk eller ubehag i brystet være et tegn på hjerteinfarkt?

Akutte talevansker kan være et tegn på?

Ved mistanke om hjerneslag, hvor lange skal man vente før man ringer medisinsk nødtelefon 1-1-3?

Hva bør man mistenke dersom en pasient har vært utsatt for en ulykke og har blek, kald og klam hud?

Hva er de 4 punktene vi må huske ved en stor blødning?

Hvor langt unna en trafikkulykke bør man sette varselstrekanten?

Skal man gi frie luftveier på en pasient som sitter bevisstløs i et bilvrak?

Hvordan kjøler man ned en brannskade?

Svar

Tidlig varsling, tidlig hjerte- lungeredning, tidlig strømstøt til hjertet, tidlig medisinsk behandling.

Frie luftveier, fjerning av fremmedlegeme i luftveiene, hjerte- lungeredning, stanse større blødninger, ringe medisinsk nødtelefon, legge pasienten i sideleie og hindre at pasienten fryser kan regnes som livreddende tiltak.

Brann: 1-1-0 Politi: 1-1-2 Medisinsk nødtelefon: 1-1-3

Hvis det er åpenbart at pasienten er alvorlig syk eller skadet eller hvis du er i tvil.

Airway, breathing, circulation og disability.

Hva har skjedd? Er pasienten våken? Puster han normalt? Hvordan er huden?

Ved å bøye hodet forsiktig bakover og gjerne trekke kjeven litt frem.

Normal pust er når pasienten puster regelmessig inn og ut.

Man skal maksimalt bruke 10 sekunder.

Pasienten skal legges i sideleie.

Man skal ringe medisinsk nødtelefon 1-1-3.

Hvis pasienten er våken, få pasienten til å hoste.

Hvis ikke tegn til liv, varsle 1-1-3, Start med 30 brystkompresjoner, gi 2 innblåsninger, forsett HLR med forholdet 30:2

Man skal gi 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger kontinuerlig til ambulanse ankommer.

Hvis smerter i brystet i mer enn 5 minutter skal man ringe 1-1-3, unngå å forlate pasienten, la pasienten sitte behagelig og hold pasienten varm.

Ja, hvis anfallet kommer under hvile eller medisiner ikke hjelper etter 5 minutter.

Ja det kan det.

Hjerneslag.

Man skal ikke vente, man skal ringe umiddelbart.

Det kan være en indre blødning.

Trykk mot det blødende stedet, hev det blødende stedet over hjertehøyde, legg på trykkbandasje, ring 1-1-3.

Ca 100-150 meter eller før siste sving.

Ja, det skal man. Gjør dette så skånsomt og forsiktig som du klarer.

Kjøl ned med kaldt vann i 1 – 2 minutter, fortsett å avkjøle med 20 grader i 20 minutter.

Notater