Mot Målet #2 2018

Page 1

Ungdom i Oppdrag Norge

#2 2018 | årg. 46

MOT M LET

side 8-21 Tema: Identitet Bygger tannlegeklinikk på Grimerud s. 31 Skilsmissestatistikkens bedrageri s. 34-35 Norgeshistoriens største bibelbestilling s. 40-41


Ungdom i Oppdrag

Mot M let Forside Foto: Shutterstock.com

Send more money! Identitet

Foundations på Grimerud

Identitet: spørsmål til fem UIOere Mot Målet kommer ut fire ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet». Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli Redaksjon: Andreas Nordli, Geir Edvin Frøen, Kyrre Hovde, Jan Willem Middag, Anna Wagner, Ingrid Vatnar Olsen og Julie Hjortland Valsø Grafisk utforming: Jan Willem Middag (AD) Bidragsytere: Philip Dosa, Joseph Avakian, Anne Marit Viljoen, Darryl Krause, Annelise Askjem, Amanda Carlin, Jarle Hofstad, YWAM ships Australia, Ivar Magne, Rune Zahl-Olsen, Trond Sæthren, Terje Ranhoff, Ingun Marie Ruud, Jorunn Valbø Tran, Sindre Værnes. Kommentarer og tips til redaksjonen: motmalet@ywam.no – 62 57 43 00. Materialfrist 1. september 2018 Trykk: Kai Hansen, Stavanger Opplag: 10 300 ISSN: 0333-399X

Jeg var misjonær, men hva er jeg nå?

Hun sa jeg ikke var et helt menneske Hvor er hjemme?

Hvilken «jeg» er «meg»? Gjenspeiles i Gud

Peters paradigmeskifte Ny DTS i Baltikum Den baltiske veien

Søk rettferdighet: Guds kall

Fra Mercy Ships til UIO Medical Ships Bray fikk synet tilbake på skipet

Bygger tannlegeklinikk på Grimerud

19 av 20 med misjonskall reiser aldri ut! Gode nyheter om skilsmisse-statistikken

Familier preger Ungdom i Oppdrag Nye ledere for «Unge Par»

Norgeshistoriens største bibelbestilling På nett med Kathrine

ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24

2

Tryk

#2 2018 Mot M let

Gulrotsuppe

3 5 6 9 12 14 16 18 20 22 24 25 26 28 30 31 32 34 36 38 40 42 44


Leder

Send more money! Siden 1990 har antall norske misjonærer til andre land blitt cirka halvert. Flere sier at dette er helt greit, siden misjonærer i dag jobber annerledes enn før. Istedenfor å sende norske misjonærer bør vi heller sende mer penger. Ja, vi skal sende mer penger! Men det er samtidig et stort problem med å tenke at dette er det eneste vi skal gjøre. For det første finnes det over 1000 folkegrupper i verden som er helt uberørt av evangeliet. Dette betyr at det er ingen kirke der, ingen kristne der, ingen bibel, ingen misjonærer… det er ingen som gjør noe for at menneskene i disse folkeslagene skal kunne høre om Jesus. Om ingen forteller disse om Jesus, vil de leve et helt liv uten å noen gang få høre at Gud er god og at Jesus allerede har forsont seg selv med alle menneskene i hele verden. Ja, vi skal sende mer penger. Men pro­ blemet er at det i over 1000 folkegrupper, så finnes det ingen å sende penger til. Derfor trenger vi å sende mer enn penger. Vi må også sende mennesker.

språk, forstå kultur og bosette seg blant disse folkeslagene der Jesu navn aldri før har blitt nevnt. I dag reiser misjonærer fra nær sagt alle land til alle land. Evangeliet går frem raskere enn noen gang. Også Norge må ta del i dette arbeidet. Da kan vi ikke bare sende penger. Vi må også sende mennesker. Selvfølgelig skal vi jobbe i partnerskap med lokale kirker, og vi skal selvsagt ikke drive misjon slik vi gjorde for 30 år siden. Men at misjon er i forandring, må aldri bli en unnskyldning for ikke å sende ut flere norske misjonærer. Selvfølgelig skal vi jobbe strategisk, og av og til betyr dette at det er best å utdanne lokale medarbeidere som sendes til unådde folkeslag i sine nærområder. Vi trenger misjon, ikke bare for de unåddes skyld. Vi trenger misjon – også for vår egen skyld. Men mest av alt trengs det for Jesu skyld og for de som aldri har hørt.

Alle mennesker har rett til å høre evangeliet, og så er det opp til hver enkelt å finne ut av hva de vil gjøre med det de har hørt. Men for at alle skal høre, må mennesker krysse grenser, lære

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norge www.andreasnordli.no t @andreasnordli


4

#2 2018 Mot M let


Identitet Denne utgaven av Mot Målet handler om identitet. Du kan lese hva ulike medarbeidere i Ungdom i Oppdrag tenker om hva som definerer deres identitet, hvilken plass Jesus har i dette og hva de tenker om seg selv. Personlig identitet Vår identitet formes først og fremst av det som er oss nært; slik som vår familie, hjemsted og kultur. I familien lærer vi blant annet hvem vi er som sønn eller datter, Redaktør eller som søsken. Utenfor hjemmene lærer vi gjennom relasjonene våre. Dette skjer på Jan Willem Middag skole, jobb, fritidsaktiviteter og kirke. Det er 36 år, fra Gramsbergen i ofte slik at vi identifiserer oss med det som Nederland, gift, to barn, Grafiker og illustratør gir oss tilhørighet. for UIO Norge. Tok DTS Men det kan skje ting i våre liv som gjør at på Borgen i 2005 vi må forholde oss til oss selv på andre og nye måter, enn vi kanskje hadde tenkt eller som er vanlig. Relasjoner og omgivelser blir borte eller forandrer seg når man flytter fra det ene landet til det andre, som Sander (side 16-17) eller Joseph (side 18-19). Eller som Frøen-familien (side 12-13) og en kvinne med et medfødt syndrom (side 14-15), som måtte slippe tak på et kjært ønske. Menighetens identitet Darryl Krause skriver i en artikkel (side 22-23) om den første kirkes «identitetskrise», i prosessen med å bli en misjonerende bevegelse. I et helt tiår etter pinsedag, hadde Peter ledet en kirke med et «uferdig selvbilde». Kirken forstod seg selv nemlig utelukkende som en jødiske bevegelse, både kulturelt og religiøst. Men i Peters møte med Kornelius i Apostlenes Gjerninger 10, blir apostelen nødt til å revurdere den første kirkes kulturelle og religiøse selvforståelse og identitet. Misjonær Å reise ut som misjonær til et annet land, kan innebære store endringer i misjonærens egen identitet. En misjonær må alltid være villig til å legge ned noe av seg selv, for at andre mennesker skal få muligheten til å høre evangeliet. Slik taper ofte misjonæren noe, mens andre vinner alt. God sommer! «Det man omgåes med blir man smittet av» sies det. Identiteten vår dannes i stor grad av dem som forteller deg hvem du er, enten det er søsken, sosiale medier eller guds ord. illustrasjonbilde:Pixabay Mot M let #2 2018

5


Foundatio

ns

pĂĽ Grimerud

2


4

1

5

D 3

enne våren ble det arrangert Foundations på UIO Grimerud for første gang. Dette er en DTS for barn av familier som går på Familietjenesteskolen (FMS) eller Familie DTS. Denne typen tilbud har vært på UIO Kona i mange år, kjent som Foundations School. Men dette er første gang denne skolen har blitt startet utenfor Hawaii.

1. Nina Frøen er leder av

Foundations på UIO Grimerud. Her underviser hun om misjon.

alle fo

to: phil

dosa

opplegg til barna. Men elevene kan bruke en skoletime til å gjøre lekser.

2. Alle barna må hver

4. På UIO Grimerud er det mange forskjellige dyr, og Foundations er ofte ute for å se på disse.

3. Foreldrene er ansvarlig for å følge opp hjemmeskole

5. Det er god tid til

uke skrive eller tegne i egen journal.

lek og moro.

Mot M let #2 2018

7


tema INtro Julie Hjortland Valsø 26 år. Bor i Oslo. Gift har 1 barn. Ansvarlig for digitale kanaler i Frelsesarmeen. Tok DTS på Sola i 2011.

8

#2 2018 Mot M let

Identitet Du liker blått så liker du oransje. Du prøver å studere til å bli lege, men finner ut at det kanskje var pedagog du skulle bli. Du synes ikke noe særlig om jazz men har vært på alle konsertene til Astrid S. Du er lav, har fregner og blå øyne. Du blir født i et land, og i en by. Foreldrene dine lærer deg om Gud, sykling og trehyttebygging. Dere feirer julaften med lutefisk, ser på nytt på nytt sammen og drar på sydentur. Til sammen er alt dette deg. Et puslespill som er blitt en person som det bare finnes en av. Men identiteten din kan utvikle seg, vokse og se annerledes ut. For et år siden fikk jeg en helt ny identitet, jeg ble mamma. Det var en helt ny rolle jeg ikke hadde identifisert meg med tidligere. I starten var det altoppslukende, og jeg lurte på hvor det hadde blitt av resten av meg i tåken av lite søvn, melkespreng og bæsjebleier.

Vi får stadig nye roller i livet. Men hvem er vi egentlig? I dette nummeret snakker vi om identitet, hva det vi si å være menneske og hva som gir oss verdi. illustrasjonsbilde: pxhere

Jeg måtte lære meg hva en mamma gjorde og hva en mamma var. Betydde det at jeg nå måtte bake, strikke, ha bokklubb eller bo i et hus som hadde hage og gjerde? Heldigvis ikke. Sakte men sikkert kjente jeg meg selv igjen. Jeg var jo fortsatt meg, men trengte tid til å finne ut av hvordan «meg» var som mamma, i tillegg til alle de andre rollene jeg også hadde som datter, venn, kone og søster. I løpet av livet får vi nye roller mens andre roller kanskje svinner bort. Hvem er vi egentlig og hvorfor er vi så opptatt av å finne det ut? Og hva betyr det egentlig at vi er skapt i Guds bilde? I dette nummeret snakker vi om identitet, et tema som berører hva det egentlig vil si å være et menneske og hva som gir oss verdi. ~


Mot Målet Identitet

Spørsmål til fem UIOere: Oda Live Stendal, 23 år, Holmsbu, UIO Oslo Hva definerer hvem du er? Det er et stort spørsmål som jeg skulle ønske jeg kunne svare «Jesus» på, selvfølgelig. I bunn og grunn er det kanskje også det. Jeg opplever likevel at det kan være flere ting. Noen grunnleggende tanker har jeg om meg selv fra oppveksten og troen, men andres opplevelse av meg er nok også med å prege hvem jeg definerer meg som. Er det hva du gjør eller hva du er som gir deg verdi? Noen ganger lar jeg det jeg gjør si noe om hvor verdifull jeg er, men jeg vet også med meg selv at disse definisjonene er kortvarige. Hva og hvor mye jeg gjør varierer jo hele tiden. Når jeg klarer å hvile i det, og kan gjøre ting utfra den jeg er og ikke for å være noe, så er det absolutt det beste! Preger troen på Jesus selvbildet ditt? Ja, det gjør det absolutt. Før var jeg i enda større grad redd for å inn­ rømme svakheter og latet som om de ikke var der. Det tror jeg faktisk gjorde at jeg hadde et dårligere selvbilde. Etterhvert skjønte jeg at det å faktisk erkjenne svakhetene mine og tørre være ærlig, gjorde at nåden ble reell for meg, og skammen ved mitt eget selvbilde slapp mer taket.

Nina Therese Brennesvik, UIO Grimerud Hva definerer hvem du er? For min del tror jeg det i hovedsak er tre faktorer som definerer hvem jeg er. Hvor jeg kommer fra, både rent geografisk og hva jeg har opplevd så langt i livet; familie og venner og miljøet ellers rundt meg; og troen min på Jesus. Er det hva du gjør eller hva du er som gir deg verdi? Skulle ønske jeg kunne si at det alltid er hva jeg er som gir meg verdi, men sånn er det ikke. Innimellom merker jeg at jeg også henter min verdi fra hva jeg gjør - eller rettere sagt hva jeg får til. Det er lettere å tenke negativt om meg selv når jeg føler at jeg ikke strekker til. Etter hvert som jeg er blitt eldre og tryggere på hvem jeg er, har det blitt lettere å oppdage når jeg faller i den grøfta. Preger troen på Jesus selvbildet ditt? Troen på Jesus er «kjølen»” i selvbildet mitt. Han er konstant, og den verdien han gav meg ved å gi sitt liv for meg er konstant. Det endrer seg ikke, uansett hva jeg måtte lykkes eller mislykkes i. Samme hvor mye jeg roter det til, kan jeg alltid komme tilbake til Jesus, og han vil alltid ta imot meg. Det å være elsket - uansett, gir meg et fundament for selvbildet mitt som ikke kan rokkes. Mot M let #2 2018

9


Joel Josua Jerry Kildefelt, 29 år, Flekkefjord, UIO Rogaland/Orlando Hva definerer hvem du er? Gud. Han er min skaper. Han har gitt meg forskjellige gaver og talenter. Men også min nasjonalitet. Jeg er halvt svensk og halvt filipinsk, men oppvokst i Norge. Da jeg var liten, ble jeg mobbet for å se asiatisk ut, og det ble en negativ ting for meg. Men under min DTS, sa Gud til meg at han har skapt meg sånn, og det er en styrke han har lagt i meg. Det gjør for ek­sempel at jeg har evnen til å omgås med mennesker fra forskjellige kulturer og lett komme i snakk med «lokalbefolkningen». Er det hva du gjør eller hva du er som gir deg verdi? Begge, men jeg har en tendens til å legge mer av min verdi i det jeg gjør. En sier jo ofte at «actions speak louder than words». Derfor ønsker jeg å tro at at valgene jeg tar kommer ut ifra det som ligger meg på hjertet. Preger troen på Jesus selvbildet ditt? Ja, jeg har lært å elske meg selv mer enn før og har også skjønt hva det betyr å elske sin neste som seg selv. For hvordan kan jeg elske min neste og oppmuntre de i deres selvbilde, hvis jeg strever med mitt eget? Jeg har blitt trygg på hvem Gud har skapt meg til å være. Rieneke Kaspers, 23 år, Nederland, UIO Skjærgårdsheimen Hva definerer hvem du er? Identiteten min kommer fra Kristus, men mange ganger sitter denne kunnskapen mest i hodet. En stor del av min identitet får jeg på bakgrunn av det jeg kan oppnå. Dette er både på grunn av min personlighet, oppvekst og kultur. Etterhvert som jeg lærer mer om nåden og mine egne begrensninger, forstår jeg mer og mer at min identitet er den samme, uavhengig av mine prestasjoner, fordi jeg er skapt av Gud. Er det hva du gjør eller hva du er som gir deg verdi? Jeg tror ikke at det er det jeg gjør som gir meg verdi, men heller hva jeg kan oppnå eller hvilke gaver og talenter jeg har. Noen ganger synes jeg det er vanskelig å skille mellom hvem jeg er med mine evner, og hvem jeg er uten å skulle oppnå noe. Preger troen på Jesus selvbildet ditt? Definitivt. Da jeg var omkring 15 år deltok jeg på en sommerleir, og plutselig gikk det opp for meg at jeg var vakker, fordi jeg tillot Gud å tale den sannheten inn i livet mitt. Samtidig har jeg fortsatt noen ganger vanskelig for å tro at jeg faktisk er vakker, også å tro at jeg er vakker på en annen måte enn det å være tiltrekkende. Men det å gå sammen med Jesus (i tillegg til bekreftelsen jeg får fra min mann) preger bilde mitt på meg selv.

10 #2 2018 Mot M let


Mot Målet Identitet

Frederik Melchiorsen, 27 år, Danmark, UIO Skien Hva definerer hvem du er? Umiddelbart er det nok mine omgivelser og hva jeg selv tenker, som definerer hvem jeg er. Det som er et spennende spørsmål, er om definisjonen av hvem jeg er, egentlig er noe jeg selv skaper med alle mine valg gjennom livet, og de omstendigheter jeg er i, eller om det er noe dypere og mer grunnleggende. Det er ingen tvil om at omstendigheter og valg vil forme mine og andres tanker om meg, men jeg tror Gud har skapt meg unik, og prøver igjennom hele livet å fortelle meg hvem jeg er, og hvordan han ser meg. At jeg i mange tilfeller kan være mer bekymret for hvordan andre definerer meg, endrer det ikke på at jeg heller vil øve meg i å lytte til hvem Gud sier jeg er. Er det hva du gjør eller hva du er som gir deg verdi? Ærlig talt så har jeg som regel en tendens til å tenke at det er hva jeg gjør som gir meg verdi, og ofte så er det også utifra det at jeg handler. Men hvis jeg setter med ned og tenker tilbake på det jeg lærte på søndags­ skolen, så vet jeg godt at hva jeg gjør, ikke forandrer min verdi. Det kan kun uttrykke og støtte den, men ikke endre den. Så min grunntanke er at jeg må gjøre noe, for å bli noen, men jeg vil heller tenke at hvem jeg er påvirker hva jeg gjør. Det vil forandre min verdi fra å være svingende og avhengig av dagssituasjonen, til å være uforanderlig. Så fra nå av, er hvem jeg er, det som gir meg verdi! Preger troen på Jesus selvbildet ditt? Et selvbilde er vel det bilde jeg ser når jeg ser på meg selv. Hvis jeg ikke kjente Jesus, tror jeg i høy grad at mitt selvbilde ville være påvirket av hvordan andre ser på meg, og hva jeg utretter. Men siden jeg kjenner Jesus, er min drøm at det bilde jeg ser, når jeg ser på meg selv, er Jesus. Jeg skal ikke opphøye meg selv mer enn det er grunn til, det er en lang vei å gå, men jeg tror Jesus er fan av at vi drømmer stort. Så, ja, jeg vil påstå at mitt selvbilde er preget av troen på Jesus, men mest av alt drømmer jeg om at andre må se litt av Jesus i meg. Å være Jesu disippel er vel å ha et ønske om, ja til og med et begjær, etter å gjøre, elske og være som Jesus. Derfor kan mitt selvbilde få lov til å ligne mer og mer på Jesu bilde.

Mot M let #2 2018

11


Mange av oss kan legge vår identitet i hva vi kan gjøre for Gud, istedenfor hvem vi er. Men hva skjer da med vår identitet når oppdraget avsluttes? foto: Mot Målet

Jeg var misjonær, men hva er jeg nå?

Kommentar Geir Edvin Frøen 40 år, bor på Stange med sin kone og tre barn. Tok DTS i Skien i 1997, og jobber nå i UIO Norges administrasjonsteam.

Fra jeg var 14 år, var min drøm å bli misjonær. 21 år senere hadde jeg vært misjonær i nesten tre år. Tjenesten på feltet ble brått avsluttet og vi reiste tilbake til Norge. Drømmen og planen var å reise ut igjen. Å fortsatt være misjonær. Da kalte Jesus meg til korset. Drømmen skulle gå i opp­ fyllelse igjen Det var en høstdag i november. Det var grått og kaldt, men i bønnerommet på Grimerud var det varmt. Vi hadde hatt noen timer sammen i bønn og lovsang. Det hadde vært vanskelig å fokusere på Jesus denne dagen. Hodet var fullt av tanker og bekymringer. Som familie hadde vi vært nesten tre år i Etiopia som misjonærer. På grunn av opptøyer måtte vi plutselig, noen måneder tidligere, avslutte tjenesten og reise hjem til Norge. Vi hadde tydelige planer. Den store drømmen skulle igjen snart gå i oppfyllelse. Vi skulle reise ut igjen. Til Midtøsten. Som misjonærer. Men nå var alt forandret. Legge ned alt Bare dager før hadde vi fått beskjed om at vi ikke kunne reise. Et av våre barn hadde noen utfordringer som gjorde at vi måtte være i Norge i flere år til. Vi var skuffet og rådville. Det var jo

12

#2 2018 Mot M let

Gud som hadde kalt oss. Det var han som hadde lagt denne drømmen ned i våre hjerter. Vi skulle jo tjene ham. Det var da han kalte på oss. Denne morgenen, der jeg satt i skinnstolen på bønnerommet. Han ba oss om å legge ned alt foran korset. Også drømmene om å bo i Midtøsten. Drømmene om å være misjonær. Alt det jeg skulle gjøre for ham. Jeg la meg ned på gulvet, foran korset på veggen, og gråt. Identitet Den dagen fikk jeg en åpenbaring, og en erfaring om noe jeg så godt visste. Det handler jo ikke først og fremst om hva jeg kan gjøre for Gud. Jeg hadde lagt mye av min identitet i det å være misjonær. Når Jesus utfordret meg til å legge det ned, ble det så vanskelig. For hva var jeg da? Hadde det jeg kunne gjøre for Gud blitt viktigere enn hvem jeg er i ham? Ulikt mye av samfunnet ellers, var stillingen misjonær noe som gav meg verdi, og noe jeg ville være. Dette ble starten på et halvt år i uvisshet om veien og tjenesten videre. Men det ble noe som stakk dypere. En tid der Jesus fikk åpenbare mer av sitt hjerte for meg. At min relasjon med ham er viktigere enn hva jeg kunne gjøre for ham. At jeg først og fremt er hans barn. ~


www.motmålet.no Nettsiden for Mot Målet har fått en oppdatering. Det har nå blitt lettere for deg å lese og dele våre artikler på data og mobil. Fra nettsiden kan du klikke inn på digital versjonen av bladets siste utgave. Nettutgaven har masse ekstra funksjoner som bilde-slideshow, videoer og linker til relevante nettsider.

se flere bilder

se Nettside

se Video

Mot M let #2 2018

13


Hun sa jeg ikke var et helt menneske Jeg var 16 år og hadde ennå ikke fått mensen. Selv om jeg ikke var så gammel var jeg skikkelig bekymret.

Legen, som undersøkte meg, fortalte at ultralyd­ bildet viste at jeg var uten livmor og at deler av mine kvinnelige kjønnsorganer ikke var ordentlig utviklet. Det var første gangen jeg hørte om Mayer Rokitansky Küster Hauser-syndromet. Legen sa at dette var noe jeg var født med, og er et syndrom som rammer 1 av nesten 5000 jenter. Jeg var ikke hel Foreldrene mine virket ikke overasket da de hørte om det. Fremdeles lurer jeg på om de fikk vite det, da jeg ble født. Uansett, for meg var det helt forferdelig å få vite det. Mamma snakket med meg om situasjonen, og jeg tror pappa også oppriktig ønsket å snakke med meg, men jeg var ikke klar til å prate med ham. Det jeg husker best, var en samtale jeg hadde med en tante. Hun tok meg med ut for å spise. Det regnet ute og var kaldt. Tanten min er sykepleier og kristen, og selv om vi hadde et nært forhold da jeg var liten, ble samtalen veldig vanskelig. Mesteparten av tiden gikk med til å fortelle meg at vi lever i en fallen verden og det var derfor jeg var født slik. Jeg var ikke hel. Samtidig hadde hun et håp om et mirakel, og derfor bad hun om at jeg en dag skulle kunne føde mine egne barn. Senere har jeg tenkt at hun nok ikke bare ønsket å forklare situasjonen til meg, hun trengte å beholde en form for kontroll og derfor trengte hun å forklare situasjonen overfor seg selv også.

Noen mennesker blir født uten eller med defekte kjønnsorganer. Dette kan prege identiteten og en kan føle seg ufullkommen. Men egentlig er vi alle mennesker skapt forskjellige og det er det at vi ikke er like alle andre, som gjør oss til hvem vi er. Illustrasjonsbilde: Pxhere

14

#2 2018 Mot M let

Bind i vesken Jeg var bare en tenåring, og alt som gjorde meg det minste annerledes fikk meg til å føle meg som en outsider. Det hjalp ikke å høre at jeg bare kunne være et helt menneske, dersom kroppen min virket fysisk, slik som den gjør for kvinner flest. Jeg hadde jo sett frem til dagen da jeg kunne fortelle mine venninner at jeg også hadde fått mensen. Nå visste jeg at den dagen aldri ville


Mot Målet Identitet

komme. Istedenfor gikk jeg med bind i vesken, fullt klar over at de for alltid ville forbli ubrukt. De lå bare i vesken min for at jeg skulle fremstå normal. Istedenfor ble de en kontinuerlig påminner om at jeg ikke var en hel person. Hel, det var det de andre rundt meg var. Kjønn Jeg har alltid tenkt på meg selv som kvinne, og spørsmålet om kjønn var aldri noe som jeg selv hadde reflektert over, selv om enkelte andre mennesker strever med spørsmål rundt sin egen kjønnsidentitet. Etter at nyheten sprakk, handlet spørsmålet først og fremst om jeg var et helt menneske, og det er et vanskelig spørsmål å jobbe med når du bare er 16 år. Fem måneder senere havnet jeg i en alvorlig bilulykke, hvor jeg nesten omkom. Dette gjorde livet mitt vanskeligere, og jeg gravde meg enda dypere ned i grubleriene mine. Sakte men sikkert, klarte jeg å akseptere at å få barn, det var noe jeg selv aldri ville oppleve. Min historie I dag tenker jeg at min egenverdi og identitet ikke må blandes sammen med forventningene og definisjonene rundt meg om hva det vil si å være et helt menneske. Guds kjærlighet og akseptasjon er derimot uten grenser og ikke basert på hva vi gjør eller hvordan vi er. Hver enkelt person har alle sin egen unike historie, og erfarer livet på måter ingen andre gjør. Selv om jeg følte meg annerledes, vokste det litt etter litt frem en erkjennelse av at alle er unike – hver på sine måte. Dette gjorde det lettere for meg å akseptere at jeg ikke kunne bygge mitt liv på det jeg trodde andre forventet av meg, men istedenfor lærte jeg meg å tenke at det er Gud som gir meg min sanne identitet. Min hensikt Min hensikt med livet er ikke avhengig av at jeg selv må føde barn, og det å bli en forelder ikke er den eneste måten å «være fruktbar og fylle jorden». Jeg har nemlig oppdaget at jeg har andre ting jeg kan tilby verden rundt meg. Min egenverdi og identitet handler ikke om jeg har en livmor eller ei; nå vet jeg at å være annerledes ikke betyr at jeg ikke er en hel person. Og, hvis jeg for ek­

sempel ønsker meg barn, kan jeg adoptere en av de mange millioner foreldreløse barna i verden. Guds risiko Jeg vet at noen stiller spørsmål med Guds godhet når de erfarer vanskelige ting, og jeg forstår at dette er naturlig. Men av en eller annen grunn har jeg selv aldri tvilt på Guds godhet. Jeg vet også at noen mennesker vil forstå min tilstand som et tegn på at verden vi lever i, er en fallen verden. Jeg klarer heller ikke å akseptere denne forklaringen. Derimot tenker jeg at min tilstand er et resultat av en risiko Gud tok da han skapte verden, at han skapte den nærmest uferdig, slik at vi mennesker kan være med å utvikle og forme den sammen med ham. Han skapte oss i sitt eget bilde, og vårt mandat er å være med å fortsette skapelsespro­ sessen sammen med ham. Et eksempel på dette er at moderne medisin har gjort livet mitt lettere å leve; legene skal ikke «reparere» kroppen min, men derimot er legevitenskapen et gudommelig uttrykk for kreativitet, og en del av oppfyllelsen av oppgaven menneskene fikk i skapelsen, nemlig at vi skal «fylle jorden og legge den under oss». Samtidig betyr ikke dette at jeg skråsikkert vet alt, eller har svar på alle spørsmål. Tvert imot. Tusenvis av kvinner Istedenfor å være en outsider, tenker jeg nå at min historie er unik. Dette er en historie hvor jeg sannsynligvis selv aldri vil bli gravid og føde mitt biologiske barn. Men dette betyr ikke at jeg ikke kan leve min personlige historie. Min historie er bare annerledes. Derfor kan jeg identifisere meg med tusenvis av kvinner som ikke kan føde egne barn, og min tilstand gjør at jeg kan forstå andre kvinners unike historier. Hvorfor? Fordi jeg har følt meg på samme måte; jeg har også følt meg annerledes. Jeg må nemlig ikke være som alle andre for å være hel. Og det var kanskje heller aldri meningen. ~ Historien er skrevet av en kvinne i trettiårene på forespørsel fra Mot Målet.

Mot M let #2 2018

15


Hvor er hjemme? For mange mennesker er stedet en kommer fra en stor del av identiteten. For Sander Jacks (18 år) fra Kristiansand, er det ikke fullt så enkelt. For, hvor er «hjemme»? Sander vokste opp som norsk misjonærbarn. Han føler seg hjemme i Norge. Han føler seg også hjemme i den lokale fjellandsbyen i sør-øst Asia, hvor han vokste opp. «Begge er hjemme», forteller han, «eller, ingen er egentlig hjemme». Vokste opp i en fjellandsby Utenom foreldrene og to søsken, var det ingen andre hvite i byen der de bodde. Han vokste opp med tre språk som han snakker flytende. Hjemme gikk det i norsk, på skolen var det engelsk, mens ute blant venner snakket han det lokale språket. Til og med sjette klasse gikk Sander på en lokal skole, etterpå ble det hjemmeundervisning. Når han som 18-åring ser tilbake, kan han ikke tenke seg noe bedre sted å vokse opp. «Jeg fikk lære flere kulturer å kjenne, og opplever at jeg er mer fri enn de som vokste opp i Norge», sier han. Det betydde også mye at de som familie hadde en klar hensikt med livet. Kultursjokk å komme til Norge 15 år gammel flyttet Sander til Kristiansand, for å ta videregående og bo på hybel. Han betegner møtet med Norge som et kultursjokk. «Jeg hadde vært i Norge mange ganger i oppveksten, men det var en stor overgang å skulle bo her fast og venne meg til hvordan en skulle oppføre seg». Et

16

#2 2018 Mot M let


Mot Målet Identitet

eksempel han nevner er hvordan alle vennene gledet seg så veldig til 17. mai. «Det var liksom årets høydepunkt for dem, men for meg er ikke denne dagen så spesiell», reflek­ terer han. Det har tatt tid å finne sin plass. Det er store forskjeller både i humor og hva som er viktig å snakke om. Han trekker frem at på den asiatiske landsbygda var humoren enklere, mens det i Norge er mye mer satire, og at det har vært litt vanskelig å finne ut hva som egentlig funker. «Det tar tid å finne sin plass og føle at en hører til», fortsetter han, og legger til at det å ha gode venner både i Norge og i sør-øst Asia gjør at han føler tilhørighet. Identitet «Min identitet ligger mer i hvem jeg er i Gud, enn hvor jeg kommer fra», sier Sander. Han har kjent på spørsmålene om identitet og hvor «hjemme» er, men opplever tydelig at troen gir ham et anker i livet. Nå er han russ. «For mange nordmenn er russetiden så viktig. Alle skal bruke mye penger og drikke. Det er egentlig litt teit», ler han. Han trives som KRUSS, men mener at eksamen må prio­ riteres. Ikke helt norsk, altså. Mot Målet

Flerkulturelle barn Third Culture Kid (TCK) er et begrep som beskriver barn med en flerkulturell oppvekst. Felles for disse barna er ofte en oppvekst kjennetegnet av høy mobilitet, tverrkulturell erfaring og en organisasjons-identitet gjennom misjon, bistand eller lignende. Mange kjenner seg rotløse når de vokser opp, og at de ikke har svar på spørsmål som «Hvor er hjemme?». Tidligere ble disse utfordringene problematisert, men nyere forskning sier at disse barna har utviklet stor kompetanse på å tilpasse seg nye situasjoner. Flere bruker også betegnelsen Cross Culture Kid (CCK), eller flerkulturelle barn. Organisasjoner som jobber med dette, som Norut og Flexid, legger vekt på at identitet er noe som må vokse frem, det må være håndgripelig og kunne beskrives. Når det blir verdsatt, vokser både selvfølelse, selvtillit og tilhørighet til storsamfunnet.

Sander Jacks er flerkulturell og er oppvokst på landsbygda i sør-øst Asia. For han er ikke identitet bare knyttet opp til hvor han kommer fra, men mest ut i fra hvem han foto: privat tror på. Mot M let #2 2018

17


Hvilken «jeg» er «meg»? Likte du identitets-undervisningen på skolen? Husker du de timene hvor vi lærte om hvem vi er, hvor vi kommer fra, og hvorfor vi er her på jorda? Ikke det? Greit nok, det husker ikke jeg heller!

Komment'ar Joseph Avakian 54 år, fra Libanon/ Armenia. Er grafisk designer og bosatt i Berlin. Tok DTS i 1982 på Kypros. Oversatt av: Anne Marit Viljoen

Avhengig av hvilken skole du gikk på fikk du enten lære at vi er skapt i bildet til en kjærlig og personlig Gud, eller at vi ble utviklet fra en stor eksplosjon, «big bang», til Homo sapiens. Verdien vi setter på oss selv kommer til en viss grad fra vår forståelse av hvorfor vi er her. Derfor er det viktig at vi har en grunnleggende forståelse av hvem vi er, for å kunne bygge en sunn identitet både som enkeltindivid og samfunn. Kjennskap til betyr ikke at man tror. Jeg ble født inn i et tradisjonelt kristent hjem (ortodoks/katolsk) og vokste opp med kunnskapen om at vi er skapt i Guds bilde. På skolen ble det undervist om kristne verdier, og jeg tror de fleste foreldre ønsker at deres barn skal få en god utdannelse, med kjennskap til hva som er god moral og rettferdige verdier. Det er sjelden yngre barn lurer på «hvem er jeg?» eller «hvorfor er jeg her?», det virker som om disse spørsmålene dukker opp når vi kommer i tenårene. Det finnes ingen enkle svar. For min del, var det en serie hendelser som trigget disse grunnleggende spørsmålene. Da jeg var 13 år, ble det borgerkrig i landet mitt. Livet, slik jeg kjente det, ble snudd på hodet. Når vår eksistens blir truet, tvinges vi til å søke svar på mange eksistensielle spørsmål. Krigen skapte kaos i folks liv, i min hjemby og i hele nasjonen. Hvorfor meg? Dette er et naturlig spørsmål i enhver vanskelig eller livstruende situasjon, og spesielt hvis vi selv er et offer og ikke skyld i problemet. Jeg lurte på hvorfor dette skjedde

18

#2 2018 Mot M let

meg, og husker at jeg ropte til Gud, slik vi alle gjør i nødens stund, og håpet på svar. Etter hvert ble hjemmet vårt ødelagt av krigen og vi måtte flykte. En natt ble vi med en båt til et naboland. Vi var takknemlige for at vi ikke bare hadde overlevd og kommet oss i sikkerhet, men også for at vi nå kunne sove uten frykt. Etter tre år med en uforutsigbar krig, hadde vi tilpasset oss rytmen i en borgerkrig. Overlevelsesmodus. Etter at situasjonen ble mer «normal» forsto jeg at livet hadde handlet om å overleve. I barndommen, skolen og livet i et storsamfunn, var jeg defi­ nert av hvordan andre opplevde meg. Men etter krigserfaringen slo en annen følelse rot, nemlig at vi alle var på en slags overlevelsestur, som om en strøm av omstendigheter presset oss i en bestemt retning. I det nye landet gikk vi i en evangelisk menig­ het. Der lærte jeg at Gud har en plan for mitt liv; at han sendte sin sønn til å dø for meg slik at jeg kunne få liv og få gjenopprettet min relasjon til ham, og deretter oppdage hensikten med livet. Jeg kjente budskapet godt, men nå utfordret det meg til å søke og finne ut mer. Dette nye perspektivet og hunger gjorde meg nysgjerrig. Jeg bestemte meg for å søke sannheten om hvem Gud var, og hvem jeg var for ham. Etter å ha lest Bibelen, snakket med andre og stilt mange spørsmål, kom jeg til konklusjonen om at Gud var interessert i «MEG». At denne Gud som skapte himmel og jord, ønsket å ha kontakt med


Mot Målet Identitet

meg, gjenopprette hvordan jeg så på meg selv, og hjelpe meg å ta de valgene som igjen ville hjelpe meg å leve, ikke bare overleve. JEG ER. Er ikke Gud den beste til å hjelpe oss å forstå hvem vi er, hvorfor vi er her, og hva som forventes av oss? Det virker for meg som om menneskeheten søker uavhengighet, og velger sin egen vei. Vår livsreise formes av at vi favner disse eksistensielle spørsmålene. Søken etter å definere hvem vi er, er like gammel som verden selv. Det kan virke som om menneskeheten har gått seg vill i rommets uendelighet, og likevel har Gud strukket ut sin hånd til deg og meg, igjen og igjen. Han kaller oss til å vandre med ham, og oppdage hvem vi er. Dette setter oss i stand til å forstå hvorfor vi er her og hva som forventes av oss. Det er en reise vi alle må legge ut på som enkeltmennesker.

titet har med hvordan vi definerer innholdet i vår eksistens, og ut fra dette formulerer vi verdier og tar valg. For meg virker det som om vi er i en konstant identitetskrise, hvor vi må definere oss selv både når det gjelder kjønn, kultur, generasjoner og globale spørsmål (for å nevne noen få). «I den sosiale jungelen av menneskelig eksistens, er der ingen følelse av å være i live uten en følelse av identitet.» --Erik Erikson

Vi søker alle å finne ut hvem vi er. Men for å finne det ut, må vi stille noen eksistensielle spørsmål, som hvor vi kommer fra og hvilke verdier vi har som styrer de valg vi tar. illustrasjonsfoto: pxhere

Hvis identitet er så viktig, skulle vi ikke da gjøre alt vi kan for å finne sannheten om den? Det gjør jeg! Mitt navn er Joseph, og jeg vet hjem jeg er. Jeg vet at du også kan få vite hvem du er! ~

Kampens arena. I vår tid er disse spørsmålene viktige og må gis høy prioritet. IdenMot M let #2 2018

19


Gjenspeiles i Gud Hvis jeg noen gang skulle lure på hvordan jeg ser ut, eller kanskje har glemt det, finner jeg et speil. På samme måte, om jeg ønsker å finne ut hvem jeg er, trenger jeg noe eller noen som kan reflektere dette tilbake til meg. Jeg tror det har noe med at min sammenheng viser meg hvem jeg er ved å gjenspeile hvordan jeg oppleves av andre og hvilken rolle jeg har. Noen ganger begår jeg den feilen å sammenligne Instagraminnlegg med hvordan mitt liv ser ut, og andre ganger går jeg til riktig sted, til Gud, slik at han kan reflektere til meg hvem jeg er. Dette sier meg at vi kan ikke unngå spørsmålet om hvem vi er, men vi kan velge hvor vi vil gå for å finne svaret.

Undervisning ANNA WAGNER 36 år, fra Sverige, gift, ett barn. Sammen med mannen sin, Hobbes, arbeider hun med Bible School for the Nations ved UIO Kristiansand. Tok DTS i 2001 i England. Oversatt av Anne Marit Viljoen

20 #2 2018 Mot M let

Identitet i relasjon Når mennesker blir presentert for bibelhistorien, får de høre at de er skapt av Gud. Som i alle presentasjoner, blir det gjerne sagt noe grunnleggende om hvem vi er: vi er skapt i Guds bilde til mann og kvinne (1 Mos. 1,27). Dette er en dyp sannhet: den fastholder at vi kun finner vår identitet i relasjon med en annen; at denne andre er guddommelig, og at vi bare kan være tro mot den identiteten i samspill med dem som er annerledes enn oss selv. Skapelsen La oss starte med det siste punktet: Skapelsen av menneskene. 1 Mosebok 1 forteller oss at Gud skapte menneskene, men i oversettelsen fra hebraisk til andre språk mister vi noe av mening­ en: Gud (flertall) skapte (entall) mennesket. En flertallig, treenig Gud, i en så dyp enhet med seg selv, at han handlet som om han var en person som skapte mennesker. Denne tanken gjentas, og på denne måten understrekes det ved å si at Gud skapte mann og kvinne i sitt bilde, som betyr at bare i relasjon med mennesker som er annerledes enn oss selv, er vi istand til å virkelig reflektere hvem Gud er. Vi kan ikke gjenspeile en

relaterende Gud uten en annen person: Du kan ikke vise barmhjertighet uten å ha noen som kan ta imot barmhjertighetens uttrykk. Du kan ikke være medfølende uten å ha noen som kan ta imot medfølelsen. Kjærlighet, kjernen i alt Gud gjør, trenger alltid et objekt. Sann åndelighet Paulus gjentar den samme tanken i 1 Kor 13, når han oppmuntrer de uforente korinterne til å fokuserer på hva som er sann åndelighet: å elske hverandre. Det er ikke en vag, udefinert kjærlighet, men en kjærlighet som uttrykkes på konkrete måter. Tenk på Bibelens gjentatte vekt på å hjelpe enken, den foreldreløse og de som er i vanskelige situasjoner. Tenk på korset. Det handler ikke om en kjærlighet som bare betrakter verden med ømme følelser. Bibelsk kjærlighet er aktiv, rå, den lider og henvender seg alltid til andre. På samme måte trenger vi andre for å uttrykke hvem vi er ment å være, noe som igjen betyr at vi vil vite hvem vi er kun når vi er elsket av andre, er kjærlige mot andre og handler på den kjærligheten. Hvis vi sier at «jeg er skapt i Guds bilde» mister vi et viktig aspekt, fordi vi da glemmer at andre også må være en del av setningen for at den skal være fullt bibelsk. Jeg synes «vi er skapt i Guds bilde» er en mer bibelsk måte å uttrykke det på. Riktig speil I 1 Mos. 1,27 fortelles det at vi ikke kan finne ut hvem vi er kun basert på oss selv. Identitet blir alltid definert i relasjon til andre. På den måten blir det en bibelsk tanke å finne vår identitet basert på hva andre sier, men sosiale medier er feil sted å lete, og fordi det er feil sted å stille spørsmålet får vi også feil svar. For å se mitt sanne jeg, må jeg ha det rette speilet. Dette tror jeg er grunnen til at tilbedelse, dette med å bekrefte og samsvare med Gud om hvem han er, er en av de beste måtene å finne ut hvem vi selv er.


Mot Målet Identitet

Gud kjenner meg Jesus forklarte dette med at det bare var ved å miste livet for hans skyld, at vi ville finne det. Dette er kanskje fordi at når vi forstår hvem Jesus er, kommer vi til å villig gi våre liv til ham som en smartere og bedre herre enn vi selv kan være, og på den måten, når vi relaterer til ham som den gode kongen han er, vil vi finne ut hvem vi selv er og ble skapt til å være. Jeg trenger ikke vise til en ferdighet eller oppføre meg på en bestemt måte, Gud kjenner meg allerede og ber meg leve ut kjærligheten på den måten som bare jeg kan og da vil det som bor i meg komme til uttrykk. I Kristus Noen ganger snakker vi om å ha vår identitet «i Kristus». Det kan lett opp­ fattes som at jeg stadig må gå til Jesus og be ham åpenbare for meg hvem

jeg er. Men om vi tenker at Kristus viser oss hva som er sann menneskelighet, fremfor en personlighetstest, tar det fokus bort fra meg og vender det til Kristus selv. Jeg tror det er dette som menes med å være «i Kristus»: å ganske enkelt se på Jesus for å finne ut hva som er sann menneskelighet. Avslørt og elsket Når vi ser på Kristus, blir vi i stand til å gi slipp på våre forsvarsverker og la oss bli reflektert i ham som i et speil. Vi kan stole på at han vil reflektere oss på en rettferdig og kjærlig måte. I 1 Kor 8, skriver Paulus til korinterne om stoltheten deres, den kunnskapen om Gud som de selv tror at de har. Hans løsning på problemet er ikke at de trenger rett kunnskap, men at de trenger å være kjent av Gud (1 Kor 8,3). Å være kjent av Gud er en annen måte å si at vi trenger å stå nakne foran det speilet som avslører alle våre urenheter og mangler. Vi må være villige til å være kjent både på innsiden og utsiden for det er kun i opplevelsen av å bli omfavnet og akseptert for den vi er, at vi faktisk våger å se oss selv. Når vi ser vårt sanne jeg, de fine delene sammen med de «ekstra valkene», og vet at vi er akseptert, kan vi leve fra dypet av hvem vi er (fremfor det overfladiske) fordi dypet har blitt akseptert og sett. Når våre liv bare eksisterer på filtrerte sosiale medie-apper vil vi alltid lure på om vi er gode nok, slanke nok, vakre nok, eller unge nok. Vi vil ikke være i stand til å elske og akseptere andre hvis de ikke har alle «nok-ene» fordi ingen har noengang hatt mulighet til å akseptere oss. Gud er det sanne speilet, ikke bare fordi han skapte oss i sitt bilde, men fordi han kan se oss for hvem vi er, og ubetinget omfavne og elske oss. Sosiale medier kan aldri gjøre det samme og var heller ikke ment slik. ~ For at vi skal se vårt sanne jeg, må vi bruke det rette speilet. Gud skapte oss i sitt bildet, og han ser oss for hvem vi er. Ubetinget omfavner han og elsker oss. illustrasjon: Jan Willem Middag Mot M let #2 2018

21


Peters paradigmeskifte* *en omfattende endring i perspektiv og forståelse

Apostelen Peters verden ble snudd på hodet i møte med Kornelius. Hva var Peters største utfordring, og hva har dette å si for oss i dag? Prøv å forstå Peters situasjon da han ble sendt til Kornelius (Apg 10). Han har nå vært leder for den nye pakts menighet i minst ti år. Hele denne tiden har han forstått Guds rike på én måte og sett kun én type vekst: Jøder har blitt lagt til en jødisk menighet. Underet på Pinsedagen var at alle fikk høre sitt eget morsmål (Apg 2). Der var det mange konvertitter blant jødene. Fra Roma ble det spesielt nevnt at det var både innfødte jøder og konvertitter («proselytter»).

Undervisning Darryl Krause 57 år, fra Australia. Gift, tre barn. Leder Kairos-kurset ut i fra Grimerud. Tok DTS på Hawaii i 1986.

22 #2 2018 Mot M let

To typer vekst Helt siden Abraham omskar Elieser fra Damas­ kus og alle hans andre tjenere, har det vært mange eksempler på folk utenfra som er blitt lagt til Guds folk som konvertitter. I flukten fra Egypt var det «mange slags mennesker» som fulgte med og sluttet seg til Israel (2 Mos 12,28). Av enkeltpersoner kan vi nevne Rahab og Rut. Det var lett for en jøde som Peter å tenke at «Guds rike» var synonymt med «Guds folk» (dvs. Israel, Guds «menighet») og at konvertering var eneste måte for en ikke-jøde å komme inn. Men helt siden Gud ga Abram et nytt navn har han lagt igjen flere profetiske spor om en annen type vekst. Gud hadde lovet at Abram skulle bli til et stort folk, men det nye navnet gis til Abraham fordi han også skulle være «far for mange folkeslag» (1 Mos 17,5). Senere, i NT, er innpodning brukt som et bilde for vekst. Det spesielle med innpodning er at, selv om grenen blir en del av treet og henter sevja fra stammen, så bevarer den sin egenart. De første årene var menigheten utelukkende jødisk. Og det var riktig; det skulle være «jøde først». I Guds visdom skulle de naturlige grenene vokse seg sterke i ti år før innpodning skulle starte. Gud er nå klar for en annen type vekst, men er Peter klar?


Peters omskolering Peter sliter med å fordøye synet av urene dyr når utsendingene fra Kornelius ankommer. På Den hellige ånds ordre blir han med likevel. I det han går inn i huset til Kornelius og ser folkemengden, begynner han med: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk» (Apg 10,28). Men han er skarp nok til å skjønne at det er hans menneskesyn Gud utfordrer, ikke bare hans spisevaner: «Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.» Peter er villig til å gå langt. Han var villig til å hoppe ut av båten. Han er villig til å omgås og besøke en offiser av en undertrykkende, okkupe­ rende militærmakt. Men jeg lurer på om han fortsatt tenker at disse skal omskjæres for å kunne følge Jesus. Det får ikke Peter sagt noe om. Den hellige ånd avbryter Peter og kommer over folket. Etter ti år med menighetsvekst kun blant jøder, planter Gud den første menighet blant ikke-jøder. Disse er nå «podet» inn i Guds rike og bevarer dermed sin egen «DNA». Abraham har nå blitt far til en romersk slekt for første gang. Dette blir Peters store paradigmeskifte. Nå må han lære seg forplantningsvekst – at menigheter kan plantes blant et annet folk på en måte som kan bringe Guds rike inn i deres relasjoner, inn i kulturen der de har vokst opp og har tilhørighet. Veksten i Guds rike dreier seg ikke så mye om å få folk inn i Guds rike som å få Guds rike inn i folk – og inn blant folket. Fortsatt en utfordring Dette paradigmeskiftet var ikke bare en utfordring for Peter. Hele urmenigheten hadde vokst på én modell i mange år. Den nye modellen skapte store spenninger. Selv Apostelmøtet i Jerusalem, som skulle løse problemet, klarte ikke å fjerne problemet. Opp gjennom kirkehistorien er det tydelig at dette paradigmeskiftet har fortsatt å skape spenninger. Det er alt for lett å tenke at målet er å få folk inn i Guds rike (dvs. i våre egne rekker) og ikke å få Guds rike inn i folk. I møte med folk fra en annen bakgrunn er det alt for lett å tenke at indre omvendelse må nødvendigvis uttrykkes i omfattende ytre konvertering, med tilhørende overgang fra sitt barndoms folk til «oss». Dette er veldig aktuelt for oss i dag i forhold til muslimer. Helt fram til nylig har det kun vært ett paradigme for muslimmisjon: omfattende

konvertering. Men nå, i løpet av de siste 20 årene, har det vokst fram over 70 Jesusbevegelser i muslimske samfunn, alle med ulike uttrykk. Det er ikke feil at noen muslimer har valgt å kutte alle bånd til sitt opprinnelige folk, og vi må ha forståelse for de som blir tvunget vekk på grunn av forfølgelse. Men det finnes andre veier å gå, og det er Guds hensikt at menigheten skal plantes og slå rot i alle samfunn blant alle folkeslag. Nye veier I Norge i dag er det tegn til at flere menigheter har begynt å våkne til en ny måte å engasjere seg på når det gjelder innvandrergrupper. Istedenfor kun å se individer, og jobbe for å få dem med i menigheten, ser de også hele grupper og tenker på hvordan de kan plante Guds rike blant folket. De lærer, som Peter, å komme seg ut så de kan omgås og besøke mennesker av andre folkeslag. Dette gir også et nytt syn på misjon og mobilisering. Istedenfor å bare rekruttere individer til et nytt liv i Langtvekkistan, kan vi også plante en ny type misjonsbevegelse som preger hele menigheten. Når hele Guds folk vekkes til en større visjon for hans rike, og ser mulighetene de har for å plante Guds rike rundt seg, blir det sannsynligvis også mer forståelse og støtte for det som skjer langt borte. Menigheten skal være som en jordbærplante: Den skal både vokse der den er og samtidig strekke seg ut i nye retninger og forplante seg der den ikke er. Begge er nødvendige. Likedan, visjon for Guds rikes utbredelse skal vokse der den er og samtidig spre seg der den ikke er, blant hele Guds folk. ~

Mot M let #2 2018

23


Annelise (32) er med og starter ny DTS i Baltikum I 2012 flyttet Annelise Askjem (32) fra Skien til Tallinn, Estlands hovedstad. Der har hun jobbet for å gjenopp­bygge Ungdom i Oppdrags arbeid i landet. Annelise Askjem

Estland, Latvia og Litauen feirer i år at det er 100 år siden de erklærte sin selvstendighet. Selv om denne selvstendigheten ikke varte lenge, markeres dette likevel med storslåtte feiringer i alle tre landene. I forbindelse med jubileet skal Ungdom i Oppdrag tilby en helt spesiell DTS – Awakening Baltics DTS. Mye som skjer Anne Lise forteller at det er mye som skjer i Baltikum i år: «Blant annet feirer UIO Latvia 25 år, «Awakening Europe» kommer til Riga i august og «Hope for Europe» arrangeres i Tallinn i oktober. I denne prosessen har vi i UIO spurt hvordan kan vi ta del i det Gud ønsker å gjøre her nå?», sier Annelise. Hun forteller at to konkrete ideer skilte seg ut, den ene var en bønnekampanje de 100 første dagene av 2018, hvor kristne over hele verden var med og bad for de baltiske landene. Ny DTS «Den andre ideen var at UIO i alle de tre baltiske landene skulle starte en mobil-DTS som skal innom hele Baltikum. På samme måte som de tre landene sto sammen for å utrette noe større ved sin frigjøring og kommunismens fall i 1989, ønsker vi nå å stå sammen for å se en ny generasjon reise seg og bruke det Gud har gitt dem til å bygge Guds rike, både her og i resten av verden», sier hun.

William Max Sumacovski

Leder fra Brasil William Max Sumacovski (31) fra Brasil skal lede denne nye DTS-en. Han sier at enhet mellom kristne på tvers av landegrensene i Baltikum er viktig: «Vi har tro på enhet mellom kristne på tvers av landegrenser og vi kommer til å reise rundt i

24 #2 2018 Mot M let

Baltikum i tre måneder i løpet av undervisningsdelen. Skolen blir også en del av feiringen av 100års-jubileet», sier han. Mange drømmer Både Annelise og William Max har forventninger til at denne skolen vil ha ringvirkninger for både Estland, Latvia og Litauen. For det første tror de skolen vil være viktig for studentene. Men de håper skolen vil sette spor, utover bare dette. «Gud bruker DTS og andre kristne programmer som verktøy til bringe helbredelse og forløse visjon, og frukten i Baltikum kan bli fantastisk. Vi kommer i løpet av DTS-en til å engasjere oss i ulike arrangementer og menigheter, mens vi reiser rundt i alle tre landene, og har tro på at Gud skal kalle flere til misjon», sier William Max, og legger til at verden ikke bare skal se på Baltikum som tre land som kun har overlevd Sovjetunionens fall, men at dette er tre rike land som har mye å gi verden fra sin vakre kultur og rike historie. Vekkelse Latvia er kjent for sine mange vekkelser etter kommunismens fall, mens Litauen har en sterk katolsk kirke, hvor mange er aktive og troende. Estland har også opplevd kirkevekst i løpet av de siste årene, men sammenlignet med Latvia, er det mange færre kristne i dette landet. «Vi drømmer om at Gud skal berøre Baltikum med vekkelse. Jeg drømmer om en sterkere kristen enhet i regionen, og ønsker mange andre nasjonaliteter velkommen til å bli med. Jeg drømmer om at denne enheten vil ha innflytelse langt utover Baltikums grenser», sier William Max, og håper dette vil være noe av resultatene fra denne DTS-en. Mot Målet


I 1989 laget mellom en og to millioner mennesker en levende lenke fra Tallinn til Vilnius, for å protestere mot Sovjetunionens okkupasjon av de baltiske statene. bilde: wikipedia

Den baltiske veien I 1989 laget innbyggerne i Estland, Latvia og Litauen en menneskelenke på 68 mil. Dette er blitt kjent som Den baltiske veien. Den 23. august 1939 ble «Molotov–Ribbentroppakten» undertegnet, en hemmelig avtale mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen om å dele Sentral- og Øst-Europa mellom seg. Andre verdenskrig startet kort tid etter, og de baltiske landene ble en del av Sovjetunionen. Felles protest I 1989, på 50-års dagen til denne avtalen, lagde mellom en og to millioner personer en «menneskelenke», hvor mennesker stod hånd i hånd fra byen Tallin i Estland til Vilnius i Litauen. Lenken, som gikk gjennom de tre baltiske landene, var hele 675,5 kilometer lang. Det var en fredelig demonstrasjon som krevde en offentlig erkjennelse av «Molotov– Ribbentrop-pakten». Budskapet var at den sovjetiske okkupasjonen av de baltiske landene var ugyldig siden den var basert på denne hemmelig pakten. De baltiske landene forstod at alene ville de ikke klare å få nok oppmerksomhet. De slo seg derfor sammen og arrangerte en stor felles protest. Denne protesten har fått navnet «Den baltiske veien» Mange var usikre på om demonstrasjonen ville bli møtt med militær motstand, men ingenting skjedde.

År med forbønn I årevis hadde kristne over hele verden bedt om at Sovjet-imperiet skulle åpnes opp, og kristne var også aktive i frigjøringskampen på innsiden. På et skjebnesvangert politisk møte mellom ulike frigjøringspartier i Latvia, holdt en pastor en avgjørende tale om viktigheten av enhet. Resultatet var en felles deklarasjon, etter timevis med samtaler og forskjellige kompromisser. Kristne var også aktive i forberedelsene og gjennomføringen av «Den baltiske veien». Selv mange som ikke var kristne, anerkjente at en form for høyere makt hadde vært en del av demonstrasjonen. Sovjetunionen oppløses Ved et politisk møte i Moskva senere, høsten 1989, ble partisekretær og Sovjetunionens øverste leder, Mihail Gorbachev konfrontert med at han ikke gjorde nok for å roe ned den økte motstanden mot Berlinmuren. I sitt svar skal kommunistlederen da ha pekt på den baltiske delegasjonen og sagt: «hend­ ene mine er bundet på grunn av dem». Siden han ikke hadde grepet inn militært for å stoppe «Den baltiske veien», måtte han nå opptre tilsvarende i forhold til Berlinmuren som falt i november 1989. Og så gikk det slag i slag frem til Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Mot Målet

Mot M let #2 2018

25


Søk rettferdighet: Guds kall Hvorfor arbeider vi for rettferdighet, barmhjertighet og kjærlighet til mennesker som lever i en verden som ser ut til å falle fra hverandre? Det er fordi vår himmelske far har kalt oss. Kommentar Amanda Carlin 30 år fra Auburn, California, USA. Gift, tre barn. Sammen med mannen hennes leder hun Justice-DTSen ved UIO Grimerud. Tok DTS på Grimerud i 2016. Oversatt av Anne Marit Viljoen

26 #2 2018 Mot M let

Det er vevd inn i hele Skriften, i misjonsbefalingen (Matt. 28,18-20), i lignelsen om den bortkomne sauen (Luk. 15,1-7), og om frigjøring fra fangenskap (Jes. 1 og 61, Mika 6,8). Vi skal være en stemme for de stemmeløse. Dette må være en like stor del av tilværelsen som luften vi puster i, ja faktisk en grunnholdning. Ved å utføre små handlinger med stor kjærlighet, kan liv bli forvandlet og gjenopprettet. Alt det vi gjør for de minste av disse gjør vi for vår Far (Matt. 25,40). Vi må være hans hender og føtter, som

kommer med liv, kjærlighet og håp i alt vi gjør, hvert åndedrag vi tar, hvert ord vi sier, og hvert skritt vi går. Hvem gjelder dette? I Guds tanker om rettferdighet, barmhjertighet og kjærlighet, finnes forløsning for en ødelagt verden, og han kaller lydige etterfølgere til å gjennomføre sin plan. Vi må la oss berøre av verdens urettferdighet slik at vi føler oss tvunget til å gjøre noe. Å søke rettferdighet gjelder ikke bare for de følsomme, de modige, feminister eller de med utdannelse, det gjelder oss alle. Gud kan bruke oss i alle livets faser, så lenge vi er villige til å ta imot kallet og ta et skritt i tro. Vi kan ikke lenger lukke øynene og si at statistikkene og nyhetene er for overveldende. Hvert liv er verdifullt og viktig. Livet selv er verd å kjempe for, og vi må innse at vi kan skape forandring, ett skritt av gangen, enten det er i vår egen hjemby eller ved verdens ende.


Vi er kalt til å bringe rettferdighet, håp og kjærlighet. Dette kan vi gjøre ved å gjøre små handlinger med kjærlighet. illustrasjonsfoto: FlickrCC/Ryanne Lai

av syne, og mist ikke troen på Herren! Forandring kan komme, og vil komme, og det vil bli det vakreste vi noengang har sett. Det blir ingen flere tårer, ingen hjertesorg, ingen frykt eller fangenskap, når himmelen kommer ned til jorden. Inntil den dagen da Guds rettferdighet oppfylles, kan og vil vi være dem som bringer rettferdighet, håp og kjærlighet.

Gud er større Hvordan kan vi skape rettferdighet og leve det ut? Ved å stole på og erkjenne at Gud er større enn problemet, og støtte oss på ham i alt vi gjør ved å søke hans ledelse for hvert steg vi tar. Vi trenger et åpent hjerte og villig sinn. Selv kan vi gi generøst av vår tid, våre eiendeler, vår kjærlighet og våre evner. Når vi både gir til og kjemper for mennesker i nød, får dette andre til å gi tilbake og takke Herren. (2. Kor. 9,11). Gjør dette i glede og uten frykt! Det vil ikke alltid lykkes, og det er slett ikke alltid lett, men vi vet at ingenting er umulig for Gud (Luk. 1,37), og med ham kan det som ser umulig ut, bli mulig. Guds rettferdighet Ut av mørket kommer lys. Ut av slaveri og fangenskap kommer brutte lenker og frigjøring. Ut av tørt, udyrket land kommer planting av nye frø og nytt liv. Ut av asken, oppstår det vakre. Ut av mengden ser vi den ene. Tap aldri fokus

Hva kan vi gjøre? Hva kan så vi gjøre, helt konkret, for å søke rettferdighet og bringe det til andre? Vi kan begynne med oss selv. Ransake våre egne hjerter, motta helbredelse, tilgivelse og kjærlighet. Se på oss selv slik Gud ser oss. For det andre, kan vi se på verden rundt oss, og finne en sak å kjempe for i vår egen hjemby. Mange av oss kan bare gå ut vår egen stuedør for å elske vår neste som oss selv (Mark. 12,31). Gi en håndsrekning med snøskuffing, tilby barnevakt eller pass av kjæledyr, still opp som frivillig ved et sykehjem eller suppekjøkken, inviter en flyktning på kaffe. For det tredje og siste, vi kan reise til verdens ende, og tjene mennesker i andre land, mennesker som trenger evangeliets kjærlighet og håp. På disse stedene finner du mye å kjempe for; den foreldreløse, enken, den som er i fengsel, slaven, og så mye mer. Alt begynner med små godhetsgjerninger, et smil, en hjelpende hånd, en som vil lytte. Det handler nemlig om relasjoner, omsorg, og forsøk på å forstå. Vil du være med? Guds rettferdighet trenger å bli forløst over hele jorden. Vi kan representere denne kjærligheten, håpet, lyset og medfølelsen. Mulighetene er endeløse og alt kan begynne med en liten handling. Hva banker ditt hjerte for? Hva tror du Gud kaller deg til, enten i nærheten eller langt borte? Hvem eller hva er verd å kjempe for i dag? Hvordan vil du søke rettferdighet og hva vil du gjøre når du står opp i morgen? ~

Mot M let #2 2018

27


Fra Mercy Ships til UIO Medical Ships Ungdom i Oppdrag etablerte Mercy Ships på 70-tallet, og «Anastasis» ble som første skip satt i tjeneste i 1978, men i 2002 ble Mercy Ships skilt ut som egen organisasjon. «Anastasis» tjenestegjorde hovedsakelig langs vestkysten av Afrika. Etter hvert økte UIOs flåte med flere hospitalskip. Gjennom Mercy Ships, berørte Ungdom i Oppdrag tusenvis av mennesker, som ble gitt nye liv og et håp for fremtiden. I 2002 ble Mercy Ships skilt ut som en egen organisasjon, uavhengig av Ungdom i Opp­ drag, og har siden da fortsatt sitt flotte arbeid. Fortsatt skip i UIO Selv om Mercy Ships ble skilt ut som egen or-

28 #2 2018 Mot M let

ganisasjon, har ikke Ungdom i Oppdrag sluttet å bruke skip i sin tjeneste. I dag har UIO internasjonalt omkring 25 båter og skip verden over, under navnene UIO/YWAM Medical Ships og Marine Reach. Flåten består av alt fra elvebåter på Amazonas og i Sibir, seilbåter og motorbåter i Middelhavet og Karibien, til større hospitalskip som hovedsakelig opererer i Melanesia, Mikronesia og Polynesia, øystater som ligger nord og øst for Australia. Sjøveien knytter sammen øyer og kystsamfunn Ungdom i Oppdrags fartøy er tilknyttet ulike UIO-sentre på land, og fungerer i realiteten som en utstrakt arm og en unik plattform for arbeidet, spesielt innen barmhjertighetstjenesten. Gjennom sjøveien kan tusenvis av isolerte øyer og kystsamfunn nås. Slik blir båtene verktøy som


MV YWAM Liberty tjente mange år franske myndigheter som isbryter og forskningsskip, for en fransk forskningsstasjon i Antarktis. foto: Jarle Hofstad

bruker havet til å knytte mennesker sammen, bygge og styrke lokalsamfunn og relasjoner mellom disse. Papua Ny-Guinea UIO Australia har drevet hospitalskip i Papua NyGuinea (PNG) siden 2010. PNG er et land med ca åtte millioner innbyggere, og hvor nesten 85% av befolkningen bor helt eller delvis isolert på grunn av manglende infrastruktur og fattigdom. Samfunns- og helseutfordringene er store, og tilgangen til grunnleggende helsetjenester er meget begrenset. Det finnes for eksempel bare en tannlege og fem leger pr 100.000 innbyggere. Barnedødeligheten er stor og forekomster av tuberkulose (TB) er på et kritisk nivå, i tillegg til HIV og malaria. Over 60% av befolkningen har ikke tilgang til rent drikkevann, noe som forårsaker mange alvorlige sykdommer som vanligvis kan forebygges. «YWAM Liberty» I 2016 ble UIO Norge forespurt av UIO Australia om å sende et hospitalskip, og inngå et samarbeid for å nå ut til PNG. Vi sa ja, formet UIO Medical Ships Norge, og allerede i mars 2017 inngikk Norge samarbeid med UIO Hawaii om å kjøpe og drifte et skip rundt kysten av PNG. Skipet, «YWAM Liberty», har siden ifjor blitt ombygd og utbedret, og skal etter planen settes inn i tjeneste fra midten av juli. Om bord blir det tannlegeklinikker, øyeoperasjonsstue og TB-laboratorium. I tillegg vil helse- og samfunnsengasjerte team sendes i land til de mest isolerte menneskene, med Guds budskap om omsorg, liv og håp. Mot Målet

Mot M let #2 2018 29

www.hjertefokus.no Hjertefokus er dyptgripende undervisning, som er basert på bibelske sannheter og psykologiske mekanismer. Det handler om veier til å bygge en sunn og sann personlighet. Målsetning med kurset: – Å gi hver deltager hjelp til å avdekke det som hind­rer oss i å ha en god relasjon til Gud, andre og meg selv. Bli legt og istandsatt. – Å bli bedre rustet til å møte livet og kunne ha gode relasjoner med sine medmennesker.

Kurs i 2018 (laveste alder for å delta er 19 år for alle kurs): KRIK Høyfjellssenter Hemsedal (Ung/19-35 år) 22.06 - 29.06 Bildøy bibelskole, Sotra 03.08 - 10.08 Påmelding skjer gjennom www.hjertefokus.no


Bray fikk synet tilbake på skipet Bray er en aktiv 17-åring som mistet synet på begge øynene. «Først trodde vi ikke på ham», forteller hans bror, Dura, «og vi tøyset med at han padlet kanoen som om han kom fra innlandet—siden han stadig var borti buskene langs elvebredden».

Bray storsmiler etter en vellykket grå stær operasjon ombord MV YWAM PNG.

foto: YWAM Ships Australia

30 #2 2018 Mot M let

Brays syn var blitt begrenset til lys og mørke skygger. Den en gang så dyktige fiskeren, fotballspilleren og studenten måtte slutte på skolen og med andre aktiviteter han elsket. Tilværelsen ble be­ grenset til kjente omgivelser, siden han var avhengig av familiens hjelp til å spise, kle seg, eller komme seg rundt i landsbyen. Da Bray mistet synet tok familien ham med til nærmeste sykehus, i Oro Bay, hvor de spurte om noe kunne bli gjort for å redde øynene hans. Det eneste lille håpet de kunne gi Bray og familien var at UIOs hospitalskip snart ville ankomme Oro provinsen, og om bord ville det være øyeleger som kanskje kunne hjelpe Bray. Endelig kom skipet «I tre år ventet vi og ba til Gud om at skipet måtte komme. Vi visste at hvis skipet kom til vår landsby, kunne de muligens hjelpe Bray med å få synet igjen», fortalte Dura. Til slutt var ventetiden over og MV YWAM PNG ankret opp i Oro-området. I samarbeid med den lokale helsetjenesten, har team fra YWAM/UIO-

skipet besøkt 21 landsbyer langs kysten med tilbud om primærhelsetjenester, øyebehandling, tannhelse og annet samfunnsengasjement. En av landsbyene som fikk besøk av teamet var Emo, Brays hjemsted. Etter flere timers venting sammen med Dura, ble Bray endelig undersøkt av Theresa Gende, som var med i Ungdom i Oppdrags team. Hun fant ut at Bray hadde grå stær i begge øyne, en sykdom som gjør linsen uklar. Likevel var det håp: Bray kunne opereres! Operasjon Uken etter kom Bray og Dura til MV YWAM PNG for konsultasjon med legene om bord. Dr Bill Talbot, øyenlege fra Townsville, Australia, og frivillig medarbeider, tok den første vurderingen før operasjonen. «Dette er noe jeg og andre spesialister om bord dessverre har sett i en del unge pasienter i PNG, så vi var litt usikre på hvor vellykket operasjonen ville bli. Vi ønsket ikke å gi Bray falske forhåpninger, men samtidig ville vi gjerne forsøke.» «Jeg hadde virkelig vondt av Bray som hadde mistet synet i så ung alder. Blindheten ødela ikke bare for ham selv, men for hele familien, og spesielt for broren Dura, som stadig tok seg av ham,» sa Dr. Talbot. Likevel ble det foretatt en grå stær-operasjon med linseimplantat, en prosedyre som tok 40 minutter. «High five» Dagen etter kom Bray og broren tilbake for å få resultatet. Leder for øyeklinikken om bord, Ella Bouman, tok forsiktig av bandasjene. Et stort smil spredte seg i Brays ansikt, da Ella spurte om han kunne se. Hun holdt opp hånden for en «high five» – og han ga en «high five» tilbake! Dura kom bort for å se resultatet og da han bøyde seg foran broren kom det er bredt smil over Brays ansikt. Dura la hånden sin på kinnet og snakket til ham på deres språk, de smilte og delte det store gledesøyeblikket – Bray hadde fått synet igjen! Historien er hentet fra YWAM Ships Australia sin nettside og oversatt av Anne Marit Viljoen


Joachim Osmundsen fra Kristiansand og Carlos Andres fra Chile innreder to shipping-containere til tannlegeklinikker. Etterpå skal containerne fraktes til Papua Ny-Guinea og plasseres ombord skipet MV YWAM Liberty foto: philip dosa

Bygger tannlegeklinikk på Grimerud Driftsleder på Grimerud, Cristoffer Oudmayer, bygger nå tannklinikker. Klinikkene skal fraktes til Papua Ny-Guinea. På Grimerud Gård, Ungdom i Oppdrags hovedsenter utenfor Hamar, bygges nå to 20-fots containere om til tannklinikker. Sammen med flere andre ombygde containere fra andre steder i verden, skal disse installeres på MV YWAM Liberty, helseskipet som skal betjene mennesker i Papua Ny-Guinea. «Vi vet at vi som nasjon har et misjonskall til hele verden», sier driftsleder på Grimerud, Cristoffer Oudmayer. Dette er Grimeruds foreløpige bidrag til å istandsette MV YWAM Liberty til tjeneste.

«Vi ønsker å se at mennesker som har det vondt, kan oppleve Guds ustrakte hånd gjennom at vi tilbyr noe så enkelt som en tannlegehandbehandling og enkle øyeoperasjoner som gir blinde synet tilbake. Dette er vårt praktiske bidrag», sier han. Dette blir to topp moderne tannklinikker som er tilpasset et fartøy som stadig er i bevegelse. «Med vår kompetanse, yrkesbakgrunn og nettverk, blir dette til tannklinikker som er klart til bruk i det de ankommer skipet. Totalkostnaden for disse to containerne er cirka 550 000 kroner, noe som finansieres av innsamlede midler.

Cristoffer Oudmayer

Mot Målet

Mot M let #2 2018

31


Steg inn i misjon

Vi i Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I denne spalten ønsker vi å motivere, utruste og mobilisere til økt misjonsengasjement.

d e m 0 19 av 2 all k s n o j s i m ! t u i r d l a r e s i re nsar misjo h m o s dre? av 20 Bare en t. Hva gjør de an 19 u e kall drar nner er det diss : m ru Hvilke g s ta en titt på de s har? La o

Undervisning Ivar Magne 52 år, fra Sola på Jæren, Gift, 3 barn. Har bodd 10 år i Sentral-Asia. Leder Internasjonal avdeling på UIO Grimerud. Tok Familie DTS på Grimerud i 1996.

2

. 0

å gm . Je ikke g fte me og e r t vil o over g t e n u i D eg sje tv e. e t ingen ene m enga onen h å l s l i g indr jeg og sm fort- agt æ r alle h Kan l m r j o e har v ik rk n. eis i s t ross a orge må r tenfo Gud r m u t K ,s ne på re i skritt tadig inge s n dra e bed r å g e e m s gj pas ig ta s rar m agde d l d g i a m st rd so nt e fe me n i d in eg? og nm a r fo 32 #2 2018 Mot M let


t. lle a sk nn å on ere e ksj tig u mi ed erk re f , er er vi . Oft ie. ø l j l g n de seg å le n t ti er å run ke gifte e live dyrt e k ka nsk God g elån k i a ø r – en ute. l å bruk et e m . ilb en i di g e t t u o m s t l n s er so al .D ale er ne ten ni et s lle g lys en sk ioden t hus år en bet finn an utdan rer d først. e d å f o n e e Ut n fag nebæ bake per te se tid hva oft pe ie ut e n 1. il Ek elskel ll og enne å kjø e del men l . dig ofte i ales t n a 3 . , e For are k pp i d nsker n et nn n den tar me må b o har e kl Ø et d gru erio v n r a . Her D a e p m steo g – e b o r b s d ne .G nær i No r ker e e d el ånet i den n ø E tGj el råf r stem. ontan . 2. studi sage nske t helse—sy ger. K ø n i ØS n n E d / d EU 5. E deor ifiser sle ut av e tryg t kval t r liv y d e e t ø o t d g h fly n ar m en e en re. H ar foreld aller bort o tørr I tillegg h s r nf ne i e. et er støtte elde usle , så d 4. Gj an få i h kjøpt bolig å ere. en k e ogs partn ennen affe støtte v n f l y t­ e l l a ist at e å sk r t g i r l e e kal de nå s det vansk vordan s a syne H n . r e t a b ø til kers ldrene es suk tefore ed der s m e t B r . o 6 b l angt t e r så ut? m e ole d e m omssk få skjem r ungd e g er ikke n e rk na tr o l e. O r k a s B e . d 8 en kole, eregå ert internats og vid l dra på komplis a k t s it e l d r t åa elt. rna virke tanken p for ba ikke aktu 7. Det et legang eskole er o m v a k m s p an bli d je p d h li og me er de k til å gå g l l e d e ler r e fa e e k m b en an er sy ? ute. Kom . Barn lsestasjon odt norsk e 9 g H arn . re r d læ e e e d eis ds m b mye? Vil om vi r e utenlan r. å 6 r ikke å reis e und

10. Egen sykdom. Handicap eller kronisk sykdom som gjør utenlandsopp­ hold vanskelig å tenke seg. Hvordan er egentlig helsetilbudet i utlandet? 12. Opplever for hø y terskel for å melde seg som utse nding. En del organisasjoner krever høy utdannelse til spesifikke jobber. Er jeg god nok?

14. Er skuff

et på andr e. Mange, nå de blir skuffet r , vender seg hj emover i stedet for å ve nde seg til Gud .

15. Dra

r ut på kort t konfl id, men ikt me opplev llom f er at d lom utle olk på et er ndinger feltet og lokale . er så lurt Konflikte g jør at en r melå jobbe tv blir usik errkultu ker på o relt. m det

16. Drar u

t, men op plever at den tjene en ikke få sten en sk r gjøre ulle. Det lang tid tar alt å l ære for språk o g kultu r.

11. Foreldres sykdom og svakhet. Vanskelig å dra bort fra syke foreldre som trenger pleie.

13. Norad støt ter ikke prosj ek­ ter der jeg vil dra. Dermed utlyse s det ikke stillinger ho s organisasjonene for det området.

17. Hjemmemenigheten har sluttet å sende folk ut. De ønsker bare å støtte «innfødte» evangelister.

18. Misj

onsor ganisa driver sjonen bare h e umanit ikke eva ær hje ngeliseri l p, ng som jeg vil.

19. Organis

asjonene fo rstår ikke hvordan de kan gjøre nyt te av min spesia lkompeta n s e.

Mot M let #2 2018

33


Rune har gode nyheter om skilsmisse-statistikken I mange år har vi hørt og lest at halvparten av alle ekteskap ender med skilsmisse, men er det virkelig sant? Familiefokus startet i 2012 med nullvisjonen for skilsmisser. Det er et hårete mål, men for å nå målet måtte vi først finne ut av hvordan det faktisk står til i vårt land. Statistikk Rune Zahl-Olsen, regionleder i Familiefokus Vest Agder, tok oppdraget. Han er en grundig fyr og ville til bunns i dette. Ved hjelp av data fra Statistisk sentralbyrå, ble absolutt alle ektepar i Norge fulgt fra den dagen de ble gift og frem til ekteskapet ble oppløst ved død eller skilsmisse. Det var ikke nok å kontrollere sivilstand for hvert år, for noen kunne jo ha giftet seg på nytt. Derfor ble hvert år kontrollert for å se om de var gift med samme person. Hva fant han etter å ha analysert over 2,7 millioner ekteskap? Av alle ekteskap inngått fra 1886 til 2013 endte totalt 17,5% med skilsmisse. Av alle ekteskap inngått på 60-tallet, endte 25% med skilsmisse. Han søkte videre og fant at årskullet som i aller størst grad hadde endt med skilsmisse, var de som giftet seg i 1984. Til nå har 42,6% av dem endt med skilsmisse. Ingen årskull før eller etter har så mange skilsmisser, og siden det nå er over 30 år siden de giftet seg er det lite sannsynlig at mange flere fra dette årskullet kommer til å bli skilt. De aller fleste skilsmisser skjer mellom det fjerde og niende året etter vielsen. Vi kan altså med sikkerhet si at de aller fleste ekteskapene i Norge varer livet ut. God utvikling Det stemmer at andelen skilsmisser økte kraftig 34 #2 2018 Mot M let

fra 50-tallet og frem til midten av 80-tallet. Etter dette avtok økningen betraktelig. Overraskende var det å se at trenden de siste ti årene viser at de som gifter seg nå, skiller seg i mindre og mindre grad, sammenlignet med tidligere årskull (om man sammenligner årskullene etter likt antall år fra vielsen). Vi ikke funnet grunnen til dette, men det er uansett gode nyheter for de unge som vurderer å gifte seg. Dersom du og kjæresten lurer på å gifte dere denne sommeren, lurer dere kanskje på hvor stor sannsynlighet det er for at deres ekteskap skal vare livet ut. Gruppedata kan aldri svare på spørsmål om enkeltindivider, men de kan si noe om hvor stor andel av ekteskap inngått i år som trolig vil vare livet ut. Dersom vi ser alle som gifter seg i år under ett (uavheng­ ig av trostilhørighet, om de har vært gift før, økonomi og utdannelse, osv) er det 73 % sjanse for at de vil være gift til døden skiller dem ad, dersom trenden med nedgang de siste ti årene varer ved. Dersom den ikke gjør det, og man skiller seg på lik linje med årskullene før, vil 60% av ekteskapene vare livet ut. Forskning har vist at par som har felles tro og utøver den aktivt, løper lavere risiko for skilsmisse enn andre. Det samme gjelder for dem som gifter seg for første gang. Er det slik for dere, øker altså de statistiske sjansene for at ekteskapet skal vare livet ut. Nullvisjon og smitteeffekt Nå vet vi altså hvordan det ligger an i landet vårt. Arbeidet med å nå målet i nullvisjonen kan virkelig begynne. Skal vi kunne nå det målet, må vi nå ut utenfor UIOs kretser og inn i stuen til Hvermansen. Vi tror nemlig at dersom folk er godt informert har de bedre grunnlag for å fatte gode beslutninger. Forsk­ ning har vist at skilsmisser er smittsomt. En stor amerikansk undersøkelse viste at dersom noen opplever at venner blir skilt, øker deres risiko for å bli skilt med 75% (dersom den var 10% fra før, økte den altså til 17,5%). Dersom venners venner ble skilt påvirket også det


Rune Zahl-Olsen har forsket på antallet skilsmisser i Norge. Den gode nyheten er at de aller fleste ekteskap i Norge varer livet ut. foto: privat (33%). Vi tror at det også påvirker den andre veien, altså at ekteskap som består er et vitnesbyrd og noe som bringer håp. Grunnlag for gode valg Bibelen snakker om at troen kommer av forkynnelsen, altså av det vi hører. Dersom vi gang på gang hører at halvparten av alle ekteskap går i oppløsning, er det lett å tro på det. Dersom man har vært i en vond periode i samlivet kan man da lettere tenke: «da var det vel ikke oss da?Halvparten blir jo skilt, og siden vi trolig er ett av de parene kan vi like godt gjøre det nå, som å presse oss lenger.» Å så tvil om at vi var ment for hverandre er ikke Guds strategi. Vi i Familiefokus tenker at vi vil forsyne vårt land med det beste grunnlaget for gode valg som overhodet er mulig. Forskningen fortsetter derfor. Videre forskning Er det slik at folk lærer av sine feil? Hvis det er slik burde de som gifter seg for andre og tredje gang klare seg bedre enn de som gjør det for første gang. Det skal vi snart få svar på. Vi skal også undersøke samboerskap og ulike andre variabler, slik som tro, utdanning og ikke minst om det å delta på familieleire og ekteparkurs kan gjøre parforhold bedre og mer varige. Nullvisjonen er langt mer enn bare forskning, men det er en av de verktøyene vi tror Gud vil at vi skal bruke for å hjelpe par, familier og dermed nasjonen. Kurs for gode samliv Et annet grep har vært å oversette parkursets syv prinsipper for gode samliv. Det er et kurs utviklet av en av verdens fremste samlivsfors­ kere, John Gottman, en jøde som bor i Seattle, USA. Dette håper vi skal bli brukt til å hjelpe kristne og ikke kristne til å leve sammen på en best mulig måte. Vi håper også at det skal føre til at færre og færre barn må oppleve at familien deres går i oppløsning. På leirene ønsker vi å forkynne Guds gode råd og ikke minst be for og med hverandre. Vi drømmer om familier som

Analyse

opplever tilgivelse og oppreisning. Familier som sammen kan prise Herren og gjerne reise ut på Family Adventure eller familie DTS. Vi ønsker en nasjon av sterke familier som jobber for å spre evangeliet og leve ut Guds prinsipper i sine hjem, familier og nabolag. ~

Rune Zahl-Olsen Fra Sverige, gift med Agnes, tre barn. Regionsledere for Familiefokus i VestAgder. Tok familie-DTS på Hawaii i 2013.


Familier preger Ungdom i Ungdom i Oppdrag Oppdrags grunnleggende verdier

I UIO er det viktig at familier tjener Gud sammen i misjon, ikke bare far eller mor. Vi tror hvert enkelt familiemedlem kan bidra med sine unike gaver.

I denne spalten presenteres UIOs grunnleggende verdier. Disse utgjør «DNA-et» som uttrykkes gjennom hvordan vi lever og tar avgjørelser. UIOs verdier har ikke oppstått i løse lufta, men stammer fra det vi tror Bibelen sier om Gud og skaperverket. Dette bibelske livssynet er røttene til våre verdier. Når vi ser hvordan våre prinsipper og handlinger henger sammen med våre verdier og livssyn, forstår vi hvorfor og hvordan vi arbeider og lever i UIO.

Undervisning Trond Sæthren 46 år. Gift med Anne-Helen, tre barn. Sammen med kona leder han Familiefokus. Tok DTS på Honolulu i 1993.

#15 VERDSETTE FAMILIER UIO hevder viktigheten av at familier tjener Gud sammen i misjon, ikke bare faren og/ eller moren. Vi oppmuntrer til å utvikle sterke og sunne familieenheter hvor hvert enkelt familiemedlem tar del i misjonskallet og bidrar med sine gaver på unike og supplerende måter.

36 #2 2018 Mot M let

Bølge av ungdom Ungdom i Oppdrags grunnlegger, Loren Cunningham, så en visjon av ungdom fra alle verdenshjørner, skylle innover alle verdens kontinenter som store bølger. Dette som et bilde på en ny verdensomspennende misjonsvekkelse. Visjonen ble virkelighet gjennom Youth with a mission (YWAM), som i dag er en av verdens største misjonsbevegelser. Som navnet tilsier har fokus alltid vært på ungdommen. På de unge menneskene, de som kan gå ut i verden med friske visjoner og stort pågangsmot, og som potensielt ikke lar seg stoppe av noen verdens ting. Fokus på mer enn ungdommer Det er grunn til å lure på hvordan en misjonsbevegelse med fokus på å mobilisere, trene og sende unge mennesker til alle folk på alle steder, også kan ha fokus på familien som en av sine kjerneverdier. En grunn kan være at Youth with a mission selv er blitt en voksen «ungdom» på over 50 år. Det skjer noe helt naturlig når ungdom vokser opp. De finner hverandre og stifter familier. Realiteten er at Youth with a mission i dag består av minst tre generasjoner. For å sørge for at familiene også kan finne sin plass i bevegelsen er det smart med en grunnleggende verdi som faktisk anerkjenner familiens plass. Det er krevende å sjonglere idealisme, store visjoner, potensielt trang økonomi med ekteskap og familieliv. «Barn ingen hindring» heter det gjerne, men at barn snur opp ned på livet og prioriteringene er også sant.


For en generasjon siden Da jeg vokste opp, var mange så opptatt av at Jesus snart skulle komme igjen at flere av oss aldri trodde vi ville bli gift, og langt mindre se egne barn vokse opp. Med dette for øyet var det lite behov for å fokusere på familieliv eller ekteskap. Nå har jeg snart voksne barn selv, med godt håp om å få oppleve gleden over egne barnebarn. Det skaper noen perspektiver vel verdt å reflektere over. Misforstå meg rett. Jeg har ingen tanke om å legge inn årene eller gi fra meg stafettpinnen. Jeg tror egentlig ikke på stafett i denne sammenhengen. Jeg tror mer på fakkelløp. Da kan jeg spre ilden med min fakkel som brenner. Jeg gir flammen videre, fakkelen beholder jeg selv. Det lille lys jeg har, det skal få lyse klart. Familien preger oss I UIO sammenheng var Norge først ut med å starte familiearbeid. Her til lands ble den første familieleiren arrangert allerede i 1976, lenge før YWAM lanserte sin grunnleggende verdi nr. 15. De som engasjerte seg i bevegelsen var i stor grad de unge og fremadstormende, med et brennende hjerte for Jesus og nasjonene. Lederskapet så tidlig en utfordring i arbeidet med å forberede de unge for misjon. De erfarte at ungdommen hadde med seg mye påført strev fra sin oppvekst, som igjen krevde mye ressurser å rydde opp i. Familie er altså ikke noe som bare

angår folk i et parforhold eller med barn. Erfaringene tilsa da som nå, at det er svært lite i livet som preger deg mer, på godt og vondt, enn den familien du vokser opp i. Her er vi alle i samme båt. Med dette kom tankene om å forberede neste generasjon misjonærer ved å hjelpe familiene med bibelske prinsipper for ekteskap og familieliv. Familiefokus var et faktum, og siden den gang har tusenvis av familier fått hjelp til akkurat dette gjennom UIO sitt familiearbeid. «Sterke og sunne familieenheter hvor hvert enkelt familiemedlem tar del i misjonskallet» utvikles ikke av seg selv. Et godt sted å starte er der du er. La barna ta del Små retningsendringer skaper store forskjeller på sikt. Led barna dine til Jesus. La de ta del i ditt åndelige liv og i dine erfaringer med Gud. Barn glemmer. Du kan trygt gjenta historiene mange ganger. Sett dere mål for familien, og ta små steg i retning av det mål dere har satt. For å finne den enkeltes gaveutrustning i familien, må familien din være en av dine grunnleggende verdier. Da vil du hjelpe barna til å bli den Gud har skapt de til å være. ~

I UIO er vi opptatt av at det er hele familien som er kalt av Gud til å stå sammen i tjeneste. Illustrasjonfoto: pxhere


Overskudd for Ungdom i Oppdrag

DTS-søkertall for 2018

Etter at Ungdom i Oppdrag gikk med et underskudd i 2016, viser fjoråret et foreløpig overskudd på 2,9 millioner kroner og en omsetting på litt over 50,1 millioner kroner. Egenkapital har økt fra 27,5 millioner kroner til 30,2 millioner kroner fra 2016 til 2017. Overskuddet er bundet opp i øremerkede gaver til ulike prosjekter. Tar man disse ut av regnskapet, viser regnskapet et underskudd på 1,3 millioner kroner. Totalt har Ungdom i Oppdrag samlet inn 13,6 millioner kroner. Disse tallene inkluderer ikke Proklamedia, gårdsdriften på Grime­ rud, Hedmarken Friskole og Grimeruds to barnehager.

I 2017 var det 191 studenter på DTS i Norge. De aller fleste av disse var utlendinger, mens antall nordmenn på DTS i utlandet ligger stabilt på cirka 250 personer i året. Prognosene for 2018 tilsier at cirka 180 personer vil ta DTS i Norge, men med en liten økning i antall nordmenn.

Nye ledere for «Unge Par» Agnar (38) og Judy (36) Mostad er nye ledere for «Unge Par», Ungdom i Oppdrags weekender for ektepar eller de som planlegger å gifte seg. De bor i Skien og har tre små barn.

Intervju Terje Ranhoff 42 år, gift, tre barn. Fra Oslo. Med i komitéstyre i Familiefokus. Tok DTS i Australia i 1996

38 #2 2018 Mot M let

Agnar og Judy var med som gruppeledere på «Unge par»-weekend for første gang i 2010, og deltok på kurset hvert år over lengre tid etter dette. Etter hvert ble de sertifiserte som kursholdere i ekteskapskurset «Å bli ett» og har fulgt opp flere par. Sist høst ble de sertifisert som kursholdere i John Gottmans samlivskurs, som er et forskningsbasert samlivskurs som Familiefokus, Ungdom i Oppdrags familiearbeid har vært med å introdusere i Norge. Hva gjør at dere bruker tid og res­ surser på «Unge par»? Ekteskapet er virkelig verd å satse på. Et ekte­ skap som er sunt og godt kan påvirke barn og barnebarn i generasjoner, og vi tror et kurs kan hjelpe mange til å få max ut av samlivet sitt samt

vi håper det kan redusere antall samlivsbrudd. I vårt samfunn er vi opptatte av å bygge kompetanse; både i jobben og andre sammenhenger. For eksempel kreves det at man tar et trafikalt grunnkurs før man i det hele tatt kan starte kjøreopplæring eller øvelseskjøring med bil. Men når det kommer til det viktigste i livet; å starte et livslangt samliv og kanskje bli foreldre, forventer man at det bare skal funke av seg selv. Vi tror «Unge par»-weekend kan være et slikt «trafikalt grunnkurs» for ekteskapet. Hvordan tror dere undervisningen på «Unge par» kan påvirke deltagerne? Vi håper først og fremst at undervisningen kan gi dem Guds perspektiv på ekteskapet. Så tror jeg den gir praktiske verktøy som kan hjelpe mennesker med kommunikasjon, vite hvordan man håndterer konflikter og hvordan man kan skape et god samliv. Hvilken glede har dere selv hatt av undervisningen? Selv om vi har vært gift noen år og har hørt undervisningen mange ganger, opplever vi alltid at den er til inspirasjon. Vi drar alltid hjem litt mer forelsket enn da vi kom og med en takknemlighet for at vi har hverandre! Så er det ikke


GOfest

Familieleirer

GOfest går av stabelen i Stavern 8. – 12. august, og er Ungdom i Oppdrags store sommerkonferanse som samler bortimot 1000 personer. Påmeldingene i år ligger litt over samme tid i fjor, og det er fremdeles plass til mange flere. Årets talere er Ken Helser (USA), som er kjent fra mange DTSer i Norge. Joakim Magnus og Margareta Magnus skal også tale, sammen med Amy Ward fra Fire & Fragrance på Kona, Hawaii. Se www.gofest.no for mer informasjon

Etter flere år med fulle familieleirer og ventelister, har Familiefokus økt antall leirer de to siste årene, slik at det i år tilbys ni leirer. I skrivende stund er de fleste leirene fulle, men det er noen ledige plasser på tre av leirene. Se www.familiefokus.no for mer informasjon.

Judy og Agnar Mostad er nye ledere for unge Parweekender i UIO Norge. foto: privat

til å stikke under en stol at det er fantastisk med en barnefri helg, hvor vi kan være sammen, bare oss to. Hva er det viktigste dere selv har lært? Kjærligheten spør ikke hva jeg vil, men hva min partner trenger. Når vi begge setter den andre foran seg selv, legger man et fundament hvor det alltid er noe godt for begge i forholdet. Vi har også tro på å gjøre Gud til den tredje tråden i den tretvinnede tråden vi leser om i Forkynneren 4. Hvordan opplever dere responsen fra par som har deltatt tidligere? Evalueringene i etterkant av weekendene viser i all hovedsak at deltakerne er veldig fornøyde. Hermon høyfjellssenter som sted med fantastisk mat og naturskjønne omgivelser får alltid full score. Helgen er ingen «quick fix» om man har store vansker i parforholdet, men mange sier de får veldig gode verktøy som gir et godt fundament for veien videre. Vi ser at mange deltakere har fått helgen i bryllupsgave gjennom et gavekort som er kjøpt ved å kontakte familiefokus på familie@ywam.no ~


Mission Bergen

Sommerskole i Molde

Hvert år arrangerer Ungdom i Oppdrag Bergen, i samarbeid med lokale kirker, misjonskonferansen Mission. Den avholdes i Kristkirkens lokaler på Minde, og samler flere hundre deltagere. Dato for årets konferanse er 25. – 28. oktober. For mer informasjon, gå til www.missionconference.no

Ungdom i Oppdrag arrangerer en sommerskole på Høgtun Folkehøyskole, utenfor Molde, 28. juni – 8. juli 2018. Mange spennende talere fra inn- og utland kommer, blant annet Sunwah Park, Dan Baumann og Amy Ward fra UIO Kona, Hawaii. Thor og Margrethe Stensby skal lede Foundation School for barn mellom fem og femten år. Hver dag vil det være undervisning frem til lunsj, både for barn, unge voksne og voksne. Det blir satt av tid til evangelisering for ungdommene og mye tid til tilbedelse og personlig forbønn. For mer informasjon kan du besøke www.ywammolde.no

Norgeshistoriens største bibelbestilling Østfold Etablert som forening januar 2016. Jobber med alle kirkesamfunn, lag og foreninger i Østfold. Målet er å tilby alle husholdninger i Østfold en gratis Bibel høsten 2018. Det er etablert lokale arbeidsgrupper i de fleste kommunene. 38% i Østfold svarer at de ikke har, eller ikke vet om de har en bibel hjemme. 62% svarer de aldri har lest, eller det er flere år siden de har lest i Bibelen. www.bibelentilalle.no

Bibelen til Alle Østfold har bestilt 80.000 bibler fra Bibelselskapet. Dette er den største bibelbestillingen i Norges historie. I tillegg skal det kjøpes flere tusen bibler på andre språk.

å gjøre dette i hele landet. I 2014 arrangerte UIO samme kampanje i Finnmark, og siden 2017 har UIO jobbet med distribusjon i flere kommuner i Nord-Troms og på Senja. I 2019 står Hedmark for tur, hvor en egen forening nå er etablert. – Vi må evaluere aksjonene i Østfold og Hedmark, før vi endelig bestemmer oss for veien videre. Men vi tror og håper flere fylker står for tur, sier han.

I løpet av to uker i oktober og november skal 132 500 hjem avlegges et personlig besøk i Østfold, hvor alle skal få et tilbud om en gratis Bibel. Biblene som er bestilt, vil til sammen fylle 134 paller i fire store konteinere. – Dette er den største bibelsigneringen som er gjort noen gang i Norge tror vi, i hvert fall hos Bibelselskapet, sier generalsekretær i Bibelsel­ skapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen. Hun forteller at Bibelselskapet nok ikke ville vært involvert i prosjektet dersom det utelukkende handlet om å dele ut bibler. – Formålet med aksjonen er jo at denne Bibelen skal være i bruk og ikke bare ende i bokhylla. Fordi intensjonen er at folk skal bli bedre kjent med Bibelen og la seg inspirere av den synes vi det er et fantastisk prosjekt å være med på, sier hun.

Mye planlegging Sandtorp forteller at kostnadsrammen for hele prosjektet i Østfold er cirka seks millioner kroner. Dette er penger som samles inn lokalt i Østfold, og man er kommet nesten halvveis. Men for å kunne bestille så mange bibler, har Ungdom i Oppdrag gitt en økonomisk garanti for ordren. Leder for Bibelen til Alle Østfold, Anders Hverven, sier at de har jobbet målrettet i to år med å planlegge aksjonen og samle inn penger. – I de aller fleste kommunene har vi nå menigheter som er med, forteller Hverven. Tidlig i november skal 3-5000 mennesker dele ut bibler på dørene i Hauge-fylket Østfold. – Vi har jobbet med å bygge opp en struktur av lokalt engasjement i kommunene og nærmer oss 150 registrerte aktive i komiteene og det øker trutt, sier Hverven.

Landsomfattende Prosjektleder for Bibelen til Alle i Ungdom i Oppdrag, Hans Kristian Sandtorp, sier at drømmen er 40 #2 2018 Mot M let

Gjøre Bibelen til en snakkis – Bibeldistribusjon er ikke målet med aksjonen,


DBS i Skien

Overskudd i Proklamedia

Ungdom i Oppdrag Skien tilbyr en helt ny bibelskole i september 2018. Denne heter Discipleship Bible School (DBS), varer i tre måneder, og er «importert» fra Ungdom i Oppdrag på Kona, Hawaii. I løpet av skolen skal studentene lese hele Bibelen sammen. For mer informasjon, gå til www. uioskien.no

Regnskapstallene for Proklamedia viser et solid overskudd på 1,4 millioner kroner og en omsetting på 4,6 millioner kroner i 2017. Forlaget solgte over 50 000 bøker i 2017, noe som forlagssjef Alex Dragoman (bildet) er svært godt fornøyd med. Proklamedia er et aksjeselskap som er heleid av Stiftelsen Ungdom i Oppdrag.

understreker Hans Kristian Sandtorp. Målet er at flere mennesker skal bli bibellesere og bruke bibelen aktivt, både personlig og i menigheter. – Vi vil gjøre Bibelen til en snakkis i Østfold, sier han, og forteller at et stadig voksende antall menigheter engasjerer seg i prosjektet, både økonomisk og engasjement for utdeling og aktiviteter etterpå. – I Fredrikstad er 19 menigheter engasjert, med alt fra katolikker, Den norske kirke til pinsekarismatikere. Det er spennende å se det tverrkirke­

lige samarbeidet, sier Anders Hverven. Han sier de ikke ville gjennomføre aksjonen dersom de ikke fikk til å gjøre den økumenisk. – Vi ser at dette prosjektet fører menigheter sammen der det ikke har vært noe samarbeid på tvers før. De blir kjent med hverandre på en ny måte, sier Sandtorp. Mot Målet

Fra venstre, Ingeborg Mongstad-Kvammen, generalsekretær i Bibelselskapet, Anders Hverven styreleder for Bibelen til Alle Østfold og Hans Kristian Sandtorp, prosjektleder i Ungdom i Oppdrag, da kontrakten for bestilling av 80 000 bibler ble skrevet. Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK


På nett med Kathrine Av Jorunn Valbø Tran

Intervju med Kathrine (25) kommer fra Hamar og er forlovet med en kanadier. Etter å ha fått livet snudd opp ned på en DTS på Kona, Hawaii i 2012, så hun den nøye gjennomtenkte planen for de neste 10 årene fly ut av vinduet. Istedet for å starte på en utdannelse og karriere som psykolog, ble hun værende på Kona i fire år som DTS-stab og DTS-leder. Da hun oppdaget Himalayaregionen, og behovene der, på en outreach, flyttet hun i januar 2017 til Sør-Asia, der hun og teamet bl.a. driver et bønnehus.

J: Hei, Kathrine! No e det litt over et år sida du flytta til SørAsia! Korsen går det, egentlig? K: Hei, Jorunn Det går fint. Kom akkurat inn fra dagens språklæringstime etterfulgt av CrossFit trening J: CrossFit! Wow, ej e imponert. He dei det i Sør-Asia også? K: Ja, altså, det er forloveden min som er trener, så det er vel en av grunnene til at jeg driver med det. Men også fordi vi skal kunne vandre opp i Himalayafjellene, og da er det viktig å være i god form. Pluss at det er gøy! J: Kult! Ka gjer dokke når dokke vandra opp i Himalayafjellene? K: I tillegg til å drive bønnehuset ønsker vi å nå landsbyene rundt med evangeliet, og gi alle en bibel. Tanken på at millioner med mennesker aldri har hørt om Jesus, men tilber guder av stein som ikke kan se, høre eller svare dem, er umulig å bli kvitt. Så nå jobber vi sammen med andre organisasjoner som ønsker å tilby en bibel til hvert hjem. Vi har «adoptert» noen distrikter. Når vi vandrer til landsbyer, har vi med bibler

42 #2 2018 Mot M let

i sekkene, viser dem Jesus filmen, og deler evangeliet mens vi ber for syke og får koblet dem som vil til en lokal kirke.

J: Det høres ekstremt spennande ut! Ka med bønnehuset - ka e tanken med det? K: Vi drømmer om å etablere et 24/7 bønnehus her i Himalayaregionen. I april i år hadde vi fem dager hvor venner fra hele verden kom for å be med oss, 24 timer i døgnet, for regionen. Etter å ha bedt om åpne dører for evangeliet, bønnehus i flere byer og at lokalbefolkningen selv reiser ut som misjonærer, delte vi oss opp i elleve team og reiste til ni forskjellige land i regionen for å også be der. Til høsten starter forresten vår andre DTS her!


J: Dokke he mykje på tallerkenen, skjønna ej! Men e dokke kun «vestlige»? K: Nei, det siste året har mange fra lokalbefolkningen blitt en del av teamet vårt! Vi har et interprogram hvor de kan lære mer om Jesus, bruke timer i bønnerommet og være tolker og guider i landsbyene. Det er veldig kult at vi har lokale venner med oss. Drømmen er at vi kan ha et internasjonalt team med mange lokale. J: Ej lika drømmen Ej he jo sjøl vør i Sør-Asia, og veit at kulturen e en smule annerledes, mildt sagt ... Korsen går det for dej? K: Hehe, ja, det er helt sant. Kultursjokket kommer litt i bølger, egentlig. I starten av dette året kunne jeg irritere meg over å bli bumpet i, tråkket på, gått forbi i køa eller bli fratatt setet mitt på bussen. Men når man husker på at verdiene vi er vokst opp med er annerledes, og at det kommer til uttrykk i ting som at det er uhøf­ lig å ta imot vekslepenger med venstrehånden, men ikke uhøflig å snike i køen, så går det raskt over.

K: Ja, er det noe jeg savner, er det frisk, ren og norsk luft! Og selvfølgelig familien da. FaceTime og Skype er gode måter å holde kontakten på, men kan ikke måle seg med ansikt til ansikt-samtaler. Faktiske klemmer er jo bedre enn «likes». Men selv om det er støvete her, så har det også sin sjarm. Kaotiske gater der kuer går fritt i veien, geiter blir slaktet utenfor slaktern, og motorsykler og biler tuter og kjører i et trafikkregelfritt kaos. De små detaljene som å si hei til damen som selger grønnsaker på hjørnet og alle nabobarna som roper «Namaste» når jeg går forbi, eller å måtte prute på alle matvarer. Det er de tinga som både gjør det fint å bo her, men også utfordrende.

J: Ja, det e vel ofte sånn Høres ut som du trivast, sånn alt i alt? K: Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å kunne leve livet mitt for Gud. Hver gang vi får be for noen og de blir helbredet, eller forteller noen om Jesus som aldri før har hørt om han, føler jeg meg heldig! Å følge Jesus, om det er i Norge eller SørAsia, er definitivt den mest spennede og rike måten å leve livet på! J: Enig. Takk for samtalen, Kathrine, og Guds velsignelse framover. Både i tjeneste og med bryllupsplanlegging!

J: Ka med lufta, da? Ej kan huske at det e ganske mykje støv og eksos i lufta i noken bya.

K: Takk for det. Hadebra!

Mot M let #2 2018

43


Andre boller

Oppskrift

t o r l u G ppe su

Sindre Værnes 46 år. Gift, tre barn. Jobber på UIO Grimerud. Tok DTS på Mercy Ships, Texas 1996

44 #2 2018 Mot M let

I denne spalten presenteres eksotiske matoppskrifter fra steder vi har reist til.

(6 porsjon

e r)


g:

Tilberednin

:

tr

er eng

llet

kre r, s løke

og

e rt stor skjæ og ellom t m r e 2 rell bite , sk rt i tter ø skjæ lr u g g 500 r r ive smø r i sk jeer ben k ulve s ise k) ylling rrip k a k å 4 sp logis kt p øko jeer ( o k ll k s t ka 2 te kraf rons t sit liter e r p ½ s æ 1 ra ef skje t ing e e t p ½ as je r per esk pep ½ t g o lt sa he Hav raic e f m e Cr

Du

på lav r surre i smøret La løk og gulrøtte er mørt. t de til er ell r utte varme i ca 45 min til det er r og rør sammen Tilsett karripulve opp det tt kraften og kok godt blandet. Tilse det La r. nskall og ingefæ hele. Tilsett sitro ter. ut in m der lokk i ca 15 hele småkoke un r. se ik en med en stavm Lag puré av supp en opp ter smak. Øs supp Tilsett krydder et med er rv ppeboller og se i oppvarmede su Creme fraiche.

Mot M let #2 2018 45


Ta en

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

DTS i Norge www.dts.org

46 #2 2018 Mot M let

Annonsér i Mot Målet da vel kontakt oss på info@ywam.no


Vi i Ungdom i Oppdrag tror at Bibelen er Guds inspirerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn; at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde; at omvendelse, tro, kjær-

lighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten; og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befaling: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Disippeltreningsskole Hvert år tar mellom 250 og 300 nordmenn DTS. Vi tilbyr DTS på åtte steder i Norge. En DTS er et kurs hvor du lærer å kjenne Gud og om hvordan du kan gjøre Gud kjent. En DTS varer i seks eller ni måneder. For mer informasjon se www.ywam.no

Kontakt Sentre i Norge UIO Grimerud (Hovedsenter), 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no UIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no UIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no www.uionordland.no UIO Ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08 41, e-post: info@ywamaalesund.org www.ywamaalesund.org UIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28, e-post: info@ywamrogaland.no www.uiorogaland.no UIO Kristiansand, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy, tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org UIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.uioskien.no UIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: info@ywamoslo.no www.ywamoslo.no UIO Bergen, Løbergsveien 73 B, 5055 Bergen, e-post: post@uiobergen.no www.uiobergen.no UIO Namdalen, Drageidet, 7977 Høylandet, e-post: info@uionamdalen.no

Hedemarken friskole

UIOs bønnetjeneste

2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

Trenger du forbønn? Kontakt Anne Marie og Ivar I. Eidsheim, tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

Uio Barnehager Grimerud Barnehage, Grimerudvegen 71, 2312 Ottestad, tlf. 410 63 640, e-post: barnehagen@ywam.no Bekkelaget Barnehage, Nyvegen 11a, 2312 Ottestad, tlf. 402 36 552, e-post: malinb@ywam.no

FamilieFokus Anne-Helen og Trond Sæthren Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskaps­rådgivning, oppfølging eller informasjon om ektepar­weekender lokalt. Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ ywam.no for info om kontakt­personer i din region. Se også: www.familiefokus.no

Proklamedia Alex og Alina Dragoman (forlagssjefer) Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43, post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

Hjertefokus Jorun og Hans Erik Berling Tlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: jorunberling@gmail.com www.hjertefokus.no

UIO Norge på nett www.ywam.no www.twitter.com/ungdomioppdrag www.facebook.com/ywamnorway

Ønsker du å gi en gave til UIO? Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer). Konto nr: 3000 14 69378 Vipps: 501525 UIO Nasjonal Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styre Aleksander A. Knudsen - Molde (styreleder) Andreas Nordli - Stange Øivind Augland - Kristiansand Geir Morten Nilsen - Fjell Alv J. Magnus - Stange Hanne Braathen - Storfjord Kjell Ekman - Porsgrunn Tove Kirkebye Poulsen - Danmark

Ungdom i Oppdrags lederteam Andreas Nordli, leder. Runar Byberg, nestleder

Mot M let #2 2018

47


Returadresse: Ungdom i Oppdrag N-2312 Ottestad NORWAY Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag. Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.motmålet.no

Hvem er Ungdom i Oppdrag? Vi er fra 0-100 år. Vi bor i over 150 nasjoner. Vi jobber sammen som venner i flerkulturelle team og på tvers av generasjoner. Vi kommer fra ulike kristne tradisjoner og sammen tilber vi Gud med ulike uttrykksformer. Vi er overgitt til å vokse i vår forståelse av hvem Jesus er og hvordan han vil at vi skal elske og tjene menneskene i verden. Vi liker nye ideer og lar gjerne unge mennesker slippe til. Vi tror at Gud vil ha en

levende relasjon med hver og en av oss. Vi reiser mye. Vi blir berørt av mennesker som lider og vi gjør noe med det. Det er viktig for oss at avgjørelser tas lokalt. Vi er ikke her for pengenes skyld og vi lever gjerne enkelt. Vi har erfart at troen på Jesus vil ta deg til steder du aldri hadde drømt om og gjøre ting du aldri kunne forestille deg, på måter du aldri ville trodd.

Walter Hulst fra Nederland (i midten) har nettopp kommet hjem fra outreach i Thailand. I Nord-Thailand har han vært med å jobbe Foto: Philip Dosa blant Shan-folket. Teamet har undervist på en skole Ungdom i Oppdrag driver for Shan-flyktninger fra Burma.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.