Mot Målet #3 2017

Page 1

Ungdom i Oppdrag Norge

#3 2017 | årg. 45

MOT M LET

side 8-9 UIO har 4500 elever på grunnskole i Etiopia Tema: Det apostoliske s. 10-19 Samlet inn 100 000 kroner på ti minutter s. 6-7 «Flaks at jeg traff jente med misjonskall» s. 32-33


Ungdom i Oppdrag

Mot M let Forside Foto: Aaron Santos

Lederen

Kast ditt brød på vannet

Over 100 000 kroner på ti minutter

Liberty er i tørrdokk Mot Målet kommer ut fire eller fem ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet». Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli Redaksjon: Jan Willem Middag, Glenn Tosbotn, Kyrre Hovde, Ingrid Vatnar Olsen og Andreas Nordli. Grafisk utforming: Jan Willem Middag (AD) Bidragsytere: Andreas Karstad, Adam Halsall, Jorunn Valbø Tran, Dr. Günter Krallmann, Ivar Magne Auestad, Sindre Værnes, Richard Nordvoll, Gro Rykkelid, Aaron Santos, Chris Duwe, Eivind Andås, Espen Ottosen, Alexis Lundh, Dave Nigusse og Nina Therese Brennesvik. Kommentarer og tips til redaksjonen: motmalet@ywam.no – 62 57 43 00. Materialfrist nr 1 – 2018 er 31. januar Trykk: Kai Hansen, Stavanger Opplag: 11 300 ISSN: 0333-399X

ØMERKE ILJ T M

1

ksak

64

0

24

2

Tryk

#3 2017 Mot M let

Gir håp gjennom utdanning Tema: Det apostoliske

3 5 6 7 8-9 10

Tema: Fem om apostolisk gave

11-13

Tema: Apostolisk bevegelse - Hva er egentlig Ungdom i Oppdrag?

16-17

Tema: Som Faderen har apostellō meg, sender jeg 14-15 dere

Tema: I brann for nasjonene Noen hjemme?

På rundtur i Norge

18-19 20-21 22

UIOs verdier: Kristent verdensbilde

24-25

Å leve til ære for Gud

30-31

Hva er evangeliet? - Et udiskutabelt budskap 26-28 Flaks at jeg traff ei jente med misjonskall Ikke lenger homoaktivist

Barn + porno = skadelig

Vil rekruttere flere misjonærer

32-33 34-35 36 37


Leder

Evangeliets uro I 1956 skrev kinamisjonæren Asbjørn Aavik boken «Hellig uro». I boken formidler Aavik en kallsforståelse som gir et bærekraftig misjonsengasjement – et misjonsengasjement som tåler både motstand, lidelse og ubesvarte spørsmål. «Er det plass for noen uro i en kristensliv? Uro hos et Guds barn – er ikke det tegn på at det er noe galt, noe i veien med hans omvendelse, noe skjevt som er kommet inn i hans gudsforhold?», spør Aavik i boken sin. Aavik svarer selv på spørsmålet. Han sier det finnes en guddommelig uro som springer fram av selve gudslivet vårt med Gud. Han kaller den for «frukten av vennskapet», og sier videre: «hvor det intet fortrolig samfunn er med Herren er det heller ingen uro». Dersom misjonskallet skal ha bærekraft, og tåle både smerte og lidelse, er det nødvendig at det har sin rot i Guds hjerte. Jeg er redd for at vi som kristenfolk i dag, i for stor grad preges av et evangelium som setter mennesket i sentrum, hvor Gud forminskes til et middel, der målet er at vi skal være lykkelige. Eller velsignet, for å gi det en kristelig benevnelse. Men Gud skal ikke og kan ikke forminskes til et middel. Han er sentrum. Dersom misjonskallet skal ha bærekraft, behøves dypere rot. En menneskesentrert teologi, eller missiologi, bærer ikke rom for lidelse og ubesvarte spørsmål. En slik teologi plasserer Gud i en boks, hvor han skal forstås, forklares og menneskeliggjøres. Et slikt gudsbilde plasserer mennesket og dets egne behov i sentrum av livets mysterium. Dersom Guds rolle først og fremst er å «velsigne meg» og gjøre meg lykkelig, forminsker vi Gud til noe han ikke er. Når Aavik beskriver hva hellig uro er, tegner han et bilde av faren i lignelsen om den bortkomne sønn, som står ved porten, kveld etter kveld, og speider etter sønnen som valgte å ta halve arven sin og forlate farshuset (Luk 15). Alle

foreldre som venter på barn som ikke kommer hjem, har kjent denne uroen. Det er denne farens uro som gir motivasjon til vårt misjonsengasjement. «Det guddommelige vennskapets smerte – lidelsen i hans samfunn», kaller Aavik det. Når vi får del i Guds smerte, da kan vi selv bli bærere av samme smerte, dog i begrenset grad. Men det er nettopp denne åpenbaringen av Guds hjerte for folkeslag, som gir motivasjon for å kunne leve inkarnerte liv – å være sendt slik Gud sendte Sønnen til verden – at vi finner den dypeste motivasjon for å formidle Guds nåde til mennesker som aldri har hørt. Aavik sier at kristne som lever i periferien i hans rike, kan slippe denne smerten. Eller «hellig uro», som han kaller det. «Den finnes bare der inne i sentrum – inne ved korset – jordens dystre vitnesbyrd om guddommelig, hellig uro for denne verden», sier Aavik. «Del i guddommelig natur er det samme som å ha del i guddommens verdenssmerte – verdensuroen».

«Det finnes en guddommelig uro som springer fram av selve gudslivet vårt med Gud»

Ja, det er sant at evangeliet gir fred. Men et helt evangeliet gir oss mer. Det setter oss i gjeld overfor verden (Rom 1,14), den utfyller Kristi lidelser (Kol 1,24), den bærer Jesu hjerte (Fil 2,6-11) og den er Guds byrde (Matt 11,29).

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norge www.andreasnordli.no t @andreasnordli


4

#3 2017 Mot M let


Redaktør

Kast ditt brød på vannet For noe uker siden leste jeg Forkynneren 11. «Kast ditt brød på vannet, for med tiden vil du finne det igjen. Del det du har med sju eller åtte; for du vet ikke hva slags ulykker som kan hende på jorden». Jeg har aldri helt skjønt hvordan det å kaste boller i bekken skulle være en forsikring mot ulykker. Da jeg leste avsnittet på engelsk gikk det opp et lys for meg. Der er det oversatt på følgende vis: «Frakt ditt korn over havet …». Da skjønte jeg at betydningen av verset omhandlet Salomos investerRedaktør ingsstrategi for handel med korn, og at Kong Salomo skulle drive forretning med ulike Jan Willem Middag partnere – både nye og ukjente. Forsikringen 36 år, fra Gramsbergen i for ulykker og dårlige tider lå i utbyttet han Nederland, gift, to barn, Grafiker og illustratør skulle få fra sin investering. for UIO Norge. Tok DTS Bak Salomos visdom og forretningsmodell, på Borgen i 2005/06 finner vi prinsippet om Gud som skaper, som i Første Mosebok sier at menneskene skal være fruktbare, bli mange og fylle jorden. Det ligger nemlig i Guds natur at han vil samarbeide med menneskene og han vil at vi skal ta ansvar for våre liv og samtidig være med å bygge hans rike. Han har tro på sine barn og han sender dem ut. Vi tror Gud har gitt oss et mandat til å gjøre akkurat dette: å ha tro på så mange unge mennesker som mulig – på alle som er villige til å gå. Vår rolle er å investere og utruste disse, og deretter sende unge mennesker ut til spirende kirkeplantingsprosjekter, som for eksempel Ingebjørg Dypedal er involvert i (side 38 - 39). Eller å reise på team-turer i Norge, som Richard Nordvoll har gjort denne høsten (side 22). I Etiopia har Ungdom i Oppdrags mangeårige arbeid ført til store velsignelser. Med små steg i lydighet har vi åpnet ni skoler de siste ti årene, med til sammen 4500 elever. Disse elevene får nå en bedre sjanse til å kunne leve et liv utenfor ekstrem fattigdom, og investere sine gaver og liv på Afrikas kontinent (side 8 - 9). I 2017 har et nytt og spennende kapittel i UIO Norges historie blitt skrevet. Vi har nemlig investert millioner av kroner i et skip som skal gi hjelp til nødlidende i Papua Ny-Guinea. Tenk hvilken avkastning dette vil gi for Guds rike om ti år! (side 7). Kong Salomo utfordrer oss til å investere. Vi tar denne utfordringen på alvor, med vissheten om at Jesus er Den gode hyrden som forlater sine nittini for å finne den ene som han har mistet. Slik vil vi også være. En gruppe nordmenn foran hospitalskipet M/V Liberty, der det ligger i tørrdokk i Papua Ny-Guinea, for å gjennomføre obligatorisk femårsklassifisering. Foto: Eivind Andås

God jul og godt nyttår fra oss i Ungdom i Oppdrag! Mot M let #3 2017

5


Over 100.000 kroner på ti minutter

Hedmarken friskole samlet inn over 100 000 kroner til Ungdom i Oppdrags helseskip i Papua Ny-Guinea – og det i løpet av ti minutter. Løping, hekling og pannekakespising stod på programmet. begge Foto: Hedmarken Friskole

I slutten av oktober arrangerte Hedmarken Friskole sponsorløp til inntekt for Papua Ny-Guinea. Her er hva niende klasse skriver om innsatsen sin: Spenningen steg mens klokka tikka nærmere og nærmere halv tolv. Vi stilte oss opp foran startstreken, de av oss som skulle løpe. Andre gjorde seg klare til å bidra på andre måter, med kakesalg, strikking, hekling og – hold deg fast – pannekakespising! Det er så merkelig å tenke på at antall runder du løper, antall masker du strikker eller hekler, eller antall pannekaker du klarer å fortære på kun ti minutter, kan være med å redde folks liv. Du får en helt annen type motivasjon, og klarer ofte å gi litt ekstra. Spenning Vi ved Friskolen hadde brukt de siste to ukene

6

#3 2017 Mot M let

på å samle sponsorer, kjente og kjære som sa seg villige til å betale et beløp per runde vi løp eller bidro på annen måte. Vi var spente på å få se hvor mye penger vi ville samle inn, penger som i år skal gå til sykehusskipet M/V Liberty. Det er det fjerde skipet fra Ungdom i Oppdrag internasjonalt, som skal operere langs kystlinjen til Papua Ny-Guinea. Penger som drivkraft Der! Musikken begynte, og vi var i gang. Alle slags kostymer og løpeteknikker føyk forbi. Barna på småtrinnet ropte og skrek. Stemningen var god! For de av oss som løp, gikk de to første rundene lett. Halvveis igjennom tredje runde, derimot, virket det som at de fleste begynte å sakke ned på farten. Hjertet slo fortere og fortere. Vi var andpustne – og ikke var vi kommet halvveis gjennom de ti minuttene. Men tanken på pengene som ville komme inn hvis vi bare løp én runde til, og så én til, og så kanskje enda én, drev oss videre. Hos de som strikka


Leder for arbeidet med Ungdom i Oppdrags helseskip, Bjarte Tonheim, sammen med elever fra ungdomstrinnet på Hedmarken Friskole. eller hekla, ble fingrene mer og mer såre for hvert minutt som gikk. Men likevel holdt de et imponerende høyt tempo! Ti pannekaker på ti minutter Han som spiste pannekaker, rapporterte om følgende: «Jeg slukte den første pannekaka på 15 skunder, den andre tok 20. Den tredje var det verre med. Den smakte ikke godt lenger, den var bare våt og gummiaktig, og den gode pannekakesmaken var som forduftet. Den sjette tok et helt minutt, og den tiende aner jeg ikke. Men jeg greide det. Ti pannekaker på ti minutter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men hvis du prøver det selv, så skjønner du fort hva jeg mener. Det var verdt det! 900 kroner fikk jeg!» Alle er med Sponsorløp begynner å bli tradisjon på Friskolen nå. Det er en flott, utadretta aktivitet å gjøre sammen. Hele skolen engasjeres, men på ulike måter. Ungdomsskoleelevene får i oppgave å skaffe sponsorer, og de velger selv om de vil løpe i det tradisjonelle løpet rundt skolegården, eller om de heller ønsker å bidra på andre, kreative måter. 7.klasse gjør en formidabel jobb med å holde styr på og telle runder ungdomsskoleelevene løper, mens 5. og 6. klasse hjelper til med kakesalg. Småtrinnet kjøper kaker, saft og er med og heier – sammen med resten av klassene. Pengene fordoblet seg I år samlet vi inn svimlende 101.208 kroner. Det er et høyt beløp i seg selv, men det skulle vise seg at det ikke stoppet med det. En giver i USA har ringt og oppgitt at vedkommende vil gi én krone per krone som blir samlet inn. Dermed er beløpet doblet, og over 200.000 kroner er samlet inn til sykehusskipet. Det er utrolig kult! Niende klasse ved Hedmarken Friskole

M/V Liberty ligger nå i tørrdokk i Papua Ny-Guinea, der den gjennomfører obligatorisk klasFoto: Eivind Andås sifisering for de kommende fem årene.

Liberty er i tørrdokk I november ble M/V Liberty heist på land for å gjennomgå omfattende kontroll M/V Liberty, hospitalskipet til Ungdom i Oppdrag, ligger nå på land i Port Moresby, hovedstaden i Papua Ny-Guinea. Etter planen skal det gjennom omfattende arbeid og såkalt obligatorisk femårsklassifisering. Etter jul skal skipet bygges om, hvor konteinere fra Norge skal sendes nedover. Disse konteinerne er innredet som operasjonssaler, tannlegeklinikker og møterom. I løpet av våren skal skipet etter planen settes i drift, og starte sin tjeneste for nødlidende som bor i områder det ikke finnes sykehus eller tilbud om tannhelse. Selve klassifiseringen og reparasjonene er estimert å skulle koste nærmere tre millioner kroner. Dette er penger som Ungdom i Oppdrag nå samler inn. I løpet av høsten har det blitt samlet inn over halvannen million kroner. Ombyggingen vil være kostnadskrevende, og dette er penger som skal samles inn fortløpende utover vinteren. Mot Målet Mot M let #3 2017

7


Gir håp gjennom utdanning I Etiopia er det mange jenter som ikkje går på skulen. UIO Skien arbeider for at dette skal endre seg. 4500 barn får no grunnskuleutdanning.

Reportasje Jorunn Valbø tran 25 år, gift med Philip, fra Sykkylven. Studerer og jobber deltid i UIO Skien. Tok DTS i Skien i 2011.

Kvinna på bildet er 24 år og gravid med femtemann. Den nye barneskulen ligg berre to kilometer frå huset hennar. No kan ho sende borna sine dit. foto: Dave nigusse 8

#3 2017 Mot M let

På veg til skuleopninga i Simbo, Etiopia, stoppa vi eit par kilometer før reisemålet. Utsikta var god her, meinte sjåføren, så vi trådde ut av bilen og ut i det vakre landskapet, med dei typiske afrikanske trea på marka. Like ved landevegen låg det eit par leirhytter med stråtak, og snart hadde vi ein liten tilskodargjeng som samla seg rundt oss. Ei ung kvinne, med kul på magen og med eit gråtande barn på arma, smilte til oss. Rundt beina hennar gøymde det seg enda to born, og så hadde ho visst ein fjerde ein einkvanstad. «Kor gamal er du?» spurde vi. «24», sa ho og smilte enda ein gong. «Kor gamal er den eldste?», ville vi då vite. «Åtte», svara ho og kasta eit blikk på son sin. Vi fikk vite at ho var kone nummer to til ein mann som hadde «levd veldig lenge». Sjølv hadde ho gått på skule i to korte år. Lengre utdanning kunne ha gjort at ho gifta seg seinare. Men slik vart det ikkje for ho. Ved hennar side stod det tre unge tenåringsjenter og fnisa sjenert. Dei var alle rundt 15 år gamle, og gjekk i andre klasse på skulen. Dei yngre borna som stimla rundt oss gjekk ikkje på skulen, då det tok over ein time å gå til den nærmaste. Vi måtte vidare. I nokre sekund sat vi alle stille i bilen, gripen av liva til dei vi nyst hadde møtt. Korleis kunne firebornsmora halde fram med å smile? Må tenåringsjentene slutte på skulen for å bli gift vekk som kone nummer to eller tre til ein gamal mann om eit år? Er det framtid og håp for dei små?

Simbo School ligg like ved Kofele by

Skule også for jenter «Denne historia er frå turen vår i november, og er eit godt eksempel på kvifor vi gjer det vi gjer i Etiopia», seier Runar Byberg, nestleiar for UIO Noreg. «Mange jenter veks opp i fattige kår, utan å kunne gå på skule, blant anna fordi vegen er lang og farleg. Dei må bruke dagen på å hente vatn til familien, eller så går dei ikkje på skulen fordi den ikkje er tilrettelagt for jenter,» fortel han, og nemner mangel på toalett som eit eksempel. Utan toalett må maisåker eller anna rundt nyttast. Faren for voldtekt eller tjuveri av barnebruder gjer slike toalettbesøk risikofylte. Vil fjerne hindringar Utdanning er ein nøkkel for å kome seg ut av fattigdom. Mange stader er der utdaningsmoglegheiter, men forskjellige hindringar gjer det vanskelig for jenter å gå på skulen. «Det er desse hindringane vi prøver å fjerne,» fortel Byberg vidare. Med utdanning treng ikkje nødvendigvis jentene å gifte seg når dei er 15 år gamle. «Dei kan ta ansvar for eige liv, få arbeid og bli gitt ei stemme.» Ved å bygge skular med toalett tett på landsbygder, som ikkje har ein frå før, gjev dei både borna og samfunnet håp for framtida.


Ni skular og 4500 born UIO Skien har i fleire år samarbeida med Harvest Church of God (HCOG) i Etiopia. For ti år sidan blei den første skulen ferdigbygd i Kofale. I november var Runar med på opninga av den niande skulen i Simbo, saman med ei prosjektgruppe frå Noreg. I dag går omkring 4500 born på førskule og skule i desse bygga. Rundt 50 prosent av desse er jenter. Vasspumper og dramaklubb I tillegg til skulebygningar er det fleire tiltak som blir gjort. Bygging av vasspumper er eit døme. Då slepp jentene å stå i opp til ti timar i kø for å hente vatn, men kan heller tileigne seg kunnskapar på skulen. Skulane fungerer også som eit samfunnshus utanfor skuletida. «Ved hjelp av desse aktivitetane kan vi adressere samfunnsproblem, med eit stort fokus på utdanning for jenter», fortel prosjektleiar frå HCOG, Mekibib Tasew, og gir eit eksempel på ein dramaklubb som hadde framsyning for foreldre og andre frå lokalsamfunnet. Gjennom skodespelet tok dei opp tema som fleirkoneri og likestilling. «I tillegg til at foreldra lyser av stolthet over bornas prestasjon, kan vi også sjå at

bodskapet rører ved dei og får dei til å tenke.» Dei har og starta «Jenters utdanningsdag», som ikkje berre blir feira av HCOG sine skoler, men andre også. Dagen er 8. mars.

Ungdom i Oppdrag har opna ni skular i denne delen av Etiopia, kor totalt 4500 born får grunnskole. foto: Aaron Santos

Betre resultat enn statlege skular I nasjonale evalueringar som blir gjort, kjem skulane til Harvest Church of God betre ut en skulane som staten driv. Prestasjonane til borna er òg betre. Mekibib og dei andre som arbeider med prosjektet, har opparbeida seg store kunnskapar om kva som fungerer i samarbeid med lokalsamfunnet og korleis ein driv skule på ein god måte. Då dei fleste skulane ligg i områder der over 90 prosent er muslimar, har dei også lært eit og anna om konflikthandtering. Dei blir høgt respektert og prissatt, og legg ikkje skjul på at det er kristne som administrerer skulane. «Ein nøkkel i å arbeide i muslimske områder er å være transparente», kommenterer Mekibib. I skulen blir det ikkje forkynt direkte, men dei lærer blant anna relevane bibelske verdiar. «Vi trur at dette vil bidra til å forandre samfunnet», avsluttar Mekibib. ~ Mot M let #3 2017

9


tema 10

#3 2017 Mot M let

Det apostoliske Hva betyr det å være apostolisk? Finnes apostler i dag? Hvem er apostler? På de neste sidene vil du lese om dette. Selve ordet apostel betyr enkelt og greit «utsending». En apostel var en person på formelt oppdrag fra myndighetene, og skulle representere keiseren ved å forkynne hans budskap (evangelium), enten det var et godt eller dårlig budskap. Når det i Det nye testamentet står om ulike misjonærer og utsendinger, er «apostolos» det greske ordet som brukes. Det er ikke bare disiplene og Paulus som får denne betegnelsen, flere andre bærer samme tittel. Vi skal være varsomme med å gi mennesker tittelen «apostel» i dag, siden dette

lett kan forstås som at man setter mennesker på samme linje som disiplene. Selv om ingen mennesker i dag har samme læremessig autoritet som de første apostlene, mener vi likevel det er bibelsk å snakke om «den apostoliske tjenesten». Det er ingenting i Det nye testamentet som tilsier at den apostoliske gaven forsvant med de første apostlene. Ungdom i Oppdrag forstås gjerne som en «apostolisk organisasjon». Dette betyr at vi sender mennesker dit evangeliet aldri før har blitt forkynt og gjør nye ting på nye måter. I dette nummeret av Mot Målet kan du lese litt mer om «det apostoliske oppdraget», hva dette betyr i praksis, samt historien om Grev Zinzendorf, som var en apostolisk kirkeleder fra Tyskland på 1700-tallet. Mot Målet


Fem om apostolisk gave

Tema Apostolisk tjeneste

Mot Målet har spurt fem personer i Ungdom i Oppdrag om sitt forhold til det apostoliske. Phil Dosa, USA, DTS-student Hva tenker du er en apostolisk gave? De som har denne gaven er visjonære, energiske mennesker som starter bevegelser, som utvider og bygger Guds rike. Hva tenker du når du hører ordet apostolisk? Jeg tenker på to ting: Mektige kristne ledere som har brukt tittelen til å utøve makt og opphøye seg selv. Videre de som vil forløse Guds rikes utbredelse ved å sende dem med evangeliet inn i unådde folkegrupper. Har du en apostolisk gave? Ikke helt sikker, men jeg lar ikke det stoppe meg fra å søke gaven fordi den trengs virkelig. Jeg ser etter hvordan jeg kan være mest mulig tilgjengelig for Gud for strategisk utvikling av hans kongedømme.

Marie Flick, Tyskland, Grimerud Hva tenker du er en apostolisk gave? Jeg tror det er et gudgitt verktøy for oss mennesker. En gave som hjelper oss til å lede hans menighet, koble oss til hans hjerte og tjene hverandre på en flott og meningsfull måte. Hva tenker du når du hører ordet apostolisk? Jeg tenker på tre områder: hellighet, modighet og nærhet til Gud. For å være ærlig så tenker jeg mest på bibelske personer og historier, enn noen i vår samtid. Har du en apostolisk gave? Når jeg ser bakover, ser jeg at jeg har vært i situasjoner der jeg har gjort eller sagt ting som har hjulpet til med å bygge opp hans kirke og folk, uten at jeg planla det eller tenkte en på at jeg kunne gjøre det. ]

Mot M let #3 2017

11


]

James, feltarbeider, Sentral-Asia Hva tenker du er en apostolisk gave? Noen som ser det store bildet; som ser og formidler visjoner, får folk til å følge dem, og etablere strukturer slik at Guds rike kan spre seg og blomstre. Jeg tror ordet apostolisk er synonymt med pionerarbeid. En apostel er en med visjon og nåde til å gå der hvor Kristus ikke er kjent, og starte arbeid. Men en trenger de andre gavene ved siden av for at arbeidet skal holde ut i lang tid. Jeg tror jeg har evnen og gaven for det apostoliske, men min utrustning er nok mer som lærer og pastor.

Åse Haas, Grimerud Hva tenker du er en apostolisk gave? Jeg tenker på en som lever et kompromissløst liv, til ære for Gud, en som opererer i de ulike gavene og som provoserer meg til å følge Jesus. Hva tenker du når du hører ordet apostolisk? Den apostoliske gaven er en del av den femfoldige tjeneste, i tillegg til evangelist, hyrde, lærer og profet. Har du en apostolisk gave? Jeg er hverken profet eller pastor, men jeg har en profetisk og pastoral gave – det er verdifulle gaver som kan brukes til å oppmuntre og å ære Gud.

John Paddon, Grimerud, Internasjonal avdeling Hva tenker du er en apostolisk gave? Det er en salvelse til å se det som Jesus gjorde og en utrustning fra ham til å sette det ut i praksis Hva tenker du når du hører ordet apostolisk? Det er en person som forventer vekst og endring i Guds rike, en som samler mennesker og utruster disse til å bli en del av det Gud har på hjerte. Har du en apostolisk gave? Nei, det er ikke min nådegave, men jeg blir glad når jeg kan få være med på nye ting under Ungdom i Oppdrags apostoliske salvelse.

12

#3 2017 Mot M let


Vi vil forandre Norge

SAMMEN FOR HANS ANSIKT Nasjonal bønne- og profetisk konferanse

- NÆRVÆR Talere: Roy Godwin (Wales) leder bønne- og retreatsenteret Ffald-y-Brenin, hvor de har fått et gjennombrudd for Guds nærvær. Han er forfatter av bestselgeren «Strømmer av nåde». David Demian (Egypt/Canada) har en spesiell salvelse i å lede store forsamlinger innfor Guds nærvær.

Dato: 23. - 25. februar 2018 Åpen lederdag 22. februar Lørdag 24. februar - tolv timers «høytidssamling», Joel 2,15 - bønn, lovsang og faste.

Lovsangsledere: Marie Hognestad, Jan Honningdal og Thora Gisladottir (Island)

Påmelding: www.grimerud.no, www.bonnfornorge.no

Sted: Grimerud Gård

3. opplag Vi vil forandre Norge

Annie Schaug

Lysa TerKeurst

Heidi Baker

Faber & Mazlish

Jan Torland

Dypdykk i Ånden

Uønsket – likevel elsket

Daglig hjelp til å tro det umulige

Hvordan snakke så barn vil lytte

Fra mann til mann

kr 248,-

kr 298,-

kr 328,-

kr 279,-

Kristen Heitzman

Duwe & Lundh|

kr 248,-

Åsne Valland Nordli

I Guds hand Fargeleggingsbok for voksne

kr 195,-

www.proklamedia.no Gratis porto for kjøp over kr 300,-

Eric Metaxas

Øyvind Hofstad

Syv menn

Overleveringen

kr 298,-

kr 278,-

Aldri glemt kr 229,-

Klikk her, Thomas! kr 198,-

Bøkene får du kjøpt i din lokale bokhandel eller direkte fra oss. E-post: ordre@proklamedia.no • Tlf. 62 57 43 43 • Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad

Proklamedia Ungdom i Oppdrag


Som Faderen har

apostellō

meg, sender jeg dere Fingrene på en hånd kan brukes for å beskrive de fem tjenestegavene som er nevnt i Efeserne 4. Her er tommeltotten et godt bilde på den apostoliske gaven. Den berører alle de andre fingrene og er en hjelper. Illustrasjon: Jan Willem Middag

Ordene apostel og apostolisk henger så høyt, men i Johannes 20,21 ser vi hvordan Jesus bruker uttrykket: «Likesom Far har sent meg (Jesus), sender jeg dere (oss)».

Undervisning Ivar Magne 49 år, fra Sola på Jæren, Gift, 3 barn. Leder Internasjonal avdeling på Grimerud. Tok DTS på Grimerud i 1999

Vi er utsendt til å utføre et oppdrag med samme myndighet og kraft som den som sendte oss. Det er som en krysning av en entrepreneur og en ambassadør. Apostelen ser muligheter fremfor utfordringer, oase istedenfor ørken, by der andre ser villmark og håp der andre ser fortvilelse. Det finnes flere typer apostler. Her er noen av de vi ser i Bibelen og historien: •• Stifinner – går der ingen har gått før og rapporterer tilbake hva Gud vil gjøre. •• gründer – starter nye ting på nye måter, på nye steder og med nye mennesker. •• Entreprenør – gjør pionerarbeidet bærekraftig og multipliserer det. 14

#3 2017 Mot M let

•• Reformator – får et eksisterende arbeid på rett spor, eller et nytt spor, etter at det har mistet retning. Andre er mer personorienterte, uavhengig av hvor en er og hva en gjør: •• Multiplikator – skaper og sender stadig ut apostler og andre ressurser, uten nødvendigvis å gjøre så mange nye ting selv. •• Diplomat – kommuniserer med andre parter, gjenoppbygger relasjoner, skaper håp og tro for fremtiden. I Efeserne 4,11-12 settes apostelen sammen med fire andre tjenester i Guds rike: «Og det var han som ga noen til å være apostler (utsendinger), noen til profeter (seere og talere av sannhet), noen til evangelister (kommunikatorer) og noen til hyrder (byggere og sjelesørgere) og lærere (som åpner våre sinn for Guds åpenbaring) for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp». Disse tjenestene ble ikke gitt for at noen skulle vise seg frem, men for å bygge opp menighetene, som må være full av alle disse tjenestene for å fungere.


Mot M let Magasin for Ungdom i Oppdrag Norge

David Hamilton, en av de internasjonale lederne i UIO, illustrerer disse nådegavene med fingrene på en hånd: •• Tommel: Apostelen er en allrounder som ikke nødvendigvis er best på alt, men berører alle de andre fingrene og hjelper til. •• Pekefinger: Profeten peker på det som skal skje og det som må rettes på. •• Langfinger: Evangelisten stikker ut, men bør ikke stå alene. •• Ringfinger: Hyrden og pastoren har en langtidsovergivelse til sin flokk. •• Lillefinger: Læreren har som oppgave å rense våre ører slik at vi kan høre Guds stemme. Apostelen er opptatt av å se forandring, både i det ytre og det indre. Vi tenker ofte at Ungdom i Oppdrag er en apostolisk bevegelse, hvor målet ikke først og fremst er å skape nye strukturer, ~ men å skape bevegelser.

www.motmålet.no Nettsiden for Mot Målet har fått en oppdatering. Det har nå blitt lettere for deg å lese og dele våre artikler på data og mobil. Fra nettsiden kan du klikke inn på digital versjonen av bladets siste utgave. Nettutgaven har masse ekstra funksjoner som bilde-slideshow, videoer og linker til relevante nettsider.

se flere bilder

se Nettside

se Video


Apostolisk bevegelse - Hva er egentlig Ungdom i Oppdrag?

Misjonsbefalingens kommando er å «gjør disipler!» Her ligger også den apostoliske oppgaven til Ungdom i Oppdrag. Illustrasjon: Jan Willem Middag

Alt startet med en drøm om bølger. Det ble begynnelsen på en verdensvid apostolisk bevegelse. «Go means change of location», sa Loren Cunningham ofte, grunnleggeren av Ungdom i Oppdrag. Undervisning Andreas Karstad 36 år, gift, tre barn. Senterleder for UIO Grimerud. Tok DTS i 2003 i Newcastle Australia.

16

#3 2017 Mot M let

Siden Loren Cunningham hadde visjonen om bølger av unge mennesker som brøt inn over alle verdens land, har Ungdom i Oppdrag vært en historie om unge, ofte de enkle, som får dette kallet «gå!». I organisasjonens tidlige dager hadde budskapet om forflytning stort fokus, og Cunningham hadde budskap som «go means a change of location». Ungdommen var kalt til å være disse bølgene, og Gud både kunne og ville bruke dem, til å krysse både landegrenser og språkbarrierer.


Tema Apostolisk tjeneste

Slik skulle de være Guds sendebud med gode nyheter om Guds rike og en ny start for alle som vil høre. Befalingen er ikke «gå!» Når Jesus gir misjonsbefalingen «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler», så er det likevel ikke ordet «gå!» som er imperativet, men «gjør disipler!». Derimot kan misjonsbefalingen oversettes direkte fra gresk på følgende vis: «Mens dere er gående, gjør disipler!» Det er ikke rart at Jesus tar det som innlysende at tilhørerne hans er mobile: Det er jo den omreisende ungdomsgruppen sin på tolv han her snakker til. Overalt der evangeliet ble tatt imot, ble disipler lagt til menigheten. Alle var de kalt til å være vitner om veien til Gud. Alle var de kalt til å overgi sine liv til Gud, og la ham lede. Og mange ble trent og sendt ut på misjonstur. Mobil og lokal kirke Jesu verdensvide disippelgjeng (Menigheten med stor M) består av både mobile og lokale uttrykk. Deler av menigheten instruerer Paulus til å forbli i den situasjonen de var i, da de tok imot Jesus som Herre. De skulle bli i sine jobber og være lys og salt der (1 Kor 7,21-24). Andre kaller han til å plukke opp sakene sine og bli med på tur (Apgj 16,1-5). Men alle kalles til å legge ned sine antatte rettigheter, og være klar til å gjøre det Gud vil, der Gud vil, når det måtte være (Rom 14,7-8). Kvalifikasjon som disippel Nettopp dette er den viktigste kvalifikasjonen for å leve ut disippelkallet: Å legge ned sine rettigheter og ta på alvor at vi ikke lenger lever for oss selv, men for ham som døde og sto opp for oss (2 Kor 5,15), det være seg hjemme eller borte. Å la ham leve i oss. Finnes det noen større glede? Her er det rom for unge mennesker, for ulærde, for de av oss som har trengt både sjanse nummer to og tre. I dag. Når jeg ser unge mennesker legge ned sitt håp

om velstand og økonomisk forutsigbarhet, flytter til et fremmed land, lærer seg et nytt språk, lærer seg å vise Guds kjærlighet i en ny kultur, da rører det seg noe dypt i mitt hjerte. Det minner meg om prisen Gud mente det var verdt å betale for hvert menneske. De var alle verdt å dø for. Lengsel Når Gud er i førersetet, vil dette alltid ta oss utenfor komfortsonen. Dette kan gi seg uttrykk i å gjøre nye ting på nye måter, Gud som skapte «alle bokser» er følgelig utenfor «alle bokser». Et slikt liv er tålmodig og ydmyk tjeneste, år etter år, modellert av ham som vasker føtter. Det kan ta oss til slummen i India eller til prestisjetunge universiteter. Menigheten trenger både lokale kirker og mobile vitner med ryggsekker og eventyrlyst. Men mer enn eventyrlyst er det noe annet som driver en apostolisk bevegelse. Det er lengselen etter å se Guds rike stadig innta nytt land og krysse nye grenser. Dette er lengselen etter å se Gud og hans godhet fargelegge stadig flere liv og samfunn. Det vi har sett og hørt, friheten vi selv har fått oppleve, det kan ikke forbli en privatsak. Ordet må ut! Apostolisk mobil bevegelse Slik er Ungdom i Oppdrag en apostolisk bevegelse – en del av den mobile verdensvide kirke – kalt til å gå der ingen før har vært og gjøre ting som ingen før har gjort. Store ord? Egentlig ikke. Det handler ganske enkelt om å være mobil. Til syvende og sist er vi bare en liten del av Guds store verdensvide apostoliske bevegelse, ledet av sjefsapostelen selv. Og hans rike kommer. ~

Mot M let #3 2017

17


I brann for nasjonene Å være apostolisk er å være utsendt. Historien om Grev Zinzendorf, og den lille byen Herrnhut, er ikke bare en historie om en apostolisk leder, men også om et apostolisk fellesskap som sendte misjonærer over hele verden. Illustrasjon: Jan Willem Middag

En liten by i Tyskland sendte ut flere misjonærer i løpet av 20 år, enn hva hele den protestantiske kirke hadde gjort i løpet av de foregående 200 årene. Hva skjedde? Det begynte med en vekkelse i 1727. Undervisning Dr. Günter Krallmann 69 år, fra Tyskland. Gift, to barn. Internasjonal bibellærer og forfatter. Bor i Oslo. Tok DTS i Tyskland i 1978.

Grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf ble født i år 1700 i Tyskland. Knapt 20 år gammel, kjøpte den unge greven en stor eiendom øst i dagens Tyskland, på grensen til Polen og Tsjekkia. Ikke lenge etter banket det på døren til greven. En gruppe titalls flyktninger fra Moravia (i dagens Tsjekkia) hadde ankommet eiendommen fordi de var forfulgt på grunn av sin kristne tro. Greven gav flyktningene asyl på sin eiendom og de etablerte en bosetting som fikk navnet Herrnhut. 18

#3 2017 Mot M let

Fellesskap Etter hvert vokste Zinzendorfs ønske om å gjøre den lille bosettingen i Herrnhut til en kristen kommunitet med egne regler for både sivilt og åndelig liv. Som et ledd i dette, engasjerte han Johannes Rothe som prest i nabolandsbyen Berthelsdorf. Rothe var kjent som en vekkelsesforkynner som fokuserte på bot og omvendelse. Ikke lenge etter utpekte han lekfolk som ledere med «apostolisk ansvar» for fellesskapet i Herrnhut. Disse var alle menn som var blitt møtt av Gud og som levde gudfryktige liv. Splittelse Mot slutten av 1726, da Herrnhut bestod av 300 innbyggere, hvorav 150 var flyktninger fra Moravia, opplevde kommuniteten en dyp splittelse. Zinzendorf ble selv sett på med mistenksomhet og kun en liten gruppe aksepterte hans lederskap. Hele kommuniteten stod i fare for å oppløses.


Tema Apostolisk tjeneste Den unge greven tok grep, og søkte i februar 1727 om permisjon fra sin jobb i rettsvesenet, slik at han kunne fokusere hele sin tid på å løse problemene i Herrnhut. Pastor Rothe overtok hele ansvaret for menigheten i Berthelsdorf, mens greven selv søkte å gjenoppbygge enheten i Herrnhut. Bønn om natten En viktig del av grevens arbeid var å etablere retningslinjer som skulle styre livet i Herrnhut. Alle innbyggerne måtte blant annet inngå en pakt med Gud, foran fellesskapet. De nye reglene ble enstemmig vedtatt, noe som la grunnlaget for det åndelige gjennombruddet som senere skulle komme. Utover 1727 var det flere og flere som brukte tid i bønn. Tidlig i august ba greven og en gruppe ledere en hel natt. Dagen derpå besøkte Zinzendorf alle hjemmene i Herrnhut og inviterte til gudstjeneste samme kveld i Berthelsdorf, hvor Pastor Rothe skulle tale. Forventningene var store om at noe var i gjære. Alle i landsbyen kom på kveldsgudstjenesten. Ånden kommer Det var onsdag 13. august. Denne dagen er blitt kjent som da Herrnhut opplevde pinsedag. Under nattverdsfeiringen, falt nemlig Den hellige ånd på forsamlingen. Som et resultat vitnet mange om nye liv, ny kjærlighet hverandre, til Guds ord og bønn. Bare fire dager senere introduserte Zinzendorf «Stundengebet» – en bønnelenke som bestod av uavbrutt bønn, hvor enkeltpersoner skulle be alene i en time av gangen. I begynnelsen deltok 24 personer. Raskt vokste antallet til 77 personer. 100 år med bønn August Gottlieb Spangenberg, som senere forfattet biografien til grev Zinzendorf, skriver i boken sin: «Hver og en av disse forbederne valgte seg den timen av døgnet som passet best. Med barnlig tro og i fellesskap med Gud, gikk de i forbønn for fellesskapet i Herrnhut, andre kirker og fellesskap, deres kor, for enkeltpersoners sjeler, Herrens budbringere, for sitt hjemland, for myndighetene og lærerne, ja, for hele den verdensvide kirke – og for hele menneskeheten – slik at ordet i Jesaja 62,6-7 skulle oppfylles, om at ingen skulle unne seg ro fremfor Gud, dag eller natt. Denne bønnelenken varte i over 100 år!

til en økt lengsel i fellesskapet etter å ta evangeliet til andre land, og ledet frem til oppstarten av en misjonsbevegelse som skulle føre mennesker fra Herrnhut til jordens ender. I august 1732 reiste to brødre til St. Thomas. I mai 1733 ankom de første herrnhuterne Grønland. I mars 1734 startet de misjonsarbeid blant samene, og senere samme år etablerte misjonærer arbeid på St Croix. I november 1734 reiste misjonærer til urbefolkningen i delstaten Georgia i Amerika, og i årene som fulgte, reiste misjonærer til flere steder rundt om i verden for å forkynne evangeliet, i både Asia, Afrika og Amerika. Beveget av en «inspirasjon fra det høye», som Zinzendorf kalte det, reiste flere og flere misjonærer fra Herrnhut til ukjente land. Da greven døde i 1760, 28 år etter at de første misjonærene forlot Herrnhut, hadde den lille byen sendt hele 226 misjonærer. Kirkehistorie Som grunnlegger av brødremenigheten i Herrnhut, misjonsmann og statsmann, teolog, forkynner og forfatter av over 2000 salmer, er grev Zinzendorf utvilsomt en av kirkehistoriens fremste personligheter. Som ung mann la han grunnlaget for at Gud kunne forvandle et splittet fellesskap til et moderne Antiokia, og for første gang i protestantisk kirkehistorie, ble en lokal kirke til en misjonsorganisasjon for misjonærer over hele verden, – en kirke som sendte flere misjonærer i løpet av en generasjon enn de foregående 200 år med protes~ tantisk kristentro. Trykket med tillatelse Hentet fra boken «Aglow with the Glory of God»

Apostolisk arbeid Disse timelange bønnestundene i Herrnhut ledet Mot M let #3 2017

19


Noen hjemme? «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

refleksjon Gro Rykkelid 52 år, gift, tre barn. Senterleder UIO Nordland. Tok DTS på Hawaii (Kings mansion) i 1986

20 #3 2017 Mot M let

Det indre livet – hjertet – kan illustreres som en bolig med mange rom. I dette huset bor jeg med hele min personlighet og historie på godt og vondt. Her kan jeg være trygg og være meg selv fullt ut. I motsatt fall kan huset være et mindre trivelig sted å være, med søppel i krokene og mye rot. Hvorfor skal jeg bry når jeg egentlig ikke trives med å være der?

Gro Rykkelid er både illustratør og senterleder ved UIO Nordland. Hun har utviklet Hjertespråk, en serie hjerteformede bilder. Her er hjertet formet som et hus, som hun bruker som et bilde på våre liv.

Inngangspartiet i huset mitt er stedet jeg ønsker mennesker velkommen. Noen vil jeg helst skal forbli på trappen, mens andre inviteres videre inn i kjøkken og kanskje til et måltid. Stuen er stedet for avslapping og gode samtaler, mens andre rom er mer eller mindre private. Når Jesus banker på, er det på en forsiktig og respektfull måte. Han er nysgjerrig på hvordan jeg har det, ønsker fellesskap og setter pris på når vi har et måltid sammen. Han bryr seg om meg på en kjærlig måte og jeg kan spørre han om alt. Irriterende nok blir jeg alltid utfordret til å ta valgene selv. Han elsker


Drømmedrakten også å hjelpe til med å rydde. Søppel som hoper seg opp lukter, og finnes det matavfall, kan rottene komme. Her trenger jeg virkelig visdom, for han vet hvordan huset skal behandles. Løgnene er et bilde på søppel jeg raskest mulig vil ha ut av huset mitt. De kan gjerne erstattes av gode ting som er sant og rett. Skylden og bitterheten er som organisk søppel. Det som kan komposteres, bli til god matjord og nye muligheter. Jeg kan jeg ta et oppgjør med dette, tilgi og lære av prosessen. Bekymringer ønsker jeg heller ikke samle på. Vi kan sortere, kvitte oss med de fleste, og jobbe med de det kan gjøres noe konkret med. Frykten kan også kostes ut, for når Gud møter oss med sin fullkomne kjærlighet, drives frykten ut. Når søppelet blir borte forsvinner også rotter som måtte være der og trivselen stiger. Å invitere Gud inn er både spennende og utfordrende. Når han lyser inn i de mørkeste rommene, er det utrolig hva slags skatter som kan komme frem. Julepynten jeg arvet fra bestemor og gaver som støver ned fordi jeg ikke bruker dem og nyttige ting jeg ikke visste at jeg hadde. Igjen og igjen opplever jeg at det er kamp om plassen i huset mitt, og at det finnes en fiende som ikke ønsker dette fellesskapet. Når fellesskapet lider, dyrkes heller ikke kjærligheten. Snart glemmer jeg å lytte til den stille bankingen. Støyen rundt meg er for høy, jeg er for travel, eller har rommene fylt opp med alt mulig annet. Boligkrisen for Den hellige ånd kan fort bli et faktum. Det er fantastisk når lyset tennes. Da mister mørket sin makt. Når lysene er på og rommene er ryddet, er det lettere å invitere andre inn i varmen og inkludere dem i fellesskapet. Han elsker fellesskap, han elsker å rydde og hjelpe til, og han elsker å fylle ethvert hjerte med sin fred. En fred som overgår alt jeg forstår meg på. En fred som er fylt med lys og med varme, og den vakreste julemusikken. Bønn: O Jesus, du som fyller alt i alle, ransak mitt hjerte! La hjertet mitt fylles av deg, Gud, og lyset fra din Hellige ånd fylle alle rom. Ta bolig i meg og la ikke travelheten og alt jeg fyller livet mitt med ta overhånd. La meg være hjemme når andre banker på, slik at de kan oppleve deg!

Bodils Bunadmontering – Kunst & Kreativitet Nygårdsidå 8, 4364 Sirevåg – Telefon 51 43 83 00 – Mobil 97 08 60 97 Mail: bodil95@hotmail.com – Facebook: facebook.com/bodilsbunadmontering

Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!

Hold deg oppdatert på www.ywam.no

Hilde Aarskog SAMTALER & TERAPI Ønsker du samtale med en kristen terapeut?

Jeg er utdannet familieterapeut og har 15 års erfaring med sjelesorg fra UIO. Nå driver jeg mitt eget firma. Vi kan møtes på Skype eller på mitt kontor i Troms. Telefon:-91150766

hilde.aarskog@gmail.com www.samtalerogterapi.no

~ Mot M let #3 2017

21


Teamet ønsker at studenter på Universiteter og høyskoler skal få oppleve at Gud er ekte. Her er de i Trondheim. Foto:

På tur rundt i Norge Denne høsten har en gruppe UIO-ere reist rundt i Norge for å dele om Jesus. Her er Kristina Gerelius (f.v), Irene Kristianslund, Mari Nærbø, Jestin James og Wouter Vos på Selsøyvik på Nordlandskysten. Foto: Richard Nordvoll

Richard Nordvoll

Denne høsten har en gruppe UIO-ere reist rundt til ti universitets- og høyskolebyer for å dele evangeliet. De drømmer om at mange studenter vil leve helhjertet for Jesus.

Reportasje Richard Nordvoll 24 år, Stab på Fire and Fragrance-DTS på Kona, Hawaii. Tok DTS i 2013 i Skien

Brann i hjertet «Vi ønsket å se disse plassene berørt av evangeliet, og bidra til at studenter får mer frimodighet og tro», sier Richard Nordvoll fra Nordland. Han ledet i høst et team med UIO-ere fra UIO Rogaland og UIO Skien. Sammen reiste de rundt, fra Kristiansand i sør til Mo i Rana i nord, for å inspirere og oppmuntre universitets- og høyskolestudenter, i samarbeid med Laget og lokale menigheter. Richard har selv fått oppleve hva det betyr å få besøk av et team. «Da jeg var 14 år, kom det et team på besøk til oss i Lovund, hjemplassen min på Nordlandskysten. De hadde en brann i hjerte som har preget meg siden den gang», sier han. Gjennom disse menneskene fikk han oppleve at Gud er virkelig og at Gud helbreder. Dette var med og bidro til at han i dag drømmer om å se mange team reise rundt i Norge til små plasser og universitetsbyer, for å støtte og oppmuntre de lokale kristne. Sulten på mer På Høyskolen i Oslo og Akershus kom Richard i snakk med en student. Han var i utgangspunktet lite åpen for å snakke om tro. «Det virket som om denne studenten hadde puttet Gud i en liten boks, ut i fra et skuffende møte med en kristen i

22 #3 2017 Mot M let

sin tidlige ungdom», forteller Richard. «Jeg fikk dele noen av mine erfaringer om Jesus fra eget liv. Om ulike bønnesvar jeg har fått og helbredelser jeg har sett, og at Gud taler. Dette gjorde at mannen åpnet seg og vi fikk en lang samtale om tro. Han var bare så utrolig sulten på å lære mer». I Ålesund opplevde teamet at flere tok imot Jesus. En på teamet gikk bort til en gruppe tenåringer på gata i Ålesund og spurte om han kunne be for de. De opplevde tydelig at Gud berørte dem. Gjennom denne opplevelsen fikk han dele evangeliet med de og de gav sine liv til Jesus! Team gir gjennombrudd Richard Nordvoll har de to siste årene vært stab på UIO sitt senter på Kona, Hawaii. De har de siste årene begynt å sende flere outreachteam til Norge, og våren 2018 vil Richard koordinere tre slike team. Han ønsker å knytte enda bedre kontakter med skolelag og menigheter rundt om i Norge som ønsker å nå ut på sine steder. «Vi som kommer på team har ikke alle svar. Men jeg opplever at vi kan ha en større tro og frimodighet for det stedet, enn de som vanligvis bor der», sier han. «Dette gjør at vi opplever gjennombrudd og at mange får møte Jesus på en ny måte. Det inspirer de lokale til å være mer frimodig til å dele evangeliet med sine studievenner, samtidig som de er der for å følge opp og disippelgjøre videre», avslutter Richard. ~


Vil du bli støttepartner til Ungdom i Oppdrag? Ungdom i Oppdrag vokser 2016 ble året vi passerte 400 medarbeidere i Norge. Nå starter vi vårt tiende senter i Norge. Aldri har vi vært flere utsendte misjonærer. Vi er engasjert i pionerarbeid over hele verden. Aldri har vi hatt flere studenter Vil du bli fast økonomisk støttepartner? Slik kan du være med på veksten! Ta kontakt på e-post info@ywam.no eller ring regnskapskontoret vårt på 625 74 300 Du får skattefradrag på dine gaver til Ungdom i Oppdrag


Har du noen gang tenkt på hvordan skjelettet til vennene dine ser ut?

Ungdom i Oppdrags grunnleggende verdier

Uten skjelettet ditt ville du nok sett mer ut som en geléklump på gulvet. Og når du først ligger på gulvet som en samling med celler og vev, er kanskje ikke utseendet det viktigste likevel?

I denne spalten presenteres UIOs grunnleggende verdier. Disse utgjør «DNA-et» som uttrykkes gjennom hvordan vi lever og tar avgjørelser. UIOs verdier har ikke oppstått i løse lufta, men stammer fra det vi tror Bibelen sier om Gud og skaperverket. Dette bibelske livssynet er røttene til våre verdier. Når vi ser hvordan våre prinsipper og handlinger henger sammen med våre verdier og livssyn, forstår vi hvorfor og hvordan vi arbeider og lever i UIO.

UNdervisning Sindre Værnes 45 år. Gift, tre barn. Jobber på UIO Grimerud. Tok DTS i Mercy Ships, Texas 1996

#9 HA ET BIBELSK VERDENSBILDE UIO er kalt til å ha et bibelsk verdensbilde. Vi tror at Bibelen opererer med et klart skille mellom godt og ondt, rett og galt. Livets praktiske dimensjoner er ikke mindre åndelige enn tjenestenes uttrykk. Alt som blir gjort i lydighet til Gud, er åndelig. Vi søker å ære Gud med alt vi gjør, ved å utruste og mobilisere Guds menn og kvinner til gå inn i tjeneste og øve innflytelse på ethvert samfunnsområde.

De færreste av oss går nok rundt og lurer på hvordan skjelettet til våre venner ser ut. «Æsj!» sier du kanskje. Likevel, om du tar et steg tilbake og tenker på det; vi kan ikke fungere som en kropp uten alle bestanddelene. Da Gud skapte alt, så han på det, evaluerte det og sa det var «godt», ja «veldig godt». Han er den som har definert absolutt alt det skapte. «Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» (Joh 1,3) Jesus knyttet Guds vesen til skaperverket da han en gang svarte og sa «Ingen er god uten én, det er Gud» (Mark 10,18b). Slik har Gud uttrykt seg selv i skaperverket og kalt det «godt». Fundament for et samfunn I 1620 reiste de engelske pilegrimene fra havnen i Leyden i Nederland. De siktet mot den nye verden, et sted med muligheter. En som formet mye av verdensbildet pilegrimene tok med seg, var John Robinson. Han var pastor og underviste et livssyn som gjorde pilegrimene i stand til å legge et fundament for nasjonsbygging. Robinson hevdet nemlig at de måtte kjenne grunnsannheter som har sine røtter i Guds vesen, noe som skulle prege hele tilværelsen – ikke bare den åndelige. På denne måten gir et bibelske verdensbilde substans til alle livets uttrykk. Det gode Paulus knytter oss til dette når han skriver: «Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» (Rom 12,2) Paulus skriver til Timoteus at «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til

24 #3 2017 Mot M let


lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning» (2 Tim 3,1617). Bibelen er et fantastisk referansedokument for hva som er «godt». Et bibelsk verdensbilde Summen av all energi, kjærlighet, visdom og kunnskap Gud la ned i skaperverket kalte han altså «godt». Ungdom i Oppdrags niende verdi sier at vi er kalt til å kjenne dette gode og at dette er sentralt i det bibelske verdensbildet. Det handler med andre ord om et livssyn og en realitet som skal manifesteres i våre liv. Ok, så vi skal kjenne det gode, men hva betyr det? Kjærlighet + visdom = godt Paulus gir oss en nøkkel når han skriver til Filipperne: «Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, slik kan dere stå rene og uten lyte til Kristi dag» (Fil 1,9-10). Tygger du litt på dette, ser du at Paulus sier at frukten av kjærlighet og visdom er «det gode». Tenk på din egen livshistorie og tenk på gode mennesker. Kanskje minnes du mennesker med karaktertrekk som kjærlighet, tålmodighet og omtenksomhet? Samtidig skjønner vi også at de som lærte oss den rette veien å vandre på, også var gode, da de definerte vår virkelighet på en god måte og slik la ned i oss et rammeverk vi kunne fungere i. De formidlet visdom. Hvordan vi gjør ting og hva vi gjør, produserer alltid et resultat. Altså er både prosessen og innholdet en del av et sluttprodukt. Dette tar oss tilbake til begynnelsen i dobbel forstand. Det handler om å kjenne Gud, hans natur, hans karakter og hans veier. Fra Guds natur strømmer visdommen, og Guds karakter kjennetegnes av kjærlighet. Han er «god» og det han skapte var «godt», fordi det var uttrykk for Guds natur og karakter, hans visdom og hans kjærlighet (Rom 1,20). Ulike samfunnsområder I Salomos Ordspråk starter Salomo med å fremheve både visdommen og kjærligheten (kap. 2 og 3). Det er Guds visdom som gir definisjon til livet og hele vår eksistens. «Herren grunnfestet jorden med visdom, han bygde himmelen med forstand.» (Ordspr 3,19) I Bibelen lærer vi om vår opprinnelse, vår hensikt, ja hele historiens retning. Her finner vi definisjon på samfunn, familie, utdan-

ning, menighet, forvaltning, lov og rett, nasjoner, kjønn, ekteskap og så mye mer. Her finnes kilden til å forstå disse ulike samfunnsområdene og deres gudgitte mandat. Misjon På denne måten kan vi oppdage Guds hjerte bak misjon og hvor viktig det er å gå ut med det gode budskapet om Guds rike. Både vekkelse og reformasjon må nemlig peke mot Gud. Vekkelse er oppgjør med synd. Reformasjon er oppgjør med kunnskapsløshet. Vi trenger både vekkelse og reformasjon. Som Ungdom i Oppdrag bærer vi et kall til både nasjonene og til engasjement på de ulike samfunnsområdene. Men uten et bibelsk verdensbilde har vi lite å tilby. Derfor må vi våge å kalle hellig det som Gud har helliggjort. Når vi har en helhetlig tilnærming til Guds ord – et kristent verdensbilde – ser vi at både gartneren og evangelisten står sammen i Guds Rike. ~

Et kristent verdensbilde lærer oss å ikke skille mellom det åndelige og det sekulære. På samme måte kan vi heller ikke skille vekk det usynlige fra det synlige på kroppen vår, som huden og skjelettet. Illustrasjonsbilde: Pexels

Mot M let #3 2017

25


Hva er evangeliet?

- Et udiskutabelt budskap Ordet «evangelium» betyr mer enn «godt nytt». Hva er evangeliet? Dette er et av de mest betydningsfulle spørsmålene du kan stille. Hva er Guds budskap til mennesker? Her snakker vi altså om selveste Gud, the universe-boss himself, og hva det er han vil med oss. Kan det finnes noe viktigere? Først kan det være viktig å avlive en myte om hva ordet «evangelium» betyr. Hvis du skulle oppsummert betydningen av det ordet, hva ville du svart? «Godt nytt», vil de fleste si. Dette er feil, eller i beste fall en grov underkjennelse av dybden i ordets betydning. Romersk tankegods Selve begrepet kommer fra det romerske keiserriket og er et juridisk begrep. Dersom keiseren bestemte noe, så var det et «evangelium». Det var rett og slett et udiskutabelt budskap fra den øverste makten. Dersom en familie skulle drepes og keiseren hadde bestemt det, var det et evangelium. Dersom et land skulle hjelpes med nye veier, var det et evangelium. Det er helt rett at man kan dele opp det greske ordet og få ordene «godt» og «budskap». Du kan gjøre det samme med ordet «pakkeløsning». Dette ordet har ingenting med hverken pakker eller gjenstander som løsner å gjøre, selv om det er det man får når man deler det opp. Derfor er det viktig å se på betydningen for de daværende brukerne av ordet «evangelium»: Et udiskutabelt budskap som må adlydes og som kommer fra Herrenes Herre. Det er derfor de kristne fikk så store problemer med romerne. Fordi de hadde et «nytt evangelium», fra en annen Herre enn keiseren. Gud i sentrum Kort oppsummert: Guds budskap, evangeliet, er a message from God whether you like it or not. Men 26

#3 2017 Mot M let


det som gjør det hele til et fantastisk budskap er at Gud er en god Gud! Han trengte ikke å være det, han kunne brydd seg mindre, han kunne latt være å holde på med oss mennesker, for han har ingen behov. Et evangelium som kun handler om hvordan vi mennesker skal få det bra for alltid i himmelen, er også en fallgruve som lever godt i norske menigheter. Et humanistisk evangelium er noe annet enn det teistiske, der Gud er i sentrum. Vi er nemlig skapt for Gud og ikke omvendt. Selve budskapet handler altså ikke om å karre folk til evig salighet, men om hvordan Gud kan få tilbake æren han mistet, da de første menneskene sølte til Guds skaperverk. Evangeliet om Guds rike De mest evangeliserte landene i verden befinner seg sør for Sahara. Men der finnes også noen av de mest tragiske historiene om korrupte land. Hvorfor? Er dette fordi evangeliet de er blitt presentert for, er et budskap som kun handler om himmelen – og ikke Guds rike? Mange av disse landene er blitt presentert for et evangelium som kun fokuserer på evangeliet som himmelbillett, men ikke hvordan Guds ord skal prege livene her på jorden. Derfor sliter en ofte med korrupsjon, dysfunksjonelle samfunn, egoistiske ledere og ødelagte familier. Ser vi derimot på verdens 20 lykkeligste land, ifølge en FN-undersøkelse i 2017, har alle Bibelen som sitt historiske grunnlag. Evangeliet handler om Guds rike. Hva er så Guds rike? Guds rike er der Gud regjerer. I himmelen som på jorden. Og der Gud regjerer, blir ting gjort på Guds måte, etter Guds vilje. Og det funker. Evangeliet er Guds udiskutable budskap om hvordan Guds vilje kan skje. Dette gjelder både inne i oss og rundt oss. Det gjelder både nå og i all fremtid.

Evangeliet på 1-2-3 Dette er en kortversjon av evangeliet og Guds frelsesplan gjennom Bibelen: 1. Gud er Gud (1 Mosebok 1) Dette blir gjentatt i Johannes Åpenbaring, når en engel roper ut det evige evangeliet. Hvordan fullfører engelen sin setning, tror du? Han begynner slik: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som …!» (Joh Åp 14,7). Først etablerer engelen at det er Gud alt handler om. Og alt skal dømmes av Gud. Grunnlaget for det er fordi Gud har … skapt! Superviktig. Det er Gud som er Gud, fordi han er skaper: Han er til før alt annet, han er større, smartere, mektigere. Hvis ikke Gud har skapt, kan vi glemme hans autoritet. Da har han ingenting han skulle sagt. Men siden Gud har skapt alt, tilhører alt ham, og han er herre over alle ting. Da bør vi finne ut hvem Gud er og hva han vil vi skal gjøre.

UNdervisning Chris Duwe 40 år, fra Tyskland. Gift, 3 barn. Leder «Øystein-prosjektet» på Grimerud. Tok DTS på Anastasis i 1997

2. Gud skapte menneskene i sitt bilde (1. Mosebok 1,27) Du og jeg er ikke bare det fineste Gud lagde, men vi viser også på en helt spesiell måte hvordan Gud er. Med vårt språk, våre relasjoner, vår kreativitet, vår måte å drømme om fremtiden på, vår måte å huske fortiden på, vår samfunnsbygging og i det hele tatt det å være menneske, så er vi annerledes enn dyrene. La oss kutte ut hele det «mennesker er vanedyr» eller «avanserte aper». Tull og tøys. Ingen dyr kan komme i nærheten av det vi er og gjør. Og vi ble skapt perfekte, for at vi skulle kunne vise ] hvordan Gud er. Mot M let #3 2017

27


] 3. Menneskene ødela Guds bilde og skaperverk (1. Mosebok 3) Den store sorgen i syndefallet er ikke at vi går fortapt på grunn av vår synd. Den store sorgen er at vi ødela Guds skaperverk, Guds flotte skulpturer som skinte av Guds hellighet. Speilet vi skulle være ble knust. Gud får ikke ære når vi går til krig, slåss, klandrer, stjeler, dreper, lar være å dele eller tenker egoistiske tanker. For slik er ikke Gud! Ja, en konsekvens er at vi ikke kan leve for og med Gud, helt riktig. Men sorgen er på Gud sin side først og fremst. 4. Gud sendte sine budbærere, sine egne ord om hvem han er og hvordan vi skal leve, og kom til slutt selv som et menneske til vår planet Kunne ikke Gud bare ha tryllet alt i rett stand igjen og ferdig med saken? Ja, det kunne han ha gjort. Han kunne underkuet hele menneskeheten og fått flotte marionetter i sitt skuespill. Men det er ikke slik Gud er. Han er ekte og er interessert i det som er ekte. Det andre han kunne gjort er å la oss råtne i vår fortapelse. Vi får som vi fortjente for å ødelegge Guds skaperverk. 5. Jesus Kristus ga sitt liv som et offer, og ble levende igjen ved å vinne over døden Hvordan kan han både redde, gjenforene og gjenoppbygge hele verden uten å tvinge oss? Ved å selv bli en av oss. Han ser ikke bare vår synd, han blir vår synd på korset. Derfor kan han innby til nytt liv, etter at han vant over døden. Han tar ikke knekken på vår ondskap med makt, men med godhet. Innenfra. Som et frø bringer han også sin frelse. «Frelse» kommer fra ordene «fri» og «hals». Da slaver i vikingtiden ble

28 #3 2017 Mot M let

satt fri fra lenkene rundt halsen, ble de «frelst». Spørsmålet er da – hva er vi frelst til? Himmelen? Nei, for mye mer: for livet, her og i all fremtid, for og med Gud. 6. Gud rydder opp til slutt Hvis Gud er allmektig, god og kjærlig, hvorfor finnes det ondt i verden? Enten er han ikke allmektig, eller så er han ikke god og kjærlig. Hørt det før? Svaret er enkelt. Gud skal rydde opp. I sin allmakt venter han på øyeblikket han har sett seg ut. Og ingen tvil, han skal rydde opp! Skikkelig. Da skal ingen slippe unna. Ingen som voldtok uskyldige barn, ingen som myrdet, ingen som bedro sin kone. Heller ingen som ikke betalte tredjeverdensarbeidere sin lønn, som lot være å sende penger til sultrammede land, eller som ikke brydde seg om naboen sin. Ingen. Gud ser alt og han kommer til å dømme alt og alle etter hver sin gjerning og unnlatelse av gjerninger. Skumle greier, faktisk. Til og med for dem som har blitt tilgitt. Ikke fordi jeg trenger å frykte for min evige fremtid, men fordi mitt livs frukt vil vise seg i Guds ildprøve (1 Kor 3,10-15). Her er det mye håp. Bare les hvordan Johannes beskriver det som skal komme: Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte. Gud er en god Gud. Han er også Skaper, Herre, Frelser og Dommer. Alt dette hører med i Guds absolutte budskap om Guds rike: Evangeliet. ~


www.hjertefokus.no Hjertefokus er dyptgripende undervisning, som er basert på bibelske sannheter og psykologiske mekanismer. Det handler om veier til å bygge en sunn og sann personlighet. Målsetning med kurset: – Å gi hver deltager hjelp til å avdekke det som hindrer oss i å ha en god relasjon til Gud, andre og meg selv. Bli legt og istandsatt. – Å bli bedre rustet til å møte livet og kunne ha gode relasjoner med sine medmennesker.

Kurs i 2018 (laveste alder for å delta er 19 år for alle kurs): Hermon Høyfjellssenter KRIK Høyfjellssenter Hemsedal KRIK Høyfjellssenter Hemsedal (Ung/19-35 år) Bildøy bibelskole, Sotra

02.02 - 09.02 22.04 - 29.04 22.06 - 29.06 03.08 - 10.08

Påmelding skjer gjennom www.hjertefokus.no

Lyst til å jobbe i UIO? Har du lyst til å arbeide i Ungdom i Oppdrag?

Pris: 3700 inkludert mat, overnatting og skolekostnader Påmelding: bindende påmelding til info@uioborgen.no Spørsmål: kan rettes til Kay-Morten Aarskog på mobil 99500073

Da er du hjertelig velkommen til et informasjonsmøte under Ungdom i Oppdrags arbeidersamling på Grimerud Gård, 4. januar. Andreas Nordli og Runar Byberg vil presentere ulike jobbmuligheter i Ungdom i Oppdrag. Samling begynner med lunsj kl 13, og avslutter med middag. Du er og velkommen til å være med på kveldsmøtet, samme kveld. For spørsmål og påmelding, send en e-post til info@ywam.no

Mot M let #3 2017 29


Å leve til ære for Gud

Hvis du er Gud, er din oppgave å skape noe ut av ingenting. Hvis du er menneske, vil din oppgave være å forme det Gud har skapt, og bruke det til hans ære og formidle hans storhet. Motstand Vi mennesker bærer på mange begrensninger. Det er ikke alltid sant at vi kan få til hva enn vi ønsker. Mange opplever å få sine drømmer knust, og at menneskelige egenskaper og kompetanse ikke strekker til. Midt oppe i dette kaoset av samtidens forventninger om at vi skal være lykkelige og suksessrike, og vårt indre ønske om å sprenge skalaen for hva vi kan skape og oppnå, møter Gud oss og sier: «se på meg!»

Vi skal ikke ta æren for vår suksess, men takke Gud for at vi får ta del i en større plan. Gud er ikke på vårt lag – vi er på hans.

Å se på verden Å bli foredragsholder eller coach har de siste årene vært et klokt karrierevalg. Vi blir ikke mette på hvordan vi kan utnytte vårt potensiale både i arbeidslivet og privat. Vi ønsker svar på hvordan vi kan dyrke personlig utvikling og kjenne på mestring, motivasjon, effektivitet og glede i alt vi gjør. Man kan for all del få noe godt ut av slike kurs og foredrag. Men selv om inspiratorene tjener seg søkkrike på å fylle et behov vi muligens ikke trodde fantes, kan verdens betraktninger om suksess være et stort hinder for Guds plan for våre liv. Planen for vårt liv Fra talerstolen hører vi ofte «Gud vil bruke deg! Han har en plan for ditt liv!». Samstemt nikker vi og brummer et lite mhm. Men hva innebærer det egentlig at Gud har gitt oss evner som han vil bruke for å dele av sin kjærlighet og bygge sitt rike på jord? Til tross for mitt 22-årige liv, har jeg allerede opplevd to grøfter som jeg ønsker å dele med dere til utfordring og oppmuntring. Kristengrøfta Den første grøfta har jeg valgt å kalle kristengrøfta. Dette er en grøft vi har gravd selv, med våre menneskehender. Et annet begrep for dette kan være flinkpike-syndromet. Her havner man


dersom man ønsker å tilfredsstille forventningene vi tror menigheten, bibelgruppa og familien har til oss. Det handler om å gjøre alt riktig. Møte opp hver gudstjeneste med et stort smil om munnen og påkledd en strøken nyvasket skjorte. Tro blir prestasjon I «kristengrøfta» murer vi oss selv inne i et slott bygd av glanspolert porselen uten en eneste sprekk. Slottet er plassert på et høyt punkt, og mange kikker opp og peker: Se så vakkert det glitrer! Men ingen har noen sinne vært på innsiden av de høyreiste dørene. Ingen vet at der inne er det mørkt og ensomt, ingen solstråle trenger seg igjennom de høye murene. Vi sier ja til alt, stiller opp der det trengs og på topp 10-lista på Spotify finnes kun den hippeste lovsangen. Dette er ikke feil, men hva skjer når vår blankpussede fasade blir det vi i hovedsak bruker all vår tid på? Hva skjer med oss når det viktigste blir å oppfylle alles forventninger og anstrengt må fremstå som en som får til alt? Da blir også troen vår en prestasjon, noe vi skal få til. Og vi gir ikke Gud muligheten til å bruke oss slik han ønsker. Leve ekte Slik sliter vi oss ut. Vi er nemlig ikke først og fremst medarbeidere, vi er Guds dyrebare barn som han ønsker å holde tett inntil seg. Er det ikke nettopp dette som skjedde på korset? At vår utilstrekkelighet ble møtt med en utstrakt hånd, og våre sår og nederlag ble plastret og byttet ut med seier? Det er dette vi skal formidle gjennom våre levde liv. Vi kan være ekte, ærlige og sårbare. Dette innebærer det noen ganger å være ikledd en skitten skrukkete skjorte på søndager, bringe gråt og fortvilelse inn i bibelgruppa og erkjenne en forståelse av hva Jesus har gjort for oss. La oss invitere med oss våre venner til vårt hjem, vårt slott hvor sprekkene lar sollyset komme inn og fylle de skitne krokene. La oss være et forbilde i tro og kjærlighet, og la Guds styrke skinne gjennom våre svakheter og mangler. Verdensgrøfta Den andre grøfta har jeg kalt for verdensgrøfta. Her havner vi dersom vi lar verden og de menneskelige lystene og behovene i oss styre skipet. På utsiden virker det som om skipet glitrer mot

solnedgang, om bord spilles og synges det døgnet rundt. Her vil alle om bord, men ingen er klar over skipets endestasjon. Vi kan bruke våre evner til vår fortjeneste. Vi kan peke på oss selv i det vi gjør, ta imot anerkjennelsene med et stolt og grådig hjerte og bli sentrum i det livet Gud har gitt oss. Det kjennes godt, det vet jeg mye om. Det kjennes godt å peke på seg selv og vise hva jeg får til. Det kjennes godt å bli likt, få oppmerksomhet og bekreftelse på at jeg har noe å komme med der jeg er. Men uvitende samler jeg skatter på jorden, og synker dypere ned i egoismens gjørme. På Guds lag Pappa sa engang til meg: «Når du har gjort noe bra som andre liker, ta med glede imot alle gode ord, samle de sammen og gi dem til Gud med takk når kvelden er omme.» Vi skal ikke ta æren for vår suksess, men takke Gud for at vi får ta del i en større plan. Gud er ikke på vårt lag – vi er på hans. Drøm større Når alt dette er sagt tror jeg at vi virkelig kan sprenge alle grenser for hva vi er kapable til å gjøre. På Guds lag kan vi drømme større enn noen gang før. Fordi vi er flinke? Fordi vi ønsker å vise verden og de rundt oss hva vi er i stand til å oppnå? Nei, fordi vi er formet i Skaperens bilde. Den største skaperen av de alle. Når vi undervurderer oss selv, undervurderer vi Gud. Spør du ham hvilke evner han har gitt deg, vil han gi deg svar. Sier du «send meg!» vil han vise deg veien du skal gå. Gud ønsker å gjennomsyre vårt hverdagsliv, både på jobb og som student. Enten du studerer teologi eller geologi. Lysets barn i mørket Vi kan være til velsignelse for de rundt oss på mange flere måter enn vi er klar over. Vi kan peke på Gud i alt vi gjør. Om du dyrker en hage med vakre blomster kan du la hans spirende liv fargelegge kjøkkenbenken. Om du jobber på café kan du servere varm sjokolade med et tjenende hjerte og smittende smil til kalde og trøtte kropper. Om du skriver en roman, filmer en dokumentar eller lager en nettside kan du la Guds kreativitet og skaperglede skinne gjennom fortellingene og universene du skaper. ~

Refleksjon Ingrid Vatnar Olsen 22 år, fra Hof, Åsnes i Hedmark. Studerer tekstforfatter ved Westerdals i Oslo. Tok DTS på Honolulu, Hawaii i 2014/15.

Mot M let #3 2017

31


Steg inn i misjon

Vi i Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I denne spalten ønsker vi å motivere, utruste og mobilisere til økt misjonsengasjement.

«Flaks» at jeg traff ei jente med misjonskall! Betraktning Glenn Tosbotn 27 år. Gift, fra Hamar. Jobber med lovsangsarbeid og kommunikasjon i UIO Skien. Tok DTS på Kona, Hawaii i 2009.

Jeg ble tidlig eksponert for misjon, både gjennom besteforeldrene mine som var misjonærer i Afrika og gjennom misjonsturer med ungdomsgruppa fra kirka. Men selv har jeg aldri opplevd å få misjonskall. Jeg er en svært reiseglad person og har vært i 40 land. Etter videregående tok jeg DTS på Hawaii, og hadde praksistur til Panama. Syv år i Ungdom i Oppdrag har tatt meg på utallige misjonsturer både i Europa og Asia. Det er alltid meningsfylt å reise til andre land med en større hensikt enn å bare være turist; å få bety en forskjell for de som ikke har det så godt som vi har det i Norge, og å kunne få fortelle om Jesus. Likevel har jeg ikke tenkt at det å reise ut for lengre tid i misjon er noe for meg. Trist statistikk Da jeg ble sammen med kona mi, visste jeg at hun 32

#3 2017 Mot M let

hadde et kall til å reise ut i misjon. Jeg visste at dette var veldig viktig for henne, og at hun gjerne ville gifte seg med noen hun kunne reise ut i misjon med. Men jeg måtte vel også ha et misjonskall for at dette skulle fungere? Det kunne vel ikke bare være henne som hadde «kallet»? Nylig hørte jeg om en trist statistikk. Det er nemlig bare en veldig liten prosentandel av de som opplever misjonskall, som faktisk reiser ut. Det fikk meg til å tenke. Fordi jeg selv ikke har opplevd å få et spesielt kall til å reise ut i misjon, så har jeg jo heller ikke opplevd at Gud har sagt at jeg ikke skal det … Utestengt Jesus befaler oss i Matteus 28 å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. Dette er ikke et valg for oss som tror, men noe Jesus ber alle kristne om å gjøre. Dette kan selvfølgelig gjøres på mange måter, og man kan uten tvil bety en forskjell for mennesker og gjøre disipler her i Norge. I tillegg kommer det også mange mennesker som ikke har hørt om Jesus til Norge som flyktninger. Men faktum er også, at her i Norge har de allerede mange muligheter til å høre om Jesus, mens det i mange


land og steder er helt umulig for mennesker å høre om ham fordi det ikke finnes andre troende og de ikke har Bibelen på sitt eget språk. «Flaks» Det er fantastisk at kona mi har opplevd misjonskall og er så opptatt av at det ikke bare skal bli med tanken, men å ta konkrete steg for å gjøre seg klar og utruste seg selv for dette. Og når det er så mange som ender opp med å ikke dra, selv om de har et kall, kan jo jeg dra i stedet! For meg er det ikke så viktig hvor jeg er, bare at jeg får bruke meg selv til å kunne bety en forskjell for mennesker. Og når jeg tenker på det faktum at det enda er ca. 7000 unådde folkegrupper med over 3 milliarder mennesker, så er det jo en stor ære å kunne få lov til å reise ut å forsøke å kunne bety noe for noen av disse menneskene. «Flaks» at jeg traff ei jente med misjonskall! Reiser på speidertur Det er litt skummelt å si at man planlegger å reise ut i misjon – kanskje spesielt fordi jeg selv ikke har opplevd det tydelige kallet. Det hadde vært lettere om Gud hadde talt et spesifikt land eller folk jeg

skulle nå. Men jeg ønsker å ta steget ut av båten, og ned på vannet, slik som Peter måtte gjøre, og stole på at Jesus har en god plan. Kona mi har forøvrig heller ikke et kall til et spesifikt land. Men etter jul planlegger vi å reise i noen måneder rundt om i verden på en «speidertur», for å besøke ulike misjonærer og prosjekter, og smake litt på hvordan misjon kan se ut for oss som par. Det er det første skikkelige steget vi tar sammen. Jeg er overbevist om at Gud vil tale og gi oss retning sammen. Det endelige steget med å reise ut, ligger mest sannsynlig noen år frem i tid.

«Flaks at jeg traff ei jente med misjonskall», skriver Glenn Tosbotn. De giftet seg tidligere i høst og nå legger de ut på en lengre reise for å «speide ut» landet de etter hvert skal flytte til som misjonærer. foto: Adam Halsall

Min respons Jesus sier i Matteus 9,37: «Høsten er moden, men arbeiderne få». Da er min respons: «Gud, jeg vil være din arbeider. Led meg dit du vil ha meg – uansett hvor hen i verden det måtte være». Spørsmål til ettertanke Kanskje vi litt for ofte venter på at Gud skal skrive på veggen? Kanskje blir jakten etter kallet en hindring for oss? Kanskje bør vi i større grad innse at vi allerede er kalt, og bare hoppe ut i det? ~ Mot M let #3 2017

33


Bønnekonferanse på Grimerud

UIO Rogaland har kjøpt hus

Den årlige bønnekonferansen på Grimerud går av stabelen 23. – 25. februar 2018. Som hovedtalere kommer David Demian fra Canada og Roy Godwin fra Wales, forfatter av bestselgeren «Strømmer av nåde». Allerede har nærmere 200 personer meldt seg på. Mer informasjon: www.grimerud.no

Ungdom i Oppdrag Rogaland startet opp virksomhet i 2007, og har vokst til å bli det senteret med flest studenter i UIO Norge. I 2017 hadde de nesten 100 studenter, fordelt på to DTS-er og to BCC-er (Bible Core Course). De forventer 60 studenter til sin DTS som starter i januar. I alle disse årene har de leid hus, kirkebygg og leirsteder for å huse team, undervisning og studenter. Nå har de gått til innkjøp av et bolighus i Sola som etter planen skal bygges om og ha plass til å huse 12 studenter. Neste år planlegges kjøp av nok et hus til samme formål.

Vendepunkt: 34 år gammel går Richard Oostrum inn i en kirke for aller første gang. Samme kveld blir han kristen og forlater både rusmisbruk og en utagerende homofil livsstil. foto: utsyn

Ikke lenger homoaktivist Richard Oostrum Bosted: Amsterdam. Alder: 55 år. Jobber for Ungdom i Oppdrag. Familie: Kona Sara og sønnen

«Det gode budskapet er ikke at Gud endret meg fra homofil til hetero. Mitt vitnesbyrd handler om at jeg var fortapt, men ble et Guds barn», sier Richard Oostrum som idag arbeider for Ungdom i Oppdrag i Amsterdam. Som tenåring oppdaget Richard Oostrum at han var mer tiltrukket av gutter enn av jenter. Det

34

#3 2017 Mot M let

opplevde han som ubehagelig. «Jeg hatet meg selv for følelsene mine. Jeg ville være normal og fryktet å miste venner. En stund forsøkte jeg å undertrykke følelsene, men i begynnelsen av tyveårene aksepterte jeg meg selv som homofil», sier Oostrum. Han vokste ikke opp i noe kristent hjem og møtte full støtte fra familien da han begynte å komme hjem med mannlige kjærester. Homoparade. I mer enn ti år var Richard Oostrum en homofil aktivist og kjempet for homofiles synlighet. Han gikk i homoparader og


Familieleir til sommeren

«Lærere Gud kan bruke»

Ungdom i Oppdrag har arrangert familieleirer hver sommer siden 1975, hvor utallige mennesker har fått forvandlende møter med Jesus. Sommeren 2018 tilbyr Familiefokus, Ungdom i Oppdrags familiearbeid, ni familieleirer på fem ulike steder. Påmeldingen åpner midt i februar. www.familiefokus.no

Er du en kristen pedagog eller pedagogstudent som har et kall og et ønske om å undervise mennesker i alle aldre? Vil du bety en forskjell på arbeidsplassen din og i barn og unges liv? Vil du møte andre kristne pedagoger som står i det samme som deg? Vil du ha et møtepunkt med Jesus, vår læremester? Velkommen til Pedagoghelg 2. – 4. februar. 2018 på Grimerud gård utenfor Hamar. For mer informasjon: www.grimerud.no

brukte mye tid på homobarer. Som svømmer på et høyt nivå startet han opp en svømmeklubb for homofile. Det hindret ham likevel ikke fra et høyt alkoholforbruk og testing av narkotika. I disse årene hadde Richard mange ulike kjærester. De fleste forholdene ble kortvarige, og Richard betegner seg som sexavhengig. «I 1994 døde partneren min av aids. Vi hadde vært kjærester i tre år», sier Richard. Etter det ble han enda mer aktiv i homomiljøet. Tre måneder senere reiste han til USA for å delta i gay-olympics, altså olympiske leker for homofile. Dette var et enormt stort arrangement. Siste dag ble det annonsert at de neste lekene ville bli arrangert i Amsterdam. «Det gjorde meg veldig entusiastisk. Jeg sluttet i jobben min i Haag og flyttet til Amsterdam fordi jeg hadde lyst til å være en del av disse lekene i 1998», forteller Richard. Isteden ble han en kristen. Gamle damer. 34 år gammel visste Richard Oostrum omtrent ingenting om kristen tro. Han begynte å kjenne at livet var tomt og ble nysgjerrig da han litt tilfeldig ble kjent med en kristen mann. Samtidig tenkte han at kristendom ikke kunne være noe for ham siden han var homofil. Likevel kjøpte han en bibel som han begynte å lese. Så bestemte han seg for å gi en tilfeldig kirke en mulighet. – Det var omtrent 40 personer i kirken. De fleste var eldre. Etter gudstjenesten kom det noen hyggelige eldre damer bort til meg og ville bli kjent med meg. En kvinne spurte hvem jeg var og hvorfor jeg kom. Da fikk jeg lyst til å provosere litt, sier Richard med et lite smil. Han fortalte kvinnen åpent hvem han var og hvordan han levde. – Jeg tenkte at kvinnen jeg snakket med ville

bli sjokkert og foreslå at jeg dro et annet sted. Men hun gjorde akkurat som Jesus ville ha gjort og sa: «Det var litt av en historie. Men skjønner du hva vi gjør her?» Så fortalte hun om Jesus på en slik måte at jeg fikk lyst til å bli en kristen. Den kvelden ba jeg en bønn om frelse. Jeg visste egentlig ikke hva det ville si å være en kristen, men der og da opplevde jeg at identiteten min endret seg. Jeg ble et Guds barn og kuttet ut både alkohol og sex med menn. Som forelsket. «Var det slik at de homofile følelsene dine forvant?» «Nei, de gjorde egentlig ikke det. Men de ble ikke viktige. Jeg var som forelsket. På samme måte som et forelsket par kan være så oppslukt av hverandre at de ikke merker at det regner, kjente jeg ingen tiltrekning til det homofile miljøet», sier Richard. Slik var det i fire måneder. Han sluttet å henge med sine homofile venner og valgte isteden bønnemøter med eldre kvinner i kirken. Richard understreker at hans historie ikke er en slags oppskrift på hvordan mennesker bør oppleve en omvendelse. Han forteller åpent om viktigheten av å bearbeide sine homofile følelser i samtaler med en sjelesørger. Noen år senere, 39 år gammel, ble han gift med ei brasiliansk dame han møtte gjennom Ungdom i Oppdrag. De har en sønn sammen. «Jeg er ikke en mann uten problemer. Fortsatt kan jeg kjenne på homofile følelser. Men jeg har opplevd at evangeliet kan endre livet totalt. Det er mitt vitnesbyrd.» ~ Først publisert i Utsyn. Gjengitt med tillatelse Espen Ottosen Mot M let #3 2017

35


Ny økonomileder i UIO

GOfest18

Alwyn Viljoen er ny økonomileder i Ungdom i Oppdrag. Han kommer fra stillingen som økonomileder i Operasjon Mobilisering Europa, og har tidligere vært leder for OM Norge i ni år, sammen med sin kone Anne Marit Viljoen. Han tiltrer stillingen 1. januar 2018. Han overtar som leder for økonomiavdelingen etter Audun Tøsse. UIO har budsjettert med en omsetting på cirka 90 millioner kroner i 2018. Dette inkluderer Stiftelsen Ungdom i Oppdrag, Proklamedia, Grimerud Gård, Hjertefokus, Hedmarken Friskole og Grimerud Barnehager. Av dette er litt over ti millioner kroner innsamlede midler.

GOfest18 avholdes i Stavern, også i 2018. Dette er Ungdom i Oppdrags store sommerkonferanse som samler medarbeidere, tidligere medarbeidere og venner av UIO. De siste årene har bortimot 1000 personer deltatt. Dato for GOfest 18 er 8. – 12. august. Mer informasjon finnes på www.gofest.no

Barn + porno = skadelig Om boken En fersk undersøkelse viser at gjennomsnittlig alder (gutter) for å oppsøke pornografi aktivt er 12 år. «Klikk her, Thomas» handler om barn som møter pornografi på nett og er utgitt av Prokla Media, Ungdom i Oppdrags forlag på Grimerud. Boken er et samarbeid mellom Familiefokus og Tro & Medier. Boken er for barn i alderen 8-12 år. Boken er delt i to med en del som er barnebok og en del som er veiledning til foreldre.

36

#3 2017 Mot M let

Barn kommer tidlig borti porno på nett. Arbeidet med å utruste barn til å ta gode valg også på nett må derfor starte tidlig. Forfatterne av barneboken «Klikk her, Thomas» vil gjerne bidra til det. Boken er et samarbeid mellom Familiefokus og Tro & Medier. Forfatterne Chris Duwe (Ungdom i Oppdrag) og Alexis Lundh (T&M) har begge jobbet med tematikken i lengre tid. Illustrasjonene er laget av Aslaug og Chris Duwe. I sluttfasen har Hilde Joy Kallevik også vært en viktig medspiller. «Klikk her, Thomas» er den første i sitt slag i Norge. Boken har et klart og tydelig standpunkt om at pornografi er skadelig og inneholder konkrete råd til barn og til foreldre. Å sette grenser handler om å ta vare på det som er verdifullt og da er det viktig at det verdifulle settes ord på. Gud har skapt seksualitet, det er vakkert og verdifullt, og derfor er seksualitet verdt å beskytte. Mange voksne har sovet i timen og foreldre er gjerne uforberedte og har lite kunnskap om hvordan de kan veilede sine barn til å ta gode valg på dette området. «Klikk her, Thomas» har et klassisk kristent verdisyn på seksualitet som grunnlag.

Chris Duwe og Alexis Lundh har skrevet boken «Klikk her Thomas!» Barn tar valg i møte med tilgjengeligheten av pornografi på nettet, om det er på YouTube eller i et chatte-forum. Historien som fortelles i boken handler om at Thomas tar gode valg. Det er gjort bevisst med utgangspunkt i et ønske om at Thomas skal være en positiv rollemodell. Å lese boken for barn kan skape grunnlag for gode samtaler. Hovedmålgruppen er foreldre med barn i barneskolealder, men boken kan også brukes av andre som jobber med barn. Det gjelder å forberede barna til å ta gode valg, uten å fordømme barnas interesse for sunn


Ny database

Nyttårsleir på Grimerud

Ungdom i Oppdrag har nærmere 200 000 navn i sin database, og har siden 2008 brukt databasen OrgSys fra Proventus. I snart to år har det blitt vurdert å skifte leverandør. I sommer ble det bestemt at UIO skal skifte til Tindra fra ProFundo. Denne databasen er mer tilpasset Ungdom i Oppdrags behov. I løpet av 2018 vil det bli opprettet «Min Side» på nettsidene til UIO, noe som gjør at alle som er registrert i databasen kan endre sine personlige opplysninger direkte. Tindra kommuniserer også direkte med X-Ledger som er regnskapsprogrammet som UIO benytter.

Tradisjonen tro avholdes et nyttårsleir på Grimerud fra 28. desember til 1. januar. Dette er en leir for ungdommer fra 15 år. En del av nyttårsleiren består av en samling for Kristenrussen, i samarbeid med Laget. Anders Myklebust leder nyttårsleieren. Mer informasjon: www.grimerud.no

seksualitet. Historien om hvordan Thomas møter pornografi på nett for første gang kan legge til rette for en dialog med barna om et tema de før eller senere vil møte på. Forfatterne er tydelige på at det er foreldrene som er ekspertene når det gjelder egne barn. Alder, modenhet og interesse vil variere, men om barnet er online er det naivt å tro at barnet ikke vil bli eksponert for pornografi. Mange barn har allerede oppsøkt pornografi. Disse barna trenger omsorg, tydelighet, kunnskap, veiledning og trygge voksne. Bakerst i boken finner du teksten: «Kjære mamma, pappa eller deg som foresatt», som gir en kort innføring i skam, avhengighet, forskning, tekniske råd og innspill til samtale med barnet. Det er få som vil hevde at pornografi er positivt for samfunnet, men senest 21.november 2017 hevdet lege Kari Løvendahl Mogstad til NRK Supernytt at det ikke er farlig for barn å se porno. Dessverre er dette en vanlig oppfatning fra flere fagfolk. Chris og Alexis er sterkt uenig i dette og har god faglig dokumentasjon bakerst i boken. Forankringen til Chris og Alexis er, ved siden av Familiefokus og T&M, en grunnleggende kjærlighet til den kommende generasjon og et ønske om å hjelpe de i etterfølgelsen av Jesus, også når de er på nettet. De håper at mange kjøper boken og tar innover seg ansvaret som voksne har når det gjelder dette temaet. Mot Målet

Vil rekruttere flere misjonærer

Yngvild Hofstad

foto: privat

Ungdom i Oppdrag har over 130 langtidsutsendte misjonærer. Nå vil leder for Ungdom i Oppdrags misjonsarbeid, Yngvild Hofstad, forsøke å rekruttere flere. «Ofte ser vi at unge mennesker avslutter DTS med et hjerte for misjon. Mange av disse kjenner på et kall. Men for ofte, opplever vi at mennesker med misjonskall ikke reiser ut som misjonærer etter endt utdanning», sier Yngvild Hofstad. Hun sier mange ønsker å fullføre utdanning før de begynner på en misjonskarriere, noe som er nyttig og ofte nødvendig. «Men dessverre går det ikke alltid som de planlegger», sier hun. Målet med turnéen er å møte mennesker med bakgrunn fra UIO som kjenner på et kall eller hjerte for misjon, og gi ressurser og inspirasjon som kan være med å bidra til at kallet holdes ved like. Derfor skal hun, sammen med et team, besøke syv byer på Østlandet og Sørlandet i mars og april. Hun sier det er rom for flere misjonærer i Ungdom i Oppdrag. Behovene er store, både blant unådde folkeslag, blant flyktninger og i Europas storbyer. Mot Målet Mot M let #3 2017

37


På nett med Ingebjørg Dypedal Av Jorunn Valbø Tran

Intervju med Ingebjørg Dypedal (25) er fra Bykle i vakre Setesdalen. Hun tok DTS på Sola i 2012, har vært med i et Multiteam og bønnehus i Stavanger og tok School of Evangelism i 2015. Høsten derpå begynte hun på sykepleien, hoppet av studiet etter ett år, og flytta til VestLondon, utsendt av både UIO Rogaland og Pionerkirken. Der er hun engasjert i Pionerkirkens kirkeplantning i Acton.

J: Hei, Ingebjørg

I: Hei, Jorunn, gøy å se deg i bryllupet til Jo Yngve og Silje! J: Jo, takk i like måde. Du e vel tilbake i London no? Ka heite den kirka dokke «planta» no igjen?

I: Den heter The Table Community Church. Jeg jobber også frivillig på Greenbirds, en kaffebar vi holder på å starte opp. I tillegg har eg en deltidsjobb som nanny for to herlige britiske gutter på halvannet og tre år.

J: Fortell litt meir om Greenbird, da!

38

#3 2017 Mot M let

I: Det er et av hovedprosjektene vi står i. Fram til jul skal vi ha pop-up kaffebar i en vinbar. Pop-up betyr at vi leier lokaler fram til vi finner et permanent bygg. Så nå skal Ingebjørg lære baristaskills, hehe.

Spennende å få være med å bygge fra skratch og se at Guds strategier ser annerledes ut. Han kaller oss til å fokusere på HAN midt i alt det praktiske. Vi er her først og fremst for å leve livet med Jesus og lengter etter at mennesker skal bli kjent med han.

J: Det blir spennande å sjå om dokke får et permanent bygg! Korsen havna du egentlig i London?

I: London was calling and I answered Etter endt studie sendte eg av gårde en jobbsøknad og tenkte «nei, dette e jo ikke det eg ska gjøre nå …». Samme dag begynte eg å jobbe på Pionerkirka sin kaffebar i Stavanger, Bluebird. Så begynte Gud å dra oppmerksomheten min mot et eiketre eg hadde planta i stua.


J: Et eiketre, av alle ting! Ka betyr det da? I: Godt spørsmål! Av nysgjerrighet fant eg ut at en av få plasser det står om eiketreet i Bibelen er i Jesaja 61. Et kapittel eg har lest og tenkt at det er eg kalt til og vil leve ut samme hvor eg er. Eiketreet happens to be Englands nasjonaltre. Acton betyr «oak farm» og en av kirkene di kobla med i begynnelsen er «Oaktree». Visjonen om å leve i community, dele Jesus med mennesker i hverdagen og se at mennesker i Europa blir kjent med Jesus blei mer og mer tiltrekkende. Ikke lenge etter bestilte eg flybillett. På bildet ser du en mann som eg har blitt litt kjent med når eg e på vei til nanny-guttane.

J: Kult å sjå at Gud leda! Men sjølv om London berre e en flytur over havet til Norge, må du vel savne familie og venna? I: Joda, men eg sier meg enig med Jonathan David Helser som sa «When heaven comes to earth it looks like family». Snakka mye med Pappa Gud om familie før eg flytta til London. Det å flytte hit har bare vært en eneste stor bekreftelse på at eg er en del av stor, stor familie. Tenker at vi er en familie som sitter rundt bordet, men at det er fremdeles alt for mange som ikke har funnet plassen sin.

I: For noen uker siden inviterte vi til Thanksgiving dinner. Mennesker vi kjenner fra ulike sammenhenger kom sammen og møtte hverandre, amazing! Det føltes som en stor selvfølgelighet! Flesteparten av di som kom har vi møtt gjennom Greenbirds.

J: Ej hørte noke om at det va to fra LA der?

I: Stemmer. Di er musikkprodusenter som var her på jobboppdrag. En av di var overbevist om at det ikke var en tilfeldighet at di møtte oss. Han sa at han kom til oss fordi vi hadde den beste kaffen, men mest av alt var han tiltrukket av vår misjon og det vi ville bygge som fellesskap. Eg lengter etter å se mennesker fra alle slags såkalte sosiale klasser (som verden har delt oss inn i) sitte rundt samme bord som en eneste stor familie! J: Det e kjekt å høre! Vel, du får ha ei fin førjulstid i London, Ingebjørg. Hyggelig å snakke litt med dej! I: Takk det samme! Vi ses plutselig igjen en dag. God jul! BTW: Feel free til å følge oss på Insta: @greenbirdsinlondon

J: True

Mot M let #3 2017

39


Andre boller

er g 4 eg per sukk p l o ø k 2 mj ker veite 1 l k niljesuk a v s t t l 2 sa horn 1 ts tron a n 2 ts efir 1lk

I denne spalten presenteres eksotiske matoppskrifter fra steder vi har reist til.

r e l e v s k k d u r j o T ordf j N å r f

litt kker g su avkjøla kselsvis o g g e la e v g t e t o le in ørr Visp margar g det t ppå o t l re o Sme i mjølka r tør e i e d en e når d Blan argarin m , snu ½ tim Ha i a svella ls varme r e La rø på midd k i Ste

40

#3 2017 Mot M let


Mot M let #3 2017

41


Ta en

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

DTS i Norge www.dts.org

42 #3 2017 Mot M let

Annonsér i Mot Målet da vel kontakt oss på info@ywam.no


Vi i Ungdom i Oppdrag tror at Bibelen er Guds inspirerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn; at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde; at omvendelse, tro, kjær-

lighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten; og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befaling: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Disippeltreningsskole Hvert år tar mellom 250 og 300 nordmenn DTS. Vi tilbyr DTS på åtte steder i Norge. En DTS er et kurs hvor du lærer å kjenne Gud og om hvordan du kan gjøre Gud kjent. En DTS varer i seks eller ni måneder. For mer informasjon se www.ywam.no

Kontakt Sentre i Norge UIO Grimerud (Hovedsenter), 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no UIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no UIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no www.uionordland.no UIO Ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08 41, e-post: staff@creativedts.no www.creativedts.no UIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28, e-post: info@ywamrogaland.no www.uiorogaland.no UIO Kristiansand, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy, tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org UIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.ywamskien.com UIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: joakim@ywamoslo.no www.ywamoslo.no UIO Bergen, Løbergsveien 73 B, 5055 Bergen, e-post: post@uiobergen.no www.uiobergen.no UIO Namdalen, Drageidet, 7977 Høylandet, e-post: info@uionamdalen.no

Hedemarken friskole

UIOs bønnetjeneste

2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

Trenger du forbønn? Kontakt Anne Marie og Ivar I. Eidsheim, tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

Uio Barnehager Grimerud Barnehage, Grimerudvegen 71, 2312 Ottestad, tlf. 410 63 640, e-post: barnehagen@ywam.no Bekkelaget Barnehage, Nyvegen 11a, 2312 Ottestad, tlf. 402 36 552, e-post: malinb@ywam.no

FamilieFokus Anne-Helen og Trond Sæthren Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskaps­rådgivning, oppfølging eller informasjon om ektepar­weekender lokalt. Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ ywam.no for info om kontakt­personer i din region. Se også: www.familiefokus.no

Proklamedia Alex og Alina Dragoman (forlagssjefer) Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43, post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

Hjertefokus Jorun og Hans Erik Berling Tlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: jorunberling@gmail.com www.hjertefokus.no

UIO Norge på nett www.ywam.no www.twitter.com/ungdomioppdrag www.facebook.com/ywamnorway

Ønsker du å gi en gave til UIO? Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer). Konto nr: 3000 14 69378 Vipps: 501525 UIO Nasjonal Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styre Aleksander A. Knudsen - Molde (styreleder) Andreas Nordli - Stange Øivind Augland - Kristiansand Geir Morten Nilsen - Fjell Alv J. Magnus - Stange Hanne Braathen - Storfjord Kjell Ekman - Porsgrunn Tove Kirkebye Poulsen - Danmark

Ungdom i Oppdrags lederteam Andreas Nordli, leder. Runar Byberg, nestleder

Mot M let #3 2017

43


Returadresse: Ungdom i Oppdrag N-2312 Ottestad NORWAY Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag. Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.motmålet.no

Hvem er Ungdom i Oppdrag? Vi er fra 0-100 år. Vi bor i over 150 nasjoner. Vi jobber sammen som venner i flerkulturelle team og på tvers av generasjoner. Vi kommer fra ulike kristne tradisjoner og sammen tilber vi Gud med ulike uttrykksformer. Vi er overgitt til å vokse i vår forståelse av hvem Jesus er og hvordan han vil at vi skal elske og tjene menneskene i verden. Vi liker nye ideer og lar gjerne unge mennesker slippe til. Vi tror at Gud vil ha en

levende relasjon med hver og en av oss. Vi reiser mye. Vi blir berørt av mennesker som lider og vi gjør noe med det. Det er viktig for oss at avgjørelser tas lokalt. Vi er ikke her for pengenes skyld og vi lever gjerne enkelt. Vi har erfart at troen på Jesus vil ta deg til steder du aldri hadde drømt om og gjøre ting du aldri kunne forestille deg, på måter du aldri ville trodd.

Anna Ekeberg sitter i ledergruppen for Ungdom i Oppdrag Skien. De har i løpet av de siste ti årene bygget ni skoler i Arsi-provinsen i foto: Aaron santos Etiopia, med støtte fra Norad gjennom Digni. I november besøkte hun Etiopia for å følge opp prosjektene.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.