VISMAgazine 2013 - 2 NO

VISMAgazine Et kundemagasin fra Visma November 2013

MØT TWITTER-KUNGEN:

CARL BILDT SENDTE DEN FØRSTE EPOSTEN TIL BILL CLINTON

Mest leste

PÅ LAG MED VISMA:

magasin av sitt slag

LADER OPP TIL

OL-DUELL Slipp strafferunder: Gjør reiseregningene til en lek 6

Paul Chaffey er tilbake: Nå som Norges nye “superstatssekretær” med IT-ansvar

23

15 ÅR Se kavalkade!

Utnytt fleksibiliteten: Fra punching til rådgivning 12 Foto: Einar Aslaksen

8 23

Vi ser tilbake. Denne utgaven av VISMAgazine markerer magasinets 15-årsjubileum. Det er med stolthet og ydmykhet vi ser tilbake på magasintenåringen og alle de interessante historiene vi har fått anledning til å dele med deg og de andre leserne underveis. Vi verdsetter godt redaksjonelt innhold og derfor er vi takknemlig dersom du opplever å få utbytte av magasinet du nå leser, akkurat slik vi opplever å ha kunnet glede oss over å dele intervjuer med kjente og interessante personligheter fra inn- og utland de siste 15 årene.

Med blikket fremover. I denne utgaven ser vi på hvordan digitale og sosiale medier – som er en del av nettskyen – gjør hverdagen og fremtiden mer opplyst. Mange opplever at de teknologiske mulighetene har beriket livet de siste 5-10 årene. Det er faktisk akkurat det teknologien gjør, ettersom vi nå kan få tilgang til informasjon, oppdatere oss på nyheter og jobbe – på en effektiv og god måte – nesten uberoende av hvor vi er. Tilgjengeligheten og mobiliteten har bidratt til det. Det gjør også jobben med reiseregningene enklere. Utnytter du trendene til din fordel?

Skimter du de digitale mulighetene? De siste 15 årene, mens VISMAgazine har eksistert, har den digitale revolusjonen åpnet helt nye muligheter for oss som enkeltbrukere og for virksomhetene. En av dem som bruker de digitale og sosiale mulighetene, hver dag – hele tiden, er Sveriges utenriksminister Carl Bildt. I denne utgaven kan du lese om hvordan han som 64-åring er blant dem som er mest populær blant de yngre, fordi han er digital.

Det står til gull. Snart er det OL i Sochi. Vinterens høydepunkt. For mange fler enn utøverne selv. Vi har intervjuet våre helter, Emil og Tarjei, mens de lader opp i de franske alper. Formen og humøret står til gull. Gull finner vi også hos mange av våre kunder, som for eksempel i Alta kommune, hvor satsningen på fremtidsrettet teknologi gir de eldre et tilbud om å bo lenger hjemme. Slik teknologi imponerer også Paul Chaffey, statssekretær med ansvar for IKT i den nye regjeringen. Vi heier på teknologien og lader opp til OL. Måtte det bli gull på oss alle.

Takk for at du leser!

Aase Settevik Redaktør

SKISKYTTERGUTTA PEKER MOT EN MER SOSIAL HVERDAG

10

MØT VERDENS MEST SOSIALE OG DIGITALE STATSRÅD

”SUPER-STATSSEKRETÆREN” SKAL REVOLUSJONERE NORGE

Innhold 3 PÅsiden 4 Vår tenåring jubilerer VISMAgazine fyller 15 år og i den forbindelse mimrer vi med eldre utgaver

14 Vismas nettsamfunn Kundekontakt i sentrum 16 Alta kommune er først i Norge Tar i bruk helhetlig velferdsteknologi

6 Visma.net Expense Gjør reiseregningene enklere

17 World Retail Awards Bunnpris og Visma Retail var nominert

7 Nevs Jobber i skyen

18 Ung i Visma Fremadstormende traineer forteller om livet i Visma

8 Tarjei og Emil Har et sosialt liv på nett, selv om de har 200 reisedøgn i året 10 Carl Bildt Sendte den første eposten mellom to statsledere 12 Regnskapsbransjen Fra punching til økonomisk rådgivning

20 Smånytt / Kursnytt 21 e-Accounting Lett fakturering ved siden av jobb 22 LØNNSaktuelt 23 PÅsistesiden: Paul Chaffey Den nye regjeringens digitale sabeldrager

UTGIVER: Visma • Karenslyst Allé 56 • PB 733 Skøyen, 0214 Oslo • Tlf: + 47 46 40 40 00 • www.visma.no • E-POST fornavn.etternavn@visma.no • ANSVARLIG REDAKTØR: Aase Settevik • PROSJEKTLEDER: Marthe Ivarson • REDAKSJON: Aase Settevik, Marthe Ivarson, Helena F. Julusmoen, Bengt Lerpold, Morten Blixrud, Yngve Kirkeby, Marius Andersen, Magnus Brøyn / Coxit PR • FOTO: Coxit Public Relations, Visma, Einar Aslaksen, Cathrine Dilner Hagen (NRK) • PRODUKSJON OG UTFORMING: Coxit Public Relations • TRYKK: 07 • OPPLAG: 39.000

2

VISMAgazine

3 EFFEKTIVE 1 HVA ER DU AKTUELL MED OM DAGEN? 2 HVA BETYR EFFEKTIVITET FOR DEG? 3 HVILKEN NY OPPFINNELSE VILLE GJORT HVERDAGEN DIN MER EFFEKTIV?

Per Olav Alvestad

Rune Nilson

Programleder NRK

Programleder NRK

1 Jeg er for tiden aktuell som programleder for Schrödringers Katt og Ikke gjør dette hjemme som sendes på NRK1.

1 Jeg leder «Lønsj» i NRK P1 hver dag mellom 11 og 12, og er programleder for «Ikke gjør dette hjemme» på NRK1.

2 Som far til tre barn fra 0 til 5 år er effektivitet et mål for alt jeg gjør i hverdagen. Du kan gjerne kalle det effektiv balansekunst. Jeg håper alltid på en effektiv morgen, men det blir jo likevel som oftest en stressende morgen. Jeg vil ta tilbake morgenene! Her ser jeg et forbedringspotensiale.

2 I radiojobben er det ekstremt viktig å være effektiv. En time frisk underholdning hver dag krever streng arbeidsdisiplin og hardt arbeid opp mot deadline og direktesending.

TV-jobbing, derimot, kan føles lite effektivt, når man spiller inn 6 programmer på 2 måneder. Det er to helt forskjellige verdener som begge er spennende å jobbe med, men jeg er definitivt mest effektiv på radio.

3 Det må være en oppfinnelse som kunne fått ungene ferdig vasket og påkledd om morgenen – det hadde vært noe! Og når vi først er inne på det, så hadde det ikke vært feil med en teleporteringsmaskin som fikk ungene til og fra barnehagen også.

I tillegg kunne jeg tenkt meg en søvnforsterker som gjør at man kan sove i en time, men få effekten av å ha sovet i for eksempel tre timer.

«Det ville vore gull…»

3 En deadlineforskyver! Men det ligger nok teknisk sett veldig tett opp til en tidsmaskin, så det er jo noen åpenbare begrensninger der.

En idèstimulator kunne vært noe, for dager det går trått. I kreative jobber, som mine, må jeg nok sørge for effektiviteten min selv, er jeg redd. Eller har du noen tips?

HOLEN TIL TOPPS I

INTERNETTVERDENEN Vismas Hans Petter Holen tar over roret ved den europeiske internett organisasjonen RIPE (Réseaux IP Européens - Europeiske IP nettverk). Organisasjonen er åpen for alle som er interessert i teknisk utvikling av Internett i Europa. Organisasjonen sørger for nødvendig administrativ og teknisk koordineringen mellom internett aktører i Europa inklusive tidligere Sovjetunionen og Midtøsten.

Det prestisjetunge vervet overtas når RIPEgrunnlegger Robert Blokzijl går av neste år.

Nederlenderen Blokzijl har ledet RIPE helt siden starten i 1992, og i anledning sin avgang utpekte han Holen til sin etterfølger.

– Det er med glede og spenning jeg ser frem til tiden som kommer. Jeg vært med i RIPE i 20 år og har ledet arbeidsgruppen for IP adresserings policy. Jeg har også arbeidet med dette i et globalt perspektiv som rådsmedlem i ICANN i 14 år og gleder meg til fortsettelsen, sier Holen.

Holen blir regnet som en av Norges internettpionerer. Han var medgründer av Oslonett i 1991, det første firmaet som tilbød internett til privatpersoner og småbedrifter i Norge og har senere hatt lederstillinger i blant annet Schibsted Nett, Scandinavia Online (SOL) og Tiscali. De siste ni årene har Holen vært IT-direktør i Visma.

VISMAgazine

3

e Mest lest av magasin sitt slag

? u d e t Viss er i e utkomm in z a g A At VISM emplarer s k e 0 0 0 ca 100 ? le Norden e h n te s e in

EN MYE LEST OG POPULÆR TENÅRING:

VISMAgazine

fyller 15 år

Det er med stor glede og ærbødighet vi feirer 15-åringen VISMAgazine. Vi håper du setter pris på magasinet.

Helt siden starten – for 15 år siden – har VISMAgazine vært et prioritert og selvstendig redaksjonelt magasin som har hatt som hensikt å by på relevant innsikt om aktuelle temaer, underholde og engasjere.

– Med tro på at du, ”Jeg vil ha mer Norge” sa rockestjernen som leser, er opptatt av Sir Bob Geldof i et eksklusivt intervju en variert og god blanmed VISMAgazine for noen år siden ding av redaksjonelle saker – som ikke bare omhandler Visma – har ”Økonomiske svingninger gir vi satt oss mål for hvormuligheter” påpekte Kåre Willoch dan vi skal gi deg nyttefor VISMAgazine for noen år siden verdi og by på noe mer Aase Settevik (redaktør) enn hva mange andre ”Engasjement er lønnsomt – merkevaren og om- kunde- og ledelsesmagasiner har dømme er alt et selskap har – så oppfør deg mulighet for å gjøre. Vi har prioritert å produsere gode saker med godt” sa Sir Richard Branson i et eksklusivt ininteressante intervjuobjekter, ofte tervju med VISMAgazine for noen år siden ikke bare som skrevne intervjuer i magasinet, men også som webTVintervjuer eller podcaster. Faktisk ”Hver morgen tenker jeg at dette er den første dagen var vi først ute med å by på flere i livet mitt” sa Martti Ahtisaari i et eksklusivt intervju webTV-intervjuer tilknyttet hver med VISMAgazine for noen år siden utgave, da vi startet med det for 7 år siden. Den grunnleggende ”Vi står midt i en revolusjon – noe av det vi ser er faser målsetningen er at det skal tilføre – men teknologien og brukervanene vil forandre seg” noe i hverdagen – for deg som leser – med interessante intervjusa Jimmy Wales, grunnlegger av Wikipedia i et eks- er og variert innhold. Det håper vi klusivt intervju med VISMAgazine for noen år siden at vi gjør, sier Aase Settevik, som er kommunikasjons- og merkevaredirektør i Visma.

ER DU NYSGJERRIG? DETTE ER NOEN AV DE VI HAR INTERVJUET Med på reisen har vi fått med Sir Bob Geldof, Sir Richard Branson, Robert Scoble, Jimmy Wales, Jeff Jarvis, Pete Cashmore, Eric Schmidt, oss en rekke prominente personJames Murdoch, Daniel Domscheit-Berg, Jason Calacanis, Daniel Pink, Rick Marini, David Allen, Sahar Hashemi, ligheter fra inn- og utland. Alle har Martti Ahtisaari, Hans Blix, Kjetil André Aamodt, Tina Nordström, Petter Stordalen, Jonas Ridderstråle, Drillo, Victor Norman, Cato Zahl Pedersen, Luzy Smith, Jon Bing, Per Valebrokk, Ane Enger (Lahnstein), Erna Solberg, de én ting til felles: De er intervjuet Leif Frode Onarheim, Sigbjørn Johnsen, Rigmor Aasrud, Heidi Lunde Nordby, Ole Paus, Thorbjørn Røe Isaksen, Anne B. Ragde, Bente Skari, Jan Erik Larssen, Janne Carlzon, Mia Törnblom, Kåre Willoch, Ine Marie Eriksen, Trine av VISMAgazine.

Skei Grande, Maggie Fox, Steve Rosenbaum, Hans Tore Bjerkaas, Ane Dahl Torp, Bjørn Kjos, Jon Fredrik Baksaas, Bare de siste årene omfatter Lise Askvik, Kari Jaquesson, Jon Niklas Rønning, Bjørge Stensbøl, Sigurd Sollien, David Allen, Mari Maurstad, Zahid Ali, Charles Tjessem, Tian Sørhaug, Kjell Magne Bondevik, Jon Almaas, Synøve Svabø, Tove Nilsen, det intervjuer med blant annet Sir Ingrid Bjørnov, Christian Vennerød, Kari Slaatsveen, Inger Lise Hansen, Anders Jacobsen, Per Sundnes, Tooji, Bob Geldof, Sir Richard Branson, Randi Skaug, Børge Ousland, Pia Tjelta, Nicolai Cleve Broch, Christopher Dons, Gry Hege Thorslund, Olav Tufte, Nina Solheim, Elina Krantz, Kurt Oddekalv, Eric Sandtrø, Rebecca Mahboubi, Marian Aas Hansen, Heine Totland, teknologiguru Robert Scoble, WikiJan Kjærstad, Vegard Ulvang, Kristin Khron Devold, Tommy Steine, Hilde Lyrån, Helge Midttun, Ådne Cappelen, Tom Staavi, Nils-Göran Olve, Erik Levin, Malin Lundvik, Gunnar Bjørkavåg, Jon Vea, Hans Christian Holte, Tron Øgrim, pedia-grunnlegger Jimmy Wales, Odd Magne Doseth, Fanny Duckert, Jan Vardøen, Nina Amble, Live Bressendoft Lindseth, Kristin Nilsen, Kristine medieguru Jeff Jarvis, Google-sjef Nyborg, Barbara Thoralfsson, Bo Hjort Christensen, Roger Andre Olsen, Anne Sofie Stumo, Asbjørn Reinkind, Ole Gustavsen, Ingrid Sommar, Even Bolstad, Morten Andreas Meyer, Bjørn Nilsen, Hege Aamotsmo, Kari Sunde, Eric Schmidt, mediemogul James Inge Brigt Aarbakke, Geir Gjerdrum, Marius Steen, Jon Erik Svendsen, Arild Horsberg, Atle Sandberg, Per Otto Murdoch, OpenLeaks-grunnlegDyb, Gunilla Herlitz, Olav Gjervan, Hilde Midthjell, Eva Bratholm, Olav Anders Øvrebø, Amund Fjeldstad, Thomas Gad, Jon Morten Melhus, Trond Haugen, Heidi Grande Røy, Birgitte Frisch, Ole Petter Nyhaug, Arild Arnardo, ger og talsperson for Wikileaks Rita Westvik, Geir Lunde, Carl Bildt, Paul Chaffey, Per Olav Alvestad, Rune Nilsson, Michael Dahlen, Tarjei Bø, Emil Hegle Svendsen, Albert Wenger.

Daniel Domscheit-Berg, Weblogs-

”Det er knapt mulig å overvurdere den teknologiske betydningen for samfunnsutviklingen – vi vil ha selvbetjening og valgfrihet” sa nåværende statsminister Erna Solberg til VISMAgazine for snart ti år siden

4

VISMAgazine

grunnlegger og Mahalo-gründer Jason Calacanis, redaktør for Wired magazine og forfattter Daniel Pink, grunnlegger av BranchOut og Tickle.com Rick Marini, GettingThingsDone-grunnlegger og forfatter David Allen, gründer av Coffee Republic og forfatter Sahar Hashemi, fredsprisvinner Martti Ahtisaari, våpeninspektør Hans Blix, OL-vinner Kjetil André Aamodt, TV-kokk Tina Nordström, Petter Stordalen, Funky Business-forfatter Jonas Ridderstråle, Drillo, Victor Norman, Cato Zahl Pedersen, Luzy Smith, Jon Bing, Per Valebrokk, Ane Enger (Lahnstein), Leif Frode Onarheim, (tidligere) finansminister Sigbjørn Johnsen, (tidligere) fornyingsminister Rigmor Aasrud, politiker og blogger Heidi Lunde Nordby, Ole Paus, Thorbjørn Røe Isaksen, forfatter Anne B. Ragde, skidronningen Bente Skari, Jan Erik Larssen, tidligere SAS-sjef Janne Carlzon, motivator og forfatter Mia Törnblom, tidligere statsminister Kåre Willoch og nåværende statsminister Erna Solberg. Bare for å nevne noen.

Vi takker de som har bidratt og gjort dette mulig, ikke minst våre lesere! Feire gjør vi på flere måter, deriblant ved å by på litt mimring og gjensyn med noen tidligere utgaver.

VISMAgazine har vært et prioritert magasinprosjekt i 15 år – av høy kvalitet – og slik vil det fortsette. Samtidig viser uavhengige lesertall at VISMAgazine er blant de best likte og mest leste magasinene av sitt slag i Norge og Norden med et totalopplag på nærmere 100 000 eksemplarer per utgave.

Det er vi stolte av!

Har du ikke ennå sett våre webTV-intervjuer, kan du gjøre det på visma.no/webtv eller du kan høre våre podcast-intervjuer på visma.no/webradio.

VISMAgazine

5

VISMA.NET EXPENSE:

GJØR REISEREGNINGER

TIL EN LEK Utfylling av reiseregninger skaper hodebry for mange, nå gjør skyløsningen Visma.net Expense mye av jobben for deg.

Digitaliseringen får stadig større innpass i vår hverdag og gjør det lettere å navigere i informasjonsflyten. Nå blir det også enklere å føre reiseregninger. Et hav av kvitteringer og noen som kommer på avveie er et kjent fenomen for mange. Visma har utviklet en løsning som tar hodebryet fra deg.

TIDLIG UTE Norges Bondelag er tidlig ute og benytter Visma.net Expense når de skal føre reiseregninger.

Visma.net Expense er Vismas nye skybaserte programvare for reiseregninger. Nå kan du fylle ut reiseregningen når og hvor det måtte passe. På nettbrett, PC eller Mac – på hytta, hjemme eller på jobben.

– Vi tok i bruk Visma.net Expense i juni i år. Vi har et stort volum av reiseregninger og følte at vi trengte et system som forenkler hverdagen vår, sier økonomisjef Leif Slåtten i Norges Bondelag.

Bondelaget har til nå tilknyttet 130 ansatte og tillitsvalgte til reiseregningsløsningen. – Det er mye reisevirksomhet blant våre ansatte og tillitsvalgte, og vi har et volum på 3000-4000 reiseregninger i året. Til nå har om lag 400 gått gjennom Visma.net Expense, sier Slåtten.

6

VISMAgazine

INTEGRERT Benytter man andre Visma løsninger som Visma Lønn eller Visma Avendo Lønn kan man enkelt administrere tilgang til reiseregningssystemet med et tastetrykk.

– Det er en enkel operasjon å implementere Visma.net Expense.

Vi går bare inn i Visma Lønn og haker av for de medarbeiderne vi ønsker skal få tilgang til modulen. Alle relevante opplysninger eksporteres fra Visma Lønn, forklarer Slåtten.

Slåtten møtte både skepsis og motstand da det eksisterende systemet skulle byttes ut. Mange har innarbeidete rutiner og liker ikke at nye løsninger kommer og bryter med disse rutinene.

– Det var litt skepsis i starten, men løsning var enkel å ta i bruk, så implementeringen gikk greit for seg. Brukerterskelen for å komme i gang var veldig lav. Det genereres en mail fra Visma til brukerne, der er det bare å følge veiledningen, så er man i gang, forteller en fornøyd Slåtten.

ENKLERE Fordelen ved Visma.net Expense er at lønningsansvarlige ikke må punche reiseregninger i et lønnssystem slik som var vanlig tidligere. I tillegg blir også kvaliteten på dataene bedre. Når du bruker

Visma.net Expense trenger du heller ikke kjenne kompliserte regelverk – all nødvendig informasjon ligger lagret i systemet. Lover, regler og satser er til enhver tid oppdaterte og riktige. Dette sikrer kvaliteten – og sparer tid og ressurser for bedriften.

– Systemet sørger for at den ansatte fyller ut alle lovpålagte felter og alle satser er automatisk oppdatert i systemet, noe som gjør kontroll- og attestasjonsarbeidet mye enklere for oss i økonomiavdelingen, sier Slåtten, og legger til: også egne satser som vi har internt kan legges inn slik at disse blir fylt ut.

APPER – GJØR DET ENKLERE Det er flere apper som kan legges til løsningen, slik at reiseregningsprosessen blir enda enklere. Kjørebokappene fra BilBuddy og Abax logger kjørelengde, fra-til adresse

VISMAgazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

og bompenger. Informasjonen leveres direkte i Visma.net Expense slik at man får opplysningene rett inn i reiseregningen. Med appen «Visma Attach» tar du bilde av kvitteringeren og laster disse direkte opp i løsningen, slik at disse knyttes til reiseregninger eller utleggrefusjoner.

Slåtten ønsker på sikt å ta i bruk tilleggsfunksjonene som finnes i Visma.net Expense.

–Mobil scanning og GPS-tracking ved bruk av apper på smart telefon er funksjoner vi vil ta i bruk i løpet av kort tid, avslutter han.

NORGES BONDELAG • Arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet • Over 60.000 medlemmer • 550 lokallag og 18 fylkeslag

NEVS STYRER VIRKSOMHETEN

INN I SKYEN Brukervennlighet og rask implementering var kriteriene da Nevs (National Electric Vehicle Sweden) skulle velge nytt forretningssystem. Valget falt på Vismas nye skyløsning, Visma.net. – En av fordelene er at medarbeideren kan jobbe mens de er på farten, sier Patrik Björklund, regnskapssjef i Nevs.

En viktig beslutning for alle bedrifter og virksomheter er å velge riktig forretningssystem. Nevs tok den viktige avgjørelsen høsten 2012.

– Da vi startet i september i fjor hadde vi en midlertidig løsning der vårt forretningssystem var installert på en lokal PC. Det vi trengte var ubegrenset tilgang til løsningen, og et system som kunne håndtere et grensesnitt både på svensk og engelsk, sier Ove Eriksson, CFO i Nevs. Å implementere et nytt forretningssystem kan være både kostbart og tidkrevende. Derfor hadde Nevs satt strenge krav til den nye løsningen de trengte.

NEVS National Electric Vehicle Sweden (Nevs) kjøpte mesteparten av eiendelene i Saab Automobiles konkursbo 31. august i fjor.

Ambisjonen er å bli en ledende kjøretøysprodusent med fokus på elbiler. Nevs lanserer den først Saabelbilen i løpet av 2014 og har tenkt å starte produksjon av eksisterende Saab 9-3 med forbrenningsmotor i fremtiden. Hovedkontoret ligger i Trollhättan og har mer enn 500 medarbeiderne. Les mer på www.saabcars.com.

– Vi ville komme i gang raskt, og bruke minimal tid på implementering. Derfor valgte vi å satse på en skyløsning fra starten, sier Björklund.

STORE TIDSBESPARELSER MED AUTOMATISERING Både Ove og Patrik hadde jobbet med Vismas produkter tidligere.

Derfor var det naturlig å undersøke om det fantes muligheter for et samarbeid med Visma da Nevs skulle velge nytt forretningssystem.

Vurderingene av ulike løsninger gikk raskt i retning av Vismas nye skytjeneste, Visma.net. Visma.net så nemlig ut til å dekke Nevs’ behov fordi tjenesten kobler sammen bedriftens virksomhet med automatiserte og integrerte forretningsprosesser i skyen.

Tjenesten er skybasert og kostnadseffektiv, fordi hverken hardware eller software må installeres hos brukeren.

Siste versjon er alltid tilgjengelig i skyen, så ingen oppdatering av programvare er nødvendig. Alt i alt var dette en løsning som matchet Nevs behov.

– Visma.net har flere av de funksjonene vi etterlyste, som for eksempel automatisert håndtering av faktura via direktekommunikasjon med banken. Tanken er at betalinger skal skje automatisk i løpet av natten, på denne måte kan vi spare mye tid, sier Ove.

PILOTPROSJEKT Visma.net ble implementert i januar i år. Siden Visma.net var en relativt fersk løsning, var flere funksjoner fremdeles under utvikling og krevde et tett samarbeid mellom Visma og Nevs. Dette bød på noen utfordringer, ifølge Ove. – Naturlig nok var erfaringen med produktet begrenset. Det førte blant annen til at implementeringen av noen av funksjonene i

løsningen ble utsatt. Men når man tar i bruk et produkt i en så tidlig fase, må man akseptere slike hendelser. Ellers gikk selve implementeringen bra, forklarer han.

– Siden oppstarten har det skjedd mange og store forbedringer i systemet. Nå har vi for eksempel en fin fakturaflyt for våre leverandørfakturaer med Visma. net AutoPay, sier Patrik.

Og fordelen med skytjenester er åpenbare.

– De som jobber med systemet kan attestere fakturaer når og hvor det måtte passe. De er ikke lenket til kontoret slik som tidligere, avslutter Patrik.

To stolte menn etter implementeringen av Visma.net F.v: Ove Eriksson og Patrik Björklund

SKYLØSNINGER Nevs benytter Visma.net Financials og har tatt i bruk Visma.net Approval og Visma.net AutoPay.

VISMAgazine

7

- Lurer du på hvem av oss som er best? Du vet, vi har jo helt ulike strategier. Også når det gjelder økonomi. Hjelpen fra Visma betyr mye. Spesielt i en OL-sesong. For nå skal vi ha det moro.

Smilet hos Tarjei Bø er tilbake. Han kommer trolig til å smile mer i år enn i fjor. VISMAgazine intervjuer de glade skiskyttergutta mens de er i Frankrike. Oppladningen til OL er fullt i gang.

Ordtaket sier at franskmenn lever for å spise, mens nordmenn spiser for å leve, hva gjør dere?

– Vi trener for å kunne spise mye. Veldig mye. Det er viktig å spise og trene. Hvis vi spiser desserter, kaker og godterier så spør folk «kan du ete alt det der?» og da liker jeg å si «det er heller du som ikke kan ete det der» - for vi som trener så mye - kan jo faktisk spise alt det der.

– Men vi spiser ikke snop. Vi prøver å gå ned litt, skjønner du, tillegger Emil med et smil.

HAR DET KULT SAMMEN – Hvem av dere er nr 1 og nr 2 når dere møtes mann til mann, som i de franske alper?

Tarjei tar ordet, selv om spørsmålet var åpent.

– Emil har jo vært den beste skiskytteren av oss de siste årene, men egentlig knuser vi hverandre i ulike ting, så vi bytter litt på.

– Vi kan trene tøft, og hjelpe hverandre, og samtidig har vi det kult utenom treningen. Vi har det morsomt. Det er lettere å trene og reise mye når vi kan ha det kult ved siden av – det er viktig.

Så, livets glade gutter liker å ha det moro på tur?

– Joho, utbryter begge i latter i det Emil tillegger; der har du vel overskriften, ikke sant?

REVESTREKER PÅ TUR Er det mye revestreker når dere er på tur?

– Ja, vi får alltid spørsmål om hva vi gjør. For det meste tuller vi, men det er ingenting det går an å sitere oss på, sier Emil, fortsatt lattermildt: – Med oss gutta går jo samtalen gjerne om damer og, du vet, teite historier. Men prøver vi å forklare, er det ingen som forstår. Sorry.

8

VISMAgazine

Foto: Einar Aslaksen

LEVER DET SOSIALE LIVET PÅ NETTET Hvordan lever dere et sosialt liv på farten?

– Vi har jo det meste av sosiale medier på telefonen begge to, men jeg vil ikke si at vi har noen bevisst strategi på å bruke det på en spesiell måte. Jeg legger ut det jeg føler for, når jeg føler for det. Men det er morsomt å ha muligheten da til å være sosial, også når vi er på tur, sier Emil og ser opp.

Hva er det du stort sett legger ut?

– Jeg legger ut bilder, og hverdagslige ting som skjer, som andre kan le av, sier Emil og ler.

Som for eksempel når du shamponerer håret med Rakel Nordtønne som heller vann over luggen, er det det du tenker på?

– Ja, jeg håper jo at folk flirer litt av det, det er jo det som er meningen med videoen, for å være ærlig, sier han og smiler enda bredere.

SOSIAL KONTAKT PÅ TWITTER Du engasjerer deg sosialt ved å tweete og sende hilsener til andre idrettsutøvere?

– Ja, jeg sender en del, det stemmer. Sosiale medier er jo et veldig fint verktøy til å holde kontakten. Det egner seg også hvis det er noe du brenner for, som under OL-valget, da la jeg ut mye. Det er et fint verktøy som gjør at jeg når gjennom til ganske mange. Det er kult, sier Emil.

Er det slik dere holder sosial kontakt på reise?

– Ja, det er absolutt en måte å være sosial på – som du sier – å ha sosial kontakt med venner og familie, men ikke minst også andre idrettsutøvere. Det er gode plattformer som gjør at også vi får med oss ting, selv når vi er midt oppi fjellheimen i Frankrike, for eksempel, utdyper Emil.

HALLO? EN SELGER PÅ TRÅDEN Brått avbrytes intervjuet av at telefonen ringer.

Mye latter og noen fraser senere er gutta klare.

– Sorry, fikk en telefon, sier Tarjei med et smil: – Først trodde vi trodde det var viktig, men det viste seg å være en selger fra et TV- og bredbåndsselskap på tre bokstaver.

Tarjei lot Emils engasjement styre samtalen da vi snakket om det digitale og sosiale livet.

Hvordan er ditt sosiale liv på nett, Tarjei?

– Han har et ordentlig liv han, så han trenger ikke å være like aktiv i sosiale medier, skyter Emil inn, og tilføyer at Tarjei jo faktisk har kjæreste.

– Det er veldig enkelt, sier Tarjei med et alvorlig og latterfylt blikk på en gang; jo mer desperat du er etter å få deg dame, jo mer aktiv er du. Nå har jeg vært opptatt ett år, så da er det litt mer stille.

– Jeg har ikke vært så aktiv som Emil, men jeg legger ut masse på Twitter - eller først og fremst Instagram - når jeg føler for det. Det er ikke sånn at jeg planlegger, redigerer eller tenker nøye over det jeg legger ut. Hvis jeg tar bil-

LADER OPP TIL

OL-DUELL

MED HJELP FRA VISMA

songen begynner – slik at du har et ekstra press – og må levere når vinteren kommer.

– Akkurat nå har jeg ikke så mye penger, så nå bruker jeg de bare på vann og brød, sier Emil.

FÅR HJELP AV VISMA – FUNGERER FINT

der, kan jeg av og til legge de ut for å informere folk om hva jeg driver med og hvor jeg er.

– Du vet, det er veldig enkelt for fansen å følge med på den måten, og de er jo ikke bare i Norge. Faktisk er det svært mange i utlandet, spesielt i Russland og Tyskland, så det er veldig enkelt å gi litt tilbake til de som følger oss overalt. Mange er ganske intense, så når vi legger ut bilder følger de nok litt med på det som skjer, og det er sikkert kjekt. Du kan si at jeg holder dem litt varme gjennom vinteren, sier Tarjei.

SKISKYTINGENS USAIN BOLT – Spesielt i Russland er de glade i skiskyting, men de er også veldig glade i norske utøvere av en eller annen grunn. Jeg vet ikke hvorfor, men skiskyting er veldig populært borti der. Jeg pratet med en NRK-reporter som var i Moskva under sommerens friidretts-VM. Han spurte

KLAR

folk på gata om de fulgte med på friidrett, men mange dro frem skiskyting. Skiskyting og Norge var kult. De er sabla interessert, sier Emil.

Så det er Usain Bolt, og dere to, da. Når vi er inne på det, hva løper dere hundremeteren på?

– Det får du ikke vite, sier Emil raskt.

VI SENDER REGNINGENE TIL VISMA Så, hvem er nr 1 og hvem er nr 2, da?

Emil fortsetter: Tarjei er nr 1, for jeg er sabla treig på å løpe korte distanser. Ble du overrasket?

Lar meg heller overraske av deres økonomiske strategi, ja, hvordan styrer dere det økonomiske i hverdagen som toppidrettsutøvere på farten?

– Vi sender alle regningene til Visma vi. Du skjønner, de hjelper oss på flere områder.

Som en del av sponsoratet har Visma tilbudt seg å bistå med selvangivelsen og være tilgjengelig for løpende økonomisk rådgivning.

– Ja, rådgivning kan det hende vi trenger, for det går jo i forbrukslån, sier Tarjei spøkefullt.

Den kom kjapt, er det ikke en grense på slike lån?

– Vi prøver jo å være i pluss, eller du kan gjøre som Emil, nemlig å bruke opp alt før se-

FERDIG

– Vi har brukt mye penger i det siste, vet du, siden vi begge flyttet i sommer. Det er sabla dyrt å bo i Oslo, har vi funnet ut. Mest styr er det alltid på våren siden vi tjener penger i 10 forskjellige land når vi er ute på reise og vinner. Vi får litt premiepenger, så vi har litt mer innviklet selvangivelse enn mange andre. Det er greit å slippe og bruke tid på det, da det er ganske innviklet å forholde seg til skatteregler i 10 ulike land. Jeg får hjelp av Visma, og det fungerer fint, sier Tarjei og tillegger: – For oss dreier det seg om å kunne holde på med det vi er best på, så kan Visma holde på med det de er best på. Så enkelt er det.

Hva med deg Emil – noen råd å gi?

– Tarjei og jeg har en ganske ulik økonomisk strategi, så jeg tror ikke han skal ta imot råd fra meg. Du skjønner, jeg er en «spender» mens Tarjei er en «saver». Det er ikke så ille, men jeg er mer opptatt av det som skjer nå, og hva som skal til for at jeg treffer blink i vinter.

Blir det medaljer i OL - kan vi stole på dere?

– Det ser bra ut. Vi føler oss bra, så vi er veldig positive. Folk forventer at vi skal bli bedre hvert år, men det er ikke automatikk i det, selv om vi er rimelig positive, sier Emil og smiler lurt.

GÅ

VISMAgazine

9

VISMAgazine webTV Se og hør mer på: visma.no/webtv

#

SENDTE DEN FØRSTE EPOSTEN MELLOM TO STATSLEDERE

#

KÅRET TIL VERDENS MEST DIGITALT SOSIALE STATSRÅD

Visste du at denne svenske ungreven sendte den første eposten mellom to statsledere – i 1994 – men Bill Clinton sjekket ikke mailen?

Nesten 20 år senere møter VISMAagzine Carl Bildt, til et eksklusivt intervju om hans digitale og sosiale liv. Rundt oss løper rådgivere og sikkerhetsvakter. I det virkelige liv er det nemlig mange som passer på den svenske utenriksministeren. Det digitale og sosiale livet – på nett – styrer han imidlertid helt selv.

– Jeg skriver alt på bloggen og på Twitter selv, men det passer ikke for alle, og det er også helt greit. I så fall er det viktig at man forteller det.

For mange er Carl Bildt selve ikonet på en politiker på øverste internasjonale hylle, som er digital og sosial, både på egen blogg og på Twitter. Hele tiden. Hvorfor det?

– Fordi jeg synes det er spennende og interessant. Det tilhører den moderne tiden å kommunisere hva man gjør. På den måten når jeg kanskje fremfor alt yngre mennesker. Man når jo ikke alle, men det handler om at teknologiutviklingen går fremover.

Nylig ble han kåret til den toppolitikeren i verden som har det mest sammenkoblede digitale og sosiale livet på nett. Carl Bildt gikk helt til topps i kategorien «world leaders» i den anerkjente digitale og sosiale kåringen Twiplomacy, selv om en rekke statsledere – deriblant Barack Obama med sine 40 millioner – selvsagt har langt flere følgere på Twitter. Det var likevel en annen amerikansk president som fikk smake starten på Bildts digitale engasjement.

20 ÅR SENERE KAN DU SE EPOSTUTVEKSLINGEN MED BILL CLINTON Ved US Diplomacy Center, et museum i Washington DC, finner du i dag en signert og innrammet versjon av verdens første epostutveksling mellom to statsledere. Som det fremgår, indikerte tidligere statsminister Carl Bildt at han “… tester denne forbindelsen på det globale internettsystemet…”, og 5. februar 1994 svarte Bill Clinton at; “… dette er et steg mot å bygge en verdensomspennende supermotorvei av informasjon”.

10

VISMAgazine

FØRST ELEKTRONISKE UKEBREV – Jeg begynte for omtrent 20 år siden med sånne digitale, eller elektroniske, ukebrev. Det var sånn man gjorde det på den tiden. Etter hvert begynte jeg å blogge og nå om dagen går det enda mer i Twitter-oppdateringer. Hva det kommer til å være om 5 eller 10 år det vet vi ikke. Det er fullt mulig det kommer til å være noe annet, for teknologiutviklingen skaper stadig nye muligheter, og da er det viktig at de som er i offentlige posisjoner utnytter de ulike mulighetene.

Hvordan gikk det med de digitale ukebrevene?

– Med de digitale ukesbrevene gikk det i utgangspunktet veldig bra – inntil serveren de lå på forsvant i en rengjøring på kontoret til Moderatarna, som er Høyres politiske søsterparti i Sverige. Det viste seg da at noen hadde tatt en kopi, et såkalt speilbilde av serveren, så de finnes faktisk ennå.

Du når direkte ut til de som er interessert i å høre hva du mener. Hvor viktig er det i et moderne samfunn?

– Jeg tror at det er viktig. Det innebærer ikke at man når ut til alle.

Alle er ikke interessert, alle behøver ikke være interessert, men jeg synes at når muligheten finnes så vil jeg sørge for at de som vil ha informasjon får informasjon.

– På bloggen skriver jeg nesten hver dag, og det er fint, ettersom bloggoppdateringene kan være litt lengre. På Twitter blir det veldig kort, men der kan jeg lenke til dokumenter og intervjuer samt andre medier eller fotografier, så det er to ulike instrumenter. Bloggen er dessuten først og fremst på svensk, selv om den også finnes på engelsk.

FØRSTE EPOST FØR OL I 1994 Året var 1994 og Bill Clinton var president i USA. I Sverige var Carl Bildt statsminister og hans regjering hadde fått med seg at det

Carl Bildt er blant verdens mest virale 64-åringer, så alder er ingen hindring for å utleve et digitalt og sosialt liv, selvom tiden er knapp.

hvite hus hadde proklamert at verdens mektigste mann nå var på internett og at han hadde fått epost.

Det tok Carl Bildt på ordet.

– Det var jo egentlig Al Gore, mer enn Bill Clinton, som hadde begynt å snakke om dette. Det var tidlig, men som statsminister hadde jeg skaffet meg en epostkonto, så jeg sa; ”ja, de snakker mye om dette i USA, så hvorfor ikke, la meg sende en epost til president Clinton”, som jeg kjenner relativt godt.

Carl Bildt sendte avgårde eposten, men Bill Clinton var kanskje opptatt med annet på den tiden, for ingen svarte.

– De burde oppdaget det, men da ingenting skjedde, ringte en av mine medarbeidere til det hvite hus etter en stund.

Beskjeden var innlysende:

MR PRESIDENT, YOU’VE GOT MAIL – De hadde nemlig ikke sjekket eposten, men da akselererte alt, og kort tid etterpå fikk jeg et epostsvar fra Bill Clinton. I dag henger en utskrift av denne epostkorrespondansen på ”News Museum” i Washington, sier Carl og smiler.

Også du har kun 140 tegn på Twitter?

– Ja, men man kan jo lenke, så det er mulig å få ut mye informasjon på få tegn.

Er du Twitter-kungen?

– Det finnes mange. Om noen dager skal jeg til India, og der har en av mine gode venner i regjeringen 1,6 millioner følgere. Så det er de som kan det bedre.

Nå er det vel litt flere indere enn det er svensker og nordmenn…?

– Det er sant. De er mange, ja, sier Carl Bildt med et smil.

Hvem er det du stort sett når ut til og hvem er det som følger deg?

– Det er et godt spørsmål. Det er faktisk også veldig sprett i ulike deler av verden. Det domineres selvfølgelig av Sverige og Nor-

den, men jeg vil påstå at nesten halvparten er fra ute i verden. Jeg noterte for eksempel at jeg hadde over 10 000 følgere i Egypt når urolighetene blusset opp der, så der fikk mine tweets plutselig et betydelig gjennomslag.

En del av nøkkelen er vel at du tør å være veldig tydelig på Twitter, som under urolighetene i Egypt, hvor viktig er det?

– Det er i det hele tatt viktig å være tydelig i politikk, men det er ikke alltid man kan være tydelig som utenriksminister, det skal sies. Så når man kan være tydelig, synes jeg at man skal være tydelig. Og da skal man være det enten det er på sosiale medier eller et annet sted.

Det gjør at du for mange fremstår enda tydeligere enn mange andre i diplomatiet, fordi du bruker kanalene som gjør at din tydelighet når ut.

– Sånn er det kanskje. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg alltid er tydeligere, jeg håper at det er sånn, men jeg er ikke sikker på det. Men det kan se ut som jeg er tydeligere, på grunn av de sosiale kanalene, det kan hende.

Hva skal til for å bli retweetet av Carl Bildt?

– Det må være relevant, interessant og på en måte annerledes på en måte. Og saklig. Det er viktig.

For du setter du pris saklighet?

– Ja, det gjør jeg. Absolutt.

Det skal være en viss stil og tone – også på Twitter.

Bidrar de sosiale og digitale mediene, deriblant bloggen din og Twitterlivet, til å holde deg litt ung i sjelen?

– Det er det mulig at det gjør.

Man blir jo mer oppmerksom. Vi skal ikke glemme at Twitter også dreier seg om å få informasjon.

Jeg kan følge nyhetsstrømmen i ulike land, på en helt annen og mye kjappere måte enn hva jeg ellers kunne ha gjort. Vi har jo en

Skulle du være i tvil: Carl Bildt skriver selv på bloggen og tweeter i høyt tempo, så la deg gjerne inspirere av Twitter-kungen.

utvikling når det gjelder media for øvrig der trykte medier, avisene, er mindre informasjonsrike enn tidligere. Alle såkalte mainstreammedia befinner seg nå under press. Mye flyttes over til de ulike sosiale mediene av ulike slag. Ikke alt, men gjennom de sosiale mediene får vi jo tilgang på informasjon raskere og dypere.

Bør politikere bli mer digitalt sosiale?

– Det dreier seg om å være en del av den moderne verdenen, og den er i stor grad på nett, og da gjelder det å finnes også.

Hva vil du si til næringslivsledere?

– Hver og en må finne sin stil.

Det er ikke sikkert alle liker å twitre eller er komfortable med å twitre, men jeg tror det finnes få selskaper som kan unnvære å finnes på sosiale medier. Det kan være Facebook eller Twitter, og det kan være noe annet. Det kan være medarbeidere, det kan være en avdeling, det kan være hva som helst, men man må finnes der om man vil finnes i den moderne verdenen.

NÅR JEG BLIR STOR Vi har vel alltid vært sosiale, nå med mulighet for å leve ut våre sosiale liv også digitalt; blir asosiale igjen?

– Jeg tenkte å si nettopp det.

Vi er jo ikke bare sosiale takket være digitale medier. Om digitale medier var eneste måten vi var sosiale på, så hadde det stått elendig til med oss. Jeg vet egentlig ikke hvorfor de kaller det sosiale medier, men de gjør det. Vårt sosiale liv har vi i hovedsak ved siden av disse digitale mediene, håper jeg.

Gjelder det også for Twitter-kungen?

– Også for meg.

Du har vært med i politikken lenge, hvor lenge vil du bli?

– Ingen aning. Jeg får ofte spørsmål om hva jeg skal bli når jeg blir stor, men det vet jeg faktisk ikke, sier Carl Bildt, som er 64 år, før han sammen med sine sikkerhetsvakter og rådgivere løper videre i det virkelige liv. Er du nysgjerrig, kan du følge hans virkelige liv i digitale og sosiale medier på bloggen «Alla Dessa Dagar» og som @carlbildt på Twitter.

VISMAgazine

11

– Det skjer en omfattende endring i bransjen, sier Roar Wiik Andreassen, divisjonsdirektør i Visma BPO, mens han skuer utover mulighetenes marked. Endring er krevende, men også spennende.

Regnskapsbransjen står overfor både teknologiske og strukturelle endringer. Med økt bruk av skybasert teknologi og ikke minst automatisering av transaksjoner, vil dette trolig revolusjonere regnskapsbransjen. Bortfallet av revisjonsplikten for små og mellomstore selskaper har bidratt til at strukturen på hvordan regnskapsbyråene er organisert er i ferd med å endre seg. Revisjonsselskapene har begynt å konkurrere med regnskapsbyråene, og i tillegg har flere banker begynt å kjøpe opp regnskapsbyråer. VISMAgazine møter den nyansatte divisjonsdirektøren i Visma BPO for å snakke om fremtiden i regnskapsbransjen.

– Økt konkurranse og prispress preger markedet samtidig som vi beveger oss mot økt automatisering og bruk av skybasert teknologi. Dette gir større fleksibilitet med tanke på hvem som løser hvilke oppgaver, og er i tråd med kundenes ønske om valgfrihet, handlefrihet og fleksibilitet.

Flere benytter seg av den muligheten teknologien og de skybaserte tjenestene gir, ved å gjøre noen av oppgavene selv, og overlate de mer automatiserte tjenestene og økonomisk rådgivning til regnskapsførerne. Mange av de tradisjonelle oppgavene til en regnskapsfører, som punching av bilag faller bort ved automatisering av prosessene. Nye offentlige standarder er også med på å påvirke at manuell transaksjonsbehandling automatiseres. Kravet om eFaktura til offentlig sektor er et eksempel på dette, sier Wiik Andreassen.

KUNDEN I SENTRUM Utfordringene og mulighetene står i kø for alle regnskapsbyråer. Visma vil utnytte mulighetene til å effektivisere back-office funksjoner ved å automatisere regnskapsføringen ytterligere. Dette vil igjen gi mer tid til å gi kundene gode råd.

12

VISMAgazine

– For å sette det litt på spissen, kommer vi i økende grad til å gå fra å være bokfører til å bli rådgiver innen regnskap, lønn og økonomi. Det er viktig at våre kunder opplever at våre basistjenester blir levert effektivt og billig, samtidig som man kan få relevante råd fra kompetente rådgivere.

ØKT FOKUS PÅ RÅDGIVING

snakker med kollegaer i Romania, for andre kan det innebære at de har tettere og mer kontakt med kunden. På kort sikt ser vi at det blir mindre manuelt arbeid og at tid vil bli frigjort til økt salg og nye kunder, slik at vi kan fortsette å være i forkant. Endringene som kommer vil også innebære at vi vil måtte jobbe på en annen måte enn vi gjør i dag. Ressursbasen kommer til å se helt annerledes ut om fem år enn det den gjør i dag, fordi kundebehovene kommer til å endre seg i takt med teknologiutviklingen i bransjen.

I en hektisk hverdag krever kundene mer. De ønsker både enkle løsninger og faglige råd. Økt kundefokus vil derfor bli enda viktigere i tiden som kommer. Kundene vil oppleve tettere kontakt med regnskapsfører direkte relatert til SOLID NORDISK FORANKRING sine behov.

Wiik Andreassen forteller at konkurransesitua– Kundene etterspør en proaktiv leverandør sjonen varierer fra land til land. I Norge ser vi at som også kan gi gode råd. I takt med den tek- små enheter kjøpes opp og at det er sterk lokal nologiske utviklingen skal konkurranse. I Sverige er ”Flere benytter seg av den vi både tilby basisprodukdet et høyt prispress og sjon av lønn og regnskap, muligheten teknologien og de markedet er mer delt. samtidig som vi bistår med De store revisjonsselskybaserte tjenestene gir” rådgiving ved valg av budskapene dominerer i bysjettmodeller, årsoppgjør, diskusjoner rundt ene mens mindre byråer råder på de mindre styringsmodeller eller finansiering dersom stedene. I Finland har man kommet lengst i kunden har behov for det.

Norden hva gjelder skybasert teknologi i regnskapsbransjen, og i Danmark ser man at store FORMER FREMTIDEN globale aktører velges hyppigere.

Automatiseringsprosessen i regnskapsbran– Som en stor aktør i det nordiske markedet sjen går i en forrykende fart, og det skjer nye er det viktig å huske at «business is local». Vi endringer hver måned. Antall eFaktura har ek- må tilpasse oss de ulike markedene og trendesplodert. I tillegg har et økende antall tatt i bruk ne der vi opererer. Samtidig kan vi dra nytte av skanning av faktura. størrelsen vår. Vi kan for eksempel promotere – Det er 100 % opp til oss hvordan vi møter produkter som er vellykket, i et tilsvarende segdisse utfordringene. Vi har over 10.000 kunder ment i et annet land. Vi tester, implementerer og mer enn 2.200 ansatte i Norden. Vi har som og deler ressurser på tvers av organisasjonen. mål å ha de ledende regnskapsførerne i Norden, Dette bidrar til en effektiv drift og gode løsog ønsker å være i front og drive bransjen frem- ninger for våre kunder. Vi ønsker at kundene over, sier en fremtidsrettet Wiik Andreassen. foretrekker oss, derfor jobber vi hele tiden Konsekvensene av dette er mange. For noen for å utvikle både produkter og kompetanse, av våre ansatte kan dette innebære at de oftere avslutter Wiik Andreassen.

REGNSKAPSBRANSJEN:

SER NYE VEIER

VISMAgazine

13

Helga Marie Auran, Cathrine Grimstad og Tove Engebø-Skas jobber alle med Vismas nettsamfunn og synes det er spennende med responsen og kundekontakten man oppnår.

For Visma er tett kundedialog viktig. Nettsamfunnet gir mulighet til å dele erfaringer og utveksle informasjon. Det er en arena for faglige diskusjoner og informasjonsutveksling der Visma hjelper kunden, men viktigst av alt, der kundene hjelper hverandre ved å dele tips og erfaringer. Mange jobber alene med sine fagfelt i bedrifter og kommuner landet over, da kan et nettsamfunn være kjekt å ha for hånden.

– Vi ser at kundene er flinke til å svare på hverandres spørsmål, dette bidrar til økt kunnskap gjennom informasjonsdeling kunder i

I NETTSAMFUNNET KAN BRUKERNE: • Finne relevant informasjon • Abonnere på epost-varslinger for å følge med når det skjer noe • Diskutere med Visma-ansatte og/eller andre brukere • Laste ned programvarefiler • Sende meldinger 1:1 til andre i nettsamfunnet • Support (Visma Unique og Mamut)

14

VISMAgazine

mellom. Ett felles kontaktpunkt effektiviserer informasjonsflyten og gir mulighet til å dele erfaringer med kolleger innenfor samme fagfelt. I tillegg har man alltid tilgang til oppdatert produktinformasjon og ny programvare, sier Grimstad.

INTERAKTIV KUNDEKONTAKT Grimstad ledet utrullingen av Vismas første nettsamfunn i oktober 2010. Med et mål om 2500 brukere sprengte Visma Unique alle grenser og har nå 10 000 brukere. Disse erfaringene har Visma tatt videre og nå kan også Visma Softwares

og Mamuts kunder dele informasjon online.

– Det har gått over all forventning, sier Grimstad fornøyd, og legger til: Vi gikk i gang med utviklingen av nettsamfunnet med et ønske om tettere kontakt med kunden, og for å skape et forum for deling av kunnskap og erfaringer. Kort fortalt har vi utviklet en interaktiv kundeportal der vi tilrettelegger for dialog og involvering, på den måten gjør vi kunden til medskaper. Til nå har Visma rullet ut interaktive kundeportaler eller såkalte virksomhetskritiske nettsamfunn for tre av våre segmenter, og vi jobber stadig

VISMAS NETTSAMFUNN

– KUNDEKONTAKT I SENTRUM For å få fornøyde kunder er god kundedialog viktig. Visma tar dette på alvor og har opprettet nettsamfunn der erfaring og kompetanse kan deles. – Her kan kundene finne relevant informasjon, stille spørsmål og diskutere – med Visma og med hverandre, sier fagansvarlig for nettsamfunn i Visma, Cathrine Grimstad.

med å gjøre denne formen for kundedialog tilgjengelig for flere.

IVRIGE BRUKERE – Jeg har vært med helt fra starten, det er et godt verktøy for å innhente informasjon og spørre om råd. Det er mye kunnskap rundt om i organisasjonene, og forumet er en fin måte å dele dette på, sier Torolf Slettevoll som jobber i Vefsn kommune.

Slettevoll er en ivrig bruker av nettsamfunnet og deler gjerne av sin kunnskap. – Jeg synes det er viktig at man svarer på innlegg. Det er ikke alltid så mange som hiver seg på og svarer.

Så jeg deler gjerne mine erfaringer der jeg kan, sier Slettevoll.

FAGLIGE DISKUSJONER – Hos oss er det bare jeg som jobber med regnskap, derfor er det fint å benytte nettsamfunnet for å dele erfaringer med andre. Jeg har lagt ut spørsmål når det er ting jeg lurer på, og svart hvis jeg har funnet løsning på mine problemer slik at andre kan se og lære av det. Det er fint å kunne dele kunnskap og informasjon innenfor fagfeltet. Det hender også jeg tipser en venninne om nyheter i nettsamfunnet, sier Nina Tysnes Heen som jobber i Agder Returpapir AS. Er du Vismakunde og ønsker å vite mer om våre nettsamfunn?

Besøk http://community.visma.com

NETTSAMFUNN: Et nettsamfunn, community eller brukerforum er begrep som benyttes når man snakker om en felles tilhørighet på nettet. Her knyttes mennesker med en eller flere felles interesser sammen slik at man kan dele kunnskap, tanker og meninger. Nettsamfunnene i regi av Visma fasiliteter også direkte kommunikasjon med Visma, for en tettere kundedialog.

Et nettsamfunn kan være åpne for alle eller lukket med pålogging. Et brukerforum kan i noen tilfeller brukes kun om diskusjonsforum, mens nettsamfunn ofte er en større plattform hvor forumet er en sentral del, i tillegg til utvidet funksjonalitet som gir mulighet til f.eks. å laste ned informasjonsartikler, se produktvideoer, registrere supportsaker eller laste ned programfiler og oppdatert programvare.

VISMAgazine

15

ALTA KOMMUNE FØRST I NORGE:

– TAR I BRUK HELHETLIG VELFREDSTEKNOLOGI

FOR EN TRYGGERE ALDERDOM I nord tenker de nytt rundt fremtidens behov. Effektive løsninger og ny teknologi gir fordeler, ikke minst med et økende antall eldre og store avstander. Basert på trygghetsalarmen, er Alta den første norske kommunen som tar i bruk helhetlig velferdsteknologi.

– Tradisjonelt har vi hatt en ung befolkning her i Alta sammenlignet med landsgjennomsnittet, men nå ser vi at vi vil få en kraftig økning i antall eldre. Vi hadde en babyboom etter krigen, og det er disse som nå begynner å bli gamle og har behov for ulike omsorgsløsninger, sier ordfører i Alta kommune, Laila Davidsen.

Hun påpeker at det er viktig med forebyggende tiltak og fornuftig bruk av teknologi blir viktig for å møte utfordringen de står overfor.

– Tiltak som bidrar til å fjerne risikofaktorer eller redusere konsekvensene av fall, ensomhet og kognitiv svikt vil være en god investering og bidra til at flere kan bo lenger hjemme, sier ordføreren.

ELDREBØLGEN KOMMER RASKT Når eldrebølgen nå treffer Alta blir teknologien et viktig hjelpemiddel for tryggere omsorg og mer effektiv drift. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at Alta står overfor en forventet vekst på 50 % i antall personer over 67 i perioden fra 2010-2020. Tilsvarende økning i aldersgruppen over 80 år forventes i årene 2020-2030.

– Vi har ikke hender nok og må sørge for en effektiv drift. Ved å ta i bruk velferdsteknologi får vi økt trygghet og kvalitet, sier Davidsen.

Alta kommune går nå i gang med å bytte ut eksisterende trygghetsalarmer i pleie- og omsorgstjenesten. De nye alarmene kan

utvides med ulike velferdteknologiløsninger etter behov, for eksempel fallalarm, døralarm, og temperatursensor i bolig.

STARTER MED TRYGGHETSALARM – Nå skal vi bytte ut over 100 trygghetsalarmer slik at disse går over fra å benytte det analoge nettverket til å fungere på det mobile nettverket. Noen av brukerne har også fått fallalarm, og den første døralarmen kommer på plass i disse dager. Vi starter her, men kommer til å utvide med flere ulike sensorer etter hvert, som for eksempel bevegelsessensorer og GPS-sporing av demente. I et fylke med store avstander er det en fordel med et system der all varsling går direkte inn i pasientjournalen. Det gjør at hjemmesykepleierne kan jobbe mer hendelsesstyrt.

Har vi eksempelvis en bruker som skulle være så uheldig å falle, får hjemmesykepleieren beskjed om dette på sine nettbrett og kan raskt finne frem relevant informasjon om den aktuelle brukeren. Deretter kan hjemmesykepleieren reise direkte til brukeren med oppdatert

VISMAgazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

informasjon, slik at brukeren som trenger det får hjelp umiddelbart, forklarer prosjektleder i Alta kommune, Hege Stenbakk.

ALLTID OPPDATERT Velferdsteknologi er en samlebetegnelse på flere tekniske løsninger som gjør at syke og eldre får den pleien de trenger samtidig som de bor hjemme. Det kan for eksempel være ulike sensorer som registrerer hendelser som fall, blodtrykk og sengevæting, trygghetsalarm eller GPSsporing. I løsningen som Alta kommune nå tar i bruk, samles alle varsler fra brukeren ett sted, i den elektroniske pasientjournalen som hjemmesykepleierne har med seg på sine nettbrett.

16

VISMAgazine

FINGERAVTRYKKSLØSNING NOMINERT TIL BESTE TEKNOLOGISKE NYVINNING

Lavpriskjeden Bunnpris var sammen med Visma Retail nominert for beste teknologiske nyvinning under årets «World Retail Awards». De var nominert for løsningen der kundene kan benytte fingeravtrykk som alderskontroll ved kjøp av aldersbestemte varer som alkohol og tobakk.

Ifølge World Retail Awards’ nettsider er målet med kategorien ”beste teknologiske nyvinning” å vise frem hvordan butikker tilpasser teknologi for å bedre kundenes handleopplevelse.

Christian Lykke har stor tro på fingeravtrykksløsningen

SJEKKER ALDER MED FINGERAVTRYKK Løsningen fungerer på følgende måte: Ved kjøp av aldersbestemte varer som alkohol og tobakk kan kundene i de selvbetjente kassene benytte fingeravtrykk for alderskontroll. Dette krever at man registrerer fingeravtrykket sitt før første gangs bruk.

– Løsningen ble godt tatt i mot fra dag en, og personer i alle aldre har villig registrert fingeravtrykkene sine. Ved hjelp av fingeravtrykksregistering i selvbetjente kasser ser vi nå redusert stress og kø i butikkene i rushtiden, fordi de ansatte ikke trenger å godkjenne aldersbestemte varer, sier Ivo Ølstørn, Markedssjef i Visma Retail.

KOMMER I FLERE BUTIKKER Fingeravtrykksløsningen ble tatt i bruk for første gang i november 2012 på Bunnpris Melhus, og skal i høst lanseres hos Bunnpris på Blindern i Oslo og i Nygårdsgaten i Bergen.

– Vi ser frem til utrullingen i flere av våre butikker. Løsningen sørger for en effektiv drift og mindre kø for kundene, sier Christan Lykke i Bunnpris, og legger til: Det er spennende å benytte ny teknologi og samtidig gjøre handleopplevelsen bedre for våre kunder. For oss dreier det seg om å flytte kundens handleopplevelse inn i fremtiden.

Som Norges eldste, men fortsatt minste reelle utfordrer til de store kjedene, ser vi det som vår oppgave å bringe handleglede inn i butikkene.

IKKE I STRID MED PERSONOPPLYSNINGSLOVEN Datatilsynet var i utgangspunktet negativ til løsningen, fordi de me-

ner lovverket kun tillater bruk av biometriske kjennetegn når dette er en sterk nødvendighet.

Etter behandling i Personvernnemnda fikk derimot Bunnpris tillatelse til å benytte løsningen likevel. I mars i fjor fikk butikkjeden beskjed om at de kunne benytte løsningen. Begrunnelsen for dette var at fingeravtrykket ikke skal brukes til identifikasjon, men kun avgjøre om personen er over eller under 18 år.

KUN FØDSELSDATO LAGRES Ved bruk av alderskontroll basert på fingeravtrykk lagres det altså ingen opplysninger knyttet til personen annet enn fødselsdato. Navn, personnummer og annen unik informasjon lagres ikke, dermed behandler ikke løsningen personsensitive data.

– Det var svært gledelig å være nominert i kategorien for årets teknologiske nyvinning. Vi ser at dette er fremtiden. Kunden slipper lange køer og dagligvareforretningene kan redusere bemanningen grunnet en automatisert og effektivisert handleprosess, Ølstørn.

Bunnpris og Visma Retail stakk ikke av med seieren denne gangen, men ifølge Ølstørn var det en glede å være nominert og konkurrere med de beste aktørene i verden.

VISMAgazine

17

UNG I VISMA:

MORSOMT ANNE CHRISTINE

MIKKO

• Alder: 26 år

• Alder: 28 år

• Utdanning: Master i Business Economics fra Copenhagen Business School

• Utdanning: Master Financial Accounting fra Åbo Akademi University

SOLHAUG

KEINONEN

MIKKO OG ANNES RÅD FOR Å LYKKES SOM TRAINEE • Vær nysgjerrig, selvstendig og ta initiativ • Driv prosjektene dine fremover og utfordre deg selv • By på deg selv og del av din kunnskap • Husk at det er viktig å prioritere når man jobber i prosjekt

OM TRAINEE-ORDNINGENE I VISMA Visma rekrutterer studenter og nyutdannede hvert år. Gjennom internships og trainee-program tilbys unge talenter en unik start på deres profesjonelle karriere. Management trainee-programmet er rettet mot de som har ambisjoner innen ledelse, mens accounting traineeprogrammet passer for de som ønsker en solid kompetanse innenfor regnskap og økonomisk rådgivning. For de som ønsker å bygge en karriere innenfor salg og markedsføring tilbyr Visma stillinger som sales traineer. Også studenter som nærmer seg endte studier får testet sin kunnskap som summer intern i Visma.

Mulighetene er mange.

18

VISMAgazine

KREVENDE OG

Unge, nysgjerrige og fulle av på- VARIERT HVERDAG gangsmot. VISMAgazine blir med Mikko Keinonen (28) synes det var vanskelig å bestemme seg for hvilken retning han skulle gå på reisen etter endt trainee-periode. etter endte studier. Han var ganske sikker på at

LÆRERIKT

Det vrimler av energi og entusiasme blant Vismas unge og kloke hoder. Felles for dem er at de er nyutdannede og sultne på suksess.

Visma har en rekke ulike programmer for unge talenter. Både summer internships for fremgangsrike studenter og trainee-program for nyutdannede. Det er fokus på personlig utvikling, faglig oppfølging og ikke minst en utfordrende hverdag. VISMAgazine møter to tidligere management traineer for å høre hvordan det er å være ung i Visma.

BRATT LÆRINGSKURVE Mens andre leser Jo Nesbø på bussen sitter Anne Christine Solhaug med nesen dypt ned i en bok om service design. – Det er en bok som handler om hvordan man går fra å selge produkter til å tilby tjenester, forklarer hun ivrig, og legger til; det er så mye å lære og jeg føler virkelig at jeg får bruk for kunnskapen jeg tilegner meg.

Anne er 26 år, tidligere management trainee i Visma, og nyansatt som Lean Manager.

– Læringskurven har vært stupbratt, forklarer hun og viser kurven med armen. Man utfordres innenfor så mange forskjellige problemstillinger og forretningsområder i løpet av trainee-perioden. En av de mest verdifulle erfaringene hun nå tar med seg i sin nye jobb er alt hun har lært om seg selv. – Det høres kanskje ut som en klisjé, men jeg har virkelig lært meg selv å kjenne i løpet av året som management trainee.

han hadde lyst til å jobbe med business control og forretningsutvikling, men ønsket å bygge en bred plattform før han spesialiserte seg. Tidligere kjennskap til Visma gjorde at han oppdaget trainee-muligheten.

– Jeg var bevisst på at jeg ville prøve litt forskjellig før jeg tok det «endelige» valget for hva jeg skulle jobbe med. Jeg tenkte at dersom jeg valgte noe innen rådgivning ville jeg fort bli værende i det «sporet». Derfor passet en traineestilling perfekt.

Under perioden har Mikko, slik som Anne, vært med på en reise med bratt læringskurve.

– Under trainee-perioden fikk jeg tidlig ansvar, et stort nettverk, og mange varierende oppgaver. Det var både krevende og spennende å skulle sette seg inn i nye problemstillinger. Når ”Læringskurven har man jobber intenst med vært stupbratt” et prosjekt i en så begrenset periode, kan det være vanskelig å gi slipp.

Man vil gjerne jobbe videre og tenke mer langsiktig, samtidig er det spennende å begynne med noe nytt, forklarer han.

Ifølge de to er det lett å være ung og fersk i Visma. – Det er et unikt miljø i Visma som er villige til å satse på unge mennesker. Visma lever av innovasjon. Her har vi unge har mye å bidra med, sier Anne. – Vi ble virkelig godt tatt i mot, med gode introduksjoner fra prosjekteiere var det lett å komme inn, sier Mikko.

ET HEKTISK ÅR Det har vært en krevende reise med fem prosjekter i fem forskjellige divisjoner og i fem forskjellige juridiske selskap – hvert prosjekt på to måneder. – Jeg har lært hva jeg liker å jobbe med, hva som motiverer meg, hvordan jeg blir oppfattet i ulike situasjoner og hvor hardt jeg kan presse meg selv. Det var uten tvil et utfordrende år fylt med mange spennende opplevelser og nye inntrykk, sier hun.

TWITTER VAR AVGJØRENDE Anne fikk vite om Vismas management trainee program gjennom twitter. – Det var helt tilfeldig. En venn av meg fulgte @VismaTrainee, jeg syntes det hørtes spennende ut og bestemte meg for å følge traineekontoen, jeg også. Jeg ble møtt med åpenhet og masse nyttig informasjon, forteller Anne.

BALANSEKUNST I løpet av trainee-perioden skal man gjennom fem prosjekter. Det er mye man skal sette seg inn i både med tanke på organisasjonsstruktur, ar- ”Det var både krevende beidskultur og ikke minst og spennende” prosjektet i seg selv. Som fersk i arbeidslivet kan det være vanskelig å finne balansen mellom når jobben er gjort godt nok, og ikke minst avgrense av leveransen.

– Det er kanskje det som er akilleshælen for oss som deltar i trainee-programmet. Når man jobber to måneder med et prosjekt er det viktig at man klarer å gjøre en god jobb og levere det man skal. Da må man prioritere hardt, sier Mikko. De samme erfaringene gjorde Anne seg. – Når jeg ser tilbake, er det helt klart at jeg overpresterte, la for mye i oppgaven og gikk litt utover rammen for prosjektet i min første leveranse. Det er det jo også mye læring i, sier hun og smiler.

VISMAgazine

19

SMÅstoff

5 TIPS - UNNGÅ TAP

PÅ FORDRINGER 1. KREDITTPOLICY Kredittsjekk dine kunder hvis kredittbeløpet er av betydning. En kredittsjekk koster lite i forhold til potensielt tap. Lag en enkel kredittpolicy hvor du setter et maksimalt beløp du kan gi kunden i kreditt.

2. DAGLIG OPPFØLGING Det er viktig å innarbeide faste rutiner hvor man f.eks. i løpet av dagen gjennomgår utestående fordringer, sender ut purringer, og eventuelt følger opp med en hyggelig påminnelse via telefon, SMS eller e-post i tillegg.

Alternativet kan være å sende over forfalte faktura til inkassoselskapet for profesjonell og individuell oppfølging.

3. TETT OG GOD PROSESS MED PURREGEBYRER OG RENTER Ved å praktisere en tett oppfølging med utsending av purring og inkassovarsel kan du legge på purregebyr p.t. NOK 63,- per purring (forutsatt utsendt minimum 14 dager etter forfall på faktura). Legg på renter fra forfallsdato (p.t.

9,5%) og purregebyr. Send alltid over forfalte purringer eller inkassovarsel umiddelbart til inkassoselskapet for videre oppfølging.

4. IKKE SELG ENDA MER VED FOR MYE UTESTÅENDE I første punkt nevnte vi kredittpolicy. Dette er grunnlaget for om du kan gi ytterligere kreditt til kunden selv om de allerede har mye utestående som ikke er betalt. Hvis kunden har pådratt seg mye utestående er det viktig å inngå en bindende betalingsavtale eller be om á konto betaling.

OPPDATERT FOR FREMTIDEN? Hvordan vet du om du er godt nok oppdatert innen ditt fagfelt? Er det sånn at du føler at du hele tiden henger litt etter? Er det en jungel av informasjon eller finner du de rette kanalene for å oppdatere deg på en effektiv måte? Visma gir deg kursene som bidrar til den kompetansehevingen du trenger.

NOE FOR ENHVER Visma Academy tilbyr målrettet og effektiv kompetanseheving for deg som jobber innenfor regnskap, lønn, økonomi og HR, og for deg som er leder eller mellomleder.

Vi tilbyr kurs som gir økt verdi, er fremtidsrettet og har fokus på at det skal være moro å lære noe nytt.

• Bli autorisert i «Visma Program». En kursrekke som fører frem til en test, som gir en verdifull autorisasjon fra Visma, som kompetent programbruker.

• Ta opplæringen på din arbeidsplass. Aktuelle fag- og system kurs tilbys via webinar.

Du vil få tilgang på opplæring i selve programmet via guider, eller filmer.

FAGLIG OPPDATERING TILPASSET DEG

I tillegg vil vi tilby kurs i en rekke fagtema innen økonomi, ledelse og HR. Kursene vil tilbys både som forelesning, workshop og webinar.

I Visma har vi fageksperter, rådgivere og systemekspertise. Vi har et bredt spekter av gode kurstilbud innenfor hvert av disse områdene, det vi i tillegg skal gjøre nå er å kombinere disse for å heve vårt kompetansetilbud ytterligere.

Dette vil gjenspeile seg både i et økt kurstilbud innen våre fagfelt, og nye måter og lære på.

I 2014 vil du finne tema som: • Regnskapsførerens nye arbeidshverdag • Kontroll av regnskapsbyrået • Faresignalene i regnskapet • Controlleren 2014 • Arbeidsforholdet fra A til Å

For kursoversikt og mer informasjon om våre kurs se www.visma.no/kurs.

LØNN UPDATE 2013

– OPPDATER DEG FØR ÅRSOPPGJØRET

Ta klager og innvendinger på faktura på alvor.

Bli enig med kunden straks, og ikke la dette dra ut i tid. Det er bedre med en løsning hvor kunden betaler mindre enn at man bruker tid på en langvarig prosess uten løsning. Husk at en inkassosak som er omtvistet ikke kan prosesseres videre uten at eventuell forliksklage må skrives og kostnader belastes.

Er du godt forberedt til årsoppgjøret? Eller er det regler eller funksjonalitet i lønnssystemet du ikke er helt oppdatert på? Delta på kurs hvor du får inngående kunnskap om nye regler og en oppdatering av regler innenfor lønnsområdet. Få en gjennomgang av hvordan du skal gjennomføre årsavslutningen i ditt lønnssystem, og hvordan lønnssystemet fungerer i henhold til regelverket. Lønn Update passer for alle som arbeider innen lønn og personal, og kurset arrangeres over hele landet.

Ønsker du å vite mer?

Besøk visma.no/collectors

Besøk visma.no/lonnupdate2013 for mer informasjon og påmelding.

5. EFFEKTIV KLAGEHÅNDTERING

20

VISMAgazine

vokse på sikt. Om noen år kan det hende jeg kommer til å ansette noen også.

I Jonas’ verksted i utkanten av västgötska Vänersborg i Sverige er Saab hans ekspertområde. Motorbytte og lettere trimming hører til favorittene. I det lille kontoret vegg i vegg med garasjen tar han hånd om betalinger, fakturering og bokføring.

ALT JEG TRENGER

FORRETNING RA HOBBY TIL

For Jonas Blistrup ble hobbyen til egen bedrift. Som bilmekaniker med eget verksted styrer han selv sin egen tid og vier seg til sin største interesse – biler. Ved hjelp av Visma eAccounting fikser han til og med administrasjonen av selskapet uten problem, direkte på nettet.

– Jeg har mekket bil helt siden jeg tok lappen, og gjennom årenes løp har det bare blitt mer og mer. Til slutt tenkte jeg at nå er det på tide å starte egen virksomhet for å se om det funge-

rer, forteller Jonas og fortsetter: Friheten er det viktigste for meg, å selv kunne bestemme hva jeg skal gjøre og ikke gjøre. Jeg ønsker å utvikle meg innenfor det jeg holder på med og kanskje

– Det var egentlig det jeg var mest urolig for da jeg skulle starte eget: kommer jeg til å klare bokføring og sånn på egenhånd? Men så skaffet jeg meg Visma eAccounting og så hvor enkelt det faktisk kan gjøres. Så nå er ikke det en bekymring lenger.

– Jeg valgte Visma eAccounting fordi det passet meg og min virksomhet best. Det inneholder det jeg trenger for å passe min økonomi.

Der har jeg kunderegisteret mitt og mine leverandører. Programmet gir meg tilgang til fakturering, bokføring og en oversikt som gir meg god kontroll over resultatet.

NÅR SOM HELST, HVOR SOM HELST Jonas nevner også tryggheten som et stort pluss ved programmet. Fordi Visma eAccounting er webbasert trenger han ikke å uroe seg for å miste informasjon dersom PC-en skulle kræsje.

Han har virksomheten tilgjengelig der han befinner seg uavhengig av om han velger å bruke PC-en, nettbrettet eller mobilen.

– Det ser jeg som en frihet, jeg er ikke låst til PC-en på kontoret for å holde orden på økonomien. Visma eAccounting er en lettbrukt løsning, til og med for en sånn som meg som ikke kunne noe om bokføring fra før.

HAR REGNSKAPET MED PÅ FARTEN – Jeg er mye på farten i min jobb, og da er det praktisk å ha tilgang til de verktøyene jeg trenger for å drive virksomheten. Jeg kan bruke Visma eAccounting uavhengig av hvor jeg er så lenge jeg har nettilgang, og jeg slipper å tenke på back-up. Ikke minst har jeg har tilgang via iPaden min. Det er veldig kjekt når man reiser mye, sier Norum.

FAKTURERER PÅ NETTBRETT

VISMAgazine webTV

Se og hør mer på: visma.no/webtv

Personlig trener Martin Norum er en travel mann. I en variert hverdag der Norum jobber som personlig trener og ettertraktet foredragsholder, er det greit at fakturahåndtering og regnskap går av seg selv.

Systemet som Norum benytter er spesialtilpasset mindre virksomheter, og derfor godt tilrettelagt for en effektiv drift for enkeltpersonsforetak, gründere og mindre aksjeselskap som ønsker å bruke minst mulig tid på økonomi og administrasjon. Fakturaer kan også opprettes, godkjennes eller distribueres via nettbrett – alt er samlet på ett og samme sted tilgjengelig i nettskyen.

– Jeg benytter meg av appene som hører til løsningen. Visma eAcconting appen og appen for mobil scanning er enkle å forstå og veldig brukervennlige. Det er hendig å kunne sende ut en faktura og sjekke status underveis.

LØSNINGEN GJØR JOBBEN Bokføringen sørger programmet for på egenhånd, den skjer automatisk etter hvert som kjøp og salg registreres. Programmet er utviklet spesielt for brukere som vil bruke tiden på det de gjør best, nemlig drift av egen virksomhet.

– Da jeg skulle velge økonomisystem var det viktig for meg å velge et enkelt system som jeg ikke må bruke mye tid på å sette meg inn i for å forstå. I tillegg synes jeg det er fint med integrasjonsløsningen mot DNB, forklarer han.

INTEGRASJON MED DNB Med en bankintegrasjon mot bedriftsnettbanken til DNB kobles automatisk inn- og utbetalinger på bankkontoen i nettbanken med kundeog leverandørfakturaene i programmet. I tillegg bokføres det automatisk, slik at brukerne kan fokusere på sin kjernevirksomhet.

– For meg som driver en liten bedrift er det veldig praktisk med Visma eAccounting. Det er billig, effektivt og jeg kan ha fokus på de tingene som jeg ønsker å drive med, avslutter han.

VISMAgazine

21

LØNNSaktuelt

TRODDE DU AT TELEFONEN ER

GRATIS? DETTE MÅ DU BETALE I SKATT

Vi nærmer oss årsslutt og tiden for lønnsoppgavene nærmer seg. I den forbindelse får Visma mange spørsmål om innberetning av fordelen av tilgang til elektronisk kommunikasjon, eller såkalte EK-tjenester. Skattereglene for EK-tjenester oppleves som vanskelige for mange arbeidsgivere. Her får du en oversikt.

SKATTEPLIKTEN Arbeidstakere som disponerer elektroniske kommunikasjonstjenester skattlegges etter sjablongsatser når det foreligger tjenstlige behov for å få dekket tjenesten/tjenestene.

Foreligger ikke tjenstlige behov skattlegges vedkommende for hele beløpet arbeidsgiver dekker.

Det gis et skattefritt bunnbeløp på kr 1.000 pr år. Av de årlige regningene ut over bunnbeløpet skattlegges arbeidstakerne slik: En tjeneste

Inntil kr 4.000 pr år

I praksis det regningene lyder på mellom kr 1.000 og kr 5.000 pr år.

To eller flere tjenester

Inntil kr 6.000 pr år

I praksis det regningene lyder på mellom kr 1.000 og kr 7.000 pr år.

Ved vurdering er det alltid brutto regning inkludert merverdiavgift som skal legges til grunn.

EGENBETALING Dekker arbeidstaker selv deler av kostnadene for EK-tjenestene, skal egenbetalingen redusere det skattepliktige sjablongbeløpet over. Egenbetaling kan enten være: • Trekk i lønn for privat bruk dersom det er arbeidsgivers abonnement • Det beløpet arbeidsgiver ikke refunderer dersom det er arbeidstakers abonnement

22

VISMAgazine

HVA REGNES SOM EN TJENESTE? De skattepliktige sjablongbeløpene avhenger av antall tjenester.

Som EK-tjenester anses: • fasttelefon • mobiltelefon • bredbånd og ADSL • mobildata • IP/bredbåndstelefoni

MOBILDATA KAN FALLE UTENFOR Mobil datakommunikasjon over mobilnettene GSM og UMTS/3G regnes ikke som egen tjeneste. Dekning av dette er unntatt fra skattlegging etter sjablongregelen.

INNHOLDSTJENESTER Innholdstjenester som arbeidsgiver dekker i tillegg til alminnelige EK-tjenester faller utenfor den ordinære sjablongbeskatningen. Slike kostnader må derfor holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablongmessige beløpet.

Dekker arbeidsgiver de private innholdstjenestene skattlegges vedkommende for disse i tillegg til sjablongbeløpet. Yrkesrelaterte innholdstjenester er ikke skattepliktig.

LØNNSINNBERETNING Skattepliktig fordel beregnet etter sjablonreglene skal innberettes i lønns- og trekkode 130-A. I tekstfeltet skal det gis opplysninger om: • Dekket av arbeidsgiver • Dekket av arbeidstaker (egenbetaling fra arbeidstaker) • Antall abonnement • Tidsrom Dekning av private innholdstjenester innberettes i kode 112-A dersom det er en naturalytelse eller

kode 149-A dersom det er en refusjonsordning.

Dekker arbeidsgiver elektronisk kommunikasjon uten at arbeidstaker har tjenstlige behov innberettes hele beløpet i kode 112-A når det er en naturalytelse og kode 111-A når det er kontantytelser (f.eks. refusjon).

ENDRES I 2014 Finansdepartementet har foreslått å endre reglene fra og med 2014. Dette kan bli nytt: Sjablongmodellen Det blir ett fast sjablongbeløp (inntektstillegg) på 4400 kroner, uavhengig av hvor mange tjenester man disponerer. Beløpet tar utgangspunkt i gjennomsnittlige private utgifter til EK-tjenester, og tar hensyn til at skattytere kan disponere flere tjenester uten at inntektstillegget påvirkes.

De som kun mottar utgiftsgodtgjørelse, vil likevel få lavere inntektspåslag dersom godtgjørelsen er lavere enn sjablongbeløpet.

Det skattefrie bunnbeløpet på 1 000 kroner og fradraget for egenbetaling oppheves.

Innholdstjenester og inkluderte tjenester Det innføres et nytt, skattefritt bunnbeløp for fellesfakturerte innholdstjenester og inkluderte tjenester på 1000 kroner.

For slike tjenester ut over bunnbeløpet må det vurderes hva som er yrkesrelaterte tjenester og hva som er private tjenester. Dekker arbeidsgiver de private tjenestene skal dette beløpet skattlegges.

LØNN UPDATE 2013 På dette kurset går vi gjennom skattereglene og innberetningsreglene i forbindelse med arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon.

Les mer på visma.no/lonnupdate2013

VISMAgazine

webRADIO

DEN NYE REGJERINGENS

DIGITALE

SABELDRAGER - Digitaliseringen skal få økt styrke, sier Chaffey.

VISMAgazine møter Paul Chaffey på hans nye kontor i det nye «super-departementet». På skiltet står det statssekretær. Egentlig vil mange si at han er teknologisk maestro – eller digital sabeldrager – for «superminister» Jan Tore Sanner i det nye, sammenslåtte Kommunal og Moderniseringsdepartementet.

– Det er fornuftig å reorganisere slik at stat og kommune samles i ett departement. Her er det helt opplagt at spørsmålene rundt anvendelse av teknologi og IT må løses på smartere måter, for å få best mulig effekt ut av innsatsen.

I den andre enden skal borgere og næringsliv oppleve at ting blir forenklet, sier Paul Chaffey.

Slike uttalelser klinger godt med tonene fra de blå regjeringspartiene. For det er en stund siden en 16 år yngre Paul Chaffey i 1997 forlot Stortinget, etter to perioder for SV, på den motsatte politiske fløy.

– DEN REISEN HAR JEG LAGT BAK MEG – Sosialismen har jeg lagt bak meg. Den reisen gjorde jeg på 90-tallet. Jeg kom fram til at markedsøkonomien, eller blandingsøkonomien med mye innslag av markedsorientering, fungerer fint.

De siste 16 årene har han tilbrakt i nærings- og organisasjonslivet, sist som leder av Abelia, NHOs forening for teknologibedrifter. Det er nettopp teknologiforståelsen som gjør at mange mener han får en svært sentral rolle i moderniseringen av offentlig sektor ved bruk av IT-løsninger. Noen mener han også kunne fått en statsrådspost.

VIL GJØRE MER SOM ELLERS I SAMFUNNET

LAR DEG BO LENGER HJEMME

- Vi vil bruke teknologi til å gjøre mer som vi gjør ellers i samfunnet. Det dreier seg om selvbetjeningsløsninger, at folk kan orientere seg bedre, at de får informasjon om ting som er viktig for dem, at ulike beslutningstakere og tjenesteleverandører i det offentlige samordner seg bedre. Det er vår jobb å sørge for at det går i riktig retning.

Synes du at digitaliseringsprogrammet fra den tidligere regjeringen fortjener å videreføres?

– Ja, men med større styrke. Gjennomføringskraft er et begrep som Erna Solberg bruker ofte, og som jeg mener er et godt begrep for hva denne regjeringen skal gjøre. Det handler ikke om å finne opp hjulet på nytt, men om at de tingene som er besluttet skal ha kraft i gjennomføringen. Politikk dreier seg ikke bare om å ta beslutninger eller bevilge penger, men om hva som skjer etterpå. Hva slags oppfølging er det?

– Leser man regjeringserklæringen, ser man at IKT og digitalisering har en sentral plass relatert til de 8 prosjektene som regjeringen sier den skal gjennomføre. Det betyr at IKT er en forutsetning for å få til mye av det regjeringen skal få til. Og leser man gjennom hele regjeringserklæringen, ser man at IKT direkte eller indirekte utgjør en del av veldig mange punkter. Så jeg mener at IKT-samordning har fått en veldig sentral plass. Det er grunnen til at jeg har sagt ja til denne jobben, for jeg tror det ligger mange store og spennende utfordringer foran oss når det gjelder å gjennomføre det som står der.

– Teknologi muliggjør flytting av tjenester, til det veldig lokale nivået, eksempelvis helt hjem til folk med velferdsteknologi. Noen oppfølginger av pasienter, som tidligere måtte være på sykehus, kan med sensorer og IT-programmer gjøre at man får en helt annen form for lokal oppfølging. Det handler om å finne gode løsninger hvor teknologi er en del av det, slik at eldre skal kunne leve tryggere og bedre hjemme lenger. På alle områder spiller IKT en viktigere rolle enn før.

Paul Chaffey understreker at det selv ikke for den nye regjeringen, med han som maestro, vil finnes en uendelig pott med penger som kan brukes på IT-prosjekter.

– Tvert imot vil vi være opptatt av at skattebetalernes penger skal håndteres med fornuft og klokskap. For det første betyr det forenkling. Det å slippe å ha tungvinte prosedyrer hvor man må fylle ut skjemaer, ofte det samme flere ganger.

BLOGGER MYE Paul Chaffey begynte tidlig å dele sine meninger gjennom aktiv blogging. Det gjør han fortsatt.

– Bloggingen er en veldig god plattform for å fortelle om det jeg holder på med, invitere til dialog og reflektere rundt noen ting som ikke filtreres gjennom de vanlige mediekanalene.

Det kan være greit å ha sin egen mediekanal.

Det er jo ikke teknologien som er det viktige, men som i mange ande tilfeller hadde det ikke vært mulig uten teknologien, påpeker Chaffey.

VISMAgazine

23

Alt du trenger – én leverandør Hva er Visma?

Svarene er like mangfoldige som våre kunder er.

For noen er Visma den lokale regnskapsføreren. For andre er vi de nye selvbetjeningskassene i butikken.

Noen vil hevde at Visma er teknologiselskapet med de mest nyskapende skyløsningene for store bedrifter, andre at vi leverer velferdsteknologi som lar deres gamle foreldre bo hjemme framfor på eldrehjem.

Noen vil svare at Visma er programvaren de bruker til fakturering og regnskap, andre at det er Visma som sender ut lønnsslippen hver måned.

I Sverige vil mange si at Visma er småbedriftenes beste venn, mens i Danmark vil offentlig ansatte trekke fram IT-konsulentene som forenkler arbeidshverdagen deres.

I en rekke finske bedrifter vil de ansatte svare at de bruker Visma til prosjektstyring og timeføring, mens for mange nederlendere er Visma synonymt med HRM-løsninger.

Faktum er at vi er alt dette – og mye mer.

Oppdag mulighetene på Visma.no