Vingehjulet 5-2016

Page 1

Internblad for NSB-konsernet 05/2016

Vinner kundene med et smil

foto: kenneth kvalvik

Latteren sitter løst når ledere, konduktører og lokførere samles i Bodø. Arbeidsglede, godt humør og et tett samarbeid er oppskriften på fornøyde kunder. Nordlandsbanen og Saltenpendelen har de i flere år levert fornøyde kunder. Det skyldes målbevisst jobbing - men kanskje aller mest latter, humor og gjensidig støtte. Fra venstre: Åge Garnvik, Nina Nyheim, Bjørn Tore Hansen, Inge Adolfsen, Merethe Jenssen, Paul Kristian Svendsen, Anne-Kristine Jamtli, Rolf Adolfsen og Stig Are Mikkelborg. Side 12 og 13.

6 P-tog

endres

vh5-2.indd 1

14 På plass

i Grenland

24 Mantena

til sentrum VINGEHJULET / 5 - 2016

1

22.06.2016 14:22:06


Leder

1

14

Jeg forventer at regjeringen også fjerner konkurranseulempene.

Ny giv i Grenland

Tog

Utvi kom

Nettbuss er i gang med anbudet i Grenland. Leder i Nettbuss Grenland, Mariann Ringsjø, sammen med sjåførene Heydar Ibrahimi, Kaivmars Teimouri og Ali Hatami.

Jernbanereformen ruller videre Foreløpig har jernbanereformen vært en teori for de fleste. Det er tegnet bokser og piler, og det er forklart om endringer som skal komme. Nå blir teorien omsatt i praksis, nå skjer endringene. Det er opprettet to nye selskaper i NSB, som foreløpig har fått navnene Materiell AS og Salgs- og billettsystemer AS. Det er utpekt ledere for disse selskapene, og i løpet av høsten blir det klart hvilke medarbeidere i NSB som skal arbeide der. På nyåret skal disse to selskapene overføres til staten, og det skal også Mantena. Rom Eiendom skal samtidig overføres til det nye Jernbaneinfrastrukturforetaket. Det arbeides med kontrakter som skal regulere de forretningsmessige forholdene mellom disse selskapene og NSB. Mange spørsmål som hittil er løst internt i NSB-konsernet, skal nå løses gjennom forhandlinger mellom NSB og selvstendige virksomheter med egne forretningsmessige mål og uavhengige styrer. Det er også opprettet et nytt direktorat som skal bli virksomt fra kommende årsskifte, og Jernbaneinfrastrukturforetaket er etablert med et interimsstyre som er i ferd med å ansette daglig leder og utpeke ledergruppen. Dette selskapet skal også bli virksomt fra 1. januar 2017.

Alt dette skjer for å legge til rette for den konkurransen om sporet som er den bærende idéen i jernbanereformen. NSB skal ikke ha noen fordeler i konkurransen, og ingen operatører skal være avhengig av tjenester levert av NSB for å kunne konkurrere med oss. Etter planen legges konkurransegrunnlaget for de to første trafikkpakkene fram i februar 2017. Endringsprogrammet Kompass går ut på å skape et nytt NSB-persontog som kan vinne disse konkurransene.Vi skal på kort tid klare å omstille virksomheten fra en tilnærmet monopolvirksomhet til et togselskap som skal konkurrere om oppdrag. Konkurrentene våre vil ikke ha andre kostnader enn de som er direkte knyttet til det oppdraget de skal løse. Det kan ikke vi heller ha dersom vi skal ha noe håp om å vinne konkurransene. Derfor ønsker vi å endre pensjonsordningene i NSB slik at de kan bli like de ordningene som våre konkurrenter vil etablere. Dette er et viktig tema i årets tariffoppgjør, og partene har bevilget seg mer tid for å utrede mulige varige løsninger og overgangsordninger som både NSB og de ansattes organisasjoner kan akseptere. Mitt håp er at vi kommer fram til slike løsninger.

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Gina Scholz og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. 2

vh5-2.indd 2

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:08


Innhold

16

22

Togstans i sommer

Tilbake til normalen på Østre linje

Utvidelse gir bedre avvikling for buss for tog fra Oslo S, sier kommunikasjonsrådgiver Gina Scholz.

Lokfører Lars Kristian Gjertsen (t.v.), lokførerleder Tom Myrvoll og Siw Øvland var med på velykket testtur i begynnelsen av juni.

NSB bærer i dag kostnadene for den årlige reguleringen for mange tusen pensjonister som allerede har gått ut i pensjon. Hvis vi skifter pensjonsordning, må vi i tillegg bære reguleringsforpliktelsene for de som må tre ut av Statens Pensjonskasse (SPK) og får en såkalt oppsatt pensjonsrettighet. Det kan dreie seg om tresifrede millionbeløp i året, kostnader vi ikke kan regne med å få dekket inn gjennom de konkurransene som er tillyst. Vi har sagt at det ikke er rimelig at NSB skal bære en tyngende ryggsekk av historiske kostnader vi ikke kan gjøre noe med, da blir vi ikke særlig spretne i konkurransene som kommer. Våre politikere har sagt at de ønsker et konkurransedyktig og offensivt NSB i framtiden.Vi har tatt dem på ordet, og står midt i en krevende omstilling. Jeg forventer at den regjeringen som så omhyggelig fjerner alle mulige konkurransefordeler NSB måtte ha, også viser den samme omhu i å fjerne konkurranseulempene.Vi har viljen til å lykkes, og vi ønsker muligheten! God sommer! Hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

vh5-2.indd 3

04 Nytt overskudd for NSB-konsernet 06 Kompass 6 Den nye organisasjonen 8 Pakker i sør og nord 10 En mer effektiv arbeidsdag 12 Smiler til kundene 14 Ny giv i Grenland for Nettbuss 16 Omfattende togstans i sommer 18 Får skryt for renhold 20 Sør-vestlending fra akevittland 22 Ønskes velkommen tilbake 23 Ny konsernledelse 24 Nytt hovedkontor for Mantena 25 Gode trafikktall VINGEHJULET / 5 - 2016

3

22.06.2016 14:22:10


Resultat i NSB-konsernet 1. tertial 2016

NSB-konse NSB persontog Driftsinntekter:2 457 millioner kroner (2 381) Driftsresultat: 258 millioner kroner (292)

Gods

Buss Driftsinntekter: 1 927millioner kroner (1 822) Driftsresultat: 70 millioner kroner (29)

Driftsinntekter: 327 millioner Driftsresultat: 7 (-5

Driftsinntekter: 4 995 millioner kroner (4 935)

Flere kjører buss og tog NSB setter stadig nye passasjerrekorder. – Økte passasjerinntekter og gode resultater fra alle virksomhetene bidrar til nok et sterkt tertialresultat, sier konsernsjef Geir Isaksen. NSB-konsernet hadde 4 995 millioner kroner i driftsinntekter i årets fire første måneder, opp fra 4 935 i samme periode i 2015. Driftsresultatet ble på 618 millioner kroner, mot 690 millioner kroner i 2015.

De første fire månedene av 2016 solgte NSB persontog 23,1 millioner reiser. Det er 800 000 flere reiser enn i samme periode året før. (Se egen sak lenger bak). Nettbuss solgte 41 millioner reiser, mot 38 millioner reiser i første tertial 2015. Mer fornøyde kunder – Det er spesielt hyggelig å se at kundene våre blir stadig mer fornøyde. Kundetilfredsheten til NSB persontog ble i vår målt til 74, som er den beste målingen NSB noen gang har gjort. Også de siste omdømmemålingene peker i samme retning. Nettbuss ligger jevnt høyt for bransjen på tilsvarende målinger, sier Isaksen.

Flere velger kollektivt når de reiser i Norge. Det merker Nettbuss, både sentralt og lokalt….

4

vh5-2.indd 4

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:13

Drifts


B-konsernet Gods

327 millioner kroner (347) sresultat: 7 (-5)

4 935)

Eiendom

Togvedlikehold

Driftsinntekter: 266 millioner kroner (383) Driftsresultat: 275 millioner kroner (344)

Driftsinntekter: 470 millioner kroner (469) Driftsresultat: 8 millioner kroner (32)

Driftsresultat: 618 millioner kroner (690)

En av årsakene til mer fornøyde togpassasjerer er at togene har blitt mer punktlige. Det skyldes blant annet bedre vedlikehold av jernbanen. Antall forsinkelser forårsaket av NSB er også redusert. – Vi er inne i en stor oppgradering og utvidelse av NSBs togpark. Vi har hittil mottatt 75 av totalt 125 nye lokal- og regiontog som vi har som mål å kjøpe innen 2020. Det er nødvendig for å erstatte gamle tog som skal ut av drift. Det gir oss samtidig økt kapasitet til å møte den sterke veksten i antall passasjerer, sier Isaksen.

linger i NSB-konsernet. Togvedlikehold og eiendom overtas av staten i 2017. Staten overtar også NSBs togmateriell og salgs- og distribusjonsløsninger, sier Isaksen. Det er også kunngjort konkurranse på to trafikkpakker som samlet utgjør rundt 25 prosent av togvirksomhetens norske omsetning. – Dette får store konsekvenser for NSB-konsernet som selskap fremover.Vi blir en rendyrket transportaktør med passasjertransport på tog og buss og gods på bane. I tillegg skal vi nå bygge opp en reiselivsvirksomhet, sier Isaksen.

Store omstillinger – Vi er nå inne i store omstil-

…..og NSB persontog. (Foto: Mads Kristiansen)

vh5-2.indd 5

VINGEHJULET / 5 - 2016

5

22.06.2016 14:22:15


Løfter frem togdriften Konserndirektør Tom Ingulstad

økonomi og forretningsutvikling Erik Røhne

materiell, trafikk, plan Tormod Gjermundsen

NSB ØST Øivind Leet

NSB VEST Harald Skaarnes

stab og støtte Ståle Roth

kommersiell Karen Hancke

NSB NORD Børge Nilsen

NSB SØR Rune Ophus

NSB persontog omorganiserer fra 1. oktober. Da løftes togdriften frem i fire driftsenheter. Samtidig sentraliseres stabs- og støttefunksjoner. kompass: Tekst og foto: KENNETH KVALVIK

– Det er togdrift vi driver med. Det må gjenspeiles tydelig i vår organisasjon. Derfor gjør vi fra 1. oktober en del konkrete grep i vår organisasjon, sier konserndirektør Tom Ingulstad i NSB persontog. NSB som togselskap blir endret betydelig som følge av jernbanereformen. Derfor er det også et behov for å endre organiseringen av NSB persontog. Deler opp Riks Fire driftsenheter vil nå ha ansvaret for togdriften. NSB Øst fortsetter som én enhet, mens NSB Riks deles opp som følge av konkurransene som kommer. Nye enheter blir NSB Nord, NSB Vest og NSB Sør. – Det er viktig at resultatenhetene har et tydelig mandat og resultatansvar og at de sitter representert der avgjørelsene tas – i persontogs ledelse. Selv om vi i første omgang skal konkurrere på trafikkpakke 1 Sør og trafikkpakke 2 Nord, så skal vi også gjøre alt vi kan for å bli bedre både i Vest og ikke minst i Øst, sier Ingulstad. Materiell og Trafikk og Plan slås sammen til en enhet etter at det

6

vh5-2.indd 6

er etablert et eget materiellselskap som følge av at staten overtar togmateriellet. Også salg og billettering blir et eget selskap som skal ut av NSB. Resterende deler av dagens Kommersiell enhet samles i egen enhet i NSB Persontog. Samtidig blir alle stabsfunksjoner samlet under endringsdirektørene Ståle Rooth og Erik Røhne. Innkjøp i fellestjenester blir flyttet til NSB-konsernets innkjøpsavdeling. Ny ledergruppe klar NSB persontogs nye ledergruppe vil fra 1. oktober bestå av følgende: Konserndirektør persontog: Tom Ingulstad Endringsdirektør økonomi og forretningsutvikling: Erik Røhne Endringsdirektør stab og støttefunksjoner: Ståle Rooth Direktør materiell og trafikk og plan: Tormod Gjermundsen Direktør kommersiell enhet: Karen Hancke Direktør Øst: Øivind Leet Regionsjef Nord: Børge Nilsen Regionsjef Vest: Harald Skaarnes Regionsjef Sør: Rune Ophus

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:16


Ny ledergruppe i NSB persontog fra 1. oktober: Regionsjef Vest Harald Skaarnes, direktør Øst Øivind Leet, konserndirektør NSB persontog Tom Ingulstad, endringsdirektør økonomi og forretningsutvikling Erik Røhne, direktør kommersiell enhet Karen Hancke, endringsdirektør stabsfunksjoner Ståle Rooth, regionsjef Nord Børge Nilsen, direktør materiell og trafikk og plan Tormod Gjermundsen og regionsjef Sør Rune Ophus.

Gjelder fra 1. oktober – De overordnede grepene i organiseringen er nå klar. Nå skal vi bruke høsten til å detaljere løsningene, slik at de er klare fra 1. oktober. Det skal vi gjøre i tett samarbeid med medarbeidere og tillitsvalgte, sier Ingulstad. Denne nye organisasjonsmodellen vil gjelde fra 1. oktober. Inntil da opererer NSB persontog i dagens struktur. Ny og gammel ledergruppe vil ha felles møter annenhver tirsdag fra nå og frem til 1. oktober. Den nye ledergruppen blir også styringsgruppe for alle Kompass-prosjektene, sammen med representanter fra Norsk jernbaneforbund, Norsk lokomotivmannsforbund og hovedverneombudet. – Vi skal bruke tiden fremover til å øve, justere og forberede oss før konkurransen slår inn over oss for fullt, sier Ingulstad. Krevende omstilling Omorganiseringen innebærer en sentralisering av en rekke stabs- og støttefunksjoner. – Dette er vi nødt til å gjøre for å tilpasse oss konkurransen.Vi kan ikke ha doble roller, der samme oppgave utføres på ulike steder i organisasjonen, sier Ingulstad.

vh5-2.indd 7

Og det er omfattende endringer NSB persontog står overfor. Ledelse, stab og støtte står i dag for over én fjerdedel av årsverkene i NSB. – Skal vi vinne konkurransene er vi nødt til å få en mye slankere organisasjon, der en større andel av de ansatte jobber ute i togdriften. Dette blir en krevende omstilling, fastslår Ingulstad. Fremtidstro bKonkurransen og jernbanereformen gjør at NSB må tilpasses og effektivisere – i både staber og driftsenheter. – Samtidig skal vi jobbe for å heve kvaliteten i de tjenestene vi leverer. Tilfredse kunder og et godt omdømme er svært viktig når vinner av trafikkpakkene skal utpekes, sier Ingulstad, og fastholder: – Klarer vi å levere vår beste kvalitet og service – og samtidig holder kostnadene nede – står vi godt rustet til å vinne konkurransene som kommer på norsk jernbane!

VINGEHJULET / 5 - 2016

7

22.06.2016 14:22:18


Klare for konkurranse

Forbereder seg på konkurranse. Arne Vidar Hesjedal og Kenneth Aschehoug

Det krever mye trening før du står øverst på seierspallen. Snart starter NM i tog – når trafikkpakkene legges på anbud. NSB er allerede godt i gang med oppkjøringen. Forprosjektene for trafikkpakke 1 sør og trafikkpakke 2 nord har jobbet hardt i godt over et halvt år og leverer nå inn sine endelige rapporter. – Forprosjektene har gitt oss mye ny innsikt, samtidig som vi har blitt drillet i hvordan vi skal jobbe med anbud, fastslår Arne Vidar Hesjedal, prosjektleder for trafikkpakke 2 nord og leder for den nye anbudsavdelingen i NSB persontog. Like, men ulike Det gjelder nemlig å ha så mye informasjon som mulig når en skal regne frem til tilbud som kan vinne konkurransen – og som sikrer at NSB kan drive trafikkpakkene på en lønnsom måte etter at anbudet er vunnet. Hesjedal understreker at mye av arbeidet som er gjort med trafikkpakke 1 sør og trafikkpakke 2 nord er likt. – Samtidig er det store ulikheter mellom trafikkpakkene. Spesielt i trafikkpakke 2 nord er det stor forskjell mellom de ulike strekningene, sier Hesjedal.

8

vh5-2.indd 8

Tre perspektiver Forprosjektene har jobbet spesielt med tre konkrete deler av virksomheten. – For det første har vi sett på hvordan anbudstrafikken bør organiseres.Vi har sett på hvilke funksjoner bør ligge lokalt, og hva som bør løses av en sentral organisasjon, sier Kenneth Aschehoug, prosjektleder for trafikkpakke 1 sør. I tillegg har de sett på rutetilbudet til kunden og hvordan dette bør være for at det skal kunne dekke det konkrete reisebehovet for ulike kundegrupper. Her så prosjektene på rutetabell, materiellbruk og personellplaner. – I tillegg har vi sett på hvilke produkter kundene våre bør møte i togene, sier Aschehoug. Modellene Prosjektene har i liten grad valgt å komme med konkrete anbefalinger. I stedet har de tatt fram alternative løsninger på de ulike områdene.

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:23


Fremdrift i SØR OG NORD trafikkpakke 1 sør Utsendelse av konkurransegrunnlag

3. februar 2017

Frist for innsendelse av tilbud

Mai 2017

Evaluering av tilbud

Mai – juni 2017

Forhandling med utvalgte tilbydere

Juni – august 2017

Kontraktsignering August 2017 Trafikkstart Desember 2018 trafikkpakke 2 nord Utsendelse av konkurransegrunnlag

Mai 2017

Frist for innsendelse av tilbud August 2017 Evaluering av tilbud August – september 2017 Forhandling med utvalgte tilbydere Oktober – november 2017 Kontraktsignering Desember 2017 Trafikkstart Desember 2018

– Vi har laget en rekke ulike modeller. Det betyr at når vi får anbudspapirene i februar neste år, så vil vi raskt kunne ta frem alternative løsninger og regne ut kostnader for disse. Hesjedal og Aschehoug fastslår at NSB med det grundige arbeidet som er gjort har et helt unikt utgangspunkt foran de kommende konkurransene. – Vi har virkelig fått trent på måten vi jobber med konkurranse på.Vi har skaffet oss ny innsikt og vi har fått testet oss på å jobbe med ulike løsninger, sier Hesjedal. Det vi har gjort er i stor grad å ta frem alternativer til dagens løsninger: ulike organisasjonsmodeller og ulike rutetilbud. Prosjektene har gjort at NSB har lært mye om både markedet i de to trafikkpakkene og dagens togproduksjon. – Vi har fått svar på en rekke spørsmål. I dag vet vi for eksempel hvor mye bedre og mer effektive vi kan bli dersom vi skal levere akkurat samme togtilbud som i dag.Vi vet også hvilke markedstilpasninger vi kan gjøre for å øke inntekter, sier Aschehoug. Rapportene fra forprosjektene blir nå tatt videre i den nye anbudsavdelingen som Hesjedal skal lede.

vh5-2.indd 9

Nå starter arbeidet Det konkrete anbudsarbeidet for de to trafikkpakkene starter til høsten. – Det første vi gjør er å sette oss overordnede mål. Hva er det oppdragsgiver, altså staten, ønsker å oppnå? Hva er det kundene ønsker og har behov for? Så skal vi sette oss hvilke mål vi har for oss selv i NSB. Dette vil legge grunnlaget for de løsningene vi til syvende og sist legger inn i tilbudet vårt, sier Hesjedal. Aschehoug og Hesjedal understreker imidlertid at informasjonen om de ulike løsningene NSB velger neppe vil bli kommunisert bredt. – Det har blant annet kommet nye og svært spennende tanker rundt materiellbruk i nord. Det tror jeg ikke vi skal snakke så høyt om, sier Hesjedal. NSB er nemlig i en ny situasjon. Konkurrentene er allerede ute og forsøker å innhente så mye informasjon om NSBs drift og tanker som mulig før konkurransen lyses ut. Der NSB før delte informasjon fritt og åpent med alle og enhver, må vi nå holde kortene tett til brystet – for å vinne trafikkpakkene. – Vi må ikke tape den konkurransefordelen vår omfattende kunnskap er, fastslår Aschehoug.

VINGEHJULET / 15 - 2016

9

22.06.2016 14:22:25


En mer effektiv arbeidsdag

Togpersonalet skal få en morsommere arbeidsdag med mer tid ute i tog med kunder. Samtidig skal NSB styre bemanningen på en bedre måte. Det skal bidra til å vinne konkurransene.

Målene med Kompass 5: Effektiv bemanningsplanlegging og styring er tydelige. – Vi skal få til en bedre og enklere planlegging av bemanningen og vi skal sikre en bedre styring og kontroll. Samtidig skal vi gi togpersonalet en morsommere arbeidsdag med mer tid over rullende hjul, sier prosjektleder Margareth Nordby-Kringli. Og prosjektet er helt nødvendig, mener direktør Øivind Leet i NSB Øst, som også eier prosjektet: – Jeg vil si det så sterkt at dette må vi være best på for å kunne vinne fremtidige anbud og ha et persontog som er i markedet, sier Leet. Prosjektet er delt i to: En del skal se på hvordan man best kan legge opp driften på en strekning fra et strategisk perspektiv, som for eksempel ved et anbud, og en del skal se på det årlige planog driftsarbeidet der man justerer i henhold til rutebestilling og kontinuerlig jobber med å forbedre driften. Tenker helhet I dag er det slik at ruteplan og materiellturnering planlegges først, og så kommer personellplanleggingen i etterkant.

10

vh5-2.indd 10

– Det vi nå skal gjøre er å se ruteplan, materiell og personell under ett og finne den beste løsningen totalt sett, sier NordbyKringli. – Vi må få til en forenkling og sikre at vi gjør ting likt på alle strekninger.Vi må ha en lik bruk av automatiserte planleggingsverktøy og vi må sikre en lik involvering av tillitsvalgte i disse prosessene uansett hvilken strekning det dreier seg om, legger hun til. Prosjektet er helt i oppstartsfasen, og vil jobbe tett blant annet med den nye anbudsavdelingen som skal lage tilbudet som skal vinne trafikkpakke 1 sør og trafikkpakke 2 nord. Blant de tingene som prosjektet skal se på er bruk av IT-verktøy, forenkling av planleggingsprosessen, stasjoneringssteder, bruk av rammer, timer i dagsverk og regler og avtaler som er utenfor overenskomsten. – Vi må også ha oversikt over bemanningsutviklingen i de kommende årene, dette for å sikre at vi alltid har personale til å bemanne togene våre selv om vi er i en endringsprosess, sier Nordby-Kringli.

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:27


Medarbeidere kan sende spørsmål: direkte til Kompass: kompass@nsb.no eller på intranett: https://intranett.nsb.no/nyheter/kompass/innspill Tor Klyve, tillitsvalgt i Norsk Lokomotivmannsforbund, prosjektleder Margareth Nordby-Kringli og Jacob Solgaard, tillitsvalgt i Norsk Jernbaneforbund er klare for samarbeid i Kompass-prosjektet Effektiv bemanningsplanlegging og styring.

Ansatte blir hørt Prosjektet består av ansatte i både NSB Riks, NSB Øst og Trafikk og Plan. Tillitsvalgte i Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund deltar også i arbeidsgruppen - i tillegg til at de deltar i styringsgruppen av hele Kompass persontog. – Det er et behov for å se på mulighetene for bedre planlegging av bemanning, helt uavhengig av jernbanereformen. Det er godt at de ansatte blir hørt i dette arbeidet, sier Jacob Solgaard, tillitsvalgt som representerer Norsk Jernbaneforbund i prosjektet. Han understreker at NSB allerede i dag er god på å planlegge bruk av togpersonalet. Barn og badevann Klyve og Solgaard er opptatt av å få alle spørsmål opp på bordet – også de som vil bli krevende å finne løsninger på. – Så er det viktig at vi får frem alt av fakta som vi sitter på for å finne svar på disse spørsmålene. Det er viktig at vi har et helhetlig bilde av kostnadene, og ikke bedriver synsing, sier Klyve.

vh5-2.indd 11

Klyve og Solgaard er klare til å bidra aktivt og gå inn i det som kan bli tøffe diskusjoner og vanskelige valg. - Det er ikke å stikke under en stol at vi nok kan komme i situasjoner der vi som tillitsvalgte vil være uenige med valg NSB tar, fastslår de. Bruk kompetansen De tillitsvalgte understreker at NSB sitter med en unik togkompetanse som en må benytte seg av inn i de nye rammebetingelsene og konkurransen som nå kommer. – Vi bygger på 160 års erfaring.Vi må ta vare på ressurspersonene i NSB.Vi må passe oss for at vi ikke heller ut barnet med badevannet, sier Solgaard. Begge understreker at ingen valg er tatt så langt. Det er utfordrende for mange. – Når det er mange detaljer vi ennå ikke kan si noe om blir det ofte til at folk tenker selv. Folk sitter med mange spørsmål og rykter kan skape unødvendig frykt, sier de tillitsvalgte. De er begge klare på én ting: De håper på stort engasjement rundt prosjektet. De ønsker seg ansatte som holder seg oppdatert - og som stiller spørsmål.

VINGEHJULET / 5 - 2016

11

22.06.2016 14:22:29


Smiler til kundene Latteren sitter løst når ledere, konduktører og lokførere samles i Bodø. Arbeidsglede, godt humør og et tett samarbeid er oppskriften på fornøyde kunder.

I Bodø vinner de kundene med et smil – og godt samarbeid. Fra venstre: Åge Garnvik, Nina Nyheim, Bjørn Tore Hansen, Inge Adolfsen, Merethe Jenssen, Paul Kristian Svendsen, Anne-Kristine Jamtli, Rolf Adolfsen og Stig Are Mikkelborg.

12

vh5-2.indd 12

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:33


Skal NSB være troverdig i anbudskonkurransene må vi vise til fornøyde kunder. Da må vi lære av de beste. Det betyr å se til Nordlandsbanen og Saltenpendelen. Her har de i flere år levert fornøyde kunder. Det skyldes målbevisst jobbing men kanskje aller mest latter, humor og gjensidig støtte, forteller Åge Garnvik, leder for Nordlandsbanen og Saltenpendelen. – Vi har virkelig lagt hodet på blokka og sagt høyt og tydelig at vi er gode på service her i nord. Men vi er et lite miljø med relativt få ansatte og en ikke alt for vanskelig produksjon, så vi har alle forutsetninger for å lykkes, sier Garnvik. Samhold og miljø Og det har de fått til, med fornøyde kunder over flere år. Det skyldes målbevisst satsing på service både blant ledelse og medarbeidere. Men kanskje like mye at en har jobbet hardt for å skape samhold og godt arbeidsmiljø. – Nøkkelen er nok arbeidslyst og glede.Vi føler at arbeidsgiveren tar vare på oss.Vi er fornøyde med å komme på jobb. Jeg tenker jo at jeg skal gjøre mitt beste for kundene hver gang jeg kommer på jobb, og gi dem den gode opplevelsen, sier konduktør Paul Kristian Svendsen. Konduktørkollega Anne-Kristine Jamtli er helt enig. – Vi trives med kundene. Derfor ser vi alle og ser deres behov i toget, sier hun. Viktig dialog For å gi kunden den gode opplevelsen er det viktig at samarbeidet mellom lokfører og konduktør er godt. – Jeg som lokfører må kjøre behagelig, og sikre at vi kommer frem til riktig tid. Men det er også viktig at jeg er flink til å informere når ting skjer, også slik at konduktøren er informert om hva som skjer ved forsinkelser og liknende, sier lokfører Stig Are Mikkelborg. Samtidig kan informasjon fra konduktør til lokfører gjøre dagen bedre for kundene. – Det gjelder å ha en god dialog. Hvis jeg for eksempel vet at det kommer til å være en rullestolbruker på en bestemt stasjon, kan jeg passe på at vi er der litt før tiden, sier han. Team i toget Stadig flere lokførere tar nå en tydelig servicerolle på plattform. En av de som har gjort det til en vane å hilse kundene velkommen er lokfører Inge Adolfsen. – Når jeg går ute i uniform så går jeg ikke å ser i bakken. Jeg ser på kundene, fastslår han. For det har skjedd noe både blant konduktører og lokførere i nord.

vh5-2.indd 13

– Det har blitt mye større bevissthet rundt service. I dag er det ansatte som er ute på plattformen og tar imot tog og kunder uansett vær og vind. Det skjedde ikke bare for noen år tilbake, sier konduktørleder Nina Nyheim. – Vi må være et team ute i toget, lokfører og konduktør, sier konduktør Merethe Jenssen. Det gir seg for eksempel utslag i at når det blir problemer i toget, så er lokføreren på pletten og deler ut vannflasker til kundene - helt på eget initiativ. – Vi merker jo at vi gjør noe riktig når kunder kommer bort og sier tusen takk for en kjempefin tur, sier Jenssen. Viktig samarbeid Samarbeidet mellom ledelse og personale er også svært viktig. Når konduktøren kommer med fullt tog vet hun at hun kan ringe til konduktørlederen for å få hjelp til å ta imot toget og hjelpe kunder med mye bagasje av toget. – Hvis det er noe vi mangler, så tør vi spørre om hjelp.Vi er veldig flinke til å hjelpe hverandre. Mens man før drev og påpekte hvor folk gjorde feil, er vi nå der og hjelper hverandre, sier konduktør Jenssen. Bort fra kontroll Ledelse og ansatte er enige. Den gamle «kontrollkulturen» som preget NSB før må bort. Konduktørens viktigste jobb er ikke lenger å kontrollere at kunden har gyldig billett, men å være et vertskap for en god reise. – Vi kjenner jo konduktøren som kommer inn i vogna og roper «billetter!» Vi trenger ikke å være så strenge. Det gjelder alltid å ha en løsning i hodet som gjør at kunden får en god opplevelse, også når de har gjort feil og vi skal fortelle hvordan de skal gjøre det riktig neste gang, sier konduktør Paul Kristian Svendsen. Ser fremover Holdningsendringen er stor. Tidligere tok togpersonalet ofte kontakt med lederne når det var noe de personlig trengte på jobb. – I dag går de aller fleste tilbakemeldingene til oss på leveransene våre til kundene, sier Garnvik. Selv om kundene er fornøyde, ser de fremover. Det kan bli enda bedre. – Nå må vi komme dit at vi gir det lille ekstra, det kunden ikke forventer. Møter vi kundene med godt humør og et smil, så kommer resten av seg selv. Men vi kan ikke ta det for gitt, dette skal vi jobbe mye med også videre, fastslår Garnvik.

VINGEHJULET / 5 - 2016

13

22.06.2016 14:22:34


Nettbuss fikk fornyet tillit i Grenland

Arne Veggeland og Wenche Fougner foretok offisiell snorklipping for å markere det nye anbudet i Grenland. «Snorpiker» var. Fra venstre på bilde: Kamil Alkayssi, Magne Hultgren

Mye nytt i anbudet – Vi gleder oss til å ta fatt. Det har vært mye jobb med å forberede dette anbudet, og det er en del nye rutiner og nye turnuser.Vi regner med at dette må tilpasses. Blant annet ønsker anbudsgiver mer kjøring i helgene, sier Mariann Ringsjø, leder av Nettbuss i Grenland. Grenland har landets billigste kollektivtilbud. Hver tur med buss koster 9 kroner. Du betaler 400 kroner for et månedskort som kan brukes av hele familien. – Veibommer kommer i området, og det betyr at flere vil velge kollektivt, og dermed være med på å gi oss flere kunder, sier Ringsjø.

14

vh5-2.indd 14

Øystein Hanssen, Ole Martin Roland og Arne Veggeland ved det nye påfyllingsanlegget for gass.

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:35


I disse dager er Nettbuss i gang med det nye anbudet selskapet vant i Grenland. Tekst og foto: lasse storheil

Dette er tredje anbudsperiode Nettbuss går seirende ut av. Telemark fylke valgte denne gang å lyse anbudet ut på nytt i stedet for en mulig forlengelse på to år som lå i opsjonen. Fylkets politikere er opptatt av at flere velger bussen og at bussen kan kjøre på miljøvennlig drivstoff. Derfor lå det i kortene at halvparten av de kjørte kilometrene i anbudet skulle kjøres med gassbusser og den andre halvpartne med busser som går på fossilfritt drivstoff. Dermed er det kommet 84 nye busser til Grenland, hvorav 25 går på gass. Bio Det er gass fra avfall fra folk og dyr som brukes, og den er produsert i Vestfold, nærmere bestemt hos Skagerak Energi i Tønsberg. Øystein Hanssen ved Nettbuss i Grenland sier det er satt opp et anlegg der de lagrer gass i store tanker som de mottar fra Tønsberg. Anlegget har muligheter for hurtigfylling av bussene. Det tar 10 minutter. Men det er også organisert fyllplasser for alle gassbussene slik at de kan fylles opp i løpet av natten. De øvrige nye bussene skal bruke andre-generasjons fossilfri diesel (HVO-diesel tilsatt vegetabilske stoffer). Av bussene som tas ut av trafikk skrotes en fjerdedel, mens noen kjøpes tilbake av leverandøren Volvo, og noen blir gjenbrukt på Nordmøre og i Kristiansandområdet. Viktige forberedelser Forberedelsene har pågått lenge, og midt i juni var ledelsen i Nettbuss på besøk hos sjåførene som skal gjøre jobben i Grenland. Her var også anbudsgiver til stede, representert ved kollektivansvarlig i Telemark fylke, Wenche Fougner. Hovedtillitsvalgt for Nettbuss Kari Folkvord er fornøyd med at Nettbuss har vunnet anbudet i Grenland. Hun sier det er store muligheter for økt kollektivandel, spesielt ettersom fylkeskommunen satser på økt kollektivtrafikk og ved at de setter i verk tiltak som kan påvirke dette ved å bygge en rekke bomstasjoner i området.

agne Hultgren, Isa Daci og Sven-Inge Johansen.

Kan øke inntektene Ole Martin Roland er regiondirektør for Nettbuss i Telemark og Agderfylkene. Han forteller at bruttoverdien av kontrakten med fylket er på 150 millioner kroner per år. – Men det ligger muligheter for økte inntekter for Nettbuss hvis man klarer å få flere til å ta bussen. Kollektivandelen er bare fire prosent i Grenland, og målet er å doble dette i løpet av anbudsperioden.

Nettbuss i Grenland Startet fornyet anbud 28. juni. • 214 sjåfører • 84 nye busser (til sammen 93 busser) • Anbudet omfatter kjøring i Grenland-triangelet, Porsgrunn, Skien, Bamble, som er det området som er tettest befolket i Telemark • Grenland har bare fire prosent kollektivandel, og målet er å fordoble dette Arne Veggeland og hovedtillitsvalgt Kari Folkvord på prøvetur med de nye gassbussene.

vh5-2.indd 15

• Nettbuss får 20 kroner per billett ut over de 3,8 millioner billettene som ligger i anbudet

VINGEHJULET / 5 - 2016

15

22.06.2016 14:22:37


Store arbeider på og rundt Oslo S i somm

En utvidelse som gir muligheter for skråparkering er et av virkemidlene som skal gi bedre avvikling når bussene skal plukke opp togpassasjerene fra Oslo S. Bussene til Oslo st kommunikasjonsrådgiver Gina Scholz.. (Foto: Lasse Storheil).

tiltak Det lages nye skilt som tydelig skal fortelle kunden om avviket og hvor de skal gå Over 200 kundeveiledere er ute hver dag den første uken i august Området rundt spor 19 tilpasses for å få en bedre flyt ved påstigning Det hentes busser fra hele landet for å dekke NSBs behov Avviket berører også enkelte avganger vestover. Kundene henvises til andre tog arbeider Uke 26: Oslo - Ski stenges for togtrafikk Ukene 27-30: Togene kjører, men det er redusert kapasitet mellom Oslo S - Ski og Mysen Uke 31: All trafikk stenges mellom Oslo S og Ski, Bryn, Lillestrøm og Grefsen. Alle tog blir berørt.

16

vh5-2.indd 16

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:38


mmer Arbeidene i Oslo starter i uke 26 og varer frem til og med uke 31, som er første uken i august. Omfanget av arbeidene vil variere gjennom sommeren, men særlig i uke 31 blir det hektisk anleggsvirksomhet på Oslo S når alle avganger mellom Oslo S, Grefsen, Bryn, Lillestrøm og Ski blir innstilt. Trangt om plassen i Bjørvika For i tillegg til tusenvis av reisende som har behov for alternativ transport, har NSB en ekstra utfordring i at kapasiteten i og rundt Oslo sentrum er presset på grunn av redusert kapasitet i Brynstunnelen, daglig stor trafikk i Dronning Eufemias gate og at det denne uken også er Norway cup i Oslo. Særlig er det rushtrafikken ut av Oslo på ettermiddagen som er utfordrende. Liten kapasitet – Et fullt tog i rush kan ta 1 000 passasjerer, mens en buss har plass til 50 passasjerer. Når vi legger dette sammen med kapasiteten i Oslotrafikken og antall togavganger og togreisende, ser vi at det er vanskelig for NSB å avvikle alternativ transport slik som ønske og behov tilsier, forklarer kommunikasjonsrådgiver Gina Scholz.

Sommeren 2016 kommer med store arbeider på Jernbanen. Og den første uken i august stenger Jernbaneverket fire strekninger østover fra Oslo S, noe NSBs kunder vil merke godt.

ene til Oslo stopper på Tollbukaia, sier

Tusenvis med buss og t-bane fra Oslo S Og det store antallet reisende som skal ut fra Oslo S i rushtiden den første uken i august gir ikke bare NSB, men også Vegvesenet og Ruter en utfordring. – Derfor oppfordrer NSB faktisk kunder som har muligheten til det, om ikke å reise denne uken. Kunder som ikke har muligheten til å endre på reisetidene sine, må beregne ekstra reisetid, sier Scholz. Selv om NSB tilbyr både buss for tog, rutebuss og t-bane, bør kundene tenke på andre alternativer. – Det kan være å ha hjemmekontor, reise på andre tider av døgnet eller rett og slett ta noen feriedager denne uken, sier Scholz. Må beregne ekstra tid – Så har vi stor forståelse for at det er mange som må reise denne uken og legger til rette for dette så godt vi kan. Men det er også viktig for oss å være ærlige på at dette er en utfordring både med tanke på antall kunder og kapasiteten i Oslo-trafikken, sier hun. – For dem som skal reise er det viktig å legge inn ekstra tid da det normalt tar lenger tid med buss enn med tog. I tillegg skal de legge inn tid til bytte mellom buss, t-bane og tog. – I Oslo er det også avstigning ved Tollbukaia, rundt 250 meter fra Oslo S. Grunnen til det er at vi ikke kan ha av- og påstigning på samme sted på grunn av antall busser og kunder og den plassen vi har til rådighet, forklarer Scholz. Viktig med god informasjon – Vi har jobbet aktivt over tid for å fortelle om dette til kundene, slik at de kan forberede og tilpasse seg til det som kommer, sier kommunikasjonsrådgiveren. I mars spurte NSB pendlere på strekningene om de visste om arbeidene. 75 prosent svarte at det gjorde de ikke. Kundene har etter det fått informasjon gjennom media, kundebrev på e-post, Facebook og sms. Det er også laget en kort animasjonsfilm som forteller om sommerens arbeider og anbefalinger til de reisende. – Og da vi spurte pendlerne på nytt i mai, visste 85 prosent av dem at det blir store arbeider på Oslo S den første uken i august. Dette er gode resultater, sier Scholz og benytter samtidig anledningen til å understreke: – Vi er ikke ferdige med jobben ennå. Nå er det viktig at vi forteller alle de som faktisk skal reise denne uken, hvordan de kommer seg frem og hva de skal være ekstra oppmerksomme på.

vh5-2.indd 17

VINGEHJULET / 5 - 2016

17

22.06.2016 14:22:39


Togpunktlighet Punktlighet hittil i 2016 til og med uke 24 GODKJENT

IKKE GODKJENT

40 50 60 70 80

90 100 Dovrebanen

83

Bergensbanen

82

Sørlandbanen

79

Nordlandsbanen

87 93

Raumabanen RørosbanenREGINTOG

88

NATT 100 Oslo - Trondheim

Trondheim - Bodø

92 86

Oslo - Bergen Oslo - Stavanger

82

REGIONTOG ØSTLAND Oslo - Halden

93

Oslo - Skien

85

Oslo - Lillehammer

80

Gjøvikbanen AS

88

LOKALTOG 91

Kongsvingerbanen

92

Hovedbanen

93

Drammenbanen

94

Østfoldbanen Jærbanen

91 98 92

Bergen - Arna Bergen - Voss

90

Trønderbanen

90

Salten GODSTOG Dovrebanen

78

Bergensbanen

81

Sørlandsbanen

78 73

Kongsvingerbanen 87 84

18

vh5-2.indd 18

Østfoldbanen Nordlandsbanen

– Godt samarbeid mellom oss og ombordpersonalet er avgjørende for at kundene skal få en god opplevelse i togene, sier leder for personal og HMS i Trafikkservice, Gorm Schulz

Skryt for togrenhold Trafikkservice rengjør 48 000 tog i året. Arbeidet utføres på 11 ulike baser over hele landet, og innenfor et stramt tidsskjema. Godt samarbeid med ombordpersonalet er avgjørende. Tekst: gina scholz foto: lasse storheil

NSB Trafikkservice og ombordpersonalet er viktige ambassadører for toget og godt samarbeid er viktig. – Jeg jobber selv med dette hver dag og benytter denne anledningen til å skryte av de ansatte, forteller Gorm Schulz, leder for personal og HMS i Trafikkservice. – Jeg tok toget fra Bergen i mai og da vi nærmet oss Oslo, var miljøstasjonen – spesielt i kafévognen – i ferd med å bli full. Da gledet det meg stort å se to konduktører som brettet opp ermene, tømte fulle sekker, satte inn nye og tørket over gulvet etterpå! Det er slikt som virkelig begeistrer våre folk, og som fortjener skryt, noe jeg også ga dem der og da, sier Schulz. Stramt tidsskjema Trafikkservice følger et stramt tidsskjema, hvor arbeidet er nøye definert på områder som klargjøring av førerrom, rydding og vask av seter, vinduer og gulv, vask av toaletter og tømming av miljøstasjoner. – For at arbeidene skal være sluttført innen tidsfristen, er vi i NSB Trafikkservice helt avhengige av et godt samarbeid med ombordpersonalet om blant annet kildesortering og tømming av miljøstasjoner, sier Gorm Schulz. – Om dette samarbeidet ikke fungerer, kan det medføre ekstraarbeid og ekstra tidsbruk for renholdspersonalet, sier han. – I tillegg bidrar fulle miljøstasjoner til hvordan kundene opplever NSBs service om bord i toget.

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:40


Lokal innsats for ekspressbussen Re kommune legger mye jobb i å beholde ekspressbussen til Oslo. De lokker med stand up og besøk på Stortinget.

Tekst preben colstrup

En gruppe ingeniører som jobbet i et luftfartsselskap hadde som oppgave å teste skadene på frontrutene til både passasjerfly og militære jetfly. Møte med fugler i luften hadde en tendens til å skade frontrutene. For å simulere møtet mellom en gås og et fly i høy hastighet, bygget ingeniørene en kanon og kjøpte inn døde kyllinger fra supermarkedet som ammunisjon. Simuleringene var svært effektive, og ga dem mulighet til å designe frontruter som ikke ble skadet av sammenForsøket ga støtet. Flere artikler om prosjektet ble publisert.

sjokkerende

Et annet stort selskap ble fascinert av forsøkene. resultater De besluttet å bruke den samme metoden for å teste frontrutene og førerhusene på høyhastighetstog. Jernbaneingeniørene fikk spesifikasjonene fra luftfartsingeniørene, og gikk i gang med å bygge sin egen simulering.

Forsøkene med togene og fuglene ga sjokkerende resultater. De antatte uknuselige frontrutene ga ingen motstand mot kyllingene. Hver eneste frontrute knuste i sammenstøtet med fuglen, sammen med en rekke førerhus og store deler av testlaboratoriet. De ansvarlige jernbaneingeniørene ble svært bekymret og kontaktet luftfartsingeniørene for flere råd og veiledning. En kort rapport kom tilbake fra luftfartsingeniørene dagen etter. Den inneholdt kun en setning: «Dere må tine kyllingene før dere skyter»

gunder

Re kommune mistet i en periode ekspressbussen som går fra Tjøme til Oslo. Etter et halvår ble ruten startet opp igjen. Men for få passasjerer gjør at Nettbuss på ny ser om ruten er lønnsom. Det har ordfører Thorvald Hillestad i Re kommune tenkt å gjøre noe med. – Det er som med andre tilbud, bruker vi det ikke blir det borte.Vi har hatt møter med Nettbuss for å undersøke situasjonen, og fått tilbakemelding om at de mangler to-tre passasjerer per avgang for å få driften i balanse, sier Hillestad til Tønsbergs Blad. Re kommune blant annet bestemt at alle tjenestereiser fra Re kommune til Oslo fra nå av skal skje med buss. Kommunen vil også kjøpe periodekort/årskort som alle ansatte og politikere kan bruke som velferdsgode. Men det stopper ikke der. Re kommune utlyser også en konkurranse for å fremme busstilbudet blant innbyggerne. De som bor i Re kommune, og har kjørt buss i år, eller skal kjøre buss til Oslo er med i trekningen bussbillett og billetter til Latter på Aker brygge, eller bussbillett for to med ordfører som reisefølge og tilhørende omvisning på Stortinget med bespisning i Stortingsrestauranten. – Vi har hatt tett og god dialog med Re kommune den senere tiden for å styrke ekspressbussen linje 8 Tjøme Re - Oslo, sier administrerende direktør Ståle Nistov i Nettbuss Travel AS, som roser Re-ordføreren for å være en god ambassadør for ekspressbussen over mange år.

SKISSE BLOGGEN Kanon

vh5-2.indd 19

VINGEHJULET / 5 - 2016

19

22.06.2016 14:22:41


Portrettet

Seiler langt fra Mjøsa Rune Ophus 46 Gift Marit Christin Barn: Christine 10, Martin 8 Jaktklar irsk setter

Østlendinger som har slått seg ned i Rogaland får et eget tonefall. Det er umulig å høre at han er fra Løten. De fleste ordene har han nok fra barnsben, men han synger som en innfødt siddis. Det var Teknisk Fagskole som førte ham til en av landets største byer. Og forskjellen fra hjembygda var påtagelig. Men når man skal ha seg en utdannelse, er vestlandsbyene en mulighet. Og det som fascinerte mest var havet. Stormen, brenningene og mulighetene til å seile.

Tekst og foto: preben colstrup

20

vh5-2.indd 20

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:43


Akevitt Jeg synes så tydelig jeg hørte seile. Det er helt riktig. Den unge mannen som er oppvokst i potet- og akevittland, har kunnskap om seiling. X99 er båttypen. Men han hadde planer om å seile i Karibia, og da måtte han på kurs. Det viste seg at læreren tok han med på regatta, og erfaringene førte ham til fast plass i båten. Fem deltagelser i VM er ikke å forakte for sjefen på Sørlandsbanen. Beste enkeltplassering er en andreplass. Men han vet godt at i den konkurransen han nå deltar i deles det ikke ut andrepremier. Da er det vinn eller forsvinn. Sånn sett har han lagt hodet på blokka. Og han vet at ved en virksomhetsoverdragelse er hans stilling den minst interessante. Bevegelse Edel og Gudmund Ophus er begge født og oppvokst på Løten. Mor har nettopp passert 67 mens far blir 74. Rune og hans tre år yngre søster vokste opp i et trygt og godt hjem der far jobbet på et snekkerverksted. Siden mor var hjemmeværende mens barna var små, ble det ingen barnehage på Rune. Ingen i nær omkrets heller. Det betød stor bevegelsesfrihet for barna. Når mødrene var hjemmeværende, kjente de hverandre i nærmiljøet. Det var et godt nettverk mot mobbing og annen uønsket atferd. Hjemmeværende mødre kan være plagsomme ved at de legger seg oppi saker og ting, men de er alltid gode å ha når de store guttene kommer. Hest Fotball og ski, potetplukking og steinsanking, luftgevær og hester er bare noen av aktivitetene under oppveksten. Hestepass var en av aktivitetene som finansierte andre. Rune var kanskje en av de mest aktive i familien. Han drømte om å bli noe mer enn en 9-16-arbeider med kjeledress og lønn i en papirpose. Men etter ungdomsskolen var han lei og fikk jobb på en dekkfabrikk. Men han skulle ikke bli gammel på dekkfabrikken. Han måtte ha en utdannelse. En fetter var tømrer og det førte ham til lærlingplass og fagbrev. Men heller ikke det skulle han slå seg til ro med. Etter plikttjenesten ble det to års teknisk utdannelse og tre år ved det som i dag kalles Universitetet i Stavanger. Dykker For å være med på regatta i Karibia måtte man kunne dykke. Dermed kunne han føre opp enda en aktivitet på merittlista. Uansett om det er dykking, ridning, ski og ballspill. Mannen holder seg i form. Etter intervjuet bar det lukt hjembyen for å rekke en av ukas tre faste joggeturer. Barna skal følges opp i deres aktiviteter og han sliter litt med å få nok timer, siden jobben ser ut til å kreve mye reising. Med den energien og pågangsmotet, kan det se ut som alt går på skinner for Hedmarkingen. Men det stemmer nok ikke helt. Da han var 18 ble han utsatt for en motorsykkelulykke som kunne gått helt galt. Med høy fart inn i en ujevn asfaltkant midt i veien sendte

vh5-2.indd 21

ham og sykkelen i lufta med styret på tvers. Alle forstår hvordan det går når du lander slik. Hjelmen og sykkeldressen ble helt ødelagt. Og det gikk hull på kneet og posen som ligger utenpå kneskålene. Den dagen ble han øyenvitne til sin egen lårmuskel. Drukne Noen år senere skulle han rafte i Sjoa. Der bør man ikke gjøre hvis det er stri elv og en selv er sliten og trøtt. Men de var en gjeng og instruktøren var fersk. Etter en velt falt Rune i vannet og kjempet for livet. Det føltes som timer, men det hele varte visstnok ikke mer enn 10, kanskje 15 minutter. Men det er lenge nok til å drukne. Han oppfattet raskt at han var den eneste som hadde falt i vannet og hørte at han måtte følge strømmen med beina først. Noe over vann og mye under vann tenkte han om dette ble slutten. Etter dette har han alltid sikkerhetsutstyr som redningsvest når han skal ut i båt. Etter mange år i Rogaland møtte han Sandnesjenta Marit. Dette har ført til to ekteskapelige resultater, og familien bor nå like ved Vålandstårnet i Stavanger. En fin gangavstand til jernbanestasjonen. Verdier Også Rune har som mange andre tatt med seg barna utenlands på ferie. Men helt ute i havgapet, i Vistnesvågen, har familien skaffet seg en feriebolig der de storkoser seg. Der bor de hele sommeren og pendler til jobb. Marit jobber som HR-direktør i et oljeserviceselskap. En jobb som for tiden ikke er helt fri for utfordringer. Rune mener at han kan være ganske tydelig og resultatorientert som leder. – Verdisynet hjelper meg å se oss som et team uavhengig av geografiske skiller og profesjoner. Alle blir neppe helt fornøyd hver gang, men jeg tror jeg blir oppfattet som rettferdig. Jeg tror jeg kan kommunisere at vi trenger endring for å komme videre. Endring er ikke farlig. Det gir nye muligheter. Rettferdighetsprinsippet om å behandle folk med respekt har han fått hjemme. Fra skoletiden var man i ulike gjenger, men alle må få være med. Ikke steng noen ute fra fellesskapet. Et annet prinsipp var å gjøre tingene ordentlig med en gang, så slipper du å gjøre det to ganger. – Jeg kan være litt petimeter for å sikre at ting blir bra, sier han. 133 søkere Etter endt utdannelse har jobbkarrieren vært knyttet NCC i to perioder med en tid i eget konsulentselskap i mellomtiden. Senere var han administrerende direktør i Malthus et halvannet år, bl.a for å effektivisere organisasjonen. Men så bar det til fjells med hunden til Finnmarksvidda. En utlufting av tankeloftet og en frihet til å gjøre akkurat det som passet. Det var i den perioden han ved en tilfeldighet kom i kontakt med NSB via et rekrutteringsselskap. Han hadde hørt om jernbanereformen og konkurranseutsetting og CV ble lagt inn i søknadsbunken. Så fikk han høre at det var 133 søkere. Med null jernbanekompetanse var det lett å tenke: -Det var den søknaden. Men 2. november i fjor begynte han i konkurransen der det ikke deles ut andreplasser.

VINGEHJULET / 5 - 2016

21

22.06.2016 14:22:43


Lokfører Lars Kristian Gjertsen (t.v.), lokførerleder Tom Myrvoll og Siw Øvland var med på testturen i begynnelsen av juni.

Ønskes velkommen tilbake Testene som ble gjort på Østre linje med rushtidstog var i grove trekk positive. Rushtidstogene til og fra Rakkestad kan gå som normalt igjen fra uke 33. Tekst og foto: lasse storheil

Kundene fra Rakkestad kan nå ønske toget velkommen tilbake etter måneder med buss for rushtidstog. – Vi har testet om det er god nok stabilitet på Østre linje til at vi kan kjøre tog i rush til og fra Rakkestad.Vi gjør dette for å være sikker på at vi ikke skaper problemer for de andre togene når vi

Lokfører Lars Kristian Gjertsen kan ønske innsatstogene velkommen tilbake på Østre linje fra uke 33.

22

vh5-2.indd 22

setter rushtogene i normal drift. Det er få kryssingsmuligheter, så når feil oppstår, får det store konsekvenser for kundene, sier Siw Øvland som er prosjektleder for ERTMS-implementering i NSB persontog. – Testen ga oss mange svar, og inntrykk et er positivt.Vi har satt i verk tiltak som omfatter ekstra brukerstøtte, ekstra opplæring og egne manualer som hjelper til løsning når feil oppstår, sier Øvland. Hun sier at det er behov for oppgradering av programvare i tog og spor. ERTMS-utviklingen skjer gradvis, og det tar tid å få ny programvare. – Men vi håper at leveranser av nyere programvare senere i år skal gi forventede forbedringer og dermed økt stabilitet for ERTMS på erfaringsstrekningen Østre linje, sier Øvland. ERTMS (det europeiske systemet for togfremføring der signaler blir overført gjennom elektronikk plassert i sporet, radiosignaler og mottaksutstyr i toget). Østre linje har vært erfaringsstrekning siden i fjor høst. Det oppstod problemer med rushtidstog til Rakkestad, og det har vært kjørt buss for disse togene i hele perioden. De neste strekningene som Jernbaneverket planlegger skal få ERTMS er Bergensbanen og Nordlandsbanen.

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:46


Endringer i NSB-konsernets ledelse

For å styrke konkurransekraften og øke NSBs evne til å levere etter ny strategi, ble organiseringen i NSBkonsernet endret 1. juni.

NSBs konsernledelse består fra 1. juni av (bak fra venstre) konserndirektør strategi og selskapsfunksjoner Synne Homble, konsernsjef Geir Isaksen og konserndirektør Tom Ingulstad i NSB persontog. Foran fra venstre: Administrerende direktør Arne Fosen i CargoNet, konserndirektør reiseliv Marianne Broholm Einarsen, administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss og konserndirektør økonomi og finans Irene Katrin Thunshelle. (Foto: Lasse Storheil).

Nåværende økonomidirektør i NSB persontog Irene Katrin Thunshelle går inn i konsernledelsen som ny konserndirektør økonomi og finans. Marianne Broholm Einarsen blir konserndirektør reiseliv. Synne Homble er ny konserndirektør for strategi og selskapsfunksjoner i NSB-konsernet. Persontogvirksomheten i NSB står foran store endringer. Derfor styrkes både ledelseskapasitet og endringskraft her ved at konserndirektør strategi og forretningsutvikling Erik Røhne og

konserndirektør HR, IT og juridisk Ståle Rooth går ut av konsernledelsen og inn i ledelsen av NSB persontog. Konserndirektør økonomi og finans Kjell Haukeli går også ut av konsernledelsen for å prioritere arbeidet med transaksjonene av de enhetene som skal ut av NSB-konsernet i forbindelse med jernbanereformen: ROM Eiendom, Mantena, togmateriell og salgs- og distribusjonsløsninger.

Toppskår på KTI-målingen for Gjøvikbanen Tekst og foto: lasse storheil

Det er ekstra gledelig at togpersonalet skårer 90 på KTI-målingen, sier Erik Storhaug. Her sammen med konduktør Christian von Harling.

vh5-2.indd 23

NSB Gjøvikbanen skårer 75 på KTI-målingen. Det er ny rekord. Medarbeiderne i toget skårer 90. Erik Storhaug og medarbeiderne i NSB Gjøvikbanen er storfornøyd for tiden. Med en KTI på 75 har arbeidet med å øke servicen båret frukter. – Dette gjelder for alle som jobber i Gjøvikbanen, samtidig som vi nyter godt av det generelle markedsarbeidet som NSB gjør for å heve det generelle omdømmet, sier Storhaug. – Vi får dårlig skår på materielltype, og da er det kjekt å vite at i løpet av 2017 begynner den nye typen 75-tog å komme til Gjøvikbanen, og da håper vi at KTI skal opp i 80, sier Storhaug. Men vedlikeholdet av togene godt, og 69-settene går over 100 000 kilometer uten stoppende feil. – Medarbeidernes tilbakemeldinger om mulige feil, eller det vi kaller preventivt vedlikehold, er viktig i så måte, sier Storhaug.

VINGEHJULET / 5 - 2016

23

22.06.2016 14:22:49


Mantena til sentrum

HELSe

Spis alt, men ikke alltid Salgstallene på bøker som skal få folk til å gå ned i vekt går dessverre proporsjonalt opp med vekta til nordmenn flest. Hva hjelper alskens bøker om bloddiett, ketose, Atkinson, lavkarbohydrat, steinalderdiett, proteindiett, pulver og piller når 48 prosent av menn og 9,7 prosent av kvinner i sin beste alder (40-45 år) blir kategorisert som overvektig? 20, 3 prosent av menn er definert som fete, mens tallet for fete kvinner er kommet opp i 17,5 prosent (BMI eller kroppsmasseindeks som har passert 30.) Barn blir også tyngre og tyngre, og det har gått så langt at noen foreslår overvektige barn bør bli tatt hånd om av barnevernet, som om de ikke hadde knappe nok ressurser fra før av og andre ting å ta seg til. Barn arver våre vaner Overvekt er i liten grad genetisk. Barn arver som regel ikke kiloene våre, men de arver vanene våre. Noen få medisiner har overvekt som bivirkning, og psykiske og fysiske sykdommer kan være årsak til overvekt. Mens de vanligste årsakene til den såkalte hverdagsfedmen er for mye og feil mat og for lite fysisk aktivitet. Hvis superdietter hadde vært slik de var lovet, ville overflødig kroppsvekt ha forsvunnet og blitt borte for alltid.Vanlige folk som ikke er på hils med vekta si hadde sluppet å orientere seg i kaoset av stadig nye dietter. Diett er i utgangspunktet ment for syke mennesker og er ofte knyttet til et livslangt løp. Mange opplever å gå fort opp i vekt og helst litt ekstra når dietten avsluttes og det gamle spisemønsteret kommer tilbake igjen. Innarbeiding av gode og varige vaner er alfa og omega når det gjelder å få et godt kosthold, og det er ofte her utfordringen ligger. Spis alt, men ikke alltid er et godt utgangspunkt. I dette ligger spis vanlig mat, som er lett tilgjengelig og lett å tilberede. Spis ofte og lite, og lag akkurat nok mat. Ta barna med på innkjøp og på forberedelser. Erstatt de helt store sukkerbombene med frukt og grønt. Og bruk årstidens fantastiske grønnsaker. Det er sammenheng mellom kosthold og helse. Sukker og fettinntaket har gått ned. Forståelsen for å unngå livsstilssykdommer som diabetes, hjertekarsykdommer øker. Allikevel går vi som samlet nasjon opp i vekt. Svaret på dette er at vi spiser mer og er mindre aktive. Hurtig summert er det energi inn og energi ut som teller. De som er fysisk aktive kan spise mer enn de som er litt mer bedagelig anlagt. Minst 30 minutter fysisk aktivitet daglig er med på å gjøre regnskapet mindre komplisert. Islin Abrahamsen, bedriftssykepleier

24

vh5-2.indd 24

Mantenas sentrale ledelse har flyttet til Karl Johans gate 2, og fra mandag 13. juni var dette bedriftens nye hovedkontor. Tekst og foto: lasse storheil

Hovedkontoret inntar nyoppussede lokaler i fjerde etasje i denne bygningen som ligger 100 meter fra Oslo S. Mantenas hovedledelse ønsket å markere et klarere skille med ledelsen på verkstedet på Grorud. Mantena blir et selvstendig selskap fra 2017, direkte eid av Samferdselsdepartementet. Derfor er det viktig å ha hovedkontoret sentralt når de forskjellige kundene etter hvert tar kontakt. Dette betyr at Rom Eiendom kan frigjøre det store administrasjonsbygget på Grorud. Halfdan Heyerdahl i økonomiavdelingen i Mantena har ledet flytteprosessen. Han forteller at Mantena så seg om flere steder i sentrum av hovedstaden, blant annet Postgirobygget og i Barcoderekken, men prisene gjorde at valget til slutt falt på den Thoneide gården i Karl Johan. – Vi disponer rundt 500 kvadratmeter og 32 mennesker vil etter hvert kunne få plass i lokalene. Alle sitter nå i åpne landskap i naturlige team. Litt uvant for mange, kanskje, men det ser ut til at de fleste takler dette greit, sier Heyerdahl.

Halfdan Heyerdal fikk god hjelp i flyttearbeidet fra Wenche Haugstuen (i midten) og Anne Mari Nedberg.

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:51


Kundene strømmer til toget. (Foto: Lasse Storheil).

Nye rekorder for tog NSB har ny passasjerøkning de fire første månedene i 2016. Økningen er på 4,3 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Tallene er uten NSB Gjøvikbanen. NSB-togene hadde 22 665 000 passasjerer første tertial 2016. Den overordnede kundetilfredsheten med NSB Persontog har steget fra 73 til 74, noe som er beste resultat NSB noen gang har oppnådd. – Kundene fortsetter å strømme til toget. NSB har et bedre omdømme enn bare for noen få år siden, men vi må fortsatt gjøre alt vi kan for å få flere tilfredse kunder, sier konserndirektør i NSB persontog, Tom Ingulstad. NSB har de senere årene jobbet målrettet med kunde- og serviceorientering. – Vi er åpne om hva kundene på hver enkelt strekning mener om vårt tilbud, slik at vi stadig kan forbedre oss, sier Tom Ingulstad.

vh5-2.indd 25

ENDRING i antall passasjerer de fire første månedene i 2016 NSB Regiontog på Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger: 5,2 prosent flere, totalt 330 000. NSB Lokaltog mellom Stavanger og Egersund: 2,4 prosent flere, totalt 1 350 000. Mellom Oslo og Bergen: 3,2 prosent flere, totalt 355 000. NSB Lokaltog Bergen - Voss - Myrdal: 7,4 prosent flere, totalt 325.000. NSB Lokaltog Bergen - Arna: 0,9 prosent færre, totalt 208.000. Mellom Oslo og Trondheim: 1,3 prosent flere, totalt er det registrert 258.000. NSB Regiontog på Nordlandsbanen Trondheim og Bodø: en prosent flere, totalt 157.000.NSB Regiontog på Rørosbanen var det 3,4 prosent færre, totalt 107.000. NSB Regiontog på Raumabanen var det 6,6 prosent flere, totalt 26 600. NSB Lokaltog i Trøndelag, Lundamo/Lerkendal - Steinkjer: 8,1 prosent flere, totalt 425.000. NSB Lokaltog Trondheim og Røros: 5,4 prosent færre, totalt 43.200. NSB Lokaltog mellom Trondheim og Storlien: 5,1 prosent færre, totalt 16.500. NSB Lokaltog mellom Bodø og Rognan: 13 prosent flere, totalt 35.900. NSB Regiontog på Østfoldbanen (Oslo – Halden):3,9 prosent flere, totalt 827 000. NSB Regiontog mellom Halden og Göteborg: 5,9 prosent flere, totalt 81 000. NSB Regiontog mellom Drammen og Lillehammer: 10,2 prosent flere, totalt 1.032 000. NSB Lokaltog Trondheim og Røros: 5,4 prosent færre, totalt 43.200. NSB Lokaltog mellom Trondheim og Storlien: 5,1 prosent færre, totalt 16.500. NSB Lokaltog mellom Bodø og Rognan: 13 prosent flere, totalt 35.900. Alle tall finner du på intranett, eller på www.nsb.no.

VINGEHJULET / 5 - 2016

25

22.06.2016 14:22:53


Mellom oss

Takk til Terje Terje Stensvold hadde sin siste togtur i 602 8.mai. Selv om han på papiret slutter 1. juli, har han avviklet mye ferie nå etter 40,5 års tjeneste. – Bergensbanen lå Terjes hjerte nærmest, så det passet fint at han fikk sin siste tur der. (For øvrig var det Terje som var ombordansvarlig, og gjorde en flott innsats den dagen vi helst vil glemme på Hallingskeid), sier konduktørleder Anita Brendhagen i NSB Riks. Salgskonsulent Bjørn Tore Kvalvågnes møtte opp på Ål med flagg og kake da Terje Stensvold hadde sin siste dag på jobben. Terje ble selvfølgelig takket «ordentlig» av med middag og det som hører til mandagen etter. Salgskonsulent Bjørn Tore Kvalvågnes møtte opp på Ål med flagg og kake da Terje Stensvold hadde sin siste dag på jobben.

Seks på rad for Bus4You

Nye i NSB-styret Følgende ansatte er valgt som styre- og varamedlemmer til konsernstyret i NSB AS: Fra venstre: 1. styremedlem: Ove Sindre Lund, NSB AS, Hamar (NJF), 2. styremedlem: Rolf Jørgensen, CargoNet AS, Oslo (NLF), 3. styremedlem: Jan Audun Strand, Nettbuss AS, Midt Norge (NJF). Varamedlemmer: 1. varamedlem: Jane Brekkhus Sæthre, CargoNet AS, Oslo (NJF), 2. varamedlem: Geir Tore Kravdal, Nettbuss AS, Hedmark (NTF), 3. varamedlem: Ole Roger Berg, Nettbuss AS, Midt Norge (Fagforbundet), 4. varamedlem: Jan Even Nystad, NSB AS, Oslo (NLF), 5. varamedlem: Kjell Næss, Mantena AS, Oslo (NJF). Antall stemmeberettigede var 8767. Totalt var det 2365 personer som benyttet stemmeretten. Dette gav en valgdeltakelse på 27 prosent.

26

vh5-2.indd 26

Nettbuss Bus4You har for sjette gang på rad Sveriges mest fornøyde kunder innen persontransport. Det er undersøkelsen Svenskt Kvalitetsindex som viser at Nettbuss Bus4You har de mest fornøyde kundene blant aktørene som driver persontransport. Nettbuss Bus4You får 77,2 poeng på målingen – hele tre poeng foran nærmeste konkurrent, flysamarbeidet BRA. SJ har en liten fremgang til 58,4 poeng i undersøkelsen, mens øvrige togoperatører får 61,8 poeng. I undersøkelsen går det frem at kun Nettbuss Bus4You og MTR Express får godkjent skår på punktlighet og at de følger tidtabellen. Undersøkelsen viser at hver tiende kunde innen persontransport kunne valgt å klage på tjenesten, men har valgt å ikke gjøre det. Svenskt Kvalitetsindex mener klager sammen med dårlig informasjon tar drepen på kunderelasjonene i bransjen. Selskapene må ikke undervurdere viktigheten av å holde kundene orientert om det som skjer. Dette har blitt en akilleshæl for bransjen, der noen lykkes bedre enn andre, skriver de i sin rapport.

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:22:59


«Pøbler» på Sundland

Ungdommene satte pris på en grundig omvisning på Kompetansesenteret

Nylig besøkte Pøbelprosjektet Kompetansesenteret på Sundland. Her fikk de vite hvordan det er å jobbe i tog - og teste ut togsimulatoren. Pøbelprosjektet har som mål å få ungdom som har falt ut av skole eller arbeidsliv også kalt pøbler - ut i utdanning eller jobb. Kanskje tog kan være veien ut i arbeidslivet for noen? Det tenkte Pøbelprosjektet og tok kontakt med Kompetansesenteret. De stilte kjapt opp og ordnet en to timers gjennomgang med en første gruppe pøbler.

Gjøvikbanen 10 år NSB Gjøvikbanen AS markerte 10 årsjubileet og inviterte til gratis togtur på Gjøvikbanens tog hele 18. juni. – Vi er stolte av Gjøvikbanen og vet kundene våre har samme eierskap som oss. Derfor ville vi ha med så mange som mulig på feiringen, sier direktør for NSB Gjøvikbanen AS, Erik Storhaug. Mange benyttet seg av tilbudet, og det ble servert kaffe og boller til kunder på enkelte avganger.

vh5-2.indd 27

– Det var veldig interessant, og personene vi møtte var veldig imøtekommende og man følte seg velkommen.Vi prøvde en togsimulator, som var veldig gøy, og fikk litt følelsen av hvordan det var å kjøre tog, forteller en av ungdommene. Ungdommene fikk virkelig kjenne og føle på hvordan det er å jobbe i toget. God erfaring – Dagen var interessant og informativ, og det var en god erfaring. Jeg har oppfordret andre på kurset som er interessert i å arbeide for NSB, om

å dra på en besøksdag hvis de får muligheten, sier en annen av ungdommene. Roy Erik Steinhaug, leder ved Kompetansesenteret, er glad for å se entusiasmen som ungdommene viste. – Rekruttering til togbransjen er viktig. Det er godt å kunne vise disse ungdommene hva vi jobber med og se entusiasmen deres. Samtidig ønsker vi å støtte opp om Pøbelprosjektet som gjør en viktig jobb med å løfte frem ungdom som sliter. Det er viktig for en stor samfunnsaktør som NSB, sier Steinhaug.

Ledige stillinger Søknadsfrist Tilkallingsvikarer Bus4You Nettbuss Göteborg 22.06 2016 Lokførere CargoNet 27.06 2016 Mer om disse og andre stillinger: http://www.nsbkonsernet.no/no/karriere

VINGEHJULET / 5 - 2016

27

22.06.2016 14:23:00


B

Returadresse: NSB PB 1800 Sentrum 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Kristian Nordby Kontraktansvarlig i Mantena Grorud

Sikrer gode innkjøp Mantena kjøper inn togdeler og utstyr for mange hundre millioner kroner i året. Kristian Nordby er en av de som sikrer at innkjøpene skjer på en god måte. Tekst og foto: kenneth kvalvik

På Grorud er de sju kontraktansvarlige. Sammen med en kollega på Marienborg er de ansvarlige for å inngå og følge opp kontrakter med en lang rekke leverandører av togdeler og utstyr. – Det viktigste for oss er å sikre at vi får best mulig betingelser i hver enkelt kontrakt.Vi har god erfaring med at å sette ting ut på konkurranse gir lavere priser, sier kontraktsansvarlig Kristian Nordby i Mantena. Det er likevel ikke bare, bare å kjøpe inn deler til togene. I mange tilfeller er delene bundet til de leverandørene som togprodusenten valgte da toget ble bygd. – I tillegg er det mye gammelt togmateriell, med dårlig dokumentasjon. Da bruker vi en god del tid på å lete oss frem til deler, sier Nordby. Det er mye å holde styr på i innkjøpene – blant annet statens eget regelverk for offentlige anskaffelser. – Her må vi sørge for at innkjøpene gjøres etter boka og at vi følger alle stegene som er påkrevd i slike innkjøp, sier Nordby. Det er også kontinuerlig oppfølgning av leverandører og kontrakter, for å sikre at disse fungerer slik de skal. – Det er også viktig at vi sikrer at vi har et godt forhold til leverandørene våre, siden vi er avhengige av deres leveranser, understreker han. 28

vh5-2.indd 28

Nordby er fra Begnadalen i Valdres. Men han flyttet hjemmefra allerede som 16-åring – for å gå videregående skole på Fagernes. Deretter ble det militæret og et «pauseår» i Oslo for å finne ut hva han egentlig ønsket å gjøre her i livet.Veien gikk til Molde og logistikkutdanningen på høyskolen. Etter utdanningen ble det et par år som speditør og befrakter, et kort innhopp i Coca-Cola, før en kompis fortalte ham om mulighetene i Mantena. – Her har jeg vært siden april 2008. Jeg trives veldig godt, med veldig hyggelige kollegaer, fastslår han. Etter jobb er Kristian en av mange som kjenner på tidsklemma både titt og ofte, med barn på seks og åtte år. – Det krever sitt å følge opp skole, middager, egne og barnas aktiviteter, fastslår han med et smil. Men det blir da tid til å være både fotballtrener og oppmann for laget til eldstemann – og trene litt selv. – Det blir en del løping, men aller mest langrenn. Jeg bruker så mye tid som mulig på å gå på ski, fastslår han. Nylig var han og overvært fotball-EM – kampen mellom Albania og Sveits. – Jeg er veldig sportsinteressert, og synes det å reise på idrettsarrangementer er en fin måte å få nye opplevelser, konkluderer han.

VINGEHJULET / 5 - 2016

22.06.2016 14:23:02


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.