Vingehjulet 02 2004

Vingehjulet

Internavis for NSB-konsernet - Nr 11 november 2003

Internblad for NSB-konsernet - Nr 2 februar 2004

Foto: Rune Fossum

Tilpasset arbeidstid senker kostnader Tilpasset arbeidstid vil kunne redusere både sykefraværet og utbetalingene til uførepensjon. Les mer om sykefraværet i NSB og IA-avtalen på side 14 og 15

Velkommen til jubileumsfest!

LES MER OM:

Merk deg lørdag 4. september! Stedet er Oslo Spektrum, temaet er jernbanen og jubileet, og jernbanefolk skal fylle salen fra golv til tak. Showet bekostes av NSB og Jernbaneverket, og du betaler bare billettavgiften på 25 kroner.

Trafikktallene

Side 3

Et slagkraftig alternativ

Side 5

Bort med signalfeilene

Side 6

Systemnrpå2 februar godstogene 2004 Side 26 Vingehjulet

6vhj-feb04_ZG.p65

1

25.02.2004, 14:14

Side 12 1

Vi ønsker å forbedre kvaliteten på informasjonen til kunden.

Lokomotivfører Rune Engø er positiv til dette.

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet UTGITT AV NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03

En varig utvikling

REDAKSJON Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no

MEDARBEIDERE: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

DISTRIBUSJON Bedriftssupport AS (231) 5 10 62 LAYOUT Arne Eidal

Tross omfattende vinterforberedelser har vi slitt med forsinkelser i togtrafikken i januar og februar. Dette var utgangspunktet for Aftenpostens magasinartikkel den 14. februar.

Der gikk det imidlertid ikke fram at den kraftige fokus og de mange tiltakene som NSB Persontog, Mantena og Jernbaneverket iverksatte har gitt resultater i form av færre innstillinger og mindre forsinkelser sammenlignet med i fjor vinter.

I fellesskap skapte vi et helhetig bilde av situasjonen, hvor mange av problemene ble oppdaget – og løst. Men likevel er det mange igjen.

Vi har i vinter sett tydeligere enn noensinne at der hvor våre passasjertog må kjøre nærmest som brøytetog etter tunge snøfall, vil snø og is skape problemer både for togene og for infrastrukturen i skinnegangen. Og selv om vi er blitt bedre, er vi selvfølgelig langt fra fornøyd så lenge våre kunder må stå ute i snøvær og kulde og vente på forsinkede tog.

En hjelp for kundene vil det være å få god informasjon i avvikssituasjoner. Derfor er informasjon til de reisende nå et eget prosjekt i endringsprogrammet i NSB Persontog. Vi ser på informasjon helt fra kunden er hjemme og tenker på å reise, til han beveger seg til stasjonen, venter på perrongen og etter hvert sitter inne i toget.

Her spiller vi også spille på lag med Jernbaneverket som har informasjonsansvaret på stasjonene. Uten tett samspill og felles anstrengelser får vi ikke resultater.

Vi spør kunden om hvordan han eller hun helst vil motta informasjonen. Vi ser på både form og innhold i informasjonen, og det gleder oss at vi allerede har begynt å få positive kundereaksjoner om at det er bedre informasjon og triveligere høyttalerbruk om bord.

All ære til konduktører, lokførere og andre som har bidratt til forbedringer. Vi gleder oss til ytterligere fremskritt til beste for passasjerene!

Når vi ser på trafikkutviklingen i 2003 sammenlignet med 2002, ser vi for øvrig at toget samlet sett har greid seg bra i forhold til den skjerpede konkurransen. Totalt ble det en ørliten tilbakegang på grunn av nedgang på de lengste strekningene, men store økninger i trafikken på enkelte andre strekninger ellers er svært så positivt.

Vi gleder oss over positive tendenser på mange områder for tiden, vi jobber bevisst med å ta tak der hvor vi har muligheter til å forbedre oss, og vi gleder oss over at den gode utviklingen i passasjertall på slutten av 2003 ser ut til å følge oss inn i 2004.

Vi jobber bevisst for at det skal bli en varig utvikling.

Axentum kommunikasjon Med vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

TRYKK Zoom Grafisk 2

6vhj-feb04_ZG.p65

Vingehjulet nr 2 februar 2004

2

25.02.2004, 14:14

Kontroll gir penger i kassa Passasjerer som ikke gjør opp for seg er et problem for NSB. Med hjelp av profesjonelle kontrollører er tapet nå redusert betraktelig.

— Fra 2000 til 2003 sank antallet uten gyldig billett med ett prosentpoeng i lokaltrafikken på Østlandet. Totalt ble det skrevet ut ca 7 500 gebyrer i fjor, forteller leder for kontrollørene Jarle Johansen.

— Vi har aldri kontrollert så mange kunder og skrevet så mange gebyrer som i fjor. Jeg tror at det er årsaken til at vi totalt sett har hatt en nedgang i antall passasjerer i månedskortvognene uten gyldig billett, sier Johansen. Ett prosentpoeng lavere andel uten gyldig billett utgjør om lag fem millioner kroner i økte inntekter i NSB. Samtidig som antall gebyrer steg, opplever NSB ingen strøm av personer som føler seg dårlig behandlet.

— Vårt mål er at de som blir ilagt gebyr sier takk, når de mottar gebyret. Da føler de seg ordentlig behandlet sier togkontrollør Roger.

— Togkontrollørene er godt skolert og behandler alle likt, derfor er antall klager forholdsvis få, forklarer Jarle Johansen.

Tett oppfølging Inne på kontoret sitter assisterende leder Kjell Rune Haugen som blant annet følger opp gebyrsakene.

— Det vil alltid være saker som må vurderes. Det er alltid noen som er uheldige og de skal få en god behandling. Samtidig er det alltid noen som ikke gjør opp for seg, og disse sakene sender vi til inkasso. I tillegg er det noen som har forfalsket billett eller identifikasjonspapirer og de blir politianmeldt eller ilagt et

gebyr på kr. 1500.-, forteller Haugen.

Avdelingen behandler hvert år drøyt 2000 saker. 60 prosent av alle gebyrsakene blir løst og gjort opp for, det er et veldig godt resultat sammenlignet med andre virksomheter.

— Vi er avhengig av en tett dialog med kontrollørene, derfor tar enheten selv all saksbehandling, sier Kjell Rune Haugen.

Behandle likt

Togkontrollørene Roger og Christian kontrollerer flere enn før, og er positive til tilbakeholdsretten.

Ute i togene går kontrollørene systematisk til verks. Har man ikke gyldig billett i månedskortvogna får man gebyr.

— Vi er avhengig av at alle opplever å bli behandlet likt, så får vi heller ta en diskusjon i etterkant, sier togkontrollør Christian.

Hvis han skriver gebyrer på noen som ikke har identifikasjonspapirer, ringer han inn til en kollega som kan sjekke identiteten på data. Dette er et nyttig redskap som sørger for at rett person får gebyret.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

PASSASJERTALLENE FOR 2003

Positivt tross nedgang NSB Persontog utførte 45 millioner passasjerreiser i 2003. Det er 1,3 prosent færre reiser enn i 2002, som er bemerkelsesverdig bra sett i forhold til alle de nye og billige tilbudene som er kommet fra fly og buss. For sammenligningens skyld er Flytogets passasjerer tatt ut av resultatet i 2002, som var siste år Flytoget var en del av NSB-konsernet.

Uttrykt i utført transportarbeid har NSB persontog kjørt 2,2 milliarder passasjerkilometer, som er 2,7 prosent mindre enn året før.

Selv om 2003 totalt viste en liten nedgang, er utviklingen ved årsskiftet så pass positiv at den nedadgående tendensen vi har sett for antall passasjerer i NSBs tog de siste par år kan være snudd.

Det er særlig lokaltrafikken i Oslo-området og på regiontogene på Østfoldbanen og Dovrebanen til Lillehammer som viser økning. Dette er trafikktunge strekninger.

Lokaltrafikken i Oslo viste i oktober en økning på 10 prosent i forhold til oktober året før. Lokaltrafikktallene i Oslo-området var best mot slutten av året, hvilket tyder på at trafikkveksten kan forstette over i 2004. Økningen i snitt over hele året blir mellom 3 og 4 prosent. Østfoldbanen økte med nesten 5

prosent i 2003 og Dovrebanen til Lillehammer med 4 prosent.

Andre strekninger med positiv utvikling i 2003 var Sørlandsbanen vest for Kristiansand, Nordlandsbanen og lokaltrafikken rundt Trondheim. Regiontogene på de lengste strekningene i Sør-Norge viser tilbakegang. Vestfoldbanen hadde størst nedgang med 8 prosent.

Men økningen på Østfoldbanen er nå oppe i 18 prosent i forhold til januar 2003, Dovrebanen til Lillehammer 8 prosent. I januar i år var det også bedring å se på de lengste regiontogstrekningene. Trafikken på Bergensbanen lå i januar 7 prosent over januar 2003, på Sørlandsbanen øst for Kristiansand opp 1 prosent og på Nordlandsbanen over Mo i Rana opp 8 prosent.

Det var bedring å spore også på Vestfoldbanen, som i januar lå 3 prosent under nivået i fjor mens 2003 som helhet lå 8 prosent under 2002. Dovrebanen til Trondheim lå fortsatt 10 prosent under nivået fra januar 2003.

Raumabanen ligger 10 prosent under fjoråret.

Godt kjent er vår økning på Arendalsbanen med 32 prosent i januar, mens andre strekninger med positivt fortegn i januar var lokaltrafikken i Telemark og lokaltrafikken nord for Trondheim.

Tekst: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 2 februar 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

3

25.02.2004, 14:14

3

Togkontrollør Roger, leder av kontrollenheten, Jarle Johansen og togkontrollør Christian tror at tilbakeholdsretten er et godt verktøy hvis det blir brukt fornuftig.

Tilbakeholdsrett – hvorfor og hvordan NSB har på lik linje med Oslo Sporveier søkt Samferdselsdepartementet om rett for kontrollørene til å holde tilbake personer som blir påtruffet uten gyldig billett i månedskortvognen og ikke gjør opp for seg kontant, nekter å oppgi personalia eller som oppgir falsk identitet.

Togkontrollørene Roger og Christian er positive til tilbakeTilbakeholding skal da kunne gjøres fram til politiet ankommer holdsretten. Med en slik rett kan de som bevisst ikke gjør opp for slik at politiet bidrar til en sikker identifisering og at gebyr seg bare snu ryggen til og gå. Men fortsatt tror de at det er dermed kan utstedes til rett person. Personer under 15 år skal vektere og politiet som får oppgavene med å håndtere dem ikke tilbakeholdes. Oslo Sporveier har fått sin tillatelse, NSB fikk sin som ikke er samarbeidsvillige. tillatelse midt i februar, men har ennå ikke startet praktiseringen av tilbakeholdsretten.

Vil ha nøye gjennomgang — Frem til nå har vi ikke hatt noe ris bak speilet for dem som Hovedvernombud i NSB, Tore Mentyjærvi er opptatt av at bevisst ikke ønsker å gjøre opp for seg. Det har vært en egen konsekvensene av en tilbakeholdsrett blir nøye utredet. AMU Drift side på Internett som gir råd til de som ønsker å reise uten å har satt saken på dagsorden, og besluttet at det skal foretas en betale for det, sier leder for kontrollørene Jarle Johansen. konsekvensanalyse, samt en vurdering av praksis og Han er opptatt av at kontrollen fortsatt skal retningslinjer. foretas på en korrekt og høflig måte, men samtidig er Hva gjør vi En aksjon utløser alltid en reaksjon, og vi vil ikke at det viktig å ha rett verktøy som gir effektiv kontroll. med dem som ansatte blir utsatt for uheldige effekter, sier Mentyjærvi.

Tilbakeholdsretten skal gi togkontrollørene rett til å Det er en problemstilling at kundene ikke alltid hindre at kunder som ikke har gjort opp for seg kan ikke gjør opp oppfatter om det er en kontrollør eller en nyutdannet marsjere ut av toget med loven på sin side. for seg? konduktør de står ovenfor.

— Jeg er sikker på at dette vil gi en preventiv Det er også et problem at man til dels har mye effekt og at det dermed ikke blir så fristende å snike å enmannstjeneste sent på kveldstid. Hevn fra tidligere situasjoner toget, sier han videre. er ikke ukjent.

— Slik det er i dag er ikke strafferammen høy nok for at vi skal kunne holde dem igjen, forteller togkontrollør Christian. Han Jus sier samtidig at hensynet til egen sikkerhet veier tyngst.

I tillegg er det flere juridiske dilemmaer som må avklares.

—Vi får en inngående menneskekjennskap etter noen år i Mindreårige bør ikke holdes tilbake, men det er ikke alltid lett å se jobben, og den bruker vi for å avgjøre hvordan vi handler i hver hvem som er 18 og hvem som er 15. Grensene for hva som er et enkelt situasjon, forteller togkontrolløren. uforholdsmessig inngrep er ikke klare og en situasjon kan bli bedømt helt annerledes i en rettssal enn den fortonet seg for Bare togkontrollører dem som sto oppe i situasjonen. Mentyjærvi understreker at et En eventuell adgang til å holde tilbake personer blir kun forbehvert regelverk må håndteres med sunn fornuft, men er ikke i tvil holdt togkontrollører. om at kontrollørene klarer dette.

— Før vi tar i bruk tilbakeholdsretten skal alle kontrollører Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby kurses for å vite når den kan og spesielt når den ikke skal brukes.

4

6vhj-feb04_ZG.p65

Vingehjulet nr 2 februar 2004

4

25.02.2004, 14:14

Vil ha slagkraftig alternativ — Norge trenger en slagkraftig nasjonal motvekt mot de store, internasjonale transportselskapene, sier nylig utpekt styreleder i NSB, Ingeborg Moen Borgerud. Hun har vært fungerende styreleder siden Olav Fjell trakk seg i september 2003.

Hun mener at konkurransen i norsk jernbane vil by på spennende utfordringer hvor NSB får anledning til å vise at det nasjonale, norske transportselskapet er et konkurransedyktig alternativ.

Borgerud understreker at det er viktig at det blir lik og rettferdig konkurranse for alle, og at NSB får delta i konkurransen med både persontog (NSB AS), buss (Nettbuss AS) og godstog (CargoNet AS). Det er allerede klart at noen av verdens største, private transportselskaper som det franske Connex og det britiske Arriva vil kaste seg inn i konkurransen i Norge. Disse selskapene driver både tog, buss og metro i andre land.

— Selskaper som Connex og Arriva spesialiserer seg på å oppnå kontrakter med offentlige myndigheter og vil lett kunne bli dominerende aktører i Norge hvis det ikke finnes et slagkraftig, norsk alternativ, sier Borgerud. Hun legger vekt på at NSB skal kunne gi kundene pålitelige tjenester innen persontrafikk med tog og buss, og innen godstrafikk.

På rett vei Som ny styreleder fører Borgerud videre styrets krav til NSBs administrasjon fra høsten 2000, da NSB hadde en serie med ulykker og andre store problemer. Styret stilte som krav til den nye administrasjonen at den måtte gjenopprette tillit, styring og skape bedre regularitet i tilbudet til kundene. Hun sier at NSB er på rett vei, men at det fortsatt er mye igjen.

— Vi gleder oss over mange forbedringer hos NSB, spesielt ved at det er blitt enklere å være kunde, sier Borgerud. Hun sier at det nå er mulig å gå rett om bord uten forhåndsbestilling og få kjøpt billett av konduktørene, og at billettene er blitt lettere tilgjengelig gjennom salgskanalene telefon og Internett, på stasjoner og i Narvesen-utsalg.

Det er blitt bedre informasjon om bord i togene, og det er enklere å forholde seg til et selskap som rett og slett heter NSB uten andre navn som brukes i markedsføringen og som kan forvirre kundene og svekke varemerkets slagkraft.

— Vi gleder oss over vekst i lokaltrafikken og på enkelte regiontog på Østlandet, men de fleste regiontogene har for dårlig inntjening. Bussvirksomheten går godt og godstogtrafikken viser betydelig forbedret lønnsomhet, sier Borgerud.

Materiell En annen viktig problemstilling foran konkurranseutsettingen er hvordan man skal forholde seg til togmateriellet når det eventuelt blir flere som kjører tog i Norge.

— Dette har vært løst forskjellige i de forskjellige land. Målet må være å sørge for at eierskapet til togmateriellet ikke forhindrer reell konkurranse, samtidig som det må være en økonomisk og operativt sett praktisk ordning for operatørselskapene, sier Borgerud. Hun peker på at i Danmark er alt togmateriellet eiet av DSB, mens det svenske togmateriellet eies av et eget aksjeselskap og leies ut til operatørene.

NSBs nye styreleder Styreleder Ingeborg Moen Borgerud tror konkurransen vil by på spennende utfordringer for NSB.

Styrelederen og styret NSBs styreleder Ingeborg Moen Borgerud er partner i Arntzen de Besche AS og har lang erfaring innen arbeidsrett. Hun er Master of Law, har vært statssekretær i justisdepartementet, har flere styreverv og er leder for Arbeidslivslovutvalget som skal revidere og videreutvikle Arbeidsmiljøloven. Hun skal være styreleder fram til ordinær generalforsamling i juni i år.

Christian Brinck er ny nestleder i styret.

Tore Rasmussen er partner i MarkUp Consulting er nytt styremedlem. Han har tidligere arbeidet i NSB som ansvarlig for langdistansetogene og har ellers erfaring som kategoridirektør i Orkla Foods, markedsdirektør i Stabburet og Nordic Brand Manager i Procter & Gamble.

Øvrige styremedlemmer er Einar Evensen og Bente Hagem, samt de ansattes representanter Ove Dalsheim, Lise-Lotte Solum og Øystein Aslaksen.

Tekst og foto: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 2 februar 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

5

25.02.2004, 14:15

5

endring

konkurransekraft Jernbaneverket satser: Antall s — Punktligheten på jernbanenettet i østlandsområdet har gjennomgående vist en positiv utvikling i 2003 sammenlignet med 2002. Vi har likevel store utfordringer for å bedre punktligheten på lokaltrafikken i Oslo-området og på Drammenbanen, spesielt i rushtiden, sier Olav Werner Ruud i JBV. — Fra vår side er signalproblemer den største enkeltårsak til punktlighetsavvik. Dette vil nå få enda større oppmerksomhet i 2004. Signalfeil har ofte underliggende årsaker som ikke er knyttet direkte til signalet. Innen utgangen av 2005 skal vi se resultatet på prøvestrekningene som er del av prosjektet, sier Ruud.

Det jobbes hardt i Jernbaneverket med å kutte antall signalfeil som er en av de store «punktlighetstyvene» for NSB. Prosjektet «halvering av signalfeil» er lansert, og det jobbes på en rekke områder for å forebygge feil og forbedre signalene. Ofte oppstår feilene i rushtiden, til stor ergrelse for kundene.

Pakker Region Øst har i sin Virksomhetsplan 2004 definert en tiltakspakke «Rush i 90», som inneholder flere typer tiltak som er øremerket punktlighetsforbedringer, spesielt innrettet mot Oslos nærtrafikkstrekninger. En grunnforutsetning for mange av tiltakene er hyppigere kontroller og tettere oppfølging av sårbare komponenter.

— Vi må jobbe mer forebyggende. Men selvsagt må vi korrigere feil hele tiden. Men vi må klare å gjøre begge deler på en bedre måte. Holdningene ute er meget gode, så jeg har tro på at vi får dette til. Nå slipper vi i alle fall å vente på bestillinger for å gå i gang, sier Ruud.

Plassering av Drift som en del av regionens organisasjon, gjør det enklere å få til dette – produksjonsressursene er mer der de skal være nå, sier Ruud.

— JBV skal få til mer tverrfaglig organisering av produksjonsmedarbeidere gjennom såkalte vaktmesterlag. Vi går nå i gang på noen strekninger for å finne ut om dette fungerer etter intensjonene.

Samtidig ønsker man å øke fleksibiliteten i type oppgaver for bedre utnyttelse av mannskapsressursene.

— Prosjektet «Halvering av signalfeil» engasjerer et bredt fagmiljø på alle nivå i organisasjonen.

Her identifiserer vi både strakstiltak og mer langsiktige tiltak. Strakstiltakene tas fatt i fortløpende, sier Ruud.

— Gjengangerfeil skal vi også rydde opp i. Signalfeil har som regel mange årsaker. Sporvekslere må følges tettere opp for å unngå dette. Drammenbanen/Hovedbanen er verst i så måte. Vi skifter til diodematrisesignaler, som er enklere å vedlikeholde, sier Ruud.

Her er forbedringene Ruud har en lang liste (nærmere 150) av tiltak som allerede er iverksatt, eller nært forestående. Her er noen av disse: ■ hyppigere oppfølging/kontroll av sporvekslere ■ hyppigere oppfølging/kontroll av isolerte skinneskjøter for å forhindre «belegg» ■ utprøving av nye typer isolerskjøter som er mer robuste mot slitasje ·skifte signalpærer til diodematrise-typen som har vesentlig lenger levetid ■ arbeide mer forebyggende generelt, bl.a. sjekke potensielle feilkilder som tilkoblinger/jordinger, isolerte skjøter, veksler m.m.

66

6vhj-feb04_ZG.p65

Vingehjuletnr nr22februar februar2004 2004 Vingehjulet

6

25.02.2004, 14:15

tall signalfeil skal reduseres Færre forsinkede tog — Det var en nedgang i antall forsinkelser i 2003 på 25 prosent i forhold til 2002. I 2002 var det 10 000 timer med forsinkelser, mens det i 2003 var vel 7 500 timer forsinkelser, forteller Terje Løvdok i Drops.

Dette viser at jobbing med punktlighet gir resultater.

— Men perioder med mye infrastrukturfeil (januar 2004) ødelegger, og da bruker vi flere måneder på å bygge opp omdømmet igjen, sier Løvdok.

Videre synes jeg nok en gang vi må vurdere stive ruter. Det skal klaffe meget godt hvis vi bruker like lang tid på av- og påstigning i rush som ellers. Varierende ruter vil avhjelpe på dette, tror Løvdok.

Dette er spilt inn til dem som jobber med ruteplanprosessen.

— Vi må tenke både langsiktig og kortsiktig. Målsettingen er 90 prosent i tide i rush. Vi ser ofte at ruteplanene er sterkt medvirkende til at forsinkelser kan oppstå. Det kjøres så mange tog i rush at det ikke tillates feil, verken på materiell eller infrastruktur.

Vi ser at færre saktekjøringer og bedre planlegging av avvik bedre punktligheten, sier Olav Werner Ruud. Trenden er at JBV blir bedre.

— Jeg har tro på at større, men færre tog i rushtiden vil være med på å bedre punktligheten. Men det må ikke gå ut over den totale kapasiteten til NSB. Vi ser at det i perioder med mindre togproduksjon ikke er problemer å holde ruten, sier Ruud.

Rask løsning Oslo S - Skøyen

LITE BILDE: Punktlighetskameratene. Oslo S – Skøyen har skapt mange problemer hittil i vinter. Hvis Terje Løvdok (t.v.) i Drops kan legge bena på bordet, har Olav Werner Ruuds folk gjort jobben sin.

STORT BILDE BILDE: Signalfeil stoppet togene ofte i januar.

(Foto: Åge-Christoffer Lundeby).

— Det er ingen entydig gjengangerfeil mellom Oslo S og Skøyen. Det er en serie hendelser som hver gang er årsaken til at feil oppstår. Etter flere feil i slutten av januar ble det bestemt å sette inn ekstra bemanning, forteller Ruud.

Den siste fredagen i januar var det ekstra ille med flere stopp i løpet av dagen og feil i rushtiden både morgen og kveld.

— Som et eget prosjekt fram til sommerferien vil ytterligere mannskaper jobbe spesielt med Oslo S/Oslotunnelen og Skøyen/ Lysaker. Disse vil drive forebyggende vedlikehold (sjekke veksler, isolerte skjøter, tilkoblinger m.m.) ut i fra et prioritert program, sier Ruud.

Det legges opp til turnus med totalt åtte personer. Mannskaper vil bli omdisponert fra andre steder i regionen.

Tekst og foto: Lasse Storheil

■ dele inn vaktmesterlag i geografiske områder (økt eierfølelse) ■ systematisk vegetasjonsrydding på steder hvor det erfaringsmessig er problemer om høsten med glatte skinner grunnet løvfall ■ utbedring og komplettering av overspenningsvern – fjorårets tordenværsperioder viste at overspenningsvernet kan og må forsterkes ■ tettere dialog mellom beredskapsvakter og operativ ledelse, mer operativ ledelse - ta tak i forslag fra vaktene, mer forebyggende vedlikehold fra beredskapsvaktene, tettere dialog mellom banesjefens folk, Drift og Trafikk Vingehjuletnr nr22februar februar2004 2004 Vingehjulet

6vhj-feb04_ZG.p65

7

25.02.2004, 14:15

77

Fortsetter neste side

endring

konkurransekraft Kvalitet på informasjonen Det kommer stadig tilbakemeldinger fra kunder om at informasjonen i toget er blitt bedre. Konduktørlederne i Lokaltog Østlandet og Lokførerlederne i Oslo vil heve kvaliteten enda et hakk.

Lokomotivfører Rune Engø kjører Skilokalen idet han får besøk av leder Bjørn Kristiansen. Samtidig vil Anita Brendhagen hilse på konduktør Bjørn Håvelsrud. Begge tar visitten med fatning og lar seg ikke vippe av pinnen.

— Jeg opplever det bare positivt at lederne bryr seg om arbeidet vi gjør, sier lokomotivføreren i det han må bryte av samtalen for å informere kundene.

«Dette er NSB lokaltog til Ski. Toget stopper på alle stasjoner og vi ber deg legge merke til sikkerhetsinformasjonen i toget».

— Han hadde lest Drifts sirkulær om informasjon i tog, sier Bjørn Kristiansen. Hans oppgave er nettopp å finne ut hvordan de nye uttrykkene ble mottatt og praktisert.

Likt hver gang — Stort sett blir det godt mottatt, men det hender at enkelte oppfatter oss som kontrollører. Vår hensikt er jo ikke å være politi, men å oppmuntre til en korrekt og mer homogen informasjon til beste for kunden.

Ansvaret for informasjon i motorvognsett ligger nå hos lokomotivføreren og ikke hos konduktøren. Det forhindrer naturligvis ikke at konduktøren også kan informere. Særlig gjelder dette ved avvik og lokomotivføreren er opptatt

Lokomotivfører Rune Engø kjører lokaltoget til Ski, og er opptatt av at kunden får rask og riktig informasjon. Her sammen med lokleder Bjørn Kristiansen. med å finne feilen hvis toget ikke vil gå. Konduktøren får dermed frigjort tid til å selge billetter.

Grei fordeling Konduktør Bjørn Håvelsrud synes denne arbeidsfordelingen fungerer utmerket. I hverdagen vil hans oppgave være å følge med om kundene får den informasjon de trenger og gi tilbakemeldinger til lokomotivfører. Han ser ikke bort fra at det til enkelte tider kan være vanskelig, men at de fleste ville ta en slik henstilling positivt. Rune Engø er i alle fall ikke i tvil for sin egen del.

— Kommer det en konduktør som vil minne meg om at jeg må informere bedre, ville det være til fordel for kunden. Vi må ikke glemme hvem vi er til for, sier han.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Ønsker å høyne nivået Vi arbeider kontimuerlig for å høyne informasjonsnivået. Til tross for dette, er det enda et stykke før vi får gode karakterer fra kunden, men det går framover.

Bjørn Håvelsrud sjekker billettene.

Kommunikasjonsavdelingen og Drift og teknikk har siden 2000 arbeidet med å etablere en felles kilde for all kunderelatert toginformasjon. Dette inkluderte naturligvis Jernbaneverket som sitter på førstehåndskunnskap om alle togbevegelser. Det førte til et system som du finner under Trafikkinformasjon på intranettet. Her finner du sist oppdaterte informasjon om toggangen og hva som skjer ved avvik. Men informasjon til de reisende handler om mer enn systemer.

I forbindelse med Endringsprogrammet ble det i fjor etablert et nytt prosjekt som skulle se på alle forhold i tilknytning til informasjon til de reisende. Kari Aasebø leder dette prosjektet. Hun arbeider med informasjon til kunden når han er hjemme, på vei til stasjonen, i toget, på stasjonen og ved avvik.

88

6vhj-feb04_ZG.p65

— Dette kunne vært en egen prosess, men vi har valgt å blande oss inn i alle prosesser som har med informasjon til de reisende å gjøre. Dette gjør vi ikke for å overvåke andres arbeid, men for å redusere kostnadene i prosjektet og sørge for best mulig effekt, sier hun — Vi har for øyeblikket mange baller i lufta, men har konsentrert oss om å ta ned de viktigste, nemlig informasjon på stasjon i avvikssituasjoner og informasjon i tog ved avvikssituasjoner.

— Men hva gjør en lokomotivfører når har står med toget fullt avreisende og ikke vet hvorfor han står der.

Si at du ikke vet — Da har vi tre muligheter: Å gjøre «leverandørene» bedre slik at det kommer raskere informasjon fra togleder og Drops til togpersonalet. Togpersonalet må selv søke informasjon, og når man ikke vet må kan informere kundene om at de ikke vet årsaken, men arbeider for å finne den. Det siste må gjøres ofte, for når en sitter i toget og ikke vet noe, er det lett å føle seg glemt, sier Kari Aasebø.

Når målingene kommer om kort tid, håper vi at disse skal gi bedre resultater. Dette er møysommelig arbeid, for alle må bli litt bedre. Og blir vi det, kan det gi svært god effekt, sier hun.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet Vingehjuletnr nr22februar februar2004 2004

8

25.02.2004, 14:15

Alle på kurs innen juni Alle i Drift skal ha minst en dags opplæring i forbindelse med Endringsprogrammet Konkurransekraft. Det innebærer 20 ansatte på kurs minst tre dager hver uke fra oktober 2003 til juni i år.

Personalsjef Elin Høgås er prosesseier for «Utvikle og lede personell», som er en av de fem Driftsprosessene. Hun har lagt opp et stramt program som i tillegg til en dags opplæring for alle medarbeidere, inkluderer to dages opplæring av de som til daglig jobber med i Overvåking og styring (Drops/Tjenestesentral) og tre dagers opplæring av ledere.

— Det er viktig at lederne får Endringsprogrammet Konkurransekraft og prosessene i Drift godt under huden, slik at det blir del av samtalene mellom leder og medarbeider, sier hun.

Lederne i Drift skal nemlig ha minst 25-30 prosent av sin tid ute i tog for å følge opp sine medarbeidere. Hensikten er å skape tettere dialog mellom medarbeider og leder slik at NSB blir enda bedre til å arbeide mot målene.

— Det er helt avgjørende at de problemer som medarbeiderne strever med må komme lederne for øre, ellers er det ikke mulig å gjøre noe med det. Dessuten er det viktig at medarbeiderne blir sett av sin leder, sier Høgås.

Kunnskap om endringer Elin Høgås understreker at NSB har mange gode ledere som er opptatt av at NSB når sine strategiske mål. Det er også den beste medisin mot ufrivillig nedbemanning.

Etter endt kursdag skal hver medarbeider ha kjennskap til innholdet i Endringsprogrammet, prosessene i Drift (Kjøre tog og yte kundeservice, Utvikle og lede personell, Endre produksjons-

plan, Overvåking og styring og Catering) og kunne gjøre seg bruk av styringssystemet på intranett.Høgås sier at ideer til forbedring som kommer opp i Prinsensgate, Oslo S eller i regionene er ikke implementert før de er nedfelt i styrings- Elin Høgås. systemet, gjort kjent blant medarbeiderne og medarbeiderne er i stand til å finne sist oppdaterte informasjon.

— For kjørende personale legger vi mest vekt på kunnskap til prosessene Kjøre tog og Yte kundeservice og Catering mens det er kortere innføring i Overvåking og styring, Endre produksjonsplan og Utvikle og lede personell.

Teori avler spørsmål Hun vedgår at det blir mye teori, men at det også blir tid til gruppeoppgaver og tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger blir tatt hånd om og prosesseier gir svar til kursdeltakerne i posthylla.

— Alle blir ikke utlært etter en dag, men vi håper at dette gir en inspirasjon til å søke informasjon og at en vet hvor den er å finne, sier Høgås. Hun er også glad for responsen hun har fått fra kursdeltakerne. Det er ikke å vente at man hopper i taket av begeistring for dette når en er mest vant med harde faktakurs som type- og brann og beredskapskurs. Men etter endt dag er tilbakemeldingene jevnt over gode, sier hun — Fire tilretteleggere og ti endringsintruktører er i funksjon for at dette skal kunne være ferdig gjennomfør til midten av juni.

Disse er «håndplukket» og meget dyktige. Høgås ser ikke bort fra at man fortsetter med årlige samlinger av denne type med ulikt innhold til høsten.

Tekst og foto: Preben Colstrup

25 prosent færre klager i 2003 I 2003 mottok servicesenteret 25 prosent færre klager i 2003 og henvendelser sammenlignet med året før. Det er verdt å notere at antallet klager per epost gikk ned med over 30 prosent. I forhold til antallet reiser per år er det 0,02 prosent av kundene som klager på oss.

Servicesenteret mottok 4 503 henvendelser per brev i fjor. Tallet for 2002 var 4 179. I 2002 var det 12 181 som henvendte seg til oss per epost. Tallet i fjor var 8 483. Leder av servicesenteret, Torbjørn Hundere, tror dette skyldes at flere nå henvender seg direkte til kundesentrene våre med spørsmål om ruter og annen informasjon.

— I tillegg er våre nettsider blitt bedre. Vi selger flere billetter på nett, og jeg tror at det er lettere å finne frem direkte via nsb.no, sier Hundere.

Av de vel 13 000 henvendelsene i fjor var vel halvparten klager (reklamasjoner, refusjoner), mens resten var generelle henvendelser om NSB, henvendelser fra stamkunder eller hjelp til å bruke Internett. Blant klagene er det punktlighet som skårer høyest.

— På andreplass kommer informasjon til kunden ved avvik.

Dette får vi mange henvendelser på, og det gleder meg å se at vi jobber hardt med dette i NSB nå. Samtidig forstår vi at Jernbaneverket lover bot og bedring på mange strekninger med nye monitorer og høyttalere i Østlandsområdet, sier Hundere.

Vestfold verstingen De fleste klagene kommer i Østlandsområdet, men også regiontogene på Østlandet og på fjernstrekninger har forholdsmessige mye klager. Oslo-Lillestrøm og Oslo-Ski ligger på klagetoppen. Vestfoldbanen ligger også høyt, mens vi ser en klar forbedring på Østfoldbanen etter at type 73 B ble satt inn i ruten.

Bare promiller Som en kuriositet har servicesenteret sett på antall klager som kommer inn i forhold til antall reiser som gjøres årlig i NSB. Denne statistikken viser at 0,006 prosent av de reisende på lokaltogene på Østlandet klager på oss. Flest klager er det på regiontogene på fjernstrekninger med 0,6 prosent. Nordlandsbanen har 0,18 prosent klager, mens det på regiontog på Østlandet er 0,25 prosent som klager på oss.

Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet Vingehjuletnr nr22februar februar2004 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

9

25.02.2004, 14:15

99

Fortsetter neste side

endring

konkurransekraft Fremtidens Trivsel og usikker konkurranse Samferdselsdepartementet og NSBs eier arbeider med konkurranseutsetting av jernbanen. NSB har forberedt seg på konkurransen på sporet gjennom de siste to-tre årene. I år er det meningen at Vossebanen og Gjøvikbanen legges ut på anbud. Vår eier ønsker eget NSB Materiell AS.

I forbindelse med konkurransen diskuteres en rekke forhold. Blant annet sier Samferdselsdepartementet at NSB må leie ut materiell, og som følge av dette se på organiseringen av materiellenheten i NSB. Eieren er opptatt av at NSB Materiell organiseres som et aksjeselskap. Samtidig sier eieren at det er styret i NSB som bestemmer NSBs organisering av Materiell i fremtidens konkurransesituasjon.

Styret har på nåværende tidspunkt ikke tatt stilling til dette. Forslag til eventuelle endringer i organisasjonen foreligger ikke i dag. Styrets behandling og vedtak er ventet i vår.

Fredrik Andre Aasebø, Tord Sollie og Jon Nerheim har skrevet oppgave om markedskommunikasjon i NSB ved Handelshøyskolen BI Bergen. Det oppstår både trivsel og usikkerhet når endringer i en organisasjon er på trappene.

— Folk trives i NSB, men markedstilpassing gir uro i organisasjonen. Slik oppsummerer Fredrik Andre Aasebø hovedfunnene.

Oppgaven er basert på to fokusgrupper og spørsmålsskjemaer til 20 ansatte og fire personer i NSBs konsernledelse.

Til tross for et lite utvalg, er svarene så sammenfallende at undersøkelsen likevel gir et godt bilde av tingenes tilstand.

God trivsel Både ansatte og ledere trives godt i NSB. Samholdet og trivsel ble trukket frem både av ansatte og ledere. Oppgaveskriverne peker på lang fartstid. I gjennomsnitt har deltagerne i undersøkelsen vært ansatt i 24 og et halvt år.

— I tillegg virker det som om «NSB har hatt fokus på trivsel

Tett på Lillehammer Det er høyt trykk på kundesenteret i perioder. Det fikk persontogsjef Rolf Roverud oppleve da han var Tett på og lyttet med da Trond Elton på Lillehammer snakket med kundene.

I en serie av møter, kalt Tett på, vil ledelsen i persontog med Rolf Roverud i spissen, besøke en rekke steder i landet. Det er ønskelig å kunne møte ansatte på arbeidsplassen, og hvis det passer slik prøver man å samle medarbeidere til et felles møte, for å utveksle tanker og ideer om arbeidsplassen og bedriften.

På Lillehammer fikk Roverud ved medlytt god følelse av hva som skjer når kunder ringer og skal kjøpe billetter og for øvrig stiller spørsmål som ofte kan være særdeles spissformulerte. Trond Elton ga Roverud en førstehånds innføring i kundepleie.

Roverud fikk også anledning til å presisere at Kundesentrene er viktig for NSBs inntekter og omdømme. Ikke minst roste han jobben som gjøres og som har ført til at NSBs kundesenter får beste karakter i Norge.

Mange ønsket å være Tett på på Lillehammer.

Trond Elton ga Rolf Roverud innføring i kundepleie.

Tekst og foto: Lasse Storheil

10 10

6vhj-feb04_ZG.p65

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 22 februar februar 2004 2004

10

25.02.2004, 14:15

kkerhet ved omstilling i bedriften», konkluderer rapporten. Kompetanse er også en viktig ressurs i NSB. Undersøkelsen viser at ansatte føler uro for fremtiden når det gjelder omorganisering og markedstilpassing. De føler mer uro enn de intervjuede i konsernledelsen. Kommunikasjon er et tema som gir sprik i svarene fra ledelse og ansatte. De ansatte opplever at det ikke er enkelt å kommunisere med ledelsen.

Nøkkelen er kommunikasjon I forhold til følelse av usikkerhet peker oppgaven på viktigheten av at eventuell overtallighet og fremtidens organisering blir kommunisert på en skikkelig måte. Dette bør komme fra ledelsen og ikke gjennom mediene.

Gjennom god to-veis kommunikasjon mellom ledelse og ansatte kan NSB utvikles best mulig. Slik oppnår man gjensidig læring. Kommunikasjon og inkludering, nå og i fremtiden, er avgjørende for å lykkes.

Oppgaven fikk beste karakter: A, ved Handelshøyskolen BI Bergen. Nå skal de tre studentene skrive diplomoppgave, og de ønsker å skrive om NSB… Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Fredrik Andre Aasebø, Tord Sollie og Jon Nerheim skriver gjerne om NSB igjen.

Ny telefonavtale

Ny avtale om mat Fra venstre: Kathrine Bru, NSB, Torbjørn Snellingen, Togservice, Aimèe Stoakes Ekvern, Togservice, Rolf Roverud, NSB, Einar Enger, Randi Røthe og Ketil Forfang. Sittende foran: Lars Gotaas, Togservice, Sten Magnus, Umoe Catering og Frank Werup, Rail Gourmet.

NSB har inngått avtale om fast telefoni med BaneTele.

Avtalen er verdt 50 millioner kroner, og NSB regner med å spare inntil fem millioner kroner per år i en femårsperiode.

Avtalen som er inngått gir en kostnadsreduksjon i forhold til dagens avtale på flere tiltalls millioner kroner. Randi Røthe har ledet forhandlingene på vegne av NSB og er fornøyd med avtalen som nå er undertegnet av eierne av Togservice, Rail Gourmet og Umoe Catering.

Lars Gotaas i Togservice sier at det ikke vil bli så mange nye produkter på togene, men at man ønsker å bedre tilgjengeligheten. Det blir kafe/kiosk på lange regiontog, og automat på korte regiontog.

Menyen blir valgt med bakgrunn i flere gitte forutsetninger: · Hva kundene sier de vil ha. · Hva vi ser at kunden faktisk kjøper. · Rask tilberedningstid. · Lagringsmuligheter på toget/ holdbarhet osv. Trenden generelt for folk i farten, og på togene, går i stor grad bort fra tre retters middag til mer raskere tilberedning og servering, for eksempel pølser, pizza og hamburger.

Om ikke så lenge skal NSB også underskrive avtale om mobiltelefon.

Konsernsjef Einar Enger signerte avtalen for NSB, mens BaneTele var representert ved Matthias Peter.

NSB har brukt BaneTele som leverandør i mange år, og fornyer avtalen fordi man har forhandlet seg frem til mer gunstige priser og mer fleksibilitet i avtalen.

NSB betaler en fast pris for hver telefon. Det betyr at bruk av telefon er gratis.

— Derfor vil jeg oppfordre til økt bruk av fast telefon på jobb der dette er mulig. Vi vet at mobiltelefon koster det mangedobbelte. Derfor må vi innarbeide et mer fornuftig forhold til telefonbruken, sier Enger.

Tekst: Lasse Storheil

Tekst og foto: Lasse Storheil

NSB har undertegnet en avtale om leveranser av mat og drikke i våre tog for de neste fem årene. Leverandør er Togservice, som NSB har hatt et kunde/leverandørforhold til siden 1917. Avtalen skal gjelde fra 1. juli i år.

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 22 februar februar 2004 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

11

25.02.2004, 14:16

11 11

Sykefraværet uendret i 2003 NSB AS har et sykefravær på ca 10 prosent i 2003.

Det er det samme som for året før. På landsbasis er sykefraværet 8 prosent. Konsernoverlegen er usikker på om han skal være misfornøyd med tallene.

— Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder sykefraværet, og vi ser at det er vanskelig å fylle IA-avtalens mål om nedgang på landsbasis på 20 prosent. På landsbasis var det en økning på 0,4 prosent i tredje kvartal, mens hos oss var økningen 0.1 prosent i samme kvartal, sammenlignet med 2002, forteller Ørn Terje Foss.

Han mener vi må bevisstgjøre våre medarbeidere og si at det ikke er avskrekkende høyt med 10 prosent sykefravær, mens landsgjennomsnittet er 8.

Hva er riktig?

— Hva er det optimale eller riktige sykefraværet for NSB som også har som mål å inkludere eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt funksjon, spør konsernoverlegen.

— Både skiftarbeid og yrker med lavinntekter gir normalt høyere fravær enn gjennomsnittet. Det samme gjelder sikkerhetspersonale som ikke kan gjøre jobben sin, selv om de egentlig ikke er syke. Klarer vi 8 prosent, er det bra. Når det gjelder kostnader for bedriften, er korttidsfraværet bare blåbær i forhold til de store tall vi finner i uførepensjoner, sier Foss.

Han tror vi bør diskutere mulighetene til å gi ansatte egenmelding på 16 dager, da arbeidsgiver betaler uansett.

Konsernoverlegen vil følge opp IA-avtalen:

Tilpasset arbeidstid kan sp

Må kunne stole på — Sørg for rutiner som gjør det mulig for ledere å følge opp ansatte med egenmelding, og skaffe annet arbeid i fraværsperioden der det er mulig. Wiederøes Flyveselskap har prøvd med 16 dagers egenmelding og registrerer mindre fravær fordi folk føler mer ansvar for å følge opp selv. Vi må stole mer på våre medarbeidere, sier Foss.

Hos oss er det 8 dagers egenmelding, der du ikke behøver attest fra lege fordi du er syk.

Lage tiltak — Utfordringene er å lage tiltak for at sykefraværet skal gå ned. Vi kan ikke bare ønske det, men vi må gjøre noe med det.

Vi vil følge opp mellomledere på dette i tiden fremover, sier Foss.

Trafikkservice har størst sykefravær i NSB med over 20 prosent. En bedring ser vi både i CargoNet og Mantena. Drift viser samme tall som i fjor. I salg er det høyt i noen avdelinger, men det går nedover. Det er høyere i salg enn drift. Kontorpersonale i konsernstaber ligger lavere enn de andre, men høyt sammenlignet med andre bedrifter.

— Vi må se på våre rutiner, og hvordan vi gjennom oppfølging kan redusere sykefraværet. Mellomleder er en gruppe som i dag ligger høyt. Her er det kritisk med tiltak.

Mellomlederne må få en fornuftig arbeidsdag, slik at de kan følge opp øvrige medarbeidere, sier Foss.

Tekst og foto: Lasse Storheil

12

6vhj-feb04_ZG.p65

Konsernoverlege Ørn Terje Foss ønsker et felles løft for å redusere langtidsfraværet i bedriften.

Vingehjulet nr 2 februar 2004

12

25.02.2004, 14:16

Lærdommen fra undersøkelser viser at det er sammenheng mellom skiftarbeid og helse. Vi mennesker er tilpasset en biologisk rytme med arbeid på dagtid. Men i ung alder klarer 70 prosent av oss nattarbeid, 10 prosent liker dette ekstra godt, mens 20 prosent får helseproblemer nesten med en gang.

Men når vi passerer 55 år, oppstår problemer for de aller fleste, og folk blir lettere syke (søvnvansker, magesår, hjertekarsykdommer) når de går skift.

IA-AVTALE FORPLIKTER ■ Avtalen om inkluderende arbeidsliv forplikter arbeidsgiver å legge til rette for eldre arbeidstakere og beholde folk i arbeid til normal pensjonsalder.

■ Uførepensjon koster bedriften 70 millioner kroner per år ■ Tilpasset arbeidstid for de over 55 år kan redusere dette beløpet ■ Det er langsiktig fravær som det må jobbes mest med ■ Arbeid er i gang for å finne nye løsninger som reduserer kostnader

Mer ordnet og tilpasset arbeidstid vil redusere langtidsfraværet og dermed utbetalingene av uførepensjon i NSB. (Foto: Rune Fossum)

n:

kan spare NSB for millioner av kroner — Hvis vi tilbyr ansatte over 55 år lettere tjeneste uten nattarbeid og lite kveldsarbeid, vil folk i mindre grad bli syke og havner dermed ikke på uførepensjon. Hos oss i NSB er uførepensjon en stor kostnad. Dette fordi vi uførepensjonerer flere enn det som ligger til grunn for beregningene til Statens pensjonskasse. Totalt utgjør dette 70 millioner kroner på årsbasis, sier konsernoverlege Ørn Terje Foss.

Men klarer vi å endre arbeidsrutiner, vil vi unngå å få så mange uførepensjonister. Dermed kutter vi store kostnader på sikt.

— Det er viktigere å gjøre noe med det langsiktige fraværet enn kortidsfraværet, tilføyer Foss.

Nye arbeidsrutiner — Det er AMU og sjefen for drift, Øystein Risan, som ønsker at vi tilrettelegger nye arbeidsrutiner for å få ned antall uførepensjonister og sørge for at IA-avtalen følges opp, sier Foss. Å tilrettelegge er det samme som å kutte kostnader på sikt.

— Men vi forstår godt at det vil bli reaksjoner hvis arbeidsgruppen over 55 år skal få annen arbeidstid og samtidig gå ned i lønn. Vi leter etter muligheter til å kompensere for dette, nettopp for å unngå uførepensjonering som på sikt gir høyere kostnader.

Jeg håper vi får til å etablere en pott der vi tilbyr samme lønn til de som bare skal jobbe dagtid/redusert kveldstid. Da vil vi spare på fremtidig uførepensjon, påpeker Foss.

IA forplikter Konsernoverlegen jobber med å finne løsninger, og ønsker å diskutere rutiner for hvordan et slikt system skal fungere.

— Dessuten har vi den forpliktende IA-avtalen som åpner

for at vi skal legge til rette for eldre arbeidstakere og beholde folk i arbeid til de når vanlig pensjonsalder, sier Foss.

Biologisk døgnrytme En annen måte å redusere sykefraværet på er å tilrettelegge skiftordninger slik at de ikke ødelegger normal biologisk døgnrytme.

— Kort fortalt ønsker vi et system for dem som går turnus der de går av vakt sent før en fridag, og starter tidlig etter en fridag.

Alle undersøkelser viser at folk opprettholder mer normal døgnrytme, og dermed en bedre helse på denne måten. I dag går du vanligvis av vakt tidlig før en friperiode, og begynner på jobb sent etter perioden, sier Foss.

Her vil sikkert mange reagere fordi dette betyr mindre fritid.

Derfor må vi legge til rette for at man kan ta ut lenger fri når man først har fri. Men prinsippet om sisteskift før fri og tidlig skift etter fri er absolutt det beste, påpeker konsernoverlegen Han ser nå på muligheter for å tilpasse arbeidstiden for lokførere og konduktører som er den største gruppen i NSB som jobber skift.

B-mennesker på skift En tredje mulighet til å redusere sykefravær er å tilpasse oss etter den biologiske klokken i forhold til hvilken type menneske du er. Vi er alle enten A-mennesker eller B-mennesker. Det vi vet i dag er at B-mennesker takler skiftarbeid bedre enn A-mennesker. Ideelt sett burde det vært B-mennesker som jobber skift/sent.

— Vi ønsker å spare de eldre, tilpasse turnus og gi individuell behandling i forhold til hvor godt egnet du er til skift. Da vil vi oppnå en helsegevinst, få mindre fravær, og ikke minst; færre som går over på uførepensjon, sier Foss.

Vingehjulet nr 2 februar 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

13

25.02.2004, 14:17

13

SYSTEMTOG: 50 årsverk, fordelt slik: ■ Kongsvinger 14, derav åtte terminalarbeidere ( adm. og kundesenter 6) ■ Hønefoss 9, derav syv terminalarbeider (1 i Breivik) ■ Sarpsborg 17, Levanger 6, Hamar 3 Største kunder ■ Norsk Skog (Woodlog) og Østfoldtømmer Transporter ■ Tømmer og flis for Stora Enso i Sverige og for Otta Sag. ■ Jernmalm for Rana Gruber og Meråker Smelteverk ■ Kalk for Norcem mellom Brevik og Skien.

■ Flydrivstoff fra Sjursøya ved Oslo til hovedflyplassen.

■ Papir for Follum på Hønefoss ■ Saltsyre fra Sarpsborg til Falconbridge i Kristiansand.

■ Chartertog er en annen virksomhet som drives mer på adhocbasis.

■ Moduler for Moelven, ■ Skinner og sviller for Jernbaneverket, ■ Stolper for et impregneringsfirma.

■ Korn for Unicorn med ett tog per uke frem til mai.

■ Militært utstyr er også en del av virksomheten.

Systemtog er blitt egen enhet i CargoNe Det var neppe tilfeldig at Kongsvinger ble valgt som hovedsete for Systemtog. Den alt overveiende delen av omsetningen kommer fra tømmer- og flistransport. Det meste av dette foregår med Kongsvinger som base for disse transportene til Østfold og Sverige.

Det har tidligere vært sagt i NSB at en lokfører kan brukes til det meste. Dette viste seg også å være riktig når Systemtog ble etablert. Roger Pellerud har vært lokfører siden 1976. Etter perioder som assisterende lokførerleder under Svein Svimbil og lokførerleder en kort periode, ble han hanket over til CargoNet av Arne Dalen. Her var han med på å bygge opp lokførerenheten.

— Jeg syntes at det virket spennende med nye utfordringer, så det var lett å si ja når jeg ble spurt om å lede en egen enhet i CargoNet for Systemtog, sier Pellerud.

God service til kundene og pålitelige og fleksible leveranser va egen enhet i CargoNet. «Det er en forutsetning for den forvent nen at denne ikke «drukner»i kombimiljøet på Alnabru», het d Dermed så Systemtog, som egen enhet i CargoNet, dage Systemtogsjef Roger Pellerud sammen med driftsleder i region øst/nord Jørn Marthinsen på tømmerterminalen på Kongsvinger.

Bedre oppfølging — Det var også greit at våre største kunder hadde sagt fra at de ønsket en tettere oppfølging og spesialisering hos oss. For oss var det bare en ting å gjøre, nemlig å brette opp ermene og levere så godt som mulig. Etter en periode ut over sommeren og høsten i 2003 der det var nedgang i omsetningen, tok den seg opp ut over høsten i fjor, etter hvert som vi begynte å få på plass de enkelte enhetene i Systemtog, forteller Pellerud.

Nå er det egne kundebehandlere som hver dag følger opp kundene i Systemtog.

— Vi sier fra til våre kunder at vi er villig til å justere våre driftsopplegg, hvis det er nødvendig. Marginene våre er små, så derfor må vi sørge for å kjøre fulle tog hele tiden, sier Pellerud.

— Vi er åpen for å frakte det meste, og er i stand til å snu oss ganske raskt hvis det dukker opp spesielle kunder, men som Tidligere lokfører Roger Pellerud trives med mange jern i ilden.

14 14

6vhj-feb04_ZG.p65

Vingehjulet Vingehjuletnr nr22februar februar2004 2004

14

25.02.2004, 14:17

Foto: Rune Fossum

goNet: Tømmeret styres fra Kongsvinger

e leveranser var utgangspunktet da Systemtog ble skilt ut som or den forventede rendyrkning og spesialisering av organisasjoAlnabru», het det i et møtereferat fra internstyret i Systemtog.

CargoNet, dagens lys. Kundene skulle få det som de ville.

regel er vår virksomhet basert på langsiktige avtaler. De store tømmeravtalene har 3-5 års varighet. Vi må ha slike avtaler for å få kontinuitet i driften, påpeker sjefen for Systemtog.

Egne vogner Systemtog har 170 tømmer- og flisvogner som de frakter kundens tømmer og flis på. Det er bestilt 48 nye tømmervogner og en del av det gamle materiellet skal skiftes ut. Systemtog skal leie disse vognene fra et eget selskap som forvalter vognene, med CargoNet og skogbruksbedrifter som eiere.

— Fornyingen av materiellet gjør oss mer effektiv ved lossing og lasting, sier Pellerud.

Av omsetningen på 130 millioner kroner er ca 70 millioner kroner tømmer- og flistransport.

I en del tilfeller er det oppdragsgiver som eier materiellet. Alle lokene eies av CargoNet som stiller med egne lokførere.

— Jeg holder selv sikkerhetstjenesten ved like, og da vi manglet folk for noen uker siden fikk jeg en liten helgetur til Sverige som lokfører. Det er fortsatt artig å kjøre tog, sier Pellerud.

Små marginer — Vi har små marginer og må gjøre jobben så rasjonelt som mulig.

Vi må også sørge for at alle våre tog går til tiden. At togene er i rute hos oss er like viktig som i persontransport, ellers så belastes vi et straffegebyr, sier Pellerud.

Det er en omfatende logistikkoppgave som skal falle på plass for å skaffe vogner til alle steder i landet det skal lastes opp.

— Derfor er jeg glad for at jeg har en gruppe med meget engasjerte og dyktige medarbeidere. Alle vet hva de skal gjøre og det er viktig at vi klarer å legge til rette forholdene slik at jobben blir best mulig utført, understreker Pellerud.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Frakt av flydrivstoff til Gardermoen med Systemtog.

Vingehjulet Vingehjuletnr nr22februar februar2004 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

15

25.02.2004, 14:26

Foto: Rune Fossum 15 15

Toget klart i p

Her ser du deler av ventilasjonssystemet i røykevogna.

Disse armlenene skulle vært fikset.

NSB har klare krav til materiellets standard før det settes i trafikk.

Vingehjulets utsendte tar siste sjekk før tog 601 med EL 18 og type 7 vogner er klar for å kjøre fra plattformen på Oslo S til Bergen.

I Lodalen møter vi Leif Hansen som har produktansvaret for dette skiftet for type-7 stammen. Han har hengt overleveringserklæringen på plass og tar det siste overblikk. Avgangskontrollen skal påse at sikkerheten og de publikumsrettede tilbudene er ivaretatt.

— Obs! Det mangler nødhammer til et par nødskap. Det skal vi ordne, sier han.

Han har 40 minutter på seg til å få på plass det som mangler.

Oppgradert Han går videre gjennom toget. Roar Moen er med. Moen tilhører typegruppen som har hovedansvaret for materiellet. Han har nettopp ledet arbeidet med en betydelig oppgradering av vognstammen. Det er skiftet styringsbokser til varme- og ventilasjonsanlegget, byttet vannanlegg for å forhindre frostskader og åtte vogner er oppgradert til NSB Komfort.

Komfortavdeling har nå samme standard som tilsvarende avdelinger i type 73 med strømuttak for PC, sammenleggbare bord, ny bagasjehekk og belysning.

El-bokser og punkterte vinduer

Denne forhøyningen er farlig, folk kan snuble og falle.

Mens vi går gjennom toget får vi se noen stygge vinduer.

— De er punkterte, sier Moen.

— I det siste er det skiftet el-bokser til innvendige dører. Dørene gikk ikke opp og igjen slik de skulle og måtte håndteres manuelt. Men nå er dette ordnet.

Og i bistrovogna har vi skiftet fryseskap. De gamle var for dårlige. Man kunne ikke servere ferskvare dersom ikke fryseren fungerte som den skulle, vet du.

Buler Lenger bakover i toget ser vi at gulvet buler opp.

— Dette var ikke bra. Her går det an å snuble, det kan jo være farlig. Dette skulle vært ordnet, men vi har ikke hatt budsjett til det.

Men typesjef Rolv Møll får se dette, og han er ikke i tvil.

— Vi kan ikke skifte hele gulvene, men vi kan reparere ved å sveise inn nye felter, sier Møll.

Bistrovogna har fått nye frysere.

16 16

6vhj-feb04_ZG.p65

Sikkerhet Produktansvarlig Leif Hansen har funnet nødhammer til nødskapene og tar en

Vingehjulet nr 2 februar 2004 Vingehjulet nr 2 februar 2004

16

25.02.2004, 14:26

rt i plattform

Produktansvarlig Leif Hansen henger overleveringserklæringen på plass. Roar Moen til høyre.

Ombordansvarlig Anne Gro Tveit er fornøyd med overleveringserklæringen, men ikke med renholdet.

siste sjekk på endedørene før toget forlater Lodalen.

— Sikkerhet, sier han.

Lokfører Steinar Mykkeltveit har tatt plass i El-18-loket. Han har lest overleveringserklæringen og godtatt toget. Han er svært fornøyd med El-18 som lokomotiv og som arbeidsplass og har ingenting å klage på.

— Men nå må du ta plass i toget hvis du vil være med, jeg kjører om ett minutt.

Mannfolkreint 601 kommer på plass i plattformen og ombordansvarlig Anne Gro Tveit finner sin overleveringserklæring. Hun er ikke like fornøyd som lokomotivføreren. Det er rengjøringen. Typisk mannfolkreint.

— Her som folk skal sitte å spise bør det være høyere standard på renholdet, sier hun i det hun drar fingeren over persiennene og skraper neglen langs bordrillen.

Døra er låst. - Sikkerheten må ivaretas, sier Leif Hansen

Litt av en typesjef Før møtet med typesjef Rolv Møll, hadde Vingehjulets utsendte tatt ut RAMS-rapporter som viser hvilke feil som er de hyppigste på denne togtypen. Dette visste han ikke, kanskje dårlig gjort, men svarene han gir kan du selv vurdere.

— Hva med klimaanlegget i førerrommet, motorkraftproblemene, temperaturen i motorrommet, rust i rør, gulvbelegget og varme- og ventilasjonsanlegget i vognene, spør vi.

— Problemene søkes løst ved at vi i Materiell analyserer og utreder nye løsninger. Når det gjelder klimaanlegg i førerrommet , temperatur i maskinrommet og rust i rør er også leverandøren Bombardier engasjert for å bistå oss med å finne nye funksjonsdyktige løsninger, sier Møll.

På vognene er det aller meste utbedret i programmet som ble avsluttet i januar. Det som gjenstår er røykevogna. Ventilasjonssystemene i denne har fått samme problem som storrøykerne. «Lungene» er tettet med tjære. Men dette er også under utbedring og er ferdig i nær fremtid, sier Rolv Møll i det vi må forlate toget.

Punktlig avgang er en forutsetning for å komme fra til endestasjon i tide.

Tekst og foto: Preben Colstrup

Lokomotivfører Steinar Mykkeltveit er fornøyd med lokomotivet.

Vingehjulet nr 2 februar 2004 Vingehjulet nr 2 februar 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

17

25.02.2004, 14:26

17 17

MÅNEDENS BILDE

Alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å

Blåmandag Frøydis Asp Ormåsen, Gulskogen

sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først!

Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig.

18

Gunder

oyvind.bardalen@nsb.no

Bildet er tatt ved Hjerpetjern på Sørlansbanen.

Lang lukkertid og togets bevegelse gir den myke effekten. Den behagelige blåfargen kommer av at bildet er tatt rundt halv fire på morgenen. Det er brukt et enkelt Nikon APS kamera.

18

6vhj-feb04_ZG.p65

Vingehjulet nr 10 november 2003

Vingehjulet nr 2 februar 2004

18

25.02.2004, 14:26

➥

➥

➥

PUNKTLIGHET

Enda bedre enn i fjor Til tross for mange utfordringer må vi glede oss over bedret punktlighet i fjor i forhold til samme periode i 2002, og utfordringen fremover består i å holde punktligheten oppe utover året.

Punktlighet til endestasjon tom uke 8 2004 70

60

➥

➥ ➥ ➥

➥ ➥ ➥ ➥

➥ ➥ ➥

➥

➥

➥ ➥

➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥

Lokaltog Oslo endte på 84 prosent, 6 prosent bedre enn januar 2003. Regiontogene på Østlandet endte med 80 prosent punktlighet, 10 prosent bedre enn januar 2003 og regiontogene mellom de store byene i Sør-Norge fikk 84 prosent punktlighet, også disse 10 prosent over fjoråret.

— Utfordringene på Østlandet ligger fortsatt på pendeltogene Vestfoldbanen/Dovrebanen og Kongsberg – Eidsvoll.

Mye av årsaken til problemene her må tilskrives infrastrukturfeilene på strekningen Drammen – Oslo, forteller Jørgenstuen.

100

➥

Fin fremgang

90

➥

2003 ble det beste året på lang tid, sett ut fra punktligheten, og målet for 2004 må være å fortsette den fine utviklingen vi hadde i 2003.

2004 startet som 2003 sluttet med god punktlighet. Utover i måneden kom vinteren for alvor med store snømengder og deretter en periode med sterk kulde, særlig på Østlandet.

— Dermed falt vi en periode tilbake til punktlighet omkring nivået i januar 2003. Heldigvis varte ikke kuldeperioden lenge, og mot slutten av januar bedret punktligheten seg igjen, forteller punktlighetsansvarlig Helge Jørgenstuen.

80

NSB REGIONTOG Dovrebanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen Bergensbanen Sørlandsbanen NSB REGIONTOG NATT Oslo-Trondheim Trondheim-Bodø Oslo-Bergen Oslo-Stavanger NSB REGIONTOG ØSTLANDET Oslo-Halden Oslo-Skien Oslo-Lillehammer Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll Oslo-Gjøvik NSB LOKALTOG Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen Østfoldbanen Gjøvikbanen Stavanger Bergen-Arna Bergen-Voss Trondheim Kilde: Jbv

➥

— I januar hadde vi 30 hendelser med infrastrukturen på denne strekningene, og alle disse medførte store og mange forsinkelser. Her jobber JBV, Flytoget og NSB sammen for å se på hva som kan gjøres for å bedre fremkommeligheten for togene, sier Jørgenstuen.

For lokaltogene i Stavanger, Bergen og Trondheim viser driften gode tall. Lokaltog Stavanger viser fortsatt økning i punktligheten, og er i januar svært nær målet på 90 prosent Type 72 sliter fortsatt med kjørestrømmen, og det jobbes med å finne løsninger på dette.

➥

➥

Infrastruktur

= Tendens siden forrige måling

Fjerne årsakene Materiellsituasjonen på dieselmateriellet er i perioder anstrengt, og sammen med vinterproblemer med snø og dyrepåkjørsler skaper dette til tider punktlighetsproblemer.

— Det jobbes med ulike tiltak for å finne årsaker til punktlighetsbrister, og å få fjernet disse så langt råd er.

Samarbeidet med JBV er bra. Også i JBV er det stor fokus på punktlighetsbrister, og viljen til å finne løsninger er sterk også der, sier Jørgenstuen.

Tekst: Lasse Storheil

Skal utvikle NSB i Bergen — I denne jobben kan jeg kombinere all erfaring jeg har opparbeidet meg gjennom mange år i NSB, sier Marit Petersen. Hun har ansvaret for at NSB skal utvikle seg best mulig i vestlandets hovedstad.

Marit Petersen har arbeidet i NSB siden 1979. Hun startet med ti år i Gods, deretter 12 år i NSB Eiendom og nå to år som leder for NSB Persontogs virksomhet i Bergen. Nå blir hun igjen ansatt i NSB Eiendom.

— Jeg trives godt i NSB. Vi har mange utfordringer, men enda flere muligheter, sier Petersen.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 2 februar 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

19

25.02.2004, 14:26

19

Borre Havarivernskole - en sikke Sikkerheten er avgjørende for NSBs virksomhet, og hvordan de involverte håndterer et uhell eller ulykke er avgjørende for skadeomfanget. Derfor kjøper NSB hvert år kurs for å bedre eller vedlikeholde ansattes kompetanse innen sikkerhet.

Hvert år er om lag 600 NSBansatte på Østlandet på kurs i brann og beredskap, og siden 1997 har Borre Havarivernskole vært samarbeidspartner i denne opplæringen.

— Havarivernskolen har god fagkompetanse og ikke minst er det viktig at de har stor pedagogisk kompetanse, forteller rådgiver ved jernbaneskolen Tom Myrvold. Han har vært med siden 1999, da Borre Havarivernskole vant anbudet på denne kursvirksomheten.

— De har hele tiden hatt en grunnstamme av instruktører, det er en stor fordel slik at undervisningen blir lik fra kurs til kurs. Siden 1997 har vi arrangert 140 grunnkurs i Brann og beredskap, i tillegg har vi omlag 30 repetisjonskurs hvert år. Vi samarbeider også med Havarivernskolen om «Farlig gods-kurs», forteller Myrvold.

Interne krefter

Til tross for to grader i vannet er deltagerne på offshorekurset gode og varme i draktene.

Historien Området skolen ligger på ble opparbeidet av den tyske krigsmakten under andre verdenskrig. Etter krigen anla Sjøforsvaret en artilleriskole og drev den frem til 1962. Deretter ble det opprettet en Sjøguttskole som drev «opplæring av unge menn, som ønsket en maritim yrkeskarriære». I 1970 skiftet skolen navn til Statens Sjøaspirantskole, Borre. På denne tiden ble det bygget et brannfelt og et anlegg for redningsøvelser. Skolen kunne avholde landets første sikkerhetskurs for sjøfolk i 1974. I 1988 ble driften av skolen overført fra Staten til Vestfold fylkeskommunen og fikk navnet Borre Havarivernskole.

20

6vhj-feb04_ZG.p65

Mye av kursene gjennomføres med interne lærerkrefter, og de fleste kursene holdes på jernbaneskolen og på Mantenas område i Lodalen.

— Jeg vil trekke frem industri-og brannvernleder Torkil Greging i Mantena som en god ressurs, som hjelper oss med gjennomføringen av kursene, sier Tom Myrvold.

— Borre Havarivernskole har i alt 1000 små og store kunder som kjøper sikkerhetskurs innen de tre områdene offshore, skip og land.

— Vi er de eneste i landet som tilbyr sikkerhetskurs innen alle tre områdene, forteller Trond Knapstad, fagansvarlig for landbaserte kurs. Han er NSBs hovedkontakt for den kursvirksomheten som foregår i samarbeid med Borre Havarivernskole.

I alt tilbyr skolen i overkant av 60 ulike kurs fordelt på de tre områdene. Det er Vestfold fylkeskommune som i dag eier og driver Borre Havarivernskole.

Som en film Enkelte scener på øvingsområdet er som hentet fra amerikanske action-filmer. Flammene slår mot himmelen og røyken velter sort ut. På brannfeltet kan brannmenn og industrivern i ulike bedrifter

Vingehjulet nr 2 februar 2004

20

25.02.2004, 14:26

Foto: Rune Fossum

sikker partner trene på ulike oppdrag.

— Vi kan blant annet trene slukking av brann, søk etter personer i røykfylte omgivelser og tetting av gasslekkasjer. I tillegg til egne instruktører har vi også tett samarbeid med andre institusjoner som har spesialkompetanse slik Trond Knapstad er fagansvarlig for at vi dekker alle landbaserte kurs. områder, sier Knapstad. I alt er det 30 ansatte ved Borre Havarivernskole.

Varmt i kulden Utenfor brygga ligger det et om lag 10 personer og dupper i vannskorpa. De er ikledd overlevelsesdrakter og har det etter eget utsagn godt og varmt til tross for 2 grader i vannet.

De er på sikkerhetskurs innen offshore, og trener blant annet på å komme seg opp i redningsflåter. I tillegg trener de på å bli plukket opp av helikopter.

— I dag trener vi Brannberedskap er en sentral del av bare med en wire ned skolens virksomhet. fra brygga, men vi har et godt samarbeid med 720 og 330 skvadronene på Rygge, og vi har reelle øvelser med helikopter-pickup, forteller Knapstad.

Mye utstyr Rundt om på Borre Havarivernskole er det ulike lagre og garderober. Det er ikke få tonn med spesialutstyr som finnes.

Redningsdrakter, røykdykkerutstyr, kjemikalieverndrakter, brannutstyr og mye, mye mer henger og ligger sirlig pakket/brettet i hyller, skuffer og skap.

— Det kreves mye vedlikehold slik at utstyret er i tipp topp stand, forteller Knapstad. På vår omvisning finner han noe som er feilplassert og påpeker dette med en gang. Her skal det råde orden… Det er nettopp en slik orden som NSB og Myrvold legger vekt på i sitt samarbeid med Borre Havarivernskole.

Tillitsvalgt beklager Lederen for Oslo Distrikts Konduktørforening som ble intervjuet i Aftenposten 14. februar beklager det etterlatte inntrykket som oppslaget fikk.

— Det var ikke min hensikt å kritisere ledere og ansatte i NSB, sier han Etter oppslaget i Aftenposten ønsker Jan G. Johansen å komme med følgende erklæring: — Vi som tillitsvalgte plikter å fremstå som etterrettelige når vi omtaler den bedriften vi representerer. Jeg ser i ettertid at artikkelen har fått en form som kan oppfattes kritisk opp mot både ledere og ansatte. Dette var ikke min hensikt.

Han understreker at tillitsvalgte i Konduktørtjenesten setter sikkerhet foran alt.

— Det var uakseptabelt av meg å gå i sporet uten sikkerhetsvest og klarering.

Vil bygge stolthet — Jeg vil jobbe for at det faller seg helt naturlig å uttale seg positivt når medarbeidere snakker om NSB enten det er i media eller i private lag, sier driftsdirektør Øystein Risan. Han roser Johansen for å rydde opp etter Aftenpostens oppslag.

— Han er nå det forbilde vi ønsker han skal være, sier han Risan mener at det må ligge godt innunder huden at NSB har sikkerhetsbestemmelsene for at de skal holdes. Derfor er det bra at Johansen har tatt avstand fra det aktuelle oppslaget.

— Vi ønsker ikke å sette munnkurv på våre medarbeidere, men minner om at det er lett å la seg lure av journalistene til å si noe du ikke ønsker. Det er derfor vi har informasjonsmedarbeidere i NSB. Ikke bare for å uttale seg, men å gi råd når det dukker opp spørsmål det kan være vanskelig å svare på.

I omtalte intervju er det noen direkte feil som Risan vil tilbakevise.

■ Det er feil at vi ikke lærer av snøen som falt i fjor. Vi har 48 tiltak som er satt i verk i samarbeid med Jernbaneverket og Mantena. Og vi har ikke hatt de samme problemene i år som i fjor.

■ NSB hadde i 2003 et godt år når det gjelder punktlighet og regularitet, selv om det er mye igjen til vi er fornøyd med lokaltrafikken i Oslo.

■ Det er feil at Jernbaneskolen er nedlagt. Det er riktig at det arbeides for at det offentlige skal overta ansvaret for den, noe som vil redusere NSBs kostnader og sikre arbeidsplasser.

■ Men det er feil at nye tog ikke virker. Det nye type 73B på Østfoldbanen kjører med færrest feil per togkilometer.

■ Det er feil at ingen skriver hovedoppgaver i SINTEF. Jeg var der i forrige uke, sier Risan Det har vært 19 studenter som har jobbet med jernbaneprosjekter de siste tre år, og vi har en egen avtale med SINTEF om jernbanefaglig forskning.

— Jeg kan forstå at medarbeidere kan bli frustrert over at det går tungt, og at endringene tar tid. Men det er viktig å si til hverandre at det går framover. Vi trenger å oppmuntre hverandre og vi trenger gode rollemodeller for at vi skal lykkes, sier Øystein Risan.

Tekst: Preben Colstrup

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 2 februar 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

21

25.02.2004, 14:26

21

Første punktlighetsdag blir 17. mars, forteller Berge og Rønhovde .

Menneskene, teknikken og punktligheten — Punktlighet går mye på holdninger. Hvis alle har høy bevissthet om å ha tog i rute, øker også punktligheten. I Bergen har vi konsentrert oss om noen tiltak for at vi skal ha best mulig punktlighet, forteller kvalitetsrådgiver i NSB, Harald Berge og trafikkleder i Jernbaneverket, Arne Rønhovde.

Sammen med medarbeidere fra NSB, JBV og CargoNet har de arbeidet med et punktlighetsprosjekt som nå drives ute i organisasjonene, og følges fortløpende opp av sikkerhets og punktlighetsmøtet.

Frem til mai 2002 ble punktligheten registrert og referert til, men det fantes ikke noe system for å aktivt forbedre den. Da ble det gjort et vedtak på å lage et lokalt prosjekt som skulle sette inn trykk for å forbedre punktligheten.

— I starten satte vi oss ned og pekte på ulike svakheter.

Det var viktig at vi fikk opp årsakene, uten at noen gikk i skyttergravene for å forsvare seg. NSB, JBV og CargoNet fikk dermed helt konkrete forbedringstiltak, sier Arne Rønhovde.

Harald Berge understreker at alle tiltak skulle være enkle å gjennomføre. I denne prosessen ba de om innspill fra medarbeidere ute i driften i de tre bedriftene og fikk en rekke innspill.

— Noe av vårt arbeid har vært å systematisere alle innspillene, men vi har ikke drevet dette arbeidet alene, det er mange som har gjort dette mulig, sier Berge. Det handler om å løfte i flokk. Lokførere, konduktører, JBV- personalet på stasjoner og i togledelsen og medarbeidere i CargoNet har alle vært involvert.

Tiltakene Lange stasjonsopphold er pekt ut som en årsak til forsinkelser.

For at punktligheten skal bli best mulig, skal togpersonalet 22

6vhj-feb04_ZG.p65

være på plass i god tid før avgang og billettsalget på stasjonen avsluttes før avgangstid. I tillegg skal signaler stilles, avgangsprosedyre foretas og ombordansvarlig skal blåse avgang før avgangstidspunkt. Kanskje høres alt dette selvfølgelig ut, men bevissthet hjelper.

I tillegg er det pekt på en rekke tiltak både med materiell, infrastruktur og rutiner som skal bedre punktligheten på togene i Bergen toglederområde.

— I en periode hadde vi dårlig punktlighet på tog 64 fra Bergen til Oslo. Vi ba derfor både lokfører og togsjef om å registrere årsakene til forsinkelser. I disse 14 dagene var toget helt i rute 12 dager, de to resterende dagene var det mindre forsinkelser grunnet mindre infrastrukturfeil på Drammenbanen. Det viser at det hjelper å ha fokus på punktlighet, forteller Harald Berge.

I juni 2003 ble prosjektet avsluttet. I prosjektet ble det laget ferdig en presentasjon av tiltak for å bedre punktligheten. Denne presentasjonen er kunngjort på ulike måter for personalet, og skal bidra til å holde fokus på punktligheten oppe. Tiltakene skal også være til hjelp for lederne til oppfølging av punktlighet.

Sikkerhets og punktlighetsmøte vil hvert halvår holde en egen punktlighetsdag, der blant andre personalet ute i driften trekkes inn.

I etterkant av disse møtene blir tiltakene ajourført og presentasjonen kommunisert ut på nytt.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 2 februar 2004

22

25.02.2004, 14:27

Forvaltningen av Oslo S er nå helt og holdent Aberdeen Property Investors ansvar.

Morsomt å se at de som jobber med filmene som viser togopplevelser i Norge blir så fristet at de kontakter oss for å få kjøpt billetter, sier Ingrid Nernæs!

Utenlandske medier fristes

Vi har fortalt om passasjerer på Air France som i en måned nå har kunnet lese om hvor fint det er å reise med Bergensbanen. Det neste er at tyske avislesere kommer til å få beskrevet langrennsmulighetene i Rondane, og for kort tid siden fikk britiske fjernsynsseere oppleve et ferieprogram om reiseopplevelser i norske tog.

— Jeg synes det er viktig at våre medarbeidere i NSB får vite hvor mye som skrives og vises på TV i utlandet om oss og den virksomhet vi gjør, sier Ingrid Nernæs som sammen med Wenche Berger håndterer mediebesøkene. Og ikke minst at de får vite hvor imponert journalistene er over togene våre og servicen om bord, legger hun til.

— Vi vil gjerne også fortelle hvor mye det blir ut av det, når disse journalistene eller TV-teamene lager reportasje, og hvor viktig det er at vi tar vel imot dem, sier Ingrid.

Det er journalist Hans Günther Pflaum fra den innflytelsesrite tyske avisen Süddeutsche Zeitung som skal til Rondane i slutten av mars for å samle stoff til en reportasje om langrennsmulighetene i norsk terreng. Han har planlagt å ha artikkelen på trykk i sin avis foran vintersesongen 2004/05.

Süddeutsche Zeitung trykkes i et opplag på 540.000 eksemplarer hver dag.

Avisens målgruppe er lesere med høy inntekt og utdannelse over hele Tyskland.

Kontakten til NSB er i dette tilfellet formidlet av Tina Fraune fra Innovation Norge i Hamburg. I en hyggelig epost til Ingrid ber hun samtidig om å få oversendt et «fint og sommerlig togbilde» som kan brukes på Internett.

Hun forteller at pressemeldingen om minipris på tog i Norge allerede i januar ble offentliggjort over 50 ganger i tyske aviser. Fordi meldingen ikke kom ut til avisene før langt ut i måneden, regner hun med at mange kommer til å bruke meldingen også i februar. Innovation Norway har derfor bestemt seg for å legge meldingen om miniprisen ut på sine internettsider rettet mot det tyske markedet.

Samtidig forteller Jemma Hewlett i BBC at reportasjen som ble laget av BBC Holiday i 2003 gikk på lufta i Storbritannia i slutten av januar. ”The rail route and the Flam railway looked fantastic”, skriver Jemma. Og, som et interessant apropos, spør Jemma om hvordan en venn av henne kan få bestilt billetter for seg selv og sin familie med tog i Norge!

Tekst og foto: Audun Tjomsland

NSB eier ikke lenger 35 prosent av selskapet Celexa, som forvaltet NSBs eiendommer. NSB har solgt sin andel til eieren av Celexa, Aberdeen Property Investors, og samtidig har Celexa skiftet navn til Aberdeen Property Investors (API).

Salget til Aberdeen skjedde i henhold til tidligere avtaler mellom NSB og Abderdeen, og ble effektuert fra nyttår med en liten gevinst for NSB. For forvaltningen av NSBs eiendommer betyr overtakelsen ikke noe. Det er Aberdeen som har avtale om dette de nærmeste tre årene.

Aberdeen i Norge forvalter eiendommer for fem milliarder kroner, og NSB er den desidert største kunden.

— De ansatte i NSB og konsernet vil ikke merke noen forskjell etter at vi har overtatt «hele butikken», sier informasjonssjef i API, Judy Velle Hafredal.

I tillegg til NSB er Norske Liv, eller Nordea Liv som det i dag heter, en viktig kunde for Aberdeen. Begge selskaper har lang erfaring fra eiendomsvirksomhet. Men Aberdeen har spisskompetanse på området, og skal sørge for en fornuftig forvaltning av eiendommene til det som engang var «morselskapene». Storebrand Eiendom, Oslo pensjonsforsikring og Rolls Royce Marine pensjonsforsikring og kunder hos Aberdeen.

— Vi er glade for kontakt med våre kunder og vi gjør oppmerksom på at vi har en servicetelefon som er åpen hele døgnet.

Nummeret hit er 800 41777. Her får du svar på spørsmål om drift av eiendommer. Du kan også besøke vårt nettsted www.aberdeen.no, forteller Velle Hafredal.

Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 2 februar 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

23

25.02.2004, 14:27

23

Foto: Rune Fossum

Igjen viser utenlandske medier stor interesse for NSBs togruter.

Særlig er det Bergensbanen og Flåmsbana som dominerer, mens også andre strekninger er aktuelle. Det er fjellet, fjordene og det å kjøre tog over det norske høyfjellet, som lokker mest.

Private forvalter NSBs eiendommer

24. april går vi Skarverennet

To døgn i luksus

Klar for Skarverennet igjen.

Løpet er for alle NSB-ansatte, også for de som ikke finner igjen skiene, men vil delta som supporter. Supporterne sørger for å holde stemning og varmen oppe i teltet til de aktive kommer inn i målområdet ved firetiden.

Ledelsen i NSB har også i jubileumsåret gitt NSB Klubben oppdraget med å sørge for dette spesielle arrangementet, noe vi setter stor pris på. Vi vil derfor gjøre vårt beste for å oppfylle forventningene. Koret fra Oslo og Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen vil sørge for topp underholdning både på toget og i lavvoen sammen med trubaduren Arvid Johansen.

Tidligere turistsjef på Geilo, Øyvind Kvile, vil på en utmerket måte geleide oss gjennom opplegget i Lavvoen på Ustaoset.

Vi har et begrenset antall plasser så

det gjelder å være tidlig ute med påmeldingen. Ta gjerne med et familiemedlem eller en venn.

Kort resymé av dagens program: Avreise kl. 07.58 fra Bergen og kl.

08.11 fra Oslo. Kl. 10.34 ankommer bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa før toget fra Oslo kommer kl. 12.00.

Ca. kl. 15.30 kommer de første inn til egen lavvo med mat og drikke. After ski med musikk. Kl. 18.00 returnerer vi til stasjonen.

Tog til Oslo kl. 18.27 og til Bergen kl. 19.34.

Moroa koster kun kr 400,- som dekker rennutgiftene til Geilo Idrettslag.

Supportere betaler kr 75,-.Bekreftelse på påmelding og nærmere info blir sendt ut i begynnelsen av april. For informasjon send e-post til kar-jo@online.no (tlf. 908 26 822) eller hgroenvold@hotmail.com (tlf 952 20 593) Styret i NSB Klubben

Frist for påmelding til Skarverennet er 15. mars Rullenr.:

Navn.:

Navn på ledsager: Privatadresse: Tlf.nr. dagtid:

E-postadresse:

Stiller på skitur/som supporter: Skal betale for antall deltagere……x 400,-…….. kr: Skal betale for antall supportere…… kr Som betales inn på kontonr.: 1440.30.72312 NB. Husk før på navn på giro eller ved betaling med nettbank (hvis begge alternativer, oppgi hvem som går turen): Kommer på toget på stasjon: Hvis flere skal melde seg på samlet, send e-post til kar-jo@online.no eller brev til NSB Klubben V/ Henning Grønvold, Øverlandveien 7, 2319 Hamar 24

6vhj-feb04_ZG.p65

3. februar kom passasjerene som fikk være med på åpningsturen med Australias nye jernbane, The Ghan, frem til Darwin, nord i Australia, etter en 47 timers togreise fra Adelaide i sør.

300 mil er det fra nord til sør, og jernbaneprosjektet har kostet 10 milliarder kroner. Det er meget høy standard på toget, og det var kamp om billettene til den første turen. Det er plass til 400 passasjerer om bord, og toget har 43 vogner og er 1 100 meter langt.

Det er jernbanehistorie som nå er skrevet i Australia.

En av passasjerene, Stan Bishop, betalte 30 000 kroner for billetter til seg og kona. Han reiste tilsvarende strekning under andre verdenskrig, da med lastebil.

Han var meget fornøyd over å kunne gjøre turen om igjen på en langt mer bekvem måte.

I fremtiden vil enkel billett for voksne koste fra 3 000 kroner og oppover.

Korkonsert Jernbanekoret i Oslo feirer 75 års jubileum med konsert. Konserten blir på Sagene festivitetshus tirsdag den 9. mars kl 18.30.

På programmet står kjente og kjære sanger fra korets historie gjennom 75 år.

Koret ledes av Tora Helene Myhren.

NSB-klubben 2004 26.03. Årsmøte i Trondheim (Britannia Hotell kl 20.00) 24.04. Skarverennet.

Skarverennet Fra Haugastøl til Ustaoset 26 km. Arrangeres av NSBklubben på oppdrag fra NSB. 19.-23.05. Vårtur til Warzawa og Krakow i Polen, 5 dagers tur hvor vi vil benytte fly tur/retur. Tog mellom Warzawa og Krakow.

09-13.09. Sykkeltur på Bornholm. Nok en tur med Norske Turistbusser. Her vil vi få se det meste av denne fantastiske øya.

23.- 25.11. Julebordtur til Lübeck. Her blir det Color Line til Kiel og buss videre til Lübeck hvor det også blir en hotellovernatting.

Vi tar forbehold om endringer Styret i NSB Klubben

Vingehjulet nr 2 februar 2004

24

25.02.2004, 14:27

Kriser interesser NSB har tatt initiativet til en forum for krisesamarbeid mellom store bedrifter. Det er erfaringene fra Åsta-ulykken og utviklingen av et nytt verktøy for krisehåndtering som er bakgrunnen for det nye utspillet.

NSB Crisis Manager er tidligere omtalt i Vingehjulet. Det er et nettbasert verktøy som skal behandle alle typer kriser/ ulykker via web. NSBs kommunikasjonsavdeling har bidratt i utviklingen av dette verktøyet som nå introduseres og selges til andre selskaper både i Norge og i Europa.

Informasjonssjef Preben Colstrup er leder for prosjektet som utvikler nytt verktøy for krisehåndtering i NSB. Han sier

Stor interesse for NSBs fagdag om kriseinformasjon. at responsen fra andre bedrifter har vært stor, og at samlingen i begynnelsen av februar avdekket et behov for å diskutere utfordringer i forbindelse med krisehåndtering.

— Flere selskaper meldte sin interesse for fagdagen i februar, og vi måtte avvise noen. Før samlingen og i ettertid har flere selskaper henvendt seg til NSB for å få en

gjenomgang av NSB Crisis Manager. Det gleder oss å dele våre kunnskaper med andre. Vi har avtaler med dem som eier verktøyet (Intrapoint), og vil på den måten få en økonomisk kompensasjon hver gang nye kunder kommer til, sier Colstrup.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Aktiviteter i Norges jernbane idrettsforbund

Vingehjulet har bedt lag og utvalg i jernbaneidrettsforbundet skrive om sin(e) aktivitet(er).

Golf krever god konsentrasjon og at du er i god nok form til å tilbakelegge 10 kilometer i løpet av en runde. I flotte omgivelser skulle dette ikke by på problemer. (Foto: Lasse Storheil)

Golf i jernbanen Det store gjennombruddet for golfsporten i Norge kom på slutten av 1980-tallet, med en sterk vekst både i antall klubber, medlemmer og anlegg. Det er nå ca. 200 golfklubber i Norge, og det er godt over 100 000 medlemskap. Golfsporten er i dag den idrett som vokser raskest i landet.

For å kunne spille golf må man være medlem av en golfklubb. Som nybegynner må man i tillegg ha «Grønt kort».

Grønt kort er et ferdighetsbevis i golf og fungerer som en offisiell legitimasjon.

Prøven på grønt kort er basert på en praktisk og en teoretisk del.

Også blant jernbaneansatte har golf blitt populært. Flere av lokallagene stiller i lokale bedriftsserier. Høydepunktet for

jernbanegolfere er dog jernbanemesterskapet. I 2003 ble JM spilt på Skjeberg Golfklubbs bane med NSB BIL Sarpsborg som arrangør. Det var 70 deltakere fordelt på tre klasser: 38 JM herrer, 10 JM damer samt 22 i gjesteklassen.

Arrangementet er lagt til Kvinesdal 4. og 5. september.

I JM stiller golfere på alle nivå opp, og som vanlig når det gjelder golf: Det sosiale er like så viktig som det sportslige.

Hilsen Knut Leander (916 75887, leder golfutvalget)

Kristiansand 2004 I 2004 vil JIL Kristiansand arrangere JM.

Vingehjulet nr 2 februar 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

25

25.02.2004, 14:27

25

Stillinger NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 05/04. Konduktører Utlysning: 08.01.2004 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 79, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden.

Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873 NSB DRIFT NSB Drift - 10/04. Lokomotivførere. Moss Utlysning: 03.02.2004.

Søknadsfrist: 01.03.2004 kl. 08.00 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Lokomotivførerstillinger i Moss Stillinger som lokomotivfører med stasjonering Moss, fra og med 13.06.2004.

Kontaktperson: Lokførerleder Roger Nygård, tlf.

(916)54120 / (231)54120 NSB DRIFT NSB Drift - 11/04. Lokomotivførere. Ski Utlysning: 03.02.2004.

Søknadsfrist: 01.03.2004 kl. 08.00 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Lokomotivførerstillinger i Ski Stillinger som lokomotivfører med stasjonering Ski, fra og med 13.06.2004.

Kontaktperson: Lokførerleder Roger Nygård, tlf.

(916)54120 / (231)54120 NSB DRIFT NSB Drift - 15/04. Materiellstyrer. DROPS Oslo S St.betegnelse: Konsulent 2, ledig fra: Snarest 100% Vikariat, foreløpig ut 2004 Lønn pr.år: kr. 306.300,Utlysning: 06.02.2004.

Søknadsfrist: 29.02.2004 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Hovedoppgaver: -Styring overvåking og kontroll på persontogmateriell innenfor NSB A/ S ansvarsområde. -Utarbeide alternative turneringsløsninger i avvikssituasjoner i samarbeid med andre enheter i DROPS. Oversikt og kontroll på rapporter ang. materiellets status. -Deltagelse i møter med vedlikeholdsutøvere.

Kompetansekrav: -Driftserfaring, god kjennskap til NSB A/S persontogproduksjon. -

26

6vhj-feb04_ZG.p65

Kompetanse i bruk av dataverktøy som er relevante innenfor arbeidsområde, ResourceManager, IRMA og MS Office. Eventuelle manglende datakunnskaper må raskt kunne tilegnes.

Personlige egenskaper som vektlegges: -Må kunne arbeide strukturert og ha evne til helhetstenkning spesiellt rettet mot togproduksjon. -Må være beslutningsdyktig, resultatorientert og kunne jobbe effektivt alene og i team i pressede situasjoner. -Det legges vekt på god kommunikasjonsevne skriftlig og muntlig, gode samarbeidsegenskaper og evne til å motivere andre mennesker. Stillingen rapporterer til seksjonsleder for enheten i DROPS. Kontaktperson: Seksjonsleder Rune Moe, tlf.

50805 / 916 50 805 NSB DRIFT NSB Drift - 17/04. Konduktører. Bodø Faste stillinger Utlysning: 13.02.2004.

Søknadsfrist: 15.03.2004 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Det søkes etter 3 konduktører med stasjonering Bodø.

Kontaktperson: Lok/kondleder Bodø Åge Garnvik, tlf. 916 78 916 e-post: agaga@nsb.no NSB DRIFT NSB Drift - 18/04. Lokomotivfører. Mosjøen Fast stilling Utlysning: 13.02.2004.

Søknadsfrist: 15.03.2004 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Det søkes etter en lokomotivfører med stasjonering Mosjøen.

Kontaktperson: Lok/kondleder Bodø Åge Garnvik, tlf. 916 78 916 e-post: agaga@nsb.no NSB PERSONTOG NSB Persontog - 21/04. Sommer- og tilkallingsvikarer. Kundesenter Utlysning: 21.02.2004.

Søknadsfrist: 07.03.2004 Utfyllende søknad og CV merket «Sommervikar, Salg Kundesenter» sendes på e-post til: HildeMV@nsb.no Eller i post: NSB AS Fellestjenester, personal v/ Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

NSB Persontog Salg Søker medarbeidere til jobb på NSB Kundesenter som sommer- og tilkallingsvikarer!

Du: -Har et stort smil. -Har god Norsk og Engelsk fremstillingsevne samt kjennskap til ytterligere ett fremmedspråk. -Kan stille opp på kort varsel. -Vil arbeide tidlig og sent. -Er til å stole på.

-Trenger jobb hele sommeren 2004, og ellers interressert i å kunne være tilkallingsvikar resten av året. -Har 3-årig videregående skole.

-Har EDB erfaring/kjennskap. -Har kjennskap til norsk geografi og samferdsel. -Har erfaring innenfor reiseliv. -Har god serviceinnstilling, nøyaktighet, pålitelighet og representativ fremtreden. -Har gode samarbeidsevner.

Vi: -Tilbyr et arbeide bestående av billettsalg og informasjon om togreiser og andre NSB produkter. -Trenger kundebehandlere på vårt Kundesenter i Lillehammer. -Trenger deg i perioden 19. april - og frem til slutten av august 2004, og gjerne litt ellers i året. -Trenger deg som kan jobbe tidlig morgen, ettermiddag og kveld pluss helger. -Trenger deg som liker å jobbe med mennesker. -Trenger deg som er serviceinnstilt og kundeorientert. -Tilbyr 4

ukers opplæring med lønn under opplæringen. Tilbyr trivelige arbeidsforhold og et godt miljø. Tilbyr turnusordning med skifttillegg.

Opplæring 4 uker starter i våre lokaler i Lillehammer 19. april 2004.

Mer info? Ring Senterleder Bo Thomas Sveistrup, tlf. 908 56 017 eller bemanningsplanlegger Gry Nysetbakken, tlf. 996 31 961 NSB PERSONTOG NSB Persontog - 22/04. Sommervikarer billettsalg Utlysning: 23.02.2004.

Søknadsfrist: 07.03.2004 Utfyllende søknad og CV merket «Sommervikar, Salg Øst» sendes gjerne på e-post til: Bjorn.Edvarssen@nsb.no Eller i post: NSB AS Persontog Salg, v/Bjørn Edvardsen, Oslo S, Jernbanetorget 1, 0048 OSLO Søknadspapirer returneres ikke.

NSB Persontog Salg Søker medarbeidere til jobb på stasjonen som sommervikarer i billettsalg!

Du: -Har et stort smil. -Har god Norsk og Engelsk fremstillingsevne samt kjennskap til ytterligere ett fremmedspråk. -Kan stille opp på kort varsel.

-Vil arbeide tidlig og sent. -Er til å stole på. Trenger jobb hele sommeren 2004. -Har 3-årig videregående skole. -Har EDB erfaring/kjennskap. -Har kjennskap til norsk geografi og samferdsel. -Har erfaring innenfor reiseliv. -Har god serviceinnstilling, nøyaktighet, pålitelighet og representativ fremtreden. -Har gode samarbeidsevner.

Vi: -Tilbyr ett arbeide bestående av billettsalg og informasjon om togreiser og andre NSB produkter. -Trenger kundebehandlere på våre stasjoner i Oslo, Akershus og Drammen. -Trenger deg i perioden 13. april - og frem til midten av september 2004. -Trenger deg som kan jobbe tidlig morgen, ettermiddag og kveld pluss helger.

-Trenger deg som liker å jobbe med mennesker.

-Trenger deg som er serviceinnstilt og kundeorientert. -Tilbyr 5 ukers opplæring med lønn under opplæringen. -Tilbyr trivelige arbeidsforhold og et godt miljø. -Tilbyr turnusordning med skifttillegg. Opplæring 5 uker starter i Oslo 13. april 2004.

Mer info? Kontakt: Bjørn Edvardsen, tlf. 916 53 952.

E-post: Bjorn.Edvarssen@nsb.no eller Kjell Erik Strømstad, tlf. 916 54 338 ARRIVE AS Arrive AS - 16/04. Rådgivere og prosjektledere.

Oslo Utlysning: 06.02.2004.

Søknadsfrist: 29.02.2004 Søknad sendes på e-post til: torodd.reiersen@arrive.no eller til Arrive AS v/ Torodd Reiersen, 0048 Oslo.

Arrive AS eies av NSB AS og leverer IT-tjenester til transportbransjen i Norden. Selskapet leverer tjenester innenfor applikasjons- og nettverksdrift, brukerstøtte, rådgiving, prosjektledelse og utvikling. Arrive AS har 70 høyt kvalifiserte medarbeidere og budsjettert omsetning i 2004 er 136 millioner kroner. Økonomien er sunn.

Vi søker: Rådgivere og prosjektledere forretningsutvikling.

Har du erfaring fra strategiarbeid, prosessanalyser, prosjektledelse, it-arkitektur, ja, da er du en av kandidatene vi søker. Du må: ha minimum 5 års erfaring fra området trives med å jobbe i team, samt være selvstendig når det kreves gjerne ha innsikt i transportbransjen ha evnen til å skape gode kunderelasjoner på alle plan i organisasjonen ha stor kreativitet og høy arbeidskapasitet. Vi har kontorer i Oslo City og tilbyr konkurransedyktige betingelser. Ta gjerne en uformell kontakt på telefon, så skal vi fortelle deg mer om virksomheten og arbeidsoppgavene.

Kontaktperson: Torodd Reiersen, tlf. 481 60 681

Vingehjulet nr 2 februar 2004

26

25.02.2004, 14:27

Årets jernbanefest 4. september Merk deg lørdag 4. september!

Stedet er Oslo Spektrum, temaet er jernbanen og jubileet, og jernbanefolk skal fylle salen fra golv til tak. Showet bekostes av NSB og Jernbaneverket, og du betaler bare billettavgiften på 25 kroner.

Dan Børge Akerø skal være programleder, og blant entertainerne på scenen er vår verdens- berømte trompetist fra jernbanebyen Hamar, Ole Edvard Antonsen. Men det kommer flere, mange flere.

Det er Norges jernbaner som feirer 150 år i september, og det storslåtte arrangementet i Spektrum er en gave fra jernbanefamilien av i dag til dagens jernbanefolk.

— Helt stort!

Dan Børge er ikke fremmed for tog. På et besøk på Jernbanemuseet i fjor fikk han også repetert hvilken betydning utbyggingen av jernbanen har hatt for utviklingen av og sammenbindingen av landet vårt.

Skinner og tog er for innlandet helt på høyde med hva kysten har betydd for ytterdistriktene, og stasjonene har vært samlingspunkter for store omland.

— Dette er spennende og stort, og jeg gleder meg til å møte horder av jernbanemenn og –kvinner i Spektrum, sier en opprømt programleder til Vingehjulet.

6000 plasser Det er flere aktive i jernbanen i dag enn de ca. 6 000 plassene som Spektrum har.

Det har derfor vært nødvendig å tenke på en fordeling. Man har valgt å gi ansatte mulighet for én billett til seg selv og én til ledsager etter prinsippet først til mølla.

Startpunktet for bestilling er satt til 22. mars da både Vingehjulet for NSB og Jernbanemagasinet for JBV vil ha satt en felles og rettferdig startstrek. Hvis det skulle være flere billetter igjen på målstreken 7. april, vil det bli åpnet for andre – også jernbanepensjonistene.

Ikke bare Oslo Det er et faktum at arenaen ligger i Oslo, men det er håp om at jernbanefolk fra alle deler av landet vil melde seg på.

Jernbanebedriftene har avtaler med ulike

hotellkjeder, og det skulle være mulig å planlegge en oslohelg på hotell eller hos familie og venner i slutten av en uke som helt vil bli preget av jernbanejubileet i Norge. Ta toget til Oslo med gode jernbanevenner.

Fri? Det er mange i jernbaneansatte som ikke vet hvordan de skal jobbe i september.

Det går an å ta en sjanse og bestille en billett eller to. Risikoen er maksimalt 25 kroner per billett. Håpet er bare at du overlater billettene til andre i jernbanen

om tjenestelisten din gjør det umulig for deg selv å komme. For Oslo Spektrum skal være fullsatt med ekte jernbanefolk den 4. september.

Spektrum og Narvesen Fra 22. mars kan du ringe nummeret i annonsen og si det gjelder jernbaneshowet i Spektrum. Du får da oppgitt et referansenummer til billettene som kan hentes hos Narvesens kiosker over hele landet eller i Oslo Spektrum.

Tekst: Reidar Skaug Høymork

Vingehjulet nr 2 februar 2004 Vingehjulet nr 2 februar 2004

6vhj-feb04_ZG.p65

27

25.02.2004, 14:27

27 27

B-post

Returadresse: NSB, 0048 Oslo

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Ønsker å gjøre hverdagen enklere ■ Sigurdur Petursson ■ Opprinnelig fra Island ■ Gift ■ 2 barn ■ Flyttet til Norge i 1994 ■ Bosatt på Lørenskog ■ Startet i NSB 2. februar 2004

Sigurdur Petursson er, som mange vil tippe, fra Island og nyansatt som organisasjons- og sikkerhetspsykolog i NSB. Han har som mål at NSB skal ha rutiner som forenkler arbeidsoppgaver og reduserer antall mulige feil.

— Jeg gledet meg veldig til å starte jobben i NSB, da jeg leste stillingsannonsen i Aftenposten tenkte jeg: Dette er midt i blinken! NSB er en stor organisasjon med store krav og endringer, det gjør arbeidsplassen spennende og utfordrende, sier Petursson. I den nyopprettede stillingen er han 50 prosent knyttet til Bedriftshelsetjenesten og 50 prosent ansatt i Trafikksikkerhet og operatørforvaltning.

Den nye organisasjons og sikkerhetspsykologen i NSB er utdannet ved Universitetet i Oslo, og kommer fra stillingen som sjefpsykolog i A-etat, der han har vært ansatt siden 1998.

— Arbeidet i NSB er mer i tråd med mitt interesse-område, forteller Sigurdur Petursson.

Han peker spesielt på at det er ofte et gap mellom krav som stilles til arbeidstakerne og de ressursene et menneske har som fører til uønskede hendelser.

— Menneskenes møte med teknologien og de krav som arbeidslivet stiller er spennende. Jeg skal blant annet etter uønskede hendelser vurdere den menneskelige faktoren ved slike hendelser, forklarer psykologen.

— Jobben i Bedriftshelsetjenesten er også veldig spennende i og med at NSB ikke har hatt en organisasjonspsykolog før.

Jernbanefri oppvekst Sigurdur vokste opp på Sagaøya Island, og før han kom til Norge hadde han ikke kjørt tog.

— Jeg har fått kommentarer fra slekt og venner på Island om at jeg kanskje ikke har noe å komme med i et togselskap. Jeg tror at jeg kan se muligheter som ikke andre ser fordi jeg ikke har den togerfaringen som andre, dermed kan jeg se ting fra et annet perspektiv.

— Islendinger har en tradisjon for å gi og ta i mot kritikk for å bringe en sak fremover, forteller Sigurdur Petursson.

28 28

6vhj-feb04_ZG.p65

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 2 nr februar 20042003 Vingehjulet 2 februar

28

25.02.2004, 14:27

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.