Vingehjulet 01 2006 by NSB-konsernet

Vingehjulet 01 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2006

Deler prisen med alle Konsernsjef Einar Enger fikk prisen for Godt Lederskap i 2005 av Ukeavisen Ledelse. Han sier dette er en pris som g책r til alle ansatte, fordi vi har gjort en flott jobb i 책ret som gikk. Her er Enger sammen med Rolf Johansen p책 Mantena p책 Sundland. Les mer om hva konsernsjefen sier vi skal strekke oss etter i 2006.

Foto: Lasse Storheil

Side 6-9

7an-VHJ-06.p65

Vingehjulet 1-06 1

25.01.2006, 13:44

LEDER NSB skal forsterke stillingen i markedet, og kundene skal like oss enda bedre. Jeg er sikker på at veksten i NSB skal fortsette også inneværende år.

NSB skal vokse videre Vårt mål er å få enda flere kunder på buss og tog, og vi ser tegn på at utviklingen for CargoNet fortsetter på samme positive måte i Norge. Nye, store kontrakter med Tollpost Globe, der vi blir en betydelig fisketransportør, viser dette. Vi forventer vekst både i Norge og Norden. For meg er det viktig å understreke at uansett hva vi gjør, så skal vi ha et norsk fundament. Vi skal selvsagt jobbe i andre land, men hovedtyngden av NSB skal være basert på norsk virksomhet. Sikkerheten kommer først, og vi må beholde og helst forsterke den gode kontrollen på det operative arbeidet som utføres i NSB. Med det mener jeg alt fra planlegging av nye ruter til fremføring av tog, buss og godstog. Videre kan vi helt sikkert gjøre verkstedsarbeidet enda mer effektivt, og vi kan bli enda bedre til å administrere og lede konsernet i den daglige drift. Det betyr at NSB må fortsette med å kutte kostnader der det er mulig. Men skal vi klare å holde den positive veksten fremover, må alle deler av organisasjonen fortsatt gjøre en like solid jobb. Vi må være villig til å forenkle og forbedre rutiner i hverdagen. Det er de små fremganger som gjør at vi får et bedre og mer lønnsomt NSB. Jeg har tro på at vi får dette til, og vi må være rustet til å kunne møte strengere krav til bedre leveranser. Liberaliseringen i EU vil før eller siden også åpne opp for konkurranse hos oss. Her må vi fortsatt være i forkant og gjøre jobben like bra som da vi feide unna konkurrentene og vant anbudet på Gjøvikbanen i fjor. Det er vi som kan jernbane best, og vi skal derfor være med på å utvikle fremtidens jernbane. Staten eier NSB, men det er viktig at vi deltar i debattene rundt jernbanes fremtid med den kompetansen som vi har. Vi skal for eksempel være premissgivere når det blir snakk om høyhastighetstog i Norge. Vi må formidle kunnskap til politikere og andre som skal ta avgjørelser. Det er viktig at disse avgjørelsene blir tatt på bakgrunn av gode kunnskaper og oppdaterte fakta. I den daglige drift klarer vi ikke å forbedre forholdene på jernbanen uten et tett og forpliktende samarbeid med Jernbaneverket. Vi er avhengig av hverandre for å kunne levere gode resultater. Dette er det gjensidig forståelse for. Hele tiden må vi tenke på kunden, og hva som skal til for at kunden stadig kommer tilbake til oss. Det er kunden som avgjør om NSB fortsatt skal bli lagt merke til, og at vi også i fremtiden skal være det beste transportselskapet i Norden. Hilsen Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 1-06

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

7an-VHJ-06.p65

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:12

Konsernsjef Einar Enger fikk prisen Godt lederskap 2005. Denne deler han gjerne med alle medarbeidere. Her sammen med Erik Amundsen (t.h.) og Per Lillegård på Mantena Sundland.

Innhold 4 BESTE SELGER 9 ELEKTRONISKE BILLETTER 10 HVER TIME DØGNET RUNDT 14 DRIFT HAR STORE PLANER 18 NAVARSETE I FØRESETET 20 BEDRE FOR MANTENA 24 NATTOG TAPER I EUROPA 26 FÆRRE RØDLYSHENDELSER 28 MELDER FRA FOR SIKKERHETENS SKYLD

Vingehjulet 1-06 3

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:12

NYTT NYE SPOR

Mer selvbetjent i Salg Det er gjort en del organisatoriske justeringer i salgsorganisasjonen i år. Blant annet har Rune Sperlin og Petter Helgesen i Salg fått ansvaret for henholdsvis Stasjoner og Salg og strekning i den nye salgsorganisasjonen. De får dermed god oversikt over salg og inntekter i togene. NSB Salg har de siste tre årene aktivt jobbet med å satse på selvbetjente kanaler. Et resultat av dette er at alle 145 automater nå er i drift. — Det er lagt ned mye arbeid i kanalvridning, og denne jobben har hele organisasjonen tatt del i. Vi ser nå effekten av det vi har gjort. Det er flere som bruker nsb.no og automatene viser fin salgsøkning. Dette gir totalt sett bedre resultater for hele NSB, og det er meget bra, sier leder for salg, Karen Hancke. Hun er fornøyd med den jobben som er gjort og ser frem til fortsettelsen. — Nå skal vi jobbe videre med vår strategi i salg, forteller Hancke. I den forbindelse gjøres noen justeringer i organisasjonen. Automatene er en del av stasjonene og ansvaret for omsetning på automater og stasjoner er felles. Rune Sperlin får ansvaret for alle landets stasjoner, agenter og ombordsalget, og enheten vil få navnet Stasjoner. Petter Helgesen skal lede de strekningsansvarlige med spesiell oppgave å ivareta inntektsansvaret på strekningene og for det oppsøkende salget. Denne enheten vil hete Salg og strekning.

Solgte for 4,5 millioner kroner Foto: Bo Thomas Sveistrup

Staale Nyhus overrekker diplom for Årets selger 2005 til Erik Aamodt (t.h).

Den glade gutten fra Lom, Erik Aamodt, hadde best resultat ved Kundesentret på Lillehammer i 2005. Ingen solgte så mye som han, nesten ingen var på jobb så mange dager som han eller snakket med så mange kunder som han. Erik besvarte 13,29 telefoner i timen og solgte totalt 1737 Komfortplasser!! 5468 av hans kunder valgte den enkle og billige distribusjonskanalen – Billettløs reise! Han omsatte alene for 4,5 millioner kroner for hele året. — Erik har en streng selvjustis, setter seg selv store mål og oppfyller alltid avtalene i de personlige handlingsplaner. En av målsettingene hans har flere ganger vært å bli månedens selger. Dette oppnådde han også fem ganger i løpet av året. Vi gratulerer og takker for den enormt gode innsatsen i 2005, sier Bo Thomas Sveistrup i en kommentar. TEKST: LASSE STORHEIL

7an-VHJ-06.p65

Rune Sperlin (t.v.) og Peter Helgesen får enda bedre oversikt over salg og inntekter i togene i den nye organisasjonen.

Fra 1. januar gikk Ingvild Øyehaug Vik inn i ledergruppen for å ivareta utvikling av salgsmiljøet på stasjonene. Hun får også ansvaret for strategisk salgsutvikling som innebærer at hun vil få en viktig rolle med videreutviklingen av salgsarbeidet i tett samarbeid med salgssjefene. Arne Jakobsen går inn i stillingen som Rådgiver for utvikling/prosjekter. Han er allerede godt i gang som prosjektleder for utvikling av Raumabanen. Alle de tidligere Salgs- og strekningslederne er med i den nye organisasjonen, fordelt i enhetene Salg og strekning og Stasjoner. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Nye områder og strekningsledere Bergen – Oslo inkl. Bergen – Voss / Myrdal: Henning Lirhus. Stavanger – Kristiansand inkl. Stavanger – Egersund: Henning Lode. Kristiansand – Oslo inkl. Arendalsbanen: Dag Brekkan. Trondheim – Bodø inkl. Rognan – Bodø: Geir Olsen. Lokaltog Midt Norge inkl. Nabotoget: Børge Nilsen. Trondheim – Oslo inkl. Dombås – Åndalsnes: Tove Sylte. Lokaltog Oslo: Moss-Mysen-Spikkestad-Kongsberg-EidsvollKongsvinger: Mari Bragstad. Østfoldbanen - Nordstrand – Mysen / Halden/Göteborg: Terje Andersen. Vestfoldbanen - Skøyen – Skien/ Kongsberg/ Spikkestad – Notodden: Pål Hansen Hovedbanen - Bryn – Hamar/Lillehammer/Kongsvinger og Hamar – Røros: Øyvind Aasheim. Gro Kristiansen og Ronny Hansen ivaretar storkunde, Inger Dalen og Wenche Berger ivaretar Reisebyråer og Utland som i dag.

Nye områder og stasjonsledere Bergen – Voss, Karl Morten Undal Finse – Gol, Terje Teigen Stavanger – Kristiansand, Ole Andreas Skårland Bø, Arendal, Gunleik Hynne Bodø – Trondheim, Kari Anne Hauklien Oslo S / Nathionalteatret, Kjell Erik Strømstad Øst: Ski / Halden – Lillestrøm/ Lillehammer, Øivind Larsen Øst: Vestfoldbanen / Drammensbanen Tønsberg/Drammen/Asker/ Sandvika, Frank Wamstad

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:12

Punktlighetstelefonen er innført Det er opprettet et telefonnummer i hver region til bruk for togpersonalet. Meningen er at nummeret skal benyttes hver gang man opplever avvik fra ruteplanen. Hensikten med denne løsningen er at det skal gå raskere å løse punktlighetsproblemer med Jernbaneverket mens problemet ennå er ferskvare. — Det er enklere og raskere for togpersonalet å ta en telefon mens en stirrer inn i et rødt lys og hendelsen er levende, enn å ta fram skrivesaker etter endt tjeneste, sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen (bildet).

Telefonsvarer Ordningen ble innført i Region øst for ett år siden i overensstemmelse med lokomotivførerpersonalets verneombud. Ved å ringe punktlighetstelefonen, kommer man til en telefonsvarer der en kan legge igjen punktlighetsproblemet. — Svareren har til nå vært spilt av minimum to ganger ukentlig, men da antall innmeldinger øker vil den bli lest av daglig i fremtiden, sier Jørgenstuen. Han opplever at det eneste negative med denne løsningen, er ideen kom fra en annen enn ham selv. Han vil ikke si hvem som hadde ideen, men kan bare antyde at han nå er forfremmet

til rektor ved NSB skolen på Sundland. Tilbakemeldinger til kjørende personal skjer månedlig ved oppslag på fremmøtestedet. Regionene nord og sørvest har innført ordningen fra høsten 2005. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Einar årets leder Einar Enger ble på årets andre arbeidsdag tildelt prisen «Godt lederskap 2005». Det er Ukeavisen Ledelse som deler ut denne prisen. Enger fikk dobbelt så mange stemmer som nummer to på listen, Kristin Clemet. «Utmerkelsen tildeles en leder som i en bestemt situasjon viser hva godt lederskap innebærer i praksis. Det spesielle med Enger tyder på at han holder på med godt lederskap i praksis hver eneste dag. I tillegg har Enger fått rosende ord for at NSB har fått et godt økonomisk resultat. » Det heter også i begrunnelsen: — Einar Enger er en leder som forstår seg på markedsføring, men som ikke markedsfører seg selv mer enn han må. I sin væremåte preges han mer av traust bondeslekt enn av urban, glattslikket markedsøkonomi, heter det. Noen hundre lesere, fire fagfolk innen ledelse og redaksjonen i Ukeavisen Ledelse har avgjort at Einar Enger tildeles utmerkelsen «Godt lederskap 2005».

Dele med medarbeiderne — Denne prisen må deles med alle medarbeiderne i NSB. Det er tøff jobbing over hele linjen i NSB som nå gir resultater, og jeg synes det er hyggelig å få en slik utmerkelse, men jeg hadde aldri fått den uten alle ansattes gode innsats, sier Enger i en kommentar. Enger fikk mer en dobbelt så mange poeng som den neste på listen, tidligere utdanningsminister Kristin Clemet. Utenriksminister og tidligere Røde Kors-sjef, Jonas Gahr Støre, kom på tredjeplass. På listen finner vi også gründeren Steinar Olsen og FNs visegeneralsekretær Jan Egeland.

Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen Ledelse overrekker Einar Enger et fat som bevis på godt lederskap i 2005.

— Staten kan neppe få noen bedre enn Einar Enger til å holde orden på at togene går når de skal og at det blir en trivelig tur, heter det blant annet i begrunnelsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 1-06 5

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:13

KVALITET 2005 blir det beste året NSB har hatt, med et driftsresultat på rundt 400 millioner kroner NSB er blitt en betydelig aktør i nordisk transportsammenheng. Persontog, busser og godstrafikk er kjernen i et konsern som vokser ute og driver bedre enn noen gang hjemme. Gode resultater gjør at muligheten for større satsing i Sverige og Danmark øker. Stortinget har også sagt at NSB har anledning til å se seg om etter nye muligheter i Europa. Hva forventes av oss medarbeidere i 2006?

Vi må stadig strekke oss lenger Ambisjonene for 2006 er å gjøre det enda bedre enn i fjor, og enda bedre enn det som ligger i gjeldende langtidsplan. — Det betyr at vi skal strekke oss lenger enn planlagt. Men vi har et bedre utgangspunkt fordi 2005 ble bedre enn forventet, og vi skal fortsatt sørge for at pilene for resultatene går videre oppover, sier konsernsjef Enger. — Hvordan skal vi klare å oppnå våre mål? — Det finnes bare en god resept, sier Enger — Vi må beholde og helst forsterke den gode kontrollen på det operative arbeidet som utføres i NSB. Med det menes alt fra planlegging av nye ruter til fremføring av tog, buss og godstog. Videre kan vi helt sikkert gjøre verkstedsarbeidet enda mer effektivt, og vi kan bli enda bedre til å administrere og lede konsernet i den daglige drift.

Fortsatt levere Det betyr at NSB må fortsette å kutte kostnader der det er mulig. — Vi slipper ikke unna dette nå, selv om vi leverer gode resultater i år og den nye regjeringen har sagt at konkurranseutsetting blir lagt på hylla inneværende stortingsperiode. I alle deler av organisasjonen må vi fortsatt gjøre en solid jobb slik at vi leverer bedre resultater enn i fjor. Vi må være villig til å forenkle og forbedre rutiner i hverdagen. Mange små fremganger gjør at vi til sammen får et bedre og mer lønnsomt NSB. Jeg har tro på at vi får til dette, og vi må være rustet til å kunne møte strengere krav til bedre leveranser. Liberaliseringen i EU vil før eller siden også åpne opp for konkurranse hos oss. Her

7an-VHJ-06.p65

må vi fortsatt være i forkant og gjøre jobben like bra som da vi vant Gjøvikbanen i fjor, sier Enger.

Kunden, kunden, kunden Sikkerhet, punktlighet og regularitet må følges opp minst like godt som før. — Vi kan bli mye bedre til å håndtere avvik. Det vet vi, fordi kundene har sagt fra om det. Hele tiden må vi tenke på kunden. Hva skal til for at kunden kommer tilbake til oss. Kunden er ballets dronning. Vi får stadig bedre tilbakemeldinger gjennom KTI, men det er fortsatt store muligheter til å gjøre det enda bedre, sier Enger. — Vi har fått negativ respons på at vi tilpasser nattogtilbudet til markedet. Vi gjør dette først og fremst av økonomiske grunner, og fordi vi trenger et tilbud som bedre er tilpasset fremtidens behov, sier Enger. Han viser også til mye støy rundt stoppmønster i Vestfold og busskjøring på deler av dagen mot Skien i 2004. Dette har løyet, og KTI viser at flere er fornøyd med oss, totalt sett.

NSB skal vokse videre NSB skal forsterke sin stilling i markedet Kundene skal like oss enda bedre Veksten i NSB skal fortsette Vi skal ha flere kunder på buss og tog Vekst både i Norge og Norden Uansett hva vi gjør skal vi ha et norsk fundament. Vi skal selvsagt jobbe i andre land, men hovedtyngden av NSB skal være norsk. ◆ Får vi dette til, skaper vi en enda bedre arbeidsplass som er solid og langsiktig basert ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:13

Gunnar Kristoffersen, Finn Myrvold, Rune Johansen og Bjørn Fjellheim forklarer Einar Enger litt om strømforsyningen til et type 72 sett.

NSB er et transportselskap og skal være til stede flest mulig steder der fremtidens kollektivtransport drøftes. Når det diskuteres bybaner i Bergen og Trondheim er det naturlig at NSB er med. — Vi skal også være på banen når det blir snakk om nye høyhastighetstog i Norge. Her skal vi være premissgivere. Med den solide økonomien som er etablert, er det lettere å bruke ressurser på langtidsplanlegging, sier Enger. — NSB er eid av staten, men det forhindrer ikke at vi deltar i debattene rundt jernbanes fremtid med den kompetansen som vi har. Vi må formidle kunnskap til politikerne som skal ta avgjørelser. Det er viktig at disse avgjørelsene blir tatt på bakgrunn av kunnskaper og fakta. Kunnskapsbaserte beslutninger er de beste, understreker Enger.

Felles budskap fra NSB —Vi må møte opp der vi blir etterspurt eller aktivt ta kontakt og bidra med informasjon rundt fremtidig jernbaneutvikling. Vi skal formidle et omforent budskap. Jeg oppfordrer folk ute i distriktene til å snakke jernbanens sak, både med sine nærmeste og med politikere der det er mulig. Lokalt engasjement gir omverdenen beskjed om at NSB opptrer likt over hele landet. Men vi skal stille oss bak et felles budskap. Jeg vil personlig bruke mye tid på dette i år, men vi skal også spille på lokale NSBmedarbeidere i de enkelte kommuner, sier Enger.

Sammen med JBV Konsernsjefen er opptatt av infrastruktur. — Vi klarer ikke å forbedre forholdene på jernbanen uten et tett og forpliktende samarbeid med Jernbaneverket. Vi deltar

sammen i flere typer møter i dag, og jeg har sterkt tro på at denne dialogen kan bedres ytterligere. Vi er avhengig av hverandre for å kunne levere gode resultater. Det er en gjensidig oppfatning både i JBV og NSB, sier Enger.

Fagforeninger — Vi må fortsette å ta vare på det gode samarbeidet vi har med organisasjonene. Vi har utviklet gode løsninger sammen, og det må vi fortsette med. Når vi har fremgang sammen gir dette seg utslag i gode resultater. Resultatet i 2005 er et eksempel på dette.

Stor i Norden — Hvordan skal vi etterleve vår egen målsetting om å bli Nordens mest nyskapende transportselskap? — I månedene fremover skal det jobbes videre med de strategiske valgene til NSB for perioden frem mot 2010. Det er for tidlig å beskrive de videre prioriteringene styret vil legge til grunn. Men for meg er det klart at gjennom å være best i Norge har vi mulighet til å vokse lønnsomt i andre markeder, sier Enger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Fortsetter på neste side

Best på jernbane ◆ Vi må være i fremste linje for jernbanens sak ◆ Vi kan jernbane best og skal være med å utvikle fremtidens jernbane ◆ NSB skal fortsatt være et betydelig transportselskap i Norden ◆ NSB skal bli lagt merke til

Vingehjulet 1-06 7

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:13

KVALITET

Utfordringer hos døtre og enheter Mantena — Vi går gjennom verkstedstrukturen i år. Vi må se på hva vi har av kapasitet for å tilpasse det til den aktiviteten som er nødvendig for å vedlikeholde vårt materiell. Dette er en praktisk konsekvens av nytt materiell og den driften vi har lagt opp til. En hver bedrift må tilpasse virksomheten i forhold til de aktivitetene bedriften har. Gjør vi ikke det, forsømmer vi hele bedriften, sier Enger.

Persontog Må fortsatt levere bedre produkter til kundene. Det skal bli enda tryggere å reise og du skal komme frem til avtalt tid. Vi må ha tidsriktig materiell med nødvendig setekapasitet. Da kommer det flere kunder. — Daglig drift av tog er blitt bedre. Vi har kuttet i overtidsbruk og personalkostnader generelt. Samtidig kjører vi mer tog enn noen gang. Når vi samtidig leverer så bra at vi slipper avvikshåndtering, er det klart at vi forbedrer oss. Men når vi har avvik er det fortsatt et stykke igjen før kundene er fornøyde med oss, sier Enger. Punktligheten kommer ikke av seg selv. Det er den kollektive innsatsen fra alle som gjør at vi leverer bedre resultater enn på lenge. Dette kan forsterkes ytterligere.

CargoNet Det er store utfordringer for CargoNet i Sverige. Vi legger om til pendeltog etter samme modell som vi har i Norge. Vi må sikre lønnsomhet i det volumet vi har. Kapasiteten er snart sprengt på Alnabru. Vi skal fortsette tilpassingen for å få

Lokfører Eirik Karlsen kommer med gode råd til konsernsjefen.

Ragnar Krosser leder Nettbuss Drammen. Her sammen med konsernsjefen på den nye bussterminalen.

7an-VHJ-06.p65

mer gods over på bane. Dette er et viktig bidrag til reduksjon av ulykker på veiene.

Eiendom Eiendom har store muligheter og relativ høy risiko. Det er viktig å bygge ut stasjonsområder til knutepunkter og legge forholdene enda bedre til rette for publikum, spesielt i de store byene. Vi skal delta i utviklingsprosjekter og selge oss ut på riktig tidspunkt. 2006 ser ut til å bli et godt år for eiendomsvirksomheten.

Resultater — Kan vi få et så godt resultat at vi kan nærme oss avkastningskravet til staten på 7,2 prosent avkastning (etter skatt) på egenkapitalen? — Vi skal nærme oss det, men når neppe kravet i 2006. Men vi har bedre forrentning på pengene enn ved å ha dem i bank, så vi er på rett vei. Det er også positivt for omdømmet at vi kan levere utbytte tilbake til Staten for 2005. Det er første gang dette skjer, sier Enger.

Nettbuss Nettbuss er inne i en god utvikling, som vil fortsette også i 2006. Nettbuss har klart det mange sliter med: Å skape vekst og lønnsomhet samtidig. I tiden fremover er ambisjonen å holde aktiviteten i Norge på samme nivå, og sikre vekst i nye markeder som Sverige og Danmark.

Roger Nygård ved NSB skolen viser Enger et «ekte» 70-sett i papir.

Thor Andrè Eråk er konduktør og viser fornøyd frem noe av oppgjøret til Einar Enger og Ulf Glasrud ved Drammen stasjon.

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:13

Billetter og/eller reisepenger lastes inn på kortet

Prosjektleder i ACS Peter Aigner og Emil Eike jobber sammen for at NSBs billettautomater skal bli et effektivt salgssted for elektroniske billetter.

Fra automater til elektroniske billetter — Målet er at elektroniske billetter skal gjøre det enklere for kundene våre i hverdagen. Derfor lanserer vi ikke det elektroniske billettsystemet før det er godt nok, sier prosjektleder Emil Eike. Han er tydelig på at det er brukervennlighet og ikke tid som er ambisjonen i prosjektet. — Prosjektet heter «Kundeservice i en selvbetjent omgivelse», og kunden har alltid vært det sentrale målet. Nå er billettautomatene i drift, og prosjektet konsentrerer seg nå om neste steg – elektroniske billetter, sier Eike. For å få til en enklest mulig hverdag for kollektivkundene i Oslo og Akershus lanserer NSB et felles billettkort sammen med Oslo Sporveier (OS) og Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL). Kortet heter Flexus og kundene kan benytte dette til alle reiser med de tre selskapenes kollektivtilbud. Utover våren og sommeren skal de tre selskapene gjennomføre omfattende tester for å sikre at billettsystemene i NSB, OS og SL snakker sammen og oppleves som ett system for kundene. Det Norske Veritas er engasjert for å sikre at disse testene blir gjennomført på den aller beste måten – med de mest kompetente personene innenfor dette området. Prosjektet med å utvikle elektroniske billetter i NSB består fortsatt av prosjektleder Emil Eike, opplærings- og informasjonsansvarlig Lillian Jære Teigen, systemansvarlig Kjell-Erik Block Eilertsen og Jose Beltran som har kontakt med grunneiere ved utplassering av utstyr. Arbeidet med utvikling av salgsmiljø og stasjonsutvikling inne på NSBs stasjoner er samlet i et eget prosjekt, ledet av Ingvild Øyehaug Vik.

Ascom har blitt ACS NSBs leverandør av billettautomater og utstyr til elektronisk billettering Ascom har blitt kjøpt opp av amerikanske ACS. — Oppkjøpet og navneskiftet har ingen betydning for NSB som kunde. Vi føler at de fortsatt leverer det vi skal ha og det er

de samme menneskene vi forholder oss til nå som tidligere. Utfordringen med den delte leveransen – fortsatt utbedring av de automatene som er i drift og det elektroniske billettsystemet – er ressurstilgangen. Vi er i større grad enn tidligere nødt til å gjøre prioriteringer – da det er det samme antallet utviklere som skal jobbe med begge disse områdene, sier Eike. Billettautomatene med salg av papirbilletter er nå en ordinær salgskanal for NSB-billetter. Rune Sperlin har ansvaret for billettautomatene som salgskanal, mens Kristin Voss har det tekniske ansvaret. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Tilbakemeldinger ønskes! For at billettautomatene skal bli en best mulig salgskanal ønsker man tilbakemeldinger om forbedringsmuligheter og feil. Alle meldinger vedrørende AUTOMATER sendes pr mail til: serviceogvedlikehold.salg@nsb.no, skriv Automat i emnefeltet. Alle meldinger vedrørende MT sendes pr mail til: salgssystemer@nsb.no, skriv MT i emnefeltet. Husk følgende informasjon om du melder en konkret hendelse/ feil på en spesifikk automat eller MT: • Hvilken automat / MT (ID nr) • Billettinfo: Strekning, antall reisende, rabatter, komfort/sove eller liknende, og når/reisetid. • Dato og klokkeslett - så nøyaktig som mulig • Konkret beskrivelse av feilen - fortell hva som skjer, og hva som er gjort. Det er dine innspill som er med på å forbedre salgssystemene våre. Vingehjulet 1-06 9

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:13

KVALITET

Markedsdirektør John Emil Myhre i Nettbuss på besøk i TIMEkspressens vugge på Notodden. Han jobber hardt for at disse bussene skal se like ut over alt.

10 10 Vingehjulet Vingehjulet1-06 1-06

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:14

TIMEkspressen: ◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆

Etablert på Notodden i 1997 NSB overtok i 1998 TIMEkspressen består i dag av 13 ulike linjer på Østlandsområdet, Trøndelag, Sørlandet og Vestlandet. Nettverket omsetter for over 200 millioner kroner Vil passere 4 millioner reisende i 2006 2. plass på Norsk Kundebarometers målinger for tilfredse og lojale kunder i forbrukermarkedet i konkurranse med154 bedrifter

Hver time! 24 timer i døgnet - 365 dager i året Du skal lete lenger etter en lignende rutefrekvens over tid på kollektivruter i distriktsNorge enn det du finner på strekningen Notodden-Oslo. Ruten går på niende året og NSB har vært inne i bildet i snart åtte år. Nesten hele Oslo by eller nær en halv million reisende benyttet Notoddenruten i 2005. I løpet av året passeres fire millioner reisende siden starten. — Det er frekvens, frekvens og frekvens som er stikkord for oss, sier Thorolf Kasin og Aage Flatland. Aage var med før NSB overtok og Thorolf har vært i NSB i 30 år, og leder nå Nettbuss’ avdeling på Notodden. Det er ni busser fast i denne ruten, og hver buss tilbakelegger nær 300 000 kilometer i året. Alt service og renholdsarbeid gjøres i eget anlegg på Notodden. — Vi har valgt denne løsningen, og føler at vi har bedre kontroll, sier Kasin. Han legger til at renhold er viktig for kundene. — I omdømmemålinger anføres renhold som viktig, og våre renholdere får topp karakter. Dette vet vi fordi vi skårer høyt på omdømmemålingene år etter år, sier Kasin. Nettbuss har også to busser som kjører lokale ruter i og rundt Notodden. I tillegg til de faste bussene er det ofte snakk om dubleringer, spesielt i helgene og ved store begivenheter. Under bluesfestivalen på Notodden kjøres leddbusser mellom Kongsberg og Notodden. Det er mer enn 20 busser som dekker lokaltrafikken denne helga i tillegg til at TIMEkspressen har 8 ekstrabusser pluss leddbussene. Til sammen nesten 100 mennesker jobber med base på Notodden, mange godt voksne medarbeidere. Sykefraværet har stabilisert seg på 7-8 prosent, der noen langtidssyke trekker opp gjennomsnittet. — Vil vi se noe nytt på TIMEkspressen fra Notodden med det første? — Neppe så mye nytt. Vi har fått automater med snacks og mineralvann i alle busser. Dette skal testes ut i år. Vi skal fortsette med å levere busser hver time til kundene våre, både julaften nyttårsaften, påskeaften og pinseaften. Dette får vi til, fordi vi har dyktige medarbeidere, som også er villig til å ta i et tak, sier Kasin og Flatland.

Fortsetter på neste side

Vingehjulet 11 Vingehjulet1-06 1-06 11

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:14

Fire millioner med TIMEkspresse De færreste trodde det var mulig å kjøre buss hver time mellom Notodden og Oslo. Forgjengeren til merkevaren TIMEkspressen var dømt nord og ned. I år vil det være fire millioner mennesker som reiser med disse bussene. Da Gjermund Jamtveit i 1997 startet med buss hver time mot Oslo fra Notodden ristet folk flest på hodet. Men snart viste det seg at idèen var liv laga. NSB kjøpte hele opplegget og overtok i 1998. At kundene gir 94 poeng i omdømmemålinger er på mange måter unikt. Det har skjedd på denne ruten, som så absolutt har vist seg å være vellykket.

Rundt om i landet — Vi så at denne måten å drive kunne være aktuelt også andre steder og vi har definert timesekspresser flere steder i landet som ruter mellom 40 minutter og to timer, forteller markedssjef John Emil Myhre i Nettbuss. — Vinnerresepten er stive ruter, som det heter på togspråket. Folk vet nøyaktig når bussen går, og de vet at de får et skikkelig tilbud hver gang, sier Myhre. Det er komfortable seter, musikkanlegg, aviser, gratis kaffe, toalett og luftkondisjonering og mineralvann om bord i bussene, avhengig av hvor du reiser. Det er god avstand mellom setene (81-83 cm). Det er nå til sammen 13 TIMEkspressen i landet. Stadig nye kommer til. Bare en ble lagt ned etter at kundegrunnlaget ikke var godt nok. Det var ruten Svelvik-Drammen-Oslo. Den siste nye ble åpnet 16. januar. Ruten går mellom Stavern-Larvik-Sandefjord og Oslo. Siden starten i 1998 har antallet kunder vokst enormt, fra 100 000 første året til forventet fire millioner reiser i år.

Flere med buss – og tog Myhre synes det er viktig å notere at selv om det er kommet flere ekspressruter på strekninger der toget går, så har både tog og buss økt antallet passasjerer. — Undersøkelser viser at det er nettopp på slike strekninger at tallet på kollektivreisende stiger. Det er flere gode tilbud som får folk til å reise enda mer, sier Myhre. Han forteller at Nettbuss opplever også at folk tar mer buss etter hvert som veien blir bedre.

Infrastruktur viktig — I likhet med tog så betyr infrastruktur mye for oss også. Veien til Kongsvinger er et eksempel. Etter at strekningen her er blitt kraftig forbedret, øker antallet reisende. Myhre er også meget godt fornøyd med et stadig bedre samarbeid med Statens Vegvesen. Det diskuteres nye holdeplasser for ekspressbusser, og mer kollektivfelt nær de store byene. — På mange måter er Vegvesenet blitt mer en trafikketat enn en veietat og tar større ansvar for at folk skal komme trygt frem, også kollektivt. Nettbuss drøfter muligheten for å bli en del av NSBs system for billetthåndtering, LISA. — Vi tror på en løsning der det er mulig å kjøpe billetter hos et selskap som er ekspert på kollektivtransport. Det viktigste er at vi får folk om bord i toget eller bussen, påpeker Fire av fem Myhre. i adminisHan tar også til orde for at myndigheten tenker mer samordning i forhold til buss og trasjonen. tog. Sittende Thorolf — I dag blir man «tatt» for å samarbeide av Konkurransetilsynet på den ene siden, mens Kasin. Ulf samferdselsmyndighetene oppfordrer oss og andre selskaper til å samordne både billettBjørndalen systemer og ruter. Vi kunne ønsket en mer helhetlig politikk, sier Myhre. (t.v.) Aage Ekspressruter vokser i Norge, og flere konkurrenter kommer på banen. På ruten OsloFlatland og Hans Bøe. Kristiansand er det nå to busselskaper og NSB som kjører tog. Fra våren av kommer Lavprisexpressen, som er eid av Oslo kommune gjennom Sporveisbussen. — Høy frekvens og god pålitelighet skal være det som holder konkurrentene fra livet, tror Myhre. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

12 12 Vingehjulet Vingehjulet 1-06 1-06

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:14

essen hvert år

Lengst erfaring av alle. Jan Roheim startet i 1974, og har kjørt flere turer mellom Notodden og Oslo enn de fleste. Disse fire skrur buss på Notodden. Foran verksmester Kjell Brendemo. Videre Tor Jamtveit (t.h), Edvin Rue Hole og Magne Golid bak.

Anund Kåsa er fersk i systemet med sine halvannet år som sjåfør på TIMEkspressen.

Vingehjulet 13 Vingehjulet 1-06 1-06 13

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:14

KVALITET Du er selv din nærmeste leder Det er fremsatt en påstand om at flass kan føre til alvorlige sykdommer. — Dersom flass ikke blir behandlet kan det trenge seg ned i hodebunnen, gjennom skallen og inn i selve hjernen, sier foredragsholder Tore Holtskog. Han har forsket på dette og kommet til at flass som ikke blir behandlet kan føre til hjerneflass. Det latinske navnet er Verbrae poluticum (VP). Det arter seg slik at de som blir angrepet sier mer og mer tull, vås og ubetydeligheter. De blir ofte usammenhengende, fylt av tåkeprat og snikksnakk, og de kommer sjelden med kreative løsninger. Han mener å ha registrert, ut fra hva han hører mange har å fare med, at VP er mye utbredt. Men han mener også at det er noe en kan gjøre for å redusere utbredelsen av hjerneflass. — Kunsten å lede seg selv, sier han. — Èn ting er å sørge for at man er flassfri, en annen er å sørge for at man har fornuftige og konstruktive tanker der inne. En stor undersøkelse om ledelse blant 6.000 arbeidstakere for en tid tilbake, viste at arbeidstakere vil ha sterke ledere med klare mål. Men den sa ingenting om at man selv kunne bidra til godt lederskap.

Kunsten er å lede seg selv — I bunn og grunn er du selv din viktigste leder, sier Holtskog. Du bestemmer over deg selv. Du er rett og slett du selv er ansvarlig for hvordan du har det, hva du oppnår og hvordan du opplever de resultatene du får. Sjansen for at du også vil ha en sterk leder med klare mål, er høy. Da blir spørsmålene mange. • Har du klare mål? • Er du en sterk leder av deg selv? • Har du en motiverende lederstil ovenfor deg selv - eller er den dominerende, bestemmende eller diktatorisk? • Tar du beslutninger - og står for dem? • Er du villig til å gå gjennom ild og vann for deg selv? • Gir du deg selv ros, oppmuntring og belønning på veien mot målene du har satt deg? — Dette er til å bli svimmel av! — Kanskje du har av et snev av VP, sier Holtskog, og skynder seg å si at det likevel er håp. — Redningen er enkel. Det er bare å finne ut hva det er du virkelig ønsker, stadfeste disse tingene akkurat nå, ta noen beslutninger, og tilrettelegge for at både ønskene, målene og veien dit er fylt med glede, gøy og spenning og vite at DU er din egen leder - og det er DU som må ta ansvar, også for resultatene, sier foredragsholderen. Gud ga oss to ender, sier ordspråket, èn til å sitte på, og èn til å tenke med. Suksess avhenger av hvilken du bruker! TEKST: PREBEN COLSTRUP

7an-VHJ-06.p65

Drift skal være kundenes ambassadør Sikkerhet, punktlighet og økonomi er de viktigste prioriteringene når NSB Drift setter mål for året. Dermed er både samfunnets, kundens og eierens interesser ivaretatt. — Utover dette vil vi innta rollen som kundens ambassadør, og det innebærer at vi også vil stille tydeligere krav til våre leverandører, sier driftsdirektør Øystein Risan. Etter et år med tidenes beste punktlighetsrapporter er fremdeles punktlighet høyt prioritert. Målet er ikke lenger at 90 prosent av alle tog skal være mindre enn fire minutter forsinket til endestasjon, men punktlighetsmålet er at alle tog skal 90 prosent i rute hele døgnet.

Europas mest punktlige — Det er et ambisiøst mål, men dersom vi over tid lykkes i å kjøre punktlig i rush vil det øke resultatet over hele linja og vi kan bli Europas mest punktlige togselskap til tross for sprengt infrastruktur, sier Risan. For å forbedre punktligheten skal man benytte seg av Faktabasert styring som tilnærming, slik det er gjort på enkelte banestrekninger. Det innebærer å foreta mange nok målinger slik kunden måler, punktlighetsmåling også underveis, slik at en reduserer avvikenes størrelse. — Når vi får løst verstingproblemene, vil også gjennomsnittsnivået automatisk øke, sier Risan.

Sikkerhet først Ingen i NSB bør bli overrasket over at sikkerhet har førsteprioritet. Men hva det innebærer kan være uklart for noen. Derfor er dette konkretisert med minst 25 tilløpsrapporteringer for hver hendelse. — Tanken er at mange tilløpsrapporteringer hjelper oss å forbygge ulykker. All forskning på dette område viser at mange tilløpsrapporteringer gir kunnskap som hindrer at ulykker skjer, sier Risan.

Tilfredsstille eieren Drift skal måles på kostnadseffektivitet. Målet er kr. 0,185 per setekilometer. — Det er ambisiøst, men fullt mulig, sier Risan. Han tror at den største utfordringen på kort sikt er knyttet til avvik, mens det på lengre sikt blir energikostnadene som blir det største problemet. I fremtiden må driftsapparatet være så trimmet at NSB kan møte den transportveksten som vi forventer innenfor målet.

Service Dette året vil vi fortsette arbeidet med servicestrategien. — Vi leverer så bra basiskvalitet nå at det er viktig å være tilgjengelig. Det er avgjørende for å lykkes. Er du ikke tilgjengelig, får du verken vist din kunnskap eller empati. — Her må vi som ledere være et forbilde for å demonstrere service i praksis. Det er vanskelig å forvente at topersonalet skal ha annen og bedre atferd enn vi som er ledere.

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 13:44

Øystein Risan (t.h.) sammen noen av sine ledere, Erik Stenseth, Anita Berghagen og Heidi Renolen.

Kunden skal oppleve at NSBs personale er lett tilgjengelig for de som trenger hjelp. Og KTI-målet er minimum 60 prosent. Hver reisende med dagtog med bistrovogn skal bruke minst 50 kroner på pølser og brus. Høytalerinformasjonen skal være så god at 80 prosent av de reisende vi si at den er god. I avvikssituasjoner er kundens forventninger større, og 60 prosent fornøyde kunder er ambisiøst nok. — Greier vi å redusere forventningene og høyne kvaliteten, vil god skår på informasjon i avvikssituasjoner kunne bidra til å løfte kundetilfredsheten generelt, sier driftsdirektøren.

Medarbeidere Medarbeiderne er godt ivaretatt i Drifts planer. Medarbeidersamtaler skal være gjennomført med minst 90 prosent av alle medarbeiderne i Drift, og kjørende personale skal oppleve at de blir sett og ivaretatt av sin nærmeste leder. Lederen blir nemlig målt på dette, og skal bruke minst 30 prosent av sin tid sammen med sine medarbeidere. Det er et mål at sykefravær skal være mindre enn 10 prosent på alle avdelinger. Medarbeidersamtaler og oppfølging av medarbeidere i toget er et virkemiddel for å nå dette.

Kompetanse At en medarbeider har den kompetansen som skal til for å utføre

jobben, påvirker også egen tilfredshet. Egen tilfredshet påvirker leveransen, og leveransen påvirker kunden. Drift er godt i gang med flere kompetansehevingsprogram knyttet til NSB skolen, men det er også foretatt en undersøkelse av lederne. Denne avdekker et behov for lederkompetanse som samsvarer med det de opplever er viktig. Det betyr at Drifts ledere er svært motivert for å styrke sin ledelseskompetanse slik at en bruker tiden enda mer effektivt og får en bedre hverdag. Målet er at alle kan si: — Jeg får den opplæring jeg trenger. Driftsoperativt senter skal måles på responstid på telefonen. Den som ringer fra toget skal ha svar innen fem minutter. Dette vil bidra til bedre leveranse og medarbeiderne føler seg sett og ivaretatt i kritiske situasjoner.

Avvikssituasjoner Når toget ikke går er det en stor forventing blant kundene om at bussen eller taxien skal komme raskt. Her er det vanskelig å møte forventningene. Men målet er at 50 prosent skal si at de er godt ivaretatt i en avvikssituasjon. Helt til slutt: — Vi skal holde budsjettet. Får vi dette til, vil vi bidra til at Persontog når sin strategigiske mål om å bli kundens favoritt, sier Risan. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 1-06 15

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:15

Ny plattform på Bjorli Ny plattform er kommet på plass på Bjorli stasjon i forkant av vintersesongen. Plattformen er seks meter lang og halvannen meter bred og tilfredsstiller ikke kravene i teknisk regelverk som sier hvordan nye plattformer som blir bygd skal se ut. — Men Jernbaneverket har søkt om dispensasjon fra regelverket og fått innvilget dette. Statens Jernbanetilsyn har gitt tillatelse til at plattformen kan tas i bruk. Men det stilles visse krav til både Jernbaneverket og NSB som trafikkutøver, forteller Steinar Olsen i Drops i Trondheim. — Planovergangen er plassert slik at ferdsel til og fra mellomplattformen alltid vil foregå bak togets kjøreretning. For at vi skal få benytte plattformen og sikkerheten skal være ivaretatt gjelder følgende retningslinjer for oss: • All på/avstigning skal foretas ved fremste dør i togets kjøreretning. • Lokfører skal annonsere før ankomst Bjorli at avstigning kun skal foretas fra fremste dør. • Ombordansvarlig skal før stopp Bjorli sikre at all avstigning blir foretatt fra fremste dør. • Lokfører skal holde dørene lukket inntil toget har stoppet

Ny plattform gjør Bjorli sikrere. (Foto: Leif J Olestad)

og mottatt ombordansvarligs bekreftelse beskrevet. Antall reisende til og fra Bjorli varierer mellom 0 - 10 personer per dag. Bjorli har alpinanlegg, slik at trafikken er på sitt høyeste på vintersesongen. TEKST: LASSE STORHEIL

Nettbuss til Danmark Nettbuss AS har inngått avtale om å overta 100 prosent av aksjene i Partner Bus AS i Danmark. Selskapet har 62 medarbeidere og 19 busser og en omsetning på 28 millioner danske kroner. Nå blir de grå Nettbusser også å se i København. Foto: Lasse Storheil

— Jeg er veldig glad for at denne avtalen er gått i orden og tror dette er et viktig skritt videre for Nettbuss. Dette gir oss en fin start i Danmark sier Arne Veggeland. Det er opprettet et dansk datterselskap i forbindelse med etableringen. Navnet blir Netbus Danmark AS, og blir heleid av Nettbuss AS. Det er selskapet Netbus Danmark AS som overtar Partner Bus AS. Overtakelsen av Partner Bus skjedde i begynnelsen i 2006. — Partner Buss er et veldrevet selskap som er viktig for vår videre satsning i Danmark. Selskapet vil fortsette som før, og vi

vil dra stor nytte av den erfaring og kompetanse som de ansatte hos Partner Bus sitter på, sier Veggeland. Netbus Danmark vil over nyttår etablere seg med en charterbussvirksomhet i København. — Vi starter med tre grå Nettbusser i København rett over nyttår, sier Veggeland. Erik Hein vil lede Netbus Danmark. Han kjenner allerede til Nettbuss gjennom sin stilling som leder for Eurolines Scandinavia som er heleid av Nettbuss Østfold AS.

TIMEkspressen åpner sin trettende rute Mandag 16. januar åpnet Nettbuss TIMEkspress, linje 14 Stavern – Larvik – Sandefjord - Oslo. Dette blir den trettende linjen i TIMEkspresskonseptet og den fjerde som Nettbuss Drammen kjører. Bussen starter i Stavern og kjører via Larvik jernbanestasjon til Sandefjord rutebilstasjon. Fra Sandefjord kjøres via Foksrød før bussen følger E18 til Kopstad. På Kopstad er det siste påstigning før bussen kjører direkte til Oslo. Linjen vil ha åtte avganger hver vei på hverdager, syv på lørdager og seks på søndager. Avgangstidene skal være enkle å huske. Avgangene fra Stavern vil starte to minutter over hel time, mens de fra Oslo vil starte hel time. 16

7an-VHJ-06.p65

Ordfører i Larvik kommune, Øyvind Riise Jenssen, foretok den offisielle åpningen på avgang kl. 0902 Stavern torg. Snorholdere er til høyre er avdelingsleder i TIMEkspressen Per Roger Madsen og til venstre daglig leder i Vestviken kollektivtrafikk Erik Gundersen. Det er Odd Flåten som kjører bussen. (Foto: Line Vettestad Lian.)

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:15

Stopp ved Hunderfossen hele året Bortsett fra nattogene og ettermiddagstoget fra Trondheim til Oslo, vil samtlige NSB Regiontog på Dovrebanen stoppe ved behov på Hunderfossen stasjon også i vinterhalvåret. Dette skjedde fra ruteendring i januar. Strekningsteamet har også meldt inn ønske om endring av stasjonsnavn til Hafjell-Hunderfossen, og håper å få til dette allerede fra i juni. — Vi må i dialog med JBV for å få forlenget plattformen, sier salgsleder Tove Sylte og serviceleder Terje Fossum. Alpinsenteret og familieparken ved Hafjell-Hunderfossen har på årsbasis mer enn 600 000 besøkende. Det er utarbeidet en plan for utvikling av hele stedet under ett. Planen omfatter blant annet integrert gondolbane fra Hafjell til Hunderfossen, ekstremsportanlegg, golfbane, motorsportanlegg, nye nedfarter i Hafjell, nye kommersielle overnattingssteder og store private hytteområder.

Naturlig stopp Et transportsenter/skysstasjon vil naturlig ligge ved Hunderfossen Familiepark. Planen skal være et retningsgivende arbeidsverktøy for arealplanlegging og større investeringer for både private og offentlige aktører i området I dag har Hunderfossen Familiepark togstopp i gangavstand

Nå blir det stopp hele året. (Foto: Hunderfossen Familiepark)

fra Parken. Her ligger Quality Hotel Hunderfossen, Hunderfossen Turistsenter med utleiehytter samt Hunderfossen Camping. Helt inntil parken ligger Norsk Vegmuseum, samt Norsk Fjellsprengningsmuseum. Et par hundre meter ovenfor Parken ligger Norges Olympiske Bob & Akebane, med turistkjøring for både grupper og individuelle så vel sommer som vinter.

Vinterpark fra 2007

Fisken tar toget CargoNet har inngått avtale med Tollpost Globe AS og DFDS Transport Group som også innebærer frakt av fisk. Avtalen har en verdi på en halv milliard kroner, og strekker seg over tre år. — Det er et mål å få mer gods over på bane, og derfor er det musikk i mine ører å høre hva som skjer her, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Hun regner med at stadig mer fisk fra landsdelen vil gå på skinner sørover. Avtalen vil gi økning i transport på jernbane, og spesielt på Nordlandsbanen. CargoNet AS vil i løpet av vårparten 2006 øke kapasiteten på strekningen Oslo – Bodø med ett nytt daglig pendeltog med containere. CargoNet-konsernet har hatt stor suksess med containertransport på jernbane. Tilsvarende konsept som i Norge innføres nå også i Sverige. Avtalen gir muligheter for økte transporter der. Transportene på Nordlandsbanen skjer i korrespondanse med Tollpost Globes containerskip med flere ukentlige rundturer Bodø – Tromsø/Alta, og flere havneanløp underveis. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete vil ha Nordlandsbanen fjernstyrt innen 2008. Regjeringen bevilget 45 millioner kroner ekstra til fjernstyring av Nordlandsbanen i årets statsbudsjett. — Vårt håp er at bevilgningene følges opp slik at hele Nordlandsbanen kan være fjernstyrt i 2008. Da vil trafikkapasiteten virkelig kunne økes, sier banesjef Kristine Jessen i Jernbaneverket. — Mitt mål er at det skjer, sier samferdselsministeren.

Hunderfossen Familiepark har ansatt en egen vinterparksjef, der siktemålet er å åpne Europas første fullskala vinterpark vinteren 2007. Myntet på det individuelle nasjonale og internasjonale markedet, og med muligheter for og interesse fra internasjonale flyselskaper med tog videre fra Gardermoen Fra 2006 skal deler av produktet være tilgjengelig for event/ fimamarkedet. Dette betyr at togstopp i parken vil være et sterkt salgsargument. TEKST: LASSE STORHEIL

Godt likt kampanje Kampanjetester viser at reklamekampanjene som presenterer ombordproduktene til NSB Regiontog er meget godt likt blant publikum. Ombordproduktene har vært markedsført med reklamefilmer på TV og annonser i avisene. Reklamefilmene oppnådde svært høy oppmerksomhet. 80 prosent av de spurte hadde sett minst én av filmene. Filmene scoret også svært bra på alle de andre spørsmålene. Sammenlignet med andre NSBkampanjer scoret filmene spesielt høyt på «gir lyst til å reise med NSB», med 79 prosent. — Sammenlignet med andre kampanjer er resultatene for denne kampanjen noe av det beste vi har sett uansett bransje både når det gjelder oppmerksomhet og hvordan publikum liker filmene, sier Thor Erik Johansen fra analysebyrået Opinion as. 95 prosent likte godt den lange reklamefilmen som viser de ulike ombordproduktene og ulike reisesituasjoner. — Vi har kjørt kampanjen to ganger i 2005, og oppnådd gode resultater begge ganger. Derfor vil vi bygge videre på denne kampanjen i 2006. Slik reklame er med på å vise den valgfrihet og variasjon NSB kan by på ombord i togene og fører til at flere velger å reise med oss, sier Christine Aulie i Marked. Vingehjulet 1-06 17

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:15

En offensiv samferdselsminister stiller opp til intervju med Vin

- Min visjon er dobbeltspor fra Halde Liv Signe Navarsete har et stort engasjement for samferdsel, og er et utpreget distriktsmenneske, forteller hun oss. Hun kjemper for at vi skal «ta i bruk» hele landet. — De som satser på infrastruktur, sikrer bosetting i distriktene og er med på å utvikle næringslivet og oppnår dermed vekst. Samferdselsministeren prøver å holde helgene hellig og reiser hjem til Lærdal og samboer så sant hun kan. Hun liker å komme seg til fjells og elsker å gå på ski. Hun er også glad i å reise, og så snart muligheten byr seg tar hun gjerne helgeturer til de store byene i Europa. — Det er det fine med samferdsel i dag. Det som før var så fjernt er innen rekkevidde for ei helg, til en overkommelig pris, sier Navarsete. — Hva liker du best med toget? — Toget er et veldig behagelig transportmiddel enten du jobber eller sover. Det egner seg godt til å forflytte mennesker særlig på korte og mellomlange strekninger. Men jeg trives også på nattoget. Det var spesielt bra den gang da du kunne gå på i Flåm og bli koblet til nattoget på Bergensbanen, sier øverste sjef for toget i Norge. Den 47 år gamle tobarnsmoren fra Sogndal klarer ikke å legge skjul på sin politiske interesse og sitt engasjement for samferdsel og jernbanen spesielt.

1 milliard — Det har vært mange pene ord om satsing på jernbanen i flere tiår. Kan du nå love at den nye regjeringen går over fra ord til handling? — Det handler om penger, og hvis vi klarer å øke nivået med 1 milliard kroner kommer vi et stykke på vei. Tenk Lillehammer, Skien, Halden til Oslo i virkelig høy fart, kanskje på en time. Det er en visjon, men vi må prøve å få mer midler slik at vi kan få raskere fremdrift i utbyggingen, sier ministeren. Men først har hun en møysommelig budsjettprosess og en intern kamp i regjeringen for å få gjennomslag for sine gode budsjettforslag som innebærer økt togsatsing. Ministeren, som kommer fra et fylke som har Flåmsbana, er egentlig mer vant til båt og buss som fremkomstmiddel, men hun legger ikke skjul på at det må et krafttak til for jernbanen de nærmeste årene.

Tenke mye større — Kan prosjektfinansiering være løsningen? — Prosjektfinansiering handler om å se hele strekninger i sammenheng. Denne ideen synes jeg er god, men det må selvsagt utredes grundig. Hvis vi gjør dette, blir det snakk om langt større beløp og mer samlet utbygging som gir større nytte av de investerte midlene enn stykkevis utbygging. Vi kan ikke fortsette på samme måte som i vestkorridoren i dag. Der er mye bra gjort, men vi får ikke utnyttet de nye strekningene fullt ut fordi flaskehalsene er for mange og ødelegger for flere og raskere tog, sier Navarsete. Gardermobanen er et eksempel på at prosjektfinansiering er veien å gå, til beste for publikum. — Vi er i gang med utredningen om prosjektfinansiering, og vi har hatt møter med finansdepartementet. Vi skal ha en konklusjon klar før budsjettfremleggelsen til høsten, sier samferdselsministeren. Hun synes også det kan være en ide å skille mellom drift og investering i statsbudsjettet. Dette er foreløpig bare på diskusjonsplanet. En krone brukt til varige investeringer har en annen innvirk18

7an-VHJ-06.p65

— Vi har drevet en puslet politikk lenge nok. Nå må vi ta noen skikkelige løft og fjerne de mange flaskehalsene vi har både på vei og bane. Denne regjeringen skal bli husket for at den tok beslutninger som får konsekvenser ut over inneværende regjeringsperiode, sier Liv Signe Navarsete.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har visjoner for dobbeltspor i Østlandstriang

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:15

rvju med Vingehjulet på cafe Opus i storstua til NSB på Oslo S

Halden, Lillehammer og Skien til Oslo ning på økonomien enn en krone til drift. Dette fanges ikke opp av dagens budsjettpraksis.

Mest å hente sentralt Navarsete tror at gevinsten av økt satsing på jernbanen er størst i strøk der det bor mest folk, men senterpartipolitikeren er også klar med å tilføye at tog på lange strekninger har mye å si for distriktene. — Det er viktig med tog i og mellom de store byene, og vi er glad for at arbeidet med dobbeltsporet i Stavanger er i gang, sier Navarsete.

Kunne tenke todelt Hun synes det er viktig å kunne tenke todelt når det gjelder satsing på jernbanen. For det første tror hun at vi miljømessig og samfunnsøkonomisk får mer igjen hvis vi får folk i sentrale strøk til å la bilen stå og heller satse kollektivt. Dette gjelder spesielt i og rundt de store byene. For det andre mener hun det er viktig å være realistisk, og da er det neppe riktig å subsidiere noen reisende slik det er ønsket i forbindelse med nattogdriften på Nordlandsbanen. — Dessuten synes jeg ikke det er riktig å drive nattogene videre med så mye gammelt materiell. Derfor har jeg forståelse for den løsningen NSB nå har valgt, sier Navarsete.

Varsom satsing ute — Liberaliseringen i EU kan åpne for konkurranse på sporet også i Norge. Hvordan stiller du deg til det? — Vi ser at dette kan skje, men Soria Moria-erklæringen sier at konkurranseutsettingen skal stanses. Men vi skal følge utviklingen nøye på Gjøvikbanen. Her skal vi hente erfaringer. Det er usikkert hvordan EUs regelverk vil påvirke oss i fremtidenl, sier Navarsete. — NSB jobber sammen med Tågkompaniet i Sverige og har fått to store anbud. Tror du på allianser der NSB jobber sammen med andre nordiske selskaper for å vinne anbud utenom Norden? — Jeg er mest opptatt av at vi jobber med kjernevirksomheten i Norge, men en varsom satsing ute stiller vi oss bak, spesielt innen gods. Norge er primærområdet, og det som eventuelt skal skje ute må kunne bygge opp under den eksisterende driften i Norge, sier ministeren.

Hele regjeringen bak — Hvordan skal tiltakene fra Soria Moria kunne realiseres? —Det er bare en mulighet, det er å få gjennomslag i budsjettet. Alt er knyttet til økonomi, så hele regjeringen må stille seg bak det som er lovet i like store grad som meg. Det er politiske prioriteringer det er snakk om, sier Navarsete. — Svenskene vil bruke mye penger på jernbanen nær vår grense og planlegger tog mellom Göteborg og Oslo på vel to timer. Kan du love å være like sprek i dine satsinger i Norge. — Jeg håper å kunne tenke like stort som de gjør i Sverige. Her ser de helheten i utbyggingen, og dette må vi også gjøre. Vi tar ofte etter svenskene på mange områder. Når det gjelder samferdsel går svenskene foran med et godt eksempel. Jeg håper at denne regjeringen er villig til å tenke lenger enn inneværende periode og satser på et løft for infrastrukturen på jernbanen her i landet. — Samferdsel griper inn i hele vår hverdag, og da må vi kunne gjøre noe ekstra som gagner hele landet, sier Navarsete. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Fotnote: Ministeren lover Vingehjulets lesere å stille opp hvert år fremover i januar for å fortelle om regjeringen klarer å holde hva den har lovet.

or i Østlandstriangelet.

Vingehjulet 1-06 19

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:15

Stadig bedre for M Etter fire år på egne bein leverer Mantena i 2005 nok en gang gode resultater og bidrar også til at NSB Persontog får billigere vedlikehold. — Vi jobber hardt for å ta vår del av ansvaret for de totale kostnadsreduksjoner i hele NSB. Vi leverer rimeligere for hvert år, og er glad for at vår innsats betyr at konsernet oppnår bedre resultater, sier Ole Edvardsen som er leder for Mantena AS. — Vi har kjørt «Bedre tog»-prosjektet i samarbeid med NSB, og ser at dette gir resultater. Våre leveranser er stabile og jobb nummer en for oss er å ha togene klare til de skal ut i trafikk. Dette greier vi, og dermed bidrar vi til at togene er mer i rute enn noen gang.

Kunden stiller krav Mer punktlig enn noen gang. Det liker også kommende generasjon. (Foto: Lasse Storheil).

Punktlighetsrekord for NSB i 2005 Nok en gang har NSB satt rekord i punktlighet. Totalt for alle NSBs persontog var 92 prosent av togene i rute i 2005. NSBs persontog er dermed helt i toppen i europeisk sammenheng når det gjelder punktlighet blant nasjonale togoperatører. Lokaltogene i Bergen (Arna - Bergen) er landets mest punktlige med 99 prosent av togene i rute. For den mest komplekse trafikken, lokaltrafikken i Osloområdet, er tallet 91 prosent for hele døgnet under ett, og 85 prosent i rushtiden. Dette er en betydelig bedring fra situasjonen for få år siden. — Vi er glade for å ha prestert enda et hakk bedre enn rekordåret 2004 hvor 90 prosent av NSBs tog var i rute. Det ligger et systematisk arbeid bak, både i NSBs organisasjon, på verkstedene og hos Jernbaneverket som ansvarlig for infrastrukturen, sier visekonsernsjef og leder for NSB Persontog, Rolf Roverud. — Jobb nummer 1 for NSB Persontog videre er å levere sikre og punktlige tog til kundene hver eneste dag. I tillegg skal kundene oppleve en service fra vår side som gjør at de ønsker å benytte NSB igjen og igjen. — Selv om vi i gjennomsnitt er blitt bedre, er det fortsatt noen som opplever at akkurat deres tog er forsinket. Vårt mål er derfor å ha høy punktlighet hver en eneste dag i året på alle strekninger. Vi ønsker at våre kunder skal ha de mest presise tog i Europa, selv om vi er det landet med minst andel dobbeltspor og dermed stor sårbarhet, sier Roverud.

7an-VHJ-06.p65

Det stilles stadig nye krav til Mantena om at vedlikeholdet skal gjøres rimeligere. — Kravet om fortsatt kostnadsreduksjon er til stede, og vi vet at vi kan forbedre oss på mange områder ennå. Vi gjør stadig fremskritt, og ser på hvordan vi kan gjøre jobben annerledes. For oss er det også viktig å kunne gjøre denne jobben så godt som mulig. Det er viktig for oss å være godt forbredt på en eventuell fremtidig konkurranseutsetting av togvedlikehold, sier Edvardsen. Mantena har gjort store fremskritt i år, og har nå sikret seg vedlikeholdet på alt NSB- persontogmateriell. Type 93 var den siste materielltypen som kom på plass. Dette vedlikeholdet utføres på Marienborg.

Langsiktig Mantena jobber nå sammen med NSB for å fornye vedlikeholdsavtalen. Dette arbeidet forventes avsluttet i februar. — Hovedtyngden av våre oppgaver er langsiktig basert, og NSB utgjør 85 prosent. Men vi leverer til Flytoget som også er fornøyd med leveransen i året som har gått, sier Edvardsen. Mantena overtok MiTrans i 2004, og dette selskapet leverer også positive resultater. Her jobbes det mer med kortsiktige prosjekter, og det er et kontinuerlig arbeid med å sikre seg nye oppdrag. Mantena har også inngått en 10-årig avtale om vedlikehold av Gjøvikbanetogene med NSB Anbud AS.

Alle like bra Edvardsen vil ikke fremheve noen av verkstedene særskilt. — Det blir gjort en god innsats overalt, og det er ikke riktig å fremheve noen. Vi kan vedlikehold og vet hvordan vi skal levere bra. . Vi ser kontinuerlig på hvordan vi utfører vedlikeholdet og finner nye metoder som kan gi enda bedre resultater. Det er satt i gang prosjekter for energisparing i verkstedene, med mål om 15 prosent reduksjon på knappe tre år. Vi greide mer enn fem prosent allerede første året. Det er utfordringer flere steder og vi må se på strukturen

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:15

or Mantena

Kundesenter solgt

Stein Jensen og Karen Hancke er glad for en løsning for Fauske.

Kundesenteret på Fauske er solgt til One2One med effekt fra 1. januar. Salget betyr at all kundesentervirksomhet i NSB nå styres fra Lillehammer.

Hjul til lokomotiver skal vedlikeholdes. Ole Edvardsen flankert av Terje Johansen og Odd Dahl (t.v.) på Mantena Grorud.

for hele verkstedsektoren i dette året. Kundene våre er opptatt av at de betaler riktig pris for de tjenester vi utfører. Dette skal det jobbes videre med i år også, sier Edvardsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Mantena i siget ◆ Omsetningen i 2005 var ca 840 millioner kroner ◆ Kjøp av vedlikehold fra NSB var i 2005 ca 626 millioner kroner ◆ Sammenlignbart beløp for 2001 er 806 millioner kroner. ◆ Antall årsverk: 774 per 31/12- 05 ◆ NSB er største kunde med 85 prosent. De andre store er Flytoget og CargoNet

19 av 22 medarbeidere på Fauske skal jobbe videre for One2One. Det er ordnet med avtaler for dem som har valgt å slutte. NSB Salg kjøper 10 årsverk av One2One frem til utgangen av året. NSB har ingen forpliktelser overfor medarbeiderne i One2One etter denne dato. — Vi er svært fornøyd med en løsning på Fauske, sier leder i Salg, Karen Hancke. Hun forteller at stadig redusert trafikk til kundesentrene gjorde det tvingende nødvendig å redusere kostnadene forbundet med driften av kundesentrene. — Vi ser også at kundene i stigende grad tar i bruk selvbetjente løsninger, og internettsalg har en formidabel vekst. Dette kunne ikke forsvare drift av to kundesenter. Hancke er fornøyd med at arbeidet med salget av kundesenteret i Fauske har foregått i en svært avdramatisert tone. —Det er klart det er tøft og må bytte arbeidsgiver og samtidig endre arbeidsoppgaver, men vi føler at vi gjennom samtaler med de ansatte og ikke minst tett samarbeid med Jernbaneforbundet har fått til en fornuftig løsning for alle parter, sier Hancke. — Det er godt å se at denne prosessen har ført til at vi beholder mange arbeidsplasser på Fauske, sier Tore Mentyjærvi, som er leder for salgspersonalets fagforening. Med tanke på det svake arbeidsmarkedet i Fauske er dette spesielt viktig for distriktet, sier han. — Jeg er fornøyd med hvordan vi i samarbeid med ledelsen i salg har kommet frem til gode løsninger. Alternativet kunne vært nedleggelse av arbeidsplasser. Dette har vi unngått. — Vi forutsetter at den nye eieren av kundesenteret inngår tariffavtale, sier Mentyjærvi. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 1-06 21

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:15

KVALITET PUNKTLIGHETEN UKE 1-3

Vestfold-Lillehammer i siget

80 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ▼ Nordlandsbanen ▲ Raumabanen

På Østlandet viser regiontogene mellom Vestfold og Lillehammer svært gode tall om dagen, og i uke to ble det

▼ Rørosbanen

rekord med 95 prosent punktlighet på togene mellom Oslo

▼ Bergensbanen

og Lillehammer og 97 prosent på togene mellom Oslo og

▼ Sørlandsbanen

Vestfold.

REGIONTOG NATT

REGIONTOG ØSTLANDET

Punktlighetsoppfølger i persontog, Helge Jørgenstuen, kan rapportere om en litt variabel start på 2006. — Det er mange årsaker til dette, og vi ser at togene mellom Oslo og Halden viser litt lavere tall enn normalt, på grunn av saktekjøring etter avsporing ved Hølen. Enkelthendelser med infrastrukturen for øvrig er en del av dette bildet. Lokaltogene på Østlandet ligger på 88 prosent hittil i 2006, og 87 prosent i desember 2005, som er omkring det «normale». — Fortsatt er det stadige tilbakevendende feil på infrastrukturen mellom Oslo og Sandvika som er hovedårsaken til dette, men NSB har også tidvis slitt med materiellet, særlig type 72, noe som også gir et negativt bidrag til punktligheten, sier Jørgenstuen.

▼ Oslo Halden

Variabel i nord

▲ Oslo - Trondheim ▼ Trondheim Bodø ➥ Oslo Bergen ▼ Oslo Stavanger

Punktligheten i Nord har vært variabel i den senere tiden. Lokaltog Trondheim viser stabil og god drift, og tallene for de første ukene av 2006 ligger langt oppe på 90-tallet. På Nordlandsbanen er det nå full vinter, og dermed kommer de vanlige vinterproblemene og redusert punktlighet. — Togene mellom Oslo og Trondheim fikk litt redusert punktlighet i juleog nyttårshelgen. Stor trafikk og dermed lengre stasjonsopphold samt noen enkelthendelser med infrastrukturen er årsaker til dette. De første ukene av 2006 viser imidlertid gode tall også her, sier Jørgenstuen. Raumabanen viser stabil drift og god punktlighet, mens Rørosbanen ligger litt under gjennomsnittet i det siste. Enkelthendelser med infrastruktur og materiellfeil og noen elgpåkjørsler er årsaker til dette. På Vestlandet er det fortsatt saktekjøringer mellom Arna og Voss etter uvær og avsporing før jul som medfører unormalt svak punktlighet på Vossebanen.

▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ▼ Oslo Gjøvik LOKALTOG ▼ Kongsvingerbanen ▼ Hovedbanen ▼ Drammenbanen

Fortsatt bra for lokaltog i Bergen Lokaltogene mellom Bergen og Arna viser som vanlig gode tall. Regiontogene mellom Oslo og Bergen ble rammet av avsporingen lille julaften, og fikk dermed svakere punktlighet. Utover i 2006 er togene nå i rute, og uke to endte med hele 98 prosent punktlighet, som er meget bra, sier Jørgenstuen. På Sør-Vestlandet har det i perioder vært svakere punktlighet enn normalt for lokaltogene på Jæren. Stadige feil ved infrastrukturen, saktekjøring på grunn av arbeider nær skinnegangen samt perioder med uvær er årsaker til dette. — Regiontogene på Sørlandsbanen viser gode tall, men det store snøfallet i slutten av uke tre skapte store driftsproblemer og stengning av banen en periode. Jernbaneverket har invitert til et evalueringsmøte etter denne hendelsen, sier Jørgenstuen.

▼ Østfoldbanen ▼ Gjøvikbanen ▼ Stavanger ▼ Bergen - Arna ▼ Bergen Voss

▼ Salten ▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET GODKJENT

7an-VHJ-06.p65

IKKE GODKJENT

KILDE: JBV

▼ Trondheim

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:15

MÅNEDENS BILDE - Tog i solnedgang

Foto: Rolf Sjøstrøm, Mjøndalen

Nytt år og nye muligheter til å få se sitt eget bilde på trykk. Litt lyst, men ikke flink nok? Ikke dyrt nok kamera? Prøv likevel. Du kan nemlig ta helt feil! Spørsmål om månedens bilde kan også sendes til adressen under.Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

GUNDER

…..eller solnedgang i tog, fordi det er solnedgangen som speiler seg i togsiden som gjør dette bildet. Lukkertiden er ca et halvt sekund og da er det stativ som gjelder for å få bildet skarpt. Bildet fikk 4. plass i nordisk JM i foto 2005. Kamera: Canon EOS 300 m. Fuji Sensia 100.

Vingehjulet 1-06 23

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 13:44

Det er tidlig kveld i Madrid på stasjonen Chamartin. Vingehjulet stiger om bord i nattoget som skal ta oss til Paris. En reise på 13 og en halv Ved inngangen til vognene står konduktørene og hjelper passasjerene med innsjekkingen. Nøklene til sovekupèene blir utlevert her.

time.

Ved inngangene står konduktører og servicepersonell og ønsker oss velkommen. Toget er rent, og pent. Det er spanske Renfe og franske SNCF som samarbeider om rutetilbudet mellom de to hovedstedene. Vognene bærer preg av at de er bygget på 80-tallet med tanke på fargevalg og stil, uten at det føles veldig utdatert. Fra sikre kilder i UIC vet vi at det er nattogene i Europa som merker konkurransen best fra lavprisflyselskapene. Det er mulig at en oppgradering av materiellet er satt «på vent» som følge av dette. Men toget denne tirsdagskvelden fylles opp av reisende, og blir helt fullt. Som kunde på nattogtilbudet som bærer navnet Francisco de Goya kan man velge mellom fire ulike klasser: Grand Class: Her får man sovekupè med en eller to senger. Kupèen har dusj, vask og toalett. Velkomstdrink, middag og frokost er også inkludert i prisen. Club Class: Sovekupèen har en eller to senger og vask. Frokosten er inkludert i prisen, men middagen må man selv kjøpe. Enten i togets restaurantvogn eller i den kombinerte bar og kafèvognen. Tourist: Dette er sovekupèalternativet for prisbevisste og sosiale mennesker. Kupèen har fire sengeplasser og vask. Reclining seats: Toget har egen avdeling med liggestoler. Dette er det rimeligste alternativet. Spisevognen: Inne i spisevognen er bordene dekket. Damaskduker og glass med stett hører med. Her får kundene velge fra en rikholdig meny. For reisende på Grand Class er middag inkludert i prisen, men alle er velkommen her, og blide spanjoler løper mellom bordene og serverer. Bar og kafè: Togets sosiale sentrum finner man i vognen som inneholder bar og kafè. Tørste og sultne reisende søker hit og vognen fylles opp før avgang fra Madrid klokken 19.00. Kjøkkenet på fire kvadratmeter forsyner restaurantvognen med mat. I tillegg lager dette kjøkkenet mat til kafègjestene. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: LASSE STORHEIL

Europeisk t Hvite damaskduker og gode seter setter en fin ramme rundt måltidet i restaurantvognen.

24 Vingehjulet Vingehjulet1-06 1-06 24

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:16

sk togreise i natten Man f책r assosiasjoner til Doobie Brothers sangen, Long train running n책r man ser langs togstammen p책 stasjonen i Madrid.

Vingehjulet1-06 1-06 25 25 Vingehjulet

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:16

Færre rødlyspass Grundig oppfølging og full oppmerksomhet gjør at antall passhendelser som skyldes menneskelige faktorer har gått ned i NSB.

Det er foretatt et analysearbeid av hendelser i 2004 for å se om det er mulig å oppnå ytterligere forbedringer. De funn som er avdekket, er det viktig å formidle. — Vi ser en positiv utvikling på antall passhendelser totalt sett. Jernbaneverket har iverksatt et prosjekt for å halvere antall signalfeil, og i Drift Østland ser vi resultater av dette. Signalverstingene er færre og sjeldnere, sier Kåre Bøklepp. Analysearbeidet viser at mange passhendelser hovedsakelig skjer i stressområder som Skøyen, Filipstad, Oslo S og Lillestrøm. — Når det gjelder feil som skyldes menneskelige faktorer så ser vi også at tendensen flater ut. Derfor er det av stor interesse å få innsikt i hvordan hendelser kan reduseres ytterligere, sier Bøklepp.

Infrastrukturfeil Drift Østland arbeider aktivt i samarbeid med Jernbaneverket i forhold til disse problemstillingene. På bakgrunn av analyser og innspill om signalverstinger, har signaler blitt flyttet. Et eksempel på dette er i spor 6 på Lillestrøm stasjon der det nå er montert bakplate for å øke synligheten. — Slike tiltak har redusert antall passhendelser, sier Bøklepp.

Risikobasert sikkerhetsstyring Fra å være en bedrift som baserte sin sikkerhetsstyring på regler og erfaring fra hendelser, er NSB AS nå opptatt av å avdekke forhold av betydning for sikkerheten før hendelser inntreffer. Dette gjøres blant annet ved å kartlegge flest mulige uønskede hendelser, og ut fra analyser avdekke hendelsens konsekvens og frekvens. Utilsiktet passering av hovedsignaler og dvergsignaler er slike alvorlige hendelser, som i verste fall kan føre til togsammenstøt.

Gå i dybden Det går som regel an å konkludere med at lokomotivfører overså eller bremset for sent til å stoppe foran signalet, og derved plassere skylden. — Men vår oppgave må være å gå i dybden for å finne hvilke bakenforliggende årsaker til handlingen eller hendelsen. Mangelfull opplæring, dårlige prosedyrer,

7an-VHJ-06.p65

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:16

Nye forhandlere

passeringer

Deler av gruppen på besøk hos Terje Løvdok i Drops. Til høyre Arne Fosen. De tre er Cecilie Fjordbakk, Tor Erlend Framstad og Jan Erik Lindjord. (Foto: Lasse Storheil.)

I tilknytning til forhandlingene om ny rammeavtale mellom Samferdselsdepartementet og NSB AS har departementet endret sin forhandlingsgruppe. Ny leder for denne er Fredrik Birkheim Arnesen som har med seg Cecilie Taule Fjordbakk, Jan Erik Lindjord, Gro Spets Firing og Tor Erlend Framstad. Gruppen har i januar gjennomført flere reiser rundt i Norge for å gjøre seg kjent med NSBs organisasjon og togtilbud.

Kåre Bøklepp gleder seg over færre passhendelser. (Foto: Preben Colstrup)

stress, falsk trygghetsfølelse eller mangelfull søvn kan være en medvirkende årsak. Det er sånne ting vi ønsker å finne svar på for å gjøre hverdagen enda tryggere for våre kunder og for vårt personale, sier Bøklepp.

ISS leverer renhold til NSB NSB har inngått avtale med ISS Facility Services, Oslo, om levering av renholdstjenester på bystasjoner og større renholdssteder. Avtalen er en

Opplæring Resultater fra undersøkelsene kan overføres til etteropplæring for informasjon eller treningsscenarier for lokomotivførere. — NSB skolen har som kjent tatt i bruk simulator og gjort endringer i etteropplæringen hvor øvelse og mestring av arbeidsoppgaver er i fokus. Dette tror vi vil heve kvaliteten på sikkerhetsarbeidet. Det betyr at de erfaringer vi får etter granskninger begrenses ikke bare til de involverte, men oversendes også til NSB skolen for innspill til etteropplæring, sier Bøklepp. TEKST: LASSE STORHEIL

konsernavtale og skal ved behov benyttes av enheter og selskaper i NSB-konsernet. Totale renholdsarealer utgjør ca. 30 000 kvadratmeter. Avtalen kan ved behov utvides til å omfatte andre renholdssteder, og det tas forbehold om at enkelte renholdssteder kan utgå. Rammeavtalen gjelder renhold og andre tjenester i bygg som inngår i renholdsavtaler mellom leverandøren og selskaper i NSB-konsernet, mellom leverandøren og forvaltere av eiendommer i NSB-konsernet og med leietakere i Aberdeen Property Investors øvrige portefølje. Løpende avtaler med andre leverandører innenfor renholdstjenester skal avsluttes så snart avtalebetingelsene tilsier dette. Aberdeen Property Investors (API) vil inngå forpliktende renholdsavtaler for de arealer/steder som inngår i avtalen med NSB om drift og forvaltning av eiendommene i NSB-konsernet. Mantena AS vil inngå egen renholdsavtale for renhold på sine steder. TEKST: LASSE STORHEIL

Her vasker ISS

Det er en positiv utvikling med færre rødlyspasseringer. Det jobbes for å forbedre dette ytterligere. (Foto: jernbanefoto.no)

◆ Oslo: Filipstad, Skøyen og Lysaker ◆ Sandvika, Hvalstad, Asker, Drammen, inkludert verkstedet Sundland ◆ Kongsberg, Tønsberg og Skien ◆ Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden ◆ Lillestrøm, Eidsvoll, Hamar, Lillehammer, Dombås og Røros ◆ Kristiansand, inkludert Langemyr, Sandnes, Stavanger herunder Kvalaberg ◆ Ål, Voss og Bergen, ◆ Trondheim, inkludert Marienborg, Mosjøen, Mo i Rana, Fauske og Bodø Vingehjulet 1-06 27

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:17

SIKKERHET

Meld fra og du kan redde en kol

— Det kan være ekkelt å melde fra om egne feil som burde få konsekvenser. Å melde fra om andres feil kan oppfattes som angiveri, men alternativet er en mindre sikker jernbane, sier konduktørenes hovedverneombud Sjur Krog.

— Det er ingen tvil om at vi som togpersonale har et ansvar for sikker togframføring. Vi stiller krav til både infrastruktur, materiellet og ledelsen om at forholdene legges til rette for vår jobb. Men usikkerheten for konsekvensene ved å melde inn, hindrer nok enkelte i å gjøre det. Her kan vi bli bedre enn vi er i dag, sier Krog. Hovedverneombudet mener at de aller fleste lokomotivførerne og konduktører har høy arbeidsmoral og tar jobben seriøst. De sørger for at de sover godt og tar konsekvensen dersom de sover dårlig, og de vet at også fritidsaktivitetene kan påvirke hverdagen på jobb. — Men når vi oppdager forhold som ikke er i henhold til forskrifter eller forhold som er uheldig, må vi bli enda flinkere til å melde fra. Om vi bruker synergiskjema eller ringer DROPS er likegyldig bare det blir meldt inn. 28

7an-VHJ-06.p65

Sikkerhet først Krog mener at både ledelsen og kjørende personale har blitt flinkere, men han ønsker seg en enda tryggere jernbane. Felles forståelse for saksgangen og hensikten med tiltaksrapportering, i alle ledd i bedriften, er avgjørende for å oppnå tilfredsstillende innrapportering. — Hvis vi som togpersonale mener at vi setter sikkerhet først, kommer den foran både egne og kollegers interesser. Derfor må både vi og ledelsen bidra. Vi med flere meldinger og ledelsen med informasjon og tilbakemeldinger om hvordan medarbeiderne blir behandlet etter en tilløpsrapportering, sier han. — Dersom vi forsterker meldingskulturen ytterligere, vil vi få en enda sikrere jernbane, bedre materiell med færre feil og

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:17

kollega

Hva skjer? - når togpersonalet rapporterer egne og kollegers feilhandlinger? Usikkerhet om konsekvenser for seg selv og kolleger kan hindre rapportering. Du kan trygt rapportere egne og andres feil. Det er med på å forbedre sikkerheten. — Vi er ikke opptatt av å finne syndebukker, men vil finne den bakenforliggende årsaken til en hendelse og sette inn tiltak til beste for kunden og togpersonalet, sier trafikksikkerhetssjef i NSB Drift Svein Ivar Johannessen. I et historisk perspektiv er det ikke tvil om at ledelsen har tatt ukloke sikkerhetsbeslutninger. Årsaken til det kan være misforstått ledelsesfilosofi eller manglende oversikt over hva som virkelig har skjedd, sier Johannessen. Derfor er han opptatt av å fjerne all tvil om hva som skjer når en konduktør eller lokomotivfører skriver rapport etter en observasjon som kunne ført til en alvorlig hendelse. — Da spør vi ikke først og fremst om noen har gjort feil, men hvorfor vi gjør feil, sier han.

Vi er mennesker Han er overbevist om at de fleste feil som gjøres ikke er gjort med overlegg, men at de blir gjort rett og slett for fordi vi er mennesker og ikke maskiner. — Ingen mennesker er ufeilbarlige, verken ledere eller togpersonale. Derfor må det ikke være flaut å gjøre feil, men det må være flaut å ikke innrømme feil. Men du forstår vel at mange kan være usikker på om egne kolleger får sparken etter en graverende rapport? Da er det viktig å presisere at den eneste grunn til å si opp medarbeidere, er om det kan påvises at man ikke bryr seg om regelverket eller setter seg ut over regelverket og bevisst bryter det, sier Johannessen.

Klassifisering

en forbedring av forhold i infrastrukturen. — Men tror du ikke mange synes reaksjonen fra ledelsen er noe treg? — Den kunne helt sikkert vært raskere, men det er viktig å minne om at tilløpsrapportering er en av pilarene i risikobasert sikkerhetsstyring, og det trengs ofte flere innspill for å utløse reaksjon. Flere meldinger om samme sak øker ledelsens oppmerksomhet på en helt annen måte. En melding om feil på en dør fører til at feilen blir rettet på døra, men 30 meldinger om samme dørtype på ulike tog åpner for ressurser slik at hele togparken blir utbedret, sier Sjur Krog.

Når det kommer inn en rapport, blir hendelsen klassifisert i grønt, gult eller rødt område. Innenfor grønt område gjøres det som regel ingen strakstiltak, det er lav risiko og en avventer å gjøre eventuelle tiltak. Innenfor gult område går man straks i gang for å finne det riktige tiltaket enten det gjelder feil ved signalplasseringen, opplæringen eller det er svake prosedyrer som er problemet. — Det er svært sjelden vi finner dårlige holdninger eller manglende evner til å gjøre jobben, sier Johannessen. Innenfor rødt område stoppes den aktuelle aktiviteten til det er kontroll over situasjonen igjen. Da er risikoen uakseptabel enten det er feil på materiell, signal, skinnegang eller at situasjonen på strekningen rett og slett har blitt endret. Det er klart at rapporter må få konsekvenser. Hvis ikke tok vi dem ikke alvorlig. Men vi er langt mer opptatt av hva vi kan gjøre for å finne årsaken til at feilhandlinger og systemsvikt skjer, enn å finne syndebukken. — Går det galt, har vi alle et ansvar, sier Johannessen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: BJØRN ERIK LARSEN

Fortsetter på neste side Vingehjulet 1-06 29

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:17

SIKKERHET Det er umulig å observere uheldige handlinger ute i togdriften fra en kontorplass på Oslo S. Derfor er NSB avhengig av at personalet er årvåkne og melder fra om alle uønskede handlinger som kan føre til skade.

Alle må bidra til en sikrere jernbane, sier Svein Svimbil.

Må være etterpåklok i forkant — Det er helt avgjørende at alle ansatte er villige til å bidra til å avdekke svakheter i vårt system og melde dette inn. Bare da har vi mulighet til å iverksette forbedringstiltak, sier regionsjef i Region øst Svein Svimbil. NSB krever at alle uønskede hendelser som kan føre til skade på mennesker eller materiell skal rapporteres. Det samme gjelder forhold som berører arbeidsmiljøet eller trafikksikkerheten. — Dette er enkelt. Like etter hendelsen tar man en telefon til Drops eller nærmeste leder som har plikt til å registrere. Det kan også meldes skriftlig på egne meldingsblanketter eller på annen egnet måte. Om det meldes på signert meldingsblankett og leveres leder skal innmelder ha tilbakemelding med status på saken, sier regionsjefen.

Risikobasert Mens jernbanens sikkerhetsbestemmelser i hovedsak har vært bygget på gamle erfaringer, kreves det i dag mer enn det. Man må sørge for at også jernbanebransjen har risikobasert sikkerhetsstyring. Atomindustrien, offshore- og flybransjen innførte tidlig risikobasert sikkerhetsstyring fordi konsekvensen av en eventuell ulykke ville bli så katastrofal at samfunnet ikke kunne akseptere dette. De måtte sikre seg mot alle farer før de inntrådte. — Som trafikkoperatør er egentlig NSB like sårbare for katastrofale ulykker. Derfor ønsker vi oss en sikkerhetskultur hvor alle er med på å avdekke alvorlige sikkerhetsforhold før ulykker inntreffer. Det kan skje ved å kartlegge flest mulige uønskede hendelser. Ved hjelp av analyser kan vi avdekke både konsekvens og frekvens, sier Svimbil.

Barrierer — I alle ulykker viser det seg at det er flere forhold som har sviktet samtidig, sier Johannessen og henviser til Jernbaneloven som krever at en enkeltfeil eller feilhandling ikke skal medføre 30

7an-VHJ-06.p65

alvorlige skade eller tap av menneskeliv. Derfor har vi barrierer. Hvis noe svikter, skal prosedyrer eller tekniske anordninger hindre en ulykke. Som eksempel på slike barrierer er ATC (automatisk togstopp) som stopper toget dersom lokomotivføreren har kjørt på rødt lys. Den nye avgangsprosedyren for type 72 er en annen barriere som skal redusere antall uønskede hendelser ved av- og påstigning.

Oppfølging — Vi kan forsikre at alle innmeldte saker blir vurdert av sikkerhetsfaglig kompetanse. Noen saker får en vurdering som gjør at de blir lagt til observasjon og fulgt med i det som kalles trend. Hvis trenden får en negativ utvikling på sikt, vil tiltak bli iverksatt ut fra dette. Er risikoen uakseptabel, vil vi iverksette tiltak mye raskere. Da er det viktig å samtale med involvert personell. Ikke for å finne syndebukker, men for å treffe den løsningen som er til beste for kundene, kolleger og en selv, påpeker regionsjefen. Her kan det være arbeidsmiljøforhold, ytre miljøforhold eller personlige forhold som kan være direkte eller bakenforliggende årsak til en uønsket hendelse. Er det personlige forhold som har medvirket til en uønsket hendelse, er det viktig at personen positivt følges opp ut fra sitt behov. Om det er kompetanseheving, fysiske forbedringer eller andre individuelle tilpasninger må dette avklares i samarbeid med leder.

Sikkerhetskultur — En bedrift med en sunn sikkerhetskultur har medarbeidere og ledere som nitidig melder inn alle avvik, selv om det er egne feil ingen andre har oppdaget. Jeg hørte en definisjon på integritet en gang. Det er slik du er når du tror ingen andre ser deg, sier Svein Svimbil. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:17

Eier og hund er like fornøyde når de er på bombetrening.

Sniffer for sikkerheten Lokaltoget til Kongsvinger ble brukt som treningsområde for bombesniffende hunder under opptrening. Hundetjenesten ved Politihøgskolen holder på å godkjenne flere hunder for bombesøk i tog. Politihøgskoen er ansvarlig for opplæring nye bombehunder, men kun etter behov. Oslo har bistandsansvar for hele landet. Dessuten har Stortinget bestemt, med bakgrunn i det generelle trusselbildet, at Oslo politidistrikt skal ha døgnberedskap for denne type tjeneste. Dermed måtte det utdannes flere hunder. — Vi har ikke lært opp så mange i en pulje siden OL-94. Utdanningen tar ca. ett år. Da er det intensiv trening med hundene, omfattende teknisk kursing og opplæring på utstyr. Dette handler ikke bare om opplæring av hunder, forteller politiførstebetjent Kjell Haagensen. — Grunnen til at vi måtte utdanne så mange nå er todelt. Tidligere var bombehundene spredt utover det ganske land. På grunn av det spesielle fagmiljøet ble det bestemt å sentralisere denne tjenesten til ett tjenestested. Oslo, som har en stor hundetjeneste, var et naturlig valg, sier Haagensen. Stor iver under opplæringen. Hundene må være

særdeles søkevillige og miljøsterke. De må være utholdende i søkene sine, samt kunne søke under sterke miljøpåvirkninger. Prøvene består i å kunne søke på bil, buss/tog/fly, industri, leilighet eller bagasje. I tillegg må hundene kunne vise at de er lydige og kan styres, både i søk og i andre sammenhenger. Oppdragene består stort sett i å foreta klareringssøk i forbindelse med arrangementer hvor kongefamilien og andre VIP-er er til stede, men hundene er også brukt i forbindelse med. konkrete bombetrusler.

Alle raser Politihøgskolen har denne gang funnet frem til seks hunder fra Norge, Sverige og Danmark. Fem ble bombehunder, mens den sjette er under utdanning til narkotikahund. Bombehundene er statseide og er innkjøpt av Oslo politidistrikt. — Hundene er alle av forskjellige raser. Alle raser kan i utgangspunktet benyttes. Det er kvaliteten på hunden som er avgjørende for valg av individ. Raser som springer spaniel, flatcoated retriever og jaktlabrador er mye brukt som søkehunder i politiet, sier Haagensen. TEKST: LASSE STORHEIL FOTO: POLITIET

Vingehjulet 1-06 31

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:18

Vant anbud Nyetablerte Berging og beredskap jernbane vant anbudskonkurransen om bergingstjenester på jernbane. Om kort tid tegner de kontrakt med Jernbaneverket. Til nå har NSB i grove trekk båret alle kostnader knyttet til berging av tog etter ulykker og avsporinger. Heretter vil Jernbaneverket ta ansvar for den operasjonen og de har bedt Berging og beredskap jernbane om å utføre jobben. — Kontrakten innebærer 24-timers beredskap og oppgradering av diverse utstyr og er på flere titalls millioner kroner over en 10-årsperiode. I tillegg kommer de fysiske hendelsene som de siste årene har hatt en kostnad i samme størrelsesorden, sier daglig leder Knut Hauglund. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP Fra venstre ser vi Geir Arild Moen, Hans Amberg, Knut Hauglund og Kjell A. Pedersen som var tilstede da bildet ble tatt. Det var derimot ikke Torkil Greging.

NSB Anbud smaker på Drops NSB Anbud AS har inngått avtale om kjøp av driftsoperative tjenester. Det er Drops som nå også skal levere tjenester til andre selskaper. Avtalen ble undertegnet før jul. — Vi har gjort en forretningsmessig vurdering og kommet frem til at det er best for NSB Anbud å kjøpe tjenesten fra NSB Persontog. Vi har beregnet hva det vil koste å bygge opp denne tjenesten selv i forhold til å kjøpe den. Drops har god kompetanse og vi får kjøpt tjenestene til en konkurransedyktig pris, sier leder for NSB Anbud, Margareth Nordby. Leder for Drops, Terje Løvdok, er også godt fornøyd med avtalen. — Vi har utviklet en kostnadsmodell, slik at prisen NSB Anbud betaler for de tjenestene de kjøper er den reelle prisen. Det er moro at vi er konkurransedyktige, samtidig som vi må levere god kvalitet på våre tjenester hele tiden, sier Løvdok. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Gjør noe med inneklimaet! Dårlig inneklima i kontorlokaler er «helt normalt» på denne tiden av året. Med relativt enkle hjelpemidler er det mulig å forbedre inneklimaet. Ved NSBs kontorarbeidsplasser har bedriftshelsetjenesten (BHT) så langt erfart at tørr luft eller «dårlig luftkvalitet» er de mest hyppige tilbakemeldingene der man føler at inneklimaet ikke er godt. Om vinteren erfarer man ofte at luften føles ubehagelig tørr. Det er ofte ikke så store tiltak som er nødvendig for å rette på dette. Man oppnår faktisk mye ved å redusere temperaturen litt (22 grader C er optimal temperatur) og sørge for å få rengjort lokalene for støv. 32

7an-VHJ-06.p65

Det kan ofte være at årsakene til plagene skyldes til utilstrekkelig luftutskiftning (ventilasjon). Da er det greit å foretas en rask utskifting/lufting av og til.

Spør BHT — Bedriftshelsetjenesten har måleutstyr tilgjengelig for de fleste typer målinger og det er da ingen kostnader forbundet med å benytte bedriftshelsetjenesten til å bistå med kartleggingen, forteller Werner Wilhelmsen som er sertifisert yrkeshygieniker i BHT. I noen tilfeller er det aktuelt med spesielle typer undersøkelser som krever bruk av eksternt laboratorium. I slike tilfeller blir oppdragsgiver belastet for nødvendig analysearbeid. Send gjerne e-post: werner@bhtnsb.no

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:18

Disse fire trekker i trådene når kreftsyke barn får tur med toget til Sandnes. Fritz Lied (pensjonert lokfører), Einar Revling (pensjonert overkonduktør), Per-Henrik Nilsen, lokleder i Drops og ass. konduktørleder Truls Kleven.

20 år med kreftsyke barn Kreftsyke barn skal igjen ut på togtur. For 20. gang arrangerer ildsjeler i NSB en tur for barn og ungdommer. Denne gang går turen til Sandnes i 2008. Turene går som regel i helgene med to-tre dagers reise og overnattinger inkludert lokale arrangementer. 300 deltakere vil være med neste gang. Fritz Lied og de andre i Jernbanepersonalets Turkomite Gjøvikbanen står bak dette tiltaket.

foreningens avdelinger over hele landet. — Vi har nå distribuert en brosjyre om arrangementet. Denne brosjyren er betalt av NSB og JBV, og vi er meget takknemlig for at jernbanefamilien er med på å sponse vårt arrangement, sier Lied

Hyggelig avbrekk

Deltaker fra den første turen

Målet er å gi kreftsyke barn og ungdommer og familien deres et hyggelig avbrekk i hverdagen, uten ekstra kostnader. — Derfor må vi fri til flest mulig mennesker, bedrifter lag, foreninger og organisasjoner for å få inn tilstrekkelig penger slik at vi kan virkeliggjøre arrangementet, sier primus motor Fritz Lied. De som er med på turen kommer fra kreft-

Til turen i 2008 vil den yngste deltakeren fra den første turen i 1988 være med. Vedkommende studerer nå ved NTNU i Trondheim. Lied sier at det hittil er samlet inn 150 000 kroner, og minimumsbeløpet er 300 000 for å realisere turen. Bidrag kan settes inn på konto 20502146344 i Totens Sparebank. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 1-06 33

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:18

Skarverenn for NSBere med og uten ski

NSBs spesialsydde Skarverenn går fra Haugastøl til Ustaoset. Løpet er for alle NSB ansatte, også for de som ikke finner igjen skiene, men vil delta som supporter. Supporterne sørger for å holde stemning og varmen oppe i teltet til de aktive kommer inn i målområdet ved firetiden. — Ledelsen i NSB har også i år gitt NSB Klubben oppdraget med å sørge for dette spesielle arrangementet. Vi vil derfor gjøre vårt beste for å oppfylle forventningene. Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen vil sørge for topp underholdning både på toget og i lavvoen sammen med trubaduren Arvid Johansen. Tidligere turistsjef på Geilo, Øyvind Kvile, vil også i år på en utmerket måte, geleide oss gjennom opplegget i Lavvoen på Ustaoset. Vi har et begrenset antall plasser så det gjelder å være tidlig ute med

påmeldingen. Ta gjerne med et familiemedlem eller en venn, forteler Inger Trondsen. Avreise kl. 07.58 fra Bergen og kl. 08.11 fra Oslo. Kl. 10.34 ankommer bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa før toget fra Oslo kommer ca. kl. 12.10. Ca. kl. 15.30 kommer de første inn til egen lavvo med mat og drikke. Kl. 18.00 returnerer vi til stasjonen. Tog til Oslo kl. 18.47 og til Bergen kl. 19.00 Moroa koster kun kr 475,- som dekker mesteparten av rennutgiftene til Geilo Idrettslag. (vanlig pris kr 490,-). Suppor-

tere betaler kr 125,-. Bekreftelse på påmelding og nærmere info blir sendt ut i begynnelsen av april. For nærmere informasjon send e-post til kar-jo@online.no (tlf. 908 26 822) eller hgroenvold@hotmail.com (tlf 952 20 593) Påmelding snarest og senest 1. mars 2006 (påmeldingen blir registrert når beløpet har kommet inn på konto 1440.30.72312) Brev: NSB Klubben v/Inger Valgermo Trondsen, Nordbystien 25, 2050 Jessheim.

Etterlyser gode historier Norsk Jernbanemuseum og Jernbanemuseets Venner etterlyser bidrag til sin årbok. Frist for innsending av stoff er 28. februar. — Vi ønsker alt fra faglige artikler om tog og jernbane til selvopplevde historier fra mennesker i og rundt jernbanen. Vi håper du som leser dette kan bidra med en artikkel. Det kan for eksempel være glade historier, triste historier, rare historier eller historiske 34

7an-VHJ-06.p65

hendelser. Det er ingen garanti for at innsendte bidrag vil bli publisert, men alle vil bli vurdert av redaksjonen, sier redaktør Mette Larsen. Boken vil inneholde artikler/historier fra norsk jernbanehistorie, foruten årsrapporter fra museet og venneforeningen.

Teksten leveres elektronisk på epost, CD, diskett. Det er også mulig å sende inn maskin- eller håndskrevne dokumenter. Bildene kan være papirkopier, slides eller digitale/elektroniske, levert på CD eller som jpg-fil per e-post. De digitale bildene må være høyoppløselige. Materiellet sendes til: Norsk Jernbanemuseum, postboks 491, 2304 Hamar eller til e-post: mette.larsen@jbv.no.

Vingehjulet 1-06

25.01.2006, 12:19

STILLINGER NSB DRIFT NSB Drift - 01/06. Konduktører Utlysning: 05.01.2006. Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Konduktører ansvarsbevisst - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsopgaver: -Bidra til å ivereta kundens sikkerhet ombord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. -Inntektssikring. -Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktighet og lønnsomhetsorientert. -Gode samarbeidsevner. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder. Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og personalbillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varihet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden. Før inntak som konduktør: Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten. Kontaktperson: Geir Morten Haugen, tlf. 23 15 38 65 NSB ANBUD AS NSB Anbud AS - 02/06. Konduktører til Gjøvikbanen Utlysning: 05.01.2006. Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M.Vangen. Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB-konsernet har en omsetning på ca.8 milliarder kroner og er med sine 9000 ansatte, Norges største transportkonsern. NSB Anbud AS er et heleid datterselskap i NSB-konsernet. Selskapet vant konkurransen om Gjøvikbanen og skal ha vel 70 ansatte. Vi starter kjøringen på Gjøvikbanen fra 11/06-06. NSB Anbus AS søker i denne sammenheng Konduktører. ansvarsbevisst - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsopgaver: -Bidra til å ivereta kundens sikkerhet ombord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. -Inntekts-

Ny departementsråd Ekspedisjonssjef Eva Hildrum (57) er utnevnt til ny departementsråd i Samferdselsdepartementet. Hun overtar etter Per Sannerud. Siden 2003 har hun vært leder for Avdeling for luft-, post- og telekommunikasjon.

sikring. -Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktighet og lønnsomhetsorientert. -Gode samarbeidsevner. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder. Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og personalbillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varihet på ca 7 mnd i Oslo området. -Stasjonering på Gjøvik eller Jaren. Før inntak som konduktør: Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten. Kontaktperson: Jan Olsson, tlf. 900 59 407 NSB ANBUD AS NSB Anbud AS - 04/06. Lokomotivførere Utlysning: 11.01.2006. Forlenget søknadsfrist: 30.01.2006 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M.Vangen. Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB-konsernet har en omsetning på ca.8 milliarder kroner og er med sine 9000 ansatte, Norges største transportkonsern. NSB Anbud AS er et heleid datterselskap i NSB-konsernet. Selskapet vant konkurransen om Gjøvikbanen og skal ha vel 70 ansatte. Vi starter kjøringen på Gjøvikbanen fra 11/06-06. NSB Anbus AS søker i denne sammenheng Lokomotivførere til NSB Anbud AS. Fokus, eierskap og engasjement for Gjøvikbanen. Det er nå enighet mellom NSB Anbud AS og NLF vedrørende overgang til NSB Anbud AS. De som har rett til virksomhetsoverdragelse har svarfrist til 20.01.2006. NSB Anbud søker også etter andre lokomotivførere som har lyst til å jobbe på Gjøvikbanen. Vi har tre stasjoneringssteder: Oslo, Jaren og Gjøvik. Vi er fleksible i forhold til antall stasjonert på hvert sted. Vi legger opp til en jevn fordeling av de forskjellige turene mellom stasjoneringsstedene og vi vil bygge opp turnusene i samarbeid med utpekte representanter for NLF. Vi skal kjøre 9 oppgraderte 69 D sett på Gjøvikbanen (69 G) disse får en god standard, med en kombinasjon av regiontogsog lokaltogsseter. Vi får også komfort og stilleavdeling i tillegg til kiosk- og drikkeautomater i alle sett. Vi er i dialog med fagforeningene om aktuelle AMU-tiltak i togene. Kontaktperson: Jan Olsson, tlf. 900 59 407 Mantena AS ble stiftet 1.januar 2002. Selskapet har 900 ansatte fordelt på 7 vedlikeholdsenheter og et moderne, fremtidsrettet selskap med en forretningsmessig drift med basis i vedlikehold av rullende materiell for NSB AS. Vår kunnskap og lange erfaring om vedlikehold av jernbanemateriell har skapt et unikt miljø i norsk og internasjonal sammenheng. MANTENA AS Mantena AS - 05/06. Produksjonsleder. Skien Lønn etter avtale Utlysning: 18.01.2006. Søknadsfrist: 02.02.2006 Skriftlig søknad merket «produksjonsleder» sendes til: NSB AS v/Assistor Personal,

Marienborg, 7491 TRONDHEIM eller på e-post: stein-arves@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke. Vedlikeholdsenheten i Skien søker produksjonsleder til utfordrende oppgaver i forbindelse med vedlikehold av jernbanemateriell, ved Mantena Skien. Vedkommende vil være leder for produksjonsavdelingen. Produksjonsavdelingen vedlikeholder elektriske motorvogner sett av type 70 og dieseldreven motorvogner av typen Y1. Stillingen inngår i enhetens ledergruppe. Til stillingen ligger følgende oppgaver: Produksjonslederen er ansvarlig for leveransen av driftsklart tog materiell. -Personalansvar for produksjon. -Drive ledelse og motivere personellet, kunne jobbe systematisk og være strukturert. -Iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde en optimal produksjon. -Iverksette tiltak og ha løpende kontroll på utestående feil på tog materiellet sammen med teknisk avdeling. -Motta å registrere ny / endre dokumentasjon fra MT/NSB og distribuere disse til brukere. -Skal påse at det blir implementert og følge opp forbedrings tiltak i produksjon. Utarbeide kompetanseplaner for produksjonsavdelingen. -Budsjettansvar for produksjonsavdelingen. Kompetansekrav: -Teknisk fagskole/ ingeniør, lang erfaring fra teknisk produksjon kan oppveie. -Initiativrik, stort pågangsmot og evne til å jobbe selvstendig. -Gode samarbeidsrelasjoner. -Ledererfaring. -Kunnskap om og bruk av Windows baserte applikasjoner. -Det er en forutsetting at vedkommende forstår grunnleggende vedlikeholdsfilosofi. Henvendelse til: Vedlikeholdssjef Jan Rune Nordgård, tlf. 916 71 609 eller nåværende Produksjonssjef Arild Berdalen, tlf. 916 71 614 Kvinner oppfordres til å søke. MANTENA AS Mantena AS - 06/06. Fagarbeider. Stavanger Lønn etter avtale Utlysning: 18.01.2006. Søknadsfrist: 02.02.2006 Kortfattet søknad med CV sendes til: NSB AS v/ Assistor Personal, Marienborg, 7491 TRONDHEIM eller på e-post: stein-arves@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke. Mantena Stavanger søker en ny medarbeidere (fagarbeidere) innen følgende fag: Automatikkmekaniker/Industrimekaniker/elektriker. Vi har en virksomhet som er i utvikling innenfor vårt tradisjonelle marked rullende materiell, men også i forhold til systematisk vedlikehold. Vårt motto er å ta vare på og utvikle verdier. Til dette trenger vi aktive bidragsytere til å utvikle både det materiellet vi er satt til å forvalte samt de arbeidsprosesser vi benytter. Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være vedlikehold av Rullende materiell, men også spesifiserte oppdrag i henhold til kontrakter. Stillingskrav: -Fagarbeider med offentlig godkjent fagbrev. -Det vil bli lagt vekt på erfaring og praksis innenfor fagfeltet, og medarbeidere som arbeide selvstendig, og tar initiativ. -Det er også ønskelig med relevant skriftlig engelsk kunnskaper. -Det stilles også krav til hele grunnet sikkerhetstjeneste. Vi kan tilby: -Godt arbeidsmiljø, muligheter for videreutvikling. -Pensjons og forsikringsordninger. -En del kursing og annen opplæring må påregnes. Kontaktpersoner: Produksjonsleder Bjørn H.Kleppe, tlf. 916 69 625 eller Personalleder Roar Aasen, tlf. 916 75 973

Vingehjulet 1-06 35

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:19

Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Drep ikke gutten i mannen Tom Haakenstad 38 år Utdannelse: Befalsutdannelse fra Sjøforsvaret, Politiskolen, praktiskpedagogisk utdanning og ulike fordypningsstudier inne kriseledelse. Sivil status: Gift med Tone, tre barn Tittel: Seniorrådgiver ved TOT Jobbet i NSB siden 1. desember 2005

Han har vært med i politiets antiterrorgruppe, deltatt i medisinsk førsteinnsats, mangeårig leder ved sikkerhetssenteret i Borre og prosjektleder innen sikkerhetsledelse, HMS-ledelse og ulykkesgranskning ved Høyskolen i Vestfold. I desember begynte han i NSB for å forberede oss innen vår håndtering av hendelser og uhell som skyldes viljeskapte handlinger. — Jeg liker godt begrepet nye feilmekanismer, for det er nettopp de forhold som vi ikke vet så mye om som kan by på uventede utfordringer, sier den nye seniorrådgiveren i Trafikksikkerhetsstaben, TO. Haakenstad er i full gang med å planlegge beredskapsøvelser og kurs innen katastrofeberedskap.. Det er viktig å gjennomføre og videreutvikle NSBs årsprogram for beredskapsøvelser. Hans kunnskap er et viktig bidrag for å sikre trygge handlemåter dersom vi blir utsatt for viljeshandlinger. — Vi trenger kunnskap om risikobildet for å treffe riktige avgjørelser og vi må drille organisasjonen på å møte de

utfordringer risikobildet tegner. Da er det viktig å få frem noe funksjonelt og håndterbart, sier Tom. Seniorrådgiveren kom fra høyskolen i Vestfold som prosjektleder innen sikkerhetsledelse, HMS-ledelse og ulykkesgransking. Han har sittet i ledergruppen for sikkerhetsledelse i Borre og ved siden av dette hatt en sentral rolle i etteropplæring i sikkerhetsledelse for nøkkelpersoner i NSB. Tidligere har han vært delaktig i utformingen av brann- og beredskapskurs for ombordpersonalet i NSB. Når han ikke er på jobb eller kjører barn på ulike idrettsaktiviteter er han engasjert som klassekontakt og i FAU på skolen, skiidrett, friluftssliv, offroadsykling, kampsport og klatring. Overskuddet går til fotballaget i Borre der han er trener. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

36 Vingehjulet Vingehjulet 1-06 1-06 36

7an-VHJ-06.p65

25.01.2006, 12:19