SEILAS 4-2020 by VB Media AS

VINTEREN 2020

KNS-TRENER IMOGEN SILLS SATSER MOT OL-2024 FOR STORBRITANNIA:

– HJERTESKJÆRENDE Å FORLATE NORGE

NORGES DEBUT I ADMIRAL'S CUP GJENSYN MED IKONISKE AMERICA`S CUP

115. ÅRGANG TREBÅT: PLATTGATTEREN HARMONI // TRYGGE KIELER WOCHE // POPULÆR BEDRIFTSSEILING KNS-ÅRET 2020 // KNS-SEILER VANT PRESTISJEFULL REGATTA

Innovative hvitevarer reduserer matsvinn i hjemmet Med FullFresh+ holder maten seg fersk opptil 3 ganger lengre. Teknologien finner du i mange av våre kjøle- og fryseskap. I Norge kaster vi i snitt 42,6 kg spisbar mat årlig pr. person. Vi i Grundig ønsker å bidra i kampen mot matsvinn ved å utvikle teknologi i hvitevarene våre som tar bedre vare på maten din slik at den holder seg lengre. Lengre holdbar mat betyr mindre matsvinn og mindre utgifter.

Se hele uvalget hos

DISCOVER MORE: with the airline that flies to more countries than any other

INDONESIA

HELLYHANSEN.COM

140 PEOPLE 3 YEARS PLANNING 27,768 HOURS TRAINING

TRUST IS EARNED

NICK DANA / PROFESSIONAL SAILOR

INNHOLD

7 Leder 8

September Regatta

Resultatbørs 2020

Innkalling til ordinært årsmøte

Kieler Woche

Oppsummering KNS 2020

Ta vare på bryggene

Admiral’s Cup

America’s Cup

36 A-Yacht 38 Bedriftsseiling

Imogen Sills forlater Norge

KNS historie

En havn vi kan være stolte av

Anette Melsom Myhre

Régates Royales

54 Paraseilingstilbud 56

Hva betyr båten din for deg

60 Reisebrev

Irenes bysse

Trebåt: Harmoni

IQFoil International Games

Påmelding båtførerkurs

74 Dommerhjørnet 78

Winterbergh Forsikring

80 Romjulsseilas

Vinteren 2020 | 115. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Vetle Børresen Telefon: 913 41 713 Epost: vetle@vbmedia.no

Journalister Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no

Redaktør Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no

Forsidefoto Paul O’Brien (Golden Buoy Clothing) / Saskia Sills

Redaktør Seilas Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Art Director Kristian Eriksen Epost: eriksen@vbmedia.no Trykk United Press ISSN 0803-0553 ØMERKE ILJ T M

441

Trykksak

739

SEKRETARIATET Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no Kurs- og seilskoleansvarlig Lene Johansen Telefon: 934 84 380 Epost: lene@kns.no Regattaansvarlig Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356 Epost: karl@kns.no

Medlems- og sponsorkoordinator Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 958 21 907 Epost: vibeke@kns.no

Redaktør Seilas/ Content Manager Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Økonomisjef Per Børstein Telefon: 926 03 512 Epost: per.borstein@kns.no

Kommunikasjon- og brandingansvarlig Cathrine Gjerpen Størmer Telefon: 928 88 403 Epost: cathrine@kns.no

Havnesjef Einar G. Døsvig jr. Telefon: 934 08 820 Epost: einar@kns.no

Seilsportsenteret Geir Dahl-Andersen Telefon: 916 01 352 Epost: geir@kns.no Følg KNS:

Redaksjonsråd Halvor Friisk Kristian Fodstad Sven Ellefsen Karl Christian Agerup Christian Ruscetta Vetle Børresen Bjørn Eckhardt Cathrine Gjerpen Størmer Anders Kristensen Jan Alexander Bjurgren

«Selv om det har vært et utfordrende år for idretten vår, vil jeg gjerne få takke alle medlemmer og ansatte for at dere har bidratt til at KNS har vært et trygt sted å være»

LEDER

Ett nytt år i vente

020 er snart over og vi legger bak oss ett av de merkeligste årene i KNS’ historie. På den ene siden har mange av aktivitetene våre blitt betydelig redusert på grunn av begrensningene pålagt oss gjennom COVID-19 tiltakene. På den andre siden har seiling og utøvelsen av sporten vår vært en av få ting som faktisk har vært mulig å gjøre (på et nivå) gjennom hele året.

Selv om det har vært et utfordrende år for idretten vår, vil jeg gjerne få takke alle medlemmer og ansatte for at dere har bidratt til at KNS har vært et trygt sted å være: - Regattaer har blitt flyttet på, endret format og kansellert. - Nye regattaformer og arrangementer har oppstått. - Aktiviteter for barn og unge har måttet foregå i mindre grupper, lister over alle som var til stede har blitt ført. - Båter og utstyr har måttet vaskes mellom hver gang de var brukt. - Frivillige, sponsorer og trenere har måttet snu seg rundt fort for å finne gode løsninger, for at de kunne få gjennomføre planlagte aktiviteter for flest mulig. - Møter har blitt flyttet online og planlegging har ofte skjedd virtuelt. Selv årsmøtet vårt i mars ble gjennomført online. - Havnebrukerne har vært flinke på å holde

avstand og ta hensyn til hverandre . Vi som er en del av en idrettsklubb vet godt hva dugnad er. Vi vet at skal vi nå målene våre må vi ta i et ekstra tak sammen en gang iblant for å få ting unna. Begrepet er kanskje noe forslitt etter at den «nasjonale dugnaden» ble introdusert, men det er vanskelig å ikke komme unna den kollektive innsatsen på hva som har bidratt til at KNS har kommet godt gjennom COVID-19 krisen. Noen resultater av dette er at tilgangen på nye medlemmer i 2020 til KNS har vært større enn på mange år, og at vi ser ut til å komme ut av året omtrent på budsjett. I 2020 sluttfører vi de største investeringene i vår infrastruktur noensinne. På KNS Seilsportsenter Ulabrand har vi endelig fått etablert bygninger og strukturer på bryggene som gjør at vi får utnyttet det fulle potensialet av anlegget. På den andre siden av Bygdøy er vi i ferd med å sluttføre en total utskifting og redesign av havnen vår, som gjør oss i stand til å drive effektivt og med høy kvalitet i mange ti-år fremover. Totalt er det investert nesten 80 millioner kroner i de to anleggene.

det presset på klubben som de tidligere nedslitte anleggene har representert er borte. Med det momentet vi er inne i ser også de finansielle forpliktelsene vi har påtatt oss i forbindelse med investeringene som høyst håndterbare ut. På alle plan arbeides det nå med hvordan vi skal møte 2021 på en måte som ytterligere styrker sporten og klubben vår. Når vi har sett hva som er mulig i et Corona – år – hva kan vi ikke da få til uten disse begrensningene? Til slutt er det på sin plass for å takke alle medlemmer for året. Jeg ser lyset av 2021 fyret i det fjerne!

Med en moderne infrastruktur ligger alle forhold til rette for at vi skal kunne ta nye steg både sportslig og sosialt i årene som kommer. Det er fremdeles deler av anleggene våre som trenger oppgradering, men

Karl-Christian Agerup Styreleder i KNS

Vellykket nytt konsept i September Regatta

slutten av september arrangerte KNS i samarbeid med Grundig Sailing Cup og Norsk Seilsportsliga det nye konseptet J/70 Double-handed Mixed i Lysakerfjorden. Det ble en flott ramme rundt regattaen, og

etter en fantastisk seilweekend med mye god seiling kunne til slutt Celine Herud og Thomas Kolstad fra Kongelig Norsk Seilforening stå øverst på pallen.

RESULTATER TOPP TRE:

1. Celine Herud & Thomas Kolstad

(Kongelig Norsk Seilforening) 2. Emilie Altmann (Oslo Seilforening) & Alexander Hvam (Oppegård Seilforening) 3. Eline Norum Snerlebakken & Halvor Albjerk Hamran (Kongelig Norsk Seilforening)

ANDREPLASS: Alexander Hvam (Oppegård Seilforening) og Emilie Altmann (Oslo Seilforening). (Foto: Trond Teigen)

TREDJEPLASS: Eline Snerlebakken og Halvor Albjerk Hamram fra KNS. (Foto: Trond Teigen)

FØRSTEPLASS: Thomas Kolstad og Cecilie Herud fra KNS vant September Regatta 2020. (Foto: Trond Teigen)

2020

Topp tre i Verdensmesterskap, Europamesterskap, Nordisk Mesterskap, Norgesmesterskap, Klassemesterskap, og kretsmesterskap. Kan du hjelpe oss med manglende resultater? Det har vært en annerledes sesong, med mange avlysninger og flytting av regattaer. Er det noen resultater du mener burde være på listen, setter vi stor pris på om du sender en mail til cathrine@kns.no

VM:

KLASSEMESTERSKAP:

Laser Radial:

3. plass – Line Flem Høst

Killing:

3. plass – Kristian og Kalle Nergaard

5.5 meter:

1. plass – Skipper Kristian Nergaard, Anders Pedersen (Drøbak SF) og Johan Barne (SWE)

IOD:

2. plass – Skipper Gustav Rygh (TS), Carl-Phillip Lie (TS), Henrik Paulsen, KNS

Knarr:

2. plass – Bjørn Ekholt og Trygve Huus (Kragerø SF)

NORGESMESTERSKAP:

29er:

2. plass – Markus Berthet og Rudolf Ugelstad 3. plass- Amalie Wang og Fredrikke Foss

49er:

3. plass - Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty

Bic:

2. plass - August Landmark 3. plass - Mina Mobekk

KRETSMESTERSKAP:

Optimist B:

2. plass – Sigurd Melleby 3. plass – Henrik Westby

Laser 4.7:

3. plass – Marthea Haaland

Feva:

3. plass – Sen Harald Inao og Jonathan Jaksjø

Laser Radial:

1. plass – Sverre Langaas-Holt 2. plass – Nils Goa Diab

NORGESCUP SAMMENLAGT:

29er:

2. plass - Markus Berthet og Rudolf Ugelstad 3. plass – Diane Ninauve-Jutulstad (Bundefjorden SF) og Cornelia Fure

Laser Radial:

2. plass – Sverre Langaas-Holt

Laser Standard:

2. plass – Henrik Kaastad Ørjavik

INNKALLING TIL ORDINÆRT ÅRSMØTE I KNS 2021 Tidspunkt: Onsdag 24. mars kl. 18.00 Sted: Digitalt via Teams, dersom det blir mulig å ha årsmøtet som vanlig blir det i Huk Aveny 1

DAGSORDEN I HENHOLD TIL LOV FOR KONGELIG NORSK SEILFORENING

1. Godkjenne de stemmeberettigede. 2. Velge dirigent(er), 3. Velge protokollfører(e) 4. Velge to medlemmer til å underskrive protokollen. 5. Godkjenne innkallingen. 6. Godkjenne sakslisten. 7. Godkjenne forretningsorden 8. Godkjenne og behandle Foreningens årsberetning. 9. Godkjenne og behandle Foreningens regnskap, styrets økonomiske beretning, kontrollutvalgets beretning og revisors beretning. 10. Godkjenne styrets forslag om kjøp, salg eller pantsettelse av fast eiendom. 11. Behandle forslag og saker. 12. Fastsette medlemskontingent og avgifter. 13. Vedta foreningens budsjett. 14. Behandle foreningens organisasjonsplan 15. Valg

Forslag som skal behandles på årsmøtet, må være sendt til styret (anders@kns.no) senest én måned før årsmøtet. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag til årsmøtet må være gjort tilgjengelig senest én uke før årsmøtet på www.kns.no Årsmøtet blir digitalt via Teams. Ønsker du å bli med i årsmøtet skal du registrere deg på kns.no Du vil før årsmøtet få en lenke og en veiledning inklusive en veiledning for avstemningsprosedyrer og hvordan du kan stille spørsmål. Er det slik du vet du ønsker å stille et spørsmål i selve årsmøtet kan du med fordel stille spørsmålet allerede nå til Anders Kristensen på anders@kns.no Styret innstiller Jørgen Stang Heffermehl som dirigent. Dersom medlemmer ønsker å innstille en annen dirigent er det viktig å gi beskjed til Generalsekretær Anders Kristensen på anders@ kns.no. Alternative kandidater til rollen som dirigent bes stille på Huk Aveny 1 torsdag 24. mars dersom det blir aktuelt.

NYHET

Victron Smart Shunt Victron SmartShunt er perfekt for deg som har et annet display som Cerbo og kartplotter, Colorcontrol eller en mobiltelefon m/Victron Connect appen til å vise spenning og forbruk.

Vi elektrifiserer fremtiden!

www.farco.no

Solid hygienisk konsept sikret Kieler Woche 2020 "Gjør det som Kiel!". Denne uttalelsen fra ex-presidenten i World Sailing Association, Paul Henderson, har blitt stående som et eksempel på hvordan en hel seilverden rettet blikket mot den tyske delstadshovedstaden under årets Kieler Woche. Tyskerne greide med sine organisatoriske evner å trygt gjennomføre et av verdens største seilarrangementer midt i en global pandemi. Seilas har tatt en prat med organisasjonssjef Dirk Ramhorst i Kieler Woche.

TEKST: CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: KIELER WOCHE rrangementet, som involverer tusenvis av mennesker, ble flyttet fra juni til september. Arrangører av seilarrangementer over hele verden, men også politikere, billettselskaper, og medisinske teknologileverandører, fulgte nøye med på hvordan koronakrisen ble håndtert under Kieler Woche 2020.

MÅTTE RE-DEFINERE OMFANGET AV ARRANGEMENTET

Da koronapandemien traff Europa som et knallhardt og nådeløst sleggeslag i mars, hasteinnkalte arrangøren til et møte mellom ulike aktører. I tillegg til Kieler Woche-arrangørene var også byfestivalen, borgermesteren i Kiel og bypresidenten representert. I samråd med delstaten

ORGANISASJONSSJEF Dirk Ramhorst i Kieler Woche.

OGSÅ DELTAGERNE måtte bruke munnbind når de var på land

INFORMASJONSSKILT på båtlagringsområdet, og god plass mellom båtene.

«Vi hadde hele tiden troen på at det var mulig å gjennomføre arrangementet. Selvfølgelig ikke for enhver pris, men med god risikostyring og et godt hygienisk konsept» Schleswig-Holstein ble det besluttet å flytte arrangementet fra juni til september. Aktørene møttes deretter jevnlig der de diskuterte og analyserte den gitte Covid-19 situasjonen, og direktivene som kom fra myndighetene. – Da vi bestemte oss for å gjennomføre, måtte vi definere omfanget av arrangementet. Husk at Kieler Woche er både seiling og en kulturell byfestival, faktisk den tredje største i Europa. Vi bestemte oss for at mottoet i 2020 skulle være «Sailing + X». Vi var ganske sikre på at vi ville finne en måte å få til seilingen, den usikre variabelen var antallet deltakere. Elementene rundt selve byfestivalen var det langt mer usikkerhet og diskusjoner rundt, sier Dirk Ramhorst. Byfestivalen ble omgjort til dedikerte arrangementer, med faste sitteplasser og med blant annet en båtkino. I havnen var det ingen

landarrangementer i det hele tatt. Er det noe tyskere kan er det organisering og logistikk. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene i det påfølgende arbeidet med å få på plass arrangementet.

FRA FASTE, ETABLERTE RUTINER TIL INGEN RUTINER

– Normalt er Kieler Woche organisert utfra en lang rekke faste rutiner, som er etablert og utviklet gjennom årenes løp. Men i år hadde vi knapt noen rutiner overhodet å forholde oss til under utarbeidelsen av arrangementet. Covid-19 situasjonen endret seg hele tiden, så vel som reguleringene og restriksjonene fra myndighetene, sier Ramhorst. – Et konkret tiltak vi innførte var «Det hygieniske konseptet» - et helt sentralt element for å gjennomføre arrangementet. Det var en kjerneøvelse for risikostyring,

som identifisering, validering og redusering av risiko, fortsetter han. Det olympiske senteret ble delt inn i åtte forskjellige områder, det ble laget flere åpne rom der båtene hadde god plass, og hvor rikelig med gjerder definerte ulike sektorer. Det var faktisk hele 2,1 km byggegjerder på området. Det ble laget adskilte, inngjerdete gangveier mellom sektorene. Streng innsjekking og akkrediteringspraksis, og grundig sikkerhetsklarering, sørget for å minimalisere kontaktpunkter. Folk skulle møtes minst mulig – både mellom arrangører/frivillige, trenere og ledere, og folk fra de ulike seilklassene.

FÆRRE DELTAKERE MEN STØRRE STAB PÅ LAND

Dirk Ramhorst forteller at selve seilearrangementet nesten var halvert i forhold

ADSKILTE og inngjerdete gangveier mellom sektorene, med akkrediteringssjekkpunkt i telt.

DIGITALE ARMBÅND som var kompatible med en smittesporingsapp.

NACRA17-BÅTER i Kieler Woche 2020. til et vanlig arrangement, med rundt 2500 seilere. – På hver bane var antallet frivillige nesten det samme som vanlig, men vi hadde mye mer stab på land for å sikre de hygieniske tiltakene. Disse sørget for at folk brukte masker, hindret at det ble for mange tilskuere og sikret at mennesker oppholdt seg i små grupper, sier organisasjonssjefen. Kieler Woche produserte egne munnbind med arrangementets oﬃsielle logo påtrykt. Det ble utdelt 850 digitale armbånd, som så ut som enkle klokker. Disse var kompatible med kontaktsporingsappen «CoronaWarnapp» på smarttelefonen. Denne appen brukes til digital kontaktsporing i Tyskland, og hadde i sommer blitt lastet ned av over 14 millioner personer.

Ved inngangen til regattahuset foregikk den medisinske testingen. Ved inngangene måtte alle bestå en temperaturtest. Ble det påvist noe her måtte vedkommende gjennom ytterligere testledd for å bli klarert. Dirk Ramhorst forteller til Seilas at det var svært viktig for arrangørene å få gjennomført Kieler Woche, og at de var optimistiske hele veien. – Vi hadde hele tiden troen på at det var mulig å gjennomføre arrangementet. Selvfølgelig ikke for enhver pris, men med god risikostyring og et godt hygienisk konsept, sier Ramhorst. Han tror at man kan ta med seg en del erfaringer også til etter at koronakrisen er over. – Vi vil helt klart videreføre en del av

idèene fra 2020 inn mot fremtidige arrangement, som da blir den nye normalen. Etter et vellykket Kieler Woche er det på sin plass å spørre organisasjonssjefen om han har noen råd å gi til andre seilarrangører, som f.eks. KNS. – Hvis man har et solid hygienisk konsept på plass, er det mulig å gjennomføre en begivenhet som Kieler Woche regatta. Likevel er det viktig å ha forståelse for risikoen, og å kunne tilpasse konseptet både i løpet av forberedelsene og under selve arrangementet, sier Dirk Ramhorst, før han tillegger; – Nøkkelelementene er tidlig testing og identifisering av symptomer, separasjon av seilere innenfor sine klasser, separasjon av publikum, sosial distansering og bruk av masker.

MARTINE STELLER MORTENSEN OG NICHOLAS FADLER MARTINSEN.

NACRA-SEILERNE MARTINE OG NICHOLAS:

– Føltes veldig trygt å reise til Kieler Woche Nacra 17-seilerne Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen vurderte aldri å droppe Kieler Woche. AV CHRISTIAN RUSCETTA

a koronapandemien eksploderte i Europa i mars, hang den store, tyske regattaen Kieler Woche i en tynn tråd. Så besluttet arrangørene å gjennomføre med strenge reguleringer. KNS-seilerne i Nacra 17, Martine Steller Mortensen og Nicholas Fadler Martinsen, vurderte aldri å droppe mesterskapet, til tross for usikkerheten rundt viruset. – Nei, vi gjorde egentlig ikke det. All informasjonen vi fikk i forkant rundt restriksjonene og tiltak gjorde at det føltes veldig trygt å reise dit, sier de to. Det var utvilsomt et litt annerledes Kieler Woche enn det Nacra-paret var vant til fra tidligere, ihvertfall utenom selve seilingen. – På land var det annerledes å måtte ha på munnbind hele tiden, og man måtte ha akkreditering for å komme inn til båtene. Men utpå vannet var det som en helt vanlig Kieler Woche, med de samme

banene og de samme konkurrentene, med høyt nivå og skiftende forhold, sier Martine og Nicholas, og legger til; – Totalt sett var det en mindre regatta, og det var heller ikke lov til å trene der i forkant eller etterkant. Derfor ankom vi dagen før, mens vi i tidligere år har trent der i flere uker i forkant.

INGEN LANDARRANGEMENTER ELLER PUBLIKUM

Ellers forteller de om hvordan alt av landarrangementer var fraværende. - Det var ingen arrangementer på land, alt gikk digitalt. Det var ikke noe stor medaljeseremoni eller premieutdeling, som tidligere. Så vidt vi fikk med oss var det kun en liten premieutdeling for hver klasse. Ettersom man trengte akkreditering var det heller ikke noe publikum, slik det pleier å være, sier Martine og Nicholas. Treningsforberedelsene for Nacraseilerne var også litt spesielle. – For oss var det annerledes i form av

at vi hadde ligget alene og trent i Norge siden koronaen brøt ut for fullt i mars, bortsett fra en liten camp og regatta i Århus i Danmark i forkant av Kieler Woche. Så vi var veldig gira på å møte et større felt og få matchet oss mot andre båter, sier de to Nacra-seilerne, som er så profesjonelle at det å koble ut restriksjoner og «ståhei» ikke bød på de største problemene. – Når vi er på vannet er vi kun fokusert på seilingen og den jobben vi skal gjøre utpå. Alle andre distraksjoner og bekymringer legger vi igjen på land. Martine og Nicholas endte til slutt på en 10. plass av 26 deltagere i Kieler Woche, noe de er godt fornøyde med. – Vi var veldig godt fornøyde med en 10. plass i et så sterkt felt. Hele verdenseliten var til stede. Da er det gøy å se at det vi har gjort på egenhånd i sommer har fungert. Som vanlig i Kiel hadde vi alt fra lite til mye vind, sier de.

Årets julegave! Eco Clean er årets smarteste julegave til båteieren som har alt, inkludert tett do. Eco Clean fjerner forkalkning i fartøy på farten! 100% biologisk nedbrytbar.

Bestill nå på

eco-clean.no

Var 2020 et “annus horribilis” for KNS? Det korte svaret er nei. Når det er sagt må vi samtidig ikke glemme at 2020 var et meget utfordrende år - ikke kun for medlemmene, men også for de mange ansatte og frivillige i KNS. AV ANDERS KRISTENSEN, GENERALSEKRETÆR I KNS

atoen var 24. november 1992, da HM Dronning Elizabeth II udødeliggjorde uttrykket “annus horribilis” i en tale i anledning 40-års jubilet som regjerende monark. Hun sa: “1992 is not a year on which I shall look back with undiluted pleasure. In the words of one of my more sympathetic correspondents, it has turned out to be an annus horribilis”. Med tanke på det ekstreme året 2020, er det ikke vanskelig å dra frem denne formuleringen når det skal ses tilbake på dette på mange måter historiske året. Året begynte på helt vanlig måte med planlegging og forberedelse av sommerens mange aktiviteter og arrangementer. Da var det så vidt noen hadde fått med seg at det var et virus på gang i Kina. Det var en historie man hadde hørt før. Men da nordmenn, og ikke minst en god del KNS-medlemmer kom hjem fra alpene, kom de første indikasjoner på at 2020 kanskje ikke skulle bli et helt vanlig år. Mars ble en «tour de force» av hele følelsesregisteret, fra gleden over en kommende sesong, til bekymring, til total krise og til spirende håp. På mange var det farten på utviklingen som var spinnvill. Mandag 9. mars fikk KNS ganske mye

FRA SEPTEMBER-REGATTAEN I HØST. oppmerksomhet, da vi som de første i Norge begynte å ha restriksjoner grunnet korona – det var mange som lurte på hvorfor? Torsdag 12. mars ble det digitale årsmøtet avlyst med to timers varsel, fordi hele Norge ble stengt ned – så fort gikk det. De fleste kjenner historien i dag, og når vi ser til tilbake på året så har 2020 faktisk endt opp med å bli et ganske bra år, med mange nye medlemmer, og vekst. På seilsportsenteret har det vært vanvittig stor aktivitet, og kapasiteten har vært sprengt - dels grunnet koronarestriksjoner - men også fordi det har vært stor interesse. For første gang noensinne hadde vi aktiviteter gjennom hele sommeren, som en helt klar konsekvens av at mange osloborgere ble igjen i byen gjennom sommeren. Det ble et naturlig behov for å kunne tilby aktiviteter for barn. Interessen var så stor at dette kommer vi å gjenta i 2021. Spørsmålet er om det noen gang har vært så mye liv på brygga i havnen på Dronningen, som det har var i 2020?

Interessen for å få båtplass er enorm, og det er fremdeles stor interesse. Men, for det er selvsagt et men, det er absolutt grener som har hatt det tungt også; hele regattavirksomheten for særlig de over 20 år, kurs og J/70-seilingen, og eliteseilene som eks. skulle ha vært i OL i Tokyo, har jo hatt en meget vanskelig sesong, for ikke å si helt ødelagt. Det har ikke overraskende også hatt effekt på økonomien i KNS. Via støtteordninger og reduksjon av kostnader kommer KNS likevel gjennom 2020 i nærheten av det budsjetterte, og det er slik sett en privilegert situasjon KNS har kommet i. Det har vært mange imponerende innsatser fra frivillige og ansatte som har måtte revurdere planer, og løpende forandre og tilpasse. Personlig synes jeg det var et høydepunkt at vi klarte å få til Færderseilasen, riktignok i en meget redusert utgave, men tross alt en Færderseilas. Det var mange etater og myndighetspersoner som skulle gi tillatelse. Vi fikk det til, og det la grunnlaget

for mange av de regattaer som ble gjennomført i Norge 2020. En konsekvens var at det ble mye shorthanded seiling i 2020, og det virker som om interessen for denne type seiling har kommet for å bli. Vi kommer å se mye mer av dette i fremtiden, også etter Covid 19. Hvem hadde sett for seg at en Mix-double regatta i J/70 skulle bli en såpass stor suksess? Det kan vi faktisk takke Covid 19 for! På høsten 2019 bestemte vi oss for å satse på KNS-TV, og det viste seg, litt komisk, å være bra timing, for aldri har behovet for å kommunisere digitalt vært så stort, og sesongen har gitt masse bra erfaring som blir nyttig i mange år som kommer. Så 2020 ble ikke annus mirabilis, ei heller et horribilis, men vi går inn i 2021 med masse optimisme og erfaringer. Bra jobbet alle som har stått på, jeg gleder meg til neste sesong, og håper det blir året hvor vi nærmer oss en litt mere vanlig hverdag.

DEN NYE A-BRYGGEN har her nettopp blitt plassert ved siden av den gamle. Etter at bildet ble tatt er den gamle bryggen slept bort, og den nye er rettet opp til å bli én, ﬁn linje.

Ta vare på de nye bryggene Vi er godt i gang med å få på plass byggetrinn 2 i det nye havneanlegget vårt. Vi ser frem til mange år med landets fineste brygger. Nå gjelder det at alle som har båtplass på Dronningen hjelper til med å holde det i god stand – og holde vedlikeholdsutgiftene nede. Hva kan hver enkelt av oss bidra med? AV SVEN ELLEFSEN OG EINAR G. DØSVIG JR.

HER ER NOE:

– Hold det pent og ryddig rundt båtplassen din, spyl vekk skitt fra fugler. – Plukk opp avfall og kast det på egnet sted. – Ekstra fendring må festes med tau eller strips. – Fortøy riktig og forsvarlig.

LANDSTRØM

Ligger du med landstrøm gjennom vinteren må du passe på å koble deg på en strømstolpe på samme side av bryggen som båten ligger på. Bryggene vil bli brøytet med snøfreser, og vi ønsker ikke å rive over ledninger. Med det nye systemet for å koble seg på strømstolpene, er vi sikret at vi kun betaler for vårt forbruk. Systemet gjør det mulig å koble seg på med flere enn en kabel dersom det er ledige uttak. Husk at oppkoblingen brytes etter få sekunder dersom du trekker ut kontakten. Du må da koble deg på med koden igjen for fortsatt å få strøm. Pass på at ikke under noen omstendighet trekker ut naboens!

Trenger du mere informasjon eller hjelp ber vi deg ta kontakt med havnesjef Einar G. Døsvig jr. eller havnekomitéens leder Sven Ellefsen (tlf 92622887 eller esven@online.no).

FORTØY FOR STORM

Slik lyder et gammelt og godt sjømannsråd, og vi vil gjerne legge til: « så sover du godt om natten». Kontrollere fortøyningene dine før kulingbygene setter inn. Ta en tur i havnen en dag det blåser skikkelig og se hvordan båten oppfører seg. Husk at med presenning på blir vindfanget ekstra stort. En måte å sjekke på er å se om båten ligger og trykker på fendrene. Stram opp for å unngå det. Se samtidig på presenningene. Hvordan oppfører de seg? Samler det seg vann i «gropene» langs rekka? Vår leverandør Marina Solutions AS har laget en fortøyningsinstruks som dere ser nedenfor. Vi ber alle følge denne. Legg spesielt merke til pkt. 4 om at sjakler ikke skal brukes. Vårt havnereglement som kommer

i oppdatert utgave i 2021 vil også forby sjakler i fortøyningsringene.

FORTØYNINGSINSTRUKS

For å hindre skade på anlegg eller båt er det viktig å fortøye båten riktig. 1. Slakk i fortøyningen kan gi mye bevegelse i båtbåsen, men fortøy heller ikke altfor stramt. For mye slakk eller for stramme tau, kan skade utstyr og båt. 2. Bruk høykvalitets strekkavlastere i gummi på alle tau. Tauet er for stramt hvis strekkavlasteren blir belastet i rolig havn. 3. Båten fortøyes med to fortøyninger foran og to bak (brestfortøyning), samt langsgående fortøyning på siden av båten (springfortøyning). 4. Bruk ikke sjakler i fortøyningsringene. Det forårsaker korrosjon, gnag og støy. 5. Er det meldt skikkelig uvær, kan man gjerne doble alle fortøyninger, men la sikringstauet være litt løsere.

ANNONSE

Få den beste komforten - året rundt, jorden rundt

Nyt komfortabelt klima i deilige omgivelser - hver gang du er på havet uansett vær! Webasto tilbyr varmeløsninger til alle type båter, alt fra en liten motorbåt eller seilbåt til en stor yacht. Det finnes en Webasto til de fleste behov, og vi tilpasser løsninger til hver enkelt kunde. www.webasto.no

TILBAKEBLIKK

Norges debut i «Admiral’s Cup» Gjevere kunne det vel ikke bli. I hvertfall ikke innen internasjonal havseilas. TEKST: BJØRN ECKHARDT. FOTO: KNUT NES

OM BORD: Peder Lunde Jr., Jan Godager, Ole Koﬀer Røed, Christian Thommessen, Ole Borge, Eric “Tiny” Matthews og Alf Astrup som var skipper på tilbringerseilasen.

HVITE SWANER OVER NORDSJØEN: Liz nærmest og Ariel. Bildet er tatt av Knut Nes fra «Sagamore» under tilbringerseilasen Ulvøysund til England.

rrangøren, Royal Ocean Racing Club ville ha en skikkelig havseilas-uke fordelt på flere regattaer, hvor også Fastnet-Race skulle inngå. Fastnet Race har en egen klang. Har du seilt denne regattaen, er du virkelig en av gutta. Ja, det blir jentene også... en av gutta. Å seile fra Cowes og runde klippen utenfor Irland, krever mye av både båt og mannskap. Det var den engelske seileren Weston Martyr som fikk ideen om seilasen. Fastnet Race ble født i 1925 og mannskapene på 6 deltagende båtene fikk sin dåp. Det hele gikk fint i alle år. Inntil 1979. En forferdelig storm feide gjennom Den Engelske Kanal. Det var meldt mye vind, men dette kom overraskende på alle 303 båtene som deltok.

DE VAR MED, ALLE DE STORE OG BERØMTE: •

Condor 77 fot med Peter Blake som skipper.

• • • •

Tenacious 66 fot, med Ted Turner som eier og skipper. Kialoa 80 fot med eier J. B Kilroy. Eclipse, den berømte 39-foteren. Assent, den minste båten som fullførte, en Contessa 32(!)

Den 14. august treffer stormen og de store bølgene den hadde laget, hele flåten mellom Lands End og Fastnet Rock. Nødsignaler utløste den største redningsaksjon til sjøs i fredstid. Fartøy fra den Irske marine, hollanske krigsfartøy, handelsskip, taubåter, den engelske marine og helikoptre reddet 125 seilere. 15 seilere døde, i tillegg til 4 redningsmenn. 5 båter sank, og 75 båter kullseilte. Av de 303 startende, fullførte «bare» 86. Det er en bragd. Ted Turner med «Tenacious» vant på handicap. Dette mest berømte «Fastnet Race» av dem alle.

ADMIRAL’S CUP SÅ DAGENS LYS I 1957

Dette uoﬃsielle VM i Offshore Racing, var opprinnelig en regatta mellom England og USA. 3 båter fra hvert land deltok.

Etterhvert, deltok flere nasjoner. Blant dem Norge. I en tidlige utgave av SEILAS leste dere om Swan 44 «Arianne». Ikke sant? Skipsreder Wilhelmsens båt fra ‘72. Det gjorde Ole «Koffer» Røed også. Fra Luxemburg. «Arianne» var med på mange regattaer med utgangspunkt fra gjengen på Hankø. Ole var med i den. Gjengen, altså. Seilervenner gjennom mange år. Tøffe seilaser i Skagerrak, hyggelig samvær, røverhistorier, god mat og drikke på Hankø Yacht Club etterpå.

JEG LAR OLE FÅ ORDET:

– Som så mange andre på begynnelsen 70-tallet var jeg en stor beundrer av Swanbåtene fra finske Nautor. Den gang var de stort sett tegnet av Olin Stephens med hans sans for rene, vakre linjer. Og så var det selvfølgelig den fine blå stripen langs hyttetaket. Ja, her var det klasse ute og gikk! I 1974 var jeg derfor mer enn glad for å bli invitert til å seile om bord på Jan Godagers Liz, en Swan 44. Først var det tilbringerseilas fra Hankø til Marstrand og deretter den vanlige Skaw Race

OLE "KOFFER" RØED i to versjoner. Til høyre på «ﬁsketur» midtveis mellom Brasil og Karibia. løypa fra Marstrand via Ytre Hausene, Persgrunnen, Skagen Rev. Da vi nærmet oss mållinjen ved Marstrand var vi relativt sikre på en god plassering, men så skjedde de noe. Jeg gir ordet til Alf Astrup: «Vi berget en norsk 32 foter med far, mor og to små barn ombord, rett utenfor Paternosterskjærene ved Marstrand. Den hadde ror trøbbel og hadde drevet i timevis og så ingen annen løsning da de nærmet seg skjærene enn å sende opp nødraketter. Vi var knappe sjømilen fra dem. Det var enormt stor sjø og fryktelig vanskelig og ubehagelig å nærme oss havaristen. For å få sleper om bord til dem festet vi en redningsvest ytterst på en flyteline som igjen var skjøtet til ett solid slepetau. Vi sirklet så rundt havaristen (heldigvis var det plass mellom den og land, men ikke mye…) til den lette linen kom så nær den at den kunne plukkes opp av mannskapet. I den grove sjøen måtte vis selvfølgelig ha en enormt lang slepeline. På vei inn kom en redningsskøyte mot oss men kunne ikke gjøre noe bedre eller mer enn oss. Litt senere kom nok en redningsskøyte. De la seg på hver side av oss med slepet, og slik entret vi havnen i Marstrand med imponerende eskorte.» Juryen gav oss tidskompensasjon og vi fikk delt førsteplass i vår klasse med søsterbåten Nora, seilt av Peter Meyer med daværende kronprins Harald om bord. Og vi fikk en nål til jakkeslaget fra

det svenske redningsselskapet.» Men Jan Godager hadde større vyer: hva med å stable på bena det første norske laget i Admiral’s Cup? Med god støtte av Gjert Wilhelmsen og Per Lorange blev det gjort og en aften i midten av juli, etter en bedre middag hos familien Lorange i Ulvøysund, gled tre norske «svaner» ut i Skagerrak med Cowes som mål. Det var Liz, med Alf Astrup som skipper, Gjert Wilhelmsens Ariel III (også en 44) og Finn Grapes Sagamore, en 41 for anledningen chartret av Per Lorange. Turen over gikk greit, selv om de to store av og til måtte bremse slik at «lillesøster» kunne henge med. Vi klarerte inn i Dover, en skitten og fæl havn hvor vi blev liggende værfast i ca. 24 timer. Men så fikk vi kompensasjon i form av en flott seilas langs Englands sydkyst helt frem til Isleof-Wight og Admiral’s Cup marinaen i Cowes. Og der var det et farverikt liv og røre. 19 lag (en rekord), dvs 57 båter av alle farger alle med svære vimpler. Selvfølgelig var der en bar (eller var det flere?) og et samba-band spesielt importert fra Brasil for anledningen. For ikke å nevne visse t-skjorter med tekster som ikke alle ville ha blitt godkjent i dagens politisk korrekte miljø. Utrolig nok var 24 av båtene S&S-tegnet, men «up and coming» konstruktører som Bruce Farr og andre begynte å gjøre seg bemerket. Vi ombord på Liz (Jan, Peder Lunde, Alf Astrup,

Christian Thommessen, Ole Borge, Eric «Tiny» Matthews og meg) tilpasset oss fort miljøet. Som tradisjonelt begynte den seriøse delen av vårt opphold med The Channel Race, som stort sett var i lett vær – ikke ideelt for tunge turbåter. Deretter en serie av korte «inshore» regattaer også de sort sett i lett vær. Vi klarte oss brukbart på kryss – et eksempel var da rormann Peder mente at selv om utseilt distanse blev lengere, måtte vi komme oss over til en sandbanke der motstrømmen vil være adskillig svakere. Det blev gjort og det funket for vi rundet sammen med mange større og raskere båter. Men på lensen blev det igjen klart at herr Stephens burde ha vært noe mer generøs og gjort akterenden flatere og bredere. Apropos kryss med 56 konkurrenter, så må jeg sitere Ole Borge: «Jeg mener det var fordi man trodde jeg var lettest at jeg fikk den ærefulle plassen i pulpit på kryss i The Solent for å vurdere om vi skulle gå foran eller bak kryssende båter på styrbords halser. Selv med beskjedne 7-8 knop ville det bli ganske brutalt bråstopp og svalestup om vi hadde gått på grunn. P.g.a. strømmen gikk vi også stadig helt inn i fjæresteinene. Men Peder rormann fikset også det med stor presisjon, med hjelp av Tiny som lokal kjentmann.» Og etter hvert kom vi til rosinen i pølsa, dvs. The Fastnet Race. Den gangen

MED SORT KNS-LUE, Henrik Evensen. Akter til venstre: Spanske Flamenco 3, Swan 41. Til høyre: «Trailblazer», Hong Kong, Swan 44.

startet det dagen etter at Cowes-uken var slutt, noe som blev markert med et fantastisk fyverkeri og mye feiring. Selvfølgelig skulle vi vært fornuftige og gått tidlig til køys, men… Det blev et lettværs Fastnet, som selvfølgelig ikke passet de norske «svanene» spesielt godt. Igjen var det taktiske beslutninger å ta. Som da vi valgte å gå på utsiden av Scilly Iles på hjemveien fra Fastnet Rock og det var ille å se alle båtene som passerte på innsiden (eller var det de som var ute og vi som var inne?) Samtidig var selve seilturen til/fra Fastnet (fem dager) i strålende vær (med frivakt på seilsekk på dekk) en flott opplevelse med delfiner rundt båten (bortsett fra stilla ved Scilly!). Og navigasjon med sekstant som bare to av oss hadde gjort før. En

DISSE PLAKETTENE er det få som kan henge på skottet.

liten begivenhet som Ole Borge ikke har glemt: «på lens hjem fra Fastnet, ganske så lang av land, ble jeg purret på en frivakt fordi noe var galt på spinakerbom-nokken (opphal/nedhal eller bras hadde løsnet eller holdt på å ryke). Peder mente tydeligvis at jeg var den som var mest unnværlig, så jeg krabbet ut uten sikring selv om bommen var høyere over dekk enn toppen av mitt hode og nokken stakk godt utenfor skutesiden og fikk ordnet det som skulle ordnes. Det kunne blitt en lang svømmetur». Norge stilte jo med tre tunge turbåter og rent amatørmannskap, noe vi opplevde ganske sterkt på regattabanen. Da var det greit å kunne oppsummere med at vi i alle fall hadde hatt to uker med fine dager på fjorden! Og vårt sluttresultat: nr 16 av de

19 lagene. Men det gav mersmak, og Norge kom sterkere tilbake i neste AC versjon to år senere. Men det er en annen historie. Og hvor er det blitt av de tre elegante «svanene»? Liz heter nå Infidel og er på sin femte eier med nytt teakdekk og hjemmehavn i San Fransisco. Ariel er tilbake i Oslo etter 16 år på Senja som Arianne, som den fremdeles heter (mer i Seilas våren 2020). Sagamore blev sist oppsporet i Kanada under navnet Pleiades II, men blev solgt til NN i 2012. Høyst sannsynligvis seiler hun fremdeles under kanadisk flagg. Etter et opphold i Spania under navnet Islero Uno ligger Nora nå i Cogolin i syd-Frankrike, heter Solano og seiler under belgisk flagg.

Admiral’s Cup 1975 Norsk deltagelse Hvem som først hadde idéen til den første norske deltagelse, vet jeg ikke, men utgangspunktet var at det fantes 3 nye Swan’er i Norge, to 44-fot og en 41-fot, alle levert til sine eiere i 1973/74. AV SVEN ELLEFSEN

HER ER DE TRE BERØMTE SWANENE fotografert kvelden før avgang Ulvøysund, på Sørlandet.

er Lorang var mannen som drev prosjektet frem. Han var en systematisk planlegger som ikke overlot noe til tilfeldighetene. Dette vises ikke minst ved Norsemans regattadeltagelse; det var en båt som aldri hadde havarier eller brøt seilaser av andre grunner. Norseman kan vel sies å være Skandinavias ledende havseiler i første

ALF ASTRUP i fornemme omgivelser og positur. halvdel av 1970-tallet. Viktig var det også å ha eiere som bidro økonomisk. Gjert Wilhelmsen og Jan Godager var kjente seilere med økonomiske ressurser. Mindre kjent var Finn Grape, eier av Sagamore, som stilte båten til disposisjon for Per Lorange. Han var skipsmegler hos Fearnley & Egers Befragtningsforretning og fikk toppstilling i det amerikansk-baserte norske rederiet Gotaas-Larsen Shipping Corporation som

i 1973 flyttet mye av sin virksomhet til Oslo. Jeg ble i 1973 ansatt Gotaas-Larsen AS i Oslo, og ble således kjent med Finn Grape, som trengte en til å passe båten for seg. Jeg var 29 år i 1974, og det var selvsagt «stort» å bli skipper på en så flott båt. En Swan var en båt folk la merke til - på den tiden var det Ballad på 30 fot eller en Gambling som var toneangivende i det norske havseilermiljøet.

SAGAMORE I HAVN I COWES ved siden av Charisma/USA/Dennis Connor. Rasmus Rønnerberg og Sven Ellefsen om bord i Sagamore.

STARTEN ER GÅTT. Et imponerende syn. Særlig den gang.

SOM DERE SER, det var ikke bare govær...

«SAGAMORE» i godt selskap. Dennis Conner’s nydelige båt.

«Det var selvsagt «stort» å bli skipper på en så ﬂott båt. En Swan var en båt folk la merke til» BÅTER OG MANNSKAP: ORN 448 Ariel: eier og skipper Gjert Wilhelmsen (hadde tidligere Swan 40) Terje Olsson Svein «Rørleggern» Carlsen Gustav Fredrik Huseby Morten Jensen Øystein Pedersen Arne Wilhelmsen Ernst Torp ORN 352 Liz: eier Jan Godager (husker ikke om han var med og seilte) Peder Lunde Ole K Røed Christian Thommessen Alf Astrup ORN 464 Sagamore (betyr Chief of the

Chiefs på Delaware-indianernes språk, halvmodell av Sagamore henger i A-salen i Huk Aveny 1)) eier Finn Grape, var ikke med til Cowes. • • • • • • • •

Per Lorange, skipper (eier av ORN 95 Norseman S&S 40) Finn Ferner, rormann og taktiker Henrik Evensen, eier av ORN 186 Swan 37, nå eiet av Jørgen Stang Heffermehl) Rasmus Rønneberg (mannskap på Norseman) Claus Berg (mannskap på Norseman) Morten Lindvik (mannskap på Havvind) Knut Nes (mannskap på Sagamore) Sven Ellefsen (mannskap på Sagamore)

I tillegg hadde vi med en engelskmann på inshore-seilasene, han kjente tidevann, strøm og sandbanker De 3 båtene drev intens trening i Oslofjorden våren og forsommeren 1975. Etter hvert kunne vi sette spinnaker nesten i blinde. Sagamore-laget leiet et hus i Cowes. Per, Finn og Henrik bodde der når vi var i havn, vi 5 unge bodde om bord. En annen norsk båt, ORN 640 Diva, eier Teddy Sommerschiel, var leiet inn på det canadiske laget. Båten, en C and C 46, kom rett fra Baltic i Finland.

Admiral’s Cup 1975 Utdrag fra Moss Seilforenings 50-års jubileumsbok 2010 ADMIRAL’S CUP /AC) var å regne som VM i havseilas med havseilere; eksotisk, spennende, ekstrem prestisje, topp utstyr, det ypperste innen havkappseiling. To unge seilere fra Moss ble med på å skrive et kapittel i norsk seilhistorie. AV SVEN ELLEFSEN.

tter våre år i BB11 og 12,5 kvm krysser hadde Knut og jeg fortsatt med regattaseilingen, både sammen og hver for oss. Knut hadde seilt Soling, Yngling og havseilas, og jeg hadde deltatt i meterbåter, Drake og havseilere. Forhistorien til vår deltagelse i AC var at en av mine sjefer bestilte en Swan 41 i 1973. Han trengte hjelp til å seile den til Norge og til å vedlikeholde den. Det sa jeg selvsagt ja til, og Knut ble med. Sammen med en tredjemann seilte vi N 464 «Sagamore» fra verftet gjennom Gøta Kanal våren 1974 og begynte å seile regattaer i Oslofjorden og Skagerak. En av de store i norsk havseilas på den tiden var Per Lorange, som eide den legendariske «Norseman». Han var primus motor for å sette opp et norsk lag for deltagelse i AC i 1975, et slags «verdensmesterskap» med tre båter fra hver nasjon. Norge hadde aldri tidligere stilt lag, men nå var tre relativt nye swanbåter tilgjengelige, og eierne hadde lyst og ressurser til å stille opp. Sammen med «Liz» (rormann Peder Lunde) og «Ariel» (rormann Gjert Wilhelmsen), begge Swan 44, startet «Sagamore» treningen våren 1975 både i indre og ytre Oslofjord. Vi fikk satt sammen et lag med Per Lorange som skipper, Finn Ferner som «sailing master», Henrik Evensen som navigatør og fem unge vinsjegorillaer/ fordekksgaster, der altså Knut og jeg fikk sjansen. Knut var med og seilte over Nordsjøen, mens jeg kom etter i fly.

Å komme til Cowes og seile i farvannet ved Isle og Wight var det største vi kunne tenke oss. AC ble forøvrig arrangert samtidig med den årvisse Cowes Week. I løpet av tre uker seilte vi de fire seilaser i AC, to baneseilaser, en kort havseilas på 120 nm over til Frankrike og til slutt Fastnet Race. I tillegg var vi med i noen av seilasene i Cowes Week. I AC deltok 19 nasjoner med tre båter i hver størrelse fra 40 til 60 fot. Gjett om det var spennende på startlinjen med 57 startende! Her var kjente seilere som Poul Elvstrøm, Eric Tabarly, Dennis Connor, Pelle Petterson, Ted Hood og Ted Turner. Som en av de minste båtene kunne en tro at vi ble presset av de større, men Finn Ferner var ikke den som vek en tomme når han hadde retten på sin side. Vi merket fort at alle hadde respekt for ham når han sto til rors. Selv ikke «the mouth from the south» CNNs Ted Turner prøvde seg på ham. Å seile i The Solent og vestover mot Land’s End med tidevann, strømsjø og sandbanker, ga oss mange nye erfaringer. I en av seilasene i Cowes Week knivet vi på lens utenfor Southampton med «Morning Cloud», der tidligere statsminister Edward Heath sto ved roret. Vi måte på på så grunt vann vi turde for å komme mest mulig ut av tidevannsstrømmen. Plutselig bråstopper «Morning Cloud» litt innenfor og bak oss på babord, mens vi siger vider og gå klar av sandbanken. På kryss slo vi ut fra land først når vi hadde en halv meter under kjølen. I noen av startene fikk vi bruk for å legge ut vårt lettvektsanker md

50 meter line, slik at vi ikke drev for tidlig over startlinjen. Den siste seilasen, Fastnet Race, fikk fra Cowes til Fastnet Rock utenfor Irlands sørspiss og tilbake til Plymouth. Det ble 600 nm med alt fra vindstille og tåke til kuling og høy sjø i løpet av fem døgn. Den mest fantastiske seilasen hadde vi etter rundingen av fyret. Med kuling i hekken satte vi heavy spinnaker og bigboy og lenset av gårde. De første 14 timene var vi aldri under 9 knop, og med en snittfart på 11 knop var farten bra for en tung «turbåt», sammenlignet med dagens lette og brede seilmaskiner. Knut sto til rors i seks av timene og ble ganske lang i armene etter særdeles mye ratting. Vi oppnådde noen hederlige enkeltplasseringer. Det norske laget lå på 13. plass etter 3 seilaser, men endte på 16. plass fordi «Sagamoe» ble liggende 12 timer i vindstille ved Scilly Isles. Opplevelsene, seilerfaringen og inntrykkene fra det internasjonale miljøet i seilingens Mekka, Cowes, var bare fantastisk. Sammen med mannskapene fra «Li» (som min bror Aksel seilte med hjem fra Cowes) og «Ariel» var vi nå rykket opp i eliten blant norske havseilere – tør jeg si. Vi var kanskje de første som var flasket opp i Moss Seilforening som fikk smake storbåtseiling? Jeg var så heldig å få seile i Cowes igjen i 2001 under «America’s Cup Jubilee», men denne gang i 12-meteren «Vema». Selvsagt var det en stor opplevelse, men som opplevelsen av seilingen og miljøet i 1975 var det ikke.

Snart duket for ikoniske America`s Cup igjen Ingen regattaer er mer sagnomsuste enn America`s Cup. Den ikoniske regattaen har siden starten midt på 1800-tallet i prinsippet vært en vennskapelig konkurranse mellom to båter fra hver sin seilforening, fra forskjellige nasjoner. I praksis har det vært en alvorlig «krig» om teknologi og strategier, der personlig og nasjonal ære med store økonomiske gevinster for vinneren er følgene. I mars 2021 braker det løs igjen, for 36.gang.

-J

eg vil si det er formatet, historien og myten som gjør denne regattaen så spesiell. Så vidt jeg vet er det ingen som har vunnet «the triple», nemlig OL, Ocean Race og America`s Cup, men Peter Burling var veldig nære på i sist Ocean Race, sier tidligere OL-seiler Petter Mørland

AV CHRISTIAN RUSCETTA Pedersen. Sammen med Christian Løken jobbet han med norsk deltagelse i America`s Cup 2021. Tiden ble knapp og horisonten er utvidet til 2025. Det jobbes med tekniske, organisatoriske og finansielle løsninger, slik at 2025 kan bli starten på en langsiktig norsk deltagelse i America`s Cup.

VERDENS ELDSTE SPORTSPOKAL

Troféet «Auld Mug» tildeles vinneren

etter det avgjørende racet mellom to seilbåter; forsvareren (representerer yachtklubben som for tiden holder America's Cup) og utfordreren (representerer yachtklubben som utfordrer cupen). Tidspunktet for hvert race bestemmes av en avtale forsvareren og utfordreren har med hverandre. America's Cup er faktisk den eldste internasjonale sportspokalen i verden. Gjennom årene har det blitt benyttet

LEGENDARISKE DENNIS W. CONNER pryder forsiden på «Time Magazine» i 1987 – verdens største ukeblad med over tre millioner i opplag. America`s Cup er med andre ord store greier. (Foto: Daniel Forster).

DENNIS WALTER CONNER blir bare kalt «Mr. America`s Cup». Han vant cupen tre ganger. Her mottar han «Auld Mug» av USAs president Ronald Reagan etter seieren med «Stars & Stripes» i 1987. I seg selv et symbol på hvor høyt i kurs dette troféet står. (Foto: Daniel Forster)

TRENING I PORTSMOUTH: Det britiske laget «Ineos Team UK» i trening i Portsmouth med AC75-båten «Britannia». en rekke ulike båter i regattaen, før katamaranene overtok i 2013 og 2017. Her hadde man utviklet foiler, og den magiske 50-knopsgrensen ble brutt, noe som løftet flere deler av seilsporten til nye høyder, bokstavelig talt. Utviklingen fortsetter, og i 2021 vil America`s Cup bestå av 75 fots enskrogsbåter (AC75) med to justerbare T-formede foiler og et mindre T-formet ror. Mer om det senere i artikkelen.

Når pokalen utfordres i mars neste år er det 2017-vinneren - Royal New Zealand Yacht Squadrons lag «Emirates Team New Zealand» - som skal forsvare seg mot vinneren av utfordrercupen «Prada Cup». Utfordrercupen finner sted 15.januar-22. februar 2021 i Auckland, New Zealand. Lagene som skal kjempe om utfordrer-posisjonen i Prada Cup er «Luna Rossa Prada Pirelli Team» (Italia), «New York Yacht Club America Magic» (USA) og «Ineos Team UK» (Storbritannia).

NEW YORK YACHT CLUBS LANGE REGJERINGSTID

ILLUSTRASJON AC75: Hydrofoil-båtene AC75 er tekniske vidundere. (Foto: americascup.com)

Cupen ble opprinnelig tildelt i 1851 av Royal Yacht Squadron for et race rundt Isle of Wight i Storbritannia, vunnet av skonnerten «America». Opprinnelig var regattaen kjent som «R.Y.S. £100 Cup», men troféet ble omdøpt til America's Cup og deretter donert til New York Yacht Club (NYYC) under vilkårene i Deed of Gift, som

gjorde cupen tilgjengelig for evig internasjonal konkurranse. Enhver yachtklubb som oppfyller kravene i Deed of Gift har rett til å utfordre yachtklubben som innehar trofèet. Hvis den utfordrende klubben vinner kampen, overtar den tittelen og trofèet. NYYC forsvarte troféet hele 24 ganger på rad, fra 1857 og helt til 1983, før de ble beseiret av Royal Perth Yacht Club, representert av båten «Australia II». NYYCs regjeringstid er den lengste seiersserien i alle idrettsgreners historie (i forhold til årstall). Fra det første forsvaret av cupen i 1870, til det tjuende forsvaret i 1967, var det alltid bare én utfordrer. I 1970 ble det for første gang tillatt med flere utfordrere, der disse konkurrerer seg imellom i en egen utfordrercup, og hvor vinneren får den oﬃsielle tittelen som utfordrer, og dermed retten til å utfordre America`s Cup-forsvareren. Fra 1983 til

«America's Cup tiltrekker seg ikke bare verdens beste seilere og båtdesignere, men involverer også velstående entreprenører og sponsorer»

LUNA ROSSA PRADA PIRELLI TEAM FLYR TIL AUCKLAND: Båten til det italienske laget «Luna Rossa Prada Pirelli Team» lastes om bord på ﬂyet til Auckland. (Foto: americascup.com) 2017 var Louis Vuitton sponsor for denne utfordrercupen, der vinneren fikk prisen «Louis Vuitton Cup». Prada har overtatt sponsoratet, og utfordrercupen heter nå «Prada Cup».

BIDRAR TIL TEKNOLOGISK, MENNESKELIG OG FORRETNINGSMESSIG UTVIKLING

Historien og prestisjen knyttet til America's Cup tiltrekker seg ikke bare verdens beste seilere og båtdesignere, men involverer også velstående entreprenører og sponsorer. Det er ikke bare en test av seilferdigheter og båt- og seildesign, men også av pengeinnsamling og ledelsesevner. Å konkurrere om cupen er dyrt, med moderne lag som bruker mer enn 100 millioner dollar hver. 2013-vinneren ble anslått å ha brukt 300 millioner dollar på konkurransen. Det er mange som mener at dette er en god investering fordi det gir næring til teknologisk, menneskelig og

forretningsmessig utvikling. En av dem er nevnte Christian Løken, som er konseptutvikler for den norske America`s Cup satsningen. – Spesielt America`s Cup-teamet til New Zealand har vært utrolig dyktige. Deres satsing har i høy grad bidratt til New Zealands voldsomme utvikling, fra å være et enkelt bondesamfunn til å bli et høyteknologisamfunn, noe som har gitt dem høy prestisje og popularitet, sier Løken. Her hjemme har Norges TekniskNaturvitenskapelige Universitet (NTNU) sammenlignet et norsk America`s Cup-prosjekt med det amerikanske Apollo-programmet til USA på 1960-tallet når det gjelder teknologiutvikling. Christian Løken er ikke i tvil om at investeringene og satsingen i America`s Cup gir sterke synergier langt utover seilmiljøene. Innovasjon innen ledelse, team, samarbeid, teknologi (materialer, produksjonsmetoder/- former, digitalisering

og databehandling, overføring mellom bransjer og grupper, m.m.) er nøkkelfaktorer i America´s Cup. Det betyr både nye arbeidsplasser og nye næringer, samt menneskelige og økonomiske kvantesprang. – Det kan føre til enorm verdiskapning. Se bare på elbilen Tesla – for noen år siden en elbil for teknofriker, i dag verdens høyest verdivurderte bilprodusent, understreker Christian Løken. – Det er over 100 mennesker som jobber med utvikling i et America`s Cup-team. I takt med utviklingen oppstår nye problemstillinger man ikke visste om tidligere, men som må løses teknologisk, menneskelig, kulturelt og finansielt. Dermed drives utviklingen, på mange plan og funksjoner, framover i høyt tempo, forteller Løken, og føyer til at det ikke er uten grunn at forskningsmiljøer, som for eksempel NTNU og Sintef, innovatører og forretningsledere følger America`s Cup med argusøyne.

AMERICAS CUP 75 CLASS (AC75) – FARTSMONSTRE TIL SJØS I august 2012 ble seilverdenen snudd på hodet av en 72 fots katamaran som fløy i Hauraki-bukten i New Zealand. «Emirates Team New Zealand» hadde brakt hydrofoilbåtene til America's Cup og med det forandret seilracing på toppnivå for alltid. Siden den gang har utviklingen skutt ytterligere fart, og ytelsen for America's Cup-båtene har vokst ytterligere. Den har aldri vært større på noe tidspunkt i regattaens 170 år lange historie. I 2018 markerte lanseringen av AC75 Class-regelen begynnelsen på en ny epoke. I dag er hydrofoiler vanlig, men ingeniørog seilingsteknikkene som trengs for å få AC75 til å fly, er helt forskjellige fra alt vi har sett før. Båtene har gått fra katamaran til høyteknologisk enskrog, og disse monsterbåtenes toppfart anslås til mellom 40-50 knop, altså 75-90 km/t. AC75 er med sin 75 fots lengde og 16 fots bredde en stor båt, men den er også lett, noe som er avgjørende da AC75 er designet for å fly. Istedet for tradisjonell kjøl har den «Foil Cant Arms», som beveger seg under eller utenfor båten under fart for å gi den støtten fartøyet trenger for å holde seg oppreist i vannet. Foilarmene styres med et elektronisk og hydraulisk system. – Designteamet til New Zealand jobbet frem et revolusjonerende designkonsept i tiden før de lanserte reglene for AC75. Designreglene har gitt hvert team retningslinjer for hva de kan designe og da hvilke utfordringer de står ovenfor, sier Løken. – Én av de tingene som inntreffer er følgende; Hvis man tenker seg prinsippene for aerodynamikk for fly, gir lavtrykket på oversiden av vingen trykkforskjell i forhold til høytrykket på undersiden av vingen. Denne trykkforskjellen gir vingen løft. På en seilbåt er det høytrykk på den ene siden av seilet og lavtrykk på den andre siden av seilet som skaper kraften for framdrift. Når båten så løftes opp fra vannet skjer det imidlertid en fysisk reaksjon, når det blir avstand mellom vannflaten og undersiden av skroget. Høytrykket begynner å finne veien under skroget, noe som reduserer kraften i seilet. For å hindre denne reaksjonen har ingeniørene bygget et «skjørt» under skroget, forklarer Christian Løken, som er et konkret eksempel på hvordan

«PATRIOT» ﬂyr bortover vannet i høy hastighet. Toppfarten til en AC75 anslås mellom 4050 knop, altså 75-90 km/t. (Foto: americascup.com) nye og ukjente problemstillinger oppstår under teknologisk utvikling. Skjørtet har også flere andre funksjoner, men det kan vi komme tilbake til i en senere reportasje. Enkelte deler av båten, som masten, riggen, foilarmene med foilinnfestet og hydraulikk-systemet til foilarmjusteringen, er alle regelbestemte bestanddeler. Men det er fortsatt mange områder som designere kan eksperimentere med for å finne løpsvinnende fordeler. En ny evolusjon i America's Cup er storseilet med to separate lag med duk (dobbeltseilduk). Dobbeltseildukene kombineres med spiler for å danne en flyvinge, og som genererer økt kraft kontra et tradisjonelt seil.

NORSK PREG PÅ AMERICA`S CUP

Fra 1890-tallet og fram til andre verdenskrig var det svært mange nordmenn som jobbet som profesjonelle seilere om bord på amerikanske kappseilingsbåter, som mannskap og oﬃserer. Ikke bare i America`s Cup, men også på de mange årlige regattaer, med båter av ulik størrelse. Nordmenn var dyktige og ettertraktet, ved at de var disiplinerte, arbeidsomme, og hadde erfaring fra seilskuter, fiskebåter og fraktefartøy, fra en sjøfartsnasjon som Norge, med sin lange kystlinje. Christen Christensen fra Arendal kan sies å være en norsk legende, med fem America`s Cup-seire mellom 1899-1920, derav to som skipper. Nordmannen har altså flere seire i America`s Cup enn både legendariske Dennis Conner fra USA, med tilnavnet «Mr. America`s Cup», og olympisk mester i Los Angeles 1984,

Russel Coutts fra New Zealand.

KNS-MEDLEMMER I AMERICA`S CUP

I moderne tid var norske Nils Fredrik Salvesen med i designteamet bak «Stars & Stripes», 12-meteren som vant America`s Cup i 1987 med nevnte Dennis Conner som skipper, der han hadde særlig ansvar for kjøldesign. Dette var gangen etter at Australia vant cupen med sin radikale vingekjøl i 1983. Nils Fredrik Salvesen var sammen med sin bror Olaf medlemmer av KNS´ junioravdeling. Nils Fredrik utdannet seg til ingeniør i USA, og i dag bor 84-åringen i Annapolis, Maryland. Et annet KNS-medlem som har vært involvert i America`s Cup er Espen Stokkeland. Han deltok på det svenske laget «Victory Challenge» i 2003, men ble ikke en del av mannskapet under regattaene. Det var meningen at Stokkeland og Johan Barne skulle dele navigatørjobben, men Barne ble valgt foran Espen. Forøvrig var to andre nordmenn, Pål Christophersen og Harald Blom Bakke med på dette laget.

KILDER:

Harald Nipen Mikkel Thommessen Petter Mørland Pedersen Christian Løken www.americascup.com Wikipedia

Til de gode sommerkveldene

FOKUS PÅ SMARTE OG UNIKE PRODUKTER

FLAMMELAMPER

Stemningsskapende LED-lamper med flammeeffekt. Trygg og god belysning ombord

699,-

499,-

LED-pærer Oppladbart batteri Brukstid inntil 30 timer Blåtann høyttaler

649,-

Se flere produkter på target.no

ELEKTRO - RADIO - TV - LAMPER - FRITID - SMARTE PRODUKTER

Italiensk stil i norske farvann Italiensk design er allment kjent, enten vi snakker om sportsbiler, klær, sko og mote eller interiør. A-yachter er et eksempel på hvordan italiensk-designede seilbåter ikke er noe unntak. AV CHRISTIAN RUSCETTA

MODELLEN A27 er under produksjon, og kommer til KNS til våren.

«Båten er perfekt for en person som elsker å seile, og som lett vil komme seg ut på vannet alene»

-yachter er på mange måter en slags flytende sportsbil, og en kombinasjon av italiensk stil og tysk byggekvalitet, skal vi tro Espen Øksby, som i tillegg til å representere A-yachter på det skandinaviske markedet, også er en lidenskapelig seilbåtentusiast og seiler. Verftet som produserer båtene ligger utenfor Salzburg i Østerrike, og ble grunnlagt i 2017. Østerrikeren Michael Gilhofer hadde den opprinnelige ideen om å produsere en "dagsseiler", som en seillingens svar på en daycruiser motorbåt. Han har utviklet A-Yachts sammen med den italienske yachtdesigneren Lorenzo Argento. I dag er det to modeller av seilbåten, henholdsvis 27 fot (a27) og 33 fot (a33). Skroget er laget av karbonfiber, med muligheten til å tilpasse farger etter dine ønsker, og de er preget av stilige linjer. Båtene er bygget etter kundenes spesifikasjoner, og leveringstiden er seks

måneder for 27 fot og ni måneder for 33 fot. Når det gjelder priser, starter a27 i sin enkleste form på rundt 900.000 kroner, ifølge importøren. Hvis du vil ha en a33, må prisen multipliseres med to. Nå pågår det også arbeid med en tredje modell, en a39, med enda mer plass under dekk. Her er ikke prisene klare ennå.

FLYTENDE SPORTSBIL

Parallellene til sportsbiler gjenspeiles på mange områder. Blant annet er de produsert i lav vekt og med minimalt utstyr under dekk, slik at de kan hevde seg i en regattasammenheng. I a27 er det langskøyer og et lite toalett i bunnen av masten, noe som gjør båten til en ren seilmaskin. Båten a33 har noen flere fasiliteter, men noe familiecruise blir det uansett ikke med denne. Poenget med båtene er at seilopplevelsen skal kompensere for det som mangler når det gjelder komfort.

TILPASSET SINGLEHANDED SEILING

En av de store fordelene med båtene, som produsenten oppgir, er at de kan håndteres av én person. Dette gjøres ved hjelp av en rekke elektriske og hydrauliske hjelpemidler, i tillegg til stangriggens design (ingen akter- eller ryggstøtte), som samlet gjør singlehanded seiling enkelt. Båten skal også være enkel å håndtere for nybegynnere. Båten har et bredt utvalg av alternativer som allerede er inkludert i standardversjonen, for eksempel en stille, elektrisk motor som gjør den miljømessig ledende innen grønn energi. Espen Øksby mener at båten er perfekt for en person som elsker å seile, og som lett vil komme seg ut på vannet alene, uten mannskap og styr. I tillegg er båten attraktiv for de som setter design, finish og ytelse først. A-yachter har etter hvert fått noen bestillinger fra Skandinavia, og i fremtiden vil trolig stadig flere av de stilige båtene være å se i norske farvann.

Populær bedriftsseiling i KNS KNS har gjennom flere år hatt samarbeid med små og store bedrifter, der de har hatt faste dager for bedriftsseiling for sine ansatte. I Equinor er tilbudet svært populært. AV CHRISTIAN RUSCETTA

EQUINOR-ANSATTE gjør seg klare til dagens trening.

NS har hatt et samarbeid med Equinor i flere år. Lars Woodhouse, som jobber som senioringeniør i industrigiganten, er kontaktperson for bedriftsseilingen. Han forteller at de har vært totalt 60 ansatte som har deltatt gjennom sesongen. De seiler fast en gang i uka, i to til tre J/80båter. – På våren har våre ansatte deltatt i et seks ukers nybegynner seilprogram på KNS Seilsportsenteret. Dette var spesielt populært i år, siden vi kunne overholde sosial distansering ved å seile alene eller med mindre mannskap, sier Woodhouse. Equinor-folket hadde også et VHF-kurs på våren. – Vi planlegger våre treningskvelder på Spond, der vi kan gjøre alt fra å forsikre oss om at vi har tilstrekkelig med skippere/kompetent mannskap, til å diskutere været og begrensninger osv., forteller Woodhouse. – Hvordan ser en typisk treningsdag ut? – På en typisk treningsdag kommer vi til båtene rundt kl. 17. Da har skipperne eller KNS-trenerne en sikkerhetsgjennomgang med mannskapet, og blir enige om mål for kvelden. Så seiler vi ut

i Oslofjorden, enten med båtene samlet eller hver for seg. Etter seilingen fortøyer vi, før vi rigger ned og har en debrief, forklarer Woodhouse. – Våre treningsmål uten KNS-trenerne har vært opp til hver enkelt skippers ambisjoner. Til neste år har vi planer om å arrangere en mer fokusert treningsplan med innspill fra KNS. Vi vil også ha en eller to båter dedikert til trening og deltagelse i regatta, mens en båt er åpen for nybegynnere, fortsetter Woodhouse.

ORKESTERPLASS TIL FÆRDER`N FRA KONTORET

I Equinor er det mange ansatte som har interesse for seiling, og beliggenheten til bedriften på Fornebu har ikke akkurat spilt negativt inn i så henseende. – Det er mange grunner til at mennesker har blitt med i seilegruppa. Noen har regattaerfaring fra før, og ønsker å fortsette å utvikle seg. Mens andre av våre deltagere er helt nybegynnere, og har lyst til å prøve ut seiling. Equinor har jo kontorlokaler ved Oslofjorden, og utsikten til seilbåter på fine vårdager er inspirerende. Fra våre kontorer har vi jo ikke minst utsikt fra første rad når det er Færderseilas, sier Woodhouse.

STOR ØKNING I ANTALL DELTAGERE

– Seiling har vært veldig populært internt

hos oss, og vi har noen svært ambisiøse medlemmer i seilergruppen. I år vokste gruppa med 40%, en økning jeg delvis vil tilskrive pandemien. Folk har sett etter aktiviteter i Oslo på våren, siden de ikke har hatt mulighet til å reise, sier Woodhouse, som også skryter av hva denne aktiviteten faktisk bidrar med av positivitet for de ansatte. – Seiling har vært et veldig gøyalt velferdstilbud, der vi har lært mye og fått nye ferdigheter. Det er dessuten en sosial aktivitet, der man har møtt mennesker fra forskjellige deler av selskapet. Og så holder dette deg fysisk aktiv, ikke minst. Woodhouse gir også skryt til KNS, som har vært svært fleksible og hjelpsomme med å lage et tilpasset seiltilbud, som passer Equinors bedriftsidrettsforenings spesifikke behov. – De har gjennom årene vokst sammen med oss som en gruppe, ved å tilby nøyaktig hva vi trenger for coaching, kurs og båter. Dette var spesielt viktig i starten av pandemien, da restriksjonene var det første som måtte være på plass. KNS fant løsninger som tillot oss å fortsette med seiling på en trygg og forsvarlig måte, innenfor myndighetenes reguleringer. Jeg kan virkelig anbefale andre bedrifter å kontakte KNS, og finn ut hva de tilbyr, sier Lars Woodhouse.

Bedriftsseiling er perfekt for teambuilding og relasjonsbygging slik at bedriftene kan benytte trenere og utstyr over en lengre periode som vår, høst eller full sesong. En samarbeidsavtale skreddersys etter bedriftens budsjett, med egenandel, gruppestørrelse og nivåer fra nybegynnere til elite og regattaseilere. Bedriften kan ha ulike grupper knyttet til alle nivåene slik at alle som deltar blir møtt i egen komfortsone - i tillegg til nye utfordringer.

POPULÆRE TEORETISKE KURS ER:

-I

nteressen for bedriftsseiling fikk økt interesse i 2017, og i KNS håper vi at flere bedrifter oppdager at seiling er et godt verktøy for teambuilding og relasjonsbygging. Seiling er en aktiv idrett og passer godt som et kundearrangement og en felles aktivitet over lengre tid. I KNS tar vi imot deltakere som aldri har seilt før, og som har blitt «seiler» etter en ettermiddag på vannet, sier kursansvarlig Lene Johansen i KNS. Uavhengig av deltakerantall, ferdighetsnivå og erfaringer vil alle som deltar få utfordringer, oppleve samarbeid og mestring. Gjennom et bedriftsarrangement på sjøen må man samarbeide om ulike arbeidsoppgaver, kommunisere og bli bedre kjent med hverandre. – Tilhørighet og sosialt samhold er med på å øke arbeidsmotivasjonen, som er en verdiskapning for bedriften. Det kan også være et løft for arbeidsgrupper som sliter med å samarbeide internt, da man

• Short Range Sertifikatet VHF kurs • Båtførerkurs for å ta båtførerprøven • ICC Kursene kan tas på digitalt på teams, hos KNS i sal (når koronasituasjonen tillater det), eller hos bedriften i egnet møterom. KNS har fokus på sikkerhet. Aktivitet gjennomføres med ansvarlige trenere og instruktører til stede. blir kjent på en ny måte, og sammen må mestre nye oppgaver, påpeker Johansen. Det kreves ingen forkunnskaper eller utstyr. Foreningen tilpasser opplegg for små og store grupper, ønsker å behov, varighet og lengde. KNS tilbyr her både teoretiske og praktiske kurs.

KURS OG TRENING PÅ SJØEN

Treningen kan gjennomføres enten i løpet av noen timer, en dag eller en kveld. Her er det muligheter på Stand Up Paddle (SUP), vindsurfing, jolleseiling i enmannsjolle eller større joller, som seiles av 2-4 personer, eller kjølbåter med seks ombord. For å stimulere konkurranselysten avsluttes økten med én eller flere regattaer. – Det er jo litt morsomt å slå kollegaene, sjefen din eller kanskje en konkurrerende bedrift, sier Johansen. Arrangement kan organiseres med eller uten skipper om bord. Sikkerheten blir ivaretatt av kyndige trenere fra KNS. I KNS kan bedrifter delta på kurs over en helg, eller inngå en samarbeidsavtale

For mere informasjon ta kontakt med: Lene Johansen, ansvarlig for KNS seilskole, kurs og utdanning lene@kns.no Tlf: 934 84 380 Ønsker man en avslutning med eller uten servering, kan man leie våre klubbhus. KNS Seilsportsenter Ulabrand Dronningen selskapslokaler

IMOGEN SILLS. (Foto: Saskia Sills)

IMOGENS SILLS SATSER MOT 2024-OL MED STORBRITANNIA:

– Hjerteskjærende å forlate Norge I to og et halvt år har engelske Imogen Sills (24) gjort en durabelig innsats som brett-trener i KNS. Nå er det imidlertid over, og Imogen reiser hjem til de britiske øyer der hun skal tilslutte seg det britiske landslaget, som satser mot OL i Paris 2024. AV CHRISTIAN RUSCETTA

tter svært gode resultater under IQFoil Games i Italia (9. plass) i høst, ble Imogen tatt ut på Storbritannias landslag for å være med på deres satsning mot de olympiske leker i Paris 2024. Som del av denne satsningen blir hun fullfinansiert utøver. – Jeg blir nå utøver på heltid, der jeg skal trene hver eneste dag for å bli så god som mulig. Jeg skal gjøre mitt beste for å vinne OL-gull under 2024-lekene, sier Imogen til Seilas. Dette betyr at den dyktige brett-treneren er tapt for KNS. – Det er virkelig hjerteskjærende å forlate Norge. Det har blitt et hjem for meg, og jeg har fått livsvarige vennskap her. Hver gang jeg var ute og reiste tenkte jeg at å komme tilbake til Oslo var som å

komme hjem, sier Imogen. Den spesielle tiden vi er inne i har ikke gjort avskjeden med Norge og KNS noe enklere for den dyktige treneren og seileren.

EN AV MINE VANSKELIGESTE AVGJØRELSER

– Korona-situasjonen har gjort det vanskelig for meg å ta farvel med alle slik jeg ønsker, og det har ikke akkurat gjort det lettere for meg å dra, sier 24-åringen videre, og legger til; – Jeg elsker alt med Norge, menneskene, kulturen, utendørs-livsstilen og ikke minst jobben min. Å forlate dette har faktisk vært en av de vanskeligste avgjørelsene jeg noen gang har tatt. Hun håper å kunne sette seg på første fly tilbake til Oslo så fort OL-satsningen er over, for å fortsette der hun slapp. – Forhåpentligvis kan jeg da bo i Oslo

mer på fulltidsbasis, sier Imogen.

INTRODUSERT TIL KNS VIA BROREN

Det var tilfeldigheter som gjorde at Imogen Sills kom til Norge i 2018. Det begynte med at hun ble skadet under OL-satsningen i RS:X med det britiske landslaget I 2017. Hun mistet både finansieringen og plassen på landslaget. Hun jobbet som trener/ coach noen uker gjennom sommeren 2017 med den britiske NC-gruppen i deres oppbygging til verdensmesterskapet og europamesterskapet den sommeren. Broren Sam Sills trente med Sebastian Wang-Hansen fram mot OL, og det viste seg da at NC-gruppen til KNS var ute etter en trener. – Sam satte meg i kontakt med KNS. Jeg ble tilbudt fulltidsjobb som trener i NC-gruppen i KNS, noe jeg takket ja til. Det var utvilsomt en av de beste beslutningene jeg har tatt, smiler Imogen.

FAKTA

Navn: Imogen Sills Alder: 24 Utdannelse: To år inn i en bachelorgrad Sportslig karriere/meritter: Bic Techno: To tredjeplasser i Europamesterskapet (2009 og 2010), èn andreplass (2009) og èn tredjeplass (2011) i verdensmesterskapet. Fjerdeplass i La Rochelle Olympic week (2015), niendeplass i IQFoil Games 2020. Del av British Sailing Team 2013-2017 og fra 2020. Sportslige høydepunkt: 2014: Nasjonal Ungdomsmester. 2020: Niende plass i IQFoil Games. - Europamesterskapet i Varkiza, Athen i 2018 var også stort. Dette var på slutten av min første sesong for KNS. Hele laget ﬁkk noen utrolige resultater her. Jeg tror det var en av de kollektive mest suksessfulle konkurranser de noensinne hadde vært på, og det var gledelig å se at talent kombinert med hardt arbeid betalte seg til slutt.

«Jeg var virkelig dedikert og idealistisk i rollen min»

FOTO: Paul O’Brien (Golden Buoy Clothing)

IMOGEN (I RIB) under trening med brettseilerne i KNS.

– KNS VIL ALLTID VÆRE EN SPESIELL PLASS

– Jobben min var så mye mer enn bare å møte opp hver dag for å utføre den. Jeg var virkelig dedikert og idealistisk i rollen min. Jeg har hele tiden hatt troen på utøvernes potensiale til å oppnå noe stort, så de fortjente at jeg gjorde mitt aller beste for dem, sier den engelske kvinnen. Hun må bare innrømme at hun har sterke følelser for foreningen og alt hun har vært med på. – Jeg har lært masse av å jobbe for KNS, og ville ikke forandret på noe. Alt sammen har bidratt til der jeg er i dag, noe jeg er svært takknemlig for. Jeg kommer til å savne å komme på jobb, og møte de fantastiske lederne, trenerne, utøverne og foreldrene. Vi har jobbet side om side hver dag, det det har vært et fantastisk miljø å være en del av. Utøverne har lært meg mye, sier Imogen, og trekker spesielt frem hvor givende det har vært å jobbe tett med ungdommer. – Det har vært spesielt å lære å kjenne tenåringer med en annen kultur og et annet språk enn meg selv. Jeg vil aldri glemme den gangen en av utøverne mine sa at jeg ikke måtte spise blåbærene fra butikken, da blåbærene i skogen var mye bedre. Vi har jo ikke slikt hjemme i Storbritannia, ler hun. Nå venter nye oppgaver i hjemlandet. Imogen avslutter intervjuet med følgende «statement»; – KNS vil alltid være en spesiell plass for meg, og jeg kan nesten ikke vente med å se hvor KNS-utøverne havner etter hvert. Kanskje jeg møter noen av dem på verdenstouren på veien mot Paris 2024?

KNS HISTORIE 4 /

1 9 0 5 - 1 9 2 0

Vi skal fortsette å bevege oss i tiden fra 1905 til 1920. Norske seilere med norske båter viste seg med bravur på regattabanene i Europa. KNS-flagget etablerte en posisjon som gjør at det fremdeles hundre år senere blir ønsket velkommen «overalt». En voksende norsk økonomi og sterke norske personligheter la grunnlaget, og som vi skal se var det viktig å unngå å bli revet med i den store krigen 1914-18. Kilder som tidligere, i tillegg «Boken om Jac M Iversen» av Henrik Iversen/Axel Iversen/Olle Neckman (Stockholm 2001).

AV SVEN ELLEFSEN

HANKØ 1915, 6-meterne Liss 3, Quo, Vadis, Mosquito og Sonja.

«BRAND II» på slippen i Filipstad i 1930-årene, sammen med daværende eier, Rud. Andersen.

JOHAN ANKER VAR IKKE ALENE I Seilas nr 3/2020 trekker vi frem Johan Anker, som kanskje var den, hvis vi skulle nevne kun én, var den som gjorde seg bemerket etter århundreskiftet. Men foran ham gikk Colin Archer som var NLFs formann 1989-1903 og ble KNS’ første æresmedlem i 1906. I 1919 fikk han følge av Alfred W. G. Larsen og G. A. Sinding. Grosserer Larsen var en seilinteressert herre som gjennom nesten 50 år fikk bygget et stort antall Magda-er, mange av dem hos Anker & Jensen. Han bidro absolutt til utviklingen av R-båtene. Fremdeles seiler hans 12-meter fra 1909 og den siste, 15-meteren fra 1938. Han støttet også KNS med pengegaver og satte opp flotte pokaler; noen av leserne har nok hatt hans vandrepokal for 12,5 kvm-klassen på peishyllen. Han var foreningens formann 1909-13. Ingeniør Sinding var med og stiftet NFL og var formann 1887-89. Et stort antall båter med aner fra norske bruksbåter stammer fra hans tegnebrett og noen av dem ble bygget ved hans båtbyggeri i Kragerø. Sammen med Colin Archer var han den dominerende konstruktør av seilbåter rundt 1900. Konstruktøren og båtbyggeren Christian Jensens navn er i stor grad knyttet sammen med Ankers i Anker & Jensen A/S, verftet som ble det store seilbåtverftet i Norge og et av de ledende i Skandinavia og Europa. Jensen hadde sin bakgrunn i det tradisjonsrike båtbyggermiljøet i Vollen i Asker. Han var i perioder

AT «BRAND II» med sitt store fribord ville gå fort i mye vind regnet man med, men at den også var overlegen i lett vær, overrasket mange. Ankers kompanjong. Blant hans kjente konstruksjoner finner vi polarskuten Maud, tur-pregede r-båter som fremdeles deltar i det klassiske seilbåtmiljøet og juniorbåten 12,5 kvadratmeter krysser fra 1930. Fremfor alt var han vel mesteren på veftet som sto for en stor produksjon av flotte båter til hver sesong. Med for oss enkle verktøy skapte dyktige håndverkere nydelige, blanke mahognibåter.

BYGGING AV LYSTBÅTER – EN VIKTIG DEL AV KYSTKULTUREN Mange KNS-medlemmer fikk bygget sine båter ved de tallrike båtbyggerier som fantes langs hele kysten; båter fra snekkestørrelse til førsteklasses regattabåter opp til 12-meter. Blant disse kan vi trekke frem konstruktøren Jac M Iversen som etablerte seg i Son i 1907.

Verftet hans ble landets nest største lystbåtverft. Den første seilbåten var en 8-meter etter den nye R–regelen, Tamara II til Halfdan Hansen, KNS-formann 1924-28 og æresmedlem. Velkjente var Iversens mange spissgattere i 19,5 kvm- og 32-kvm-klassen, samt havseilere og flotte motorbåter. I 1918 sto han for byggingen av Vesle-Per, en etter hvert kjent ishavsskute tegnet av Christian Jensen. Ankerkonstruksjonen Octava med N 45 i seilet (opprinnelig 75 kvm krysser, men klassen ble nedrigget til 52 kvm) som han bygget i 1920, finner vi hver sommer i veteranbåthavnen midt i Son.

EUROPAUKEN 2014

Industribyggeren Sam Eyde var ivrig seiler. Som KNS-formann 1913-15 fikk han Europauken 1914 lagt til Oslo. Seilasen var

planlagt arrangert i Spania, men Eyde fikk etter audiens hos den spanske, seilinteresserte konge, koblet den til vårt grunnlovsjubileum i 1914. 39 flotte, utenlandske seilbåter, ledet av keiser Wilhelm IIs skonnert Meteor og dr. Krupp von Bohlens skonnert Germania, seilte inn Oslofjorden mens Europa holdt pusten i påvente av krig. Keiseren kom ikke til seilasene. Han nøt som vanlig sommeren om bord i Hohenzollern i fjordene på Vestlandet. Eyde seilte sin nyinnkjøpte 15-meter Anne Sophie. Et stort antall norske båter var bygget til seilasene som foregikk utenfor Horten med base på Karljohansvern. Det var et stort oppbud av gjester, selvsagt også kong Haakon om bord i Heimdal. Eyde ble sammen med Johan Anker det samlende midtpunkt både i Horten og da deltagerne etter regattaen seilte til Oslo for å drikke champagne hjemme hos Eyde på Bygdø og delta i banketten på utstillingen på Frogner. Som kuriositet kan nevnes at Meteor seiret i skonnertklassen som tellet 3 tyske båter, takket være at de andre lot Meteor krysse linjen først. En slik (tvilsom) ære hadde ikke våre kongelige funnet seg i! Interessant å merke seg er det at Johan Anker til rors i 12-meteren Symra (Anker 1913), den første 12er med bermudarigg, var helt overlegen i sin klasse. Krupps Germania (Herreshoff 1913) droppet Oslo, seilte direkte til England, ble senere solgt til KNS-medlem Chr. Hannevig og ble en av foreningens største båter under navnet Exen. Med dårlige tider og kjøpers marked i Europa havnet flere store båter i KNS, bl.a. den engelske 23-meter White Heather, 19-meteren Mariquita/Maud 4 (Fife 1911) og flere 15-metere. En av dem The Lady Anne (Fife 1910) ble restaurert for 20 år siden og deltok i America’s Cup Jubilee i Coves i 2001.

OLYMPISKE SEILASER 1908, 1912 OG 1920

De olympiske leker i 1908 ble holdt i London, og seiling kom for første gang på programmet. Det ble konkurrert i 2 klasser, 8- og 6-meter. Fra Norge deltok 8-meteren Fram fra Ankers tegnebord. Anker seilte selv som rormann. Det ble ingen medalje, men han fikk nyttig lærdom. Han så at de engelske konstruktørene utnyttet R-regelen bedre, og at båtene hadde bedre rigger og seil. I Stockholm 1912 var det åpnet for

12-METERNES start i høstregattaen i 1918. Figaro, Betty 2, Gadie og Isa. å stille med to båter i hver klasse: 12-, 8- og 6-meter. Norge hadde en i hver og vant i 12- og 8-meter. Den svenske 12-meteren vant sølv. Den ble senere norsk og seiler fortsatt under navnet Erna Signe med hjemmehavn Sandefjord. I 1916 ble det naturlig nok intet OL, så vi må til 1920 før man i Europa igjen kunne tenke på olympisk kappestrid. Men krigens skygge lå der, for England hadde besluttet at de ikke ville delta i seilaser sammen med tyske båter før det var gått 10 år. Dermed var det ingen tyske på startlinjen utenfor Ostende i Belgia. Antall klasser var øket til å omfatte R-båter etter både den gamle regel av 1906 og den nye av 1919. KNS bekreftet sin posisjon internasjonalt ved å vinne 7 gull, 3 sølv og 1 bronse, dvs at alle de norske kom hjem med medalje.

MER ENN R-BÅTER OG OL

KNS som fortsatt var landsforening arrangerte de årlige landsregattaer også etter 1905. Seilasen ble lagt til byene langs Oslofjorden og Sørlandet. Båter fra foreningen deltok i seilaser i Gøteborg, København, Kiel og Cowes. Det ble bygget et stort antall båter etter Københavnerregelen de første årene og etter hvert R-regelen, men vi skal absolutt ikke glemme båtene med opphav i de tradisjonelle norske bruksbåtene, og som ble til klinkbygde seilsnekker og kravellbygde spissgattere. Spissgatterne fikk sine egne regler og ble bygget i stort antall helt til 1950-årene. Nittenogenhalveren ble en av de store regattaklasser sammen med 22-kvadratmeteren og etter hvert Draken. De ble

båter for juniorer og den «alminnelige» borger, og deltok i de tallrike regattaer i Oslofjorden. I 1919 arrangerte Kongen den første seilasen i H M Kongens Serieseilaser (se Seilas 3-2020). Foreningslivet blomstret også. Dronningen var tilholdssted om sommeren selv om de fleste båtene lå i havn på den andre siden av Frognerkilen. Om vinteren hadde foreningen frem til 1909 klubblokaler i Parkkaféen, nåværende Pascal, øverst i Huitfeldts gate, men til manges glede flyttet man til Athenæum i Akersgaten. Her var man allikevel kun til 1916 da man fikk innredet lokaler etter egen smak i Drammensveien 16; servering sto Parkkaféen for og kontoret var like ved. Om vinteren ble det arrangert ball på Grand der Kongen og Dronningen ofte var til stede. Som første sportsforening i landet ansatte KNS i 1914 sekretær på heltid. Et forslag om å knytte KNS opp mot et Riksforbund for Idrett som var under etablering i 1909, ble ikke bifalt. Foreningen ville holde seg fri fra mulig nasjonal påvirkning som kunne begrense en fri utvikling i konkurranse med andre land. Som kjent gikk det 60 år før Norges Seilforbund ble etablert. Til slutt litt nostalgisk fra 1910 om økonomi: Forslag om å øke kontingenten fra 12 til 15 kroner ble nedstemt med stor majoritet. I Seilas nr 1-2021 skal vi hilse på noen av seilerne som brakte «vår ære og vår makt» frem mot 1940, lese om brannen på Dronningen og konstruktøren Bjarne Aas som ga Johan Anker «konkurranse».

EN HAVN VI KAN VÆRE STOLTE AV:

Byggetrinn 2 godt i gang

Nå kan vi glede oss over å se at arbeidet med å fornye resten av havnen på Dronningen er i gang. Vår leverandør Marina Solutions AS startet som avtalt i første uke i oktober med å demontere og fjerne innerste halvpart av A-bryggen, bryggene B, C, X, D, I samt byggen langs broen. Arbeidet har gått greit unna og været har vært overveiende gunstig. AV SVEN ELLEFSEN

n forutsetning for å få ting til å gli er det gode samarbeide med alle båteiere som har måttet forlate sin sommerhavn på nevnte brygger, og med de som har sommerhavn i den øvrige del av havnen og ikke skal ha vinterhavn hos oss. Den delen av havnen som ble fornyet sist vinter er nå boblehavn, dvs bryggene E, F, G, H og ytterste del av A. Det er litt av en kabal som skal gå opp med båter som skal flyttes internt, forlate Dronningen for opplag på land et eller annet sted eller kommer utenfra for å ha vinterhavn i sjøen hos oss!

BRUKTMARKED FOR GAMLE BRYGGER

Flytebrygger og bryggemateriell som vi nå skifter ut er av varierende alder og tilstand. Noe får nytt liv i andre havner. Bryggen som lå langs broen, som KNS for 5-6 år siden overtok fra Aker Brygge da havneanlegget der ble totalfornyet, er slept til Drammen. Bryggene C og I skal gjøre nytte for seg i Nærsnes.

ÅRETS JULEPRESANG

De fire betongelementene som den nye delen av A-bryggen består av ble losset

i Oslo havn 29. oktober og buksert på plass hos oss. På bildet der den ligger ved siden av den gamle ser vi tydelig at det er forskjell. De øvrige bryggene ankom i uke 46, og alt skal være på plass innen året er omme. Ledningsnett for strøm og vann til alle blir installert på nyåret. På sikt vil det etableres boblehavn også på de bryggene som nå legges ut. Da kan alle som skal ligge i vinteropplag i sjøen bli liggende på sine sommerplasser hele året. Vi vil også ha kapasitet til å ta imot flere båter utenfra til boblehavn; noe vi regner med at det vil være marked for.

MORTEN CHRISTENSEN OG ANETTE MELSOM MYHRE.

Knallsesong for Anette & co Sesongen 2020 har vært en eneste stor opptur for Anette Melsom Myhre (32), der den rutinerte seileren stort sett har vunnet eller kjempet om de gjeveste plasseringene i de konkurransene hun har stilt opp i. AV CHRISTIAN RUSCETTA

nette sier til Seilas at hun har fått seilt mye i år, og fått mange timer på sjøen, og fremholder dette som en av de viktigste faktorene for de gode

resultatene. – Blant annet har vi trent mye på teknisk manøver, da X-41 er en utfordrende båt å seile shorthand/singelhand

ANETTE MELSOM MYHRE og Magnus Hedermark under Færderseilasen i 2020. (Foto: Trond Teigen / SailLogic) med. Vi har også brukt tid på å holde båten race ready, sier hun. Anette har hatt litt ulike makkere. Sammen med Magnus Hedemark har hun seilt Oslofjorden Rundt, Filtvet Runt, Færderseilasen og klassemesterskapet i Killing. Med Morten Christensen seilte Anette Twostar, Hollænderen og Shorthanded NM, mens hun deltok i September Regatta J/70 med Andreas Myhrvold. Hun deltok alene i Asker Rundt, singlehanded. Merittene til Anette i 2020 taler sitt tydelige språk; 1.plass Færderseilasen (doublehanded NOR-Rating T) 1.plass klassemesterskap Killing 1.plass Asker Rundt 1.plass Twostar 3.plass Hollænderen

– MESTRE ULIKE MANØVER, SE AT MAN TAR RIKTIGE BESLUTNINGER

Anette Melsom Myhre elsker å være på vannet, og når det er konkurranse er det ingen tvil om hva som gjelder. -Det er alltid gøy å seile, men samtidig

«Selve konkurransen er alltid morsom, men også det å mestre ulike manøver, og å se at man tar riktige beslutninger» har vi alle et sterkt konkurranseinstinkt. Så når vi er på startstreken handler det om å gjøre sitt aller beste, fastslår hun. Det blir mange treningstimer, og Anette forteller at de har hatt flere økter på vannet for å jobbe med samkjøring, og for å gjennomgå/forbedre ulike manøvrer. – Vi bruker også en del tid på forberedelser før regattaer, særlig når det er lengre baner. Det er viktig for å kunne ta gode avgjørelser underveis i løpet. Både utholdenhet og styrke er viktig, så fysisk trening er også en del av treningsplanen, sier hun, og legger til at hun forsøker å seile så mye som mulig, og det som lar seg kombinere med jobb. Anette, Magnus og Andreas driver kun med seiling, mens Morten også er aktiv skikjører i tillegg. Han driver Bergsfjord Lodge, der han går toppturer med gjestene.

Når vi spør Anette hva hvilke meritter hun vil fremheve og som hun er mest stolt av, er svaret kontant: – Førsteplassen i Killing-NM 2019 sammen med Magnus! Det å vinne NM-gull sammen var utrolig gøy! Anette Melsom Myhre forteller hva det er med seilingen som trigger. – Det er mange aspekter med seiling/ regatta som er morsomt. Selve konkurransen er alltid morsom, men også det å mestre ulike manøver, og å se at man tar riktige beslutninger. Shorthand seiling er mer krevende enn det å seile med et helt lag. Man får dermed testet seg selv på hver regatta. Det å få dele slike opplevelser med en annen om bord er også noe som er motiverende.

KNS-seiler vant prestisjefylte Régates Royales igjen I september kunne Bent Christian Wilhelmsen fra KNS kalle seg «Fransk mester» for andre året på rad, etter å igjen ha seilt til topps i den kongelige 5,5m-regattaen i Cannes.

ent Christian Wilhelmsen deltok i regattaen med sin egeneide 5,5 meter båt «NOR68 OTTO», nybygd og levert fra Wilke Yachtwerft i Leissigen, Sveits, så sent som i april i år. Han var selv rormann, og med seg som mannskap hadde han Lasse Berthelsen og Luka Strahovik. – Jeg har seilt med Luka i 5.5 meter

AV CHRISTIAN RUSCETTA siden 2017. Lasse ble med fra og med 2018 sesongen, sier Wilhelmsen. Régates Royales er en internasjonal regatta, og i september i år var det båter fra Frankrike, Norge, Sverige, Tyskland og Østerrike som deltok. Ifølge Wilhelmsen bar årets regatta preg av den spesielle situasjonen vi er midt oppe i. – Mange av favorittene kom ikke på grunn av koronapandemien, noe som selvfølgelig preget regattaen på mange måter. Arrangørene hadde stort fokus på

koronatiltak. Det var ingen organiserte samlinger etter regattaene, bortsett fra premieutdelingen med påfølgende middag den siste dagen, sier han. I årets Régates Royales gjorde den norske båten det meget bra, og vant samtlige fire seilaser. Det er fjerde gang Wilhelmsen deltar i den tradisjonsrike regattaen på den franske rivieraen, som han nå altså har vunnet to ganger. – Spesielt i år ble vi nok sett på som favoritter siden noen av de bedre båtene

PORT DE CANNES. (Foto: Hermann Traub)

FAKTA:

Bent Christian Wilhelmsen Seiler 5,5 meter Eier båten «NOR68 OTTO» Utdannelse: Sivilingeniør Yrke: Investor Bosted: Sveits Familie: Gift og tre voksne barn RESULTATER TOPP TRE RÉGATES ROYALES 2020: 1. NOR, Otto – Bent Christian Wilhelmsen, Luka Strahovic, Lasse Berthelsen (KNS) 2. SWE, Wasa V – Bernhard Rost, Tore Lewander, Thomas Tenninstrøm (KSSS) 3. FRA, Enez Clas – Yann Delabriere, Nicolas Abiven, Sylvie Delabriere (APCC Voile Sportive)

NOR68 OTTO i bakgrunnen under Régates Royales. (Foto: Robin Christol)

som nevnt trakk seg på grunn av koronapandemien. Når det er sagt, bruker vi mange timer i båten, og vi fungerer bra sammen som lag. Laget er veldig fokusert på trening og i regatta. Det tror jeg er viktig dersom vi skal gjøre det bra i regattaene, sier Wilhemsen.

KLASSEN ER SOM EN STOR FAMILIE

Han syns forøvrig dette er en svært hyggelig klasse, med deltakere primært fra Europa, men der også Bahamas og Australia er representert. – Klassen blir nok sett på som en oldboys-klasse. Litt prestisje er det selvfølgelig å vinne denne regattaen, men det jeg syntes er veldig fint med klassen er dens hyggelige atmosfære. Det er som en større familie som møtes i forskjellige regattaer på hyggelig steder. Cannes er et typisk slikt sted, med en fin stemning og skiftende seilforhold, og flinke arrangører, forklarer Wilhelmsen. Denne «Oldboysklassen» har de siste årene merket tilsig av yngre seilere, ifølge Wilhelmsen. – Vi har sett at det kommet nye yngre seilere med forskjellig bakgrunn de siste årene. Årets europamester i 5,5 meter-klassen er bl.a. verdensmester og

gullvinner i De olympiske leker i Finnjolle. Han er ny i 5,5 meter-klassen i år, sier Wilhelmsen. Han trekker også noen linjer til Hankø.

på en femte plass sammenlagt, sier Wilhelmsen.

VM PÅ HANKØ I 2021

Bent Christian Wilhelmsen startet å seile A-Jolle da han var seks år gammel. Han vant sin første regatta på Tomm Mustad Sjøleir da han var 10 år. – Siden da ble jeg hekta på seiling, og har vunnet flere regattaer i Killing-klassen og Yngling-klassen etterpå. Dette har vært mer lokale, norske regattaer. Jeg eide en First 40.7 sammen med tre andre inntil i fjor. Har seilt Helly Hansen Skagen Race i mange år, og vi vant både klassen vår og overall i 2013. Det syns jeg var litt gøy, sier Wilhelmsen. I dag er han bosatt i Sveits, der han har sitt daglige virke som investor. En krevende jobb lar seg imidlertid kombinere med hobbyen. – Å kombinere denne type seiling går veldig bra med jobbsituasjonen jeg har. Jeg liker å konkurrere, så regattaseiling er for meg en slags terapi, avslutter årets franske mester, KNS-seiler Bent Christian Wilhelmsen.

– Til neste år blir det VM i 5.5 meter på Hankø. Klassen har lange tradisjoner herfra. Hele ni ganger tidligere har VM blitt arrangert her, sist i 2009. Både Kong Harald og Kong Olav er gamle 5.5 meter-seilere, og de har gjort det bra på regattabanen opp gjennom årene. Som for de fleste andre idrettsutøvere ble heller ikke sesongen 2020 helt som Wilhelmsen og mannskapet hadde ønsket seg. – De fleste regattaene i klassen ble kansellert. Europamesterskapet i San Remo, og det franske mesterskapet er de eneste regattaene vi var med på i år. I San Remo – en norditaliensk havneby som ligger en drøy halvtimes kjøretur fra den franske grensen - ble de nr. ni av 21 båter. – Vi ble disket i den nest siste regattaen, noe vi føler var veldig urettferdig. Men sånn er det av og til i seiling. Hvis vi ikke hadde blitt disket, hadde vi endt

BLE HEKTA PÅ SEILING SOM GUTTUNGE

Stort behov for paraseilingstilbud Seiling har vist seg å være en velegnet aktivitet for unge og eldre med fysiske funksjonsnedsettelser. Dessverre er paraseiling tatt ut av det paralympiske programmet, men det betyr ikke at paraseiling har blitt mindre aktuelt. TEKST: MORTEN JENSEN OG CHRISTIAN RUSCETTA. FOTO: SIMEN KJELSRUD

HEDDA SØRENSEN er pådriver for paraseiling.

KOMME OM BORD: Funksjonshemmede har som regel ikke problemer med å komme fra rullestol og om bord i båt.

terke og gode krefter er i gang for å skape mer aktivitet for funksjonshemmede. – Det er et stort behov for et paraseilingstilbud, og vi ser at de som er med på aktivitetene våre syns det er kjempegøy, og har stor glede av dette. Så jeg håper vi skal kunne utvikle tilbudet flere steder i landet. sier Hedda Sørensen, som er engasjert av Norges Seilforbund for å jobbe med paraseiling i Norge. I første omgang er det igangsatt et prosjekt i KNS, der det er åtte faste deltagere som trener og som jevnlig er ute og seiler. Det er også satt i gang et prosjekt i Asker Seilforening, der de er veldig ivrige etter å forsøke å komme i gang med paraseiling. I KNS ble det startet med paraseiling høsten 2019. Da var de fem seilere som trente hver uke. Koronaen ga så en litt trøblete inngang på 2020-sesongen, men mot slutten av sommeren kom seilingen i gang igjen. – I KNS bruker vi joller av typen RS Quest og Venture, men man kan bruke mange slags båter. I Asker har de for

eksempel tenkt å bruke Andunger og Expresser, sier Hedda Sørensen.

BEHØVER IKKE VÆRE NYE, TILRETTELAGTE BÅTER

Hun er bestemt på at det slett ikke behøver å være nye og tilrettelagte båter for å kunne få til paraseiling. Mange seilforeninger som går i tanker om å ha paraseiling, legger gjerne listen for høyt. De tror for eksempel at man må ha en kran som skal kunne løfte deltagerne om bord i båtene. – De fleste funksjonshemmede som det er aktuelt å seile for, klarer som regel å komme seg om bord ved egen eller enkel hjelp fra andre for å komme seg fra rullestolen sin og om bord i båten. For dem som har større utfordringer, kan imidlertid en kran være god å ha. RS Venture med Recaro-seter er dessuten fine båter å bruke for de som er avhengige av tilrettelagte båter. Seilerne i KNS er i alderen åtte til 64 år, men det er bare gutter eller menn. – Dessverre, sier Hedda, som imidlertid håper det vil komme flere kvinnelige seilere etter hvert.

PARASEILING-MØTE MED BJØRNAR ERIKSTAD

Den største utfordringen hennes i 2020, har vært å få fatt i trenere til gruppen i KNS. Hun hadde kabalen klar før sesongen, men da koronaen utsatte seilingen, ble trenerne engasjerte på andre områder. Men Hedda fikk til slutt litt hjelp. Neste sesong håper hun vil bli av den mer normale sorten. Generalsekretær i NSF, Per Christian Bordal, forteller at tanken bak engasjementet til Hedda Sørensen, som er utdannet ergoterapeut, er at hun skal bistå og hjelpe til i foreninger som ønsker å starte med paraseiling. – Målet vårt er at hun skal bidra til å igangsette aktiviteter og hjelpe til med å etablere et organisasjonsapparat innen foreningen, slik at foreningen etter en innkjøringsperiode kan dra prosjektet videre i egen regi. Denne «fødselshjelpen» håper vi så å kunne forflytte rundt om i foreningene, og på den måten øke paraseilingstilbudet i flere deler av landet, sier Bordal.

HVA BETYR BÅTEN DIN FOR DEG

En travel seiler-pensjonist

HER ER MITT FRISTED. Her kobler jeg og mobtlf helt ut.

Denne gang bor KNS-medlemmet i Holmestrand. Vi har avtale 26. november. Det er grått, det er ikke så rart, heldigvis ikke regn. Mer overraskende er det at det er 10 grader ute. Det er en flott kaipromenade jeg rusler på. Av de 1 000 båtplassene er det cirka halvparten som er opptatt. Resten er sirlig lagt opp på land. Pussig, forresten, at så mange mener kjæledeggen liker seg best på land, i den kalde årstid..? Men, der er vel meningene delt på midten. AV BJØRN ECKHARDT

ans Narverud heter KNS-medlemmet som skal til pers denne gang. Ingen hvem som helst, men formann i HSF og styreleder i Holmestrand Havn. Samtidig er han næringslivsleder. Altså, en ganske opptatt pensjonist. Ute på brygga ser jeg raskt hans Baltic 48 DP, som med sin høye hvite mast skiller seg ut. Det blå skroget er skinnende blankt. Så rart, jeg vet at skuta er fra 1986? Hans ser at jeg lurer litt. – Velkommen, jeg må nesten informere at vi hadde en refit hos Baltic i 2011. Skroget ble malt med deres spesielle blanding. Hånden på hjertet, jeg har ikke polert siden den gang. Ikke har jeg stoffet heller. Bare løftet opp og spylt. På 9 år(!). Jeg hører heldigvis varmeren gå, og lengter etter å ta en tur ned. – Jeg tenkte vi kunne ta en seiltur? Til Fantebukta på Kommersøya? Heldigvis er jeg godt kledd, og med vinden inn akter ville vi nok overleve. Den store, tunge Baltic-en går overraskende lett og ledig. Ingen problemer med å holde 7,5 knop SOG. Som enslig båt, kunne vi legge oss longside. Eberspächer en og varm kaffe roper på oss nedenunder. Hans strekker seg på skinnsofaen, han byr på wienerbrød i tillegg. Livet er helt ok. – Dette er mitt fristed. Her kobler jeg helt ut. Lar gjerne telefonen ringe. Hvis jeg ikke har slått den av, da. For meg betyr båten mer en jeg kan forklare. Den er

HER SKAL SKAGEN RACE deltagerne samles. Foto: Roy Stranna.

I SITT ESS. Hans Narverud.

DETTE er mitt fristed...

HOLMESTRAND vokser i bredde og høyde.

HER SER DERE KNS-medlem og styreleder for den store (1 000 båtplasser) havnen i Holmestrand, Hans Narverud, i passiar med medlemmer av Nauticat-klubben, som hadde lagt sitt årlige treﬀ hit. «Jeg synes det er trivelig å ønske gjestebåter velkommen, og det gjør jeg så ofte jeg kan.»

OTHELIA, (TLE ÅL). Her er det bestefar for alle pengene. «Kan vi ta en tul med kjøkkenbåten, Bestefar?» Hans smiler, hun kaller båten det, for hun synes «kjøkkenet» er så lite. Og ofte tar vi en tur, bare vi to. Utrolig koselig med den lille jenta.

både familiesamling og seiling, god mat og «indrebatterilader». Her er jeg aldri stresset, selv under alle regattaer. Og dem blir det mange av. Jeg synes det fremdeles er så gøy. Samarbeidet med flinke seilere som mannskap. Vi gjør så godt vi kan. Hver gang. Og, noen ganger vinner vi. Like gøy om det er klubbregatta eller Hollænderseilasen, forteller han. Telefonen ligger på bordet. En lett vibrering. Hans skotter bort på den. – Denne må jeg ta. Det var Lars Wilhelmsen i SportsPartner. Han jobber sammen med Bærum SF og arrangerer SkagenRace. De har godtatt vårt tilbud om å være startby for denne store havseilasen fra 2021. Vårt tilbud er å la de påmeldte båtene komme fredagen i uka i forkant, bli med på tune-up regattaer lørdag/søndag og gratis la båtene bli i Holmestrand til starten onsdag. Dagen før Kr. Himmelfart. Dette må feires. Vi tar en skål når vi ankommer hjemmehavn. Hans Narvesrud er primus motor for så mye i sin hjemby. Helt siden 1980 har han jobbet og kjempet for denne havnen som praktfull ligger der. – Men, helt ferdig er vi ikke. Målseilet er like foran oss, det mangler bare en bølgebryter i tillegg til den enorme 360 meter lange, 5 meter brede og 4 meter dype, som tar all sjø fra nord. Med den nye på plass, får vi ca 70

vesen og evige milde uttrykk kan nok lure en motstander. Han har ikke dårlig tid, tar beslutninger basert på diagnoser, ikke følelser. SkagenRace kan se frem til starten 2021 med lengsel, tro og glede. Arrangørbyen er i trygge hender.

BANZAI ll fra reﬁt i Finland. nye båtplasser og enda flere gjesteplasser. Alle vil nyte godt av det. Alle dem på ventelister, byens næringsliv og ikke minst kommunen. Klubbhuset kan vi flytte litt, og de unge jolleseilerne får det mye bedre. Og det er viktig for rekrutteringen. Hans gnir seg i hendene, hans rolige

EVENTYRERNE LINN CHARLOTTE KLUND OG PAUL LÜBBE:

Reisebrev fra Indonesia INDONESIAS SVAR PÅ «BRUDEFERDEN I HARDANGER». (Foto: Amanda Sailing)

Linn Charlotte Klund er sosialantropolog, mens partner og reisekollega Paul Lübbe er lærer. De siste syv årene har de brukt på jordomseiling, kun avbrutt av besøk i Norge innimellom for å holde foredrag om sine opplevelser. Her kan du lese deres reisebrev fra det indonesiske øyriket. PROLOG

Etter den turbulente ekspedisjonen med ‘‘Infinity’’ gjennom Nordvestpassasjen og en lengre seilpause hjemme, stod det indonesiske øyriket for tur. Før vi kunne ta fatt på Torresstredet skulle vi «bare» plukke opp båten vår ‘‘AmandaTrabanthea’’ i Papua Ny-Guinea. Nærmere bestemt hovedstaden Port Moresby, byen som har rykte på seg for å være en av verdens desidert farligste. Ett år tidligere – mens vi stod midt oppe i ekspedisjonsforberedelsene i Alaska – ble hun dumpet her i Moresby

LINN CHARLOTTE OG PAUL: Linn Charlotte og Paul. (Foto: Dag A. Andersen/Smaalenenes Avis)

av det franske yachtdelivery-paret. Krise. For alt vi visste kunne hun være plyndret for alt av verdi, nedmugnet og forfalt etter et helt år i tropevarmen. Vel, om vi skulle tro seilerportalen Noonsite, som oser propaganda om hvor overdrevent lugubert og utrygt 70% av langturdestinasjonene verden rundt er. Litt påsmurt, selvfølgelig, men tendensene er ofte de samme. I følge UDs nettsider kan det tolkes som et under at vi har overlevd «versting-stedene» vi har besøkt langs ruta. Heller ikke Papua Ny-Guinea bør undervurderes som seildestinasjon. Særlig Bismarck-arkipelet nord

for Papua skal være et eldorado for seilere. Et hundretalls småøyer, der livet har stått mer eller mindre stille de seneste århundrene. Stedet står høyt på lista over drømmedestinasjoner for årene som kommer. Alt viste seg å være i skjønneste orden med det flytende hjemmet vårt, og båtpasseren hadde gjort en bra jobb. I dag tenker vi med privilegium på alle sydhavsperlene vi ville gått glipp av hvis ‘‘Amanda’’ var blitt innkvartert på Bali som avtalt. Da hadde opplevelsene du nå skal få høre om aldri sett dagens lys. Hell i uhell, ingen tvil.

MYSTIKK OG FORDUMS kolonihistorie i vulkanens skyggedal på Banda Neira. (Foto: Amanda Sailing)

PÅ KANTEN AV VERDEN; MØTE MED PAPUANERNE SOM ALDRI HADDE SETT HVITE MENNESKER PNG, Papua Ny-Guinea, satte for oss prikken over i’en på det ville og autentiske kulturparadiset Melanesia. Mens Paul møtte papuanere som aldri hadde sett hvite mennesker før, fikk Linn Charlotte endelig utforsket antropolog-mekkaet Kiriwina Island. Fellesnevneren var sterke stammetradisjoner, magisk håndverkkunst, kengurukjøtt og annen eksotisk mat. Samt beetlenøtten, en mer motbydelig versjon av snus som etterlater tanngarden knall rød. Det verste er at belegget i munnvikene kan minne mistenkelig om blod, og gi assosiasjoner til praksiser fra landets mørke fortid. Unntaket fra «verden er for god til å være sant» var øya på grensen mellom PNG og Indonesia. Daru, selve manifestasjonen av kapitalistenes hensynsløse inntog. Sist en seiler hadde kastet anker her, var mer enn et år siden og attpåtil uten å sette føtter på land. Bukta var elendig merket og uegnet for sådan. I mangel av dagslys og et

fungerende ekkolodd – for øvrig årsaken til ‘‘Amandas’’ spontane opplag i Port Moresby – la vi bi før vi stevnet inn på vår hittil verste ankringsplass. Synet som møtte oss da vi tok jolla i land var en strand som ble brukt som søppelfylling kombinert med offentlig toalett. Resten prøver vi å fortrenge så godt vi kan.

I CAPT. TORRES` TURBULENTE KJØLVANN

Lettet og utmattet vinket vi en uke senere farvel til de seilkledte utriggerkanoene i nitriste Daru. Dette skulle bli vårt springbrett til Torresstredet, i virkeligheten var det en kronglete omvei. Selv om vi hadde timet passasjen til punkt og prikke, så vi med gru fram til det turbulente stredet. Stikkord vi hadde i bakhodet var: Skjulte undervannsrev på rekke og rad, konstant kuling og opptil seks knop tidevannsstrøm. Eneste pluss er at man seiler med vinden bakfra – tja, denne fordelen nyter i alle fall folk flest av. Vi hadde derimot et meget tricky utgangspunkt fra startgropa inne i Papuagulfen. Først var vi nødt til å krysse 36 NM opp imot Passatvinden,

som her blåser på sitt hissigste året rundt. Minimum 25 knop til alle døgnets tider er ikke småtterier! I tillegg kamuflerte det gjørmete brakkvannet potensielt farlige grunner. Hadde vi bare visst om ekkoloddet på forhånd, kunne vi tatt med en etterfølger fra Norge... Ingen nytte i å være etterpåklok, her gjaldt det å finne en finurlig balansegang. Vike unna korallrev, krysse optimalt for å rekke munningen av Torres innenfor tidsvinduet, og likevel skåne båten. Riktignok hadde vi et paradis av 17.000 øyer foran baugen, men et skikkelig båtverft skulle du lete lenge etter. Da vi var i ferd med å unnslippe nåløyet, gled Pauls tanker tilbake til seilskutetiden. Da Matias Torres og James Cook utforsket stredet, var området knapt kartlagt i det hele tatt. Sjansene for å bli fanget i en blindvei var store. I motvind måtte mannskapet på ‘‘Endavour’’ ta til årene og slepe den klossete tremasteren tilbake til rent farvann ved hjelp av lystbåtene. Vi visste i det minste hvor vi skulle seile.

KOMODO NATIONAL PARK VILLAGE. (Foto: Amanda Sailing)

PÅ TIDE Å SETTE INDONESIA PÅ KARTET

Indonesia er fortsatt en ganske jomfruelig seildestinasjon. Grunnen til dette er nok først og fremst byråkratiet. Vi trodde Cuba var komplisert, men maken til omstendelig innklarering som her i Asia har vi fortsatt til gode å oppleve. Identifikasjon av båt- og mannskap må forhåndsregistreres på nett, vel å merke etter at ambassaden har utstedt visumet. Ved ankomst skal du i deretter besøke X antall kontorer, hvor søknaden din attpåtil risikerer å bli avvist. Psssst! Slik var innklareringsprosedyrene i teorien. Framme på indonesisk jord fikk vi nok en gang bekreftet påstanden som har vært gjenganger på reisen vår – regler er bare skrift på papirformat. Det er tross alt mennesker som har siste ordet, og dem kan man fint snakke med. Da vi ankom Debut på Kei Islands ble vi igjen positivt overrasket. Vi havnet midt i en stor flåte langturbåter som

CALAMARES-TRÅLER. (Foto: Amanda Sailing)

cruiset gjennom Sørøst-Asia i regi av en såkalt ‘‘rally’’. Plutselig ble vi boardet av en motorbåt med ti-tolv uniformerte indonesere. «Åja, vi tilhørte ikke seiler-rallyen? Null problem. Men hvor var egentlig den påkrevde AIS-senderen?» Vi sa som sant var, at den etter gjentatte reparasjonsforsøk var erklært defekt. «Da skriver vi bare Raymarine® og ferdig med den saken!» sa tollbetjenten med et glimt i øyet. To skritt fram og ett tilbake – på migrasjonskontoret hevdet de nemlig at vår ‘‘Vessel Registration’’ ikke lå inne i systemet. Fem timer papirmølle til ingen nytte, tenkte vi frustrert. «No worries! Use our computer and do it over again, just briefly. Want a cold drink meanwhile?» Samtidig som svetten rant ned panna, formet kondensvannet fra den iskalde Colaen en liten dam ved siden av tastaturet. Moralen: Dra til Indonesia!

I JULEKRYDDERNES RIKE i Sør-Molukkene. (Foto: Amanda Sailing)

FEM AV NI LIV ALLEREDE BRUKT OPP?

Forleden dag fikk vi et kompliment vi aldri har fått før. «Dere må jammen ha mange liv!», sa en dame fra Hallingdal etter å ha gjestet foredraget vårt. Da vi begynte å tenke litt over hvor mange «liv» vi hadde brukt opp på sjøen, ble vi småengstelige. Mens ‘‘Infinity’’-strabasene var et kapittel for seg, har vi fire ganger vært farlig nær å miste ‘‘Amanda-Trabanthea’’ i dubiøse farvann. Til nå hadde marerittet fra ringrevet i periferien av Fransk Polynesia brent seg sterkest fast i minnet. På bristepunktet mellom tidevann og vind, brygget det opp til fem meter høye bølger i den syltrange inngangen. Ekkoloddet viste beskjedne tre meter under kjølen… En annen gang holdt vi på å bli kjørt i senk av en superyacht i Karibien, og nå – fem år og en halv klode senere – befant vi oss nok en gang på skjebnesvanger kollisjonskurs. Klokka nærmet seg midnatt, ute i cockpit minnet det paradoksalt nok om høylys dag. Vi var omringet av en hel hærskare suspekte fartøy på nattetokt. Time etter (megawatt)time danset master og utriggere langs bølgedalene i gjenskinnet fra glorete lanterner. Potensielle pirater, indonesisk gerilja eller marine? I bakhodet hadde vi den blodige borgerkrigen som utspilte seg på Indonesisk Papua like bak horisonten. Hva de hadde i gjære, fikk vi først erfare senere. Nå gjaldt det å holde tunga rett i munnen for ikke å kræsje rett inn i flåten. Vi innså raskt at det neppe var oss de var ute etter, tvert imot. Blendet av all juletrebelysningen, var det ikke å vente at en liten 34-foter sveipet synsradaren deres. Siden skutene

LANDSKAPET taler for seg. (Foto: Amanda Sailing) trålet med minimal hastighet utgjorde de likevel ingen trussel. Gjorde de vel? Etter beste evne måtte vi navigere gjennom en labyrint av pluss/minus hundre fartøy, som rundt neste hjørne bød på en hårreisende blindvei.

SÅ KATASTROFEN I HVITØYET

Snaue 50 meter unna oss spottet vi en fiskeskute som unntaksvis ikke trålet og hadde slukket all dekksbelysning. Den var på full fart inn i vår babord side, bare sekunder gjenstod før det smalt! Som en siste fluktmulighet grep vi tak i skjøter og preventer og forberedte helomvending. Med genoa, stag- og forseil faststriglet i skjønn butterfly-symfoni, var tiden for knapp til en standard halse. Vinden kom fra aktenom tvers, og eneste utvei var en ‘‘suicide-jibe’’. Vår labile Volvo Penta 23HK startet på et blunk, og med roret hardt mot styrbord fikk vi tvunget båten ut av kollisjonskurs. Bommen protesterte med et høylytt smell. Skjelvne og vantro stirret seks par øyne på hverandre med et blikk som sa mer enn tusen ord. I en fei fikk de på lysene, og synet av det grønne skroget med hullete klesvask dansende langs rekka vil vi sent eller aldri glemme. Så stormet vi dekk – «Riggen!» Hadde

den overlevd unnamanøveren?! Etter å ha konstatert at skuta vår var i god behold, kom panikken sigende. Gudskjelov at man klarer å holde hodet kaldt i slike situasjoner, ellers kunne resultatet lett blitt "Blekksprut-jegerne" 1:0 "Amandahavaristene". Dette var altfor nærme!

KRYDDERØYENE I SIKTE

Bandasjøen. Sør-Molukkene. Banda Neira – vi smakte på ordene. Det lå noe edelt over disse tidligere koloniene, et slør av mystikk. Tidligere stoppesteder i Indonesia hadde derimot virket litt overfladiske. Hus i knæsje regnbuefarger, butikker og digre supermarkeder fylt til randen av plastikkdekor. Vi følte oss så absolutt velkomne, men ikke riktig tilpass i det glorete plastikk-paradiset. Nå lengtet vi etter en dose kultur og et aldri så lite dykk inn i ‘‘ancient history’’. Med staselige bygninger i kolonialstil, mektige festningsanlegg og triviell handel i smågatene var Krydderøyene svaret! Ikke nok med det – på annen hvert gatehjørne var det som om røkelse og myrra fylte neseborene. Kanel, gurkemeie, nellikspiker… Det duftet herlig av jul! Under KNS’ Mandagsmøte i november befant vi oss fortsatt i preludiums-julestadiet,

mens når dere leser dette er det for alvor advent. Her i julekrydderland handlet vi med oss kanelstenger, muskatkaffe og knalloransje, fersk gurkemeie til den store gullmedaljen Fikk bare krysse fingra for at tollerne ikke sprettet opp koffertene våre! Den tid, den sorg. Først skulle vi på kryddersafari og utforske hvor disse smakspifferne stammet fra. Inn i regnskogen bar det, og uten følge av den lommekjente guiden hadde vi aldri gjettet oss vei fram til plantene. Mens kanelbarken skrapes rett fram stammen, ligner muskatnøtta en fersken der den henger og dingler på treet. I ren matrjosjka-stil avdekkes lag etter lag med frukt, muskatblomme, skall og helt til slutt nøtta. Apropos smuglergods: Det virket surrealistisk at bare én medsmuglet sekk med muskat sørget for at en matros på 1700-tallet kunne gå av med umiddelbar pensjon..! Så dyrebare var krydderne i kolonialtiden, den gang nederlenderne hadde herredømme over øyene. Tenk, så ettertraktede var Bandaøyene at hollenderne byttet til seg Banda Neira & Co. mot selveste New York, i sin tid døpt Ny Amsterdam. Mens røkelse og myrra måtte vike, er det i dag gull som har inntatt de edle kryddernes rolle i verdenshandelen.

SEILAS I DRAGENES OG SJØMONSTRENES RIKE Blant de 17.000 øyene vi kunne boltre oss fritt på, var Komodo Nasjonalpark neste arkipel vi ville vie litt ekstra besøkstid. På seilfronten var det ikke mye nytt å melde. Etappe på etappe vestover hadde storseil, genoa og stagseil blitt vårt trofaste holdepunkt. I symfoni med elementene sløret vi på sørøstmonsunen uten en eneste regnsky eller ‘‘squall’’ i sikte. Nesten for godt til å være sant at båtproblemene uteble, men Ikke til å legge skjul på at seilforholdene ble en smule monotone. Desto mer frydet vi oss over opplevelsene i land, og rett rundt neste sving lusket de lunefulle, men høyst fascinerende varanene. Eller Komodo-dragene, som de kalles på flere språk. Disse kjempeøglene ser ut som etterlevninger fra dinosaurtiden, og lever ikke noe annet sted på jorda enn i nasjonalparken. «Har dere sett hai?» er et klassisk gjengangerspørsmål. Joda, men siden mennesker ikke er et naturlig matvalg for haien, burde man ikke vært mer redd komodovaranen? Den går etter omtrent alt som kryper og går, og aller verst: Den tar ikke fem øre for å spise sine egne unger, som må flykte opp i trærne så snart klekketiden er over! Ei skygger den banen for nasjonalparkens høyreiste konge, vannbøffelen. Ett bitt og offeret vil sakte, men sikkert dø av toksisk spytt. Æresord, vi hadde aldri klaget på seilforholdene! Alt vi hadde gjort, var å be til værgudene om ørlite variasjon i vinden så ikke resten av seilgarderoben skulle støve ned. Det angret vi bittert på under den videre etappen mot Lombok. Riktignok visste vi at havstrømmer var et tema i Indonesia, men det var først nå vi skjønte at vi burde gjort mer research. Nå, mens vi stod midt oppe i det. Det var som om vi var fanget i et gedigent sluk og ble virvlet ukontrollert rundt. Det gikk for alvor opp for oss hvorfor disse farvannene var beryktet for forlis i sjøfartshistoriens tidligere århundrer. I mangel på kunnskap om havets dynamikker og krefter, falt det naturlig å gi sjøuhyrer skylden for mang et havari. Dette var til og med vitenskapelig bevist! Biologiens litteratur bestod av egne plansjer med havets største rovdyr. Her var alt fra ildsprutende drager, kjempeblekkspruter og slektninger av sjømonsteret Nessie avbildet. Bortsett fra varaner på stranda, var nok Komodoparkens

FRIDYKKING I Komodoarkipelets spektakulære undervannsverden bød på møter med majestetiske havskilpadder. (Foto: Amanda Sailing)

ÉN KOMODOVARAN er skummel nok, en hel ﬂokk er enda mer urovekkende. Da de attpåtil begynte å komme mot oss, var det på tide å komme seg vekk. (Foto: Amanda Sailing) majestetiske havskilpadder det nærmeste vi kom å se sjømonstre i Indonesia.

EPILOG

Takket være råd fra nokså lommekjente seilerkolleger og en runde research i «den internasjonale los», forstod vi hva som hadde skjedd. Lombokstredet, flaskehalsen mellom Lombok og den mer kjente naboøya Bali, er trolig Indonesias mest beryktede farvann. Det er her Stillehavet tømmes ut i det Indiske Hav. Når et verdenshav skal sluses over i ett annet hav, legger det lista for durabelige havstrømninger. Til tross for fulle seil og motoren på 2000 omdreininger stod vi bom stille – eller verre – vi drev sakte, men sikkert bakover. I løp av sekunder var vi fanget i et dragsug av fire meter høye dønninger. Samspill mellom krapp sjø og en altfor raus seilføring og satte i gang store nok krefter til å knekke rorkulten. Én turbulent erfaring rikere, kan vi ovenfor andre seilere som ønsker å legge ruta denne veien, avsløre at

taktikken er å holde seg så nærme land som mulig. Da vi senere fikk testet det ut i praksis, var passasjen til vår store overraskelse nærmest piece of cake. Etter mang en stusselig julefeiring på tur, gleder vi oss til ordentlig julestemning hjemme i stua med bagasjen full av herligheter. I år var regnestykket enkelt; en halvpart av bagasjen fylt med krydder og andre halvparten med bortkomne flipflops. På hjemturen ble hverken suvenirer fra krydderland eller plastikkparadis konfiskert. Dermed er det duket for hjemmelaget Glühwein og ekstra ferske lussekatter, mens vi mimrer tilbake til de sagnomsuste øyene i Øst. Det kan være gøy med strand og sol, men for oss er det snø, frost eller småguffent vær kombinert med innekos med familien som sørger for en… God Jul! Linn Charlotte og Paul Besøk: www.amanda-sailing.com

IRENES BYSSE

Svenskinspirert skalldyrskake

DENNE NYDELIGE RETTEN må vi takke svenskene for. Ser jo herlig ut og smaker enda bedre. En musserende er perfekt til.

Smörgåstårta er svensk selskapsmat. Det finnes uendelig mange oppskrifter, både med skinke, skalldyr, leverpostei og kylling. Den lages som en kake, men er ikke søt. Den består av flere lag brød med mye godt mellom lagene og rikelig med dekor på toppen. Den kan serveres som en av rettene på et koldtbord, til 17.mai-frokosten eller som en middagsrett.

AV IRENE ECKHARDT

anskje den kan smake på en av juledagene, mellom alle de kraftige julemiddagene. Denne skalldyrkaken passer også godt ombord. Du kan montere den ferdig hjemme og ta med ingredienser til det ytterste laget. Kaken lages rund eller firkantet. Jeg har valgt firkantet da den er enklere å forme.

Ingredienser beregnet til middagsrett til 6 personer. • 2 formloff • 500 g pillede reker (ikke fra lake), krepsehaler og crabsticks • 50 g rogn, f.eks. lodderogn eller løyrom, rød eller gul • 1 mellomstor hakket rødløk • 2 hardkokte egg • 100 g røkelaks • 1/2 fennikel • 1 liten bunt dill • salt og kvernet pepper • 150 g Philadelphia ost • 1 dl majones • 3 dl crème fraiche • sort lodderogn • issalat Rør sammen ost, majones og 1dl av crème fraiche til en glatt, tykk krem. Hakk skalldyrene grovt. Det går fint med bare reker, men jeg synes det er ekstra godt med krepsehaler i tillegg. Vekten på 500 g er total renset vekt. Pass på at laken renner godt av krepsehalene. Finhakk røkelaksen. Hakk eggene, finsnitt rødløken, skjær fennikelen i tynne skiver og bland alt i kremen. Rør inn rogn og finhakket dill (spar noe til pynt). Smak til med salt og pepper. Skjær av skorpen på loffen. Om du har tid, bak loffen selv. Det blir ekstra godt. Nå skjærer du loffen på langs, ca 1 cm

INGREDIENSER til skalldyrkaken. Ikke kjøp ferdig rensede reker. tykke skiver. Legg 3 skiver med langsiden tett sammen på det fatet du skal servere kaken. Bre over et lag med skalldyrrøre. Legg videre brød og røre lagvis, 3 - 4 lag i høyden. Avslutt med brød. Dekk til med plastfolie og la stå å trekke i kjøleskapet til servering. Gjerne natten over, eller fra morgen til kveld. Pisk resten av crème fraichen til tykk krem. Dersom du ikke synes den blir tykk nok, bland inn litt kremost. Kle kaken med kremen og pynt med det du har, gjerne reker, dill, sort kaviar og tynne vridde agurkskiver. Det smaker friskt med strimlet issalat ved siden av.

FORDEL RØREN mellom loﬄagene.

TREBÅT: HARMONI

En prinsesse i mahogni Da Lars og Isabel Myhrbraaten så plattgatteren Harmoni i 2009 var det kjærlighet ved første blikk. Vi skal følge parets ferd fra en daycruiser i plast til å bli eiere av en nobel dame. AV VETLE BØRRESEN

ISABEL OG LARS MYHRBRAATEN byttet ut skjærgårdsjeep på 20 fot med 32 fots plattgatter/motorkrysser. (Foto: Stefan Iwanowski)

-P

lutselig så vi den. Det var en utrolig vakker båt. Det var akkurat den båten vi ville ha, en sportslig plattgatter i mahogni. Akkurat passe stor, og med de vakreste linjer var hun en fryd for øyet. At båten var designet av en av Sveriges mest fremgangsrike båtkonstruktører, Knud H Reimers og bygget i 1953, var bare et stort pluss. Det var trebåt på sitt vakreste, full av fantastiske detaljer og mye krom som skinte i solen, forteller de to eierne og KNS-medlemmene Lars og Isabel Myhrbraaten. – Men vi så straks at det var mye vi måtte pusse opp og endre på, men at det var en uslepen diamant, var det ikke tvil om.

MAHOGNI OG TEAK

Båten er bygget i mahogni og teak. 32 fot lang, 2,80 meter bred og stikker 0,8 meter dypt. Hun veier 3,7 tonn og gjorde i 2009 cirka fjorten knop på toppfart. Hun har linjer med negativt spring som er gjenkjennende for Reimers konstruksjoner. Paret gikk fra en daycruiser på 20 fot (!). – Det var en fin tid, men behovet for en litt annen båtopplevelse, større plass og muligheten for å dra på lengre turer i en unik og vakker trebåt hadde ligget i tankene lenge, forteller de to.

DRØMMEBÅT FOR KORTERE TURER

Harmoni beskrives som en vakker solskinnsbåt, som primært blir brukt til kortere turer. Med Ulvøya i Oslo som hjemmehavn ligger båten lett tilgjengelig for fine ettermiddags- og kveldsturer i indre Oslofjord, samt gode måltider om bord. – Etter hvert som vi lærte båten bedre å kjenne, gikk feriene og turene lengre og lengre. – Båtlivet endret seg betydelig fra over 40 knop i plast til en marsjfart på cirka 10 knop i mahogni, teak og krom.

Opplevelsen av båtlivet og gleden av nærheten til sjøen endret seg totalt. Båten ble nå et sted for rekreasjon og betydelig mer hygge. Vi startet som nå, sesongen i mai, og venter til langt uti september med å ta båten opp, forteller Lars og Isabel.

SØKER FORTSATT PÅ HISTORIEN OM HARMONI

Med trebåt følger gjerne også litt ekstra med historie. – Vi tror båten ble bygget på bestilling ved Hestholmsvarvet i Stockholm, men dette er usikkert. Så vidt vi vet ble det bygget flere like skrog, men alle med forskjellige overbygg. «Harmoni» var den laveste og mest «sporty» av dem, ettersom de andre visstnok hadde et noe høyere overbygg med et mer skipsaktig preg, forteller de to, og fortsetter: – Blant Reimers tegninger på Sjøhistoriska Museet i Stockholm er det en som er datert 1950/51 som må være «Harmoni», da alt stemmer av mål. På tegningen angis også at bestilleren heter Benemark, men vi har ikke klart å finne ut av dette, og søker fortsatt etter mer om båtens historie og etter første eier. Vi vet at båten hadde hjemmehavn i Västerås

FAKTA Konstruktør: Knud H. Reimers

Lengde: 9,30 m | 30,5 fot Bredde: 2,80 m | 9,1 fot Deplasement: 3,7 tonn Skrogtype: Plattgatter/ motorkrysser. Kravellbygget i Honduras mahogni i én tommes tykkelse. Stål og eikespant, samt eikekjøl. Overbygg og dekk i mahogni og teak. Marsfart (fra 2010 -2016): ca10 knop Marsfart (fra 2016): 12-17 knop Toppfart (fra 2016): 21 knop Motor: 1953: En Volvo Penta EC 61 eller Crysler Crown(?). (…). 2016: Yanmar 4LH-DTP fra 2011, 184 hk.

fra 1975 og frem til den ble solgt til Norge i 1995 under navnet «Destiny». Vi kjøpte henne i 2009. Siden den gang har den vært under en omfattende restaureringer for at den falmende prinsessen på ny skulle få skinne i sin fordums prakt.

MER ARBEID

NYTT DEKK legges av Båtbygger Tormod Johannessen i Halden.

– Det har vært mye arbeid og mange pussetimer. Noe mer enn det vi først så for oss. Vi prøvde å gjøre det vi kunne selv, og lærte oss etter hvert mye om hvor lite vi kunne om det å ha trebåt, men det gikk allikevel ganske greit. Det aller meste av de tekniske og håndverksmessige arbeidet har vi fått hjelp med. Alt av det tekniske ble byttet ut og oppgradert til dagens standard og behov. Alt av treverk ble pusset og lakket og innredning fornyet. I 2015 kom overraskelsene. Lekkasjer og litt motortrøbbel ble stadig oftere en utfordring for trebåteierne. – Vi gjorde jo ganske mye de første årene, men det var i hovedsak tekniske oppgraderinger og mye pussing, maling og lakking på gammelt treverk. Vi bestemte oss for å kontakte en god trebåtbygger, noe vi fant i Tormod Johannessen i Halden. Båten ble gjennomgått fra kjøl til toppen av maste, og resultatet viste at det var mye å ta tak i om vi ønsket båten oppgradert slik at hun kunne brukes sikkert og komme i toppform.

SKIFTET MOTOR BÅTEN HAR FÅTT NYTT spesialdesignet dashbord med moderne navigasjon.

Det første paret og båtbyggeren bestemte seg for å gjøre, var å bytte motor og utbedre råte under vannlinjen i deler av

HARMONI 2019. (Foto: Georg Oppermann Moe)

LEGG MERKE TIL BADEPLATTFORMEN. Denne er spesiallaget som kopi av formen til bakre originale kalesjebøyle.

EN REKKE FORKROMMEDE DETALJER ER MONTERT. Her sees i tillegg også en ny dekksluke. (Foto: Georg Oppermann Moe)

KOSELIGSTE OG FINESTE BÅTEN I HELE VERDEN» ifølge Isabel. (Foto: Georg Oppermann)

kjølen og skroget. – Det baller seg på. Da motoren var tatt ut, åpenbarte det seg et «grisesyn» av dritt og møkk, olje og diesel som hadde skjult seg under motoren i sikkert tretti år. Inn kom en nyoverhalt Yanmar på 184 hestekrefter. Etter motorbyttet tok vi tak i lekkasjer over vannlinjen. Hyttetaket ble pusset opp og utbedret, og ny gelcoat lagt på, gamle vinduer ble tatt ut og nye glassruter montert. Alle vinduene fikk i tillegg omramming i syrefast stål, forteller Lars Myhrbraaten. – I tillegg laget vi nytt akterspeil og akterdekk. Legg for eksempel merke til badeplattformen, som er spesiallaget

som kopi med formen til bakre originale bøyle, forteller Isabel engasjert. Båtbygger Tormod laget også nytt dashbord, samt benkeplate, vask og kokeplate i pentry, ny førerstol, garneringer i for – og akterkabin, og mye mer – Det var hele tiden viktig for oss å beholde og utbedre mest mulig av det originale fra snart 70 år tilbake. Noe modernisering måtte allikevel til, men disse er godt skjult eller bygget i tidsriktig design. Vi totalrestaurerte båten fra 2015 til 2019. Arbeidene ble alltid avsluttet i mai, slik at vi kunne få mange fine turer før båten på nytt ble tatt inn i båthallen i september for nye restaureringsarbeider.

KULTURMINNEFONDET

Som de øvrige nødvendige oppgraderingene gjennom årene, viste det seg også at å skifte til nytt dekk, medførte en del overraskelser. Mer råte dukket opp. – Det gikk jo ut over ønsket budsjett, men det var vel i grunnen ganske forventet. I forkant av arbeidet med nytt dekk ble vi tipset om at det var mulig å søke om tilskudd fra Kulturminnefondet. Søknad ble sendt, og positiv tilbakemelding kom med tilsagn om støtte på cirka 50 % av kostnadene til nytt dekk. Totalt fikk vi cirka kr 300 000,fra Kulturminnefondet. Dette var et flott tilbud som vi gjerne skulle visst om tidligere, forteller de to.

IQFOIL INTERNATIONAL GAMES I ITALIA:

Første internasjonale regatta i ny olympisk brettseilerklasse 19.-24. oktober ble IQFoil International Games arrangert i Garda i Italia med tre nordmenn og tre KNS-ere på startlinjen. AV CHRISTIAN RUSCETTA

ndre Funnemark og Oda Sverre deltok for KNS, mens den tredje nordmannen var Helle Oppedal fra Sola Seilforening. I tillegg konkurrerte bretttrener i KNS, Imogen Sills, for Storbritannia. Endre Funnemark havnet til slutt på en 39.plass av 118 deltagere i herreklassen, mens i dameklassen kom Imogen Sills på 9.plass, Helle Oppedal på 15.plass og Oda Sverre på 34. plass av 66 deltagere. – For min del ble IQ International games min første internasjonale regatta på foil, med over hundre deltagere på herresiden. I den nye olympiske brettklassen er det valgt et nytt format, ikke kun bestående av tradisjonell baneseiling, men som også inkluderer slalom- og langdistanseseiling. Det nye formatet byr på nye momenter og taktikker i seiling, og bringer et nytt løft inn i sporten, sier Endre.

FORNØYDE NORDMENN UNDER IQFOIL INTERNATIONAL GAMES: Fra venstre Oda Sverre (KNS), Helle Oppedal (Sola Seilforening) og Endre Funnemark (KNS)

TRYGG OPPLEVELSE

– Det har vært utrolig kult å være en del av veien til hit vi er i dag, i samarbeid med World sailing og grunnleggerne av klassen, legger han til. Pandemien byr på nye utfordringer når det gjelder arrangering av slike arrangementer, men Endre føler at smittevern og forhåndsregler under regattaen i Italia ble fulgt svært nøye av personell og seilere, som bidro til en trygg opplevelse. – Regattakomiteen gjorde også en strålende jobb. Med et nytt format dukket det opp noen uventede utfordringer, som resulterte i noe mer venting enn normalt, men det ble gjennomført en god del seilaser, og mesterskapet ble gjennomført på godt vis, skryter Endre, som samtidig var litt skuffet over manglende mediedekning. – Ettersom eventet ble degradert fra verdensmesterskap til International games, virker det også som en del av

mediedekningen forsvant, og det var ingen filming, kommentering eller tracking under regattaen. Vi får satse på bedre tider ved neste arrangering! sier han.

ADRENALIN OG GLEDE

Ved hastigheter opp mot 50 km/t, og felt på snaue 60 menn, byr IQfoil ifølge Endre på store mengder adrenalin og glede. – Det er en spektakulær opplevelse. Resultatmessig var det både oppturer og nedturer. Formålet med regattaen har vært å kartlegge hva som er bra og hva som må jobbes mer med, og det ble veldig tydelig utover i uka, sier Endre Funnemark, som nå vil rette blikket mot det som skal skje i Japan neste år. – Nå er planen å komme tilbake på RS:X brettet, og ta sats mot OL-plassen til Tokyo 2021!

Båtfører-kurs blir satt opp også i januar, følg med på kns.no og i nyhetsbrev for datoer. 230 x 137mm EGENSKAPER

! e en

lg ed

or f e

g n e p

En-komponentig High Solid >80% tørrstoff For profesjonell overflatebehandling Påføres også ved lave temperaturer Glassklar eller farget 5 faste fargertilsetninger Grunner med lysekt fargepigment Gulner ikke God filmbygger >250 µm/strøk Hardelastisk; > 350% bruddforlengelse Hardhet SHORE: D50 Diffusjonsåpen UV-bestandig Ingen etterpolering Ingen voksing Høy kjemisk resistens Usedvanlig slitesterk Kan påføres med varmluft >75°C, HVLP Uovertruffen også på Gummibåter/ RIB Facebook: XtreemCoat Bygg 155, Nedre vei 8 - 3183 Horten galeas@galeas.biz - 9073 5214

DOMMERHJØRNET

Vil rekruttere ﬂere unge dommere I Seilas vies det oppmerksomhet til mange ulike mennesker og sider av både klubben og seiling. Men en gruppe som ofte går under radaren er dommerne – folk som er helt vesentlige for at vi skal få arrangert og gjennomført regattaer. Derfor har vi gleden av å gi dommerne deres fortjente plass i magasinet framover, ikke nødvendigvis bare for å hylle deres innsats, men like mye for å trekke fram ulike, interessante aspekter med dommergjerningen, og ikke minst bidra til at seilerne får frisket opp god konkurranseatferd. AV CHRISTIAN RUSCETTA

år vi skal snakke om dommergjerningen er Tor Møinichen (71) (bildet) en helt naturlig mann å starte med. Han er en av våre mest erfarne dommere, og har vært dommer innen seiling i 22 år. I 2006 ble han Internasjonal Dommer og i 2018 Nasjonal direktedommer. Han er i dag også leder i NSF Arrangør- og dommerutvalg, som utdanner arrangører og dommere på alle plan. Tor er i tillegg medlem i NSF Regelkomité og NSF Appellkomité, og sitter også i KNS Dommerforum. – Jeg og mange andre sentrale dommere har satt veldig pris på idéen om å lage en spalte som kan bidra til å synliggjøre dommerrollen som sådan, og gi folk en forståelse av hvordan vi jobber og hvem vi er. Hovedhensikten er å presentere dommergjerningen som noe det er moro

å drive med, og presentere dommerne som seriøse, trivelige mennesker, som er der for at seilerne skal få en god sportslig opplevelse når de deltar på et stevne, sier Møinichen.

MORO Å VÆRE DOMMER

– Vi ønsker med andre ord å presentere dommerarbeidet på en sånn måte at flere blir nysgjerrige, og tenker at det kunne være moro å være med på. Forhåpentligvis kan en fast dommerspalte i Seilas bidra til å rekruttere mange nye dommere. Vi trenger spesielt flere unge dommere, påpeker Møinichen. Han understreker at dette først og fremst ikke skal være et forum for regeldiskusjoner. – Slike forumer finnes det mange av allerede, sier han. Tor Møinichens ønske er at dommerspalten kan komme innpå to-tre forskjellige temaer hver gang, hvorav en

av dem nok vil være regelbasert. Leserne kan blant annet forvente seg intervjuer og presentasjon av kjente dommere, hvordan man forbereder seg til konkurranser og stevner, tips og regelgjennomgang, reportasjer fra større, internasjonale stevner en av dommerne har deltatt på, nytt fra World Sailing, interessante Q&A-er og appeller, og mye mer. – Hva er den viktigste kunnskapen en dommer må ha? – Først og fremst må en dommer forstå kappseilingsreglene. Vedkommende må sette seg grundig inn i kunngjøringen, seilingsbestemmelser, sikkerhetsregler, klasseregler og andre relevante regler før arrangementet, og ta opp forhold som er uklare med arrangørene. Dommeren må være sikker på at alle avgjørelser bygger på regler, rettferdighet og objektivitet, og ikke minst unngå å være forutinntatt mot seilere eller andre, sier Møinichen. Han legger til at det også er viktig å

opprettholde konfidensialitet i forhold til protestkomiteens forhandlinger under og etter arrangementet. En av dommerens viktigste oppgaver er å sikre en rettferdig kappseilas for seilerne og avgjøre uavklarte uenigheter mellom deltakere. Dette gjøres normalt i høringer gjennom protester og søknader om godtgjøring. – Man må være til stede på banen for å forebygge, observere og eventuelt rapportere regelbrudd til protestkomiteen for å vurdere om den skal protestere. Så må man observere og gi straff for ulovlig fremdrift, gi råd og bistand til regattakomiteen i forhold spørsmål vedrørende kunngjøring, seilings-bestemmelser, spørsmål rundt deltakelse, måling, etc, sier Møinichen, før han fortsetter; – Dommeren må være til stede for seilerne og kunne forklare reglene. I stevner med direktedømming, som Seilsportligaen og Grundig Cup, gir

dommeren straffer på vannet.

KAN BESØKE UTENLANDSKE STEVNER PÅ HYGGELIGE STEDER

Tor Møinichen forteller at i motsetning til arrangører, som i hovedsak arbeider innen egen forening, reiser dommerne rundt på stevner i mange foreninger og bygger nettverk og vennskap. – Går man veien til internasjonal dommer reiser man mye mer, og som regel til hyggelige steder i andre land. Nettverket og vennskapskretsen blir da enda større. Mange seilklubber ligger jo på trivelige steder som det i seg selv er hyggelig å besøke, sier den erfarne dommeren. – Men først og fremst er det rollen som regelekspert som er det viktigste. Dette gjør at man som dommer får en viktig og sentral rolle i alle stevner, og etter hvert får delta i nasjonale og internasjonale mesterskap på høyt nivå, sier Tor Møinichen.

FAKTA

Navn: Tor Møinichen Alder: 71 år Utdannelse: B. Sc. In Naval Architecture, University of Newcastle upon Tyne, England, 1974 M.Sc. in Management, Sloan School of Management, MIT, USA, 1980 Yrke: Pensjonist, tidl. forskjellige stillinger innen shipping, bl.a. drevet eget skipsmegler- og konsulentﬁrma i neste 20 år. Sivil status: Gift. 3 barn.

REGEL 30.1 I-FLAGGREGELEN (Klippet fra «Ahoy», magasinet til Royal Hong Kong Yacht Club) Hvis signalflagg «I» er vist, og noen deler av båtens skrog, mannskap eller utstyr er på løpsiden av startlinjen, eller en av dens forlengelser i det siste minuttet før startsignalet, skal båten seile over en forlengelse til førstartssiden før den starter. I-flagget er et av flere klarsignaler, dvs. det vises med ett lydsignal fire minutter før start, og fjernes med ett langt lydsignal ett minutt før start. Regattakomiteen vil ofte velge å bruke I-flagget for seilaser som involverer et stort antall båter og mange starter, for å oppmuntre båter til å starte riktig og for å holde startsekvensen flytende. Når I-flagget fjernes (dvs. når det er ett minutt til start), må enhver båt (eller dets mannskap / utstyr) som er på løpssiden av

startlinjen eller dens forlengelser, frigjøre seg selv. Dette gjøres ved å seile over en av startlinjens forlengelser til førstartsiden før man deretter krysser startlinjen i retning til første merke.

MEN HVORDAN SER DETTE FLAGGET EGENTLIG UT? Vi skal nedenfor vise eksempler: I-flagget er fjernet og klasseflagget vises fremdeles - så vi er i siste minuttet før start. Den blå båten blir tvunget over startlinjen før startsignalet og bestemmer seg for å seile rundt startmerket over forlengelsen av linjen, som det raskeste alternativet. Man kunne også ha valgt å seile rundt komitebåten og så krysse styrbord forlengelse, men da ville man risikert å komme i konflikt som babordsbåt med en

rekke styrbordbåter. Båten krysser helt til førstartsiden av linjen og er nå klar til å starte når startsignalet gis. Hvis den blå båten ikke hadde klart å krysse forlengelsen før startsignalet, ville regattakomiteen vist X-flagget med ett lydsignal. Flagget skal vises til båten har seilt fullstendig til førstart-siden av startlinjen, eller en av dens forlengelse, og har overholdt 30.1 hvis den gjelder, men ikke lengre enn det som inntreffer først av enten fire minutter eller startsignalet, eller ett minutt før et senere startsignal. Den gule båten er på løpssiden av en av forlengelsene i det siste minuttet før startsignalet. Den behøver ikke seile rundt et av startmerkene. Det holder å krysse forlengelsen til man er på førstartsiden av linjen, og så starte.

Flytende demorom Batteries

Lithium iron Phosphate Battery

Lei av strømproblemer? Rydd opp i det elektrisk anlegget og innstaller Makspower batterier Den beste investeringen for deg som trives i uthavn

LiFePO4 Batterier på lager i Sandvika. Kan hentes dag/kveld etter avtale. Sender over hele landet

Nok strøm og bedre ferie med Makspower!

MaksPower Batteries

High Density Energy Storage

Se i praktisk bruk og finn løsningen for din båt Lithiumbatterier Solcellepaneler Dynamo oppgradering Batteriladere / Batteriskillere Invertere, 220V i båten Batteriovervåking Komplett installasjon i Oslo området

Et drømmested for en som vil ha den beste ferie og langtur. Demobåten ligger på Blommenholm. Avtal tidspunkt.

Les mer på www.makspower.no Tlf: 913 74 100 – post@makspower.no

Makspower tilbyr: Gratis befaring (Oslo området) • Opprydding i EL-anlegget • Innstallasjon av batterier og utstyr • Feilsøking • Feilretting i elektronikk og NMEA 2000

DEN18208 / 1118

Vi håper du aldri vil behøve oss …

Som KNS medlem får du 50% rabatt på egenandelen ved skade

Men om noe skjer, så er vi alltid der for deg. I Pantaenius har vi vår egen operative skadetelefon for nødsituasjoner, tilgjengelig dag og natt, 365 dager i året.

Oslo · Tlf. +47 22 83 41 11 · pantaenius.no

Nytt medlem i seilerfamilien

FRA VENSTRE: Jan Patrick Granerød Olsen, salgssjef Winterbergh, Anders Kristensen, generalsekretær KNS, Heidi Ravneng Nilsen, markedsdirektør Water Circles og Jack Skallerud Bråthen, gründer/fagdirektør Water Circles ( foto: Cathrine Gjerpen Størmer)

KNS har gleden av å ønske velkommen til en ny samarbeidspartner. Winterbergh forsikring er et varemerke fra WaterCircles forsikring ASA. AV CHRISTIAN RUSCETTA

«Dette er ikke et vanlig forsikringsselskap, der hvem som helst bare kan bli kunde»

ed Winterbergh på laget vil foreningen supplere sin sponsorportefølje med ytterligere en unik og profesjonell aktør. Winterbergh er et såkalt «by invitation only»-konsept, som betyr at selskapet kun tar imot kunder som er spesielt inviterte. Som samarbeidspartner betyr det at alle de over 4000 medlemmene i KNS er spesielt inviterte, og kan bli kunder av Winterbergh. – WaterCircles forsikring ASA skal være den skandinaviske utfordreren for de mest attraktive personene å forsikre, sier en av grunderne og fagdirektør Jack Skallerud Bråthen. – Vi skal være best på personlig service og rådgiving og Winterbergh er vårt «private banking» - konsept, fortsetter han. I sin egen beskrivelse sier Winterbergh at deres mål ikke er å få flest mulig kunder, men best mulig kunder.

KNS MIDT I MÅLGRUPPEN

Generalsekretær Anders Kristensen i KNS er svært fornøyd med avtalen som nå er inngått, og tror at Winterbergh og seilforeningen er perfekt match. – Dette er ikke et vanlig forsikringsselskap, der hvem som helst bare kan bli kunde. Winterbergh retter sitt fokus inn mot en helt spesiell kundegruppe, gjerne de som har litt mer verdier og som er ekstra opptatt av å ta vare på disse verdiene. Vi tror at KNS og Winterbergh passer perfekt sammen, og at våre medlemmer er midt i målgruppen. Det er derfor gledelig at vi med denne avtalen kan tilby en konkret medlemsfordel for alle våre medlemmer, nemlig at de har mulighet til å bli kunder i Winterbergh, sier Kristensen. Samarbeidsavtalen innebærer også at Winterbergh vil ta aktivt del i en rekke arrangementer, og utvalgte regattaer. Detaljene her vil KNS og den nye partneren jobbe med fremover.

GLEDER OSS TIL Å BLI EN DEL AV SEILINGEN

Salgssjef Jan Patrick Granerød Olsen i Winterbergh sier at han er henrykt over at de har funnet sammen med KNS, og på denne måten kan bidra til å gjøre hverandre gode. – Vi ønsker å være en aktiv samarbeidspartner, som er med der det skjer. Vi håper at KNS og Winterbergh har masse å lære

av hverandre, og på den måten kan bidra til å gjøre hverandre enda bedre, sier han. Salgssjefen er ikke i tvil om at KNS er drømmepartneren for et selskap som Winterbergh. – KNS har et navn og et rykte som går langt utenfor Oslos grenser, ja utenfor Norges grenser også. Alle nordmenn har hørt om KNS, og har et visst inntrykk av hva denne ærverdige seilforeningen er for noe. Vi i Winterbergh har et konsept som ikke gjelder for alle, men for noen spesielle, og derfor mener vi at et samarbeid med KNS er ypperlig for begge parter, sier Granerød Olsen. Fagdirektør Jack Skallerud Bråthen forteller at i Winterbergh står den personlige og direkte servicen høyt. – Vi skal utfordre de store og etablerte forsikringsselskapene, og mener at de ansvarlige kundene fortjener sitt eget forsikringsselskap, med fokus på gode kundeopplevelser. Derfor har vi ingen telefonkø med tastevalg. Vi tar telefonen når du ringer, sier Jack Skallerud Bråthen.

FAKTA

Winterbergh tilbyr moderne skadeforsikring, og vil ha kunder som genuint ønsker å dele risiko med hverandre, hjelpe hverandre og som føler et stort ansvar for å passe på verdiene sine. Derfor kaller ikke Winterbergh seg for et forsikringsselskap, men et forsikringsfellesskap. Winterbergh inviterer inn mennesker som de selv eller kundene anbefaler og går gode for – «By Invitation Only». Personer med høyere utdannelse passer ofte på sine verdier og utgjør slik god skaderisiko. Som medlem i KNS får man derfor gunstige betingelser hos Winterbergh. Winterbergh forsikring er et varemerke fra WaterCircles forsikring ASA.

Romjulsseilasen er blitt en tradisjon

Det startet med en Mumm-36 skipper som inviterte til søndagsseilas for 10 år siden. Ettersom det var første søndag i advent og veldig mildt, ble mannskapet bedt om å ta med julekaker og stille i julekostymer. TEKST OG FOTO: LINN KROGH HANSEN

LARS INGE MURI kom fra Hvaler for å delta med Spinell i 2019.

or niende året på rad arrangeres Romjulsseilasen i Oslofjorden. Den første gangen seilasen ble avholdt var i 2012, med Drøbak som utgangspunkt. Bakgrunnen var seilasen undertegnede, skipper Steinar Waler og noen flere hadde gjennomført med Mummen til Waler i desember året før. Utkledd som julenisser og med høy turfaktor, seilte vi rundt Håøya den første søndagen i advent, med «Last Christmas» på høytaleren og med driver-gløgg i koppen. Undertegnende hadde seilt romjulseilas i Bodø året før, og med isfri Oslofjord dukket ideen opp om å gjøre det samme her hjemme. Skipper Waler var med på ideen, og etter en prat med Audun Gjøstein da det nærmest seg ny «sesong», inviterte vi til tidenes første romjulseilas i Oslofjorden. – Det manglet et tilbud for dem som ville seile en vinterregatta i Oslofjorden. Noen seilforeninger hadde slikt, så hvorfor ikke her på Østlandet også, når det var isfritt, tenkte Steinar Waler.

JULEBYEN

Vi valgte å legge den første seilasen til julenissens egen by, Drøbak, uten i det hele tatt å vite om vi fikk lov å bruke havnen der. – Regatta midt i jula? Og hvorfor akkurat i Drøbak? var spørsmålet som møtte oss da vi omsider ringte for å spørre om lov.

ET VINTERLIG SKIPPERMØTE under litt kjøligere forhold enn man er vant med.

«Målet er å samle seilere til et hyggelig treﬀ midtvinters - og å gi folk en gyldig unnskyldning for å ta en pause fra ribba»

– Fordi julenissen kommer herfra, svarte vi. Det viste seg at svaret var godt nok til å få bruke havnen i julebyen noen timer. Kun to båter deltok, Mumm 36 «Mumm a Mia» fra Røyken og First 40.7 «Fritt Fram!» fra Asker. I nesten vindstille vær sneglet de to båtene seg rundt Oscarsborg. Til tross for den relativt korte seilasen, klarte ingen av de to båtene makstiden på to timer. – Audun og jeg var de to første skipperne som prøvde å drive rundt Oscarsborg, Men det gikk ikke, selv etter 2-3 timer, minnes Steinar. Men Audun Gjøsteins «Fritt Fram!» ség noen raskere fremover enn Mummen til Steinar Waler, også på korrigert tid. Historiens første romjulsregattavinner i Oslofjorden ble derfor Audun Gjøstein. Mannskapene på til sammen rundt 12-13 seilere avsluttet med fiskesuppe og premieutdeling på Miramar.

HÅØYA RUNDT FRA SÆTRE

SEILERNISSER om bord.

Dette med julenissen og Drøbak, var riktignok en artig ide, men ikke så praktisk gjennomførbart. Når de fleste potensielle deltakerne befant seg i havner innenfor Drøbak, ble det lange transport-etapper til og fra start i mørket. Seilasen ble derfor lagt til Sætre året etter.

FRA AFTERSAIL I VOLLEN. Også dette året var mildt, men denne gangen med bra vind. Banen ble derfor enturseilas rundt Håøya. Faktisk blåste det så bra at én båt brakk masten da de var litt uheldig med spinnakeren. Regattaen var likevel vellykket, og afterseil og premieutdeling på daværende Losen i Sætre ble også tatt godt imot av de drøye tretti seilerne. Sætre passet utmerket som base for romjulsregattaen, og planen var å legge det hit året etter. Det viste seg imidlertid at neste vinter ikke var like mild. Faktisk frøs flere av båtene inne i Sætrebukta.

INNOVER I FJORDEN

Turen gikk nå til Slemmestad, som har en langs gjestebrygge med isfri havn. Med Slemmestad som utgangspunkt ble stakene og sjømerkene på fjorden brukt som rundingsmerker, med blant annet Langåra, Nærsnes og Veasbøya utenfor Slemmestad. Afterseil og premieutdeling på The Pipe Pub innerst i havnen kom også godt med. Da afterseil-lokalet året etter ikke

holdt åpent i romjulen, ble seilasen flyttet til Vollen. Dette er nå blitt fast hjemmehavn for romjulseilasen i Indre Oslofjord. Gjestehavn med mulighet for overnatting, afterseil på Vitos eller kafe Oscar, og ikke minst enkel tilgang for både oslobaserte båter og båtene som kommer fra Asker og lengre ut. Ett år deltok en båt fra Fredrikstad som kom i ens ærend for å seile romjulsregatta i Asker.

UFORMELT

– Etter den første regattaen har stadig flere blitt med for å seile, og de siste årene har det vært et sted mellom sju og 14 båter, litt avhengig av isforhold. Det at vi har trukket lengre inn i fjorden, gjør at flere fra Oslo deltar. Så det er tydelig at mange syntes det er bra tilbud på vinteren, sier Steinar Waler. Romjulseilasen er en uformell lavterskelregatta, som arrangeres privat og på frivillig initiativ av tre seilbåteiere med tilhørighet i Asker. Man trenger ikke å være registrert

i NOR. Målet er å samle seilere til et hyggelig treff midtvinters - og å gi folk en gyldig unnskyldning for å ta en pause fra ribba. Det er gratis å delta, og premiene har hvert år kommet fra gavmilde sponsorer. I tillegg til premie til de tre første, trekkes også en hovedpremie blant samtlige deltakere, uavhengig av rolle om bord. På grunn av at dagslyset kun varer noen timer, møtes seilerne klokken 10 til skippermøte, for så å starte seilasen en time senere. Banen legges utfra dagens temperatur- og vindforhold, og med makstid på 2,5- 3 timer. På den måten rekker alle å få med seg premieutdeling og en matbit/ankerdram før det blir mørkt. Årets romjulseilas i Indre Oslofjord arrangeres 27.desember. Følg facebookgruppen «Romjulseilasen i Oslofjorden» for oppdateringer og info.

VERDENSPREMIERE PÅ

DUFOUR 470

Første Dufour 470 ankommer Norge i mai

boot Düsseldorf, januar 2021

Importør: W-Yacht AS, Båsen 38, 4152 Vestre Åmøy (Stavanger) Vollen Marina, Slemmestadveien 416, 1390 Vollen | E-post: post@w-yacht.no

Tel 4000 4933 w-yacht.no Dufour Range: 310 360 390 412 430 470 530 56 61

Helt nye Elan GT6 - nominert til European Yacht of the Year 2021! Nautic Norway har åpnet avdeling i Leangbukta. Vi ser frem til å være en lokal aktør for våre kunder på østlandet. Stikk innom oss for en hyggelig båtprat! Vi er stolt importør av Elan Yachts. www.nauticnorway.no ww info@nauticnorway.no 55 96 21 10

SEILAS 4-2020

Articles inside

Winterbergh Forsikring

Romjulsseilas

Dommerhjørnet

Irenes bysse

Reisebrev

Hva betyr båten din for deg

Paraseilingstilbud

Anette Melsom Myhre

KNS historie

En havn vi kan være stolte av

Imogen Sills forlater Norge

Leder

America’s Cup

Oppsummering KNS 2020

September Regatta

Resultatbørs 2020

Kieler Woche

Innkalling til ordinært årsmøte

Ta vare på bryggene