SEILAS 3-2019 by VB Media AS

HØSTEN 2019

REISEBREV:

SEILAS FØLGER DRØMMETUR

REGATTA:

VM-FESTEN I RISØR

114. ÅRGANG KONGENS SERIESEILASER 100 ÅR // EVENTYRLIG 2019 FOR MATHIAS BERTHET OG ALEXANDER FRANKS-PENTY // PRØVESEILT: JEANNEAU 490 // MARIT GRUNDSETH

Skal du ha seilbåt, kan du jo like gjerne kjøpe en som seiler godt...

GIRAMAR AS Leangbukta 36, 1392 Vettre www.giramar.com tlf: 66 79 70 18

INNHOLD

Leder

Hva betyr båten for deg: Sven

H.M. Kongens Serieseilaser i 100 år

Robotbøyer

Reisebrev

Prøveseilt: Jeanneau Sun Odyssey 490

Færderseilasen 2019

Intervju med Mathias og Alexander

VM-festen i Risør

En rampevakts hverdag

KNS aktuelt

Fanget i isen

Sommermoro

NM-sølv til Marthea og Sen Harald

Vellykket Norgesmesterskap

White Shadow Norgesmestere i ORCi

Nye KNS-medlemmer

Amerikanskje seilervenner

Tillitsvervet: Marit Grundseth

Irenes bysse

KNS’ vestligste medlemmer

KNS kursoversikt

VM i 12m i Newport, USA

Grundig Hankø Race Week 2019

KNS Nord-amerikanske stasjon

Høsten 2019 | 114. årgang Medlemsorgan for Kongelig Norsk Seilforening

UTGIVER Utgiver: VB Media AS Verkstedveien 21, 1671 Kråkerøy Tlf: 21 42 01 91 | vbmedia.no

Utgis i samarbeid med: Kongelig Norsk Seilforening Huk Aveny 1, 0287 Oslo Tlf: 23 27 56 00 | Epost: info@kns.no

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Vetle Børresen Telefon: 913 41 713 Epost: vetle@vbmedia.no Redaktør Bjørn Eckhardt Telefon: 453 94 754 Epost: be@vbmedia.no Redaktør KNS Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Cathrine Gjerpen Størmer (perm) Journalister Erik Sandersen Telefon: 909 77 793 Epost: erik@vbmedia.no

Annonser og marked Jannicke Jørstad Telefon: 990 20 706 Epost: jannicke@vbmedia.no Forsidefoto

Kristian Eriksen Telefon: 918 04 174 Epost: eriksen@vbmedia.no Trykk: Reusner AS ISSN 0803-0553

Trond Teigen (SailLogic)

Irene Eckhardt Telefon: 984 40 915 Epost: irene@vbmedia.no Redaksjonelle medarbeidere Linn Krogh Hansen

Grafisk design Kristian Høgh Gjellestad Art director Epost: kristian@vbmedia.no

ØMERKE ILJ T M

441

Trykksak

739

SEKRETARIATET Generalsekretær Anders Kristensen Telefon: 414 64 870 Epost: anders@kns.no

Medlem Vibeke Linderoth Grenness Telefon: 480 46 103 Epost: vibeke@kns.no

Havnesjef Einar G. Døsvig jr. Telefon: 934 08 820 Epost: einar@kns.no

Kurs- og seilskoleansvarlig Lene Johansen Telefon: 934 84 380 Epost: lene@kns.no

Økonomisjef Per Børstein Telefon: 926 03 512 Epost: per.borstein@kns.no

Kommunikasjon Christian Ruscetta Telefon: 928 32 338 Epost: christian@kns.no

Regattaansvarlig Karl Kjørstad Telefon: 934 30 356 Epost: karl@kns.no

Havneassistent Thomas Schjetlein Telefon: 992 74 368 Epost: thomas@kns.no

Seilsportsenteret Geir Dahl-Andersen Telefon: 916 01 352 Epost: geir@kns.no

Følg KNS:

Redaksjonsråd Halvor Friisk Jan Fredrik Mack Kristian Fodstad Ida Berthet Sven Ellefsen Karl Christian Agerup

“Vi er også helt avhengig av at våre tillitsvalgte, ansatte og medlemmer fortsetter å synes det er gøy å arrangere og gjennomføre regattaer og selvfølgelig at seilerne møter opp.”

LEDER

KNS Regatta leverer!

idt i kjernen av virksomheten til en seilforening ligger regattaaktivitetene. For styret er regattavirksomheten en god temperaturmåling på hvordan vi fungerer som klubb. For å være i stand til å levere kvalitetsregattaer til seilere på alle nivåer, må det meste av klubben levere på sitt beste. For det første krever regattavirksomheten at vi har tilgang på ﬂere hundre frivillige som er villige til å stille opp til å arrangere regattaer. Vi må ha sertiﬁserte arrangører og dommere, men vi er også avhengige av banemannskap, regattakontor, sikkerhetspersonell og mannskap på land. For det andre er vi avhengige av ett sekretariat og ansatte som legger ett avgjørende grunnlag for at alt materiell er på plass og i god stand, sørger for systemer for påmelding, markedsføring og regattaavvikling, og ikke minst er med på selve den tekniske gjennomføringen av de viktigste regattaene. For det tredje må vi kunne kombinere det å ha en plan for langsiktig styring av regattavirksomheten, med den jevne oversikten sesong for sesong. Det handler om hvordan vi utnytter mennesker og materiell på en måte som gjør at ingen sliter seg ut,

eller materiell blir ødelagt på veien, og at vi ikke strekker ambisjonene for langt i forhold til egen gjennomføringsevne. Denne balansegangen kan være krevende, men jeg synes KNS klarer å levere både på mengde og kvalitet, som imponerer. I vårsesongen 2019 arrangerte vi Jr.VM i Risør for OL klassene 49er, 49erFX og Nacra. Videre arrangerte vi Hankø Race Week hvor Nordisk mesterskap i J70 var ett av mesterskapene. Vi har arrangert to Grundig Cup i J70 , NM i Killing på Hankø og tillegg avholdt Færderseilasen. På jollesiden har vi arrangert både NorgesCup og Norgesmesterskap. Til slutt arrangerte vi for noen uker siden ett meget vellykket NM i ORCi på Hankø. Det er bare å ta av seg hatten for alle de som er med på å planlegge, tilrettelegge og ikke minst gjennomføre alle disse aktivitetene. Jeg var selv med på Jr.VM i Risør og hørte entusiastiske tilbakemeldinger fra trenere og seilere, og opplevde hvordan god planlegging trumfer alle potensielle problemer og utfordringer. KNS har store ambisjoner om å utvikle oss videre som regattaarrangør. Vannspeilet i Indre Oslofjord er ikke det beste for å sikre gode internasjonale og større norske regattaer. For å kunne videreutvikle oss må vi derfor se nærmere på andre

regattaområder som kan benyttes. Hankø har i mange år vært en favoritt, men her må vi se hvordan man kan oppgradere infrastrukturen til ett nivå som tilfredsstiller fremtidens krav. Vi har tidligere samarbeidet tett med andre klubber som Risør, Moss, Tønsberg, Arendal og Sandefjord, og en utvikling av disse relasjonene kan være en løsning. Vi er også helt avhengig av at våre tillitsvalgte, ansatte og medlemmer fortsetter å synes det er gøy å arrangere og gjennomføre regattaer og selvfølgelig at seilerne møter opp. Med rekorddeltagelse på ORCi-NM og på Hankø Race Week er jeg optimist på at det fremdeles er mye å gjøre, og at KNS Regatta kan bli enda større i fremtiden enn det er i dag. God høst!

Karl-Christian Agerup Styreleder i KNS

HVA BETYR BÅTEN FOR DEG

Sven, en ekte KNS’er

Denne gang skal vi dypdykke i Sven Ellefsens båtlykke. Han ble medlem av KNS allerede i 1961. Båt og sjølivet oppdaget han tidlig. AV BJØRN ECKHARDT

HER ER SVEN hvor han elsker å være med sine to kjærester: Monica og "Stella".

-J

eg vokste opp i Moss. Og ved Mossesundet lekte min bror Aksel og jeg i vannkanten. Om sommeren var det bading og selvsagt konkurranser om hvem som fikk familierekorden i fiskesprett. Vi bygget flåter, utforsket naturen og hadde en eventyrlig oppvekst. Om vinteren hoppet vi fra isflak til isflak... Det var ikke så farlig den gang. Etter hvert fikk vi en robåt, som hadde et enkelt seil. Med denne rodde og seilte vi over til Jeløya og nordover i sundet. Vi ville utvikle båten, og Aksel fikk låne mors symaskin. På denne sydde han et mye bedre seil, og ekvipasjen ble faktisk ganske god seiler. – Ingen skal si at jeg ikke har godt gradene. Derfra gikk seilingen via Killing, 12,5 kvm. Etableringen av Moss SF ble vendepunktet for min utvikling som seiler. Jeg debuterte i den store A-jolle-regattaen på Sarbuvollen som 13-åring. Så ble det etterhvert utdannelse, forsvaret, ja jeg gikk gradene der også. Endte som kapteinløytnant. KNS har betydd mye i det voksne livet. Jeg var heldig og kom tidlig med i frivillig arbeid her. Ved siden av jobb, ble jeg ansatt som havneassistent fra 2007-2012. Jøss, som tiden går... Ja, det har blitt mye og mange båter. Jeg skal ikke plage dere med å ramse opp alle, men vil gjerne nevne deltagelse i forskjellige: Mannskap på Swan 44 Sagamore, hvor høydepunktet var deltagelse Admirals Cup i 1975. Og moro var det å være om bord i 12mR «Vema» under Americas Cup-jubileet i 2001, i Cowes, England. Men, nå, betyr min nåværende båt, «Stella» Comfortina 32, at jeg deler min kjærlighet mellom henne og min kone, Monica. Jeg fant henne, ja båten altså, i 2009. Tidlig og lavt registreringsnummer: NOR 6082. «Stella» er sentrum i mitt daglige liv i sommersesongen. Jeg tar en tur til «Dronningen» hver dag. Der har jeg kaffe, spiser litt og storkoser meg. Alltid er det noe å flikke på eller endre. Kona er juridisk eier av båten, jeg er skipper og tar alt vedlikehold. Båten er vårt bindeledd, vårt feriested, vår felles kjærlighet. Comfortina 32 hadde sitt fødested i Sverige, seiler veldig godt, er solid bygget på 80-tallet og har en klassisk og god innredning, forteller Sven ivrig. Hvis dere drar kjensel på Sven, er det ikke rart. Han er fast innslag når vi presenterer og prøveseiler nye båter i SEILAS. Hans kloke innspill, basert på enorm erfaring er gull verdt for oss alle.

SVEN I SITT rette element. Her som single.handed...

H.M. Kongens Serieseilaser i 100 år Hans Majestet Kong Harald var som vanlig til stede under sin egen regatta "H.M. Kongens serieseilaser", som ble holdt i Oslofjorden mellom 20. og 22. august. Kong Haakon VII tok initiativ til regattaen allerede i 1919, dermed har Kongens Serieseilaser 100-års jubileum i år.

AV CHRISTIAN RUSCETTA onkurransen hadde i år deltakere i klassene Snipe, Albin Express, IF-boat og Knarr. Kongen fungerer personlig som regattasjef, og en av hans oppgaver er å starte de forskjellige klassene.

HISTORISK SEILAS

Kong Haakon VII tok initiativ til disse seilasene allerede i 1919. Den gang var konkurransen myntet på 22 kvm-klassen, en type båt Kronprins Olav i sin tid ﬁkk til sin 15-årsdag i 1918. Etter Kong Haakons død i 1957 overtok Kong Olav hans rolle i arrangementet. Kong Harald har - med få unntak - vært til stede som regattasjef og dommer hvert år siden Kong Olavs sykdom og bortgang i 1991. I Kongens fravær har Kronprins Haakon Magnus steppet inn som vikar. Det er altså 100 år siden i år at Konges Serieseilaser for første gang ble arrangert, og har med

unntak av krigsårene 1940-45, blitt avholdt hvert eneste år gjennom tre kongegenerasjoner.

MANGE FLOTTE seilbåter på fjorden under Kongens Serieseilaser (Foto: Trond Teigen).

VINNERNE AV KONGENS SERIESEILASER 2019:

Snipe: Steﬀen Skjønberg (skipper), Maj Kristin Hansen Borgen (crew, Bærum Seilforening) Albin Express: Erik Holter (skipper, Oslo Seilforening), Gunnar Velten (crew, Oslo Seilforening), Mads Johansen (crew, Bærum Seilforening), Joachim Bergsbakk (crew, KNS) IF-Boat Terje Johannesen (skipper, KNS), Per Juul Hansen (crew, Bærum Seilforening) Knarr Bjørn Ekholt (skipper, KNS), Stein Rundsbech (crew, Kragerø Seilforening), Trygve Huus (crew, Kragerø Seilforening)

KONGEBÅTEN «Stjernen» fungerer som startbåt, og om bord er Kong Harald sammen med representanter fra arrangør KNS, samt soldater fra Kongeskipet (Foto: Trond Teigen).

(Foto: Trond Teigen).

DRONEBILDE fra Kongens Serieseilaser 2019 (Foto: Trond Teigen).

H.M. KONG HARALD koser seg om bord i «Stjernen» under årets regatta (Foto: Christian Ruscetta).

Robotbøyer – fremtidens regattamerking Se for deg en regatta der bøyebåter og bøyemannskap er slanket til et minimum, der banen kan legges raskt om ved hjelp av fjernstyringskontroller, og hvor trekking av tau og anker er overﬂødig. AV CHRISTIAN RUSCETTA

lik ser mest sannsynlig fremtiden ut for de som skal arrangere og organisere regattaer. KNS ﬁkk en prøvesmaking på systemet under Grundig Hankø Race Week i sommer, da det sveitsiske selskapet Roboboj Sales AG var tilstede for å demonstrere sin teknologiske nyvinning «Roboboj Star». Fortsatt er det noe forbedringspotensiale på systemet, men det er en konstant testing og utvikling av teknologien, og få mennesker i bransjen er i tvil om at dette er fremtiden.

SELVKJØRENDE BØYER UTEN FORANKRING

Bøyesystemet «Roboboj Star» er ﬂytende bøyer som drives av to elektriske motorer. De har altså ikke noe forankringsopplegg, men skal ved hjelp av GPS på egenhånd

kjøre til den posisjonen operatøren har programmert inn, og deretter holde seg i samme posisjon ved hjelp av motorene, uavhengig av både vind, bølger og strøm. En av de sveitiske ingeniørene som var på plass på Hankø, Andri Schmellentin, forklarer; -Så snart referansepunktet er satt fra startbåten, og koordinater er lagt inn i kontrollpanelet ved hjelp av «Roboboj Startvessel Box», kan regattasjefen gå inn og se i kursgeometrien, ﬁnne de individuelle avstandene og vindretningen. Etter at alt er sjekket ut på kontrollpanelet, kan bøyene sendes av gårde. Bøyene beveger seg deretter på egenhånd til den bestemte GPS-posisjonen, og holder posisjonen til en ny kommando mottas. Banen forskyves raskt og presist ved hjelp av en vindskifter. Kun den nye vindretningen skal legges inn i kontrollpanelet, og da vil hele banen, dvs. alle bøyer bevege seg samtidig

til sin nye posisjon. Han understreker at siden bøyene ikke kan identiﬁsere hindringer, må bøyene alltid være i synsfeltet til en fysisk person, og om nødvendig ledsages av en båt på lengre avstander. -Roboboj Star-bøyene veier hver seg 105 kg, noe som gir en fordel av at de ligger godt i vannet, og opprettholder sin posisjon selv i sterk vind helt opp til 35 knop, bølger opp til ﬁre meter samt strømmer. Når de er fulladet, fungerer bøyene 24 timer i døgnet. Batteriene kan da ganske enkelt lades fra strømtilkoblingen ved havnebrygga eller på land, fortsetter Schmellentin. Utviklingen av robotbøyene begynte høsten 2017. I april 2018 gjennomførte sveitserne de første demonstrasjonene med bøyene, og kjørte tester i en regatta i Sveits med prototyper av bøyene. Disse ble brukt i forskjellige nasjonale

og internasjonale regattaer gjennom sommeren 2018, og teknologien har blitt kontinuering forbedret og videreutviklet etter det.

FRUSTRERT SEILER VAR OPPHAVET BAK OPPFINNELSEN

ALLE FOTO: Christian Ruscetta

Idéen bak robotbøyene og det tekniske systemet kom fra den aktive seileren Kai Näf. Høsten 2017 deltok Näf i en regatta i en sveitsisk innsjø med en dybde på rundt 100 meter. Vinden var både sterk og skiftende, så banen måtte justeres og endres om og om igjen. Seilerne måtte stadig vente, og til slutt ble det ikke gjennomført et eneste race, til tross for god vind - fordi vinden var så skiftende og ustabil at leggingen av bøyene rett og slett tok for lang tid. Det var i denne frustrerende stunden at Kai Näf klekket ut idéen om robotbøyesystemet. Han reiste umiddelbart hjem og begynte å utvikle GPS-kontrollerte bøyer.

BØYENE OPPFØRTE SEG ANNERLEDES I TEORI OG VIRKELIGHET

Schmellentin forteller om arbeidet som foregikk i startfasen; -I starten prøvde vi ut ulike design og motorer, testet ut på 1:2 skalamodeller. I tillegg ble elektronikken utviklet, og forskjellige GPS- og kompassmottakere integrert. Denne delen av utviklingsarbeidet var veldig krevende og tok mye tid. Når systemet sakte men sikkert begynte å fungere, ble tre forskjellige modeller bygget i fullskala 1: 1 og deretter testet videre. Foruten den store utfordringen med elektronikken, måtte forskjellige størrelser og modeller av seil (toppkropp) utvikles og testes. Det ble raskt klart at modellene av seil og skroglegemer som var utviklet i teorien, oppførte seg annerledes i virkeligheten på vannet. Konstant testing og tilpasning

var nødvendig inntil prototypene var klare til bruk i april 2018.

BØYENE ER MILJØVENNLIGE OG GIR KOSTNADSBESPARELSER

Roboboj Star-bøyene er utviklet for bruk i seilingsregattaer. Systemet kan også brukes til andre former for vannsport, som windsurfing, kitesurfing, roing, svømming og mer. Et motorvernsystem under utvikling vil forhindre at svømmere kommer i kontakt med motorer og propeller under svømmekonkurranser. -De største fordelene med GPS-kontrollerte bøyer er deres presisjon og effektivitet i innstilling og endring av kurs. Opptil 200% flere race kan seiles på en regattahelg. Det betyr igjen betydelige kostnadsbesparelser i drivstofforbruk. En reduksjon i bruk av motorbåter, mindre personell, besparelser på kjøp av f.eks. hydrauliske løfteinnretninger, har også en positiv effekt på budsjettet. I tillegg har GPS-kontrollerte bøyer et annet miljøvennlig aspekt, ved at de ikke krever forankring, og dermed beskytter følsom havbunn, sier Schmellentin.

VIL SPRE PRODUKTET PÅ VERDENSMARKEDET

For øyeblikket er Roboboj i sluttfasen av serieproduksjonen. Høsten 2019 vil de første Roboboj Star-bøyene være tilgjengelige på markedet. -For at verdensomspennende handel og reparasjonstjeneste skal fungere, er vi i ferd med å ﬁnne partnere i de enkelte land som kan tilby salg og service av våre produkter. Siden vi allerede har brukt bøyene våre på forskjellige nasjonale og internasjonale arrangementer i forskjellige land, er teknologien allerede kjent. Arrangører av regattaer, men også seilere, må bygge opp tillit til denne nye teknologien, avslutter Andri Schmellentin i Roboboj Sales AG.

INSIGNIA I OSLO

DRØMMER DU OM NY BIL?

FÅ KNS-RABATT PÅ JAGUAR OG LAND ROVER

RAMMEAVTALE FOR KNS-MEDLEMMER PÅ NYE JAGUAR OG LAND ROVER Insignia er stolt sponsor av Hollænderseilasen 2019, og som medlem av eller ansatt i KNS får du gjennom vår rammeavtale ekstra gode priser ved kjøp av Jaguar og Land Rover. Ta kontakt for nærmere informasjon om avtalen. Insignia er en av landets fremste forhandlere av ikoniske britiske bilmerker. Etter over 40 år i bransjen har vi opparbeidet oss unik kompetanse og kunnskap som sørger for at du får den aller beste bilopplevelsen.

Velkommen til våre flotte lokaler i Konows gate i Oslo for en hyggelig bilprat. Ta kontakt med Insignia på tlf. 23 23 33 00 eller salg@insignia.no for prøvekjøring. www.insignia.no - Konows gate 67B, 0196 Oslo

REISEBREV

SEILAS følger S/V «Terne» på deres drømmetur Vi starter en spennende seilas, sammen med mannskapet om bord i deres Beneteau 46. KNS-medlem Magnus Sunnarvik-Ween med sin kone Karoline og deres tre jenter. Soﬁe 11 år, Oda 9 og Nora er 7 år. Du og vi skal følge dem i deres sabbatsår. AV BJØRN ECKHARDT

uren, gjennom ett år, har mange gjort før dem. Karibia med retur, er ingen walk in the park. Det er alltid noe nytt som skjer. Nye steder. Nye ting som går istykker. Nye tips om hvordan problemer blir løst. Vi skal føle dem vokse, sammen med eventyret. Smelte sammen og lære at de er sterkere samlet, som én unit.

HER ER GJENGEN:

Karoline, er 36-år. Hun er fra Sande i Vestfold og vokste opp ved sjøen og ﬁkk tidlig erfaring med jolleseiling og sommerferier i motorbåten til morfar. Det er store sjanser for at mange av dere lesere har født barn på Drammen sykehus. Da er det mulig at Karoline har sett barnet deres før dere. Hun er nemlig lege på føde/gynekologisk avdeling. Har fått innvilget ett års permisjon for å seile. En plan hun har gått svanger med lenge. Magnus er fra drømmestedet Nersnes i Røyken. Det er selve inngangsbilletten til å bli sjøvant. Og båtvant fra tidlig alder. Elektronikk har vært hans hobby. Det er det ikke lenger. Det er hans levebrød. Har dere vært

innom CT-Marine på Høvik, har dere hilst på Magnus. Mye av det dere har om bord, er nok også kvalitetssikret av ham. En bedre kombinasjon på seiltur, lege/elektronikk-spesialist, kan ikke jeg finne... Mer enn ett år, greier ikke CT-Marine seg uten Magnus. Sofie er eldste jenta. Hun fyller 12-år i Atlanterhavet, på vei til Karibia. Skulle gått siste året på Nersnes barneskole, er aktiv med fotball og dans. Sofie gleder seg stort til å seile og storkoser seg i båt. Blir, som sin far, litt sjøsyk. Oda er 9 år. Hun er sikkerhetssjefen om bord. Hennes skarpe øyne sjekker alt fra vestbruk og at alt av sikkerhets-utstyr er i orden. Har følgelig tatt fra pause fra dans, teater og taekwondo. Nåja, noen dansetrinn og abligøyer, blir det sikkert behov for underveis. Glad i å seile, blir sjelden sjøsyk. Nora er 7 år. Nettopp ferdig med 1. klasse og, som de andre, koser seg på tur. Hun er veldig glad i fisk og har følgelig fått rollen som fiskeansvarlig om bord. Ivrig videoblogger er hun også. Ellers er det turn og håndball. Båten, hjemmet deres dette året: Beneteau 461 fra 1998. Den har fire lugarer, Yanmar motor, standard rigg og

seil. Magnus har brukt mye tid og penger på oppgradering. Hør bare: • Riggen har cutterstag og lensetakler. • Hardvindseilet monteres på cutterstaget. • Walder bombrems. • Seilene er fra Gran og With Marine. • Southern Cross Spars på Høvik har byttet det meste av den stående riggen.

HER KOMMER ELEKTRONIKKGODSAKENE: • •

Raymarine Axiom 12 kartplotter. RM i70 instrumenter, koblet til ITC5, bindgiverbog DST 800 dybde/fart og sjøtemp. • R.M AIS 500. • RM 63 VHF med kablet utestasjon. • Fusion RA 70 Stereo. • Navionics kart på plotter og iPad. • Schenker zen watermaker. • 4x100Ah litium batterier fra CT Marine og Gylling. • Victron Multiplus lader/inverter. • 2x100W Victron solcelle panel, med Victron MPPT regulator. Her kommer det første leserbrevet. God fornøyelse!

a ligger vi i Gijon, Spania. Kryssningen av Biscaya gikk veldig ﬁnt. Vi var godt forberedt og reiste når vi var rimelig trygge på godt vær. Brukte litt under to døgn over, startet med vindstille og avsluttet med ca 6-10 m/s vind. Lite bølger.

ANKRER opp i Frankrike

LITT MER OM TUREN VÅR:

Planleggingen startet for fem år siden. Det har hele tiden vært meningen å reise sammen med Karoline sin bror (Andreas) og hans famille. De seiler «Ruﬀen» som er en Beneteau Oceanis 432. De har tre barn, Maren (8), Aurora (11) og Maria (17). Maria er hjemme og avslutter VGS, men kommer på besøk når hun har ferie. I tillegg reiser vi med en annen norsk båt, «Magicus», en Jeanneau SO 43 der det er tre barn - Live (11), Ada (9), Soﬁe (5). Med andre ord er det mange barn og bare jenter! De har det veldig gøy sammen. Vi seiler alle mye sammen, men har også litt forskjellig preferanser på ruter og mål underveis. Vi kommer nok til å seile endel for oss selv, men alle skal vi seile

HER SER vi Nora kamuflert i hengekøya, speidende etter sjøuhyret Lock Ness.

HER ER den glade gjengen etter å ha krysset Biscaya.

MIDDAG på fordekket til «Ruffen». Sted: Gijon Spania. Lett å vaske opp lit søl etter at barna har spist. Anledningen for bildet var en fellesmiddag med de tre båtene etter at Andreas fikk en 10 kg tunfisk på kroken. Fra Venstre: Sofie, Aurora Veberg Baartvedt, Maren Veberg Baartvedt (begge fra «Ruffen»), Live Rustand ( fra «Magicus»), Oda, Nora og Ada Rustand ( fra «Magicus»).

FRA VENSTRE, Sofie, Oda og Nora. Padstow, England.

"En fantastisk tur hvor høydepunktet var kryssing av Lock Ness. Dessverre så vi ikke noe til Sjøuhyret." ARC. Turen startet vi 3. juli. Selv om vi har brukt fem år på å forberede oss var det ekstremt hektisk. Biler skulle selges, hus leies ut, båt skulle være pakket og klar, samt hektisk på jobb. For vår del ble avreisen to dager forsinket. Første etappe gikk nesten direkte til Kristiansand, kun en liten «sovepause» på Hvasser. Deretter krysset vi Nordsjøen fra Mandal. Startet friskt med 10-15 m/s sidevind. Mye tåke og regn, men vinden løyet noe og vi hadde stort sett en ﬂott seilas over Nordsjøen. Etter et par dager i Inverness tok vi fatt på slusene i den Kaledonske kanal. En fantastisk tur hvor høydepunktet var kryssing av Lock Ness. Dessverre så vi ikke noe til Sjøuhyret. På andre siden av kanalen har turen gått raskt sydover. Mye regn og kaldt vær har gjort at vi har «jaget» mot varmere breddegrader. Høydepunktene fra Irskesjøen er Dublin og Padstow. Når vi seiler med barn er det viktig å nyte late dager i land. I Dublin ble det kino og museer og Padstow i England var det stranda og bading som var viktigst. Jentene våre er glade i seiling, men det er alltid stas og komme til et nytt sted og en ny havn.

DISCOVER MORE: with the airline that flies to more countries than any other

INDONESIA

PRØVESEILERPANELET:

CHRISTIAN LANGLO

SVEN ELLEFSEN

Båtfagmann Bsc (hons). Utseilt distanse + 110 000 nm, blant annet åtte ganger over Atlanteren, tretten ganger over Nordsjøen. Jobber selvstendig som båttakstmann.

Båtinteressert siden ungdommen. Har hatt Killing, 2 5,5mR, seilskøyte og nå Comfortina 32. Seilte bl a. på det norske laget i Admirals' Cup i Cowes i 1975 og på «Vema» i «America's Cup Jubilee» i 2001. Medlem av havne- og regattakomiteen i KNS.

PRØVESEILT: JEANNEAU SUN ODYSSEY 490

Lettseilt med "Walk-around" For noen utgaver siden, prøveseilte vi Jeanneau Sun Odyssey 440. Med den ble walk around-dekket innført og introdusert. Her skal dere hilse på storesøsteren, 490. AV BJØRN ECKHARDT

åten er utstyrt med dockingsystem. Et verktøy suverent når du skal legge til kai. Vi er glad for at importør Peter Heitmann i Heitmann Marin foreslår å ta båten fra kai. Det er trangt, og båten er stor. Kanskje puster han lettet ut...? Peter bruker bare docking-spaken. Den kobler automatisk inn baugthrusteren ved behov, samt det vendbare seildrevet. Han har gjort dette tidligere. Det er helt sikkert. Flere ganger tror jeg det skal gå galt. Det gjør ikke det. Helt utrolig imponerende. Peter smiler. – Jeanneau 490 er en stor 46-foter. Vi

bruker 46, når vi skal betale havneavgift og 49 i selskap. Husk, sier han, denne båten er utstyrt for seilas av kona og meg. Det er ikke racingseil her. Det blir vi fort klar over når rullestorseilet og rullefokka ser dagens lys. Det blåser 5-6 m/s. Vi er alle keene på å kjenne båten på kryss. Båten har selvslående fokk og storseil uten stående spiler. Akterstagene er noe slappe, og seilene dype. Ingen Cunningham, selvsagt, men likevel vi cruiser på 1. klasse i 7,2 knop. Med sine to spaderor, er vanngrepet veldig ﬁnt. Klart savner vi bedre seil og trimmuligheter, men dette er det vi har. Det er som turseilere vi skal vurdere båten. Den er nydelig på kryssen. At du

kan slå uten at noen behøver å gjøre noe, kan kanskje få ﬂere til å krysse ut fjorden? 490’en har største bredde (4,60 m) helt akter. Det lager en diger cockpit. Bred nok til å kunne ha en stor walk-around fra cockpit til dekket. Dette gjør det enkelt. Aldri mer må vi skritte over karmene. Sikrere er det også. Sittebenkene er så brede at det kreves gode ryggputer. Ellers er de sikkert supre å sove på, når temperaturen lokker deg ut.

UNDER DEKK

– Er det en leilighet vi er kommet inn i? Ivar Dahl gliser. – Og jeg som trodde jeg hadde stor båt. – Masse plass med tre store

IVAR DAHL

Tidligere keen regattaseiler. Nå, snillere utgave som turseiler. Var med å selge de fleste Omega-er på ‘80-tallet.

HANS KRISTIAN BRAATEN OLSEN

IRENE ECKHARDT

Lang seilkarriere. Har bodd fire år i båt. Vant til å lage god mat i all slags vær. Seiler nå en Beneteau 50. Seilt til Porto Santo, den lille portugisiske øya, i Atlanterhavet. Madeira, rundt på Kanariøyene i ett år.

Seiler til daglig Bavaria 30. Med 25 Færderseilaser, burde han kunne uttale seg.

SPESIFIKASJONER: Lengde LOA: 14,42 m | 47,4 fot Skroglengde: Skrogbredde: Kjøllengde: Drivstoff: Vanntank: Pris fra: Pris testbåt:

14,00 m | 45,1 fot 4,49 m | 14,8 fot 2,24 m 240 l 640 l 3 000 000 NOK 4 700 000 NOK

FOTO: sailsport.no - Marine Photography

SKUFFER ER I VINDEN. Særlig når de som her ikke åpner seg under krengning. Litt klønete bestikk-skuff. Du må løfte på et lokk for å komme til alle knivene.

FRYSEREN ER STOR. Herlig at Jeanneau lager den med uttak nederst.

SMART MED luke i benkeplaten.

dobbelkabiner og et salong- og bysseområde som nesten virker kvadratisk. Løsningen med kombinasjonen av kartbord og frokost-/kaﬀebord tiltalte meg. Med slingrekanter kunne dette bli en god spiseplass for frivakten. En skikkelig bokhylle ved kartbordet savnes, forteller Sven Ellefsen.

kanskje til alt? Sikkert en barnesykdom. Langsgående smal hylle ute i borde i hele byssas lengde til oljer, eddik, krydder etc. Dette likte jeg godt. Jeg ville valgt en stor vask istedenfor 2 små. Komfyren, med 3 bluss, er et must i en så stor båt. Gryteskapet under, er tilstrekkelig romslig.

– Walk-around var en helt fantastisk konstruksjon, nesten så vi kunne gå med rullator fra fordekk og inn bak rattene og da inn i samme høyde som dørk i cockpiten, forteller Ivar Dahl begeistret. Han mener også cockpiten var stor og lett å bevege seg i, med gode bøyler for å holde

BYSSA

Ved første øyekast, så det ut til å være snaut med skapplass. Men, etter å ha åpnet de skuﬀeløsningene i den velplasserte øya, og skuﬀene i salongen mot byssa, ble jeg mer enn fornøyd. Dog, hadde jeg hatt stemmerett, ville jeg utnyttet veggplassen i enden av byssa til et skap eller hyller. Disse behøvde ikke være så dype. Men, her kan jo fantasien komme til orde. Rett overfor byssa er salongen. Serveringen bør være enkel. Kartbordet er forsynt med en 2-seters sofa. Denne versjonen vi seilte har to identiske akterlugarer, som deler et bad/ toalett. Forut er captains cabin med adskilt bad og toalett. Veldig elegant utført.

Jeanneau 490 er en stor båt. Byssa er på babord side, trukket foran kartbordet med et lite innhuk. Her finner Irene skap i massevis, kanskje vel mange. Kjøleskap, fryser og kjøleskuff. Ellers mange smarte detaljer. – Jeg liker godt å arbeide i en hestesko-formet bysse. I denne Jeanneau-en var den flyttet forover på babord side. Her med stor benkeplass. Denne er godt utnyttet med stort oppbevaringsrom med luke i benkeplaten. Kjøleboksen har også luke i benkeplaten og dør nede ved dørken for full oversikt i front. Bra! Veldig praktisk at kjøleskuffer er kommet i båtene. Men åpningsmekanismen var for de netthendte, du må bruke begge hender, egentlig alle tre for å holde inne to knotter samtidig som du åpner. Men, vi venner oss

WALK-AROUND

FIN DETALJ: Kombinert 230V og USB.

KARTBORDET ER UTVIDET. Veldig fin utnyttelse. En smart move. Kosekrok for to personer, ved frokosten, kanskje?

IRENE INSPISERER BYSSA. Hun likte det hun så.

LUGAREN FORUT. Dobbeltkøya med fine skuffer. Tre stykker og ikke for dype.

CHRISTIAN SJEKKER .... Savnet av cunningham er stort.

HER SER DERE GODSPAKEN, som tok oss sidelengs til brygga. Dockingsystemet var meget imponerende.

EN LØS KJØLEBOKS ER SMART. Lett å ta med i land.

SVEN OG HANS KR. liker walk-around. Meget praktisk. Aldri mer må du skritte over cockpitkarmen. Aldri mer skitne puter.

seg fast under ruskete vær. Vi hadde ﬂotte vindforhold med ca. 7 m. sek. På kryss forbi Drøbak viste loggen 7,6 knop. Dette på tross av standard rulleseil uten spiler, som godt kunne vært byttet ut med mer eﬀektive seil. Videre hadde det også vært ønskelig med en akterstagstrammer, slik at stor sagging i forstag hadde vært unngått, forteller Dahl. – Båten hadde kanskje ikke den mest optimale riggingen for regatta, men det er heller ikke hensikten her. Dette er en turbåt som du kan seile alene selv i ganske ruskete vær. Rullestorseil med vertikale

spiler kan lett henge seg opp hvis du er litt uforsiktig med å holde igjen når du ruller inn. Her går det smooth! Med selvslående forseil kan du slå på kryss uten å gjøre annet enn å styre, forteller Hans Kristian. Alle vinsjer er elektriske og ved hjelp av en winch feeder og taulåser på alle tau klarer du deg totalt med tre vinsjer. Vi lar Christian Langlo oppsummere sine tanker om seilegenskapene til Jeanneau Sun Odyssey 490: – Båten er en ny volumcruiser i budsjettklassen. Fellesnevner for klassen virker å være mest mulig volum innenfor

50 fots sertiﬁkatgrensen. Der ligger altså markedet. Den generelle utfordringen til denne klassen er og blir kryssegenskapene. Å krysse med «strykejern-formede» skrog skaper en utfordring for løfteﬀekten av kjølen og dens angrepsvinkel. Kjølen (foilen) jobber best under en angrepsvinkel der den gir minst motstand og høyest mulig løft (dragbucket). Krengning med strykejernformet skrog påvirker angrepsvinkelen negativt (angle of attack) i større grad enn slankere båter. Derfor lite løft og stort avvik mellom baugretning og kurs. I tillegg produserer de brede

DELTAKERE DENNE GANG: Fra v: Hans Kristian Braaten Olsen, Bjørn Eckhardt, Ivar Dahl, Irene Eckhardt, Sven Ellefsen og Christian Langlo.

skrogene mye friksjon når de ligger ﬂatt, men de slipper taket litt når de krenger. Sun Odyssey 490 har således en av de mest boks-formede skrogene vi har testet hittil. Det er mulig det veldig rette knekkspantskroget er med på motvirke den generelle negative virkningen strykejernskrog har. Båten ga inntrykk av å gå mindre på nesa enn andre volumcruisere. Båten vi testet hadde selvslående fokk og rullestorseil, så det er nok ikke å forvente at denne båten skulle matche polardiagrammet som sier av at båten skal klare å krype opp til 32 grader mot vinden. I praksis var nok 37 det meste vi ﬁkk til med disse seilene. Polardiagrammet indikerer at båten sliter fra 32 til 40 grader og spesielt i lite vind. En annen fellesnevner for volumcruisere er deres utnyttelse av breddestabilitet. Generelt betyr det at båten må krenge for at retningsmomentet

skal bli stort nok til å motvirke kreftene på riggen. Vi merket godt at båten lett krenget 15 grader ved turseil i 6-7 m/s, forteller han, og fortsetter: – Ergonomisk jeg liker veldig godt løsningen med den lave bommen som gjør pakking av seil veldig enkelt frem til sprayhood. Så må en stå på cockpitbordet for å rekke opp, som faktisk fungerer greit. Jeg liker godt designen med trygg passasje fra ror posisjon til dekk og på testturen gikk jeg inn for å bruke disse. Derfor ikke klatre over puter og ut i passasjen, noe som rett og slett ikke er ergonomisk når en krenger og spesielt ikke på le siden. Utfordringen er da at når det sitter en og styrer i le og en annen sitter og ser på i lo, så blir begge utgangene blokkert. Vi var jo 7 personer om bord, så det ble jo noen sammenstøt for å komme til passasjen til dekk. Ved shorthand seiling ser jeg for

meg at dette fungerer utmerket, forteller Langlo.

TEKNISK

– Skrogets toppsider er av tykk sandwichkonstruksjon til vannlinjen og detaljutforming er god. Det er mye vinduer i skroget, også tett mot røstjern, noe som gjør meg betenkt med tanke på stivhet. Skroget rundt vinduene er tykt enkeltlaminat og virket svært stivt og solid. Ingen tegn til bevegelser i interiør mellom babord og styrbord halser. For myke skrog har vist seg å være en utfordring for noen volumcruisere. Fra vannlinjen og ned er det en hel kraftig innerliner som er limt inn. Største minus er vel mangel på våtrom på toalettene, vask og overvann blir tilført sump med påfølgende lukter og alt det som følger med, oppsummerer Christian om det tekniske om bord.

BÅTEN underveis i Færderseilasen

FÆRDERSEILASEN 2019

«Melges 24/7 Sailing Team» vant klassen Sportsbåt Hollænder

-Den optimale seieren der absolutt alt stemte På tross av en vindfattig seilas, kunne skipper Steinar Waler i «Melges 24/7 Sailing Team» juble etter det han selv beskriver som et perfekt seilas. Båten vant på tiden 17 timer og 25 minutter. AV CHRISTIAN RUSCETTA

-A

v alle gangene jeg har deltatt i Færderseilasen vil jeg faktisk trekke fram årets versjon som den mest minnerike. Alt gikk perfekt for oss. Seilskiftene, som det ble en del av, gikk knirkefritt, og taktikken holdt hele veien, sier den erfarne seileren, som gjennomførte Færderen for 24. gang i år. Sammen med crewet Elise Eun Lehre, Ørjan Huusebye og Pål Nilsen var dette femte gang Steinar brukte Melgesbåten i Færderseilasen. Ellers er det sjette gangen besetningen har vært med i den ikoniske seilasen. Steinar forteller videre om gjennomføringen av seilasen. -Opplevelsen for meg og crewet var veldig bra, fordi vi gjorde veldig mye riktig i begynnelsen slik at vi hele tiden var på oﬀensiven. Totalopplevelsen var

fantastisk hele veien. Angående farten, så hadde vi godt sig og fart hele tiden. Vi tok valg som de ﬂeste ikke tok, og dermed hadde vi konstant litt fart i båten, med unntak av ti minutter ved Gullholmen der vi lå stille. Så dette med den svake vinden var egentlig ikke altfor plagsomt for oss, forklarer Steinar, og fortsetter med oppsummeringen av turen; -Vi hadde mange seilskift, og vinden var veldig varierende fra Oslo til litt forbi Gåsungene. Etter dette var vinden relativt stabil helt til vi kom til Tofte. Fra Tofte og ut til Bastøya var det mye varierende vind helt fram til nordavinden kom.

GYLDEN REGEL

På spørsmål om hva som må til for å vinne i Færderseilasen, oppgir Steinar litt ﬂaks i kombinasjon med mange, gode forberedelser. -Vi starter forberedelsene alltid

OM BORD: Crewet framme i Tønsberg. Fra venstre Ørjan Huusebye, Elise Eun Lehre, Pål «Hulken» Nilsen og Steinar Waler.

en ukes tid før Færderen begynner. Da sjekker vi været fra Danmark og England, og følger med på hvordan været utvikler seg. Vi sjekker til og med været fra USA, og ser om det er store værsystemer som beveger seg over Atlanteren. Når vi nærmer oss startdagen er det mer fokus på det lokale været, og strømforholdene. Seks-sju timer før start legger vi planen for hvor i banen vi skal seile, i tillegg har vi en backupplan, forklarer Steinar, før han røper en gylden regel crewet holder seg helt ufravikelig til; -Sørg alltid for fri vind, uansett om det blåser mye eller lite! Vi er en så liten båt i forhold til de store 40-50-foterne vi seiler mot, så de store vil ta fra oss vinden.

GODE TAKTISKE VURDERINGER

Steinar hevder at det var ved Dyna fyr grunnlaget for seieren ble lagt i år. -Vi slo opp mot Nesodden, der vi hadde litt vind hele veien ut, og seilte så og si fra alle. Vi seilte deretter så langt øst i fjorden vi kunne, hele veien ned til Tofte. Så gikk vi over til Hurumlandet, og seilte korteste vei til runding. Vi rundet så Hollenderen kl. 07.30. Da så vi nesten ingen båter bak oss. Det var helt surrealistisk, og vi ﬁkk litt følelsen av å være på treningstur på sjøen, sier Steinar. Han passer på å berømme mannskapet sitt. -Crewet var helt fantastisk, de stod på hele veien, byttet seil utallige ganger, og ﬂyttet vekten i båten ustanselig. Jeg må også si at vi jaget så mye vi kunne for å komme så fort som mulig ut til Bastøya. Vi visste at nordavinden ville komme, og at det skulle bli stille innover i fjorden. Og vi rakk toget! smiler Steinar fornøyd om den

PREMIE: Skipper Steinar Waler holder seierspokalen. Bak fra venstre står Elise Eun Lehre, Pål "Hulken" Nilsen og Ørjan Huusebye.

taktiske vurderingen.

KVINNE OVERBORD

-En annen morsom ting var at «Proxyﬂyer» og «Karma Police» tok oss igjen først når vi var syd for Bastøya. Så gjennom 25 år med aktiv regattaseiling må dette være den optimale seieren, der absolutt alt stemte, sier skipperen, før han retter seg selv - alt var nemlig ikke helt perfekt. -Jeg glemte å nevne en ting. Når vi krysset utover Drøbaksundet så røk den ene ristroppen. Da ble det kvinne overbord, og vi måtte slå for å plukke opp Elise. Men vi tapte vel kanskje 90 sekunder på dette. Utover det gikk alt på skinner, gliser Steinar.

PLANEN VAR Å SOVE ETTER MÅLGANG I TØNSBERG

Etter de mange timene til sjøs var planen til skipperen og resten av mannskapet å sove når de kom i mål. Men høye på adrenalin er det lettere sagt enn gjort når målgangen først er et faktum. -Det var ikke lett å sove, vi visste jo at vi hadde seilt bra. Det ble til at vi satt og ventet på resultatene, og de ble jo bare bedre og bedre. Da seieren var i boks feiret hele teamet sammen. Vi var ute og spiste, og partyfaktoren var rimelig høy må jeg innrømme. Vi dro også på konserten, og hadde rett og slett en fantastisk kveld, sier Steinar. -Hva er ditt verste minne gjennom dine 24 færderseilaser? -Det var andre gangen vi seilte melgesen. Vi ledet ved Hollenderen, og det var bare oppløpet igjen da forstaget

røyk. Vi klarte å komme i mål og endte til slutt på 4.plass, sier Steinar. Han husker også en annen uhyggelig opplevelse, da han seilte «Mumm 36», og krasjet. -Året var 2012. Det var selvsagt ikke noe gøy, men heldigvis ble ingen skadet, sier Steinar. Steinar Waler er en aktiv seiler. Han seiler stort sett året rundt så lenge det ikke er is som hindrer at båten kommer ut. Seilekarrieren begynte i 1975, og han var med i sin første regatta i 1976. -Det var i en VG-jolle. Det var i den jeg lærte å seile. Jeg gikk aldri på noen seileskole, men lærte alt ved å feile og mestre, forteller Steinar. Hans første store regatta var Færderseilasen i 1982, i en Omega 34. -Jeg har vært med i de største regattaene på Østlandet, som Færderen, Skagen og Hollænderen. Ja, jeg har vel deltatt i de aller fleste seilasene egentlig, og jeg syns det er fantastisk morsomt, sier han videre. Steinar har eid en rekke ulike båter, og nevner VG-jolle, killing, yngling, first class 8, first class 10, Mumm 36/Mumm A Mia og Melges 24. -Som en erfaren seiler, med utallige deltagelser i Færderseilasen bak deg – hvilke råd vil du gi til andre seilere? -Ha en plan når du seiler, og hold deg til den! I tillegg må du ha en plan B. Som regel er det hovedplanen man legger som ofte gjelder. Få en lang natts søvn før regattaen starter, og ikke stress de første timene av regattaen, men finn ditt eget tempo. Når man er uthvilt kan man vinne mye på natta da veldig mange andre blir trøtte og mister fokus, sier Steinar Waler. Seiersskipperen på «Melges 24/7 Sailing Team» vet hva han snakker om. SE RESULTATER PÅ NESTE SIDE

RESULTATER FÆRDERSEILASEN 2019 KLASSE TUR GLEDE: 1.

Båt «Marianne». Mannskap: Øyvind Hjemgård (skipper), Marianne Kvello, Lars Carlson, Mona Knudsen. Tid: 13:47:17 Båt «Wilhelmine». Mannskap: Paal Wilhelmsen (skipper), Vikeke Klevjer, Geir Klevjer, Andreas Feen, Ellen Wilhelmsen, Marthe Danielsen. Tid: 14:53:20 Båt «Baviaria Meg Vel». Mannskap: Lars-Erik Solvang (skipper), Lars Olav Høland, Tine Nelson, Robin Jakobsen, Are Wiig. Tid: 17:03:52.

KLASSE NOR-RATING U/SPINNAKER 1.

2. 3.

Båt «Clupea». Mannskap: Hans Haugland (skipper), Jan Ingar Rosted. Tid: 17:16:58 Båt «Kismet». Mannskap: Tilo Pﬂeger (skipper), Erik Berg, Ines Habrecht, Hedda Habrecht. Tid: 17:29:44 Båt «Hangover». Mannskap: Ole-Martin Torjussen Eriksen (skipper), Torbjørn Harstad, Frode Vollan. Tid: 18:28:40.

KLASSE SPORTSBÅT HOLLÆNDER 1.

Båt «Melges 24/7 Sailing Team». Mannskap: Steinar Waler (skipper), Elise Eun Lehre, Ørjan Huusebye, Gørill Nilsen. Tid: 17:25:21.

2. 3.

Båt «Laila 2». Mannskap: Are Eklund (skipper), Magnus Tvete, Henrik Tvete, Henrik Scanke. Tid: 18:07:38. Båt «Kuling». Mannskap: Morten Ebbell Hestnes (skipper). Tid: 18:45:30.

KLASSE IF 1. 2.

Båt «Madeleine». Mannskap: Robert Bay (skipper), Kristen Thorp. Tid: 17:43:48. Båt «Kalebass». Mannskap: Jan Kolbjørnsen (skipper), Aud Beston. Tid: 21:07:56. Båt «Caprifol». Mannskap: Bjørn Andersen (skipper), Gunnar Klaus. Tid: 22:13:20.

KLASSE NOR-RATING

KLASSE SHORTHANDED HOLLÆNDERBÅEN

Båt «Livlig». Mannskap: John Harald Henriksen (skipper), Kjell Hundeide, Tor Kringstad, Erik Syrstad, Christian Gjersøe. Tid: 16:58:06. Båt «Bacchus 2». Mannskap: Anders Westrum Økstad (skipper), Martin Velle, Marius Andersen, Fabian Vestlie. Tid: 17.05.26. Båt «Priscilla». Mannskap: Lars Magnus Christensen (skipper), Harald Christensen. Tid: 17:38:48.

KLASSE ALBIN EXPRESS 1.

2. 3.

Båt «Hvergang». Mannskap: Esben Keim (skipper). Tid: 19:44.40. Båt «MinX». Mannskap: Jørn Fougner (skipper), Sigurd Aanesen, Simen Fougner. Tid: 22:34:27. Båt «Brisen». Mannskap: Tore Volden (skipper), Birgitte Bauck, Hans Jørgen Bauck, Rene de Brisis. Tid: 22:44:41.

2. 3.

Båt «WII». Mannskap: Ole Aabel (skipper), Bente Vikenes. Tid: 16:30:16. Båt «Stakkato». Mannskap: Eirik Nordli (skipper), Roger Andre Hansen. Tid: 17:38:21. Båt «Ragnhild». Mannskap: Edvard Aspelund (skipper), Vegard Aspelund. Tid: 17:46:26.

KLASSE FIRST 31.7 1.

Båt «Sana». Mannskap: Ole Fredrik Melleby (skipper), Andrew Rutherford, Martin Rutherford, Per Joachim Norenberg. Båt «Tarzan». Mannskap: Kjell Ellila (skpper), Knut Erik Ågrav, Sigurd Lyngås, Hans Beckmann, Jørgen Eckroll.

Båt «Wish». Mannskap: Bjørn Eirik Olsen (skipper), Pål Rokke, John Arne Olsen, Ole Johannes Romtveit, Arve Gjestad.

KLASSE KLASSISKE TRESEILERE 1.

2. 3.

Båt «Wanda». Mannskap: Lars Ingeberg (skipper), Dag Usterud, Torgeir Pedersen, Johan Karlson, Øystein Sabel Christoﬀersen, Iver Walen, Thomas Elvik. Tid: 22:46:51. Båt «Nora». Mannskap: Leif Erik Loftesnes (skipper). Tid: 1:01:15:10. Båt «Le cid». Mannskap: Lars Tingstad (skipper). Tid: 1:03.25:23.

KLASSE NOR-RATING U/SPINNAKER - START SON 1.

2. 3.

Båt «Flash IV». Mannskap: Gard Børresen (skipper), Egil Kristiansen, Christian Raaen, Anita Strid, Ella Elisabeth Dannevig Holstein. Tid: 15:15:52. Båt «Katla». Mannskap: Ketil Kohmnn (skipper), Marit Kohmann, Jo Kohmann. Tid: 15:18:57. Båt «Havheksen». Mannskap: Lars Christian Berger (skipper), Christian Berger, Odd Arild Larsen, Fredrik Kjøniksen, Kjell Grotmol, Emil Berger. Tid: 15:39:08.

KLASSE FLERSKROG 1.

Båt «Tre Søstre». Mannskap: Kristian Aandahl (skipper), Karl Andreas Aandahl, Bent Halling, Lars Rørvik. Thom Ullenerg, Thorstein Bryde. Tid: 1:02:10:19. Båt «Avalon». Mannskap: Lucas Hofman (skipper), Andrea Haug Rolstad, Charlotte Blixhavn Halvorsen. Tid: 1:02:58:44. Båt «Sjaman». Mannskap: Jan Kristian Vedeler (skipper), Øyvind Nilsson, Aksel Vedelser, Glenn Løkkeberg, Halvor Schøyen. Tid: 1:03:18:49.

KLASSER SKØYTER -START SON 1.

Båt «Maaken». Mannskap: Truls Bastiansen (skipper), Åge Bøe. Tid: 22:48:07 Båt «Venus». Mannskap: Are Qvale (skipper), Anders Slembe, Fredrik Brandt-Rasmussen, Martin Høy, Sakarias Mddelthon. Tid: 1:00:08:05. Båt «Taralden». Mannskap: Jørn Andersen (skipper), Ulf Andersen, Håkon Eriksen, Eivind Sønju. Tid: 1:00:29:13.

KLASSE SHORTHANDED TRISTEIN 1.

Båt «Zorro_sh». Mannskap: Thomas Robberstad (skipper), Per Haugen. Tid: 20:16:16.

2. 3.

Båt «Joppe». Mannskap: Vidar Moe (skipper), Tormod Lie. Tid: 20:23:28. Båt «Redline». Mannskap: Andreas Lawson (skipper), Erik Lawson. Tid: 20:24:12.

KLASSE TUR-KLASSEN 1.

Båt «Odins Ravn». Mannskap: Girts Klavins (skipper), Marjus Sirvinsks, Andis Simsons, Ilvars Rags. Tid: 22:09:47. Båt «El Dragon». Mannskap: Jens Petersen (skipper), Joakim Preston, Johannes Egeland, Mads Randen. Tid: 22:27:28. Båt «Skiathos». Mannskap: Petter Amundsen (skipper), Magnus Halum, Camilla Eikland. Tid: 22:29:54.

KLASSE 11-METER 1.

Båt «WaterGate». Mannskap: Erlend Munkeby (skipper), Gunnleik Smedstad, Ove Back Gansmo, Olav Dahle. Tid: 21:14:30. Båt «The White Rabbit». Mannskap: Johnny Hjerpseth (skipper), Ulf Lønnemo, Håkon Matheson, Carl Philip Lie. Tid: 21:16:28. Båt «Vill Vakker & Våt»- Mannskap: Aage Andersen (skipper), Torstein loster, Christian Jaksjø, Kristine Andersen, Arne Lanatowitz. Tid: 21:18:48.

MATHIAS OG ALEX I STORFORM DENNE SESONGEN:

Med snø og vann i sitt rette element Mathias Berthet og Alexander Franks-Penty har hatt en fantastisk seilsesong i 2019. Seilas møtte guttene til en prat kun minutter etter at de hadde mottatt gullmedaljene sine i NM for 29er på Seilsportsenteret i august. Denne sesongen har de to talentfulle seilerne nærmest vært uangripelige, og under NM-arrangementet på Bygdøy innfridde naturligvis storfavorittene forventningene med klar margin.

MERITTER 2019 • • •

•

• • • • • •

Vunnet tre norgescuper Vunnet «Blåveisen» Vunnet «Eurocup» i Workum (52 båter, åpent hollandsk mesterskap) Vunnet «Kieler Woche» for andre år på rad (118 båter) Norgesmestere i 29er Gull i Youth Worlds 29er Nr. 7 i Open Worlds 29er (175 båter) Bronsemedalje EM i Garda (210 båter) Vunnet «GKSS Olympic Regatta» Andreplass i «Eurocup» i Cavalaire

AV CHRISTIAN RUSCETTA

-V

i hadde en veldig bra sesong i fjor, og det er vanskelig å toppe den, sier Alexander. Seilemakker Mathias supplerer; -Vi seilte bra i mange regattaer i fjor, men har kanskje hatt en enda bedre sesong i år, selv om vi hadde litt vanskelige gullﬁnaledager i åpent VM i Polen. I fjor var det ﬂere regattaer der vi hadde en ujevn serie, mens i år har vi seilt jevnere.

LANGRENN PÅ VINTEREN OG SEILING PÅ SOMMEREN Det er tredje sesong som guttene seiler sammen nå i år. De begynte som team høsten 2016. -Hvordan har utviklingen vært gjennom disse tre årene? -Vi seiler så mye som mulig under seilsesongen, det vil si omlag ﬁre dager i uken. Ellers i året driver vi mye med langrennstrening og da har vi gjerne en til to treningsøkter per dag. Vi går på Wang Toppidrett, og det fungerer veldig bra for oss. På Wang trener vi mye med

skiløperne, og vi har også mange venner der som vi også konkurrerer med på vinteren, sier Mathias. -Det er ganske imponerende å holde på med to så forskjellige idretter? -I og med at vi ikke kan seile like mye som våre konkurrenter fra sørligere strøk om vinteren, må vi planlegge litt annerledes. Vi ser at vi får mye igjen for langrennstreningen i seilingen, blant annet det med utholdenhet. Spesielt når det er lange dager med mange seilaser, merker vi at vi klarer å gjøre det bedre og bedre utover dagen.

-Suksessen på vannet henger nøye sammen med det dere driver med på vinteren med andre ord? -Vi tror kanskje det, sier de begge to. - Men viktigst er at vi er veldig glad i å gå på ski! Det gjør også at vi ikke savner å seile om vinteren, og at vi er supermotiverte når seilsesongen først begynner. Vi konkurrerer ikke om å vinne i norgescupene i langrenn som vi deltar i, men vi er veldig fornøyde om vi kommer i den beste tredjedelen. Vi innser at det er en lang vei opp til de beste. Når det er sagt skulle vi nok greid oss ganske bra hvis det var en ski-yachting konkurranse, smiler guttene.

VEIEN VIDERE

Det neste store på programmet for guttene etter dette

intervjuet var EM for 29ere på sjøen, der 210 båter stille til start. Under intervjuet fortalte de at målet var å kjempe med de beste i feltet. -Mest sannsynlig blir det mye vind der, og det liker vi godt, så vi håper det blir bra, sier Mathias. Etter det ser vi frem til å komme i gang med 49er seiling. For å få det til er vi avhengig av noen gode støttepartnere slik at vi kan kjøpe oss en båt. Det blir en stor overgang å seile OL-klasse, men også veldig spennende, så vi gleder oss veldig til å begynne, sier de to fremadstormende KNS-seilerne. NB: Under EM i Gardasjøen ledet guttene regattaen lenge, og endte til slutt med en meget sterk bronsemedalje.

FOTO: Christian Ruscetta

ALEXANDER går langrenn for Holmen IF ( foto: Privat)

MATHIAS går langrenn for Heming (Foto: Privat)

JUNIOR-VM 49ER, 49ERFX OG NACRA 17

VM-festen i Risør ble en stor suksess Den første uka i juli var sørlandsperlen Risør omgjort til en seilerlandsby, der gatene var fylt med unge lovende seilere fra hele verden, i det som var et av de største idrettsarrangementene på hele Sørlandet i 2019. AV CHRISTIAN RUSCETTA

orvet og gatene langs strandpromenaden var hovedarena på land, der publikum kunne møte seilerne og bivåne seilbåtene på nært hold når det ikke var seiling. Den daglige sjøsettingen ble foretatt fra provisoriske ramper rundt havnebassenget i sentrum, og var i seg selv et syn for publikum. Lokale innbyggere, sommergjester og turister kunne ikke unngå å få med seg festivitasen og stemningen som preget byen en hel uke, og seilere og støtteapparat med alle ulike språk som preget bylivet.

PUBLIKUM KOM TETT PÅ SEILSPORTEN

Mesterskapet ble innledet med en storslått åpningsseremoni med musikkorps og opptog i gatene,

bunader og norske ﬂagg i beste 17.mai-stil, med tilhørende taler på torget av både ordfører, arrangører og klasseklubbledere. Organisasjonssjef Anne Wichstrøm var storfornøyd med gjennomføringen av junior-VM, det høye sportslige nivået på seilingen som foregikk hver dag, og ikke minst ringvirkningene for byens næringsliv, der ﬂere butikker og restauranter helt klart merket på omsetningen at noe stort skjedde i byen. -Åpningsseremonien og den herlige stemningen vi klarte å lage i Risør har vel seil-Norge knapt sett maken til. En av seilsportens utfordringer er å vise seg fram for publikum, da seilasene som regel skjer langt fra land. Men vi lyktes med å invitere publikum inn i arrangementet på en unik måte. Båtparken var jo lagt midt inne i byen. Og et av de store høydepunktene var Nacra-regattaen, som vi greide å vise

STOR festivitas i Risør sentrum under åpningsseremonien (Alle foto: Martina Orsini)

fram i Byfjorden, helt inne ved land, der publikum stimlet seg opp langs kaiene for å ta verdens raskeste seilbåter i betraktning på kloss hold. Nærmere kan man faktisk ikke komme en internasjonal regatta uten å være i båt. Det hele ble rett og slett spektakulært, sier Wichstrøm engasjert.

SKRYT FRA ALLE HOLD FOR FLOTT GJENNOMFØRING -Vi skapte en fantastisk nærhet mellom innbyggerne, besøkende, hyttefolk, trenere, funksjonærer og ikke minst seilerne selv. Omkring 30 seilere var innkvartert hjemme hos lokale

innbyggere, noe som også bidro til den spesielle nærheten. Det var en magisk stemning hele tiden. Jeg vil fremheve samholdet som ble bygget mellom frivillige og funksjonærer i de to seilforeningene Risør Seilforening og KNS, sier Wichstrøm. I tillegg til å skryte av de frivillige og deres supre innsats hver eneste dag, vil organisasjonssjefen også trekke fram sponsorene. -Et slikt mesterskap hadde ikke vært mulig uten våre sponsorer Agder Energi, LOS, Entelios, Aust-Agder Fylkeskommune og all støtte fra Risør kommune, sier hun.

I løpet av VM-uken var det opp mot 60 enkeltseilaser, og alle ble gjennomført på en meget god måte. -Gjennomføringen av seilasene gikk smertefritt. Det var meget bra gjennomført av regattasjef Kristian Fæste og hans mannskaper, som til tider hadde tøﬀe og utfordrende forhold, sier Wichstrøm videre, før hun gir skryt til KNS-seilerne som var med. -Pia Dahl Andersen og Nora Edland gjorde en imponerende innsats i 49erFXklassen (30.plass), tross litt utstyrsproblemer underveis. De var med for første gang i et VM. Alexander Hylen Klippenberg og Jeppe Nilsen seilte også

BÅTER i gatene (Foto: Martina Orsini)

ORG.SJEF: Organisasjonssjef for VM, Anne Wichstrøm (Foto: Christian Ruscetta)

DISSE HOLDT TALER UNDER ÅPNINGSFESTEN: Fra venstre Rients van der Woude (leder i Risør Seilforening), Karl-Christian Agerup (styreleder i KNS), Per Kristian Lunden (ordfører i Risør), Ben Remocker (CEO, 49er Class Association), Per Christian Bordal (generalsekretær i Norges Seilforbund). (Foto: Martina Orsini)

bra (43.plass), det var første gang de seilte 49er i et VM, sier hun. De beste norske var for øvrig brødrene Thomas og Mads Mathisen fra Risør Seilforening (6.plass). Den internasjonale sjefsdommeren Diego Yubero skrøt også hemningsløst av arrangementet, og var strålende fornøyd med gjennomføringen av det som ble en seilsuksess og folkefest. Presidenten i klasseklubben for 49ere var også henrykt over mesterskapet i den lille sørlandsbyen.

-Det er sjelden vi blir ønsket velkommen på denne måten. Byen hadde seil overalt. Denne mottakelsen vi fikk har vi aldri fått noe annet sted. På vegne av oss alle, tusen takk for at vi fikk lov til å ta over byen, sier klasseklubbpresident Marcus Spillane. Organisasjonssjef Anne Wichstrøm er stolt av KNS og Risør Seilforening. -Det er flott at KNS tar på seg slike store mesterskap, og søker samarbeid med mindre seilklubber, slik som Risør Seilforening, som kan tilby flotte

regattabaner, gode seilforhold og en raus dugnadsgjeng. Risør Seilforening har som en liten klubb aldri tidligere arrangert et mesterskap av et så stort kaliber, noe som har gitt klubben et enormt løft. Disse to seilforeningene har sammen bidratt til å gi seilsporten et stort løft både nasjonalt og internasjonalt. Jeg tør påstå at KNS sammen med Risør Seilforening også har vært med på å sette Risør på kartet som en seildestinasjon i hele Nord-Europa, avslutter den glade VM-sjefen.

FØRSTEREIS FRIVILLIG I ET STORT MESTERSKAP:

En rampevakts hverdag Jeg har ofte lurt på hvordan det er å være traﬁkkpoliti, for ikke å snakke om å delta i et verdensmesterskap. Nå har jeg fått en smakebit. Jeg har nemlig vært rampevakt! AV BEATE VIKTORIA ØRBECK FRA KNS - PÅ VEGNE AV RAMPEGJENGEN I STRANDGATA

oranledning var U23- VM i Risør i sommer. Jeg var utplassert som førstereis mannskap på rampa for å sikre at seilerne kom seg trygt av gårde. Endelig ﬁkk jeg muligheten til å være med på et verdensmesterskap, dog fra landsida. Vår rampe hadde ansvaret for å sjøsette og få på land 50 49-ere og Nacraer så snart regattaﬂaggene ble heist. Tenk deg 80 utålmodige, unge seilere fra 11 nasjoner, fulle av adrenalin og utålmodige etter å komme seg ut på sjøen, mens de manøvrerte farkostene sine gjennom en uorganisert folkevrimmel en i sommerlige Risør. Gatene er som de er i en liten middels by på Sørlandet; trange og koselige, men ganske umulig å navigere

seilbåter uten kjøll på hengere i ustabile vindretninger. Det krydde av folk overalt og i alle retninger! Joda, rampegjengen vår hadde full forståelse for at de forbipasserende ville få med seg dette spektakulære synet av sjøsettinga. Imidlertid var nok få av dem klar over risikoen de utsatte sine viltre småbarn, gamle og ustødige bestemødre og viltre bikkjer der de manøvrerte seg innimellom de sjøklare båtene. Det var da politirollen kom til sin fulle rett! Rampegjengen, som bestod av totalt rundt 12 personer fordelt på tre ramper i havneområdet, hadde fått ansvaret for å klargjøre årets potensielle verdensmestre til så vel sjø – som ilandsetting av 101 båter med totalt 202 seilere. Overveldende? Nei, men kjempegøy hvis man ikke er redd for å ta i et tak, holde hodet kaldt i stressa situasjoner og har tålmodighet til å vente på rampa til neste sjau. For min del var dette et viktig avbrekk fra en stressa hverdag. Dette er en av mange viktige jobber som bidrar til at en regatta av denne størrelsen kan fungere knirkefritt, men det avhenger av at rampegjengen fungerer godt sammen. Fabio var sjefen på rampa mi. Han manøvrerte oss i sikker, italiensk

stil, der han kontinuerlig ble oppdatert om status fra regattakontoret. Jeg hadde logistikkansvaret, d.v.s. holde orden på alle hengerne som gikk ut og inn, mens Dan, Christian og Tor tok de tyngste løftene for å få dytta båtene ut av hengerne og inn igjen etter endt dyst. Utfordringen var å klare å holde alle nysgjerrige foreldre, små barn, besteforeldre og bikkjer unna båtene som skulle manøvreres ut på rampa, noen ganger i sterk vind som tok tak i seilene og truet med kappseiling på land. Det var da traﬁkkpolitirollen kom til sin rett. Endelig var det min tur til å bestemme hvor andre folk kunne bevege seg. Jeg følte meg plutselig som «kongen på haugen» - holdt vennlig folket tilbake mens de vordende verdensmestre kunne bestige rampen vår trygt på vei ut til eventyret! Dette er en kjempeopplevelse som ikke passer for alle, men for oss som liker å kaste hverdagsstresset fra seg og konsentrere seg om en ting av gangen; å få båt og folk ut og inn og passe på at ingen forbipasserende blir skadet. Det er rush. Det er adrenalin. Kan kanskje ikke sammenlignes med å være deltaker i et verdensmesterskap, men det føltes nesten som det. For ikke å snakke om pausene innimellom der medbragt lunsj på rampa gjorde utrolig godt med sjøutsikt akkompagnert av måkeskrik og stillhet mens vi ventet på neste adrenalinkick. Det anbefales!

ÅRETS GAVE TIL BÅTEN! Vi har fått inn full container med 12V/150AH LifePO4 – Lithium batterier av topp kvalitet. De har 150A innebygget BMS og Blåtann!

Seilerens favoritt, med god virkningsgrad og stille gange. Flexofold er en kvalitets foldepropell som leveres med både 2, 3 og 4 blader. Flexofold skiller seg ut bl.a på grunn av den høye ytelsen, minimale vibrasjoner og lave motstand under seiling. Flexofold har lagt vekt på både å gi best mulig effekt under motor, samtidig som man møter IORs krav når det gjelder reagattaseiling. Alle Flexofold propeller leveres dessuten med kraftige polyuretanputer for å dempe smellet i det propellen folder seg ut. Flexofold leveres som standard av ﬂere av verdens ledende seilbåtprodusenter.

Max-Power er dedikert til design av inovative og unike løsninger som gjør hverdagen til deg som båteier enklere.

Størst og best utvalg på Victron utstyr!

Max-Power har i mange år utviklet, produsert og levert en stor serie av baugpropeller, alt fra vanlige tunnelversjoner til kompliserte inntrekkbare thrustere. Kombinasjonen av baug- og akterpropell gjør manøvrering enklere i trange og vanskelige situasjoner. Kompakt design og minimal motstand i vannet gjør Max-Power Compact retract til seilerens førstevalg. Progress Ingeniørﬁrma AS - en av Norges ledende bedrifter innen fremdrift av båter og mindre skip. Vi representerer en rekke leverandører av kvalitetsprodukter, og kan i dag levere de ﬂeste komponenter til fremdriftsanlegg.

Distributør i Norge: Farco AS | Telefon 2265 5320 | E-post: mail@farco.no www.farco.no

www.progressing.no Tlf.: 22 02 79 00

- Spesialist på fremdrift

G NOR S K SE IL F

TC L

ELI

E G I A N YA C H

KNS AKTUELT

BOMPENGERS INNVIRKNING PÅ IDRETTEN – En stor utfordring for seilingen

AV ANDERS KRISTENSEN, GENERALSEKRETÆR KNS

et er mindre enn to måneder til fylkes- og kommunevalget, og bompenger er en av valgkampens heteste temaer. Debatten om bompenger har mange sider, derav viktige miljøhensyn og tiltak for å redusere biltrafikk og utslipp. Som seilforening er KNS opptatt av den globale oppvarmningen som kan få store konsekvenser for idretten vi bedriver, både i forhold til generell sikkerhet og nye og mer usikre værsystemer. Andre forhold som havstigninger kan bety store og nødvendige innvesteringer for mange seilforeninger over hele landet. Det er ett tverrpolitisk ønske om å redusere utslippet av CO2 i samfunnet vårt, men utfordringen er at bompenger som reguleringsmekanisme har noen store og uhensiktsmessige effekter for vår idrett. 1. juni 2019 ble en ny indre bomring i Oslo tatt i bruk (del av Oslopakke 3) med den konsekvens at man nå ikke kan komme til noen av de tre seilforeninger som finnes i Oslo uten å passere minst én bomring. Det er et ønske fra politisk hold å få flere til enten å ta offentlig kommunikasjon til og fra idretten, eller å benytte sykkel (hvilket flere også gjør i KNS). Men offentlig kommunikasjon til og fra seiltrening lar seg ikke gjøre. Det finnes nesten 36

ingen oﬀentlig kommunikasjon til mange av landets seilforeninger. For KNS sin del er det mulig teoretisk sett, men det blir svært tidkrevende hvis man skal benytte buss og tog, i tillegg til at store avstander må tilbakelegges gående i løpet av turen. Dersom de barna som bor nærmest på oppfordring fra foreldrene velger å sykle til og fra seiling, medfører dette at vi mister litt av kontakten med foreldrene, som er viktig i det frivillige arbeidet som må til for å drive foreningen. Det er ikke ønskelig å drive ungdomsavdelingen uten frivillighet, fordi det både vil føre til økt treningsavgift, og ikke minst fjerne et viktig element i foreningens sjel og virke, nemlig fellesskapet. Det å være frivillig i en forening er tett knyttet til fellesskap. Så kommer vi inn på det økonomiske. Dersom et medlem bor på Røa og skal til Seilsportsenteret på Bygdøy, vil hver trening koste 50,- kr tur/retur i bompenger i en dieselbil, og 16,- kr for elbil. Dette betyr 600,- kr/200,- kr i måneden. Hvis vi i tillegg tenker at hver familie har ﬂere barn som driver forskjellige idretter, kan beløpene mangedobles. Det betyr i praksis at barneidretten for en familie fort kan komme på 5-10.000,- kr i året bare i bompenger, og dette blir da en viktig faktor når familien skal vurdere hvilken idrett

barna få drive med. Det har i det seneste fra politisk hold vært diskutert om det har blitt for dyrt å drive idrett i Norge. Andelen av barn som driver med organisert idrett er fallende. Den diskusjonen blir gjerne KNS med på, og vi har også løsningsforslag for dette, men kanskje man først burde vurdere de indirekte kostnadene som bompenger medfører for deltagelse i organisert idrett? Vi har da ikke engang vært inne på spørsmålet rundt utstyr, som seil, brett og klær. Det kan jo være et morsomt tankeeksperiment å se for seg 4-5 seilere ha med seg et sett seil på bussen før og etter en tirsdagsregatta, eller en 15-åring som har med seg brettet sitt på bussen! Som seilforeninger burde vi oppfordre politikere og andre ansvarlige om å se på løsninger slik at det blir mulig å drive idrett også for de utstyrskrevende idrettene, og samtidig ta vare på miljøet. Begge deler bør være mulig. Jeg vil oppfordre seilere til å benytte enhver anledning til å ta opp spørsmålet med lokale og nasjonale aktører for å unngå at bompenger blir en ødeleggende faktor for utviklingen av seilingen i Norge.

Illustrasjonsfoto, bomringen på Bygdøy: Christian Ruscetta

EN HAVN VI KAN VÆRE STOLTE AV AV SVEN ELLEFSEN

verskriften ble brukt i min omtale av den nye havnen i SEILAS’ sommerutgave. Havnekomitéen og KNS’ administrasjon er glade for å kunne melde at forberedelsene er i rute. De som ferdes i havnen vil se at gravingen over parkeringsplassen er ferdig og at asfalten er reparert. Det gjenstår dog noe arbeid opp mot Huk Aveny, der en ny transformator er på plass. Der A-bryggen går ut stikker noen tykke kabler opp fra hull i betongen. Her skal kablene til bryggene kobles til. Båteierne har mottatt informasjon fra økonomisjef Per Børstein og havnesjef Einar Galtung Døsvig jr. om hvordan de må innrette seg frem mot byggestart 1. oktober. De viktigste punktene er: •

•

Alle båter med plass på E, F, G og H samt de på A fra og med plass 91 og utover må være fjernet før byggestart. Alle som kun har sommerplass på B, C, X, D og innenfor plass 91 på A må reise avgårde helst onsdag 25. september, men senest den 30. Fellesopptak med mobilkran vil ﬁnne sted 25. september, som er tidligere tidligere enn vanlig. Vinteropplag på land i området ved kranene kan ikke tilbys fordi bryggeleverandøren Marina Solutions AS trenger plassen. Dette betyr at noen som til vanlig har opplag på land, vil måtte tilbys plass i boblehavn.

Det er et stort arbeid som skal gjøres og KNS er avhengig av at alle som har båt i havnen spiller på lag. Bryggene skal etter planen være på plass før året ebber ut. Det blir spennende å se. Dette er byggetrinn 1. Byggetrinn 2, som er resten av havnen, igangsettes høsten 2020. Til sesongen 2021 vil altså alt være ferdig. Vi gleder oss!

PLATTFORM av valmgalvanisert stål.

FERSKVANNSSLANGE, strømkabler og luftslanger til boblehavn legges i renne dekket av stålrist, som enkelt kan løftes opp når det skal utføres arbeid med kabler og slanger. På sikt kan det også legges septikledning i rennene.

HER SER MAN KABLENE forsvinne inn i rennene langs brygga, slik at disse ligger beskyttet, samt at selve brygga ser renere og ryddigere ut.

FOTO: MARINA SOLUTIONS

G NOR S K SE IL F

TC L

ELI

E G I A N YA C H

KNS AKTUELT

HAVNETIPS 5 AV SVEN ELLEFSEN

år jeg rusler bryggelangs eller kommer ombord i andres båter, unngår jeg ikke å legge merke til hva mange gjør på en annen måte enn jeg selv. Selvsagt er det ﬂere måter å gjøre ting på, og å si hva som er best kan ofte ble en smakssak. Men noen ganger kan jeg ikke la være å undres over hvorfor enkelte ting gjøres slik de gjøres, f.eks måten noen fester fendrene på. Jeg er opptatt av at mine fendre beskytter båten slik jeg håper, dvs. at de henger der de bør henge, at de er festet slik at de er lette å ta inn når jeg skal ut og seile, og at de henger slik at de ikke blir fulle av grønske og rur. Bildene jeg har tatt vil forhåpentlig illustrere hva jeg mener. På bilde nr. 1 er den blå fenderen festet på rekkestøtten med et dobbelt tørn rundt vaieren og dobbelt halvstikk på egen part. Fenderen henger stabilt og knuten er lett å få opp. Den sorte er festet med et dobbelt halvstikk på rekkevaieren. Rekkevaieren beveger seg opp og ned med bølgene som presser båten inn mot bryggen/utriggeren. Det doble halvstikket strammes og blir plundrete å få opp. Bilde nr. 2 viser at den blå fenderen henger litt over vannﬂaten, mens den sorte henger nede i sjøen og etterhvert gror til. Å beregne riktig høyde er ikke alltid lett når båten er i fart og vi gjør klart på vei inn i havn, men når båten er vel fortøyd kan vi gå over og justere til riktig høyde. Riktig høyde vises også på bilde nr. 3. Den blå fenderen er tilpasset en vanlig utrigger, mens en sorte er tilpasset en høyere brygge eller en båt. Noen ganger trenger vi å henge to fendere på samme sted, med lik eller forskjellig høyde. Praktisk er det da å feste den ene på toppen av rekkestøtten og den andre på midten.

NEKROLOG

Til minne om Kristian Hansen, æresmedlem i KNS og tidligere KNS-formann Kristian Hansen ble født 5. september 1921 og gikk bort 20. juli 2019. Kristian benyttet krigstiden til å ta bl.a. dispasjøreksamen ved siden av sitt arbeid i Milorg. Her møtte han Lisbeth, som ble hans kone. Etter krigen fullførte Kristian sin utdannelse i Cambridge og kastet seg deretter med stor energi inn i oppbyggingen av norsk skipsfart der han fortsatte til han gikk av som adm. dir. i rederiet Berg & Bjørge AS ved oppnådd pensjonsalder. Kristian ble opptatt av seiling allerede som barn. Som aktiv regattaseiler i Drake-, Knarr- og IF-klassen, vant han en rekke Norgesmesterskap. Han seilte omtrent alle Færderseilaser, siste gang i en alder av 85 år. Som mannskap foretrakk han familien, som døtre og barnebarn, men først og fremst sin kone Lisbeth, som var fast mannskap i «Dukke-Lise», som alle hans båter het. Kristian Hansen var formann i Kongelig Norsk Seilforening (KNS) fra 1968 til 1972. Han gjorde en betydelig innsats som formann i KNS, der han ble æresmedlem i 1981, og innså betydningen av å få dannet et idrettsforbund for seilsporten da dette spørsmålet ble aktuelt

på slutten av 1960-tallet. Han spilte en avgjørende rolle da Norges Seilforbund (NSF) ble dannet vinteren 1970. Kristian var formann i NSFs regel- og appellkomité fra starten til 1994. Hans kunnskaper og kloke ledelse av komitéen og hans evne til å skape en hyggelig ramme rundt møtene, medvirket sterkt til at NSF har fungert godt som forbund. Kristian var videre engasjert som dommer nasjonalt og internasjonalt og var med å arrangere HM Kongens Serieseilaser fra tidlig 1960-tallet til sin bortgang. Kristian var videre formann i EX-Klubben fra 1992 - 1995. Kristian var en munter og kunnskapsrik mann, svært belest og med stor evne til å formidle sine kunnskaper til andre, noe familie og venner og de organisasjoner han var med i, nøt godt av. Vi takker for vennskap og hans innsats for seilsporten og lyser fred over hans minne. Norges Seilforbund Jørgen Stang Heﬀermehl EX-Klubben Jørgen Stang Heﬀermehl

KRISTIAN HANSEN (Foto: KNS)

Kongelig Norsk Seilforening Karl-Christian Agerup

REISEBREV

Fanget i isen

AV LINN CHARLOTTE KLUND

i befinner oss på King William Island, nærmere bestemt Gjøa Havn i det nordlige Canada. Bukta Roald Amundsen ga navn til. De røffe forholdene har akkurat tvunget kapteinen vår til å ta ekspedisjonens tøffeste avgjørelse. Han har innsett at en overvintring i Arktis er uunngåelig. Det innebærer solid planlegging og utrustning av ”Infinity”. Alle vannrør må tømmes og stenges av og vi kan se langt etter sanitære forhold. Menyen vil hovedsakelig bestå av bønner, linser, quinoa og ris – og pannekaker. Forutsett at forsyningsskipet med brennstoff til byssa når fram i tide... Privatliv kan vi bare glemme. Hele arealet under dekk skal avgrenses, slik at styrehuset blir både oppholdsrom, kjøkken og soverom for en håndfull personer. Allerede i ”Desperation Bay” hadde folk røket i tottene på hverandre, så dette kunne bli spennende. Det er duket for ”Arctic Big Brother”! Paul og Capt. Clemens forbereder seg på meddele resten av mannskapet den dystre nyheten. Vi må se til å komme oss videre sørover. Et par timer senere beveger Linn Charlotte & co. seg mot brygga der jolle-transporten venter. De blir bedt om å få opp dampen og ingen skjønner riktig hvorfor. Svaret får de tilbake ombord. Båten er i ferd med klargjøres for videre seiling nordover. Hva i all verden?! Tipper leserne blir minst like forvirret som kapteinen ble da han for moro skyld skulle sjekke nyeste iskart. Beslutningen om overvintring var uansett tatt. Men så – på mirakuløst vis – konstaterte han at farleden opp mot Bellotsundet hadde åpnet seg. Kunne det være sant? Vi var overbeviste om at det måtte være et iskart fra året før som hadde funnet veien inn i systemet...

DEN NYE AMUNDSEN

Ekspedisjonens desidert største Amundsen-beundrer, Paul, angret bittert på at han ble igjen på båten ved King William Island. Men hvem hadde vel trodd at Gjøa Havn kun skulle by på en snarvisitt? Mens alle var sjeleglade for værvinduet vi hadde fått, ble Paul temmelig molefonken. Han var nemlig

ETTER ØKENDE optimisme måtte vi snart innse at det ville bli vanskelig å bane seg vei gjennom islabyrinten. (Foto: Ben Cooke)

ØSTRE DEL AV Nordvestpassasjen kunne by på spektakulære isfjell. (Foto: Ben Cooke)

RADAREN GJENSPEILER realiteten. Is så langt øyet kan se... (Foto: Ben Cooke)

OVERLEVELSESDRAKTENE ligger parat i styrhuset. Vi er klare til å forlate båten når som helst. (Foto: Ben Cooke)

den eneste ombord som drømte om å en vinter nordpå i ekte polarhelt-stil. Vi snakker ikke iglo og moskuspels-kåper, men seljakt i bitende -40ºC i snitt og isbjørner rett utenfor gluggene. Hvor strabasiøst det enn høres ut, Paul elsket tanken på det! Han hadde lest Amundsens dagbøker fra perm til perm og var etter hvert blitt lommekjent på Fram-huset. Aldri hadde han vært så nær ved å tråkke opp heltens fotspor, selv om han innrømmet at helt autentisk ville det ikke bli. I kjølvannet av Gjøa-ekspedisjonen hadde samfunnet langs passasjen gjennomgått store endringer, og de lokale var nå avhengige av et ﬁnansielt grunnlag for å overleve mørketiden. Lyktes vi ikke med vår Plan A – Bellotsundet – var Plan B å navigere tilbake til Cambridge Bay, hvor Paul allerede hadde sikret seg lærerjobb i skolen. Nå krysset han ﬁngrene for at iskartet bare var et komplott. Cambridge Bay spiller også en viktig rolle i norsk sjøfartshistorie. Bukta har nemlig huset Amundsens andre polarskip, ”Maud”, i nærmere et århundre. Etter å ha blitt beslaglagt av canadiske kreditorer, havarerte den solide skuta i grunt farvann innerst i vika. Til tross for tidens tann hadde hun etter bildene å dømme holdt seg godt. Vi hadde sett fram til å dele ankerplass med ”Et lite stykke Norge”, men til vår forbauselse var vraket som sunket i havet. De lokale var raskt på pletten med å fortelle at skipet hadde ankommet Norge bare et par dager

GPS-TRACKEN gjennom Nordvestpassasjens trange nåløye, Bellotsundet, bekrefter at det var mye prøving og feiling.

i forveien. Det gikk opp for oss at vi hadde vært såpass isolert fra omverdenen at ”Maud”s hjemreise hadde gått oss hus forbi. Det vi derimot ﬁkk innsyn i, var innbyggernes forhold tilden stolte skuta. De hadde gjennom årene knyttet nære bånd til det som hadde blitt et minnesmerke for bygda, og åpnet et museum til ære for henne. Likevel visste de at det var i Norge hun hørte hjemme, og hadde med spenning fulgt henne den lange veien tilbake til sine røtter. Fikk de vite at vi hadde mannskap fra Europa, åt på til Norge, reagerte de med blandede følelser. Samtidig som de ble litt sentimentale i blikket, var de tydelig stolte og ivret etter å vise bilder og fortelle historier.

I OVERKANT DRISTIGE?

Til Pauls skuffelse og det øvrige mannskapets glede, spilte ikke iskartet et puss med oss. Med perfekt bidevind holdt ”Infinity” stø kurs mot Bellotsundet. Vi har til dags dato ingen fornuftig forklaring på hvordan denne farleden kunne være isfri. Hverken vindretning eller værforhold tilsa at det isen skulle forsvinne. Optimismen var igjen på topp, for så å dale kraftig da vi så hva som ventet oss ved inngangen av stredet. Så tettpakket og kompakt is hadde vi aldri opplevd før. Den eneste som kunne hamle opp med denne muren var en isbryter. ’’Infinity’’ var konstruert av bunnsolid ferrosement, men noe isklasse-sertifisert fartøy var hun ikke. Kunne vi likevel regne med litt

assistanse fra isbryteren? Dessverre – På VHF-radioen ﬁkk vi høﬂig tilbakemelding om at det var utenfor deres ansvarsområde. Dermed var vi overlatt helt til oss selv. Det var ikke til å stikke under en stol at resten av seilverdenen og sjømenn i det arktisk-maritime miljøet så på oss som Ikke riktig vel bevarte. Begge isguidene hadde rådet oss til å snu, likedan kystvakten. Nordvestpassasjen/Alaska, høsten 2018: Amerikanske og canadiske myndigheter stenger av passasjen for lystbåter. Rekordmengder med is har allerede tvunget 17 båter til å snu, én har sunket. Bosetningene langs kysten venter desperat på årets første forsyningsskip. Inne i passasjen befinner det seg fortsatt to seilbåter, en av dem er ”Infinity“. Timene var lange, spenningen og desperasjonen var til å ta og føle på. Da vi våknet opp neste morgen så munningen av stredet mer lovende ut. Det varte imidlertid ikke lenge før isen satte en stopper og tvang oss til å snu. Ettermiddag ble til kveld, natt ble til morgen, og nattens tidevann hadde omrokkert på den kompakte blokaden. Isbryteren som forsvant i det fjerne hadde vi avskrevet. Skulle vi stole på egne ferdigheter og sette vår lit til båten? Eller skulle vi vende snuta tilbake til sivilisasjonen for å sikre oss en trygg plass for vinteren? Uansett kunne vi ikke utsette avgjørelsen noe særlig lenger. I takt med en synkende gradestokk var

Et par nautiske mil foran oss ligger vraket etter ’’Anahita’’, som hadde havarert tre uker tidligere. Vi grøsset bare ved tanken på det. Alle mann på dekk! Paul blir røsket ut av søvnen og får på seg klærne i hui og hast. ”Texas”-ville tilstander møter ham ute på dekk. Et snikende lappeteppe av is er i ferd med å legge seg rundt hekken på ”Infinity”, og foran baugen er det hvitt så langt øyet kan se. Folk løper sidelengs med is-stanga for å skyve bort de faretruende isflakene. På utsiden forholder de seg rolige og greier å holde hodet kaldt, men innvendig koker det. Det kan Linn Charlotte skrive under på. Tidevannet innhenter oss og setter de massive iskolossene i bevegelse. Hun er vitne til en sentrifuge av virvlende isblokker harde som fjell som braker inn i hverandre. Inn i ”Infinity”. De har nok momentum til å knuse båten om de vil. Hun kjenner at hun krymper, ser for seg at skroget skal knekke – at neste års GPS-kart vil bli markert med to vrak.... Kapteinsdøtrene har fått streng beskjed om å holde seg innendørs. Clemens kjemper sitt livs kamp ved roret. Pauls eneste oppgave er å holde øye med styrbord cockpitside og alarmere om is som er på vei mot propellen. Sammen med 4-5 andre biter Linn Charlotte tenna sammen og skyver bort is fra skrogsiden med aluminiumsstanga. Dytter til det ikke nytter lenger. Syv knop med strøm er ikke til å spøke med, og det er som om isen har bestemt seg for å ta knekken på oss. Tohundre tonn med båt blir løftet ut av vannskorpa. Naturkreftene tar overhånd og kapteinen beordrer at overlevelsesdraktene skal legges parat i salongen. FOTO: Ben Cooke

sjansene for sjokkfrysing over natta høyst tilstedeværende.

ORDRE FRA KAPTEINEN: ”FRAM MED OVERLEVELSESDRAKTENE! ”

Med femten års fartstid bak roret vet Clemens hva skuta hans er god for. Dommens time er kommet. Vi skal bevege oss sakte, men sikkert inn i stredet og således holde muligheten for helomvending åpen – skulle det bli kritisk. Fra sin posisjon oppe i masta geleider førstestyrmann oss framover, med god klaring til klippene på babord og iskanten på styrbord. Men til tross for ”slack tide” er isen i stadig bevegelse, og vi kommer til et punkt der det sier stopp. Forut ligger en blokade av is, akterut ser det enda dystrere ut. Forskrekket fastslår vi at farleden vi nettopp brukte inn i sundet ikke eksisterer lenger. Isen lukker seg rundt oss.

MANN OVER BORD!

Vi er klare til å forlate båten nå som helst. Linn Charlottes oppgave er å sørge for at nødpeilesender og satellittelefon er med. Der og da går det opp for henne hvor stort det ansvaret er, at det kan handle om liv og død. Så skjer det som aldri før har skjedd i ”Inﬁnitys” historie. I kampens hete forsvant Neil over rekka. MANN OVER BORD! Har han landet hodestups på isen og blitt bevisstløs? Eller i det iskalde vannet? Sekundene er lange, til han dukker opp bakpå plattforma. Like hel og like tørr. Inntil videre kan vi puste lettet ut – til to isbjørner er i anmarsj mot båten.

SPENT PÅ Å HØRE HISTORIEN LIVE? Velkommen til et mandagsmøte spekket med levende Arktisfortellinger og et bredt spekter av video- og droneklipp. «Seilekspedisjon til Nordvestpassasjen – et kappløp mot storm og is». I samarbeid med Kongelig Norsk Seilforening, Amanda Sailing og Båtens Verden. Rabatterte priser for KNS-medlemmer på begge arrangementer (påmelding til KNS).

FOTO: Tara Oestreich

Oslofjordmuseet: 3. november kl. 16:00 (dørene åpnes kl. 15). Frammuseet : 4. november kl. 19:00 (dørene åpnes kl. 18). NB: Frammuseet kan bli endret til KNS sine lokaler i Huk Aveny. Følg med på kns.no for oppdatert informasjon.

VI STOD I FARE for å bli frosset fast på stedet og bli liggende slik resten av vinteren. (Foto: Manuela Legoretta)

Kunne vi bedt om dårligere timing?! En båt som er stuck i isen med tyve personer uten mulighet til å skygge banen, dertil to sultne bjørner med gangavstand til byttet. I tillegg til hutrende, fortvila og hypotermiske skrekkscenarier begynte nå blodige, makabre dommedagsscener å rulle over netthinnen vår. Heldigvis var bjørnene mindre opptatt av tobeinte og mer opptatt av å leke. Neste gladnyhet var at barrikaden mellom oss og åpent farvann så ut til å lette. Gjennom det trangeste nåløyet klarte vi å holde båten i sjakk og unna klippene, og straks så vi lys i tunnelen. Etter ﬁre timers innsats ble vi regelrett skyldt ut på den andre siden av tidevann og strøm. Vi hadde klart det!!! Gleden var ubeskrivelig, og vi danset rundt i ren eufori. All respekt til den som konstruerte ”Inﬁnity”, det var litt av en bragd denne seilskuta nå hadde på merittlista. Vi trenger neppe si stort mer om Pauls reaksjon, annet enn at han valgte å holde seg borte fra resten av gjengen for ikke å legge en demper på stemningen...

En smakebit: https://youtu.be/3-4T3jmR7LA Arrangement-informasjon: https://www.kns.no/artikkelvisning/ seilekspedisjon-nordvestpassasjen

Fra nå av ble landskapet stadig mer dramatisk. Bratte, snøkledte fjellsider som stupte ned i havet, isbreer langs passasjen. I tillegg ble isfjellene stadig mer spektakulære jo lenger øst vi kom. Vi tenkte at nå var det gjort – nå hadde vi greid det, – men det var ennå langt til åpent farvann og vi hadde både frost og storm i vente. Da lavtrykket satte inn bestemte vi oss for å søke ly i Port Bowen. Ankringsforholdene var skrøpelige og fralandsvinden blåste kraftig, så vi innførte kontinuerlig ankervakt. Vinteren og mørketiden var for alvor i anmarsj, og tvang oss til å ankre opp langs den snirklete ruta straks skumringstimen falt på. Om morgenen våknet vi opp til snø på dekk og stive skjøter. Og det som var verre var – snøen som falt på overﬂaten smeltet ikke lenger. Det kunne risikere å sjokkfryse over natta, og dermed ville vi fryse fast i en avsidesliggende milevis vekk fra noe form for sivilisasjon. Paul var fortsatt optimistisk.

VILLE VI UNNSLIPPE Bellotsundet med fulltallig mannskap! Heldigvis nøyde verdens største rovdyr seg med å leke i snøen. (Kilde: Edwards & Charody)

Sommermoro 2019 Over 100 unger storkoste seg på Sommermoro i begynnelsen av august. De lot seg ikke påvirke av at været var grått og fuktig den dagen Seilas var på besøk. AV CHRISTIAN RUSCETTA

i møtte en glad gjeng som koste seg med både optimistseiling, A-joller, RS Feva og SUP. For to av dem var dette første gangen de er med på Sommermoro, mens resten har vært med før. -Jeg syns SUP er moro, for kommer det bølger kan man falle i vannet, og det er moro, sier Henny entusiastisk. -Jeg syns optimist er gøy, da kan man konkurrere med de andre ute på vannet, slår August fast. Anna på sin side forteller at hun syns RS Feva er best, fordi det går veldig fort, og det er ekstra gøy når det er bølger slik at det humper når man kjører. Hun får støtte av David; -Ja, Feva er kjempegøy, det er så moro når vi bare seiler forbi alle de andre, sier han.

LIKER Å KULLSEILE

Å kullseile er ikke det de ﬂeste som driver med seiling er mest glad i, men ifølge denne gjengen er nettopp kullseiling noe av det morsomste. -Det er kjempegøy å kullseile! Spesielt når vi lærer å kullseile med vilje. Da faller

vi i vannet, og så må vi jobbe litt for å få båten på rett kjøl igjen, sier Henny og Emilie, og får unison støtte fra samtlige av de andre barna under intervjuet. Selv om det ikke er en veldig varm og solrik sommerdag når intervjuet finner sted, sier barna at det ikke er noe problem å bade. -Nei, det er jo ikke kaldt i vannet. Det er varmere i vannet enn i luften. Men vi får ikke lov til å bade når vi vil, vi må vente til trenerne sier at vi kan bade. Trenerne kan være strenge, noe som ikke er så merkelig når det skal holdes styr på over 100 unger. Men Christoffer syns det er greit; -Det er mange trenere her, selv om de er litt strenge så lærer vi masse av dem. I løpet av uken vil barna få mye nyttig lærdom, og de håper alle at de en gang blir dyktige seilere. -Ja, når vi blir store skal vi bli skikkelig flinke til å seile, sier Kaja, og røper at hun skal ut og seile med foreldrene og broren når Sommermoro er ferdig.

IKKE BARE VANN

Det er ikke bare vannlek og seilelæring som står på programmet under Sommermoro. Barna forteller at de har

danset til musikk med egen danselærer, noe som var veldig populært. De har også spilt både volleyball, fotball og hoppet tau. De skal også besøke en gruve, som er så mørk at de må bruke hodelykter for å se noe. På denne utﬂukten skal de også plukke kråkesølv. Maten som serveres er veldig god, ifølge barna. -Vi får varm mat hver dag. I dag var det grønnsakssuppe til middag, og i morgen skal vi ha lapskaus, sier de. Noen av jentene forteller at favorittmaten er pasta med pesto. -Jeg liker tomatsuppe aller best, skyter August inn. Det kommer et rungende «jaaaa» fra alle sammen når vi spør om det er bedre på Sommermoro enn på skolen. -Her kan vi henge utenfor båten istedenfor å sitte i klasserommet og regne mattestykker, sier David. Men det er også noen ting barna ikke syns er like artig på Sommermoro. -Det er ikke noe moro å dra A-jollene opp fra vannet. De er kjempetunge. Og det er kjedelig å rigge båtene. Det syns vi lærerne burde gjøre! sier barna.

F.V: Emilie (10) (Optimist), Christoffer (10) (Optimist), August (10) (A-jolle), Kaja (11) (A-jolle), Anna (11) (RS Feva), David (11) (RS Feva), Henny (9) (SUP) ALLE FOTO: Christian Ruscetta 46

F.V: Christoph

er (11), Henny

(11), Anna (11)

, Trym (11), Dav

id (11)

Sofie (10), Ada (10), Sofie (11), F.V: Mikkel (11), Kaja (11), Sofie (11), , Oda (10), Elise (10) Karoline (9), Mirte (9), August (10)

F.V: Alexander

(8), Mikkel (7)

og Martinius (7

)

F.V: Jacob (8), Adrian (8), Mathias (7), Martinius (7), Alexander (8) Ariane (9), Rafael (8)

et M YE M OR O i vann 47

Flott sølvprestasjon i NM av Marthea og Sen Harald Under NM for 29er, RS Feva og Laser på Seilsportsenteret i august, ﬁkk KNS sølv i RS Feva-klassen, takket være ﬂott seiling av Marthea Haaland Tjore (13) og Sen Harald Hjort (12). AV CHRISTIAN RUSCETTA

arthea sier til Seilas at hun syns teamarbeidet med den ett år yngre makkeren Sen Harald fungerte veldig godt under NM, og at de ikke minst hadde det hyggelig om bord i båten. -Det er viktig å ha det hyggelig sammen. Det er også viktig å snakke bra sammen, ellers går det dårligere. Har man det bra, og er glad, går det alltid bedre med seilingen også, fastslår Marthea. Hun forteller videre at de to har seilt sammen noen ganger, og har deltatt på en samling sammen i Tønsberg, men hittil har ingen av dem hatt faste seilpartnere. -Vi skal antagelig seile fast samme fra nå av, mye på grunn av at vi ﬁkk det veldig bra til sammen i NM, sier Marthea, som har seilt for KNS i to år. Hun er skipper på båten og gir instruksjoner til Sen Harald. Hun skryter av makkeren sin. -Sen Harald har blitt veldig ﬂink med genakkeren og blitt veldig mye bedre i løpet av sommeren. Han har sagt at han

ikke har seilt så mye, men jeg tror nok han har øvd litt, smiler Marthea, som før NM også konkurrerte i Neglspretten og Blåveisen med andre seilpartnere, og i en norgescup sammen med Sen Harald.

-DET SOM SKJEDDE I NM VAR OPPMUNTRENDE

Den 13 år gamle jenta er ikke i tvil om at både hun og Sen Harald har ambisjoner som seilere, og at resultatet i NM har bidratt til å gi påfyll til økt motivasjon. - Vi har lyst til å bli gode. Det er oppmuntrende det som skjedde i NM, og vi har naturligvis tenkt å bli enda bedre, sier Marthea. Det er imidlertid ikke den første premien hun har fått denne sesongen. Det ble pokal også under regattaen Neglspretten. Under NM-arrangementet var det ifølge Marthea forhold for enhver smak. -Jeg syns det var greie forhold under NM, med litt skiftende vind, fra mye vind til ingen vind, og fra klarvær til regn og tåke. Det var noe for både de lette og de tunge. Det er bra å være lett ved lite vind, men ved mye vind er det fordel å være tyngre, sier hun, og legger til;

-Jeg skal seile FEVA ett år til, så blir det antagelig Laser. Sen Harald kommer nok til å seile FEVA litt til, før han også etter hvert går over til Laser. Utover høsten kommer de to til å trene seiling tirsdager og torsdager. På vinteren er det langrenn som står på programmet for Marthea sin del. Hun går langrenn for Lyn. -Det er praktisk siden den ene sporten skjer på vinteren og den andre på sommeren. Det er to morsomme idretter å drive med, sier hun, og innrømmer at hun nok er langt bedre i seiling enn på ski. -Seiling er favoritten min, sier hun. Venninnene hennes driver mest med håndball, men det ville blitt for mye for Marthea å drive med dette i tillegg, og det ville også krasjet med de andre treningene. -Jeg har også noen venner som seiler for andre klubber enn KNS. I tillegg har jeg en lillesøster som driver med svømming, og seiler optimist i KNS. Storesøsteren min driver med dansing, sier Marthea Haaland Tjore.

MARTHEA OG SEN HARALD i aksjon på vannet (Foto: Christian Ruscetta)

MARTHEA HAALAND TJORE og Sen Harald Hjort har mottatt premiene etter NM. (Foto: Christian Ruscetta)

Vellykket Norgesmesterskap for joller på Seilsportsenteret AV CHRISTIAN RUSCETTA

29ERNE i aksjon

29ER i fint driv (Foto: Christian Ruscetta)

RS FEVA på vannet (Foto: Christian Ruscetta)

-11. august var det NM for 29er, RS Feva, Laser Radial og Laser 4.7 på KNS Seilsportsenteret. På fredagen var det solskinn og gode temperaturer, men dessverre ikke de beste vindforholdene. Ved Laser-banen i Lysakerfjorden ventet man en god stund i nærmest vindstille forhold, før det ble besluttet å flytte banen sydover til Steilene. Her var vindforholdene langt bedre og man fikk avviklet to fine seilaser. På 29er/RS Feva-banen valgte man å gå inn igjen, og fikk dermed ingen seilaser på fredagen.

VÅT LØRDAG OG VINDFULL SØNDAG

Lørdagen var en våt aﬀære, med grått vær og perioder med styrtregn. Seileforholdene var imidlertid ikke så verst, og man ﬁkk gjennomført seilasene på en god måte. 29er/RS Feva gjennomførte hele fem seilaser, mens Laser-klassene

LASER 4.7 med Holmenkollen i bakgrunnen (Foto: Christian Ruscetta)

avviklet to seilaser. På søndagen var det meget gode forhold, med bra vind og oppholdsvær størstedelen av dagen. Alle klasser ﬁkk gjennomført ﬁre seilaser.

BRA ANLEGG SOM SKAL BLI ENDA BEDRE

Vårt anlegg på KNS Seilsportsenter har god kapasitet til å ta imot 100 seilere og klubbhuset fungerer veldig bra som et sosialt samlingspunkt før og etter seilasene. I vinter planlegges det å bygge noen nye bygg på bryggeanlegget vårt til oppbevaring av utstyr. Dette vil gjøre at anlegget vårt vil fremstå enda bedre til neste år. Til slutt en stor takk til regattasjef Karl-Christian Agerup og alle dere 44 frivillige mannskaper som stilte opp gjennom helgen. Det er en god dugnadsånd på KNS Seilsportsenter og uten dette ville man ikke klare å ta på seg et slikt arrangement.

RESULTATER NM: 29ER

Mathias Berthet/Alexander Franks-Penty (KNS) Markus August Berthet (KNS)/Emil Forslund (Nesodden Seilforening) Pia Dahl-Andersen/Nora Edland (KNS)

LASER RADIAL

Uﬀe Tomasgaard (Drøbaksund Seilforening) Henrik Grønlund (KNS) Tobias Sandmo Birkeland (Ran Seilforening)

LASER 4.7

Ida-Linn Vittersø (Tønsbeg Seilforening) Jonas-August Stjernstrøm (Bundefjordens Seilforening) Nicklas Høst-Verbraak (KNS)

RS FEVA

Sebastian Tinholt/Alexander Reis (Asker Seilforening) Marthea Haaland Tjore/Sen Harald Hjort Inao (KNS) Samuel Karlsen Jahre/Milan Reime (Holmestrand Seilforening) 29ERNE på startlinjen

KNS-VINNERE: KNS var godt representert på NM-pallen i 29er, med fem av de seks seilerne fra foreningen. Fra venstre: Markus Berthet, Alexander Franks-Penty, Mathias Berthet, Pia Dahl-Andersen og Nora Edland. (Foto: Geir Dahl-Andersen).

( FOTO: Christian Ruscetta)

White Shadow Norgesmestere i ORCi

AV CHRISTIAN RUSCETTA nder Norgesmesterskapet i ORCi i slutten av august ble alle de seks seilasene avviklet som planlagt. Alle seilere og funksjonærer var veldig fornøyde med det som blir beskrevet som en topp gjennomføring av arrangementet, og meget stødig og solid jobb av regattasjef Sara Hagerup. Det sommerlige været gjorde også en gjeninntreden under arrangementet, etter en periode i forkant av helgen med litt ustabilt og nedbørstungt vær på østlandet. Båten «White Shadow» vant ORCi-NM. Båtens mannskap, som kan krone seg med norgesmester-tittel, var: Torkjel Valland (skipper, Bergens Seilforening), Eirik Rosenberg (crew, Bergens Seilforening), Karl Otto Book (crew, Åsgårdstrand Seilforening), Maren Magda Book (crew, Åsgårdstrand Seilforening), Aage Hedegaard-Larsen (crew, Bergens Seilforening), Håkon Sandvold (crew, Haugesund Seilforening), Stian Østlund (crew, Trondhjems Seilforening), Stein-Åge Blakstad (crew, Bergens Seilforening), Tomas Mathisen (crew, Risør Seilforening) Sigurd Tveit (crew, Kongelig Norsk Seilforening). Sølvet gikk til «Wolfpack» og bronsen til «Magic».

NORGESMESTERLAGET fra båten «White Shadow» Foto: Trond R. Teigen/SailLogic

FOTO: Trond R. Teigen/SailLogic

G NOR S K SE IL F

TC L

ELI

E G I A N YA C H

NYE KNS-MEDLEMMER

På sjøen hver helg fra Dronningen Vi kjøpte første seilbåt for tre år siden, en Hallberg Rassy 26 fra 1979, for å teste ut om båtliv og seiling kunne være noe for oss. AV BJØRN ECKHARDT

ngen av oss har vokst opp i båt, men nå stortrives både vi og jentene på sjøen. Med Thelma på 1,5 år kom 11-fot syken og den ble i sommer kurert med en Bavaria 37. Vi har vært 3 uker på tur nedover svenskekysten i sommer. Vi er veldig fornøyd med å få plass på Dronningen i sommer og håper vi får fortsette med det i årene som kommer. Vi gleder oss til å bedre kjent med KNS og håper å møte andre seilfamilier med småbarn både på land og på vann. Vi både bor og jobber i Oslo, og prøver å komme oss på sjøen hver helg.

Ruben Søderlind (36) Lisa Mari Watson (34) Lea Watson Søderlind (4), Thelma Watson Søderlind (1,5).

SISTE MEDLEMMER: Mads Wilhelm Kristiansen fra Fredrikstad Eirik Huseby fra Oslo Ruben Søderlind fra Oslo

Øystein Efterdal fra Kråkerøy Daniel Seildal fra Hønefoss Ørjan Øverby fra Svelvik

Den 15 og 22.november spiller det fantastiske Beatles tribute bandet “Det Betales” etter julebordet. Dette strålende showet som har fått kjempe god kritikk vil sørge for at julebordet deres vil bli helt fantastisk.

Ønsker dere et uforglemmelig julebord?

Kontakt oss på 69 38 28 50 for å reservere

Få den beste komforten - året rundt, jorden rundt

Nyt komfortabelt klima i deilige omgivelser - hver gang du er på havet uansett vær! Webasto tilbyr varmeløsninger til alle type båter, alt fra en liten motorbåt eller seilbåt til en stor yacht. Det fins en Webasto til de fleste behov, og vi tilpasser løsninger til hver enkelt kunde. Luftvarmer løsning Med en luftvarmer får du en hurtig effektiv varme ombord i båten. Den varme luften distribueres rundt i båten via et luftekanalsystem. Fåes fra 2,0 kW - 5,5 kW og er enklere og raskere å montere. Vannvarmeløsning Med en vannvarmer får du en komfort og varme i båten som om du er hjemme. Vannvarmeren gir også varmt vann i varmtvannsbeholderen samt god varmefordeling. Vannvarmeren fåes fra 5,0 kW - 35 kW.

webasto.no

Amerikanske seilervenner En dag i slutten av august i fjor blir jeg oppmerksom på et engelsktalende par på parkeringsplassen til KNS. AV SVEN ELLEFSEN

CHRISTINE OG BRAD SMITH i spektakulær, norsk natur.

et ser ut som om de ser etter noe; og det gjør de. De skulle treﬀe Per Børstein, som de hadde snakket med i telefonen om mulig vinterplass for sin Trintella 49, en aluminiumsbåt bygget i Nederland i 1990. Senere samme dag sitter min kone, Monica , og jeg i båten vår på D-bryggen, og ser paret komme utover mot oss. Det viste seg at de skulle om bord i seilbåten «Anna» (se omtale i Seilas vinteren/2018) og bo om bord noen dager. De hadde truﬀet eierne av «Anna» på Halten i 2017 og holdt kontakten med dem. Vi kom i snakk med dem, presenterte oss for hverandre. De heter Christine og Brad Smith og er i sekstiårene. Det varte ikke lenge før de kom om bord til oss, og praten gikk livlig om seiling og USA. Monica har bodd der i 15 år, så det var nok å ta av. Båten deres «Robin Leigh» lå i Kristiansand og skulle etter hvert seiles til Oslo. Nå ble det ikke vinteropplag på Dronningen, men på Killingen, men kontakten med oss var etablert. Pga av visumreglene, som kun tillater 90 dagers opphold i Norge hver 3. måned, hadde de begrenset tid før de måtte reise hjem til USA, så da båten var ankommet Killingen hjalp jeg dem med noen praktiske ting, og vi ble enige om at når de var tilbake 3 måneder senere skulle vi legge på vinterpresenningen.

OVER ATLANTEREN

Christine og Brad hadde litt av en reise bak seg; over Atlanteren i 2017 via Azorene til Irland, videre via sydkysten av England til Peterhead og over Nordsjøen til Ålesund, til Tromsø og tilbake til Ålesund via Shetland og Orknøyene til vinteropplag i Inverness. I 2018 via Caledonian Canal over til vestkysten av Skottland til Hebridene og på nytt til Shetland. Deretter over til Rørvik og nordover til Bodø og Lofoten før de seilte sydover rundt kysten og altså til Oslo. «We fell in love with the Arctic Norway; best cruising ground we have been sailing in». Ikke verst når de kommer fra Maine i USA. Tilbake i Oslo 3 måneder senere, ﬁkk jeg vite at de hadde meldt seg inn i KNS, og i løpet av vinteren var de ofte innom i Huk Aveny 1. Vaskemaskin og dusj var

det dårlig med på Killingen, så turene over Bygdø til fots eller med spark som de ﬁkk låne av oss, ble ganske hyppige. Vinterpresenning ble lagt på før sneen kom, og de forberedte seg på livet om bord i vinterkulden. De trengte solid strømtilførsel for å holde liv i sentralvarmeanlegg og 220-volts komfyr.

OPP I MARKA

Christine og Brad er typen mennesker som ikke sitter stille. De er oppsøkende og sosiale. I løpet av vinteren var de innom flere museer og andre severdigheter i Oslo enn mange av oss som bor her har i løpet av våre liv. De har en unik evne til å finne frem til alt de trenger eller har interesse for - alt er kun noen tastetrykk unna. De var glade i å gå på ski, så Brad fikk låne langrennsski og gikk på jordene til Kongsgården og fant veien opp i Marka. Vi inviterte dem på pinnekjøtt like før jul, og vi ble invitert til middag om bord. De gikk i Bygdø kapell på julaften. Etter nye 3 måneder i Norge måtte de i slutten av februar 2019 igjen «rømme landet», men kom tilbake i slutten av mai. Da hadde de noen hektiske dager før avseiling til Stockholm. Der skulle de møte andre amerikanere i American Cruising Club til 10 dagers seilas i skjærgården. De forlot Oslo med KNS-standeren under salingen, og vi har fått vite at den var blitt lagt merke til langs svenskekysten. Vi fulgte dem via Marine Traffic og deres sailblogg, men på Bornholm fikk de et beklagelig stopp pga motorskade. Men problemer til tross, Christine og Brad henger ikke med hodet om de får litt motgang. Bloggen viser at de utnyttet tiden godt. Det tok drøye to uker før reservedeler var skaffet og de kunne seile videre. De rakk akkurat avslutningsmiddagen på Grand Hotel i Saltsjøbaden. Siden har de hatt amerikanske venner om bord samt sine sønner med partnere og seilt sydover via Danmark. I skrivende stund (16. august) er de ankommet Kiel, eller rettere innløpet til Nord- Ostsee Kanal/ Kielerkanalen. De er på vei mot Ipswich og nytt vinteropplag. Neste år? Kanskje over til den fantastiske norskekysten igjen? Eller mot syd? Følg gjerne «Robin Leigh»s videre ferd på sailbloggen https://www.sailblogs.com/member/ robinleigh/

SEILBÅTEN «Robin Leigh»

TILLITSVERVET: MARIT GRUNDSETH

Norges eneste internasjonale regatta-arrangør AV BJØRN ECKHARDT

n stor forening som KNS trenger stadig rekruttering. Nei, nei, denne gang tenker jeg ikke på det sportslige, selv om det selvsagt er viktig. Jeg tenker på alle dem som frivillig trer inn i komiteer, selve pilarene som danner grunnmuren for hele KNS-bygget, og hvor det kan hvile trygt. I vår forening, er det rom for alle. Mange personligheter er kommet, og like mange trenger avløsning. Slik det er i en stor maskin. Alle er viktige. En av disse er Marit Grundseth. Hvordan startet det hele, mon tro? Jeg lar KNS’ formann Karl Christian Agerup få åpne ballet. Her er noen av hans dansetrinn: «Det er få tillitsvalgte i KNS som har hatt en så sentral rolle i vår regattavirksomhet som Marit de siste 30 årene. Hennes innsats overgår de ﬂeste. I tillegg har hun engasjert seg i arrangør-arbeidet i NSF og vært en ledende kraft som internasjonal regatta-arrangør. Det er aldri nei i hennes munn når det gjelder å bidra overfor andre. Blant hennes styrker, vil jeg fremheve hennes grundighet, samtidig som hun er samvittighetsfull og på nær perfeksjonist. Dette setter standarden for oss alle og har vært med på å heve hele regattamiljøet i KNS. I vår forening har Marit hatt de ﬂeste verv. Alle har hun tatt like seriøst

og med like stor grundighet. Det er rett og slett imponerende hva hun har bidratt med til seilingen og vår forening». Nok en gang er jeg på vei til KNS. Huset nederst i Huk Aveny. Bare adressen gjør at mange ikke tør gå inn. Men, her er det høyt under taket og tersklene lave. Det er faktisk lett å gå inn her. Det gjorde Marit Grundseth også. Men det er lenge siden, nå. Det var den gang Peter T.M. Brandt regjerte. Med buskede bryn og skarpe blikk. Han oppdaget henne. Han så hva det bodde i jenta som kom inn i damekomiteen, hun som greide det kunststykket å samle 105 damer til regatta! Men det var i ‘90-årene. Marit Grundseth sitter overfor meg i Grundig-rommet. Hun tenker tilbake, justerer litt på håret. Den rette midtskillen er selvsagt perfekt. Aner jeg et rørt øye...? – Ja, vi hadde det utrolig gøy og hyggelig. Å få lov til å organisere dette, med samlinger og trening. Og det sosiale, da. Vi lånte båter ﬁkk vi til Pokalseilas for damer, NM-status i First Class 8. Det var tegnet i tiden. Vi damer kunne, hvis vi ﬁkk være alene. Guttene var i en annen liga, men vi følte vi måtte vokse på egen hånd. Jeg må ta med en utrolig morsom kommentar på brygga etter at vi i en vindstille regatta hadde greid å krysse mast med en annen, godt hjulpet av bølgene fra Kiel-fergen. Vår mast brakk. For motor

ankom vi Dronningen, og der var det som vanlig flere seilere. – Jasså, det har vært dameregatta? Vi tok det med latter. Det var faktisk en veldig morsom kommentar. Erik Ask og Peter Brandt tok meg under sine vinger. De guttene lærte meg å fly. De fikk meg til å ta regattakurs i NSF. Både 1 og 2 og 3. Da var jeg igang. Selvtilliten vokste. Marianne Middelton, med sin dommerkarriere viste veien. Av henne lærte jeg tidlig at papir og prosedyrer må være 100 % i orden. Å styre en regatta, med så mange keene seilere, flere er advokater, vant til å lese dokumenter. Poenget er å unngå konflikter. Seilingsbestemmelsene må være lette å forstå, samtidig inneholde alt. Jeg seilte fremdeles. Vi representere KNS i den første VM-Matchseilingen for damer. Det var i ‘92, i Portofino. Vi fikk nærmest sjokk over våre konkurrenters nivå. Flere av dem hadde seilt Americas Cup... Vi ble ikke sist. Jeg skjønte at det var som regatta-arrangør jeg kunne gjøre best nytte for meg. Som med alt annet: Det er viktig å begynne på gølvet. Livet om bord i en bøyebåt, er en dans på bølger. Selv er jeg veldig sjøsterk, heldigvis. Og selv erfare denne jobben, tenker jeg alltid på når jeg er om bord i startbåten. Å kunne forstå at det kan være vanskelig å høre VHF’en, når vinden uler, og bøyer skal flyttes, og enda mer vrient

PRINSESSE ASTRID deler ut 1.premie, i Melges Memorial Cup. Marit Grundseth er tilstede. Alt skal foregå korrekt. (Foto: Christian Ruscetta)

MARIT GRUNDSETH gjør alt Grundig...(Foto: Bjørn Eckhardt)

å orke og svare når kvalmen først må svelges, er meget viktig for samholdet. Å lære og vise omsorg og forståelse for andre, er viktige elementer. Ikke bare som menneske, men som arrangør. Hovedpoenget er at regattaen gjennomføres. Men avgjørelser må tas. I etterkant kan det bli klart at det går an å gjøre en feil. Alle involverte skal ha en positiv opplevelse. Hele teamet skal ha en god tone. Forberedelser i forkant, være sikker på hva som skal skje, smitter over på de andre. Jeg elsker å være forberedt. Jeg elsker rettferdighet. Jeg elsker en stresset, men god tone i teamet. Jeg elsker det sosiale om kvelden. Jeg elsker positive opplevelser. Jeg hater ingenting. Melges-klubben sendte meg som observatør i startbåt til internasjonale

NORGES ENESTE internasjonale regattaarrangør, KNS’ Marit Grundseth deler ut premier etter Færderseilasen. Her mottar Robert Bay sin, etter seier i IF-klassen. (Foto: Trond R. Teigen)

og nasjonale regattaer. La Rochelle og Gardasjøen breddet min erfaring som regattaarrangør. Jeg lærte utrolig mye. Jeg hadde begynt den lange og bratte veien mot målet. Jeg ville prøve å kvaliﬁsere meg til International Race Oﬃcer. Dette er en lisens utstedt av World Sailing. Dette er et skikkelig motbakkeløp. Men, som dere har lest, jeg liker å forberede meg..

LØPET INNEHOLDER:

Lang erfaring som seiler og som nasjonal regatta-arrangør. Du skal dokumentere at du har vært Regattasjef med ansvar. Deltagelse på World Sailing Race Management Seminar. Videre: Du skal ha vært Principle Race Officer i minimum fire store internasjonale regattaer i tillegg til fire nasjonale, over en fireårs periode. Dine kunnskaper skal dokumenteres og

anbefales av tre internasjonale arrangører. Så er det eksamen. Av 100 spørsmål, må du ha 85 korrekte svar. Det er et trangt nåløye! Og tråden skal tres hvert fjerde år. Men, for tiden kan jeg smykke meg med tittelen! «Norges Eneste Internasjonale Regatta-arrangør» Jeg aner et smil under buskede bryn. Peter Brandt er nok stolt, over at hun viste ham tilliten verdig. At han ikke tok feil.

ETTERORD

Marit Grundseth har sittet i de ﬂeste komiteer. Vært styremedlem i KNS. Holder sine hender om Færderseilasen, Hankø Race Week og selvsagt internasjonale oppgaver. Hun har åpne øyne for rekruttering og talenter. Hun mener de ﬂeste seilere burde ha en tur som bøyebåtmannskap.

IRENES BYSSE Av IRENE ECKHARDT

PÅ 2 BLUSS SISTE DEL

I KNS regi ble det avholdt matkurs sist vinter i nye kurslokaler i Huk aveny. I forrige utgave geleidet jeg dere gjennom de to første kurskveldene med tema «I en lun havn» og «På skjæra». Den seilglade kokken Lars Landmark var kursleder og ga oss mange gode oppskrifter og tips. Siste kurskveld «UNDER SEILAS» kommer her. AV IRENE ECKHARDT

HER ER ALT KLART TIL Matkurset som ble avholdt i KNS' kurslokaler i Huk aveny.

KREMET PASTA MED SOPP, LØK, PERSILLE OG ORDENTLIGE PØLSER Dette er en mettende rett som passer like godt til lunsj som til middag. Den kan også lages på forhånd, og ønskes varmt velkommen under en regatta. Her trengs kun en skål og en gaﬀel for å nyte. Her følger Lars' egne oppskrifter: Oppskrift til 2 personer: 100 gr penne pasta 2 dl ﬂøte 2 gode never sopp 150 gr gode pølser, gjerne chorizzo, som er myke og passer til steking. 2 never vårløk 2 ss revet parmesan

1/2 løk Persille til servering Sitron til å skvise over. Slik gjør du: Fres løk, vårløk og sopp i en kjele. Skjær pølsene i biter og tilsett. La dette frese i ca 4 minutter. Ha i ﬂøte og la dette koke inn. Kok pastaen etter instruks på pakken. Bland inn i den kremede soppblandingen. Ha over revet parmesan og hakket persille før servering.

HER ER soppblandingen klar for tilsetting av pasta.

KREMET JORDSKOKKSUPPE Kremede supper kan lages av mange ulike grønnsaker. Dette er en teknikk som åpner mange dører til ulike variasjoner og smaker. Denne suppen kan også lages på forhånd. Oppskrift til 2 personer: 300 gr jordskokker eller andre grønnsaker 4 dl fløte 150 gr røkt bacon i terninger 1/2 terning hønsebuljong 1 sjalottløk 2 ss olivenolje Salt og pepper Slik gjør du: Skrell jordskokkene. For å forhindre oksydering har du dem i vann med en skvett sitron til de skal tilberedes. Skall som ikke lar seg skrelle, pusses med stålull. Kutt jordskokkene i tynne skiver. Finsnitt sjalottløken og fres den i en panne med olje. Tilsett jordkokkene og hell over fløten. Kok til jordskokkene er så møre at de lett kan moses til en fin masse. Smak til med salt og pepper.

Stek baconterningene i en panne. Når suppen er ferdig øses den opp i skåler og garneres med bacon og olivenolje. Dette blir en tykk mettende suppe. Ved siden av suppen serverer du:

LÆRER LARS er stadig innom for å inspisere at maten tilberedes riktig. Anne Kristin Kleiven og Thomas Schjetlein følger spent med.

Stekt toast med hvitløk og persille Det er ikke nødvendig å benytte ferskt brød til denne toasten. Bruk det du har av rester, ﬁnt eller grovt. I tillegg til skråskårne brødskiver trenger du: En god klomp smør Revet/hakket hvitløk Persille Slik gjør du: Bland mykt smør, persille og hvitløk med en gaﬀel. Smelt i en panne og stek brødskivene på begge sider til de blir sprøe og gylne. Følg med på KNS` kursprogram. Nye kurs er planlagt denne vinteren.

VELBEKOMME! Den beste grønnsaksuppen jeg har smakt, servert med smørstekte toast.

FOR SEIL LIKE sør for Marstein fyr i havet utenfor Austevoll sommeren 2013 sammen med sønn Simen Skei, mannen Nils og svigerdatter Evy. Foto: Simen Skei (sønn)

KNS’ VESTLIGSTE MEDLEMMER

De elsker seillivet på vestlandet 64

– Jeg bare elsker livet på sjøen ombord i seilbåten vår «Sun Queen». Lise Hårklau Holsen og Nils Hårklau bor i Bergen, er KNS-medlemmer, og har en stor lidenskap for seiling på vestlandet. AV BJØRN ECKHARDT

OM BORD i «Sun Queen»

ils (70) er aktiv pensjonist og oppvokst i seilmiljøet på Hjellestad. Han har seilt siden han var syv år og seiler både oselver, snipe og havseiler. En kuriositet er at han noen år på 60-tallet var den stolte eier av Kong Olav sin båt «Teddy II», bygget i 1921. Dette gir også et slektskapsbånd til KNS. Fra mai til september deltar Nils i snipeseilasen hver mandag kveld i Milde båtlag. – Jeg kjenner meg utrolig trygg på sjøen sammen med ham, og synes det er artig å seile snipe også, forteller Lise. Også hun er oppvokst ved sjøen i Nordhordland og vant med båtliv siden hun var liten. –

Jeg er utrolig glad i å fiske, og opplever livet på sjøen som en nødvendighet for å trives. Jeg var medeier i kvalfangstskuten «Rover» i ti år, hvor opplæring av skoletrøtte elever var hovedgesjeften. For å skaffe inntekter til skoledriften var mitt bidrag å være mannskap i helger og ferier, da gikk vi med turister. Jeg tok da sikkerhetssertifikat for sjøfolk, lærte tyske turister å fiske, og tilberedte sjømåltid om bord, forteller hun – som i dag er rektor.

OPPGRADERTE

– I 2007 var Nils og jeg på jakt etter ny seilbåt etter at vi hadde solgt vår Beneteau 325 fra 1982. I utgangspunktet ønsket vi en størrelse på 38-40 fot. Vi besøkte svenske verft, var i kontakt med utallige

«Vi bor jo langt borte fra Oslo, men treffer ofte seilere langs norskekysten og her på Vestlandet som også er medlemmer i KNS» leverandører, og jeg fulgte med på bruktmarkedet i et helt år, før vi falt fullstendig for denne fantastiske blå dronningen

BILDER FRA ALBUM da Nils hadde Teddy II – fra rundt 1965. På Hjellestad og Bergen Seilforening. sommeren 2008, en Beneteau 473 fra 2003. Noe større, men helt perfekt for oss. Vi hentet den på Sunnmøre seinhøstes, og seilte den hjem til Kviturspollen på Hjellestad i Bergen. Vi er så heldige å ha egen brygge og naust innerst i pollen, med Bergens Seilforening som nærmeste nabo. På bryggen møtte gode seilervenner oss med champagne og hurra-rop! – Vi døpte båten om til soldronningen, «Sun Queen» - et navn på båten som bare måtte bære det norske splittflagget! Jeg ble opptatt som medlem i KNS, og vi er veldig glad og stolt over å kunne føre dette kongelige flagget. Vi bor jo langt borte fra Oslo, men treffer ofte seilere langs norskekysten og her på Vestlandet som også er medlemmer i KNS. Da kjenner vi gjerne på «familiefølelsen», og mange ganger har det vært veldig fint å bli godt mottatt på siden av en båt med splittflagg når vi er seint inn i fulle havner. Ellers besøker vi gjerne foreningen når vi er en tur østover, også uten båt, forteller hun.

STARTER TIDLIG

– Hvert år når påsken er over, kribler det i kroppen etter å komme i fart. Da er det av med vinterpresenningen, tid for vårpuss, og særlig den flott teaklisten som tar sin tid å få fin. I seilsesongen mai til september bruker vi båten mye. Vi tar oss gjerne en tur på fjorden noen kveldstimer etter jobb i ukedagene. I helgene drar vi ofte litt lenger av gårde, og er glad i å besøke ulike havner i fylket. Det kan være i Austevoll, Tysnes, Hardanger, Sotra eller Nordhordland. Bergen og Omland Friluftsråd har også lagt til rette mange flotte uthavner i nærområdet vårt. I juli er det ferie i fire uker, og da bruker vi båten hver sommer. Ikke snakk om verken biltur eller Sydentur i ferien, bare båt som gjelder! Vi har ofte med oss både sykler og fjellsko ombord. Det er fint å være aktiv på land, utforske nye steder på sykkel. Dessuten er det enkel tilgang til vestlandske fjelltopper fra mange båthavner, og vi kan ha stor variasjon i naturopplevelsene. Været på Vestlandet kan jo variere, og det er mange somre med regn. Da drar vi gjerne sørover. Men, det er ingenting og ingen steder som slår Vestlandet i sol og varme. Et utall av øyer og holmer gir utrolig mange muligheter for å slippe anker i en uthavn - godt beskyttet. Å se solnedgangen vest i havet

«Vi bor jo langt borte fra Oslo, men treffer ofte seilere langs norskekysten og her på Vestlandet som også er medlemmer i KNS»

gir en opplevelse av uendelighet - gir ro gjør kropp og sjel hel. Hjertet mitt ligger her vest, reklamerer hun.

FRA MOTOR TIL SEIL

– Tidligere i livet var jeg bare vant med motorbåt, og kunne være litt engstelig for at det skulle skje noe med motoren under fart. Da jeg traﬀ Nils ﬁkk jeg en helt ny opplevelse og nærhet til sjøen gjennom seilingen. Det er et ubeskrivelig øyeblikk når vi er kommet ut av havn, motoren skrus av, og bare vinden fører oss frem. Stillheten ombord, lyden av vind, bølger mot skutesiden, seil som står og driver oss frem… Det er en opplevelse som skaper ro i meg, og jeg kjenner meg i ett med naturen. Jeg blir glad, alt stress som måtte være, det forsvinner Jeg kjenner meg veldig trygg i seilbåten, forteller hun. Og på seilturene reiser de gjerne sammen med andre. – Å seile sammen med venner i egne båter synes vi er veldig kjekt. Vi er fem vennepar som ofte drar sammen på tur. Det kan være noen av oss sammen en helg, og noen andre en annen helg. I feriene møtes vi gjerne en uke

eller to, noen drar til Shetland, andre til Sørlandet og Danmark, sier hun. Sommeren 2014 giftet Nils og Lise seg, og bryllupet hadde selvfølgelig innslag av seil. – Vielsen hadde vi hjemme i naustet, og etterpå dro vi med «Sun Queen» over fjorden der 130 gjester ventet på oss til bryllupsfest. Seilervennene våre kranset oss i sine seilbåter. Det ble en fantastisk dag, forteller hun.

ÅRLIG TRADISJON

– Hvert år drar vi på fellestur med alle båtene siste helgen i august. Da besøker vi et spisested i utkant-Hordaland, bestiller kaiplass og restaurantplass til lørdagskvelden. Tidligere hadde vi med barna, og vi kunne gjerne være et følge på opptil tyve stykker som inntok et spesielt spisested på lørdagskvelden. Nå er det vi voksne som drar sammen. Vi har blant annet besøkt Gjestgiveriet i Bekkjarvik, Haaheim gård på Tysnes, Engevik Gaard i Sævareid, Eikhaugen Gjestegård på Vinnes, Solholmen i Alverstraumen, og i år skal vi til Rosendal i Hardanger. Vi samles gjerne i en av båtene og koser oss

sammen i augustkvelden, forteller om turer og ruter, rare historier om da det kunne gått galt under en bro eller et luftspenn, men heldigvis gikk bra. Diskuterer leier, ruter, seil eller nye tekniske dipedutter, legger planer sammen for neste tur, og drømmer allerede om neste sommer, forteller Lise. Og hva er det beste med båtlivet? – Jeg er så glad for friheten seillivet gir meg. Jeg har alt jeg trenger ombord, båten har tre doble lugarer og god plass til gjester, enten det er familie eller venner. Jeg er takknemlig for å kunne bo slik at det tar fem minutter fra sengen hjemme til roret ombord. Enten det er ukedag, helg eller ferie, senker skuldrene seg fullstendig når vi passerer utløpet i Kviturspollen. Ofte uten noe mål. Vi kikker opp og setter kursen dit himmelen er blå. Vi er ikke så opptatt av å måtte dra så langt, det er det å være på sjøen som gir mening. Om havet heter det ene eller andre er ikke så viktig, heller ikke farten. Selv om det selvsagt også er kjempegøy når båten skyter fart, logger 10.2., og jeg kjenner at livet løfter meg avgårde.

G NOR S K SE IL F

TC L

ELI

E G I A N YA C H

KNS KURSOVERSIKT

VINTERSEILING I SOMMERVARME – SOTOGRANDE KNS disponerer 1-2 J/80 båter i den spanske vinterserien. Den spanske vinterserien for J/80 er lagt til Sotogrande helt sør i Spania. Det er regatta en helg hver måned. Seriestart er 21.-22. september, deretter er det regattaer følgende helger: 19.-20. oktober, 23.-24. november og 14.-15. desember. Datoer for januar-mai 2020 kommer senere. Seiling med fjernstyrte båter (modellbåtseiling) KNS ønsker å starte opp med en ny aktivitet, fjernstyrte båter. Vi søker frivillige som vil være med å styre aktiviteten. Ta kontakt med lene@kns.no

D5L FRITIDSBÅTSKIPPERSERTIFIKAT Oppstart: Medio oktober Fritidskipperkurset / D5L gir rettighet til å føre båter fra 15 meter og opp til 24 meter. For å få fritidskippersertiﬁkatet må du dokumentere bestått eksamen, tilstrekkelig fartstid og ha gyldig helseerklæring. Kurset skal dekke den teoretiske og praktiske opplæringen som kreves for å føre et fritidsfartøy i stor kystfart (inntil 25 nautiske mil utenfor det norske fastlandet, pluss området mellom Lindesnes Limfjordens vestmunning og Karlskrona – Svinemünde). Kurset går over 120 timer og har hovedvekt på fagene navigasjon og navigasjonsinstrumenter, sjøveisregler, skipslære, sikkerhetsopplæring og motorlære. Hvert emne avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen.

BÅTFØRERKURS Pågår kontinuerlig KNS arrangerer intensivkurs for båtførerprøven i hele vinter. Vi oppfordrer alle som ferdes på sjøen, uansett alder, til å ha et godkjent kompetansebevis. Båtførerbeviset anses da som et minimum. Vårt båtførerkurs tar for seg de grunnleggende kunnskapene som en båtfører trenger. Vi går igjennom de krav som stilles til en fritidsbåtfører med hensyn til kart, kompass, merkesystem og sjøveisregler. I tillegg til å sørge for større kompetanse og bedre sikkerhet gir båtførerbeviset rabatt hos de ﬂeste forsikringsselskaper. Kravet til minstealder for å ta eksamen er 14 år.

MATKURS Datoer kommer senere på nettsidene Sammen med kokken Lars Landmark lærer man å lage god

G NOR S K SE IL F

KITEKURS Pågår kontinuerlig fra desember til mars. Benytt anledning til å starte på snø. Passer for alle fra 10 år, barn, ungdom og voksne. Pris 2750,- som inkluderer kite, bar og trapes. Maks antall deltakere 12. Du må selv ha ski / brett, og velger det du er mest komfortabel med.

VINTERSERIEN Går gjennom høst og vintersesongen med ulike temaer. Temaene blir bestemt ut ifra ønsker fra våre medlemmer. Kursene holdes hos KNS eller hos våre samarbeidspartnere. Deltakerne vil få gode tilbud fra leverandørene.

REGELKURS Dato kommer senere på nettsidene. Regelkurs for aktive regattaseilere i kjølbåt, storbåt og turseilere. Passer for alle uavhengig av nivå.

SHORT RANGE CERTIFICATE VHF Oppstart: Februar/mars 2020. SRC/VHF-sertiﬁkatet gir deg den kunnskapen du trenger for å ha best mulig nytte av VHF-radioen. Hvorfor bør DU ha en VHF-radio? Som en vesentlig del av Telenor Maritim Radio gir Kystradio og din VHF-radio trygghet for deg og dine når du ferdes på sjøen. Ikke bare når du er i nød, men også i det daglige. De ﬂeste ulykker skjer i kystnære farvann, nær land med holmer og skjær. Kursholder: Bjørn Sørensen Pris Kr 1350,I tillegg kommer betalingsomkostninger og eksamensavgift kr 793,- som er en direkte avgift til Telenor. (Eksamensavgiften fastsettes av Telenor og kan bli endret)

REGATTAKURS Dato og mer informasjon kommer senere. Innføring og tips for deg som ønsker å seile regatta og for deg med lang erfaring på regattabanen.

mat ombord i båt. Deltakerne får utdelt to bluss og sammen med Lars skal man lage enkle og gode fristelser som man kan servere om bord.

TC L

ELI

E G I A N YA C H

KNS KURSOVERSIKT

-ET SKUE FOR EVIGHETEN OG ET MINNE FOR LIVET

VM i 12m i seilsportens mekka Newport, USA VEMA III sett ovenfra

VEMA III-CREWET: Bak fra venstre: Christian Beck, Nicolò Gamenara, Kristian Fodstad, Johan Troye, Jon A. Kristiansen, Otto Jervell, Tom Sundby, Cato Rose, Kim Wahl, Einar Wahl I MIDTEN FRA VENSTRE: Trine Kielland, Eric Svenkerud, AnneFi Troye FORAN FRA VENSTRE: Andreas Myhrvold, Nina Melsom K., Ernst Thue, Eirik Borgersrud, Øyvind Krogh, Ludwig Troye, Gabbi Lund, Vincent Wahl. (NB: Det var 14 om bord i båten, noen var ikke med alle dagene, andre var shore crew og noen var i ribb).

Stedet er Newport, Rhode Island, USA. 25 mil nord for New York. Nord-Amerikas seilhovedstad, og kanskje det nest største seilersamfunnet i verden etter Cowes. AV KRISTIAN FODSTAD FOTO: IAN ROMAN/NORTH SAILS

ette er byen der alt handler om båtliv, og især seiling; Egen 12m bar, Volvo Ocean Race neonlys på ﬂere utesteder, seilfotograﬁer og malerier i alle butikker, og stedet der New York Yacht Club (NYYC) har valgt å ha sitt storslagene klubbhus. Byen yrer av seilere og seilbåter. Det er båter i alle størrelser og aldre, og båtene er svært godt vedlikeholdt – de skinner alle som en. Og her, i seilermekka, arrangeres det

VM i 12m, uken før NYYC skal arrangere sitt 175 års jubileum. 22 12m-båter fra seks nasjoner er registrert, hvorav en imidlertid ikke kommer lengre enn ut til banen første dag før de må returnere. Men 21 12m-båter er uansett et skue. Dette er det største 12m feltet som noen gang er samlet i Nord-Amerika. Den eldste er fra 1928 og den yngste er fra 1987. Til felles for de ﬂeste av båtene er at de enten har deltatt som innledende utfordrere eller har vært med i selveste Americas Cup. To av teamene har sågar vunnet The Ugly Mug to ganger. Her ﬂorerer det av

seilerkjendiser, med Ken Read, Jesper Bank og Torben Grael i spissen, og som de kanskje mest kjente for oss nordmenn. Flere av båtene har samlet store deler av sitt gamle mannskap fra storhetstiden på 1980-tallet. De den gang unge proﬀe gutta er nå 60-70 år og håndterte båten som de ikke har gjort annet. Å se en krokbøyd 70-åring grinde (vinsje) som besatt til genoeaen sto perfekt, en hvithåret staut kar håndtere spinnakerbommen på disse 70 fots båtene var fantastisk. Og midt oppi dette seilte den vakreste av de alle, 12mR VEMA III fra KNS.

VAKKERT SKUE fra VM i 12 meter, Newport

Turen har vært planlagt i ﬂere år og båten ble shippet over til USA i mai. Der har båten vært på ferietur opp og ned langs østkysten. Men det var VM som var høydepunktet med satsningen. VEMA III er «turoppsatt», veier ca. 10 tonn (120 mann) mer enn sin letteste motstander i klassen, og er helt avhengig av god bør for å være i nærheten av å hevde seg. Det var vi alle om bord helt innforstått med før vi reiste. Men vi var med for opplevelsens skyld, og for et eventyr det ble! Fem klasser, delt opp etter alder, hvorav klassen til VEMA III, «Vintage», talte ﬁre båter. VEMA III kom på fjerde i VM. Kun siste dag blåste det VEMA føre, 8-9 s/m og da ledet vi etter taktisk riktig veivalg ved

første toppmerke. Stemningen om bord var god, selv med bare «jumboplasser», men da vi ledet ble det en ny giv hos de 14 om bord. Det ble nok en fjerde plass, men det var tett, mye tettere enn tidligere. Vinner i klassen «Ayala», en italiensk båt, hadde med seg store deler av det gamle Luna Rosso laget fra 1980 tallet. De var fra en annen planet sammenliknet med oss glade amatører fra nord. I den gjeveste klassen med åtte båter, Modern, vant «Challanger XII». Her var Ken Read taktikker og de måtte vinne siste seilas for å bli verdensmestre, mens ledende båt «Enterprise» ikke kunne få bedre enn fjerde plass. De endte fem og «Challanger XII» vant racet etter å ha

tatt samme rute til første toppmerke som VEMA III. Helt fjerne var vi da tross alt ikke. Opplevelsen av å se enogtyve 12metere reise ut til regattabanen hver dag ved 10-tiden, med havdis og lite vind, for så ved 12-13 tiden se sydvesten fylle inn, skyfritt og disse majestetiske båtene gjøre seg klare til race modus, starten, 1,8 Nm med ﬂøyels kryss og bare nyte synet av de raskere båtene som kommer mot en i 10-14 knop med sine spinnakere skinnende i solen. Et skue for evigheten, og et minne for livet! Mer om racet og resultater ﬁnner du på https://yachtscoring.com/emenu.cfm

Mer kraft, mindre slit... Gjør heising, loring og bretting til en lek ved å velge lette og formstabile seil. Moderne materialer gir et optimalt styrke/vekt forhold som bidrar til en bedre seilopplevelse. Gjør livet fra cockpiten enklere og seilasen sprekere.

Til nå har de lette seildukene vært forbeholdt regattabåtene. De er ekstremt formstabile, men med kostnad sett i forhold til holdbarhet har ikke disse dukene vært tilfredsstillende for turseileren.

;

«Lite-Skin» en ny overflate behandling som

Nå introduserer GranSeil «Lite-Skin», en helt ny generasjon overflatebehandling for seilet. «Lite-Skin» er ikke vevd og får andre egenskaper enn tradisjonelle løsninger. Den består av oppkuttede tråder «blåst» inn i filmen som i dette tilfellet er lim som videre suges sammen med trådene. Resultatet blir en ekstremt lett, fleksibel og slitesterk behandling, som tåler å pakkes uten å lage bretter i duken, samtidig som den suger mindre vann og dermed tørker fortere. Vekten på seilet blir betydelig redusert, pakking og håndtering blir enklere. Samtidig blir seilet mer formstabilt og gir bedre kost/nytte enn vi noen gang har kunnet tilby turseileren.

leveres i fargene sort og grå.

Ta kontakt med oss så kan vi fortelle deg hva dette kan bety i praksis for nettopp din båt.

GranSeil Skandinavias ledende seilmaker Oslo 67 58 71 55 henning@granseil.no www.granseil.no

Offisiell sponsor til Kongelig Norsk Seilforening

GRUNDIG HANKØ RACE WEEK 2019 I STRÅLENDE SOMMERVÆR

Fremhever samarbeidet mellom foreningene Grundig Hankø Race Week hadde også i år typiske «Hankøforhold», med sol fra klar himmel, deilige sommertemperaturer og fantastisk stemning. Den rutinerte nestoren Lars-Erik Larsen i Fredrikstad Seilforening forklarer samarbeidet med KNS som en av suksessfaktorene for Grundig Hankø Race Week. AV CHRISTIAN RUSCETTA

LARS-ERIK LARSEN

ALLE FOTO: Christian Ruscetta

PREMIEBORDET på Hankø Yacht Club

GENERALSEKRETÆR Anders Kristensen i KNS er konferansier under premideutdelingen

GOD stemning blant seilerne

DET ER folksomt på den solfylte bryggeterrassen på Hankø Yacht Club

SEILBÅTENE er et flott skue utenfor Hankø

PRINSESSE Astrid deler ut premier

kkurat vær og vind får nok verken Kongelig Norsk Seilforening eller Fredrikstad Seilforening gjort så mye med, selv om tendensen på den

idylliske øya i Østfold som oftest er at det både er gode vindforhold og deilig sommervær – derav uttrykket «Hankøforhold». Men selve arrangementet ligger i de to seilforeningenes hender, og her går det meste på skinner. - For seilsporten er det bra at

foreninger samarbeider. Det kan være en utfordring å ﬁnne mange og dyktige regatta-arrangører. Ved å samarbeide på tvers av foreningene kan vi dra nytte av hverandres kompetanse og mannskap. Prosessene er veldig lærerike, og vi opplever nesten uten unntak alltid at vi

"- Hele området rundt Hankø gjør det optimalt å arrangere regatta her. Vi er på en øy, helt koblet vekk fra byens kjas og mas. Det er en idyll, med vakre og koselige omgivelser."

nyttiggjør hverandres erfaringer, sier LarsErik Larsen, og forteller at det er mange mennesker som er i sving for å få arrangementet til å gå på skinner.

GIR SYNERGIEFFEKTER FOR DET LOKALE NÆRINGSLIVET

- Fra Fredrikstad Seilforening er det rundt 15 mennesker i sving, og minst det samme fra KNS. Så har vi personalet på yachtklubben, seilerkroa og hotellet. Når vi tar med alle seilerne og deres familie og støtteapparat, blir mange mennesker involvert i regattaen. Det er med andre ord mye aktivitet i Hankøsundet i de dagene Grundig Hankø Race Week holder på. Og mye aktivitet medfører også synergieffekter for hele nærområdet, i form av flere kunder i nærbutikkene og flere som handler drivstoff på marinaene blant annet. Alle drar nytte av dette arrangementet, hevder Larsen. Han hadde ansvaret for bane 2 under årets regatta, der han var startsjef, mens KNS hadde ansvaret for bane 1, der Trine Tjøm var startsjef. I tillegg var Marit Grundseth leder i organisasjonskomitèen for hele Grundig Hankø Race Week.

EN AV LANDETS BESTE REGATTAER SEILJOURNALIST Mikkel Thommessen i samtale med seiler Kristian Fodstad

GENERALSEKRETÆREN og prinsessen

Lars-Erik Larsen er ikke i tvil om at Grundig Hankø Race Week seiler opp som en av de aller beste regattaene som arrangeres i dette landet i løpet av et år. Han begrunner dette med mange ulike faktorer som omgir arrangementet. - Hele området rundt Hankø gjør det optimalt å arrangere regatta her. Vi er på en øy, helt koblet vekk fra byens kjas og mas. Det er en idyll, med vakre og koselige omgivelser. I tillegg er det sportslige utrolig bra. Vi som er opptatt av seilsport, i særdeleshet vi som er opptatt av klassebåter, mener at dette et viktig arrangement. Utvilsomt et av de viktigste kjølbåtarrangementene i hele landet. Det er unikt å samle så mange typer båter som man gjør på Hankø. Det er totalpakken man får med Grundig Hankø Race Week, med mangfoldet, antallet deltagere, kombinert med de idylliske omgivelsene, sier Larsen. Etter at seilasene var ferdige ble premieutdelingen tradisjonen tro utført med Prinsesse Astrid i spissen på Hankø Yacht Club, på en fullstappet bryggeterrasse der publikum koste seg i sommerværet.

DEN17231 / 1117

Kanskje ikke beste tidspunktet for en riggsjekk?

Som KNS medlem får du 50% rabatt på egenandelen ved skade

Mastehavari skyldes oftest feil i riggen. Selv om masten ikke brekker, kan andre problemer med riggingen skape ubehagelige situasjoner. Derfor er korrekt vedlikehold så viktig. Vi gir deg gjerne råd om hvordan du minimerer risikoen for uhell. Både for deg selv og din forsikring.

Oslo · Tlf. +47 22 83 41 11 · pantaenius.no

KNS Nordamerikanske stasjon KNS etablerte sammen med sine nordiske søsterklubber, North American Station (NAS) i 1964 – altså for mer enn 50 år siden. Utøvelsen av medlemskapet har vært mest aktuelt for KNSstyrene gjennom årene, og det er mange KNSmedlemmer som ikke har hørt om NAS. AV ERNEST GODSHALK OG CHRISTIAN RUSCETTA

GOLDEN EYE i Mundal

"Cruiset tiltrakk 235 personer fordelt på 42 båter i 17 dager."

dag representeres den nordamerikanske stasjonen for kongelige, skandinaviske seilforeninger - i tillegg til KNS - av Kungliga Svenska Segelsällskapet, Kongelig Dansk Yacht Club, Göteborgs Kungliga Segelsällskap og Nyländska Jaktklubben. Styret i NAS inkluderer i henhold til sine vedtekter en guvernørrepresentant fra KNS, som for tiden er Angelica Almlid Barrows. NAS ledes av en tidligere kaptein, for tiden KNS-inviterte medlem Ernest L. Godshalk. NAS har omtrent 250 medlemmer, for det meste amerikanere som har vært aktive i seiling i Norge eller andre nordiske land, og nordmenn eller andre skandinaver som bor i USA.

EX-KAPTEIN Ernest Godshalk i Lofoten

ARRANGERER VANLIGVIS SKANDINAVIA-CRUISE

Hvert tredje år arrangerer NAS et cruise for sine medlemmer, vanligvis i Skandinavia. De siste årene har man seilt på vestkysten av Norge, i Stockholms skjærgård, på vestkysten av Sverige, og fra Ålandsøyene til Helsingfors og i Danmark. I 2019 foregikk cruiset i Stockholms skjærgård sammen med Kungliga Svenska Segelsällskapet og The Cruising Club of America. Cruiset tiltrakk 235 personer fordelt på 42 båter i 17 dager. Tidligere styreformann i Kongelig Norsk Seilforening, Ragnar Klevaas, representerte KNS ved åpningsmiddagen i Vasamuseet. KNS og NAS, så vel som de andre klubbene, både deltar og er vertskap for The Atlantic Round (TAR, en regatta for voksne), og Five Club Regatta (5C, en regatta for juniorer). NAS var vert for TAR og 5C i 2015, og planlegger å repetere dette igjen i 2020 i Newport. KNS på sin side var vertskap for TAR i 2016 og planlegger å gjøre det igjen i 2022. I 2019 ble 5C og TAR arrangert av Göteborgs Kungliga Segelförening i Marstrand. Deltagere i TAR-regattaen er normalt styremedlemmer i de ulike seilforeningene. NAS arrangerer også et Junior Exchangeprogram som hjelper skandinaviske og amerikanske juniorer med å arrangere seilingsorienterte hjemmeopphold på omtrent to uker i USA og Skandinavia. Dette programmet har pågått i mer enn 40 år! NAS er vert for to større møter med

GOLDEN EYE og tidligere styreleder Jørgen Stang Heffermehls seilbåt side om side i Sandspollen

LAILA STANG HEFFERMEHL og Jørgen Stang Heffermehl med Ann Noble-Kiley i Sandspollen

FRA VENSTRE: Ernest Godshalk, KNS-NAS guvernørrepresentant Angelica Barrows, ex-commodore Jørgen Stang Heffermehl, excommodore Ragnar Klevaas, commodore Karl-Christian Agerup

MODERSKIPET «Loyal»

NORGES STØRSTE BÅTUTSTYRSKJEDE

HØSTKAMPANJE 34 SIDER MED OVER 200 PRODUKTER BÅTSTØTTE SEILBÅT

GOLDEN EYE-CREW Ann Noble-Kiley ror ut fra seilbåten i jolle

KRABBEKOKERSETT

890 FRA

1150,-

1249 1599,-

medlemmer i USA hvert år: årsmøtet og middagen på New York Yacht Club i New York City i begynnelsen av desember, og et vårmøte og clambake i Stamford, Connecticut i begynnelsen av juni. Alle KNS-medlemmer er velkomne; KNS er ofte representert med sin styreleder.

NESTE TOKT FORESLÅTT I USA – ÅPENT FOR KNS-MEDLEMMER

NAS har foreslått at det neste toktet, i 2022, skal være i USA og åpent for KNS-medlemmer. Detaljer er ikke bekreftet enda, men det diskuteres å inkludere et cruise på 10-14 dager i slutten av juli til begynnelsen av august i farvannet mellom Newport og Nantucket, sør for Cape Cod. Charterbåter er tilgjengelige, og NAS-medlemmer vil invitere KNS-medlemmer til å cruise med dem ombord på NAS-medlemmenes båter. Stedene vil omfatte Newport (med middag på New York Yacht Club's Newport-anlegg), Nantucket, Martha's Vineyard, Hyannisport og Buzzards Bay. Seilingen på den tiden av året er generelt utmerket med god vind og varmt vann. Cruiset vil sannsynligvis igjen ha et "moderskip", kanskje det høye skipet Loyal (se bilde) fra Bergen, som har deltatt i de siste NAS-cruisene. Cruiset vil være begrenset i størrelse slik at opptil ti KNS-medlemmer kan få plass. Styreleder i KNS, Karl-Christian Agerup, seilte i området for det foreslåtte cruiset i år med 12mR Vema, og det gjorde også ﬂere av Vemas eiere. Alle rapporterte om fantastiske seilforhold og meget gode fasiliteter overalt. Tidligere kaptein Ernie Godshalk har seilt i ﬂere år langs Norges kyster, så langt som Oslo, for 5C / TAR i 2016, og Lofoten.

FUKTSLUKERBOKS

39 59,-

ISPROPELL NORDISK MOD.

7590 7990,-

Vi sender alle ordre som bestilles innen kl.14 samme dag! (på virkedager).

• Rask levering • Enkel betaling • 12 butikker over hele landet Se hele kampanjen på bestmarin.no

HELLYHANSEN.COM

TESTED BY CHANGING TEMPERATURES

A TECHNICAL BASE LAYER DEVELOPED WITH PROFESSIONALS LIVING IN SOME OF THE WORLD’S HARSHEST ENVIRONMENTS. LIFA TECHNOLOGY MOVES MOISTURE AWAY FROM THE SKIN TO KEEP YOU WARM, DRY AND COMFORTABLE.

SEILAS 3-2019

Articles inside

Grundig Hankø Race Week 2019

KNS Nord-amerikanske stasjon

White Shadow Norgesmestere i ORCi

Irenes bysse

VM i 12m i Newport, USA

KNS kursoversikt

Amerikanskje seilervenner

KNS aktuelt

Leder

VM-festen i Risør

Intervju med Mathias og Alexander

Fanget i isen

Vellykket Norgesmesterskap

Reisebrev

H.M. Kongens Serieseilaser i 100 år