Bachelorboka by Universitetsforlaget

dag asbjørnsen og arnt maasø

Bachelorboka er en komplett overlevelsesguide til livet som student. Boka er skrevet for deg som vil vite mer om: ✔ ✔ ✔ ✔ ✔ ✔ ✔

hvordan du skriver en akademisk besvarelse søknadsfrister og hvem som vet hva tidsplanlegging og eksamensforberedelser akademiske sjangere å studere i utlandet effektiv studieteknikk hvordan ha fritid uten dårlig samvittighet (FUDS)

dag asbjørnsen er seniorrådgiver i Kulturdepartementet og lærebokforfatter. arnt maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, og har mange års erfaring som undervisningsleder og foreleser. ISBN 978-82-15-01835-5

ISBN 978-82-15-01835-5

788215 018355

bachelorboka

Dag Asbjørnsen og Arnt Maasø Redaksjon: Kjell-Olav Hovde, Marte Stapnes og Magnus Torgersen Tusen takk til Marit Album Kvernmo, Bjarne Skov, Solbjørg Sørensen og Cecilie Dons Wallebek for gode råd og innspill underveis!

Bachelorboka Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2011 1. utgave 2009 ISBN 978-82-15-01835-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Bjørn Rune Lie Illustrasjoner: Bjørn Rune Lie Layout og sats: Sissel Tjernstad/Universitetsforlaget Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: AGaramond 11,5/15 pkt Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

innhold del 1 en ny verden Oppbygningen av bachelorstudiet

Søknadsprosessen Studiestart Forløp og valgfrihet Modulisering Studierett Studieåret og huskeliste Høstsemesteret Vårsemesteret Studier i utlandet

Når kan du dra? Når må du søke? Hvor skal du dra? Har jeg råd? Søkeprosessen Når du har bestemt deg for hvor du vil dra Tips før du drar Når du kommer hjem Hvem er hvem? Og hva kan de gjøre for deg?

Viktige stillinger og titler – og hva kan de gjøre for deg Før du søker råd og veiledning Mer bakgrunn om utdanningssystemet før og nå

Oppbygning av studiene før studiereformen

12 15 15 15 16 18 19 20 20 22 23 24 24 25 25 26 26 27 29 29 31 34 34 35

6 innhold

Etter studiereformen Ulikheter mellom Universiteter og høgskoler Universitetene Høgskolene del 2 studieteknikk Å være student

Taktikk og stil FUDS Hvordan beholde motivasjonen? Studieteknikk

Finn flyten Studieteknikker Tidsplanlegging Tankekart og notater Hukommelsestrening Søk, og du vil finne

Jada, vi <3 Google Overflate og dybde Nyttige kilder du ikke kan google Avanserte søk Søk i Google Scholar Andre nyttige kilder og digitale verktøy Å vurdere kilder på nettet Syv gode søkestrategier Forelesning

Hvorfor gå på forelesning? Forberedelse Under forelesningen

36 37 37 38 40 41 41 43 44 45 45 46 47 49 52 54 55 56 56 58 61 62 64 65 67 67 69 69

innhold 7

Seminarundervisning Kollokvier Presentasjon Å lese pensum

Hva er på pensum? Å lese pensumlista Hvordan lese pensum Lesestrategier

Overblikkslesning Skumlesning Normallesning Intensivlesning Selektiv lesning og oppslagslesning Hvordan lese fortere? Bibliotekaren – studentens beste venn Aktiv lesning Responsgruppe Til slutt del 3 stå på eksamen Eksamen i en større sammenheng Eksamensplanlegging og tidsbruk

Les oppgaveteksten Eksamensformer Sprint

Skoleeksamen Muntlig prøve Praktisk prøve Kvalifiseringsoppgave

71 72 73 74 74 75 77 78 78 79 79 80 80 81 82 84 85 86 88 89 90 93 95 96 96 98 100 100

8 innhold

Mellomdistanse

Hjemmeeksamen Prøveforelesning Langdistanse

Mapper Semester- og bacheloroppgave Noen råd for å skrive bedre besvarelser

Bli kjent med vurderingskriteriene Sjanger Å skrive på akademisk Content is King Stilnivå Å komme fort i gang Disposisjon Strukturen i lange tekster Godt språk Tekstbinding Skrivefaser og sisteutkast Referanseteknikk Innlevering og formalia

101 101 103 103 104 104 105 105 109 110 111 112 113 114 115 117 117

119 119 123 Karaktersystemet 124 Karaktersnitt 127 Diploma Supplement og det europeiske karaktersystemet 127 Regler og rettigheter 128 Å melde seg opp og trekke seg fra eksamen 128 Sykdom 129 Tilrettelegging av eksamen 129 Begrunnelser 130 Klager 130

innhold 9

Fusk Karakterutskrift og vitnemål Del 4 Studentliv Studentliv Hva skal jeg leve av?

Studenter <3 Lånekassen Hvordan søke Hva slags støtte kan du få? Omgjøring av lån til stipend Deltidsjobb, formue og stipend Hvis du blir syk Og når du er ferdig med å studere … Stipender og legater Deltidsjobb Når pengene skal brukes Studenttilbud og rabatter Blakk! Hvor skal jeg bo?

Studentboliger Ut på boligmarkedet? Studentvelferd

Semesteravgift og studentsamskipnader Spisesteder Barnehager Bokhandel Treningstilbud Helsetilbud Studentdemokrati

132 133 134 135 135 136 136 136 138 139 141 141 143 143 144 146 149 149 149 150 153 153 153 154 154 155 155 157

10 innhold

Fagforeninger Fritid

Semesterstart og fadderuke Studentforeninger Studentersamfund og studenthus Foreninger på fag, institutter og fakulteter Frivillig arbeid – SAIH Studentmedier Hytteliv Idrett Interesse- og hobbyforeninger Musikk og teater del 5 og så da ... veien videre Mastergraden

Hvordan søke videre studier? Jobbsøking

Traineestillinger Jobbsøknaden CV-en Jobbintervju

Før intervjuet På dagen Under intervjuet Tester og oppgaver Universiteter og høyskoler i Norge

Forkortelser og kontaktinfo Akademisk ordliste

159 159 160 160 161 162 163 163 164 165 165 165 166 167 168 168 171 171 174 176 176 178 178 179 181 181 184

12 del 1 en ny verden

del 1 en ny verden

ampus? Kompendium? Kvalifiseringsoppgave? Kvalitetsreform? Que?!! Første studiedag på høgskolen eller universitetet kan virke kaotisk. Du møter en verden av ukjente titler, systemer og ord. Alle studenter og lærere har en gang vært like ferske, og de fleste like forvirret. Bare slapp av. Snart er du del av stammen, du kan språket og går de samme stiene mellom hybelen, lesesalen, kantina og auditoriet. Dette kapittelet gjør det litt enklere å finne fram i starten. Lærestedet representerer ikke bare et sted, men også en tid. Studietiden åpner dører til både fortid og fremtid. Du blir del av en kunnskapstradisjon som strekker seg langt tilbake i tid. Du gjør deg nye erfaringer og lærer å argumentere og stå for egne meninger. Samtidig bygger du opp et arsenal av kunnskaper og ferdigheter som kan komme til nytte i fremtiden. Denne myndiggjøringen av deg selv er det som kalles for dannelse, og i denne forunderlige studentverdenen får du tid og mulighet til å bli den du vil bli. Boka skal handle litt om dette også. For bare noen få år siden var det mye enklere å orientere seg. Studentene hadde ikke så mange valgalternativer, og ferske studenter gjorde stort sett det samme som studentene før dem hadde gjort på samme fag. Nå har du et hav av muligheter. Samtidig er det blitt både vanskeligere og viktigere enn før å sette seg inn i systemet, å få god oversikt over studieåret, å vite hvem det er lurt å snakke med når du står fast, og hvordan du skal legge opp videre studier og eventuelle utenlandsopphold. Og derfor er det også behov for en bok som dette, som raskt gir deg oversikt og gode tips om hvordan du bedre kan legge opp studiene og livet som student. Det finnes hyllemetre med engelskspråklige selvhjelpsbøker til livet på college og universitetet, alt fra generelle overlevelsesguider til guider om «gay and lesbian college life». Denne boka vil kanskje skuffe dem som er på jakt etter informasjon om det sistnevnte, men

14 del 1 en ny verden

den gir til gjengjeld en grunnleggende oversikt over, og hjelp til å få mer ut av, både studiene og livet som student. Boka består av fem deler. I dette første kapittelet får du en grunnleggende oversikt over oppbygningen av bachelorstudiet, over studieåret og viktige frister. Du får tips om hvordan du kan integrere studier i utlandet i graden din. Du får en kjapp innføring i noen ulikheter mellom universiteter og høgskoler, hva de forskjellige stillingsbetegnelsene de opererer med betyr, og ikke minst gode råd om hvem som kan hjelpe deg med hva. Kapittel 2 gir deg konkrete råd om hvordan du går fram når du studerer. Hvordan kan du planlegge studiehverdagen bedre? Hvordan bruker du studie- og hukommelsesteknikker? Og hvordan kan du lese pensum på en effektiv måte, disponere tiden din bedre og takle svingende motivasjon? Kapittel 3 handler om ulike eksamensformer og hvordan du går fram for å løse dem. Du får tips om hvordan du blir bedre til å skrive akademiske tekster og planlegge de ulike eksamenene du møter gjennom studieåret. Du får vite mer om hvordan karaktersystemet fungerer, og hvilke regler og rettigheter du har. Kapittel 4 handler om studielivet utenfor lesesaler og forelesninger. Hvilke organisasjoner finnes ved studiestedet, og hva slags velferdstilbud kan du benytte deg av? Hvordan fungerer lånekassa og studentboligene, og hvordan kan du få pengene til å strekke til? I siste kapittel får du gode råd om hvordan du legger planer for tiden etter bachelorstudiene – enten det gjelder videre studier eller arbeidsliv. Noe fungerer likt på alle studiesteder, mens andre ting varierer. Etter å ha lest denne boka er det derfor din tur til å utforske «ditt» studiested, din egen lille planet, der du etter hvert vil finne dine steder

Oppbygningen av bachelorstudiet 15

og dine folk – som vil sette preg på ditt studieliv. For i løpet av studiene vil du ikke bare lære mye faglig. Du vil også få mange kunnskaper og ferdigheter som ikke står på pensum, men som du garantert vil få bruk for senere. Dessuten vil du sannsynligvis finne venner du vil beholde resten av studietiden – og ofte resten av livet.

Oppbygningen av bachelorstudiet Søknadsprosessen Du som allerede er inne i et studium, får her vite mer om hvordan du kan orientere deg videre i studiene. Hvis du ennå ikke har begynt å studere, er det første du må gjøre å sjekke ut Samordna opptak på www. samordnaopptak.no. For de fleste er fristen for å søke opptak til vanlige studier 15. april. Er du over 25 år og søker på grunnlag av realkompetanse, er søknadsfristen 1. mars. Dette gjelder altså dem som f.eks. søker på grunnlag av lønnet eller ulønnet arbeid, tidligere utdanning, organisasjonserfaring, e.l. Innen disse fristene må du både ha registrert deg og fylt ut det elektroniske søknadsskjemaet. Det er derfor lurt å være ute i god tid med å sjekke hva du trenger av vedlegg o.l. til søknaden. Du kan få full oversikt over regler, prosedyrer og frister på www. utdanningsmagasinet.no/Studier-i-Norge/Hvordan-soeke. Studiestart Mye av den informasjonen som er viktigst å få som fersk bachelorstudent gis på begynnelsen av studiene, enten på første forelesning, på orienteringsmøter eller i løpet av mottaksuken mange studiesteder har. Mange studier har også fadderordninger, der eldre studenter gir gode råd til førstiser de første par ukene. Det er derfor lurt å følge godt med når det gis felles informasjon, og bruke anledningen til å bli

16 del 1 en ny verden

kjent med faddere. Det er et godt tips å spørre om ting du lurer på, selv om det kan være flaut. Hvis du ikke skjønner noe, er det garantert en god del andre som også er usikre. Noe av det som forvirrer mange, er rett og slett hvordan bachelorgraden er bygget opp. Forløp og valgfrihet En treårig bachelorgrad inneholder 180 studiepoeng (SP). Uansett. Bortsett fra dette varierer innholdet og oppbygningen mye fra studium til studium. Det meste må du derfor finne ut av selv, ved å søke i informasjon på studiestedet ditt eller snakke med studieadministrasjonen. For at du lettere skal forstå systemet, får du her et par eksempler på hvor forskjellig studiene kan legges opp. Noen studier har en fastlagt struktur, der du tar alle emnene i en gitt rekkefølge gjennom tre år. Bachelorstudium i barnevern på Høgskolen i Oslo (HiO)1 er et eksempel på et slikt studium (med studiepoengene i parentes): 1. studieår

2. studieår

3. studieår

Hva er sosialpedagogikk? (10) Introduksjon til studiet og studentrollen (5) Oppvekst og sosial deltakelse i historisk, sosial og kulturell kontekst (15) Praksis i det sosial-pedagogiske felt (15) Samfunnsfaglige emner (15)

Perspektiver på psykiske vansker (10) Profesjonelle samtaler (5) Prosjektarbeid (20) Sosialpedagogisk arbeid i barneverntjenesten (10) Sosialpedagogisk arbeid i institusjoner (15)

Barneverns-pedagogen i samfunnet (10) De vanskelige beslutningene (10) Fordypning i aktuelle temaer (10) Praksis i det sosial-pedagogiske felt (30)

1 Forkortelser over de ulike studiestedene er forklart i egen liste bak i boka.

Oppbygningen av bachelorstudiet 17

Her er det ikke mye å lure på i forhold til forløpet, annet enn innholdet i de enkelte emnene, og hvilke praksisplasser som finnes. Bachelor forkortes med BA. På Det humanistiske fakultet ved UiO er de 18 BA-gradene bygget opp på en helt annen måte. De 180 studiepoengene er fordelt på følgende emnegrupper: – Ex. phil. og ex. fac. 20 studiepoeng (10 SP hver). – Fordypningsenhet på 80 studiepoeng. Sammensetningen av denne varierer mellom studieretningene («80-gruppe»). – Støtteemner på 40 studiepoeng. Støtteemnene må utgjøre en faglig enhet. Her kan du velge emner fra studieprogrammet eller fra andre spesifiserte fag («40-gruppe»). – 40 studiepoeng frie emner. Avhengig av studieretningsvalg og planer for masterstudier anbefales noen fag fremfor andre («40 frie»). Selv om grunnstrukturen er lik i de ulike bachelorprogrammene på dette studiestedet, er det stor forskjell mellom hvor mange emner og studiepoeng i «80-gruppa» som er obligatoriske, hvilken rekkefølge en kan ta emnene i, og om det i så fall er en anbefalt eller obligatorisk rekkefølge. Det samme gjelder oppbygningen av gruppa med støtteemner en kan velge. Hvor mange emner kan en velge blant for å få disse 40 studiepoengene? Hva er obligatorisk? Hva er lurt i forhold til det du ellers studerer? Og endelig har du 40 SP til overs som du kan fylle med emner blant de hundrevis av emnene på dette fakultetet, relevante emner på andre fakulteter eller andre studiesteder, eller med studier i utlandet.

18 del 1 en ny verden

Modulisering Denne typen studier er altså bygget opp av moduler. Du bygger opp bachelorgraden omtrent som et legohus, der du har ulike klosser med mer eller mindre standard størrelse. En illustrasjon av hvordan ulike legoklosser kan settes sammen for å få to BA-grader på 180 studiepoeng finnes nedenfor: BA i sosiologi UiB

BA i Afrikakunnskap NTNU

sosiologi 3xx sosiologi 3xx sosiologi 3xx (10 sp) (10 sp) (10 sp) sosiologi 3xx sosiologi 3xx (10 sp) (10 sp)

fritt emne (10 sp)

sosiologi 2xx sosiologi 2xx (10 sp) (10 sp)

fritt emne (10 sp)

sosiologi 2xx (10 sp)

fritt emne (10 sp)

sosiologi 1xx (10 sp)

fritt emne (10 sp)

ex. phil (10 sp)

sos100 (10 sp)

sv100 (10 sp)

ÅR 3

ÅR 2

ÅR 1

afr2120 (7,5 sp)

fritt emne (7,5 sp)

afrikaemne (15 sp)

afr2110 (7,5 sp)

afr2150 (7,5 sp)

afrikaemne (15 sp)

fritt emne (7,5 sp)

afrikaemne (7,5 sp)

fritt emne (7,5 sp)

afr1002 (15 sp)

afr1110 (15 sp)

ex. phil (7,5 sp)

afr1000 (7,5 sp)

afr2850 (15 sp)

Lys legokloss = obligatorisk ikke-fagspesifikt emne, Mørk legokloss = obligatorisk emne innen den faglige fordypningen i studieprogrammet, Grå legokloss = valgfritt emne innen den faglige fordypningen i programmet. En del grå legoklosser markerer også frie emner utenfor programmet, evntuelt fordypningsemne i annet fag (markert med «fritt emne»).

Noen klosser passer sammen. Andre ikke. Standardstørrelsen på modulene varierer nemlig fra lærested til lærested. Noen har 15 SP som standardstørrelse (f.eks. UiB), noen veksler mellom 7,5 og 15 SP (som

Oppbygningen av bachelorstudiet 19

NTNU), og andre har 10 SP som standardstørrelse (som HiBO og UiO). Men det finnes også mange større og mindre moduler på de enkelte studiestedene. Og innimellom finnes moduler som ikke kan deles opp i enheter på 5, 7, 5, 10 eller 15 (som KH116L – et 17 SP grunnemne i design ved HiBO). Fordi du i stor grad kan bytte ut moduler, har du et utall mulige forløp og varianter på de fleste studier. Det innebærer store og spennende muligheter. Samtidig betyr det at du må administrere utdanningsforløpet ditt underveis. Hvis du vil bytte ut en kloss med et fag fra et annet studiested, må du passe på at modulen passer inn i studiene dine. Det gjelder både det faglige innholdet og størrelsen. For å få de 180 studiepoengene du må ha i BA-graden kan det derfor hende du må ta noen poeng ekstra. For å unngå å kaste bort altfor mye tid bør du planlegge dette på forhånd, og be om råd fra studieadministrasjonen. Ved de fleste studiestedene har emnene en tallkode som forteller hvilket nivå de ligger på. Emner som begynner med tallene 1xx er beregnet på første år, 2xx på andre år og 3xx på tredje år. (Ved enkelte studiesteder er emnekoder på 3xx i hovedsak forbeholdt masternivå). Selv om det ikke alltid er obligatorisk å ta emner på 1xx-nivå første år, er det lurt å følge anbefalinger om nivå. Tar du et 3xx-emne første semester, er sjansen stor for at det er for vanskelig for deg. Ved å velge emner på riktig nivå får du en bedre faglig sammenheng, en riktig progresjon i vanskelighetsgrad, og går kanskje også sammen med studenter du er blitt kjent med første semester. Studierett Hvis du ønsker å bytte ut en kloss i legohuset ditt, må du undersøke om denne fagmodulen er åpen for studenter på ditt program. Hvis

20 del 1 en ny verden

det er adgang, kan det likevel hende du kommer langt bak i køen fordi studenter på andre programmer har emnet som obligatorisk eller anbefalt i sin egen grad. En studiekonsulent kan hjelpe deg med å undersøke dette på forhånd. Du vil også kunne se dette på web i den studieplanen du legger der, enten det heter StudieWeb, Min Side, eller noe annet. Det meste av det du trenger å vite om slike formelle forhold finnes nemlig på weben til studiestedet ditt. Studieåret og huskeliste Som student har du en hel del frister å forholde deg til, uavhengig av hvilket nivå du er på. Om du glemmer dem, kan det få alvorlige konsekvenser, både for økonomien og studiene. De fleste studiestedene har to semestre – vår og høst (noen få har tre). Høstsemesteret er ofte kortere og mer hektisk enn vårsemesteret, selv om begge på papiret skal være 19 uker lange. Derfor er det spesielt viktig å følge med ved oppstart om høsten. Fristene kan variere litt fra studiested til studiested, og fra år til år. Nedenfor får du en oversikt over de vanligste, slik at du lettere ser hva du skal lete etter og forholde deg til på ditt eget studiested. En nærmere forklaring på en del av begrepene finner du i ordlista bak. Du kan også søke på web i Utdanningsmagasinet, Søkerhåndboka for samordna opptak og websiden til studiestedene. Høstsemesteret August

Samordna opptak har lokale etterfyllingsopptak. Møt opp til fagenes første forelesninger. Dette er ofte obligatorisk, og her får du viktig informasjon. Fristen for å søke på fag, melde seg på seminar, melde seg opp til eksamen, og å betale semesteravgift er ofte mellom begyn-

Oppbygningen av bachelorstudiet 21

nelsen og midten av august. Denne fristen gjelder også for søknad om tilrettelagt eksamen. Etter det første opptaket legges det ut enkeltemner som fremdeles har ledige plasser, og da er søknadsfristen kort. I august kommer også den største utbetalingen fra Lånekassen (resten får du som månedlige utbetalinger videre i semesteret). September

I midten av september er det søknadsfrist for mange delstudier i utlandet neste vår. En del studiesteder har også frist for semesterregistrering og semesteravgift i september. Oktober

Om du ikke alt har begynt med eksamen, skal du nå legge grunnlaget for eksamener og innleveringer før jul. Noen studiesteder har frist for oppmelding til eksamen så sent som nå. For andre er dette siste frist for å trekke seg fra eksamen. November

I midten av november er det frist for søknad om lån for høstsemesteret hos Lånekassen. Mange studier har tett med eksamener i november, med utlevering av eksamensoppgaver og frister for innleveringer. Husk også å sjekke hvor du skal ha skoleeksamener. Ofte er det et annet sted enn der du har undervisning. Desember

Søk på nye fag før midten av desember, meld deg på seminarer og meld deg opp til eksamener. Husk også frister for å be om begrunnelse for eksamensresultater og eventuelt å klage på karakterer.

22 del 1 en ny verden

Vårsemesteret Januar

Møt opp til de første forelesningene. Disse er ofte obligatoriske, og her får du viktig informasjon. Meld deg opp til fag, seminarer og eksamener. Denne måneden kommer den største utbetalingen fra Lånekassen, resten får du som månedlige utbetalinger videre i semesteret. Februar

Betal semesteravgiften. Meld deg opp til fag, seminarer og eksamener – om du ikke måtte gjøre dette i januar. I midten av februar er det søknadsfrist for mange delstudier i utlandet for høstsemesteret. Søk på sommerjobb allerede nå. Samordna opptak åpner nettsøknad rundt 1. februar. Mars

Midten av mars er Lånekassens søknadsfrist for vårsemesteret. Om du ikke alt har begynt med eksamen, skal du legge grunnlaget for eksamener og innleveringer nå. Noen studiesteder har frist for oppmelding til eksamen. For andre er dette siste frist for å trekke seg fra en eksamen du ikke skal ta. April

Midten av april er søknadsfrist for bachelor- og mastergradsstudium. Ordinær frist for samordna opptak er 15. april. Husk også at selvangivelsen sendes ut tidlig i april, og at endringer må gjøres før slutten av april. Mai

Mange eksamener kommer i mai. Sett deg godt inn i eksamensdatoer, tider og eksamenslokaler.

Studier i utlandet 23

Juni

Klagefrist for eksamenskarakterer er tre uker etter at karakteren blir kunngjort. Hvis du ikke har fått «omslagsark» fra Samordna opptak (dvs. et brettet A3-ark som blir tilsendt alle søkere i posten, og som skal returneres til saksbehandleren ferdig utfylt innen fristen som står øverst på arket, er fristen for å melde fra om dette i juni. NB: Du mottar ikke lån/stipend denne måneden. Juli

Hvis du søker et nytt studium, er det mange ulike frister i Samordna opptak denne måneden: Hovedopptaket offentliggjøres, og resttorget, som viser ledige plasser, åpner. Husk også frister for ettersending av vitnemål, omprioriteringer av studieønsker, endring av adresse og svar på om du tar imot en studieplass. NB: Du mottar ikke lån/stipend denne måneden.

Studier i utlandet Å studere i utlandet kan være en spennende måte å lære et fag på, å se verden og få bedre språkferdigheter som en ekstra bonus. Mange studier anbefaler derfor at du tar deler av graden i utlandet. Eller kanskje det bare frister å ta ex.phil. i et varmt utland via institusjoner som Gateway college? Hvis utenlandsoppholdet inngår som en del i graden du tar, kan du utnytte at studiestedet ditt ofte har samarbeidsavtaler med andre studiesteder verden over. Dessuten kan studiestedet ditt hjelpe deg med ulike spørsmål og den potensielt kronglete søkeproses-

24 del 1 en ny verden

sen. Dette kapittelet handler om studier ved utenlandske læresteder. I tillegg har enkelte norske læresteder lagt kurs til utlandet, som foregår etter norske regler, og der du får ordinære studiepoeng og tar norske eksamener. Du har kanskje hørt om ex.phil. på Bali og synes det virker fristende? Sjekk nettet for tilbud om slike studier. Når kan du dra? Ditt norske lærested krever at du har avlagt en del studiepoeng før du kan ta delstudier i utlandet. 60 SP pleier å være den nedre grensen, men i visse tilfeller holder det med 30. Samtidig kreves det som regel at man avslutter studiene i Norge, og f.eks. gjør ferdig en bacheloroppgave hjemme. Det betyr at tredje, fjerde og/eller femte semester egner seg best for delstudier i utlandet. I tillegg krever mange norske læresteder at karakterene dine er gjennomsnittlig bra (eller bedre) for at du skal få studere utenlands, oftest fordi lærestedene man har avtaler med ikke vil ta opp studenter med dårlige karakterer. Når det er mange søkere til samme studieplass, er det avgjørende om det utenlandske lærestedet er forbeholdt et bestemt fagmiljø. Deretter er det karakterer som avgjør hvem som får plassen. Når må du søke? Søknadsfristene varierer fra land til land. Noen steder har rullerende opptak, andre har en fast frist hvert semester. En hovedregel er at du senest må sjekke ut dette tidlig i semesteret før du ønsker å reise, og helst før. De tre beste kildene til informasjon om dette er interesseorganisasjonen ANSA (som har et eget infosenter og gode websider), studieadministrasjonen på studiestedet ditt og Utdanningsmagasinets kalender for studier i utlandet. Større studiesteder har ofte spesialiserte enheter med studiekonsulenter og rådgivere som kan de ulike

Studier i utlandet 25

reglene og fristene på fingerspissene. Merk at det ofte er det norske lærestedet som står for opptak til delstudier i utlandet, med egne interne søknadsfrister. Lærestedet fremmer da søknadspapirene i samarbeid med den norske søkeren. Hvor skal du dra? Det finnes mange alternativer å velge mellom hvis man vil studere i utlandet. Tenk gjennom hva du har lyst til. Hvilke kulturer er du nysgjerrig på? Er det et spesielt språk du har lyst til å lære? Vil du på et prestisjetungt universitet? Ønsker du et annet klima? Snakk gjerne med andre som har vært ute og reist og søk inspirasjon på nettet. Utdanningsmagasinet har en egen seksjon for deg som vil reise utenlands. Hvis du ønsker å dra til et land hvor de snakker et språk du ikke kan fra før, kan det være lurt å ta et språkkurs i forkant. Lånekassen er behjelpelig med finansiering av dette. I tillegg til dine ønsker for studieplass, er det lurt å ta i betraktning de avtaler ditt studiested har gjort med andre studiesteder. Er det utvekslingsavtaler slipper du kanskje å betale skolepenger. Dessuten blir søknadsprosess, godkjenning av studiene i graden og annen logistikk enklere. Har jeg råd? Lånekassen finansierer eventuelle skolepenger, reise og opphold, og deler av lånet blir gjort om til stipend ved bestått eksamen. Drar du til steder hvor det er gode utvekslingsavtaler, trenger ikke et halvår i utlandet å være dyrere enn et halvår hjemme i Norge. Og selv hvis du må betale en del skolepenger og kjøpe en dyr flybillett, bidrar Lånekassen også her med et raust stipend. Er du Erasmus-student (se akademisk ordliste bak), vil du i tillegg til vanlig lån og stipend få Erasmus-stipend på omlag 2500 kroner i måneden.

26 del 1 en ny verden

Likevel er det ofte vanskelig å leve sparsommelig når du er i fremmede land hvor du kanskje vil reise en del eller handle mye. Det kan derfor være lurt å ha spart litt på forhånd. Dessuten er det alltid greit å ha penger i bakhånd om noe skulle skje. Det finnes også muligheter for å få stipender og legater. En oversikt over disse finner du i Legathåndboka (se også legathandboken. no). Du kan også snakke med en veileder på studiestedet ditt som er ansvarlig for utenlandsstudier. Slike legater har ofte spesifikke kriterier, og må søkes om i god tid. Søkeprosessen Det første du må gjøre er å snakke med dem som har tilknytning til utenlandsstudier ved ditt studiested. Uten hjelp fra en studiekonsulent er søkeprosessen veldig innviklet. Ta kontakt for råd om hvor det kan være aktuelt for deg å dra, hvilke avtaler ditt studiested har med andre utenlandske studiesteder, og erfaringer fra tidligere studenter som har reist ut. Om andre studenter har vært ved samme sted tidligere, er det lurt å prøve å få direkte kontakt med dem. Hør hvordan de har opplevd besøket, og ta imot tips for å unngå å gjøre de samme feilene de har gjort. Når du har bestemt deg for hvor du vil dra Når du søker gjennom ditt studiested, vil de hjelpe deg med informasjon om hvilke papirer du trenger for å søke på de forskjellige skolene. Du må ofte legge ved dokumentasjon på at du kan språket godt nok, enten ved karakterer fra videregående skole, eller ved å ta en språktest og legge ved resultatet. Noen studiesteder vil ha attester og/eller anbefalingsbrev fra en faglærer som kjenner deg. Iblant er dette vanskelig å få til (særlig tidlig i studiene), og du får kun en standardattest. For å få en god attest kan det

Studier i utlandet 27

være en fordel om du er blitt litt kjent med en foreleser, f.eks. ved å ha vært aktiv i klassen. Du kan be om et møte med faglæreren, slik at hun møter deg personlig og ikke kun gjennom en e-post. Det er også vanlig at du må skrive et «motivasjonsbrev» om hvorfor du ønsker å studere på det stedet du har søkt. Iblant er dette bare en formalitet, men du bør uansett ta det på alvor og passe på at brevet er godt skrevet. Først når du har fått bekreftelse fra studiestedet om innvilget plass, kan du søke om stipend fra Lånekassen. Du må sende inn kopi av bekreftelsesbrevet og dokumentere hvor mye skolepenger du må betale. Vær oppmerksom på at pengene fra Lånekassen kan komme sent. Hvis du mangler penger i forbindelse med utgifter til utenlandsoppholdet, kan det være lurt å låne penger fra bank eller bekjente. Dette kan være utgifter som skolepenger, flybillett eller visum. Hvis ditt norske studiested har en avtale med studiestedet i utlandet, slipper du å ordne alt papirarbeidet med den utenlandske institusjonen selv. Prosessen kan ta mye tid og må planlegges godt. Uansett om du reiser til et sted med en samarbeidsavtale eller ikke, må du undersøke om fagene du vil ta vil godkjennes i den norske graden din. I noen tilfeller kan fag godkjennes som såkalte frie emner. Det kan også tenkes at du kan få godkjent fag ved utenlandske læresteder som erstatning for obligatoriske deler av graden. Du må også undersøke om Lånekassen godkjenner studiestøtte for den utenlandske institusjonen du ønsker å besøke. Du finner en søkbar database over utenlandske studiesteder, beskrivelse av utdanningssystemet i andre land og FAQ på websiden til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen): www.nokut.no. Tips før du drar Det er en del ting som må være i orden før du hopper på flyet. Og ikke vent til siste liten.

28 del 1 en ny verden

– Sjekk om du skal betale semesteravgift på ditt norske studiested. Hvis ja, betal denne og registrer på studentweb at du skal studere i utlandet (Obs! Det er slett ikke alltid studenten må betale hjemme, selv om det er en slags hovedregel). – Kjøp en forsikring som dekker lengre utenlandsopphold, samt reise- og tyveriforsikring. NAV Utland dekker alle helsetjenester du måtte trenge under oppholdet. Oppsøk NAV for å få skriftlig bevis på dette. Det kan likevel være lurt å ha en forsikring som dekker skolepenger, returreise etc., i tilfelle du må avbryte utenlandsoppholdet pga. sykdom. Hvilken forsikring som passer ditt opphold best, er avhengig av hvor du drar. Sjekk Utdanningsmagasinets nettsider for å finne en sjekkliste for forsikring under studier i utlandet. – Sørg for at du har gyldig pass for hele perioden. Husk at mange land krever at passet skal være gyldig i et antall måneder etter at det planlagte oppholdet er slutt. – Mange land krever visum og oppholdstillatelse i studieøyemed, selv om det ikke kreves visum for et vanlig turistopphold. Utenriksdepartementets nettsider hjelper deg med en oversikt over hvilke land dette gjelder, og har ofte annen nyttig informasjon om landet du skal besøke. – Det anbefales å ta visse vaksiner før opphold i en rekke land. Vaksinene må ofte tas en tid før du reiser, så finn ut hvilke du eventuelt må ta, og gjør deg klar for et par stikk hos legen. – Skaff flybilletter med fleksibel returbillett, i tilfelle noe skulle skje og du må endre returdato. – Ha backup av papirer, bokmerker, dokumenter, mobiltelefonnumre og adresser. Det finnes bra webløsninger for dette. Eller du kan scanne papirer og maile til deg selv. – Ha gjerne flere kredittkort med deg og oppbevar disse på forskjellige steder.

Hvem er hvem? Og hva kan de gjøre for deg? 29

Når du kommer hjem Når du får tilsendt karakterene fra studiene i utlandet, må du søke om endelig godkjenning ved ditt norske studiested. Dette er viktig for å få oppholdet godkjent som en del av graden din, og for å få noe av lånet ditt omgjort til stipend. Karakterer fra utlandet vil som regel ikke bli oversatt til norske karakterer. Karakterutskriften fra det utenlandske studiestedet legges ved vitnemålet, sammen med en oversikt over hvordan disse karakterene forholder seg til det norske systemet.

Hvem er hvem? Og hva kan de gjøre for deg? Ett av tipsene som går igjen i mange engelskspråklige universitetsguider er: Bli kjent med professoren din. Dette er ikke et veldig nyttig råd i Norge, bortsett fra om du trenger et anbefalingsbrev for studier i utlandet, eller en attest eller referanse til senere arbeidsgivere. I USA er dette rådet imidlertid forståelig, siden professoren ofte er den som alene setter karakteren på arbeidet ditt, og karakteren ofte er basert på hvor aktiv du er i klassen. Selv om trynefaktoren gjelder på mange områder i Norge også, så er det vanskelig å bruke dette strategisk i det norske utdanningssystemet. Når det er sagt, er det én person som er særlig viktig i din studiehverdag: Studiekonsulenten, programkonsulenten eller studierettleiaren din (kjært barn har mange navn). Du trenger hjelp til å finne fram i jungelen. De nest viktigste personene er faglærerne. Men ofte er faglærer ikke den rette å spørre om praktiske eller administrative detaljer. Tenk

30 del 1 en ny verden

heller på faglærerne som kunnskapsrike og morsomme guider i en faglig sammenheng, som ofte kan mindre om praktiske forhold, frister, ulike muligheter, lover og regler. Faglærerne vil imidlertid kunne gi deg gode råd om hvilke emner det er lurt å velge dersom du ønsker å få en faglig fordypning på ett område, eller om rekkefølgen på de emnene du skal ta, hvis det ikke allerede finnes anbefalte eller faste forløp. De kan også være gode samtalepartnerne om valg av videre studier, eller om støttefag i bachelorgraden. Du kan også henvende deg til de faglig hovedansvarlige på instituttet, på avdelingen eller programmet ditt. De sistnevnte har titler som undervisningsleder, studieleder eller programleder, litt avhengig av hvor du studerer. Det er disse som har det øverste faglige ansvaret for kvaliteten på de enkelte emnene og/eller helheten i studieprogrammene. Selv om de ikke alltid er hands on i forhold til alle faglige og administrative detaljer, har de både mulighet og myndighet til å hjelpe deg dersom alt annet feiler. Før eller siden vil de fleste trenge råd fra en av disse personene, enten de trenger hjelp med å velge studieretning, har lese- og skrivevansker, trenger informasjon om hvilken jobb de kan passe til etter studiene, eller sliter med personlige forhold som påvirker studiene. For å få riktig veiledning hos riktig instans er det lurt å tenke gjennom hva slags råd eller hjelp du trenger. I noen tilfeller trenger man en god lytter, andre ganger faglig kompetanse, enten det er fra vitenskapelige ansatte eller administrativt ansatte (som er de to hovedkategoriene av ansatte på høgskoler og universiteter). For å hjelpe deg på vei med å finne riktig person, gir vi en oversikt over de ulike stillingene som finnes på lærestedet – og hva de kan hjelpe deg med.

Hvem er hvem? Og hva kan de gjøre for deg? 31

Sentralt nivå på universitet / høgskole viktige stillinger og titler – og hva kan de gjøre for deg Tittel / beskrivelse

Og hva betyr det for deg?

Rektor: Øverste ansvarlige på studiestedet. Faglig/vitenskapelig valgt/ansatt med professorkompetanse.

Rektor er «statsminister», «prorektorer er «statsråder» og direktøren er «departementsråd». Du kontakter ikke disse om du ikke finner ut hvordan du vil klage på en eksamen. Du håper de gjør jobben sin, og om de ikke gjør det, stemmer du på noen andre når det er valg neste gang. Om du har saker av stor prinsipiell og strategisk betydning for hele utdanningsstedet ditt, kan du kontakte studentrepresentantene i styret.

Prorektor: nestleder(e) under rektor, med ansvar for f.eks. forskning og studier. Direktør: øverste administrative stilling. Under direktøren sitter diverse andre administrativt ansatte toppledere, som studiedirektør, ITdirektører e.l. Styret: Sammensatt av representanter fra ulike grupper, bl.a. studentrepresentanter. Ledes av rektor og tar de strategiske og langsiktige valgene. Fakulteter / Avdelinger Dekan (dekanus): Øverste ansvarlige på fakultetet, og underordnet rektor. Faglig/ vitenskapelig valgt/ansatt med professorkompetanse. Prodekan: Nestleder(e) under rektor, med ansvar for f.eks. forskning og studier. Fakultetsdirektør: Øverste administrative stilling på fakultetet, ikke vitenskapelig stilling. Fakultetsstyret: Sammensatt av representanter fra ulike grupper, bl.a. studentrepresentanter. Ledes av dekan og tar de strategiske og langsiktige valgene.

Universiteter og høyskoler er som regel delt inn i en håndfull fakulteter som samler en gruppe beslektede fag, for eksempel juridisk eller samfunnsfaglig fakultet. Fakultetet er fremdeles et overordnet nivå (består av en rekke institutter) de fleste steder. Disse ansatte har du heller ikke mye med å gjøre i det daglige, med mindre du er studentpolitiker.

32 del 1 en ny verden

Institutt / Enhet Instituttleder («bestyrer») Undervisningsleder

Studieleder

Studiekonsulent

Programleder

Programkonsulent

Professor

Øverste ansvarlig på instituttet/enheten. Som regel vitenskapelig ansatt (professor). Vitenskapelig ansatt med det øverste ansvaret for undervisningen på et institutt/enhet. Som regel en professor eller førsteamanuensis. Noen steder er dette den øverste administrative stillingen i studieadministrasjonen (en slags over-studiekonsulent). Andre steder er dette det samme som «undervisningsleder», dvs. en faglig/vitenskapelig stilling med det øverste ansvar for undervisningen. Har oversikt over alt fra eksamener og klager til frister og videre studier. På store institutter eller enheter er det ofte mange studiekonsulenter, som alle har spesialiserte oppgaver (f.eks. for eksamen, internasjonale studier o.l.). Gjør deg kjent med hva som er situasjonen der du er. Administrativt ansatt. Øverste ansvarlige for oppbyggingen av det faglige innholdet i et studieprogram på et institutt/ fakultet. Vitenskapelig ansatt (som regel professor eller førsteamanuensis). Har oversikt over alt som gjelder oppbygningen av programmet, hvilke emner det er lurt å ta når, hvordan du kan søke videre o.l. Mye av dette er det samme som studiekonsulenter vil vite, og ikke alle steder skiller mellom studiekonsulenter og programkonsulenter. Administrativt ansatt. Vitenskapelig ansatt. Må ha avlagt en doktorgrad og i tillegg ha publisert en mengde forskning tilsvarende en ekstra doktorgrad for å kunne søke om å bli professor. De fleste har ca. 50/50 fordeling mellom forskning og undervisning.

Hvem er hvem? Og hva kan de gjøre for deg? 33

Førsteamanuensis

Amanuensis

Universitetslektor / høgskolelektor

PhD-student, stipendiat eller doktorand

Postdoktor / post.doc.

Instituttstyre

Programstyre

Vitenskapelig ansatt. «Professor light». Har doktorgrad, men har som regel produsert mindre forskning. (Henrik Wergeland var andreamanuensis en stund.) De fleste har ca. 50/50 fordeling mellom forskning og undervisning. Gammel betegnelse som er på vei bort. Ny betegnelse er ofte universitetslektor, eller høgskolelektor. Tradisjonelt mest undervisning, og mindre prosentandel forskning. Undervisningsstilling. Ofte 75 % undervisning og resten av tiden til forskning og administrasjon. Ulike betegnelser for omtrent det samme: en som har 3–4 års engasjement som forsker for å skrive en doktoravhandling. En forsker som får treårig heltidsansettelse for å forske etter endt doktorgrad. Tanken er å gjøre det mulig å publisere så mye at en kan søke om professorat. Sammensatt av representanter fra ulike grupper, bl.a. studentene. Ledes av instituttleder og tar de strategiske og langsiktige valgene om alt fra forskning og undervisning til arbeidsmiljø. Sammensatt av representanter fra ulike grupper, bl.a. studentene. Ledes av programleder og tar valgene om innhold og forløp i studieprogram.

I tillegg har de fleste høgskoler og universiteter en rekke andre typer ansatte, alt fra folk som jobber med IT-støtte, til økonomiarbeidere, jurister, informasjonsansvarlige, studentprester og ansatte i helsetjenesten.

34 del 1 en ny verden

Før du søker råd og veiledning Det er lurt å tenke gjennom hva du ønsker å oppnå med en avtale hos en veileder eller rådgiver, og hvilke forventninger du har til et slikt møte. Det er alltid lurt å begynne med et websøk før du ber om et møte eller sender en mail til en rådgiver/veileder. På denne måten kan du rydde unna en del lett tilgjengelig informasjon, og deretter kunne stille mer spesifikke spørsmål om det du ikke finner svar på. Dette betyr ikke at du skal vente lenge med å oppsøke råd. Tvert imot har de ulike personene du oppsøker som regel stor forståelse for at det dukker opp små og store problemer underveis, og de er der for å hjelpe deg videre. Å vente lenge med å melde fra om problemer skaper ofte bare enda større problemer, både for deg, administrasjonen og faglærerne. Uansett hvem du oppsøker, vil du antakelig treffe få orakler. Noen spørsmål handler dessuten til syvende og sist om valg det er du som må gjøre, for eksempel i forhold til valg av emner eller fokus innenfor en grad. Det er du selv som kjenner dine styrker, svakheter, interesser og ønsker best. I et fremtidig jobbintervju kommer du dessuten dårligere ut om du begrunner sammensetningen av graden din med «veilederen min rådet meg til det», enn om du viser at du har tatt ansvar for dine egne valg underveis.

Mer bakgrunn om utdanningssystemet før og nå Det viktigste for deg og dine studier er selvsagt hvordan utdanningssystemet fungerer nå, og hvordan situasjonen vil være underveis i lø-

Mer bakgrunn om utdanningssystemet før og nå 35

pet av dine studier. Samtidig er det skjedd store strukturendringer for relativt få år siden, endringer som det kan være nyttig å vite litt mer om. Selv om det har vært studenter ved studiesteder i Norge i snart 200 år, er bachelor et relativt nytt begrep fra den engelsktalende del av verden. Begrepet stammer fra den gamle baccalaureus-graden, som også ble brukt i en periode under den dansk-norske unionen. Og bachelor betyr ikke ungkar i akademisk sammenheng. Det er rett og slett et begrep som beskriver den laveste graden på et universitet eller høgskole (3, 4 eller 5 års utdannelse, avhengig av land og utdanningssystem). I Norge har det bare vært bachelorer siden reformen av høyere utdanning i 2003. Studiereformen var ikke bare den mest omfattende siden besteforeldrene til de eldste lærerne studerte. Den har også vært omstridt. Mange lærere liker ikke det nye systemet, og viser til «den såååkalte kvalitetsreformen» med hermetegn. Og selv de lærerne som synes systemet er bedre nå, har sin norske utdannelse fra tiden før studiereformen. De vet derfor lite om tilværelsen som bachelorstudent, og fremdeles er kunnskapen om det nye systemet ganske varierende i denne gruppen. Det er derfor varierende hvilken hjelp du kan vente å få fra faglærerne du møter på lærestedet ditt. Oppbygning av studiene før studiereformen Bachelorgraden tilsvarer cand.mag.-graden før studiereformen. Cand. mag.-graden besto som regel av 1½ års studier (mellomfag) i ett fag, og deretter to støttefag (et grunnfag og et mellomfagstillegg). Eller du kunne ta to år innen ett fag (storfag) og et grunnfag i et annet. Graden var altså ett år lengre enn BA-graden i dag, og like lang som en BA i dagens USA og Canada. Ett års studie da ga 20 vekttall, det samme som 60 SP i dag.

36 del 1 en ny verden

En av de største ulikhetene mellom det tidligere og det nåværende systemet gjelder eksamensformer og -hyppighet. Tidligere hadde studenter ofte bare en eller to eksamener i løpet av et helt års studier. Ofte fikk de kun tilbakemelding i form av en karakter etter eksamen, og lite tilbakemeldinger underveis om hvordan de løste eksamensoppgaven og eventuelt kunne gjøre det bedre. Ved noen studier fikk studentene veiledning underveis, f.eks. under skriving av en semesteroppgave. De fleste måtte knekke koden selv. Selv om det var stor forskjell mellom fagene også før studiereformen, var det for de flestes vedkommende færre valgmuligheter underveis. Det var færre tilgjengelige kurs og færre eksamener, og dessuten varte studiet ett år lenger. Det var også vanskeligere å søke seg til et fag på et annet fakultet eller en annen utdanningsinstitusjon underveis i studieforløpet, fordi det ikke var noe samordna opptak før midten av 1990-tallet. Samtidig var det enklere for studentene å orientere seg. De fleste studentene på ett fag valgte likt, og de fulgte hverandre som et «kull», omtrent som de hadde gjort på videregående. Dermed var det alltid andre medstudenter å rådføre seg med. Etter studiereformen For å spissformulere det ble det tidligere stilt større krav til studentene om faglig selvstendighet. Samtidig var det på mange måter lettere å orientere seg. I dag forventes det i mindre grad at studentene skal fikse det faglige alene, det gis flere tilbakemeldinger, avholdes flere eksamener og tilbys flere forelesninger underveis i studiene. Slik sett likner kanskje bachelorstudier mer på videregående skole. Og studenter i dag sier da også at de går «på skolen». For ti år siden ville ikke en student drømme om å si det. Det betyr imidlertid ikke at studentene

Mer bakgrunn om utdanningssystemet før og nå 37

i dag ikke stilles overfor store faglige krav. I dag møter studentene dessuten mye større krav om å holde seg orientert og informert om strukturen, oppbygningen og «logistikken» rundt studiene enn tidligere. Det kreves altså på mange måter at du kan administrere studiene dine. Fordi det er så mange valgmuligheter, er «kullfølelsen» også mindre i dag enn før. Ulikheter mellom Universiteter og høgskoler De siste årene er forskjellene mellom universiteter og høgskoler blitt mindre. Undervisningsformene er omtrent de samme, måten fagene er bygget opp på likner hverandre, og det er lettere å studere enkelte emner på andre institusjoner og få dem tilpasset BA-graden, fordi det samme systemet for grader og studiepoeng o.l. ligger i bunn. I praksis er det imidlertid ikke alltid enkelt å få til en slik kombinasjon, fordi det enkelte bachelorprogram som regel har egne bestemmelser for hvilke emner som er obligatoriske, når en må ta emnene, og hva som godkjennes som relevant innenfor den enkelte grad. Med alle valgmulighetene som finnes er det viktig at du setter deg inn i hva som er mulig og umulig innenfor ditt program, før du gjør ditt valg. Å ta emner som ikke lar seg bruke i graden din blir fort dyr moro. Universitetene I 2011 var det åtte universiteter i Norge: Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU), Universitetet i Tromsø (UiT), Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB), Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA) og (siden 2011) Universitetet i Nordland (UiN). Det minste av universitetene (UMB) har knapt 3 000 studenter og mindre enn 1 000 ansatte. Det

38 del 1 en ny verden

største universitetet (UiO) har om lag 30 000 studenter og 4 600 ansatte. Det er tre administrative eller organisatoriske hovednivåer på universitetene: Sentralt nivå, fakulteter og sentre, samt institutter eller avdelinger. Studentene er tilknyttet studieprogrammer som enten er lagt til fakulteter, sentre eller institutter. De ulike enhetene varierer mye i størrelse og kompleksitet. UiB og UiO har eksempelvis begge nærmere 60 treårige bachelorprogrammer hver. Og på det største av de åtte fakultetene ved UiO er det om lag 70 fag fordelt på 18 studieprogrammer, 8 000 studenter og nesten 1 000 ansatte. Det er mer enn på det minste universitetet og de fleste høgskolene. En hovedforskjell mellom universitetene og høgskolene er at universitetene har større fokus på forskning, og tilbyr mange fag som ikke finnes andre steder i landet (f.eks. språk). Det betyr at det er flere vitenskapelig ansatte og forskere av forskjellige typer ved disse institusjonene, og at disse bruker omtrent like mye av tiden sin til forskning som på undervisning. Høgskolene Det er vanskelig å gi en generell beskrivelse av universitetene, fordi de er så store og mangfoldige. Enda vanskeligere er det å skjære høgskolene over en kam, fordi de er så mange og ulike. I 2011 var det om lag 50 statlige høgskoler i Norge, inkludert vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler. De største høgskolene likner mye på universitetene, og har flere studenter enn de små universitetene. Store høgskoler, som i Oslo, har flere mastergrader og doktorgrader. Høgskolen har også over 30 treårige bachelorprogrammer. Det finnes imidlertid mange små og mellomstore høgskoler, som fokuserer på en håndfull bachelorgrader og ofte har spesialisert seg

Mer bakgrunn om utdanningssystemet før og nå 39

på enkelte fag. Tradisjonelt har også flere høgskoler hatt fokus på yrkesutdanning, til å bli lærer, prest, sykepleier, ingeniør, journalist osv., det vi kaller profesjonsstudier. Rene profesjonsstudier er mer sjeldne på Universitetene, men det finnes noen, som f.eks. jus, odontologi og medisin. Selv om forskjellene er mindre enn før, er fremdeles universitetene større og mer «tungrodde» enn høgskolene. De har også ofte større klasser og mindre kontakt mellom faglærer og student. De har større valgfrihet for studentene i forhold til selv å kunne sette sammen emnene i studiene, og de krever ofte mer selvdisiplin fra studentene enn høgskolene. Overgangen fra videregående skole til mange høgskoler er nok mindre, med jevnere oppfølging av studentene, flere undervisningstimer, flere obligatoriske fag osv. på høgskolene enn på universitetene. Det er lettere å bli borte i mengden av studenter på de store universitetene enn på mange høgskoler. Samtidig skjer det mye, både faglig og sosialt, på og rundt universitetene – særlig i de store byene. Om du skal søke deg videre til et annet studiested, bør du bruke tid på både å vurdere fagtilbudet og måten studiene er bygget opp på, og å finne ut mer om stedet og studiemiljøet. På Utdanningsmagasinet finnes en fullstendig oversikt over universiteter og høgskoler i Norge.

dag asbjørnsen og arnt maasø

Bachelorboka er en komplett overlevelsesguide til livet som student. Boka er skrevet for deg som vil vite mer om: ✔ ✔ ✔ ✔ ✔ ✔ ✔

ISBN 978-82-15-01835-5

788215 018355