Formidling og sjanger
Essayets hemmeligheter Essayet er en genre som egentlig ikke ønsker å være en genre, dermed er den både upålitelig og vanskelig å avgrense. Med dette som utgangspunkt gir Arne Melberg oss essayets historie med et internasjonalt blikk.
Antologien Essayet er den første i Skandinavia som samler essayets historie fra Michel de Montaigne til blant andre Susan Sontag. Det er professor i allmenn litteraturvitenskap, Arne Melberg, som gir ut en slik bok for første gang på norsk, dansk og svensk. – Så vidt jeg kan se er det ikke gitt ut en antologi med dette perspektivet i andre deler av verden, sier Melberg. Årsaken til det kan være at essayet som form ofte er veldig nasjonalt orientert. I Norge finnes for eksempel det 15 binds store verket «Norske Essayister». Arne Melberg ser det dermed nærmest som en plikt å åpne øynene til nye lesere om det som finnes utenfor hvert lands essaysamlinger.
er upålitelig som genre. Essayet vil faktisk ikke være en genre. Det er vanskelig å avgrense sammenlignet med romaner og noveller, som har en klar form. – Essayet har dermed blitt ekskludert fra historien, som litteratur som ikke passer inn i tradisjonsgenrene. Men dette er noe som i de siste årene har justert seg noe. Vi ser at innen litteraturen er grensene mellom de ulike genrene ikke så sterke lenger, og slik passer jo essayet inn i tiden, sier Arne Melberg. Antologien er delt inn i tre hoveddeler. Den første delen er en sammenfattende introduksjon til fenomenet. Hoveddelen inneholder essay som er hentet fra hele verden. Melberg starter med «Om ensomhet» av franskmannen Michel de Montaigne, som er den første uttalte essayist og som skrev essays allerede i 1570, og avslutter med «Samanhengar. Norsk stil: ei drøfting av omgrepet ‘audmjuk’» av Gunnhild Øyehaug. – Videre har jeg valgt tekster frem til ca år 2000. Tanken er at utvalget skal demonstrere essayets historie, dets livskraft og dets varianter. Jeg avslutter samlingen med fire essays om essayet. Der diskuterer jeg essayets tilbakevendende tematikk, dets estetikk og varianter, dets fenomenologi.
EN UNDERBELYST GENRE
FLERE MULIGHETER
Essayet som genre innen akademisk skriving er underbelyst av flere årsaker. Den første er også den mest åpenbare. Essayet er vanskelig å avgrense og det
Antologien kan leses på flere måter. – Jeg ønsker selvsagt at den skal tas i bruk som pensumlitteratur på studiet litteraturvitenskap eller
TEKST: ANNELISE AAKERVIK / ILL: DREAMSTIME
innen faget journalistikk for eksempel, utover det kan den også fungere som en vanlig essaysamling som ligger på nattbordet. Arne Melberg har valgt ut essay som han selv liker svært godt, og som er troverdige selv i dag. – Essayet som fenomen er en viktig del av skriftkulturen og er stadig like aktuell. Alle ser ut til å ville skrive essay i dag, uten helt å vite hva det er. Min antologi vil forhåpentligvis også gi lyst til å skrive selv og å lese andres essay. Arne Melberg hevder selv ikke å ha noen favorittessayist. – Jeg har lest alle essayene i boken opptil flere ganger, men må jeg velge så holder jeg en knapp på Montaigne. Det begynner her og til ham kan jeg komme tilbake til når som helst. Hans tekster ble skrevet for over 500 år siden og er stadig vekk like aktuelle.
Essayet Utvalg og introduksjon ved Arne Melberg Arne Melberg 978-82-15-02079-2 Kr. 499,-
Fugelliperspektiv Søker du opp Per Fugelli i et leksikon vil første setning lyde omtrent slik «Fugelli, Per (f. 7. des. 1943) norsk lege, professor i sosialmedisin ved UiO og en markant samfunnsdebattant.» Som 26-åring reiste Fugelli til Værøy og Røst. Der ble han de to kommunenes eneste praktiserende lege. Senere reiste han til Finnmark. Det ble til sammen seks år som distriktslege ytterst i Lofoten og i Finnmark – formative år som siden har preget ham som folkeopplyser og uredd debattant. Hans første bok Tilbake til huslegen ble utgitt i 1975 og 6 KLARTEKST 3/13
siden har det blitt mange bokutgivelser. Ofte med utgangspunkt i de store spørsmål om god helse, det gode liv, frihet og rettferdighet. Aldri likegyldig. I 2010 utkom boken Døden skal vi danse, her deler den kreftsyke Per Fugelli sine tanker og erfaringer. Boken er en bestselger og han ble foredragsholderen alle ville høre. Trolig har han oppnådd at mange har fått et ærligere samliv med døden. I høst kom boken Journalen. Den er omtalt som en personlig, rå og vakker skildring av livet med kreft. Forfatteren uttalte at en målsetning med boken er å vise at
kreft ikke bare er lidelse og tristhet. Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten. Journalen havnet umiddelbart på bokhandelkjedene Tanum og Norli-Libris sine ti-på-topp bestselgerlister. Fugellis ståsted og perspektiv er alltid på de svake og utsatte gruppers side. Nettopp dette ble fremhevet da han ble tildelt Karl Evang-prisen «for å ha våget å være motstrøms i samfunnsdebatten, både overfor myndighetene generelt og helsemyndighetene spesielt». Eller da han mottok Fritt Ords Pris «for å ha gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden».