PÅ HØYDEN Dårlig selvtillit smitter Lav selvaktelse kan lett bli en selvforsterkende, vond sirkel. Personer med mindreverdighetsfølelse sender ut signaler som gjør at andre behandler dem dårligere. Dermed får personen «bekreftet» for seg selv at han eller hun er mindre verdt. Det kom psykolog Jofrid Bjørkvik fram til i sitt doktorgradsprosjekt «God nok? Selvaktelse hos pasienter innen psykisk helsevern.» I følge Bjørkvik er det sirkulære sammenhenger mellom selvaktelse og psykisk sykdom. Bjørkvik fant også at pasienter med lav selvaktelse hadde mindre utbytte av poliklinisk behandling. Symptomene på depresjon og angst ble redusert, men det var liten endring i hvordan pasientene fungerte sammen med andre mennesker. Den lave selvaktelsen hindrer pasientene i å endre handlingsmønster, noe som øker risiko for tilbakefall av angst og depresjon.
God dag, akademiker Tusen tilfeldige personer som snakket ulike språk ble spurt – og over 600 av dem sa at de hadde problemer med å forstå hva andre egentlig mente. Denne undersøkelsen inspirerte professor Karol Janicki ved Institutt for fremmedspråk til å skrive boken «Confusing Discourse» om fenomenet. Professoren mener språket er et dårlig verktøy, siden det ikke fanger inn virkelighetens kompleksitet. Vi gir mening til ulike ord ut fra våre egne erfaringer med tingene vi snakker om, men vi har alle våre individuelle erfaringer. Vår egen forståelse samsvarer dermed aldri fullstendig med den vi snakker med. Særlig akademikere har en utfordring på dette området, siden de i større grad bruker mer abstrakte ord som de tillegger mye mening. Både studenter og legfolk kan ha problemer med å forstå hva akademikerne mener, ifølge Janicki. Men hjelpen er nær. Om man bruker mer konkrete eksempler, og forsøker å synliggjøre dem, kan forståelsen øke. Om en professor visualiserer forelesningene sine, blir de lettere å forstå og også husket bedre. Trøsten er at alle misforstår i større eller mindre grad. Det viktige, ifølge Janicki, er å være klar over at vi gjør det.
Fransk nytelse i arkivene Det er store nasjonale forskjeller på historikere, viser sosiolog Marte Mangset sine undersøkelser. Hun har forsket på historikere ved engelske, franske og norske universiteter, og har funnet ut at de legger ulike ting til grunn i oppfatningen av faget sitt. Den franske historikeren for eksempel, har et sanselig forhold til støvete gamle arkiv. Ikke nødvendigvis fordi det er her man kan finne «sannheten», men fordi den fysiske motstanden er tenkt å stimulere tankevirksomheten. Engelske historikere har på sin side større aksept for sekundærlitteratur. For dem er det viktigste å kunne argumentere godt for sine synspunkter. For engelske historikere gjelder det å ha lest mye, og kunne komme frem til noe nytt på egen hånd. Når det gjelder de norske historikerne, trekker de gjerne frem ensomheten i faget og jakten på sannheten i primærlitteraturen. Arbeidet som historiker er en søken etter denne sannheten, noe som jo er en svært protestantisk tanke, påpeker Mangset.
FOTO: Walter N. Wehus
Wittgenstein til folket Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein er nå enda mer tilgjengelig for alle, etter at Wittgensteinarkivet ved Uni Digital har samlet inn fem tusen sider fra filosofens etterlatte skrifter. Disse er donert til prosjektet Discovery, som har samlet elektroniske filosofitekster fra flere europeiske land i en åpen database. Nå kan man se faksimiler av Wittgensteins håndskrevne notater og transkriberte tekster på en gratis, brukervennlig og tilgjengelig måte. Noen av de viktigste tekstene filosofen produserte mellom 1929 og 1936 er med. Men også andre filosofer er å finne på Discovery: HyperNietzshe-prosjektet har lagt ut 39 000 sider av den tyske filosofen, mens italienske ILIESI har bidratt med 12 000 sider antikk og eldre filosofi. I tillegg finnes rundt 300 videoer med intervjuer og og med filosofer. Målet for fremtiden er at forskere kan legge ut oversettelser av originaltekstene, korrigere eller bidra med artikler. FOTO: Discovery