Arendals Tidende uke 19-2024

Lokalavisene er viktig for demokratiet

Det blir stadig færre lokalaviser i verden, og dermed forsvinner steiner fra demokratiets grunnmur.

Side 16

Arendals Tidende

Er biogass bra for oss?

I 2024 er det gitt 15,6 millioner kroner i tilskudd for levering av 137 000 tonn husdyrgjødsel til biogassanlegg i Norge.

20-21

Innkjøpsrutiner i kommunen

Bystyre fikk sist torsdag rapporten om innkjøpsrutiner for kommunen. Den konkluderer med at måten disse offentlige innkjøpene gjøres på bryter lovverket og står til stryk.

Sjømandsforeningen er 175 år

13. april 1849, under Arendals maritime storhetstid, gikk engasjerte personer fra shippingmiljøet og borgerskapet sammen og dannet

leder

Offentlige innkjøp

Et eget utvalg har tatt stikkprøver gjennom to år for å se hvordan Arendal kommune foretar sine offentlige innkjøp.

Fredsmarkering

Arendals Sjømandsforening. 13. april 20124 markerte foreningen sine 175 år som den nest eldste igangværende foreningen i byen.

Hisøy Historielag inviterer til fredsmarkering på Sandvigen Festning onsdag 8. mai. kl.1700.

Vi lager Arendals Tidende til deg:

Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Ansvarlig redaktør

Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047

Journalist - Freelance

Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Produksjon

Annonseproduksjon

Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Mediegrafiker

Øivind Crompton | Mob: 474 69 152

Annonser | annonser@arendalstidende.no

Salgsleder

Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51

Mediekonsulent

Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Mediekonsulent

Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Abonnement Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Offentlige innkjøp Leder

Et eget utvalg har tatt stikkprøver gjennom to år for å se hvordan Arendal kommune foretar sine offentlige innkjøp. Rapporten viser at kommunen bryter lover og regler og faktisk også sine egne målsettinger om ryddighet i anskaffelser. Ifølge nestlederen i det kommunale kontrollutvalget som la frem rapporten for bystyret, Atle Svendal, har kommunen for dårlige rutiner og kompetanse.

Langt på vei kan det nok være riktig at et svært kronglete og byråkratisk regelverk kan være vanskelig å forholde seg til ved offentlige anskaffelser. Tilsynelatende er regelverket greit nok ved at innkjøp på over 100 000 kroner skal være underlagt konkurranse. Men regelverket stopper ikke der alene, samtidig som det er mer enn ren pris på varer og tjenester som alene er avgjørende.

Derfor kan det som tilsynelatende ser ut til å være alvorlige brudd på regelverk og etikk, likevel være innenfor det akseptable. På den anen side er det viktig at alle offentlige virksomheter kikkes kortene. For offentlig sektor er en meget stor aktør

på kundelistene til tilbydere av varer og tjenester. Bare Arendal kommune alene handler for milliardbeløp gjennom året. Og det kan lett utvikle seg en kultur der tilbydere av varer og tjenester kommer i et slags «monopol-liknende» forhold til kommunen. Der konkurrerende virksomheter ikke får sjansen til å være med. Dette har nok det lokale næringslivet tanker om.

Samtidig ligger det store spøkelser korrupsjon i kulissene. Uten at det finnes snev av mistanke om den form for snusk og fanteri her i kommunen, er det likevel riktig at kontrollorganene følger nøye med i hva som skjer. Det har flere andre kommuner i landet fått erfare.

Det er også bra for moralen om at de uregelmessighetene som bystyret fikk på bordet torsdag, kan resultere i en større bevisstgjøring ved offentlige innkjøp, føre til økt åpenhet og reell konkurranse. Det vil både kommunen selv og næringslivet ha nytte og gevinst av.

Hjemmebasert omsorg

Strategien til Arendal kommune de siste 30 – 40 årene har vært å utvikle stadig mer hjemmebasert tjeneste i helse- og omsorgssektoren. Ifølge de som har greien på slikt, er den hjemmebaserte tjenesten mer lønnsom enn institusjonsopphold, samtidig som det er hevdet at eldre ønsker å bo i sine hjem så lenge som mulig.

Denne «sannheten» har da også resultert i at Arendal er kommet ganske «på hælen» innen eldreomsorg. Lenge har ekspertene vendt det døve øve til for at det ikke nødvendigvis er slik at alle eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig. Snarer tvert om. Og

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS

Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal

Besøksadresse: Teknologiveien 9, 4846 Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

nå fikk sannelig bystyrets politikere høre av konsulentrapporten knyttet til kommunens omsorgsbehov – at den hjemmebaserte tjenesten kanskje ikke er den mest lønnsomme vei å gå likevel. Og løsningen på den store utforingen innen helse- og omsorg nettopp ligger i å satse mer på å bygge for heldøgns institusjonsopphold.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Nils P. Vigerstøl Redaktør

aktuelt

HISØY HISTORIELAG:

Markeringen av frigjørings- og veterandagen på Hisøy 8. mai

Hisøy Historielag inviterer til fredsmarkering på Sandvigen Festning onsdag 8. mai. kl.1700.

NILS P. VIGERSTØL

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Det er i år 79 år siden freden kom til Norge og Europa. Gleden var den gang enorm både hjemme og ute. Vi, i Norge, kan fortsatt feire vår frihet, selv om freden på mange fronter er truet. Krigen er kommet til Europa og mange opplever en usikker fremtid.

Hisøy Historielag har markert frigjøringsdagen 8. mai siden 1990 så vi nærmer oss 35 år. I år blir det litt endringer i programmet. Arendal By-orkester og HV-ungdom deltar. Hisøy ungdomsskole, 9.trinn, er invitert og vi håper at mange ungdommer finner veien ut til festningen denne dagen. Det blir flere appeller både fra Forsvarsforeningen,

Arendal Sjømandsforening og NROF og veteranene. Arendal Borgerlige Militære vil også delta.

Arendal By-orkester har vært med oss i alle disse årene og har på sin måte med feiende flott musikk kastet glans over dagen. Hisøy Historielag er stolte over å kunne ha disse arrangementene Sandvigen festning som har samlet opptil 250 mennesker på en fin maidag. Ikke glem denne dagen. Ta med det norske flagget og vi håper at du vil komme sammen med godværet. På denne dagen ønsker vi å minnes våre falne under siste verdenskrig, de internasjonale styrker og veteranene ved å heise det norske flagg og vise vår takknemlighet for at vi lever i et fritt og demokratiske land. Hisøy Historielag ønsker alle en riktig god 8. mai og oppfordringene går til alle om at INGEN flaggstang må stå naken denne dagen.

Historielaget opplyser at Arendal- og omegn krigshistoriske forening holder åpent området på Sandvigen festning

denne dagen fra kl. 15. Det er da anledning til å bli nærmere kjent i området. Det er også mulighet å få kjøpt kaffe og vafler. Det blir en enkel markering ved bautaen over de falne sjøfolkene som døde i perioden 1939-1945 på Hisøy kirkegård. Dette skjer kl 16 med blomsternedleggelse og en kort appell ved Arendal Sjømandsforening. Messingblåsegruppen «Glede» deltar.

FALNE: Bautaen ver falne på Hisøy kirkegård. Foto Hisøy Historielags arkiv.

MARKERING: Fredsmarkering på Sandvigen festning 2015. Foto Werner Wernersen, Hisøy Historielags arkiv.

FYLKESUTVALGET:

Anbefaler å øke investeringene med 109, 25 millioner kroner

Fylkesutvalget anbefaler det foreliggende årsregnskap over for fylkestinget, og forslår flere enderingfer i på årets budsjett. Blant annet å øke investerignsbudsjettet med diverse endringer som utgjør totalt 109,25 milloner kroner. Saken skal sluttbehandles i fylkestingets møte 7.-8. mai.

REDAKSJONEN

POST@ARENDALSTIDENDE.NO

Fylkesutvalget vedtok denne innstillingen:

1.Fylkestinget godkjenner årsregnskapet for 2023 for Agder fylkeskommune.

2. Fylkestinget tar årsrapporten for 2023 til orientering.

3.Fylkestinget vedtar følgende budsjettreguleringer:

a.Merforbruket ved virksomheter, beregnet til 8 538 000 kroner, reduserer virksomhetenes rammer for 2024 tilsvarende, og beløpet avsettes til bufferfond fylkesting.

b. Det bevilges ytterligere 1,642 mill. kroner til styrking av budsjettet til Fagskolen i Agder for 2024. Midlene tas fra bufferfond fylkesting.

c. Det bevilges 2,9 mill. kroner til vedtatte prosjekter innenfor folkehelse og til Klimasats for 2024. Midlene tas fra bufferfond fylkesting.

d. Det avsettes 5,658 mill. kroner til pensjonsfond, i forbindelse med premieavviket

Fylkesutvalgets møte 23. april

i 2023. Midlene tas fra bufferfond fylkesting.

4. Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjennomføre budsjettreguleringer i forbindelse med overføring av midler fra 2023 til bruk i 2024, bruk av fond «Budsjettregulering fra fond i 2024». Det budsjettreguleres i denne saken 132,164 mill. kroner fra ubundne fond og 58,789 mill. kroner fra bundne fond. Fylkeskommunedirektøren får fullmakt til å gjennomføre budsjettreguleringer i henhold til vedlegget. Forskriftsskjemaene «budsjett- og regnskapsforskriften første ledd endres tilsvarende.

5. I forbindelse med omorganisering godkjenner fylkestinget ompostering av budsjettmidlene som gjelder Tjenestetorg

og politisk sekretariat, inkludert politisk virksomhet. Det omposteres 45 201 000 kroner fra Økonomi og styring og 20 841 000 kroner fra Samferdsel og eiendom, til Innovasjon og organisasjonsutvikling. Budsjettmidlene utgjør til sammen 66 042 000 kroner.

6. Overføring av mer-/mindreforbruk og budsjettreguleringer som spesifisert i vedlegg 5 «Budsjettreguleringer investeringsbudsjettet 2024», godkjennes. Dette medfører økte investeringsrammer i 2024 med 109 258 000 kroner, som finansieres med bruk av lån på 90 130 000 kroner, inntekter på 1 616 000 kroner og merverdiavgiftskompensasjon på 17 472 000 kroner. Fylkeskommune¬direktøren får fullmakt til å gjennomføre budsjettreguleringer i henhold til vedlegget.

Fylkesutvalgets vedtak om Buffesond konsesjonaskraft:

1. Forpliktelsene knyttet til bruk av midler fra bufferfond konsesjonskraft opprettholdes. Dette gjelder:

• Tilskudd til utbygging av Hammeren ved Næs Jernverksmuseum, 2 mill. kroner hvorav 0,5 mill. kroner gjenstår

• Tilskudd til bygging av turnhall/avtale med Arendal eiendom KF, 20 mill. kroner

• Prosjektstøtteordning – kystkultur og uthavner, 5 mill. kroner

• Tilskudd til Stimoen skiskytteranlegg i Froland kommune, 5,5 mill. kroner

2. Bufferfondet konsesjonskraft styrkes med 1 098 980 kroner ved bruk av disposisjonsfond fylkesting.

STATSFORVALTEREN:

Kartlegging av naturtyper

Det vil gjennomføres en kartlegging av naturtyper i en rekke områder i Agder i perioden mai til oktober 2024. Områdene ligger i Farsund, Lyngdal, Grimstad, Arendal og Tvedestrand.

FRA STATSFORVALTEREN

Kartleggingen er en langsiktig, nasjonal satsning for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur. Målet med kartleggingen er å få på plass god informasjon om naturen som kan brukes blant annet i arealplanprosesser. Vi trenger denne informasjonen for å vite hvilke hensyn som må vektlegges for å sikre en effektiv og forutsigbar arealplanprosess. Kartleggingen kan også være nyttig for grunneiere som ønsker å søke tilskudd til tiltak for truet natur og kulturlandskapet. Hva skal kartlegges?

Ikke all natur kartlegges. Hvilke naturtyper som skal kartlegges utenfor verneområder er fastsatt i Miljødirektoratets kartleggingsinstruks fra 2023. Instruksen inkluderer 111 ulike naturtyper. De fleste av disse naturtypene er rødlistet i Norge, mens resten av naturtypene skal kartlegges fordi de er viktige leveområde for trua og nær trua arter.

I år skal det kartlegges i kommunene Farsund, Lyngdal, Grimstad, Arendal og Tvedestrand. Områdene som skal kartlegges kan inneholde både innmark og utmark. Du kan se områdene som skal kartlegges på nettsiden Naturkartlegging2024.

Kartleggingen utføres av firmaene Natur og Samfunn og Dokkadelta på oppdrag fra Miljødirektoratet, og resultatene vil bli publisert på offentlig tilgjengelige kart.

Resultatene fra kartleggingen vil bli tilgjengelig for alle våren 2025 gjennom Naturbase: https://kart.naturbase.no/.

Naturtyper

En naturtype er i naturmangfoldloven definert som ensartet type natur som

KARTLEGGES: Delområder som skal kartlegges i 2024. Lilla områder ligger innenfor verneområde, grønt markerer kartleggingsområder utenfor

omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende samt spesielle typer geologiske forekomster.

Slik foregår det

Kartleggingen vil foregå på land etter et standardisert system som heter Natur i Norge (NiN). At et område vil bli kartlagt innebærer i praksis at konsulenter på oppdrag for Miljødirektoratet undersøker områdene som skal kartlegges til fots og leter etter de 111 naturtypene fastsatt i kartleggingsinstruksen. Dersom kartleggerne finner en naturtype vil de registrere omfanget av naturtypen og ta bilder av naturtypen. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å ta med små mengder plantemateriale for nærmere undersøkelser og identifisering av artene.

Nedgang i bygg- og anleggsaktiviteten

Produksjonsaktiviteten i bygge- og anleggsnæringen falt med 0,2 prosent i 1. kvartal 2024 sammenlignet med 4. kvartal 2023, ifølge sesongjusterte tall. Fra februar til mars falt aktiviteten med 0,7 prosent. Det var en bred nedgang i aktiviten innenfor alle bygg- og anleggsnæringene fra februar til mars, unntatt for næringen utvikling av byggeprosjekter som hadde en vekst på 0,7 prosent. (SSB)

naturtyper

utenfor verneområder.

Kartlegging innenfor verneområder har en egen metodikk som betegnes som NIN- basiskartlegging.

aktuelt

JUBILEUM:

Arendals Sjømandsforening

13. april 1849, under Arendals maritime storhetstid, gikk engasjerte personer fra shippingmiljøet og borgerskapet sammen og dannet Arendals Sjømandsforening. 13. april 20124 markerte foreningen sine 175 år som den nest eldste igangværende foreningen i byen.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

Begivenheten ble først viet en spesiell samling under foreningens tradisjonelle lørdagsmøte «8 Glass» der den nye jubileumsboken «Arendals Sjømandsforening 175 år» ble lansert og delt ut til alle de fremmøtte medlemmene. Selve feiringen av jubileet var lagt til fredag 29. april med gallamiddag i foreningens Hus på Tyholmen. Under dette arrangementet var det dekket til 102 personer, ny rekord med hensyn til bordsetning i foreningslokalene.

Besøk og hilsener

Jubilanten hadde besøk av lederne i de fleste lokale sjømannsforeningene i Agder, som stilte med fine gaver og gode taler. Særlig vakte en av gjestene begeistring, da Lillesand Sjømannsforening ville stille opp i foreningen på et senere tidspunkt med bakalao til alle!

Festtaler for dagen var lokalhistoriker Alf Martin Sandberg, som hadde pakket inn foreningens 175 år lange historie i sine tilmålte minutter. Et godt og interessant resyme om foreningens indre liv gjennom skiftende tider, og betydningen for samfunnsutviklingen generelt, de maritime næringene i kommunen og for sjømannsstanden spesielt. Blant annet med hvordan foreningen tok vare på sine krigsseilere etter freden.

Hans Olav Aanensen fra Tyholmens Venner takket foreningen for den imponerende måten de har tatt vare på ett av Arendals eldste og viktigste bygninger på. Huset ble oppført i 1711, som privatbolig, og overtatt av Sjømandsforeningen i 1968 som et makeskifte med daværende

GALLAMIDDAG: Diverse glimt fra den store jubileumsfesten med 102 medlemmer og gjester til gallamiddag.

eier Arendal kommune. Frem til da hadde kommunen konkrete planer om å sanere en rekke av de gamle bygningen på Tyholmen. Planen var å bygge et helt nytt kontor- og forretningsbygg i betong, glass og stål i forlengelse av post- og

politigården. Foreningen hadde på den tiden sine lokaler i bygningene som skule rives.

Foreningens lokaler Takket være lokale ildsjeler og personer

med stor sans for lokalhistoriske verdier og tradisjon måtte planene om en ny bydel på Tyholmen skrinlegges, i stedet ble den gamle bebyggelsen til en levende historisk bydel som har gitt Arendal stor identitet. Da Sjømandsforeningen fikk eierskap til

Stabilt godt resultat for bankene

Bankene har i 1. kvartal 2024 rapportert et samlet resultat etter skatt på 19,4 milliarder kroner. Dette var omtrent på tilsvarende nivå som i 1. kvartal 2023 da resultatet utgjorde 19,2 milliarder kroner. Veksten i netto renteinntekter har avtatt og var på 31,7 milliarder kroner i 1. kvartal 2024. (SSB)

Sjømandsforening 175 år

sine nåværende lokaler, var bygningen i vært dårlig forfatning, bokstavelig fra under kjeller til over taket. I ettertid har foreningen omskapt Huset til byens best bevarte, og en perle som rommer mer sjøfartshistorie enn noe lokalt museum

i regionen. Dette har vært mulig å skape som følge av medlemmenes ubendige vilje og innsats, blant annet med flere tusen dugnadstimer opp gjennom årene.

Det var derfor en stolt formann Lars Vidar Moen, som kunne ta imot

JUBILEUMSBOK: Forfatterne av jubileumsboken «Arendal Sjømandsforening 175 år». Nils P. Vigerstøl f.v., og Jan Toere Knudsen, i midten formann Lars Vidar Moen.

jubilerende medlemmer under den store dagen. Og samtidig vise til at Arendals Sjømandsforening er sterkt oppegående med hele 365 medlemmer nå i jubileumsåret. Selv har han sittet ved roret i styret siden 2013, og vært med å lede de siste årenes arbeider. Dette gjelder særlig tredje etasje som er satt i stand som foredragssal med 90 plasser, nytt styrerom, kontor og diverse fasiliteter. Bare i arbeidstimer i tredje etasje, eller «3dje Dekk» som det heter på sjømennenes språk, gikk det med 2 696 dugnadstimer til en lavt stipulert timepris som viser at dette ville ha kostet 1,4 millioner kroner om arbeidene var satt bort til andre.

Jubileumsbok

I forbindelse med jubileet ble det også skrevet en egen bok, som forteller om foreningens liv gjennom disse 175 årene,

og hvordan foreningen har påvirket samfunnet - og motsatt, samt noen små gløtt inn i det livet sjømennene har levd både ute og hjemme i oppgangs- og nedgangstider, i krig og fred.

Jubileumsboken er skrevet av to av foreningens egne medlemmer, Jan Tore Knudsen og Nils P. Vigerstøl, produsert og levert av Gaveca forlag i Arendal.

NYE VEIER:

Skal teste elektrisk knuseverk

Samferdselsdepartementet

gir Nye Veier 24,9 millioner kroner til arbeidet med å utvikle utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren.

Ett av de tre prosjektene som får støtte, skal teste elektrisk knuseverk.

– Vi er veldig glade for støtten. Midlene skal brukes i tre ulike prosjekter som alle bidrar med ny kunnskap på veien mot utslippsfrie anleggsplasser. På denne måten kan vi skaffe oss kunnskap, teste og utvikle teknologi, som gir både oss og bransjen verdifull innsikt i årene som kommer, sier Finn Aasmund Hobbesland, direktør for samfunn og utvikling i Nye Veier.

Nye Veier får støtte til tre prosjekter:

Elektrisk knuseverk

Nye Veiers strekning E6 Storhove – Øyer får 4,5 millioner for 2024 og 2,4 millioner for 2025 til prosjektet Elektrisk knuseverk. Det elektriske knuseverket skal knuse stein og grus, som skal brukes i veibyggingen senere. En elektrisk gravemaskin mater knuseverket med masser. Til nå har slik produksjon av knust masse stort sett vært gjort med maskiner som går på diesel. I tillegg til å kutte utslippene direkte, vil pilotprosjektet gi oss mer informasjon om hvordan vi kan koble utstyret til strømnettet og hvordan det klarer seg på elektrisk kraft. Vi tester ut nullutslippsløsninger på byggeplasser, slik at vi kan redusere risiko og kostnader i prosjekter i fremtiden.

Elektrifisering av arbeid med tunnel

Nye Veier får opp mot 11,5 millioner for 2024, og 5,0 millioner for 2025 til et prosjekt som handler om å elektrifisere arbeidet i to tunneler på E18 Langangen – Rugtvedt. Tunnelene det gjelder er Grenland og Bjønnås.

Prosjektet har tidligere fått støtte fra Samferdselsdepartementet til å bruke elektriske maskiner på anleggsplassen og

bytte ut dieselaggregater med elektriske aggregater, også kalt battericontainere. Nå har prosjektet fått støtte til å fortsette og utvide arbeidet. Blant annet skal mer av utstyret og maskinene, som brukes i arbeidet i tunnelen, bli elektrisk.

Kunnskapsprogrammet

Nye Veiers kunnskapsprogram for utslippsfrie anleggsplasser har siden 2022 fått støtte fra Samferdselsdepartementet. Nå mottar programmet 1,5 millioner

kroner for 2024.

Kunnskapsprogrammet er et samarbeid mellom Nye Veier, Bane NOR og Statens vegvesen. Prosjektet skal gi samfunnet informasjon om viktige saker som vi trenger å bygge kunnskap og erfaring om i en overgang til utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren.

Kilde: Nye Veiers hjemmeside

ILLUSTRASJONSBILDE: Dagens knuseverk bruker mye drivstoff.

VIDEREGÅENDE ELEVER FRA ARENDAL:

til NM for ungdomsbedrifter

Agder stiller med hele fem ungdomsbedrifter på årets NM. Blant dem Multihandle UB fra Arendal videregående skole.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

I tillegg deltar Frukthagen UB deltar også Charis UB fra KVS-Lyngdal, Natur Produksjon og Tjenester UB fra Tvedestrand videregående skole, og GreenChoice UB fra Kristiansand Katedralskole Gimle.

- Vi i Frukthagen UB er takknemlige for å få representere Agder i NM for ungdomsbedrifter - vi har arbeidet med bedriften hele skoleåret, og hatt et stort fokus på hvordan vi som bedrift stadig kan forbedre oss og møte kunden på best mulig måte, sier Mari de Klerk, daglig leder i Frukthagen UB. Det at vi ble kåret til

Agders beste ungdomsbedrift er derfor en stor ære og ikke minst noe vi er stolte av. Vi fokuserer på å gjøre vårt beste, og ser frem til et givende og lærerikt arrangement(!), sier de Klerk.

Frukthagen UB plukker epler i lokale hager som ellers ville blitt nedfallsfrukt - de produserer deretter sunne og bærekraftige produkter, som blir solgt videre til kunder i lokalmiljøet. Frukthagen UB ble i mars kåret til fylkets beste Ungdomsbedrift, og de er dermed den eneste bedriften fra Agder som deltar i konkurransen om den gjeveste prisen: Norges beste Ungdomsbedrift 2024. Vinneren representerer Norge under EM på Sicilia i sommer.

Erfaringslæring, kreativitet og samarbeid

Hele 67 ungdomsbedrifter fra hele landet har kvalifisert seg til NM via lokale fylkesmesterskap, med en rekke forretningsideer knyttet til helse, dyrevelferd og bærekraft blant bidragene.

– Engasjementet rundt bærekraft er stort og gjennomgående hos flere av årets bedrifter, også fra Agder, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. Vi må bidra til økt forståelse for globale trender, trigge elever på relevante fagområder og synliggjøre fremtidige kompetansebehov i regionen – bygge bro mellom skole og arbeidsliv, og utfordre elever gjennom erfaringslæring, kreativitet, samarbeid og tverrfaglighet. Forskning viser også at ungdommer som har jobbet over lengre tid med Ungdomsbedrift scorer høyere på å ta initiativ og på problemløsning, forteller Lien.

Kris Haanes er styreleder i Ungt Entreprenørskap Agder, og har fulgt arbeidet med entreprenørskap i utdanning gjennom mange år:

- Fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter i Agder ble en suksess. Nå ser jeg i spenning frem til NM. Som jurymedlem

og tidligere direktør på Handelshøyskolen BI har jeg fulgt motiverte entreprenørskaps elever og studenter gjennom mange år. Ungt Entreprenørskap Agder satser alt på å være pådriver for entreprenørskap og brobygger mellom skole og arbeidsliv. Skapergleden er stor og ekstra gøy er det at flere av bedriftene har tenkt nytt og presenterer produkter som kan utvikles videre, sier Kris Haanes, styreleder i Ungt Entreprenørskap Agder.

Agderbedriftene som deltar på NM

Klikk navnet på den enkelte Ungdomsbedrift (under) og les mer om forretningsideer og deltakende elever, kontaktinfo. til daglig leder i Ungdomsbedriften og ansvarlig lærer, samt hvilke konkurransekategorier den enkelte bedrift deltar i.

BEST PÅ AGDER : Frukthagen UB deltar fra Lyngdal ble i år kåpret til Agders beste ungdomsbedrift.

aktuelt

MUSIKALKONSERT:

Do you hear the people

Søndag 11. mai inviterer

Knut Sigurd Bygland og Leif Rino Muller til musikalkonsert i Arendals storstue Store Torungen. De to har jobbet sammen i mange sammenhenger, og ideen om å arrangere en stor konsert sammen kom på en spillejobb de hadde i fjor sommer.

PROSJEKTKORET: Av og til

- Vi satt og snakket sammen i en pause, og begynte å prate om at det hadde vært gøy å leie Arendal Kulturhus og slå til med en ordentlig stor konsert der vi presenterte høydepunkter fra mange ulike musikaler, forteller pianist Leif Rino Muller.

De er nok begge to over gjennomsnittet interessert i musikaler, så det lå ganske klart for oss at det måtte bli en konsert med dette fokuset. De to lover mange kjente sanger fra musikaler som Mamma Mia, Chess, Les Miserables og Cabaret, men også kanskje mer ukjente sanger fra litt smalere musikaler.

- For oss er det viktig å vise en bredde av

musikaler, og både Elin og jeg har fått velge på aller øverste hylle ift sanger vi har hatt lyst til å gjøre, sier Knut Sigurd fornøyd.

Knut Sigurd Bygland er en mye brukt solist i ulike sammenhenger på Sørlandet, men er kanskje aller mest kjent for sin innsats i TV-programmet The Voice, der han i 2021 gjorde det veldig skarpt og kom langt i konkurransen. Han har utdannelse innen musikal-yrket fra Bårdar Akademiet i Oslo og fra Høgskolen för Scen och Musik i Gøteborg.

Elin Ström er en svensk sanger bosatt i Stockholm. Hun går nå siste året på Kongelige Musikkhøgskolen der, og jobber

som sangpedagog og freelance-sanger. Hun har også jobbet mye som musikalartist, og det var her hun og Knut Sigurd traff hverandre første gangen.

- Vi jobbet sammen under en oppsetning av “Ringeren fra Notre Dame” i Sverige, og har også jobbet med sommermusikaler i Skellefteå” forteller Knut Sigurd. Det er nå 7 år siden de hadde en oppsetning sammen, og de gleder seg begge to til å ta opp samarbeidet igjen.

Leif Rino Muller er til daglig organist i Barbu menighet, men driver også med prosjekter utenom dette. Han var inntil nylig musikalsk ansvarlig for Arendal

Nedgang i boligomsetningen

I alt ble det omsatt 22 400 boliger i fritt salg 1. kvartal 2024. Det er en nedgang på 13 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. (SSB)

people sing?

Musikkteater og deres årlige oppsetninger, og er bl a musikalsk inspirator for boybandet Haraldsguttene og pianist for Arendal Demenskor. Han var også kapellmester for en lignende oppsetning med musikal-låter i Grimstad Kulturhus i vinter, sammen med koret “Koralis”.

I tillegg til de to sangerne har de også fått med seg Arendals nyeste kor; “Prosjektkoret Av og Til” som har sin base i Barbu kirke. Koret ledes praktisk nok av Leif Rino, og er en gjeng på rundt 75 dyktige sangere. “Jeg tok initiativet til å starte dette koret høsten 2022, som et tilbud for de mellom 20 og 60 år, og interessen har vært over all forventning! Da vi i vinter passerte 75 sangere måtte jeg rett og sette stopp for flere medlemmer, og de som er med nå er svært dedikerte og dyktige, så dette kommer til å smelle skikkelig når vi trør til på scenen” fortsetter Leif Rino.

Han har også fått med seg kremen av lokale musikere, med Johannes Groth på gitarer og keyboards, Kristian Vågsnes på bass og Harald Nyland på trommer, så alt ligger til rette for en skikkelig høydare av en konsert i Arendal Kulturhus denne kvelden.

-Nå håper vi bare at publikum dukker opp i hopetall for å få med seg alle de dyktige sangerne og musikerne, og ikke minst alle de flotte musikal-låtene vi skal presentere, sier Leif Rino, før han avslutter med at konserten kjøres i ett uten pause så alle skal rekke hjem i god tid til MGP-finalen starter seinere på kvelden.

(Foto: privat)

Knut Sigurd (Foto: Mona Hauglid)

Leif Rino (Foto: Mona Hauglid)

Elin Ström (Foto: Mona Hauglid)

aktuelt

ARENDAL KOMMUNE:

Innkjøp står til stryk

Bystyre fikk sist torsdag rapporten om innkjøpsrutiner for kommunen. Den konkluderer med at måten disse offentlige innkjøpene gjøres på bryter lovverket og står til stryk.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det vare nestleder i kontrollutvalget, Atle Svendal, Ap, som presenterte rapporten som er utarbeide av et eget utvalg. Der fremgår det at kommunen går til innkjøp av en lang rekke varer og tjenester uten å inngå avtaler. Ifølge rapporten er det foretatt offentlige innkjøp for over 1,3 millioner kroner fra enkelte leverandører uten at det foreligger konkurrerende tilbud. Dersom dette ikke kan dokumenteres, er slike innkjøp av varer og tjenester i strid med regelverket om offentlige anskaffelser.

Totalt foretar Arendal innkjøp for ca. 1,3 milliarder kroner i året. De funnene om

mulig brudd på regelverket som rapporten inneholder, er fra stikkprøver foretatt i perioden juni 2021 og mai 2023, og omfatter i tillegg til kommunen også de to kommunale foretakene Arendal Eiendom og Arendal Havn. Kontrollen er gjort på anskaffelser av beløp fra 100 000 kroner og oppover.

Ifølge nestlederen i kontrollutvalget som la fra fram rapporten, har Arendal for dårlige rutiner, liten kompetanse og ikke godt nok kjent med spillereglene.

- Rapporten viser at kommunen ikke følger lover og regler, heller ikke egne målsettinger, sa Svendal.

INNKJØP TIL STRYK: Arendal kommune bryter lovverket.

(Foto: Arkiv)

Nedgang i talet på konkursar

I årets første kvartal vart det opna 1 133 konkursar. Dette er ein nedgang på 14 prosent samanlikna med same perioden i fjor. Målt i absolutte tal var nedgangen på 184 konkursar. (SSB)

Klarer vanskelig å møte behovet i helsesektoren

Politikerne fikk den usminkede virkeligheten servert i bystyret sist torsdag av konsulentene som på bestilling av bystyret har utarbeidet en analyse av kommunens fremtidige behov for eldreomsorg. Den avdekker et så stort gap mellom fremtidig tilbud og behov at kommuneøkonomien kan kollapse.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Ifølge rapporten er det behov for 357 nye heldøgnsplasser og opp mot 300 flere årsverk i helse- og omsorgssektoren om 15 år. Med bekgrunn i kommunens forventede økonomi fram til 2040, vil kommunen ikke kunne makte en slik

kostnadsøkning ifølge analytikerne. Rapporten viser at det vil koste 640 millioner kroner å bygge nye institusjonsplasser med døgnbemanning, og kostnadene til den økte bemanningen 253 millioner kroner i året. Samtidig vil

det økte behovet for personer i hjemmetjenesten gi en økt lønnskostnad på 194, 5 millioner kroner.

Det er særlig driftskostnadene som konsulentrapporten peker på som den store utfordringen for kommunen. Slik situasjonen fortoner seg nå, mener konsulatene bak utredningen av Arendal må ta grep raskt, og vise vilje til å omstille alle tjenester og innse at kommunen i fremtiden ikke blir i stand til å levere like mange tjenester som nå og må prio0ritere tøffere. I årevis har det vært en gjennomgangsmelodi i forvaltningen at målet her vært at folk skal bo lengst mulig i sine boliger, hjemmebaserte tjenester har også vært Arendals strategi. Men ifølge rapporten er ikke det nødvendigvis rett vei å gå. Tvert

om kan det vise seg å være mere penger å spare på flere omsorgsboliger.

I bystyret torsdag kom det også fram at det vedtatte helsehuset på Saltrød ikke kan stå ferdig som forventet i 2026, men først i 2028 – og da til en totalkostnad som vil overstige en milliard kroner.

kronikk

Masud Gharahkhani Stortingspresident

Lokalavisene er viktig for demokratiet

Visste du at avisa du leser akkurat nå er en viktig temperaturmåler på demokratiet i Norge?

Det blir stadig færre lokalaviser i verden, og dermed forsvinner steiner fra demokratiets grunnmur. Den 3. mai markerer vi den internasjonale dagen for pressefrihet, og i den sammenheng er det passende å fremheve pressens, og særlig lokalavisenes, viktige rolle i demokratiet.

Demokratiet er sterkt presset Demokratiet er på tilbakegang i verden. Syv av ti personer i verden lever uten demokrati. Det gjennomsnittlige demokratiske nivået i verden er nå tilbake til slik det var i 1985, da Sovjetunionen ennå var verdens tredje største land. Og med denne utviklingen som bakteppe blir 2024 et i overkant spennende år: Det skal avholdes 60 demokratiske valg – og i over halvparten av disse landene (31) har demokratiet blitt svekket siden forrige valg.

Derfor er det viktigere enn på lenge å trekke fram kreftene som bidrar til å styrke demokratiet. Her har lokalpressen en betydningsfull plass.

Setter makten under lupe Rundt om i kommunene treffer de

folkevalgte daglig beslutninger om saker med stod betydning for lokalsamfunnet. Derfor er det viktig at velgerne er godt informerte før de velger sine representanter – og at de folkevalgte har informasjon om hva som rører seg i lokalsamfunnet. Her trer lokalpressen inn som et fundament i demokratiet, ved å belyse betydningsfulle saker og rette et kritisk blikk mot de som sitter med makten. Lokalmediene gir oss felles forståelse av hvordan virkeligheten er der vi bor, og sørger for en bred offentlighet saker som folk er opptatt av og som berører dem helt direkte og konkret i hverdagen.

Avisdød – negativt for lokaldemokratiet

I land som USA og England har lokalpressen forsvunnet fra de fleste lokalsamfunn, til fordel for en nasjonal presse som må prioritere saker med et større nedslagsfelt. Dermed mister innbyggerne viktig informasjon om den politiske utviklingen i lokalsamfunnet, samtidig som makthaverne unngår et kritisk søkelys på seg. En trend som er negativ for demokratiet. For hvem definerer sannheten om lokalsamfunnet da?

DEN LAPTOPEN MIN ER ALTFOR TUNG Å BÆRE MED SEG. HAR VI NOE LETTERE?

Og hvordan skal det da bli en bred debatt om viktige avgjørelser for innbyggerne?

Lokale saker engasjerer

Fjoråret ble dramatisk for mange

lokalsamfunn. Ekstremværet Hans skapte flommer og oversvømmelser som ødela hus, avlinger og offentlige bygg. Det er et eksempel på en viktig lokal sak som engasjerer bredt. Engasjere gjorde også fjorårets kommunestyre- og fylkestingsvalg.

I samme tidsrom økte bruken av regionavisene med 7,2 prosent og lokalavisene med 6,5 prosent i tredje kvartal 2023, sammenlignet med året før. I Norge har vi nå godt over 200 lokalaviser med et samlet opplag på over 1,6 millioner. Det er en svært gledelig utvikling. Muligheten til å følge med på det som skjer i nærområdet er den viktigste årsaken til at folk abonnerer på lokalaviser, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

Mer lokalpresse, mer demokrati

HVRFOR SLETTER DU IKKE BARE NOEN FILER OG MINSKER VEKTEN PÅ DEN DU HAR?

Gledelig er det også å se at Agder tar del i den samme utviklingen. I dag kan innbyggerne i Agder velge mellom i hvert fall 15 lokalaviser, med et samlet opplag på nesten 115.000. På den internasjonale dagen for pressefrihet er det viktig å minne oss på at vi ikke kan ta dette for gitt. Vi må alltid jobbe for at demokratiets grunnmur skal bestå. På denne dagen er det på sin plass å takke deg som leser lokalavisen - og deg som annonserer i den. Hold fram med det! Pressen, og ikke minst lokalpressen, er en forutsetning for et levende demokrati.

VI HAR FÅTT PENGER FRA HK TIL Å SENDE DERE PÅ TEAMBUILDING I FROLAND. NICE

DER SKAL DERE UTFØRE EN REKKE FARLIGE OPPGAVER I VILLMARKA. HVORVIDT DERE OVERLEVER AVHENGER AV KREATIVITETEN OG SAMARBEIDSEVNEN DERES.

TØFT!

SÅ TROR DU DET ER MENINGEN Å BYGGE VÅR LAGÅND? NEI. JEG BETRAKTER DET MER SOM ET MANNSKAPS REUDUSERENDE TILTAK.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende

AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804

Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Illustrasjon fra Hayalet 007 fra Pixabay

Til leie: Hjørnekontorer - Midt i Arendal Sentrum

Godt eksponert, høy standard og alle fasiliteter.

2. Etasje: Flere stk kontorer a 8-240 kvm med alle fasiliteter og moderne standard. Felles: Heis, kjøkken, møterom, dusj og WC. Godt tilrettelagt med fleksible løsninger og god eksponering midt i Arendal Sentrum.

Mening

En mer rettferdig kommuneøkonomi

MENING

I mai kommer regjeringens forslag til et nytt kommunalt inntektssystem. Fagforbundet forventer det vil gi en mer rettferdig fordeling og ivareta alle kommuner bedre enn det gjør i dag.

Kommunene gjør det mulig å ha trygge barnehager og skoler, at vi alle får helsehjelp og en god eldreomsorg. De ivaretar oss ved brann, gir oss rent vann og bygger veier som knytter oss sammen. Kommunene er den sentrale leverandøren av velferdstjenester, infrastruktur og lokal utvikling. Og de trenger tilstrekkelig med ressurser for å kunne gjøre det også i framtida.

Målet med inntektssystemet og fordelinga av penger mellom kommunene er å sikre likeverdige tjenester i hele landet. I 2024 fordeles om lag 412 milliarder kroner. Dette er frie inntekter som kommunene bruker til å nå egne mål, og målene Stortinget har bestemt at de skal nå. Systemet skal utjevne forskjeller i kommunenes inntekter og utgifter, men vi ser at skattesvake kommuner har hatt lavere vekst i frie inntekter per innbygger og at mindre kommuner har hatt betydelig lavere vekst. Skattesvake og mindre kommuner har også større utfordringer og økte

kostnader med endringen i demografien, med en større andel aldrende innbyggere og store levekårsutfordringer enn andre. Med lavere vekst i frie inntekter per innbygger blir det enda mer utfordrende å levere de samme kommunale tjenestene og skape et godt velferdstilbud til innbyggerne.

Fagforbundet har over 200 000 medlemmer i kommunal sektor. Det er avgjørende for våre medlemmer både som arbeidstakere og innbyggere at det er en rettferdig økonomisk fordeling som ivaretar alle kommuner. Fagforbundet mener at inntektssystemet i større grad enn i dag, må bidra til å nå målet om likeverdige tjenester i hele landet, heller enn å forsterke forskjeller.

Vi forventer derfor at Regjeringas forslag gir høyere vekst til kommunene som har hatt lavere vekst over tid. Det trengs en sterkere skatteutjevning mellom skattesterke og skattesvake kommuner og rammetilskuddet må i større grad kompensere kommuner med større levekårsutfordringer.

Det vil bidra til å redusere inntektsulikheter mellom folk da de vil få bedre tilgang til kommunale tjenester. Forskning viser at redusert ulikhet bidrar til økonomisk vekst, bedre helse og mer tillit. Økte midler til mindre

kommuner i distriktene kan også gi økt sysselsetting. Viktig for den enkelte, men også for samfunnet gjennom nye skatteinntekter.

Kommuneøkonomi har stor innvirkning på hvilket Norge vi vil få i framtida. For alle oss som lever og bor i en kommune er det en stor trygghet å vite at vi har en jobb å gå til, en skole for barna våre og noen som tar vare på oss når vi blir eldre. For mange av våre medlemmer

som jobber ute i tjenestene trengs det større trygghet i at de får nok ressurser til å gjøre jobben sin på best mulig måte. Fagforbundet mener vi trenger et mer rettferdig inntektssystem, fordi vi trenger et Kommune-Norge med mindre forskjeller.

Mette Nord, Fagforbundets leder

Når ideologi kveler vanlige folk

MENING

Den siste tiden har vi mottatt uvanlig mange henvendelser fra frustrerte konsulenter og gründere som sier de får næringsforbud på grunn av regjeringens innstramminger i innleiereglene. De godkjennes ikke lengre som lovlig innleid arbeidskraft. Dette gjelder selvstendig næringsdrivende innenfor IT, ingeniører og bygg- og anleggsbransjen – og det er mange tusen av dem.

Vi i Høyre og Venstre kan ikke forstå at det var dette regjeringspartiene hadde som mål da det ble gjort store innstramminger i adgangen til å leie inn arbeidskraft. Problemet er at det tilsynelatende er null vilje til å snu selv om konsekvensene er så

alvorlige. Store offentlige etater annullerer nå avtaler med enkeltmannsforetak og AS som har en ansatt fordi det ikke lengre er lovlig å leie dem inn på ulike prosjekter.

Regjeringen har et hederlig mål om flere faste og hele stillinger samt luke ut useriøse aktører i arbeidslivet. Dette er et mål vi deler på tvers av partilinjene. Men nå har regjeringen gått for langt og innfører regler som gjør mer skade enn gagn. Tusenvis av faste ansatte i bemanningsbyråer har mistet jobben, mange bedrifter sliter med å få leid inn arbeidskraft når det er mye å gjøre og ansatte i eget selskap mister oppdrag fordi de ikke blir godkjent for å kunne leie ut seg selv.

Gjennom mange runder i Stortinget med skriftlige og muntlige spørsmål både til arbeids- og inkluderingsminister Tonje

Brenna og tidligere næringsminister Jan Christian Vestre har vi forsøkt å nå frem uten hell. De henviser til at disse selskapene må inngå selvstendige oppdragsavtaler isteden. Hadde regjeringen lyttet til konsulentene og deres interesseorganisasjoner hadde de forstått at det i virkelighetens verden ikke utlyses slike oppdrag og at særlig IKT-prosjekter i offentlig regi etterspør spisskompetanse kom kan leies inn. Det samme gjelder store industriselskaper som trenger å leie inn ingeniører på kort varsel. På direkte spørsmål fra Høyre-leder Erna Solberg svarte statsministeren at hans regjering ikke har til hensikt å endre reglene for disse konsulentene.

Regjeringens såkalte “storrengjøring” i arbeidslivet soper vekk flinke mennesker som forsøker å skape noe for seg selv og

norsk næringsliv. Hvor mange kjepper i hjulene skal til før vi sakte men sikkert ser at folk ikke orker tanken på å starte eget foretak?

Dårlig politisk håndverk bør ikke gå upåaktet hen. Høyre og Venstre har nå fremmet et forslag i Stortinget der vi ber regjeringen sikre at enkeltmannsforetak og AS med én ansatt blir godkjent som innleide og kan fortsette som før. Det er det eneste de ber om. Derfor er det ingen skam å snu, Brenna og Støre. Det er på tide å ta av de ideologiske skylappene og se konsekvensene av egen politikk.

Anna Molberg, stortingsrepresentant for Høyre og Alfred Jens Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre

Mange syrere fikk norsk statsborgerskap

Av de 37 340 som fikk norsk statsborgerskap i 2023, var syrere den største gruppen med om lag 9 000 personer. Andre store grupper var polakker, eritreere, svensker og briter. (SSB)

Fosterhjem fortjener bedre

MENING

Mange barn trenger et fosterhjem. Samtidig som mange voksne fortjener muligheten til å kunne påta seg et fosterhjemsoppdrag.

På veien til å ta et bedre og sterkere ansvar for at alle barn får mulighet til å oppleve tilhørighet og et meningsfullt liv, gir vi nå fosterhjemmene mulighet for en bedre hverdag. Det er viktig for at flere skal kunne ta på seg «jobben», at flere barn skal få et nytt hjem og for å hindre at barn til stadighet flyttes rundt.

Det er ikke greit at vi som samfunn ikke makter å gi barn og unge trygghet i hverdagen, når voksne svikter, eller ikke strekker til.

Fosterforeldre skal – som foreldre flest - få økt tillit gjennom tilgang til helseopplysninger, skolenettsider osv. De skal også få bedre økonomi og sikres pensjonsopptjening, om de i en periode må frikjøpes fra jobb.

Som alle andre barn, er de som trenger fosterhjem ulike. Noen trenger først og fremst et trygt og stabilt hjem, mens andre kan ha omfattende hjelpebehov. Når forventingene til enten barnet eller de voksne ikke blir møtt, resulterer det dessverre altfor ofte i brudd. Barnet blir da sendt videre i systemet, på jakt etter nye muligheter for gode, trygge rammer. Vi må sørge for at barn ikke opplever seg som kasteballer i systemet. Her er

barnevernet en viktig faktor for å løse utfordringer og sikre trygghet for alle parter.

Fosterhjem er en viktig del av barnevernets «verktøy» og siden samfunnet

trenger flere som vil og kan bli fosterhjem, er det mer en viktig nå at vi styrker mulighetene.

Nilsen, stortingsrepresentant (Ap)

Mona

aktuelt

STADIG MER HUSDYRGJØDSEL UTNYTTES TIL BIOGASS:

Er biogass bra for

I serien vår om hagen har vi vært innom kompostering. Dette er bra for hagen din. Det er en annen side av kompostering som er med på å senke vårt klima avtrykk, og det er mye takket være dagros.

REDAKSJONEN

post@arendalstidende.no

I 2024 er det gitt 15,6 millioner kroner i tilskudd for levering av 137 000 tonn husdyrgjødsel til biogassanlegg i Norge. Oppslutningen har økt kraftig gjennom ti år med tilskudd, og skyldes at flere starter opp biogassanlegg. I 2022 utgjorde utslipp fra gjødsellager 12 prosent av utslippene fra jordbruket. Husdyrgjødsel som går til biogassproduksjon gir utslippskutt.

Vi får melk og kjøtt fra kua, men vå får også varme og strøm, og mer kan det bli i fremtiden. Husdyrgjødsel på lager har et energitap i form av metan, som i biogassanlegg samles opp og utnyttes som fornybar energi. Om lag to tredjedeler av gjødsla som leveres er fra storfe, og én tredjedel fra svin. Det leveres også noe fjørfe- og sauegjødsel. Reduserte utslipp fanges opp ved beregningene for jordbrukssektoren i det nasjonale klimagassregnskapet.

Etablering av nye biogassanlegg er en viktig driver

Biogassproduksjon av husdyrgjødsel er enda relativt nytt i Norge, men noen enkeltanlegg har vært drevet lenge og vært til inspirasjon for andre. De siste årene har flere produksjonsanlegg kommet til, noe som har vært en viktig driver for å øke utnyttelsen av husdyrgjødsla.

Betydelig økning siste ti år Oppslutningen om tilskuddsordningen har økt betydelig de siste årene. I 2023 mottok Landbruksdirektoratet 74 søknader, og det ble utbetalt ca. 13,1 millioner kroner i tilskudd. I 2024 er det 83 søknader, og det er utbetalt 15, 6 mill. kroner i tilskudd for 137 000 tonn som ble levert i 2023.

Så mye biogass produseres i Norge

Det produseres i dag biogass tilsvarende

KYR PÅ BEITE

0,6 TWh, men biogassbransjen selv mener de kan produsere opp til 2,5 TWh.

I Sverige produseres det i dag biogass tilsvarende 2,1 TWh, ved til sammen 280 anlegg, mens de importerer ytterligere 1,8 TWh, dette ifølge bransjeorganisasjonen Energigas.

Er biogass miljøvennlig?

Det store spørsmålet er om det er så miljøvennlig som vi tror. Svaret er ja. Biogass regnes som klimanøytral og bærekraftig. Ved produksjon av biogass får man en biorest som egner seg som gjødsel til planter. Biogass bidrar til å senke klimagassutslipp fordi den som drivstoff erstatter fossilt drivstoff og bioresten erstatter fossilt gjødsel. Noen mener til og med at biogass kan være karbonnegativ. Fra og med 2025 iverksettes EUs

(Foto: Torbjørn Tandberg Landbruksdirektoratet)

avfallsdirektiv som krever at Norge finner løsninger for ombruk, gjenvinning og sortering.

Husholdningsavfall

Matavfall fra husholdningene og for eksempel avfall fra oppdrettsnæringen kan gå inn i biogassanlegg. Avfall på deponi vil ellers slippe ut klimagasser. I biogassanlegg gjenbrukes energien som er bundet i avfallet.

20 prosent av all innenlands veitransport kan dekkes av bærekraftig norskprodusert biogass fra avfall. Men hva er biogass? Hvordan lages den, hva menes med “dobbel klimanytte”? Avfall Norge gir deg svar. Biogass - helt naturlig Biogass er en fellesbetegnelse på gassene metan (CH4) og karbondioksid (CO2)

som oppstår når organisk materiale (i vårt tilfelle matavfall) råtner. Dette er en helt naturlig prosess.

Råtner avfallet uten tilgang til oksygen sitter man igjen med omtrent 60 prosent metan og 40 prosent karbondioksid. Disse gassene egner seg til ulike formål og går i dag hovedsaklig til transport og matproduksjon.

Metan på tanken

Metan er brennbart, og passer utmerket som drivstoff i forbrenningsmotorer. Rensker man ut de 40 prosentene med karbondioksid sitter man igjen med det som bransjen kaller “biometan”. Ikke la deg forvirre - det er allikevel helt vanlig metangass.

I Norge går omtrent 350 busser på biometan (2016). Gitt at de kjører

Liten oppgang for detaljhandelen i mars

Omsetningsvolumet i detaljhandelen gikk opp 0,3 prosent fra februar til mars 2024, viser sesongjusterte tall. For første kvartal 2024 var det en nedgang på 0,4 prosent sammenlignet med fjerde kvartal 2023. (SSB)

for miljøet?

Kartet viser hvor det er etablert biogassanlegg i Norge. Det er få store anlegg. Tall i parentes er antall foretak som leverte husdyrgjødsel til dette anlegget i 2023. (Landbruksdirektoratet)

tilsammen 70.000 kilometer hvert år gir dette alene en klimagevinst på over 30.000 tonn CO2. Dette er ikke uvesentlig, da veitrafikk er en av Norges største kilder til klimagassutslipp i dag.

Friskere lunger

I motsetning til diesel slipper biometan også ut særdeles lite sot, og forverrer ikke den lokale luftkvaliteten med partikler som er skadelige for lungene. Den egner seg derfor ypperlig der høytrafikkerte veier ligger vegg i vegg med bebyggelse.

Biogass, grønn CO2 og biogjødsel i ny matproduksjon

Biogjødsel fra biogassanleggene blir hyppig brukt til ny matproduksjon i landbruket. I tillegg kan man utnytte fornybar CO2 fra biogassen i veksthus. Planter trenger nemlig karbondioksid og sollys for å vokse. I det plantene gror henter de ut karbondioksid fra lufta og lager organiske forbindelser. Helt naturlig karbonfangst, med andre ord! Dersom karbondioksiden i drivhuset lages fra matavfall er det et

utmerket eksempel på hvordan vi kan bruke ressursene vi allerede har rundt oss til å danne sirkulære verdikjeder, fremfor å ty til fossile kilder.

Flere verdifulle produkter

Når man har tatt ut gassene til ulike formål, sitter man igjen med en masse som på fagspråket kalles “biorest” eller “biogjødsel.”

Biogjødsel kan godkjennes i økologisk landbruk, og har egenskaper som likner annen husdyrgjødsel. Den tilfører viktige næringsstoffer til jorda og minsker dermed behovet for kunstgjødsel. I tillegg lagres karbon i jorda.

Biogassen har dobbel klimanytte

• Den slår to fluer i en smekk: Organisk avfall - og dermed utslipp fra organisk avfall - vil alltid være et biprodukt av hvordan mennesker lever, enten det oppstår av fiskesløying, kloakk, potetskrelling eller hagearbeid. Selv om man skal minimere matavfall, er det viktig å bruke det som oppstår på best mulig måte. Man kan altså dekke et energibehov, for

eksempel i forbindelse med transport, i tillegg til å løse et avfallsproblem.

• Den erstatter fossilt drivstoff: Klimagasser fra organisk avfall er “kortsyklet”. Det vil si at utslippene er en del av jordas naturlige karbonbudsjett - og en konsekvens av det som lever, puster og dør på jordas overflate. Det er bruk av de fossile reservene som har slått karbonbalansen av sin akse, og som vi må unngå.

• Man kan føre karbondioksid fra biogassproduksjon tilbake til veksthus: og dermed også “fange” og utnyttte klimagassen helt naturlig. Dette kalles som regel CCU “Carbon Capture and Utlization”.

• Biogassanlegget produserer også biogjødsel som brukes til ny matproduksjon. Den erstatter fossile gjødselprodukter og fører det organiske materialet tilbake til jorda i et sirkulært kretsløp. Biogjødsel tilfører jorda karbon og bygger også opp næringen i jordsmonnet, fremfor å utarme den som er en vanlig bivirkning av kunstgjødsling over lenger tid.

• Biogass kan i henhold til EUs fornybardirektiv (REDII) gi 200% klimakutt når husdyrgjødsel benyttes som råstoff. Når CO2 fra biogassen utnyttes til ny matproduksjon (CCU) som ved Den magiske fabrikken i Tønsberg, så gir dette også betydelige negative utslipp (minus 150% eller mer).

• Sirkulær bioøkonomi: Når biogjødsel utnyttes til ny matproduksjon er dette i praksis sirkulær økonomi, dvs at ressursene i avfallet (næringsstoffene) utnyttes om og om igjen. I tillegg tilføres jorda karbon som hindrer erosjon og utarming. Biogass er dermed et viktig tiltak for at Norge skal kunne nå EUs mål om materialgjenvinning i EUs sirkulærøkonomi-pakke.

• Biogass fanger metan: Når husdyrgjødsel samles opp og behandles i biogassanlegg, reduseres utslipp av både metan og lystgass som er to svært kraftige klimagasser.

Langsiktig potensiale Med all innsats for et bedre miljø er dette en av ressursjene som kan utnyttes, men det avgir både CO2 og andre avgasser når det forbrennes, så helt rent er det vel neppe, men det er bedre enn dagens besin og diesel utslipp på veiene. Vi kan takke dagros for mye, og også for

Hva er biogass?

Biogass kalles ofte et klimakinderegg. Det er fordi biogassproduksjon løser både et avfallsproblem, gir energi og et jordforbedringsprodukt.

Biogass består av metan (CH4) og karbondioksid (CO2). Den blir dannet ved anaerob nedbryting av organisk materiale som plantedeler, matavfall og husdyrgjødsel. Biogass kan brukes som drivstoff i biler, større kjøretøy og i skip. Flere norske transportører som Asko, har i dag biogasskjøretøy. Også flere busselskap, som Tide i Bergen og Østfold kollektivtransport, har biogassbusser.

Biogass kan også brukes til oppvarming, strøm og til industrielle formål.I Norge er det cirka 40 biogassanlegg, fra Båtsfjord i nord til Stavanger i sørvest. Her er en oversikt over biogassanlegg i Norge.

Hva er LBG og CBG?

Biogass forkortes ofte med CBG, komprimert biogass. Den kan gjøres flytende. Man bruker ofte forkortelsen LBG (Liquified biogas) om flytende biogass. LBG har større energitetthet. Det produseres

Biogass gir cirka 5-6 kWh energi per normalkubikkmeter, mens oppgradert flytende gass vil gi rundt 10 kWh energi per volumenhet.

store mengder bærsj. Det blir vel neppe en sy bordsang i barenhagen, men vi kan fortsette å synge: ..og kua mi jeg takker deg...

(Informasjonen er hentet fra Landbruksdepartementet og Ntnu.)

mat

Jubel i jordbæråkeren!

NTB/BAMA

Pressemelding

Hvis du er en av dem som mener at norske jordbær er selve smaken av sommer, har du gode nyheter i vente. BAMA er nemlig svært optimistiske med tanke på den norske jordbærsesongen.

Og hva er en av hovedårsakene til det? Jo, vinteren vi har lagt bak oss!

– I år fikk vi et godt snødekke som lå gjennom hele vinteren. Det har fungert som et beskyttende teppe for jordbærplantene, forklarer Dag Smestad, jordbærsjef i BAMA.

Han har jobbet med bær i BAMA siden 1997. Smestad forteller at mange blir overrasket når de får vite hvor viktig vinteren er for jordbærsommeren.

Og han får støtte av jordbærbonde Tom Christensen:

– Bra med snø og jevn, lav temperatur gir planten ro. Det siste vi som driver med jordbær ønsker oss, er en vinter som veksler mellom pluss- og minusgrader. Nå har vi fått en kald, snøtung vinter, akkurat som vi vil ha, sier jordbærbonden.

Christensen har drevet Nordre Rørås Gård, som ligger mellom Horten og Tønsberg, siden 1992. Gården har vært i drift siden 1740, og ble tatt over av familien til Christensen i 1931. Med årene har gården fått jordbær som sin hovedproduksjon.

– I sommer regner vi med å produsere 140 tonn med jordbær. For mange er jordbær en viktig del av sommeren. Derfor står vi på for å levere så mye vi kan av gode, norske bær, forteller Christensen.

Norske jordbær fra mai til oktober I disse dager er BAMA i full sving med forberedelsene til sesongen, for det ventes store volum de kommende månedene.

– Årets norsksesong vil strekke seg fra mai til langt ut i oktober. De første heldige kundene kan snart finne jordbær i sin dagligvarebutikk, mens de virkelig

store volumene vil være tilgjengelig fra slutten av juni, forteller Smestad.

Det er Rogaland og Vestfold som først kan glede seg over å finne lokale jordbær i butikken.

– Alt tyder på at vi går mot en fantastisk jordbærsesong for norske bær. Vi har en produksjonsplan på 3500 tonn, noe som tilsvarer 7 millioner kurver. Det vil bli god tilgang til norske bær over hele landet i løpet av sommeren, lover BAMAs jordbærsjef.

Spørsmål og svar om norske jordbær: Når er norske jordbær i sesong?

De første bærene kommer i mai, mens sesongen avsluttes i oktober.

Hvilke jordbær dyrkes i Norge?

BAMA tilbyr i størst grad Favori, Flair, Rumba, Korona, Saga og Florence. Malwina, som øker i popularitet, vil også være tilgjengelig fra midten av juli.

Hvorfor er de norske jordbærene så gode?

Norske bær er så gode fordi en typisk norsk sommer gir ideelle modningsforhold. Kombinasjonen av varme sommerdager og svale netter, gir jordbærene tid til å utvikle den friske, søte smaken.

Hvilke temperaturer bør man ønske seg dersom man vil ha best bær?

Best bær får man ved at dagtemperaturen er mellom 16 og 20 grader. På natten kan gjerne temperaturen falle til 8 til 12 grader. Faktisk er nattetemperaturen en av de viktigste faktorene for modningen av

bærene. Blir det for varmt både dag og natt, modnes jordbærene fortere enn hva som er optimalt med tanke på å utvikle smak.

Hvor i Norge finner vi de beste bærene? Dette er en evig diskusjon, men det finnes faktisk et fasitsvar. De beste jordbærene dyrkes der du bor eller er vokst opp. Vi liker gjerne best den smaken vi er vant med, derfor kan man nyte lokale bær, vel vitende om at nettopp de er verdens beste.

Er jordbær sunt?

Jordbær inneholder mye vitamin C og kostfiber. Det er også en god kilde til B-vitaminet folat. Både vitamin C og folat har viktige funksjoner for immunforsvaret og kan gi en oppkvikker ved å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C er også en viktig antioksidant og kan øke opptaket av jern fra andre matvarer.

DEILIGE NORSKE JORBÆR: Det er nå sesongen for de norkse jordbærene starter.

jordbæråkeren!

(Foto: NTB)

JORDBÆRBONDE: Tom Christensen viser frem tabletop-produksjon.

(Foto: Bama)

Mening Naturens fremtid er i Støres hender

Norsk natur bygges ned bit for bit, i et forrykende tempo – uten at regjeringen har kontroll eller oversikt. Sammen med 80.000 nordmenn ber vi nå statsministeren om å gripe inn.

Nordmenn elsker naturen. Det har vi visst lenge, og engasjementet rundt NRK-serien Oppsynsmannen har bekreftet dette. Men da vi i WWF Verdens naturfond ba folk om å signere et brev til statsministeren med krav om å stanse naturtapet, ble vi overveldet av responsen. Med over 80.000 underskrifter er det en stor sjanse for at nettopp du som leser dette innlegget har signert brevet. Vi er takknemlige for din støtte, for små handlinger kan føre til store endringer. Det gir håp for fremtiden.

På vegne av deg og alle andre som bryr seg om norsk natur, har WWF nå sendt brevet med alle underskriftene og våre felles krav til statsministeren. Vi ber om at regjeringen tar ansvar.

Helt konkret ber vi om at Norge innen 2030:

• Verner og bevarer minst 30 prosent av naturen til havs, langs kysten, i ferskvann og på land for å ta vare på naturmangfoldet i Norge.

• Restaurerer 30 prosent av ødelagt natur for å gjenopprette balansen i våre økosystemer og sikre livsnødvendige tjenester vi får fra naturen som ren luft, rent vann og matproduksjon.

• Reduserer fotavtrykket fra produksjon og forbruk av varer og tjenester gjennom sirkulær økonomi slik at vi ikke tar ut stadig flere jomfruelige ressurser fra naturen, men heller bruker ressursene som allerede er i omløp.

Dette er tre av målene Norge har forpliktet seg til da vi skrev under FNs naturavtale i Montreal i 2022. Mye må gjøres for å stanse naturkrisen, men dette er noe av det viktigste. Vi står midt i en global naturkrise. Også i Norge forsvinner naturen i et forrykende tempo når den taper i møte med andre, kortsiktige hensyn. Kartlegging gjort av NRK viser at vi i Norge på en gjennomsnittlig dag ødelegger spesielt verdifull natur tilsvarende to fotballbaner. Fra før vet vi at hele ni av ti truede arter er påvirket av hvordan vi bruker naturen vår.

Slik kan det ikke fortsette. Takket være ditt engasjement kan vi rope høyt og gjøre oss hørt helt inn på statsministerens kontor.

Og budskapet vårt til statsministeren er dette: Det er ingen tid å miste. Gjør løfter om til handling. Sørg for at den

kommende naturmeldingen, som skal si hvordan Norge skal nå målene i naturavtalen, står i stil med den formidable utfordringen vi står overfor. Få hele regjeringen og statsapparatet med på laget. Sikre at naturen ivaretas i alt vi gjør.

Naturen er selve livsgrunnlaget vårt, og dens fremtid er nå i dine hender.

Karoline Andaur Generalsekretær i WWF Verdens naturfond

Vi gir deg en oversikt over noe av det som skjer på kulturfronten fremover.

Har du et arrangement du ønsker omtalt i Kulturkalenderen, eller i nettavis ta gjerne kontakt med oss på: post@arendalstidende.no

DO YOU HEAR THE PEOPLE SING?

Lørdag 11. mai 19:00 Store Torungen

Musikalartist Knut-Sigurd Bygland og pianist Leif Rino Muller, begge fra Arendal, inviterer til storslått musikalkonsert i Arendal Kulturhus.

Med seg har de Elin Ström, en særdeles dyktig musikalartist fra Sverige og Arendals nye kor; Prosjektkoret Av og Til, som består av rundt 50 dyktige sangere fra distriktet. De har også med seg Kristian Vågsnes på bass og Harald Nyland på trommer. Velkommen til en konsert fullstappet med gode sanger fra mange flotte musikaler, blant annet Les Miserables, Chess og Kristina från Duvemåla!

Foto: Mona Hauglid (Knut Sigurd og Leif Rino)

ESPEN ERIKSEN TRIO

Onsdag 15. mai 20:00 Lille Torungen

Espen Eriksen Trio har med årene fått en voksende tilhørerskare. Etter 16 år med omfattende turnering, har trioen fått et nesten telepatisk nivå av samspill. BBC har beskrevet musikken deres som vidunderlig, grasiøs og suveren. Trioens anerkjennelse ble i 2016 forsterket da den britiske stjernesaksofonisten Andy Sheppard innledet et samarbeid med dem, både på plate, turné og konsertsending hos BBC! Med et utpreget lyrisk og tiltalende uttrykk har trioen skapt sitt eget musikalske landskap i beste pianotrio-tradisjon. Unn deg en vakker opplevelse i maikvelden!

Espen Eriksen – piano, Lars Tormod Jenset – bass, Andreas Bye – trommer

Foto: CF Wesenberg

RIKSTEATRET // FANTORANGEN PÅ TEATER

Onsdag 15. mai, 16:30 Onsdag 15. mai, 18:00 Store Torungen

Fantorangen og Pivi må plutselig lage en teaterforestilling – men hvordan gjør man dét, egentlig? Fantus vil også være med, men Pivi sier at Fantus er altfor liten. Pivi og Fantorangen vil heller ha med Maurora, som bor i maurtua og kan de utroligste ting. I Fantorangen, Pivi og Mauroras sirkusteaterforestilling kan alt skje – men er det kanskje Fantus som fikser det meste likevel ...? Fantorangen har gledet barn gjennom NRK Super i 17 år. Fantorangen er en evig 3-åring, en notorisk optimist med stor tro på seg selv og på at det meste går bra. I «Fantorangen på teater» får barna møte Fantorangen og vennene på ordentlig, de må løse mysterier sammen, og synge kjente og nye sanger. «Fantorangen på teater» er et samarbeid mellom Oslo Nye Teater, Riksteatret og NRK. Forestillingen skal på turné med Riksteatret for å glede barn over hele landet.

Fantorangen på teater er et samarbeid mellom Oslo Nye Teater, Riksteatret og NRK. Foto (hovedbilde): NRK

OVER HEKKEN MED TORNEROSE

Fredag 24. mai, 18:00 Lørdag 25. mai, 16:00 Store Torungen

Tornerose sov i hundre år, og så kom prinsen og kysset henne. Men levde de virkelig lykkelige alle sine dager? Hva skjer egentlig når det viser seg at Tornerose slett ikke er interessert i prinsen som vekker henne etter 100 år? Og hvorfor kastet heksen en forbannelse over slottet, og fikk alle til å sove i 100 år? Er det slik at Kongen og Dronningen vil styre et land, egentlig?

Arendal Barne- og Ungdomsteater presenterer en ellevill versjon av eventyret om Tornerose fra Tor Åge Bringsværds hånd.

Her er ingenting spart hva gjelder forviklinger og merkverdige skikkelser, som heksa Skroteberta og den gamle ridderen Snurrebass Von Styrten Grå.

Men som i de fleste eventyr vil det helst gå bra til slutt.

Dette er den fjerde forestillingen fra Arendal Barne- og Ungdomsteater, og vi gleder oss til å presentere en passe sprø teateropplevelse for store og små.

Stort bildekryssord 02 2023

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023

Minikryssord:

Vannrett 1. Diplomatisk

8. Honorere

Diplomatisk

9. Lysnet

Honorere

10. Knipe

Lysnet

11. Bandasjestoff

Knipe

13. Uff

Bandasjestoff

14. Sedelære

Uff

16. Svært kjølig

Sedelære

19. Indre fred

Svært kjølig

20. Del av bygning

Indre fred

Del av bygning

Loddrett

1. Grep

Loddrett

2. Oppdrett

1. Grep

3. Kunst av varig verdi

2. Oppdrett

4. Del av papirrull

5. Komplisert

3. Kunst av varig verdi 4. Del av papirrull

6. Korn på staur

5. Komplisert

7. Seilfartøy 11. Ånd

6. Korn på staur

12. Utbrudd

7. Seilfartøy 11. Ånd

15. Ungdyr

12. Utbrudd

17. Trekke

15. Ungdyr

18. Toskete mann

Toskete mann

Vannrett: 1. Diplomatisk 8. Honorere 9. Lysnet

10. Knipe 11. Bandasjestoff 13. Uff

14. Sedelære 16. Svært kjølig 19. Indre fred 20. Del av bygning

Loddrett: 1. Grep 2. Oppdrett Mandag

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring BESØK VÅRT BUTIKKUTSALG

Prosjekterer og leverer alle typer installasjoner for bolig og næring

• El-installasjoner

• Internkontroll

• El-installasjoner

• El-installasjoner • Internkontroll

• Telefonsystemer

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• El-installasjoner

• Brannalarmanlegg

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• Internkontroll

• El-installasjoner • Internkontroll

• Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg • Tyverialarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Brannalarmanlegg

• Tyverialarmanlegg

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Telefonsystemer

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• TV-overvåking

• Dataspredenett

• Adgangskontroll

• Telefonsystemer • Dataspredenett • Adgangskontroll • TV-overvåking

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

• Adgangskontroll

• TV-overvåking

• TV-overvåking

El-installasjonerTelefonsystemer For pristilbud InternkontrollDataspredenett Tlf 37 00 26 00 BrannalarmsystemerAdgangskontroll Gåselia 12 - 4847 Arendal Tyverianlegg TV-overvåkning Pb. 1638 - Arendal www.eletro-entreprenoren.no E-mail: post@eletroentreprenoren.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00 Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no

For pristilbud: Tlf. 37 00 26 00

Frolandsveien 6, 4847 Arendal E-post: arendal@bravida.no www.bravida.no

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

www.eea.no

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Gåselia 12, 4847 Arendal E-post: post@eea.no www.eea.no

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent:

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30 Lørdag stengt

Åpent: Hverd. 7.30 - 15.30.Lørdag stengt

Vi sender

Færsnes Gjestegård

Færsnes Gjestegård ligger vakkert på høyden mellom Forbuvann og innsjøen Vegår. Det blir grava elg, varmrøykt aure og rugmjølskrem på menyen. Produsert 2015.

Filmspesial - Empo Media

Få med dere hva slags filmer som er verdt å få med seg på kino denne uken!

Naturlos - 10/10

I samarbeid med Friluftsrådet Sør skal vi bli med på guidede turer på fjellet, i skogen og langs kysten.

SVR - Hovdenut Bli bedre kjent med verneområdene i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiaene og Frafjordheiane. I dag besøker vi Kjerag.

I denne episoden skal vi til Lyngør Øy.

timer i døgnet! Antikk Takk - 4/8 Bli med Gordon og Tore på skattejakt i bruktbutikker, på loppemarked, hos antikvitetshandlere og ekstreme samlere. Hvem gjør det største kuppet? Produsert 2019.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag.

TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.