MNAvis nr. 1 - 2016 by Kommunikasjonshuset Trio Media

FULLDISTRIBUSJON

Slik vil vi ha det! Side 4–5

Vi har startet et omfattende arbeid hvor målet er å materialgjenvinne mer avfall og tilby abonnentene mer like tjenester i hele Midt-Norge. Vi skal rett og slett ta bedre vare på råvarene. Side 2

Ved et veiskille Avfalls- og gjenvinningsbransjen står ved et veiskille. Kursen ble satt før jul da EU-kommisjonen presenterte sin handlingsplan for en sirkulær økonomi frem mot 2030. Målet er lukkede kretsløp hvor avfallsressursene og råvareperspektivet blir det viktigste. For å nå dit må nye virkemidler og løsninger utvikles og settes ut i live.

En rapport fra de nordiske konkurransemyndighetene bekrefter behovet for nye rammebetingelser og regelverk på avfallsområdet. Rapporten konkluderer med at man bør iverksette virkemidler for å øke utsorteringen for utnyttelse av de resterende ressursene på en mer miljøeffektiv måte. Nye eller skjerpede virkemidler bør her skje innenfor rammene av produsentansvarsordningene, slik EU også foreslår i sin nye politikkpakke. MNA har sammen med andre avfallsselskap i Midt-Norge startet et omfattende arbeid der målet er å materialgjenvinne mer avfall samt å tilby abonnentene mer like tjenester. Som en tilpasning til resten av Midt-Norge vil MNA her endre hentefrekvensen til hver fjortende dag fra 1. oktober 2016. Den totale avfallsmengden inn til MNA økte i 2015 med 20 %. En del av økningen kommer fra næringslivet, men også de samlede mengder fra husholdning økte med henholdsvis 11 % på restavfall og

12 % på matavfall. Dette følger på mange måter dessverre trenden i samfunnet, der vi nå i praksis kaster hver fjerde kjøpte bærepose med mat. Informasjonsarbeidet fra MNA i 2015 fokuserte på kildesortering i hjemmet og da spesielt utsortering av plastavfall. Det er her svært gledelig å se at mengden innsamlet plast fra husholdning økte med 72 % i 2015. Plukkanalyser av vårt avfall viste i 2015 at abonnentene i MNA området er flinke, men at vi fortsatt kan bli enda bedre på utsortering av matavfall, kartong og ikke minst plast. Jeg tror at den gode trenden vil fortsette og at vi også i 2016 blir et lite knepp bedre enn før. Mengde materialgjenvunnet avfall i MNA ligger i dag på ca 42 %. Sammenlignet med andre områder i landet ligger innbyggerne i MNA-området høyt, men vi har fortsatt en vei å gå før vi når målet om å materialgjenvinne 50 % innen 2020 og 60 % innen 2025. Avfallsselskapene i Midt-Norge ser nå på muligheten for å etablere et

ettersorteringsanlegg for restavfall som et ledd i å nå de satte mål. Norske strender og havbunnen vår er full av sneiper, plastflasker, fiskeutstyr, engangsgriller, poser, tauverk, gamle dekk, flasker, bokser og glasskår. Det anslås at over 34 000 tonn søppel dumpes i norsk økonomisk sone i Nordsjøen hvert år, ifølge tall fra Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Fiskeri- og kystdepartementet. Problemet med dette avfallet er at ingen har ansvar for det. Ingen eier det. Derfor må vi sammen ta et tak for å få dette vekk fra våre fine strender. Renovasjonsselskapene i Midt-Norge har samlet kreftene om en felles strandryddeaksjon, bli med du og.

ASLE HASSELVOLD Daglig leder

Hyttecontainerne er plassert følgende steder: Høylandet Kongsmoen v/butikk Parkeringsplass ved innkjørsel til Stor-Grønningen Parkeringsplass v/Revyrikets Gjestegård Rosåsen alpinanlegg Vassbotna sentrum, bak kafeen Grong Bjørgan Vegkryss Rossetnesset Osen Seter Vingsand Strand Storvoll Osen sentrum Vassdølin Sandviksberget v/hurtigbåt Brattgjerd Sætervika Roan Krysset ved Vik Straum ved Olvika Hofstad ved avkjørsel Nesvalen Hongsand Kiran Roan kai Lonin Flatanger Lauvsnes v/butikk Vik v/butikk Kvaløyseter Hylla Utvorda v/kai Bøle kryss Jøssund v/butikk Småværet Sitter Fjell Gladsøya Leka Ferjeleie Skei Ferjeleie Gutvik Coop v/butikken Fosnes Seierstad v/ferjekai I krysset i Myrvika Hyttefelt Smines På fjellet mot Lund

Nærøy Foldereid v/Shell-stasjon Vegkryss Horven Strandvalen v/Coop-butikk Bogen v/butikk Ottersøy v/butikken Hofles v/kai Salsbruket v/butikk Smines hyttefelt Gjerdinga fergeleie Abelvær småbåthavn Vestre Bogen hyttefelt Bindal Terråk kai småbåthavna Helstad v/butikk Kjelleidet Kveina Røytvoll v/ferjeleie Aspvika hyttefelt Namsos Spillum småbåthavn Spillumshøgda Bangdalen Bangsund småbåthavn Bråten Broum Gullholmstranda Vestre Havn Vemundvik sentrum Tømmervikfjellet Lænd-korsen Namdalseid Statland (vegkryss v/gml. bensinstasjon) Gryta Korsen Osenkrysset v/Altevatnet Overhalla Homstad Solem (park.plass) Fv 17 Reinbjørvegen/ Meosen Reinbjør (park.plass) Røttesmoen Øysletta Vikna Austafjord v/butikk Steinkleiva – Horseng Kryss Lødding Rørvik havn Vikna gjenvinningsstasjon (Omkjøringsvegen 15)

Dette er unntaket… …men hytterenovasjonen er populær Drøye 80 restavfallscontainere, mange matavfallsbeholdere og noen mottak for glass og metall er utplassert for å betjene hytte- og fritidshuseierne i MNA-distriktet. Med ett unntak – og noen tilpasninger – fungerer systemet svært godt. – Dessverre sliter vi fortsatt med mottaket på Horven i Nærøy, opplyser prosjektleder Bård Sandnes. – Der er det mye utrivelig forsøpling, uten at vi egentlig kan gi noen god forklaring på hvorfor. Uansett, slik kan vi ikke ha det, verken av hensyn til beboerne i området eller til folk flest. Selv om det er svært beklagelig, kan vi bli tvunget til å inndra containeren eller plassere den på et sted

som ikke er så lett tilgjengelig for brukerne – som alle betaler for tilbudet. God sortering – store mengder Erfaringa fra fjorårssesongen viser at hyttefolket er flinke til å sortere og at avfall som tidligere kunne havnet på avveie, finner sin plass i beholderne på mottakene – helt i tråd med MNAs hovedmålsetting om å holde Namdalen ren. – Etter at det var en del strid om hytterenovasjonen, er det for øvrig hyggelig med alle positive tilbakemeldinger vi får fra brukerne, legger Sandnes til. 3

Klar til innsats? Bli med på vårens største dugnad

Tenk deg avstanden fra Namsos til Spanias hovedstad Madrid – og tilbake. Ja, det er langt. Faktisk om lag 7.000 kilometer – eller akkurat like langt som lengden av alle strender i MNA-området til sammen. Nå skal de reingjøres – av deg og meg! Elevene på Otterøy skole viste et stort engasjement når de ble presentert aksjonen av Bård Sandnes fra MNA.

– Dere har ikke tatt for mye Møllers tran nå da, Asle Hasselvold, daglig leder i MNA? – Er det virkelig så langt? – Ja! – Vel, saken er i alle fall den at stort sett alle avfallsselskapene i Midt-Norge går sammen om en gigantisk strandrydding i vår – fra Ålesund til Sandnessjøen. Hoveddagen for aksjonen er 7. mai – og da skal vi – tradisjon tro – mønstre alle som ser verdien av å holde Namdalen ren. Og det er heldigvis mange. Bare se på den gode oppslutninga vi har hatt om denne våraksjonen i Namdalen tidligere, påpeker Hasselvold – som legger til at innsatsen for rene strender egentlig strekker seg helt fram til sommeren.

– Hvordan kan vi delta? – Det er ingen formell påmelding. Men alle som ønsker å bidra til holde strandområdene fine – og Namdalen ren – kan ta kontakt med kommunen eller MNA og få utdelt gule sekker spesialdesignet for formålet. Vi i MNA vil ta hånd om det som samles inn etter nærmere avtale – og dessuten sørge for at avfallet blir tatt hånd på en god måte.

– Men tur-retur Madrid høres langt ut. Det må bli utrolig mye søppel? – Ja, og det er nok å ta av. Men med god hjelp av skoler, barnehager, velforeninger, idrettslag

Ta kontakt med MNA på telefon, send e-post eller bruk hjemmesiden/facebook så får vi registrert navn og telefonnummer til kontaktperson.

og mange andre, skal vi få gjort mye. Det er jeg sikker på, sier MNA-sjefen.

TRE SEKKER EKSTRA I tillegg til strandryddinga, blir det som vanlig anledning til å levere ekstra avfall til renovasjonsbilen i mai. Hver husstand kan fritt levere inntil tre sekker med brennbart restavfall etter vårrydding i hus og hage. Disse sekkene kan du sette fram når det er henting av restavfall hos deg. Som de fleste vet er det dessuten fri levering av restavfall på gjenvinningsstasjonene for husholdninger i MNA-området. Husk å sikre lasten når du kjører til gjenvinningsanleggene med avfallet.

Enkelt å komme i kontakt med MNA på nett og facebook På våre hjemmesider www.mna.no har vi hatt nær 200.000 besøkende siden vi lanserte vår nye hjemmeside våren 2013. Siden er for tiden under litt ombygging, for vi vil gjerne at våre abonnenter skal finne den informasjon de søker så enkelt som overhodet mulig. Her ligger veldig mye informasjon, både historiske saker og nyhetssaker som er viktige for mange abonnenter. Alle informasjonsbrosjyrer vi har laget de senere årene ligger der, og sorteringsguide finner du også. Vi presenterer også vinnere i drikkekartonglotteriet. Nettstedsstatistikken viser at det er tømmekalender, åpningstider på gjenvinningsstasjonene og informasjon om sms-varslinga som er mest besøkt.

I løpet av de tre årene MNA har vært på Facebook med jevnlige oppdateringer og informasjon til abonnentene har vi fått 1 630 følgere. På Facebook legger vi også ut gjenbrukssaker fra «Gi og Ta-bua» på Stormyra. Av og til legger vi ut «Skrotfunn» – som er spesielt fine gjenstander som er gjensatt i bua for gjenbruk. Her melder folk sin interesse for akkurat den gjenstanden, og så trekkes en vinner. Et meget populært tiltak. Oppmerksomheten vi har fått på Facebook innebærer at vi ser på dette som en verdifull kanal for å få ut informasjon raskt til våre abonnenter, og en fin mulighet for abonnentene å gi oss direkte tilbakemeldinger, komme med spørsmål og uttrykke seg direkte til oss. Veldig mye kan løses ved direkte kommunikasjon med abonnentene. Følg oss gjerne på facebook.com/mnaiks/.

De e så lett å bli kvitt tunge ting Hvem husker ikke hva Petter Northug jr. sa da han moste svenskene for n’te gang: «De e så lett!». Nesten like lett er det nå å bli kvitt jernskrot og landbruksplast i MNA-området. I regi av Retura NT og Containerservice Ottersøy gjennomføres nemlig en større aksjon som et bidrag i arbeidet med å holde Namdalen ren. Har du utrangerte metaller eller landbruksplast liggende, kan du bare ta kontakt, enten du driver et gårdsbruk eller er privatperson. Og det beste av alt, vil mange si: Tilbudet er kostnadsfritt for dem som melder seg på. Aksjonen gjelder alt av metall, fra utrangerte traktorer, skurtreskere, ploger, harver – til bølgeblikkplater, takrenner og vannrør. Pluss landbruksplast a la emballasje til rundballer. Dersom du mener at det kan være fare for at avfallet kan inneholde miljøfarlige

stoffer, eller kan representere en fare ved behandling, må du opplyse om dette når du ringer og melder deg på. Eksempler på farlig avfall er; gassflasker, brannslukningsapparater, motorolje, kjølevæske, brannfarlige eller etsende stoffer. Hvordan deltar du? Bor du i Osen, Roan, Flatanger, Namdalseid, Namsos, Fosnes, Overhalla, Grong eller Høylandet, skal du ringe Retura NT på 74 28 17 70 i åpningstida, eller du kan melde deg på via www.retura-nt.no. Minste kvantum som kan hentes er 1 tonn (gjelder både metall og landbruksplast). 200 rundballer = omtrent ett tonn plast.

Har du for lite kvantum, hør med naboer om de har noe avfall, slik at dere til sammen oppnår hentekvantum. Bor du i Nærøy, Vikna, Bindal og Leka, skal du ringe Containerservice Ottersøy på 74 39 73 33 og legge igjen navn, telefonnummer og adresse innen 6. mai. Dersom du har store enheter som ikke passer i en container, gi beskjed om dette når du tar kontakt – så vil det bli hentet separat. Alle kan gjennom denne aksjonen bidra til at nærmiljøet holdes rent, ryddig og trivelig. Med andre ord: Det er liten grunn til å nøle. Ta kontakt!

Plastemballasje brenner godt... …men kan da aldri brukes om igjen Havner plastemballasjen, som det blir stadig mer av, i restavfallet, blir det brent. Og dermed er det viktige råstoffet ute av historien for godt. Her er en bedre historie: Skyll av plastemballasjen som du har mye av i husholdninga og legg det i den grønne plastsekken. Da blir det resirkulert til en mengde nyttige produkter. I tillegg tjener ditt avfallsselskap penger på denne råvaren. Gjør du som beskrevet innledningsvis, må MNA betale for å bli kvitt plasten. Rett og slett en vinn-vinn-situasjon. For deg, for MNA og for miljøet. Og apropos det å vinne: Alle som deltar i plastsorteringa, er med i trekninga av fine premier. Både Ipad, bålpanner og andre fine gjenstander står på premiebordet. Men for å delta må du huske å skrive navn og telefonnummer utenpå plastsekken. Tvi tvi!

EKSEMPEL:

Skal legges i plastsekken

Skal ikke i plastsekken

• Flasker til vaskeog oppvaskmidler

• Kjøkkenredskaper

• Plastbrett • Sennep- og ketchupflasker • Bæreposer og folie • Yoghurt- og rømmebeger • Shampoflasker • Plastbeger • Smørbokser • Matoljeflasker • Osteesker • Blomsterpotter – innerpotter • Isbokser • Soddbøtter • Kaffeposer

• Hageslanger • Akebrett • Tannbørster • Vednett • Isoporkasser • Produkter som ikke er emballasje som f.eks. leker, bøtter, kanner, hagemøbler o.l. • Emballasje som har inneholdt oljeprodukter eller er merket «Ekstremt brannfarlig», «oksiderende», «meget giftig», «giftig» eller «eksplosiv». Disse kan leveres på de kommunale gjenvinningsstasjonene.

Større beholdere –

MATAVFALL NY ordning fra 1.10. 2016 Ny ordning innebærer at du vil få en 140 liters hjulbeholder med BRUNT lokk for matavfall. Denne vil bli tømt hver 2. uke. Matavfall skal fortsatt leveres i de grønne posene.

Bredde: 50,5 cm Høyde: 110 cm Dybde: 55,5 cm

PAPIR NY ordning fra 1.10. 2016 Ny ordning innebærer at du vil få en 140/240 liters hjulbeholder med BLÅTT lokk. Her legger du papir uten lim og plast. Denne vil bli tømt hver 4. uke.

sjeldnere henting Mange har fått nye og større avfallsbeholdere med lokk i ulike farger. I god tid før 1. oktober 2016 vil de nye beholderne være utplassert over alt i MNA-området. De gamle stativene vil bli hentet inn. Det er fint hvis de gamle stativene er løsnet fra fester før renovatørene kommer for å skifte ut beholderne. En av konsekvensene av den nye ordningen blir at avfallet ikke hentes så hyppig som i dag. Inntil da blir avfallet hentet som nå. Før 1. oktober vil du også få tilsendt ny tømmekalender som gjelder fra og med 1. oktober. Som omtalt før vil alle sekkestativ og gammeldagse dunker da være historie. Hver husholdning vil få tre beholdere. En på 240 liter (med grått lokk) for restavfall, en på 140 liter (med brunt lokk) for matavfall og en på 140/240 liter (med blått lokk) for papiravfall. • Restavfallet vil bli hentet hver fjerde uke mot hver tredje uke i dag. • Matavfallet vil bli hentet hver andre uke mot hver uke i dag. • Papiravfallet vil bli hentet hver fjerde uke mot hver tredje uke i dag. Mer plass Den totale avfallskapasiteten vil for de aller fleste bli større med det nye systemet til tross for ikke fullt så hyppig henting.

Legg merke til at det er svært ønskelig at emballasjeplast ikke legges i restavfallsbeholderen, at de grønne plastposene du henter på butikken kun skal benyttes til matavfall og at innholdet i papirbeholderen skal være fritt for plast og lim. Samarbeid gjerne MNA har både erfart og fått henvendelser fra abonnenter som mener at beholderne som kjøres ut ikke er tilpasset deres behov. I slike tilfeller kan MNA tilby større eller mindre beholdere eller også anbefale at man samarbeider med naboen for å tilpasse beholderkapasiteten til husholdningens behov. Ring gjerne MNA for råd eller spør renovatøren om en fornuftig løsning, både når det gjelder felles beholdere og plassering av de nye og flyttevennlige beholderne.

RESTAVFALL NY ordning fra 1.10. 2016 140 liters beholder: Bredde: 50,5 cm Høyde: 110 cm Dybde: 55,5 cm 240 liters beholder: Bredde: 58 cm Høyde: 110 cm Dybde: 74 cm

Ny ordning innebærer at du får en 240 liters hjulbeholder med GRÅTT lokk for restavfall. Denne vil bli tømt hver 4. uke. Dersom du ikke har behov for 240 liter til restavfall, eller om dette blir for liten kapasitet – ta kontakt med MNA, etter at du har fått de nye beholderne, så blir du kontaktet av vår serviceavdeling.

Bredde: 58 cm Høyde: 110 cm Dybde: 74 cm

Hva passer for deg? Både du som abonnent og MNA-renovatørene ønsker selvsagt best mulig plassering av avfallsstativene eller containere. Og mulighetene er mange. For eksempel ønsker stadig flere å vurdere fellesløsninger i stedet for at hver enkelt har sin egne beholdere.

MNA tilbyr derfor ulike alternativ basert på behovene i de ulike områder. Eksempelvis kan det være fornuftig at et nabolag etablerer en fellesløsning, kanskje som et eget avfallshus, en nedgravd løsning eller en åpen containerløsning. Ikke minst bør alle sameier/borettslag vurdere en løsning hvor avfallet samles på ett sted i stedet for å stå spredt. Ta kontakt med MNA om du trenger hjelp til å finne gode og plasseffektive løsninger. Vi stiller selvsagt med gode råd. Det er likevel en forutsetning at avfallsbeholderne eller containerne plasseres slik at de er lett tilgjengelige og enkelt kan betjenes av renovatørene, enten de kommer med den tradisjonelle renovasjonsbilen eller at beholderne skal hentes av containerbil. På denne sida ser du gode eksempler på avfallsløsninger der flere har gått sammen.

Tallene Nordmenn kaster mat for 12 milliarder kroner i året. En gjennomsnittsfamilie kan spare 10.000 kroner i året ved å halvere matsvinnet sitt. På verdensbasis kastes om lag en tredel av all maten som produseres. Namdalingene ligger akkurat på landsgjennomsnittet når det gjelder matavfall; 47 kilo per innbygger i året.

Foto: Matvett

Genialt enkelt – ganske enkelt genialt!

MNAs oppgave er selvsagt å legge til rette for at matavfallet ikke havner sammen med restavfallet – men via de grønne posene i matavfallsbeholderen som fra 1. oktober vil bli hentet hver annen uke. Riktig sortert matavfall blir brukt til produksjon av biogass og kompostering. Det store dilemmaet er likevel hva hver og en av oss kan gjøre for å begrense mengden matavfall. På denne sida finner du både faktainformasjon om maten vår og gode råd om hva du kan gjøre for å begrense sløseriet. Og heldigvis; alle kan bidra!

Melkekartonger, juicekartonger, emballasjekartong til saus og puddinger har flere ting til felles. For det første oppstår det mange av dem i husholdningene ukentlig, og for det andre; kartongen kan brukes om igjen mange ganger. Legg derfor slik emballasje i den blå plastsekken som MNA henter åtte ganger i løpet av ett år. I tillegg til miljøgevinsten, kjenner du kanskje til Drikkekartonglotteriet. Slik deltar du: Brett seks kartonger og stapp dem i den sjuende. Skriv så på navn, telefonnummer og adresse – og vips så er du med i trekninga av store pengepremier. Siden dette lotteriet ble lansert har premier på nesten en million kroner havnet hos privatpersoner, institusjoner og foreninger i Namdalen. Men alle som deltar kan uansett nyte godt av miljøgevinsten. 12

Årlig samles det inn om lag 100 tonn drikkekartonger i MNAdistriktet. De blir sendt til en fabrikk i Sverige som gjenvinner fibrene før det blir til nye papir- og kartongprodukter etter at plastkorker og aluminiumsbelegg fjernes maskinelt. PS! For hvert tonn som returneres, sparer vi 14 trær.

D et

: r mest av e t s a k i v varene år. bygger pr. te er m a t

,31 kg/inn r. år. saker – 11 nbygger p n n n /i g rø k g 5 g o ,2 0 • Frukt rester – 1 g tallerken o år. te r. p ry r G e • nbygg n /i g k 8 ,2 ger pr. år. • Brød – 9 kg/innbyg 5 ,6 3 r pr. år. – k s fi /innbygge g k 2 • Kjøtt og ,5 3 – år. akervarer ygger pr. • Andre b 2 kg/innb ,8 2 – r te roduk • Meierip

som skremmer alle MELK OG OST Det går med 1.000 liter vann for å produsere en liter melk, og 20 liter melk for å produsere en kilo smør.

Dette betyr datostemplinga: BEST FØR:

Visste du at: • Meieriprodukter ofte holder i lang tid etter utløpsdato? Bruk nese, øyne og smaksløker for å finne ut om det er spiselig. • Yoghurt holder mer enn en måned i kjøleskapet? • Parmesan, Jarlsberg og Edamer er ostene som holder lengst? • Muggost og myke oster kan ofte brukes lenge etter holdbarhetsdato? • Hard ost med mugg er spiselig hvis du skjærer vekk muggen? Mykere oster og smøreoster bør osten derimot kastes hvis de er mugne. • Vafler, pannekaker og annet bakverk er like gode eller enda bedre med melk eller fløte som har tyknet?

Visste du at...? n kaster Nordmen hver dag. d ø r b 0 0 190.0 ster I Norge ka n eg g vi 850 ton hver t år.

• Kan spises etter datostempling. Mat med lang holdbarhet, som tørrvarer og hermetikk, merkes «Best før + dato», eller «Best innen utgangen av». Er matvarene oppbevart uåpnet og ser normale ut, kan de spises lenge etter datostemplinga. • «Pakket i beskyttet atmosfære» betyr at det er brukt pakkegasser for å forlenge holdbarheten. • Det er ikke krav om å merke næringsmidler med innpakningsdag eller produksjonsdag. Mange produsenter velger likevel å oppgi dette fordi forbrukere vil vite hvor fersk maten er.

SISTE FORBRUKSDAG: • Kan være helsefarlig å gå over dato. Lett bedervelige matvarer som fersk fisk, kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse, skal merkes med «Siste forbruksdag». Det betyr siste dag maten kan spises, forutsatt riktig oppbevaring og uåpnet emballasje. • Etter «Siste forbruksdag», skal det stå dag, måned og årstall. Kilde: Mattilsynet

FRUKT OG GRØNT Hver og en av oss kaster 11,3 kilo frukt og grønt hvert år. Visste du at: • Epler og pærer bør lagres i romtemperatur? Melon, banan, papaya og avokado kan ta skade av for kald lagring. • Steinfrukt og bær bør oppbevares i kjøleskapet? • De aller fleste grønnsaker kan med fordel oppbevares i kjøleskapet? Unntakene er tomat, agurk, artisjokk, fersk ingefær, auberginer og squash. • Innpakkede grønnsaker bør være så lenge som mulig i originalemballasjen? Denne emballasjen er optimal for plantenes ånding og varene holder seg derfor lengst i den.

SLIK SORTERER DU

Matavfall . . . . . . . . . ... .. . . . . .. . . .. . . . .. . . .. . . . .

Restavfall

Papir

Bleier

Aviser

Plastemballasje

Drikkekartong

Plastposer

Melk-/juicekartonger

.. . . . . .. .. . . .. ..

Skall/skrell/skrotter/ gammel frukt/ grønnsaker

. .. . . . . . . . . .. . . .. . .. . .. ... . .. .. .. .. ..... . . . . . . . . .

Avkjølt aske/grillkull Reklame Bakverk LAD UKEBLA D UKEB

Plastkanner/plastbegre/plastbokser

Potteplanter/blomster

Saus-/ puddingkartonger

Ukeblader/tidsskrifter/ magasiner Teposer/kaffefilter/ kaffegrut

Stearinlys HENTEORDNING

Fisk/skalldyr

Kjøttrester/små bein

HENTEORDNING

Ødelagte leker

Plastflasker for vaskemidler/sjampo/ dressinger

Utslitte tekstiler/ klær/sko

Eggeskall

Blomsterpotter av plast

Gave-/julepapir

Mindre mengder tilgriset tørkepapir

Plastemballasje fra kjøtt, fugl, fisk, frukt, bær, grønt og pålegg

Konvolutter Kaffe-/snacksposer

Nøtteskall HENTEORDNING

Beholder for matavfall

Plasttuber

Snusbokser

Tilgriset plast og papir HENTEORDNING

SKYLL PLASTEN I KALDT VANN VED BEHOV

Vanlig handlepose

HENTEORDNING

Beholder eller stativ for restavfall

Beholder for papir

Papirsekk i stativ

Sekk for plastemballasje

Sekk for drikkekartong

Aluminiumsemballasje/-folie

Papp

Farlig avfall

Grovavfall/Ombruk

Hageavfall Klær

Pappesker

BRINGEORDNING

Maling/beis/lakk

Lim

Møbler

Sko Glass/flasker Bildekk Spillolje Hermetikkbokser

Håndklær Treverk Kjemikalier

Metallkorker Skrapjern Gardiner Metallokk Batterier Plaststoler Sengetøy Øl-/mineralvannsbokser uten pant

Sparepærer

Vinduer

BRINGEORDNING

Whitespirit

EE-avfall

Metalltuber BRINGEORDNING

Isopor

Telyskapsler Hvite-/brunevarer

BRINGEORDNING

Returpunkt for glassog metallemballasje

Tøyinnsamling

Gjenvinningsstasjon eller retur til forhandler

Årlig innsamling av farlig avfall eller gjenvinningsstasjon. Kan også leveres til forhandler

SLIK SORTERER DU

Tekstiler/klær/sko Glass-/ metallemballasje

Gjenvinningsstasjon eller retur til forhandler 15

Åpningstider på gjenvinningsstasjonene 2016 Gjenvinningsstasjoner

SOMMER (april –t.o.m. september)

Høylandet

Tirsdager kl. 1500 –1800

Grong

Tirsdager og torsdager kl. 1500 –1800

Jøa (Rulle)

Torsdager i partallsuker kl. 1630 –1830

Salsnes (Rulle)

Onsdag 11. mai kl. 1500–1800 Onsdag 14. september kl. 1500–1800

Namdalseid

Onsdager kl. 1500 –1800

Flatanger

Tirsdager kl. 1500 –1800 Siste lørdag i mnd. kl. 1100–1300

Osen

Torsdager kl. 1500 –1800

Roan (Rulle)

Mandager i partallsuker Bessaker kl. 1100–1300 Roan kl. 1500–1700

Stormyra

Tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl. 0800 –1500 Mandager kl. 0800–1900

Leka (Rulle)

Tirsdager i oddetallsuker kl. 1500 –1800

Gutvik (Rulle)

Tirsdag 10. mai kl. 1230–1330 Tirsdag 7. juni kl. 1230–1330 Tirsdag 30. august kl. 1230–1330 Tirsdag 27. september kl. 1230–1330

Terråk (Rulle)

Mandager kl. 1500 –1800

Terråk (Rulle)

Mandag 9. mai kl. 1300 –1800 Mandag 12. september kl. 1300 –1800

Bindalseidet (Rulle)

Onsdag 4. mai kl. 1500–1800 Onsdag 7. september kl. 1500–1800

Salsbruket (Rulle)

Tirsdag 3 mai kl. 1500–1800 Tirsdag 14. juni kl. 1500–1800 Tirsdag 13. september kl. 1500–1800

Vikna

Mandager kl. 1500–1900 Onsdager kl. 1500 –1900

Nærøy

Tirsdager kl. 1500 –1900 Torsdager kl. 1500–1900

Midtre Namdal Avfallsselskap, kundesenter tlf. 74 28 17 60 Stormyra avfallsanlegg, tlf. 74 28 09 90, www.mna.no

AVFALLSTAXI Flere av vekstselskapene har tilbud om henting av avfall. Ring for tilbud/bestilling:

MN Vekst • Tlf. 74 21 66 10 YN Vekst • Tlf. 74 39 13 77 Fosen Vekst • Tlf. 72 53 08 50 16

Tiden le Mye av avfallet som av en eller annen grunn havner i naturen, brytes ned etter hvert. Men slett ikke alt. I stedet havner en del av det dessverre i næringskjeden til maten vår – fisk og dyr – og for den del i landbruksprodukter. Vi kaller det FARLIG AVFALL.

Når besøker Miljøekspressen ditt område? I samarbeid med Veglo AS arrangerer MNA innsamling av farlig avfall fra husholdningene. Dette innbefatter blant annet spillolje, malingsrester, batterier, plantevernmidler, løsemidler m.m. samt elektrisk og elektronisk avfall fra husholdning. Denne aksjonen kommer i tillegg til ordinær innlevering i den enkelte kommune. Leka kommune, mandag 9. mai: Leka ved Coop Gutvik ved nedlagt butikk

15:00–17:30 20:00–20:30

Bindal kommune, tirsdag 10. mai: Bogen ved bilverksted Bindalseidet ved Coop Terråk ved bensinstasjonen

10:00–11:00 13:00–16:00 18:00–19:00

Namdalseid kommune, onsdag 18. mai: Korsen ved Korsen Bil og Båtpleie 11:00–12:00 Namdalseid ved Coop 13:00–16:00 Statland ved bensinstasjonen 18:00–19:00 Overhalla kommune, torsdag 19. mai: Skage ved returpunkt Sparbutikken 12:00–14:00 Øysletta ved skolen 16:00–17:00 Skogmo ved Produsentlaget 18:00–19:00 Grong kommune, tirsdag 6. juni: Mediå (Grong) ved returpunkt fjernvarmeanlegg Harran ved returpunkt Coop

14:00–17:00 18:00–20:00

Høylandet kommune, tirsdag 7. juni: Kongsmoen ved Coop 11:00–13:00 Høylandet ved P-plass Revyriket Gjestegård 15:00–18:00 Miljøekspressen besøkte også mange kommuner i april.

ger ikke ALLE sår Farlig fordi det kan gi skader på organismene hos alle levende vesener. Farlig fordi det kan føre til forgiftning, alvorlige sykdommer og død hos både dyr og mennesker. Farlig fordi en del av dette avfallet kan føre til brann. Farlig fordi visse typer avfall kan gi etseskader ved berøring. Med andre ord: Dette er avfall som du og jeg må ta hånd om på en annen måte. MNA har ordninger som gjør dette enkelt for deg. Lever inn farlig avfall til gjenvinningsstasjonen der du bor. Dette er gratis for alle husholdninger. Bor du i et område uten gjenvinningsstasjon lett tilgjengelig, kan du levere farlig avfall nå i vår når Miljøekspressen fra Veglo Miljøservice besøker ditt område. PS. Du kan også levere farlig avfall på steder som selger slike produkter. Også det er uten omkostninger. Det er en fordel om du leverer farlig avfall i originalemballasjen. Da er det enklere å behandle det videre på en miljømessig forsvarlig måte.

Alt farlig avfall blir tatt hånd om. Mye blir gjenvunnet – og en del blir destruert. Mye avfall er farlig Tradisjonelt var typisk farlig avfall fra husholdningene oljerester, løsemidler, insektsmidler, maling, lim, lakk og plantevernmidler. Men lista over produkter som inneholder farlige stoffer som ikke må komme på avveie, er utvidet betraktelig.

Sørg derfor for å levere inn: • Bilpleiemidler • Bunnstoff til båter • Alle typer batterier • Lyspærer og lysstoffrør • Tennvæske • Syrer og baser • Impregnert trevirke • Hobbykjemikalier • Ladbare produkter

Lyspærer er ikke restavfall Hvert år kastes om lag 50 millioner lyspærer her i landet. Bare ti prosent blir samlet inn.

Alle lyspærer – fra lysrør til juletrepynt, halogenpærer, sparepærer og ledlys – inneholder miljøgifter. De skal derfor samles inn og slett ikke kastes i restavfallet eller andre steder. I lyskilder som returneres, blir miljøgiftene tatt hånd om på en trygg måte. Ved å returnere brukte lyspærer, sparer du derfor miljøet for både farlige utslipp

og unødvendig ressursbruk. Du kan levere brukt lysutstyr i butikker som selger slike, eller på de kommunale miljøtorgene. Det koster ikke noe å levere inn brukte lyskilder, siden kostnadene med retur er innbakt i prisen du betaler ved kjøp. Lyspærer av ulikt slag og lysrør må ikke knuses, men leveres hele og sorteres som EE-avfall.

Enda bedre service En del av endringene i MNA innebærer bedre oversikt over abonnentene. For deg som abonnent er den mest synlige endringen at det har kommet/ kommer nye beholdere for avfallet. I etterkant kommer det ansatte i MNA og registrerer om du har beholderne alene, eller om du er en del av en fellesløsning, hvor beholderne er plassert og hvilket gårds- og bruksnummer de er knyttet til. Denne informasjonen kan renovatørene i sin tur benytte når de kommer hjem til deg for å tømme beholderne, og informasjonen brukes også til å lage tømmekalendere og kjøreruter. En annen effekt er at dette medfører at vi kan gi abonnentene større grad av likebehandling. Du som abonnent vil kunne bruke en app for å si fra om ødelagte beholdere, manglende henting osv. – og renovatørene vil kunne bruke samme app for å fortelle MNA om manglende tømming eller andre hendelser som innebærer at vi kan rette opp i uregelmessigheter som du opplever ved renovasjonen.

INFORMASJONSDAG om last og sikring av last på Stormyra 2. mai kl. 13–15

SMS-varsling Er du blant dem som glemmer å sette fram avfallet tømmedag? Prøv vår SMS-tjeneste! Send “MNA AVFALL <rutenr>” til 2065. Se mer på www.mna.no

Vite du at...?

Som et ledd i arbeidet med trafikksikkerhet, kamp mot forsøpling og hensynsfull adferd i trafikken – arrangeres en informasjonsdag på Stormyra der det vil være representanter fra Vegvesenet og Mesta tilstede. De vil informere om hvordan det er best å sikre lasten når man skal fylle en tilhenger med ting som skal kastes bl.a. Det serveres kaffe og noe å bite i.

...ingen batterier som du bruker i husholdningen, skal kastes i restavfallet. Årsaken er at det kan være vanskelig for folk flest å skille mellom skadelige og ikke-skadelige batterier. Levér derfor inn alle batterier og produkter med innebygde batterier, til forretninger som selger slike produkter – eller til gjenvinningsstasjonene.

www.mna.no

Gi og ta – det er bra! Er du som mange andre, kjenner du godt til den ubehagelige følelsen når du kaster gjenstander som egentlig ikke er modne for skraphaugen – eller kanskje bare plasserer dem i en bod. Der de gjerne blir stående og tar opp plass. Da har vi et godt råd til deg: Ta med godt brukbare gjenstander, møbler, sportsutstyr og annet og plasser dem i Gi og ta-bua på Stormyra. Da kan andre få glede av dem – og du litt bedre samvittighet fordi du har bidratt til gjenbruk. Trafikken i denne bua er stadig voksende, og retro-entusiaster og andre kan finne mange godbiter. For alt som plasseres eller tas med fra Gi og ta-bua er gratis. Det finnes likevel begrensninger for hva som kan plasseres der. Alle produkter som går på strøm blir kastet. Det har sammenheng med at MNA ikke kan ta ansvar for at strømførende produkter ikke er defekte og dermed kan representere en brannfare. Hvis du synes at det er langt å ta turen til Stormyra i Overhalla for å «gi og ta», kan vi opplyse at det arbeides for å etablere lignende tilbud både på Kolvereid og Rørvik. Følg med!

Gi og ta-sjef Snefrid Løvås har stadig voksende besøk i bua.

Alle har glede av et miljø uten forsøpling

DU KAN IKKE LURE NATUREN ØMERKE ILJ T M

Utgiver: MNA, tlf. 74 28 17 60 • www.mna.no • Tekst og layout: Trio Media • Foto: Steinar Johansen 24

1 Trykksak