MNAvisa nr.1 2015 by Kommunikasjonshuset Trio Media

FULLDISTRIBUSJON

Vi kaster mye mat I Norge kaster vi mat for en verdi av 18–20 milliarder kroner per år. Side 4

Holder Namdalen ren Side 9

Abonnentene i MNAområdet er best i landet på kildesortering av avfall. Hvert år får vi tilbakemelding om at papiret som kommer fra våre abonnenter er av topp kvalitet. Vi får også toppkarakter på plasten vi sender til Grønt Punkt. Side 2

MNA i endring – et apropos til den nasjonale debatten om kildesortering

I en kronikk med overskriften “Avfall er framtidens råvare” i Aftenposten 7. juni kunne vi lese: “...Mens vi her i Norge fremdeles debatterer om det nytter å kildesortere, står ønsket om å innføre en ny “sirkulær økonomi” høyt på agendaen i EU. Den sirkulære økonomien skal stimulere til en ny og bærekraftig økonomisk vekst, en bedre forvaltning av naturressursene og reduserte utslipp av klimagasser. Morgendagens produkter skal i større grad være designet for gjenbruk og gjenvinning. I motsetning til dagens “bruk og kast”, vil vi i fremtiden beholde verdien i materialer og energi så lenge som mulig...” Bak kronikken står en “samlet avfallsbransje”. Abonnentene i MNA-området er blant de beste i landet til å kildesortere avfall. Vi får hvert år tilbakemelding fra Norske Skog Skogn om at papiret som kommer fra abonnentene i MNA-området er av topp kvalitet. Vi får topp karakter på plast vi sender til Sverige og Tyskland gjennom Grønt Punkt. Og i fra stikkprøver fra matavfallet som sendes

til Ecopro for produksjon av gjødselvare, biogass og strøm mottar vi store smilefjes. Den totale avfallsmengden i Norge har økt med mer enn 50 prosent siden 1995. Mye av dette er plast. Plast er en materialtype som enkelt lar seg gjenvinne og som en tommelfingerregel kan en si at en sparer to kilo olje ved å anvende en kilo gjenvunnet plast. I enkelte kommuner greier man i dag å kildesortere ut 14 kg per innbygger per år, mens vi i MNA området enda bare sorterer ut ca 2,5 kg. Litt å gå på, men vi blir stadig bedre. I MNA ble i overkant av 45 % av avfallet som kom inn fra husstandene materialgjenvunnet i 2014. Dette er i dag høyt, men allerede innen 2020 bør vi nok godt over 60 %, ja kanskje 70 %. Hvordan skal vi klare det? Sammen med de andre avfallsselskapene i Midt-Norge jobber MNA nå med en felles avfallsstrategi. Her skal vi sammen sette oss mål for framtida og søke gode strategier for å nå dem. Et felles sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall kan her være en strategi. Det vil også jobbes med å

bli mer lik hverandre både mht. hentetjenester, bringetjenester og gjenvinningsstasjoner. Som et ledd i dette arbeidet prøver vi nå ut hentetjenester/ hentefrekvenser som er mer lik de andre avfallsselskapenes. Til grunn for forsøkene legges et system med tre beholdere med et tillegg på en eller to sekker for f.eks plast og drikkekartong. Hva som blir den endelige løsningen er det for tidlig å si noe om, men med de foreløpige resultater ser det ut til å gå bra å endre hentefrekvensen til hver fjortende dag også i MNA området. MNA er altså i endring – vi vil gjerne være i takt med tiden – og at abonnentene vil fortsette å gjøre en formidabel innsats for at vi kan samle inn, behandle og gjenvinne framtidas råvarer.

ASLE HASSELVOLD Daglig leder

Fra kartong til kartong Hvorfor ikke gjøre som så mange andre: Brett seks drikkekartonger og stapp dem i en sjuende. Skriv så på navn og adresse. Og vips har du både sørget for at kartongen kan brukes om igjen – og at du er med i trekninga av store premier. Bare siden starten har vi namdalinger vunnet nær en million kroner i Drikkekartonglotteriet. I tillegg kommer miljøgevinsten. Fibrene i drikkekartong kan nemlig gjenvinnes hele sju ganger, og samtidig unngår du at kartonger på avveie forsøpler naturen. Stadig flere av oss fyller nå den lyseblå sekken med rengjorte drikkekartonger og emballasje til sauser og puddinger. Det gjelder også kartonger med metallfolie. Alt legger du i den lyseblå sekken som hentes hjemme hos deg hver sjette uke. Genialt enkelt – ganske enkelt genialt!

ge som rikk i Sveri b fa n e l ti ir- og des til nye pap gene sen n r li o b rt t a e k d e k r ne fø • Drik r papirfibre gjenvinne r fjernes dukter. k og korke else. k lo , kartongpro g g le tt iniumsbe nergiutny legg, alum ing med e n n re rb • Plastbe fo og går til vi 14 trær. maskinelt s, sparer re e rn tu m re tar det rt tonn so i naturen, g n • For hve o rt a k e ! drikk forsøpling kaster en d. Unngå e • Hvis du n n e d ryte fem år å b

ite Verdt å v

Vite du at...? ...ingen batterier som du bruker i husholdningen, skal kastes i restavfallet. Årsaken er at det kan være vanskelig for folk flest å skille mellom skadelige og ikke-skadelige batterier. Levér derfor inn alle batterier og produkter med innebygde batterier, til forretninger som selger slike produkter – eller til gjenvinningsstasjonene.

Takk for maten?

Vite du at...? ...av alle eggene vi kaster årlig i Norge kunne vi lagd 3 millioner omeletter. Dette er egg som kunne vært spist. ...dersom vi la alle brødene vi kaster i Norge i året på langs i en rekke, hadde de nådd fra Nordkapp til Cape Town og tilbake igjen. ...nordmenn hvert år kaster over 300 000 tonn mat som kunne ha vært spist.

Har du noen gang tenkt over hvor mye mat du kaster? Verden er et merkelig sted. Mens store deler av jordens befolkning opplever kritisk matmangel, har andre problemer med å spise opp all maten i kjøleskapet før den forderves. Visste du for eksempel at Italias årlige matavfall kan brødfø hele Etiopia? Penger i søpla På verdensbasis ble det i fjor kastet mat til en svimlende sum av 3.200 milliarder kroner. Kastingen skjer på mange forskjellige nivåer og har vidtrekkende konsekvenser – både for det globale klimaet, for lokalsamfunnene og den enkelte forbrukers lommebok. Her i Norge havnet mat til en verdi av mellom 18 og 20 milliarder kroner i søpla i fjor. Det betyr at hver enkelt av oss hvert år kaster mat for 3.500 kroner – og da snakker vi om mat som kastes selv om den er spiselig for mennesker. Vi snakker om rester fra middagsbordet, litt brune bananer eller kanskje den siste skvetten med yoghurt.

Det skjulte matavfallet Vi kaster altså mange tonn mat i året fordi vi kjøper for mye og ganske enkelt ikke rekker å spise opp alt før maten blir for gammel. Men man snakker også om det skjulte matavfallet, det som omfatter planter og dyr som kunne ha blitt til menneskeføde hvis det hadde blitt behandlet eller utnyttet optimalt – gjennom hele kjeden fra produsent til supermarked over forbrukerens bord. Brorparten av matavfallet – mer enn 70 prosent – kommer fra privathusholdninger. En amerikansk studie viser dessuten at hver fjerde (!) kalori i verden ender som matavfall. Resirkulering av dette avfallet er kritisk viktig, all den tid enkelte grunnstoffer – som eksempelvis fosfor – kun finnes i begrenset mengde. Alle levende organismer er helt avhengige av en liten mengde fosfor hver dag for å overleve, og derfor MÅ vi ta vare på – og resirkulere – dette grunnstoffet slik at det igjen kommer til nytte.

dm e nn m a s te r n o r

est av:

per år. nnbygger /i g k r. 1 ,3 1 –1 ger per å rønnsaker kg/innbyg g 5 g o ,2 t 0 k 1 – ru F ster tallerkenre Gryte- og er per år. y g/innb gg k 8 ,2 r per år. 9 – Brød /innbygge g k r. 5 ,6 3 sk – ger per å Kjøtt og fi kg/innbyg 2 ,8 2 – r dukte Meieripro

Dette k

RØDT lys for GRØNNE poser Vi skal ikke gi H/Frp-regjeringa skylda for at det har oppstått et sorteringsproblem for MNA. Men da det ved nyttårstider ble foreslått å innføre en langt høyere avgift på plastposer generelt, ble det rift om MNAs grønne plastposer. Du vet, de som ligger i butikken og kan hentes gratis.

Resultatet ble at mange namdalinger hamstret grønne plastposer i eskevis. Og etter hvert benyttes disse posene også som emballasje for restavfall; stikk i strid med hensikten. For renovatøren betyr grønn pose det samme som matavfall – som ikke skal legges i restavfallsbeholderen. Konkret innebærer dette at tømming av restavfallet ikke vil finne sted om renovatøren finner grønne matavfallsposer i den dunken, hvis renovatøren la igjen en beskjed sist han tømte beholderen. Legg også merke til at bleier heller ikke skal legges sammen med matavfallet, men i restavfallsdunken. Så derfor: Rødt lys for grønne poser i restavfallsbeholderen.

SLIK SORTERER DU

Matavfall . . . . . . . . . ... .. . . . . .. . . .. . . . .. . . .. . . . .

Restavfall

Papir

Bleier

Aviser

Plastemballasje

Drikkekartong

Plastposer

Melk-/juicekartonger

.. . . . . .. .. . . .. ..

Skall/skrell/skrotter/ gammel frukt/ grønnsaker

. .. . . . . . . . . .. . . .. . .. . .. ... . .. .. .. .. ..... . . . . . . . . .

Avkjølt aske/grillkull Reklame Bakverk LAD UKEBLA D UKEB

Plastkanner/plastbegre/plastbokser

Potteplanter/blomster

Saus-/ puddingkartonger

Ukeblader/tidsskrifter/ magasiner Teposer/kaffefilter/ kaffegrut

Stearinlys HENTEORDNING

Fisk/skalldyr

Kjøttrester/bein

HENTEORDNING

Ødelagte leker

Plastflasker for vaskemidler/sjampo/ dressinger

Utslitte tekstiler/ klær/sko

Eggeskall

Blomsterpotter av plast

Gave-/julepapir

Mindre mengder tilgriset tørkepapir

Plastemballasje fra kjøtt, fugl, fisk, frukt, bær, grønt og pålegg

Konvolutter Kaffe-/snacksposer

Nøtteskall HENTEORDNING

Beholder for matavfall

Plasttuber

Snusbokser

Tilgriset plast og papir HENTEORDNING

SKYLL PLASTEN I KALDT VANN VED BEHOV

Vanlig handlepose

HENTEORDNING

Beholder eller stativ for restavfall

Beholder for papir

Papirsekk i stativ

Sekk for plastemballasje

Sekk for drikkekartong

Aluminiumsemballasje/-folie

Papp

Farlig avfall

Grovavfall/Ombruk

Hageavfall Klær

Pappesker

BRINGEORDNING

Maling/beis/lakk

Lim

Møbler

Sko Glass/flasker Bildekk Spillolje Hermetikkbokser

Håndklær Treverk Kjemikalier

Metallkorker Skrapjern Gardiner Metallokk Batterier Plaststoler Sengetøy Øl-/mineralvannsbokser uten pant

Sparepærer

Vinduer

BRINGEORDNING

Whitespirit

EE-avfall

Metalltuber BRINGEORDNING

Isopor

Telyskapsler Hvite-/brunevarer

BRINGEORDNING

Returpunkt for glassog metallemballasje

Tøyinnsamling

Gjenvinningsstasjon eller retur til forhandler

Årlig innsamling av farlig avfall eller gjenvinningsstasjon

SLIK SORTERER DU

Tekstiler/klær/sko Glass-/ metallemballasje

Gjenvinningsstasjon eller retur til forhandler 7

Prøveprosjektet i revybygda

Vite du at...?

...plast aldri brytes ned i naturen? Men brukt plast kan brukes om igjen – mange ganger. Emballasjeplast er et godt eksempel på det. Det som en gang inneholdt sennep og ketchup, kan etter en gjenvinningsprosess bli en flaske for tøymykner.

Knapt noen er så fornøyde med kommunen sin som innbyggerne på Høylandet. Det leser vi om i avisene år etter år. Så spørs det hva hållingene sier om å være med i prøveprosjektet for MNA. Siden september 2014 har de nemlig vært med i en forsøksordning når det gjelder avfallshenting. Og snart faller dommen. Har dette fungert så bra at andre kommuner kan få det samme opplegget? I snart ett år har alle husstander i Høylandet hatt tre avfallsbeholdere med utvidet kapasitet og sjeldnere henting; én for papir, én for mat og én for restavfall. Matavfallet hentes hver 14. dag. Også de grønne og blå plastsekkene hentes med litt lengre intervall enn andre steder. Hensikten med forsøket er å finne fram til gode løsninger som begrenser transportbehovet. Det gagner både miljøet og begrenser kostnadene. Uten å konkludere med hva resultatet blir, er det likevel grunn til å registrere at det så langt knapt har kommet negative innsigelser om hentefrekvensen.

Holder Namdalen ren

Klasse 4A på Høknes barneskole deltok på Strandryddedagen 2015. I begynnelsen av mai ryddet de området rundt badekulpen til Namsos barnehage på Spillum. De fant mye rart, blant annet en gammel sykkel, en stekepanne, et bildekk, mye isopor, samt mye emballasje og annet søppel som folk har kastet fra seg. De fylte ca. 20 sekker med avfall i løpet av skoledagen.

Rødd opp da på Aspøya i Flatanger. Nord-Vestrand aktivitetslag i Bindal og klasse 4A på Høknes barneskole i Namsos har én ting felles: De har alle gjennomført ryddeaksjoner i strandkanten.

Men de er slett ikke alene. Tusenvis av tonn med søppel er fjernet gjennom hundrevis av ryddeaksjoner som har funnet sted på forsommeren over hele landet i regi av Hold Norge Rent. De tre nevnte er bare noen av aksjonene som er gjennomført i Namdalen. Og flere vil det bli. MNA bidrar gjerne med utstyr til de som tar slike miljøvennlige

initiativ, enten det er velforeninger, hytteforeninger, skoleklasser, båtforeninger eller andre. Det er bare å ta kontakt – så får vi til en effektiv ryddedag sammen. Til glede for de som deltar – og ikke minst som inspirasjon til alle andre om å unngå forsøpling.

Er dunken på dunken? Har du behov for ny avfallsbeholder – av mange kalt dunken – er det bare å ta kontakt med MNA. Vi bytter den – uten at det koster deg fem øre. Opp gjennom årene har det vært ulike typer sorteringsskap og beholdere – både når det gjelder innhold, utførelse og størrelse. Disse er nå i ferd med å bli utslitt og til dels uhensiktsmessige. Nå er det avfallsbeholdere på 140 og 240/360 liter som gjelder. De minste brukes til papir og matavfall, de større beholderne er øremerket restavfall. Hverdagen for mange er at de nå har tre beholdere med likt utseende til mellomlagring av avfallet før det hentes. Slik blir det gradvis for alle. Det kan være lurt å tenke på når det eventuelt må skapes plass til tre beholdere. Legg også merke til at det er et sterkt ønske, og trolig også etter hvert et krav fra MNA, om at beholderne må stå nærmere enn 20 meter (som nå) fra kjørbar veg. Mange har gledelig nok også gjort det til en god vane å sette fram beholderne på hentedager for å gjøre jobben enklere for renovatørene. Det setter de pris på!

Hytterenovasjon er populært

I alle fall er bruken av de 84 restavfallscontainerne, pluss ganske mange matavfallsbeholdere og noen mottak for glassog metallemballasje, er svært mye brukt. Og de aller, aller fleste hytte- og fritidshus-eierne deltar. Svært få har søkt om fritak. Prosjektleder Bård Sandnes i MNA melder at enorme mengder avfall havner i det nye retursystemet, og at misbruket er forsvinnende lite. – Faktisk så lite at det ikke er noe problem. Det viktige for oss er å unngå forsøpling i friområdene, og det målet er langt på vei innfridd. Forsøpling rundt mottakene er også, med ett unntak, omtrent ikkeeksisterende, opplyser han – og legger til: – Én av våre rettesnorer er å arbeide for å holde Namdalen ren. Hytterenovasjonen har vist seg å være et viktig bidrag i så måte.

Hyttecontainerne er plassert følgende steder: Høylandet Kongsmoen v/butikk Parkeringsplass ved innkjørsel til Stor-Grønningen Parkeringsplass v/Revyrikets Gjestegård Rosåsen alpinanlegg Vassbotna sentrum, bak kafeen

Roan Krysset ved Vik Straum ved Olvika Hofstad ved avkjørsel Nesvalen Hongsand Kiran Roan kai Lonin

Grong Bjørgan Vegkryss Rossetnesset

Flatanger Lauvsnes v/butikk Vik v/butikk Kvaløyseter Hylla Utvorda v/kai Bøle kryss Jøssund v/butikk Småværet Sitter Fjell Gladsøya

Osen Seter Vingsand Strand Storvoll Osen sentrum Vassdølin Sandviksberget v/hurtigbåt Brattgjerd Sætervika

Leka Ferjeleie Skei Ferjeleie Gutvik Coop v/butikken Fosnes Seierstad v/ferjekai I krysset i Myrvika Hyttefelt Smines På fjellet mot Lund Nærøy Foldereid v/Shell-stasjon Vegkryss Horven Strandvalen v/Coop-butikk Bogen v/butikk Ottersøy v/butikken Hofles v/kai Salsbruket v/butikk Smines hyttefelt Gjerdinga fergeleie Abelvær småbåthavn Vestre Bogen hyttefelt

Bindal Terråk kai småbåthavna Helstad v/butikk Kjelleidet Kveina Røytvoll v/ferjeleie Aspvika hyttefelt Namsos Spillum småbåthavn Spillumshøgda Bangdalen Bangsund småbåthavn Bråten Broum Gullholmstranda Vestre Havn Vemundvik sentrum Tømmervikfjellet Lænd-korsen

Namdalseid Statland (vegkryss v/gml. bensinstasjon) Gryta Korsen Osenkrysset v/Altevatnet Overhalla Homstad Solem (park.plass) Fv 17 Reinbjørvegen/Meosen Reinbjør (park.plass) Røttesmoen Øysletta Vikna Austafjord v/butikk Steinkleiva – Horseng Kryss Lødding Rørvik havn Vikna gjenvinningsstasjon (Omkjøringsvegen 15)

Tettere på via nett

Aud Dahl (fra venstre), Tone Årsandøy og Nina Svarlien får gode tilbakemeldinger etter at MNA for alvor tok steget ut med ny nettside og egen Facebook-profil.

Aldri før har det vært enklere å komme i kontakt med MNA. – Våren 2013 lanserte MNA sms-varsling, ny nettside og egen Facebook-profil. Fram til da hadde kundekontakten stort sett foregått via telefon, epost og brev. Nå skulle terskelen senkes ytterligere, forteller kontorsjef Nina Svarlien. – Det har gått over all forventning. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra abonnentene – det er tydelig at vi har truffet med satsinga, mener hun. Mye informasjon Som selskap med ansvar for renovasjon for husstander i 13 kommuner er det ikke lite informasjon MNA har behov for å gi. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at hele 88 prosent av befolkningen er på nett hver eneste dag. Da sier det seg selv hvor informasjonen bør være tilgjengelig. – På to år har vi hatt nesten 136.000 besøk på nettsidene våre, samtidig som om lag 1400 følger oss på Facebook. Det er vi godt fornøyd med, opplyser Svarlien – og legger til at både MNA og abonnentene nyter godt av inntoget på sosiale medier.

– Vi får ut informasjon raskt, og gir råd og vink om eksempelvis kildesortering og hvordan du bestiller nye avfallsbeholdere, sier hun. Mye informasjon finnes også i tømmekalenderen og MNAvisa – som fortsatt sendes ut med posten. Populært med ombruk Statistikken fra nettsida viser tydelig hvilken informasjon folk søker. – Tømmekalender, åpningstider på gjenvinningsstasjoner og informasjon om sms-varslinga er best besøkt. Dessuten får vi mange flere henvendelser på epost enn tidligere – og da gjerne via kontaktskjemaet på nettsidene, sier Svarlien. På Facebook er det også tydelig hvor engasjementet kommer. – Ombruksbua “Gi og ta” på Stormyra er en suksess mye takket være sosiale medier. Her kan folk levere fullt brukbare gjenstander; alt mulig som andre kan ha bruk for. Via Facebook kan vi enkelt dele bilder av gjenstander – og det slår an, sier Svarlien. 11

Det é så lætt Kildesortering av plast er ikke vanskelig. Det er et spørsmål om vilje – og litt kunnskap. Kanskje står du der med lokket til smørboksen etter at boksen er tømt – og lurer på om dette lokket skal i matavfallet siden det sitter igjen litt smør oppunder lokket, eller om det skal i plastavfallet siden det jo ER plast. Kanskje ender du opp med å kaste det i restavfallet – siden du er redd for å gjøre feil… Det er akkurat DA du skal tenke på at all emballasjeplast blir gjenvunnet og blir til noe nytt – selv om det er igjen litt smør i lokket. I MNA sine kommuner kaster hver innbygger litt over to kilo plastavfall i året – og det er omtrent en sjettedel av hva hver person kunne ha kastet som plastavfall. Posen til det marinerte kjøttstykket du kjøpte (den som er litt klinete og grisete inni) – skyll den slik at klineriet er vekk – og legg den i plastavfallet. Smørboksen av plast – og lokket med litt smør på – skyll av det til du mener at du kan tenke deg å ha det liggende i garasjen til neste gang renovatørene kommer for å hente plastsekken.

Plast er en av få avfallstyper MNA kan selge – og tjene litt på (de fleste avfallstypene må vi betale for å få avhendet). Siden MNA er et selskap som ikke betaler utbytte til noen – vi er et selskap som skal drive til selvkost – vil en økt inntjening for vår del bety sparte kostnader for innbyggene. Økt plastgjenvinning betyr også at råmaterialer blir gjenvunnet gang på gang, i stedet for at de blir brent som restavfall og dermed ikke kan resirkuleres mer. Vi vil gjerne at du først og fremst tenker plastavfall når du har muligheten – og tenker restavfall til slutt. 1 kilo plast resirkulert = 2 kilo råolje spart.

Klær, sko og tekstiler I beholderne som er utplassert både fra UFF (Ulandshjelp fra folk til folk) og fra Fretex kan alt av klær, sko og tekstiler leveres. Som tekstiler regnes håndklær, gardiner og sengetøy. Men det kreves at det som leveres er rent og helt.

Plasten som samles inn, sorteres og blir til ulike typer granulat. Dette blir igjen en bestanddel av helt andre produkter; som fat, sitteunderlag og alskens artikler – i tillegg til flere typer materiale brukt i tekstilindustrien.

EKSEMPEL:

Skal legges i plastsekken

Skal ikke i plastsekken

• Flasker til vaskeog oppvaskmidler

• Kjøkkenredskaper • Hageslanger

• Plastbrett

• Akebrett

• Sennep- og ketchupflasker

• Tannbørster

• Bæreposer og folie

• Vednett

• Yoghurt- og rømmebeger

• Isoporkasser

• Shampoflasker

• Produkter som ikke er emballasje som f.eks. leker, bøtter, kanner, hagemøbler o.l.

• Plastbeger rundt frukt • Smørbokser • Matoljeflasker • Osteesker • Blomsterpotter – innerpotter • Isbokser • Soddbøtter • Kaffeposer

• Emballasje som har inneholdt oljeprodukter eller er merket “Ekstremt brannfarlig, “oksiderende”, “meget giftig”, “giftig” eller “eksplosiv”. Disse kan leveres på de kommunale gjenvinningsstasjonene.

Ikke kast det andre kan ha glede av Har du en skinnsofa eller et par ski som du er lei av eller som ikke lenger er i bruk? Er du kanskje i ferd med å kaste noe andre kan ha glede av? Da bør du ta det med til Stormyra. Stikkordet er Gi og ta-bua. Rett og slett et sted der du kan sette igjen saker og ting du ikke lenger bruker – og som andre kan ha nytte av. Og når du først er der, er det fritt valg blant gjenstander andre har satt igjen. Kostbart? Nei, tilbudet er gratis og basert på den gode tanken om gjenbruk. Fra en famlende start, har flere og flere fått øynene opp for det ressursvennlige tilbudet. Og la det være sagt med én gang; er du såkalt retroinspirert, er sjansene for å finne godbiter svært gode. I disse dager vurderer for øvrig MNA å opprette lignende tilbud også andre steder i Namdalen, trolig i Ytre Namdal i første omgang.

Snefrid Løvås har mye spennende i Gi og ta-bua.

Dette er Stormyra avfallsanlegg (omlastings- og gjenvinningsstasjon)

6 1

2 3

1. Kundemottak/vekt 2. Gi og ta-bua/ EE og farlig avfall 3. Gjenvinningsstasjonen 4. Omlastingstasjon (mellomlager for ulike avfalltyper) 5. Avsluttet deponi 6. Sigevannbasseng og renseanlegg

Farlig avfall Farlig avfall må ikke komme på avveie eller havne i naturens kretsløp. Det kan føre til skader på natur, dyr og mennesker – både på kort og lang sikt. MNA ønsker at du leverer inn det miljøfarlige avfallet, enten til forhandlere som i sin tid solgte det til deg mens det var et produkt du kunne bruke, eller til våre gjenvinningsstasjoner. Noe av det miljøfarlige avfallet kan brukes på nytt, noe kan gjenvinnes, noe kan brukes som kilde til energi for industrien – og andre deler blir sendt til forsvarlig destruksjon.

Eksempler på farlig avfall: • Maling- og lakkrester • Løsemidler • Oljerester • Plantevern- og insektsmidler • Syrer og baser • Bilpleiemidler • Lysstoffrør og sparepærer • Bunnstoff til båter • Oppladbare batterier • Knappcellebatterier • Spraybokser • Hobbykjemikalier • Lim • Tennvæske • Impregnert treverk Farlig avfall bør leveres i originalemballasjen, slik at det blir lettere å avgjøre hvilke stoffer som er i avfallet. Hvis emballasjen er tom og tørr – er det ikke lenger farlig avfall. Da skal emballasjen leveres som plast eller metall – avhengig av hva den er laget av.

Gjør avfallsbehandlingen enklere MNA tilbyr en del enkle produkter som gjør avfallshverdagen enklere

Strikk som holder lokket på dunken på plass selv når vinden herjer.

Hengebøyle som sikrer at plast/drikkekartongsekken holder seg på plass innsamlingsdagen.

Nett – for sikring av last. Skal du på gjenvinningsstasjon med last, er det påbudt å sikre lasten. Da slipper vi forsøpling langs veiene.

Stativ for sekk til bruk i boden eller garasjen.

Lettere å bli kvitt avfallet Flere og bedre gjenvinningsstasjoner, både stasjonære og rullende, har åpenbart vært et behov i MNA-kommunene. Mengden avfall som abonnentene bringer selv, har i alle fall økt betydelig. Som mange vet, kan du fritt levere inntil tre kubikkmeter avfall av alle typer årlig på gjenvinningsstasjonene som finnes i en rekke kommuner. I områder med mer spredt bebyggelse, er det etablert et mobilt mottak – traileren Rulle. Den betjener områdene Bessaker, Roan, Jøa, Salsnes, Terråk, Bindalseidet pluss Austafjord i Vikna. MNA har i lang tid investert i bedre mottak en rekke steder. Ledetråden i dette arbeidet er å gjøre gjenvinningsstasjonen enkle å betjene for brukerne – som i all hovedsak sorterer sitt avfall på stedet i ulike containere. Bruken forteller at tilbudet er populært. Den eneste utfordringa er å unngå at næringslivet misbruker tilbudet, som abonnentene betaler for gjennom renovasjonsgebyret. Lurer du på når gjenvinningsstasjonen i din kommune er åpen, eller når Rulle kommer dit du bor, finner du korrekt informasjon både i tømmekalenderen og på www.mna.no.

Åpningstider på gjenvinningsstasjonene 2015 Gjenvinningsstasjoner

SOMMER (april–t.o.m. september)

Bindal – Terråk (Rulle)

Mandager i oddetallsuker kl. 15.00 –18.00

Bindal – Bindalseidet (Rulle)

29. april og 16. september kl. 15.00 –18.00

Flatanger

Tirsdager kl. 15.00–18.00 Siste lørdag i mnd. kl. 11.00 –13.00

Fosnes – Jøa (Rulle)

Tredje torsdag i mnd. kl. 15.00 –18.00

Fosnes – Salsnes (Rulle)

Onsdag 6. mai kl. 15.00–18.00 Onsdag 9. september kl. 15.00 –18.00

Grong

Torsdager kl. 15.00 –18.00 Tirsdager i oddetallsuker kl. 15.00–18.00

Høylandet

Tirsdager kl. 15.00 –18.00

Leka (Rulle)

Andre tirsdag i mnd. kl. 15.00 –18.00

Vikna – Rørvik

Mandager kl. 15.00 –18.00 Onsdager kl. 15.00 –18.00

Vikna – Austafjord (Rulle)

Austafjord (v/butikk) 5. mai og 1. september kl. 15.00 –18.00

Namdalseid

Onsdager kl. 15.00 –18.00

Nærøy

Tirsdager kl. 15.00–18.00 Torsdager kl. 15.00 –18.00

Osen

Torsdager kl. 15.00–18.00

Bessaker (Rulle)

Mandager i partallsuker kl. 11.00 –13.00

Roan (Rulle)

Mandager i partallsuker kl. 15.00 –18.00

Stormyra gjenvinningsstasjon

Tirsdag, onsdag og fredag kl. 08.00–15.00 Mandager og torsdager kl. 08.00–18.00

Vikna gjenvinningsstasjon.

Høylandet gjenvinningsstasjon.

Kolvereid gjenvinningsstasjon.

Vite du at...? ...det er kvikksølv i røykvarslere, lyspærer, ringeklokker, lysstoffrør og sparepærer. En teskje kvikksølv kan forurense en hel innsjø. Slike produkter kan du levere hos forhandlere eller på gjenvinningsstasjonene til MNA. Vårryggen gjenvinningsstasjon.

Lyspærer er ikke restavfall Hvert år kastes om lag 50 millioner lyspærer her i landet. Bare ti prosent blir samlet inn.

Alle lyspærer – fra lysrør til juletrepynt, halogenpærer, sparepærer og ledlys – inneholder miljøgifter. De skal derfor samles inn og slett ikke kastes i restavfallet eller andre steder. I lyskilder som returneres, blir miljøgiftene tatt hånd om på en trygg måte. Ved å returnere brukte lyspærer, sparer du derfor miljøet for både farlige utslipp og unødvendig ressursbruk. Du kan levere brukt lysutstyr i butikker som selger slike, eller på de kommunale miljøtorgene. Det koster ikke noe å levere inn brukte lyskilder, siden kostnadene med retur er innbakt i prisen du betaler ved kjøp. Lyspærer av ulikt slag og lysrør må ikke knuses, men leveres hele og sorteres som EE-avfall.

Kvikksølv er verstingen Én av miljøgiftene i lyskilder er kvikksølv. Det er giftig selv i svært små mengder. Når kvikksølv er på avveie, er veien kort til våre matkilder; både grønt, fisk og kjøtt. Nordmenn er flinkere til å samle inn lysrør enn de er til å samle inn mindre lyskilder. Hvert år kastes om lag 50 millioner lyspærer, og bare ti prosent blir samlet inn. Den tradisjonelle glødepæra som nå er forbudt utgjør en vesentlig del av dette enorme antallet. Sparepærer, halogen og LED Sparepærer – som inntil videre er den mest brukte erstatninga for gamle glødepærer – bruker vesentlig mindre energi for å gi det samme lyset. De varer dessuten lengre,

finnes i mange varianter og egner seg på ulike steder. Sparepærer egner seg imidlertid ikke særlig godt utendørs eller i rom med lav temperatur. Halogenpærer har som regel høy temperatur, gir retningsbestemt lys, kan dimmes og brukes ofte i spotlights. De inneholder imidlertid miljøfarlige stoffer, og det ligger an til at de blir forbudt om ikke lenge. LED står for Light Emitting Diode, og fungerer ved hjelp av en liten chip i en reflektor mellom to elektriske punkter som lyser ved strømtilførsel. En LED-pære bruker om lag en femdel så mye strøm for å produsere det samme lyset som ei tradisjonell lyspære. Disse pærene har opptil 50 ganger lenger levetid enn ei glødepære – og kan også brukes utendørs.

Framtida under bakken

Nedgravde avfallscontainere er på full fart inn i det namdalske markedet. Disse er levert av Namdal Ressurs, og montert ved Bankplassen i Namsos.

I områder med tett bebyggelse har felles avfallsløsninger tradisjonelt sett vært en arealmessig utfordring. Men ikke nå lenger. Nedgravde avfallscontainere er i utgangspunktet ikke spesielt nytt. I flere av landets største byer har slike løsninger blitt benyttet en årrekke, men det er først i den siste tida at borettslag og boligsameier i vårt distrikt også har tatt i bruk teknologien. Bruken av nedgravde containere sparer nemlig verdifullt areal – og bidrar til en ryddig og renslig avfallshåndtering. Oppsamling under bakken En nedgravd avfallsløsning består av én nedgravd container for hver avfallstype; én for matavfall, én for restavfall, én for papir/papp/drikkekartong, og eventuelt også én for plast, om man ønsker det. Containerstørrelsene kan variere.

I nedgravde avfallsløsninger legges avfallet i et innkast over bakken, før det går videre ned i en oppsamlingsenhet under bakken. Dette gjør at avfallet holder en jevn temperatur, noe som er spesielt fordelaktig om sommeren – hvor dypoppsamling vil virke nedkjølende og redusere eventuelle luktproblemer. Det er også brannsikkert. Enkel håndtering Nedgravde avfallsløsninger tilfredsstiller krav til universell utforming og er enkle å håndtere. Siden tømming utføres med kranbiler, er det imidlertid en del krav til både utstyr og plassering.

Hold lasten på plass med vårt praktiske sikringsnett

Størrelser og priser: 210 x 120 cm – kr 210,250 x 160 cm – kr 275,300 x 200 cm – kr 370,350 x 250 cm – kr 450,Maskestørrelse: 45 x 45 mm. 6 mm tykk elastisk snor.

Alle har glede av et miljø uten forsøpling

DU KAN IKKE LURE NATUREN ØMERKE ILJ T M

Utgiver: MNA, tlf. 74 28 17 60 • www.mna.no • Tekst og layout: Trio Media • Foto: Steinar Johansen 24

1 Trykksak