freskMeldinga nr.2 – 2014

fresk

Forskning i HNT setter spor Tema side 8–17

Naboen fyller tretti

Ministeren har ordet

Gravide på dagsorden

Side 14–17

Side 24–25

Side 20–21

INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG • NR. 2 • 2014

Spesialisten på helseartikler VI HJELPER DEG!

BLÅRESEPT/E-RESEPT Som offentlig godkjent leverandør av helseartikler har Namsos Bandasje oppgjørsavtale med Helfo, og vi tar med glede imot blåresepter/e-resepter og rekvisisjoner. Vi formidler de produktene du trenger innenfor områdene:

• Vi har alltid tid til deg • Vi er spesialister på det vi driver med • Vi er faglig oppdaterte og vet hva som finnes av hjelpemidler til enhver tid • Hos oss får du produkter som passer deg best!

• Vi foretar hjemmebesøk etter avtale • Vi bringer varene hjem til deg, hvis du ønsker det

• Hoftebeskyttelse

• Inkontinens, urinlekkasje, og urinretensjon

• Diabetes • Stomiutstyr

• Brystprotese (fører • Kroniske sår også BH, bikini og badedrakt) • Ernæring

B Verftsgata 1 • 7800 Namsos • Tlf 74 27 08 00 www.namsosbandasje.com – post@namsosbandasje.com

••• 2 •••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

LEDER

Sykehus satt på prøve å gjøre – både personlige møter og treffpunkt via brev, nettsider og telefon. Hver eneste gang etterlater vi et inntrykk av oss hos den andre, og summen av disse opplevelsene skaper over tid det som er Helse Nord-Trøndelags omdømme. Det er vanskelig å sette et tall på omdømmets verdi, men dårlig omdømme svekker blant annet rekrutteringsevnen, gir mindre investeringer, bidrar til en mer negativ vurdering av sykehusopplevelsen og gir mindre tilfredse og stolte medarbeidere. Innleie, høy turnover, mistrivsel, utrygghet og investeringsbehov som ikke blir løst – alt dette har store kostnader.

Omdømmet tar lang tid å bygge opp, men kort tid å rive ned. Jeg har opplevd to bussulykker i min tid i Helse NordTrøndelag. For noen år siden skjedde det i Verdal, knyttet til Sykehuset Levanger.

I sommer skjedde det i Namsskogan, knyttet til Sykehuset Namsos. Begge katastrofesituasjonene er heldigvis håndtert utmerket av våre sykehus. I slike stunder settes nemlig sykehusene som trygghetsbaser på den ultimate testen, en test hvor vi har hele nasjonens øyne og ører rettet mot oss, med potensial til å ødelegge omdømmet.

Den totale håndteringen, både det akutt-

Nr. 2 – September 2014 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad E-post: trond.skillingstad@hnt.no Tlf: 74 21 56 31 /916 93 826

INNHOLD

Jeg blir lett rastløs av opphold på stranda som varer ut over 30 minutter. Dagen da vi dro inn til Fuengirola på årets Spania-tur, likte jeg derfor veldig godt. Familien på seks fant en hyggelig fortausrestaurant, bestilte mat og drikke, og senket skuldrene.

Først kommer en SMS. Det har skjedd en bussulykke i Namsskogan. Det er døde og potensielt mange hardt skadde. Så blir jeg oppringt av samme katastrofevarsel og melder tilbake at jeg ikke kan komme.

Minuttet etterpå ringer AMK til meg og forklarer situasjonen litt nærmere. Mens jeg snakker med AMK, hører jeg at usedvanlig mange andre ringer til meg i løpet av samtalen. Plutselig har jeg NRK på tråden, og går rett på opptak og forteller om at sykehuset er i katastrofeberedskap. Familien på fem nøt maten, mens jeg returnerte til leiligheten og startet jobben med å ha en viss mediemessig styring på situasjonen som vokste raskt i interesse. Etter en times tid var det bemannet katastrofeledelse på sykehuset, inkludert kommunikasjonsperson, og jeg skled raskt inn i informasjonsarbeidets bakgrunn.

Jeg er sikker på at omdømmet vårt skapes i de små øyeblikk. Millioner av ganger i løpet av året er vi i kontakt med pasienter, pårørende, fastleger, myndigheter og andre som har med oss

medisinske og alt det som følger rundt slike saker, har vært utført slik at det har styrket et omdømme som allerede er sterkt.

Vi vet at katastrofesituasjoner oppstår igjen, men ingen vet hva som vil skje eller når det skjer. Derfor bør vi kjenne på stolthet over situasjonene som er håndtert, og samtidig holde oss på tå hev gjennom god organisering og jevnlige øvinger.

En ting føler jeg meg ganske trygg på: Når det gjelder, trør sykehusansatte i Nord-Trøndelag til.

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3

Direktøren har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

Arbeidsmiljøundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Lyden av kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Forskningsavdelingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Klinikere og forskere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Naboen fyller tretti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Forside: Forskning står sterkt i Helse Nord-Trøndelag. Mange fagfolk kombinerer rollen som behandler og forsker. Hver uke året igjennom leverer ansatte vitenskapelige artikler på høyt nivå.

Hittil har 26 ansatte tatt doktorgrad.

Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge

Forbedringsprofessoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos

Gjesteskribenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Opplag: 3 000

Nytt og smått og stort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m.fl.

Smerteskrin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Minister på besøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Gravide på dagsordenen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

På tampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••• 3 •••

Direktøren har ordet

Ministeren vet hva vi kan og vil Etter en fantastisk sommer er vi i gang igjen med en høst som blir hektisk og travel på flere måter. Når jeg sier fantastisk sommer, tenker jeg værmessig, jeg vet at det jobbmessig var en hektisk sommer, ja på enkelte avdelinger litt for hektisk.

I skrivende øyeblikk har jeg mottatt tilbakemelding fra ansatte på en avdeling som beskriver hvordan det oppleves ikke å ha tid til å gi verdig behandling, pleie og stell. Dette skal vi ta på alvor!

I sommer har vi hatt gleden av å få besøk fra regjeringsapparatet. I juni hadde vi besøk fra en delegasjon fra Helsedepartementet som skal komme med forslag til ny sykehusplan. I to dager la vi fram hva helseforetaket er, hva vi har fått til og ikke minst hva vi ønsker å få til.

I tillegg var det innlegg fra tillitsvalgte, leder i Brukerutvalget, leder i Samarbeidsutvalget og fra en fastlege. Det er avgjørende viktig at vi i slike møter har forberedt oss godt og er tydelig på hva vi ønsker. Jeg har fått tilbakemelding både skriftlig og på telefon fra delegasjonsleder at budskapene var godt mottatt.

Så kom familieminister Solveig Horne på besøk. Helseforetaket v/BUP sammen med Bufetat og barneverntjenesten har et fellesprosjekt, “Akutten i Nord-Trøndelag”, hvor målsettingen er å samordne det barnevernsfaglige og helsemessige tilbudet til barn og unge i akutt omsorgskrise.

Og så kom helseministeren. Ved alle skifter i helseministerstolen er det som regel besøk på St. Olav først som den motoren det er i helsetilbudet i MidtNorge. Så kommer det rimelig fort et besøk til Møre for å sette seg inn i de utfordringer helseforetaket der har med store byggeoppgaver. Men hva så med Nord-Trøndelag?

Jeg har hatt gleden av å motta alle helseministre i min tid her, først Sylvia Brustad, så Bjarne Håkon Hanssen, Anne-Grete StrømErichsen og Jonas Gahr Støre. Jeg sendte derfor en hilsen til Bent Høie: Du er hjertelig velkommen til Nord-Trøndelag, og du skal få en rolig og hyggelig dag på jobben!

Han kom og brukte en hel dag i fylket, først to timer på HUNT og Biobanken og resten på sykehuset på Levanger. Når statsråder reiser rundt, blir de ofte møtt med klager, krav og med spørsmål om å få løfter. Vi legger ved slike besøk vekt på å presentere hva vi har fått til, at vi er et helseforetak som presterer i nasjonal toppklasse på kvalitetsindikatorene, er i økonomisk balanse, får god tilbakemelding i brukerundersøkelser og vi har rimelig ro internt og med omgivelsene.

Når vi har forsikret oss om at det budskapet er mottatt, vi har gjort det som

••• 4 •••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

departementet har bedt oss om, er det vesentlig mye enklere å få tilslutning til de investeringer som vi anser som helt nødvendige for å få gitt enda bedre pasientbehandling. I min presentasjon for statsråden og hans folk, listet jeg opp de tre investeringsoppgaver som vi nå er godt i gang med å prosjektere: 1. Nybygg ved psykiatrisk klinikk på Levanger for etablering av rustilbud 2. Helikopterlandingsplass, et bygg som bygges av Levanger kommune 3. Kombinasjonsbygg ved Sykehuset Namsos hvor ambulanser, legevakt med kommunale tilbud og funksjoner for sykehuset skal inn Jeg håper at vi i løpet av neste år skal være godt i gang med alle disse tre viktige oppgavene.

I høst skal vi markere at to viktige samarbeidsinstitusjoner feirer sine jubileer.

HiNT, Høgskolen i Nord-Trøndelag markerer 20 år og HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, markerer sine 30 år.

HiNT har siden den ble etablert utdannet sykepleiere og vernepleiere som etter endt utdanning har blitt dyktige medarbeidere hos oss. Jeg har i øyeblikket ikke tall på hvor mange sykepleiere som i årenes løp er uteksaminert fra de to studiestedene i fylket, men det er mange! HUNT, fra sin forsiktige start i 1984 til nå hvor HUNT 4 planlegges for fullt, er blitt et begrep og en database i internasjonal sammenheng.

Utallige er de doktorgrader som er tatt med bakgrunn i materiale fra HUNT. Det er grunn til å være imponert over legegruppen på Verdal som tidlig på åttitallet begynte å samle materiale for senere forskning. Skal tru om de så for seg hva dette kunne bli til? Vi gratulerer begge institusjoner med jubileene!

Jeg har alltid sagt at jeg er mer glad i høsten enn i sommeren. Nå er høsten her, jeg ønsker alle en riktig fin høst!

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

AMUS 2014: – Grip muligheten. Dette er din sjanse til å påvirke, sier hovedverneombudene Tone Wanderås (til venstre) og Kirsti Beathe Fjær Klingen, samt AMUS-ansvarlig Mathias Mørkved i Helse Nord-Trøndelag.

– Din sjanse til å påvirke Arbeidsgiver og hovedverneombudene er skjønt enige: Arbeidsmiljøundersøkelsen som nå rulles ut, bør alle ansatte ta seg tid til å gjennomføre.

Du har kanskje ikke merket deg e-posten ennå, men samtlige HNT-ansatte skal ha fått undersøkelsen tilsendt fra 8. september.

I tillegg vil det ligge en link til undersøkelsen under “Min Arbeidsplan”.

Fram til 28. september har hver enkelt anledning til å si sitt om arbeidsmiljø og arbeidsplass.

Samtlige helseforetak i Midt-Norge deltar i høstens arbeidsmiljøundersøkelse, AMUS 2014. Helse Nord-Trøndelag sine ansatte oppfordres nå til å delta i den tredje arbeidsmiljøundersøkelsen. Noen endringer siden sist er gjort, men partene mener at de har funnet form og stil for denne og framtidige undersøkelser.

– Det er viktig at alle tar seg tid til å delta. Dette er hver enkelts sjanse til å påvirke egen arbeidsplass og arbeidssituasjon. Altså noe så viktig som arbeidsmiljøet vårt, sier hovedverneombudene Kirsti Beathe Fjær Klingen og Tone Wanderås.

De er tydelige på at de håper alle ansatte tar seg tid til å besvare undersøkelsen.

HR-rådgiver Mathias Mørkved har ansvaret for AMUS 2014 i Helse NordTrøndelag, og ber om at ansatte som

ikke har mottatt undersøkelsen tar opp dette med sin leder.

I tillegg er han opptatt av at alle svarer før fristen går ut 28. september.

– Undersøkelsen i Midt-Norge er den samme som Helse Sør-Øst har benyttet.

Der er tilbakemeldingene fra ansatte positive når det gjelder form, stil og spørsmålsstillinger. Vi tar derfor sikte på å benytte samme undersøkelse framover, slik at vi får mulighet til å sammenligne – og dermed kunne fange opp – eventuelle trender og endringer, sier Mørkved, Klingen og Wanderås.

I de tidligere undersøkelsene har ansatte i Helse Nord-Trøndelag gitt gode tilbakemeldinger. Samlet mener de ulike enhetene at det er godt arbeidsmiljø i helseforetaket.

– Selv om vi har deltatt tidligere, er det fortsatt viktig å vise engasjement for arbeidsmiljøet. Gjennom undersøkelsen er det mulig å gi arbeidsgiver signaler om eventuelle uønskede forhold, og gjennom ærlige og gode svar påvirke egen arbeidsplass, sier Klingen og Wanderås.

Undersøkelsen er helt anonym. Det vil ikke være mulig for noen å finne ut hvem som har svart hva.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

– For å sikre oss ekstra gir vi ikke ut resultater for avdelinger med færre enn fem ansatte. Det er altså helt trygt å svare ærlig på spørsmålene, selv om du mener at svarene dine kan være ubehagelige for andre, sier Mathias Mørkved.

Sist HNT-ansatte deltok i en arbeidsmiljøundersøkelse var i 2011. Hva med disse resultatene?

– Etter siste arbeidsmiljøundersøkelse ble det satt i gang mange tiltak i avdelingene. En del av det vi måler i denne undersøkelsen, er om disse tiltakene har virket etter hensikten, sier Mørkved.

Hvis du lurer på noe i forhold til undersøkelsen, har samtlige helseforetak en ordning der e-post kan sendes til amus@helse-nordtrondelag.no.

– Ansatte kan ta opp spørsmål med sin leder, tillitsvalgte eller meg direkte på telefon eller e-post. Vi vil etter beste evne bistå og legge til rette for at flest mulig deltar, understreker Mathias Mørkved.

Samtlige helseforetak i Midt-Norge har satt siste frist for å delta til 28. september.

AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••• 5 •••

SERVICEKLINIKKEN UNDER LUPEN:

LYDEN AV KVALITET

Prosjektleder Ivan Sundal samlet enhetene i Serviceklinikken til felles gjennomgang av ISO 9001-arbeidet, før de nå i høst etter planen skal sertifiseres. Fra venstre: Hilde Børstad Melhus, Stig Tangstad, Liv Karin Salthammer Kolaas, Aslaug Stavseng, Olav Fikse, Yngve Vikan, Lars Westerfjell, Inger Lise Myrvold Olsen, Frode Amdal, Bent André Kümmel, Randi Fikse, Tore Westerheim, Lars Petter Langås, prosjektleder Ivan Sundal (på piano) og klinikkleder Rune Modell (på kne til høyre).

••• 6 •••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Psykiatrisk klinikk har gjort det. Barn- og familieklinikken har gjort det. Nå er det Serviceklinikken som jakter sertifisering.

Kvalitetsnormen ISO 9001 er høstens hovedmål.

– Mange har lagt ned et imponerende stykke arbeid. Det er grunn til å tro at vi lykkes, sier prosjektleder Ivan Sundal, som også hadde prosjektansvaret da Pasientreiser ble sertifisert i 2012.

Rett før sommerferien samlet klinikkleder Rune Modell og prosjektleder Ivan Sundal troppene til den siste av i alt seks prosjektgruppemøter. I tur og orden presenterte de fire enhetene hva de har gjennomført i forkant av planmøtet med Det Norske Veritas (DNV).

Planmøtet ble gjennomført med meget godt resultat 18. august, og selve sertifiseringsrevisjonen gjennomføres 14.–16. oktober 2014.

Kvalitetsarbeid – Alle enhetene har vært direkte involvert fra dag en, og alle avdelingenes ansatte – det vil si avdelingsledelse, kokker, postsekretærer, innkjøpskonsulenter og ingeniører, har bidratt sterkt i arbeidet med å bygge opp enhetenes kvalitetssystem, sier prosjektlederen og fortsetter: – Jeg er imponert over stayerevnen og kvaliteten på arbeidet de ulike enhetene har lagt ned over nokså lang tid. Det å bli ISO-sertifisert er ingen enkel øvelse.

Man får ikke et slikt internasjonalt kvalitetsstempel ved bare å gjennomføre skrivebordsøvelser og fatte gode vedtak, sier Ivan Sundal.

I opptakten til planmøtet og selve sertifiseringsrevisjonen, gikk enhetene og en samlet klinikk gjennom de siste elementene som skaper et styringssystem på høyt internasjonalt nivå.

– Alle enheter har systematisert arbeidet med ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser), effektiv styring av dokumenter, alle arbeidsprosesser, felles fagprosedyrer/ rutiner, og ikke minst utarbeidet avdelingens egen kvalitetshåndbok. I dette arbeidet har vi valgt å benytte både EQS og Innblikk som fellesbase for egne områder, dokumenter, planer og håndbøker, forklarer Sundal.

Fra før har Eiendomsavdelingen og Pasientreiser (de blir fra nyttår overført til Prehospital klinikk) gjennomført sertifisering.

Nå er det Medisinsk teknisk avdeling, Kjøkkenavdelingen, Servicesenteret og Forsyningsavdelingen som gjennomfører forberedelser til ISO-sertifisering.

Alle ut fra normen ISO 9001.

styringssystemer de vil dra nytte av i årene som kommer. Blant annet får vi nå på plass systemer som gjør oss mindre sårbare dersom spesielle situasjoner oppstår.

Gjennom et godt planverk vil ansatte ved behov raskt finne rutiner og beskrivelser for hvordan oppståtte situasjoner skal håndteres, sier prosjektleder Sundal.

Det er ingen snarveier til ISO-sertifisering.

Kravet til dokumentasjon og kvalitet i planverket er høyt, og må stadig vedlikeholdes og utvikles.

Selv med et godkjent sertifikat vil det jevnlig bli gjennomført etterkontroll og revisjon. Dette for å sjekke at styringssystemet man har etablert faktisk er satt ut i live, og fungerer.

– De som er sertifisert fra før, sier de opplever den årlige etterkontrollen som god, profesjonell og objektiv rådgiving, som igjen hjelper med å bevare “orden i eget hus”. Og hvorfor er det viktig med orden i eget hus? Jo, for pasientens skyld, selvfølgelig, sier prosjektlederen.

Høye ambisjoner – Vi satte oss noen mål 1. april i fjor.

For mange virket de nok krevende og utfordrende, men nå ser det ut til at ønsket struktur, forbedringer, håndbøker og planverk er på plass. Det er imponerende å registrere alt det gode arbeidet som er gjennomført. Jeg er imponert over måten avdelingene har tatt utfordringen på, sier klinikkleder Rune Modell.

Sammen med prosjektleder Sundal understreker han følgende: – Det å være sertifisert er et kvalitetsstempel og et konkurransefortrinn, men kvaliteten i arbeidet må vedlikeholdes hele tida for

FAKTA Følgende enheter i HNT har så langt en godkjent sertifisering: • Sterilsentralen, Pasientreiser og Eiendomsavdelingen er ISO 9001-sertifisert.

• Psykiatrisk klinikk og Barn- og familieklinikken er ISO 9001-sertifisert.

• Avdeling for Laboratoriemedisin er ISO 15189-sertifisert (akkreditert).

at vi skal opprettholde nivået på tjenestene vi yter, sier de.

Internasjonal standard ISO 9001 systematiserer også arbeidet med å redusere feil. Det er viktig å hindre at feil gjentar seg og identifisere mulige feil før de oppstår. En slik feilreduksjon gir fordeler blant annet i form av kostnadsbesparelser.

Den internasjonalt ISO 9001-standarden er generell og kan brukes innen alle næringsområder, også offentlige institusjoner.

Standarden ble utviklet av ISO (Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen) for å fastsette internasjonale krav til et ledelsessystem og kvalitetsstyring.

Viktige elementer i standarden er strukturert kvalitetsstyring, kontroll på arbeidsprosesser, beskrivelse av ledelsens ansvar, ressursstyring, kundefokus, kjøp og leveranser av tjenester/produkter – og ikke minst måling, analyse og forbedring av det løpende arbeidet i klinikken/ avdelingen.

– Hvis det går bra i møtet med sertifisørene, blir Serviceklikken den tredje klinikken i Helse Nord-Trøndelag som har dette kvalitetssystemet på plass.

Vi har stor tro på at vi lykkes, slutter Ivan Sundal og Rune Modell.

AV SVEIN H. KARLSEN

– Vi er imponert over stayerevnen og kvaliteten de ulike enhetene har lagt ned over nokså lang tid. Det å bli ISO-sertifisert er ingen enkel øvelse, sier prosjektleder Ivan Sundal (til venstre) og klinikkleder Rune Modell.

Godt rustet – Det er på flere måter et forbedringsarbeid klinikken nå gjennomfører. Alle enheter prioriterer gjennom prosjektet kvalitetsarbeid, og får på plass gode

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••• 7 •••

FORSKNING I NORD-TRØNDELAG

F O R S K N I N G S S J E F B O D I L L A N D S TA D :

– HNT er en viktig FORSKNINGSAKTØR

••• 8 •••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

De som måtte tro at all forskning i Midt-Norge foregår ved NTNU, HUNT og høgskolene, må tro om igjen. Helse Nord-Trøndelag er nemlig en viktig forskningsarena, der mye og betydelig forskning foregår i klinikkene.

Gjennom HNTs forskningsavdeling støttes årlig flere titall forskningsprosjekter.

– Utviklingen og forskningen foregår ute i klinikkene. Vi i Forskningsavdelingen skal være tilretteleggere, veiledere, bidragsytere og en aktivt medspiller for

forskere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå, sier forskningssjef og professor Bodil Landstad.

Hun leder en avdeling med nærmere ti ansatte, og et budsjett på nærmere ti millioner kroner.

Støtter med millioner Årlig støtter avdelingen forskningsprosjekter direkte med drøyt to millioner kroner, i tillegg til støtte og bistand på flere nivå.

– Du blir ikke en dyktig forsker alene.

Det er nødvendig med et nettverk, veiledere, inspiratorer, pengestøtte og praktisk hjelp. Alt fra søknadsskriving, finpuss av artikler og blant annet formidling av funn og ny viten, sier Bodil Landstad.

Hun har hatt lederrollen i cirka tre år, og har lang fartstid som forsker – spesielt i nabolandet Sverige, der hun fortsatt er tilknyttet Mittuniversitetet i Østersund. Hun har en doktograd i rehabiliteringsmedicin og ble nylig professor i helsevitenskap, og er med det Helse Nord-Trøndelags eneste ansatte med godkjent professorkompetanse.

Forskningsavdelingen (tidligere FoU-avdelingen) så dagens lys i 1999 på Levanger, og var da et av de første sykehus i landet som valgte å satse på en egen avdeling for å støtte forskning i klinisk virksomhet.

Siden den tid har forskning stått på dagsordenen, og det tilrettelegges for forskning i alle klinikker. Så langt har drøyt 25 HNT-ansatte en Ph.D.

Vinn-vinnsituasjon – Helse Nord-Trøndelag er i en spesiell stilling sammenlignet med for eksempel NTNU og HUNT. I tillegg til forskning er vårt hovedfokus på pasientbehandling, og våre klinikere kombinerer ofte rollen som behandler og forsker. Slik jeg ser det er dette spesielt gunstig, i og med at begge roller styrker både forskeren og klinikeren.

En vinn-vinn-situasjon som ofte innebærer forbedrete behandlingsmetoder og økte muligheter for pasienten til å bli frisk, sier forskningssjef og professor Bodil Landstad.

I skrivende stund har HNT 15 stipendiater, 26 ansatte med doktorgrad, seks forskere med vitenskapelige bi-stillinger ved et

Bare i fjor ble 56 forskningsartikler publisert.

Det betyr at HNT gjennom sine ansatte leverer resultater, funn og viten hver eneste uke året igjennom. Det kan vi være meget stolte av, sier forskningssjef og professor Bodil Landstad.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

universitet og ytterligere fem fra vår helseregion er i ferd med å bli tilsatt ved NTNU i bistillinger.

Blir lagt merke til Sammenlignet med mange andre helseforetak blir Helse Nord-Trøndelag lagt merke til som en betydelig leverandør av vitenskapelige artikler med viktig og ny viten.

– Vårt naboskap med HUNT spiller selvsagt positivt inn. Det er jo i stor grad våre pasienter som deltar i undersøkelsene, og gjennom materialet som blir innhentet, kan våre forskere benytte det videre i sin forskning til beste for nettopp pasientene, sier Landstad.

Det er vanskelig å peke på hva som er viktigst i HNTs forskning.

– Forskningen og utviklingen foregår ute i klinikkene. Store temafelt det forskes på er kardiologi, kreft, gynekologi og føde, barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri og samfunnsmedisin. I flere av prosjektene bidrar vår forskning til å bedre behandlingene, og ikke sjelden bidrar forskningen i Nord-Trøndelag til å endre klassifikasjoner og prosedyrer både nasjonalt og internasjonalt. På flere områder kan vi se spor etter våre forskere, både i Norge og i utlandet, sier Bodil Landstad.

Grunn til å være stolt I tillegg til tilrettelegging, veiledning og oppfølging – har forskningsavdelingen flere oppgaver.

– Vi administrerer forskingsfond og legater, drifter et medisinsk fagbibliotek, drifter en stillingsbank, lyser ut forskningsmidler, forvalter forskerdata og blant annet implementerer og forankrer forskning i klinikkene, forteller Landstad.

Forskningsavdelingen kan dokumentere at det er stor aktivitet innenfor forskning i sykehusene.

– På mange måter er vi en tilrettelegger.

Vi jobber med infrastruktur for de som forsker. Vår oppgave er å gjøre forskerne våre best mulig, og bidra til at deres funn og viten blir formidlet på en god og sikker måte. I sum mener jeg vi gjør en viktig og god jobb. Bare i fjor ble 56 internasjonalt godkjente forskningsartikler publisert. Det betyr at HNT gjennom sine ansatte leverer resultater, funn og viten hver eneste uke året igjennom. Det kan vi være meget stolte av, sier forskningssjef og professor Bodil Landstad.

AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••• 9 •••

FORSKNING I NORD-TRØNDELAG

Trapper opp ny modell Færre innleggelser, kortere innleggelsestid, mindre restriktive tiltak og mer fokus på samhandling og langsiktig psykoterapeutisk behandling. Trappetrinnsmodellen ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos vekker oppsikt.

Resultatet av forskning, studier, erfaringer og faglig teamarbeid på tvers av profesjoner, har ført mye positivt med seg i klinikken.

Ikke bare kan det dokumenteres at Trappetrinnsmodellen gir ønsket effekt, arbeidet med fagutvikling, utprøving og testing har i tillegg gitt et styrket fagteam.

– Mange i klinikken har bidratt.

Internasjonale retningslinjer er studert, forskning er lest og drøftet, og ikke minst har vi skapt en faglig sterk arena der ulike profesjoner utveksler erfaringer, synspunkter og forslag til forbedringer.

Teamarbeidet har satt positive spor, sier spesialist i psykiatri – overlege Sara Germans Selvik.

God erfaring Ved Seksjon for akuttmedisinsk behandling (Psykiatrisk klinikk) ved Sykehuset Namsos er det gjort gode erfaringer med omstrukturering av behandlingen av pasienter med såkalt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

– Konseptet er egentlig enkelt, men omveltningene relativt store, sier Germans Selvik som også er fornøyd med at mange i klinikken har fått interesse for forskning og faglig utvikling.

– Det er svært få forskere som blir dyktige alene. Teamarbeid er veldig viktig, og det er inspirerende å kunne jobbe med å utvikle kompetansen, funn og resultater sammen, understreker Germans Selvik.

Hun utdannet seg til lege og behandler i hjemlandet Nederland. Som kliniker fikk hun i tillegg interesse for forskning, og har doktorgrad i diagnostisering av personlighetsforstyrrelse.

De siste årene har hun arbeidet som overlege ved Sykehuset Namsos, der hun er en av flere som har sett på muligheten for å utvikle gode modeller for pasientbehandling.

– Det er givende å arbeide i et miljø som stadig er på søken etter forbedringer i behandlingen vi tilbyr våre pasienter, sier overlegen.

– Her oppnår vi flere ting. Primærhelsetjenesten settes bedre i stand til å håndtere en i utgangspunktet utfordrende problemstilling – og pasienten selv opplever økt mestring gjennom sin egen selvhjelpsplan, sier Germans Selvik.

På det andre trinnet søker primærhelsetjenesten om råd hos spesialisthelsetjenesten for videre kartlegging, demping av krisen, stimulering til mestring – eller om pasienten skal legges inn.

Fører ikke disse to trinnene fram, kan pasienten komme inn til samtale med psykiatrisk vaktlegeenhet. På dette trinnet stimuleres pasienten til egenbehandling gjennom sin egen selvhjelpsplan, samt at pårørende eventuelt kobles inn.

Først når de tre første trinnene ikke har ført fram, er det aktuelt å legge inn pasienten – men kun for en kort periode.

– I løpet av tre dager utarbeides en selvhjelpsplan i samråd med pasienten.

Ingen restriktive tiltak vil bli satt i verk, forteller Germans Selvik.

Oppsiktsvekkende resultater

ved Sykehuset Namsos gått ned fra 20 i 2007 til tre innleggelser i 2013.

Samtidig ble gjennomsnittlig innleggelsestid redusert fra 9,2 dager til tre dager, og antall selvskadingsepisoder – der pasienten trengte somatisk behandling – ble halvert.

Resultatene har vakt oppsikt over hele landet.

– Vi opplever interesse fra flere fagmiljøer, og vi har ved flere anledninger holdt foredrag om løsningen, sier Germans Selvik.

Hun er i tillegg glad for at arbeidet har ført til økt interesse for faglig utvikling og forskning.

Flere artikler i fagtidsskrifter har nemlig blitt en realitet, og ikke minst er det positivt at flere fagpersoner ved klinikken jobber med studier, forskning og utvikling av behandlingsmodeller.

– Vi driver ikke med forskning bare for forskningens skyld. Vi gjør det mest av alt fordi vi ønsker å finne modeller og løsninger vi kan benytte i praksis, og som kommer pasientene til gode.

For alle oss som deltar er det inspirerende og motiverende å se at arbeidet fører til behandlingsformer som virker, sier Sara Germans Selvik.

AV LARS ØVERENG

Etter at Trappetrinnsmodellen ble tatt i bruk, har antall innleggelser av personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Fire trinn Den såkalte Trappetrinnsmodellen som er prøvd ut ved Sykehuset Namsos, har fire nivåer. På det første trinnet vurderes pasienten i primærhelsetjenesten.

• • • 10 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 11 • • •

FORSKNING I NORD-TRØNDELAG

Gikk ikke som planlagt – MEN DET ENDTE GODT Som ung lege skulle hun i hvert fall ikke bli nyrespesialist. Aller minst forsker. I ettertid er Solfrid Romundstad (47) glad planen sprakk. I dag kombinerer hun med stor glede rollen som anerkjent nefrolog og forsker.

Overlege Romundstad, Nyreseksjonen ved Medisinsk klinikk Sykehuset Levanger, blir både sprudlende og engasjert når hun oppfordres til å snakke om sin arbeidshverdag.

– Det å kombinere legegjerningen og forskning er berikende, spennende og veldig givende. Jeg stortrives, smiler Solfrid Romundstad.

Med oppvekst fra Rindal i Møre og Romsdal, medisinstudier i Oslo og Trondheim, ankom Solfrid Romundstad Levanger som fersk turnuslege i 1994. I bakhodet surret en plan om å bli gastroenterolog.

– Det startet med et halvår på medisin og et halvår på kirurgisk. Gjennom møtet med spennende læremestere, kolleger og avdelinger, ble interessen for indremedisin vekket. Da jeg var ferdig med distriktstjenesten, ble jeg oppringt og forespurt om jeg kunne tenke meg et vikariat ved Medisinsk avdeling og nyreposten. Det var på mange måter starten på spesialistløpet – selv om jeg aldri hadde planlagt å bli nefrolog, forteller Romundstad.

nefrolog Hans Hallan, hadde funnet en ung lege han ønsket å rekruttere.

Slik ble det.

– Ja, jeg fattet interesse for nyresykdommer, og la et spesialistløp for å bli nefrolog. Parallelt fattet jeg interesse for forskning, og jobbet spesielt med mikroalbumin, eggehvite i urin, som var en del av HUNT 2-materialet. Funnene og forskningen viste at det er en sammenheng mellom mengde eggehvite i urinen og hjerte/karsykdommer. I 2003 tok jeg min doktorgrad bygd på denne forskningen, forteller Solfrid Romundstad.

I en periode var hun knyttet til HUNT og er i dag både overlege ved Sykehuset Levanger og forsker tilknyttet NTNU (Institutt for kreftforskning og molekylær medisin). Hun var ferdig spesialist/overlege i 2008, og har siden september 1995 vært nært knyttet til Levanger og sykehuset.

– Jeg har nok kommet for å bli. Her i Levanger møtte jeg også mannen min (sykepleier ved Sykehuset Levanger), og stortrives her med barn, hus og hjem.

Ble inspirert

Viktig med nettverk

På nyreposten ble hun både motivert og inspirert, og hun fikk etter hvert mye ansvar. Tidligere avdelingsoverlege,

Solfrid Romundstad er opptatt av nettverk, kolleger som også forsker – og har over år utviklet flere givende og interessante relasjoner.

– Det er inspirerende å oppleve at din forskning setter spor, både nasjonalt og internasjonalt, sier nefrolog-forsker Solfrid Romundstad.

• • • 12 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

Sammen med prof. overlege/nefrolog Stein Hallen ved St. Olavs Hospital (nei, han er ikke i slekt med Levangers nefrolog Hans Hallan) har Solfrid levert mange og viktige forskningsresultater. Blant annet har deres forskning bidratt til at den internasjonale klassifikasjonen for nyresvikt (kronisk) har blitt endret.

– Det er inspirerende å oppleve at din forskning setter spor, både nasjonalt og internasjonalt. At nye funn og ny viten har betydning for pasientene – og andre behandlere i deres kliniske hverdag – er selvsagt motiverende. Mye og hardt arbeid, men det er verdt det, slår Solfrid Romundstad fast.

Men det er ikke ene og alene nyresykdommer som opptar forskerlegen.

Forsker på humorens betydning Om kort tid kommer hun og forskerkollega Sven Svebak (professor i psykologi og medisin – også kjent som humorprofessoren) med en artikkel som presenterer funn knyttet til humorens betydning når helsa skranter.

– Jeg kan naturlig nok ikke si for mye om resultatene nå, men det er interessante funn som tyder på at enkelte sykdomsgrupper har bedre overlevelse når humor bidrar til å takle sykdommen på en positiv måte.

Solfrid Romundstad er tydelig på at kombinasjonen klinisk arbeid og forskning er berikende, og at samhandlingen gjør henne til en bedre lege.

At hun stadig kaster seg ut i nye prosjekter, underbygger nettopp det.

– Det er gode miljøer for forskning i Helse Nord-Trøndelag. I tillegg til prosjektene mine innenfor nyresykdommer og humor-forskningen, har jeg blant annet et prosjekt sammen med HUNT/lungeavdelingen (overlegene Hanne Sorger og Thor Naustdal) og et genetikkprosjekt med leger ved UiO/Rikshospitalet. Avgjort spennende forskning. Det å kunne samarbeide på tvers av fag og profesjoner, prøve å finne sammenhenger er positivt for flere – både pasientene og behandlermiljøene, sier Romundstad.

AV SVEIN H. KARLSEN

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Kardiolog Håvard Dalen (42) er ikke i tvil.

Uten aktiv dobbeltrolle ville kvaliteten på legegjerningen og forskerrollen ha vært lavere enn den er i dag.

– Rollen som kliniker og forsker går hånd i hånd.

– Forskning gjør meg til en bedre kliniker Overlegen ved Hjertemedisinsk seksjon, Medisinsk klinikk Sykehuset Levanger, snakker ut fra egenerfaring.

Etter over ti år i et sammensveiset lag der forskning er en naturlig del av arbeidsdagene, er han overbevist om at dobbeltroller gjør en forskjell.

– Dobbeltrollen er utrolig givende.

Gjennom mitt arbeid kan jeg gjøre en forskjell. Faktisk mellom liv og død, sier Håvard Dalen når han blir utfordret på hvorfor han vier deler av sin gjerning til ny viten, utprøving og forskning på høyt internasjonalt nivå.

Arbeidet Dalen & Co utfører blir lagt merke til, både i og utenfor landets grenser.

Derfor er han og temaet ettertraktet som foredragsholdere og sparringspartnere for produsenter av medisinske hjerteapparater.

Klinisk bruk av lommeultralyd har stått sentralt i arbeidet de siste årene.

– Gjennom dette arbeidet har vi greid å endre på praksis ved sykehusene. Nå tar vi med utstyret til pasientene, i stedet for å trille pasientene dit utstyret er, forklarer Dalen.

Denne utviklingen har i mange sammenhenger hatt avgjørende betydning for pasientene. Stadig flere alvorlig hjertesyke overlever.

Inspirerende Siden han kom tilbake til Levanger etter medisinstudier i Oslo, og turnus ved Harstad sykehus og Skjervøy kommune i Troms, har han blitt en del av et aktiv forskermiljø ved Sykehuset Levanger.

Han startet som lege i spesialisering i 2001 og ble overlege i 2008. Siden 2006 har han i tillegg vært ansatt ved NTNU, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk.

Leger og sykepleiere utvider stadig sin viten om hjertesykdommer gjennom forskning. Samarbeidet med kardiologkollegene Torbjørn Graven, Olaf Kleinau

og Kyrre Skjetne er spesielt nært og godt. Alle jobber i samme avdeling.

Dalen og forskerkollegene har lyktes i å være blant de første i verden når det gjelder bruk av ultralyd i ulike kliniske situasjoner. Deres funn, resultater og dokumentert nytte i det kliniske arbeidet, har ført til at mange sykehus verden over senere har tatt i bruk metoden.

– Det er inspirerende å se spor av vår forskning rundt omkring i verden. Lommeultralyd benyttes snart verden over, akkurat slik vi trodde det var mulig, sier Dalen.

Egentlig er han ikke så glad i å fortelle om seg selv og egne forskningsresultater, men han gløder likevel for formidling av forskning.

– Det er funnene, resultatene og mulighetene i forskningen som er viktig å få fram, ikke enkeltpersonene bak, sier Dalen og understreker at forskning alltid handler om teamarbeid.

– Her hos oss er det mange som deltar i den løpende forskningen. Det at kolleger, ledere og sykehusledelsen støtter opp om arbeidet betyr alt. Forskning er krevende, både med tanke på tid og penger, så uten økonomisk støtte og reell anledning til å forske kombinert med klinisk arbeid – hadde det ikke vært mulig å drive slik vi gjør her ved avdelingen, understreker Håvard Dalen.

Millionstøtte Han er full av lovord, og deler gjerne anerkjennelse og ære for de ulike forskningsresultatene.

Nå brenner overlegene og de øvrige klinikerne ved seksjonen for at sykepleiere skal gjøre legejobber, og sørge for at flere får oppfølging og behandling av høy kvalitet.

Helse Midt-Norge besluttet nylig å støtte et av prosjektene med en million kroner.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Overlege Håvard Dalen og hans kolleger har over år forsket på bruk av lommeultralyd.

Forskerteamet i Levanger kan nå se spor av sin forskning rundt omkring i hele verden.

– Det handler om at sykepleiere skal arbeide direkte med utredning av hjertebank og hjerterytmeforstyrrelse, samt kontroll av pacemakere og hjertestartere, forklarer Dalen.

HUNT viktig I tillegg til et godt forskermiljø i avdelingene, er naboskapet til HUNT gunstig med tanke på interessen for forskning.

– Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er selvsagt svært viktig for oss.

Når deltakerne fra HUNT-undersøkelsene blir syke, blir de pasienter ved våre sykehus. Dette gir oss en unik mulighet til å avdekke forhold som påvirker utvikling av sykdom, men også mulighet til å utvikle nye løsninger og hjelpemidler – altså flytte pasientbehandlingen framover, slik at vi greier å redde flest mulig liv, sier Håvard Dalen.

– Det er på mange måter en nødvendig evigvarende aktivitet det å forske. Vi kommer aldri i mål, vi vil alltid finne nye områder hvor faget bør utvikles, og ikke minst kan forskningen bidra til at flere får raskere og bedre diagnostikk, og dermed bedre behandling, sier Håvard Dalen.

AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 13 • • •

FORSKNING I NORD-TRØNDELAG

DE SOM VET ALT Det startet med en omstreifende buss, en fryser og kontormøbler på billigsalg.

I dag er Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag internasjonalt anerkjent.

– Ganske unik, svarer Steinar Krokstad.

Professoren har nettopp fått spørsmål om hvordan han vil beskrive det de fleste av oss kjenner som HUNT – eller Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

– Ganske unik, gjentar han – før han legger til: – Og veldig, veldig sammensatt.

Den første pulsen Ganske nøyaktig 30 år har gått siden starten på det som i dag er én av verdens mest omfattende helseundersøkelser blant en bestemt gruppe mennesker. Kanskje var det starten på jappetida, kanskje var det trusselen om atomkrig eller AIDS – eller rett og slett Lillestrøms framgang på fotballbanen – som plaget befolkningen. Sikkert er det i alle fall at høyt blodtrykk var et reelt samfunnsproblem, og nordmenn brukte enorme summer på behandling.

Verdalingen Jostein Holmen var blant de mange som for lengst hadde sett tendensen i befolkningen. Som lege ble han nysgjerrig

• • • 14 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

på om behandlingen hadde tilsiktet effekt, og fikk stipendmidler for å jobbe mot en doktorgrad i temaet.

Samtidig hadde Kristian Midthjell, også han fra Verdal, allerede startet en diabetesstudie på eget initiativ. Snart kom behovet for en større befolkningsundersøkelse, og daværende fylkeslege Edvard Fjærtoft fikk en av nestorene innen norsk samfunnsmedisin – professor Peter F. Hjort – til å tenne på ideen.

Dermed startet et prosjekt som aldri før hadde blitt prøvd i Norge: Å invitere hele den voksne befolkningen i et fylke til helseundersøkelse. Fylkeslege Fjærtoft overbeviste professor Hjort om at dette fylket måtte være Nord-Trøndelag.

I 1984 startet det ambisiøse prosjektet for alvor. Den i utgangspunktet beskjedne blodtrykksstudien var nå utvidet til også å omfatte undersøkelser om både diabetes og tuberkulose.

– Hele 85.000 nordtrøndere ble invitert til å delta, noe som er oppsiktsvekkende

nok. Enda mer fantastisk er det at om lag 90 prosent av de inviterte faktisk møtte opp, sier HUNT-leder Steinar Krokstad.

Huspant og helse på hjul Fra et spartansk lokale på Verdal sto Holmen nå i spissen for det som skulle bli en særdeles omfattende undersøkelse.

En spesialutstyrt buss ble rattet rundt om i de nordtrønderske kommunene, og via spørreskjemaer og diverse remedier, fikk forskerne kartlagt forekomsten av både diabetes og høyt blodtrykk. Tusenvis fikk tatt røntgen av brystkassen, og både høyde og vekt ble målt.

– Via to spørreskjema fikk vi dessuten noen indisier på deltakernes livskvalitet.

Kombinasjonen av biologisk materiale og skjemaene ga oss en unik mulighet til å studere samspillet mellom genetisk variasjon, livsstil og miljøpåvirkning – noe som igjen kunne gi oss ny kunnskap om sykdom og helse, forteller Krokstad.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Feiring over flere dager 30 år har gått siden oppstarten av HUNT-undersøkelsene.

Det skal markeres ettertrykkelig.

Feiringa starter 18. september, der prominente gjester fra inn- og utland er invitert.

Her vil det blant annet bli en paneldebatt med deltakere som administrerende direktør Arne Flaat i Helse Nord-Trøndelag, fylkeslege Marit Dypdal Kverkild, inderøyordfører Ida Stuberg og politisk redaktør John-Arne Moen i Trønder-Avisa.

Så følger to fagdager – 19. og 26. september – før publikum for alvor slippes inn lørdag 27. september.

– Her vil det bli åpent hus med masse forskjellige aktiviteter for både store og små, forteller HUNT-sjef Steinar Krokstad. Mer om programmet finner du på nettsidene til HUNT.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 15 • • •

FORSKNING I NORD-TRØNDELAG

Som daglig leder for HUNT Forskningssenter i Levanger har professor Steinar Krokstad tilgang på helseopplysninger fra om lag 120.000 nordtrøndere, samlet inn over en periode på 30 år. – Så langt har data fra HUNT-undersøkelsene vært basis for 123 doktorgrader, over 350 forskningsprosjekter – samt 70 vitenskapelige artikler i året, sier han.

• • • 16 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Det skulle ta om lag to år før alt materiellet var samlet inn. På det tidspunktet hadde HUNT gått til innkjøp av sin aller første PC; en IBM med to diskettstasjoner, uten harddisk, men med en tilhørende skriver. Herligheten kostet den nette sum av 37.000 kroner, og ble finansiert gjennom et privatlån med pant i hus.

Det sier vel sitt om ildsjelene bak undersøkelsen.

opp i Ung-HUNT og Voksen-HUNT, forklarer Krokstad, og legger til at også emnespekter og datamengde ble utvidet betraktelig. Det var barnelege Turid Lingaas Holmen som var initiativtaker til Ung-HUNT. Om lag 75.000 nordtrøndere deltok i HUNT 2. Av disse hadde 45.000 også deltatt i den første undersøkelsen.

I 2008 – igjen ni år etter at den forrige undersøkelsen ble avsluttet – var det klart for HUNT 3. Også i denne runden var brorparten av undersøkelsen lik den forrige.

Professor Steinar Krokstad – som på dette tidspunktet hadde gått fra rollen som stipendiat til å bli prosjektleder – forteller imidlertid om nok en utvidelse av undersøkelsen.

– I denne runden gikk vi mer i dybden hos hver enkelt deltaker, vi tok flere blodprøver og intervjuet deltakerne blant annet om yrkesklassifisering og helserelatert yrkeseksponering. Kvinner ble intervjuet om forhold knyttet til svangerskap, fødsel og amming, opplyser han.

Utvidelser

Den viktige nærheten

Ni år etter at den første HUNT-undersøkelsen ble avsluttet, var det igjen dags for å pakke bussen. HUNT 2 baserte seg på samme spørsmål og vurdering av både høyt blodtrykk, diabetes og livskvalitet, men var likevel en atskillig mer omfattende undersøkelse.

– Denne gangen ble alle nordtrøndere fra 13 år og oppover invitert, og undersøkelsen ble dermed delt

I dag – temmelig nøyaktig 30 år etter oppstarten – styres og lagres alt HUNTmaterialet fra et moderne, men likevel relativt beskjedent bygg, knapt hundre meter unna Sykehuset Levanger.

I enden av veien som beskrivende nok har fått navnet Forskningsveien, er det likevel byggets innhold som er mest imponerende.

– Europas beste biobank i 2013.

Vi fikk en diger pokal, smiler Steinar Krokstad. Innenfor disse fire veggene ligger altså biologisk materiale som er så omfattende og spesielt at det stadig vekker internasjonal oppmerksomhet.

Godt hjulpet av robotteknologi sørger de om lag 40 ansatte for å utnytte innsamlede data fra til sammen 120.000 nordtrøndere til det beste for verdens befolkning.

Krokstad legger ikke skjul på at nærheten til sykehuset gagner alle parter.

– Her kan fagfolk enkelt kombinere forskning og klinikk. Dermed blir fagmiljøet enda mer kompetent, og det blir mer fokus på forskning, sier han – og nevner andre fordeler, som samarbeidet med sykehusets laboratorium og forskningssenterets tilknytning til Helsenett.

– Vi har kontorlandskap for ansatte i Helse Nord-Trøndelag som bedriver forskning basert på HUNT-undersøkelsene. Siste fredag i hver måned har vi dessuten åpne samlinger i auditoriet vårt – der vi tar opp aktuelle, samfunnsmedisinske tema, opplyser Krokstad.

Basis for 123 doktorgrader Lista over forskningsprosjekt med HUNT-materiale er usedvanlig lang.

Siden oppstarten for 30 år siden, er materialet fra HUNT-undersøkelsene blitt særdeles viktig for mange typer helseforskning. Faktum er at 350 forskningsprosjekter over hele verden benytter data fra HUNT – de aller fleste av disse har norske samarbeidspartnere.

Så langt har HUNT-data vært basis for 123 doktorgrader.

– 20 av disse kom i 2013, opplyser HUNT-leder Steinar Krokstad.

De samme undersøkelsene danner dessuten grunnlaget for om lag 70 vitenskapelige artikler i internasjonale fagtidsskrifter – hvert år.

AV LARS ØVERENG

FAKTA HUNT 1 • Gjennomført fra 1984 til 1986.

• Hovedmålet var å kartlegge forekomsten av høyt blodtrykk og diabetes, og å evaluere behandlingskvaliteten av blodtrykkspasienter, personer med diabetes og personer med tuberkulose.

• Blodtrykk, høyde, vekt og røntgen av brystkassa ble målt. Kun blodprøver på diabetikere.

• 74.599 personer som var 20 år og eldre deltok, noe som er 88,1 prosent av de inviterte.

• I dag er databasen en verdifull kilde til epidemiologisk forskning, både innenfor hjerte- og karsykdommer, diabetes og livskvalitet.

Studier av kreft og sosialmedisin har også blitt gjennomført på dette materialet, og det pågår fortsatt forskning på data fra HUNT. HUNT 2 • Gjennomført fra 1995 til 1997.

• Oppfølging av HUNT 1, men mye mer omfattende.

• Delt opp i Ung-HUNT og Voksen-HUNT. Alle innbyggere over 13 år ble invitert, og det ble tatt blodprøver av alle deltakere over 20 år.

• Totalt deltok 75.000 personer i HUNT 2.

45.000 av disse hadde også deltatt i HUNT 1.

• Blodprøvene er en kilde til genetisk informasjon, og har dermed et stort potensial for forskning innen genetisk epidemiologi; eller den relative betydningen av genetiske og miljømessige årsaker til sykdom, f.eks. innen hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, osteoporose, kreftsykdommer, hodepine, stoffskiftesykdommer, m.fl.

HUNT 3 • Gjennomført fra 2006 til 2009.

• Bygd opp som HUNT 2, men med enda flere temaer.

• Omtrent 105.000 personer ble invitert, og data ble samlet inn på omtrent 60.000.

• Totalt ble det benyttet 18 forskjellige spørreskjema i basisundersøkelsen i HUNT 3.

• Innsamling av biologisk materiale har vært den største nysatsningen i HUNT 3. Resultatet er en biobank av høy internasjonal standard.

• Biologisk materiale innsamlet i HUNT 3 omfatter blodprøve av alle voksne, urinprøve av utvalg, og munnslimhinne-avskrap av ungdom (DNA-kilde).

• Det har dessuten blitt gjennomført en rekke tilleggsundersøkelser i HUNT 3. Dette har skjedd i samarbeid med flere forskningsmiljøer ved NTNU. HUNT 4 • Planlagt gjennomført fra 2017.

• Basisinnhentingen vil sannsynligvis foregå på samme måte som i de foregående undersøkelsene.

• Ifølge HUNT-leder Steinar Krokstad vil man forsøke å følge opp funn fra de tidligere undersøkelsene: Hva har nedgangen i antall røykere hatt å si for antall tilfeller av hjerte- og karsykdommer og kreft? Hva er sammenhengen mellom økningen innen fedmeproblematikken og diabetes? Dette er bare to av alle spørsmålene vi kan svare på om få år.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 17 • • •

Kortere vei tilbake

Raskere tilbake

Namdal Rehabilitering på Høylandet tilbyr arbeidsrettet rehabilitering etter avtale med Helse Midt-Norge.

Ordningen heter Raskere tilbake, og gjelder personer som er ferdig medisinsk utredet, er i yrkesaktiv alder og har antatt fortsatt arbeidsevne.

Henvisning kan skje av fastlege, avtalespesialist, sykehusspesialist, bedriftslege, kiropraktor og manuell terapeut.

Les mer om ordningen på våre nettsider www.namdalrehab.no

Oppholdene vil bli avviklet både som gruppeopphold og som individuelt opphold.

• • • 18 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Spesialisthelsetjenestens sjef på visitt Helseminister Bent Høie satte av en hel dag for å gjøre seg mer kjent med spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag.

– De helseforetakene jeg hører mest om, er de som har problemer. Helse NordTrøndelag har ikke vært blant dem. Derfor er det veldig interessant for meg å bli bedre kjent med dette helseforetaket gjennom et slikt besøk, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Administrerende direktør Arne Flaat lot seg ikke be to ganger, og skrøt relativt kraftig av den jobben som 2 500 medarbeidere i helseforetaket gjør, og viste til en rekke resultater som plasserer de nordtrønderske sykehusene i toppklassen i Norge. Helseministeren hadde også satt av tid til et eget møte med tillitsvalgte og vernetjenesten i helseforetaket.

Etter de innledende møterundene, var det duket for rundtur i sykehuset med innlagte stasjoner. Første stopp var ved RKSF (Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser), hvor statsråden fikk beskrevet noen av de svært alvorlige og vanskelige tilstandene hos pasienter som senteret får til behandling.

Senere fikk helseministeren høre om to tilbud som både er svært utadrettet og har lav terskel. Først kom det såkalte drop-outprosjektet, som er innrettet på å fange opp psykiske lidelser og plager hos skoleungdom på et tidlig stadium.

Deretter ble det gitt en orientering om Familieambulatoriet, hvor Helse Nord-

Trøndelag har utviklet et tverrfaglig tilbud som har dannet grunnlag for en nasjonal modell.

Etter en nøye gjennomtenkt omvei via stedet for ny helikopterlandingsplass, ble helseministeren sluset gjennom akuttmottaket og opp til presentasjon av en av landets mest moderne intensivavdelinger. Kombinert med presentasjon av intensivbehandling, ble det også gitt et innblikk i korte linjer mellom pasienter, fastlege og sykehusspesialist innenfor kreftbehandlingen.

AV TROND G. SKILLINGSTAD

Foretakstillitsvalgte og vernetjenesten fikk en halvtimes eget møte med spesialisthelsetjenestens øverste sjef. Fra venstre: Annie Wennevik, Sølvi Sæther, Bent Høie, Frank Grydeland, Rolf Larsen, Tone Wanderås og Eldbjørg Berg.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 19 • • •

I spiss for en helhetlig svangerskapsomsorg Gynekolog og klinikkleder Tina B. Eilertsen gløder for at oppfølging av svangerskapet skal bli mer tilpasset den enkelte. Gjennom et fellesprosjekt skal Helse Nord-Trøndelag og kommunene Verdal, Overhalla og Nærøy forbedre dagens rutiner og tilbud.

Hovedmålet for prosjektet er å skape og implementere en helhetlig plan for svangerskapsomsorg, fødsel og barsel på tvers i det offentlige tilbudet.

pasientinformasjon og ikke minst få på plass standardiserte forløp i svangerskapsomsorgen, sier Tina B. Eilertsen.

Midtnorsk prosjekt Tilfeldig oppfølging – I dag blir oppfølgingen av gravide for tilfeldig. Mange har normale svangerskap og trenger ikke så mange kontroller, mens gravide med høyere risiko ikke får tilpasset oppfølging i tilstrekkelig grad. Vårt mål er at sykehus, jordmødre, fastleger og helsesøstre skal samhandle bedre, sier Tina B. Eilertsen.

I tillegg til å være konstituert leder for Barne- og familieklinikken i Helse NordTrøndelag – leder hun prosjektgruppen som arbeider på tvers av kommuner, fastleger og sykehus.

– I prosjektet vil vi jobbe med felles prosedyrer for oppfølging av gravide med ulik risikoprofil, rutiner for kommunikasjon,

Parallelt er det prosjekter i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal der det jobbes med fødsels- og barselomsorg.

– Vi vil jobbe med prosjektet i vel et år, men vil allerede nå i høst ha på plass en felles nettside der både den gravide, pårørende og blant andre fagfolk vil finne beskrivelser av ulike forløp, prosedyrer, rutiner og faktaopplysninger omkring tema som omhandler mor og barn, altså svangerskapsomsorgen, forklarer Eilertsen.

Av praktiske grunner har deltakerne i prosjektet blitt enige om at det er mest formålstjenlig å samle all informasjon på internettsiden til Helse Nord-Trøndelag,

Tina B. Eilertsen som leder Barne- og familieklinikken i HNT, har ansvar for et prosjekt som skal utarbeide nye rutiner for svangerskapsomsorg. Eilertsen ønsker blant annet bedre kommunikasjon mellom helsepersonell, slik at oppfølgingen blir tilpasset den enkelte gravide.

• • • 20 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

og benytte sidene som fellesportal – enten du er fagperson i kommunen, ved en helsestasjon, et legekontor eller rett og slett er aktuell bruker.

– Det er viktig at alle som jobber med gravide, og oppfølging av mor og barn, kjenner hverandres prosedyrer og rutiner.

Gjennom samhandling er målet å forbedre helheten og legge bedre til rette for et tilpasset løp for hver enkelt gravid kvinne, sier Eilertsen.

Prosjektet har fått 770 000 kroner fra Helse Midt-Norge, og gjør det mulig å arbeide videre med det over tid.

Skal følge gravide tett – Vi har satt av et drøyt år til gjennomføringen. Målet er å følge flere svangerskap fram til fødsel. Gjennom dette arbeidet håper vi å finne gode løsninger for et tilpasset svangerskap. I så måte blir det viktig å lytte til hva hver enkelt forteller oss om hva som fungerer og ikke fungerer.

Lykkes vi, vil de ulike aktørene innenfor helse bidra til å styrke hverandre på tvers av fagmiljøene og institusjonene, sier Tina B. Eilertsen.

Et tilleggsmål er å redusere antall unødvendige henvisninger og kontroller.

– De fleste fødende har normale svangerskap. Disse trenger trolig færre kontroller, mens de vi fanger opp og klassifiserer med økt risiko i svangerskapet – kanskje bør få hyppigere oppfølging og tilbud om kontroller. Skal vi lykkes, må de ulike faggruppene vite hva de andre gjør, slik at det ikke blir uklart for den gravide hva som er riktig og god svangerskapsomsorg for henne, forklarer Eilertsen.

I prosjektet settes det også fokus på hvordan man bedre kan samhandle på tvers av faggruppene, og ikke minst sørge for at både helsesøster, fastlege, jordmor og altså sykehuset i fellesskap kjenner til hvilke behov den gravide har, og gjennom utveksling av informasjon makter å informere på tvers hvilke tiltak som er eller bør gjennomføres.

AV SVEIN H. KARLSEN

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 21 • • •

OH, LORD – en syste – Hvorfor kan en person med kreftsymptomer i en pasientstyrt organisasjon få en diagnose innen to timer, mens samme pasient i silostyrte sykehus må vente 48 dager på samme svar?

Lege, ingeniør og økonom Magnus Lord var til dels sylskarp tydelig da han snakket til HNTs ledere.

Forbedringsdagen 20. mai i år går neppe fort i glemmeboka. Noen og hver av HNTs ledere fikk noe å tenke på.

Arrangøren hadde nemlig greid kunststykket å skape et program kjemisk fritt for dødtid eller passivitet. Først og fremst takket være fyrverkeriet Magnus Lord.

Den “trehodete” supereksperten fra Sverige tok utgangspunkt i egne erfaringer og studier gjennom profesjonene lege, ingeniør og økonom. En bakgrunn få eller ingen kan vise maken til.

Han gjorde det raskt klart at sykehusene ikke trenger forbedringsmetoder, men systemskifter.

Synlige og tydelige systemskifter – helst nedenfra og opp, ikke motsatt.

Enkelt sagt råder han sykehusene til å ta i bruk egne ansatte, og legge mest vekt på hensynet til pasientene – ikke budsjettene.

Han vil heller ha hovedfokus på pasientflyt og hvilke støttefunksjoner de ulike enheter må ha for å gjøre pasientforløpet mest mulig effektivt.

Moderne sykehus

Innfør tavlemøter

De tre viktige fagfeltene har ført han inn i sentrale posisjoner i Norden og Europa.

Det er spesielt utviklingen av det moderne sykehus som opptar Lord.

– Jeg har jobbet i sykehus der vi ikke benyttet oss av fagfolkenes erfaringer og synspunkter. I stedet fokuserte vi på forbedringer knyttet til organisering, struktur og ledelse. Vi glemte rett og slett at det er de som arbeider nært pasientflyten som kjenner hvor skoene trykker, startet Lord.

– Innfør tavlemøter i alle avdelinger. Skriv gode ideer på gule lapper, la ansatte drøfte konkrete problemstillinger og mål om avdelingen greier å løse utfordringene på sin måte, formante Lord.

På en finurlig måte framførte Lord sitt budskap uten direkte å kritisere toppledere, sykehuseiere eller ledere på ulike nivå.

Velsmurt og drevent benyttet han seg selv, sitt liv i de ulike roller og erfarte eksempler på hvordan blant andre

svenskene hadde drevet sine sykehus på uklokt vis.

Med glimt i øyet, pedagogisk sjarm, kombinert med snert og tydelighet – fikk han mest sannsynlig motivert forsamlingen til nettopp å ta i bruk tavlemøter som teknikk.

Flere klinikker, avdelinger og enheter har i hvert fall gått til anskaffelse av tavler og post-it-lapper. Oppstart av tavlemøter er like om hjørnet.

Stadig repetisjon

• • • 22 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

– Slike møter må gjentas hele tida. Jeg er helt sikker på at dere vil se en positiv utvikling. Lar vi ansatte som gruppe få ansvar for kontinuerlige forbedringer, vil pasientene få et bedre og raskere tilbud, sa Magnus Lord blant annet – og gikk i spiss for å avskaffe “silo-tenkningen”.

– Vi har organisert våre sykehus ut fra en silotenkning der hver enkelt silo, altså klinikk og avdeling, nærmest lever sitt eget liv uten å tenke nok på at pasientene er avhengige av et sømløst samarbeid på tvers

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

– Sterke sammensveisede team vil over tid trene seg dyktigere og dyktigere.

Jeg ikke bare tror jeg det, jeg vet det!

Lege, økonom og ingeniør Magnus Lord ga HNTs ledere oppskriften på forbedret sykehusdrift.

mkritiker i fri dressur av siloene for å få effektiv behandling.

I alt for stor grad venter vi på hverandre, konkluderte Lord.

– Mens vi driver etter siloprinsippet, mister alvorlig syke mennesker dyrbar tid.

I stedet for å starte kreftbehandlingen umiddelbart, slår vi oss til ro med at ting tar tid. På sett og vis har vi akseptert at andre har stort arbeidspress, og at prøvesvarene må la vente på seg.

Sannheten er at det ikke trenger å være slik, slo legen, økonomen og ingeniøren fast, og la til: – Hvis vi virkelig ønsker å endre praksis, så vil praksis bli endret!

Milevis bak industrien Magnus Lord øste med egenerfaring fra sin tid som lege, og sammenlignet antall feil ved sykehuset med antall akseptable feil i næringslivet.

Hans konklusjon var at helsevesenet er milevis unna kvalitetskravene industrien stiller. Lord tror mange feil kan lukes ut hvis tavlemøtene blir en fast aktivitet i de ulike avdelingene.

– Gjennom tavlemøter kan vi få på plass kultur og trygghet for at det er lov å snakke om feil, be om hjelp for å unngå feil og ikke minst benytte kolleger i jakten på forbedringer.

Små skritt over tid mener han gir utvikling.

– Kontinuerlig utvikling skaper bedre organiserte sykehus. Sterke sammensveisede team vil over tid trene seg dyktigere og dyktigere. Jeg ikke bare tror det, jeg vet det!

Vær tydelig Lord er opptatt av kontinuerlig forbedringsarbeid.

– Vær tydelig på hva dere ønsker å oppnå. Når dere har kommet fram til en mulig løsning, prøv det ut og ikke minst, sjekk ut om det fungerte slik dere tenkte.

Om det ikke fungerer, må dere analysere hvorfor, og så prøve på nytt.

Sykehusdrift handler i Lords øyne mye om vilje og evne til å endre systemet.

– Tradisjonelt tenker vi at alle gjør sitt beste, og forhåpentligvis går det så bra som det bare kan. Denne måten å tenke på, bør vi slutte med. I stedet burde vi si tydelig ifra hvordan vi ønsker det skal fungere, og gjennom en slik tenkning sette på dagsordenen hvordan vi skal få det til.

Han vil ha en form for brukerstyrt organisering, der lederes detaljstyring delvis settes til side. I stedet bør de legge til rette for at de ansatte skal bli dyktigere og dyktigere.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Trenger flere behandlere Lord lot det skinne igjennom at han mener effektivisering (eller nedbemanning som han eksemplifiserte med) ikke nødvendigvis gir verken bedre økonomi eller forbedret pasientbehandling.

– Det er heller tvert om. Svært ofte har vi utstyret, metodene og pasientene på plass – men mangler fagfolk på jobb kveld og natt. Flere ansatte til å være der når pasientene står i kø, vil gi bedre behandling og dermed også bedre sykehus, formante Magnus Lord.

I fire skoletimer jobbet han seg gjennom praktiske eksempler, teorier og dokumenterbare resultater ved ulike sykehus i hele Europa. Harde fakta fra en inspirerende og særdeles oppegående fagperson, kombinert med velmente råd og forslag til enkle øvelser.

Vi føler oss trygge på at både Lord og arrangørene av Forbedringsdagen snart vil stille det naturlige kontrollspørsmålet; har dere kommet i gang med tavlemøtene?

AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 23 • • •

DET VIKTIGSTE GJESTESKRIBENT I FRESKMELDINGA

Bent Høie (43) Helse- og omsorgsminister (siden 16. oktober 2013) Høyrepolitiker fra Randaberg i Rogaland 2. nestleder i Høyre siden 2010 Vararepresentant på Stortinget siden 1993, fast representant fra 2001 Ledet Stortingets helseog omsorgskomite i forrige periode (2009–2013) Utdanning: Videregående skole, hotelladministrasjon og grunnfag jus

• • • 24 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

REDSKAPET Det viktigste redskapet i helsetjenesten er ikke PET-scanneren eller EKG-apparatet.

Det er et langt mer mangfoldig instrument.

Behandlingen er som oftest korrekt.

God kommunikasjon skaper tillit og Operasjonen er som regel vellykket. Men motiverer pasienten til å gjennomføre mange pasienter savner likevel noe viktig behandlingen. Og sist, men på ingen i møtet med den norske helsetjenesten. måte minst: Det setter pasienten i stand De synes de får for lite informasjon, både til å mestre helseproblemer når han eller under og etter behandlingen. hun reiser hjem fra sykehuset eller lege– Sykehuset var opptatt kun av det de kontoret. Det er jo ikke slik at alle blir skulle behandle, det gjorde de godt. Men helt friske som en følge av behandling omsorg for hele personen var mangelfull. i helsetjenesten. Å snakke med fagfolk om Det vil si at de ga meg ikke rom verken hvordan vi best kan leve med sykdommen, for spørsmål eller satte av tid til dette, hjelper oss til å mestre den. sier en pasient i undersøkelsen Det er ikke veldig lenge siden Nasjonalt kunnskapssenter for pasientens viktigste form for helsetjenesten har gjort blant kommunikasjon med doktoren God pasienter på norske sykehus. kommunikasjon var å nikke taust til det som Undersøkelsen viser at ble sagt. Mye har heldigvis er avgjørende for endret seg siden den gang. mange savner informasjon at behandlingen om når og hvorfor ting skal I legeloven fra 1980 fikk skje. Halvparten av pasientene pasienten rett til opplysninger skal bli så god mener de får liten eller mangelom egen helsetilstand og som mulig. full informasjon om hvilke plager behandling. I 1999 vedtok de kan få etter utskriving. Nesten Stortinget den aller første pasientsamme andel synes de ikke får tilfredsrettighetsloven. Da fikk pasienten rett stillende informasjon om hva de kan gjøre til medvirkning og informasjon. Et par år ved eventuelle tilbakefall. etter kom fritt sykehusvalg og retten til Kunnskapssenteret slår fast at jo mer å velge fastlege. pasienten vet – jo bedre takler hun eller I dag er det en selvfølge at pasienter han det som skjer. skal ha medbestemmelse. Men vi er ikke – Det ble en del venting på operasjon, i mål. Derfor må både de som møter men jeg fikk god informasjon og smertepasientene i det daglige og vi som arbeider stillende som fungerte. Veldig god med de lange linjene stille spørsmålet: opplevelse av sykehuset, sier en annen Hvordan hadde det vært hvis pasienten pasient i undersøkelsen. fikk bestemme?

Kommentaren viser at tross venting på Vi vet at bevisstheten om dette er operasjon, er den overordnede opplevelsen økende. Flere medisinske fakulteter av sykehusoppholdet positiv på grunn av reviderer for tiden studieplanene sine. god informasjon om årsakene til ventingen.

Ved Universitetet i Tromsø er det et mål God kommunikasjon er avgjørende for at studentene skal få systematisk trening at behandlingen skal bli så god som mulig. i både samhandling og kommunikasjon Det bidrar til færre feil og færre uønskede med pasienter gjennom hele studiet. hendelser. Årsaken til behandlingsfeil er Universitetssykehuset i Nord-Norge ofte dårlig kommunikasjon mellom lege har et eget opplegg på nett der pasienter og pasient – eller helsepersonell imellom. med nyresvikt er med på å legge opp

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

et behandlingsløp for seg selv gjennom å beskrive egen sykdom og livssituasjon.

Ved Ahus har det i flere år blitt forsket på kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell i sykehus. Det har vist at legene tror de er flinkere til å kommunisere med pasientene enn de i realiteten er. Men det har også vist at opplæring hjelper. Ahus har derfor kurs i kommunikasjon for legene på sykehuset.

Og sist, men ikke minst: I august besøkte jeg Helse Nord-Trøndelag HF i Levanger. Der traff jeg traff overlege Knut Holmen som ble tildelt Pasientog brukerombudets tilfredshetspris for måten han møter kreftpasienter. Det gjorde inntrykk. Jeg blir stolt når jeg ser hvordan helsepersonellet i Levanger arbeider for å se hele pasienten og gir nær og god omsorg.

Vår ambisjon er å skape pasientenes helsetjeneste. Da må pasientenes behov være styrende, både i utviklingen og innretningen av tjenestene. Ingen beslutninger skal tas om meg – uten med meg.

I helse- og sykehusplanen vi nå arbeider med, skal pasientperspektivet være gjennomgående. Kommunikasjon med pasienter og organisasjoner som taler pasientenes og brukernes sak, vil være svært viktig i arbeidet med å skape en bedre helsetjeneste.

Kommunikasjon er et redskap som kan brukes til mye.

Men viktigst av alt er dette: Gjennom god kommunikasjon gjør vi noe de mest avanserte apparater aldri kan greie: Vi viser omsorg. Det er ingen liten del av den norske helsetjenesten.

Det er selve grunnlaget.

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 25 • • •

Ga alt han eide til sykehusene Enkemannen gjorde Helse Midt-Norge til enearving. Den over 90 år gamle trønderen døde i vinter. Han var barnløs og hadde veldig gode erfaringer fra St. Olavs Hospital og Sykehuset Levanger.

Derfor bestemte han seg også for å testamentere bort formuen sin til trøndersykehusene. Helse Midt-Norge har hentet inn forslag til hvordan gaven på fem millioner skal komme til nytte.

Tanken er å benytte midlene til en eller annen for trivselstiltak.

ole s, k s l l o k o t Pro je ikke at det fandteeg

Lippestad til Rehabkonferansen

k melde te kans Du viss kan du faktisk lbudet er ti men nå ollskole. Skole øke om k ls a to k o om s eid på pr t dem s er et samarb o m t e g o rett g t, la tipendia Nord-Trønde Ph.D.-s al. else d s H m m o o R og mell e Møre med og Hels t? Ta kontakt n a s e s ling n Intere gsavde forsknin hjelp. for

Advokat Geir Lippestad er en av mange trekkplaster i programmet til den regionale rehabiliteringskonferansen i oktober.

Rehabiliteringsklinikken i Helse NordTrøndelag er arrangør.

Selve konferansen går av stabelen 20. og 21. oktober med temaet “Mot og muligheter”.

Rica Hell Hotel er arena for konferansen.

gi o l o t a Traum rdenen o på dags es landsgruppe )

iern ALNSF isykeple bun d ( Anestes sykepleierfor eminar l rer ti s . sk e r it o v N in v a g 014 røndela mber 2 fokus i Nord-T 14.–15. nove ed m i g os lo t i Nams a er traumato er, sam d a k s m e d te o ts h e r r g Å o ppe itraume Målgru nell på mult brannskader. rso e p t g ne brann o rsonell og an disin og me e pe er hels esse for akutt r te med in ling. be ha nd traume

Penger til forbedringsprosjekt Helse Midt-Norge RHF har fordelt midler til samhandlingsprosjekter, faglig utvikling og bedre oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten. Noe av målet for tildelingen er å bedre arbeidsdeling, flyt og kvalitet i pasientforløpene.

26 prosjekter i helseforetakene i regionen er tildelt penger. Midlene skal blant annet brukes til å stimulere prosjekter som kan bidra til gjennomføring av Samhandlingsreformen og Strategi 2020.

I Helse Nord-Trøndelag fikk følgende fem prosjekter støtte: • “Utredning av hjertebank og hjerterytmeforstyrrelse utført av sykepleiere og kontroll av pacemakere og hjertestartere utført av sykepleiere”. Kr. 1 000 000.

• “Bedre oppgavedeling fysioterapi/ortoped – postoperative kontroller og oppfølging av pasienter ved ortopedisk poliklinikk”. Kr. 100 000.

• “Oppgavefordeling mellom klinikker og administrative støtteprosesser”.

Kr. 670 000.

• “Nye rutiner for en helhetlig, sammenhengende svangerskapsomsorg”.

Kr. 770 000.

• “Lokale helsetjenester – psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal”.

Kr. 500 000.

• • • 26 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Fra kr 248.600,4x4 fra kr 326.000,-

Fra kr 218.900,-

Madsen Bil AS

Motorpartner Namsos AS

Havneveien 1, 7650 Verdal Tlf. 415 53 000

Navarveien 5A, 7820 Spillum Tlf. 74 22 66 80

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 27 • • •

Ny IA-avtale signert Helse Nord-Trøndelag (ved hovedverneombud Tone Wanderås, til høyre på bildet) og NAV (ved rådgiver Bjørg Aalbergsjø) har fornyet IA-avtalen. Den nye avtalen er gjeldende ut 2018. I tillegg til fokus på sykefravær, har partene forpliktet seg til å jobbe med seniorpolitikk og inkludering av personer med redusert funksjonsevne. Helse Nord-Trøndelag har hatt IA-avtale siden april 2003. Siw Storø i HR-avdelingen er IA-kontakt.

Sjef for prehospital klinikk Trond Carlson (bildet) er inntil videre leder for helseforetakets aller minste klinikk. Han er nemlig eneste ansatte i Prehospital klinikk. Dette endrer seg radikalt fra og med nyttår. Da etableres klinikken med tre hoveddeler; ambulansetjenesten, AMK og pasientreiser.

Carlson har erfaring fra ambulansevirksomheten i Nord-Trøndelag fra perioden med privat drift, og kommer fra stillingen som avdelingssjef for AMK i Vestfold og Telemark.

Ledergruppen har for øvrig fått flere nye medlemmer. Kathinka Meirik er tilsatt som leder av Psykiatrisk klinikk.

Tina B. Eilertsen er konstituert leder av Barn- og familieklinikken, mens Olav Bremnes er konstituert samhandlingssjef.

Ny frisklivskonsulent Ny frisklivskonsulent er ansatt i vikariat for Ingjerd Camilla Skogmo som for tiden er ute i permisjon.

Stine Strand starter 3. november.

Hun har de siste fire årene jobbet som folkehelsekoordinator for kommunene Grong, Namsskogan og Høylandet. Strand har en bachelor i samfunnsernæring, har tatt friluftsstudier ved Norges idrettshøgskole og har en master i folkehelsevitenskap.

• • • 28 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Nytilsatte NAVN

TITTEL

ARBEIDSSTED

Dag Inge Rennan Iversen Steffen Dalvik Mathea Fladset-Skrove Mariann Hegvold Hyndøy Frank Bjørnestad Alf Einar Johnsen Rune Riise Stian Pedersen

Fagarbeider Psykiatrisk sykepleier Konsulent Sosionom Seksjonsleder Transportkoordinator Miljøarbeider Lege i spesialisering

Drift L Seksjon akuttbehandling L Psykologer L Seksjon allmennpsykiatri L Portør N Pasienttransport DPS Kolvereid, sengepost Vaktlegeenhet N

ISO-sertifisering

Korideonnreskelig

Staben i Helse Nord-Trøndelag er i full gang med ISO-sertifisering.

For å være pinlig nøyaktig: Helse Nord-Trøndelag skal sertifiseres på overordnet nivå. Nærmere spesifisering av dette innebærer betydelig risiko for feil framstilling, ettersom prosessen med stab akkurat har startet. Målet er imidlertid større ryddighet i system og prosedyrer som gjelder for helseforetaket.

m n s eg er en u Selv ett r, sniker høste gså o e m m starter g od s o ermed D d e . s v s r o rido inn på oret Ko elser. k v s ø u h e e s yk ger sin n a ? v e e L s et re m d S y k e hu til å væ t s ly u d Har d takt me Ta kon haug. d n Stig Lu

E-resept i Helse Nord-Trøndelag I høst starter innføring av E-resept i Helse Nord-Trøndelag. Det reduserer risiko for feil i forskrivning og utlevering av legemidler. E-resept er den første nasjonale løsningen som gir et viktig bidrag til å nå målene om økt pasientsikkerhet gjennom tryggere legemiddelbruk.

Løsningen er en elektronisk samhandlingskjede for sikker overføring av reseptinformasjon, og den oppfyller strenge krav til sikkerhet og personvern.

Innføringen starter ved Medisinsk klinikk ved Sykehuset Namsos i oktober 2014. Pilotperioden er på fire uker, og klinikken fortsetter å bruke E-resept etter pilotperioden.

Erfaringsrapport fra pilotperioden skal gi anbefalinger for videre innføring ved de resterende kliniske avdelingene i HNT HF. Videre innføring er planlagt ved Medisinsk klinikk ved Sykehuset Levanger fra februar 2015, for så å fortsette ved de andre sykehusavdelingene (inkludert DPS/DMS).

Ny kunstansvarlig Sykehuset Levanger Fra 1. juli har Liv Sofie Kjønstad overtatt rollen som kunstansvarlig ved Sykehuset Levanger. Hun overtar etter Solveig Lia. Ved Sykehuset Namsos er det ingen endringer i forhold til rollen som kunstansvarlig. Hege Trana skal fortsette ivaretagelsen og registrering av kunst ved sykehuset.

Dette er en ordning sykehusene har hatt i mange år.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 29 • • •

Tilbyr smerteskrin i apotekene FAKTA Praksiskonsulentordningen i HNT Praksiskonsulentordningen er etablert i alle helseregionene, og stadig flere sykehus velger å knytte til seg erfarne spesialister i allmennmedisin for å styrke samhandlingen mellom sykehus og kommuner.

Praksiskonsulentene skal: • være til nytte for pasienter, avdelinger og allmennleger.

• bidra til at pasientene skal oppleve bedre helhet og sammenheng i sine individuelle behandlingsforløp.

• bidra til at helseforetaket får hjelp til å legge til rette for et behandlingstilbud som svarer til forholdene i primærhelsetjenesten.

• bidra til at allmennlegene gis et godt grunnlag for å veilede og gi råd til pasienter i tilrettelegging av behandlingsforløp hvor sykehuset er nødvendig.

Praksiskonsulent og allmennlege Bergljot P. Kolkmeier (til venstre) og farmasøyt Marja Kos kan nå via sykehusapotekene tilby smerteskrin som ordning til personer som trenger lindring hjemme i livets sluttfase.

I samarbeid med sykehusapotekene har praksiskonsulentene i Helse Nord-Trøndelag fått innført et nytt tilbud fra i høst.

Smerteskrin er et tilbud til personer som trenger lindring i livets sluttfase.

Allmennlege og praksiskonsulent Bergljot P. Kolkmeier har sammen med sine kolleger ivret for å kunne tilby smertelindring til personer i livets sluttfase, spesielt de som ønsker å leve sine siste dager hjemme, utenfor sykehus eller institusjon.

Med inspirasjon og god hjelp fra Kompetansesenteret for lindring og behandling, Sunniva-senteret (Helse Vest, Haraldsplass Diakonale Sykehus), har Kolkmeier sammen med Sykehusapotekene i Midt-Norge fått på plass denne ordningen.

– Dette vil gjelde få personer. De aller fleste fanges opp og behandles utmerket av kreftpoliklinikker og respektive avdelinger. Dette skrinet skal kun sørge for at også de som faller mellom to stoler, for eksempel en søndag i romjula, skal få tilstrekkelig hjelp, sier Kolkmeier som forteller at det er en økende tendens til at flere ønsker å være hjemme i livets sluttfase, dersom det er mulig.

• • • 30 • • •

FRESKMELDINGA 2 • 2014

– Vi må gjøre det kjent for leger, hjemmesykepleiere og pårørende at det finnes lindrende medikamenter og hjelpemidler for personer i en slik livssituasjon, sier praksiskonsulent Bergljot P. Kolkmeier.

Hun understreker at en lege må rekvirere smerteskrinet for å få det utlevert.

Sammen med farmasøyt Marja Kos (Sykehusapoteket Sykehuset Levanger) har Kolkmeier nå fått på plass ordningen ved sykehusene i Levanger og Namsos.

Utenom åpningstiden kan smerteskrinet rekvireres via legevakt/akuttmottaket.

– Dette er en ny ordning for oss, og det har vært nødvendig å finne gode praktiske løsninger for å gjøre innhold og ordning tilgjengelig til enhver tid. I godt samarbeid med praksiskonsulent, våre apotekansatte og legevakt/akuttmottak, kan NordTrøndelag nå tilby denne tjenesten, sier Marja Kos. Faktaopplysninger omkring innhold, hvordan smerteskrinet benyttes, rekvireres og blant annet aktuelle prosedyrer, er lagt

• bidra til at det etableres en kommunikasjonskanal mellom sykehus og allmennleger som kan arbeide med å avklare arbeids- og ansvarsfordeling i behandling hvor pasienten (skal) tilbys tjenester og behandling fra begge behandlingsnivåer.

Praksiskonsulentene Børge Winther (bwinth@online.no), Psykiatrisk klinikk, Helse Nord-Trøndelag Bergljot P. Kolkmeier (berglj-k@online.no), Kirurgisk klinikk, Sykehuset Levanger Svenn Morten Iversen (svenn-morten.iversen@ntebb.no), Sykehuset Namsos

ut på HNT sin hjemmeside (ww.hnt.no) under Samhandlingssiden og Legesiden.

– Smerteskrinet for symptomlindring i livets sluttfase er utarbeidet og tilpasset lokale forhold av praksiskonsulentene, sykehusapotekene og Helse NordTrøndelag. Utarbeidelsen av tilbudet følger nasjonale retningslinjer, og vi er opptatt av at alle innenfor helsetjenesten tilstreber å gi pasientene best mulig behandling – også når han/hun ønsker å dø hjemme, sier Bergljot P. Kolkmeier.

AV SVEIN H. KARLSEN

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

MaN–frE: 09 –16 ◆ Tors: 09 –18 ◆ Lør: 10 –13 firma@interiorsenteret.no www.interiorsenteret.no besøk oss!

Interiørsenteret Verdal, Tangenveien 30, tlf. 480 45 500 Interiørsenteret Levanger, Moan, tlf. 480 45 500 Interiørsenteret Namsos, Niels Bjørums gt. 2E, tlf. 914 67 135/976 83 822

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 2 • 2014

• • • 31 • • •

RETURADRESSE:

Helse Nord-Trøndelag Sykehuset Levanger 7600 Levanger

Hun har for tiden permisjon fra jobben som frisklivskonsulent og fysioterapeut. Sammen med mann og tre barn skal Ingjerd Camilla Skogmo ha adresse Vietnam de kommende to årene.

Ingjerd Camilla Skogmo (36) Frisklivskonsulent i HNT og fysioterapeut Sykehuset Levanger.

Permisjon fra jobben i to år, hva vil du savne mest?

Kommer til å savne det å være en del av et sosialt og faglig fellesskap. Trives veldig godt i begge jobbene mine i HNT, både på ARA og som frisklivskonsulent.

Hvorfor har du og din familie valgt å dra til Vietnam?

Min mann Tor-Erik fikk jobb her, og vi tenkte det var en sjanse vi ikke burde gå fra oss. Vi så på dette som utviklende både for oss selv og de tre barna våre. Vi har allerede kjent på hvor godt vi har det hjemme i Norge, men også hvor bra man kan ha det på tross av at de her har mye mindre.

Fortell litt om byen dere bor i?

Den heter Vung Tau – ligger sør i Vietnam og har over 500 000 innbyggere. Byen ligger ved sjøen og er stor på olje- og skipsindustri. Vakre bygg, strender og parker, skur, fattigdom og søppel. Temperaturen ligger på cirka 30 grader hele året.

Hva med skole og barna?

Barna har begynt på den internasjonale skolen, Singapore International School. Der snakker alle engelsk.

Skoledagene er lange, de bruker uniform og testes hyppig.

Fra aktiv jobb til en tilværelse uten jobb.

Hvordan blir det?

Først den siste uken har jeg hatt litt tid for meg selv.

Lest et par bøker, har store planer om å trene mye.

En tur på butikken, og halve dagen går. Lærer jeg meg å lage vietnamesisk mat, tar det minst en halv dag å lage middag, så jeg tipper tida flyr her også.

Du har vært aktiv idrettsutøver. Fortsatt ivrig atlet?

Så langt har det vært lite tid til trening. Mannen min kommer sent hjem, og i hele sommer har jeg vært alene med barna.

Nå som de er i gang med skolen, er trening igjen satt på programmet. Styrketrening, litt kondis, muligens litt tennis og golf også etterhvert.

Hva ville du gjort om var HNT-direktør for en dag?

Innimellom møter og budsjetter, ville jeg ha tatt med meg en mokkatrøffel og en krokantrøffel og oppsøkt Stig Lundhaug.

Han fortjener en påskjønnelse for utmerket utført arbeid som velferdskonsulent.

AV SVEIN H. KARLSEN