Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Tindegruppa
Ansvarlig kontakt i redaksjonen: Snorre Sulheim (92853131)
Barnslige GlĂŚder. Utgave nr. 83
9. desember 2012
Figur 1: Fotocred: Runar Brekkhus
Side 1 av 12
Side 2 av 12 1
Midt-norsk, sett fra den andre siden
a) Midt-norsk mesterskap i klatring ble arrangert lørdag 10.novem-
ber. Hovedarrangøren var meg. Lørdag 10.november forsov jeg meg. Men likevel så det ut som jeg skulle rekke registreringen som skulle begynne klokka 09:00. Så ringer telefonen, en stemme spraker, og gjør meg klar over at Dragvoll idrettssenter ikke åpner før 10 og ingen har nøkkel. For å skru tiden litt tilbake. Forberedelsene starter med at arrangementet Midt-norsk ufrivillig blir tvunget opp i en identitetskrise. Vi kan ikke fortsette som før. Grunnen er naturligvis tradisjonen med øl-stafett i kombinasjon med idrett, unger, Norges klatreforbund osv. osv. Løsningen blir det svært diplomatiske navnet "Midtnorsk Studentmesterskap i klatring"og 18-års aldersgrense. Heldigvis har vi på slump lagt mesterskapet på samme dag som NM. Dugnaden søndagen før mesterskapet er vanligvis startskuddet på en rimelig hektisk uke for arrangørene. I år intet unntak. Men heldigvis blir det rekordstort oppmøte på dugnaden, og alle tak er skrudd ned og vasket på re timer. Digg! Fra mandag til fredag skal rutene skrus. Vi gjør oss id, prøver ruter, diskuterer ytt. Tror du Robin vil toppe? Vil denne ruta skille damene? Vil noen av pondusene skade seg, jeg mener, seriøst? Grunnet en god dose u aks kombinert med dårlig organisert kalender har jeg fått tildelt muntlig eksamen fredag kveld fra åtte til halv ni. Etter eksamen kjører jeg rett opp til Dragvoll. I det jeg kommer inn i gangen til klatrerommet hører jeg at det er noen der. Hmm? Fint det, men de andre ruteskruerne hadde egentlig gjort det klart at ingen skulle være der fredags kveld. Så ser jeg at det er noen nybegynnere som ikke har skjønt at det skal være konkurranse og at Dragvoll er stengt. OK, tenker jeg.
Side 3 av 12 Men hva fan? Det er jo fullt av bøttetak på mitt "meisterwerk", herrekvalik 1. De var helt stoka for å bruke et slikt uttrykk, over hvor vanskelig den ruta var, og hadde tatt saken i egne hender og begynt å skru opp bøttetak. Jaja, det var handlekraftig, spesielt til å være første gang man klatrer, tenkte jeg. I det jeg oppdager at de også bare har funnet et par klatresko på gulvet, og at det var mine klatresko de skrapa langs sofaveggen, skjønte jeg at her var det bare å le.
Figur 2: En av nalistene i pondus nalen må til slutt slippe taket. I det jeg ankommer Dragvoll lørdag morgen, og tjue av de rundt åtti påmeldte står utenfor Dragvoll og venter, merker jeg at jeg er au. Dette burde jeg ha sjekka i går. Men heldigvis, etter noen hektiske telefoner kommer en resepsjonist og låser opp. Han burde egentlig ha fått en skikkelig takk, kanskje ei aske vin til og med, men det gikk i glemmeboka. Så begynner konkuransen. Med over åtti påmeldte pluss dommere blir det nesten hundre stykk i klatrerommet. Heldigvis tar de andre i ruteskruergjengen ansvar for dømming. Påmeldingslis-
Side 4 av 12 ter, penner, dømmesystem og alt slikt er ikke avklart på forhånd. Dette er ting jeg tenker på mens konkuransen går sin gang. Jeg får med meg nt lite, men puster et lettelsens sukk i det Sanna kvaller til nalen og husfreden er reddet. Etter nalene, Robin og Tonje vant forresten, står den legendariske festen på programmet. Jeg kjenner at jeg begynner å bli sliten og føler meg klar for alt annet enn en legendarisk fest, den følelsen må jeg bare glemme, nå er det fest i MC-hula som gjelder! Det neste som skjer er at jeg sitter i Sofaen mens Magnus forteller alt for grove vitser, på dansegulvet ser jeg en stor klump av baris. Jeg kjenner at nå må jeg hjem. Neste dag: dundrende hodepine. Jeg tenker at det er bra det er et år mellom hver gang det er midt-norsk, såspyr jeg. Yngve Solemdal
Figur 3: Alpinisten Vegard koser seg med god mat og rødvin i Paris.
Side 5 av 12 2
CR Font
Hvor: Fontainebleau (Bas Cuvier, Isatis, Roche Aux Sabot, 95.2 og Elephant) Hvem: Vegard alpinist Torp Lien og meg selv + 20 30 andre trondheimsbaserte joikas a) Dag 1: Vi begynner på Bas cuvier. Alt Vegard visste om Font på
forhånd var ting han hadde lest i gamle utgaver av Tindeklubens alpin-journal. Han ankom derfor uten pad men med fjellstøvler, taustiger og skyhooks. Jeg får ta det på min kappe, jeg burde forberedt ham bedre. Som noen nevnte var dette en dannelsesreise og Vegard hadde mye å gå på (jeg har vært i Font før. I påska faktisk. To ganger på et år, hva sier dere til det, buldrere!) Vegard får låne mine klatresko og cruiser opp Marie Rose. Han er overbevist om at disse nye skoene vil revolusjonere tindesporten og kjøper seg et par selv på Aux Vieux Campeur i Paris. Vi prøver begge på Helicopter, Cortomaltese og Duroxmanie. Etter noen forsøk velger vi å spare krefter for heller komme tilbake senere i uka. b) Dag 2: Vi drar til 95.2 på leting etter en soft 7A. Etter å ha blitt
spytta av alle spiser vi lunsj og drar til Roche Aux Sabot. Vi går diverse lett før vi prøver oss på Jet Set. Etter å ha komme veldig nær gir jeg opp og bestemmer meg for å avslutte dagen med en 6A rett ved siden av. I det jeg drar på en krimp med hører jeg og alle andre i nærheten et popfra min venstre ring nger og jeg faller av. Liten tvil om hva som har skjedd og i det jeg snur meg rundt er det som om alle andre har stoppet midt i det de gjør og ser på meg med en grimase som inneholder en blanding av avsky og sympati. Tusen tanker raser gjennom hodet mitt i ca denne rekkefølgen: hvor mye koster det for en ny returbillett? Er det u nt å la Vegard være 5 dager alene i Font? Blir ngeren bra til jeg skal på forskningsopphold i Spania i vinter? Tommy
Side 6 av 12 Caldwell klarer seg nt med 9 ngre, skal jeg amputere min med en gang? Vi gir oss for dagen og jeg prøver å holde humøret oppe utad mens jeg føler meg død på innsiden. c) Dag 3: vi drar til Isatis hvor vi møter resten av Trondheims-
buldrerne, inkludert Kaptein Rødskjegg med piratene hans og en gjeng skitne hipstere fra Bunkern. Jeg spjelker ngern med en buldrebørste så den ikke kan brukes og går en veldig soft catch som står i 7A i min fører. Etter å ha fått øra fulle av beta om hva jeg burde gjøre med ngeren trekker jeg meg tilbake og leser påpad'n. Vegard blir med sterkingene og prøver på Lapin ou canard og L'angle Ben. d) Dag 4: alpinist i paris. Vi trasker rundt, ser på Notre Dame,
shopper på Aux Vieux Campeur, spiser middag, shopper mer på Aux Vieux Campeur, spiser en middag til og tar toget hjem. e) Dag 5: Vi har yttet inn i Gite med to arkitetkspirer fra Gløs-
haugen som vi aldri har møtt før. De har ikke buldra så lenge men virker ganske sterke. Vi imponerer dem litt med røverhistorier fra høyfjellet mens vi innerst inne gruer oss til å bli ydmyket på craget. Jeg bestemmer meg for å stå over buldring av hensyn til ringbåndet. Drar til handlesenteret nord for Font og prøver å forberede en forelesning på gratis-nettet på McDonalds. Konsentrasjonen er på bunn og jeg bruker mesteparten av tida på å lese om avrevne ringbånd. For hvert blogginnlegg om langvarige fravær fra klatring jeg leser føler jeg meg mer og mer verdiløs som menneske. Etter hvert får jeg mer enn nok av støyen fra 1000 franske drittunger som maser om happy meals og lukten av frityrfett blandet med skitne bleier og jeg drar hjem til giten og ser lm. Senere kommer sendetoget hjem og Vegard har persa på Lapin ou canard. Jeg later som om jeg er glad på hans vegne.
Side 7 av 12 f ) Dag 6: Hele giten drar samlet til Elephant. Jeg har lest meg
frem til at hvis ringbåndet er røket kan jeg teipe ngeren stiv og så burde jeg kunne klatre med åpen hånd uten å gjøre vondt verre. Det funker delvis og jeg får gått en del kule bulder. To overhengende 6c'er med bare jugs og en kjip 6a mantel. Han ene arkitekten har mer biceps enn han vet han skal gjøre med og fotarbeid som til og med jeg ser er litt dårlig. For hvert bulder jeg får til og han detter av får jeg tilbake litt livslyst. Et liv uten krimping med venstrehånda er kanskje verdt å leve allikevel. Eirik Hjærtenes Saksopplysning fra redaksjonen: Eirik røk enda to ringbånd påMidtnorsk. På den andre hånda.
Figur 4: Mia og Martine gjør seg klare til å støte"i brattveggen.
Side 8 av 12 3
Baris i bratta.
a) Jugs. Det er hevet over enhver tvil at det ikke orerer med jugs
i den lille hula på ibygget. Og da snakker jeg ikke om bøttetak, men om grande tetas, meloner, daier, kazongas, turnringer, hyller eller lignende. Jeg snakker altså om pupper som skal være i stand til å produsere melk. Og nei, ikke melkesyre. (Mannelige pupper er det ust av, se Eirik T, Sneipen, brødrene Sulheim osv.). Det tar ikke mange dagene i dette rommet før man skjønner at her gjelder det noen spilleregler. Stolen, her sitter ikke hvem som helst. Og veggen, selve bratta, som vi etter hvert lærer at den heter. Fødestedet for Trondheimsbuldrernes kraft, hvor man kan se og høre guns og bisser svulme. Herfra stammer opphavet til muskler det menes er umulig å pådra seg andre steder, særlig ikke påBunkeren. Det er i Bratta det skjer. Spillereglene henger ikke på veggen, foruten om dem som sørger for at 'is tterne' beholder fotsoppen for seg selv, men resten skjønner man. Et slags egende nert køsystem. Vi slipper alle allikevel til en gang i blant. Men toppen er for mange i starten langt unna, spesielt når man må lete lenge etter tak som er egnet for annet enn barne ngre. Nye tak er det ikke noe poeng å skru opp, for de er skrudd ned neste dag. Men om det er mangel på store tak er det i hvert fall ikke mangel på store muskler, og de aller este er ikke beskjedne for å vise dem. Når det skal støtes i Bratta yger llene. Barisfaktoren viser seg ågå igjen på festene, da også blant oss jenter. Merkelige greier, enda en uskreven regel. Det kan jo for så vidt være likegreit. Protiss i bissa er et gjennomgående tema, og vi skjønner at sjokomelken er den heldige vinner. Kanskje må vi bytte ut veggispizzaen og knekkebrødene for å få nok protiss til å motvirke campus-panikken.
Side 9 av 12
Figur 5: Den nye stilen i brattveggen. Etter klokka 7 pü tirsdager. Vüre muskler vokser, eller kanskje mer spirer pü et vis likevel, og ja, da arbeider man seg oppover i büde bratta og køsystemet. Noen gutter legger ikke merke til oss, noen blir imponerte, og andre takler ikke at jenter er sterkere enn dem. Klatring er for mange ikke bare en treningsform men en livsstil, og klatrende kjÌreste blir et must. Jentebuldring pü tirsdager har vist et unormalt godt oppmøte av karer, kanskje ingen tilfeldighet. Stadig hører man planer om romantiske turer til Paris, nesten i hvert fall. Font mente du. Som regel kla er det etter hvert, sü lenge fruen ikke blir sterkere enn herren süklart. Da er det bare en utvei. Jenter pü i-bygget er ikke en beskjeden minoritet. Vi er ganske mange, og vi kan gjøre ganske mye av oss. Da er det enda godt at vi blir büde ere og ere og sterkere og sterkere. Sü pass opp for støting i jentebaris pü jentebuldring tirsdagskvelder! Martine Frekhaug
Side 10 av 12
4
Carl's Julenøtter
a) En rute i en av de bøseste storveggene ble førstebesteget både
teknisk og i fri av familietaulag, hva heter ruta, og hvilken storvegg er det snakk om? b) Bæremeis og spikerstøvler var kotymen når førstebestigningen
av en av europas lengste klatreruter ble gjort. Hvilken rute og hvem er førstebestigerene? c) Hexer, eller hexentrics har navnet sitt etter formen. Hvorfor blir
kiler kalt nuts på engelsk? Er det fordi de linger på nøtter? d) "Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than
Side 11 av 12 moderate training". Er givende lesning for treningsinteresserte nerder. Hvilken sterk Trondheimsklatrer er en av forfatterene av artikkelen? e) Ulvetanna ligger i fenriskjeften, hvem førstebesteg denne, og
nür? f ) Pü gürdsplassenpü Kolsüs er det en gammel testpice, førstebe-
steget av Einar Ho Hansen i 1940, navnet pü ruta er gitt etter en sjokolade, ettersom man kk en slik sjokolade om man gikk ruta. Hva heter ruta/sjokoladen? g) Andam Ondra tok ting til nye høder med The Change og graden
9b+, 9b har derimot blitt en etablert grad. Hvem var den første som foreslo 9b til en av sine ruter? Hva heter ruta? h) Hvilken knute für du om du følger denne regla; Make a little
man, bend him over, and shove his head up his arse, now pull tight? i) Før man skal i gang med en ertaulengder kan det lønne seg ü
legge en kabel, men hvor lang er en kabellengde? Svar pü Carl's Julenøtter kan sendes til ssulheim@gmail.com. Blant dem som sender inn riktige svar vil det bli trukket 3 heldige vinnere som für en dødsfet premie. Premiene er sponset av bartebyens beste sportsbutikk, Sportbua.
Side 12 av 12 5
Kommende arrangementer.
a) Vintersamling i Eikesdalen. Is primĂŚrt, ski sekundĂŚrt. 31.jan til
3. feb. Ta med nok tau til ü snu pü ablakov, og BD rst shot for de som ikke er sü stødige pü henda. b) Generalforsamling i TG med valg av nytt styre. Etterfulgt av en
pils pĂĽ nĂŚrmeste vannhull. c) Bedpress med Axcess. 2-dagers tur til Molderegionen for topp-
tur. 7.-8 februar. d) 3B. Benk, Buldring og Biceps. Feb/mars. e) VĂĽrsamling pĂĽ Selnes/Flatanger/? Rett etter pĂĽske.
6
I neste nummer av Barnslige GlĂŚder:
a) Regler for teiping av buldere pibygget b) Resultater fra Midtnorsk 2012 c) Konkret plan for utvidelse av Dragwall. d) Skjema for innsending av klatresko til felles resĂĽling i Frankrike.
Da forrige utgave av BG gikk i trykken ble det funnet et smutthull i reglene for betaling av moms. Ved ü love og gi ut mer enn et gratisblad per kalenderür slapp vi unna en betydelig utgift. Dette slo vi oss selvfølgelig til ro med, og ingen løftet en nger før det begynte ü brenne pü dass. Samtidig begynte eksamnene ü melde seg, og resultatet er der etter. Hjernevasket etter x antall eksamenssett endte ogsü BG opp i samme format som eksamnene pü Gløshaugen. Vi hüper selvfølgelig at bladet pü tross av dette faller i smak. Jeg kan og fortelle at vi har fütt ny webadresse, www.tindegruppa.org, og det er satt i gang en konkurranse om best crag rapport innen 1. april 2013. Vinneren für et par klatresko fra Sportsbua. Vinnerne av quizen i dette bladet vil bli o entliggjort pü vüre hjemmesider ila første uka i Januar. God Jul fra hilsen styret i Tindegruppa.