lyd & ulyd by torbjorn ellingsen

LYD & ULYD INNFØRING I LYD OG LYDPRODUKSJON For elever på programområdet for medier og kommunikasjon Nannestad videregående skole - høst 2008

Innhold

Hørsesansen 9

Innledning 1

Hørsel 13

Første ting først 1

Øret 9

Fysikktime: Lyd 15

Bli lyd! 1

Bølger 16

Lyden og fysikken 2

Lydbølger 17

Lydstyrke 2

Noen begreper 17

Lyd på fire måter 2

Når utstyret teller 19

Tale 2

Introduksjon 19

Musikk 3

Studio 20

Kontentum 3

Miksebordet 21

Effektlyd 3

Miksebordets viktigste oppgaver 22

Komunikasjon 4

Det tekniske studiooppsettet 23

Vanelytting 4

lydstyrke og avstand 23

Rens ørene! 5

Mikrofonen 24

Hvorfor hodetelefon? 6

Hvordan er en mikrofon konstruert? 26

Lydbransjen 7

Mikrofontyper 26

Hørselen - og det vi hører 9

Dynamiske mikrofoner 26

O r g a n i z a t i o n N a m e P r o p o s a l Ti t l e

Kondensatormikrofon 28

Figur1 - forklaring 44

Fantommating 28

Samplingfrekvens 44

Mikorofonens retningskarakteristikk 29

Fordelene ved digitalisert lyd 46 Datafilene blir store 47

Kulekarakteristikk 30 Datakomprimering 48 Nyrekarakteristikk 31 Ikke-destruktiv komprimering 48 Ekstremt retningsvirkende mikrofoner 32

Destruktiv komprimering 49

Åttetallskarakteristikk 32

Komprimeringens fordeler og ulemper 50

Vakkel i kontaktpluggene 33 AIFF, WAV og PCM 50 Hunn· og hannplugger 33 MP3 51

XLR-kontakt 34

Bitrate 53 Digitale kabler; USB 34 Digitale kabler; FireWire/i-link/DVkopling/lEEE 1394 36 Digital lydredigering 38 Konvertering og lydkort 39 Digital støy 40 Digital lydteknikk 41 Binære tall, biter og bytes 42 O r g a n i z a t i o n N a m e P r o p o s a l Ti t l e

Innledning Første ting først Dette er en online lærebok i lyd, en del av medeiproduksjonsfaget på MK. Denne onlinelæreboka skal ikke videredistibueres eller på annen måte brukes ut over den bruken som er nevnt ovenfor. Jeg håper at faget og innholdet er inspirerende og til nytte for de som deltar. Dersom du finner feil, mangler eller idéer så tar jeg gjerne imot kommentarene dine. Send dem til meg på e-post! Adressa mi er torbjorn.ellingsen@nannestad.vgs.no

Bli lyd! Allerede før du var født hørte du dine første lyder. Mange vordende mødre har merket at de ved å prate og lage ulike lyder, har fått ulik respons fra barnet i magen, og når ungen endelig er ute er lyd den første form for kommunikasjon som finner sted. Det nyfødte barnet begynner ikke å føle seg fram eller se seg rundt, men setter i et skrik som får foreldre og jordmødre til å smile lettet over at den nye verdensborgeren er ute. Vræææl - jeg er her, jeg fungerer og jeg er skeptisk. Etterhvert bruker barnet gråt for å signalisere at det er ukomfortabelt på ett eller annet vis. Det kan være sult, frykt, søvnig eller ønske om nærhet og kos som gjør at et barn skriker - og mange foreldre ville gitt mye for å kunne tolke disse signalene riktig istedenfor å gjette. Trøsten for utslitte spedbarnsforeldre er at barnet blir bedre til å kommunisere med tiden.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Lyd på fire måter Når vi snakker om lyd i forbindelse med radio eller film, er det vanlig å dele lyden i fire grunnelementer: tale, musikk, kontentum og effektlyd. Lyd er uttrykk. Når man arbeider med et radioprogram, er det sjelden snakk om bare en slags lyd. For å lage et spennende lydbilde må teknikeren kombinere alle disse uttrykkene på ulike måter.

Tale Taleformen kan være monolog eller dialog. Monologen kjenner vi for eksempel fra kåserier og taler. En god kåsør kan holde på oppmerksomheten vår en stund, men generelt krever monologen mye av både sender og mottaker. Dialogen holder lettere på interessen fordi det som oftest er større variasjon i lydbildet, slik tilfellet er for eksempel i et intervju. Når mange radioprogrammer har mer enn en programleder i studio, er det blant annet for å gi et mer variert og spennende lydbilde

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Musikk Musikk er for mange grunnen til at de i det hele tatt slår på radioen. Svært mye av sendetida til de fleste radiostasjonene blir også fylt med musikk. Ofte er musikken det bærende programelementet andre ganger blir musikken brukt til å lage overganger mellom ulike innslag. Musikk kan også fungere effektivt når det gjelder å sette lytterne i bestemte stemninger. Når musikk blir brukt bevisst i forkant eller etter et innslag for å understreke noe i innslaget, kaller vi det aproposmusikk. Det kan for eksempel være å spille "Money" med Pink Floyd før et innslag om julehandel..

Kontentum De lydkulissene som hører til på et sted, kaller vi stedets kontentum. Kontentum fra et supermarked er foreksempel lyden av kassaapparatene, handlevogner som blir trukket fra hverandre, småprat og kanskje en unge som skriker og vil ha is. En dyktig radioreporter kan raskt vurdere hva slags kontentum som er nødvendig for at lytterne skal kunne gjenkjenne ulike miljøer og danne seg bilder i hodet av disse stedene.

Effektlyd Effektlyd er et viktig element både i radio og på film. En knirkende dør kan i visse sammenhenger få nakkehårene til å reise seg. En gonggong varsler at tida er ute under en konkurranse, mens et knivstikk i en kålrotkan gi den rette lyden i et hørespill om gatevold.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Som man roper...

...i skogen...

..får man svar.

Komunikasjon Mennesket sett i et naturperspektiv, er et flokkdyr. For å overleve som flokkdyr er kommunikasjon veldig viktig. Prærieulver ulerog bjeffer for å varsle om fare til resten av flokken, og da vi mennesker levde i pakt med naturen gjorde vi det samme. Hørselen vår er utviklet slik at vi er mest følsomme for menneskestemmer, og mindre følseomme for andre lyder som ikke er like viktige for oss. Hunder kan høre lysere lyder enn oss, slik som hundefløyter. Hvaler kan lage, og høre, lyder som er så mørke at menneskeøret har vanskelig for å oppfatte dem. Hvalsangen er viktig kommunikasjon for at hvaler skal f.eks finne seg maker, og er hørbar over en avstand på 3000km.

Vanelytting Hvis du skal lære å arbeide med lyd, må du først lære deg å lytte. Det lærer man ikke ved å lese bøker, men gjennom aktiv lytting. Det er få ting som påvirker oss så sterkt som lyd. Lyden legger miljø, farge og stemning til andre og mer påtrengende inntrykk. Ofte legger vi ikke engang merke til lyden. Først når lyden forsvinner, skjønner vi at noe er galt. Det er nettopp lydens evne til å virke i det skjulte som gjør den til et av våre sterkeste To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

virkemidler. Lyd kommuniserer subliminalt, altså direkte til vår underbevissthet og trigger vårt følelsesregister uten at det passerer den bevisste delen av tankene våre. Vi legger ikke merke til det, men lyden skaper assosiasjoner og styrer hvordan vi skal oppfatte resten av budskaper. Selv den mest fargesprakende film blir fattig, tørr og tom uten lyd. Derfor er lyden en sentral del av all moderne medieproduksjon. Man kan lage flotte produksjoner med bare lyd. Det rare er at også lydproduksjoner skaper bilder inne i hodet på lytterne. Den som arbeider med lyd, må ha et bevisst forhold til lyden. Noe av dette kan man lære ved å lese teori og se på måleapparater. Men det beste måleapparat for lyd som noen gang er konstruert, sitter i ditt eget hode. Det er din egen hørsel. Dessverre bruker vi ikke mye av hørselen til daglig. Ørene er stilt inn for vanelytting, og mange av de fine egenskapene ved hørselen er koplet ut. Skal du bli en god lydprodusent, er det første du bør gjøre å “skru av” vanelyttingen og møte verden med rensede øreganger. Bli bevisst den subliminale kommunikasjonen og støyen som omgir oss.

Rens ørene! Alle har lyttevaner. Vi hører det vi er vant til, eller det vi har lyst til. Det meste av lyden som strømIner inn i ørene, blir silt vekk. Det er helt nødvendig, for ørene står alltid på. De forer hjernen med informasjon hele døgnet, til og med når vi sover. Derfor er en av hørselens viktigste oppgaver å filtrere vekk uønsket lyd. Uten denne evnen ville vi blitt gale av biltrafikk, vindstøy, vifter, kjøleskap, mas og tomprat. Hjernen er det viktigste organet i hørselen. Øret er en mekanisk inretning mens hjernen siler ut og tolker signalene den får fra øret. To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Hiernen programmeres gjennom vanen. Som Iydprodusent går du på en evig oppdagelsesferd i lydens fantastiske verden, og på denne reisen er lyttevanene din verste fiende.

Hvorfor hodetelefon? En mikrofon tar alltid opp et annet lydbilde enn det vi hører. En grunn til dette er at mikrofonen ikke har noen hjerne, derfor er den ikke i stand til å filtrere ut uønsket lyd. Mikrofonen er en idiot som fanger opp alt den får tak i. Derfor vil du stadig oppleve at en lyd du hører klart og tydelig, drukner i støy på opptaket. Den vanligste støyen er romklang og vifter. For å unngå dette må du gå tett inntil lydkilden med mikrofnen. Du må høre på opptaket hele tiden for å høre om du er nær nok. Det er den første grunnen til at du trenger hodetelefoner. Det kan også oppstå andre typer støy på opptaket. Når du fingrer med mikrofonen, lager det et voldsomt bråk. Selv den svakeste bris kan skape nok vindstøy til å ødelegge et opptak. I tillegg fungerer mikrofonen og mikrofonledningen som antenner som fanger opp elektriske forstyrrelser. Hvis du kommer for nær strømførende ledninger eller tastaturer på en datamaskin,

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

slår det inn en knitrende during på opptaket. Faren for støy er den andre grunnen til at vi må lytte med hodetelefoner for å ha kontroll. Som et ekstra pluss gir hodetelefonen deg et teknisk Image. Det er ofte en fordel. Hvis hodetelefonene passer dårlig med situasjonen, kan du bruke små øreplugger, selv om de ikke gir like god kontroll.

Lydbransjen Lyden omgir oss. Og enten du hører på radio, er på rockekonsert, ser en film, hører på musikk, spiller dataspill eller ser på TV - så er det mennesker som har som jobb å lage den lyden du hører. Og vil du jobbe med lyd har du flere retninger du kan gå i. På konserter finner du oftest noen personer, gjerne med langt hår og svarte klær, som står ved en mikser et stykke fra scenekanten. På scenen er det ofte flere lydfolk som hjelper artistene med utstyret og lyttingen på scena. Konserten er der og da og gjør man en feil kan man ikke To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

rette den opp igjen etterpå. Jobber man med plateinnspillinger har man derimot mulighet til å flikke på småting helt til alt er på plass. Her jobber man med å samle inn alle deler av en plateinnspilling og plassere disse slik at de låter best mulig. Som tekniker i radio eller TV kan man både jobbe med opptak og med sendinger som går på direkten. Jobber man med film er jobben gjort i god tid før filmen når kinolærretet.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Hørselen - og det vi hører Hørsesansen Hørselen er en facinerende sans. Den er på ingen måte noe passivt mottaksapparat, men en aktiv sans som filtrere, bearbeider og tolker lyden på en raffinert måte. Dette gjør vår egen hørsel til det beste måleinstrumentet for lyd som er konstruert. når vi skaal vurdere lyd, er det fint å få hjelp av tekniske instrumenter. Men den endelige dommen må alltid felles av hørselen.

Øret Øret består av tre hoveddeler (se figur): Det ytre øret består av øremuslingen og øregangen. Øremuslingen er den utveksten vi til daglig kaller “øret” Den er bygd av brusk og har et finurlig system av kanaler som samler lydbølgene og stryer dem inn i øregangen. Innerst i øregangen sitter trommehinnen (1), som er en tett, halvt gjennomsiktig hinne. Mellomøret er et hulrom som står i fobindelse med nesesvelget gjennom en tynn kanal (10) kalt øretrompeten. Denne kanalen sørger for at trykket i mellomøret alltid er like stort på utsiden. Men desverre kan det snike seg bakterier inn i denne kanalen, og da kan man få ørebetennelse. Kanalen kan være mer eller mindre tett når man er forkjølet. Da skal man ikke bevege seg mer enn 30-40 meter oppover eller nedover før man kan merke trykkforskjellen som en nummen følelse i øret “dotter i ørene”. Blir kanalen helt tett, skaper det store problemer. Inne i mellomøret sitter tre små knokler som heter hammeren (2), ambolten (3) og stigbøylen (4). De overfører lydbølgene fra trommehinnen til det indre øret. Disse tre knoklene danner et sinnrikt system som forsterker svingningene To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

opptil 22 ganger. Svingningene må forsterkes fordi det indre øret er fylt med væske som er tyngre å bevege enn luft. Inni mellomøret ligger det to små muskler som strammer seg når lydtrykket blir for stort. Hvis man er påvirker av rusmidler, reagerer disse musklene tregere. Man er altså mer utsatt for hørselsskader hvis man er påvirket. Innenfor mellomøret sitter det indre øret, og det er her svingningene omdannes til nerveimpulser. Det indre øret er en labyrint av væskefylte kanaler. Disse kanalene har to funksjoner, omforming av lydbølger til nervesignal, selve hørselen kan man vel si, og likevektsfølelsen - balansen. Bølgeomformingen skjer i sneglehuset, som er

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

en lang spiralformet gang. Innsiden av sneglehuset er kledd med små hår som er koplet til nerver (6, 7 og 8). Når væsken i sneglehuset (9) settes i bevegelse av lydbølgene, omformer hårene denne bevegelsen til nervesignaler. I tillegg til sneglehuset består labyrinten i det indre øret av tre bueganger (5). De er også kledd med små hår, og fungerer som likevektsorgan. øret er et instrument som det er lett å skade. Hvis man får betennelse i mellomøret, kan trommehinnen sprekke. Trommehinnen gror igjen, men sprekker den mange ganger, kan den bli så arrete at det skader hørselen. I det indre øret kan det skje langt mer alvorlige skader. Her er støy den største trusselen. Når svingningene i det væskefylte sneglehuset blir svært sterke, kan sansehårene på veggen bli skadet. Vi får et forvarsel om dette som en nummen døvhet, vi har fått «dotter i ørene». Denne numne døvheten forsvinner etter en stund. Ved mer langvarig påvirkning blir sansehårene ødelagt. Sansehårene kan ikke repareres, og derfor blir skaden permanent. Diskant-tonene forsvinner først. Videre blir hørselen mindre følsom. Det fører til at man må skru opp lydvolumet for å høre bedre, og da blir risikoen for ytterligere larmskade forsterket. En annen type skade kalles “tinnitus”. Den arter seg som øresus, toner eller støy som klinger i øret mer eller mindre konstant, selv om det er helt stille, Tinnitus er svært plagsomt og en stor mental påkjenning. Tinnitus kan ha flere årsaker, men den formen som kommer av larmskader, er som regel permanent og følges svært ofte av nedsatt hørsel.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Det er normalt at hørselen blir dårligere med alderen. Men denne aldringsprosessen akselereres radikalt ved larmskader. Det er ikke uvanlig at ungdommer som hører mye på høy musikk, har like dårlig hørsel som en syttiåring. Larmskader kommer snikende, så når du merker virkningen, er det for sent.

Øret har en smertegrense, som er forskjellig for ulike frekvenser. Vi er mest følsomme for diskant-toner. Det er også diskant-toner som er farligst for hørselen, og det er de som forsvinner først ved larmskader. For den som arbeider med lyd, er diskant-tap i hørselen et alvorlig handikap. Et av de viktigste kjennetegnene ved god lyd er god diskantgjengivelse. En lydtekniker som ikke kan høre diskant, er ille ute. Hvis du vil arbeide profesjonelt med lyd, er det derfor viktig å beskytte seg mot sterk Iyd. Bruk hørselsvern eller ørepropper, også når du går på konsert med bråkete band. Den største trusselen mot hørselen er ørepluggene på walkman og annet bærbart lydutstyr. De plasseres helt inne i øret, og de små høyttalerne i øreTo r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

pluggene sender høye frekvenser rett inn i ørene. Lyden de produserer, får enorm styrke i forhold til lydkilder som ligger noen meter unna. Det er derfor all grunn til å advare mot å lytte med øreplugger lenge om gangen. Bruk helst utenpåliggende hodetelefoner, men heller ikke de må brukes i timesvis. Hvis du skal lytte lenge til musikk, bør du absolutt høre den i høytalere. Hvis det er vanskelig å oppfatte musikken fra spilleren din på bussen, er det bedre å skru den av enn å skru opp volumet. Hørselen er lydprodusentens viktigste hjelpemiddel. Blir hørselen skadet, er man handikappet på det området som betyr mest i yrket. Den som lytter mye med hodetelefoner eller arbeider mye med høye Iydnivåer er spesielt utsatt for larmskader.

Hørsel Vi er ikke like følsomme for alle frekvenser. Unge mennesker med normal hørsel kan oppfatte lyd i området mellom 20 Hz og 20 000 Hz. Hertz (Hz) er lik antall hele svingninger per sekund. Men vi hører ikke alle tonene like godt. Følsomheten er lav for lave frekvenser (basstoner) og for høye frekvenser (diskanttoner). Vi er mest følsomme for toner i området 1000-5000 Hz. Det er ikke tilfeldig. Nettopp her finner vi de frekvensene som skiller språklydene fra hveradre. Derfor kan vi klare oss med et frekvensområde på 3003000 Hz i en vanlig telefon. l praktiske forsøk viser det seg at de ferreste merker noe hvis vi kutter diskanten ved 16 000 Hz. Vi kan også kutte ganske mye i bassen uten at mange vil reagere negativt. Siden hørselen er en aktiv sans, leter den etter meningsfylt informasjon. Det finner vi i de områdene der det er meningsbærende forskjeller. Når det gjelder stemmen, finner vi ikke slike forskjeller i den dypeste bassen. Derfor To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

kan den kuttes bort i tale. I rock er situasjon en annen. Der er mange ute etter den fysiske virkningen av en tung bass. Denne musikken blir tam og blodløs hvis den ikke har en dyp, fyldig bass. Når vi produserer lyd, tar vi hensyn til dette ved å dempe eller heve utvalgte frekvenser. Hvis vi vil gjøre uttalen mer forståelig i sang og tale, kan vi gjøre det ved å heve stemmen i området 1000-5000 Hz og dempe andre lydkilder i det samme området. Tilsvarende kan vi skjære vekk bassen i sangen i en rockelåt og skru opp bassgitaren.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Fysikktime: Lyd Lyden og fysikken Lyd er svingninger. Eldre mennesker kan klage over at de ikke hører gresshoppene lenger, og legge skylda på den økende forurensningen av naturen. Selvsagt kan noen gresshopper ha blitt borte, men mest sannsynlig hører de ikke gresshoppene lenger fordi hørselen blir svekket med alderen. Det menneskelige øret kan i ungdommen og under optimale omstendigheter oppfatte svingninger mellom 20 og 20 000 Hz (hertz = svingninger per sekund). Hørselen avtar med alderen, og jo eldre man er jo mindre av de raskeste svingingene oppfatter man. En 70-åring oppfatter kanskje ikke noe over 12KHz. Svingninger under 20 Hz er nesten ikke hørbare for noen, men vi kan merke dem når for eksempel kirkegolvet rister under de dypeste tonene fra et kirkeorgel. Lydstyrke Vi måler lydstyrken i desibel (dB) på en logaritmisk skala. Det vil si at lydstyrken blir fordoblet fra 0dB til 6 dB. Det menneskelige øret kan oppfatte lyder på 0-120 dB. En lydstyrke på rundt 120 dB opplever vi som smerte, men alt ved 80-90 dB når vi faregrensen for hørselsskade. Om lyden er skadelig, avhenger ikke bare av styrken, men også av hvor lenge vi blir utsatt for sterk lyd. Nedenfor ser du en liten oversikt over noen lyder og omtrentlig hvor sterke de er. Legg merke til de nivåer som er skadelige og husk på dette neste gang du er på konsert eller discotek.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

lydkilde

db (spl)

rasling i løv

vanlig tale

passerende personbil 10m avstand

motorveg 10m avstand

hørselsskader ved lang tids påvirkning

trykkluftbor (diskotek)

100

jet-motor 100m avstand

110

hørselsskader ved kort tids påvirkning

120

smertegrense

134

rakettoppskytning

165

øyeblikkelig ødeleggelse i øret

185

Bølger Lyd er bølger. Egentlig er de bølgene du ser på vannet, og den lyden du hører, nøyaktig samme fenomen. Den eneste forskjellen er frekvensen (antall svingninger per sekund): Bølgene på vannet har så lav frekvens at de ikke kan registreres av ørene. I stedet oppfatter vi dem som enkelt bølger. Lyd er ikke annet enn vår måte å registrere bølger på innenfor et bestemt frekvensområde. Den nedre grensen for det hørbare området ligger på ca. 20 svingninger i sekundet. Bølger med lavere frekvens opplever vi som serier av enkeltslag. Den øvre grensen for det hørbare området ligger opp mot 20 To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

000 svingninger i sekunder. Raskere svinginger kan ikke vi mennesker oppfatte, men hunder og flaggermus kan høre mye høyere frekvenser.

Lydbølger Når vi snakker, sender vi luft fra lungene gjennom stemmebåndene. Disse er kontrollert av muskler som vi ubevisst bruker for å påvirke luftmengden som slipper gjennom til en hver tid. Det er slik vi lager ulike tonehøyder på lydene vi lager. På vegen ut passerer disse luftstrømmene munnhulen og leppene. Det er her vi former de ulike artikulasjonene som gjør lydene om til språk. Det som forlater oss er lydbølger som er varierer veldig raskt i svingingene. De inneholder veldig masse informasjon. Mediet som disse bølgene forflytter seg i er luft. Lydbølger er altså ikke et eget fenomen, men trykkvariasjoner i luft - altså luftbølger. Luftbølgene blir fanget opp av et øre og fortolket i mottakerens hørsels-sanser.

Noen begreper For å få en oversikt over noen andre begreper knyttet til lyd som fysisk fenomen, ser vi på noen her. Frekvens; svinginger per sekund. Jo raskere svinginger, jo høyere frekvens og lysere toner. Klangfarge; to personer som synger den samme tonen høres likevel ikke like ut. Hovedtonen som blir sunget trigger også andre frekvenser som har feks dobbel eller tredobbel svingehastighet. Når dette også passerer munnen blir disse omformet slik at resultatet er en sammensatt bølge som er ulik fra peson til person. To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Resonans; en bølge som blir sendt ut i et fysisk rom vil kunne finne avstander mellom hindre som samsvarer med bølgelengden. Da vil denne bølgen bruke lenger tid på å dø ut enn andre bølger, og vi hører den lenger. Den resonerer. Hastighet; lyd transporteres i luft med en fart av ca 340m per sekund (varierer litt med temperatur). Derfor hører vi først smellet av et lyn som er 3km borte først etter ni sekunder. Demping; myke materialer suger til seg energien i luftbølgene og tar derfor bort noe av lydens evne til å transportere seg videre. Derfor vil et rom med masse myke puter og tepper virke som “dødt” på den måten at lyden forsvinner med en gang. Refleksjon; i rom med mye harde flater spretter lydbølgene lettere tilbake slik at vi hører forsinkede ekko av lyden - vi kaller slike rom for “levende”. Tonehøyde; enstrøken A (tonen a på midten av et piano - nærmest nøkkelhullet) svinger med en frakvens på 440Hz. Går man opp en oktav til tostrøken A svinger den med en frekvens på 880Hz. En oktav ned og frekvensen er 220Hz. Transienter; er den delen av en lyd som er viktigst for dens særpreg. Transienten er den aller første, veldig korte delen som er i begynnelsen - attakket.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Når utstyret teller Introduksjon Man kan ta opp musikk med en enkelt mikrofon kan koste over hundre tusen kroner, via et miksebord til flere millioner. Man kan eksportere det til Super-Audio-CD (SACD) og regne seg fram til hvor mye bedre kvalitet dette gir. Man kan være en hi-fi-freak, og lytte på musikken på et stereoanlegg til mange hundre tusen, men musikken blir jo ikke bedre av den grunn. Likevel er det nå en gang slik at man får det man betaler for, og dyrt utstyr er ofte bedre enn billig utstyr. Likevel er det den som bruker utstyret som somregel er den svakeste linken i produksjonskjeden. Dersom man kan velge og utnytte utstyret til fulle, kan man få veldig gode lydopptak med overraskende lite og billig utstyr. Dette kapittelet er en innføring i hvordan ulikt utstyr fungerer.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Studio Studio er et avskjermet rom som er laget for å være så stille som mulig. Helt stille får man det aldri. Den lille romklangen som blir igjen, må passe til formålet. Derfor er studio isolert fra rommene omkring med doble vegger med dempende materiale mellom. Veggene er kledd med lyddempende plater. Platene er gjerne brutt opp med hull eller spalter for å unngå reflekser. Veggene er nesten alltid plassert litt skjevt i forhold til hverrandre, slik at det ikke skal oppstå stående svingninger mellom dem. Utenfor selve studio ligger kontrollrommet:. Her sitter tekniker og en eventuell produsent under innspillingen. Her kan man mikse det endelige opptaket. Hvis man lager en direktesending for radio, sendes den rett ut fra miksebordet til senderen. Alle som skal inn i studio, går gjennom kontrollrommet. Mellom studio og kontrollrom er det en dobbel, Iydglassrute. De som sitter i kontrollrommet, kan holde kontakt med studio både med en egen mikrofon på miksebordet og med tegn gjennom glassruta De fleste studioer er bygd til et spesielt formål. Skal man spille inn musikk er det nødvendig med et stort studio. Da får man plass til mange musikere og store instrumenter. Da trengs det også et avansert miksebord i kontrollrommet. Et slikt stort studio kan brukes til alle mulige lydoppgaver. Det er lettere å få en fri, åpen og lett lyd i et stort, godt dempet studio enn i et lite studio. Men kvadratmeter koster, så derfor bygger man små studioer til små oppgaver. Slike små studioer får ofte en sjenerende, boksaktig lyd. l dag er det blitt vanlig med selvkjør i radio. Det betyr at man monterer et lite miksebord med CD-spiller inne i selve studio, slik at programlederen styrer teknikken samtidig som hun snakker. Selvkjør

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

passer bra til enkle sendinger som følger en oppsatt mal. Ved mer kompliserte opplegg er det nødvendig med en tekniker og/eller en produsent i tillegg til programlederen. Dct cr ingen lov som sier at et studio skal se ut som et laboratorium. Lyden blir ikke dårligere selv om veggene er malt i friske farger. Lyden har faktisk en tendens til å bli mye bedre hvis man setter inn gode myke stoler, henger bilder og tepper på veggene og setter inn en normal lampe. Møbler har uregelmessige, myke overflater, som demper lydreflekser effektivt. I tillegg blir det sagt mye hyggeligere ting i et hyggelig studio.

Miksebordet Miksebordet er sentrum i ethvert lydstudio. Det kan være svært imponerende, og mange har fått styrket selvbilde ved å opptre som herskere over et hav av magiske knotter, visere og skyvekontroller Her skal vi avsløre miksebordets hemmeligheter. Er miksebord er lettere å forstå enn det ser ut. Det er satt sammen av mange like moduler, og kjenner du en modul, kjenner du de fleste To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

andre. Modulene ser ut sonm striper med knotter på, og hver stripe regulerer en lydkanal. . Opprinnelig ble miksebordet laget for å behandle analoge signaler. I dag lages det digitale miksebord, men de ser nesten. likedan ut. I de fleste digitale redigeringsprogrammer finnes det et miksebord som kan kalles opp på skjermen. Her kan rnan bruke knapper pa skjermen til å utføre det man gjør manuelt i et vanlig miksebord. Men ethvert studio er avhengig av at lydutstyr koples sammen rent fystsk. Dessuten er det ikke mulig å få skjermer som er like store som miksebordet. Selv om datamaskinene overtar selve lydbearheidingen, lever bordet videre som kontrollrommets sentrale enhet.

Miksebordets viktigste oppgaver I miksebordet styres og behandles alle signaler i studio. Herfra kan man sende signaler til og fra alle enheter som er koplet til bordet. Man kan også behandle de enkelte lydsignalene når de passerer miksebordet. Den enkleste delen av behandlingen skjer inne i bordet. Mer avanserte effekter lages i spesialenheter som er koplet til bordet, eller i en PC. Når du redigerer på PC, blir disse effektene laget av småprogrammer som legges til hovedprogrammet. De kalles gjerne plug-ins, programtillegg eller filtre, Skal du bruke krevende digitale filtre eller mange filtre på en gang, må du installere et spesielt lydkort i PC-en.

De viktigste oppgavene til miksebordet er: • Hente inn signaler fra flere lydkilder og samle dem på to spor, Det gjør man for eksempel når man tar opp musikk med mange mikrofoner, To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

• Hente inn signaler fra et flersporsopptak og kontrolIere dem når du mikser dem ned til et stereosignal i to spor, • Virke som transportsentral når du skal overføre et signal fra ett medium til et annet.

Det tekniske studiooppsettet Et musikkstudio må først og fremst være romslig og fleksibelt. Mikrofonoppsettet tilpasses de enkelte instrumentene, og teknikeren tilpasser rommet til hvert instrument ved hjelp av flyttbare skjermvegger. Et talestudio er som regel mindre og har en eller flere mikrofoner på faste stativer, et bord og to eller flere stoler som ikke knirker. De som arbeider med teknikken, må prøve ut ulike mikrofontyper og plasseringer, slik at man finner den beste standardløsningen. Det er viktig at bordet i et talestudio ikke er for hardt. Lydrefleksene fra bordplata kan være svært sjenerende. En filtduk eller et stort skriveunderlag kan gjøre lyden mye bedre. I et studio har man gjerne andre mikrofoner enn dem som brukes ute på opptak. StudiomikrofoneIle trenger ikke å skjermes like godt mot håndstøy, vindsrøy og støt, og man kan prioritere lydkvaliteten. Det faste opplegget gjør det også lettere å bruke tekniske finesser som fantommating og balanserte innganger. Det er derfor ingen god ide å fjerne studiomikrofonene for å bruke dem på reportasje eller under skoleavslutningen.

lydstyrke og avstand Når vi skal gjøre en lydkilde tydeligere i forhold til bakgrunnslyden, bruker vi et enkelt fysisk prinsipp: Når avstanden til lydkilden økes, svekkes sigTo r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

nalet med kvadratet av avstanden, Hvis vi først har mikrofonen en meter fra munnen til den som snakker, og så flytter den til to meters avstand, vil lydstyrken reduseres til en fjerdedel. På nært hold gir denne virkningen dramatiske resultater: Holder vi mikrofonen 25 cm fra munnen, er lyden 16 ganger sterkere enn ved en avstand på en meter. En avstand på 25 cm gir 64 ganger sterkere lyd enn en avstand på to meter. Når du leser disse tallene, ser du at det er en fordel at ørene våre demper sterke lyder, slik at det må en ganske sterk styrkeøkning til for at vi i det hele tatt skal oppfatte den. Når vi tar opp lyd, bruker vi den dramatiske effekten av redusert avstand til å fokusere lyden. Prinsippet er enkelt: Hvis vi vil ha en lyd i fokus, plasseres mikrofonen helt inntil lydkilden. På denne måten vil direktelyden fra lydkilden bli mange ganger sterkere enn miljølyden fra omgivelsene, som kan regnes som nesten konstant.

Mikrofonen Mikrofonen er ditt viktigste arbeidsredskap. Den som arbeider med lyd, møter verden med mikrofon i hånd. Det som ikke kan fanges opp av mikrofonen, får man aldri tak i. Og hvis du fanger opp for mye eller feil To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

lyd med mikrofonen, er det lite du kan gjøre for å rette det opp. Selv om det finnes aldri så mange knotter og digitale effektfiltre i studio, er det svært vanskelig å rette opp feil som stammer fra dårlig mikrofonbruk. På dette området gjelder vlrkelig det gamle ord: Søppel inn gir søppel ut. Når du utforsker mikrofonbrukens mysterier, øver du deg Ikke bare i på bruke en teknisk dings. Du lærer deg å analysere opptakssituasjonen og lyden, og du har selv ansvar for resultatet. Når du kommer hjem, får du bokstavelig talt høre hvor flink eller lite flink du har vært. Neste gang står du foran nye utfordringer. Dette gir deg en uvurderlig innsikt i lydens natur, og slik praktisk erfaring gir deg grunnlag for å redigere lyd i studio siden. Det lønner seg å øve med mikrofonen slik at du blir vant til å bruke den. Det gjelder også å gjøre seg godt kjent med noen få mikrofontyper og holde seg til dem. Det blir bedre resultat av en halvgod mikrofon du bruker riktig, enn av en supermikrofon som brukes feil. Det er også verd å minne om at mennesket som holder i mikrofonen, gjør den viktigste delen av jobben. Det hjelper ikke å ha en god mikrofon i hånden hvis du ikke går nær nok. Det er heller ikke noen vits i å være til stede ved en fantastisk begivenhet hvis du ikke begynte opptaket før det spennende skjedde. Når dette er sagt, kan vi gå over til det tekniske. Mikrofoner er et av de leddene i lydkjeden som preger lyden aller mest Mikrofonens oppgave er å overføre lyd fra svingninger i luft til elektriske signaler. Dette er en så komplisert oppgave at det er umulig å operere med et ideal om «ren, upåvirket lyd», En mikrofon vil alltid prege lyden på sin måte. Når vi velger mikrofon, er spørsmålet hvilket preg vi ønsker på lyden. I tillegg er det et spørsmål om, penger. Kvalitetsmikrofoner er svært kostbare, så man ender nesten alltId opp med en billigere mikrofon enn den man egentlig ønsket seg.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Hvordan er en mikrofon konstruert? Selve mikrofonelmentet er montert i et hult metallrør som virker som håndtak. I den øverste enden står det gjerne et mer eller mindre kuleformet metallgitter, og i den kan man koble til en ledning. Inne i den enden av røret som ligger under metallgitteret, sitter selve mikrofonelementet, som fanger opp lyden. Dette er den egentlige mikrofonen. Resten er skjerming, håndtak og elektronikk. Røret fungerer som kombinert håndtak og beskyttelse, Her ligger elektronikken, og ofte er det plassert et batteri her, På håndtaket er det ofte en av/på-knapp og en bryter for bassfilter. Ledningen kan være fastmontert eller koplet til med en plugg. Av/på-knappen er praktisk når man skal snakke i mikrofonen foran en forsamling. Når man gjør lydopptak, er det best om den står på. (Dette rådet er ikke så dumt som det høres ul. Bare vent ...)

Mikrofontyper Det finns et hav av mikrofoner i alle størrelser, til alle formål og i alle slags merkelige utførelser. Noen er store og veldig følsomme, noen er ekstremt retningsbestemt, noen er bittesmå. Men i all hovedsak er det hensiktsmessig å dele mikrofoner inn i to hovedtyper: dynamiske mikrofoner og kondensatormikrofoner.

Dynamiske mikrofoner En dynamisk mikrofon er konstruert som en liten dynamo, derav navnet. Den består av en membran (som et lite trommeskinn av metallfolie) og en spole som er festet til membranen. Spolen ligger inni en magnet. Membranrn To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

tar opp lydsvingingene og overfører dem til spolen, som vibrerer i forhold til magneten. Da dannes det strøm i takt med lydsvingingene. Denne strømmen sendes gjennom ledningen til forsterkeren (og videre inn i feks. en opptaker) Dynamiske mikrofoner lager som regel en varm, behagelig lyd. men membranen og spolen er forholdsvis tunge, og derfor reagerer de nokså tregt. De kan ha problemter med å gjengi de høyeste diskantområdene og raske transienter. Derfor kan klangen bli litt matt. Dynamiske mikrofoner produserer sin egen strøm og trenger ikke batteri eller annen strømkilde. De er solide og forholdsvis billige. Dette er så gode egenskaper at det veier opp for de fleste svakhetene i konstruksjonen. En godt konstruert dynamisk mikrofon er en skikkelig arbeidshest. For en nybegynner er den beste allroundmikrofonen nesten alltid en godt konstruert dynamisk mikrofon. Dynamiske mikrofoner med god mekaniske skjerming mot håndstøy er også best egnet til harhendt bruk for eksempel til reportasjer. I livesammenheng er også dynamiske mikrofoner veldig mye brukt som feks. vokalmikrofoner da de ikke så lett fører til feedback - men det kreves også ofte at vokalisten kommer tett inn på mikrofonen når han/hun synger.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Kondensatormikrofon En kondensatormikrofon er konstruert slik at membranen i mikrofonen er den ene platen i en kondensator. En kondensator består av to eller flere plater som ligger tett inntil hverandre, men er isolert fra hverandre. Når man setter strøm på kondensatoren, vil elektronene i platene påvirke hverandre, slik at de opptar eller avgir elektroner. Den fungerer omtrent som et oppladbart batteri. Platene kan oppta større ladning jo nærmere de ligger hverandre. Når den ene plata i kondensatormikrofonen vibrerer, skifter avstanden mellom platene, og evnen til ladning varierer i takt med dette. Når det er koplet en strømkilde til kondensatormikrofonen, viI den varierende kapasiteten føre til at det oppstår en vekselstrøm i ledningen, som varierer i takt med lydbølgene. Den sendes til forsterkeren. Fordi membranen ikke har noen tung spole å dra på, er kondensatormikrofoner lette og svært følsomme. De har god diskantgjengivelse og kan fange opp skarpe transienter. Samtidig er de sårbare. De trenger egen strømforsyning. Den er gjerne konstruert som en tung og klumpete dings som alltid er i veien. Når man monterer slike mikrofoner i studio, er ikke strømforsyningen noe problem. Gode studiomirkofoner er nestenalltid kondensatormikrofoner. Kondensatormikrofoner er kostbare og går lett i styker.

Fantommating Kondensatormikrofoner trenger ekstern strømforsyning. Det enkleste er å hente strømmen fra et batteri i skaftet e.l. Men vi har også et elegant system To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

som heter fantommating. Det er en strøm-matingsfunksjon som bare kan brukes med balanserte kabler (i praksis bare xlr-kabler) som trenger tre ledninger til å føre fram signalet. Balanserte kabler skjermer svært effektivt mot elektriske forstyrrelser, og er derfor standard i proflutstyr. Når en mikrofoninngang er utstyrt med fantommating, fører man en 48 volts spenning inn på lederne, slik at den bare virker på mikrofoner som er forberedt for fantommating, De trenger ingen annen strømforsyning. Alle andre mikrofoner er koplet slik at de ikke merker noe til denne strømkilden. Selv om man har skrudd på fantommating, kan man kople til andre mikrofoner uten at de blir øddagte. Det er bare de mikrofonene som trenger strømmen, SOm oppdager den. Så dette er en oppfinnelse som har gjort seg fortjent til navnet. Man finner den bare på profesjonelt utstyr, Dette gjelder bare når man bruker balanserte kabler med tre ledere. Fantommaring virker ikke i vanlige jackplugger. Prøv aldri å kople en ledning der fantommatingen er skrudd på, til jackplugger via en overgang. Skru heller ikke på fantommating mens forsterkeren er skrudd på, Uten fantommating kommer det ikke noen lyd. Med fantommatingen på, virker mikrofonen plutselig veldig godt, og resultatet blir et lydsjokk.

Mikorofonens retningskarakteristikk Et mikrofonelement henger fritt i lufta, og tar imot signaler fra alle sider. Men når det bygges inn i enden av et rør, virker innpakningen som en skjerm mot lyden. Mikrofonen blir ikke like føslom i alle retninger. Forskjellige mikrofoner har derfor ulik reningskarrakteristikk. Denne retningskarTo r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

rakteristikken skapes av den innfatningen som omgir selve mikrofonelementet. Man kan ikke se utenpå mikrofonen hvilken retningskarrakteristikk den har. Det er altsp ikke slik at “kulemikrofoner” er runde på toppen. Retningskarrakteristikken tegnes opp på et skjema som følger med mikrofonen. Det er formen på denne figuren som har gitt navn til de ulike mikronftypene. Ofte kan man finne en liten figur som oppgir karrakteristikk, et eller annet sted på mikrofonkroppen. En slik figur er kjekk å ha etter at man har mistet bruksanvisningen. Hvis du ikke aner hvilken retningskarrakteristikk en mikrofon har, må du prøve den ut. Hvis du ikke har måleutstyr, kan du sjekke det ved å sette mikrofonen i et stativ og koble den til en forsterker. Lytt til signalet fra mikrofonen med hodetelefoner. Så fører du en lydkilde med stabil lyd i jevn avstand rudnt mikrofonen og hører hvor lydkilden er sterkest. Da får du en viss peiling på karrakteristikken

Kulekarakteristikk En mikrofon med kulekarakteristikk er like føslom i alle retninger. Skjemaet over følsomhet ser nesten ut som en sirkel. Følsomheten er bar litt dempet nedover håndtaket. En kulemikrofon er en god allroundmikrofon. Men siden den ikke skjermer mot lyden i noen retning, kan opptaket bare fokuseres ved å gå nærmere lydkilden. Ingen mikrofon kan påvirke lydens To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

gang mellom lydkilden og mikrofonen. En mikrofon med kulekarrakteristikk kan derfor ikke oppheve de forskjellige frekvensenes ulike evne til å runde hjørner. Diskkanttoner går rett fram, mens basstoner kan snike seg rundt hjørner. Derfor vil du bare få ful kvalitet i det høyeste diskantområdet hvis det er fri sikt fra lydkilden til oversiden av mikrofonen. Plasserer du en liten kulemikrofon på brystet til et intervjuobjekt, vil stemmen virke mørkere.

Nyrekarakteristikk Mikrofoner med nyrekarakteristikk fanger opp lyd rett forfra og fra sidene, mens de er skjermet mot lyd bakfra. Dette gjør mikrofonen retningsvirkende. Figuren for følsomheten ser ut som en nyre. Dette er den vanligste formen for retningsbestemt mikrofon, og kalles ofte for kardioidemikrofon (kardioide er engelsk for nyre). Vær oppmerksom på at ingen mikrofon kan forsterke den lyden som kommer inn i den mest følsomme retningen. Tenk deg heller at den er utstyrt med en lydskjerm som stenger for lyd som kommer bakfra. Du kommer altså ikke nærmere lydkilden med en slik mikrofon, men du kan skjerme deg mot uønsket lyd. Når du bruker retningsbestemte mikrofoner, er det ekstra viktig å bruke hodetelefoner. Ellers kan du komme til å ta opp et annet lydbilde enn du tror.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Ekstremt retningsvirkende mikrofoner I film og videoopptak vil man ikke ha med mikrofonen i bildet, og da bruker man mikrofoner som er bygd inn i bunnen av et langt rør. Dette røret har en serie hull boret slik at de lydbølgene som komer inn gjennom hullene, slukker hverandre ut. Slike mikrofoner har ekstrem retningsvirkning og kalles gjerne hel-, halv- eller kvartkanoner alt etter hvor lange de er. Siden disse mikrofonene er ekstremt godt skjermet mot lyd bakfra og fra siden, kan man holde dem på stor avstand fra lydkilden uten å miste fokus. Derfor brukes slike mikrofoner under filminnspilling, der mikrofonene ikke skal synes i bildet. Forutsetningen for å lykkes er at man peker direkte mot lydkilden. De må alltid brukes sammen med hodetelefoner. Vær også oppmerksom på at skjermingen ikke er like effektiv for alle frekvenser. På grunn av fysiske lover som har med bølgellengden å gjøre, virker ikke det skjermende røret i bassen og det dypere mellomtoneleiet. Du kan derfor regne med at fra 300-400 Hz og nedover virker de ekstremt retningsvirkende mikrofonene som en vanlig mikrofon med nyrekarakteristikk.

Åttetallskarakteristikk Mikrofoner med åttetallskarakteristikk er Følsomme rett forover og bakover fra membranen, men ikke til siden. Figuren over følsomheten ligner et åttetall, og disse mikrofonene passer gode til å ta opp samtaler i studio. Mange studiomikrofoner har en liten bryter To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

som flytter en skjerm inne i mikrofonen, slik at retningskarakteristikken kan varieres. Slike mikrofoner har ofte åttetallskarakteristikk som ett av valgene. Utenfor studio er slike mikrofoner lite brukt.

Vakkel i kontaktpluggene “Vakkel” er elektrisk støy som skyldes dårlig kontakt. Det oppstår ofte i pluggen. Kontaktflaten inne i hullet består av en fjær som ligger an mot pluggen. Jo mindre denne konraktflaten er, jo mer sårbar er pluggen. De minste pluggene er også lite stabile i forhold til de kreftene de utsettes for, Hvis en plugg blir stående i samme posisjon i lengre tid, kan det oppstå et isolerende irr1ag i kontaktpunktet der strømmen går. Da blir kontakten dårlig, og lyden blir matt, ujevn og skurrende.

Hunn· og hannplugger Alle kontakter består av en hannplugg og en hunnplugg. Navnet er enkelt å forstå. Hannpluggen har en eller flere pinner som stikkes inn i hunnpluggen. Svært ofte sitter hunnkontakten fastmontert på apparatet, mens hannpluggen sitter på ledningen. Det kommer av at hunnkontakten er robust, mens ledningen er lett å skifte ut: når den skjøre hannpluggen går i stykker. Kabler kan ha både hann- og hunnplugger. De kalles hann/hann, hann/ hunn og hunn/hunn. Når du tar med deg kabler til et opptak, er det viktig å sjekke at kablene har riktig kjønn i begge ender. Ellers får du ikke koplet dem til. Gjør en prøvekopling før du forlater huset.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

XLR-kontakt Dette er den typiske proffkontakten. Den består av en rund kontakt med en kraftig metallring ytterst og tre stifter i midten. Stiftene er ganske tykke. Den ytre metallringen låses fast med en liten fjærbelastet hake og styrespor som sikrer at den settes riktig inn. Navnet er amerikansk avledet av X = jord (pinne l), L = live (signal-/plussleder, pinne 2) og R=return (retur-/ inusleder, pinne 3). De tre lederne gjør det mulig å bruke balansert signaloverføring, og man kan også legge inn fantommating til kondensatormikrofoner. I tillegg er den ytre ringen i pluggen så kraftig at den sitter godt fast. Dette skjermer selve de strømførende pinnene fra mekaniske påkjenninger. Selv om det er tre ledere i pluggen, fører den bare en monokanal. I stereo må man ha to XLR-kontakter. Når man kopler sammen XLR-kontakter, gjelder hovedregelen: Signalet skal gå den veien stiftene peker. XLR-konrakten er robust og sikker, og tåler å tas ut og inn mange ganger. Kjennetegnet på profesjonelt utstyr er at de har slike kontakter.

Digitale kabler; USB USB (universal serial bus) er en standard som opprinnelig ble utviklet for å koble sammen datautstyr med lav hastighet, som tastaturer, skannere og To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

skrivere. Den første varianten het USB 1.0, så kom USB1.1. Etterfølgeren USB 2.0 har blitt en stor suksess, og er nå blitt en standardkopling for alle mulige typer datautstyr. Hastigheten er så høy at raske harddisker kan drives med USB 2.0. USB 1.1 var så vidt raskt nok til at den kunne overføre lyd i god kvalitet. USB 2.0 kan overføre video. USB 1.l og USB 2.0 er kompatible med hverandre, så de kan koples sammen og bruke de samme ledningene. Men USB 1.1. får aldri USB 2.0-hastighet, og hvis du blander systemene, synker hastigheten på alt utstyret. Begge USB-standardene bruker samme kontakt. Det er en flat plugg (USB A) som koples til datamaskinen, og en firkantet plugg med rund topp (USB B) som koples til periferiutstyret. Koplingen er altsa retningsbestemt, men kommunikasjonen kan gå begge veier. USB B-pluggen finnes også i en minivariant for utstyr som digitalkameraer, håndholdte digitalopptagere og lignende. USB-utstyr kan koples sammen i lange kjeder, og alle leddene får kontakt med datamaskinen uansett hvor de ligger i kjeden, USB-kabler er strømførend så hvis apparatet ditt ikke trenger stor strømstyrke kan det drives uten annen strømforsyning. Du kan kople inn en fordelingsboks (hub) i kjeden og få flere kontakter på den måten. Da får du som regel for lite strøm til å drive periferiutstyr direkte, så slike bokser har gjerne egen strømforsyning. USB-plugger kan settes inn og trekkes ut uten at du tar omstart, og utstyret blir automatisk gjenkjent av datamaskinen når du kopler det til. Kontaktene er så robuste at de tåler at du tar dem inn og ut mange ganger. Nesten all slags datautstyr leveres med USB-tilkopling. Alle disse tingene gjør USB svært praktisk. Men USB har noen svakheter. Hvis du kobler flere enheter inn i kjeden, vil hastigheten som regel falle dramatisk. Kjeden kan bli ustabil hvis den har for mange ledd. Det finnes USB-utstyr som ikke virker hvis det To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

koples inn via en hub eller et annet apparat. Da må du kople det direkte til datamaskinen.

Digitale kabler; FireWire/i-link/DV-kopling/lEEE 1394 FireWire er en overføringsstandard med det tekniske navnet IEEE 1394. Det er en åpen standard som selges under mange ulike navn. De som laget den, kaller den FireWire, men det ser ut til at mange konkurrenter vil unngå navnet. FireWire finnes i to utgaver. FireWire 400 er nesten like rask som USB 2.0, men siden den ble lansert en god stund før USB 2.0, ble den standard for overføring av digital video fra DV-kameraer. FireWire 800 har dobbelt så høy hastighet som FireWire 400. Men markedsføringen har vært så dårlig at denne protokollen ikke har slått like godt an. FireWire 400 har mer robuste plugger enn USB. Du kan plugge utstyret inn og ut uten å ta omstart. Standardkabelen har 6 ledere, er lik i begge ender, og den er strømførende. Som regel er det ikke noe problem å drive periferiutTo r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

styr med strømmen i en vanlig FireWire-kabel. Men det finnes også en minivariantmed 4 pinner som ikke fører strøm. Det er den som sitter i DVkameraet. FireWire 800 har en flat plugg med 9 pinner, og selv om systemene kan brukes om hverandre, må man ha en overgang. Da synker hastigheten til det halve. FireWire-enheter kan også koples sammen i lange kjeder, og maskinen finner utstyret av seg selv. De fleste brukere regner FireWire-teknologien som mer robust enn USB. Hastigheten synker ikke like fort når det kommer flere ledd i kjeden, man kan også bruke lengre kabler, og opprette store nettverk. Det er også lett å starte en datamaskin fra en ekstern FireWire-disk. FireWire er derfor populær i proffmiljøer, men USB er langt mer utbredt. En stor, kjapp harddisk med både USB 2.0 og FireWire er en god investering. På den kan du ta backup av alt du har laget, putte den i veska og bruke materialet ditt på alle slags datamaskiner.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Digital lydredigering Når vi skal redigcrc lyd, er harddisken et svært godt lagringsmedium. Lydfilene liggcr ordnet i sirkler på en roterende skive, og disse sirklene er delt opp i nummererte ruter. Når datamaskinen skal ha tak i en bestemt del av lydfilen, kan den finne den i løpet av noen millisekunder. Vi trenger ikke vente på noe bånd som skal spoles fram og tilbake. Siden datamaskinen kan lagre flere sekunders lyd i minnet, hører vi ikke noen hakking eller forsinkelse mens den leter etter neste kutt. Datamaskinen kan spille av flere lydkutt samtidig, slik at du kan redigere flersporsopptak. Den kan også behandle lyden til de forskjellige sporene ved hjelp av ekko eller andre filtre. Dette krever mye datakraft, så du må ha en rask maskin og et godt lydkort for å mikse mange spor. Når vi redigerer digitalt med et profesjonelt program, opererer vi med to helt ulike typer datafiler. Den ene er råstoffet, som ikke forandres av programmet under redigeringen, J tillegg ligger en egen fil med redigeringsanvisninget. Denne filen forteller datamaskinen hvilke lydfiler den skal finne tram, og hva den skal gjøre mens den spiller dem av. Når vi redigerer, er det bare filen med redigeringsanvisninger som endres, Det originale lydopptaket blir som Før. Siden originalen ikke endres, kan vi prøve og feile så mye vi vil. Salntidig kan vi lage mange forskjellige varianter basert på det samme originalopptaket. Først når vi er ferdige, lager vi en ny kopi av Iydfilen. Der er alle endringene lagt inn. Når vi har gjort det, kan vi slette råstoffet eller arkivere det til senere bruk. Det finnes også mindre lydredigeringsprogrammer som opererer på svært forskjellige måter. Noen av dem endrer de originale lydfilene. Siden dette er enkle og rimelige programmer, bruker To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

mange slike i de innledende øvelsene. Da må man huske å ta backup av lydfilene før man bcgynner å arbeide med dem.

Konvertering og lydkort Før vi kan begynne å redigere, må råmaterialet legges inn på harddisken. Det betyr som regel at det må konverteres til digital form. Konverteringen skjer enten i datamaskinens innebygde analog/digitalkonvertere (A/Dkonverter) eller i et eksternt lydkort som er koplet til datamaskinen. Denne konverteringen skaper alltid litt støy. Selv om du ikke hører noen svekkelse av lyden, vil hver konvertering spise opp litt av sikkerhetsmarginen. Derfor er det best å holde antall konverteringer på et minimum. Det beste er å ikke konvertere signalet tilbake igjen til analog form før du er helt ferdig med redigeringen. Ellers vil du komme stadig nærmere et punkt hvor den digitale støyen blir sjenerende. Det er også forskjell på den tekniske kvaliteten til konverterne. Det innebygde standardkortet i datamaskinen er som regel av middels kvalitet. Skal man arbeide profesjonellt med lyd, lønner det seg å investere i et godt lydkort. Det profesjonelle lydkortet har tre store fordeler: Det har en bedre konverteringskrets som lager lite støy. Videre er det utstyrt med en eller flere prosessorer som er laget for å håndtere lydsignaler. Da slipper bovedprosessoren å gjøre så mye arbeid, og den økte datakraften gjør at du kan redigere flere kanaler eller bruke fler avanserte lydfiltre. Den tredje fordelen er at et profesjonelt lydkort har flere og bedre innganger. De har nesten alltid en digital inngang, slik at du slipper unødvendig konvertering. Dessuten kan du bruke profesjonelle plugger og slipper unna minijackene.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Digital støy Konvertering kan skape støy. Men det er viktig å være klar over at digital støy oppfører seg annerledes enn vanlig analogs, som vi kjenner i form av sus, brum og knitring. Dette er kjente lyder som bygger seg gradvis opp hvis vi tar opp på lavt lydnivå eller kopierer et bånd flere ganger. Digital støy låter ikke som sus og brum. En typisk form for digital støyer en metallisk biklang, som skjemmet lyden i tidlige CD-spillere. Denne formen for støy fjerner man ved å presse den opp i det ikke hørbare området og fjerne den med et filter. En annen form for digital støy låter som en forferdelig skraping og ødelegger et opptak fullstendig. Vanligvis er digitale opptak godt beskyttet mot slik støy. Men av og til kommer støyen tilsynelatende umotivert. Populært sagt kan vi si at den dukker opp når du har brukt opp silkerhetsmarginen, for eksempel ved gjentatt konvertering. Vi får ikke et gradvis forvarsel slik som med analog støy. Et annet problem når du gjør mange konverteringer, er at signalet tar opp i seg sus og brum mens det er analoge. Denne støyen øker hver gang, akkurat som på en gammeldags båndopptaker.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Digital lydteknikk I dag har de digitale lydteknikkene overtatt markedet for lagring, behandling og distribusjon av lyd og bilde. Det er mye som tyder på at den digitale epoken kommer til å vare nokså lenge. Samtidig er det få bransjer som endrer seg så raskt som databransjen. l en slik situasjon er det god grunn til å lære seg den grunnleggende teorien om hvordan man digitaliserer lyd. Slik kunnskap er gyldig i lang tid. Hvis du derimot begrenser deg til å lære et bestemt program, blir du arbeidsløs den dagen programmet er utkonkurrert. Den som kjenner hovedprinsippene, tar lett i bruk nytt utstyr, og står fritt overfor leverandørene på markedet. Ordet digital kommer av det engelske ordet digit, som betyr tall eller siffer. Det kommer av at alt som skal behandles av datamaskiner, først må omformes til tall. Hvis det skal nå oss som bokstaver, lyd eller bilder, må det omformes tilbake til analog form igjen. Denne overføringen mellom analoge og digitale signaler kalles konvertering. Det som skjer inne i en datamaskin, er uforstå1elig for de fleste. Derfor bruker man ord, bilder og figurer på en skjerm for å beskrive hva som skjer. Det du ser på skjermen, er ikke et bilde av den virkelige prosessen, men en metafor som kan velges nokså fritt. (En metafor er et poetisk bilde.) De metaforene som fyller skjermene i dag, er hentet fra kontoret: skrivebord, mapper, vinduer og papirkurv. I lydredigeringens verden bruker datamaskinen en båndopptaker omgitt av tabeller som metafor. Uttrykk fra lydbåndteknikken, som spor (track), er blandet med rene datauttrykk som samplingsfrekvens. Mange av kontrollvinduene er laget som bilder av gamle båndopptakere eller miksebord. To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Binære tall, biter og bytes Både de gamle grammofonplatene og lydbåndet var analoge medier. Analog betyr at to ting likner hverandre. På platene skar man et spor som svingte i takt med lyden, og på lydbåndet ble magnetiske partikler ordnet i et magnetisk mønster som varierte i takt med lyden. Datamaskiner bruker en binær tallrekke. Det vil si at de bruker et tallsystem med grunn tall 2, som bare har sifrene 0 og 1. Til sammenligning bruker vi vanligvis et tallsystem med grunntall 10. Grunnen til at datamaskinene bare bruker to siffer er enkel: Tallene 0 og 1 er lette å gjengi som elektrisk strøm. Strøm betyr l, ingen strøm betyr 0. Et hvilket som helst tall kan gjengis som en serie strømstøt, som enten kommer eller ikke kommer til ventet tid. Datamaskinen holder orden på strømstøtene ved hjelp av en kvartskrystall som sender ut strømstøt med fast frekvens, en puls. Det er farten på denne styrende krystallen vi leser om i reklamen for datamaskiner. Når en prosessor går med 2 GHz, sender den ut en elektrisk puls to tusen millioner ganger i sekundet. Hver puls kan føre med seg strøm eller ikke strøm, og altså gjengi et l-tall eller en null. Dette er enorme tall. Hvis datamaskinene hadde utnyttet denne kapasiteten fullt ut, ville mye blitt gjort. Dessverre bruker maskinen det meste av tiden til å vente. Enten på oss eller på andre komponenter i systemet. To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Den binære tallrekka er bygd opp rundt potenser av 2. Det er derfor vi finner de kjente potensene av 2 igjen i alt datautstyr: 64, 128,256, 512, 1024 osv. . . . l praktisk databehandling blir det fort rot hvis vi bruker en jevn, uoppdelt talltekke. Ett enkelt tall kalles en bit (forkotteise for Binary Digit). For å holde orden på alle tallene ordnes bitene i grupper på åtte Denne åttergruppa kalles en byte. En byte er datateknologiens grunnenhet og kan betraktes som dataverdenens parallell til et ord. For ikke å gå vill i alle enerne og nullene må man legge inn kontroll- og styringskoder. Altså er ikke alle tallene inne i en datamaskin ren informasjon. Svært mange av dem brukes til å holde orden på de andre tallene. Etter denne lille dosen praktisk matematikk er det lettere å forstå en av den digitale lydens egenskaper.

Figur: digital konvertering

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Figur - forklaring En lydkilde skaper vibrasjoner i lufta som mikrofonen fanger opp. Den gjør dette omm til en elektrisk puls som den sender videre til en A/D-converterer som konverterer de analoge strømsignalene til digitale binærkoder. Disse digitale kodene sendes til og lagres på datamaskinens harddisk. Disse signalene kan hentes fram i et lydredigeringsprogram og editeres der. I denne prosessen kan man legge til effekter, filtrere, redigere og mikse sammen flere ulike lydfiler. Den nye lydfilen blir lagret på datamaskinens harddisk. Den digitale lydfilen blir sendt til en D/A-converter som gjør dette om til et analogt signal igjen (binærkodene blir igjen til strømpulser) og disse sendes til høytaleren. Strømsignalene får membranen i høytaleren til å vibrere. Vibrasjonene blir transportert i lufta og blir oppfattet av ørene til lytteren.

Samplingfrekvens Alle mikrofoner produserer et analogt elektrisk signal der strømstyrken varierer i takt med lydsvingningene. Når dette signalet skal konverteres til et digitalt signal, betyr det at signalet skal omformes til en strøm av tall som beskriver strømstyrken med jevne mellomrom. Disse mellomrommene er veldig små. l det digitale signalet på en vanlig CD-plate blir strømstyrken målt 44 100 ganger per sekund. Antallet målinger per sekund kalles samplingsfrekvensen. (Sample betyr stikkprøve eller måling.) Hvis man setter opp resultatet av målingene som søyler ved siden av hverandre, vil de tegne en kurve som er nesten helt identisk med et bilde av det analoge signalet. Forskjellen er at mens det analoge signalet er en To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

jevn bølge, ser serien av digitale målinger ut som en bølgete trapp. De digitale signalenes trappetrin gir ikke noe perfekt bilde av lydbølgen. Det skaper en rekke problemer, som blir større jo færre målinger vi gjennomfører per sekund. Det som ligger mellom to målinger, kommer ikke med i det hele tatt. 1 tillegg er trappetrinnene også en form for bølge, som kommer oppå lydbølgene. Når det hele skal konverteres tilbake til lyd, kan disse feilene bli hørbare. I tillegg oppstår det flere andre former for støy under samplingen. Disse er til dels matematisk bestemte lovmessigheter. Løsningen på dette er å gjøre så mange målinger som mulig. Da jevner trappetrinnene seg ut, og den støyen som oppstår under samplingen, får så høy frekvens at den ligger over det hørbare området. Deretter legger man inn et filter som tar den bort. Hovedregelen er at man må ha dobbelt så høy samplingsfrekvens som den høyeste frekvensen man vil registrere. En samplingsfrekvens på 22 000 Hz kan derfor registrere lyder på opptil 11 000 Hz. Når CD-plater er samplct på 44 100 Hz, ligger det litt over det dobbelte av den hørbare grensen på 20 000 Hz. Ved så høye samplingsfrekvenser er det ikke noe problem at kurven er trappeformet I CD-spillernes barndom ble lyden skjemt av en metallisk klang. Den kom av at man ikke var flink nok til å fjerne den digitale støyen. Det problemet er løst i dag. Men kvaliteten på konvenerne varierer, som på alt elektrisk utstyr.

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Fordelene ved digitalisert lyd det er mye lettere å kopiere en tallrekke enn å tegne av en komplisert kurve helt nøyaktig. Siden datamaskinen bare leser to verdier, er det tilstrekkelig at den klarer å oppfatte skillet mellom strøm og ikke strøm. Selv den sterkeste basstone er ikke noe mer enn et tall, som det ikke trengs noen spesielt sterk energi for å overføre. Den kan altså klare seg med svake signaler. Hvis det bare er så lite støy på linja at tallrekka lar seg overføre, kan en digital-lydfil kopieres så den blir nøyaktig lik originalen. Det er altså mulig å transportere og lagre digital musikk svært mange ganger uten at kvaliteten går ned. Slik er det ikke med analoge signaler. Når vi kopierer et lydbånd, øker støyen hver gang. Fordi informasjonen er lagret som tall, er det mulig å forandre den hjelp av enkle regneoperasjoner. Det er det som skjer i dataprogrammene vi bruker til å redigere lyd. Den gangen man redigerte lyd analogt, skjedde det ved at man kopierte og klippet i råmaterialet. Da økte støyen, og originalen ble som regel ødelagt. Det analoge signalet var også fysisk knyttet til lagringsmediet. Hvis det gikk i stykker, var informasjonen tapt. Når vi redigerer digital lyd, skjer det ved hjelp av regnestykker, som datamaskinen kan gjøre om og om igjen. Den digitale redigeringen endrer bare en styringsfil som bestemmer hvordan opptaket skal låte når det spilles av. Til slutt kan vi kopiere ut en ferdig redigert lydfil i full kvalitet. Det er lett å videreutvikle teknologien ved å skrive om datarogrammene. Hvis bare datamaskiner, harddisker og nettforbindelser er raske nok, kan det legges inn stadig mer avanserte funksjoner. Når programmene først er skrevet, er de

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

billige og lette å distribuere. Resultatet har vært at kostnadene til redigeringsutstyr med proffkvalitet har sunket dramatisk. Datafiler kan sendes over nett over lange avstander. Det er derfor ikke noe teknisk i veien for at musikere sitter på hvert sitt kontinent og samarbeider om innspillinger og redigeringsjobber. Om det musikalske resultatet blir like bra, er et annet spørsmål. Det er mye enklere å spre digital musikk enn analog musikk, fordi man ikke trenger å frakte plastplater og lydbånd verden rundt. Den verdensomspennende spredningen av MP3-filer er bare begynnelsen av denne utviklingen.

Datafilene blir store Når man måler en verdi 44 100 ganger i sekundet, blir det forferdelig mange tall å holde orden på. De store digitale lydfilene krever plass på harddisken og raske forbindelser mellom datamaskinene. I dag er harddiskene blitt så store at det ikke er noe stort problem, hvis man bare har en backupløsning. Men når vi skal sende produksjonene ut i verden, blir det fort forstoppelse i nettverket. For å unngå det gjør vi filene mindre. Det kan gjøres på to måter: ved å senke samplingsfrekvensen eller ved å komprimere signalet. Lavere samplingsfrekvens betyr at man ikke måler strømstyrken i lydsignaler like ofte. Vi får færre tall, samtidig som trappetrinnene i tallenes kurve blir større. Diskanten forsvinner først. For vanlig tale er det likevel helt tilstrekkelig med en samplingsfrekvens på 22 000 Hz, som gir et frekvensområde på 11 000 Hz. Musikk vil låte ullent ved en sliksamplingsfrekvens. Lavere samplingsfrekvens er et enkelt tiltak som ikke krever annet enn en enkel innstilling i programvaren som skal dekode signaler. Tidligere var dette den vanligste måten å redusere omfanget av lydfilene på. I dag To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

er det ikke lenger like populært. Billige lagringsmedier og raskere datamaskiner har minsket behovet for små lydfiler mens man arbeider i studio. For å løse plassproblemet under distribusjonen har man utviklet raffinerte komprimeringsteknikker som bevarer lydkvaliteten bedre.

Datakomprimering Alle datafiler kan komprimeres. Det skjer ofte uten at vi merker det, som når vi selnder filer gjennom et vanlig modem. Modemet komprimerer og dekomprimerer signalet fortløpende for å oppnå en høy hastighet gjennom telefonlinjene.

Ikke-destruktiv komprimering Den formen for komprimering man bruker i et høyhastighetsmodem, er ikke-destruktiv. Det betyr at man “pakker” dataene på en mer effektiv måte. Når man pakker dem ut igjen, er filen nøyaktig den samme som før. En måte å gjøre det på er å beskrive et ledd som kommer mange ganger, en gang for alle og henvise til denne beskrivelsen etterpå. Slik komprimering er helt nødvendig når man sender dataprogrammer og tekst over nettet. Problemet med denne komprimeringsteknikken er at den krever tid til innTo r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

og utpakking, og at vi ikke sparer så mye plass som vi ønsker. Når vi komprimerer en tekstfil, krymper den vanligvis til halvparten. Lydfiler er så store at de må reduseres enda mer. Dessuten vil vi gjerne ha muligten til å lytte på dem mens de overføres.

Destruktiv komprimering De teknikkene for lydkomprimering som brukes i dag, fjerner store deler av signalet for alltid. Men fordi teknikken tar utgangspunkt hvordan vi oppfatter lyd, merker vi lite til det som er tatt bort. Med de mest avanserte teknikkene kan man fjerne mer enn 90 % av signalet uten kvaliteten blir vesentlig dårligere enn på en vanlig CD. To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Det mest utbredte formatet for slik komprimering i dag er MP3-formatet. Dette er en åpen standard som alle kan bruke uten å betale for det. Et annet, liknende format er MiniDisc-formatet, som heter ATRAC på dataspråket. Det er et såkalt proprietæn format som er eid av det store japanske selskapet Sony. De som skal bruke det, må betale lisens til Sony. Disse to formatene er nesten like effektive, men de kan aldri brukes om hverandre.

Komprimeringens fordeler og ulemper Siden komprimerte filer er så små, vil de kunne lagres og brukes av stadig mindre enheter. Det ser man i de bærbare MP3-spillerne. De er basert på et lite minnekort som kan lagre flere timer med komprimert musikk. MP3spillere bygges også inn i mobiltelefoner, som forvandles til underholdningsterminaler. Moderne komprimeringsteknikker bygger på maskeringseffekten. Man fjerner de delene av lydsignalet som maskeres av andre lyder. Det er greit hvis vi skaI bruke opptaket som det er, men hvis vi bearbeider signalet, er vi ille ute. Videre kan komprimeringen gjøre signal/støyforholdet dårligere, særlig hvis man komprimerer og dekomprimerer samme signal flere ganger. I profesjonell sammenheng unngår man derfor komprimering når man skal bearbeide resultatet etterpå. Når produksjonen er ferdig, er det bruksområdet og distribusjonsformen som avgjør om man skal komprimere, eller hvor mye man skal komprimere.

AIFF, WAV og PCM AIFF og WAV er de to viktigste ukomprimerre formatene for digital lyd på To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

datamaskiner. Begge formatene tar vare på all informasjon i opptaket, og de er nokså like i praktisk bruk. Når vi har to formater, har det markedsmessige årsaker. WAV er lager av Microsoft og IBM, mens Apple bruker AIFF. På en vanlig musikk-CD brukes PCM (Puls Code Modulation). PCM er et grunnleggende råformat, og både AIFF og WAV bygger på PCM. Fordelen med disse formatene er at ingenting går tapt, og at lydkvaliteten taper seg lite ved konvertering. Har du plass, bør du bruke et av disse i arkivene dine.

MP3 MP3 har lenge vært standardformatet for overføring av lydfiler på Internett. MP3 er et sterkt komprimert lydformat som er blitt så vanlig at der er selve bruksformatet for mange. Navnet er en forkortelse av en annen forkortelse. Det fulle navnet er MPEG 1/2 layer 3. MPEG er en serie komprimeringsstandarder for lyd og bilde som er godkjent av standardiseringskomiteenTo r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

Moving Pictures Expert Group (MPEG). Layer 3 er lyddelen av MPEGstandardene l og 2. MP3 ble utviklet av det tyske Fraunhofer-selskapet:, som eier patenten. Men for brukerne virker det som en åpen standard. Med MP3-teknikken kan man redusere filstørrelsen i forholdet 1 til 12 uten at en vanlig lytter hører særlig forskjell. MP3 bruker maskeringseffekten. Når 1ydfilene komprimeres, blir lydsignalet først spaltet etter tid og tonehøyde. Deretter blir all den informasjonen som blir maskert av en sterkere lyd, tatt bort i hvert frekvensbånd. Til slutt blir signalet samlet i en felles datastrøm. Systemet kan også sammenligkne signalet i to stereokanaler og smelte sammen felles informasjon. Særlig i bassområdet, der det er vanskelig for vår hørsel å bestemme retningen til lydkilden, blir signalene gjort om til tidvis mono. Dermed blir filene enda mindre. Men prosessen kan ende med et forstyrret stereobilde, og lydkvaliteten blir også berstemt av det konverteringsprogrammet som benytter kodekken (mp3-regelsettet) og hvor slurvete programmet er. Den informasjonen som fjernes, er borte for alltid. En MP3-fil kan derfor ikke forbedres/bringes tilbake til fullkvalitet etter at den er komprimert. Den komprimerte lydfila er delt opp i frames eller billedruter, slik at den kan koples til bilder i video. Dette er en stor fordel når lyden skal sendes ut over Internett. På nettet sendes alle data i pakker, som dirigeres til adressaten og settes sammen når de er kommet fram. Siden MP3-filene er delt opp i ruter, er de ferdig pakket. Hver rute inneholder opplysninger om hvordan den skal dekodes, så man kan begynne å spille av lydfilen hvor som helst. Dette gjør formatet velegnet til streaming. Det betyr at man kan begynne å lytte til en lydfil samtidig som man laster den ned. Her skiller MP3 seg fra eldre lydformater. De har alle dekodingsvariablene i en blokk foran og bak i filen, slik To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

at alt må lastes ned før det kan spilles. MP3 har også plass til data som navn, artist osv. Dette kalles MP3-tags. Alle disse egenskapene har gjort MP3 til en suksess. Men formatet har også en mangel som gjør det ekstra populært: Det er ikke mulig å kople noen kopibeskyttelse til MP3-fi1er.

Bitrate Når man arbeider med MP3-formatet, møter man snart på begrepet bitrate. Det er et mål for overføringshastighet og forteller hvor mange siffer med informasjon som blir overført hvert sekund. (BIT = Binary digiT). En bit er et siffer i to-tallsystemet, (del vil si enten 1 eller 0). Jo høyere bitrate, jo høyere er overføringshastigheten. Alle moderne komprimerte lydformater kan operere med ulike bitrater. Når bitraten øker, vokser informasjonsmengden som blir overført per sekund. Lydkvaliteten blir bedre. Filstørrelsen og kravet til linjer og lagringsplass blir også mye større. Den som vil nå raskt fram til mange, må legge bitraten på laveste akseptable kvalitet. Formålet, og ikke minst brukerne, avgjør hva som er akseptabelt. Hvis du komprimerer til din private musikksamling, må du ta hensyn til lyttesituasjonen og kapasiteten på MP3-spilleren. På Internett må man ofte forsere linjer med dårlig kapasitet. Du må derfor velge bitrate som et kompromiss mellom kvalitet og hvor mye kapasitet du våger å legge beslag på. l dag oppgir vi som regel bitraten i kbps, kilobiter per sekund. (En kilobit er 1024 biter per sekund, på grunn av totallsystemet.) Den vanligste bitraten for MP3-lyd er 128 kbps, som er god nok kvalitet for de fleste. Lyttesituasjonen der man bruker MP3-spillere er ofte på farten i mer eller mindre bråkete omgivelser, og de nyanser man går glipp av med 128kbps vil likevel ikke To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

være hørbare når man feks. sitter på bussen med propper i ørene. Tabellen nedenfor viser hvilken kvalilet de ulike bitratene gir, og hvor stor kapasitet de legger beslag på.

F O R M AT

B I T R AT E

KOMPRIMERING

FILSTØRRELSE

LY D K VA L I T E T

PER MINUTT

Wav

ukomprim.

1:1

10mb

16bit/44,1KHz tilsvarer CDkvalitet

MP3

160kbps

9:1

1,5mb

God lydkvalitet

MP3

128kbps

11:1

1mb

Anbefalt til mp3spillere

MP3

96kbps

15:1

700kb

for lite kritisk lytting

MP3

64kbps

22:1

400kb

omtrent samme som FM-radio

Det siste sist Oppdatering Denne online læreboka vil bli omskrevet, oppdatert og utvidet etter hvert som jeg får tid og oppdager nye behov. Den dekker ikke allt dere skal lære i lyd. Kommunikasjonsteori og journalistikk får dere fra andre kilder. Lykke til med faget! Hilsen

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d

THE END

To r b j ø r n E l l i n g s e n

Ly d & u l y d