Studvest nr 14 2015 by Studvest

Vond humor. De kaller seg naive, dumme, grove og usensurerte. Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne mener god humor river i magen, og har et skikkelig budskap. MAGASIN SIDE 13 - 15

EN G LI O TI C SE 10 SH ge Pa N

STUDVEST

ONSDAG 29.4. Nr. 14, 2015 Årgang 71 studvest.no

Ikke plass til studentene

Something Something

Nå støter jeg – med vilje. For jeg føler meg ikke lenger hjemme i kirken. elise kruse

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: HILDE J. GJÆRDE

STUDENT OG TABELLTOPP

SPORT SIDE 9

SØKERREKORD. Høgskolen i Bergen ble vinneren blant de store bergensinstitusjonene med nesten tre ganger så mange søkere som plasser. Unio mener regjeringen forsømmer studentene. Her fra HiB-åpningen høsten 2014.

SIDE 4 - 5

FESTS PILLE NE I BE RGE N

UNDER 30?

Da betaler du maks 150,– for billetter til Festspillene.

CORNE RTEATE RET S PILLES TORS DAG 28 . MAI – FRE DAG 05 . J U NI

Foto: JULIE BJELLAND BUER

Arkivfoto: SESILIE BJØRDAL

OPP FRA SKJERMEN, UT I VERDEN

KULTUR SIDE 24 - 25 27. MAI—10. JUNI 2015

Et scenisk album i stoffskiftet mellom spill, hørespill og konsert av Tore Vagn Lid. Transiteatret-Bergen omgjør hele Cornerteateret til et musikkstudio. DUB Leviathan! tar utgangspunkt i DUB-sjangeren, med sin dype, suggererende bass og sylskarpe diskant. SE MER W W W. FIB . NO

29. april 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og Layoutredaktør: Sesilie Bjørdal Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Foto: UIO

Skal man få lov til å studere hva man vil? Søkerantallet til høyere utdanning er rekordhøyt, og med det kommer en rekke problemstillinger. I år har hele 127 929 søkt seg til høyere utdanning. Antallet planlagte studieplasser er kun 53 195, noe som betyr at kun halvparten av de som har søkt høyere utdanning vil få tilbud om studieplass.

– Ofrene får endevendt sine alkohol- og sexvaner.

Foto: FORSKNINGSRÅDET

Kjønnsforsker, Anne Bitsch, ville aldri selv ha orket å anmelde en voldtekt. Èn av 100 voldtekter ender med dom. (A-magasinet)

– Deling av kunnskap må bli selvsagt.

Foto: NTNU NILS HELDAL

Avdelingsdirektør i Forskningsrådet, Asbjørn Mo, mener at det å produsere og dele forskning må bli like anerkjennende og naturlig for forskere som å skrive artikler og bøker. (Forskning.no)

Flere studenter krever naturlig nok mer plass. Unioleder Anders Folkestad, mener regjeringen har forsømt vedlikehold og nybygg i flere år. Det er det lett å være enig i, men det er også interessant å problematisere årsaken bak dette behovet for mer plass til studentene. Søkertallet øker nemlig for hvert år som går, og selv om statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, mener vi ikke har noen kritisk mangel på studieplasser, er det ikke til å komme unna at diskrepansen mellom søkere og studieplasser aldri har vært høyere.

Man kan spørre seg om noen burde sette klarere grenser for søkerne. For skal man få lov til å studere det man vil, og selv ta støyten hvis man ender opp med en utdanning som ikke gir jobb? Eller har staten, eller utdanningsinsitusjonene, et ansvar for å hindre at vi utdanner oss til arbeidsledighet? Bør de begrense inntaket på studier vi sannsynligvis ikke vil ha behov for mer arbeidskraft fra, som økonomi der SSB spår vi vil ha 60 000 for mange i 2030? Eller skal vi få bestemme selv, og heller bite i det sure eplet hvis det viser seg at studievalget ikke var så lurt? Kanskje er det på tide å styre antall plasser på ulike utdanningsløp mer, og høre mindre på næringslivet, som gang på gang har vist seg som elendige fremtidstydere. Antall nordmenn med utdanning innen IT som nå sliter med å

finne seg arbeid er et eksempel på dette. Ingeniør- og økonomistudentene er nå varslet samme skjebne. Et annet interessant spørsmål er hvorfor så mange vil ta høyere utdanning. Er det fordi alle vil studere? Eller er det fordi det ikke er sosialt akseptert å ha gjort seg ferdig med skolen på videregående? Om vi har endt opp med å bli et samfunn der 13 års skolegang ikke er nok, er det svært trist. Er høyere utdanning blitt like obligatorisk som videregående skole? Det er i så fall et problem i et samfunn som skriker etter yrkesfaglig kompetanse.

slid skrev i en kommentar for et par år siden: «Her i Norge setter vi oss i klemma ved å oppfordre alle - til og med de som tar yrkesfag - til å ta høyere utdanning, i stedet for å applaudere dem som velger en annen vei». Det holder ikke. Derfor håper vi at denne debatten blusser opp igjen, og at ikke bare regjeringen tar ansvar - men også utdanningsinstitusjonene selv.

Nestleder.

Fra høsten av starter også HiB en student avis. Dette med stoff tok vi greit. men NÅ er det nok.

Storbritannia er et av landene som har hevet studieavgiften betydelig for å begrense opptaket til universitetene og få flere unge raskere ut i jobb. Som tidligere Studvest-journalist Marie Misund Bring-

– Er studentpolitikerne karrierebevisste broilere som sleiker ledelsen opp i ræva?

Arkivfoto: HILDE GUNN HOLTE

NTNU-professor, Aksel Tjora, stiller spørsmål ved at studentenes stemme i NTNU-styret stadig går imot de ansatte. (Universitetsavisa)

– Ironi er verre på Østlandet.

– Det er behov for en revolusjon innen undervisning og eksamen.

Påtroppende NSO-leder, Therese Eia Lerøen, skal kjempe mot gammeldagse undervisningsformer. (DN)

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: SKJALG BØHMER VOLD

Humorist Linda Eide, mener vestlendinger har mye større forståelse for ironi og selvironi enn østlendinger. (BA)

Veka som gjekk. På søndag arrangerte HiB Idrett kanonballturnering med kostymetema. Lagene stilte i blant annet pyjamas, kjole og kyllingkostyme. Vinnerne var GLUpingane, kledd i noenlunde matchende rutete skjorter og korte shortser.

STUDVEST

29. april 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Det er på tide å gjøre døren høy og porten vid, en gang for alle. Hvis ikke frykter jeg for hele eksistensen til den kirken jeg er så fryktelig glad i, og pleide å være så stolt av.

Min Gud vil at du skal være homo ELISE KRUSE Nyhetsredaktør

Denne våren har kirken fått mye plass i det norske mediebildet. Vi har fått lese om kraftig nedgang i dåpstall, og færre nordmenn som sier de tror på Gud. Ikke minst har vi fått lese om den evigvarende debatten rundt homofilt ekteskap. Debatten toppet seg da teologistudent Hanne Marie Pedersen-Eriksen skrev sin opplevelse av å være lesbisk og (preste)jobbsøker. Å lese Eriksen sitt blogginnlegg er hjerteskjærende. Hun beskriver noe ingen i 2015 burde oppleve: «Å få et nei basert på din legning, det er bare vondt. Det er som et slag i trynet. Gang på gang på gang. Det de sier nei til, er mitt liv.» Ordene hennes får meg til å tvile på et av de viktigste fundamentene i livet mitt: troen min. Er det virkelig mulig at jeg deler samme religion som disse menneskene som holder Eriksen borte fra den jobben hun ønsker? Nei, det er det faktisk ikke. Dette er ikke min religion, dette er en annen. Troen min er ikke det første jeg tar opp når jeg møter nye mennesker. Ikke fordi jeg er flau, men fordi jeg har lyst til å slippe fordommene som følger når jeg forteller at jeg tror på Jesus. Teologistudent Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg sier det godt: «Jeg kan nærmest se vurderingen av meg selv gå fra «relativt oppegående» til «stakkars uopplyst» i øynene til den jeg snakker med.» Berg sikter til debatten mellom

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

kristendom og vitenskap. Jeg synes beskrivelsen passer vel så godt i debatten om homofilt ekteskap. Ved å si at jeg er kristen er det som om jeg automatisk blir stemplet som homohater. Men det er jeg ikke. Det er fælt å si det, men på mange måter føler jeg meg som de muslimene som må forsvare seg for ikke å bli stemplet som terrorister. Det er som Linn Skåber sa i NRK-programmet «I heisen med»: «Jeg tror, men jeg snakker sjelden om det fordi jeg er redd for å bli identifisert med så mange idioter som tror».

Når dåps- og konfirmasjonstallene i folkekirken stuper, tør jeg å påstå at det er på grunn av det bildet som skapes av kristne både i media og i samfunnet ellers. Fordi de stemmene som vinner frem er de konservative, og spør du meg, umenneskelige. Slik jeg ser det gjør kristentroen livet vanskeligere for homofile. Kirken i dag representerer et syn som ikke hører hjemme noe sted i den tiden vi lever i. Det er vanskelig å svelge for en ung og radikal kristen, som ser likeverd og nestekjærlighet som kristendommens to viktigste verdier.

Jeg ønsker ikke å støte noen, og derfor har jeg latt være å si det høyt, det jeg så lenge har gått og tenkt på. Men nå støter jeg – med vilje. Kirken jeg er så glad i og en gang var så stolt av, føler jeg meg ikke lenger hjemme i. Det er ikke en kirke for folk flest. Jeg vet jeg ber om tidkrevende endringer, men nå ser det ut som tiden har gått fra kirken, og flere forlater den uten annen grunn enn et etisk spørsmål. Når flertallet av det norske folk svarer at de ikke tror på Gud, forstår jeg dem. For hvem vil tro på en Gud som ikke har rom

Sinnsrøre = kvalitetsvedtak

Søt PC

I disse valgtider synes vi det passer fint med et lite innlegg, som vi tror må tolkes som kritikk av høye røster. «Når stemninga og ånda er overordna substansen, er ofte lyrikk ein meir høveleg uttrykksform», skriver mister «OAK». Her er et utdrag: «Skal framtida sikrast i vedtaksform, må me bli kvitt all den helvetes orm. Som kveiler seg inn i hjernemassen, og jamvel aular i postkassen».

Det er litt gøy å lese gamle annonser for teknologiske fremskritt. Her er en særlig søt en om det nyeste nye innen datateknologi: «Mens regneprogrammet kalkulerer og du taster inn nye data, kan maskinen samtidig sende eller motta data fra en annen maskin. At skriveren samtidig holder på med en større utskrift betyr ingenting». At vi fniser litt av dette, viser vel mest at vi er noen bortskjemte drittunger. Studvest 20. april, 1989

Studvest nummer 14 - 15, 1977

for alle mennesker? Ikke jeg, og jeg er overbevist om at mange kristne mener det samme. Det er våre stemmer jeg ønsker skal vinne frem. At du skal få vite at min Gud vil at du skal være som du er. Om du tror på Ham eller ikke, det er opp til deg. Men i en norsk folkekirke skal det være plass til deg, hvis ikke er det ingen folkekirke lenger. Og da kan vi like greit være den foruten.

Illustrasjon: ØYSTEIN BIRKENES

29. april 2015



JUKSESAK TIL HØYESTERETT

Arkivfoto : JIN S. MÆLAND

NYHET

STUDVEST

• Tidligere UiB-student Martin Seglen Baadshaug sin mye omtalte juseksamen havner i øverste rettsinstans, Høyesteretten, skriver NRK.

Da han avla eksamen i forvaltningsrett i 2012 ble han anklaget for juks da vaktene fant notater på pulten hans før eksamen. Etter å ha gått til sak mot KD tapte først Baadshaug i tingretten, men like før jul vant han i lagmannsretten. Høyesterett har hatt oppe én juksesak tidligere, det var på 60-tallet.

SØKER TALL 2015

– Regjeringen forsømmer studente I år finnes det over dobbelt så mange søkere som studieplasser. Nå krever NSO mer utdanningsareal. Tekst: LARS E. MÅSEIDE lem@studvest.no Illustrasjon: FRIDA LØFOLL

Aldri før har flere søkt seg til høyere utdanning. Aldri før har nåløyet vært trangere. I år er det nesten to og en halv ganger så mange søkere som studieplasser. Nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Alexander Sæbø Løtvedt, etterlyser mer midler til undervisningsbygg. – Utfordringene er så store nå at vi må ha et tilbud som gjenspeiler etterspørselen. Vi har tatt inn flere studenter enn det er plass til, og ikke fulgt opp med bevilgninger til nybygg og etterslep. Vi har flere eksempler på at studentene må sitte i trappen under forelesning, og mange institusjoner må leie inn lokaler til eksamener, sier Sæbø Løtvedt. Etterlyser byggeplaner Forrige uke kom tallene fra Samordna opptak som viste at 2015 var et rekordår for søkere til høyere utdanning. Hele 128 000 søkere er registrert, noe som er en økning på 19 prosent de siste fem årene (se oversikt). I samme periode har antall studieplasser stått på stedet hvil. Til høsten er det planlagt rundt 53 000 studieplasser. Det bekymrer leder i Unio, Anders Folkestad, som mener regjeringen har forsømt vedlikehold og nybygg i flere år. – Det er ikke tvil om at det burde vært satset mer på bygg og utstyr enda tidligere. Utbyg-

vakre, men de skal være funksjonelle. Dårlig vedlikehold av bygg og utstyr gir et dårlig inntrykk av satsning på kunnskap. Det går til slutt utover studentene og kvaliteten på utdanningene, mener Folkestad. – Ikke kritisk mangel Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (H), er ikke enig i kritikken, og mener antall studieplasser ikke er for lavt. – Det generelle svaret er at dette ikke er et problem, men så er det et viktig forbehold at vi har viktige yrker hvor vi vet at vi mangler arbeidskraft fremover. Dette gjelder blant annet innen lærer- og helsesektoren. Vi ser ikke at vi nå har en kritisk mangel på studieplasser, mener Haugstad. Han viser til tallene fra i fjor, der rundt 56 000 møtte opp til studiestart, selv om nesten 90 000 fikk tilbud om studieplass. – NSO og Unio har rett i at det må bygges nytt i sektoren, men jeg er ikke enig i at det bygges for lite. I år bruker vi nærmere 1,5 milliarder kroner på nye bygg. Når regjeringen samles så prioriterer man mellom veldig gode og andre veldig gode forslag. Jeg kan ikke si at alle behov nå dekkes, for det gjør det ikke. Men gitt alle de gode tiltakene vi kan bruke penger på, så er vi omtrent der vi burde være i denne sektoren, mener statssekretæren. Kritisk til forrige regjering Haugstads parti, Høyre, har i åtte år kritisert Stoltenbergregjeringen for ikke å prioritere høyere utdanning høyt nok. Han mener den sittende regjeringen har vist at de i større grad

Når flere vil ta høyere utdanning, så er det også flere som ikke kommer inn Marianne Aasen, Arbeiderpartiet

gingen og fornyingen har ikke stått i stil med studentveksten, og er en illustrasjon på at infrastrukturen har vært forsømt. Det får vi svi for nå. – Rammer studentene – Hvilke konsekvenser får det? – Det rammer arbeidsmiljø, studiekvalitet og forskning. Jeg mener ikke at alle institusjonene skal være glitrende og

satser på utdanning, til tross for at invisteringsplanen for bygg er utsatt til 2017. – Kritikken mot den forrige regjeringen står fortsatt, og det er bare naturlig at vi satser mer på høyere utdanning når vi nå har muligheten til det. Jeg mener vi har vist i de to statsbudsjettene vi har hatt ansvar for at dette er noe vi prioriterer, sier Haugstad.

STIGNING. Stadig flere ønsker å ta fatt på en høyere utdanning. Siden 2010 har Samordna opptak hatt en økning på over 24 000 søkere.

– Studieplasser må følge søkertall Det er ikke Marianne Aasen, Arbeiderparti-politiker og medlem i utdanningskomitéen, enig i. – Jeg mener den nåværende regjeringen ikke har en studentvennlig politikk. Jeg nekter ikke for at de prioriterer utdanningssektoren, men de har hovedtyngden på forskning. Det var en økning i søkertallene i vår periode og, men behovet er større nå, mener hun. Aasen mener studieplassene må øke når søkertallene øker. – Når flere vil ta høyere utdanning, så er det også flere som ikke kommer inn. Da må vi også skaffe flere studieplasser, sier hun.

BERGENS TI MEST POPULÆRE Søknader

Institusjon og utdanningstype

førstevalg

1. NHH - siviløkonomutdanning

2117

2. UiB – rettsvitenskap

1699

3. UiB – psykologi, årsstudium

852

4. HiB – sykepleierutdanning

825

5. UiB – medisin

636

6. HiB – økonomi og administrasjon

583

7. HiB – fysioterapiutdanning

543

8. HiB – sosialt arbeid

427

9. UiB – samfunnsøkonomi

281

10. HiB - vernepleierutdanning

278

STUDVEST

29. april 2015

INGEN BERGEN-FUSJON

GÅR INN FOR TURBOSTIPEND

KREVER EGEN PC

enighet vedtok universitetsstyret at UiB ikke skal utrede fusjon med HiB. Den eneste klare tilhengeren av utredning, var ekstern representant Anne Kverneland Bogsnes. To av fakultetene har sagt ja til fusjon, to har sagt nei. Hva mat.nat. og juss sa, ble karakterisert som «tja» og «det er det samme for oss».

NRK. På forrige helgs landsmøte vedtok Høyre at de vil «endre studiefinansieringen slik at den i sterkere grad bidrar til at studentene fullfører et påbegynt studium på normert tid». Det var Høyres studenter som leverte resolusjonsforslaget. Som Studvest tidligere har skrevet mener NSO det er et dyrt og dårlig tiltak.

sendes nå ut på høring. Det melder regjeringen i en pressemelding. KD mener at definisjonen av «læremidler» er foreldet, og at også PC er et læremiddel i våre dager. Derfor foreslår departementet å endre egenbetalingsforskriften, slik at institusjonene også kan kreve at studentene har egen PC.

• Styret ved UiB vil ikke utrede fusjon med HiB, men ønsker styrket samarbeid med høgskolen, skriver Universitetsavisa. Med stor

• Høyre går inn for at studenter som fullfører studiene sine i tide, skal få mer i stipend enn dem som bruker lang tid. Det melder

Kunnskapsdepartementet foreslår at universiteter og høy• skoler skal kunne kreve at studentene stiller med egen PC. Forslaget

NUMMER TO. Hadde HiB-student Helge Smygen Husebye kunnet velge helt selv hadde han ikke hatt undervisningene sine på høgskolen. Han er en av mange økonomistudenter ved HiB som hadde NHH som førstevalg.

HiB er andrevalget Høgskolen i Bergen opplever at mange av økonomistudentene ikke har HiB som førsteprioritet. Det gjør at høgskolen har et høyere frafall til konkurrenten. Tekst: LARS E. MÅSEIDE SIRI FLATLANDSMO lem@studvest.no, sf@studvest.no Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

. Flere mener nå at antall studieplasser må økes i takt med søkertallene.

BERGENS TI MINST POPULÆRE Søknader

Institusjon og utdanningstype

førstevalg

1. UiB - gresk

2. UiB – latin

3. NLA – religion og kultur

4. NLA – praktisk teologi og ledelse, årsstudium

5. UiB – norrøn filologi

6. NLA – praktisk teologi og ledelse

7. NLA – interkulturell forståelse

8. UiB – statistikk

9. NLA – teologi

10. UiB – tysk

Med nesten fem søkere per studieplass er det kun de færreste som kommer inn på siviløkonomiutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH). Helge Smygen Husebye var en av mange økonomistudenter som måtte ta til takke med andre-valget. – NHH var førstevalget, fordi det har mest prestisje i Norge. Jeg føler ingen har hørt om høgskolen, sier Husebye, som studerer økonomi ved Høgskolen i Bergen (HiB). NHH gir HiB-frafall Tall fra Samordna opptak viser at siviløkonomiutdanningen ved NHH igjen er landets mest populære studie, et godt stykke foran de andre økonomiutdanningene. Instituttleder for økonomiutdanningen ved HiB, Heidi Bjørstad, mener høgskolen ikke direkte konkurrerer mot den tradisjonsrike institu-

sjonen. – Vi konkurrerer jo egentlig ikke mot NHH. De har vært her så lenge og er så etablert i Norge, og alle som har mulighet til å studere økonomi vil jo aller helst studere der. Vi opplever et problem at mange studenter søker seg over på NHH midt i studiet. Det gjør at det ser ut som vi har et stort frafall, mener hun. Økonomibyen Bergen Økonomiutdanningen er blant de mest populære blant søkerne til Samordna opptak, og Bergen fremstår som økonomihovedstaden i Norge med økonomistudier på både NHH, UiB, HiB og BI, som alle opplever søkerrekorder. Heidi Bjørstad

kan NHH velge og vrake blant de beste studentene i Norge, mener instituttlederen. Studiested avgjørende for jobb SSB rapporterer at innen 2030 vil Norge ha 60 000 flere økonomer enn vi trenger. Det kan bety at studiested blir avgjørende for om økonomene får relevant jobb. Rektor ved NHH, Frøystein Gjesdal, er likevel ikke bekymret for fremtiden til sine studenter. – Vi tror problemet blir mindre hos oss. Vi har de beste studentene i Norge, og de vil komme først i køen. Det er likevel grunn til å tro at utdanningskapasiteten innenfor økonomifaget vil måtte reduseres på litt lenger sikt, mener Gjes-

Vi har de beste studentene i Norge, og de vil komme først i køen Frøystein Gjesdal, rektor ved NHH

erkjenner at ikke alle studentene deres har HiB som førstevalg. – Vi har mange studenter som har NHH som førsteprioritet, men som har oss på andreplass. Det er forsåvidt greit, og gjør at også vi får mange gode studenter, sier hun. – Flyter NHH på ryktet sitt? – Ja, men NHH var først og er størst, og de har bygd gode fagmiljøer og et sterkt internasjonalt kontaktnett. I tillegg

dal. HiB-student Husebye legger ikke skjul på at studentene ved NHH har en fordel i arbeidsmarkedet. – Ja, jeg tror det. Alle har sine assosiasjonar til ting, og folk tar ofte det de kjenner og vet noe om. Jeg tror det alltid finnes jobber som er gode. Hvis det ikke finnes, så kan vi lage våre egne, sier Husebye.

29. april 2015

STUDVEST

NYHET 

SØKER TALL 2015

Frykter inkompetente norsklærere

NYTTIG FAG. Jon Opedal Hove er en av lektorene i norsk ved Fyllingsdalen Videregående skole, som hele tiden hører at det ønskes at elever skal studere realfag. Han synes det er veldig synd hvis få vil velge norsk.

Promotering av realfag kan ha fungert på bekostning av norskfaget. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

– I norsk, spesielt på grunnskolenivå, legges grunnlaget for flere basisferdigheter som elever skal videreutvikle gjennom hele livet. Det tilbudet de får da, vil ha stor påvirkning på livet videre. Viktigheten av et best mulig norskfaglig tilbud, bør ikke undervurderes, sier Eigil Hole Lønning, lærerstudent ved Høgskolen i Bergen (HiB). Grunnskolelærerutdanning 5. til 10. trinn med norsk ved HiB har fått hele 175 færre søknader enn tilsvarende linje med matematikk som hovedfag. – Det er et problem at det er en nedgang i antall søkere til grunnskolelærer med norsk,

sier Marthe Grønsveen, lektor i norsk ved Fyllingsdalen videregående skole. Nesten 200 færre velger nordisk Videre legger hun til at det er en skummel tanke at det kan komme til å bli for få norsklærere på grunnskolenivå. – Uten kompetente lærere tidlig i utdanningsløpet kan det fort hende at flere vil havne bak. Det kan bli vanskelig å ta opp igjen det tapte ettersom det er et så omfattende og stort fag. Trenden er også å finne på Universitetet i Bergen der det femårige integrerte studiet i nordisk har nesten 200 færre søkere enn både lektorutdanningen i fremmedspråk og realfag på samme institusjon. – Når du setter opp at det er et behov for noe, definerer du samtidig noe annet som mindre viktig. Norsk har muligens havnet litt i skyggen, mener Maria Vårdal Haugland, som er lektorstudent i nordisk ved UiB.

Promotering på bekostning Tidligere har regjeringen utlyst kampanjer for å rekruttere flere

Dette fordi vi ikke vet hvordan rekrutteringen til norsk hadde vært uten realfagskampanjer.

Uten kompetente lærere tidlig i utdanningsløpet kan det fort hende at flere vil havne bak Marthe Grønsveen, lektor ved Fyllingsdalen videregående skole

til å studere realfag. – Som pragmatiker synes jeg det er flott de gir indikasjoner for hva det er behov for. Samtidig kan slike kampanjer gå utover andre fag, sier lærerstudent Hole Lønning. – Det blir uansett en spekulasjon, men det kan godt være at disse realfagskampanjene har fungert på bekostning av andre fag, sier Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet. Statssekretær Bjørn Haugstad påpeker at historisk sett går rekruttering til ulike fag i bølger. – Det er vanskelig å vurdere om realfagskampanjer har hatt negativ innvirkning på rekrutteringen til norskfaget.

Status med realfag Grønsveens kollega, lektor Kjersti Solbu, stiller seg positiv til en satsing på norsk og språkfag. – Det har alltid vært litt status med realfagene, men norsk er et av skolens mest krevende fag, og burde tiltrekke de flinkeste studentene, sier hun. Lærerstudent Hole Lønning har en fagkombinasjon med norsk og naturfag, og påpeker derfor at han ser behovet for både språk- og realfagsutdanning. Likevel synes han det er urovekkende at så få søker mot norskfaget. Denne oppfatningen deler han med lektorstudent Vårdal Haugland. – Når du gir uttrykk for et

behov skaper du med en gang en trend. Norsklæreryrket bør absolutt bli profilert, mener hun. Mangler kompetente lærere – Det vil være viktig at norsk også blir prioritert. Jeg mener alle fagene må ha kompetente lærere, sier Skyvulstad fra Utdanningsforbundet, og påpeker at det i grunnskolen allerede er 3,3 prosent av lærerne som mangler kompetanse. Statssekretær Haugstad mener imidlertid norskfaget får mye oppmerksomhet. – Regjeringen har i Lærerløftet pekt på norsk som et fag som skal prioriteres i de nye femårige grunnskolelærerutdanningene. Vi vil også innføre skjerpede kompetansekrav i norsk, noe som vil øke etterspørselen etter norsk i utdannings- og helsesektoren.

STUDVEST

29. april 2015

NYHET Nyhetskommentar

Ensidig lærersatsing MARTIN SORGE FOLKVORD Nyhetsjournalist

Lave søkertall til norsklærerutdanningene er bekymringsverdig. Martin Sorge Folkvord er lektorstudent i nordisk ved UiB. Det er mye interessant å finne i Samordna opptaks søkertall for høsten 2015. For å starte med det positive: Både Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB) opplever en økning i antall søkere på lærerog lektorutdanninger, noe som absolutt er en gladnyhet. Mange av disse har søkt seg til forskjellige lærerutdanninger innen realfag, noe som har ført til at Erna Solberg brisker seg med at regjeringens satsing på realfagslærere har lykkes. Statsministeren har helt rett – Norge trenger dyktige realfagslærere. Men vi trenger også norsklærere. Bare 90 personer har søkt norsklærerutdanning som førstevalg på de til sammen 64 plassene på HiB og UiB. Til sammenlikning er de samme tallene for matematikk: 172 førstevalgssøkere på 66 plasser. Regjeringen gir uttrykk for at realfagssatsingen har gitt høye søkertall. I så fall er det på tide med en tilsvarende norsklærersatsing. Norskfagets betydning kan knapt overvurderes. Det legger grunnlaget for å lykkes i de andre fagene, i form av skriftlig og muntlig kompetanse. Eigil Hole Lønning har helt rett når

han sier til Studvest at ferdighetene som utvikles i norskundervisningen vil ha stor påvirkning videre i livet. Det understrekes av at én av fire ikke fullfører videregående, noe som ofte tilskrives manglende lese- og skriveferdigheter. Grunnlaget for dette legges i grunnskolen. Da er gode og motiverte lærere her nødvendig. Det holder ikke at HiB bare får 39 førstevalgssøkere på sine 36 studieplasser for norsk 5. til 10. trinn. En grunnskolelev skal i løpet av sine ti år i skolen ha 1770 timer norsk. Denne eleven skal sitte rundt 7900 timer på skolebenken, noe som vil si at over en femtedel av tiden går med på norskundervisning. Det er 50 prosent mer enn matematikk, som er det nest største faget. Norsk er også definert som et dannelsesfag av Utdanningsdirektoratet, som «åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv». Noe lignende er ikke å finne i formålsparagrafen til noen av realfagene. Alle fagene i skolen utvikler forskjellige ferdigheter som elevene får bruk for senere, og derfor trenger man gode lærere i hvert eneste fag. Slik situasjonen er i dag, trengs flere søkere til norskfaget for å sikre dette. Regjeringen mener at satsingen på realfag har lykkes, og i så fall gir jeg den én tommel opp. Hvis regjeringen følger den opp med en satsing på norsklærere i tillegg, skal jeg snu den andre tommelen også.

SØKERTALL LÆRER-/LEKTORUTDANNING 2015 HiB - Grunnskolelærerutdanning 5. til 10. trinn: • Norsk: 449 søkere. • Matematikk: 624 søkere. • Samfunnsfag: 985 søkere. UiB - Integrert femårig lektorutdanning: • Nordisk: 284 søkere. • Naturvitenskap eller matematikk: 437 søkere. • Fremmedspråk: 451 søkere.

GODT RYKTE. Lars Meling Berge, lærerstudent ved NLA Høgskolen, hadde hørt fra venner og kjente at det var en god skole, før han valgte å søke.

Søkerglede på NLA NLA Høgskolen har landets høyeste søkervekst. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: SESILIE BJØRDAL sb@studvest.no

– Det er et veldig godt studentmiljø. Vi slår sammen så mange bord i kantinen at vi nesten tar opp hele stedet, sier Lars Meling Berge, og trekker på smilebåndet. Han er lærerstudent ved NLA Høgskolen, som ifølge tall

Paul André Sommerfeldt, kommunikasjonsrådgiver ved høgskolen, forteller at han tror mange blir rekruttert gjennom venner og kjente. I tillegg har de drevet en satsning på facebookannonsering. – Vi har også en skoleturné der vi besøker 30 til 40 folkehøgskoler og videregående skoler. Der tror jeg vi får rekruttert en del studenter. Lærerstudent Meling Berge har selv vært promotør for skolen i to år. – Jeg vil si det har en effekt

Noen studier har søkertall langt over det vi har plass til Erik Waaler, rektor ved NLA Høgskolen

fra Samordna Opptak er den høgskolen med størst prosentvis vekst i antall førsteprioritetssøkere. Økningen på hele 32 prosent kommer av 200 flere førstegangssøkere i år i forhold til 2014. – Vi er veldig glade for at så mange søker til oss. Vi arbeider for at studietilbudene våre skal være attraktive, sier Erik Waaler, rektor ved NLA Høgskolen. God promotering – Jeg tror studenttallet totalt vil gå over 2 000, sier rektor Waaler, og legger til at det er god plass på de aller fleste studiene. – Noen studier har søkertall langt over det vi har plass til. For eksempel har idrett tre søkere per plass, men vi vil likevel forsøke å strekke oss langt, for å få plass til så mange som mulig.

å reise rundt på skoler, og møte potensielle søkere. Tett oppfølging Camilla Hermansen, studentparlamentsleder ved NLA, deler rektorens glede, og synes det er fantastisk at så mange ønsker å studere ved høgskolen. – Jeg tror veldig mange innser at det er en skole med et veldig godt miljø, sier hun. Denne oppfatningen har også Meling Berge, som er på sitt tredje år i en grunnskolelærerutdannelse. – Vi får hjelp når det er nødvendig, og blir tatt på alvor. I forhold til andre skoler føler jeg denne har mer oppfølging og veiledning. – Vi har satset veldig på tett oppfølging. Det er ikke snakk om noe kompromiss med faglig

nivå, men heller å legge mer til rette for å komme tett på studentene, forteller Åshild Samnøy, førstelektor ved NLA. Forsiktig ekspansjon Både kommunikasjonsrådgiver Sommerfeldt og rektor Waaler trekker frem søkertallene til grunnskolelærerutdanning fra første til syvende klasse som har økt fra 38 til 54 førsteprioritetssøkere. Dette mener de er veldig positivt. – Det er viktig å få mange lærerstudenter, sier rektoren. Det enkelttilbudet som tiltrekker seg flest søkere er pedagogikkstudiene. I tillegg kan rektoren fortelle at mange nye studier har høye søkertall. Han er også klar på veien videre. – Vi skal jobbe med å bli bedre på de fagene vi har, og ekspandere forsiktig.

SØKERTALL VED NLA HØGSKOLEN 2015

• Til sammen har NLA mottatt 5728 søknader, 37 prosent flere i fjor. • Nye studietilbud er en av årsakene til økningen. • Nytt av året er bachelor i innovasjon og ledelse i Oslo som har 45 førsteprioritetssøkere. • Søknaden til bachelor i økonomi og administrasjon opprettholdes. • Nye årsstudium i musikk og idrett får med henholdsvis 44 og 91 førsteprioritetssøkere. • Søknaden til grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn øker fra 38 til 54 førsteprioritetssøkere. • Pedagogikkstudiene opprettholder sin popularitet og er fortsatt NLAs største enkelttilbud.

29. april 2015

STUDVEST

NYHET

STAPPET. Her er det fullt fra klokken åtte om morgenen. NHH-aulaen er det nyeste tiltaket høyskolen har iverksatt for å takle lesesalpresset de opplever.

Høgskolestudentene savner fortsatt leseplass Lesesalene på Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Bergen er fylt til randen. Nå prøver de nye tiltak for å forbedre situasjonen. Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF hch@studvest.no Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

– Vi har lagt litt opp til selvbetjening slik at studentene tar ansvar for aulaen. De ble begeistret da det ble ordnet, sier leder ved eiendomsforvaltningen ved Norges Handelshøyskole (NHH), Erik Lundeberg. Han snakker om det siste tilbudet til studentene ved NHH som innebærer at de nå kan bruke skoleaulaen som grupperom. – Det var jo studentene selv som foreslo det. Så da var det greit å prøve det, frem til

vi begynner å bruke aulaen til eksamen, sier han. Stas med plass Fagpolitisk ansvarlig ved Kjernestyret til høyskolens studentforening, Kaja Toset, er studenten som står bak aulainitiativet. Hun er veldig fornøyd med ordningen. – Lesesalkapasiteten har vært sprengt lenge. Det er et problem vi har diskutert mye. Så kom vi plutselig på at det kunne være mulig å sette opp stoler og bord her i aulaen. Jeg sendte en mail til Erik Lundberg, og når vi var tilbake etter påske var alt på plass. Toset setter pris på viljen ledelsen viser for å ordne leseplasser til studentene. – Det er deilig når slike tiltak ordner seg uten noe motstand, sier hun. Fullbooket HiB Studentene Pia Lilleskare og Eline Olsbu Kittelsen går første

året på lærerstudiet ved Høgskolen i Bergen (HiB), der det også er store problemer med plassen. Det merker studentene som sliter med å finne et sted de kan sitte og lese i ro. – Vi har bordene i gangen, fullbookede grupperom, en fullstappet kantine som delvis kuppes av lærerne mellom klokken elleve og ett, og noen få bord på biblioteket, sier Kittelsen. – Det skulle vel egentlig vært

å kunne lese i den nye NHH-aulaen. Men det er fortsatt trangt, og de lurer på om det ikke finnes flere løsninger som kan lette på lesesalpresset. – Nå før eksamen blir det fullt på lesesalen før klokken åtte, og det fyller seg opp bare tidligere og tidligere inn mot eksamen. Man må stå i kø for å få plass, sier Odden. – Vi merker jo allerede nå at det blir fort fullt i aulaen, og at

Nå før eksamen blir det fullt på lesesalen før klokken åtte. Man må stå i kø for å få plass Pia Odden, NHH-student

åpnet noen klasserom, men vi har ikke fått noe informasjon om det, og det virker ikke som om det kommer til å skje. Det er veldig dårlig, mener Lilleskare. Ønsker mer Masterstudentene i siviløkonomi på NHH, Pia Odden og Tone Torsvik, synes det er fint

en må være tidlig ute her også. Jeg var her klokken åtte, og da var det fullt. Det hadde ikke gjort noe om de hadde åpnet flere auditorier også, sier Torsvik. Odden er også enig i at auditoriene burde være åpne. – Det er jo flere av dem som står ubrukte, og jeg skjønner ikke helt hvorfor, sier hun.

Åpne, men tomme Audun Rivedal, direktør ved HiB, kan fortelle at de har forpliktet seg til å åpne opp alle klasserom og auditorier de har tilgjengelig for studentene. – Vi skal åpne opp skolen og frigjøre alle tilgjengelige areal til lesesal. Fra førstkommende helg begynner vi å ha åpent i helgene. Vi leier areal utenfor skolen til å avholde eksamen slik at studentene fortsatt har tilgang på klasserommene, sier han. Lundeberg på NHH kan fortelle at de også har to auditorier åpne, men at de nesten ikke blir brukt. Det tror fagpolitisk ansvarlig Toset skyldes for dårlig informasjon til studentene. – Hvem er det sitt ansvar? – Det må nok fagutvalget og skoleledelsen dele på, sier hun.

STUDVEST

29. april 2015

SPORT OBOS-STUDENTEN

Drømmer om å slå Brann på Stadion De var tippet å bli en kasteball i OBOSligaen, men etter fire serierunder topper Eirik Wollen Steen og Åsane tabellen. Tekst: SEBASTIAN BACKE ERIKSEN sbe@studvest.no Foto: HILDE J. GJÆRDE hjg@studvest.no

– Det var nok ikke mange som trodde vi skulle ta nivået så bra som vi har gjort. Jeg må nok innrømme at vi ikke hadde trodd det selv, men samtidig er jeg ikke overrasket, sier Åsanespiller og NHH-student Eirik Wollen Steen. Mål om å overraske Wollen Steen forteller at de før sesongen satte seg som mål at de skulle overraske i OBOSligaen, og fire serierunder ut i sesongen har de ikke bare overrasket med å ta ti av tolv mulige poeng, men de har til tider også spilt feiende flott fotball. – Vi vet at vi er gode fotballspillere. Samtidig spiller vi uten press, og det er nok en avgjørende faktor for at den unge troppen vår skal lykkes, mener han, og viser til en snittalder på 22 år. – Hvor lenge kan dette vare? – Hvis vi spiller sånn som vi har gjort hittil, mener jeg at vi er kapable til å slå alle lag, men vi er ikke så naive at vi tror vi skal ligge på toppen hele sesongen. Men med litt marginer er kvalikplass absolutt mulig. Krevende liv som OBOS-student Åsane er nyopprykket fra Oddsenligaen, og Wollen Steen, som er inne i sitt andre år på Norges Handelshøyskole (NHH), merker absolutt at det er mer krevende å kombinere studiene i år. – Når vi spilte i Oddsenligaen kunne jeg være på skolen hver dag mellom seks og tolv

TOPPER OBOS-LIGAEN. Eirik Wollen Steen trikser mellom å være student, og å være en del av for tiden Bergens beste lag.

avhengig av å ha noe å drive med på siden, i motsetning til for eksempel Brann der lønningene er på et helt annet nivå. – Stort sett alle på Åsane studerer eller jobber ved siden av. Da blir det ikke tid til veldig mye utenom, men jeg kunne ikke tenkt meg å gjøre noe annet akkurat nå heller.

Hvis vi spiller spiller sånn som vi har gjort hittil, er vi kapable til å slå alle lag Eirik Wollen Steen, Åsanespiller og student

timer. Nå som det er både flere treninger og strengere krav, blir det stort sett bare tid til forelesninger, forteller han. Han mener også at i en liten klubb som Åsane er spillerne

– Å slå Brann borte er drømmen I skrivende stund kan altså Åsane kalle seg byens beste lag, med Brann og Nest Sotra henholdsvis fem og ti poeng bak seg på tabellen. Wollen Steen merk-

er at oppmerksomheten har økt rundt laget hans den siste tiden. – Man merker selvfølgelig at vi gjør det bra, og vi får masse positive tilbakemeldinger både fra kamerater, familie og i media. Enn så lenge synes vi bare at det er morsomt, og vi har absolutt bena godt plantet på jorda, påpeker han. Og han er ikke i tvil om hva som blir høydepunktet med sesongen. – Å få lov til å spille foran et fullsatt Brann Stadion har alltid vært en stor drøm. Når man har vokst opp som Brannsupporter, kan jeg ikke si noe annet enn at det blir utrolig stort. – Hva hvis du kunne velge mellom å slå Brann hjemme eller borte?

– Jeg ville definitivt valgt å slå Brann på Stadion, sier Wollen Steen og smiler. Det skjer i tilfelle ikke før 12. august, men allerede i morgen reiser Åsane til Østfold, hvor de skal prøve å forsvare serieledelsen borte mot Fredrikstad. I løpet av OBOS-sesongen 2015 vil Studvest intervjue én OBOS-student i måneden for å ta tempen på fotball- og studiehverdagen i førstedivisjon. Tips til hvem vi kan snakke med?

OBOS-QUIZEN

1. Hva er egentlig OBOS? Wollen Steen: En slags bank? Riktig svar: Et boligbyggelag. 2. Hvor mange lag på B er det i årets OBOS-liga? Wollen Steen: 3- Brann, Bryne og Bærum. 3. Når var første gang Åsane spilte i den nest øverste divisjonen? Wollen Steen: 1882. Riktig svar: 1993. 4. Hvilket av dagens OBOS-lag har vært lengst i den nest øverste divisjonen? Wollen Steen: Bryne. 5. Hvilket fire lag rykket ned fra 1. divisjon i fjor? Wollen Steen: Alta, Tromsdalen, Ull/Kisa og Ham/Kam.

29. april 2015

STUDVEST

ENGLISH

The night’s watchful eyes

ON PATROL. A group of Natteravnene patrol Torgallmenningen on a rainy Saturday night in April.

The Night Ravens have been a feature of nightlife in Norway for decades and they have seen it all. Tekst: MARIE HEGY mh@studvest.no Foto: LENE R. THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

At 22:30 on a rainy Saturday night, Natteravnene (The Night Ravens), a group of six community patrol volunteers meet up at their hidden away headquarters on the first floor of an apartment building on one of the dark and narrow streets behind the Fish Market. Members of the group drink a last minute coffee before going out on patrol; tonight they will walk the streets of Bergen until 03:00. This is just another ordinary Saturday night for the members of this group. Their job is to keep their eyes open, keep the vibe positive and be ready to help anyone in need. – Natteravnene, for me, are an additional help for the police

in Norway, and I think they do a very good job and are very dedicated people, says Mirza Mujic, who works as a trainee at University of Bergen’s (UiB) Faculty of Medicine and Dentistry. She started a community organization that partnered with Natteravnene in 2012. Unique in scale and diversity – I really liked working with them and we saw a lot of things. Fights, people taking drugs, people who were so drunk that they couldn’t walk. When we saw what was going on we informed the police and they came to deal with the situation, recounts Mujic. The American race riots of the 1960s evidenced the potential consequences of ignoring poor police relations with local communities. During subsequent decades academics heavily studied the concept of community policing, and community patrolling by local citizens began to emerge in many countries during the 1980s. Natteravnene started in

Oslo in 1990 and today they are a common sight in communities of all sizes across Norway. Similar organizations exist in other Nordic countries but Norway is unique in the scale and demographic diversity of Natteravnene’s volunteers. Career volunteers Natteravnene’s volunteers come from all generations and various backgrounds, but all share

come. Once, we were seventeen volunteers, and another night, just four, explains AnneLise Ackenhausen, who studies mathematics and informatics at the UiB, and wants to join the police force after she graduates. The night’s superstars Their popularity is overtly apparent; Anonymous high-fives, random handshakes, and spontaneous hugs at every corner are

Natteravnene are additional help for police in Norway and I think they do a very good job and are very dedicated people Mirza Mujic, trainee at the UiB’s Faculty of Medicine and Dentistry

a strong commitment to volunteering and many are part of other organizations. – I have experience from the Red Cross and as an ambulance technician, so I teach First Aid while I am here, says Roald Jønsson, who is leading the group tonight, but also volunteers with the Red Cross visiting prisoners at a local prison. – There is no obligation to

just another part of their routine. A clue to their popularity is probably their role as an alternative to the police, who can be seen as a source of repression. – I think it’s a very good addition to the work that the police do, they provide additional resources and allow the police to deal with more important issues, says Elnaz Golshany, a

trainee at Coast Center Base AS who recently graduated with a Master’s degree in biology from BI. Despite walking in the rain and cold, working indecent hours and dealing with drunk people, Ackenhausen says she values the social aspects of the job. – It is a very social activity both with the group and with the people we meet. Sometimes they have gone through very tough times, tells Ackenhausen.

NORWAY’S NATTERAVNENE

• Natteravnene established in Oslo in 1990. • Patrol between 22:30 and 3:00 on Friday and Saturday night. • Natteravnene groups are found in all parts of Norway. • Members are trained in first aid and conflict resolution. • Partners with ESN to include international students.

Read more at STUDVEST.no

29. april 2015

STUDVEST

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

Og no, ein limerick frå DERA VALG SP-UIB THOMAS DRAGESET 16. KANDIDAT OG LYRIKK-POLITISK TALSMANN FOR DET ENESTE REELLE ALTERNATIV

Det største partiet på UiB Fekk meg både til å gråte og le Sosialdemokratisk liste Ja, dei vil eg fiste Og sende deira pølsevev avsted Sosialdemokratisk liste eg vonar vedtar sjølvmotsigande resolusjonar For ein rar politikk Dei lik ikkje kritikk Ironiens trone dei tronar Debattar dei likar å stoppe og løftar dei likar å droppe Dei ynskjer viske bort Alt dei IKKJE har gjort men demokrati kan man ikkje photoshoppe

Illustrasjon: SIMEN F. ULLTANG

Student, kva enn du studerer Enten du les, spis eller onanerer «Sos-dem, kva skjera?» Nok bullshit, stem DERA! Og sjå kor bra vi presterer

Journalistikk i teori og praksis VALG SP-UIB ASTRID GYNNILD PROFESSOR OG FAGLIG LEDER, JOURNALISTIKKPROGRAMMET, INSTITUTT FOR INFORMASJONS- OG MEDIEVITENSKAP UIB.

I kronikken «Tannløs journalistikkfabrikk» leverer Benjamin Berdous et interessant innspill i debatten om hvordan profesjonsorienterte studier ved universitetene best bør legges opp. Berdous etterlyser mer hjelp til pensumgjennomgang i journalistikkstudiet ved UiB. Han etterlyser samtidig mer etikk og mer samfunnsfag. Etter ni måneder ved Universitetet er hans konklusjon at journaliststudentene får for lite teori siden det forventes at de skal lese pensum på egenhånd. På profesjon sor ienter te studier ligger den enkelte students motivasjon og læring hele veien i et spenn mellom teori

og praksis. Hvor den enkelte student befinner seg på denne skalaen til enhver tid, varierer mye. Noen er proaktive og ser lær i ngsmu l ig heter overa lt; gjennom undervisning, praksis, pensumlesing, digitale verktøy, aktive debatter, ref leksjonsoppgaver og hjemmeeksamen, oppøver de fortløpende relevant og nyttig kunnskap og kompetanse. Andre ser helst at universitetet holder seg til tradisjonelle forelesninger atskilt fra det de oppfatter som praksis, og at det å bidra med nødvendig samfunnskunnskap er foreleseres ansvar alene. UiBs mål er ikke å drive en journalistfabrikk, slik Berdous antyder. UiBs mål er heller ikke å utdanne uref lekterte produksjonsarbeidere. UiBs mål er å utdanne selvstendige, kritiske og konstruktive journalister som i løpet av et treårig

bachelorstudium oppøver evne til å bedrive samfunnsnyttig journalistikk basert på kvalifisert og profesjonelt skjønn. I oppøvingen av faglig skjønn og trygghet har etikk, metode og samfunnskunnskap en stor og viktig plass gjennom hele studiet, og veien til målet går gjennom mye refleksjon og en bred teoribase. Treningen studentene får i dette legges opp på ulike vis i ulike semestre. I andre semester, der Berdous går nå, ligger vekten på å utvikle grunnleggende sjangerforståelse om nyhets- og reportasjejournalistikk gjennom erfaringsbasert læring. Dette betyr at etiske debatter og utforsking av samfunnskunnskap skjer gjennom hands-onundervisning med utgangspunkt i de temaene studentene arbeider med i internpraksis. I tredje semester utdypes denne

læringen g jennom et bredt anlagt, anvendt teorikurs i etikk og metode, som omhandler blant annet Vær-Varsom-plakatens mange implikasjoner, offentlighetslov og arbeidsmiljølov, slik Berdous etterlyser. I fjerde semester, der studentene velger frie studiepoeng, står dørene åpne til kurs både hos adm.

profesjonsorienterte studier, som også omfatter interaksjonsdesign og film og TV, vil da befinne seg i en unik posisjon der det beste av teori og praksis fra medieklynge og universitetet får mulighet til å spille sammen på nye vis. Vi er for lengst i gang med utvikling av nye studieplaner og nye undervisnings-

UiBs mål er ikke å drive en journalistfabrikk org. og andre samfunnsfaglige institutter ved UiB. Her er det uante muligheter til å skolere seg ytterligere i samfunnsfaglige emner for dem som ønsker det. En annen mulighet er å dra utenlands for å utvide kompetansen. Vi er enige med Berdous i at flyttingen til Bergen Media City om to år åpner nye muligheter for journalistikkstudiet. Våre

former på nye læringsarenaer. Noe av dette implementeres fortløpende, og det er en spennende tid vi går i møte. Men ønsker man å ha med seg gode karakterer fra studiet i journalistikk, vil nok evnen til å lese pensum på egenhånd være en forutsetning også i fremtidens utdanningsløp.

STUDVEST

29. april 2015

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt Frist for leserinnlegg fredag kl 16

DEBATT

Dette har vi fått til, og dette vil vi gjøre JOHANNE VAAGLAND og JIN SIGVE MÆLAND FØRSTEKANDIDAT FOR SOSIALDEMOKRATISK LISTE og ANDREKANDIDAT FOR SOSIALDEMOKRATISK LISTE

Sosialdemokratisk liste har i tre år på rad vært Studentparlamentets største liste. Det siste året har vi hatt fem av de 19 valgte mandatene i parlamentet, som består av 25 representanter når man legger til fakultetsrepresentantene. Med andre ord har vi hatt en femtedel av setene det siste året. Det betyr at det påligger oss et særskilt ansvar for å få gjennomslag for viktige saker, samtidig som vi er avhengige av å samarbeide godt med andre lister for å få dette til. Dette er saker og prosesser som Sosialdemokratisk liste har vært delaktig i, men der vi hverken kan eller skal ta æren for gjennomslag alene. Vi tar vår oppgave som studentrepresentanter på alvor, og har i inneværende periode hatt to av fire plasser i arbeidsutvalget til Studentparlamentet. Vi har også vært godt representert i flere ulike råd, styrer og utvalg på universitetet. I tillegg er mye av vår politikk tatt inn i handlingsprogrammet til Velferdstinget i Bergen. Hva har vi fått til? En gjennomgang av programmet fra i fjor viser at det er mye som gjenstår, men at vi også har fått gjennomslag for en rekke viktige saker. I fjor hadde vi følgende fire toppsaker: få på plass et studentombud ved UiB, finne en erstatning for SiB Sentrum i bykjernen, digitalisering av utdanning og vurdering, flere og bedre lesesalsplasser og kollokvierom.

Da vi gikk til valg i fjor, var debatten om hvorvidt vi trengte et studentombud ved UiB allerede i full gang. Den var imidlertid på ingen måte avgjort, og vi valgte derfor å legge trykk på saken i vårt program for å sikre at det ble en realitet. Det har det blitt, og fra høsten får studentene ved UiB endelig et studentombud. Bare UiO og HiOA har dette fra før, og begge steder er ordningen relativt ny. Da SiB Sentrum stengte, sto sa msk ipnaden uten en erstatning i bykjernen. Det har kommet på plass et senter i tilknytning til den nye høgskolen på Kronstad, men dette hjelper lite på kapasiteten i sentrum, der flertallet av studentene trener. Vi jobber opp mot SiB for å sikre at det jobbes kontinuerlig med å finne en løsning på kapasitetsproblemet i sentrum. Vi forventer en snarlig løsning, og har fått signaler på at et nytt anlegg i sentrum er like rundt hjørnet. Digitalisering av utdanning og vurdering har vært en viktig sak for studentene i mange år. UiB har i lengre tid hatt et eget prosjekt på området – DigUiB. Sosialdemokratisk liste har det siste året hatt en representant i styringsgruppen for DigUiB - gruppen som tar de strategiske beslutningene for prosjektet. Dermed har vi vært delaktige i å drive utviklingen fremover, og sørge for at dette skjer på studentenes premisser. I vår skal det gjennomføres digital eksamen i rundt 60 emner ved UiB, og i 2017 oppretter UiB en egen digital lærings- og undervisningslab i tilknytning til Media City Bergen. Neste år skal også MiSide erstattes med en ny og bedre plattform. I inneværende periode har også DigUiB doblet

sine budsjetter for å få fortgang i prosessene. Flere lesesalsplasser og kollokvierom har vi hatt større vanskeligheter med å få gjennomslag for. UiB har begrenset med plass, og det er kostbart å utvide, men vi har vært med på å støtte en resolusjon om å se på muligheten for å benytte seminarrom som lesesal i eksamenstiden. Det psykologiske fakultet, der kapasiteten er lavest, får imidlertid langt bedre forhold når ombyggingen av gamle SiB Sentrum er ferdig. I årets program har vi varierte undervisnings- og vurderingsformer som en av våre toppsaker. Noen vil kanskje mistenke at dette er en måte å innkassere lette seire på, i og med at arbeidet med digitalisering er godt i gang. Vi er sterkt uenige. Selv om det skjer mye bra med digitaliseringen på UiB, er det mye som gjenstår. Her er student-

enes stemme ekstremt viktig, fordi det er opp til oss å sørge for at dette skjer på våre premisser. Varierte undervisnings- og vurderingsformer handler heller ikke bare om digitalisering. Det kan være så enkelt som å gå bort fra skoleeksamen til fordel for mappevurdering i flere fag. Vi vil også ha kortere ventetid og lett tilgjengelige helsetilbud hos SiB. SiBs helsetilbud er gode, og stadig flere studenter har behov for å benytte seg av tilbudene, noe som medfører kapasitetsproblemer og lengre ventelister. En student som trenger psykisk hjelp skal ikke være nødt til å vente flere uker på time. For enkelte kan det være avgjørende at de får hjelp med en gang. I tillegg vil vi ha mer praksis i utdanningen. Det humanistiske fakultet har et glimrende fag som hjelper studentene inn i arbeidslivet, sammenliknende politikk har et praksisfag som lar

studentene få erfaring i mange attraktive bedrifter. Slike ordninger må vi ha flere av, slik at studentene vet hva som møter dem når de kommer ut i arbeidslivet. Sist, men ikke minst, vil vi ha sensorveiledninger for hver enkelt eksamen. I mange tilfeller virker det nærmest vilkårlig hvilken karakter som er satt, og innføringen av blindsensur har gjort denne flyktigheten enda større. Bare de siste månedene har Universitas og Studvest vist flere eksempler der studenter har hoppet fra D til A og motsatt. Slik skal det ikke være. Derfor er det helt avgjørende at sensor er bedre rustet til å sette karakter, slik at studentene får en mer rettferdig behandling. Hvis du vil ha bedre utdanning, bedre helsetilbud og mer praksis, håper vi du vil stemme på oss. Godt valg!

Foto: ANDERS HELGERUD

VALG SP-UIB

Eit kulturpolitisk spørsmål til studentpolitikarane ved UiB VALG SP-UIB MARIA DYRHOL SANDVIK TIDLEGARE LEIAR FOR STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN, OG TIDLEGARE LISTEKANDIDAT FOR RADIKALE STUDENTAR (NO VENSTREALLIANSEN)

Studvest hadde forrige veke ei betimelig sak om studentkulturen som blir stemoderleg handsama av studentpolitikarane ved UiB. Nokre småfeil gjorde at ein viktig debatt kom i skuggen.

Eit forsøk på å fork la re organisasjonskartet: Det er Velferdstinget (VT) som løyver penga r frå semesteravg if ta til studentkultur og -idrett. Velferdstinget har representantar frå alle utdanningsinstitusjonar i Bergen, og kandidatar til studentparlamentsvalet ved UiB er difor berre indirekte kandidatar til VT. Talet på VT-kandidatar frå kvar liste blir avgjort etter oppslutnaden til

kvar liste. Dette indirekte valet gjer at studentlistene i liten grad ser kulturpolitikk som relevant for sin valkamp. VT og alt som går føre seg der, er liksom noko som berre kjem på kjøpet med eit verv i Studentparlamentet. Studvest sin gjennomgang syner at kulturpolitikken til dei fleste studentlistene stort sett ikkje har andre ambisjonar enn «ein levande studentkultur».

Grønn liste har ikkje brydd seg med å lage ein kulturpolitikk i det heile. Det er fint at flestepa r ten av st udent pol it i karane ikkje vil legge kulturen død, men kva skal prioriterast? Studentmediene, studentkulturen og idretten kjemper om dei same kronene, men debatten når sjeldan ut til studentmassen. Det bør ikkje berre vere Studvest sitt ansvar å grave seg ned i VT-referat for å undersøke

korleis det står til med studentpolitikarane sitt kulturengasjement. Studentpolitikarane har sjølve eit ansvar for å løfte sakene. Spørsmålet til studentpolitikarane blir: Kvar skal studentar som er engasjerte i kulturpolitiske spørsmål få utløp for sitt engasjement, om ikkje i studentpolitikken?

DRﾃ郎E DAMER

ELSKER PUNG. Etter en hjernesvulst er Lisa Tønne lam i halve ansiktet. P ble til fh og pung til fhung. Slik fikk lytterne navnet pungfolk - eller fhungfolk.

– Grenser? – Nei, det har vi ikke sett Hvor mange ganger har du ikke tenkt «dette er jeg glad for at ingen vet»? For Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne kan det virke som om mantraet er det motsatte.

HELLE KARINA JOHANSEN Tekst

HÅKON BENJAMINSEN Foto

hkj@studvest.no

hb@studvest.no

Én gang i uken møtes Lisa og Sigrid for å skravle om seg selv, om samfunnet og om livet. De prater i vei som om samtalen er en helt vanlig prat mellom venninner. Men samtalene blir uten redigering og sensurerering lagt ut på nett. Sånt blir det suksess av. Podkasten «Tusvik og Tønne» er den mest nedlastede podkasten på iTunes i Norge. Og lytterne, ja de kalles pungfolk. – Pungfolket er så fine folk! De virkelig respekterer og skjønner podkasten, sier Lisa. Hun utdyper: – Noen stopper meg, gir fine tilbakemeldinger på det vi gjør, mens andre kommer bort, hvisker «pung», og ferdig med det. Men det er også noen som ikke er så hyggelige, forteller komikeren. – Det verste er drita folk på byen, som skal kjefte og smelle på meg bare fordi jeg har et kjent fjes. Men sånn er ikke pungfolket, altså! Hun forteller om opplevelsen av at folk kan si hva de vil til henne, fordi hun har valgt å være som hun er. – Siden jeg har stukket meg fram må jeg tåle det, mener de. Det er litt det samme som å si at om du går i kort skjørt fortjener du å bli voldtatt, eller om du er båtflyktning fortjener du å drukne! – Det er vel ikke helt det samme, skyter Sigrid inn. – Jo, det er det, slår Lisa fast. – Det er akkurat det det er. Det er ikke greit å kjefte på meg bare fordi de har sett trynet mitt på tv. Sårt og vondt På podkasten har Lisa Tønne fortalt om den gangen hun var oransjeruss i niende klasse, og som eneste på skolen stilte i full russemundur og hadde selv gitt seg navnet «Bølla» på den oransje luen. Historien er sår, og er en fortelling om ei ung jente som ikke helt hadde knekt den sosiale koden, og formidler en følelse mange nok kjenner seg igjen i. Men, selv om det gjør vondt, er historien morsom.

– Det er ingen god humor som ikke gjør vondt. Det er når jeg kjenner det i magen, når det river litt og gjør vondt, at jeg vet at nå er jeg på rett vei til å lage god humor, sier Lisa. – Mange prøver bare å bli kjent, bare bli sett, og den driven der er helt feil. De som lykkes er de som har noe å si. Et skikkelig budskap. Så er det jo narsissisten i oss som tvinger oss til å måtte si det fra scenen, fortsetter hun. Det er ikke bare seg selv og sine liv damene harselerer med. Anoreksi, voldtekt og selvskading er også tema som blir tatt opp i podkasten, og ikke alltid

Det er like naturlig å være feminist som å være født med armer Lisa Tønne

etter en politisk korrekt mal. Utsagn som «Hold på anoreksien deres, jenter», og differensieringen mellom voldtekt og «norsk voldtekt» gjør nok at enkelte mener de går for langt. – Vi er dumme og naive på en god måte. Folk vet at vi står på venstresiden, og vet at vi har vår ideologi. Jeg tror folk skjønner at selv om det vi sier kan være jævlig drøyt, så skjønner de at vi tuller med det. At vi setter det helt på spissen, sier Sigrid. – Føler du deg truffet, må du slutte å høre på. Eller gå en runde og rydde litt opp, både med podkasten og deg selv, sier Lisa. Mange vil mene at dette er noe av hemmeligheten til at podkasten er god. – Vi sitter ikke og sensurerer oss, eller tenker på ikke å krenke. Det er en samtale mellom oss. En hemmelig samtale. Som vi deler med dem som vil, sier Sigrid. Podkasten må du selv lete opp, og Lisa påpeker det geniale med det. Den blir ikke tvunget på noen. Den dukker ikke plutselig opp på radioen i bilen. Dermed

SATIRE. – Om vi trår feil så kan vi si at det var humor. Da kan vi nesten si hva som helst, sier Sigrid Bonde Tusvik.

blir takhøyden større enn om programmet hadde hatt sendetid i P1. #Detlukterhytte I forrige podkast fortalte Lisa en historie om sin yngste datters tidvise fascinasjon for rumpelukt, og at hun prøver å lure sin eldre bror til å lukte på en finger som har vært en tur innom stumpen, ved å si at det lukter hytte. Det har skapt emneknaggen #detlukterhytte på Twitter. – Har dere noen grenser når det kommer til hva dere deler av deres barns liv? – Nei, de er så små at det har vi ikke tenkt på ennå, svarer Sigrid, og legger til: – Jeg har ikke noen grenser på hva jeg sier, men jeg har lært å ikke legge ut bilder av Jenny når hun er naken, etter at et bilde ble misbrukt på nettet. – Jeg har heller ingen bevisste grenser. Jeg tror Jakob, som er eldst, kommer til å synes det er helt greit. Mens Lola nok kommer til å surne, hun er veldig bestemt. Da må jeg ta det når det kommer. Men barn er helt uten filter, og fra dem kommer det mange gode historier, supplerer Lisa. Men de deler ikke historier som er vonde for barna. Historien skal være god, ikke sårende eller krenkende. – Det må fortelles med varme og kjærlighet, poengterer Lisa. Sigrid presiserer at det er ikke sånn at de er helt andre personer på podkasten enn de er overfor barna sine. – De kjenner sjargongen, for å si det sånn. Damene har delt mye. Fra krangler med ektemenn, til fødehistorier og sexliv. Penisstørrelsene til kolleger blir diskutert, hvem de har hatt sex med, og hvordan ligget var. – Man kan jo lure – er alt det dere forteller sant? – Ja, dessverre. Det er ikke som om vi sitter og

finner på vitser. Når jeg har gjort noe dumt, som gir skikkelig fylleangst, da gleder jeg meg til podkast for å kunne fortelle om det. Men, det er klart, noen ganger overdriver jeg litt, svarer Sigrid. – Alt er sant og alt er opplevd, om noen ganger litt jålet til, utdyper Lisa.

Det er ingen god humor som ikke gjør vondt. Det er når jeg kjenner det i magen, når det river litt og gjør vondt, at jeg vet at nå er jeg på rett vei til å lage god humor Lisa Tønne

Ønsker tydelighet – Tenker dere at flere burde vært som dere? – Komikere? Spør Lisa og svarer selv: – Nei, da hadde vi jo ikke hatt jobb. Men mange hadde hatt nytte av å være litt mer «spot on» når de snakker. Mange er sånn «vishy vosji», og man aner ikke hva de egentlig prøver å si. Gå litt hardt ut, da! Så får du heller gå tilbake etterpå. Det virker som om det er det største nederlaget i hele verden – å måtte beklage. Dundre på! Vær tydelig. Så om folk kan lære det av oss – å være tydelige, det hadde vært bra. Sigrid forteller at hun har en far fra Vestlandet, en slik familie som som holder mye inne, smiler masse og vil at alle skal ha det bra. – Mens i min mors familie, som har opplevd en del ting som de har måttet forholde seg til, der er det rom for at folk er dumme, skeive, idioter og vanskelige. Likevel møtes man andre juledag, og har det hyggelig. Det er veldig deilig, forteller hun. Om hundre år er alt glemt – Har dere en feministisk agenda med podkasten?

– Nei, det har vi ikke, svarer Sigrid. – Vi begynte med podkasten for at jeg ville snakke med Lisa én gang i uka, og ville ikke snakke med henne i telefonen. Lisa er klok og gøy, og hun retter på verden. – Vi er feminister i vårt hjerte, men det er alle. Det er ingen som ikke er feminister. Det er like naturlig å være feminist som å være født med armer, sier Lisa. – Jeg skulle vært født uten armer! Utbryter Sigrid. – Da mamma gikk gravid med meg, så sparket jeg ikke noe på ni måneder. Så hun fikk beskjed om at jeg kom til å bli født uten armer og ben. Da var hun jo helt knust. Og jeg har lest at om man er deprimert under svangerskapet, når tennene blir laget, så kan man få hvite flekker på tennene. Og det har jo jeg. – Så du smiler med din mors depresjon? Spør Lisa – Ja! Svarer Sigrid, og viser frem et stort smil med hvite flekker på tennene og kryssbitt. – Men, vi har ingen agenda, sier hun, og henter opp tråden igjen. – Om noen skal lære noe av «Tusvik og Tønne», så er det å ikke være nøye med ting. Jeg er med på alt som er gøy, og blir det dårlig så er det snart ingen som husker det. Ikke med mindre jeg sier det selv. Som at jeg var med på «Sangstjerner» på TV3. Hadde ikke jeg sagt det hele tiden, hadde ingen husket på det! sier Sigrid.

STUDVEST

Quiz

TWITRA YTRINGAR Joakim Hevrøy ‫‏‬ @JoakimHevroy Det tok en halvtime, men det diskuteres endelig dopapir #Uibvalg

Av Adrian Broch Jensen

1 Han har far fra Karibien, begynner i ny jobb til høsten og var bergensaktuell forrige helg. Hvem tenker jeg på?

Og hva heter P4-programmet han leder sammen med Atle Antonsen?

Så et spørsmål for de av oss som fulgte med i norsktimen: Hva heter bergenseren som gav ut opplysningstidsskriftet Provinzialblade, og som har byste utenfor Hovedbiblioteket i Strømgaten?

3 Nepal har vært i medienes søkelys den siste tiden. Hvor høyt er Mount Everest?

16 Hva heter speakeren med et noe flamboyant etternavn i Representantenes Hus i denne perioden? Fullt hus dersom du vet hvilket parti han representerer!

4 Hvilket grunnstoff med et skandinavisk tilsnitt har det festlige symbolet Bh?

Hva er den lengste tunnelen på Bergensbanen? Hvis du kan lengden også, er du flink, men bør fortløpende vurdere å få deg et liv.

6 Hvem gav ut konseptalbumet «Amused to death» i 1992?

Apropos fullt hus: Navnene på døtrene til Danny Tanner, takk! Ett poeng for hver av dem.

18 Vi går for tre like: Hvor mange poeng får du for «stor straight» i Yatzy?

Hvem har komponert den legendariske filmmusikken til «For en neve dollar»?

Og hvilket britisk band kjenner vi ham best fra?

I hvilket år ble NATO grunnlagt? Ekstrapoeng for dato!

Hva er det høyeste fjellet i Bergen kommune, og hvor høyt er det? Gullpoeng hvis du treffer rett på, ordinært poeng dersom du havner innenfor 50-metersradiusen.

Hvem regisserte i 2011 filmen «31. august»?

19 På hvilken dato går Kommuneog fylkestingsvalget av stabelen senere i år? I hvilken norsk by ligger Kongebjørka, som fikk en helt spesiell rolle under 2. verdenskrig?

14) Gullfjellet, 987 moh. 15) «Fangene på fortet». 16) John Boehner, Republikanerne. 17) D.J., Stephanie og Michelle. 18) 20 poeng. 19) 14. september. 20) Molde.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Glimt (R) 23:00 Offside (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Et Rikere Sinn Hardcore Med Gandalf til Galaksen Klassisk Avsporing Underkonsesjonærer Ettersmak (R) Skumma Kultur (R) Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Den Gode Samtalen Offside Radio Eldrebølgen Radioteateret Egg Underkonsesjonærer Et Rikere Sinn (R) Jentegarderoben (R) Tidig (R)

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00 23:00

Studentmorgen Jentegarderoben Kinosyndromet Ettersmak GoRiLLa Underkonsesjonærer Egg (R) Nakkasleng Radiokonserten

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 23:00

Studentmorgen Tidig Utenriksmagasinet MIR Plutopop Nyhetsuka Underkonsesjonærer Blah Blah Meow Meow Funkiga Timmen (Radio Nova)

LØRDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

14:00 21:00 22:00 23:00

Lars Arne Nilssen ‫‏‬ @larsarnenilssen Jakken til ordstyreren <3 #UiBvalg

Kim A. Hammerstad ‫‏‬ @Tankefjas Jeg ser for meg @jorgensundt som sint formann i borettslaget. Dén generalforsamlingen vil jeg på! #uibvalg

8) 4. april 1949. 9) Joakim Trier. 10) Klaus Fasting. 11) Finsetunnelen, 10,3 km. 12) Miljøpartiet De Grønne, 1 representant (Rasmus Hansson). 13) Ennio Moricone.

Magnus Nygaard @NygaardMB Aldri vært så mye temperatur i en debatt til @SPUiB før. Mye engasjement, det er artig :) #uibvalg

Hvilket parti har den minste stortingsgruppen i denne perioden? Ekstrapoeng dersom du vet hvor mange personer den består av!

Hva heter hovedstaden på New Zealand?

Svar:

I hvilket TV-program stiftet vi bekjentskap med to kortvokste franskmenn, en vis mann i et tårn og et kobbel sultne tigre?

1) Johan Golden. 2) Misjonen. 3) 8848 moh. 4) Bohrium. 5) Wellington. 6) Roger Waters. 7) Pink Floyd.

Ingrid Handeland ‫‏‬ @IngridHandeland Om eg ikkje hugsar feil, gjekk mange til val på synlegheit i fjor. Valdeltakinga vil avgjere kor vidt me lukkast. #uibvalg

Studentmorgen (R) Statskuppet Førtito Brunsj DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) Underkonsesjonærer Plutopop (R) Trigger Bergen (R) Ordet på Gaten (R)

SØNDAG 07:00 10:00 10:30 11:00 12:00 13:00 14:00 21:00 22:00

Studentmorgen (R) Radio Eldrebølgen (R) Radiodokumentar Tights Ordet på Gaten Glimt Underkonsesjonærer Nyhetsuka (R) Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Ingrid Fjellberg @ifjellberg Mye ny positivitet til kjøttfri mandag fra mange av listene. Spennende! #UiBvalg

Jørgen A. Sundt ‫‏‬ @jorgensundt Som @DERA_UiB utsendte tar jeg på skylden for at debatten ikke var mer fartsfylt og at #UiBvalg ikke fikk flere # enn #brann og #Bournemouth

Mathias @BratzQueseth Juss - nå degradert til pseudovitenskap, og det av en høyesterettsadvokat! #snåsamannen

VG ‫‏‬ @vgnett Erna Solberg forteller: Derfor legger jeg mobilen i BH-en http:// vg.no/a/23441041 #vg

Erna Solberg ‫‏‬ @erna_solberg Så glad for at VG har fått hjem igjen Eirik Mosveen for å lage dyptpløyende politisk journalistikk :) @vgnett

STUDVEST

EKSPONERT

JULI BJELLAND BUER Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Foto: HANNA FJELDHEIM DALE

M AT

NERD

Omelett er enkel og rask hverdagsmat, som passer like godt til enten frokost, lunsj eller en lett middag. Det fine med omelett er at så lenge du har egg, kan du variere alt annet innhold helt ut i fra hva du liker og har, og lage mange ulike varianter. I tillegg er det et fullverdig, velbalansert og sunt måltid, hvis du er flink til å fylle på med diverse grønt tilbehør eller innhold. I denne omeletten brukte jeg potetrester, og stekte litt løk og paprika. Andre favoritter i omeletten er all slags løk, søtpotet, brokkoli, spinat tomat og diverse ost. Server gjerne

Omelett med potet og paprika omeletten med en frisk salat. Topp med det du måtte ha tilgjengelig av friske krydderurter (eventuelt tørre), og gjerne litt ost.

Ingredienser

Slik gjør du

2-3 poteter, kokt og i biter 1 gul løk 1/2 - 1 paprika Chilli og hvitløk etter ønske 4 egg En skvett vann, melk eller fløte Et dryss fersk spinat og krydderurter Olivenolje Salt og pepper

Stek løk og paprika i olje i en panne. Tilsett kokte potetbiter. Vend sammen egg og væske, og hell eggemassen over grønnsakene. Topp med spinat og krydderurter, og la det trekke i pannen med lokk på svak varme, til omeletten er blitt fast. Server med ønsket tilbehør.

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

27 June - 4 July

DKK ansportation 3 425 tr + t ke tic : E IC PR KK tation only 1460 D PRICE : transpor

O T P I R T D A BERGEN RO L A V I T S E F E D L ROSKI E R U S O L C IS D · Y E N T R A PAUL McC E IN H C A M E H T + E C N E R FLO E S U M · W E M · R A M A L KENDRICK PHARRELL WILLIAMS... A ND 15 9 MOR E AL 2015? IV ST FE E D IL SK O R TO O DO YOU WANT TO G

A CT S

u to join the Road yo te vi in to y pp ha e ar h isabet Roskilde Festival and El skilde Festival. Ro om fr d an to ly ct re di Transport nch of awesome bu a ith w er th ge To ? ea ping ar But what about the cam N. in people we will camp out rtunity to get the full po op tic as nt fa is th in jo So don’t hesitate to orange experience! E INCLUDES: THE ROAD TRIP PACKAG rthals and back - Ferry from Bergen to Hi ilde and back sk - Bus from Hirtshals to Ro camping area N in - Reserved camping area permarket in Denmark - Shopping break in a su ival.dk/guide/bergen st fe eld ki os .r w w w e: or Read m rmation Tour guide contact info eth Halvorsen Elisab ilde-festival.dk elisabeth.halvorsen@rosk

Trip!

29. april 2015

KULTUR

STUDVEST

STJERNE I BOKA TIL RØYST

• Norsk tidsskriftforening ga tidsskriftet Røyst heiderleg omtale i samband med kåringa av årets tidsskrift. Røyst blir laga av studentar ved

UiB, og dei får skryt for å ha god variasjon og for å vere relevante på fleire plan. – Eg trur me trefte ein nerve, seier Gøran Østerman Thengs, som var redaktør for den første utgåva, til På Høyden.

Lydbølger i endring Radiolyttingen øker, men studentene er blant de som lytter minst. Podkasting står frem som et voksende alternativ. Tekst: OLE LØKKEVIK ol@studvest.no Foto: TONE MARI MÅSEIDVÅG tmm@studvest.no

På en gjennomsnittsdag i fjor lyttet 64 prosent av den norske befolkning til radio, med en gjennomsnittlig daglig lyttetid på én time og 40 minutter. Ikke siden 1994 har tallene vært så høye. Det viser Norsk mediebarometer 2014, den landsomfattende undersøkelsen om folks massemediebruk, laget av Statistisk sentralbyrå (SSB). – Det er barn og unge som har hatt en økning det siste året. Andelen lyttere blant elever og studenter økte fra 34 prosent i 2013 til 49 prosent i 2014. NRK P3 har hatt økt lytteroppslutning, og den har størst lytterskare blant de unge, sier leder for undersøkelsen, Odd Frank Vaage. Bekymret studentradio Selv om lyttingen har økt blant de unge, er det likevel elever og studenter som bruker minst tid på radiolytting. – Det er klart at dette er bekymrende, men vi må bare vise at vi er verdt å lytte til ved å fortsette å lage god radio som folk har lyst til å høre på, sier Marit Kristine Bjøntegård, ansvarlig redaktør for Studentradioen i Bergen (SriB). Det finnes ikke tall på hvor mange som lytter til SriB, ettersom en lytterundersøkelse aldri har blitt gjennomført. – Det er en veldig tidkrevende prosess, i tillegg koster det 60 000 kroner over to år å foreta en slik undersøkelse. Vi har forsøkt å få innvilget penger til dette, men har dessverre ikke mottatt noe, sier Bjøntegård. – Fragmentert marked Anders Fagerjord er førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er ikke overrasket over tallene på radiolytting. – I dag må vi ikke fysisk ha en radio for å lytte til programmene, vi kan bruke mobilen, pc-en og andre små

VEIEN VIDERE. Studentradioen i Bergen uttrykker bekymring for de nye tallene fra Statistisk sentralbyrå, og videre skal de satse mer på nett og podkasting. Her fra programmet Utenriksmagasinet MIR, med Ingvild Lohne (bildet).

duppeditter. I tillegg så er kringkastingsmarkedet både på tv og radio blitt mer fragmentert. Det kommer stadig flere nisjekanaler. Muligheten til å velge det man selv vil høre blir stadig større, for ikke å glemme podkasting, sier Fagerjord.

har blitt stadig mer omtalt de siste årene. Mediebarometeret ser ikke på bruken av podkast, men en undersøkelse fra Raw Voice viser at på global basis lytter 75 millioner iTunesbrukere til podkaster hver måned.

I dag må vi ikke fysisk ha en radio for å lytte til programmene, vi kan bruke mobilen, pc-en og andre små duppeditter Anders Fagerjord, førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Oslo

Podkast-bølgen Navnet som kommer av kombinasjonen «broadcast» og «iPod»,

– Podkast har gjort oss fri fra kringkastingstimeplanen, på samme måte som Netflix,

sier Fagerjord. Han mener det er to måter som kan forklare hvorfor podkast er blitt så populært. – Den første er hvordan programmet «Serial» økte oppmerksomheten rundt podkastfenomenet, og deretter skapte denne andrebølgen. Den andre er at mange liker å høre på utenlandske programmer, noe man gjennom podkaster får muligheten til, sier Fagerjord. – For mediebrukerne er det jo positivt med et stort podkastmangfold, men hva har det å si for radiostasjonene? – Det koster mye penger å

lage alle disse radiokanalene. Et godt 24-timers tilbud er veldig mye jobb, så for radioen sin del kunne det vært vel så bra med fem timer skikkelig god radio daglig, også kunne folk hørt på dette enten live eller gjennom podkast. Men for mange programmer er det viktig med livesendinger, som for eksempel morgenprogrammer der mye ligger i det å dele denne «morgenstunden», sier Fagerjord. Ambisjoner SriB vil satse mer på nett, og har også slengt seg på podkastbølgen.

STUDVEST

29. april 2015

SPELSELSKAP FLYTTAR SAMAN

STUDVEST BEKLAGAR

Collective. I ei pressemelding skriv dei at dei vil gjere Bergen til den byen i Noreg som er best på produksjon av elektroniske spel.

I forrige utgåve skreiv vi om kulturpolitikken i Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB), og der gjorde vi feil. Det er rett at kulturpolitikk ikkje har blitt diskutert i SP-UiB, men årsaka til det er at studentpolitikarane nyttar Velferdstinget (VT) til å diskutere kulturpolitikk. Studvest sjekka ikkje referata til VT, og hadde difor ikkje godt nok grunnlag til å påstå at Sosialdemokratisk (liste SosDem) ikkje hadde

• Torsdag 23. april flytta spelselskapene Rain, Henchman & Goon, Dirty Bit og Bitsquad saman i det dei kallar Bergen Game

•

fulgt opp kulturpolitikken sin. Difor er avsnitta om SosDem i saka «Studentkulturen seiler aleine» feil. Avsnitta som handlar om den nye villaen, og DERAs kulturpolitikk, er rette. I saka «– Det er litt pinlig» skreiv vi at det var 34 komitear i SP-UiB. Det rette er at dei har representantar i 34 utvalg, styrer og råd. Studvest beklagar.

Fem på Høyden Hvor ofte lytter du til direktesendt radio?

INGVE THORSEN Økonomi og administrasjon ved BI

Jeg hører veldig sjeldent på radio, toppen to ganger i uken. Da går det som regel i P4 eller Radio Norge.

NYBAKT REDAKTØR. Sjefsredaktør Ingvild Tømmervåg forteller at avisen først og fremst skal dekke HiB, men kommer til å favne bredere hvis mulighetene byr seg.

KRISTINA MELBØ VALVIK Teatervitenskap ved UiB

Det går en ettermiddag i ny og ne til radiolytting. Jeg hører som regel på P1 eller P13, og noen ganger Studentradioen.

– Det skal være en seriøs avis HiB-avisen Kontrasten er studentmediene i Bergens nyeste tilskudd. Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

MAGNUS KLØW Økonomi ved NHH

Det er veldig sjeldent, men av og til. Hvis jeg lager mat eller hvis jeg kjører bil, ettersom jeg ikke har anlegg i bilen. Da går det i P1 og P2.

– Det har blitt veldig populært de siste årene, så nå må vi bare jobbe på for at en av våre podkaster skal bli den neste «Serial» for studentene, sier Bjøntegård, og smiler.

MARIA KARLSSEN Veterinærutdanning i Oslo

Jeg hører på radio rundt to ganger i uken, hvis ikke mer. Lytter ofte til P3 eller Radio Metro.

FREDRIK HOLTHE Naturvitenskapelig fag ved UiB

Jeg hører så mye som ingenting på radio. Lytter ofte til podkaster i stedet, gjerne Radioresepsjonen.

Bergen Teknikersamfund (BTS) har valgt høgskolestudent Ingvild Tømmervåg som sjefsredaktør for avisen, som skal lanseres under fadderuken høsten 2015. – Det skal være en seriøs avis, ispedd litt underholdning. Vi kommer til å konsentrere oss mest om studenthverdagen på Høgskolen i Bergen (HiB), men vi håper å få lesere fra hele Bergen, sier Tømmervåg. Hun håper å ha 15 skriveglade HiB-studenter klare som frivillige journalister til oppstarten i høst. Målet kommer til å være å oppdatere nettavisen med artikler daglig. – Vi kommer til å ha kortere nyhetsartikler, lengre reportasjeartikler og noen faste spalter. Vi skal forholde oss til Vær Varsom-plakaten, og kommer til å arrangere etikkurs for alle som skal jobbe her, forteller hun. Ingen papiravis med det første Forrige HiB-avis, Hibiscus, kom ut på papir, men Kontrasten skal foreløpig bare ut på nett. – Jeg husker fra lignende arbeid at det kostet rundt 18 til 20 000 kroner for å få trykket et opplag på 3 000 eksemplarer,

blant annet derfor er det ikke interessant for oss. K7 Bulletin og Studvest har også allerede etablert seg som papiraviser, så vi ser heller ikke behovet for enda en papiravis, sier sjefsredaktøren. Kontrasten skal ha en egen nyhets-, sport- og kulturredaksjon, men avisen står foreløpig uten et eget lokale som kan huse dem. – Vi kommer ikke til å få noe eget lokale før HiB anerkjenner at vi har en nytteverdi, noe som

trasten kommer til å fylle akkurat den rollen. Kjører på I BTS har man snakket om å starte avis i over ett år, og Tømmervåg gleder seg til å endelig kunne ta fatt på jobben. – Det er en pikedrøm som går i oppfyllelse å få jobbe med avis, og være med på å sette dagsorden, sier hun. Avisen skal hovedsaklig finaniseres gjennom annonsesalg, noe Tømmervåg regner

Vi har savnet en uavhengig avis som kan knytte sammen studenter og HiB-ansatte Pernille Våge, leder Studentparlamentet på HiB

vi uansett ikke kan vise til før det har gått litt tid. I mellomtiden låner vi et kontor av BTS. Positiv studentleder Leder av Studentparlamentet på HiB, Pernille Våge, er positiv til tiltaket og håper at HiB-studentene stiller opp for avisen. – Jeg synes alltid det er bra at det dukker opp flere varierte tiltak studentene kan bli med på. Dette vil jo være fint for studenter som liker å skrive, sier Våge. Våge håper Kontrasten kan bli en viktig debattarena på HiB. – Vi har savnet en uavhengig avis som kan knytte sammen studenter og HiB-ansatte. En plattform hvor man kan løfte debatter begge sider har interesse av, uten at jeg vet om Kon-

med kommer til å gå greit. Hun har ikke planlagt noen forsiktig start. – Vi skal bare kjøre på og produsere saker. I mitt hode kan jeg ikke se for meg at det ikke skal gå bra.

KONTRASTEN

• Nettavis på HiB som lanseres fadderuken 2015. • Skal fokusere på HiB og studentene der. • Styreleder og sjefsredaktør er Ingvild Tømmervåg. • Nestleder og nyhetsredaktør er Martin Fureland. • Økonomiansvarlig er Marie S. Larsen. • Journaliststillingene utlyses snart.

29. april 2015

STUDVEST

KULTUR

– Vil gå utover kulturtilbudet

PÅ STEDET HVIL. – Vi kommer sannsynligvis til å søke om omtrent samme sum neste år også, men om det blir samme trøkk rundt Kulturstyret må vi innse at vi trolig bare blir værende der vi er nå, sier økonomiansvarlig i Immaturus, Carine Haugen Kreutzer.

Etter møtet 11. mai har Kulturstyret sannsynligvis ikke mer penger å dele ut. Tekst: MAX ÅRSTAD KNUTSEN JANNE BJØRGAN mak@studvest.no, jb@studvest.no Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

Tidlig i år var det klart at ikke alle Bergens studentorganisasjonenr kom til å få sine økonomiske ønsker oppfylt. I overkant av 70 organisasjoner har søkt Kulturstyret (KS) om støttemidler for totalt 2,8 millioner. KS har 1,215 millioner å dele ut, og begynner nå å bli ferdige med søknadsbehandlingen. – Vi har måttet kutte i søkerbeløpet til de fleste studentorganisasjonene. Ingen har fått mer enn de fikk i fjor, sier KSleder, Tellef Solbakk Raabe. – Skulle hatt 2 millioner Av søkesummen på 2,8 millioner, er 2,3 millioner av den det KS kaller støtteberettiget. – Det er ikke alle utgifter vi gir støtte til, som for eksem-

pel interne arrangementer og reiser. Slike ting trekker vi fra, og den nye summen viser kun utgiftene organisasjonene kan få støtte til, sier Raabe, som skulle ønske at mer penger var øremerket studentorganisasjoner: – At potten er for liten går utover tilbudet. Ideelt skulle vi hatt totalt to millioner å dele ut. Det er omtrent 800 000 mer enn det KS har å fordele i dag. Raabe ønsker ikke å si noe om hvor disse midlene bør komme fra. Summen av støttemidlene KS har å dele ut blir bestemt av Velferdstinget når de fordeler semesteravgiften. Dette er samme sted som blant annet studentmediene og -idretten søker støtte fra. Ingenting igjen til høsten KS har to støtteordninger: Driftstøtte og prosjektstøtte. Når Studvest snakker med Raabe har de elleve driftstøttesøknader igjen å behandle, som de regner med å få unnagjort på møtet 11. mai.

– Vi vet også at det kommer inn et par til, sier han. Med siste søknad regner han også med at det ikke vil være mye støttemidler igjen. – Det er trolig at vi vil bruke opp alle tilgjengelige midler neste møte, og ikke vil ha noe til hverken prosjekt- eller driftstøtte. Hittil i år har KS delt ut 29 000 kroner i prosjektstøtte. Totalt er denne potten på 135 000 kroner. Det resterende beløpet vil KS bruke på driftstøtte. – Det er synd, for prosjektstøtten er viktig. Mange organisasjoner har begynt med prosjektstøtte, for eksempel tidsskriftet Røyst. Vi mener likevel det er riktig å gjøre, for da unngår vi at det går like hardt ut over driftsmidlene til studentorganisasjonene, sier Raabe. Legger press på Velferdstinget Studentteateret Immaturus er blant studentorganisasjonene som får mye mindre i støtte fra KS enn de søkte om. De søkte om 120 000, men endte opp

med bare halvparten. – Vi har full forståelse for den utfordrende fordelingsprosessen til Kulturstyret. Derfor er vi veldig takknemlige for at vi får 60 000, til tross for at det er vesentlig mindre enn vi hadde håpet på. Det gjør at vi blir nødt til å kutte i driften, sier økonomiansvarlig Carine Haugen Kreutzer, som håper Velferdstinget ser verdien av å tildele KS mer. Teatersjef Rania Broud mener større økonomiske rammer er nødvendig for teaterets utvikling. – Det økonomiske aspektet gir restriksjoner i forhold til det kunstneriske, sier hun. Ikke for mange En del av årsaken til den høye søkesummen er at 14 nye studentorganisasjoner har søkt. – Dermed er det flere som søker om midler, sier Raabe. Per i dag har KS 140 studentorganisasjoner registrert. Flere av dem er paraplyorganisasjoner - altså hører til under en større organisasjon, som for

eksempel Bergen Teknikersamfund. Raabe anslår at det totalt er rundt 300 ulike studentorganisasjoner i byen. – Er det for mange studentorganisasjoner i Bergen? – Nei. Vi har et flott mangfold.

KULTURSTYRET

• Kulturstyret er Velferdstinget i Bergens utøvende organ for kulturpolitikk. • Fordeler årlig om lag en million kroner til studentkulturen i Bergen. • Årets pott er på 1,215 millioner. • Fjorårets pott var på 1,135 millioner. • Kulturstyrets leder, Tellef Solbakk Raabe, mener en pott på 2 millioner ville være ideelt.

29. april 2015

STUDVEST

TEMA Sosiale medier

– Det er utilgjengeligheten vi må sl

TEKNOLOGI-FRI. Det er tydelig at brettspillentusiast Haakon Borch ser fordelene av å drive med ikke-teknologiske aktiviteter iblant. – Jeg tror flere vil bli bevisste på å ikke bare leve livet sitt digitalt, sier han.

Sosialantropolog Hylland Eriksen mener konstant tilgjengelighet ikke er bra i lengden. Medieviter Aalen tror ikke det er noe å bekymre seg for. Tekst: BENTE TODNEM bt@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

– Det er når man logger av at man får litt perspektiv på hva som er viktig i livet, og hva som er verdt å prioritere, sier student Haakon Borch. Han legger til: – Det er viktig å være tilstede i sin egen tilværelse. Brettspill foran nettspill Studvest møter Borch i et av grupperommene på Sydneshaugen skole. I tillegg til masterstudiene i informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) leder han nemlig Studentenes Spillforening, som samles net-

topp her rundt en mengde brettspill og strategispill. – Jeg elsker problemløsing, og å ha noen å interagere med for å overkomme et problem. I tillegg har jeg selvsagt sosiale behov. Det å spille brettspill fyller begge disse behovene, sier han. Fra de digre skapene i hjørnet av rommet løfter han ut stabler med spill, og forklarer entusiastisk hva som gjør dem forskjellige. Å spille på nett er ikke det samme. – Jeg vil nok beskrive meg som en teknologifantast, men jeg synes det er viktig å snakke med folk ansikt til ansikt fra tid til annen. Vi har mekanismer for sosial interaksjon som kun trigges av ansiktsuttrykk og kroppsspråk. – Et sivilisasjonsproblem Thomas Hylland Eriksen er professor ved sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og forfatter av boken «Øyeblikkets Tyranni». Han mener

å være konstant pålogget og tilgjengelig er forstyrrende for den fysiske og sosiale tilstedeværelsen. Ironisk nok svarer han på spørsmålene fra Studvest per e-post på en flyplass, på vei til nok en konferanse. – Kravet om konstant tilgjengelighet har gjort rastløshet til et sivilisasjonsproblem. Det faktum at du når som helst kan bli avbrutt, og ikke lenger har gode

I følge Norsk mediebarometer 2014 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) bruker aldersgruppen 16 til 24 år nesten tre og en halv time på Internett hver dag. – Retten til å kjede seg er truet. Når det skjer noe hele tiden, skjer det i virkeligheten ingenting. Det skyldes at det bare er når det ikke skjer noe spesielt at hva som helst kan skje, poengterer Hylland Eriksen.

Kravet om konstant tilgjengelighet har gjort rastløshet til et sivilisasjonsproblem Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog

unnskyldninger for å være utilgjengelig, gjør det stadig vanskeligere å gå i dybden på noe som helst. Han trekker også frem det han kaller «appifiseringen» av hverdagen: – Vi skylder alle oss selv å være appfrie og frie fra avbrytelser noen timer hver dag. Det er blant annet nødvendig for å bli kjent med seg selv.

C-mennesker neste? Ståle Pallesen, professor i samfunnspsykologi ved UiB, har spesialisert seg på søvnforskning. Han er enig i at konstant bruk av teknologi kan ha flere negative konsekvenser. – Det er klart at bruk av mobil og lignende sent på kvelden kan være problematisk og forstyrre søvnen. Dette har to hovedårsaker: Enten kan det erstatte søvn

fordi det er kjekkere å holde på med, eller det kan gi en aktivering som gjør det mye vanskeligere å sovne etterpå. Videre forklarer Pallesen at lyset fra mobiler er mye blåere enn vanlig dagslys, og at dette blå lyset har en umiddelbar effekt når det kommer til aktivering av hjernen. Dette lyset kan også bidra til å forsinke døgnrytmen, og gjøre en til et mer utpreget B-menneske. – Vi er så redde for å gå glipp av noe at vi har store vanskeligheter med å legge teknologien fra oss, til tross for de uheldige konsekvensene det kan ha. – Ikke alle føler behovet – Alle føler kanskje ikke behovet for denne avkoblingen. Så lenge det ikke stresser deg, er det ikke farlig å være mye tilgjengelig, sier medieviter Ida Aalen, forfatter av «En kort bok om sosiale medier». I motsetning til Eriksen og Pallesen mener hun at det ikke er så farlig å være mye pålogget.

STUDVEST

29. april 2015

TEMA Sosiale medier

oss for Hva bruker vi internett til?

Internettbruk 1998–2014

Hvor mye tid bruker vi?

Prosent i aldersgruppen 16–26 år som har utført denne aktiviteten en gjennomsnittsdag.

Minutter brukt på internett hver dag og prosent som bruker internett: aldersgruppen 16–24 år.

Minutter brukt på massemedier en gjennomsnittsdag (alle aldre).

* Ingen undersøkelse av tidsbruk i 1998

97% 93% 90%

80%

72%

59%

46% 39% 204 162

28%

16%

132

120

110

100

36 20

* Facebook E-post

Chat

– Det trenger ikke å være negativt at vi er så tilgjengelige på sosiale medier. Det kan selvsagt være noen som føler seg presset, men da føler jeg det er mer opp til hver enkelt person, sier Aalen. Hun sier også at det ikke er noe som tyder på at vi har byttet ut annen kommunikasjon med chatting. – Da blir det mer riktig å si at vi bruker de sosiale mediene i tillegg til å møte folk ansikt til ansikt. Likevel er Aalen en av dem som logger av når hun har ferie. – Det er fantastisk å ikke sjekke hverken Facebook eller e-post, eller ta stilling til hva alle andre holder på med. For meg er det viktig å være tilstede og vie oppmerksomheten til dem jeg har rundt meg. Skjermtrøtt I kantinen på Studentsenteret, med en oppslått pensumbok og en lukket laptop, sitter student Hilde Brynjulfsen. Hun er en av

Spill

Andre sosiale medier

1998

dem som har tatt et bevisst valg om å være så lite på nett som mulig. – Det er litt slitsomt å konstant måtte forholde seg til teknologi, og jeg blir bare trøtt av å sitte foran PC-en. Jeg foretrekker å bruke tiden min på andre ting, så jeg prøver å begrense min egen bruk så mye det lar seg gjøre. Jeg er kanskje litt gammeldags? Spør hun og ler. Selv om Brynjulfsen foretrekker å skrive på papir, mener hun teknologiske hjelpemidler kan være veldig nyttige for studenter. – Alt gjøres mye mer effektivt, og det er lettere å få tak i hverandre. Det er noe annet enn den gang man sendte brev og ventet på svar i ukevis, sier hun. I likhet med andre som logger seg av iblant, opplever Brynjulfsen det som en slags lettelse. – Det er befriende å ikke være konstant tilgjengelig. Og jeg tror vi vil bli mer bevisste på balansegangen mellom digital kommunikasjon, og det å møtes

2002

2006

2010

2014

ansikt til ansikt. – Sloss for utilgjengeligheten Student og spillentusiast Haakon Borch bruker også av-knappen ofte. I tillegg til interessen for brettspill, leder han en gruppe som spiller kortspillet «Magic The Gathering», en rollespillgruppe, og han driver aktivt med klatring. – Å være pålogget 24 timer i døgnet er for min egen del negativt. Det å koble av og ta litt ferie fra omverdenen mener jeg er veldig viktig, sier han og legger til: – Jeg tror at flere vil bli bevisste på å ikke bare leve livet sitt digitalt. Hvis ikke er det noen som vil sørge for å bevisstgjøre dem, sier Borch. Sosialantropolog Hylland Eriksen er helt enig i at det er viktig å logge av, både for livene og hjernene våre. I boken «Øyeblikkets tyranni» skriver han at det nå har blitt utilgjengeligheten vi må sloss for. Han forklarer: – Det har vært sagt at foru-

Fjernsyn Internett Hjemme- Radio LydVideo- Avis Bøker pc medier medier

rensningen av hjerner er et av vår tids største miljøproblemer. Det er ikke sikkert at det er riktig, men det er i det minste godt sagt. Retten til å tenke en tanke som er lenger enn ti centimeter kan bare innfris dersom vi klarer å bruke av-knappen oftere.

Dette er første sak i en serie om sosiale medier. Neste uke skriver vi om hva de gjør med hjernen din.

ALLTID PÅLOGGET

• 97% av nordmenn mellom 16 og 44 år bruker internett en gjennomsnittsdag. Det er 2% mer enn i 2013, men tallet har vært stabilt høyt siden 2006. • Aldersgruppen 16 til 24 år bruker i gjennomsnitt 204 minutter på internett hver dag, noe som tilsvarer en økning på 245% i forhold til for ti år siden. • Samme aldersgruppe bruker nettet mest til Facebook, e-post og chatting. • Tre av fire nettbrukere leser nyheter på nett i løpet av et døgn. • Andelen internett-brukere er høyest blant personer med høyere utdanning. • 90% i alderen 16 til 24 bruker Facebook daglig. Dette tallet er langt høyere enn på alle de andre alderstrinnene. • Menn bruker mer tid på nett enn kvinner. Kilde: Mediebarometeret 2014, ssb.no

29. april 2015

STUDVEST

ANMELDESER MUSIKK Indiepop

«The Ballad of Dan the Lion» The Dandelion Deadbeats

Rett type nostalgi Bandwagon 2014-vinnerene The Dandelion Deadbeats har produsert en heidundrende pop-plate, i alle fall var det pop før. Bergensbandet beskriver seg selv som «The Dillinger Escape Plan som popper valium og røyker såpebobler i en vintage shop, mens Seargent Pepper’s Lonely Hearts Band strømmer ut av grammofonen». Realiteten ligger heller nærmere den glade britpopen på slutten av 2000-tallet eller Vampire Weekend. Det er et lydbilde som var veldig in da bandet ble stiftet i 2011, men som sakte, men sikkert har trukket seg bort fra musikkhverdagen. Likevel er ikke debutplaten «The Ballad of Dan the Lion» for sent ute i tiden. Dette er kvalitetspop uten sidespor. Lydbildet er pompøst og lekende på samme tid, og vokaFILM Action/Eventyr/Fantasy

synd, er at platen virker litt kort. Det kunne lett vært plass til litt mer, og kanskje litt særere utagering i midtpartiene av platen.

beste og verste i alle heltene. «Alle skaper det de selv frykter mest,» sier Ultron og fortsetter med løftet: «I’m going to tear you apart from the inside.» Det er nettopp denne interne spenningen som gir alle scener et ekstra kick, og både humoren og spydighetene mer slagkraft.

det er her filmen virkelig briljerer. Noen av kampscenene kunne gjerne ha blitt droppet til fordel for flere slike øyeblikk, for det er dem man virkelig husker.

Til tross for lengden, er det sjelden det er så få svake spor på en albumutgivelse. The Dandelion Deadbeats lager sterke popbidrag fra start til slutt. Mer smør-pregede og pompøse «Campfire Flies», som trekker lytteren ut av platen, er akkurat så småklein, Green Day-aktig og stadionpreget som man trenger det. Undertegnede sitter også igjen med et anstrengt forhold til skilpadder. «The Ballad of Dan the Lion» er et herlig sommeralbum for oss nostalgikere som ikke helt greier å følge med på alt det nye som skjer. ROBERT NEDREJORD

«Avengers: Age of Ultron» Regi: Joss Whedon

Marvel viser nye muskler

Filmverdenen er besatt av tanken på kunstig intelligens (AI), og produksjonsselskapet Marvel er intet unntak. Da «The Avengers» kom ut i 2012, satt verden målløse igjen og lurte på hvordan Marvel noen gang skulle klare å lage en bedre film, eller en

list Jarle Skavhellens stemmeprestasjoner trekker hele verket opp flere hakk. Hans skingrende, maniske raljering på «Along Came the Ferret Tounge» akkompagnert med raske, melodiske riff er bare herlig. Tittelsporet «The Ballad of Dan the Lion» er blant platens sterkeste bidrag, og kommer nok til å få flere til å mimre tilbake til festivalminner rundt årene 2007-2008. Vi har hørt dette før, men sjelden så gjennomført. «Racoon Eyes» luller lytteren bort i Interpol-land, men Skavhellen holder på særpreget sitt. «Turtles All the Way Down» låner bass-preg av band som The Smiths, med godt hell. Det kunne gjerne vært mer av det på de totalt ni låtene vi får servert på «The Ballad of Dan the Lion». De beviser også på «Gasoline Rainbow» at de greier å brøle litt. Det eneste som er litt

Tony Stark/Iron Man (Robert Downey Jr) har lenge ønsket å lage roboten Ultron (James Spader), som skal kunne vokte jorden og skape fred. Ultrons suksess vil bety at The Avengers ikke lenger er de eneste som hindrer verden fra totalt kaos. Problemet er at planen ikke går som den skal, og Ultrons AI inneholder en katastrofal feil: Han mener at tilintetgjørelse av både menneskeheten og The Avengers er den eneste måten å skape fred i verden.

som i det hele tatt kunne måle seg. Det har derfor vært knyttet enorme forventninger til «The Avengers: Age of Ultron», filmen som på nytt gjenforener superheltene og markerer slutten på Marvels såkalte «Fase to».

APP Dubsmash

Forrige film samlet alle superheltene, og viste hvor godt de fungerte som en helhet. Denne filmen utforsker hvor mye som skal til før samholdet brister, og den gjør det på en genial måte. Ultron er den perfekte fiende ettersom han får frem både det

Flinke manusforfattere har brukt god tid på alle replikkene, for her er det mye gull å hente. Alle karakterene får også sin tid til å skinne, og spesielt Barton/ Hawkeye (Jeremy Renner) får mye oppmerksomhet. Dette er en massiv og overveldende film, som har så mange kampscener og raserte bygninger at det er lett å bli sliten. Underveis er det heldigvis satt inn rolige scener som lar oss bli kjent med disse overnaturlige menneskene, og

BOK BOK «Slaughterhouse-five, or The Children’s Crusade» av Kurt Vonnegut

«IS FRANCE A COUNTRY?» Dette er bare et av mange øyeblikk fra amerikansk TV som du gjennom Dubsmash får muligheten til å gjeninnspille. I tillegg til TV finnes blant annet kategoriene «Chickflick», «Internet hits», «Pickup lines» og «Politicians». Min favoritt hittil er kategorien «Animals», der du kan filme deg selv mens du ler som en kalkun eller lager forskrekkede elefantlyder. Appen er totalt meningsløs og absurd, og tilbyr med det en perfekt måte å kaste bort tiden på. GLOPPEDIGLOPPEDIGLOPPEDI! (Red. anm. kalkunlatter).

«ALL THIS HAPPENED, MORE OR LESS». Slik begynner Vonneguts satiriske antikrigsmesterverk. Den amerikanske forfatteren var selv krigsfange under andre verdenskrig og opplevde brannbombingen av Dresden på nært hold, men det tok over 20 år før han klarte å beskrive erfaringen. Den delvis selvbiografiske historien fortelles fra den håpløse ungsoldaten Billy Pilgrims perspektiv – i feil rekkefølge, siden Billy har blitt løsrevet fra tid. Med absurde virkemidler presenterer Vonnegut et sterkt argument om krigens meningsløshet.

LIVE VEDELER NILSEN

ANDREAS REKDAL

Visuelt er «Age of Ultron» noe av det flotteste som har blitt vist på kino på lenge. Hvert sekund er så harmonisk komponert at det kan printes ut og henges opp på veggen. Med Atmos-lydsystem og den klareste 3D-bruken undertegnede har sett, er det til og med mulig å glemme for et lite sekund hvor mange lag med digitale effekter som må til for å lage en film av denne skalaen. Marvel tok en gigantisk utfordring på strak arm, og resultatet er meget solid. BENTE TODNEM

MUSIKK «Sinatra: Best of The Best» av Frank Sinatra

«IT WAS A VERY GOOD YEAR». Du kjenner sikkert sangene fra Sopranos, fortellingene fra Gudfaren og ryktene rundt John F. Kennedy. Tidenes samleplate kom i 2011, samme året som «Last Friday Night» av Katy Perry regjerte på radioen. Men skrur man tiden tilbake til 1956 vil man oppleve at en skjørtejeger hadde verden i en tråd rundt fingeren sin. Ingen fikk jenter til å skrike som Sinatra, og ingen sang er like gripende om seg selv og livet. ØYVIND HJARTNES

STUDVEST

29. april 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Er det feil å være misunnelig på de som har «minst»?

Anti-naivitetskurs

Jeg er født og oppvokst i Norge, verdens

I helgen holdes et kurs som skal øke mistroen og senke naivitetsnivået til Bergens befolkning. Både Byrådet og Dustvest er påmeldt, sistnevnte etter sterkt ytre press fra de ulike studentpolitiske listene. Byrådet stemte forrige uke mot forslaget om å gjøre bussholdeplasser og bybaneholdeplasser røykfrie med argumenter som at det er vanskelig å håndheve, samt at folk har folkeskikk til å røyke for seg selv, og ikke plage andre. Denne uken har de fått vann på mølla, og fjernet forbudet mot å banke ektefellen sin. – Vi tenkte at det ikke var nødvendig å forby folk å denge kona si. Ærlig talt, så tror jeg de fleste er fullt klar over at det er dårlig folkeskikk å slå damer. Dessuten er det veldig vanskelig å håndheve et slikt forbud, og hva er vitsen da? Spør byråd for helse og omsorg, Hilde Onanireim, og legger til: – Det var derfor forslaget om en holdningskampanje mot konedenging dukket opp på møtet forrige uke. Vi har også luftet muligheten for andre viktige holdningskampanjer. For eksempel hadde det ikke skadet med en holdningskampanje mot å spise makrell i tomat på bussen, sier hun. Kursing i mistro Onanireim har i etterkant av intervjuet med Dustvest innrømt at Byrådet kanskje hadde litt større tiltro til folk enn godt var. Forbudet mot konedenging er nå gjeninnført, og samtlige medlemmer av Byrådet er nå påmeldt et anti-naivitetskurs som skal gå av stabelen førstkommende helg. Formålet med kurset er å være mest mulig skeptisk til mest mulig. En annen ivrig kursdeltager er journalist i Studvest, Baisa Pål Eggen. Han og resten av redaksjonen meldte seg på kurset etter å ha tatt altfor mye for god fisk i en sak om de studentpolitiske listenes mangel på kulturpolitikk. – Vi satset egentlig på at noen ville si ifra til oss hvis vi spurte om noe som var riv ruskende galt. Dessuten har vi det

som en gylden regel her i Dustvest at ingenting er sant før det står på Facebook, sier Eggen. Hemmelig brus til folket Særlig sosiopatisk liste synes påstanden om at de ikke satser på kulturpolitikk mangler rot i virkeligheten. Nyutnevnte kulturpolitisk talsmann og 24. kandidat, Vilde Gloseprøve Fandenivold, føler seg svært misforstått. – Vi har massevis av kulturpolitikk! Det er faktisk nesten det eneste vi er opptatt av. Vi er så opptatt av det at vi har laget en hemmelig liste over alle kulturtingene som vi vil ha, så det kan komme som en hyggelig overraskelse etter valget. Vi kunne ikke ha det med i programmet, for da ville det jo ikke vært ikke hemmelig lenger, sier hun oppgitt. På spørsmål om en liten smakebit fra det hemmelige kulturprogrammet til sosiopatisk liste, er 24. kandidat Fandenivold svært hemmelighetsfull. – Det er ikke helt ferdig ennå, men jeg kan røpe så mye som at det dreier seg om kultur. Og villa. Masse, masse, masse villa, sier hun, og sutter fornøyd på tuten på halvannenliteren med villa-brus. Det har ikke lyktes Dustvest å komme i kontakt med kulturpolitiske talsmenn for de andre listene, med unntak av DERA, som nektet å uttale seg med mindre de fikk snakke i form av limericks under hele intervjuet.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Det tror vi om deg også.

OMFORLADELS

annonse@studvest.no Jannicke Hansen Simen F. Ulltang

Robert Nedrejord

Siren Gunnarshaug

Live Vedeler Nilsen

Sebastian Eriksen

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Fotojournalister

Ina Christine Eide

Mats Arnesen

Øyvind Hjartnes

Michelle Saliba Fredriksen

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Jonas J. Eian

Joachim Åsen Kvamme

Daniela Ørvik

Ansvarlig redaktør

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Julie Bjelland Buer

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Robert Nedrejord

Lene Risholt Thorbjørnsen

Jonas J. Eian

Ørjan Andreassen

Katharina Messy

Håkon Benjaminsen

Veronika Schjerverud

Mickael Adato

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Camilla A. Aasen

Nyhetsjournalister

Marte Teigen

Katarina P. Aarsnes

Anne Sofie Bergvall

Tone Mari Måseidvåg

Helle Karina Johansen

Hilde J. Gjærde

Andreas Rekdal

Kjersti Kræmmer

Harald Christian Hoff

Karl Songe

Kulturjournalister

Martin Sorge Folkvord

Frida Løfoll

Bente Todnem

Annonser

Janne Bjørgan

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Webansvarlig Preben Vindholmen Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Illustratører Simen Langeland Øystein Birkenes

komst fra Sri Lanka, hvor jeg så over alle tingene mine. Alle tingene jeg hadde som skulle gjøre meg til et «lykkeligere» menneske. Alt dette som gjorde meg rik. Sett i perspektiv hva disse nydelige menneskene i Sri Lanke hadde, følte jeg at jeg hadde sett feil hele mitt liv. Jeg synes ikke lenger jeg var rik. Jeg følte meg faktisk nokså fattig. Det var ikke rart jeg ikke fant min hverdagslykke når den var bygget opp av materialisiske ting og fjas jeg hele tiden ønsket og trengte mer av.

Mine egne grunnleggende verdier ble satt på prøve, og jeg innså hvor misunnelig jeg faktisk var på disse menneskene jeg hadde møtt på min vei. Jeg så en egenkjærlighet, en nestekjærlighet og et samhold i samfunnet som jeg savnet i mitt eget. De visste å sette pris på det lille de hadde. Og ikke minst hverandre.

Heldigvis er ikke misunnelsen lenger stor. Misunnelse kan være en farlig fiende med opphav i sitt eget selv. Jeg er evig takknemlig for at jeg har møtt disse menneskene som har åpnet øynene mine, og gjort meg oppmerksom på hva som faktisk er viktig i livet. Ihvertfall for meg. Så nå er det opp til meg å være den foran-

Siv Jensen slår fast at klimaendringene trolig er delvis menneskekapt.

Kulturredaktør

Jeg kom til et punkt etter min hjem-

lighetsoppfatning rundt livet og verden, og jeg innså at de vi gjerne tror har minst, viser seg å ha mest.

Annonsere i Studvest?

redaksjonen@studvest.no

På mine mange reiser ute i den store verden har jeg møtt en del mennesker som har mindre enn meg. Mye mindre enn meg. Men mindre av hva da egentlig?

Jeg begynte å tvile på min egen virke-

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

STUDVEST

rikeste land - vi har tilgang til alt vi kan drømme om. Alt som kan bidra på veien til lykke. Men på veien til lykke glemmer vi ofte at veien ER lykke. Lykke er ikke et mål. Lykke er hverdagsglede.

Jarle Hovda Moe

Ole Løkkevik Max Årstad Knutsen Andrea Tviberg Frammarsvik Linn Therese Hauan Benjamin Berdous

Siri Flatlandsmo

English section Editor: Jacob B. Sommer Iurii Kozik Marie Hegy

dringen jeg ønsker å se i andre og samfunnet rundt meg.

ONSDAG: Standup Ricks, 2000

Friendship

FILM:

Ballettguttene USF Verftet, 3. og 5. mai

Carmen USF Verftet, 3. og 5. mai

SCENE:

Static theatre: those that have been left behind USF Verftet, 1. mai

Anne Pedersdotter Den Nationale Scene, til 2. mai

Momo, eller kampen om tiden Den Nationale Scene, til 2. mai

Shetlandsgjengen

Kvarteret, 29. april

Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv*

Kraft, til 3. mai

DEPOSIT

KODE 4, til 30. april

Drømmedryss

UTSTILLING:

USF Verftet, 30. april

Masterutstillingen i Kunst 2015: Discount Parachutes

Run All Night

Bergen kino, premiere 1. mai

Hot Tub Time Machine 2

Hordaland Kunstsenter, til 24. mai

We need the memories of all our members

Bergen Kunsthall, til 10. mai

USF Verftet, 30. april og 7. mai

Midnight Cowboy*

USF Verftet, 29. april

The Long Goodbye*

USF Verftet, 29. april

The Look of Silence

Strædet, 1900

Strædetquiz

Café Opera, 1900

Divandialog med Annette Mattsson: Reising og Røtter

Kvarteret, 1900

Quiz

TIRSDAG:

29. april - 5. mai

Hulen, 2100

Micetro! Kvarteret, 1800

Café Opera, 2200

Klubbmisjonen presenterer Kakkmaddafakka (Dj)

Café Opera, 1800

Åpen mikk for unge lyrikere med Fredrik Hagen Brettspillonsdag

LAURDAG:

Café Opera, 2300

Emilio Sanhueza presenterer unge rappere

Tårnsalen, 2000

POLYGON

Bergen bibliotek, 1400

Fotballsupportere mot homofobi

Kvarteret, 2300

Stjernegulv

Kvarteret, 2230

Veldedighetskonsert: Elin Sofye + Secret Treehouse + Kongle

Kvarteret, 1900

Humorlaboratoriet Ole Bull Huset, 2000

Quiz Ad Fontes, 2000

TORSDAG: Møhlenquiz Nobel Bopel, 1800

X-Russefest Kronbar, 1800

Operamesterskapet i sjakk Café Opera, 1900

Standup

Bergen kino, premiere 1. mai

Ricks, 2000

Quiz

SØNDAG: Hectors hybel, 2000

Dag Sørås Kvarteret, 2100

Skammerens datter

Ghost

Cold Mailman Hulen, 2100

Galleri 3,14, til 3. juni

The Loft

Bergen kino, premiere 1. mai

*in English

Bergen kino, premiere 1. mai

Mandagsquiz

Bergen kino, premiere 1. mai

St. Vincent

Garage, 2000

Norsk kortfilm-kveld

MÅNDAG:

Lions loppemarked

JubileumsQuiz. Tema 1985-2015

FREDAG: Kvarteret, 1300

Café Opera, 2100

USF Verftet, 3. mai

Syv samuraier*

Kvarteret, 3. mai

1. Mai -Debatt. Café Opera, 1500

Bergensmesterskapet i SosialistQuiz Café Opera, 1900

FÅ MED DEG: Dersom du er som folk flest, har du svært lite på programmet en lørdags ettermiddag. Klokken to førstkommende lørdag på Bergen Offentlige Bibliotek kan du vise din støtte til dem som blir utsatt for homohets i fotballmiljøet. Svenske Showan Shattak, et ikon for dem som kjemper for et mangfoldig fotballmiljø, skal gjøre sitt beste for å få deg til å delta i diskusjonen. Live Vedeler Nilsen, kulturjournalist

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergenhus Festning 11 - 14 juni 2015

sam smith / röyksopp / kygo / patti smith

performing horses

Ben howard / Bastille / tori amos / susanne sundFør

jackson Browne / interpol / First aid kit / death caB For cutie

seinaBo sey / kyla la grange / aurora / john grant / jaga jazzist / silja sol hjerteslag / calexico / team me / levellers / st paul & the Broken Bones lower than atlantis / lonely the Brave / matthew e white / wdstck

hvitmalt gjerde / thea hjelmeland / thomas stenström / the struts / BomBino oscar / siri nilsen / the twilight sad / the dustBowl revival / miss tati anja elena viken / daniel wilson / torgeir waldemar / tieBreaker

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Flere artister oFFentliggjøres Fortløpende. sjekk ut BergenFest.no For mer inFo om artister og det Fantastiske Festivalområdet midt i det historiske sentrum ytterst på Bryggen i Bergen

BergenFest.no