Mortepumpen 1-2020

Page 1

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 1/2020 44. Ã…RGANG


På redaktørkrakken: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Helse og velferd Redaktør: Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonskomité: Geir Johansen geir.johansen@stavanger.kommune.no Bente Hildeng Næss bentehildengnaess@gmail.com Anne-Grethe Thesen Godal aggodal@gmail.com Stein Hugo Kjelby sthugokj@online.no Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Innbyggerservice Postboks 8001 4068 Stavanger Kari Bang Jacobsen kari.bang.jacobsen@stavanger.kommune.no Tlf. 51 50 72 48 Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer postlegges 08.06. 2020 Stoff må være i redaksjonen 29.04. 2020 Forside: Hodne gård på Rennesøy hvor dagens «Profil» Asta Gunvor Gudmestad bor i naturskjønne omgivelser. Foto: Bente Gudmestad. Opplag: 14.600 eksemplarer Layout: Grafica Hundsnes Trykk: Kai Hansen Trykkeri Internett: https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.Hel side inni bladet kr. 2.500.Halv side inni bladet kr. 2.000.Mindre kr. 1.000.Gjelder for kommersielle annonsører. Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen

Nye Stavanger – Velkommen! Hvert år får Mortepumpen nye lesere. Alle som fyller 67 år vil automatisk få tilsendt Informasjonsblad for eldre i Stavanger, Mortepumpen.   I dette første nummer i 2020 vil vi sende en spesiell hilsen og velkommen til våre pensjonister på Rennesøy og Finnøy, som på grunn av kommunesammenslåingen får Mortepumpen for første gang.   I fra sin spede start i 1977 har Mortepumpen vært et populært blad og er blitt godt mottatt av leserne. Bladets primære oppgave er å formidle informasjon fra kommunen til byens pensjonister. Det legges også til rette for at frivillige organisasjoner, lag og menigheter kan annonsere gratis deres aktiviteter i Mortepumpen. I tillegg inneholder bladet reportasjer, lokalhistoriske artikler og intervjuer, og vi inviterer leserne blant annet til engasjement ved å sende inn eget stoff. Under vignetten «Profilen» har vi intervju med personer som vi mener dere lesere vil ha interesse av å bli bedre kjent med. For å vise at vi gjerne vil ha pensjonister fra Rennesøy og Finnøy med fra første stund, har vi i dette nummer intervju med Asta Gunvor Gudmestad, en aktiv bondekone fra Hodne på Rennesøy. Du kan lese om henne på s. 3.  Vi tar for gitt at dere på øyene i Nye Stavanger, fortsatt vil ta vare på deres lokale aktiviteter og interesser. Annonser dem i Mortepumpen slik at vi kan få ta del i hva som foregår hos dere. Tips oss gjerne om det er noe dere vil spesielt fremheve. La Mortepumpen bli ditt blad, og vi ønsker alle lesere av Mortepumpen i Nye Stavanger velkommen til et fortsatt positivt samarbeid.


PROFILEN

Rikdom i Nye Stavanger Tekst og foto: Anne-Grethe Thesen Godal

Redaksjonen i Mortepumpen ser fram til å fortelle om hva Nye Stavanger har å by på.

Mange av oss har tatt turen til Rennesøy, mest for å komme videre med fergen til Nord-Rogaland og kanskje enda lenger nord. Noen av oss har tatt den fine fotturen opp på Rennesøyhodnet, enten vi har gått fra Sel eller Heggland. Men få av oss har gått bratt ned fra «hodnet» i østlig retning og besøkt Hodne gård, gården som ligger så nydelig til ved Åmøyfjorden med utsikt til Tau. Gården som nå har blitt en del av storkommunen Stavanger. Hodne gård På Hodne gård treffer vi den 80 år gamle Asta Gunvor Gudmestad, der hun venter meg med strikketøyet sitt, kaffe og hjemmelaget lefse. Vi er spent på hva lederen av det tidligere Bygde­ kvinnelaget i Rennesøy har å si i forhold til alt det nye som skjer. Når vi treffer henne, tenker vi straks på hvordan hun i all verden har havnet så langt utenfor allfarvei. Det er både langt til Østhusvik og til Vikevåg – og den gangen da hun kom dit i 1962, var det ikke tunell og de hadde ikke bil.  Gunvor som hun ofte kaller seg for, har en spennende historie å fortelle. På 1800-tallet kjøpte staten opp 4 gårder, og det skulle bli Hodne forsøksgård for sau, mest med tanke på saueavl. Etter hvert utviklet det seg også til veterinærtjenester og forskning når det gjaldt sykdommer hos sau. Da Stortinget i 1962 besluttet å selge gården og flytte aktiviteten til Høyland i Sandnes, var det nygifte paret Ola og Asta Gunvor Gudmestad fra henholdsvis Nærbø og FossEikeland klare for å kjøpe gården.   Hvordan i all verden kunne de som var i begynnelsen av 20-årene, våge noe slikt? Gunvor må

smile når hun får et slikt spørsmål. Hun som et par år før de kjøpte, hadde vært på besøk på Finnøy og tenkt at på en øy kunne hun nå aldri bo, stakkars folk, tenkte hun da hun dro der fra.  Men det var kan- Asta Gunvor Gudmestad. skje ikke så skremmende likevel. Gunvor var vant med både sau og ku, fjøsstell og luking der hun vokste opp. Og Ola hadde sin oppvekst på Opstad tvangsarbeidshus der faren Guttorm var fjøsmester. Ola var tidlig klar over at det var bonde han ville bli. Han hadde vokst opp med mønsterbedriften på Opstad, der alt som tenkes kan ble drevet av jordbruk, dyrehold og gartneri.  Flyttelasset fra Nærbø kom med rutebåten til Vikevåg 15. desember 1962. Senere pleide de å ta fergen fra Stavanger til Østhusvik og videre med traktor til Hodne. 3


dagen mer og mer allsidig, fra fjøsstell til matlaging, klesvask, rengjøring og ikke minst sying av klær til hverdag og fest.  Nå, etter alle disse årene, er systuen til Gunvor verdt et besøk. Det er nærliggende å undres over hvor i all verden håndarbeidskunsten og kreativiteten kommer fra. Gunvor forteller at hun har lært mye fra sin mor og svigermor.

Utsikt fra Hodne gård.

Ekteparet sto over for store oppgaver. Nå skulle forsøksgården gjøres om til alminnelig gårdsdrift, og det skulle skapes et hjem hvor barn skulle vokse opp. Gunvors mor Malene ble heldigvis med dem disse desemberdagene, og hun ble hos dem fram til hun selv skulle feire jul på Foss-Eikeland. Bondekonen Den viktigste inntektskilden var ku, kalv og sau. De startet med 30 stutkalver og 100 sau. Seinere bygget de fjøs til 50 kyr. Det eneste dyret som var der fra før, var en gammel fjording. Alt det Gunvor hadde lært og skulle komme til å lære, var det bruk for på gården. Bondekonen forsto fort hva det krevdes av henne både inne og ute. Og etter hvert som de 3 barna kom til, ble hver4

Når vi leser om Gunvors svigermor Karen i boka «Oppvokst på tvangsarbeidshus», skriver Gunvors svigerinne Marta Gudmestad om mor si: «Hun lærte søm hos sin faster Mathilde i Jondal og gikk på et tilskjærerkurs i Oslo. Dessuten gikk hun på et sykurs på Voss». Og hun skriver videre: «Mor fikk seg systue hjemme hos foreldrene på loftet. Der hadde hun også unge jenter i sømlære. Hun holdt seg oppdatert med siste mote, og selv skrøt hun av at endatil Stavangerfruer kom for å få sydd kjoler hos henne».  Gunvor hadde med andre ord en god inspirator i både sin mor og svigermor.  Det er imponerende å se og høre om alt Gunvor har produsert. For henne er systuen et godt sted å være, og fortsatt syr hun bunader på hobbybasis og kjoler og bluser fra tid til annen. Og det som kanskje gleder henne mest, er juleverkstedet der hun samler barnebarna sine. Sykunsten kommer nok til å gå igjen i generasjon etter generasjon. Kårfolk I begynnelsen av 90-årene ble gården overført til sønnen Guttorm, og Gunvor gleder seg over å følge sønnen og svigerdatterens innsats for å videreføre arbeidet hun og mannen har lagt ned i alle disse årene. Ingen har tidligere kunnet følge en utvikling gjennom snart 60 år på Hodne.   600 sauer vandrer nå rundt sammen med 50 kyr i det flotte, åpne landskapet. Og i 2012 ble det bygget nytt sauehus på 1000 kvadrat.  Etableringen av Røsslyngen beitelag er også en viktig aktivitet. Laget har som mål å drive landskapspleie for å ta vare på kystlyngen. I til-


legg har de et utsalg på Heggland, hvor de selger kortreist mat og ikke minst flotte pelsdyrskinn.  Gunvor er stolt over at gårdsdriften er framtidsrettet og kan være en god påvirker i storbyen Stavanger. Det er godt for henne og Ola som kårfolk å se at mulighetene finnes også for framtidige generasjoner. Innbygger i Nye Stavanger Gunvor ser mulighetene som innbygger i Nye Stavanger. Særlig etter at tunellene kom, har de hatt nytte av nærheten til Stavanger. Som musikkinteressert har hun for eksempel hatt stor glede av Konserthuset og andre kulturtilbud.  Selvsagt følger det spenning med endringer. Når en blir eldre, er spørsmålet om helsetjenester sentralt. Gunvor møter mange Rennesøyfolk når hun hver 14. dag er frivillig på sykeheimen i Prestvågen. Hun er med og serverer lunsj og middag til de som har vært og trent hos fysioterapeuten, noen av beboerne og andre som kommer innom for å spise mat fra stedets kjøkken. Kjøkkenet har verdens beste mat. Gunvor berømmer innsatsen til kokkene, ikke minst for at de er så lydhøre for hva som faller i smak og ikke. Tenk hvor stor verdi det har at en kokk vandrer rundt og hører på hva de som spiser, har å si og faktisk tar hensyn til det som blir sagt!   I mellom matserveringene sitter de frivillige og strikker, og samtalen går rundt bordet. Hva vil skje med sykeheimen nå tro? Vil det komme mange fra andre deler av storkommunen? Hva vil det bety for et trygt lokalmiljø? Kan det bli aktuelt at Rennesøybuen må reise til andre kommunedeler for å få sykehjemsplass, til sykehjem som er mye større og med mange fremmede? Gunvor trøster seg med at andre sykehjem helt sikkert vil kunne se og lære av det gode sykehjemmet de har i Prestvågen, ikke minst når det

Gunvors systue.

gjelder kjøkkendriften. Ingen vil ødelegge noe som er bra, tenker hun.  Gunvor er rimelig sikker på at de 11 medlemmene med varamedlemmer i Rennesøy kommunedelsutvalg vil sikre at alt som er bra i Rennesøy, vil bli videreført, sikkert noe endret. Hun setter sin lit til dem. Samtidig gleder hun seg over at den ene svigerdatteren er fast medlem i det nye kommunestyret og den andre er varamedlem der.  Som det samfunnsengasjerte menneske hun alltid har vært, har hun sett viktigheten av å tenke positivt. Hun tror det blir bra å være innbygger i Nye Stavanger også. Her gjelder det at alle engasjerer seg og tenker positivt, sier den moderne og driftige Rennesøybuen. Hun kan være med på å gjøre Nye Stavanger rikere på mange vis.

567 5


Godt, nytt år i ny kommune! Tekst: Sølvi Ona Gjul, leiar i Utval for Helse og velferd

Du har sikkert gått forbi, eller kanskje stansa opp ved, denne skulpturen i Østervåg? Skulpturen er laga av Rennesøy-kunstnaren Svein Magnus Håvarstein i 1985, gitt i gåve til Stavanger av Oltedal AS, til minne om Endre Lima. Verken Svein Magnus eller Oltedal kunne ane at Stavanger 35 år seinare skulle bli Noregs største sauekommune! Men slik vart det altså med kommunesamanslåinga frå nyttår av. Svein Magnus laga forresten også «Johanna og broremann» på Lars Oftedals plass i 1993, gitt i gåve til Stavanger av Stavanger Aftenblad. Til no har Stavanger vore skipsfartsbyen, sildabyen, hermetikkbyen, oljebyen, energihovudstaden, matbyen, smartbyen – no er Stavanger også havbruksbyen, sauebyen, tomatbyen, verpe­ hønsbyen! Det gjer vel noko med identiteten vår? For oss i dei to nye bydelane har Stavanger alltid vore byen, med butikkar og kulturtilbod og ar-

6

beidsplassar. Vi er vane med å bruke byen, og vi er glade i byen! For nokre siddisar er øyene våre kanskje mest assosiert med fritid og hytteliv? Målet må vere at alle som bur i den nye kommunen, skal kunne identifisere seg med heile kommunen – det krev vilje til endring frå oss alle.  Stavanger har til no vore den tettast busette


kommunen i Noreg, og det har sjølvsagt påverka organisering og lokalisering på mange tenesteområde. No endrar dette seg – Stavanger blir meir enn tre gonger større i areal! Og Stavanger er den kommunen i landet som har flest busette øyer, heile 37, og mange av dei utan fastlandssamband. Nest største øya i Rogaland, Ombo, er ei av desse. Det tar to timar og nokre minutt frå Ombo til Stavanger – om alle transportmidlar er presise og held ruta. Slikt må sjølvsagt få følgjer for korleis vi innrettar tenestetilbodet. Til dømes må dagsentertilbod for funksjonshemma ha ei organisering som gjer at det faktisk blir dagsentertilbod og ikkje ein-gong-i veka-tilbod for dei som bur lengst vekk frå sentrum. Det nye fleirtalet har i handlings- og økonomiplanen for 202023 vedtatt at framtidig organisering skal gjerast på grunnlag av ei konkret tilstandsvurdering av tilbodet i dag. Eventuelt samarbeid med nabokommunar om sanseavdeling må ikkje forsinke arbeidet.  Så har sjølvsagt nok sjukeheimsplassar topp prioritet. Planane om demenslandsby i Ramsvig blir stansa fordi dette gir for liten auke i talet på sjukeheimsplassar i kommunen. I staden skal det straks vurderast om det er råd å utvide kapasiteten ved Ramsvigtunet og Blidensol, og ideelle sjukeheimar skal kontaktast for å få vurdert om det er rom for utviding der. I desse dagar er det også sak til behandling om lokalisering av ny sjuke­heim.  Satsinga på Leve heile livet skal følgjast opp – her gir rapporten frå Rogaland revisjon som kom sist haust, gode råd for vegen vidare. Vi må

Sølvi Ona Gjul.

motivere til at vi som er godt vaksne held oss i form, slik at vi greier oss sjølve så mykje som råd så lenge som råd. Apropos – det hjelper å synge! I fjor hadde koret eg er med i, felleskonsert med mannskoret Sangbrødrene frå Stavanger. Eg meiner å huske at solisten var 93! Dei fortalde at gjennomsnittsalderen i koret var 82 og at dei arbeidde for å redusere til 80, men berre gjennom rekruttering… Dei var kjempegode og kjempe­ glade! Dei har mest 50 konsertar per år! Høgskolen på Innlandet har funne ut at ein times korøving gir like god treningseffekt som ein times jogging – kanskje må vi ta korsong inn som eige tiltak i Leve heile livet?  Til slutt må eg nemne at eg er blitt kjend med Tante Emmas hus – ein viktig møtestad for seniorar i Stavanger! Der fekk eg også god informasjon om Mortepumpen – eg lovar å gjere mitt beste for gode rammer!

7


Helse- og velferdstjenester i ny kommune Tekst: Stavanger kommune, Helse og velferd

1. januar 2020 ble Finnøy, Rennesøy og Stavanger kommuner slått sammen til nye Stavanger kommune. For deg som bor i kommune­ delene Finnøy og Rennesøy og som trenger helse- og velferds­ tjenester, har kommunesammen­slåingen ført til noen endringer. Mye er imidlertid som før, både for innbyggere i Finnøy og ­Rennesøy og for innbyggere i «gamle» Stavanger. To av endringene gjelder det å søke om helse- og velferdstjenester og lang­tids­plass i sykehjem. Hvordan søker jeg om helse- og velferds­ tjenester i den nye kommunen? Hvis du skal søke om helse-, sosial- eller omsorgstjenester, er helse- og velferdskontoret inngangsporten. Helse- og velferdskontoret tar imot søknaden din og behandler den. Der kan du også få råd og veiledning før du søker. Noen avklaringer kan gjøres på telefon, mens andre ganger er det behov for en avtale på kontoret. Hvis du søker om en helse- og omsorgstjeneste for første gang, er det også vanlig med hjemmebesøk.  Du finner søknadsskjema på nettsidene til kommunen. Når du har fylt ut søknadsskjemaet, sender du det i vanlig post til ditt lokale helse- og velferdskontor.  Den nye kommunen har fire helse- og velferdskontor: Byfjord, Hillevåg og Hinna, Hundvåg og Storhaug, og Madla. Bostedsadressen avgjør hvilket helse- og velferdskontor man tilhører. Inn8

byggere i kommunedelene Finnøy og Rennesøy hører til Byfjord helse- og velferdskontor.   Hvis du bor i en av de to kommunedelene Rennes­øy eller Finnøy, kan du avtale å treffe Byfjord helse- og velferdskontor enten i Vikevåg eller på Judaberg, hvis du foretrekker det. Ta kontakt på telefon på forhånd for å avtale tid. Du kan også få informasjon og veiledning hos Innbyggerservice enten i kommunehuset i Vikevåg eller i rådhuset på Judaberg.   Helse- og velferdskontorene het for øvrig helse- og sosialkontor før kommunesammenslåingen. Byfjord helse- og sosialkontor het tidligere Eiganes og Tasta helse- og sosialkontor, men skiftet navn til Byfjord for å speile den nye geografien på en bedre måte.   I Stavanger kommune er det nå fem NAVkontor – ett for Eiganes og Tasta, ett for Hillevåg og Hinna, ett for Hundvåg og Storhaug, ett for


­Madla, og ett for Rennesøy og Finnøy. Åpnings­ tider finnes på www.nav.no.  Du finner mer informasjon om helse-, omsorgsog sosialtjenestene i kommunen på nettsidene: www.stavanger.kommune.no. Der finner du også telefonnumre og adresser for å komme i kontakt med for eksempel helse- og velferdskontorene. Fritt sykehjemsvalg ved langtidsplass i sykehjem Stavanger kommune har hatt fritt valg av sykehjem for dem som får langtidsplass siden 2007. Ordningen er nå utvidet til å gjelde hele den nye kommunen.  Ordningen innebærer at personer som søker om langtidsplass og får dette innvilget, kan sette opp en prioritert rekkefølge med tre sykehjem. I praksis vil det ikke alltid være ledig langtidsplass ved det sykehjemmet man ønsker seg, og da får man tilbud om plass ved det sykehjemmet som har ledig plass. Samtidig får man anledning til å sette seg på liste for bytte når en ledig plass ­åpner seg på ønsket sykehjem.

Fritt sykehjemsvalg ved langtidsplass gir både søkeren og pårørende større valgfrihet med hensyn til hvor de vil bo. Utvidelsen av fritt valg av syke­hjem til hele den nye kommunen gir innbyggere med behov for langtidsplass flere alternativer.  Stavanger kommune har nå 17 sykehjem. Syke­­hjemmene tilbyr langtids-, korttids- og vekselopphold. Sykehjemmene har flere typer spesialplasser (ikke alle sykehjemmene har alle typer spesialplasser): avdeling for yngre personer med en demenssykdom, forsterket skjermet enhet for personer med demens, avdeling for eldre rusmisbrukere og en palliativ avdeling. Hva med øyeblikkelig hjelp-sengene? Av og til kan innleggelse ved kommunal øyeblikkelig hjelp-seng (ØHD) være et alternativ til akutt sykehusinnleggelse. Etter 1. januar 2020 er kommunens øyeblikkelig hjelp-tilbud samlet ved Stokka sykehjem. Stokka sykehjem har i dag en veldrevet avdeling med 16 ØHD-senger og tar imot pasienter hele døgnet.

Forfatteren Bjørn Vidar Lerøen, bosatt på Madlamark, har nettopp ferdigskrevet og utgitt en ny bok: «Født til rikdom. En reise i Norges oljehistorie». Forfatteren for­ teller at han har tatt for seg hovedtrekkene i utviklingen av Norges som oljenasjon, politisk, økonomisk, industrielt og teknologisk.   «Jeg er meg bevisst at denne boken er skrevet i over­ gangen fra det vi kommer til å kalle oljealderen og klima­ alderen», sier Lerøen, som har fulgt oljenasjonens utvik­ ling fra de første årene. Han føyer til: Vi har bak oss en femti år lang oljehistorie som hverken kan fornektes eller skal forties.   Bjørn Vidar Lerøen hadde bakgrunn som mangeårig journalist i Bergens Tidende og Aftenposten med olje som spesialfelt, før han i 1991 flyttet til Stavanger og ble rådgiver for ledelsen i Statoil og medlem av ledergruppen i konsernets kommunikasjonsavdeling. Da han pensjo­ nerte seg fra Statoil i 2008, ble han politisk rådgiver for ordfører Leif Johan Sevland i Stavanger kommune. Deretter ble han rådgiver i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Han har skrevet et titalls bøker om olje og gass, historie og politikk. 9


Underholdning både i og utenfor boksen! Tekst og foto: Erik Haglund

Er slagordet til de tre jentene fra Tryggheim videregående skole, som driver Eldregnisten. Da Stavanger demensforening ønsket å gi alle sykehjem, dagsenter og bofelleskap i Stavanger, Finnøy og Rennesøy en julegave, falt valget på Eldregnistens eldreboks.

Jentene fra Eldregnisten sitter foran.

Eldregnisten startet som en ungdomsbedrift i sammenheng med faget entreprenørskap, men etter flere regionale og nasjonale priser for arbeidet har Malin Rosnes, Sunniva Muren og Marta Elvira Eidsaa Bjorlan bestemt seg for å fortsette arbeidet, nå i et eget aksjeselskap.  Onsdag 4. desember samlet Stavanger demensforening både virksomhetsledere og med10

lemmer til en førjulssamling, hvor eldreboksene ble utlevert. I den sammenheng fikk jentene i Eldregnisten fortelle om prosessen med å starte bedriften og hva som inspirerte de. I tillegg ønsket elevene å vise hvordan innholdet i boksen kan brukes, og Sunniva Muren tok derfor frem gitaren og fremførte flere av sangene du finner i boksen. Ut ifra reaksjonen i rommet er det liten


tvil om at sammensetningen av sanger er en stor suksess, og det var flere av tilhørerne som var tydelig beveget.  Jentene fortalte at inspirasjonen bak produktet kom gjennom deres egne personlige erfaringer med demens, og at de ønsker at eldreboksen skal gjøre det enklere for pårørende å knytte sosiale relasjoner og interagere med familiemedlemmer med demens. Samtidig er de tydelige på at eldreboksen har flere bruksområder enn bare for personer med demens. Eldreboksen inneholder bilder og tekster som skal skape samhandling mellom generasjoner, og kan være et fint spill barnebarn og besteforeldre kan spille sammen.  Likevel er det som et verktøy før å heve livskvaliteten til pasienter med demens, boksen virkelig har skutt fart. Kortene i boksen er designet for å vekke langtidshukommelsen hos demente, og er et verktøy for å stimulere behovet for sosialt samvær og relasjonsbygging mellom demente, ansatte og pårørende.  Boksen er i tillegg kvalitetsikret, og elevene involverte personer i målgruppen i utarbeidelsen av produktet. Gjennom tilbakemeldinger,

Demensboksen.

fra blant annet Nærbø sykehjem har innholdet i boksen blitt spesialtilpasset den eldre generasjonen.  Stavanger demenesforening vil nå dele ut boksene over hele den nye kommunen. Pengene til eldreboksene fikk de via Sandens sparebanks gavefond, og de håper at gaven vil komme virksomhetene og pasientene til gode.

Kort orientering om Mortepumpen Er du ny mottaker av Mortepumpen? Da bør du merke deg at: Mortepumpen er et informasjonsblad for eldre i Stavanger og sendes gratis til de over 67 år. Utgiver er Stavanger kommune v/avdeling for Helse og Velferd. Mortepumpen ble første gang utgitt i 1977 og utgis fire ganger i året.   I første omgang er bladet et viktig organ for Stavanger kommune for å formidle nyttig ­informasjon som vedgår kommunens pensjonister. Det er også et informasjonsblad, der ­foreninger, lag, menigheter og organisasjoner kan annonsere gratis om sin virksomhet.   I tillegg inneholder bladet ulike historiske artikler, intervjuer og diverse innlegg fra leserne. Under vignetten «Profilen» blir vi kjent med hverdagsmennesker, som hver for seg har en ­historie å fortelle. Også mange av våre lesere bidrar med ulik type stoff.  Vi ønsker at Mortepumpen skal være ditt blad, og redaksjonen håper du vil oppleve at det kan være nyttig lesning. Vi ønsker deg velkommen til hyggelig samarbeid. Redaksjonen

11


Stavangerjente i ledtog med Gjest Baardsen Tekst: Gunnar A. Skadberg

Nyttårsaften i 1797 ble det båret et pikebarn til dåp i Stavanger Domkirke. Jenten ble navngitt Anne Helene. Lite ante spebarnet om hvilket turbulent liv som ventet henne.

Våren 1800 fikk Anne Helene boren Hans Jacob og i august 1803 kom broren Andreas. Far til barna var innrullert soldat og jekteskipper Endre Andersen Kjernagel, født på gården Tjernagel ved Bømlafjorden i Sveio i 1769. Før århundreskiftet 1800 flyttet jekteskipperen sørover der han slo seg ned i Forstaden ved Stavangers østgrense.  Forstaden var en sosial smeltedigel der innflyttere til Stavanger fant seg billig husvære i Hetland prestegårds utmark. De nærmeste naboene til Kjernagel var repslager Tobias Eriksen Berge, farger Ingebreth Furra og kjøpmann Ludvig Thorsen som var tilflyttere fra henholdsvis Vanse, Forus og Judaberg.  De første husene som ble reist øst for bygrensen, fikk plass langs sjøkanten, og veitråkket ved denne kanten fikk siden navn etter det gamle salpeterverket som i årene 1709-1722 var i virksomhet på nedsiden av Blåsenborg. Stedsnavnet på området ble i ettertid «Verket», og veitråkket ble til «Verksgaten», og jektekskipperens hus fikk etter hvert adresse Verksgaten 12.  Mor til Anne Helene og hennes to brødre var også innflyttere til Forstaden. Elen Laurentia Hansdatter var nemlig født på gården Njærheim i Hå 29. november i 1772, og hun var således 3 år yngre enn sin gemal, jekteskipperen. Elen Laurentia mistet faren, Hans Hansen Nærem (1743-1779), da hun var sju år, og moren, Guri Larsdatter (1737-1808), flyttet da med Anne 12

Helene til Forstaden der de bosatte seg i nabohuset til Kjernagel. Guri Larsdatter livnærte seg og jentungen av håndarbeid fram til datteren slo seg sammen med Kjernagel. Elen Laurentia Hansdatter står oppført som Kjernagels «kone» i folketellingen for 1801, men noen vielse av dem er ikke innført i vigselprotokollen for Domkirken. Jeg har derfor en mistanke om at de kun var samboere.  Da Anne Helenes yngste bror var bare fire måneder gammel, skjer det noe dramatisk i familien Kjernagel, for 15. desember i 1803 ble Anne Helenes mor gift med den seks år yngre matrosen Anders Jacobsen Rode fra gården Roda i Finnøy. Sjømann Rode var bosatt i Veksgaten 11, altså nabohuset til familien Kjernagel. (Hvis Endre og Elen Laurentia var gift, må altså Elen ha skaffet seg skilsmissepapirer i løpet av de fire årene etter at sønnen Andreas ble født. Jeg tviler derfor på at de var gift.)  Jeg kaller boligene til Kjernagel og Rode for «hus», men «hytter» nok er en mer passende beskrivelse. Kjernagels hytte bestod således av en etasje med to værelser og kjøkken med skorstein. Hytten var bygd av trebord og hadde steintak. I «stuen» stod en liten kakkelovn. Et sjøhus på nordre side av boligen stod under samme tak som hytten som hadde en grunnflate på 21,4 kvadratmeter. Rodes hytte var bygd over samme lest som Kjernagels, men boligflaten var ikke


Verksgaten 11 i 2019. På denne eiendommen bodde Anne Helene Kjernagel med sin mor og stefar fra desember 1803. På 1900-tallet var det Stavanger Arbeiderparti som eide denne eiendommen, og avisen «1ste Mai» hadde sin redaksjon i huset i flere tiår. Foto: GAS.

mer enn snaut 14 kvadratmeter. Til sammenlikning sitter jeg og skriver dette på et kontor med grunnflate 56 kvadratmeter, noe som betyr at kontoret mitt er mer enn stort nok til å romme begge de omtalte hyttene i Forstaden! Det e meste så du ikkje tror det e sant!  Trolig flyttet Anne Helene og brødrene med moren over i Verksgaten 11 etter morens giftermål med Rode. Der fikk Kjernagelbarna i så fall halvsøsteren Maren i 1807. Jekteskipper Kjernagel i Verksgaten 12 giftet seg 16. januar i 1812 med Sidsel Jonsdatter Aarstad (17871837) fra Eigersund, og med henne fikk han i desember 1820 sønnen Endre som altså var halvbror til Anne Helene.   I februar 1810 døde Anne Helenes mor da jenten var 12 år. Om Anne Helene etter denne tragedien fortsatt bodde hos stefaren eller flyttet over gaten til Kjernagel vet vi ikke. Det vi vet er at stefar Rode giftet seg om igjen i 1813 med Serine Gjertsdatter. Og vi vet at skipper Endre Kjernagel fikk skipperborgerskap i Stavanger

i 1826, og at han døde i 1834. En komplisert barndom med kummerlige boforhold der sosial stabilitet var mangelvare, var i alle fall status for Anne Helene Kjernagels barndom i Forstaden ved Stavanger. ANNE HELENE TIL BERGEN Jeg har ikke funnet spor etter Anne Helene i årene 1813-1822. Hun fins ikke i folketellingen for Bergen i 1815, men i 1822 dukker hun opp i rettsprotokoller i hansabyen. På ettersommeren 1822 finner vi Anne Kjernagel i huset til bryggesjauer og skomaker Nils Torsen Bjørstad på Nøstet, der Bjørstad fra Sunnmøre hadde slått seg ned i et hus som lå på nedsiden av dagens Teaterveien. Bjørstad skaffet seg velkomne biinntekter ved å leie ut husvære og drikkebule til en samling tvilsomme individer som til tider hadde behov for å skjule seg for politimakten. For å være på tilbudssiden for alle eventualiteter hadde skomakeren installert to hemmelige rom på loftet i sitt hus. 13


Anne Kjernagels samboer, Abraham Sørensen, aspirerte til lederskapet for Bergens lokale «B-gjeng» på 1820-tallet, en posisjon han konkurrerte med Gjest Bardsen fra Sogndal om å inneha. Baardsen var også leieboer på Nøstet på denne tiden. Som lensmannssønn fra Stavang på Sunnmøre, var sannsynligvis Sørensen godt skikket som fører for banden hos Bjørstad! Anne Kjernagels 13 år eldre kjæreste hadde for øvrig stukket av fra en annen kjæreste og sitt «uægte» barn i Stavang og dratt sørover til Bergen der han slapp unna ansvaret for avkommet sitt.   I Bergen satset altså Abraham Sørensen på lettjente penger gjennom tyveritokter framfor et redelig håndverk. Før han kom sammen med stavangerjenta Anne, hadde han opparbeidet seg erfaring som tukthusfange i Manufakturhuset i Bergen. Fra fengselet hadde han fortsatt med å organisere helerivirksomhet i Bergen og omegn, og han klarte til og med å skjule tyvegods innenfor fengselets murvegger. I 1822 hadde allerede Anne Kjernagel opparbeidet seg en solid posisjon i Bergens underverden der hun gikk under oppnavnet «Gudinden» mens samboer Abraham Sørensen ble kalt «Vorherre»!  Det var i november 1822 Gjest Baardsen sluttet seg til det krimienlle nettverket på Nøstet. Han kunne da fortelle Anne at han nettopp hadde vært en tur i Stavanger sammen med trønderen og fangekameraten Svein Olsen Brekke, og sammen hadde de to rømlingene utført tyverier både i Stavanger og på Sandnes. Men det hadde vært vanskelig å bevare anonymiteten i to småbyer der alle kjente alle, og 3. juli ble de begge tatt og satt bak lås og slå i kjelleren under Rådstuen på Domkirkeplassen i Annes hjemby. Derfra ble Gjest sendt videre til «Tugthuset» i Bergen 26. august. Etter nye viderverdigheter bla. i Sogn, fant Gjest seg til rette hos Bjørstad på Nøstet om høsten samme år.  Et av medlemmene i gjengen på Nøstet hadde på dette tidspunktet spanet på drengen til assessor (jurist) Konrad Kröger. Drengen var i flere 14

«Tugthuset» i Bergen holdt til i Manufakturhuset, en bygning som ble reist allerede i 1646 som «Børnehus» ved Store Lunggårdsvann. Fra 1789 gjorde huset ­tjeneste som tukthus. Her er huset fotografert fra vest. Foto: GAS.

omganger blitt observert i det han fraktet store pengesummer fra handelshuset til brødrene August og Wollert Konow i Strandgaten til sin arbeidsgiver i Møllendal på østsiden av Store Lunggårdsvann.  Da Gjest Baardsen ble gjort kjent med disse pengeoverføringene, stilte han seg straks til rådighet for å tilrane seg skinnpengepungene der pengene ble oppbevart. Den 11. desember 1822 gjennomførte han sitt risikofylte prosjekt da han tok seg inn i assessorens hus i Møllendal der han ervervet seg to skinnposer med sølvpenger til en verdi av 600 spesidaler.  Skinnposene ble anbragt i Bjørstads hus på Nøstet der det ble gjort avtale om fordelingen av «fangsten». Deretter fant Gjest Bardsen en dekkleilighet hos Johannes Storøen på Storøen ved Eidsvåg en mils vei nord for Bergen sentrum. Der fikk Gjest besøk 2. juledag av Anne og Abraham. Det ble danset, spist og drukket i etablissementet utover kvelden. Anne uttrykte sin dype mistro til Gjest Baardsen overfor en annen av gjestene, Johannes Storøens bror Holger, og hun meldte seg dermed som aktiv deltaker i den splitt og hersk-kampen som foregikk mellom Gjest og Abraham om lederskapet i Bergens underverden. Allerede tredje juledag returnerte Anne og Abraham til Bergen før spenningen mellom de to kamphanene endte med forferdelse.


NETTET SNØRER SEG Ved årsskiftet 1822-1823 var den danskfødte fullmektigen ved Bergen politirett og politimester Johan Frieles nestkommanderende Adolf Christoffer Schønberg kommet på sporet av klientellet ved Bjørstads hospits på Nøstet. På loftet hos Bjørstad fant Schønberg penger som stammet fra innbruddet i Møllendal, og da Kröger ble innkalt til Nøstet, kjente han igjen sine pengepunger hvor den ene pungen hadde noen lett gjenkjennelige, karakteristiske flekker.   I løpet av januar måned i 1823 fikk Bergens poltimyndighet plassert både Gjest Baardsen, hans venninne Gjertine Carlsdatter og Abraham Sørensen bak lås og slå på Tugthuset ved Lille Lunggårdsvann, og etter at Gjertine hadde tystet på Anne, ble også hun arrestert. Som gevinst for sitt samarbeid med ordensmakten, ble Gjertine foreløpig sluppet ut av fengselet.  Men etter kort tid ble hun låst inn på nytt, denne gang i kjelleren under Rådstuen i Bergen dit også Anne og Abraham i mellomtiden var overført. Da Anne fikk nyss om at Gjertine var plassert i en annen avdeling i samme fengsel,

oppsøkte hun henne om natten, og kvinnen med oppvekst i Forstaden ved Stavanger var ikke nådig mot Gjests kjæreste. Gjertine ble truet og beordret til å avgi ny forklaring ved neste rettsmøte, og i den forklaringen skulle hun frikjenne Anne for å ha medvirket ved tyveriet i Møllendal – ellers ...  Den 7. april i 1823 klarte Gjest Baardsen å rømme fra Manufakturhuset (Tugthuset). Det varte ikke lenge før Anne og Abraham mottok informasjon om dette, for fangene i Rådstuen fikk besøk av slekt og venner som sparte bykassen for pengeutlegg ved å bringe mat, klær og andre remedier til fangene.  Abraham nyttet sin yngre bror Henrik som informant og postbud, og Abraham holdt seg derfor godt orientert om hva som rørte seg i byen mellom de sju fjell. All informasjonen medførte at «Vorherre» fortsatt visste hva som foregikk på sol- og skyggesiden av samfunnet i en by som Gjest på denne tiden hadde forlatt. Abraham var således byens ubestridte «fyrste» i underverden, selv om han befant seg vel forvart i kjelleren under Rådstuen .

Nåværende Rådstue ble reist etter bybrannen i Bergen i 1702. Kunstner: Johan Friedich Leonhard Dreier. 15


Utspillet med det signerte brevet fra Baardsen, var nok «gentleman» Gjests hevn, på vegne av Gjertine, grunnet Annes press mot Gjertine med hensyn til å avgi falsk forklaring, og for at Abraham hadde nektet Gjest å tilrane seg mer av fellespotten fra Møllendal enn det han etter avtalen, vedtatt i «plenum», hadde rett på. Gjertines falske forklaring hadde i alle fall som resultat at rettssaken mot Abraham og Anne ble utsatt. Men nå ga altså Gjests brev politietaten ny «ammunisjon».

Rådstuen fotografert i 2010. Foto: GAS.

Erling T. Gjelsvik som har skrevet biografien «Jakten på Gjest Baardsen», hevder at Gjest, Abraham og Anne uten tvil tilhørte samtidens kriminelle førstedivisjon, men at de manglet god nok organisatorisk teft til å lykkes helt med sine lyssky foretak. Når gruppen skulle fordele utbyttene av sin virksomhet, knirket det i samarbeid og samvirke i den grad at medlemmene skar over den greinen de selv satt på gjennom sine dobbeltspill, sladderhistorier og mistillit til hverandre.  Gjest anga således Abraham og Anne vedrørende innbruddet hos Kröger og andre kriminelle handlinger i et brev han fikk en medløper til å stikke under døren til politiadjutant Schønberg. I brevet forklarte Gjest Baardsen hvordan hans forhenværende sammensvorne klarte å korrespondere med omverdenen gjennom brev som «postbud» Henrik Sørensen smuglet ut og inn av Rådstuens fengsel. 16

SLUTTEN Dommen mot Abraham og Anne falt ikke før i januar 1826. Abraham Sørensen ble dømt til livsvarig slaveri på Bergenhus Festning, men 1. september i 1831 ble han overført til Fredriksten Festning i Halden, der han døde 57 år gammel den 29. april i 1842.  Anne Kjernagel ble dømt til to års fengsel i Tugthuset i Bergen. Der hadde hun sonet ferdig sin straff i februar i 1828. I 1829, da Anne Kjernagel var blitt 31 år, ble hun gift i Bergen med matros Andreas Eikås, men Anne opplevde aldri å bli mor. Hun døde i Bergen i 1844 da hun var 46 år gammel. Opplevde hun noen gang å få stettet sin lengt etter den verdisettingen, omsorgen og kjærligheten hun savnet under oppveksten i Forstaden ved Stavanger?   «Gjestgiver» Nils Torsen Bjørstad ble dømt for heleri i februar 1829. Han døde som fattiglem i Bergen i 1843, 63 år gammel. Gjertine Carlsdatter fikk livstidsdom for heleri. Hun ble gravid med portneren under fangeoppholdet på Tugthuset, og hun fødte datteren Henrikke Johanne som ble oppfostret for fattigvesenets regning. Gjertine ble benådet i 1840. Hun overlevde Gjest Baardsen.   «Mestertyv» Gjest Baardsen utsatte ca. 200 mennesker for tyveri gjennom sin kriminelle karriere. Mellom 1811 og 1827 var han på frifot i til sammen kun 24 måneder. Fra 1827 til 1844 satt han i fengselet på Akershus Festning. I sin


Gjest Baardsen døde i Bergen 13. mai 1849 etter å ha blitt benådet fra sin livstidsdom i 1844. Baardsen fortsatte likevel på sin kriminelle løpebane til siste åndedrett, og det inntraff den 13. mai da Gjest befant seg i kjellerkroen hos Erling Drevdal i Hollendergaten 7. (Siden «Dyvekes vinstue»). Gjest Baardsen, uforbederlig kleptoman, ble bare 58 år gammel. KILDER

Gjest Baardsen. Illustrasjon i boken «Gjest Baardsen Sogndalsfjærens levnedsløb forfattet af ham selv» fra 1877. Tegningen viser Gjest som fange på Akershus.

erindringsbok, «Gjest Baardsen Sogndalfjærens levnedsløb, forfattet af ham selv» (1835), framstiller han seg selv nærmest som et norsk motstykke til Robin Hood, en løgnhistorie som er blitt revet i fillebiter av Erling T. Gjelsvik i hans grundige biografi fra 2000.

Gjelsvik, Erling T.: «Jakten på Gjest Baardsen. En biografi.» Oslo 2000. Kielland, Axel: Stavanger Borgerbok 1436-1850. Stavanger 1935 Kvitrud: Huseiere og skattytere i Stavanger 1701-1807. http://online.no/–akvitrud/Huseiere.htm Nedrebø, Yngve: Gjest Bårdsen – mestertyv, ­gentelman eller kleptoman? Bergensposten 1998 Davidsen, Bjørn og / Nedrebø, Yngve: Kronologisk oversikt over Gjest Bårdsens «levnedsløb». ­Bergensposten 1998 Næss, Hans Eyvind (red.): Samlinger til Stavangers historie bind IV. Stavanger 1971 Folketelling for 1801. Dåpsprotokoll, vigselsprotokoll og begravelses­ protokoll for Domkirken i Stavanger. (Statsarkivet i Stavanger)

Takk til Egil Henriksen som tipset meg om stavangerjenten som havnet i Bergens ­underverden.

567

17


Noe å glede seg til Tekst: Anne Grethe Thesen Godal

I det siste julemagasinet til Stavanger Aftenblad leste vi om Røde Kors sine besøksvenner og de som fikk besøk. Det var hyggelig lesing. Mortepumpen tok derfor kontakt med Diakonsenteret Stavanger/Tasta sykehjem for å høre nærmere om ordningen med besøksvenner. I Aftenbladets artikkel ble blant annet kultur- og frivillighetsleder Anbjørg Fjose Kiplesund intervjuet. Vi ville gjerne høre nærmere med henne om besøksvenner innen eldreomsorgen.  Diakonisenteret har 145 sykehjemsplasser, dagsenter og 71 seniorboliger i «høy- og lav blokk» ved siden av sykehjemmet. Med andre ord kjenner Anbjørg mange eldre som gjerne vil ha en besøksvenn.  En viktig del av Anbjørgs jobb er å rekruttere frivillige medarbeidere. Sykehjemmet merker godt kommunens krav til innsparinger, og da blir frivillig innsats mer viktig enn noensinne. Men som sykepleier vet Anbjørg at frivillige aldri kan erstatte profesjonell hjelp. Mange av de eldre ­lever lenge og får stadig større hjelpebehov. Like­vel er det nok av oppgaver for frivillige medarbeidere.  Det å rekruttere, ta vare på frivillige og koordinere alle de frivillige oppgavene, er en viktig del av Anbjørgs oppgaver. For å dyktiggjøre seg valgte hun å ta etterutdanning ved Stiftelsen Verdighetssenteret i Bergen, lokalisert på Bergen Røde Kors Sykehjem. Kurset Frivillighetskoordinering innen eldreomsorg, har som mål å lære å koordinere samarbeid mellom ulike aktører for å få til gode løsninger til det beste for innbyggerne. 18

Anbjørg Fjose Kiplesund. Foto: Anne Grethe Thesen Godal.

Tasta sykehjem har nå kontrakt med 50-60 frivillige i alderen 20 til ca. 80 år. Ca. 20% er menn. Blant disse frivillige er det 20 besøksvenner, hvorav 7 er rekruttert av Røde Kors. Besøksvenn Anbjørg legger mye arbeid ned i å rekruttere og trygge nye besøksvenner. For det første må hun


Besøksvenn med hund.

kjenne den eldre og vite hvilke ønsker og behov de har. For det andre må hun være rimelig sikker på at besøksvennen vil kunne «matche» den eldres behov for å bli sett og hørt. For det tredje må jo besøksvennen selv ha glede av å være sammen med den eldre. Hun er alltid til stede på det første besøket og følger tett opp den første tiden.  Besøksvennene nyter godt av det samme tilbudet som alle de frivillige får ved Tasta sykehjem. De får mulighet til å være med på sosiale samlinger i kombinasjon med faglig påfyll, samt tilgang til de ansattes trimrom.  Alle frivillige har en tjenestekontrakt hvor det står nærmere beskrevet hvilke oppgaver som skal utføres, når og ved hvilken avdeling og hvem av de ansatte som er kontaktperson. Anbjørg er opptatt av at de frivillige skal kjenne seg sett og oppleve at de betyr en positiv forskjell for beboerne i tjenesten de har.

Rekruttering av frivillige Den beste rekrutteringen av frivillige generelt er at de som allerede er det, trives og spør andre de kjenner. Ellers har Anbjørg kontakt med frivillige organisasjoner og kommunens frivillighetssentraler.  Et prosjekt gjennom «appen» Goodify – appen for gode gjerninger, ble prøvd ut da Eldrerådet hadde konsert i St. Petri før jul. For å få flest mulig fra sykehjemmet med, var det nødvendig at hver eneste beboer hadde en følgesvenn. Gjennom appen, meldte det seg et team fra Handelshøyskolen BI. Det ble en stor suksess. Mange eldre fikk med seg konserten, og studenter og lærere fikk en god opplevelse midt i eksamenstiden! Dette vil nok bli prøvd ut igjen når det lages forskjellige arrangementer for eldre.  Vinn-vinn situasjoner der både den eldre og den frivillige gleder seg, er alltid kjekt, fastslår en entusiastisk kultur- og frivillighetsleder.

567 19


Nyhetene fra London og de illegale avisene – hvor godt ble innholdet brakt videre Av: Per Asbjørn Holst, Prof. Emer. Universitetet i Stavanger 21. januar 2020

BAKGRUNN: Blant de fire illegale Stavanger-avisene som kom ut i 1942 står etter mitt skjønn PATRIOTEN i en særstilling når det gjelder nyhetsformidlingen fra London våren 1942. PATRIOTEN utkom hver uke med to (under tiden fire) tettskrevne folio-format sider, i tiden fra 8. april til 24. juni, 1942. Den var skrevet, redigert, trykt og foldet sammen for å fortelle i så vidt nøyaktig gjengivelse som mulig, alt det som ble opplest i nyhetene fra London i denne perioden. Under en egen signatur ’Press Telegraph’ (Ola Horve) brakte PATRIOTEN også en rekke tips om stripete (nazi-sympatører), kollaboratører, tyskerrotter og andre som gode nordmenn burde holde seg vekk fra. Avisen brakte også flere ekte, sterke paroler til gode nordmenn – jøssingene – om å bevare troen på Norge, kongehuset, og en alliert seier.   PATRIOTEN var en av flere hundre illegale aviser som ble trykt og brakt rundt i det skjulte under Krigen. PATRIOTEN gjorde ikke krav på å være noe ekstra på noen måte, hverken i politisk orientering og omfang, eller med dyptgående analyser eller enestående innsikt. Den var en av fire i Stavanger og distriktet våren 1942. De andre tre var JØSSING, STRITT FOLK og FRIHET. Alle hadde samme formål og benyttet til en viss grad de samme folkene (kildene) og midlene til å samle informasjon og få trykt en god avis.  Men blant disse fire illegale avisene var det bare PATRIOTEN som kom ut to ganger i uken, alltid med de siste og ferskeste nyhetene fra London, pålitelig og nøyaktig gjengitt. Avisen 20

Side 2 av Toralv Øksnevads manuskript med hans ­rettelser for Nyhetene fra London den 9. mai 1942 (fra BBCs arkiv i London).

tjente dermed som et nesten daglig motstykke mot de nyhetene som de tysk-dirigerte dags­ avisene inneholdt. Denne kontrasten var enorm og av meget stor betydning i motstandskampen. Den viste leserne i hvilken utstrekning og finesse fienden trykte usannheter og foretok fordreininger. Med sine klare motforestillinger ble propagandaen avslørt og i store trekk gjort maktesløs. Kunnskapene om det som virkelig skjedde ute i den store verden gjorde at folk be-


De første 20 linjene på fremsiden av PATRIOTEN, Nr. 1, den 8. mars 1942, med en appell til gode norske ­nordmenn, sammen med nazist-advarsler. Krigsnyheter og lokalt nytt fulgte.

holdt troen på at de allierte kom til å seire over nazi-Tyskland.  Som for de andre illegale avisene oppstod PATRIOTEN for å dekke et sterkt følt behov for å få sannheten ut blant folk. Nordmenn trengte å få vite hva som foregikk i landet og ute i verden. Svært mange savnet den gode, pålitelige omtalen av det som skjedde slik de var vant å finne den i de trauste, pålitelige lokale og nasjonale avisene. Og ikke minst, folk trengte en solid motvekt til å balansere all den tysk-orienterte propagandaen som strømmet ut fra NS-organisasjonen. I ettertid er vi blitt klar over betydningen dette hadde, til å bygge opp motstandsviljen. Vi vet i dag at Ola Nordmann ble styrket i troen på at Norge en gang igjen skulle bli fritt og uavhengig. FIKK FOLK NYHETENE FRA LONDON? Jeg har sammenlignet det som stod i PATRIOTEN med nyhetene i en annen illegal Stavanger-avis, JØSSING, samt med noen korte notater skrevet ned av en privat person. Som sammenligningsgrunnlag har jeg valgt nyhetene på norsk fra London kl. 19:30 den 9. mai 1942,. Fra BBC fikk jeg tilsendt en kopi av manuskriptet for nettopp denne

nyhetsopplesningen. Manuskriptet viser hvordan Toralv Øksnevad, NRKs mann i London den gang, oversatte de engelske nyhetene til norsk og deretter leste opp til lytterne i Norge. Fra september 1941 var det høyst ulovlig å lytte til sendingene fra London, likevel var det mange som lyttet – på loft og i kjellere, i høystakker og utløer. Nyhetene ble skrevet ned så fort de kunne, på papirlapper og brevark, senere rettet på og redigert for å bli tatt med og trykt i de illegale avisene.  For å se hva som kom med har jeg sammenlignet PATRIOTENS nyhetgjengivelser med det som stod i JØSSING samt det Odd Østby, Os i Rakkestad (Østfold) skrev ned. Østby lyttet trutt til nyhetene fra London og førte dem inn i dagboken sin. Østbys dagbok ble oen år etter krigen overlevert til Norsk Rikskringkasting, hvor den fortsatt er å finne i Arkivet. SAMMENLIGNINGEN: Dette er en enkel sammenligning av det som ble lest opp i Nyhetene fra London lørdag den 9. mai 1942, kl. 19:30 og hva som ble hørt, forstått, skrevet ned og brakt videre under Krigen. Med Øksnevads manuskript fra BBC (British Broad21


casting Corp.) har jeg sammenlignet nyhetene opplest i London, med det som ble gjengitt i de to illegale avisene: PATRIOTEN og JØSSING samt med de litt korte notatene som Østby gjorde seg under den samme nyhetssendingen.

LONDON: Frontnytt 9. mai, kl. 19:30 LONDON: De store sjø- og luftslag i det sydvestlige Stillehav er foreløpig avsluttet med at de japanske styrker er slått tilbake. De allierte styrker står klar til å fortsette sine angrep mot fienden. PATRIOTEN: De siste dager har det i det sørvestlige Stillehav rast et sjø- og luftslag mellom japanske og allierte stridskrefter. Den 9. mai ble det meldt fra London at slaget, etter at japanerne var slått tilbake og var på flukt, foreløpig var over, men de allierte styrker var parat til å fortsette angrepene. LONDON: De japanske meldinger om slaget savner ethvert grunnlag. Kommunikeet som er utstedt i dag fra general McArthurs hovedkvarter i Australia gir de siste opplysninger om de alliertes seier og beskriver slaget som et nederlag for japanernes forsøk på å rykke sydover. PATRIOTEN: Den 9. mai fornyet allierte bombefly sine angrep mot den japanske invasjonsflåte. Angrepene fant sted ca. 900 km. nordøst for Australia. LONDON: Hittil vet man at 9 japanske og 2 forsyningsskip er senket og 4 japanske krigsskip og 2 andre skip ble sterkt skadet. De japanske skip som er senket er: 1 hangarskip, 1 tung krysser, 1 lett krysser, 2 destroyere, 4 kanonbåter, 2 forsyningsskip. Blant de japanske skip som ble sterkt skadet er: ett hangarskip og man tror at dette fartøyet er gått helt tapt, en tung krysser. PATRIOTEN: Hittil kan vi melde følgende resultat: 9 japanske krigsskip og 2 forsyningsskip er 22

Frontnytt for 9. mai 1942 slik det stod trykt i PATRIOTEN Nr. 10 for lørdag den 10. mai 1942.

senket, 4 japanske krigsskip og to andre skip er skadet. Som meldt er det følgende skip: 1 hangarskip, 1 tung krysser, 1 lett krysser, 2 destroyere, 4 kanonbåter og 2 forsyningsskip. JØSSING: Hittil er 9 japanske krigsskip og 2 transportskip senket og dessuten 4 skip til alvorlig skadet. OLE ØSTBY: De japanske tap har steget til 18 senkede og 4 skadde skip. Deriblant 2 hangarskip senket. De allierte har vunnet første omgang. Slaget er foreløpig over. LONDON: General McArthurs kommunike i formiddag beretter at man under patruljetokter oppdaget en samling av fiendtlige styrker, som satte seg i bevegelse for noen dager siden. Fienden blev stanset av de allierte styrker, som blev manuvrert med stor dyktighet og som kjempet med beundringsverdig mot og utholdenhet, heter det i kommunikeet. Operasjonene varte i 6 dager. Kommunikeet sier også at japanernes planer om


å utvide sine støttepunkter, i løpet av de siste 6 uker er blitt hindret av stadige luftangrep. Kommunikeet sier til slutt: Våre angrep vil fortsette. PATRIOTEN: Den 9. mai ble det meldt fra London at slaget, etter at japanerne var slått tilbake og var på flukt, foreløpig var over, men de allierte styrker var parat til å fortsette angrepene. LONDON: De japanske beretninger om slaget betegnes i et særkommunike fra Australia idag som «Grepet ut av luften. Japanernes påstand om skaden på våre sjøstridskrefter,» heter det videre, «er fantastiske, og kommunikeet må betraktes mer som propaganda, enn en militær rapport.» PATRIOTEN: Det meldes offisielt at hverken amerikanske slagskip eller hangarskip er senket i slaget. De japanske beretninger om slaget er helt usannferdige og blir betegnet som fantastiske og grepet helt ut av luften. JØSSING: De japanske meldinger om det kolossale sjøslaget i Korallhavet – er fullstendig grepet ut av lufta, erklæres det på engelsk-amerikansk hold. LONDON: Dette særkommunikeet slutter seg til det britiske marinedepartementets dementi i går, at et britisk slagskip skulle være senket eller skadet under slaget. Vår flåte-medarbeider uttaler: Japanerne er forhindret fra å nå sitt øyeblikkelige mål, nemlig å konsentrere store styrker for å avskjære forbindelsene mellom Australia og de Forenede Stater og å gjøre invasjon i Australia. PATRIOTEN: Den 9. mai fornyet allierte bombefly sine angrep mot den japanske invasjonsflåte. Angrepene fant sted ca. 900 km. nordøst for Australia. LONDON: I slaget i Coral-Havet, har amerikanske styrker, enda de opererte 6.000 mil fra sine baser i Amerika, senket og skadet flere japanske krigsskip, deriblant store skip, til tross for at

japanerne var mindre enn tre tusen mil fra sine egne hjemmebaser og hadde fordelen av utallige framskutte støttepunkter. Den amerikanske seier må derfor betraktes som en bedrift av rang. PATRIOTEN: Siden angrepet på Pearl Harbour har den amerikanske marine senket 4 japanske krigsskip. LONDON: Det er nå blitt opplyst at de britiske tap under operasjonene på Madagaskar bare var halvparten av hva man fra først av trodde, det vil si 500. Den britiske utenriksminister Mr. Eden, uttalte i går om operasjonene på Madagaskar: Japanerne har hatt sine øyne rettet mot Madagaskar. Det er derfor de forenede nasjoner bestemte seg for å handle og komme dem i forkjøpet. PATRIOTEN: Det meldes nå at de britiske tap på Madagaskar var 500 mann. LONDON: Japanske fly angrep i går og i dag området ved Chittagong, omlag 32 kilometer øst for Calcutta. Det er den av de store indiske havner som ligger nærmest Burma. Det ble bare gjort mindre skade. PATRIOTEN: Den 9. mai rettet for første gang japanerne et flyangrep mot mål i India. En by 72 km. øst for Calcutta ble bombet JØSSING: Japanske fly har angrepet den indiske by Chittagong ved den Bengalske bukt. Små skader ble gjort. LONDON: Dagens Burma-kommunike melder at britiske tropper i midt-Burma har trukket seg tilbake til stillinger lengre nord. OLE ØSTBY: Japanerne går fortsatt frem i Burma. LONDON: Den kinesiske overkommando melder, at under et kinesisk motangrep ble to japanske kolonner jaget på flukt i nærheten av Chefang, 40 kilometer fra Burma-grensen. 23


fly var kommet over byen satte tyskerne igang en voldsom sperreild og mange tyske jagere ble sendt opp for å stoppe de angripende fly før de fikk høve til å nå sine mål. De britiske bombefly stupte gjennom sperreilden – og slapp bombene fra 25 meters høyde. Voldsomme ildebranner raste over heile byen da britten trakk seg tilbake. OLE ØSTBY: Rostock og Warnemunde bombet i natt.

Nyhetene fra London lørdag den 9. mai 1942, notert i dagboken til Odd Østby, Os, Rakkestad.

PATRIOTEN: De japanske styrker som var trengt inn i China fra Burma, har lidd et stort nederlag og er slått tilbake med store tap. LONDON: Det britiske flyvåpen angrep ennå en sterkt befestet tysk Østersjø-havn i natt. Et kommunike fra Luftdepartementet i ettermiddag sier om nattens operasjoner: En stor styrke britiske bombefly rettet i natt et kraftig angrep mot Warnemunde, hvor det er en flyfabrikk av den aller største betydning, og mot andre mål. Det ble møtt med sterk motstand. Warnemunde, som var nattens hovedmål, ligger ved Østersjøen, omtrent 10 km. nord for Rostock. Bombefly og jagerfly angrep fiendtlige flyplasser i Nederland og i nord-Frankrike. PATRIOTEN: 9. mai var store styrker britiske bombefly over Varnemünde. Det meldes om betydelig skade. Flyplasser i Frankrike, Holland og Belgia ble også angrepet. JØSSING: Britiske bombefly angrep inatt den tyske by Warnemünde. Allerede før de britiske 24

LONDON: Et Hudson-fly bombet et fiendtlig forsyningsskip utenfor norskekysten og satte det i brann. Føreren av det Hudson-flyet som satte et fiendtlig forsyningsskip i brann, var en amerikaner. Han stupte mot skipet i en fjord i nærheten av Haugesund, og satte det i brann, mens hans gevær-skytter brakte et luftvernbatteri til taushet. 19 bombefly savnes etter disse operasjonene. PATRIOTEN: Et amerikansk bombefly hadde natten til 9. mai fulltreffer på en båt på Stavanger havn. JØSSING: På norskekysten ble 1 skip senket. Under disse angrepene gikk 19 engelske fly tapt. OLE ØSTBY: Et tysk forsyningsskip utenfor Norge satt i brand. LONDON: 4 tyske fly ble ødelagt i natt og tidlig i dag morges -- ett over Nederland, ett over England og de andre to over havet. I går kveld angrep britiske bombefly, eskortert av jagerfly, mål i Dieppe i nord-Frankrike. Ingen tyske fly gikk opp. Dette er 8de gang på 3 dager, at tyskerne ikke har sendt fly opp for å oppta kampen med det britiske flyvåpen. Torsdag kveld oppnådde britiske fly fulltreffere på 8 skip i en konvoi utenfor den hollandske kyst. PATRIOTEN: Britiske fly har to netter på rad bombet mål i Nord-Frankrike og Tyskland. Dessuten er det utført dagangrep mot skipsfarten langs den hollandske kyst.


Nyhetene fra London for 9. mai 1942 gjengitt i JØSSING merket med 17. mai 1942.

LONDON: Lengst i nord på den russiske front, er tyskernes fremskutte flybaser blitt trukket tilbake til Finland og Norge, på grunn av de stadige russiske angrep. Tyske angripere som har forsøkt å avskjære russernes livslinje over Murmansk, har fått en slem medfart av russiske kampflyvere, mange av dem i britiske Hurricanefly. På to dager i denne måned ble 43 fiendtlige fly ødelagt. Under fem angrep mot Murmansk skjøt russerne ned 64 tyske eller finske fly. PATRIOTEN: I et kommuniké fra Moskva fortelles det at på 5 dager har russerne ødelagt 64 fly på Murmansk-fronten. Som følge av de intense russiske angrep på tyskernes fremskutte flybaser i Nord-Russland har tyskerne måttet forlegge sine baser tilbake i Finland og Norge. OLE ØSTBY: I nord må tyskerne trekke sine fremskutte flyplasser tilbake, inn i Norge og Finland. LONDON: I dagens britiske kommunike fra midtØsten heter det, at begge sider var opptatt med patruljevirksomhet i Libya i går. Luftangrepene

mot Malta ble gjenopptatt i går etter at det hadde vært forholdsvis stille i noen dager. Seks fiendtlige fly ble skutt ned og ti skadet. PATRIOTEN: I Libya fortsetter patruljevirksomheten. Tyskerne har nå gjenopptatt sine angrep på Malta. 24 tyske og italienske fly ble skutt ned fredag og lørdag. ETTERORD Basert på disse få eksemplene tror jeg vi kan si at informasjon om hva som skjedde ute i den store verden rakk frem til de i Norger som ønsket å vite sannheten. KILDER: 1. Nyhetene fra London, manuskript merket ­’European News Bulletin, Saturday, 9th May, 1942; Norwegian 1730-1745 GMT’; fra BBCs arkiver, 2. PATRIOTEN Illegal Avis i 1942, Nummer 11, ­antakelig utkommet onsdag 13. mai 1942. 3. JØSSING, Illegal Avis i Stavanger, datert 17. mai 1942, Avsnitt merket ’Nyhetene 9/5, side 4. 4. OLE ØSTBY: DETTE ER LONDON, Håndskrevne notater, Avsnitt merket 9. mai lørdag., NRK Arkiv. 25


Kunstutstilling

– «Maleri i ulike teknikker» Tekst og foto: Brit Bjørkli

Tante Emmas Hus har som formål å være en arena for ulike kulturuttrykk, der eldre er utøvere eller mottagere. Som kjent har det i Kafe Breiavatnet i Tante ­Emmas Hus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger. Utøverne har vært både anerkjente kunstnere og selvlærte. Hensikten med utstillingen har vært både å pynte opp i husets kafe og å vekke nysgjerrighet og interesse for god kunst.   I 2012 startet Tante Emmas Hus samarbeid med kunstformidler Berit Wathne. Hun har det faglige ansvaret for kunstutstillinger i Tante ­Emmas Hus og prosjektene er støttet av den kulturelle spaserstokken i Stavanger kommune.   I 2013 – 2015 var det kunstutstillingsprosjektet «Gjensyn med Stavangerkunstnere» som ble vist. Det var et gjensyn med stavangerkunstnere som var gått bort. Det var flere aktiviteter knyttet til hver utstilling, med både foredrag og musikk.   I 2018 hadde vi et nytt prosjekt som het «Et år med kvinnelige billedkunstnere i Tante Emmas Hus» og i 2019 var tema «Maleri i ulike teknikker» I tilknytning til utstillingene hadde vi en kulturkveld hvor kunstneren fortalte om seg og sin kunst. Utstillingene har vært godt besøkt.  Tante Emmas Hus fortsetter med kunstutstillinger og prosjektet i år har fått navnet «Visuelt mangfold» Første utstilling i 2020 «Visuelt mangfold» ble åpnet 22. februar og den varer til og med 21. mars.  Det er Brita Bjørnsson, Sissel Egeberg og Per Hugo Sørensen som har utstillingen som er kalt «Se min kjole». De tre kunstnerne har atelierfellesskap i Normannsgata 24 i Stavanger Brita Bjørnsson er født i Stavanger. Hun er utdannet Reklametegner ved Tegneskolen og Fag­lærer ved Statens lærerhøyskole, med hovedvekt på tegning. Hun 26

har også lest kunsthistorie 1 og 2 hos Hild Sørby på Distriktshøyskolen, Stavanger.  Brita Bjørnsson har i mange år undervist på tre videregående skoler i Stavanger og Sandnes.   I atelieret i Normannsgata jobber hun med sine bilder; malerier og tegninger. Bildene hennes er både abstraksjoner og figurative. Hun tegner også portretter og det er tegning som ligger hennes hjerte nærmest. Til utstillingen i Tante Emmas hus, har hun laget nye tegninger med motiver tilegnet et felles tema «Se min kjole». Sissel Egeberg Sissel Egeberg f 1952 og oppvokst i Bergen/Oslo. Hun er utdannet ved SLFB m hovedvekt på trearbeid etter grunnutdanning i søm, vev og møbelsnekring. I 1974 flyttet hun til Stavanger og arbeidet som faglærer i forming ved flere skoler samtidig som hun gikk 2 år på KIR om kvelden. (Den gang Studieatelieret) .  Sissel Egeberg har tatt Grunnfag kunsthistorie og grunnfag medievitenskap ved UIB. Hun har vært ansatt 14 år ved Rogaland kunstnersenter som formidler og utstillingskunsulent for kunsthåndverk og billedkunst og 15 år som faglærer ved Forus vgs og Vågen vgs.  Med pensjonisttilværelsen kunne endelig ønsket om eget verksted realiseres. Ideen om gjenbruk dukket opp, og gamle kjoler, knapper, snorer, merkelapper, glidelåser, broderier osv blir til håndvesker. Per Hugo Sørensen er født i Mandal 1953 og flyttet til Stavanger i 1972. Av utdannelse har han: Grunnkurs i tegning, Bergeland vgs., Grafisk formgiverlinje, Studieatelieret, Kunstskolen, og førskolelærerutdanning. Han har studert Psykisk helsepedagogikk, IKT for


Bilder av Brita Bjørnsson

Bilder av Sissel Egeberg

Bilder av Per Hugo Sørensen

lærere, Kunsthistorie og Kunst og håndverk (formingslærer) ved UiS.   Han har undervist ved frihåndstegning på AOF-kurs i Stavanger, vært interiørdesigner, illu­stratør, grafisk designer, webdesign og lærer. Han har deltatt på flere separat og kollektivutstillinger.   Per Hugo Sørensen arbeider hovedsakelig figurativt med akryl på lerret ved siden av akvarell og frihåndstegning og bruker øyeblikkets uttrykk som betyr at stil og teknikk varierer fra bilde til bilde.

Torsdag 23. april kl. 18.00 åpner kunstutstilling av Astri Eidseth Rygh «Kunst på Rogalandskartet» Karl Jan Søyland åpner utstillingen og det blir musikalsk innslag av Hogne Rygh og Knut Wedø. Onsdag 6. mai kl. 18.00 blir det Kulturkveld med Astri Eidseth Rygh hvor hun forteller om kunsten og det blir samtale mellom kunstner og publikum. Onsdag 27. mai kl. 18.00 åpner Trond Sigvaldsen kunstutstilling i Tante Emmas Hus. 27


Betania Tekst: Reidar Frafjord

I perioden 1870 – 1900 ble det bygget en lang rekke bedehus i Stavanger; de aller fleste i strøket Bergeland som på den tiden lå sentralt i forhold til byens nybyggingsstrøk opp mot Hetlandskirken og langs Pedersgaten østover til Spilderhaug.

Lars Oftedal kom i 1874 til sin fødeby som ny kallskapellan i Hetland og ble særdeles godt mottatt. Alle­rede første søndagen i det nye embetet talte han i en overfylt Hetlandskirke og ble snart byens «moteprest». Folk stod i kø langt nedover gaten for å høre ham tale, og når han ble invitert til å forkynne i bedehus som Nygatens Forsamlingshus og Dues sal, var det ikke mulig for alle å få plass.  Så gikk han i gang og bygde sitt eget lokale. Den 20. august 1874 meddelte han i bladet Bibelbudet at nå gjaldt det å sende ham daler og skillinger. Og pengene kom i strie strømmer. Etter bare fire måneder stod huset ferdig i det som i dag er Vaisenhusgt. 37. Det hadde kostet 4.000 spesidaler, en svær sum som til sammenligning tilsvarte årslønnen for tretti skolelærere eller to hundre tjenestepiker! Med en vellykket basar på slutten av året var praktisk talt hele beløpet betalt.  Den 5. januar 1875 kunne han innvie «Bethania Forsamlingshus», eller «Skolehuset» som det først ble betegnet, med 2.000 mennesker inne i salen: «Huset løb fuldt i en kort Stund, og Trængselen var overordentlig stor, saa mange, især af Kvinderne, kom stønnende og pustende ind, til dels med sønderrævne Klæder.» 28

Bethania er i dag fortsatt et godt eksempel på bedehusenes bygningsstil og byggeteknikk. Huset hadde opprinnelig rektangulær grunnplan med inngangsdører direkte fra Vaisenhusgaten. Hovedrommet var basilika-formet med bredt midtparti med stor takhøyde, og to søylerekker som bar gallerier og tak på sidene. Også over inngangen var det galleri. Søylene og galleriene var utstyrt med enkle ornamenter og profiler som gav rommet et lett og nøkternt sveitserpreg. De store, spissete vinduene på galleriet i gavlveggen mot Vaisenhusgaten, gav rikelig med dagslys langt inn i salen.  Med de veldige skarer Lars Oftedal trakk til sin «Voxneskole», måtte bedehuset allerede året etter utvides med en stor fløy langs Vaisenhusgaten. Den hadde samme basilika-form med takhøyde, søyler og gallerier som det første byggetrinnet, men hovedinngangen ble flyttet til enden av tilbygget, og talerstolen plassert i enden av den nye inngangen. Endringene førte til at utvidelsen ble husets viktigste del.  Når benkene stod tett i sal og på galleri, og når dørene ble åpnet til et siderom, mente Oftedal at han kunne presse inn 3.500 personer. Dette var nok et vel drøyt anslag, for da Bjørnstjerne Bjørnson talte for stappfullt hus i 1888, ble det solgt 2.262 billetter.  Bethania var helt frem til 1950-årene det største forsamlingslokalet i Stavanger. Bedehuset ble også leid ut til både kulturelle og politiske arrangementer. Men etter hvert som nye menighetshus kom til, hadde man ikke lenger samme behov for Bethania. Interessen for å bevare huset for religiøse og lokalhistoriske formål var heller ikke særlig stor. Dermed ble Bethania i 1997 solgt til Stavangeren Kultur- og Revyscene A/S. Imidlertid er, stort sett, både interiør og eksteriør bevart i sin opprinnelige form.


Eldrerådets julekonsert gav god julestemning Foto: Tasta sykehjem

Olaug Jonassen og Svein Tang Wah etter ­konserten.

Takk for en fin julekonsert! Helge Monstad (Beboer) og Anbjørg Fjose Kiplesund (Kultur og frivillighetsleder)

Nytt innføringskurs for frivillige medarbeidere starter i Stavanger den 4. mars 2020 “Kirkens SOS er for meg et raust rom, åpent for alle – alltid. En møteplass hvor livets realiteter tåles og tas imot, uten krav til en rett tro eller et riktig levd liv.”

rogaland@kirkens-sos.no eller 971 70 995

k i r ke n s - s o s . n o/r o g a l a n d

Tirsdag 10. desember 2019 var vi 40 beboere og ledsagere fra Tasta sykehjem, som ble hentet med busser og kjørt til Eldrerådets julekonsert i St. Petri kirke. Mye folk møtte fram og etter hvert var kirka full av et forventningsfullt publikum.  Konferansier Rolf M. Amundsen ønsket velkommen til den tradisjonelle julekonserten. Sangkoret fra Næringsforeningen underholdt med vakker korsang sammen med solist Ragnhild Hadland, akkompagnert av Terje Hadland på flygel og orgel.  Artisten Svein Tang Wah fremførte den kjente og kjære julefortellingen «De små armane» av Ajax på en glimrende måte. Han underholdt og med sang og gitarspill til stor applaus.   Påtroppende ordfører, Kari Nessa Nordtun, holdt en kort tale med hilsen fra Stavanger kommune.  Etter avslutningen med Deilig er jorden, reiste vi takknemlige og glade hjem med julestemning og Godfølelse.

29


ET KORT OG FIRE LANGE - - - - Tekst: Jostein Woll

For en merkelig overskrift vil nok mange, med rette tenke, men for meg står også dette for noe som bringer husken tilbake til barndom – tidlig barndom. Mørke vinterkvelder kunne bli lange og lite innholdsrike den gang, spesielt før vi fikk elektrisk strøm til kommunen i 1941 – 42. Da fikk vi radio og skikkelig arbeidslys. Det begrensede lyset fra parafinlampen kunne være koselig men ofte ikke lys nok for mange ønskelige sysler for hverken store eller små.  Men har ofte senere i livet tenkt hvor heldig jeg var som hadde en onkel og tante boende på nabogården som lå bare et godt steinkast unna. Dit sprang jeg ofte vinterkvelder i den tiden, for der skjedde det så mye. Huset inneholdt rikstele­fonsentral og landhandel som sørget for at noe skjedde helt til leggetid. Enten pling – pling fra butikdøren eller telefonklokker som ga lyd fra seg rett som det var. Da måtte onkel eller tante til butikken for å hjelpe noen som muligens hadde oppdaget at de ikke hadde salt eller sukker til kveldsgrøten, eller hjelpe telefonabonnenter som ønsket kontakt med en eller annen. Disse ringe innretningene var plassert forskjellige steder, noen over døren som gikk inn til telefon-kontoret og noen over døren inn til stuen. Den gang var Mosterøy egen kommune og bestod av, i tillegg til hovedøya, Bru, Sokn og Vestre Åmøy.  Nå kommer jeg endelig til den rare overskriften. Fra rikstelefonsentralen i Stavanger gikk det den gang 30

kun en linje til kommunen Mosterøy. Hadde Stavanger trafikk til Bru var ringesignalet et kort og et langt, videre Sokn, et kort og to lange, Vester Åmøy, et kort og tre lange, og Voll og Finnesand med henholdsvis fire og fem lange. Slik kunne en sitte i stuen der å følge med når det var trafikk til alle stasjonene. Var alltid litt spent på om det ble fire eller fem lange, ble det fire betød det slutt på onkels hvile på sofaen, da var det beina i siv tøflene og ut for å høre hva de ønsket. I minnet sitter også den lune knirkingen slike tøf­ler avga når de ble tråkket i. Noen avslappende lyder fra naturen som vi sikkert hadde hatt godt av og hørt mer av i dagens statusjag og kunstprodukter.  Vi kunne og oppleve at det kom et veldig langt signal, da gjaldt det alle fem sentralene og var oftest stormvarsel som ble gjort kjent på den måten og som måtte bekreftes mottatt. Noen lokale telefonlinjer fantes og, men det var ikke så ofte de klokkene ga lyd fra seg, forståelig nok. Jeg kan huske tilbake til da det fantes fem husstander, som hørte til sentralen på Voll som hadde innlagt telefon, derfor var det ikke så mange i nabolag eller omliggende bygder de kunne nå pr. telefon. Det positive for oss unger i den tiden var at telefon til personer kunne budsendes, da hente det at jeg fikk gå med, som det het, «tele­fonbud», som ble belønnet med en krone, mye penger den gang.  Noe annet som fantes på rikstelefon-sentralene og som ble slutt for ikke så veldig mange år siden, var L X eller de såkalte fest-telegrammene. De fleste husker nok de. Telegrammene var i A4 format, av massivt papir, og et fint motiv «innrammet» øverst. Ved brylluper og runde årsdager var det populært å sende gratulasjoner på sånne. Var det litt kjente personer med stort nettverk kunne utfyllingen av alle blankettene skaffe mye arbeid for sentralverten. Det var ikke alltid «Gratulerer hjertelig med dagen» var nok. Det kunne være hele vers eller rim som skulle skrives på, og helst presentabelt. For min økonomi var også disse noe positivt, tjente noen kroner med å gå og levere telegrammene, da fikk jeg ofte gode kaker med til tilbakeveien.


Rariteter fra ein løyen verden Tekst og foto: Anne-Grethe Thesen Godal

Mortepumpen – informasjonsbladet vårt har først og fremst ambisjoner om å holde de over 67 år informert om hva som finnes av mulig­ heter og hjelp i Nye Stavanger kommune. Derfor inneholder omtrent halvparten av bladet nyttig informasjon og annonser.   I tillegg kan vi glede oss over mange innlegg fra frivillige skribenter. Vi kan blant annet lese om hva som rører seg i tiden, og hvordan livet artet seg for mange i gamle dager. Det meste er fjernt fra dagens nyheter, nyheter som ofte kan tynge, i stedet for å oppmuntre. Nå håper Mortepumpens redaksjon på at frivillige fra de tidligere kommunene Finnøy og Rennesøy også kan komme med sine anekdoter og fortellinger om hva som rører seg i tiden.  Rolf Schreiner kan i år feire sitt 50-årsjubileum som tekstforfatter i reklamebransjen i Stavanger, og Mortepumpen vil ønske ham velkommen blant de frivillige skribentene. Rolfs bidrag er fra boken Der e merr mydlå himmel og jord enn de fleste andre steder med undertittel

Rariteter fra ein løyen verden. Boken inneholder artige historier om personer og hendelser, gjerne ispedd en god porsjon humor.   I bokens forord skriver revyforfatteren Pål Mangor Kvammen blant annet at «Rolf har den stysste porteføljen av uinteressante og meiningslause kunnskap av adle eg kjenne. Og eg elske det. Og suge det te meg som en svamp. Nå e det bare det at sånne så oss, når me får hørra någe løye og fantastisk, så fortelle me det videre. Og ikkje bare det, me gjør det endå løgnare og endå merr fantastisk enn historien va i udgangspunktet.» Så kanskje blir det slik, at når vi framover kan lese Rolfs betraktninger og fortellinger, får vi assosiasjoner som går langt utover det vi kan lese oss til på internett. Kanskje fantasien vår kan få seg et lite «kick»?  Gikk Ap på bar for å lage strategi før valget i 2017? Hvem var egentlig Che Guevara, Eva Peron, Charles Manson, Mata Hari, George Best og Rasputin? Hvordan oppsto Stockholmsyndromet? Hvem lager kornsirklene i engelske åkrer? Bankett først – og cupfinale etterpå? Blir det Vinter-OL på Våland? Var Lee Harvey Oswald alene? Hvorfor bodde John Lennon hos tante Mimi? Kunne England vært norsk koloni? Fikk forfatter Leiv Isaksen oppleve premieren på Maktå på Straen? Rolf har svarene – i en bok som må kalles underholdende folkeopplysning.  Denne siste boken til Rolf kom ut før jul i fjor på Ajax Forlag. Noen av oss vil kjøpe boken for å få med oss alle hans petitartikler og kose oss med dem. Andre kan få et inntrykk av Rolfs unike humor ved å lese hans artikkel Klobben i dette nummeret av Mortepumpen. God lesing!

31


Hvert nummer av Mortepumpen fremover vil inneholde én av historiene i Rolf Schreiner sin bok «Der e merr mydlå himmel og jord enn de fleste andre steder» med undertittel «Rariteter fra ein løyen verden». Teksten er på stavangersk – fra Rolf sitt ståsted i oppveksten, og det vil si Våland (nest beste vestkant). Boken er til salgs i bokhandelen.

Klobben Eg va ikkje gamle karen då eg fysste gang hørte om Klobben. Det va der de samla seg – byens elite. De holdt te i et stort, kvitt hus så ligge øverst i Kleivå, eller Kleven så de sa i min familie. De sa òg Maldeveien, Bredevannet og Ladegårdsveien, og eg ser ingen grunn te å forandra på den lærdommen eg fekk inn med morsmelkå, så de navnene e hellige og gjelde for någen av oss den dag i dag – te stor irritasjon for de så har vokst opp med samnorsk.  Som lokalhistoriker onkel Harald sa det, passe indignert: «Det heter Prekestolen og ikke Preike­ stolen. Det heter å preke, det heter å holde en preken – preik e fandens verk!» Det øveraske vel ingen at onkel Harald va medlem i Klobben livet ud. Det sko forresten bare mangla – faren hans, altså min bestefar, hadde trått opp ein sti frem og tebage mydlå Maldeveien 38 og Klobben så

32

det va vanskeligt for sønnen å komma udenom.  Det eg fekk hørra om Klobben va at når ein arbeidsdag va øve, gjaldt det for byens noble forretningmenn å komma seg fra sentrum og opp te klubblokalet i Kleivå. Der hadde de kvert sitt skab med brennevin, og dermed gjaldt det å få i seg ein appetittvekkar. Eg tror ikkje Dry Martini va komt te landet i 1950-årå, så eg sette ein månedslønn på at de skjenkte seg ein mahognifarga pjolter. For de uinvidde og historieløse – ein pjolter besto den gang av brunt brennevin som Brandy Special eller Eau de Vie pluss selters. (Hvil i fred.)  De skålte og snakte, løste sikkert någen verdensproblemer – og så kom sjåføren og kjørte de hjem te middag. De hadde faste kortkvelder og lange festaftener med og uden kåner – og livet va lystelig.  Klobben va byens heilt naturlige samlingssted


for samfunnets støtter, for noblessen og muligens øvre middelklasse. Sko du bli tatt opp som medlem, blei navnet ditt foreslått på et allmannamøde, der adle hadde fått uddelt ei svarte og ei kvide kula. Så blei ein påse sendt rundt te heile forsamlingen – onna bordet – og adle la ei kula oppi. Bare kvide kuler – og du blei medlem. Ein einaste svarte kule oppi påsen, og du va fortapt. Og ingen visste kem den svarte kulå kom fra. Livet e grusomt.  Det Stavangerske Klubselskab blei stifta 15. november 1784, og rundt fem år seinare fekk me den franske revolusjon. Så ting spredte seg fort i de dager.   I byarkivet kan me lesa: Den gang var byen Stavanger en smal husrekke mot Stranden, og en del spredt bebyggelse på de skrånende skrenter mot Vågen, Skansen og Holmen. Kongsgaard lå visstnok innenfor byens grenser, men hadde dog landet like innpå seg.  Ja, vel – då hadde altså de så bodde på Straen, hytta i Muségaten.  Det Stavangerske Klubelskabs eneste formål va livsglede. I de eldste kjente lovene fra 1785 står det: Selskabets Hovedformaal er venskabelig og sædelig Omgang. Og merk dåkker at det står sædelig med æ. Og hvis dette fra begynnelsen av va ein reine mannaklubb, så får eg fort någen fæle bilder på netthinnå.  Men, nei. I lovene fra 1823 står det skreve: Selskabets Øyemed er blandt Venner og Bekjendte av begge Kjøn, i en behagelig og underholdende Kreds at finde Hvile efter Forretninger, og Glæde ved en dannet og blid Omgangstone, hvorfra al Chicane, Bitterhed og Raahed skulle være forjaget.

Flott! Sjikane og mobbing må leggas igjen på kontoret.  Klubselskabet flytta inn i bygningen i Kleivå i 1915. Og 27 år seinare satt ein del klubmedlemmer og drøste i salongen, sikkert med kver sin styrkedrikk fra skabet.  Det sto dårlig te med Rosenberg Verft frem mod andre verdenskrig. Men i 1942 va resultatene såpass bra at någen blant Klobbens medlemmer bestemte seg for å kjøba Rosenberg tebage te Stavanger.  Det va nemlig Norges Bank inni Oslo så va stysste aksjonær i Rosenberg på den tiå, og forsamlingen av samfunnets støtter i Klobben blei enige om å senda Sigval Bergesen d.y. te Oslo. På vegne av et såkalt konsortium – altså ein økonomisk samenslutning – sko Bergesen kjøba aksjemajoriteten ved å overta Norges Bank sine aksjer. La oss sei at de va verdt 1 million kroner. Gjengen i Klobben va enige om at Sigval Bergesen d.y. sko tilby Norges bank 80 % av pålydande, altså 800.000 kroner. Det va det høgaste budet fra gutta boys i Stavanger.  Og de satt nok spente i lokalene i Kleivå då Bergesen kom tebage fra hovedstaden. «Gikk det greit? Har vi kjøpt Rosenberg tilbage til Stavanger?»  Då svarte Sigval Bergesen d.y.: «Norges Bank godtog ikke vårt bud på 800.000 kroner, og høyere fikk je jo ikke lov å gå. Så je kjøpte aksjene selv for 900.000. Så nå blir det i familien – det va jo min far Sigval Bergesen d.e. som stiftet Rosen­berg.»  Det e mulig at Sigval d.y. ikkje hadde så mange pjoltere i Kleivå itte dette, og uden venner i Klobben kunne han ligasågodt flytta te Oslo. Og det gjorde han.

33


Barn er ofte ‘fargeblinde’ – kanskje burde også vi eldre oftere være det? Tekst: Inge Bø Det hendte i 2003. Jeg var på gruppereise i Sør-Afrika. I Cape Town kjente reiselederen vår, Rolf Solberg, den anerkjente, hvite forfatteren, André Brink (1935 –). Vi fikk være sammen med ham i et privat selskap. Det ble en stor opplevelse. Utpå kvelden fortalte Brink om sønnen, Arnold. Da den lyshårete gutten var i førskolealderen, ble han i kjent med Steve. De to var på samme alder. Forskjellen var imidlertid at Steve var så kullsvart som det går å bli. De ble perlevenner og forble uadskillelige både i barnehagen og i fritiden. Det den ene ville, ville den andre.

1973) i flere år. Under sitt opphold ble hun godt kjent med kinesisk kultur og skrev mange av sine romaner derfra. Her er hennes fortelling: Hun sitter i stua en dag – i annen etasje – sammen med sin fem-seksårsgamle datter. Plutselig ringer det på ytterdøra i første etasje. Datteren løper ned og lukker opp. Kort tid etter kommer hun opp med dette budskapet: «Det er en dame som vil snakke med deg». «Er hun gul eller hvit?», spør moren. «Et øyeblikk», svarer datteren, «så skal jeg løpe ned for å spørre.»

Så skjer dette: Det skal være dugnad i barnehagen – for første gang, og fedrene er invitert. Der står André Brink sammen med Arnold som han holder i hånden. De ser at Steve ankommer sammen med sin far. Plutselig river Arnold seg løs, styrter mot Steve mens han begeistret roper: «Steve, Steve, you never told me that your father is black» Et parallelt eksempel henter jeg fra Kina. Der bodde den amerikanske forfatterinnen Pearl Buck (1892–

Ein goe tur Gjekk meg ein tur her ein dag, samen med kameraten min, rullatoren altså. Det regna visst, men det gjorkje någe, for det e jo reggenet å solå så får våren te å våkna opp itte den lange vinterdvalen. Ja, sjøl den minsta spirå bjynne å kjenna kriblingar i rødene, å best så det e så står ein ­hestahov å blomstre bårti veikanten. Å se der, – snøklåkker å ein forsythiabusk i fodle blomst. Ska sei våren e tidlige i år, 34

te tross for den eltne nordvesten. Godt med ­fingervanter. Eg får visst ta meg någe for halsen åg. Helst yngre folk så bor her, ikkje så mange gamlingar som meg. Eg går tebage te hagen igjen å betrakte det høga lønnetreet så har planta seg sjøl. Kjenne loktå av brestanes knoppar, å sevjå så stige oppigjønå stammen samen med lønnesukkeret, sånn atte livssyklusen går sin gang.– Eg tror at eg går inn å kvile meg ei lidå stonn. Alf T. Leversen


En varig attraksjon, – ikke bare et blaff!

Vikingsenter ved Hafrsfjord Tekst og illustrasjon: Else-Marie Revheim

Mortepumpen vil gjerne videreformidle den gode ideen om et vikingsenter i Møllebukta. I flere artikler har Nordvesten, bydelsblad for Madla bydel, kastet lys over hvor viktig det kan være for hele regionen med en varig attraksjon ved Hafrsfjord.

Etter kommunevalget har politikerne avsatt store beløp til markering av Norges samling i Hafrsfjord. Hvordan blir markeringen, og hvordan skal pengene brukes? Blir det til noe som glemmes fort? Eller kan vi få et flott vikingsenter hvor markeringen bare er en begynnelse? En begynnelse på noe varig, som vil glede fastboende og turister i mange år framover. Skal vi ta stort i, og se til de kommende generasjoner, som da vil få mulighet til å vite mer om Norges historie, slaget i Hafrsfjord og vår kulturarv.  Det blir stadig større interesse for vikingtiden rundt om i verden og turismen øker. Alle som kommer hit og skal besøke Hafrsfjord, det viktigste stedet i Norges historie, blir vist et monument. «Sverd i fjell» er et flott og mye besøkt monu­ment, og nå er det også kommet opp en informasjonstavle. Men er dette nok?

Et vikingsenter: Et opplevelsessenter, et museum, et amfi, en kafe, – kanskje til og med et vikingskip med tiden. Se hva de har fått til på Avaldnes. Se hva de har fått til på Vitengården på Jæren med aktiviteter som gjør at en kan komme igjen og igjen.  Det er bekreftet stor aktivitet her i distriktet i vikingtiden, både gjennom skriftlige kilder og gjennom mange arkeologiske funn, og Hafrsfjord var en viktig base for vikingskip.   Hvorfor skal ikke vi få til noe skikkelig flott her ved Hafrsfjord? Vi har universitet og museer og spesialister på flere felt. Og se bare på hva grundere herfra har fått når det gjelder «oljå». Vi må se stort på det, og få til et samarbeide for et felles mål: En varig attraksjon, ikke bare et blaff. Det er her politikerne virkelig kan trekke i trådene og få til noe alle vil sette pris på, både nå og for fremtiden. 35


Utvandringen fra Norge til Amerika Tekst: Hans Eyvind Næss

I 2025 er det 200 år siden utvandringen fra Norge til Amerika startet. Den første organiserte utvandringen fant sted da seilskuten «Restauration» forlot Stavanger havn 27. juni 1825. 200-årsmarkeringen vil være et minne om en av de aller viktigste hendelsene i norsk historie. Mange foreninger og institusjoner har allerede startet planleggingen av hvordan dette jubileet skal markeres.

I tidsrommet 1825–1920 reiste ca. 800 000 nordmenn til Nord-Amerika, de fleste av disse til USA. Flere titusener endte opp i Canada- Mange av disse representerte en annengangsflytting, dvs. de bosatte seg først i USA for siden å reise nordover til nabolandet. Et mindre antall nordmenn emigrerte til andre land, bl.a. Latin-Amerika, Sør-Afrika og Australia.  Det er anslått, men med litt usikre tall, at ¼ av de norske utvandrerne vendte tilbake til Norge. En betydelig del av kontakten mellom Norge og Nord-Amerika skjedde gjennom de såkalte sesongvandringer, arbeidsvandringer, som ofte skjedde ved at fiskere i fiskerisesonger bodde og arbeidet på vest- eller østkysten av USA/Canada.  Det hadde reist nordmenn til Amerika før 1825. Men den første organiserte utvandringen skjedde da en gruppe på 52 personer dro fra Stavanger den 27. juni 1825 med sluppen «Restauration».1 De fleste av dem var kvekere eller kvekersympa36

tisører. De kom frem til New York den 9. oktober. I 2009 utstedte president Barack ­Obama en deklarasjon som gjorde 9. oktober til «Leiv Eirikson Day», et minne om norsk innvandring til Amerika. «Sluppefolket» fra Stavanger amt, «The Sloopers», er spesielt omtalt av Obama som en innvandrergruppe som fikk stor betydning for en organisatorisk god og sunn bygging av Amerika. 2  De første utvandrerne på 1820- og 1830-tallet forlot Norge, mange fordi de følte seg forfulgt og undertrykt av en ortodoks luthersk kirke. Dette var for det meste en familieutvandring, og mange av disse familiene var ikke fattige. Fra 1850-årene begynte masseutvandringen til Amerika. Den hadde mange årsaker. De fleste utvandrerne reiste med håp om bedre levekår enn dem hadde hjemme. Det var et stort befolkningsoverskudd i Norge og andre europeiske land på 1800-tallet. Selv om mange steder, særlig byene, opplevde sterk økonomisk vekst, var


dette langt fra tilfellet de fleste steder. Det var derfor at utvandringen var sterkest fra de indre østlandsbygdene, Vestlandet og deler av NordNorge, særlig fra 1870-1880-årene.  Den norske utvandringen er blant de mest omfattende i Europa sammenliknet med folketallet. Det bodde ca. 880 000 mennesker i Norge i 1801. Det var mange familier, men også enslige blant norske utvandrere. I deler av Amerika ble det store konsentrasjoner av norske emigranter, ikke bare i Midt-Vesten, i stater som Minnesota, Michigan, Iowa og Dakota, men også i New York og i statene på vestkysten. Langt fra alle nordmenn gjorde suksess i sitt nye hjemland.’

Utvandringen fortsatte også etter 1920 særlig som følge av den økonomiske krise med høy arbeidsledighet i 1920-årene. Men da satte USA/Canada i verk innvandringsbegrensninger samtidig som det ble satt i gang norske tiltak for å begrense utvandringen fra Norge som man mente tappet Norge for mange ressurser. I dag bor det flere mennesker av norsk avstamning i USA enn det bor i Norge.

1

Se losprotokoll for Stavanger. Statsarkivet i Stavanger. Dokumentet befinner seg i Riksarkivet i Washington. Kopi er meddelt undertegnede av den amerikanske ­riksarkivaren David Ferriero.

2

Det nye Eldrerådet I og med kommunesammenslåingen trådte i kraft fra og med 2020, ble det også forandringer i sammensettingene av de ulike råd og utvalg i Stavanger kommune.   Så også med Eldrerådet. Vi har herved glede av å presentere Eldrerådet i Nye Stavanger ­kommune.

Fremme fra v: Tone Brandtzæg (H), Anny Hatlen (fra Rennesøy) og Oddrun Strand Rangnes. Bak fra v: Karl Børge Larsen (vara), Jan Henning Råke (FNB), Marit Reiestad (fra Finnøy), Rolf Marton Amundsen (leder), Reimund Flesjå (nestleder fra Finnøy), Ottar Sandanger (Ap) (fra Finnøy) og Johannes Løvås. 37


i

r e d i s s n o j as

m r o f In

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter für annonsere gratis i Mortepumpen. 38 38


Er du vår nye instruktør?

Vi trenger nye frivillige instruktører til våre «Sterk og Stødig» treningsgrupper i Stavanger. Sterk og Stødig er treningsgrupper for eldre med begynnende ustøhet med fokus på styrke- og balansetrening. Treningene foregår ukentlig x 1 og varer en time. Alle instruktørene er frivillige, og man bestemmer selv hvor ofte man ønsker å ha trening. For å bli sertifisert instruktør må du delta på et tre dagers instruktørkurs drevet av fysioterapeuter i Stavanger kommune. Som instruktør vil du bli fulgt opp av fysioterapeutene og du vil bli en del av det hyggelige instruktørfellesskapet. Vi har blant annet jevnlige instruktørsamlinger med faglig og sosialt påfyll. Dersom dette høres interessant ut, ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale. Med vennlig hilsen Kjersti Buanes: 95208758/ kjersti.buanes@stavanger.kommune.no Esben Eliassen: 97744638/ esben.eliassen@stavanger.kommune.no Ragnhild Fiskå: 41436690/ ragnhild.fiska@stavanger.kommune.no

39


e

Sta

va

ng

un

God

ør nd

nt levera kje

er ko m m

Prima livskvalitet Det har vært en sann glede å oppleve Prima Omsorg som en trygg, nøye og god personlig assistent. Jeg fikk en veldig god behandling, og vet at dette er en erfaring som deles av mange brukere. Bjørn Eirik Westby

Prima Omsorg har godt over 10 års erfaring med levering av helse- og omsorgstjenester i Norge. Vi tilpasser oss dine behov og du får en fast person til fast tid. I tillegg til hjemmehjelpstjenester, tilbyr vi følgetjenester, avlasting, tilrettelegging av måltider, fotpleie m.m. Har du vedtak fra kommunen om hjemmehjelp (praktisk bistand), kan du velge Prima Omsorg uten ekstra kostnader for deg. Ta kontakt med oss i dag på tlf. 932 56 716 eller e-post: anita@primaomsorg.no for mer informasjon.

Trygghet

Kvalitet

Skreddersøm

Enkelt

Livskvalitet

Fast person til fast tid

Lang erfaring og unik kompetanse

Vi tilpasser oss dine behov

Fast lokal kontaktperson

Medmenneskelighet, glede og verdighet

Ring oss i dag for et gratis uforpliktende førstegangsbesøk.

Avd. Rogaland

40

 932 56 716

Eller les mer på www.primaomsorg.no/rogaland


41


ALMUNECAR

COSTA TROPICAL SØR SPANIA Bli med på seniortur til feriebyen Almunecar ca. 1 time fra Malaga. Under oppholdet kombinerer vi sol og avslapning med hyggelige utflukter.

Vi møter reiseleder på Stavanger Lufthavn Sola kl. 10.30 og reiser med Norwegian direkte kl.12.20 til Malaga. Buss til Hotel Victoria Playa i Almunecar. Her skal vi bo 11 netter i ro med balkong. Under opp­ holdet har vi frokost og middager med vin og mineralvann. Under oppholdet har vi 3 utflukter in­ kludert. Dagstur til Malaga. Dagstur til

landsby og vingård i fjellene med Tapas og drikke. Blåtur. Reiseleder vil foreslå steder å besøke i nær­ miljøet. Hotellet har 4 stjerner, med bas­ seng, hage, og underholdning flere kvelder. Avreise med egen buss siste dag til Malaga hvor vi tar Norwegian kl. 11.05 direkte til Stavanger med ankomst kl.14.40

REISEFAKTA PRIS KR 13.950,ENKELTROMSTILLEGG 11 NETTER KR 2.420,DATO 15.9. – 26.9. 12 DAGER

Prisen inkluderer: • Flyreisen t/r med avgifter og bagasje. 2 x 20 kg innsjekket + håndbagasje 10 kg • Reiseleder fra Boreal reiser • Busstransfer fra flyplass til hotell og retur siste dag • 11 overnattinger på Hotel Victoria Playa 4* • 11 frokoster • 11 middager med vin og mineralvann • Dagstur til Malaga med byguide • Dagstur til vingård med Tapas og drikke og lokalguide • Blåtur Påmeldingsfrist: 20 juni 2020

BOOKING: 51 82 02 10

BOREALREISER.NO l reiser@boreal.no

42

BOREAL


Rosenberg Pensjonistforening har sine møter i Rosenberg Idrettshall. Her disponerer vi kontorplass, møtelokale og treningslokale. Fotball, ­gymnastikk og apparattrening er populært. Vi møtes hver mandag og torsdag fra kl. 07.00 – 11.00. Treningen starter kl. 08.15. Det er også mulig å møte opp for en kopp kaffe, og drøs med

tidligere kolleger. Første torsdag i måneden, har vi medlemsmøte som begynner kl. 10.00. Her har vi som regel en innleder med populære/viktige emner. Pensjonistforeningen er åpen for pensjonister fra Rosenberg Verft, men tar også imot personer som tidligere har vært ansatt ved verftet, eller som på annen måte har spesiell tilknytning til bedriften. Har du lyst til å være med oss, kan du ta kontakt med oss mandag eller torsdag i Rosenberg Idrettshall mellom kl. 08.30 og 11.00, eller direkte til lederen Karl Børge Larsen, tlf. 452 69115. 43


Styreleder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll Tlf. 51 87 01 10 Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00. Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret. Utleie av selskapslokaler og kurs- og møtelokaler. For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no. Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

44


45


Kinolivet i Stavanger 1. januar 2020 var det hundre år siden Stavanger kommune overtok ­kinodriften i byen. Til jubileet foreligger en omfattende dokumentasjon av kinolivet i Stavanger i årene byen hadde stumfilmkinoer. Boken, «Stumfilmkinoene i Stavanger 1896 – 1932. Kildene forteller», er på 984 sider og er illustrert i svart/hvitt og farger. Det er Eivind A.C. Eikenes (født 1948) som har skrevet boken som også har med informasjon om dagens kinoer i Stavanger. Han har arbeidet med dette prosjektet i 10 år og forteller at det hele ­begynte med at han ville finne en Filmavis han selv var med i. Eivind A.C. Eikenes, pensjonert lærer og i flere år også kinomaskinistvikar og filmanmelder, har skrevet og utgitt boken for egen regning og risiko. Bokens salgspris dekker kun trykningskostnadene. Bokfakta: Tittel: Stumfilmkinoene i Stavanger 1896 – 1932. Kildene forteller ISBN: 978-82-92377-10-9 Sideantall: 984 (nihundreogåttifire). Illustrasjoner: Svart/hvitt og farger. Format: 17 x 24 cm. Innbinding: Limfrest mykbind. Opplag: 100 (etthundre) eksemplarer. Vekt: 2 kg. Tykkelse: 6 cm. Pris: kr. 500,-

46


Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel I Stavanger kommune er det ansatt fag­ konsulent syn og fagkonsulent hørsel. ­Fagkonsulentene arbeider med tilrette­ legging og formidling av syns- og hørsels­ hjelpemidler for mennesker med så nedsatt syn og/eller hørsel at de regnes som svak­ synte og/eller hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: • være over 18 år. • bosatt i Stavanger kommune. • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller nedsatt hørsel hos en spesialist. Fagkonsulentene holder til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07. Mail: sansetap@johannesls.no. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post til: horsel@johannesls.no Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.    Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00. 47


Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for våre medlemmer.

I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns­ tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, hver onsdag fra kl. 15.00 – 17.00.

Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned i Bekkefaret bydelshus kl. 19.00 med underholdning eller interessante temaer, kaffepause med rundstykker og avslutter med utlodning.

Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus siste mandagen i hver måned kl. 18.00 – 20.00.

Vanntrim i oppvarmet basseng på Madlamark skole ­hver mandag kl. 20.00 – 22.00. Kontaktperson Gry Tinnesand tlf. 90 77 93 66.

Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag i hver måned kl. 11.00 – 13.00. Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første mandag i hver måned fra kl. 17.30. Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer.

Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver onsdag kl. 11.00, møtested Gamlingen. Kontakt­ person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31.

Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent hver mandag og tirsdag mellom kl. 11.00 og 13.00. Tlf. 51 53 40 51.

Dans 4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Skipper Worse, Ledaal. Krakketrim hver tirsdag kl. 13.30 på Tasta Bydelshus. Kontaktperson: Aina Torgersen, tlf. 97 48 81 22.

Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opp­lysninger.

TerjeErland Annonse145x65_Forslag 15.05.19 08.31 Side 1

T RA DIS J O NE LT BOKHÅNDVERK Reparasjoner • Nyinnbindinger • PRIVATKUNDER • BEDRIFTER Ring 51 88 10 04 eller stikk Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger bok@bokbinderieterland.no www.bokbinderieterland.no

48

innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989


<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͍ sŝ ƐĞƌ ĞƚƚĞƌ ĚĞŐ ƐŽŵ ǀŝů ďƌƵŬĞ ŶŽĞ Ăǀ ĚŝŶ ƚŝĚ ƚŝů ƐƚƆƚƚĞ ĨŽƌ ŬƌĞĨƚƉĂƐŝĞŶƚĞƌ ŽŐ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ͘ <ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶƐ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ Ğƌ ƵƵŶŶǀčƌůŝŐĞ ŝ ĚƌŝĨƚĞŶ Ăǀ ǀĊƌĞ ƚŝůďƵĚ͘ sŝ ƚƌĞŶŐĞƌ ĨůĞƌĞ ĨƌŝǀŝůůŝŐĞ ďĊĚĞ ƉĊ ĚĂŐƚŝĚ ŽŐ ŬǀĞůĚ͘ dĂ ŬŽŶƚĂŬƚ ŵĞĚ ŽƐƐ ĨŽƌ ĞŶ ƵĨŽƌƉůŝŬƚĞŶĚĞ ƉƌĂƚ͕ ƐĊ ĨŝŶŶĞƌ ǀŝ ŝ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ ĚĞŶ ĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞŶ ƐŽŵ ƉĂƐƐĞƌ ĨŽƌ ĚĞŐ͘ sŝ ƚŝůďLJƌ ŐŽĚ ŽƉƉůčƌŝŶŐ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ŽŐ Ğƚ ƚƌŝǀĞůŝŐ ĨĞůůĞƐƐŬĂƉ͘ sĊƌĞ ƚŝůďƵĚ • dĞŵĂŬĂĨĠ – ƌĞůĞǀĂŶƚĞ ƚĞŵĂĞƌ ŽŐ ŝŶŶůĞĚĞƌĞ • dƌĞĨĨƉƵŶŬƚ – Ğƚ ƚŝůďƵĚ ĨŽƌ ďĂƌŶ ŽŐ ƵŶŐĞ ƐŽŵ Ğƌ ƉĊƌƆƌĞŶĚĞ • sĂƌĚĞƐĞŶƚĞƌĞƚ – ŚĂƌ ƚŝůďƵĚ Žŵ ŬƵƌƐ͕ ƐĂŵƚĂůĞƌ ŽŐ ǀĞŝůĞĚŶŝŶŐ ĨŽƌ ĂůůĞ ƐŽŵ Ğƌ ďĞƌƆƌƚ Ăǀ ŬƌĞĨƚ͕ ͲĞůůĞƌ ďĂƌĞ Ğƚ ƐƚĞĚ Ċ ǀčƌĞ

<ƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ ĚŝƐƚƌŝŬƚƐŬŽŶƚŽƌ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ >ĂƵŐŵĂŶŶƐŐĂƚĞ ϳ ϰϬϬϲ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ <ŽŶƚĂŬƚ ĂŶŶĞ͘ƐŽĨŝĞ͘ŐƌŽŶŶΛŬƌĞĨƚĨŽƌĞŶŝŶŐĞŶ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ϵϳϳϳϵϬϮϵ͘

49


Formiddagstreffet i Madlamark menighet Våren 2020 kl. 11.00 i menighetssalen

4. mars Møte med ordfører Kari Nessa Nordtun. Lars Otto Tveit: «Humoristiske tanker». Andakt 18. mars Margunn Pettersen: «Kystpilgrimsleden». Ingjerd Mestad: «Utfordringer ved osteoporose i dag». Andakt 1. april Fastegudstjeneste v/Turid Mellomstrand Rabenorolahy. Mannskoret. Programmet fortsetter i menighetssalen. Odd Jan Hagen: Salmer i fastetiden. 15. april Olav Eikeland: «Minner som niste på veien.» Utlodning. Andakt 29. april Harald Figve: «Barndom i østre bydel/Varmen». Linda Askeland: Sanitetsforeningen, Tjensvoll. Foreningens tilbud. Andakt 13. mai Olav Keilegavlen og Henrik Jacobsen fremfører stavangerviser og vi får synge med. En av våre egne forteller: Liva Bjørnsen: «En 77 år gammel historie fra Ryfylke». Andakt 27. mai Busstur: «Veien til Hommersåk», med bl.a. besøk i Riska kirke. Middag. Bindende påmelding.

«Treffen» I ST. JOHANNES 03.mars Våren i ord og toner v/ Odd Jan Hagen. Suppe. Utlodning. 17.mars Kåseri om FN-samandet v/ Øyvind Gjerde. Brødmåltid. 31.mars Bibliotekar Aud Jorunn Aano forteller om forfatterne Alfred Hauge og Edvard Hoem. Suppe. Utlodning.

28. april «Glimt fra natur og prestetjeneste i Nord-Norge» Hans Olav Westen. Brødmåltid. 12. mai Gjensyn med diakon Anne Synnøve Vegge. Suppe. Utlodning. 26. mai Håndarbeidsprosjekt for NMS og kvinners livsvilkår på Madagaskar v/ Kjellaug Dale. Noen håndarbeidsprodukter for salg. Brødmåltid.

14. april «Å bygge en ny kultur» 2. juni «Ut i det blå» BUSSTUR med Gunnar Roalkvam med sin siste Per Fuglestad. Middag og kaffe bok om arbeiderkulturens framunderveis. Mer info kommer. vekst i Rogaland. Suppe. Utlodning. Annenhver tirsdag (i partallsuker) inviterer vi til «Treffen». Det er et møtested der du kan møte mennesker du kjenner fra før og du kan bli kjent med nye. Vi holder til i menighetssenteret som ligger i underetasjen til St. Johannes kirke. Vi begynner klokken 11.00 og avslutter kl 13.00. Vi har utlodning første treff i mnd. (ta med gevinst). Kr. 20,- når det ikke er utlodning.

Spørsmål? Kontakt diakon Anne Kiserud Lavik 51 85 48 43

50

www.johannes-menighet Lik oss på Facebook


Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 Lørdag: kl. 11.00 – 14.00 Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen har byens flotteste utsikt over Breiavatnet.

Rådgivningskontor: Åpningstider: Mandag – fredag: kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, epost: radgivningskontoret@stavanger. kommune.no

Meny: Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade Hver lørdag: risengrøt m/saft Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag! Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30. Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breia­ vatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skole­ venninner/kamerater eller de som har bodd i samme gate treffes i kafeen.

«Ungane i Gadå» fra Lagårdsveien treffes på Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag.

51


Aktiviteter i Tante Emmas Hus! Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning for pensjonister og hjelper til med utfylling av skjemaer, søknader, testamenter, osv. Rådgivningskontoret for hørsels­hemmede: Åpningstider: 1.Torsdag: i mnd. kl. 11.00 – 11.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheter for personer med nedsatt hørsel. (Rådgivningskontorene følger skolens ferie) Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Trenger du hjelp med nettbrett, mac, telefon eller pc? Ønsker du å vite mer om slekten? Våre frivillige instruktører i Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i gang. Du kan bli medlem i Tante Emmas Dataklubb og delta både på slektsgranskning og datahjelp. Ta kon­ takt for nærmere opplysninger og påmelding eller se vår nettside for program. Slektsgranskingskurs/klubb: Mandager kl. 11.00 – 13.00 Hjelp m/Mac: Onsdager kl. 10.00 – 11.00 Hjelp m/Ipad: Onsdag kl. 11.00 – 12.30 Nettbrett/smarttelefon etter avtale: Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/PC: Torsdager kl. 11.00 – 12.30 Frivillig til Dataklubb Dataklubben drives av frivillige pensjonis­ ter med gode datakunnskaper. Kan du tenke deg å være med som frivillig hjelper på vår dataklubb så er du hjertelig velkommen. Kom innom en onsdag og se om dette kan være noe for deg. Strikkekafe: 2.torsdag i mnd. 12.mars, kl. 14.00 – 15.30. Ta med deg strikketøyet og kom. Åpen kafe! Tematime: 1.torsdag i mnd. Kl. 12.00 Torsdag 5.mars og Torsdag 2.april. Kom innom for program eller se vår nettside 52

Mandag 9.mars kl. 12.00 Fortellerkafe «Jeg, meg og noen til» med elev­ er fra dramalinjen fra Stavanger Katedralskole. Vi får besøk fra tredjeklasse i drama ved ­Stavanger katedralskole som ønsker å invitere seniorer til fortellerkafeen «Jeg, meg og noen til». Elevene jobber med jeg-fortellinger som skal fortelles ved bordene der håpet er at det skal oppleves som et menneskelig møte på tvers av aldersgrupper, og kanskje også inspirere til videre historiefortelling. Kunstutstilling Kunstprosjektet i Tante Emmas Hus fortsetter og er i samarbeid med Berit Wathne som er vår frivillige kunstformidler. I år har vi kalt prosjektet «Visuelt mangfold». Kunstutstillingen «Se min kjole» av Brita Bjørnsson, Sissel Egeberg og Per Hugo Sørensen åpnet 22.februar og varer til og med lørdag 21. mars. Torsdag 23.april kl. 18.00 Åpning av kunstutstilling «Kunst på Roga­ landskartet» av Astri Eidset Rygh. Utstillingen åpnes av Karl Jan Søyland og det blir musi­ kalsk innslag av Hogne Rygh og Knut Wedø. Onsdag 27.mai kl. 18.00 Åpning av kunstutstilling av Trond Sigvaldsen Kulturlørdag 21.mars kl. 12.00 Sang og musikk med Drollehålå Sänger­ knaben, mit Budaien, Konferansier og leder: Terje Rønnevik, Musikk ved Nicol HjorthOlsen og Jan Knutsen 17-mai arrangement Det blir 17-mai lunsj med taler, sang og musikk i Tante Emmas Hus. Billetter bestilles på tlf. 51 50 72 14 eller 51 50 72 71, pris: kr 200,-.


Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Kulturlørdag med Mood Indigo i 2017.

Frivillig arbeid Kafe Breiavatnet har åpent mandag til og med lørdag. Vi trenger flere frivillige da vi har økende besøk på kafeen. Tante Emmas Hus arrangerer flotte kunst og kulturaktiviteter på fredager og lørdager. Vi har bruk for flere frivillige til å hjelpe oss i kafeen. Har du litt tid til overs og kan

Ruth, Kitty og Inger.

tenke deg å være med å hjelpe til på vår flotte kafe så ta kontakt for flere opplys­ ninger. Lyst til å bli med som frivillig? Du er en ressurs for andre seniorer og du er med i et hyggelig fellesskap! Ta kontakt med Brit hvis du ønsker å være med! Tante Emmas Hus -for seniorer, Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 14

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og selskap. Lokalet kan også leies til møter for lag og foreninger. Lokalet har piano, musikkanlegg, prosjektor, teleslynge og internett. Kom gjerne innom for å se lokalet. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/ 51 50 72 71 eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger. Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

53


Vi leverer middag og dessert til hjemmeboende som ønsker eller trenger det. Dette er næringsrik og variert kost ut fra en valgfri meny. Middagen leveres vakumpakket i praktisk emballasje, og vi anbefaler oppvarming i mikrobølgeovn. For mer informasjon og bestilling, kontakt oss på telefonnr. 51 56 43 30 (tast 1) eller 411 05 703 Se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for ytterligere opplysninger.

Med beliggenhet like ved Eiganes gravlund er Skipper Worse Ledaal et naturlig valg for minnestunder. Dere kommer til pent dekket bord, og får servert smørbrød og kaker i rolige omgivelser. Ønsker dere en annen meny, skaffer vi det. Vi tilbyr selvsagt glutenfritt alternativ.

Vi har hyggelige lokaler på Skipper Worse Ledaal og Skipper Worse Ågesentunet (i Hillevåg) til utleie til fest, bryllup, barnedåp, konfirmasjon, bursdag og m.m. Les mer på vår hjemmeside www.skipper-worse.no under Utleie/Selskapslokaler.

54


Visste du at vi har trening i flere bydeler? Du kan trene på Eiganes, på Madla, på Tasta, i Idrettshallen, Ullandhaug, på Hundvåg og på Sunde/Kvernevik. Lyst til å prøve oss? Kom og få to gratis prøvetimer! På Sunde er det styrketrening med Torhild i Sunde/Kvernevik Bydelshus mandager kl. 09.30 og onsdager fra kl. 11.00. Disse timene er merket med grønt, det vil si at de har moderat intensitet. Skipper Worse AKTIV er for alle fra 60 år og oppover. For mer informasjon ta kontakt på telefonnr. 51 56 43 30 (innvalg 1), eller epost: aktiv@skipper-worse.no

BLI MED SKIPPER WORSE REISE PÅ TUR TIL «BEDEHUSLAND», TIL BARONIET I ROSENDAL ELLER TIL ANDRE SPENNENDE REISEMÅL I INN- OG UTLAND Tirsdag 21.april går bussen til Finnøy. Vi lover en innholdsrik dag med mye humor med de to herrene Arne Nordbø og Tor Øyvind Skeiseid som guider. Med karikering av typer, sang, tale og basar, blir historien om bedehuset formidlet med vanvittig humor, men med stor respekt. Påmeldingsfrist 1. april. Detaljert program finner du på hjemmesiden vår under tema REISE, eller du henter et program på ett av våre sentre. Turen til Rosendal er en overnattingstur med avreise 11. juni. Denne og alle våre andre reisemål for 2020 finner du info om på vår hjemmeside.

55


Sunde Bedehus Sundeveien 29

Ansv.Sunde Bedehus Formiddagstreff. Mob: 922 53 496. Tirsdag 21. april blir i stedet En BLÅTUR . Møt opp på Bedehuset kl. 10.00. Det blir altså ikke vanlig treff på ­Bedehuset denne dagen. Turens varighet: ca kl. 10.00 til 14.00 (14.30) Påmelding snarest mulig. Senest 14. april. Velkommen til å bli med! Påmelding: T. Warland Mob: 990 30 493 T. Frafjord Mob: 922 53 496

skipper worse sport

Hinna Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

STAVANGER SANITETSFORENING

Leder Mia Hetland – tlf. 924 18 235 Utleie av Idun – tlf. 911 41 719 Velkommen til: Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned kl. 19.00. Seniordans hver onsdag kl. 15.45–17.15. Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00–12.00. Dataklubb hver torsdag kl. 10.00.

56

Skipper Worse Sport har vært aktiv i 35 år den 12.02.2020. Vi er en uav­ hengig forening av voksne, glade kvinner og menn fra 60 år, som liker å trimme. Hver t­irsdag og torsdag trimmer vi i Stavanger Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 er det musikk og gymnastikk. Vi har god plass og greie garderober med dusj. Vi er nå 135 medlemmer og betaler kr. 300,00 i årskontigent. Vi har plass til flere og ønsker nye ­medlemmer hjertelig velkommen. For opplysninger: Berit Garvik berit.garvik@getmail.no Mobil: 951 12 122


ůŝ ŵĞĚ ƉĊ tŝƐĞ ŐĞ ĚĂŐĞŶ

ĞŶ ϭϭ͘ ũƵŶŝ ĂƌƌĂŶŐĞƌĞƐ tŝƐĞ ŐĞ ĚĂŐĞŶ ƉĊ ^ƆůǀďĞƌŐĞƚ ŬƵůƚƵƌŚƵƐ WĊ tŝƐĞ ŐĞ ĚĂŐĞŶ ǀŝů ĚĞƚ ďůŝ ŵĂŶŐĞ ŐŽĚĞ ŝŶŶůĞŐŐ͘ &ƆůŐ ŵĞĚ ƉĊ ŚũĞŵŵĞƐŝĚĞŶ ǀĊƌ ĨŽƌ ƉƌŽŐƌĂŵ͘ tŝƐĞ ŐĞ Ğƌ ^ ^ D – ZĞŐŝŽŶĂůƚ ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƐĞŶƚĞƌ ĨŽƌ ĞůĚƌĞŵĞĚŝƐŝŶ ŽŐ ƐĂŵŚĂŶĚůŝŶŐ – ƐŝŶ ƉůĂƚƚĨŽƌŵ ĨŽƌ ďƌƵŬĞƌŵĞĚǀŝƌŬŶŝŶŐ ŽŐ ƐĂŵĨƵŶŶƐĞŶŐĂƐũĞŵĞŶƚ͘ tŝƐĞ ŐĞ Ğƌ ĨŽƌ ĚĞ ŽǀĞƌ ϲϬ Ċƌ ƐŽŵ ƆŶƐŬĞƌ Ċ ĚĞůƚĂ ĞůůĞƌ ďŝĚƌĂ ŝ ƐĂŵĨƵŶŶƐĚĞďĂƚƚĞŶ͘ / tŝƐĞ ŐĞ Ğƌ ĚĞƚ ĨůĞƌĞ ŵĞĚůĞŵŵĞƌ ƐŽŵ ĂƌďĞŝĚĞƌ ŵĞĚ Ċ ĨƌĞŵŵĞ ŵƵůŝŐŚĞƚĞŶĞ ďƌƵŬĞƌŵĞĚǀŝƌŬŶŝŶŐ ŝ ĨŽƌƐŬŶŝŶŐ ŽŐ ŬƵŶŶƐŬĂƉƐƵƚǀŝŬůŝŶŐ ƐŬĂƉĞƌ ŝ Ğƚ ĂůĚƌĞŶĚĞ ƐĂŵĨƵŶŶ͘ sŝ ƆŶƐŬĞƌ ƐĂŵŵĞŶ Ċ ǀŝƐĞ Ăƚ ĞůĚƌĞ Ğƌ ĞŶ ƌĞƐƐƵƌƐ ŽŐ ĨĊ ĨůĞƌĞ ŝŶǀŽůǀĞƌƚ ŝ ĨŽƌƐŬŶŝŶŐ ĨŽƌ Ċ ƐŬĂƉĞ ƐĂŵĨƵŶŶƐĞŶĚƌŝŶŐĞƌ͘ Ƶ ŬĂŶ ůĞƐĞ ŵĞƌ Žŵ ŽƐƐ ƉĊ͗ ǁǁǁ͘ƐƵƐ͘ŶŽͬǁŝƐĞĂŐĞ Ƶ ŬĂŶ ŽŐƐĊ ĨƆůŐĞ ŽƐƐ ƉĊ &ĂĐĞŬ <ŽŶƚĂŬƚ ŽƐƐ ƉĊ ǁŝƐĞĂŐĞΛƐƵƐ͘ŶŽ ĞůůĞƌ ϰϲ ϴϵ ϰϲ Ϭϵ

57


Pensjonistuniversitetet Stavanger er en frivillig organisasjon for personer over 60 år. Vi arrangerer hver måned foredrag over aktuelle temaer.

Program våren 2020

22. januar: Historiker Lisbet Risa. Fotohistoria – sett frå Stavanger 19. februar: Journalist Svein Omdal. «Løgn og forbandet Dikt» - falske nyheter som et ekte problem 18. mars: Lektor Knud Helliesen. På hver sin klode? Kielland og Obstfelder 22. april: Professor emetitus Sigmund Hågvar Økosorg, stedstap, flyskam og andre begrep i miljøvernet 27. mai: Smartbysjef Gunnar Crawford. Smartby for pensjonister 17. juni: Sommertur til Egersund Alle foredrag holdes i Kulturhuset Sølvberget kl. 11. Medlemskontingent for 2020 er kr. 400. Medlemmene har gratis adgang til foredragene. Inngangspenger for ikke-medlemmer er kr. 100. Hjemmeside: www.pustavanger.net, e-post: post@pustavanger.net

PROGRAM

Medlemsmøter våren 2020 Speiderhuset kl. 18:30 Onsdag 25.mars: Orientering om betaling på sykehjem Onsdag 29.april: Sunde idrettslag v/Helene Husebø vil fortelle om opplegg for barn og unge Mai: Sommertur. Dag og tur ikke fastsatt. Husk vårt grasrotnr.: 971 339 853 Hilsen styret

Senior Ynglingen har møter følgende torsdager videre i vårsemesteret 2020: 12. og 26. mars. 16. og 30. april. 14. og 28. mai. Møtene varer fra kl 1100 til kl 1300. Velkommen! 58


www.finali.no

Finali er et konsulentbyrå for F i n a l i e r som e t khjelper o n s u lprivatpersoner e n t b y r å s o msom h j ehar l p ebehov r bistand. privatpersoner som har behov for bistand. Finali tar blant annet på seg alle de praktiske oppgavene som oppstår når livet endrer seg. Finali tar blant annet på seg alle de praktiske Finali leverer o pogså p g agenerelle v e n e s otjenester m o p p ssom t å r hjelper n å r l i vdeg e t etilndine d r e rhverdags­ s e g . behov. Dette kan f.eks. være å rydde opp i avtaler/faste utgifter, som forsikring etc. Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende. Finali leverer også generelle tjenester som Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle hjelper deg til dine hverdagsbehov. Dette områdene med. k a ndet f . ejobbes ks. væ r e Kunden å r y d d efåroen p pfast i akontaktperson. v t a l e r / f a s t e Møtene u t g i f t eholdes r, hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov. som forsikring etc. Opprydning/salg av bolig, eller andre ting som kan være utfordrende.

Ansatte i Finali har relevant og grundig utdanning, som gir kompetanse på alle områdene det jobbes med. Kunden får en fast kontaktperson. Møtene holdes hos kunden, Finali, eller etter eget ønske/behov. GRATIS KONSULTASJONSTIME: +47 451 55 599,post@finali.no

GRATIS KONSULTASJONSTIME +47 451 55 599­ post@finali.no 59


FORMIDDAGSTREFF VÅREN 2020 Formiddagstreff er for alle. Vi møtes kl 11.00 2. og 4. tirsdag i måneden. Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang, utlodning, andakt Hjertelig velkommen!

Tjensvoll Kirke

10. mars: Leik Woie; «Hva skjuler seg i Hafrsfjord?». 24. mars:

Inger Elisabeth Hanssen om «Dostojevski».

28. april: Elise Løklingholm sang/allsang med «gode gammeldagse svisker». 12. mai: Anne Tove Austbø om «Stavanger Støberi og Dok». 26. mai:

«Bilder fra studietur til Israel» v/diakonen Brit Egeland.

Juni: Felles busstur med Bekkefaret menighet. Program kommer senere.

Formiddagstreff i Stokka kirke Andre onsdag i måneden i Kirkestuen klokka 11.00 Onsdag 13. mars: Aud Jorunn Aano: DE 25 BESTE BØKENE DE SISTE 25 ÅRENE Onsdag 15. april: Odd Dubland: HANS NIELSEN HAUGE Onsdag 13. mai: Bente Eggebø: ORDET E DITT Det planlegges også tur som avslutning på semesteret!

60

Det er bevertning og utlodning på alle ­treffene. Formiddagstreffene arrangeres av diakoni­ utvalget i Stokka menighet.


Ka e dette for någe? Nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom Helsehuset Stavanger for å se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere.

Vi holder til i Badehusgata 37 i østre bydel. For å finne ut mer, kontakt oss på telefon 51508100 eller epost helsehuset@stavanger.kommune.no

Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme. Andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag, og vil gjerne ha besøk. Det er bare å stikke innom!

Helsehuset Stavanger er kommunens tilbud til deg som ønsker å ta bedre vare på egen helse. Følg oss på Facebook for å få med deg det som skjer!

Vi har åpent 0900-1500 man.-fre. Hver torsdager er det omvisning for innbyggere kl.10.00 – 14.00.

61


BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no

Kafeteria

Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i!

60+ Lyst til å prøve noe nytt?

Kom og se – ka me har fått te! For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter vår 2020

Mandager Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Tirsdager «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Bingo kl.12.00 – 14.00 (partallsuke) Bokprat: Èn tirsdag i måneden kl. 10.30 – 12.00 Strikkedamer: Første tirsdag i mnd. kl. 19.00 – 20.30 på loftet. Del idéer og delta i sosialt fellesskap. Torsdager Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates kl. 09.15 – 10.15 Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Bridge kl. 15.00 – 18.00

62

NABOLAGSHAGEN Opparbeiding av hagen er i full gang og store framskritt skjer dag for dag. Vi vil nå starte planlegging av hva de ferdigstilte bedene skal fylles med, samt sette opp det nye drivhuset. Har du gode tips, råd, idéer eller bare er nysgjerrig? Alle hageinteresserte er hjertelig velkomne til hagen vår!

Kurs vår/høst 2020

Rank og glad – tirsdag og torsdag kl 9.15 – 10.15 Instruktør: Ida Robberstad God styrketrening, med elementer fra yoga, pilates og dans. Bedrer balanse og styrker kjernemuskulaturen. Fra 50 + Bør absolutt prøves – en gratis prøvetime. Klippekort 15 ganger kr. 1500,-


Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30 og torsdager kl. 17.30 – 20.30 Instruktør: Anna B. Vinnes Vi lager gjenstander av både float(vindu) og kunstglass, samt redesign av dine gamle glassvaser. 5 ganger – Kr. 1250,(Utstyr kommer i tillegg) Start: 24. mars og 26. mars. Treskjæringskurs: Onsdager kl. 9.30 – 13.30 Instruktør: Jostein Tvedt Kursavgift: 8 ganger kr. 1500,Nytt kurs til høsten. Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00 Instruktør: Kjersti Haga Kursavgift: 10 ganger – kr. 1700,Nytt kurs til høsten. Møbeltapetseringskurs! Trekk om din slitne favorittstol. Instruktør: Aase Sitter fra Bevares. Kr. 3000,- (+ materiale) Helgen 6.–8. mars og/eller 20.–22. mars. Fredag kl 17.–21., lørdag kl 11.–18. og søndag kl 11.–18. Inkludert lunsj lørdag og søndag, samt kaffe/te! Følgende kurs settes i gang ved stor nok interesse: Lefsekurs: Vi setter i gang kurs i lefse­ baking i høst. Kaffepose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/ vesker av kaffeposer. De blir kjempetøffe! Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til å lage silke- og ullskjerf.

Kurs i pilfletting: med innleid instruktør. Kakepyntingskurs Nyhet! Knivlagingskurs Lag din egen kniv med slire, skaft og blad. Kurset går over 4 tirsdagskvelder fra kl 17.–21. med start etter påske. Kurslærere er Bjarte Ravndal og Geir Fuglestad Pris: kr. 1500,VERKSTED «Tre-neva» menn og damer, søkes til verkstedet vårt! Alle som trenger en «Emil i Lønnebergetbod» og ønsker å møtes til hyggelig og sosialt fellesskap, er velkomne til oss! Verkstedet er godt utstyrt og det er mulig­ het for veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. Nå er også verkstedet i bruk på tirsdager, noe vi er veldig glade for. Det er plass til flere, så kom – kom! Åpent man­ dag, tirsdag og torsdag fra kl. 9–13. Følg ellers med på kommunens nettsider, facebook og i lokalaviser, for informasjon om det som skjer på huset. Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer og lignende. Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre.

1234

63


MANDAG: Husflidgruppe kl. 10:00 Veving, toving mm. Oppstart 13. januar.

Kurs- og aktivitetssenter

Datagruppe kl. 10:00 Vi har det sosialt og lærer av hverandre. Ta med PC/nettbrett. Oppstart 6. januar.

PROGRAM VÅR 2020

Kunst- og kulturgruppe kl. 10:30 Kunst- og kulturforelesninger ved gjester og egne krefter. Oppstart 20. januar.

Våre tilbud er for seniorer. Andre kan delta uten tillegg i pris. Flere aktiviteter støttes av K-stud. Går du med et ønske om å starte kurs eller en frivillighetsaktivitet, ta kontakt.

Fransk konversasjon kl. 11:00 – Viderekomne. Vi kommer sammen og samtaler på fransk. Oppstart 13. januar. Semesterkontingent kr 100,-.

Servering Under flere av våre aktiviteter selges lunsjpakke; to halve påsmurte rundstykker, en kopp kaffe og vafler for kr 50,- per pers. Vårt kjøkken tilbyr matsalg og det er mulig å bestille kaker, snitter, bakst og annet påsmurt. Ta kontakt i god tid på forhånd.

Hva har skjedd? kl. 12:00 Vi samtaler om aktuelle nyheter. Oppstart 20. januar.

Åpent hverdager 08 -14 Telefon: 51905790 Gamleveien 30B, 4018 Stavanger E-post: hinn@hesbynett.no

Bridge – viderekomne kl. 10:00 Vi samles i stuen for hygge og spill. Oppstart 7. januar.

Du finner mer om oss på: www.hinnasenteret.no og Det er også VI-TO frisør & fotterapeut på Hinnasenteret. Ta kontakt med Farah H. Razavi, mobil: 41649566.

TIRSDAG:

Turgruppe kl. 10:30 Ca. 1 times tur i nærområdet. Oppstart 7. januar. Lunsj etterpå. Sosialt treff for enslige og aleneboende kl. 11:30 – Uforpliktende fellesskap. Det er mulig å kjøpe lunsj, kaffe og vafler. Oppstart 7. januar. Treskjæringskurs kl. 10 -14 Oppstart 4. februar. 4 samlinger. Kursavgift kr 150,- per pers. Lærer Saxe Lysholm. Det er mulig å kjøpe lunsjpakke. Påmeldingsfrist 21. januar.

64


ONSDAG: "NRK´s Trim for eldre" kl. 09:45 Bøy-og-tøy via projektor i forstuen. Oppstart 8. januar. Bridgekurs for nybegynnere kl. 10:00 Oppstart 12. februar ved min. 8 stk. 6 samvær, kursavgift kr 600,-. Lærer Thom Hinna. Påmeldingsfrist 3. februar. Spansk for nybegynnere kl. 10:00 "Caminos 1" Oppstart 29. januar. ved min. 6 stk. 6 samvær, kursavgift kr 800,-. Lærer Adriana Fonseca. Påmeldingsfrist 15. januar. Andakt i kirkerommet kl. 10:15 – Et samarbeid med Hinna Menighet. Oppstart 8. januar. Hinnasenterets Pensjonistforening kl. 10:40 Vi møtes i stuen til foredrag, åresalg, drøs, musikk og annen underholdning. Medlemskontingent kr 250,-. Nye medlemmer alltid velkomne! Oppstart 8. januar. Sterk og stødig kl. 12.45 -13.45 Treningsgruppe for seniorer. – Et samarbeid med fysioterapitjenesten og frivillige aktører. Ingen påmelding. Merk: programmet følger skoleruta.

Spansk konversasjon kl. 10:00 Vi kommer sammen og samtaler på spansk. Oppstart 16. januar. Semesterkontingent kr 100,-. Yoga kl. 09:30 Oppstart 6. februar. 10 ganger. Kursavgift kr 1000,-. Lærer Ellen Thomseth. Matter for utlån. Ta med et godt teppe. – Mulig å kjøpe lunsj etterpå. Påmeldingsfrist 28. januar. Hverdagstanker kl. 12:00 – Et samarbeid med Hinna Menighet. Vi møtes annenhver uke og samtaler om kommende søndags kirketekst. Oppstart 9. januar.

FREDAG: Snekkerboden kl. 10:00 Treskjæring og annet trearbeid. Semesterkontingent kr 200,-. Oppstart 10. januar. Malegruppe kl. 10:00 – Alle teknikker. Vi inspirerer hverandre. Semesterkontingent kr 200,-. Oppstart 10. januar. Åpen kafe kl. 11:00 -13:00 Ta deg en tur innom for lunsj, kaffe og hyggelig drøs. Oppstart 10. januar.

TORSDAG: Bridgekurs kl. 10:00 For deg som vil friske opp gamle kunnskaper. Oppstart 9. januar. Kursavgift kr 600,-. Lærer Paul A. Hinna. Man melder seg på sammen med makker. Kursing via spillturnering. Påmeldingsfrist 20. desember.

TUR – med Reiseexperten – Pasjonsspillet i Oberammergau og Berchtesgaden Land/Buss. 28. juni - 07. juli, pris: kr 17995,-. Ta kontakt med senteret eller Reiseexperten for påmelding eller mer informasjon (event. hinnasenteret.no).

65


LANDSFORBUNDET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Lokallaget for Rogaland Sør LANDSFORBUNDET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Lokallaget for Rogaland Sør Åsveien Åsveien 11, 4328 SANDNES 11, 4328 SANDNES Org.nr.:

983 986 056

LOP Rogaland Sør har vel 800 medlemmer fra 18 kommuner i Sør-Rogaland, inkludert Sandnes og Stavanger, og er landets største lokallag. Gjennom dugnadsarbeid bidrar vi til livskvalitet med inspirerende medlemsmøter (inkludert servering av et godt måltid), bedriftsbesøk, kurs, konserter og reiser. LOP er partipolitisk- og livssyns- uavhengig, og deltar i drøftingsmøtene med regjering og storting om trygdeoppgjør/statsbudsjetter. PROGRAM FOR MARS 2020 TIL SEPTEMBER 2020 Ved innleveringsfristen for Mortepumpen nr. 1, 2020, arbeider vi med programmet for høsten. Fullstendig program for januar – juli er lagt ut på lagets hjemmesider (www.LOP.no , gå inn på lokallag, Rogaland). MEDLEMSMØTE onsdag 11. mars kl. 11.00 i Frøyland/Orstad kyrkje. Førstelektor i statsvitenskap ved UiO, Øivind Bratberg, med doktorgrad i britisk partipolitikk (2011), kjent spaltist/kommentator om britisk politikk i NRK, TV2, Morgenbladet, Klassekampen. Forfatter av boka «Skyggebilder av Storbritannia» (2013) og «Britiske statsministre 1900-2015» (med Hans Olav Lahlum). Studentparlamentets pris som «årets underviser ved UiO i 2013», og en av ti «fantastiske formidlere» i Morgenbladet, 2016! Tema: «Koss har det gått med di - Boris og di?». Musikk ved Johs Ringås, musiker og visesanger, med viser av presten på Lye, Jens Zetlitz, og gode Stavangerviser. MEDLEMSMØTE onsd. 6. mai kl. 11.00 i Frøyland/Orstad kyrkje. Gunnar Roalkvam, historiker og forfatter, har gitt ut flere diktsamlinger og skrevet sanger, skuespill og mange fagbøker med emner innen historie og samfunnskunnskap. Tema: «Hva var typisk for arbeiderkulturen i Rogaland?». Musikk ved Svein Tang Wa, trubadur og bildekunstner, har gitt ut flere plater, holdt mange konserter og hatt stor suksess med sine bildeutstillinger. Program for medlemsmøtene til høsten er under planlegging. KURS & BEDRIFTSBESØK Kurs: «Enklere stell av hagen», onsdag 25. mars 2020 kl. 11.00 – ca. 13.00. Lederen for Sandnes Gand Hagelag kurser oss. For noen er verandakasser o.l. på terrassen et alternativ. Fredheimsloftet på Klepp, 3. etg. Maks antall 30. Pause med kaffe/noe attåt. Pris kr. 60 Bedriftsbesøk 28. april 2020 til Høg-Jæren Vindpark, Varhaug. Høg-Jæren Vindpark er den første storskala vindparken i Sør-Norge. Vi samles i Vindparkens bygning og får orientering om Jæren Energi AS og vindmøllene her. Maks antall 25. Besøket varer ca. 1,5 time, så kjører

66


vi til Holmavatn Ungdoms- og Misjonssenter, der vi har bestilt middag til alle. Pris kr. 270 (inkl. middag, dessert og kaffe). Flere kurs og bedriftsbesøk for høsten 2020 er under planlegging. KULTURPROGRAM Stavanger konserthus (Zetlitz) lørdag 21. mars kl. 20.00. «This was my life» - A tribute to Kim Larsen & Gasolin. Pris kr. 420. Fristen gått ut. Sandnes KinoKino (gamle kinoen), torsdag 2. april kl.19.30. Britt-Synnøve & Hverdagsfolka «Allting har Si Ti». Tekst og musikk er i visejazz-landskapet, av Elin Nygård. Pris kr. 340 Høstens kulturprogram er under planlegging. REISEPROGRAM 1 - «Pasjonsspillet i Oberammergau», august 2020. Fristen gikk ut 01.02. 2 - Sorrento-halvøya! 7 dager, Norsk Tur, 18.-24. april. Fristen gikk ut 15.01. 3 - Til lands og til vanns i Bjerkreim! Dagstur, torsdag 28. mai 2020. Turoperatør LOP/ Gunnstein Emmerhoff/Frafjord Bilrute. Fra Stavanger kl. 08.00, Sandnes 08.25, Høylandskirken 08.30, Ålgård 08.45. Retur samme steder, i Stavanger ca. 17.00. Pris kr. 1 295, alt inkludert. Påmelding ved å betale kr. 1.295 pr. person til konto 3335 31 25449. Husk navn! Påmeldingsfrist 17. april. 4 - Austevoll, Lysøen og Os. To dagers tur, 23. - 24. juni. Turoperatør ReiseExperten/Finnøy Buss. Pris kr.3.895 per person. Påmelding tlf. 52808780/ M 91153267, eller E-post til reise@reiseexpert.no Frist 15. mai. 5 - Komlejazz på Røvær. Dagstur, torsdag 6. august. Turoperatør: ReiseExperten/ Finnøy Buss. Røvær, vest for Haugesund, med 110 innbyggere og en bil! Med komlemiddag på Røvær Kulturhotell og jazzkonsert inspirert av gospel fra New Orleans i bedehuskapellet. Pris kr 1 295 pr. person. Avreise fra Klepp kl. 07.30, Sandnes 07.45, Lura 08.00 og Stavanger 08.15. Tilbake 19.30 - 20.00. Påmelding ReiseExperten tlf. 52808780 eller e-post til reise@reiseexpert.no Påmeldingsfrist 3. juli. 6 - Kiev. Elvecruise til Svartehavet og Donaudeltaet. Ti dagers Cruise fra Kiev til Odessa 1. - 10. september, Norsk tur. Fristen gikk ut 31. jan. For høsten videre planlegges to turer i regionen, hver med en overnatting. Ser dette kjekt ut? BLI MEDLEM! Enkeltmedlem kr. 350,- per person og år (kr. 230,- til LOP sentralt, kr. 120.- til LOP Rogaland Sør). Rabatt for par. For medlemskap og info, kontakt Jytte Birch Emmerhoff, tlf. 997 14 119, jytte@lyse.net . Se vår hjemmeside med detaljert program. www.lop.no og http://lop.no/lokallag/rogaland/sandnes-og-jeren

Martha J. Ulvund-leder M 906 56 520 Muninsgate 2C,4306 Sandnes martha.ulvund@outlook.com

Bjørg Brekke Sørskog-nestleder/ref. M 906 69 184 Skulevegen 17, 4352 Kleppe bjorg.brekke.sorskog@kleppnett.no

Gunnstein Emmerhoff-reiser M 993 25 967 Åsveien 11, 4328 Sandnes gunnstein.emmerhoff@lyse.net

Jytte Birch Emmerhoff -kasserer M 997 14 119 Åsveien 11, 4328 Sandnes jytte@lyse.net

Liv Marie A Ravndal-program M 481 31 496 Gåshaugen 6,4319 Sandnes liv.ravndal@lyse.net

Kjell Terje Larsen-reiser M 514 10 137, Furustien 12, 4072 Randaberg ktlarse@online.no

Kåre Bærheim-kurs/bedrift/verve M 932 02 846 Tjeldvn.26, 4318 Sandnes kare.barheim@lyse.net

Ranveig Løge, kultur M 922 33 375 Kvernhusbk 4, 4340 Bryne ranveigloge@live.no

Roald Håland-vara-program M 994 58 161 Jernalderveien 51A, 4041 Hafrsfjord roald.haland@gmail.com

Magne Helland-vara-økonomi-verve M 475 10 794 Skaret Terrasse 5, 4326 Sandnes magne.helland@lyse.net

Leon Reve-vara-kurs/bedrift M 970 10 356 Utsiktsvegen 4, 4352 Kleppe leon.reve@kleppnett.no

Rannveig Bærheim-LOP Oslo M 481 46 737 Tjeldvn.26, 4318 Sandnes. Ranveig.berheim@lyse.net

67


Tirsdagstreff kl. 11.00 i Dom og St. Petri menighetshus Rektor Steens gate 7. Velkommen til «sjømannskirken» på Våland. Det serveres kaffe og vafler, diverse program og ord for dagen. Hverdagstur til Hellige rom. Bussen tar oss med til forskjellige kirker, der vi får omvisning og har Tidebønn. For de som ønsker det, blir det anledning til å gå en tur i nærmiljøet. Ta med matpakke, det serveres kaffe og te. Klær etter været. Pris pr. tur 50 kr pr. pers.

10. mars Tirsdagstreff. Besøk av Turid Mellemstrand Rabenorolahy, sokneprest i Madlamark. 24. mars Hverdagstur til Hellige rom, Ålgård kirke. Avreise fra Våland kl.10 07. april Påskeferie 21. april Tirsdagstreff Besøk av Tor Moen Tønnessen, denne gangen med trommer. 05. mai Tirsdagstreff 19. mai Hverdagstur til Hellige rom, Undheim kyrkje. Avreise fra Våland kl.10:00 02. juni Sommerfest Besøk av Leif Johannes Netland

68


69


DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VÅREN OG SOMMEREN 2020, VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER! Påmelding skjer på tlf. 950 58 935 eller på e-mail: datakurs@seniorforbundet.no Våre datakurs er i Hillevåg. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse og god gratis parkering. Heis Seniorforbundet arrangerer datakurs for personer over 50 år. Se vår hjemmeside: www.seniorforbundet.no Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er in­ gen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi har tid og har som regel mer tålmodighet enn både dine barn eller barnebarn. De mest elementære ting blir gjennomgått. Det finnes ingen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ nomgår de forskjellige søkemotorene og viser hvordan man finner opplysningene på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Digipost er den nye måten som det offentlige sender ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs. Vi vil også arrangere nettbankkurs Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger og overføre penger fra dine kontoer. 70

50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bank­ ansatte gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1, Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene. Vi kan se tilbake på et interessant 2019 med kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår undervisningsmodell har ­kanskje også truffet bra. Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har hatt i 2019 og vil forsette etter samme modell for kursene våren og sommeren 2020. Skulle du ellers ha behov for en privat time for innføring i din datamaskin, enten hjemme eller du tar den med deg til senteret om du bruker en lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på forespørsel, mot en godtgjørelse. Vel møtt! Kurs 1 Begynnerkurs Vi lærer deg å gå inn på internett hvordan sende e-post og hvilken nytte du kan ha av den. Da blir det slutt på at du irriterer deg på «resten kan du lese på TV2.no. Vi lærer deg billettbestillinger med fly og tog. Vi lærer deg også komme inn i nettbanken. Du lærer å sette opp en profil på Facebook og hvordan du kan bruke den til å kommunisere med venner og kjente. Du lærer om de bruksområdene maskinen kan anvendes på. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fås ved henvendelse til Seniorforbun­ det.


Kurs 2 For deg som har brukt datamaskinen litt (forsettelse av kurs 1) Du kan blant annet lese aviser fra alle steder i landet – og utlandet. Finne informasjon om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmateriale til slektsgransking eller andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organise­ rer din datamaskin. Vi vil også se på facebook og Skype. Kurs 3 Tekstbehandling (skriveprogram) Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du skal arkivere det du skriver eller utreder på en grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i filer. Hvordan du kan samle det du har samlet i hendige mapper, og arkivere mappene med navn for senere opphenting og bruk. Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for nye kurs fåes ved henvendelse til ­Seniorforbundet. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger. Kurs 4 Innføring i bildebehandling Nedlasting av data/musikk/filmer Her får alle deltakerne på en enkel måte en god innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra Internett gratis. Du lærer overføring av bilder fra ditt digitale kamera.

Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvordan du skal kunne lage et flott program med både tekster og musikk som du kan bren­ ne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger. Kurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet. Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør den nye data/netteknologien for deg? Nettsamfunn gjør deg mer sosial. De som sender E-post til en stor del av ­nettverket sitt ukentlig, ser 50 % flere av ­nettverket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker e-post. Nettbruk erstatter altså ikke tele­ fon eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. Våre kursledere har lang erfaring med ­dataopplæring og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng gjennom mange år. Pris for hvert kurs kr. 1100,- Kursavgift må være innbetalt ved kursstart. For påmelding eller mer informasjon kontakt Senior­ forbundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger Telefon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; datakurs@seniorforbundet.no Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med andre, for å skrive eller lese meldinger. TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. En glimrende gave.

567 71


FOTPLEIE – Kr. 500,Husk å stelle godt med undersåttene dine, de bærer deg rundt hele dagen...

Janes Fotpleie Tlf. 95 05 71 76 Org.nr. 817277772

-­‐Fysioterapi for alle! Vegg i vegg med Skipper Worse Ledaal

Ingen venteliste! Ingen henvisning nødvendig! Har du ryggsmerter, nakkesmerter, hodepine eller knesmerter? Har du artrose og ønsker t ips og veiledning t il gode øvelser? Kanskje du har senebetennelse og ønsker behandling for dette?

Du får: – mykgjørende fotbad – filing av hard hud – fjerning av gamle neglebånd – filing/stelling av negler – massasje – neglelakk (ikke inkludert, kr. 100,-)

Jeg tar med meg utstyret og kommer hjem til deg!

Skipper fysioterapi tilbyr alt fra massasje og nålebehandling til treningsveiledning. Vi har løpende påmelding til artrose og osteoporose kurs (trening)! M eld d eg på hos oss �

Adr: Erling Skjalgssons Allè 10 (Skipper Worse) Tlf: 93275220 E-­‐post: post@skipperfysio.no

Åpningstider: Man,ons,fre: 09-­‐15.30 Tir & tor:11-­‐18

Hvor skal du bo når du blir eldre? Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes. En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum. Frokost og middag blir servert 7 dager i uken. Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær. Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem. Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig. I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-. Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00. 72

Foto: Stein Hugo Kjelby


Bli medlem i Byhistorisk forening Stavanger! Dersom du er interessert i Stavangers historie, er vår forening noe for deg. Som medlem får du innbydelse til åtte – ti foredragskvelder/byvandringer årlig samt tre nummer av foreningens magasin Stavangeren. Magasinet er på ca. 100 sider og inneholder stort sett bare spesialskrevne artikler. Alt dette er inkludert i medlemskontingenten som er kr 400 for enkeltmedlem og kr 550 for familiemedlemskap. På våre nettsider – http://www.byhistoriskforening.org/ – finner du mengder av historisk stoff om Stavanger og også mer informasjon om foreningen og arrangementene. På nettsiden kan du også sende din innmelding. Du kan også sende e-post til pedersen@marstad.net eller ringe/sende sms til 908 28 467.

Lawn Bowls på Lassa Er du mellom 19 og 90 år? Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club. Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45. Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med. Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen. Passer både for herrer og damer. Se http://stavangerbc.com/. 73


Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus. Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen! For spørsmål ring: Olaug Svendsen Torhild Warland

98 88 61 91 99 03 04 93

Formiddagstreff i Stokka kirke andre onsdag i måneden klokka 11 8. januar: Berit Øi Wathne: «Stavanger sett med kunstnerøyne». 12. februar: Ove Nordstokke: «Det nye sykehuset». Det blir også formiddagtreff 11. mars, 15. april og 13. mai. Det er alltid god mat og utlodning! VELKOMMEN!

HaaTo privat hjemmehjelp VI TILBYR: Avlastning og en person å forholde seg til Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Hjelp til innkjøp Utvask av bolig Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: mette@haato.no – www.haato.no

74


Tulipanaksjonen er årlig, og foregår i april måned

Kjøper du tulipaner av oss i Lions, støtter du forebyggende arbeid blant unge i Stavanger Dette er et Lionsprogram med formål å forebygge rusmisbruk og etablere sunne og gode holdninger for våre barn. Også tema som mobbing og overgrep er blitt en del av programmet som brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Lions årlige tulipanaksjon omsetter nesten én million tulipaner. MITT VALG! er langt på vei finansiert av tulipanaksjonen. Det er 11 Lionsklubber i Stavanger, ca 300 kvinner og menn som bruker litt av sin fritid for å hjelpe andre: LC Stavanger - LC Stavanger/Gyda - LC Stavanger/Hafrsfjord LC Stavanger/Harald Hårfagre - LC Stavanger/Hinna - LC Stavanger/ Jåtten - LC Stavanger/Sunniva - LC Stavanger/Svithun LC Stavanger/Tasta - LC Stavanger/Øyane - LC Stavanger/Åsen Kontakt vår soneleder om du ønsker informasjon om medlemskap. Telefon: 977 17 342 75


Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri

Returadresse: «Mortepumpen» Innbyggerservice Olav Kyrresgt. 23, Postboks 8001 4068 STAVANGER


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.