Speiderpiken nr 1 (januar) 1930

SPEIDERPIKEN

ORGAN FOR NORSK SPEIDERPIKE-FORBUND.

En speiderpike taler alltid sant"

Har du no e n ga n g ten kt over hvorfor nettop d e nne p aragraf e r den før ste ? Jo, det er fordi den danner g runnlaget for d e a nd re. Skal vi n å til noe i ~verden m å v i ve nn e o ss til ærlighe t i all uår f erd. O g verden kunde ikke b es t å hvis vi ikke hadde tillit til hverandre.

Me n dessverre er det ikke slik idag at a ll e menne$k e r ha r ti llit ti l hverandre Mange mennesker e r sli k at man kan skje føler at man ikk e kan ha tillit til dem.

Hvordan e r det med dig? Kan man stol e på dig? Taler du bare s annhet? Ja, for s lik s kulde det jo v æ r e. En speiderpike taler alltid sant. Det er lett nok n å r du har medgang, når du bare utsetter dig for behageligheter ved å tale sant. Men n å r vanskelighetene kommer , kniper det kan s kje. Da er det du skal uise at du er en virkelig speiderpike Du har nok merket at det er lettere når du er sammen med de andre pikene i troppen og partuljen. Men i det daglige livhjemme, på skolen og på arbeidsplassen - er det du skal vise hvad en speiderpike virkelig er. Fusker du på skolen vil både lærerinnen og de andre pikene

Men det er ennu viktigere for dig selv. Gjennem speidertiden skal du trene dig slik at du står rustet når du siden kommer ut i livet. Husk, når du blir voksen så får du så mange flere anledninger - hvor meget mere står på spill - hvor det gjelder å være ærlig Jo bedre du trener dig i speidertiden jo større chance har du til å klare å være sann siden i livet. Det er mange mennesker som sie r at en «nødløgn» er tillatt. Slik sier selvfølgelig ikke en speiderpike Jesus sier: «Eders tale skal være ja, ja eller nei, nei » Men er det ikke ofte slik at du «fiffen> litt på det du skal si, for at det skal høres penere ut? Eller du «skr:ytern litt for at det du gjør skal høres ennu bedre ut enn det er? Holder du det du lover?

En annen ting som du skal være opmerksom på er det at ofte tørr du kanskje ikke stå ved det du mener. Eller enda verre, du «hykler» for å smigre den du sist taler med. Ja, du vet nok at det sies om oss kvinner at vi farer med sladder. Tenk litt over det. Skal vi la det sitte på oss? Prøv å gjør dig til regel å si alt det pene du vet om andre mennesker når de ikke er tilstede. lett rynke nesen av speidersaken. Og gjør du en bommert hjemme er det vel bedre å tilstå det enn å få slengt efter sig: Jo, du er en fin speiderpike, som lyver attpå til. På den måten kan du altsii vidne for speidersaken. La folk få forståelsen av at en speiderpike kan man stole på under alle omstendigheter.

Nu har jeg visst nevnt nok om å tale sant. Men denne paragraf sier vel egentlig noe mer. Meningen er vel at du skal være sann i all din ferd. Dine tanker og ~andlinger skal også være ærlige Det er dine tanker du må ta særlig vare på. For venner du dig først til å tenke sant så vil det følge av sig selv at du tenker før du taler.

Smorlagning

A, •• .] Fra landschefen

Kjære speiderpiker. - Jeg vil denne gang komme med noen alvorlige ord som jeg engang har hørt uttale av en erfaren og klok mann. Han sa: Jeg inndeler mine medskapninger i 3 klasser.

Den forste klasse mennesker utgjøres av dem som først og fremst tenker på fritider og ferier og som forøvrig arbeider minst mulig.

Disse blir det aldri noe av; de ender som regel med å falle samfundet til byrde på en eller annen m å te

Den annen klasse omfatter dem som gjør sin plikt i stort og smått, er punktlige og nøiaktige. De har sine omgivelsers fulle aktelse og respekt.

Så er det den tredje klasse. Denne klasse mennesker neier sig ikke bare med å gjøre sin plikt og med å gå gjennem livet efter et sjema. Nei , de vier arbeidet

hele sitt liv og hele sin interesse. De spør ikke efter hvor langt deres plikter rekker, hvad de er forpliktet til å gjøre, de spør bare om arbeid~t kan gjøres bedr e. De er fulle av interesse for de opgaver de har p å tatt sig, deres hjerter er gjennemglødet og øinene lyser av arbeidsglede. Det er disse mennesker som er lykke lige og som også har evnen til å gjøre andre lykkeli ge. Av denne tredje klasse, som forøvrig helst burde betegnes som rste klasses , er der ikke svært mange. De er dessverre få, men det er disse menn es ker som n å r sine m å l i livet - det er disse s om står s om lysende eksempel for folk og land , ja for hele menn eskeheten - det er i deres fotspor vi skulde gå, o g d et er disse vi alle skulde forsøke p å å ligne i a ll var ferd . -

Hvis dere vil n å noe i livet , så er dett e veien d ere må gå.-

Villren.

Polo: W'1u.

Alle speiderpiker kjenner vel søster Johanna som reiser land og strand rundt og lærer oss sykepleie. Her er

T 1 1 s ø s t e r J 0 h a n

skjenker vi vår lille kløvernå.J fordi Ålesunds festdikt til henne. hun så beredvillig vil lære oss å nå vårt høie mål: «andre folk til nytte være,>.

Vi takker dig for din strenge mine vi takker dig for ditt lune smil, for alt hvad du i den «lille,> time s om ved et under har lært oss til: A rede s en g er o g skifte laken med slik rutine - der fin ' s ei maken. P a tien t en s kropp kan vi vaske ren, s kal hun ha bekken vi er'ke sen. Og «tømme» skal vi nok også klare klyper oss kraftig i nesen bare.

S e h v or hun li g ger så ren og derten. Ja, akkurat s om «Prinses sen på erten».

Hvis hun blir kvalm og er «fole,> tørst så må hun kun skylle munnen først, men får hun feber og ønsker vann, vi lar henne drikke alt hun kan. Medisin gir vi i passe doser, og er hun flink vi da henne roser. All mat serveres på «postelin», og duken er både ren og fin.

Vi må.ler feberen med gradestokken, resultatet noterer vi ned på blokken. Hver minste ting vi ad motam tar

ja, selv om en prikk på nesen hun har. Når lægen kommer far han grei beskjed om alt som kommer op eller ned.

Vi svever lydløst - ja som sylfider og uten bråk gjen nem døren skrider; så varsomt smyger vi våre hender når vi den syke i sengen vender

Vi taler milde og varme ord, vår omsorg den er så stor, så stor. Skulde noen foten eller armen brekke, vi spjelker flott - å du! så kjekke.

Har noen slått sig så blodet siler, med vår forbinding vi skyndsomst iler, den går rundt arm og den går rundt nakke og ·den må aldri legges på skakke

Den går bak øre og rundt om panne og alt dette m.m m. har vi lært av Søster Johanne.

1!Jllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllltig

Kjenn ditt forbund!

Under denne overskrift vil vi i hve rt nummer bringe en artikkel fra de forskjellige-k retser og deres arbeide. Vi begynner idag med Bergens krets og overlater ordet til kretschefen frk. Marce!Ja Bue.

Speiderpikebeve.gelsen tok sin begynnelse i Berge ns krets i aret 1917. Pikene var dengan g ikke samlet i noen patruljer eller tropper, men eksisterte spredt rundt om pa skolene. - D et var første året 1920 vi fikk vår første troppsfører , nemlig frk. Kate Faye, der hadde vært i pensjonsskole i England og statt tilsluttet speiderbevegelsen derhenne. - Hun kom

førere, arbeidet gikk godt fremover v å ren og f ø r s ommere n kom hadde vi fåt t 2 nye førere og troppene var da steget til 5 i tallet . - Nu g ikk det med liv o g lyst Vi fikk forespørsel fra K . F . U . K. om å d e lta i leir p å Sand i Ry fyl k e , - og efter endel k orrespondanse frem og t ilb ake reiste vi så, 15 i tallet, fra Trondhjem og B ergen til K. F U. K.'s l eir i Ryfylk e Vi fikk der et innblikk i le irarrangemen t, men i speiderferdigheter var ikke de kommet l enger enn oss, sa i den henseende læ rte vi ikk e me get. Vi var svært. takknemmelig for innbydelsen og opholdet i K F. U.K. 's leir, og reist e hjem igjen m ed den faste be s lutning å samle Norge t il ett rike , finne frem alle spe iderhjem med masse god lærdom, og vi startet da var første tropp pa samme m åte som skjkk og bruk var i England.Bergens krets har masse a takke frk. Faye for, idet hun tok det forst e store loft, fikk samlet og ordnet pikene , salede s at vi kunde begynne med regelmessige m.oter - og fa tak i alle de som var rundt om i byen og ingen førere h a dde . Vi var i den henseende heldig, da vi s tartet med en utlært og prektig forer. - Imidlertid vokste antallet av speiderpiker meget sterkt, - og da jeg varen 1921 blev valgt til fører var antallet av speiderpikene vokset til 200, som stod tilsluttet en tropp - Frk Faye var fortvilet, - og ante slett ikke hvad hun skulde gjøre. - Jeg kjente endel piker der var gatt inn i første Bergens tropp og disse hadde adskjllige ganger gatt på for a fa mig til fører.Jeg mente at det var vanskelig a påta sig dette hverv, da jeg aldri hadde vært speider pike og ikke visste stort om bevegelsen, men de gav ikke tapt, og til slutt lot jeg mig overtale og møtte da p å Lungegå rdens skole, hvor alle speiderpikene og frk. Faye skulde være samlet for åta imot mig. De 200 speiderpiker blev da delt i 3 tropper, Frk. Marce/la

også til tross for , at jeg d engang ikke hadde en eneste av de gamle førere igjen i kretsen, idet alle som hadde vært med fra 1921 var sluttet De hadde nemlig gått hen og giftet sig Dere kan nok alle forsta., at det ikke var så lett å s i ja. Med assistanse fra hoveds tyret o g førere rundt om i landet, blev da leiren planlagt og besluttet avholdt sommeren 1923. Dengang deltok der 300 speiderpiker fra det hel e land, så n år vi idag ser tilbake p å den første leir og det første hoved styre må det innrømmes at vi er kommet et godt skritt fremover, hvilket tilfulle beviser at speiderpikebevegelsen er i fremgang i vårt land. - Bergens krets teller idag 14 tropper, med henimot 500 speiderpiker. Alle tropper har egne lokaler; kretsmøte og troppsmøter avholdes en gang hver måned, patruljemøtene I gang ukentlig og førerråd hver 14. dag. Kretsen har også egen hytte, som vi har fått av statsminister Michelsen, og som vi setter stor pris på og besøker

piker i landet, d anne et ho vedstyr e, so m kunde repres e ntere vårt forbund og få de t p å rett kj ø l. Dette b lev s å gjo r t, - me n det var med det første hoved styre, s o m med alt annet i d en ne v e rd en , sta r ten e r strevsom , og det gikk smått. I midlerti d bes lut tet hovedstyret, at Bergens kr ets skulde innby til leir, for at all e spe ide rpikene skulde få komme s am men , se, læ re og ta hjem med sig alt d et ny e, for å få sine tropper videre frem. - J eg blev det samme å r, alts å i 1923, utnevnt t il kr etschef for B ergens krets , - likesom jeg av hovedstyret blev valgt til den forestående leirs kommandant , hvilket jeg syntes umulig kunde ga an, da jeg ikke syntes på langt n æ r jeg var komp etent til denne store op g ave og slett ikke fortjente d enne heder. Hovedstyret hadde imidlertid funnet leirplass på Vestupplands Folkehøgskule , Brandbu , Hadeland , og jeg m atte med ·2 av mine førere reise ned for a. ta leirplassen i øie nsyn , og den fant vi glimrende. - Jeg hadde imidlertid fremdeles be tenkelighet er med å overta ansvaret som kommandant for leiren , men hovedstyret mente, at der var ingen andre å velge, så det va r bare å si ja, og det gjorde jeg da idet frk. Faye's troppsassistent, frk. Solberg, blev fører for 2nen tropp og jeg for 3dje. - Jeg forklarte frk. Faye det samme, som jeg hadde sagt til pikene, at jeg ikke kunde nogen som helst speiderferdigheter og derfor vanskelig kunne påta mig arbeidet, men frk Faye mente, dengang, det var av underordnet betydning. Kretsen trengte gode førere, som var villig til å arbeide for speidersakens skyld, og å holde de møter og ta de opgaver som var pakrevet for den tropp de overtok. - Saledes gikk det altså til at jeg blev speiderfører for Bergen's 3dje tropp, og denne tropp har vært mitt hjertebarn gjennem de år jeg har arbeidet som speiderfører, ikke således at jeg foretrekker denne tropp fremfor de andre i kretsen, nei langt fra, men den har vunnet hele mitt hjerte. - Førerspørsmålet gjorde sig imidlertid straks gjeldende, idet antallet atadig var i stigende, og dette satte jeg mig som min fønte opgave, l skaffe gode, interesserte og flinke

B oe

Da lektor Moe fikk noe 0 a tenke 0 pa.

«Du vet jeg vil gjern e at du skal være som de andre piken e ,» sa fru Holm , « m e n d e t er ikk e så gr e it å fa d et t il a s trekk e til. O g en speid e rdrakt ko ste r j o en d e l p e n ge r , vet du »Gudrun nikket b e ten k t. Hu n s kuld e a v legge speiderloftet i n æs te maned og bli o p tatt s om s p ei d e rpike. All e d e andre aspi r a nt ene ha d d e s nakk et s å m e ge t om s ine ny e d r a kter, so m d e ven t e t fr a d e pote t Men d et var ingen sak for d em som h a dd e e n far s om tjente p e n ger «Når bare d enne s p ei d i n gen kunde gj ø r e dig li tt flinke r e p å s k o le n så kun d e d e t e nda g å an Me n d et ser jo ut so m d et b lir m otsa tt Sis te m å ned var du gatt to po in t s ne d i k ara k te r e n e dine . Je g men e r du ska l vise at du fortj e ner å f å s peide rpiked r a k te n .»

« Du v et go d t at det va r d e n v emmeli ge frøk e n Ni e lsens s kyld a t j eg g ikk ne d i ka r:akte r e n e . Du vet jo at hun ikke k a n fordr a mig .»

«Tror du ikke d et k an v æ r e d in ege n s kyld a t hun ikk e kan fo r dra di g? Du fi~k da g ode karakterer av henn e fø r »

«A nei, det nytter nok ikke,» svarte Gudrun «Jeg få r nok aldri meget i hovedkarakter mere.»

«Du skal aldr i si aldri ,» sa hennes mor a lvorlig. Du synger jo n e ttop i sa ngen din : Aldri, aldri g i tapt. Og det er vel noe av d e t du skal lære som speiderpike, tenker jeg. Hvis j eg hadde sagt, jeg greier det ikke, da far d ø de, s å hadde du nok i det hele t a tt ikke gått p å middelskol e n idag. - Du s kal f å speiderpikedrakt til optagelsen , men p å en betingelse »

Gudrun lysnet. «Hvad er det da?» sa hun ivrig. «N æ s t e karakter-dag skal du ha meget i hovedkarakt e r ,» svarte fru Holm bestemt .

Gudrun gikk m e g e t b e t e nkt p å skol e n d e n dag. Hvordan i all verden skulde hun greie det? Speiderpikedrakten mått e hun ha Hun fikk se til å anstrenge s ig mere for frk. Niel s en likevel. Hun kunde g jøre det adskillig bedre Klas s e forstanderen var det ikke så farlig med, for lektor Moe var svæ rt inntatt i henne.

Hun fattet alle gode forsetter • og klarte virkelig å gjennemføre dem for frøken Ni elsen. Hun leste to ganger mere over leksene i hennes to fag, tysk og historie. Og det viste sig virkelig at det hjalp. I ethvertfall greide hun sig fint begge gangene hun blev hørt. Så det så lovende ut. Dess verre var hun uheldi g for lektor Moe en dag. Hun hadde ikke f å tt tid til

å se nok p å de engelske glosene og så blev hun hørt. Men det gjorde vel ikke noe. Han var så snild. Opgj ø rsdagen kom Stor spenning. Tenk om ikke frøken Nielsen allikevel hadde gitt henne meget? D e r kom lektor Moe med alle bøkene. Hun åpnet f ebrilsk. Jo, tenk . Tysk og historie meget . Hurra , hun hadd e g reid sig. Men hvad var det ? Hovedkarakter : Tf. stod der. Dette kunde ikke stemme. Jo , s å s annelig stod der ikke Engelsk muntlig Tf. Hun satte i å gråte De andre snudde sig. «Hvad e r p å ferd e, Gudrun?» spurte lektor Moe. Gudrun s var t e ikke for bare tarer Lektoren kom nedover.

« Hvad s t å r p å? » «Je g - - har« T ?» f å tt T,» hikstet Gudrun

« Ja, i hovedkarak t er. Jeg s kulde hatt meget O g det hadde jeg f å t t hvis ikke De hadde gitt mig T. i engelsk.»

Lektoren sum me rte man gl et p å T

Jo sa sannelig. 1 point «Ja, j a , i betraktning av at du er øienstenen min s å få r jeg sette op t il meget i engelsk allikevel, jeg da. - - Men du hadde vel kanskje ikke fortjent det.» Gudrun g ikk strå lende hjem . « Se der kan du se,» sa mor . « Nu har du vist at d u fortjen t e speide rpikedrakten din. Nu bestiller vi d e n i dag .»

Optag el s en var ov e r. Gudrun og fru Holm var p å vei hjem Fru Holm va.r glad over at hun var gå tt p å fest e n. Nu hadde hun få tt rede på en hel del om d e nne s peidersaken. Hun skjønte at det var e n stor sak. O g det var r e nt røre nde å se de unge pikene st å der m e d h å nden på flagget og avlegge sitt speiderl ø fte. Troppsf øre ren hadde talt til dem at de m å tte gjøre ære p å speiderdrakten, for først da fortjente de å få den ære å bære den. A være speiderpike er d e t samme som av all kraft å prøve å tenke, tale og handle riktig. En speiderpike har alltid en rolig samvittighet. For det er samvittigheten som dømmer v å re handlinger. Gjør dere verdige til å fortj ene speiderdrakten. Og s å hadde hun t att dem allesammen i hånden og sagt at hun stolte pa dem Gudrun gikk stille ved siden av. Da de kom frem til gatedøren, sa mor plutselig:

«Ja, du kan da i ethvertfall si at du har fortjent speiderdrakten din, Gudrun.»

Gudrun kvakk i. «Fortjenb>. Der var dette ordet igjen som hadde naget henne helt siden hun fikk drakten. Fortjent, det var jo det som lektor Moe hadde sagt hun ikke hadde. Og da troppsføreren hadde talt med dem i enrum før optagelsen hadde hun nettop sagt at en speiderpike prøvet aldri å innbille noen at hun var bedre enn hun var, for da løi hun. Hun blev med ett s å stille og fattig. Gråten tok henne igjen. Hun kastet sig ned på sofaen og hulket «Ja, det har nok vært en stor dag for dig dette, Gudrun,» sa mor og klappet henne.

Strikkete vanter.

Legg op 56 masker (m s k.) og strikk vrangborden, 2 rette og 2 vrange ca 30 omganger (omg.). Strikk så 2-3 omg. rett og begynn så med kilen til tommelfingeren . Til venstre vante s trikkes kilen på slutten av pinne nr. I , til høire vante ved be gyn nelsen av pinne nr. 4 La 2 msk være i gje n på pinn en utenfor tiltagningen. Begynn altså tiltagningen på venstre vante når du har 5 msk. igjen på pinnen. Ta til r msk., strikk 3 msk ., ta til r msk og strikk s a de 2 msk, som er 1gJen. Ved næste felling blir der 5 msk mellem tiltagningen, derp a 7 mask. o. s v. Ta til 6 ganger, så at du siste gang har I 3 mask. mellem til tagningen. Mellem hver tiltagning strikkes 4 omg og efter siste tiltagning ca. 6 omg. - mal på din egen hånd. Så tas av på en tråd først de 2 msk. utenfor tiltagningen, sa d e 15 msk. , som nu er blitt efter siste til tagnin g, tilsammen 17 msk. I stedetfor disse le gges op 5 nye msk og sa strikkes ca 18 omg. Mal på handen nar det passer a begynne på lillefingeren. Ta sa 14 msk. til lillefin ge ren , 7 fra den ene pinne og 7 fra den annen og legg op 4 msk. mellem fingrene. Tre kk så en tråd gjennem d e ovrige msk og strikk lillefingeren ca. 28 omg. Når lillefingeren er strikket, tas alle msk. op igjen og så d e 4 som blev tatt til mellem fingrene , og så strikkes 4 omganger før man begynner pa de ovrige fingre. Til n æste finger tas sa 14 mask. foruten de 4 mellem fingrene o g dessuten legges op 4 msk. mellem de næste fingre. Likes å med de 2 andre fingre. Tilslutt strikkes tommelfingeren. Synes du fingrene blir trange, så ta bare til I msk. mere idet du begynner på fingrene.

Hvis du har brødre, så vil de gjerne ha et par tykke fingervanter ved siden av våttene. Ta da ty kt , g jerne 4 -trå d et garn og strikk dem go d e o g store, for de krymper alltid , når de stadig blir så g j enne mvåte av sneen.

Havregrynskaker.

2 1 / ~ kopp havregryn , 1 kopp o g 1 spiseskje hve temel, vel r kopp smeltet smø r, 1 kopp sukker, 4 sp iseskjeer melk, 1 teskje kanel , I teskje k ard emom me, I teskje nellik og I teskj e hjorte t akksal t

Alt d e t tørr e blandes samrp.en , hjor te takksa l t et u t røres i litt melk . Settes med teskje p å smurt pla te .

Dessertkake.

Ta lik e vekt av kokte poteter, mel og smør. Mal eller gni potetene og arbeid alt sammen til en deig. Kjevl deigen tynt ut og s k jær ut så man ge store rundinger som du kan få av de igen din. Stek dem i ovnen og når de er kolde fyll så syltetøi elle r eplekompott mellem lagene. Pyntet med krem er den aldeles d eilig. Du kan godt gjemme kakene en tid, men når de skal brukes, stikk dem da inn i o v nen et øieblikk Kaken må ikke fylles før like fø renn d en skal serveres.

Hvorledes man tar bort chokoladeflekker.

Nu i sels kap enes tid kan du le tt risikere å f å en chokoladeflekk p å duken. Legg da ikke duken i vann , men dypp flekken ned i en skål med melk , Ja den li gge i m e lken til den er godt gjennemtrukket og opløst Nar du så gnir flekken li tt mellem hendene blir den ganske borte . Melkeflekken ga r lett av i vask. R. F .

For B 1 å m e 1 s e n e. Lek.

Dy renes hjem.

Alle Bl å meisene. undtagen en, legger sine luer ({'lier noe annet) på gu lvet for å avmerke hjemm e t sitt og stille r sig ved siden av det. En Bla.meise står midt på gulvet. Hun roper: «Kom og vær flu e!» eller navnet p å e t annet dyr , insekt eller fugl som hun kan efterligne. Alle Blc>.meisene løper nu til midten og efterligner hennes bevegelser. Ved fløitesignal, gitt av en opmann for søker alle Blåmeisene komme til et av hjemmene. Hun som stod 1 midten også søker å sikre sig ett. Den Blameise som står uten noe hjem må næste gang stå i midten.

ct'itt av hvert til huset.

Engels1" Br01Dnier.

Fra redaktøren:

Jeg venter: r Opgjø r fra noen tropper som ennu ikke har betalt for 1929.

2. Op gj ør for julenumme ret fra dem som har tatt det i kommi sj on.

3. Bestillinger for 1930. La d et komme så s nart som mulig e ll e r straks

J u l en ummeret g ikk rask t fra h å nden M en de ssve rr e blev d er 2 000 ig jen. Næst e å r selger vi alt. J eg k an ikke nu si hvem det e r som har so l gt m est og d e rmed vunnet premien, men det håper jeg at jeg kan fortelle næste ga n g. J eg tror Stavan g er har fin c hanc e til å vinne.

«Sp e ide rpiken » ska l i 1930 bli fin , h å per jeg. I hvert nummer skal vi få en liten betraktning ove r speiderloven For dere er visst enige med mig i at vi trenger til å pusse litt p å den , ikke sant? Det e r jo ved d e n vi skal prøve å bli go de s peiderpiker. Videre skal vi gå gje nnem g radene . En egen husmorspal te skal v i f å, og likesa en h å ndarbeidsspalte. Vid e re s kal vi fa no e n fugleartikler o g litt om planter.

Har dere lyst til a høre mere om speiderarbeidet i andre land?

S å er det spalten «Landet rundt». Den rna dere fylle. Jeg skulde ønske at jeg fikk høre litt nytt fra hver krets eller tropp i hvert nummer. Ikke lange beretninger om hvad vi spiste på festen o. s. v. , men ganske kort noen linjer om nye ting de har hatt . S å skal vi få en b e re t ning - h å per jeg - fra hver kretschef i land et Og så ikke a forglemme sma leker o g konkurranser. Har dere andre ønsker så kom med dem Kriti se r og kom med gode råd og ønsker. Husk «Speiderpiken» er og skal vær e speiderpikenes eget blad Jeg h åper altså at dere v i l hjt::lpe til på alle mulige m ater.

J eg skrev i forrige nummer om at alle speiderpiker skal ha bladet og at prisen da var kr. 1,50 pr. å r. Nu er d e t på tide at det blir virkelighet. Far alle i din tropp bladet????

M e n enda t renger vi flere . Enn om hver eneste speiderpike skaffet en abonnent til? Skulde det være sa vanskelig å få en venninne til det? Hvis du ikke har gj or t din go de tørn idag sa gjør den ved a skaffe en abonnen t. Gunuor

Fortsatt fra s. 6 flitti g - Vi s kal til s ommeren ha treningsleir i hyt te n , for de speid e rpiker, der har tid og anledning å delta. I de 9 å r jeg har arbeidet for s peidersaken, har d e r vært meget å gjennemgå, mange vanskelige prøver å s t å, men jeg tror å kur.ne si , at hver gang er vi komm e t heldig igjennem alt det vanskelige. Jeg har i hv e rt enkelt tilfelle først spurt mig s elv, hvad som var best og mest tjenlig · for speiderbevegelsen, før jeg handlet, og dette tror jeg har hjulpet mig til å overvinne b å de det ene og annet som i begynnelsen har vist sig næsttn umulig å komme ut av. - Mine førere har alltid vist mig velvilje og forst å dse, vi arbeider godt sammen og jeg setter stor pris på dem alle og er i det hele tatt ualmindelig glad i speiderarbeidet og alle mine kjære speiderpiker, - og er det mitt høieste ønske, at vi alle som en, stor som liten, m å gjøre v å rt beste for å hjelpe N. S P. F. frem til heder og ære - for dermed å skaffe v å rt land - Norgeen sund og god ungdom, og det tror leg best skjer på den måte, at vi a!le forsøker å leve således som v å rt løfte og lov lærer oss

Med hj e r tel ig speiderhi lsen til alle førere og speiderpiker rundt i Norges land - fra Bergens krets ved Krefsch efe n.

Fortsatt fra s 7.

Nu kunde ikke Gudrun lenger Hun slo armen rundt mors hals og hvisket. «Jeg har ikkl:l fortjent det, mor.»

«Jo visst har du fortjent det Jeg lovte dig det jo.» «Jamen det er jo nettop det at jeg ikke har fortjent det. Jeg har bare innbilt dig det.»

Og sa kom hele historien om hvorledes hun hadde sneket sig til en bedre karakter. Mor og Gudrun snakket lenge sammen den kveld. Og tenk, mor var ikke sint. Hun sa tvertom at hun kunde bli en meget g od sp e ider. For alle mennesker kunde feile, sa hun. Men det var fa som turde sta ved det. Og næste dag da karakterboken blev innlevert stod det tf. b å de for engelsken og hovedkarakteren. Lektor Moe fikk noe å tenke pa, og Gudrun, ja hun vilde vise at hun fortjente speiderdrakten.

l• ~]

Landet rundt 'i'-----ti'ti'------r

Fra Trondhj ems avdeling. Speiderpikenes sangkor teller nu ca. 55 medlemmer. Alle som var med på leiren pa Stein kjærsannan husker vel fru Dillner som ledet sangen hver morgen og aften Fru Dillner som har ledet koret s iden det bl ev stiftet, nu to år, har arbeidet iherdig både for sangkoret og for speiderpikene. Sangkoret hadde søndag 1·/ll en festlig tilstelning. En speiderpike fremsa en prolo g, forfattet av henne selv. Det blev vekslet med sang, musikk og scenis k underholdning. «Foran sydens ' klosten> blev vakkert og stemningsfullt fremfort. To speiderpiker danset en morsom menuett Derpå sang koret to nummer. Sa blev der utdelt diplomer for pene handarbeider. Landschefen og sangkorets formann holdt taler for fru Dillner. Hun blev o gsa overrakt et nydelig tinnfat som takk for hennes store og opofr en de arbeide.

Festen som var godt besokt var helt igjennem vellykket og avslutted es med spei derbonn en.

har vi lært ,•årt eget ansvar og v å re eg ne p likter a kjenne.

Vel møtt da allesammen t il et godt og rik t a rbcid sar ! Kj. Tj

St ava n ger I feiret den 4. ja nu a r sin første å rsfest. D e r var i den anled n in g arrange rt er. større fe st. Forn ten se l ve trop p en var der r ep res e 11tante r fra d e andre 4 tropper i StRvan ge r og de speiderpiker bland t tro p pens stiftere som n u er i andre t ropper.

Mens vi satt tilbords , ble v d et hold t e n rekk e tal e r og s un get san ge r , diktet for an ledn inge n. D et va r en stor overras kel s e for oss alle at krets c hefe n , frok e n AnnR Lø ge , nu e fte r L års storar t et arb e i de v il ove rg i troppens ledelse til fr eken Margit Gr e v e. Vi holdt fla ggp arade og optage lse. T ropp s f!a gget blev fra seniorpatruljen ove rlevert t il en ann e n patrulje som i de t for l ø pne ih s æ rl ig har utm e r ke t sig Underho ldni ngen ful gte slat i slag Til s lu t t s a ml et v i oss rundt «leirb å le t», h vor vi san g :i lle de kj æ re spe id ersangene.

Festen sluttet med s peiderbønn en .

Lilleaker I. holdt tirsdag 7. jan juletrefe st for s in e speiderpi k er med for eldre. Der var stor jubel og fin underh o ldnin g: deklama s jon , sang, tableauer , julenisser og ikke a forglemme gang rund t juletreet.

Den 3ote desem ber 1929 hadde vi speiderpiker og speidergutter her i Trondhjem en ordentlig hyggelig juletrefest. Det var mott frem en hel del foreldre ogsa. Jeg tenker der var ca 300 tilstede. Når vi var syv ringer utenom hverandre rundt juletreet, s å kan dere selv tenke hvor stor plass vi matte f å. Speiderorkesteret underholdt med speidersanger, og «Det nye og- det gamle arn blev fremført o g fikk stort bifall. Var vicekretsc hef , fru Linge, og hennes to døtre sang flerstemmig. Sa kom julenissene , tre stykker var det og hver sin veldige sekk med poser hadd e de? med. Sa var juletrefesten for N. S. P. F og N. S. F for 1929 slutt og vi ønsket hverandre godt nytt ar og takk for det gamle.

Rogaland krets.

Der er mangt og meget å lære for å bli en dykti g leder for sin patrulje, og uten tvil tren ge r man a bli rt'ttle,jet i i:itt arbeide med speiderpikene. Det er derfor ganske naturlig at et kursus for patruljeførere blir almindelig i enhver krets.

Her i Stavanger har vi nettop avsluttet et førerkursus, ledet av v;lr kretschef, Anna Løge.

Vi har med innledning av chefen diskutert v å rt arbeide og ansvar og våre piker og deres arbeide.

Også løfte og lov er blitt behandlet og diskutert ut og inn til vi er blitt enige om hensikten med de forskjellige punkter og paragrafer.

Vi har lært å organisere patruljen og stimulere vire piker til et iherdig arbeide. Men først og fremst

Apropos karto t ekkort en e !

Fo?: :'\ s pare b ii de La:1dschefen o g dere selv ~or unødi g br yde ri vil jeg g i der e følgende g ode r å d: Korri g e r medlemsanta llet i alle s peiderpiketropper 1 g an g om ~ret, r.e lst i januar eller fe bruar. Skri v sa ut helt nye kort, d a det er meget lettere enn stadi g a hoide g rei e pa av - og ti lga ng en. Kortene koste?: kun 2 ore p r. s tyk k , og nar hver tropps fører utfy ll er kortene for sin e g en tropp, g ar d et som fot i ho se. N a r sa d en ne forte g nel se g je nn e m kr ets chefen sende s hoved s tyret , b e ta le r d e re s amti dig krets- og forb11ndskontin g ent for det s am m e ant all s p eider p iker s om d ere har inn se ndt kort for

P a d e n n e mate vil lar.dschefen n ga n g om 5. ret ha e 1 : h e lt korre k t forteg n else over l a ndet s spe iderpiker, o g fø r erne se lv fa r på d e nne mate o gså ho ld e en r a zzia i si n e e g n e tropper og se d et uir k e l ig e anta ll piker troppene ha r o g ikke et t al! bare p a papiret. For in g e n vil ve l b eta le kre ts - og for bund sko n t ingent for e n s p e iderpik e som ikke ordn er s in t ro pps k ontin ge n t.

Alt sa : L a alle lu nk ne s p eide rpiker forsv i nne av k a r to t e k et, o g for kun c p d e s om er speiderpiker gag n e t

Å les und , j a nua r

H allo g am l e sp eiderpiker !

D epo tch efe n

G aml e s peiderpil : er fra hele landet som for ti den ophold er s ig i Oslo innbydes til et samlingsmø te hos viceland sc helen fru Gunvor Lykken, Pelvik , Snarøen, lørdag 1. feb. kl. 6. Leirb å l m m.

Adkoms t: S n arøbil fra Tordenskjolds pl ass 5 13 5 ti! H al d e nveien .

Oply s nin g er i telefon Stabekk 415. Troppene bed es underrette alle de vet om.

Id t avisen s kal til a gå i trykken kommer medd eleise fra Stavanger b å de om s alget av juleheftene, at de har sk;,.ffet sig referent til «Speider;,iken» og at de bes tiller 3 ganger så man g~ eksemplarer som før. Alle tropper i v c1 r yngste krets er nu roo % tropper. Fint gjort, Stavange r I Hvilken blir den :iæste av kretsene?

Med speiderhilsen Gu.nuor.

M. WIGGEN Sykkel- & Sportsforretning

Troms ø.

Nord-Norges størs t e spe sialforretning Sportsartikler. Post til "Speiderpiken":

- Alt som skal inn i bladet og alt som angår bladet, som abonnement , annonser, kontingent o. s. v. sendes til redaktøren: Fru Gunvor Lykken, «Pelvik», Snarøen pr. Oslo. Telef. Stabekk 415.

Adresser:

Landschefen: Frk. Kari Aas, Tiedemannsvei 30, Trondhjem. Telef. 4306 b.

Vicechef og redaktør: Fru Gunvor Lykken, «Pelvik», Snarøen pr. Oslo. Telef. Stabekk 415.

Kasserer: Frk. Bergliot Østby, «Solvang,>, Hamar.

Depotchef: Frk. Anna Meyer, Ålesund. Telf. 885-1084.

Forbundskontoret: Tiedemannsvei 30, Trondhjem.

Norsk Speiderpikeforbunds Depot er hos Anna Meyer i Aalesund

l11.11ttg. varemerke.

Den reglementerte drakt

og det riktige utstyr for speidere og blåmeiser er nu å få kjøpt hos oss idet vi har overtatt salget for Oslo og Akershus kretser av Norsk Speiderpike-Forbund .

Vi anbefaler for ø vrig v å rt rikholdige lager av sportsartikler og sportsutstyr og fremh ever s pesielt nedenst å ende art ikler

Dame-

og p ikevindjakker

med 4 lommer og belte. Vind - og va nnte tte .

Størrelse 40/ 50 36/ 38 3 2/ 34 27/ 30 Kr 17,50 15,50 14,50 12,50

Ryggsekker

med og uten meis . Alle stø rrelser fra de minste til de største. Vi har vel landets største utvalg i ryggsekker, så hos oss må De kunde finne en som passer.

beksømstøvler