RHETORICA er linjeforeningen for
kommunikasjonsstudenter ved Universitetet i Agder.
“Vi jobber aktivt for å utvikle foreningen til å bli en arena for faglig input og muligheter for å bygge nettverk. Vårt hovedmål er å fremme trivsel og samhold, og øke kunnskap og erfaringer hos deg som student. Vi organiserer derfor årlige arrangementer som gir faglig påfyll og sosiale aktiviteter for å fremme trivsel og samhold blant studentene. I tillegg ser Rhetorica viktigheten i å fremme kommunikasjon som fagfelt.” Rhetoricamagasinet 2015
MEDLEMSKAP: Universitetet i Agder, avdeling Gimlemoen har et bredt tilbud av kommunikasjonsstudier. Vi er over 250 studenter som studerer kommunikasjon, fordelt på årsstudium, bachelor- og mastergrader. Alle kommunikasjonsstudenter er automatisk medlem i Rhetorica, helt gratis!
DU FINNER OSS PÅ: https://www.facebook.com/pages/ Rhetorica-linjeforening-for-kommunikasjonsstudentene-ved-UiA/ https://twitter.com/RhetoricaUIA http://rhetoricauia.no
FORORD Vi fortsetter den stolte tradisjonen med det årlige Rhetoricamagasinet. Hvis du ikke allerede har latt deg skremme av det kunstig oppstilte bildet til venstre, anbefaler jeg deg å lese videre. Årets utgave byr nemlig på en rekke spennende artikler og nyttig informasjon til både nye og gamle studenter. Les intervjuet med karene bak det nyoppstartede Userlab, og deres tanker om en kommunikasjonsbransje i stadig endring. Du kan også høre historien om to tidligere studenter, deres ulike veier ut i arbeidslivet og de oppturer og nedturer det har medbrakt. For deg som bare ønsker å vite hva Kristiansand har å by på, bør du sjekke ut Rhetoricas illustrerte kåring av hva som gjør Sørlandets perle så unik. Vi oversvømmes av kommunikasjon og ny teknologi, men gjør det egentlig noe at bestemor er på Snapchat? Alt dette og mer kan du lese om i Rhetoricamagasinet 2015. Jeg vil også benytte muligheten til å anbefale deg å være med å bidra aktivt til Rhetorica. Mest fordi det er gøy, sosialt, utfordrende og en sjanse til å finne ut hva du brenner for. Det gir deg også mange unike muligheter... som for eksempel å fargekordinere forordet med den rosa skjorta di. Til slutt vil jeg gi en stor takk til alle som har vært med på å bidra til magasinet. Skribenter, fotografer, illustratører og en spesiell takk til Tone Mella og Margrete Holm Rogne. Dere viser virkelig hva vi kommunikasjonsstudenter kan!
Vi prækæs! Sindre Haugan, Redaktør.
BIDRAGSYTERE Tone Mella Benedicte Watne Olsen Håkon Andersen Sindre Haugan Charlotte Åsland Larsen
Elise Rosnes Margrete Holm Rogne Jan Erik Buarøy Nina Zimmer Forside: Tone Mella
ENGASJER
DEG!
Vi håper du har lyst til å bli med oss i utviklingen av et av universitetets største linjeforeninger! Vi trenger stadig flere aktive medlemmer i de ulike utvalgene. Som aktivt medlem i Rhetorica kan du være med i ett eller flere utvalg. Velferdsutvalget i dette utvalget organiserer man sosiale aktiviteter og fester. Det blir ikke mer moro enn man lager sjøl, og i dette utvalget er det akkurat det man gjør; vi lager moro. Fag- og næringslivsutvalget her vil du få muligheten til å være med å utforme og gjennomføre våre faglige arrangementer. Her kan man også knytte kontakter i næringslivet, samt bli en bedre planlegger. IT/KOM (kommunikasjonsutvalget) drifter man nettsiden/de sosiale mediene, designer medlemseffekter (plakater, flyers osv), utvikler magasin og mye annet moro. Har du en journalistisk teft, et øye for design eller generell interesse for medieproduksjon og markedsføring er dette utvalget midt i blinken for deg.
Samarbeidspartnere: Ordkraft, Gevir og Presis 360 Rhetoricamagasinet 2015
LEDERSPALTE
Motorveien til arbeidslivet
Som kommunikasjonsstudent, og dermed medlem av Rhetorica, så har du gjort et valg. Et valg som vil være med på å definere din fremtid. Du har valgt å studere et meget spennende og bredt fagfelt. For kommunikasjon er så mangt, og kommunikasjonsstudiene vil bidra til å åpne mange dører for deg i fremtiden. Vi i Rhetorica jobber hele tiden for studentene. Vi ønsker å være en brobygger mellom studenter og næringslivet, og vi ønsker å bidra til at dere som studenter er best mulig forberedt når dere skal ut i arbeidslivet. Uansett om dere skal jobbe i offentlig eller privat sektor, i en stor eller en liten organisasjon. Derfor har vi samarbeidsavtaler med de lokale kommunikasjonsbedriftene Gevir og Ordkraft. Sammen med dem arrangerer vi faglige og sosiale kveldssamlinger hvor vi studenter får prøve oss på virkelige case. Slike samlinger hjelper deg som student med å forberede deg på arbeidslivet. Gjennom forelesninger, pensumbøker og annen faglitteratur får du det faglige grunnlaget, og det gir deg en vei til arbeidslivet. Det å engasjere seg i Rhetorica, og delta på de arrangementene vi har, vil gi deg et helt annet grunnlag i tillegg til det rent faglige når du skal søke jobb. Det gir deg en motorvei ut til arbeidslivet, en motorvei med høy fartsgrense, flere filer og færre hindringer. En motorvei hvor du kan komme så langt du bare vil.
Rhetoricamagasinet 2015
Jan Erik Buarøy - leder av linjeforeningen Rhetorica 2015-2016
RHETORICAkviss
Hvor trygg er du på dine kommunikasjonskunnskaper? Her kommer 14 kjappe spørsmål hvor du kan teste deg selv. TEKST Tone Mella og Sindre Haugan
1 2
Hva betyr det latinske ordet A: Si høyt B: Gjøre felles comminicare som ordet kommunikasjon opprinnelig C: Formidle Hvem utviklet prosessen for å fremstille papir?
A: Grekerne B: Egypterne C: Kineserne
Hvordan fikk athenerne i det gamle Hellas beskjed om hvem som hadde vunnet de olympiske leker?
A: Med brevdue B: Med budbringere til hest C: Med røyksignal
Sony-fabrikkene var de første som sendte dette lille apparatet på markedet i 1979. Hvilket apparat er det snakk om?
A: MP3-spiller B: Walkman C: Discman A: Terminator B: Jakten på Nyresteinen C: Taxi Driver
8 9
Hva kommer navnet på teknologien Bluetooth fra?
Hvem bidro til utviklingen av telegrafen
A: Infrablå stråler B: Danske kong Harald Blåtann (958-987) C: Et reklamebyrå A: Alexander Graham Bell B: Thomas Edison C: Samuel Morse
Hva betyr utrykket Hællæ ?
A: Hei B: På gjensyn C: Mann
11
Hvor mange venner kan man ha på Facebook?
A: 8000 B: 10.000 C: 5000
12
Hvor lenge varer en vinevideo?
A: 1minutt B: 5 sekunder C: 6 sekunder
6
Hvor mange av de million A: Cirka 4 prosent mest besøkte nettsidene er B: Cirka 50 prosent pornosider? C: Cirka 30 prosent
13
Hvem var propagandaminister for Adolf Hitler?
A: Joseph Goebbels B: Josef Mengele C: Heinrich Richstaller
7
A: Merry Christmas 3. Desember 1992 ble den første tekstmeldingen sendt, B: Hello World C: ASL? hva stod det i den?
14
3 4 5
Fra hvilken film kommer frasen You talkin to me?
10
Hvilken avis var den første A: Dagbladet på nett i Norge? B: Brønnøysund Avis C: Musikkavisen Panorama
RIKTIGE SVAR: 1B, Gjøre felles. 2C, Kineserne. 3A, Brevdue. 4B, Walkman. 5C, Taxi Driver. 6A, Cirka 4 prosent. 7A, Merry Christmas. 8B, Danske kong Harald Blåtann. 9C Samuel Morse. 10A, Hei. 11C, 5000. 12C, 6 sekunder. 13A, Joseph Goebbels. 14C, Musikkavisen Panorama
EN DYNAMISK DUO
Ludvig og Ole Henrik så et udekket behov i markedet, og forlot stabil jobb og inntekt til fordel for å følge sin visjon. TEKST Benedicte Watne Olsen FOTO Userlab
Jeg kommer inn på café Frk. Larsen hvor jeg ser to lysende mac-skjermer, og bak dem to smilende karer. Ole Henrik Golf og Ludvig Nevland er begge 26 år, og mennene bak det nyoppstartede firmaet Userlab. De hjelper bedrifter med å lære mer om seg selv og få nye perspektiver. Veldig mange bedrifter er opptatt av å holde seg til det de kan, og ikke så gode på å utvikle seg, forteller Nevland. Fokuset vårt er å hjelpe bedrifter til å forstå seg selv, i en verden som er i rask endring. Mange bedrifter er ikke bygget for endring, og dermed står de ofte fast på sine gamle, vante og faste rutiner. Vi tror at nye perspektiver på den digitale utviklingen vil hjelpe bedrifter å flytte fokus fra å håndtere trusler til å identifisere muligheter, sier Golf.
Produkt eller kommunikasjon Man kan ikke kun fokusere på kommunikasjon, men også på produktene man selger. I kommunikasjonsbransjen er det stort fokus på hvordan man kommuniserer. Golf og Nevland mener at produktene også må tilfredsstille kravene fra kundene. Den gode kommunikasjonen betyr ingenting, om ikke produktet tilfredsstiller.
Både Golf og Nevland er på jakt etter kontinuerlig læring, og ikke titler. “Vi har begge gått på Hyper Island, en skole hvor
man ikke får studiepoeng. Det er en skole hvor vi begge lærte utrolig mye. Her var det ikke eksamen, heller ikke lærere. Her gikk det ut på å forstå mennesker og se på hva som fører til endring.”
Med byen som deres kontor Userlab har byen som kontor, og ønsker å bli kjent med mennesker, lytte til dem. De synes det er interessant å se hva som påvirker mennesker, og det kan de ikke innestengt på et kontor. Golf og Nevland har troen på nettverk utenfor bedriften. Styrken å kjenne kunnskapsrike og flinke mennesker forretningsutvikling, men kanskje endringskonsulenter er en brukbar “Vi ønsker å være en partner, ikke er så mangt. Det viktigste for Userlab tittel. Vi vet jo hva vi driver med, bare noen som sitter i et hjørne og er å ta vare på kundens ønsker. men ikke helt hvordan vi skal overgir en bunke med papirer med .Alikevel er det ikke bestemt på formidle det”. Userlab kommer ikke alltid med svar på hva bedriftene strategiplaner og idéer. Disse havner forhånd hva kundene trenger og som regel i en skuff likevel.” ønsker, uttrykker de. Det å ha et skal gjøre, men stiller vanskelige nettverk gjør dem bedre rustet mot spørsmål som får bedriftene til å å hente inn relevant kunnskap når tenke annerledes. De informerer, motiverer og inspirerer. Bedriftene velger selv hvordan de det trengs. I tillegg gir det dem mindre begrensninger. skal tolke de tankeprosessene som er satt i gang, og dermed Det gjelder ikke å effektivisere og standardisere prosedyrer. også hvordan de ønsker å endre seg. “Vi må ikke tenke på hva vi vil, men hva kundene vil og ønsker. Om vi utvider eller ei, er ambisjonene våre å gjøre det vi gjør Endring og respons Golf og Nevland har heller ikke tro på langsiktige planer. best, ikke bli størst.“ Verden er i endring og man må følge med i utviklingen. Bedrifter må bli mottakelig for endringer. De må ikke bare ha Userlabs tips til studenter for å lykkes etter studiene en responsiv nettside, men alt må henge sammen. I tillegg hjelper de bedrifter til å forstå at de er en del av et større bilde, - Dropp skolebøker – les nye artikler og bøker. Hold deg oppdatert! blant annet gjennom workshops. “Vi trer ikke bare ned en Userlab vet hva de driver med, bare ikke helt hvordan de skal si det... Hva kaller man deres virke? På spørsmål om dette rynker de på nesa, og utrykker at de faktisk er litt i tvil på hva de skal kalle seg. “Vi driver jo med
idé over hodet på dem, og forlater dem. Vi ønsker å være en partner, ikke bare noen som sitter i et hjørne og overgir en bunke med papirer med strategiplaner og idéer. Disse havner som regel i en skuff likevel.”
Userlabs optimale mål er at bedriften skal kunne endre seg i tråd med utviklingen. “Vi skal ikke gjøre andre bedrifter
avhengige av oss. Vi kan derfor si at vi hjelper bedrifter med å være responsive.”
- Kunnskap er viktig, men ikke så viktig som det å være motivert og nysgjerrig.
- Gjør noe du tror på og ikke være redd for feile. Det er ofte da man lærer mest. - Bygg nettverk. Snakke med folk og delta på relevante arrangementer. - Del dine meninger og tanker. Bare skriv noe, del noe, lag gjerne blogg. Når man søker jobb er det dødskult å kunne vise til en blogg, en instragramprofil eller en twitterkonto med mange følgere! - Søk på skolen Hyper Island.
Når bestemor er på Snapchat... TEKST: Elise Rosnes ILLUSTRASJON: Tone Mella ...vet vi at vi har kommet langt. Både som enkeltpersoner og bedrifter har vi i dag et uendelig antall kanaler å velge mellom, til å formidle våre budskap og dele våre øyeblikk. Og ja ‒ min mormor har entret Snapchat. Jeg skal ikke snakke om hvordan sosiale medier tar over verden. Jeg skal heller ikke råde deg til å ”logge av” og bli et bedre menneske. Vi trenger smarttelefonen og vi trenger internett. Min dag blir i alle fall helt umulig om jeg ikke kan overføre penger når jeg står på butikken og får ”ikke godkjent” i kassen. Eller når jeg må sjanse på busstidene fordi jeg ikke kan sjekke på mobilen. Men nå må vi ikke overdrive. Nå må vi ikke bli så tekniske og digitale av oss at vi gjør det vanskelig for oss selv. La meg komme med et eksempel. Da SAS kansellerte flyet mitt til London i påsken, sviktet de nemlig fullstendig på kommunikasjonsfronten. Med pakket koffert og pund i lommeboka lurer man jo litt på om det blir satt inn nytt fly eller om man bare skal gå hjem og trøstespise is rett fra boksen. Men SAS var altså forduftet. Ingen SMS, ingen e-post, ingenting på Facebook og 150 i kø på telefonen. Det endte så klart med at når jeg først fikk kontakt med SAS, var hele turen over. I kontrast til dette søkte jeg på en stilling for noen uker siden, hvor søknaden skulle sendes inn ”per ordinær post”. Jeg lo godt når jeg først leste det, men i etterkant var jeg overlykkelig over å slippe de timelange elektroniske søknadsskjemaene. Og nøyaktig én uke senere fikk jeg en tekstmelding som takket for søknad, men informerte om at jeg ikke var med videre i prosessen. Så kjapt, så enkelt. Til tross for avslag, satt jeg igjen med et kjempegodt inntrykk både av prosessen og bedriften.
Rhetoricamagasinet 2015
Så enkelt kan det altså gjøres, et godt gammaldags brev og en liten SMS. Det skal nevnes at størrelsen på de to organisasjonene var veldig forskjellige, men er størrelse virkelig en unnskyldning for dårlig kommunikasjon? Det er en kode som må knekkes, det å vite hvilke kommunikasjonskanaler man skal bruke og når man skal bruke dem. Det nytter ikke å sitte med 14 kanaler man ikke behersker, da er det bedre å ha to man er god på. Og det er ingen vits å være kul på Twitter om man ikke behersker noe så grunnleggende som krisekommunikasjon. Kjendisene, den lokale dagligvarekjeden og mormor er på Snapchat. I 2015 har vi verktøy til å nå hele verden. Men la oss ikke være så fokuserte på å være oppdatert på de nyeste at vi glemmer hva kommunikasjon i bunn og grunn handler om: mennesker. Et budskap skal formidles fra ett menneske til et annet, og det er ikke nødvendigvis den nyeste, høyteknologiske og digitalt avanserte måten som er den beste. Det er for eksempel utrolig hvor langt man kan komme med hei, takk og unnskyld. Så la oss ikke glemme de små tingene, og la oss ikke droppe de gamle kanalene helt enda. Det er så klisjé å si det at det nesten gjør vondt, men når det kommer til kommunikasjon er faktisk det enkle ofte det beste.
Det er ingen vits å være kul på Twitter om man ikke behersker noe så grunnleggende som krisekommunikasjon.
Rhetoricamagasinet 2015
Kampen om oppmerksomhet Rhetorica startet året med å invitere til Fagdagen 2015. I år var hovedtemaet Kommunikasjon som skiller seg ut. Fire sterke karakterer presenterte sine erfaringer, og hvordan de har klart å markere seg i et stadig skiftende marked. ‒ En viktig innsikt for fremtidens kommunikatører. TEKST: Sindre Haugan FOTO: Charlotte Åsland Larsen ILLUSTRASJON: Håkon åkon Andersen
”Vi var ikke forberedt på denne spredningen i det hele tatt, det var surrealistisk”
Rhetoricamagasinet 2015
EN REAL SLAGER Første mann ut var Henning Sverdrup, en av gründerne bak Släger Kommunikasjon. Den tidligere offiseren er både engasjerende og ydmyk når han forteller om sitt arbeid med sterke merkevarer som Google, Sony og Netflix. I det siste året har han vært i vinden med kampanjen ”Gutten som fryser” for SOS barnebyer. Rigget med skjult kamera viser man hvordan Oslo-borgerne reagerer når de ser en ung gutt som er kald og alene. Målet med denne kampanjen var å engasjere mannen i gata. Sverdrup mener at noe av problemet med bistandskommunikasjon er at det er et fokus på store tall og problemstillinger. Det er lite rom for enkeltindividet. Sverdrup ønsket å fortelle en historie som vekket følelser og refleksjoner rundt ”hvordan ville du reagert i en slik situasjon?” Et spørsmål om å formidle håp fremfor håpløshet. Resultatet ble den mest leste artikkelen i Aftenpostens historie, og en eventyrlig spredning gjennom sosiale medier. På kort tid var den omtalt i over 74 land, i tillegg til å bli sett omkring 114 millioner og 5,5 milliarder ganger.
TEKNOLOGISK KREATIVITET Tom Aguirre er daglig leder for Blank AS og reklamemann som matcher Don Draper i stilen. Han forteller om hverdagen i et annerledes reklamebyrå, som leverer tradisjonelle tjenester i tillegg til nye kreative løsninger. I Kristiansand har de gjort seg markert med 3D-lysshowet som vises i forbindelse med Julebyen Kristiansand. De er frempå når det gjelder ny teknologi, og utfordrer de tradisjonelle rammene for hvordan man kommuniserer et budskap. For tiden arbeider firmaet blant annet med å utvikle materiale som bruker virtuell virkelighetsteknologi som ”Oculus Rift”. DEN UHØYTIDELIGE NYHETSKANALEN Veslemøy Christiansen, nyhetssjef i VGTV, gikk rett i kjernen av dagens tema: Hvordan skille seg ut. Da VGTV lanserte seg som egen tv-kanal, måtte de fylle rundt 30 stillinger. Responsen var overveldende, med mer enn 600 søkere. Hva skal til for å nå opp? Christiansen mener det er det viktig å kunne skille seg ut, og dyrke sin egenart. VGTV har en stab av unge mennesker, som ikke er redde for å ta en utfordring i et stadig skiftende mediemarked. Den sprudlende gudbrandsdølingen er opptatt av å differensiere seg fra nyhetskanaler som NRK. Hun mener at det finnes et nyhetsmarked også for 13 åringer. HOLDNINGSSKAPENDE BANK Sistemann, men ikke minstemann var Rune Sjøhelle, kommunikasjonsdirektør i Nordea. For banknæringen er det vanskelig å skille seg ut, de ser så å si like ut og tilbyr de samme tjenestene. I forbindelse med Europride, dekorerte Nordea en rekke minibanker i regnbuens farger, og døpte de om til gAyTM. Denne kampanjen opplevde en strøm av positive tilbakemeldinger, og viste Nordea som en samfunnsengasjert og holdningsskapende aktør. På Fagdagen 2015 fikk man tips til hvordan unngå å drukne i en flom av medier, nyheter, reklamer og meninger. Det å padle mot strømmen kan være vanskelig, men foredragsholderne gav noen viktige livbøyer.
“Hvis man har litt fantasi, og litt teknologi kan man gjøre ekstreme ting”
”Det er ikke sånn at nyheter i dag defineres av 40 år gamle menn”
”Kommunikasjon handler om å være relevant i folks liv”
Fire på
TEKST
Hvem: Simon Olsen Studieretning: Kommunikasjon, tekst- og medieanalyse, bachelorgrad. Hvorfor valgte du studiet du går på? Det var en kombinasjon av interesse for god kommunikasjon gjennom ulike kanaler, og mulighet for et variert og spennende arbeidsliv. I tillegg var det et ønske om å oppleve det glade Sørlandet. Hva er det beste med studiet og studietiden? Jeg synes det beste med studiet er de ulike foreleserne vi har hatt - de har vært en virkelig opptur! I tillegg har det vært veldig moro å bli kjent med masse flotte mennesker fra rundt om i landet, som har kommet hit for å studere. Hvor ønsker du å være om ti år? Om ti år ser sikkert hele bransjen annerledes ut, men da ønsker jeg å jobbe med strategisk kommunikasjon for en større bedrift, eller i et større byrå. Rhetoricamagasinet 2015
Hvem: Margrete Holm Rogne Studieretning: Master i Samfunns -kommunikasjon
Hvorfor valgte du studiet du går på? Valg av studieretning var egentlig litt tilfeldig i mitt tilfelle. Da jeg gikk bachelor i journalistikk fant jeg ut at det ikke var det rette valget for meg, og bestemte meg at jeg ville ta master i noe som ikke nødvendigvis hadde med journalistikk å gjøre. På samfunnskommunikasjon kan jeg kombinere bakgrunnen min i journalistikk, og samtidig utvide jobbmulighetene mine drastisk. Jeg er veldig glad for at jeg tok bachelor i journalistikk, men enda gladere for at jeg valgte å ta master i samfunnskommunikasjon fordi det er en ”tryggere” retning å gå – jobbmessig. Hva er det beste med studiet og studietiden? Det beste med samfunnskommunikasjon er at det er tverrfaglig. I klassen er vi alt fra samfunnsvitere, journalister, animasjonsfolk og folk med bakgrunn fra utviklingsstudiet. Det gjør klassediskusjonene veldig interessante, ettersom alle har så forskjellig utgangspunkt og synspunkter. Hvor ønsker du å være om ti år? Det er det vanskeligste spørsmålet noen kan stille meg. Jeg har nettopp fått praksisplass hos Gevir her på Sørlandet, og ser for meg å jobbe for et kommunikasjonsbyrå i fremtiden også. Jeg synes i alle fall det virker som et godt sted å begynne. Jeg har lenge også tenkt, – en dag når jeg er ferdig med karriere – at jeg kunne tenkt meg å jobbe på et universitet. Men det er bare tanker for nå.
campus
Nina Zimmer
Hvem : Hans-Marius Engebretsen Studieretning: Bachelor i kommunikasjon. Hvorfor valgte du studiet du går på? Jeg har alltid hatt et behov for å utrykke meg. Jeg følte da jeg var liten at jeg satt med et budskap som kanskje ikke alle andre har, og jeg ønsket da å formidle det etter beste evne. Det budskapet var vakkert, veldedig og nestekjært. Nå er dette selvfølgelig også glemt. Det jeg derimot husker er at jeg er glad i å skrive, og jeg er glad i å utrykke meg, og siden visjonen er vekke så trenger jeg en ny en. Det som er bra med dette er at jeg ikke lengre har konkret budskap, derfor kan jeg heller leve av å formidle andres tanker og drømmer. Jeg har derfor allerede studert psykologi, og så gått over til kommunikasjon. Jeg liker å tenke på og jobbe med meningsdannelse og påvirkning. Hvordan både bedrifter, organisasjoner og nasjoner bevisst jobber med meningsdannelse og påvirkning. Dette er grunnen til at jeg valgte å studere kommunikasjon. Her tror jeg at jeg kan lære om de virkemidlene som tas i bruk i situasjoner der man skal forme eller skape et inntrykk. Hva er det beste med studiet og studietiden? Studiet mitt er godt fordi man får muligheten til å tenke over problemstillinger som man intuitivt tar for gitt. Jeg har lært lite nytt i relativ forstand, jeg har derimot blitt klar over et enormt implisitt kunnskapsfelt. Og dette kan selvfølgelig anvendes i de fleste situasjoner akademisk så sosialt. Det beste med studietiden er en kombinasjon av Studie, mennesker og frivillig arbeide. Jeg ønsker og liker å ta del i alle felter av studenttilværelsen. Jeg er heller ei fremmed for en fest. Hvor ønsker du å være om ti år? Det spørsmålet surrer konsekvent rundt i hodet mitt. Jeg tror og håper at jeg jobber med reklame eller noe lignende. Helst er jeg i gang med å starte mitt eget byrå. Dette har vært en mangeårig drøm. Jeg håper også at jeg er en publisert forfatter, helst da gitt ut en diktsamling som bare jeg og forleggeren min forsto. Dette er meget mye å ha gjort, men jeg er en drømmer, og jeg trives med å sette meg ambisiøse mål. Men det viktigste er at jeg innen ti år har klart å etablere meg i kommunikasjonsbransjen, og trives med det. Men som alle reklamefolk sier, jeg skulle jo egentlig ikke ende opp her, jeg skulle jo alltid bli kunstner, dette gjør jeg for å få brød på bordet.
Hvem : Silje Rullestad Studieretning: Bachelor i kommunikasjon.
Hvorfor valgte du studiet du går på? Jeg gikk på medier og kommunikasjon på videregående, så valget var relativt enkelt. Jeg har alltid vært spesielt interessert i sosiale medier, og det å lære å skrive gode tekster. I tillegg har det å lære bildeproduksjon vært nyttig for det jeg ønsker å jobbe med videre. Hva er det beste med studiet og studietiden? Det beste med studiet er variasjonen. Man lærer mye på kort tid, har flinke lærere som engasjerer og inspirerer – og det er også et stort pluss at man ikke er en veldig stor klasse. Jeg syns det beste med studietiden blant annet er studiestart, der alt er litt spennende og nytt, samtidig som man blir godt kjent med klassen. Etter 4 år i Kristiansand har jeg fått venner som jeg kommer til å ha hele livet, og som jeg aldri ville vært foruten. Hvor ønsker du å være om ti år? Om ti år har jeg startet min egen bedrift, og har kommet opp med en app ingen andre har tenkt på, slik at bedriften min og jeg kan leve godt.
Rhetoricamagasinet 2015
Ting å gjøre i
Kristiansand
TEKST OG ILLUSTRASJON Sindre Haugan
Kristiansand har på mange måter blitt som en pilgrimsreise for barnefamilier. Enhver fireåring med respekt for seg selv, må ha seilt på den Sorte Dame og kalt noen landkrabbe, mens han iherdig veiver en plastikksabel. Dyreparken er blitt synonymt med Kristiansand, men det finnes så mye mer å ta seg til. Vi i Rhetorica ønsker å dykke litt under overflaten å gi gamle og nyinnflyttede tre hete tips for sommerbyen Kristiansand.
1. Matche entusiasmen til en serviceinnstilt sørlending På det glade Sørlandet er alle lykkelige, solen skinner og Julius lever i beste velgående. Den boblende entusiasmen finner du spesielt hos de som jobber i de mange serviceyrkene her i byen. Enten det er servitører eller butikkpersonell, møter man mennesker som er så sprekkeferdige av engasjement og glede at man nesten begynner å undre seg… er det hele virkelig, eller er det noe mer som ulmer under overflaten? Kanskje er det slik at kritthvite smil og blaude konsonanter er en nøye overveid fasade, som skjuler psykopatiske trekk, litt sånn som Dexter fra tv-serien.Jeg prøver ikke si at alle glade sørlendinger er psykopater, men det finnes et ordtak som sier at:
”Har man en venn fra Sørlandet så har man en venn for livet, har man en uvenn fra Sørlandet så vet man det ikke” Kanskje det er kardemommelovens mantra om «å være grei og snill» som har skapt dette presset? Hvis det er slik, mener jeg vi må hylle disse menneskene. Hvem bryr seg egentlig om at servitøren spyttet i regebagetten din, den smakte kjempegodt og hun gav deg en helt upåklagelig service! Tusen takk for at dere klarer å holde hodet oppe, dag ut og dag inn. Jeg oppfordrer alle til å matche entusiasmen til serviceinnstilte sørlendinger!
Rhetoricamagasinet 2015
Velkommen til den fleibede abekatt! Æ æ så himla gla for å servere nettopp dæ. Hva vil ha å ede, kjære venn??
2. Beundre byens arkitektoniske perler
Paris har Eiffeltårnet, New York har frihetsgudinnen og Pisa har et skjevt tårn. Enhver by med respekt for seg selv har ikoniske landemerker du bare må se! I Kristiansand har man åpnet en McDonalds i de gamle, erverdige banklokalene i Markensgate.
Her går kulturarv og fritert mat hånd i hånd. Bygget har fått den æren av å være på en liste over mest bisarre steder man finner McDonalds. Så hva venter du på? Sett av en ettermiddag hvor du kjøper deg en cheeseburger og beundrer arkitekturen utenfor. «Mon tro om disse komposittsøylene er en kombinasjon av joniske og korintiske?» tenker du kanskje i ditt stille sinn, mens du slikker siste rest av cheddar fra burgerpapiret.
3. Nakenbade i Baneheia I naturskjønne omgivelser finner man det perfekte tilfluktstedet for nyforelskede par. Se for deg: Det er en het tropenatt og du har med deg din utkårede til tredje stampe. Månen lyser opp de bleke kroppene deres og… ja, jeg stopper her, men dere skjønner. Om du ikke er den romantiske typen er det også greit. Hvorfor ikke ta med deg den eldre og litt overvektige kompisen din, Roy! Han setter nok like stor pris på det, poenget er at nakenbading er noe for folk flest. Rhetoricamagasinet 2015
WONDERBOY og Askepott Tekst Nina Zimmer Tidligere Rhetoricaleder Mads Dokka Blybakken og Amnestyleder Tonje Hellevig er to avtrappede studenter fra master i samfunnskommunikasjon, som begge har skaffet seg jobb etter studiene. Likevel er arbeidsplassene vidt forskjellige, og veien deres dit har vært svært annerledes. Mads har alltid vært ivrig deltaker i ulike studentverv og studentpolitikken. Blant annet var han med på å starte et lokallag for Start Norge som omhandler innovasjon og entreprenørskap. I løpet av bachelorgraden hadde han på det meste hele åtte studentverv samtidig! Selv sier han at motivasjonen bak alt arbeidet var at han ikke følte han lærte alt han kunne gjennom studiene, og søkte derfor andre arenaer for å fylle på med kunnskap, men mest av alt – fordi det var gøy. Da masterstudier kom for tur ønsket han å få innblikk i et nytt fagfelt – en bransje som ikke hadde noen absolutte sannheter. Mads beskriver seg selv som en type som alltid har vært kverulant, helt siden han var liten. Kommunikasjonsstudiet kunne derfor være interessant, fordi mye avhenger av tolkning og hva som kommuniseres.
“
Alt kan vris og vendes på. Hvordan det kan tolkes på mottakeren sin side er veldig spennende
Som den engasjerte og ivrige studenten Mads er, ble et verv ved UiA også veldig aktuelt. Hva kunne da være bedre enn leder i linjeforeningen for kommunikasjonsstudentene – Rhetorica? Selv sier Mads at Rhetorica er en veldig viktig linjeforening, nettopp fordi den fyller en viktig posisjon i form av å supplere det faglige tilbudet i studiet. Samfunnskommunikasjon er på mange måter spot on på det arbeidslivet trenger, men Rhetoricamagasinet 2015
innimellom faller ting unna, og det at Rhetorica kan fylle inn på de områder utdanningen ikke har med er et stort pluss. Om det er Mads sitt faglige engasjement som gjorde at han kapret en god praksisplass er ikke godt å si. Det han likevel sier er en mulig bidragsyter til hvordan han fikk praksisplassen hos Gambit, er at han veldig tidlig tenkte hvor han ville med studiet sitt. Prosessen med å tenke ut en passende praksisplass startet han med allerede et år i forveien. Det å jobbe hos et kommunikasjonsbyrå kom fra et ønske om å lære mye forskjellig og ha en variert hverdag innenfor kommunikasjonsbransjen. Ved at han gjorde grundig research visste han allerede at en i byrået Gambit hadde samme utdannelse som han selv, og tok derfor bevisst kontakt med han. Etter praksisen var over fikk Mads en telefon to uker senere, og fikk tilbud om å jobbe i julen som prosjektkoordinator for dem. Oppgavene han hadde var å koordinere prosjekter, sy sammen og overrekke tilbud til kunder, skrive pressemeldinger, ha kontakt med journalister, utføre interesseanalyser, budskapsutvikling og mange andre spennende oppgaver. I Gambit jobbet han alltid med folk på forskjellige nivåer. Som han poengterte selv ” Det var faktisk vanskelig si hva jeg og de hadde gjort”, nettopp fordi de diskuterte og jobbet sammen i et team. I samfunnssektoren der Mads har fått arbeidsplass, er mange av de som jobber der tidligere politikere fra forskjellige partier.
Mads har i grunn ikke en god begrunnelse for hvordan han sikret arbeidsplassen før endt studie. Det han derimot vet, er at de ser etter engasjerte folk og spesielt mennesker fra en sektor eller noen som er spesialisert i et tema. Gambit er et stort byrå som omfavner hele samfunnet, marked og selskap. De jobber bredt, så det er viktig at de som søker har en spesiell interesse. Mads mener selv at hans blanding av samfunn og marked hjalp. I tillegg er det å være et sosialt menneske som liker å jobbe i team, finner andre mennesker interessante, og er trygg på seg selv heller ikke er et minus for å kapre drømmejobben. ” Men noe konkret kompetanse vet jeg ikke.. Jeg er ikke forfatter eller et økonomisk geni!”. Når Mads begynner å jobbe etter sommeren skal han gjøre mye av det samme som han gjorde i praksis. ” Jeg forventer at de slipper meg på dypt vann! De står ikke bare på sidelinjen for å hjelpe deg, men de pusher deg og ser hvor mye du kan”. Og som han poengterer videre – godt arbeid belønnes med mer arbeid! Han sier at denne tankegangen bruker de for å se hvor mye tillit de kan gi deg i form av oppgaver. Det er derfor viktig å benytte seg av mennesker rundt seg å spørre om hjelp. Det er mye bedre, for som han sier selv ”Det er jævlig kjedelig når du ikke klarer det. Man må finne en balansegang mellom å spørre og bruke tid”. Det hendte flere ganger at han i praksisperioden måtte gjøre ting om igjen, men det var greit fordi han var klar over at han måtte lære. Han sier at hvis man er ydmyk og er villig til å lære, er det større sjanse for at man blir kastet inn i teamet og bli behandlet som en av de. Mads mener at masteren i seg selv ikke forbereder deg nok. Han mente at man nok kan klare det fint, men verdien av å lære andre steder og få erfaring er gull verdt. Likevel sier han at han har brukt nesten alle fagene han har hatt i praksisperioden. Alt fra analyse av debatter, diskursteori og prosjektorganisering. Når det gjelder tips til nye studenter sier Mads at det viktigste er å jobbe aktivt for å finne ut av hva man selv syns er gøy. Det har hvertfall gjort ting enklere for han.
Det er mye lettere å jobbe målrettet hvis man vet hvor man skal! Finn en retning og engasjer deg, gjør research på hva UiA har å tilby av organisasjoner og verv, finn ut hva som passer dine verdier og engasjer deg! For Mads er det viktig å ta et skritt ut av komfortsonen og utfordre seg selv litt. Det er ofte da man lærer! Men det viktigst er nok det å ha et åpent sinn. Hans beste tips er å ta på seg så mange verv man ønsker og klarer, fordi man lærer enormt mye som er viktig og som man kan ta med seg
Tonje Hellevig derimot har en ganske annerledes historie å fortelle enn Mads. Før hun tok mastergrad i samfunnskommunikasjon, utdannet hun seg til å bli journalist fra Mediehøyskolen på Gimlekollen og tok et år med utviklingsstudier på UiA. Da praksisperioden kom for tur, ble det naturlige valget for Tonje å søke på Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Der jobber organisasjoner som FN-sambandet, Amnesty og Redd Barna. Der fikk hun være med på å jobbe med nettsiden deres, sosiale medier og undervisningsopplegget de har for skoler i Kristiansand-området. Etter praksisen fikk hun en liten deltidsjobb der. Da var hun blant annet med på prosjekter de jobbet med og fikk fylt på CV med både prosjektmedarbeider, kommunikasjonsarbeider og forskningsarbeid. Selv om det var en liten stilling, fikk dette CV-en til å se veldig bra ut, i tillegg til at jobben strakk seg lenger ut enn masteren. Tonje sier selv at hun er utrolig glad og takknemlig for muligheten til praksis i mastergraden og at hun lærte veldig mye.
en mastergrad, var det ganske ille å ikke bli kalt inn til intervju engang. ”Det kan ta så lang tid å få jobb som ferdigutdannet. Det var det ingen som fortalte meg. Noen burde forberede deg, så det ikke blir så nederlag…”. I tillegg var det ganske lett å bli stressa når venner og klassekamerater rundt deg fikk jobb hele tiden. Tonje søkte på alt. På jobber hun ville ha, jobber hun absolutt ikke ville ha, deltidsjobber, journalistjobber – alt. Selv om alt virket ganske mørkt, fikk Tonje noen småjobber her og der, som freelance journalist og vikarlærer – alt for å få penger inn i kassa.
“
Å søke jobb er som å fiske ‒ du må på en måte bare treffe.
Ingen hadde forberedt meg på hvor dritt det er”
Da hadde Tonje søkt jobb siden mars. Likevel sier hun det er viktig å ikke gi opp! Fordi plutselig i januar var det akkurat som at noe bare skjedde. Hun ble kalt inn til masse intervjuer – minst ett i uken. ” Da skjønte jeg virkelig ingenting”. Selv tror Tonje det kan ha noe å gjøre med at den tiden hun hadde gått arbeidsledig hadde hun oppsamlet seg mange småjobber og verv på siden av, som hadde bygget seg opp til å bli noe av betydning.
Etter ferdig utdannelse beskrev hun en følelse av spenning, glede og entusiasme. Så flyttet hun til Oslo, fikk ikke svar på en eneste søknad og måtte flytte inn hos moren sin. For en jente med MYE frivillig erfaring fra Redd Barna, Amnesty, Arkivet og FN-sambandet, som i tillegg hadde
Tonje var heldig og fikk jobb som kommunikasjonsrådgiver for Røde Kors Ungdom. Hun forteller at følelsen hun fikk da de ringte å sa at hun hadde fått jobben var helt ubeskrivelig. Først trodde hun at de måtte ta feil, men etter en stund skjønte hun at de var seriøse. Tonje endte etter lang tid dermed opp med drømmejobben.
“
Rhetoricamagasinet 2015
I dag er arbeidsoppgavene til Tonje blant annet å lage nyhetsbrev, skrive i sosiale medier, gi tilbakemeldinger på blogger skrevet av utvekslingsdelegater, kommunikasjonsrådgivning og intern kommunikasjon. Blant annet fortalte Tonje at hun fikk Røde Kors Ungdom med på God Morgen Norge der de snakket om sin nye kampanje om press for ungdommer. I forhold til hvordan mastergraden har forberedt henne til praksis og jobb sier hun at noen av fagene kunne vært mer praktiske. Likevel fremhever hun de fleste fagene som bra og behjelpelig når man skal ut i jobb. I tillegg var det fint når man fikk gjesteforelesere som har mange erfaringer fra arbeidslivet å dele – selv om det godt kunne vært flere av dem også. Til slutt har Tonje en del tips hun gjerne vil dele med alle dere studenter. Hun sier at ” Jeg har vært ekstremt mye frivillig, men jeg har hatt mye glede av det. Det er halvveis galskap alt det jeg har gjort - man må ikke gå så langt”. Men – gjør noe frivillig! Si ja til småjobber ved siden av studiene hvis de er relevante. Men mest av alt, som en slutt på hennes fortelling påpeker hun hvor viktig det er å ikke miste selvtillitten på grunn av antall søkere og markedet.
“
Det er ikke deg, og at du ikke er god nok. Noen ganger er det bare tilfeldighetene rundt deg”. Rhetoricamagasinet 2015
STYRET
Leder
Jan Erik Buarøy
Nestleder
Charlotte Åsland Larsen
Økonomiansvarlig IT og kommunikasjon
Helen Mehammer
Sindre Haugan
Fag og næringsliv
Anne Schia
Velferd
Amanda Ea
Rekruttering
Andrea Kovanen Sæten
Universitetet i Agder Postboks 422, 4604 Kristiansand