Næring i Nord utgave 2015-02

AV OG FOR NORD-NORGE

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I NORD-NORGE OPPLAG: 22 000 www.nin.no

66 SIDER med fokus på næringslivet i Mo i Rana

35 SIDER FRA

ALTA

GRØNN INDUSTRI I VERDENSKLASSE

MO INDUSTRIPARK ER ET INTERNASJONALT FORBILDE SIDE

76

NYE NARVIK SENTRUM

NORD-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

Foto: Geir Gisnas

Ordfører Kai Henriksen

«GULLKYSTEN» Mo i Rana er i god vekst og utvikling og utviser en fantastisk positivitet om dagen. Du ser kraner i arbeid overalt i byen, og to nye hotell er nettopp kommet på plass. Slikt tiltrekker investorer.

Vi ble i 2013 kåret til Nord-Norges beste næringsby av Kapital, og var i den kåringen blant ti på topp i landet. Vi er omtalt i riksmediene som «Gullkysten», og det med utgangspunkt i industri­ miljøet i Rana. Det er noe vi er stolte av.

Vi har god kompetanse og stort potensiale for framtida.

Rana er den tredje største kommunen i Nord-Norge, og vi ønsker å bruke vår posisjon å være ett av flere lokomotiv for å utvikle landsdelen i årene som kommer.

Det er flere grunner til at Rana har lyktes, blant annet har vi det beste vekstmiljøet i Nord-Norge samlet inne på Campus Helgeland. Samtidig tilfører suksessetableringen Campus Helgeland forskning, utvikling og et bredt studie-

tilbud som bringer regionen framover og gjør Helgeland attraktiv.

Det offentlige har investeringsplaner i infrastruktur for om lag 10 milliarder kroner i regionen de nærmeste årene.

Som et resultat av investeringer, vekst og utvikling og framtidstro er vi nå inne i den syvende måneden på rad med nedgang i ledigheten, i motsetning til situasjonen i landets øvrige fylker.

Rana må da vel være den meste spennende kommunen å satse sin framtid på!

Du er hjertelig velkommen hit for å bidra med utviklingen til ei god og trygg framtid!

Kai Henriksen Ordfører NÆRING - I NORD

3

Foto: Fred Johnny

Du får Oppstartsboka hos DNB. Å starte for seg selv, betyr ikke at du må gjøre alt på egenhånd. Stikk innom din nærmeste filial og hent Oppstartsboka. Der finner du mye nyttig informasjon og gode tips om det å starte egen bedrift. Alt fra hvordan skrive en forretningsplan til smøring av familien.

Dessuten kan du når som helst kontakte oss. Vi har egne Oppstartsloser som hjelper deg. Så hvis du ønsker å snakke med en spesialist på å starte egen bedrift, send OPPSTARTSLOS til 04800, så ringer vi deg.

dnb.no

DNBT0005 - Oppstart_A4.indd 1

O for Oppstart.

13.05.14 12:50

Formidabelt gjenbruk Helgeland er et av landets mest ressursrike områder, og en region i vekst. Deres største fortrinn er en rekke ulike naturressurser, deriblant energi skapt av vannkraft.

Høye fjell, store isbreer og mye nedbør har skapt et stort energi-reservoar for industriell utvikling på Helgeland.

God tilgang på vann er også helt avgjørende for industrien i Mo Industripark.

På sin ferd mot havet er vannet innom ulike kraftverk, opp­ drettsanlegg og kjølesystemer i industrien.

Totalt utnyttes vannet fire-fem ganger før det renner ut i fjorden.

I tillegg til utnyttelse av vannenergien utnyttes også den industrielle overskuddsenergien til fjernvarme. Denne brukes til å varme opp sykehus, skoler, idrettsanlegg, kontorer, næringsbygg og gågate.

Sånt blir det grønn industri av.

I disse dager lanserer vi vårt rykende ferske nettmagasin nordfra.no. Besøk oss og les mange interessante artikler om menneskene, naturen og næringene fra landsdelen øverst på kartet.

God lesning.

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

Innhold

2tal ....................................... 107 Aksis Arbeid og Kompetanse ............................... 112 Alta Havn ............................. 84 Alta kommune .................. 82 Alta Kraftlag ........................ 92 Alta Næringsforening ...... 80 Altaskifer ............................ 108 Arctic Minerals ................ 109 Ascella ................................... 96 Asplan Viak .......................... 74 Bolt Construction ............. 60 Campus Alta ....................... 88 Campus Helgeland .......... 20 Celsa Group ........................ 34 Clarion Collection Helma 42 Det norske plagg .............. 73 DNB .......................................... 4 Eltele ................................... 106 Evry ........................................ 44 Fesil ........................................ 28 Finnmarksløpet ................. 86 Glencore ................................. 2 Gratanglaks ......................... 70 Grotnes Steel ..................... 57 Handelshøgskolen i Alta 103 Helgeland betong ........... 66 Helgeland Sparebank ..... 22 Imo Sveis ............................. 36 IMTAS .................................... 30 Inkubator Helgeland ....... 27 Jaro ........................................ 89 Klaff ....................................... 52 Kunnskapsparken Helgeland 18 Kunnskapsparken i Alta 100 Lofthus ................................. 50

Mannual ............................... 73 Meyership ............................ 33 Miljøteknikk Terrateam ... 41 Miras ...................................... 32 Mo Fjernvarme .................. 51 Mo Industripark ................. 14 Momek ................................. 16 Motest .................................. 40 Multiconsult Mo i Rana .. 24 Noodt & Reiding ............... 90 Norconsult Alta ............... 114 Norconsult Mo i Rana ...... 38 Nordea ................................ 110 Nordfra ................................ 115 Nornett ................................. 94 North Adventure .............. 95 Nye Narvik Torv ................. 76 Oleif Simensen ................ 101 Protan Takservice .............. 98 Rambøll Alta .................... 104 Rana Industriterminal ..... 62 Rana kommune ................. 10 Rana Utviklingsselkap ..... 12 Ranahytta ............................ 54 Rojo ........................................ 93 Serit IT Partner ................... 46 SINTEF Molab ..................... 56 Sparebank1 ......................... 48 Tre og Betong .................... 55 Trenor Vindu ....................... 64 Trysil Byggprodukter ....... 72 Via Egencia Alta ................ 95 Visinor ................................... 67 X5 elektro .......................... 102 Økoråd .................................. 68 Østbøe .................................. 63

Ansvarlig utgiver: Næring i Nord AS Forsidefoto: Rami Skonseng / Mye i media Opplag: 22 000 eksemplarer

Michael Ulriksen

Tor Erling Njålla

Robin Lund

Tlf. 911 18 493 post@nin.no

Tlf. 977 89 477 post@nin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig redaktør

Marked

Mediegrafiker

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark.

Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING - I NORD

5

MO I RANA

Foto: Rami Skonseng / Mye i media

I Mo i Rana ser man viktigheten av å videreføre gjenbruks- og miljøstrategier til fremtidens ledere.

GJENBRUK FOR EN GRØNNERE FREMTID 6

NÆRING - I NORD

Det som er avfall for én bedrift, er en ren inntektskilde og ressurs for en annen.

I Mo Industripark er utnyttelse og gjenbruk av ressursene helt vesentlig for å drive en grønn og miljøvennlig industripark.

Mo Industripark (MIP) er en av de største industriparkene innenfor gjen­ vinning i Norge. Et konstant miljøfokus i industriparken gjør at bedriftene spiller på lag, noe som bidrar sterkt til en bærekraftig og lønnsom utvikling.

Her er gjenvinning et prioritert forret­ ningsområde.

– Mo Industripark foredler store meng­ der fornybar energi fra Rana-distriktet.

Høye fjell, isbreer og mye nedbør har skapt et enormt energireservoar for industriell utvikling i Rana. For hver båt med ferdig produkt som skipes ut fra Rana er det brukt 400 båter friskt vann for å skape elektrisiteten til produksjonen. Lokal vannkraft utgjør et betydelig miljøfortrinn sammenlignet med metallurgisk industri i Europa, som er basert på kullkraft, kjernekraft eller langtransportert energi med store overføringstap, forteller markedssjef ved MIP AS, Jan Gabor.

Varmer opp byen Fesil Rana Metall AS har to av ver­ dens største smelteovner i sitt slag.

Bedriften produserer ferrosilisium, som blant annet selges til stålindustrien på verdens­markedet.

Fesil har et røykrenseanlegg, det funge­ rer som en enorm støvsuger som fanger opp alt støv fra smelteovnene.

Støvet er et biprodukt som heter

Microsilica. Dette brukes blant annet i sement, og gjør at betongen blir sterkere. Det brukes også i fliser på baderom, i produksjon av smokker og til framstilling av leppestift. Fesil selger i dag «avfallsstøvet» til ulike aktører over hele verden.

Industriell fjernvarme Ved Fesil står det to store kjeler under røykrørsannlegget. Dette er to store varmevekslere som fanger opp varmen fra røyken før den kjøles ned i det store røykrenseanlegget.

– Denne varmen gjør at vi har landets største leverandør av energi generert på industriell overskuddsvarme. Dette forvaltes gjennom Mo Fjernvarme.

Varmen sendes blant annet til Helge­ landssykehuset i Rana, til rådhuset, hoteller, fotballbaner, badeland og flere andre offentlige og private bygninger og hus i regionen, forklarer Gabor.

Vannet i Mo Industripark brukes tre til fire ganger. Det er helt avgjørende for industrien i Rana at de har god tilgang på vann. Først produserer vannet strøm i et kraftverk som står inne i Mofjellet.

Deretter sendes vannet ut som prosess­ vann og kjølevann til smelteovnene i industrien, hvor noe også går til drikke­ vann. Kjølevannet er viktig for ovnene som smelter metall, og dette vannet går i lukkede rør. Når ovnene kjøles ned

med kjølevannet, stiger temperaturen i vannet fem til seks grader. Dette vannet brukes til fiskeoppdrett. Ved Ranfjord Fiskeprodukter AS produserer de 5 mil­ lioner laksesmolt hvert år. Den ideelle temperaturen vannet får, gjør at laksen vokser opp til fem ganger raskere enn den ellers ville gjort.

– Etter at dette vannet går ut i hoved­ avløpet, går det gjennom enda et kraftverk, der vi lager mer strøm av det samme vannet. Vi bruker altså vannet tre til fire ganger. Sånt blir det lønn­ somt gjenbruk av, sier Gabor.

Omvendt gruvedrift Bedriften Miljøteknikk Terrateam AS renser årlig opp til 30 000 tonn. De behandler årlig opp til 70 000 tonn forurensede jordmasser, samt farlig og ordinært avfall fra industrien. Mye av dette er fra nærområdet. Avfall fra industrien som inneholder mye me­ taller, kan gjenvinnes. Noe av det som blir resirkulert er rensestøvet, eller det såkalte rødstøvet fra Celsa Armerings­ stål AS. Det havner i et pelletiseringsan­ legg, hvor det omdannes til pelletskuler som blir mellomlagret inne i gruva i Mofjellet.

Det skipes videre til Tyskland for videre gjenvinning av sink. Det som ikke lar seg gjenvinne blir støpt inn i betong inne i de gamle gruvegangene etter Mofjellgruva, som en slags omvendt gruvedrift, forteller Gabor.

Energigjenvinning I sum gjenvinner virksomhetene i Mo Industripark om lag 350 GWh i året. Det totale strømforbruket er om lag 1700 GWh. – Gjenvinning av energi, gasser og materialer er et prioritert område, og vi jobber hele tiden med for å finne fram til ny lønnsom gjenvinningsaktivitet.

I dette arbeidet er det også knyttet kontakt med forskningsmiljø. En viktig faktor for å lykkes med det store omfanget av gjenvinning, er nettopp at bedriftene er samlokalisert i en industripark. Det gir mange synergi­ effekter, i tillegg til at infrastruktur og kompetanse kan deles. Sammen skal vi jobbe for enda mer gjenbruk og energieffektivisering, og sammen skal vi skape en stadig grønnere fremtid, avslutter Gabor.

NÆRING - I NORD

7

MO I RANA

«Det grønne skiftet» Etter vel ett år i stolen som Adm.dir i Mo Industripark AS gjør Arve Ulriksen seg sine refleksjoner. Han ser grønt på fremtiden.

Det som imponerer meg mest med Mo Industripark, og som i tillegg har ytterligere utviklingspotensial, er alt som er gjort innen energieffektivisering for å møte «det grønne skiftet». Mo Industripark er allerede i eliteserien for grønn industri. I norsk sammenheng må vi utnytte det handlingsrommet vi nå har til å bli enda bedre. Myndighetene har også forsterket sine støtteordninger slik at industrien skal motiveres til å bli mer energieffektiv og mer miljøvennlig.

Støtten skal virke utløsende, og det er rom for enda bedre støtteordninger.

Min påstand er at Norge i dag er blant de fremste i verden til å pålegge industrien miljøkrav. Får vi i tillegg på plass nye verdensledende støtteordninger, vil vi forbli i verdenstoppen for Grønn Industri også i fremtiden. Dette vil virke som en katalysator for det grønne skiftet. Det er smartere å bruke penger på dette enn eksempelvis å bygge sjøkabler til Europa, som vil ha negativ innvirkning både for miljøet og norsk industri.

Mo Industripark er også kommet langt når det gjelder gjenvinning av bi-strømmer fra prosessindustrien. Fire av landsdelens største eksportbedrifter ligger i Mo i Rana og i Mo Industripark: Celsa Armeringsstål AS, Rana Gruber AS, Glencore Manganese Norway AS og Fesil Rana Metall AS. På mange måter lever disse bedriftene i en industriell symbiose der gjenvunnet energi og materialer fra produksjon anvendes som innsatsfaktorer både av bedriftene selv og av annen industri og nærings-

8

NÆRING - I NORD

liv i industriparken. Også innenfor dette området kan vi videreutvikle oss betydelig. Dette er også nevnt i vår reviderte strategiplan som et område vi skal satse på fremover. Vi tar derfor et større FoU-initiativ for å hjelpe oss selv til å komme videre.

Når det gjelder rammebetingelser som fronter det grønne skiftet ser vi forbedringspotensialer. Som eksempel på dette kan jeg nevne spanskeide Celsa Armeringsstål. De jobber under et av verdens strengeste regimer når det gjelder klima og miljø. Likevel opplever vi at staten selv ikke stiller tilsvarende miljøkrav når de gjør innkjøp til sine prosjekter. I dette ligger det en diskriminering til fordel for de utenlandske konkurrentene. Det er ikke mening i at vi nærmest utkonkurrerer vår egen industri med strenge miljøkrav for så å gi fordeler til utenlandsk industri ved ikke å stille tilsvarende miljøkrav til deres produksjon. Dette kan løses ved at miljøkrav innlemmes som et viktig element i de offentlige innkjøpskriteriene.

Et annet område som er spesielt om dagen er tilstanden i olje & gassindustrien. Paradoksalt nok har oljemiljøer lengre sør i landet bedt om støtte for å omstille seg, mens vi her nord ser mulighetene når denne industrien beveger seg nordover. I nord er vi ikke like hardt rammet av krisen som det de opplever lenger sør, da vi har flere ben å stå på.

For vår del omhandler dette å se synergiene mellom eksisterende landbasert

prosessindustri og den nye oljeindustrien i nord. Det kan oppnås miljømessige forbedringer om vi i større grad ser disse industriene i sammenheng. Det er i dette grensesnittet Mo Industripark ser potensial i en mulig større satsing på Langsetvågen i Nesna Kommune.

Mulighetene for dataindustrien har også forsterket seg, da denne industrien i større grad ønsker å fremtre som «grønn». Gjennom vårt selskap ACDC (Arctic Circle Data Center AS) jobber vi langs to fronter. Vi har tatt initiativ til å få etablert et selskap sammen med Salten Serverpark. Selskapet skal fremme Nordland som ny etableringsregion for denne type industri. Aktørene bak denne industrien vil helst ha en valgmulighet når de ser på et etableringsområde.

I den sammenheng er det en fordel at den aktuelle regionen samhandler.

Nordland kan være attraktiv for denne industrien først og fremst grunnet stor fornybar kraftproduksjon, og da vil en første etablering i fylket være til stor hjelp uansett hvor den måtte komme.

I tillegg har vi ambisjoner om å utvikle tjenester som skal selges til denne industrien. Her arbeider vi med konkrete etableringer.

Fra et nordlandsk industrielt ståsted ser vi derfor både lyst og grønt på fremtiden.

Arne Ulriksen, adm.dir Mo Industripark AS

Mo Industripark er allerede i eliteserien for grønn industri.

Gjennom å samarbeide rundt blant annet transport skaper man en mer miljøvennlig industri i Mo i Rana.

Alle foto: Mo industripark

Administrerende direktør i Mo Industripark, Arve Ulriksen, er imponert over alt som er gjort innen energieffektivisering i parkens bedrifter.

NÆRING - I NORD

9

MO I RANA

KOMMUNE I FULL BLOMST Optimismen råder i Rana. Industrikommunen på Helgeland har i en årrekke bidratt betydelig til landsdelens økonomiske vekst, og alle piler peker videre oppover. Ikke rart ordfører Kai Henriksen synes det er en fryd å lede en kommune i full blomst!

10

NÆRING - I NORD

Mo i Rana har i en årrekke gjort det skarpt i bladet Kapitals årlige kåring av Norges beste næringsby. Kåringen gjøres etter gjennomgang av ulike kriterier, som nye arbeidsplasser, sysselsetting i næringslivet, nyetableringer, høy produktivitet og høy lønnsomhet og egenkapital.

Hva er det Rana har gjort så riktig?

ved å legge om til mer miljøvennlig drift og redusere forurensingen.

Foto: Geir Gisnås

Også næringslivet vokser i takt med de mange blomsterbedene som har blitt varemerket i sentrum, og ordføreren har et godt håp om å nå befolkningsmålet på 30 000 ranværinger innen 2030: – Dagens folketall, på litt over 26 000, er det høyeste vi har hatt siden 1978.

Det går litt i rykk og napp, men vi vokser og trives og er på god vei. Det viktigste for å oppnå økonomisk vekst er det som sitter mellom ørene på folk – og her har Rana de beste forutsetninger, avslutter Henriksen.

NÆRING - I NORD

11

Foto: Filip Olsen, www.visithelgeland.com

Bedre infrastruktur At det er flere enn ranværingene som betrakter kommunen som et viktig knutepunkt, er det ingen tvil om.

Tidligere denne måneden startet utbedringen av E6 mellom Mo og Korgen, og i Nasjonal Transportplan loves en betydelig oppgradering Unik industrikultur av jernbanen mellom Mo og – Det tar tid å bygge et inStorforshei. Dette er godt dustrisamfunn, og her er det nytt for gruveindustrien, som lagt stein på stein gjennom dermed får nye rammebelange tider, noe som gir oss tingelser og muligheter til et godt utgangspunkt for Rana-ordfører å øke produksjonen. Det arvidere vekst. Først og fremst Kai Henriksen beides dessuten med å få på kan vi lene oss på den unike plass en ny og større flyplass, industrikulturen som er etasom vil gi store muligheter både for blert gjennom mange tiår her i kommukommunen og regionen. nen, sier ordfører Kai Henriksen.

– En god infrastruktur er en av de vik– Folk er vant til å gå skift og gjøre en tigste faktorene for at næringslivet skal ekstra innsats, og de ulike bedriftene er lykkes, og her arbeider vi i kommunen gode på samarbeid seg imellom. Sami et aktivt fellesskap med andre aktører tidig har industrien de siste årene tatt for å bidra, understreker Henriksen. aktivt grep for videre vekst, ikke minst

Store investeringer Private og offentlige investeringer de kommende årene utgjør flere titalls milliarder kroner, og ordføreren rapporterer om en stor fremtidstro og optimisme i alle sektorer.

– Blant annet bygges det nå nytt sykehjem med 80 plasser som skal stå ferdig til neste år. Med en prislapp på 321 millioner er dette tidenes største og ikke minst et meget viktig investeringsprosjekt her i kommunen.

Foto: Bjørn Leirvik

Majken Hauknes, Anita Sollie, Reidar Ryssdal, Henrik Johansen, Annfrid Olsen og Lisbeth Olsen.

BIDRAGSYTER PÅ REISEN Som kommunens næringsetat er Rana Utviklingsselskap (RU) en viktig bidrags­yter på Mo i Ranas reise fra ensidig industriby til en region med positiv energi, fremtidstro og et rikt mangfold i arbeids- og kulturliv.

12

NÆRING - I NORD

MO I RANA

Foto: Bjørn Leirvik

Foto: Bård Løken, www.nordnorge.com

Svartisen er bare en av de mange fantastiske attraksjonene Helgelandsregionen har å by på.

Foto: Rana Utviklingsselskap

En ny og felles storflyplass på Helgeland vil ha enorm betydning for hele regionen.

Med god vind i seilene har kommunen, ved hjelp av næringslivet, satt seg nye og konkrete mål for ytter­ligere vekst i regionen.

I dette arbeidet er selskapet han styrer kommunenes fremste våpen, og det er

Foto: RU

Nyttig fødselshjelp RU er et non-profit selskap der alle inntekter går til utviklingsarbeid. De har et godt nettverk i en rekke relevante miljø, noe som kan være en styrke for bedrifter som ønsker å satse i større målestokk, eller bidra til knoppskyting. De kan dessuten tilby myndighetskontakt for bedrifter, bransjer og offentlige virksomheter for å bedre ramme­betingelser.

– Vi har en klar målsetning Adm. dir. Henrik om å være en hjelper og Johansen bidragsyter i den spede start både på nye ideer og til nye bedrifter, sier Johansen.

For en tid siden formulerte de en vekstvisjon, som forteller at Mo i Rana skal være en enda sterkere motor for regional vekst og utvikling, og at dette skal oppfylles gjennom nyetablering og tilflytting til Helgeland.

Det konkrete målet er å runde 30 000 innbyggere før utgangen av 2030.

– Den sikreste veien til vekst er flere arbeidsplasser, enten i form av at nye aktører etablerer seg i området, eller at eksisterende aktører utvider, sier daglig leder i RU, Henrik Johansen.

dermed en naturlig pådriver for å oppnå vekstvisjonen gjennom å jobbe med sin kjernevirksomhet, nemlig nærings­ utvikling.

Sammen for vekst Som leder for utviklingsselskapet i Rana

har han lenge tatt til ordet for enda mer samhandling på Nord-Helgeland. Han mener fordelene vil være mange, og at man allerede har handfaste bevis på at det nytter å løfte i lag.

– Det nærmer seg realisering av en stor flyplass på Helgeland, Polarsirkelen lufthavn – Mo i Rana. Dette er Helgelands største samarbeidsprosjekt og spleiselag – noensinne. Næringslivet i 8 kommuner skapte dette prosjektet sammen.

Selv om dette er et prosjekt som vil ha enorm betydning for hele regionen, er det alene ikke nok om vi ønsker å stå samlet for økt vekst og tilflytting til Nord-Helgeland, mener Johansen.

Han sier at et bedre kollektivtilbud til lands og vanns også må sees på.

Man må finne samferdselsløsninger som henger sammen for befolkning og næringsliv, og som gjør veien kort mellom øyer og kyst, innland og fjell – og videre ut i verden.

– Dette er Helgeland på sitt beste. At vi samarbeider om å bygge regionen og redusere fysiske og mentale avstander mellom folk og næringsliv på kyst og innland.

Naturressurser – Vi har et hav av muligheter. NordHelge­land representerer både verdens vakreste kyst og spektakulære Oks­ tindan og Svartisen. Vi har en industri­ kompetanse og tradisjon i verdens­klasse — fra oppdretts­eventyret på Lovund, til industrisuksessen i Mo i Rana. Vi er eksportregion nr. 1 i Nord-Norge, og vi har en bredde i næringsliv og ulike typer lokalsamfunn som mange misunner oss.

Om hele regionen jobber i lag vil vi utnytte disse fortrinnene på en enda bedre måte. Vi må samhandle mer og jobbe mot mål som styrker hele regionen, avslutter Johansen.

www.ru.no NÆRING - I NORD

13

MO I RANA

Foto: Mo Industripark

Mo Industripark har lange tradisjoner for å utnytte ressursene bedre slik at kostnadene kan deles på flere i et lønnsomt felleskap.

14

NÆRING - I NORD

Foto: Mo Industripark

GRØNN INDUSTRI­KLYNGE I VERDENS­ KLASSE

Å konkurrere i det lokale, nasjonale og internasjonale markedet byr på en rekke utfordringer.

Man må tilpasse Markedssjef Jan Gabor seg ulike markeder og ha evnen til å snu seg raskt. Dette har Mo Industri­park (MIP) i Mo i Rana god erfaring med.

Foto: Mo Industripark

Størrelsesmessig er industriparken vokst seg større enn Mo i Rana sentrum. MIP er nå en av landets største industriparker, og er det ledende industrielle miljøet i Nord-Norge. Bedriften Mo Industripark AS eier, driver og vedlikeholder området, samt det meste av byggene i Mo Industripark.

Hovedoppgaven er å drive og utvikle eiendommer og infrastruktur.

– Industriparken forsynes via fire kraftledninger og fire kraftverk, hvor1,5 prosent av all strøm i Norge går gjennom.

Vi driver i tillegg Norges tredje største vannverk og har tre vannreservoarer med tilsammen 90 millioner kubikkmeter vann. Vannverket vårt er like stort som det man finner i Oslo, forteller markedssjef i MIP AS, Jan Gabor.

Industrien i Mo i Rana er den viktigste faktoren for utvikling og vekst i hele regionen.

å snu oss fort i Rana, og det beviste vi nok en gang da Wasco Coating tok kontakt med MIP i november 2012 og en intensjonsavtale ble inngått, informerer Gabor.

Utfordringen var at de hadde behov for over 100 mål lagringsareal, samt verkstedareal på 12 000–15 000 kvadrat­ meter. De fikk kontrakten med produksjon av ferdig coatede olje-/gassrør til Åsta Hansteen i februar 2013. Dette tilsvarte en 480 kilometer lang olje-/ gassrørledning. Arbeidet med tomt og bygg startet i mars 2013, og i november samme år var alt ferdigstilt og klar for produksjon.

– Fremdriften i dette prosjektet ville ikke vært mulig uten at vi kunne dra veksler på vår eksisterende infrastruktur. 113 personer ble ansatt på rekordtid, og nå fraktes de ferdig coatede rørene fort­løpende, forteller Gabor.

Unike oppdrag Sjøveien er i dag industriens viktigste transportvei. Hvert år ankommer det omlag 900 båter til industriparkens egen kai; Rana Industriterminal. Det losses og lastes rundt 2,0 millioner tonn gods. Både skrap og ferdige konstruksjoner går over kai. I Rana er logistikk en styrke, og det meste kan ordnes, også på kort tid. Det beviste industriparken for snaue fire år siden.

– Ingen hadde drømt om at svaret på industriparkens offshoresatsing skulle komme fra Malaysia. Vi har tradisjon på Foto: Fesil

Et velsmurt maskineri Industrien i Mo i Rana er og har vært den viktigste faktoren for utvikling og vekst i Rana, og er også unik i landet med sin industrielle bredde. Her finnes blant annet prosessindustri, bergindustri, leverandørindustri, mekanisk industri og olje- og gassindustri. Dette mangfoldet gjør også at bedriftene utvikler konkurransekraft både lokalt,

Foto: IMTAS, Kent Erik Sjursen

Foto: Mo Industripark

For nesten 70 år siden var området som ligger tett inntil Mofjellet dekket av granskog. I dag er det fylt av næringsog industriklynger. Med 2340 ansatte fordelt på 108 bedrifter konkurrerer industrimiljøet på Mo i verdensklassen.

Sterke kompetansemiljøer og en avansert infrastruktur er blant faktorene som har lagt grunnlag for det livskraftige næringslivet i MIP. Her utnyttes ressursene bedre og kostnader deles på mange i et lønnsomt fellesskap.

Sterke kompetansemiljøer har vært viktig for oppbyggingen av Mo Industripark.

nasjonalt og internasjonalt. Sam­ spillet i Mo Industripark er et velsmurt maskineri. Mindre bedrifter utfører tjenester for de store, og skrap og rester fra en bedrift blir råvare for en annen.

Vi finner mange eksempler på slike symbioser industriparken.

– I Rana-samfunnet er det viktig at man blir gode sammen slik at industrien utvikles videre. Endring og utvikling preger de fleste som jobber i MIP. Markeder og teknologi endrer seg raskt, og måten det jobbes på er også i stadig endring. Fire av de største eksportbedriftene i Nordland er lokalisert i industriparken: Celsa Armeringsstål AS, Glencore Manganese Norway AS, Rana Gruber og Fesil AS, informerer Gabor.

Sterke kompetansemiljøer og en avansert infrastruktur har lagt grunnlaget for at disse finnes på Mo. Gjennom lokalisering i industriparken kan ressursene også utnyttes bedre og kostnader deles på mange i et lønnsomt fellesskap.

– Det er fortsatt plass til flere bedrifter i industriparken, og som infrastruktur­ selskap kan Mo Industripark AS skredder­sy gode løsninger for produksjons- og kontorlokaler for nær sagt ethvert behov, avslutter Jan Gabor.

Industrparkens tre store smelteverk er alle viktige hjørnesteiner.

NÆRING - I NORD

Smyck mørkblå 100 C 50 M

15

MO I RANA

Wiggo Dalmo ser stadig etter nye muligheter for å bygge videre på livsverket.

Foto: Michael Ulriksen

16

NÆRING - I NORD

BYGGER SEG OPP Etter 17 år med historisk vekst har Wiggo Dalmo og Momek ingen planer om å sette håndbrekket på. Med 450 friske millioner avsatt til utvikling og nye oppkjøp, skal det bygges nye og varige verdier.

– Det viktigste for oss er kjøpe der det er naturlig, og bygge videre på det vi allerede har, sier Dalmo. Og han vet hva han snakker om.

Unik ekspensjon De siste 17 årene har han jobbet mål­ rettet med å bygge opp Momek.

Alt startet da han lånte sine første titusenlapper og kjøpte sin første firma­bil i 1998. Med verktøykassa bakpå planet reiste han rundt og leide seg selv ut til prosessindustrien.

Han likte tilværelsen som selvsten­ dig næringsdrivende, og var en stolt herre­mann da det første årsregn­ skapet viste en omsetning på 1,8 millioner kroner.

Han hadde fått blod på tann.

I årene som fulgte økte omsetningen enormt, og Dalmo opplevde en hektisk og god start på karrieren som selvstendig næringsdrivende. I år passerer konsernet en omsetning på 600 millioner.

– Jeg er både ydmyk og takknemlig for responsen vi har opplevd ute i de ulike markedene, sier han.

Lokale rammebetingelser Fantastiske medarbeidere og et inkluderende lokalsamfunn har vært viktige suksessfaktorer på veien.

– Det har vært mulig å bygge opp sel­ skapet i en region med de rette indus­ trielle drivkreftene. Her er det kultur for å jobbe skift, og hele samfunnet er tuftet på industriell tankegang.

Jeg opplever også at industriparken gjør en glimrende jobb med tilrette­ legging, forteller Dalmo.

Divisjon Bygg Det som startet med prosessindustri og industrimekaniske hensikter, har i dag utviklet seg til å bli et konsern med en rekke ulike markedsområder.

Bergverk, prosessindustri, petroleum, havbruk, fornybar energi og kom­ munal/offentlig virksomhet er alle viktige fokusområder.

dragene har strukket seg fra mindre omsorgsboliger til tyngre industrielle byggeprosjekt.

De siste årene har Divisjon Bygg blant annet stått for oppføringen av Wascos nye fabrikk på Mo, den nye subsea­ basen i Sandnessjøen, flere flerbruks­ haller og det nye lekre administra­ sjonsbygget til Nova Sea på Lovund.

Flerfaglig og fleksibel Med en dynamisk og fleksibel organi­ sasjon har de satset ekstra på bygge­ prosjekter med korte leveringsfrister.

– Vår styrke er vår flerfaglighet og evne til å stille med mange mann på kort tid, forklarer Dalmo.

– Vi føler at det meste nå er på plass i forhold til å bygge Momek videre, avslutter Dalmo.

De siste årene har Divisjon Bygg styrket seg kraftig.

Med Nord-Norge som markedsområ­ det har selskapet de siste årene vært totalentreprenør på en rekke større byggeprosjekt i landsdelen. Opp­

NÆRING - I NORD

17

MO I RANA

KUNNSKAP TIL FOLKET I samarbeid med private og offentlige virksomheter jobber Kunnskapsparken Helgeland hver dag med å fremme vekst og kompetanseheving på Helgeland.

Fra venstre: Bjørn Audun Risøy, Tone Jakobsen, Marlene Jordbru, Torbjørn Aag, Vegard Nerdal, Caroline Andreassen og Monica Paulsen.

18

NÆRING - I NORD

Kompetanse regnes som en av de viktigste innsatsfaktorene for økonomisk vekst. En av hovedoppgavene til Kunnskapsparken er å øke tilbudet om opplæring på alle nivå, og å bidra til at bedriftene på Helgeland får bedre tilgang og kjennskap til forsknings- og utdanningsmiljøer. Kunnskapsparken bidrar også til å øke forskningsaktiviteten i regionen, ved å bistå bedrifter med initiering av forsknings- og utviklingsprosjekter, samt etablering av kontakt med relevante FoU-miljøer og virkemiddelapparat. Gjennom økt kunnskap ønsker de å bidra til økt vekst.

Rekruttering og bolyst I dagens Nordland forlater omtrent hver tredje ungdom fylket. Kunn-

skapsparken Helgeland jobber derfor med prosjekter som skal bidra til å gjøre regionen mer attraktiv for dagens unge. Flere tusen barn og ungdommer blir hvert år kjent med jobb- og karrieremuligheter i regionen gjennom karrieredager, bedriftsbesøk, omvisninger og presentasjoner. Resultatet er økt kunnskap og stolthet over det vi har å by på. Et viktig tiltak for å trekke unge med høy kompetanse til Helgeland er traineeordningen Kandidat Helgeland.

Til nå har 50 unge nyutdannede blitt ansatt i bedrifter som satser offensivt på Helgeland.

Samspill skaper vekst I et fylke som vårt, med et næringsliv spredt ut over store geografiske avstander, er det å tilrettelegge for samhand-

ling særlig viktig. Flere analyser viser at bedrifter som samarbeider innoverer mer og har større konkurransekraft.

Etablering av næringsklynger er derfor et viktig verktøy for å øke kunnskapsgraden i regionen.

– Gjennom å koble aktører innenfor samme miljø sterkere sammen, utvikles mer effektive og langsiktige innovasjoner. Konkurransekraften økes gjennom evnen til å ta på seg større oppdrag, og man kan sammen tilby et bredere spekter av spisskompetanser, mener Risøy.

Som leder i Kunnskapsparken har han lang erfaring i å lede ulike nærings­ klynger.

Kunnskapsparken, tatt inn i det nasjonale klyngeprogrammet.

– Dette gir oss en unik mulighet til å styrke innovasjonskraften i Helgeland-regionens industrimiljø, sier Risøy.

Møteplasser for utvikling For å oppnå vekst er det også nødvendig med samarbeid på tvers av ulike miljøer. Derfor er Kunnskapsparken Helgeland en viktig arena der aktører innen næringsliv, offentlig virksomhet, forskning og utdanning kan møtes og sammen skape vekst.

Kunnskapsparken Helgeland er motor, megler og møteplass i kompetanse­ arbeidet.

Tidligere i år ble Arena Olje- og gassklynge Helgeland, som er ledet av

www.kph.no

Foto/montasje: Kunnskapsparken Helgeland

NÆRING - I NORD

19

MO I RANA

Foto: Michael Ulriksen

F.v. Elisabeth Kulseng-Johansen, Ingunn Høgseth, Dag-Arild Berg, Anneke Leenheer, Marlene Jordbru, Kjell Jacobsen, Karsten Holgersen og Bjørn Audun Risøy.

20

NÆRING - I NORD

VÅR NYE SMELTEDIGEL

I praktbygget på 13 000 m2 er Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Narvik (HiN) og Høgskolen i Nesna (HiNe) samlokalisert med bl.a. Kunnskapsparken Helgeland, utviklingsselskap, næringsforening, bedrifter, universitets-, fylkes- og kommunebibliotek, karrieresenter, opplæringskontor og funksjoner for Rana kommune og Nordland fylkeskommune.

Aktivt vekstmiljø – Samarbeidet har gitt stor gevinst allerede første år, med sterk vekst i antall studenter, etablering av forskningssenter og nye studier som blant annet bachelor ingeniørutdanning og MBA i Teknologiledelse, forteller Risøy.

Sammen med resten av Kunnskapsparken har han stått i spissen for å bygge opp et aktivt vekstmiljø med kunnskapspark, utviklingsselskaper og bedrifter som bidrar til tett kob-

ling mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

Samlet det meste – Ved å samle kompetanse- og utviklingsmiljø har vi fått en mer effektiv arbeidsdeling, bedre utnyttelse av ressursene og et attraktivt miljø. Det tilbys et bredt utvalg faste studier på bachelor- og masternivå, som økonomi og ledelse, IKT- og mediefag, sosialt arbeid, sykepleie, lærerutdanning og ingeniørfag i regi av UiN, HiN og HiNe. I tillegg tilbys kurs og opplæring skreddersydd behovet i næringsliv og offentlig sektor, informerer Risøy videre.

Høgskolen i Harstad og Universitetet i Tromsø tilbyr også samlingsbaserte studier i bygget.

Motor for kompetanse Visjonen er at Campus Helgeland skal

Foto: Michael Ulriksen

Campus Helgeland har helt siden åpningen høsten 2013 vært en smelte­digel for ut­ danning, forskning og utvikling på Helgeland, og er et glimrende eksempel på sam­arbeid i praksis.

– Vi har gode forutsetninger til å bli et nasjonalt forbilde for samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, mener Bjørn Audun Risøy ved Kunnskapsparken Helgeland.

Bjørn Audun Risøy

bli en motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, et nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.

– Målet er 1000 studenter innen 2017, og et styrket FoU- og bedriftsmiljø, sier Risøy.

Mange ulike bedrifter er koblet til vekstmiljøet gjennom eierskap til styrerom, og har jevnlig møteaktivitet hos KPH. – Det jobbes også aktivt med å videre­ utvikle studietilbud og fagmiljø i samarbeid med næringsliv og offentlige virksomheter. En viktig oppgave fremover er å legge til rette for at kompetansemiljøet i større grad skal komme øvrige deler av Helgeland til gode. KPH koordinerer arbeidet for å styrke samarbeidet mot næringslivet, avslutter Risøy.

NÆRING - I NORD

21

MARKEDSAVDELINGEN, HELGELAND SPAREBANK - 2015

f

Direktør for Bedriftsmarkedet i Helgeland Sparebank, Bjørn-Tore Brønlund

Drivkraft

for vekst på Helgeland I 1977 gikk fire lokale banker på Helgeland sammen og dannet Helgeland Sparebank. Nesten 40 år senere står mottoet «En drivkraft for vekst på Helgeland» like sterkt.

Helgeland Sparebank har kunder i alle grupper, og beskriver rollen som rådgiver for næringslivet i regionen som særs viktig. Bjørn-Tore Brønlund, direktør for bedriftsmarked i Helgeland Sparebank vet hva som er viktig for å være en drivkraft for vekst i regionen.

Utfordrer kundene - Vår fremste visjon er å bidra til å skape og utvikle på en måte som kommer regionen til gode, sier Brønlund. Han mener at vekst på Helgeland henger nært sammen med vekst i næringslivet. Derfor har banken over tid bygd opp en sterk satsing på bedriftsmarkedet og har kompetanse for alle typer bedrifter, i alle bransjer og størrelser. Men banken skal være noe mer enn en instans som innvilger eller avslår lånesøknader: - Det er ikke bare å si ja eller nei; vi ønsker å utfordre kundene, stille dem spørsmål og hjelpe dem inn på riktig spor. Gjennom mange år har vi opparbeidet oss lang erfaring, og kan bli en verdifull sparringpartner ut over det du får i kroner og øre, sier Brønlund.

Forsikringsråd Bedrifter har ofte behov for mer enn bare kapital, men erfarer at det kan være utfordrende, spesielt i en etableringsfase, å få oversikt over alle formaliteter som må på plass. Et eksempel er forsikringer. Helgeland Sparebank har lang erfaring med forsikringsrådgivning, og kan tilby gode avtaler gjennom Frende Forsikring: - Det er mange aspekter man som gründer ikke evner å ta inn over seg når man er i en startfase. Man har en god ide, har kanskje fått lån og tilskudd, og brenner etter å komme i gang. I denne iveren er det lett å glemme forsikringer, noe som kan få alvorligere konsekvenser om uhellet skjer og man ikke er dekket.

For næringslivet er forsikringer mer enn å dekke opp innboet og sørge for å ha kasko på firmabilene.

- Hva sier for eksempel avtalen om betingelsene for utbetaling av forsikringsoppgjøret etter brann? Hva skjer hvis det er to kompanjonger i bedriften, og den ene faller fra?

Her kan vi komme med gode råd og innspill.

Bredt spekter Helgeland Sparebank er lokalisert i alle de fire byene på Helgeland, i tillegg til 4 bedriftskontorer rundt omkring i regionen, noe som gjør dem lett tilgjengelig for markedet. For å kunne bistå alle typer bedrifter og sørge for god og riktig kundebehandling, er det viktig for banken å ha en mangesidig bransjekunnskap. For oss er det et krevende, men viktig mål og kunne hjelpe alle som har behov for det, uansett bransje og næring, sier Brønlund: - Derfor har vi lagt opp til at hver eneste av våre rådgivere spesialiserer seg i ulike bransjer.

Hos oss skal alle få gode råd, uansett hva de driver med. På den måten skal vi fortsatt være en drivkraft for vekst på Helgeland, avslutter Brønlund.

MO I RANA

BANER SEG VEI

24

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Roger Kristoffersen og Vegar Alterås.

Et viktig hull ble tettet da Mo i Rana-avdelingen ble etablert, og Multiconsult fikk et nytt kontor mellom Bodø og Trondheim. Industrisamfunnet på Helge­land er i en spennende utvikling, og rådgiverne fra Multiconsult har allerede gjort seg bemerket.

– Flere større lokale prosjekter er ført inn i protokollen, og selskapet styrker stadig sin tilstedeværelse i Nordland, forteller Alterås.

I dag styrer han kontoret på Mo sammen med en annen hjemvendt ranværing, Roger Kristoffersen.

Spisset kompetanse Som geotekniker er Kristoffersen spesialisert innen grunnforhold. Han driver med prosjektering av fundamentering og skredfareanalyse. Dette er et viktig fagområde i relasjon til etablering av større bygg, veier og jernbane, og kompetansen er såpass etterspurt at Kristoffersen har mer enn nok å henge fingrene i bare på Helgeland.

– Våre ulike kompetanser utfyller hverandre godt og er en bra grunnmur for å bygge et sterkt fagmiljø. Vi har allerede jobbet sammen på flere prosjekter både i og utenfor Rana-regionen, forteller Vegar.

Foto: Michael Ulriksen

Bygger avdelingen Nå mener han det blir viktig å bygge videre rundt disse kompetansefeltene, og han har ambisjoner om å øke antall ansatte i nær fremtid.

– Først og fremst er vi på jakt etter mennesker som kan være med på å styrke våre eksisterende fagområder ytterligere. Videre vil vi fokusere på økt samarbeid mellom våre kontorer i regionen med tanke på en samordnet

Foto: Michael Ulriksen

Da veiplanleggeren Vegar Alterås i 2012 ønsket seg hjem til Mo i Rana, var ikke Multiconsult sen om å etablere en egen avdeling i industribyen. Nå ruster kontoret seg for veien videre. utvikling av virksomheten i Nordland, forklarer Alterås.

Samarbeid = utvikling Da etableringen av Mo i Rana-kontoret ble gjennomført, valgte ledelsen å samlokalisere kontorene med Ingeniørgruppen, som lenge har vært til stede i industriparken.

– Vi utformet tidlig en samarbeids­ avtale mellom oss med mål om å få tilgang på større oppdrag sammen. Selv om begge selskapene leverer ingeniørtjenester utfyller vi hverandre mer enn vi konkurrer, slår Kristoffersen fast.

Multiconsult har også inngått samarbeid med Nordland Teknikk i Mo i Rana.

– Det vil gi oss enklere innpass i større lokale byggeprosjekt, samtidig som vi, gjennom hele Multiconsult-konsernet, kan tilby spesialkompetanse i retur.

Vi har stor tro på at samarbeid er nøkkelen til utvikling av egen virksomhet så vel som til utviklingen av hele lokalsamfunnet, fortsetter han.

Tilfredshet Gjennom mer enn 100 år har Multiconsult satt sitt preg på Norge og bidratt til landets utvikling. Mye av suksessen tilskrives fokuset på kundene.

Multiconsult ønsker å være best i bransjen til å innfri kundenes forventninger.

– I likhet med alle andre avdelinger i Multiconsult er kundetilfredshet en egenskap vi på Mo også ønsker å dyrke og å kjennetegnes ved. Når vi kobler et slikt kundefokus med 100 års erfaring og spisskompetanser innenfor et bredt spekter av fagfelt, blir vi attraktive både for nye kunder og fremtidige ansatte.

Det vil komme godt med når vi skal bane oss videre vei her på Helgeland, avslutter Alterås.

Lokalisert i industriparken er det naturlig å fokusere på industrirelaterte oppdrag.

KORT OM MULTICONSULT Multiconsult er et av Norges ledende miljøer innen prosjektering og rådgiving. Med røtter tilbake til 1908 har selskapet hatt en sterk innvirkning på Norges utvikling og økonomiske vekst. Ved hjelp av 1750 dyktige medarbeidere tilbyr selskapet multifaglig rådgiving, design, prosjektering, prosjektoppfølging, ledelse, verifikasjon og kontroll - både nasjonalt og internasjonalt.

NÆRING - I NORD

25

MO I RANA

Ny, storflyplass Polarsirkelen Lufthavnutvikling er et viktig verktøy for å kunne ta en beslutning om etablering av en ny storflyplass på Helgeland.

Helgeland er den største regionen i Nord-Norge som ikke er på stamnettet til SAS, Norwegian og charterselskaper. Det har vært et stort hinder for utvikling og vekst i regionen. I flere tiår har det derfor vært et stort ønske om å forbedre flytilbudet. Et konkurransedyktig og fremtidsrettet flytilbud anses som helt nødvendig dersom regionen skal ha forutsetning til utvikling og vekst i forhold til potensialet som ligger i det rike ressursgrunnlaget som regionen besitter.

Næringslivet på tvers av Helgeland lanserte Hauan ved Mo i Rana som et

26

NÆRING - I NORD

realistisk sted for lokalisering av en stor flyplass første gang for Fylkestinget i 2007. Fylkesrådet og Fylkestinget har behandlet og støttet saken gjentatte ganger etter hvert som den omfattende planprosessen har gått fremover, profesjonelt drevet av næringslivet i regionen. Det har vært et godt samarbeid over flere år med Nordland fylke, og også med Avinor og Samferdselsdepartementet. Avinor har foreslått å bygge en ny større lufthavn i Mo i Rana.

Dette vil være et samfunns-økonomisk meget lønnsomt prosjekt, i tråd med enstemmig vedtak i Fylkestinget i Nordland.

Der er brukt 25 mill så langt. Næringslivet i regionen har stilt opp med penger som aksjonærer og investorer, i all hovedsak på fag, analyser, utredinger og lovpålagte planprosesser. Vi har et fantastisk ressursgrunnlag i regionen, det skal vi utnytte enda bedre ved at vi får samme konkurransevilkår som næringslivet ellers i Nordland og Norge har. Det vil gjøre Helgeland til en mer interessant region å flytte til for unge godt utdannede mennesker - unge mennesker som har mange alternativer å velge mellom.

MO I RANA

DRAHJELP TIL VEKST I tre år har Inkubator Helgeland bidratt til samarbeid på tvers av bedrifter og bransjer på Helgeland. Nå er de med på å bygge nye allianser gjennom etableringen av en ny næringsklynge ved Mo Industripark.

– Vår visjon med dette bedriftsnettverket er å få bedriftene til å jobbe tettere sammen for å styrke egen og hverandres konkurransekraft. Nettverket vil også gjøre dem i stand til å påta seg større og mer komplekse oppdrag og dermed løfte hele miljøet, forteller en engasjert daglig leder i Inkubator Helgeland, Thoralf Lian.

Så langt er 19 bedrifter med totalt 700 ansatte med i klyngen, som nok vil utvides etter hvert.

Strategisk planlegging Hva skal til for å få bedrifter som kjemper i et konkurranseutsatt marked, til å dele med andre?

– Det er sant at mange på den ene siden er vant til å tenke på seg selv.

Men samtidig er det nok mer vanlig enn man tror at bedriftene bruker hverandre når det er behov for det, for eksempel når man ikke selv har kapasitet eller når uforutsette ting oppstår, understreker Lian.

– Den store forskjellen er bare at vi gjennom klyngesamarbeidet kan sette dette inn i et mer strategisk og

Foto: Ivar Hartviksen, Mo Industripark AS

Fra venstre: Hans Petter Nyvik, Thoralf Lian og Jan Erik Svensson.

systematiskløp. Dersom man går inn i forkant av prosjekter og planlegger hvordan man kan dra nytte av hverandre, mener vi man får utrettet mye mer enn om man venter med å kontakt til det oppstår et akutt behov. Gjennom en slik strategisk forberedelse kan vi begynne å tenke virkelig stort: hva mangler vi for å kunne ta de virkelig store oppdragene, og hvordan kan vi sammen komme i mål?

Industriparken som arena Lian peker på mange fordeler med Mo Industripark som arena for klyngesamarbeid. Først og fremst fordi mange bedrifter med nært tilgrensende virksomhet er samlet under samme tak, dernest på grunn av den sterke miljøprofilen. Mo Industripark er den største gjenvinningsparken i landet, og det jobbes mye med å befeste denne posisjonen og bli enda bedre. Gjennom samarbeid med blant annet Sintef utvikles det stadig nye metoder for å utnytte ressursene bedre: – Ta for eksempel overskuddsmateriale fra prosessindustrien. Kan andre bedrifter bidra med sin kompetanse slik at vi får enda bedre utnyttelse? Her kan en mer langsiktig planlegging styrke miljøprofilen ytterligere.

Store planer Men ambisjonene stopper ikke der.

Inkubator Helgeland og Lian har flere store planer. Fjorårets etablering av datasenterselskapet ACDC kan bli Helgelands store sjanse til å konkurrere med de virkelige store aktørene på området, mener Lian: – Vi har alle forutsetninger for å lykkes, på lik linje med Luleå og Viborg, der henholdsvis Facebook og Apple har etablert store datasentre. Vi har rikelig tilgang på kraft og kjølevann, og vi har arealer nok til å bygge slike store datasentre. Vi skal gi den drahjelpen vi kan for at også dette kan bli en suksess i vår region, avslutter han.

NÆRING - I NORD

27

MO I RANA

Smarte hoder søkes Smelteverket Fesil Rana Metall i Mo i Rana har gjennom mange års innsats etablert seg som en anerkjent produsent av ferrosilisium, med hele verden som sitt marked. For å oppnå videre vekst og utvikling, har de nå trappet opp jak­ ten på flere flinke folk, både praktikere og smarte hoder.

Spesialisert produksjon Bedriften er en del av det internasjonale konsernet MFC, og er blant verdens ledende produsenter av ferrosilisium. Ferrosilisium er en legering av jern og silisium som er en nødvendig innsatsfaktor ved produksjon av stålprodukter. Det er derfor en viktig bestanddel i en rekke av produktene vi omgir oss med i hverdagen.

98 prosent av produksjonen eksporteres, hovedsakelig til stålverk i Europa, men også til Asia, som er et voksende marked. Per i dag er det 98 ansatte på Mo, men ledelsen håper altså på flere i nær fremtid.

– Behovet for flinke folk er viktig sett i lys av selskapets planer om å videreutvikle produksjonen av spesialiserte produkter, sier Tunstad.

Attraktiv arbeidsplass I letingen etter nye arbeidstakere henvender Fesil Rana Metall seg både til lærlinger, skoleelever, ingeniører og andre relevante yrkesgrupper. Skal vi tro personalsjefen, er det rift om plassene: – Vi har en attraktiv arbeidsplass med et godt omdømme.

Jeg kan faktisk ikke huske sist vi hadde en stillings­ utlysning, forklarer Ditlefsen. Det er til enhver tid 8-10 lærlinger i bedriften, og en stor andel av disse trives og blir værende etter fullendt fagbrev. Her fortsetter de i en kontinuerlig læringsprosess.

28

NÆRING - I NORD

Foto: Lars Solbakken

Tommy Tunstad og Terje Ditlefsen er henholdsvis verksdirektør og personalsjef i Fesil Rana Metall. De kan love fremtidige arbeidstakere en spennende og variert arbeidshverdag i et fremadstormende og internasjonalt selskap. Muligheter for faglig utvikling er også til stede.

– Skal vi kunne drive spesialproduksjon på dette nivået også i fremtiden, er vi helt avhengige av flinke folk med riktig kompetanse, understreker verksdirektøren.

Vedlikeholdssjef Eirik Michaelsen (t.v.), er meget fornøyd med at Stig Robin Aspvik (midten) og Daniel Sande (t.h.) tok utfordringen og valgte videre­ utdanning til fagbrev i automatiseringsfaget.

Intern opplæring – Det er ikke alltid teorien fra skolegangen strekker til, og Fesil Rana Metall bruker mye ressurser på intern opp­ læring og kompetanseutvikling.

I noen stillinger er faktisk internundervisning en del av jobben. Slik drar hele arbeidsstokken nytte av den enkeltes spesialkompetanse, noe bedriften har sett gode effekter av.

– Mange av våre nåværende ansatte har startet som ufaglærte og endt opp med fagbrev. Enkelte har også tatt utdanning som ingeniører ved siden av arbeidet. De som er villige til å legge inn en ekstra innsats får støtte og tilrettelegging for å øke sin kompetanse, avslutter Ditlefsen.

Foto: Lars Solbakken

Fesil Rana Metall er en anerkjent produsent av ferro­ silisium, og er en del av det internasjonale konsernet MFC.

Se YouTube: Fesil Rana Metall http://youtu.be/xm9T2SRzefw

NÆRING - I NORD

29

MO I RANA Godt humør og en god tone har høy prioritet hos alle ansatte i Imtas. Stemningen mellom Imtas og deres største industri­ kunde, Celsa Armeringsstål, er intet unntak.

Foto: Kent Erik Sjursen

HØYT UNDER TAKET 30

NÆRING - I NORD

Ikke mange industri­ bedrifter fronter det å ha det gøy på jobb som en nøkkelfaktor for å lykkes.

Så er heller ikke Imtas AS som alle andre.

Ukomplisert og personlig I 2015 teller bedriften i alt 57 ansatte, noe som må sies å være en formidabel vekst. Men filosofien om en ukomplisert og personlig tilnærming står like sterkt som i starten, i følge Bohlin: – Kanskje nettopp fordi det er så kort tid siden bedriften var liten og kontakten mellom de ansatte og ledelsen var tett og uformell, er det enklere å behol-

Bedriften har de siste år utviklet seg i flere retninger, blant annet med en egen byggedivisjon.

de denne stilen selv om antall ansatte nå er mangedoblet. Det er korte beslutningsveier til ledelsen, og et viktig mål er at både kunder, besøkende og ansatte skal føle at det er takhøyde for å ytre sine meninger. Vi på vår side prøver å være fleksible og smidige, og å tilpasse oss kundenes behov underveis i prosessen.

Foto: Kent Erik Sjursen

En mer komplett leverandør Næring i Nord skrev om Imtas i 2012, og allerede da var de godt etablerte som en stor aktør innen service og vedlikehold til industrien. Siden har det bare fortsatt, med utvidelse av driften i flere retninger og med stadig nye tjenester. I dag er Imtas en komplett leverandør, ikke minst gjennom etableringen av en avdeling for engineering i 2012.

– Vi har innhentet mange kompetente folk, slik at vi nå er i stand til å tilby mer komplette tjenester, forteller forretningsutvikler Stian Bohlin.

Ingeniøravdelingen prosjekterer alt fra enkeltkomponenter til forbedringer av eksisterende produksjonslinjer og nye industrianlegg.

Foto: Kent Erik Sjursen

Historien er like eventyrlig som den er sann: Etter mange års erfaring fra industrien etablerte Johannes Sandhei det som ble forløperen til Imtas i 2006.

Det gikk ikke lang tid før han fikk med seg kompiser han hadde vokst opp med på Mo i ledelsen, og allerede to år etter hadde bedriften økt sitt omfang til 8 ansatte og betydelig større arealer og maskinpark.

Humør fremmer effektivitet Bohlin legger ikke skjul på at det kan være en utfordring å fremstå som en enhet og ikke 57 individer. Stadig økende krav til både HMS og ulike sertifiseringer krever også sin del av planlegging og struktur. Men, skal vi tro bedriftsfilosofien som er å finne på nettsiden til Imtas, kommer man langt med å ha det gøy på jobb: «Det er ikke tvil om at et godt humør både fremmer effektivitet og kvalitet på jobben som utføres!»

– Godt humør og en positiv og smidig innstilling skaper et godt arbeidsmiljø, som igjen gjør at de ansatte trives,

Gründer og daglig leder, Johannes Sandhei.

Foto: Kent Erik Sjursen

tror Bohlin. Han har stor tro på fortsatt vekst og utvikling: – Det er ikke sikkert vi blir så mange flere ansatte, men vi utvider både våre tjenester og vår kompetanse, samt vårt geografiske virkeområde, spesielt nordover. Hele veien skal vi være tro mot vår opprinnelige tanke: vårt oppdrag er å serve landbasert industri, både lokalt og i Nord-Norge.

– Imtas har også etablert seg i byggmarkedet innen stålkonstruksjoner og montasje av prefabrikert betong.

Vi er glade for tilliten vi har fått fra entreprenørene i regionen og ikke minst Helgeland Betong de siste årene, avslutter Bohlin.

Bedriften skal i første omgang serve landbasert industri.

NÆRING - I NORD

31

MO I RANA Foto: Miras

MIRAS SOLUTION AS Vi spisser oss. Fra kapasitetsleverandør til spesialistleverandør.

Miras Solution AS er et multi-disiplinært industriselskap som leverer tekniske løsninger til kunder onshore og offshore, med særlig fokus på prosessindustrien, bergverk, fornybar energi og marin sektor.

Vår styrke er å forstå kundens behov og aktivt levere løsninger for å optimalisere kundens drift.

Store endringer i markedet, som finans­ kriser, halvert oljepris og reduserte investeringer offshore, påvirker også øvrige markeder, og gjør at kundene stiller andre krav. For å møte de nye kra­ vene har vi valgt å satse på spesifikke fagområder som hydraulikk/rør, fabri­ kasjon, elektro og overflatebehandling.

Vi satser også på å etablere et tettere samarbeid med andre leverandører. Her vil vi bidra til å styrke leverandørnett­ verket i Helgelandsregionen.

De siste to årene har vi gjennomført omfattende elektro-prosjekter i til­ knytning til oppbyggingen av den nye fabrikken til Wasco Coatings Norway AS og AGAs nye luftgassfabrikk i Mo Industri­park.

Vi har også utført overflatebehandlin­

32

NÆRING - I NORD

gen av sugeankrene til Aasta Hansteenprosjektet.

Vi påtar oss gjerne prosjekter i en tidlig fase, hvor alt fra prosjektering til slutt­ føring kan foregå.

Miras Solution AS er opptatt av at kunden skal tilbys fleksibilitet i sitt eget miljø. Vi leverer derfor tjenester lokalt, bl.a i Glomfjord, Mosjøen og Salten.

I tillegg leverer vi tjenester til drift av ferger og oljefartøy i Nordsjøen, samt til en oljebase i Irland. Vi har også leveranser og serviceoppdrag innen hydraulikk i Kina.

Revolusjon innen overflate­ behandling Miras Solution AS har fokus på grønn

teknologi. I tillegg til tradisjonell overflatebehandling tilbyr Miras en helt ny metode for fjerning av oksider, kalk, magnetitt, humus, salt og andre avleiringer. Våre produkter er 100 % biologisk nedbrytbare og helt uten gift­ stoffer. Dette fokuset er i startfasen, og vil revolusjonere overflatebehandling med tanke på helse miljø og sikkerhet.

www.miras.no

MO I RANA Foto: Kjetil Iversen

Leif Sagen står i bresjen for en stor investering på infrastruktur på Helgeland.

HELGELANDSTERMINALEN med fremtiden i tankene

Gjennom snart 150 år har en moderne tankegang og et kontinuerlig ønske om utvikling, vært en sterk drivkraft hos Meyership i Mo i Rana. Det er også hoved­motivasjonen bak ideen om den kostnads­ effektive og miljø­besparende Helgelandsterminalen.

Å være en best mulig samarbeidspartner for våre kunder er et overordnet mål for vår virksomhet. For å sette verdi bak denne strategien må vi være villige til å ta utfordringer, lytte til kundenes og markedets behov, være fleksible og løsningsorienterte og alltid på vei mot forbedring og utvikling.

Kostnadseffektiv Helgelandsterminalen er vårt neste steg i så måte, sier markedssjef Robert Jakobsen.

Den nye terminalen vil bli et nav innen godstrafikken i regionen. Sammen med søsterbedriften Mo Eiendomsselskap står Meyership bak initiativet til det nye terminalbygget på rundt 7500 kvadratmeter.

– Først og fremst vil den nye terminalen sørge for å kostnadseffektivisere og legge til rette for en økning av godstransport på bane. Gjennom lokalisering og koordinerte løsninger vil vi oppnå en betydelig kostnadsreduksjon for jernbanetransport. Dette vil være et betydelig bidrag i kampen mot ulovlig kabotasje, og sosial dumping som bransjen opplever som et stadig større problem, mener markedssjefen. Økning på jernbane En samling av aktører og en satsning på jernbane vil også gi betydelige miljøgevinster, øke trafikksikkerhet og via lavere kostnader og økt kapasitet bidra til å styrke våre samarbeidspartnere og kunders konkurransekraft.

– Sammen med aktørene i terminalen har vi som mål å se på konsolideringsmuligheter som kan utvikle og forbedre distribusjon på Helgeland både med tanke på lavere kostnader og kortere transporttider.

Komplett kjøpesenter Dette vil bli et av landets mest komplette kjøpesenter for transporttjenester ! I tillegg til Meyership selskapene, vil Posten, Bring, PostNord, DHL, JetPak, Autolink og Colli Care med flere være samlokalisert når alle tre planlagte byggetrinn på det nye terminalbygget står ferdig.

Når den nye Helgelandsterminalen står ferdig vil den være en av landets mest komplette transportkjøpesenter.

NÆRING - I NORD

33

MO I RANA

100 år med stål

I 2006 kjøpte spanske Celsa Group, en av Europas største stålprodusenter, stål- og valseverket i Mo i Rana fra finske Ruukki.

Med nye eiere ble driften i Mo i Rana videreført og flere hundre millioner ble brukt til en nødvendig opp­ gradering og modernisering av bedriftens stålverk, kjent som Consteel.

Det flytende stålet vil ende opp som armering og forsterkning i et fremtidig byggeprosjekt.

I dag kjenner vi Celsa Armeringsstål AS som landets største gjenvinningsbedrift med årlig forbruk av ca.

700 000 tonn skrapjern. Stålverket i Mo i Rana er, i større industriell skala, det eneste gjenlevende smelte­ verk for stål i Norge. Celsa Armeringsstål AS har ca. 300 ansatte og utgjorde i fjor ca. 18 % av den industrielle eksporten ut fra Nordland Fylke. Hoveddelen av selskapets produkter leveres til kunder i de nordiske landene.

I 2015 vil ytterligere en betydelig miljøinvestering på cirka 75 millioner kroner bli gjennomført. Bedriften er for tiden en av Europas mest miljøvennlige stål­ produsenter.

Celsas produksjon i Mo i Rana har røtter over 100 år tilbake i tid.

34

NÆRING - I NORD

Foto: Michael Ulriksen

Store investeringer er de siste årene gjennomført for å modernisere stålverket.

Historien til Celsa Armeringsstål AS har røtter tilbake til starten på 1900 tallet da oppfinner og investor Thomas Alva Edison etablerte Dunderland Iron Ore Company i Mo i Rana. Planene om stålproduksjon i industribyen tok dog Carles Rovira først skikkelig fart i 1946, da regjeringen, som ett tiltak i oppbygningen etter 2. verdenskrig, besluttet å anlegge et nasjonalt jernverk i byen.

Foto: Celsa

Celsa Armeringsstål AS er i dag landets største gjenvinningsbedrift med et årlig forbruk av cirka 700 000 tonn skrapjern.

NÆRING - I NORD

35

MO I RANA

Nordnorsk brobygger Fra å være en enkeltmannsbedrift som hovedsakelig drev vedlike­holdsarbeid, har IMO Sveiseindustri de siste årene opplevd stor vekst. Mo-firmaet spiller i dag en viktig rolle innen bygging av broer og kaier, samt andre byggeprosjekter over hele Nord-Norge.

Foto: Crestock

Helhetlig Investeringen har vært av stor betydning for bedriften, ifølge Reinsnes: – I mange tilfeller, spesielt ved oppføring av bygg, er vi nå i stand til å levere hele pakken, og fremstår derfor som en mer helhetlig leverandør. Vi leverer både armeringsjern for fundamentering av betong og rene stålkonstruksjoner. Dermed er vi med fra spaden settes i jorda til bygget er ferdig.

Lang erfaring og kompetanse innen både armering, og betong og stål-

Foto: Michael Ulriksen

IMO Sveiseindustri er lokalisert rett i nærheten av Mo Industripark. Etter innflytting i ny verkstedhall for noen år siden har bedriften med 17 ansatte over 1000 m2 å boltre seg på – noe som utnyttes til fulle: – Selv om vi har oppdrag over hele Nord-Norge, prefabrikkerer vi i stor grad elementene her hjemme før de fraktes ut for montering, forteller Tobias Reinsnes ved IMO Sveiseindustri. Dette krever sin plass: I følge nettsidene er det her vi finner Nord-Norges eneste maskin for helautomatisk produksjon av søylearmeringer. Ikke bare er den sjelden – den er faktisk Norges lengste maskin av denne typen, med mulighet for å lage 16 meter lange armeringer.

I 2013 ble det produsert cirka 3000 tonn armering på anlegget.

Tobias Reinsnes og IMO Sveiseindustri er i dag en del av Mo Industripark.

konstruksjoner er også en uslåelig kombinasjon når det kommer til en type oppdrag det er blitt mer og mer av de siste årene, nemlig bygging av broer og kaier. I en rekke av de større prosjektene i nord har IMO Sveiseindustri hatt en finger med i spillet. For tiden er det blant annet flere fergeanlegg i Øksfjord som står på planen. Til høsten

skal dessuten ei 35 tonn gangbru sendes til Numedalen for montering, etter en produksjonstid på 2-3 måneder.

Foto: MIP Info 2014

Foto: Crestock

Over hele landet Fra å ha et lokalt fokus ved etableringen av bedriften for 25 år siden, er virke­ området i dag desto større. Cirka 80 prosent av oppdragene er lokaliserte utenfor Mo. Bedriften har levert armerings­jern og diverse stålkonstruksjoner fra Oslo i sør til Vadsø i nord.

– Det kan ofte ta tid før vi ser det endelige resultatet – ofte får vi bare ei tegning i fanget, produserer det vi skal og sender det fra oss, og så står entreprenøren for monteringen, sier Tobias Reinsnes. – Derfor passer vi på å svinge innom og se hvis vi er i nærheten.

Det vil nok fortsatt bli mange av­ stikkere for en siste sjekk: Det ligger an til videre vekst for IMO Sveiseindustri, og Reinsnes ser positivt på fremtiden som nordnorsk brobygger – og mange andre spennende oppdrag.

Marius Reinsnes ved IMO Sveiseindustri AS foran den nye sveisemaskinen for søylearmering. Ordren som her produseres er armeringssøyler til kaipeler for ny kai for Kleven verft i Ulsteinvik.

NÆRING - I NORD

37

MO I RANA

MED TVERRFAGLIGHET SOM STYRKE Etter strategisk rekruttering og oppkjøp av bedrifter er Norconsults avdeling på Mo blitt en mer komplett rådgiver innen bygg og anlegg. Med arkitektene fra Tegneverket med på laget er den foreløpig siste biten i puslespillet på plass.

Fra venstre: Seksjonsleder tekniske systemer Pål Bøe, kontorleder Morten Rimer, seksjonsleder konstruksjon Gunnar Kolskog og seksjonsleder arkitektur Kari Røsstad Stokke.

38

NÆRING - I NORD

I år er det 10 år siden Norconsult-konsernet kjøpte opp et eksisterende firma på Mo. Syv ansatte er blitt til 37, og avdelingen besitter i dag erfaring og kompetanse innen en rekke fagområder og bransjer.

– Dette skyldes en helt bevisst målrettet strategi der vi har jobbet for å bli en komplett rådgiver som kan tilby kunden en komplett pakke, forteller kontorleder Morten Rimer. Halvparten av veksten er organisk, mens halvparten er som følge av oppkjøp av mindre bedrifter.

Arkitekter med på laget Avdelingen på Mo tilbyr rådgivning og prosjektering innen bygg og anlegg, vann og avløp, samferdsel, elektroteknikk, VVS og prosjektadministrasjon. I løpet av det siste året har det dessuten kommet et viktig tilskudd til Norconsult-familien: Arkitektene fra Tegneverket er nå innlemmet i avdelingen, og sørger for enda større grad av tverrfaglighet.

– På grunn av utstrakt grad av samarbeid også tidligere, følte vi oss trygg på at dette kom til å fungere. Vi har videreført mye av den samme kulturen fra Tegneverket, og seksjonen heter faktisk fortsatt det samme.

Vi har også en del erfaring på industri og har blant annet vært med på «Celsa Hot Charging» og Westcons sin utvidelse av dokkhall på Nesna. Vi er opptatt av å ta kunden på alvor, og er lydhør for deres innspill og ønsker.

Store og små prosjekter Et stående eksempel på godt samarbeid er det nyåpnede Clarion Collection Hotel Helma, som ble prosjektert og bygget under sammenslåingsprosessen. Videre kan Norconsult skilte med flere store bygg, som Campus Helgeland, Hauknes Barneskole og Havmannen Borettslag. Samtidig understreker Rimer og Stokke at den faglige bredden gjør kontoret i stand til å påta seg oppdrag i nær sagt alle størrelser og områder: – Det er ikke bare store offentlige etater som er vår målgruppe – vi kan ta alle mulige prosjekter, både små og store.

Øker bredden Det skjer mye innenfor bygg, anlegg og industri i Nord-Norge for tiden, og Norconsult på Mo er opptatt av å møte det voksende behovet for fagfolk med spesialkompetanse. Kontorleder Rimer vil gjerne ha med seg flere på laget: – På sikt planlegger vi utvidelse slik at vi også besitter kompetanse innen blant annet geoteknikk, landskapsarkitektur, brannteknikk og samferdsel.

Potensielle arbeidstakere er hjertelig velkommen til Norconsult - en attraktiv arbeidsplass med spennende oppgaver og et slagkraftig miljø.

Kari Røsstad Stokke er seksjonsleder for arkitektur, og er svært fornøyd med overgangen fra å være et selvstendig firma til å bli en del av et større tverrfaglig miljø.

Foto: Michael Ulriksen

NÆRING - I NORD

39

MO I RANA Foto: Motest

Lokalisert i Kunnskapsparken, har datafirmaet Ascella utviklet seg til å bli en internasjonal leverandør av ulike applikasjoner.

Fra venstre er: Andreas Pedersen, Rune Gjersvik, Helge Veivåg, Bjørnar Dahle, Morten Andre Olsen. Patrick Bakksjø var ikke til stede da bildet ble tatt.

STÅLKONTROLL Før sveisede produkter og konstruksjoner kan sendes ut på markedet kreves kontroll i henhold til gjeldende standarder. I Mo Industripark finner vi Motest, en liten, men særdeles viktig aktør som til enhver tid har stålkontroll.

– Vi foretar kvalitetskontroll på sveisede produkter i form av såkalt NDT-kontroll.

Dette står for Non-destructive testing, og betyr at vi bruker metoder som gjør at produktene ikke blir ødelagt under testingen. NDT er klart å foretrekke som testmetodikk der det er mulig, og en stadig utvikling og forbedring av metoder gjør dette til et spennende fagfelt, sier daglig leder Bjørn Dahle.

MoTest i dag på egne bein, med seks ansatte.

– Det har vært spennende år, ikke minst overgangen til selvstendig bedrift. Vi må selv skaffe kunder, håndtere økonomien og sikre arbeidsplassene. Men det oppleves som givende, og selv om det kan svinge litt mellom gode og dårlige tider har vi klart oss bra, sier Dahle.

Bedriftens ansatte er også sertifisert etter ISO-standarder i kontroll­ metodene visuell, ultralyd, magnet­ pulver, penetrant og radiografi. Dette gjør dem i stand til å godkjenne og kontrollere sveiser i mange ulike materialer. De jobber også for å bli godkjent leverandør til DNV-GL med tykkelsesmåling av skip i forbindelse med klassing av disse.

Fordelaktig lokalisering MoTest er å finne i Mo Industripark, vegg i vegg med en rekke av sine viktigste kunder. Det er en stor fordel, ifølge Dahle: – En typisk dag på jobben er at vi blir oppringt av bedrifter som ønsker kontroll. Vi drar ut og foretar kontrollene, og sender kundene rapport slik at de kan gå videre i prosessen. I og med at vi har et nært samarbeid og kjenner til de ulike bedriftene, vet vi hva som trenges av utstyr og hvilke standarder som skal følges, og kan gjøre jobben raskt og effektivt.

På egne bein Dahle var en av fire som etablerte firmaet i 2001, og etter flere runder med omstruktureringer og ulike eiere står

40

NÆRING - I NORD

Samtidig har MoTest AS kunder over hele Nordland. Ofte sørger jungel­ telegrafen for at bedrifter utenom Rana tar kontakt.

Jobb med betydning I tillegg til jobben som daglig leder engasjerer Dahle seg for rekrutteringen til yrket: – Jeg sitter i et fagprøvenemda for NDT og reiser i forbindelse med dette over hele Nord-Norge. Til min store glede er det stor interesse for faget. Det rekrutteres flest sveis- og platearbeidere, og disse må gjennom en rekke kurs før de blir sertifisert som sveiseinspektører.

Fremtidige inspektører kan ifølge daglig leder forvente seg en spennende arbeidshverdag der en stadig får lære noe nytt. I stedet for analoge metoder som tidligere ble brukt, benyttes det nå digitale verktøy som det er mer tilpasset produktet. Det kommer stadig nye materialer som er mer krevende å kontrollere, og man må hele tiden holde seg oppdatert. Ikke minst mener Dahle at jobben er av stor betydning og innebærer et stort ansvar som krever god kompetanse: – Når du setter underskrifta di på en rapport, signerer du på at arbeidet er gjort i henhold til kravene. Da skal du vite med sikkerhet at det er nettopp det.

MO I RANA Alle foto: Miljøteknikk Terrateam

Daglig leder Grete Henriksen

HÅNDTERER DET FARLIGE Takket være Miljøteknikk Terrateam blir mye av det miljøskadelige og forurensende avfallet fra industrien behandlet, uskadeliggjort og deponert i gruvedeponi.

Med topp moderne utstyr og eget labo­ ratorie, utfører bedriften analysering av blant annet tungmetaller og olje i vann, jord og sedimenter.

– På bakgrunn av disse analyseresulta­ tene bestemmes gangen i den videre håndteringen av avfallet, forklarer daglig leder Grete Henriksen.

Starten Forløperen til Miljøteknikk Terrateam AS startet i 1987, ved at Øijord & Aanes Entreprenørforretning AS begynte med tilrettelegging av den nedlagte Mofjellet gruber og fikk godkjenning til å benytte den til deponi.

I 1989 startet Terrateam Norsk Miljø­ teknologisk Senter AS, med forskning og utvikling av metoder, samt søknad om til­ latelse fra myndighetene. Dette ble gjort i samarbeid med Øijord & Aanes. Det første store prosjektet var oppryddingen av den forurensede tomta til nedlagte Norsk Koksverk AS. Totalt ble det i perioden 1993 til 1999 behandlet imponerende 82 900 tonn forurenset grunn.

I 1999 ble Terrateam Norsk Miljøtek­ nologisk Senter AS og Øijord & Aanes Miljøteknikk AS fusjonert, og firma­ navnet ble endret til Miljøteknikk Terrateam AS. Lagring i fjell I dag har selskapet konsesjon for behandling av forurensede masser, produksjonsavfall og miljøskadelig materiale.

Før massene behandles må det utføres kjemiske analyser. Deretter vurderes behandlingsmåte. Forurensningene stabiliseres ved en innstøpningsprosess der det blant annet tilsettes sement. De ferdigbehandlede massene deponeres til slutt i nedlagte Mofjellet Gruber.

– Tilgangen til de gamle gruvegangene til Mofjellet Gruber er et av våre største fortrinn. Komprimerte, ferdigbehandlede masser deponeres i fjellrommene, som er nøye overvåket. I motsetning til lagring utendørs, påvirkes ikke deponiet av vær og vind. Dette har flere fordeler med hensyn til miljø og sikkerhet, forklarer Henriksen.

I de samme bergrommene har Miljø­ teknikk Terrateam også et effektivt anlegg for behandling av olje­ forurensede jordmasser.

Industrisuging Bedriftens kraftige sugebiler har gjen­ nom mange år rengjort en rekke ulike bygg på en rask og effektiv måte. De avanserte maskinene kan blant annet brukes til inn-/utsuging av masser i bygninger, kanaler, rør og avløp.

Bedriften pelletiserer også støv fra industriell virksomhet i regionen.

Prosessen bidrar til å gjøre støvet til et håndterbart materiale som lettere kan transporteres videre for gjenvinning av metaller.

Ledende miljøbedrift Gjennom 20 år har selskapet, både på teknologi, behandlingsmetoder, an­ legg, maskiner og utstyr, gjennomgått en kontinuerlig utvikling. Forskning og utvikling har hatt høy prioritet, og nye virksomhetsområder har kommet til etter hvert. Bedriften framstår i dag, med den kompetansen som er til­ egnet gjennom årene, som en ledende miljøbedrift .

– Vår humankapital teller 25 dyktige ansatte, og er den viktigste årsaken til at vi blitt en ledende aktør i vår bransje, avslutter Henriksen.

www.terrateam.no NÆRING - I NORD

41

MO I RANA

Helma Holmen

1908-1983

Helma Holmen var kjent langt utover Ranas grenser.

Som vertshusholder i småbyen innerst i Ranfjorden møtte hun gjennom årene tusenvis av mennesker på vandring til og fra. Det var sjøfolk, anleggsarbeidere, handelsreisende og lauskarer som trengte mat og husrom for kortere eller lengre tid.

I tillegg var hun vert for den delen av lokalbefolkningen som hadde mulighet til å gå på kafe og ta seg et glass øl eller fem.

Helma - tøff og blauthjerta

Holmen Gjestgiveri -

I 1937 (29 år gammel) kom Helma tilbake til Mo etter flere års arbeide i Tärnaby.

Nå ville hun virkeliggjøre drømmen om eget hus med kjøkken og bakeri. Hun fant seg et lokale i Moholmen hvor hun startet kafe. Det var dårlige tider på Mo og en ny konkurrent ble ikke sett på med blide øyne.

Vedtaket om jernverket var ennå ikke gjort i Stortinget, og det var lite som tydet på at det lille ladestedet innerst i den lange Ranfjorden skulle bli et klondyke noen år etter.

Etter ei tid klarte hun å få ei tomt på prestegrunn, like nedenfor prestegården (her hvor dette hotellet ligger i dag). Helma sto sjøl i tomta sammen med de innleide karene. Julaften 1938 flyttet hun inn i det nye gjestgiveriet. Det nye etablissementet var spartansk og hadde blant annet trebenker i kafeen den første tiden. Hun kunne ta imot 21 nattegjester, og det var ikke dårlig den gang. Etter krigen kommer veksten og utviklinga til Mo, og også kjelleren blir innredet for å gi plass for en stadig travlere virksomhet. På Holmen var det liv og røre uka igjennom!

60-tallet

Gullalderen fra krigen og ut på 60-tallet gjorde Helma i stand til å begynne å utvide drifta med et større hotell. Det ble storslagent med mange rom og restaurant i tillegg til kafeen på gammelholmen.

Holmen Hotell -

Staben vokste, og da det nye hotellet sto ferdig på 1970-tallet var de 50-60 ansatte. Klientellet på Holmen kunne være av det tøffe slaget, men når Helma viste seg i kjøkkendøra, ble selv de tøffeste spake. De kjente hennes krefter og ville for all del ikke bli bortvist fra Holmen.

I 1972 erstattet et nytt, moderne bygg Gammelholmen. Det hadde Nord-Norges første hotellsvømmebasseng, restauranter og møterom. Gammelbygget, der pengene var tjent, ble revet.

70-tallet

Helma drev også gatekjøkken

Holmen Hotell -

42

NÆRING - I NORD

80-tallet

Helma solgte hotellet til en gruppe forretningsfolk på Mo i 1976.

Etter dette driver hun blant annet kafe på Sjonfjellet. Etter et langt og strevsomt, og ikke minst et eventyrlig liv, har hun ikke evne til pensjonistlivet.

Helma dør i 1983, 75 år gammel.

Navnet hennes vil leve videre. Nå, over 100 år etter at lille Helma ble født står et nytt hotell ved prestegården på Helma Holmens gamle tomt. Og navnet på det seks etasjers høye hotellet blir Helma. Et flott minnesmerke over en sterk kvinne med et bløtt hjerte!

Foto: Clarion Collection Hotel Helma

Foto: Clarion Collection Hotel Helma

Etter få måneders drift opplever hotellet en formidabel pågang.

Smakfullt interiør gjør det lett å trives på det nye hotellet.

den er hele konseptet til Helma rettet mot reisende i små og mellomstore bedrifter. Størrelsen på møterommene og den inkluderte kveldsmaten er konkrete tiltak som understreker denne satsingen, forklarer Busch.

STOLTE TRADISJONER

Og kveldsmaten er et tilbud de får mye skryt for.

– Når vi vender oss mot de som reiser mye, opplever vi at de etter endt arbeidsdag virkelig setter pris på å få komme «hjem» til hotellet og bli servert både varmt og kaldt.

Gjennom syv snaue tiår har det vært drevet inn­ losjering og matservering til reisende ved den gamle prestegården i Mo i Rana. På tuftene av det som legendariske Helma Holmen startet i 1937, har det nå reist seg et topp moderne forretningshotell. Og det stolte navnet er selvfølgelig Helma.

Foto: Clarion Collection Hotel Helma

– Hennes ukuelige pågangsmot og medmenneskelige fremferd er verdier vi tar med oss videre, sier hotelldirektør Dag Busch.

Tirsdag 7. april kunne han åpne dørene på det nye Clarion Collection hotellet i Mo i Rana.

Og responsen har vært overveldende.

Pangstart Vanligvis sier man at det tar opp mot et år å innarbeide et nytt hotellkonsept.

Buch føler de allerede er blitt et anerkjent overnattingstilbud i industribyen.

– Vi er blitt meget godt mottatt og opplever at hotellet selger godt i alle plattformer. Først og fremst bekrefter

Lokal touch Som eneste franchise-hotell i Clarion Collection-gruppen kan de trekke det beste ut av kjedeavtalen, og samtidig gi servicen en egen lokal touch.

– Som eiere av hotellet blir det ekstra viktig for oss at folk trives. Våre 110 rom står alltid klare til å ta imot folk på farten. Bilen kan du parkere utenfor eller i vår parkeringskjeller, og har du elbil, har vi ladere. Det viktigste for oss er likevel de blide og serviceinnstilte menneskene du møter i resepsjonen, på kjøkkenet og i korridorene. Vi ønsker å være litt som Helma. Sterk for å klare travle dager, og medmenneskelig for å gi gjestene vår beste service.

– Velkommen til oss.

Som et rendyrket forretningshotell serverer Clarion Collection også kvelds­ mat til sine gjester.

det vårt inntrykk av at bedriftsmarkedet trengte mer kapasitet, mener han.

Forretningsreisende – Som resten av Clarion Collection-kjeNÆRING - I NORD

43

MO I RANA

Bildetekst. Mus et modipictur archil id que volorio cum, tem alitatus naturestor aditemperia eost expelen iministiae ellaborrorro que nem es dolorerum sequibea in rerum que net eaqui aut resequiaecum que nonet explicipis aut quatibusti

Foto: Kent Erik Sjursen

SOLID KORTHUS Økonomisjef Frode Kristensen og personalsjef Bjørg Kristensen ser frem til å flytte inn i nye lokaler.

44

NÆRING - I NORD

– Vi har lenge hatt et mål om å samlo­ kalisere våre ansatte i Mo i Rana, fortel­ ler økonomisjef Frode Kristensen.

Til daglig styrer han økonomien i et selskap som betyr mye for mange.

Eier du et betalingsbankkort, er det stor sannsynlighet for at det er produsert av EVRY. – Card Personalisation eller kort­ produksjon er et av selskapets hoved­ fokusområder, forklarer Kristensen.

om at kunden er i utlandet og har mistet bankkortene sine, sørger vi for å ut­stede nødkontanter. EVRY leverer kundeservicetjenester til om lag 100 banker i 8 land, hvor det benyttes norsk, svensk, finsk og engelsk språk, forteller han videre som eksempler på tjenester de utfører for kundene sine.

Foto: Kent Erik Sjursen

Blikket mot fremtiden I en verden full av forandringer er det viktig for EVRY å ligge Card Personalisation leverer i forkant av trendene og årlig cirka 13 millioner kort etterspørslene. fra fabrikken i Mo i Rana, I flere år har de jobbet med hvorav 7 millioner er bank­ systemer for mobilbetaling kort. og kontaktløs betaling, begge betalingsløsninger Avansert overvåking som blir stadig mer popu­ Selskapet har også trans­ lære. aksjonsovervåking som et – Mens vi enda må vente Økonomisjef viktig forretningsområde. noen år på at mobilbetaling Frode Kristensen De ansatte som jobber i skal bli et modent masse­ Fraud Prevention overvåker markedsprodukt, har en av transaksjonene for å hindre våre kunder, DNB, startet svindel. EVRY overvåker i overkant en utrullingen av såkalte kontaktløse milliard korttransaksjoner over hele bankkort, forteller Kristensen. verden døgnet rundt. Denne tjenesten sparer bankene for betydelige tap.

Fra november 2014 er alle nye bestillin­ ger på Visa debetkort fra DNB sendt ut Alle transaksjoner går først gjennom en som kontaktløse kort. Pr i dag har DNB egenutviklet software som sørger for totalt cirka 1,5 millioner kontaktløse at de ulike transaksjonene overvåkes i kort i markedet. realtid.

Skaper trygghet – Systemet er bygget på erfaringstall I bunnen av alt EVRY gjør ligger en opparbeidet gjennom flere tiår. Når en visjon om å skape trygghet hos deres transaksjon er fanget opp av systemet, har vi spesialkursede analytikere som mange kunder og kortbrukere. manuelt følger transaksjonen videre, – Det skal vi fortsette med, først og og har myndighet til å hindre at den fremst gjennom å ligge i forkant av utviklingen både på betalingsløsninger blir gjennomført om de mener det kan og på overvåking av svindelmetoder. dreie seg om svindel, forklarer Kristen­ På den måten vil vi fortsette å bygge sen. trygghet blant kundene og tillitt til Om en kunde mister kortet sitt er vårt solide korthus på Mo, avslutter det Banking Services 24/7 hos EVRY Kristensen. som sørger å sperre det. Er det snakk

Foto: Kent Erik Sjursen

Til høsten samles nærmere 200 ansatte under samme tak når kortgiganten EVRY i Mo i Rana flytter inn i nytt hus.

Bjørg Kristensen og Frode Kristensen konstanterer at byggingen av deres nye «korthus» går som planlagt.

Om EVRY Mo i Rana ■

EVRY i Mo i Rana er en ledende nordisk leverandør av plastkort og tjenester relatert til bruken av plastkort. Selskapet er en del av EVRY, som er Norges største og Nordens nest største IT-selskap, med 10 000 ansatte. Selskapet har leveranser til offentlig og privat sektor.

■

EVRY i Mo i Rana leverer kort og tilhørende tjenester til følgende kundegrupper: bank/ finans, transport, bedrifter, varehandel og offentlig sektor.

NÆRING - I NORD

45

MO I RANA

En sammensatt IT-kompetanse gjør Serit IT-Partner Helgeland til en one-stop-shop hvor kundene får dekket alle sine behov på ett og samme sted.

Foto: Kent Erik Sjursen

FOKUSERT, FLENK OG FOLKELIG De stolte verdiene tilhører Serit IT Partner Helgeland, og er karakteristikker de strekker seg etter hver dag.

46

NÆRING - I NORD

Foto: Kent Erik Sjursen

Til stede Tilstedeværelsen på Helgeland gir firmaet mulighet til å møte kundene dersom noe ikke kan ordnes via telefon.

– Dette gir kundene våre en ekstra trygghet, og er med å på å gi ekstra grobunn for gode relasjoner, noe som er viktig i alt vi gjør. Gjennom gode relasjoner skapes god kommunikasjon, som igjen resulterer i effektive og tilpassede løsninger for alle vi jobber for, mener Aspen.

Gode relasjoner Parallelt med det daglige Han styrer i dag avdelingskundefokuset, er han også kontorene i Mo i Rana, opptatt av å ta vare på egne Mosjøen og Sandnessjøen. ansatte.

Daglig leder – Vi har etterhvert vokst – Vi satser også på våre anRonny Aspen til et selskap med 22 godt satte og er opptatt av å skakompetente ansatte som pe en trivelig arbeidsplass. alle ivrer for å hjelpe og Dette gir oss en kontinuitet i rådgi våre kunder om ulike løsninger arbeidsstokken som kommer kundene og hvilke muligheter som ligger i en til gode, mener han.

IT fremtid i konstant endring, forteller Aspen.

Med på leken Serit IT Partner Helgeland var sammen En av selskapets viktigste målsetninger med Harstad og Tromsø en av de første er å være en samarbeidspartner over nordnorske bedriftene til å gi økonotid. Et slikt samarbeid krever en god misk garanti for at vi skulle få på plass dialog og kjemi, slik at begge parter sykkelrittet Artic Race of Norway, som føler trygghet og tillit til hverandre. er blitt et fantastisk arrangement. Nå – Ved å etterleve disse tre enkle verdiene og samtidig holde tritt med utviklingen i bransjen, skal vi være en kundeorientert og oppdatert totalleverandør av alle produkter innenfor data, visma, telefoni og videokonferanse. Dette er en one-stop-shop hvor kundene får dekket alle sine behov på ett og samme sted, informerer Ronny Aspen, daglig leder for Serit IT Partners kontorer på Helgeland.

kringkastes det over hele verden og viser frem spennende konkurranse kombinert med vår vakre natur.

– Vi har i tillegg flere fine sponsorat som retter seg direkte mot barn og ungdoms kultur- eller idrettsaktiviteter, forteller Aspen.

– Hyggelige datanerder, en våken service­desk, erfarne kommunikasjonsteknikere og dyktige prosjektledere er alle viktige brikker i vår daglige drift.

Når vi alle evner å være både fokusert, flenk og folkelig, trives både vi og kundene, avslutter Aspen.

NÆRING - I NORD

47

MO I RANA

Godt humør skaper tilfredse kunder.

48

NÆRING - I NORD

Foto: Sjursen design

Har de mest tilfredse kundene

Den rivende teknologiske utviklingen har skapt utallige muligheter for tettere dialog mellom bedrifter og deres kunder. Sparebank1 Nord-Norge ligger langt framme i løypa. Det har blant annet gitt utslag i målinger av kundetilfredshet.

Foto: ???

Foto: Sjursen design

Enkelt kundeverktøy Sparebank1 har på nasjonalt nivå en stor satsing på digitale løsninger, og arbeider mye med utvikling av systemer og apper som skal gi kundene en enklere hverdag. Blant annet er det utviklet et kundeprogram kalt PRO. Her dekkes alle kundens behov innen bank, forsikring og pensjon, noe som fører til en raskere, oversiktlig og mer effektiv økonomistyring.

Verktøyet er spesielt nyttig for be­ driftsmarkedet og næringslivet, der

Sparebank1 Mo i Rana har en stor og voksende kundegruppe: – PRO samler alle banktjenestene på ett sted, samtidig som vi har mulighet til å skreddersy individuelle løsninger tilpasset behovene i hver enkelt bedrift.

Kunden kan i mye større grad enn tidligere gjøre personlige tilpasninger selv. Prosedyrer som tidligere krevde person­ lig oppmøte eller utfylling av skjemaer, kan Banksjef Hans Petter nå enkelt gjøres Skjæran på nett, sier Skjæran.

I tillegg til å være enkelt, er det også kostnads­ besparende: – Det er som bestilling av flybilletter.

I stedet for at en rådgiver gjør det for en, kan kunden ordne det meste selv – og sparer både tid og penger.

Foto: Sjursen design

TNS Gallup gjennomfører jevnlig såkal­ te TRI*M-undersøkelser i bransjen, der banker måles ut fra ulike indekser.

– Det er nå tredje år på rad at vår avde­ ling har vært best på kundetilfredshet i denne undersøkelsen, forteller en stolt banksjef Hans Petter Skjæran ved Sparebank1 Mo i Rana. Han roser de 21 ansatte ved avdelingen for god innsats, og understreker at banken har jobbet strategisk med å opprettholde en tilfreds kundegruppe. Kompetanse, service og enkel betjening av kunde­ forholdet er viktige faktorer.

Vil bli best Sparebank1 på Mo har opparbeidet lang kompetanse og erfaring innen be­ driftsrådgivning, og har de siste årene styrket denne delen av avdelingen med flere ansatte.

– Sparebank 1 Nord-Norge har satt seg som mål å bli best på SMB-mar­ kedet i landsdelen, og det er viktig for oss å følge opp dette lokalt. Vi har mange forutsetninger for å lykkes: Vi kjenner de lokale forholdene godt, vi setter kundeopplevelse og responstid høyt og jobber hardt for at kunden skal oppleve oss som dynamiske og løsnings­orienterte, avslutter Hans Petter Skjæran.

NÆRING - I NORD

49

MO I RANA

Forandring fryder Ordtaket er kjent, og virkningen av det likeså. Også næringslivet trenger forandring for å komme ut av fastgrodde spor.

Det vet Lofthus fra Mo i Rana mye om.

De fleste næringer og bransjer er i konstant endring, kunder og markeder svinger i takt med nye trender og etterspørsler. Internett og andre tekniske nyvinninger skaper også stadig nye muligheter. Mange sliter med å henge med i svingene.

Noen merker at omsetningen ikke øker i samme takt som kostnadene, mens andre ser muligheten for et nytt produkt eller ønsker seg inn i et nytt marked uten at de vet hvordan det burde angripes.

Da kan det være bra med en uforpliktende prat om fornyelse, enten den foregår internt i bedriften eller vi sammen fornyer tankesettet overfor kunder, leverandører og samarbeidspartnere.

I noen tilfeller er det enkelt, og krever bare noen få kartleggingsspørsmål, andre ganger er det behov for en større analyse.

Viktigst er likevel forståelsen av omstillingens nødven­ dighet. Omstilling er ikke noe som kommer av seg selv eller går over. Omstilling er noe vi alltid skal være i og være glad i. Det er en kontinuerlig prosess som bringer bedriften fremover. Selv en bærekraftig forretnings­ modell kan være utilstrekkelig dersom vi glemmer løpende omstilling.

I Lofthus snur vi steinene sammen med dere og bidrar med spørsmål og erfaring. Noen spørsmål er enkle, andre ikke. Men i mål kommer vi - hver gang.

Trenger dere å finjustere kursen? Vi bidrar gjerne til både fryd og forandring.

50

NÆRING - I NORD

Daglig leder Torger Lofthus

MO I RANA Foto: MIP Info

Mo Fjernvarme er landets største leverandør av fjernvarme generert på industriell overskuddsvarme.

VARME SYNERGIER Mer enn 99 prosent av produksjonen til Mo Fjernvarme er basert på gjenvunnet industriell overskuddsenergi. Snakk om å spre bærekraftig varme. dene vitner også om at det er et trygt og stabilt alternativ.

I tillegg bidrar produktet deres til betydelig reduksjon i utslipp av klimagasser og lokale sotog partikkelutslipp.

Foto: Mo Fjernvarme

– Varmeenergien vi gjenvinner fra røykgassen til Fesil Rana Metalls smelteovner, gjør oss til landets største leverandør av fjernvarme generert på industriell overskuddsvarme, forteller daglig leder Terje Sund-Olsen.

Han mener virksomheten deres er et synlig bevis på det gode arbeidet som gjøres i Mo i Rana med tanke på synergieffekter og gjenbruk.

Da Helgelandssykehuset i Mo i Rana skulle velge energileverandør for oppvarming og tappevann, vant Mo Fjernvarme i konkurranse med andre alternativer.

– Vi anser fjernvarmen Daglig leder Terje SundDen store tilgangen på som et stabilt, pålitelig, Olsen restenergi i Industriparmiljø­riktig og prisgunstig ken sørger for en årlig alternativ, var begrunnelsen produksjon tilsvarende fra Helgelandssykehuset da oppvarmings­behovet til over 5000 valget ble tatt. eneboliger. I dag kobler alle nybygg Sund-Olsen er en av tre faste ansatte over 1000 m2 innenfor det definerte konsesjons­område seg på nettet til Mo i selskapet som omsetter for over 40 Fjern­varme. millioner årlig.

– Vi har god kapasitet i nettet, høy fokus – Vi er en meget slank organisasjon på markedsutvikling og jobber langsiktig som leier inn mye av den kompetansen for å sikre nødvendig produksjons­ vi trenger for å drifte selskapet. Vi ser at kapasitet, forklarer Sund-Olsen. organisasjonsformen er både robust og kostnadseffektiv, og vi kan internt ha Fjernvarmen de leverer er ikke bare full fokus på å produsere og levere vår prisgunstig, tilbakemeldinger fra kunmiljøvennlige varme.

MO FJERNVARME ■

Produksjon: 80 GWh

■

Kapasitet: 22 MW grunnlast

30 MW reserve -/spisslast

■

Omsetning: 41 MNOK

■

Trasélengde: 29 km

■

Antall ansatte: 3

■

Produksjonen tilsvarer det årlige oppvarmingsbehovet til rundt 5000 eneboliger.

■

Mo Fjernvarme AS har vært i markedet i 30 år, og ble eget aksjeselskap i 1999. Firmaet eies av Mo Industripark AS og Helgeland Kraft AS.

NÆRING - I NORD

51

MO I RANA Personalrådgiver Merete Granmo, daglig leder Fred Ronny Johansen og kontormedarbeider/miljøfyrtårn­ konsulent Carina Sagli Haldorsen.

Foto: Sjursen design

Bildetekst. Nam ratio eates nullatus, si dis que mincte pora quiatis.

DEN VIKTIGE BRIKKEN 52

NÆRING - I NORD

Som tilbyder av personell til bygg, anlegg og verksted­industrien, er bemanningsselskapet Klaff AS fra Mo i Rana opptatt av å skaffe landsdelens mange kunder rett mann til rett jobb.

– Vi skal være den viktige brikken som sikrer nok og riktig arbeidskraft, sier daglig leder Fred Ronny Johansen.

– Gjennom våre seriøse samarbeidspartnere i Romania og Litauen kan vi tilby faglært arbeidskraft innen en rekke ulike områder og bransjer. Nøye kvalitetssikringsarbeid sørger for at menneskene vi leier ut er kvalifisert til å utføre de oppgavene de blir satt til, forklarer, Johansen som har erfaring fra bransjen siden 2005.

Mange fordeler Johansen har lenge sett en tendens til at de store entreprenørene foretrekker prosjektansettelser og midlertidige ansettelser i store og små prosjekter for å ta toppene.

– Å kunne leie arbeidskraft gir en rekke fordeler for de ulike bedriftene. Først og fremst vil de få en langt lavere personal­kostnad, og de slipper ressur­skrevende ansettelsesprosesser og permitteringer. Dette fører til bedre likviditet og gir større rom for fullt fokus på kjernevirksomheten, forklarer

Foto: Sjursen design

Han ønsker å skape full Klaff mellom innleier og utleier. Våre tre nordligste fylker er hovedmarkedsområde og kundelista fylles stadig med nye navn.

Her finnes alt fra nasjonale aktører som Caverion, Bravida og GK til nordnorske bedrifter som Haneseth og Finnsnes Rør og Elektro.

På det meste har de hatt 120 mennesker utleid på ulike prosjekter rundt om i landsdelen. Poolen de har å hente fra er over tre ganger så stor.

Daglig leder Fred Ronny Johansen

Johansen.

Han forteller også at flere av kundene har vært i stand til å ta på seg større oppdrag når de vet de får tak i faglært og kvalifisert arbeidskraft.

Miljøfyrtån På grunn av økende behov i administrasjonen, ansatte bedriften i oktober i fjor en ny medarbeider. I tillegg til de administrative oppgavene skal hun også jobbe som miljøkonsulent med godkjenning til å ta bedriftene frem mot en miljøfyrtånsertifisering.

– Vi ser for oss at dette kan bli et spennende supplement til den øvrige driften, hvor vi kan bistå kundene fra den spede oppstart med miljøarbeidet, frem mot godkjent sertifisering. I en verden med stadig større fokus på miljø opplever vi at mange bedrifter ser på dette som viktig og nødvendig. For oss blir dette en viktig ekstrafot å stå på i tiden fremover.

Uansett om du trenger mer arbeidskraft for store eller små, korte eller lang­siktige prosjekt, eller ønsker en tydeligere miljøprofil på din bedrift, er vår ambisjon å være den viktige brikken på veien mot målet, avslutter Johansen.

Vi tilbyr ■

Vvs-rørleggere

■

Ventilasjonsmontører

■

Elektrikere

■

Byggningsarbeidere i alle fag

■

Sveisere

■

Platearbeidere

■

Industrimekanikere

■

Industrirørleggere

■

Industrielektrikere

■

Overflatebehandlere

www.klaff.no

NÆRING - I NORD

53

MO I RANA Foto/illustrasjoner: Ranahytta

Q-BRICK 3

PANORANA 1

Bra 66,4 m2 Komplett byggesett fra kr 553 850,Råbygg byggesett fra kr 392 050,Montering råbygg fra kr 215 000,-

Bra 52,3 m2 Komplett byggesett fra kr 570 550,Råbygg byggesett fra kr 403 750,Montering råbygg fra kr 152 300,-

FROSTA

GRYTFOTEN

Bra 50 m2 Komplett byggesett fra kr 455 900,Råbygg byggesett fra kr 322 800,Montering råbygg fra kr 141 000,-

Bra 92 m2 Komplett byggesett fra kr 693 000,Råbygg byggesett fra kr 490 300,Montering råbygg fra kr 252 000,-

REALISER HYTTEDRØMMEN NÅ Når det blåser i hverdagen og tidspresset jager oss, er det få ting som kan måle seg med å dra på hytta, enten alene, eller sammen med familie og venner.

Ranahytta har gjennom fire tiår spredd glede og gode opplevelser til mennesker i hele Norge.

Visjonen om å produsere hytter av høy kvalitet tilpasset et røft klima har hele tiden vært fokus hos våre ansatte. I over 40 år har vi levert kvalitetshytter til det norske folket.

Stor etterspørsel har gjort at vi i dag har avdelinger fra Tromsø i nord til Oslo i sør.

Fleksibelt og enkelt Behovene er mange og mulighetene for tilpasning likeså. Takket være vårt fleksible elementsystem kan vi sette sammen din helt personlige hytte. I dialog med oss får du tilgang til vår tekniske avdeling, der dedikerte og høyt kvalifiserte fagfolk former dine ønsker uten at det koster deg noe ekstra.

PanoRana Ved siden av hytter i fjordstil og hytter konstruert for fjellet, har Ranahytta en egen PanoRana-serie. Dette er hytter med spenstig arkitektur og rene linjer, der man også har valgt å beholde et snev av tradisjonelt særpreg.

De store vindusflatene og luftige løsningene bringer naturen helt inn i stua.

I hyttekatalogen og på ranahytta.no finner du alle våre ulike hyttemodeller, fra de minste på 15,5 m2 til vår største på 143 m2.

Personlig finish – Den siste finishen, som setter et personlig preg på bygget, er innredningen og detaljene. Hos oss kan du velge i lekre materialer og ekstra tilbehør for å skape din egen stil. Vår salgsavdeling bidrar mer enn gjerne med sin kunnskap og finner frem de beste tilbudene.

Gode monteringsbeskrivelser viser deg hvordan du setter opp hytta, slik at du kan velge hva du ønsker å gjøre selv.

Flere ønsker å få satt opp råbygget av profesjonelle snekkere og velger ofte å benytte seg av Ranahyttas snekkerteam.

Vi leverer over hele landet og så nært byggested som mulig. Kan vi ikke transportere helt frem med bil, pakker vi hytta for båt- eller helikoptertransport.

Besøk ranahytta.no og kontakt en av våre avdelinger som alltid står klare for å hjelpe deg.

Slik blir det liv i hyttedrømmen.

54

NÆRING - I NORD

MO I RANA Alle foto: Sjursen design

De ansatte er bedriftens viktigste ressurs.

Oppdraget med Selfors sykehjem er bedriftens største så langt.

Ungdommelig jubilant Syv tiår med allsidige oppdrag har gjort Tre og Betong fra Mo i Rana sprek som aldri før. Nå er de godt i gang med sitt største oppdrag noensinne.

Oppdraget med å bygge nye Selfors Sykehjem bidrar ikke bare til at byggentreprenøren Tre og Betong AS dobler årets omsetning. Med et av kommunens største byggeprosjekter i nyere tid på referanselisten får den 70 år gamle Mo i Rana-bedriften også en stadig mer solid posisjon i regionens byggenæring.

– Dette er vårt desidert største prosjekt som generalentreprenør noensinne, med en total kontraktssum på 207 millioner kroner inklusiv moms. Vi har lang erfaring med det fagtekniske, men vi har aldri hatt et prosjekt med tilsvarende produksjonsvolum kombinert med kort tidsfrist. Selv med 70 års erfaring lærer vi fortsatt, smiler daglig leder Geir Lorentsen.

Betyr mye for lokalsamfunnet Byggingen av det 10 000 kvadrat­meter store sykehjemmet ble påbegynt i 2014. Bygget består av kjeller og tre etasjer. Bæresystemet består av stål og betong, mens fasaden i hovedsak består av tegl, med innslag av fasadeplater og royalimpregnert furu.

Sykehjemmet er utformet som en hestesko, der utearealene mellom fløyene er godt tilrettelagt for beboerne. Bygget vil huse 80 sykehjemsplasser og et dagsenter, samt lokaler for kommunens hjemmetjeneste. De nye beboerne kan flytte inn i løpet av sommeren 2016.

– Dette er et bygg som vil bety mye for lokalsamfunnet i lang tid framover.

Tømmer-, betong-, mur- og flisarbeider utfører vi selv, mens underleverandører tar seg av resten. Organisasjonen er nå bygget for å kunne ta liknende prosjekt i framtiden, sier Lorentsen.

Satser på lokal arbeidskraft Tre og Betong har i dag 50 fast ansatte og 25 innleide håndverkere. Markedsområdet er primært Rana og Hemnes kommuner, men de tar også på seg spredte oppdrag utover dette. De ansatte kommer stort sett også fra samme område, forteller Lorentsen.

– Utenlandsk arbeidskraft kan være nødvendig i perioder, men vi ønsker primært å rekruttere lokalt. Det er viktig for å ivareta kontinuitet, kompetanse og det gode arbeids­miljøet i organisa-

sjonen. Vi ønsker å ha ansatte som lever sine liv her i området, forklarer han, og fortsetter: – En av de Daglig leder Geir Lorentsen beste måtene å sikre oss de beste fagarbeiderne på er å lære dem opp selv. Derfor har vi mellom tre og seks lærlinger til enhver tid, og målet er at de skal ansettes i fast stilling etter endt læretid.

Tre og Betong ser på sine ansatte som virksomhetens viktigste ressurs, og dette gjenspeiles også i deres opplæring av lærlinger. En åpen og god dialog, med løpende evalueringsmøter i et sterkt faglig miljø, er derfor nøkkelen til at bedriften mottar mange søknader fra forventningsfulle ungdommer.

– Det er tross alt ungdommene som er framtiden, også for 70-årsjubilanten Tre og Betong, avslutter Lorentsen.

NÆRING - I NORD

55

MO I RANA Foto: SINTEF Molab

SINTEF Molabs mangeårige erfaring innen materialtesting spiller en viktig rolle for Grotnes Steel og flere andre bedrifter i Mo Industripark.

STYRKENDE NABOSKAP Foto: MITTinfo

Med kravstore kunder over hele verden er det viktig at stålet som sendes ut fra Grotnes Steel holder høyeste kvalitet. Samarbeidet med SINTEF Molab sørger for det.

56

NÆRING - I NORD

Når Grotnes Steel skal utføre oppgaver for kravstore kunder i olje- og gassektoren, stilles det strenge krav til stålet deres. Da er det godt at materialtesterne til SINTEF Molab holder til i nabolaget.

Avhengig av lokal kompetanse Selv om kundene ofte befinner seg langt ute i den store verden, mener han lokaliteten i Mo i Rana er perfekt på flere måter, blant annet med tanke på nær­ het til de profesjonelle og kompetanserike material­ testerne hos SINTEF Molab.

– Da vi må teste og sertifisere stålet her hos oss før det sendes ut, er vi helt avhengige av å ha et samarbeid med et dyktig testlaboratorium. Det er strenge krav til testing av stålet som brukes i subseamarkedet, noe SINTEF Molab gang på gang har bevist at de kan håndtere. Vi er dessuten helt avhengig av å ha denne kompetansen lokalt, da vi ofte har oppdrag som kre­ ver rask levering. I tillegg må vi stadig ha med kunden, og kanskje en tredjepart som overvåker testingen, og da er det ekstra hensiktsmessig å ligge så nært et internasjonalt anerkjent laboratorie, mener Hatlen.

Blant de største Testlaboratoriet hun jobber for har helt siden oppstar­ ten utført materialtesting av ulike metalliske materia­ ler som blant annet stål, aluminium og kobberlegerin­ ger. Testing av sveiseprosedyrer har vært et vesentlig satsningsområde helt siden verkstedindustrien startet leveranser til norsk sokkel.

SINTEF Molab er i dag en av Norges største industriel­ le, selvstendige laboratoriebedrifter og i avdelingen for materialtesting jobber det 14 ansatte med mange­ sidig bakgrunn og mange års erfaring.

De jobber med å levere tester til teknologieiere som er ledende på verdensbasis, og som igjen leverer det videre til verdensmarkedet, og selskapet har testet materialer for en rekke offshore oiljefelt i hele verden.

For Grotnes Steel er denne kompetansen en viktig faktor for at de selv skal lykkes.

– Vårt mangeårige samarbeid rundt materialtesting har helt klart vært en suksessfaktor for oss begge.

Dette samarbeidet har åpenbart styrket oss begge­, avslutter Knut Hatlen.

SINTEF Molab er en av Norges største laboratorie­ bedrifter med rundt 70 ansatte. Selskapet er lokalisert i Mo i Rana, Glomfjord, Oslo og Porsgrunn. Vi betjener kunder fra industri og annen privat og offentlig virksomhet i hele Norge. Våre akrediterte virksomhetsområder er miljømålinger, kjemiske analyser og materialtesting. I tillegg til et bredt analysespekter og tekniske tjenester innenfor våre kjerneområder, tilbyr Adm. dir. vi også prøvetaking og rådEigil Dåbakk givning.

SINTEF Molab er akkreditert i henhold til NS-EN ISO 17025 og miljøstyringssystemet tilfredsstiller kravene i ISO 14001:2004.

OM GROTNES STEEL Grotnes Steel tilbyr vanlige verkstedtjenester i tillegg til spesial-tjenester man ikke så lett finner i de tradisjonelle verksteder hverken i Norge eller i Europa forøvrig. De har spesialisert seg på behandling av tykke stålemner der Adm. dir. skjæring, varmebehandling, Knut Hatlen ringvalsing og sveising foregår i henhold til nøye utprøvde prosedyrer.

På verdensmarkedet har kvaliteten på stålet samme navn som bedriften, Grotnes Steel. Disse spesifikasjonene er svært strenge. Det betyr blant annet at stålet skal tilfredsstille de samme styrke- og seighetskrav uansett hvilken retning det testes i.

GS er sertifisert i hht.

ISO 9001, 14001 og OHSAS 18001.

NÆRING - I NORD

57

Foto: MITTinfo

Fordeler med samlokalisering Og begeistringen for samarbeidet er gjensidig.

– Våre leveranser til Grotnes Steel og andre krevende kunder lokalt i industriparken gjør oss godt kvalifisert til leveranser nasjonalt og internasjonalt. Gjennom samarbeid lokalt kan vi også levere et mer fullverdig produkt til blant annet olje- og gassnæringen i nord.

På noen områder er det en klar fordel å være lokalisert nær hverandre, for eksempel ved korte tidsfrister og ønske om raske leveranser, forklarer Markedssjef hos SINTEF Molab, Wenche Brennbakk.

OM SINTEF MOLAB

Foto:SINTEF Molab

– Vi i Grotnes Steel har spesialisert oss på behandling av tykke stålemner der varmebehandling, ringvalsing og sveising foregår i henhold til nøye utprøvde prose­ dyrer, forklarer administrerende direktør i Grotnes Steel, Knut Hatlen.

Arctic engineering

Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noe som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i

vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Multiconsults kompetanses

plassert i Tromsø. For å realisere våre ambisjoner trenger vi nå enda flere dyktige medarbeidere til våre kon

ng fra noen av de viktigste prosjektene

gginger i arktiske strøk og kaldt klima,

petansesenter for arktisk teknologi er

vĂĽre kontorer. multiconsult.no

MO I RANA

BYGGER NYE SANDNESSJØEN Som totalentreprenør på Skansen Amfi er Bolt Construction sterkt del­ aktig i den omfattende renoveringen og byggingen av nye Sandnessjøen.

– Dette er en stor og viktig jobb for oss, og vi ser frem til å overlevere Sandnessjøen et nytt og moderne kjøpesenter i løpet av tredje kvartal 2016, sier direktør i Bolt, Arne Aune.

60

NÆRING - I NORD

Illustrasjon: Voll Arkitekter

Sammen med de andre bygge­ prosjektene den siste tiden utgjør det nye Amfi-senteret i Sandnessjøen et helt nytt sentrum.

Byggeprosjektet inneholder både leiligheter og butikklokaler, og består av et nybygg på 5500 kvadratmeter.

Illustrasjon: Voll Arkitekter

Illustrasjon: Voll Arkitekter

Eksklusive leiligheter I de tre øverste av totalt seks etasjer blir det leiligheter.

– Det er tegnet inn totalt 18 flotte leiligheter i fjerde til sjette etasje. Med en formidabel utsikt over sjøen, egen parkeringskjeller med heis og gågate rett på utsiden, blir dette eksklusive og attraktive leiligheter, forklarer Aune.

Butikklokalene utgjør alene cirka 8000 kvadratmeter. Flere butikkeiere og forretningsdrivere i dagens Skansen blir også med i det nye senteret, og det tilkommer også flere nye spennende butikker.

Prosjektet inneholder både leiligheter og butikklokaler, og består av et nybygg på 5500 kvadratmeter i tillegg til renovering og integrering av eksisterende byggmasser.

Nytt sentrum Det nye kjøpesenteret føyer seg inn i rekken av flere større prosjekter i og rundt Sandnessjøen sentrum den siste tiden, og er et viktig prosjekt for å løfte Helgelandsbyen ytterligere.

– Det nye sentrum er endret totalt og har på få år fått nye hoteller, nytt kulturhus, eget badeland og flere flotte leilighetsbygg. Med nye Skansen blir også handelen i byen styrket betydelig, mener Aune.

Illustrasjon: Voll Arkitekter

God dialog med alle parter har mini­ mert de sentrumsnære utfordringe­ ne i byggeprosjektet.

Skansen kjøpesenter

Nabovarsel juni 2011

Sentrumsnære utfordringer Prosjektet har bydd på ulike utfordringer knyttet til HMS, da oppføringen skjer midt i et travelt bysentrum med full drift i nabobyggene.

– Nøkkelen har vært god og grundig dialog med alle involverte parter, mener Aune.

Vokst seg stor Han styrer i dag en skute som har vokst seg stor på få år.

– Bolt kom til som et resultat av fusjonen mellom Sørra Bygg AS og Rana Bygg og Betongservice AS (RBBS) høsten 2012, informerer Aune.

Med en forventet omsetning i 2015 på om lag 500 MNOK og 250 ansatte er BOLT i dag etablert som et ledende entreprenørselskap i Nord-Norge med målsetting om fortsatt vekst i årene som kommer.

Ser mot nord Med fysisk tilstedeværelse fra Nam­ dalen i sør til Mo i Rana i Nord, er strategien videre å bygge seg større nordover. Bolt ser i første omgang på muligheter i og rundt Bodø.

– Den pågående fusjonen med M3 Anlegg i Bodø vil løfte omsetningen i konsernet til 900 millioner i 2015, og konsernet vil da sysselsette om lag 450 medarbeidere. Dette vil bidra til at vi får et fullintegrert bygg- og anleggselskap med base i Nord-Norge som vil være godt posisjonert for videre vekst i årene fremover. Nord-Norge, går svært spennende år i møte, ikke minst innenfor bygg- og anleggsektoten. Vi skal være en del av dette, avslutter Aune.

NÆRING - I NORD

61

MO I RANA I hele sommer har kaiområdet til industriterminalen vært lagringsplass for enorme sugeanker til Statoils Aasta Hansteen-prosjekt.

park, kontrakt med Wasco Energy Ltd om ferdigstillelse og lagring av den om lag 520 kilometer lange rørledningen som skal gå fra olje- og gassfeltet Aasta Hansteen til prosessanlegget Nyhamna i Møre og Romsdal. Rørproduksjonen vil pågå fram til høsten 2015.

– Vi startet med inngående rør fra Wasco senvinters 2014, og har måttet drive med storstilte omlastnings­ prosjekt på grunn av størrelsene på enhetene, forteller Høsøien.

I industriparken blir rørene bearbeidet og lagret for videre utsending.

Foto: Ivar Hartvigsen, MIP Info

Alltid parat Rana Industriterminal er en viktig garantist for at råmaterialer og ferdigvarer i alle størrelser og fasonger skal kunne lastes inn og ut av industriparken på Mo. Det gjør at de alltid står klare når nye behov melder seg.

– For oss er det viktig å kunne dekke de etterspørsler som til en hver tid er hos bedriftene i industriparken, forteller tidligere daglig leder Pål Høsøien.

Bedriften han har styrt er 100 prosent eid av Mo Industripark og sysselsetter i dag rundt 45 ansatte.

62

NÆRING - I NORD

Sommersesongen har vært av de travleste noensinne, takket være to store prosjekter rettet mot oljenæringen.

Rørledning og ankerhåndtering For en stund siden inngikk Rana Industriterminal, sammen med Mo Industri-

Solide anker Også et annet prosjekt til Aasta Hansteen har tatt ressurser i sommer.

– Momek Group har nettopp ferdigstilt en kontrakt for Subsea 7 rundt produksjon og levering av 25 enorme sugeanker til Statoils Aasta Hansteen. I hele sommer har de transportert anker ned på kaiområdet. De største ankrene er på over 150 tonn, og prosjektets totalvekt ligger på godt over 3000 tonn, informerer den tidligere daglige lederen.

Størrelsen og vekten har gjort at Subsea 7 har måttet installere en egen kran på industriterminalens kaiområde for å kunne håndtere de enorme produktene.

Egen dypvannskai – Begge disse prosjektene har vist oss at tiden snart er moden for å realisere vår planlagte dypvannskai med tilhørende fasiliteter her på området. Skal vi kunne serve behovene til bedriftene i parken, må fasilitetene være på plass, mener Høsøien.

Kaiprosjektet han viser til er planene om en egen dypvannskai som ligger i et utviklingsområde vest for industriterminalen. Med tanke på fremtidige behov er det laget et deponi med et tomteareal på 190 dekar som skal brukes til fremtidige aktiviteter.

– Vi jobber med med dette kaiprosjektet sammen med andre private og offentlige aktører, for at vi her i Mo i Rana skal stå parat til å håndtere de behovene som kommer, avslutter han.

MO I RANA Foto: Kent Erik Sjursen

Finn Remi Øien og Trond Jøran Pedersen ser sammen med de andre ansatte frem til å ta den nye sorterings­hallen i bruk.

Søppel som råvare Søppel og skrot som vi andre bare vil bli kvitt, er selve livsgrunnlaget for Østbø AS. I løpet av høsten står en splitter ny sorteringshall klar til mottak av alle typer avfall fra næringslivet.

I juni 2014 gikk alarmen på Østbøs avdeling på Mo. En feil i en transformator gjorde at papplageret brant ned til grunnen. Til tross for noen logistikkmessige utfordringer, har Østbø, ved å leie lokaler i Mo Industripark, klart å opprettholde tilnærmet normal drift etter brannen.

– Det har vært et spesielt år, men nå gleder vi oss til høstens åpning av en ny og bedre sorteringshall, sier daglig leder ved avdelingen i Mo i Rana, Trond Jøran Pedersen.

Ser mot næringslivet Østbø var ett av de tre første selskapene i Norge som fikk konsesjon til å håndtere miljøfarlig avfall fra industri og nærings­liv. Selskapet er ISO-sertifisert etter både miljø- og kvalitetskrav, ISO 9001 og 14001. I dag håndterer avdelingen på Mo hele Helgeland, og har

avfall fra industri og næringsliv som sitt hovedfokusområde.

– I takt med utviklingen av industrien er denne typen avfallshåndtering noe som har tvunget seg frem de senere år.

Behovet for riktig kunnskap og kompetanse for forskriftsmessig håndtering blir bare større og større. Nye materialer kommer til, og myndighetenes krav endres. Det krever at vi i bransjen holder oss oppdatert og utvikler oss i takt med nye forskrifter og regler, forklarer Pedersen.

Driver opplæring Som avfallsaktør opplever Østbø at det ikke alltid er like enkelt for bedriftene å holde seg oppdatert på gjeldende retningslinjer. Selskapet har derfor spesialisert seg på byggenæringen, og kjører jevnlig kampanjer og opplæring rette mot denne bransjen.

– Vi opplever et godt samarbeid med

våre kunder og ser at stadig fler evner å håndtere avfall på riktig måte, sier Pedersen. Ønsker bedre tilrettelegging Han ønsker også å sende en utfordring til myndighetene: – Når vi ser til Sverige, er det bare å konstatere at de er kommet mye lenger enn oss. De har bygd opp en bedre struktur og organisering, fordelt mellom offentlige eller private aktører. Vi bor i et grisgrendt land hvor geografien kan by på utfordringer. Derfor bør vi få en enda bedre utnyttelse av avfallet og en mer miljøvennlig håndtering av dette. Forbrenningsanlegg som produserer elektrisitet er det mulig å få til her også, dersom myndighetene legger til rette, avslutter han.

www.ostbo.no NÆRING - I NORD

63

MO I RANA Alle foto: Kent Erik Sjursen

Etter mange år som leder av bedriften har tidligere direktør Odd Erik Larsen nå overlatt styringen til Terje R. Johansen.

Moderne 90-åring Etter flere år med bygningsmessige oppgraderinger og større investeringer i produksjonsutstyr, fremstår Trenor fra Hemnesberget som en topp moderne 90 åring. Nå står en ny mann klar til ta den spreke jubilanten videre inn i fremtiden.

64

NÆRING - I NORD

Med unntak av krigsårene da fabrikk­ lokalene var okkupert av tyskere, har det helt siden 1925 vært produsert vinduer og balkongdører i de samme lokalene på Hemnesberget.

I dag sørger en kombinasjon av flinke mennesker og moderne maskiner for en årlig produksjon av rundt 50 000 vindu. Åpne lokaler med god luft og riktig fuktighet gir gode arbeidsforhold, samtidig som produktene beholder en svært stabil og høy kvalitet.

Ny mann ved roret Da selskapets tidligere administrerende direktør, Odd Erik Larsen, tidligere i vår ønsket å trekke seg tilbake, startet jak­ ten på en arvtager. Valget falt på Terje R. Johansen. Han kommer fra stillingen som markedssjef i firmaet, og har lang erfaring fra norsk treindustri. Sammen med resten av ledelsen og de ansatte vil han videreføre selskapets positive utvikling med fokus på optimering av selskapets verdikjede og markedspo­ sisjon.

– Jeg tiltrer som administrerende direk­ tør i Trenor Vinduer med stor ydmykhet og med stort pågangsmot og tro på fremtiden. Selskapet er i vekst, og det er gjort en god jobb de senere år for å bygge en levedyktig plattform i et kon­ kurranseutsatt marked. Jeg er takknem­ lig for tilliten, sier Terje R. Johansen.

Odd Erik Larsen fortsetter i selskapet som arbeidende styremedlem.

Hardfør nordlending Som patriotisk helgelending er Trenor stolt over at de har klart å klore seg fast i lokalsamfunnet der det hele startet og der bedriftskulturen er bygget. Det er

Vindusfabrikken ligger på Hemnesberget i Nordland fylke.

Produksjonen krever en kombinasjon av flinke mennesker og moderne maskiner.

også klare fordeler ved å være lokalisert på Hemnesberget.

– Vi ligger strategisk plassert i forhold til vårt definerte hovedmarkedsom­ råde; Midt- og Nord-Norge, forklarer Johansen.

Han forteller også at bedriftens produk­ ter i alle år har dratt fordeler av å være utprøvd og produsert i det værharde nord. Siden 1925 har de perfeksjonert sine vindu og balkongdører til å tåle det tøffe klimaet i polare strøk. Det har blant annet ført til deres eget Allværsvindu, et produkt kombinert av innvendig tre og med en utvendig bekledning i aluminium. Sammen gir dette et ekstremt motstandsdyktig produkt.

– Alle våre allværsvindu har et ytre skall i pulverlakkert aluminium for å tåle ekstreme påkjenninger over mange år fra sol, regn, og vind. Dette er våre mest hardføre, best isolerte og minst vedli­ keholdskrevende vinduer og balkong­ dører. Du slipper å tenke på skraping, pussing og beising, forklarer Johansen.

På egne bein – For oss i Trenor har samarbeidet vi har vært med på opp gjennom årene vært av avgjørende betydning for den utvikling vi har hatt, forteller Johansen og viser til det mangeårige samarbei­ det med Trenor Gruppen.

Men det er en tid for alt.

Fra 2010 har bedriften stått alene på egne bein. De har siden den gang hatt hånd om alle funksjoner, produksjon, markedsføring, distribusjon og økono­ mi.

– Vi lovpriser det arbeid som er gjort av Trenor Gruppen AS gjennom merke­ varebyggingen av Trenor. Men i dag kan vi endelig holde i alle spakene selv og bestemme både fart og retning, av­ slutter den nyvalgte direktøren.

Alle allværsvinduene har et ytre skall i pulverlakkert aluminium for å tåle store påkjenninger. www.trenor.no NÆRING - I NORD

65

MO I RANA

Solide signaturer i hele landsdelen Gjennom å levere betongelementer til en rekke ulike næringsbygg har Helgeland Betong gjennom mange tiår vært med å sette preg på Nord-Norge.

Det som tidlig på 50-tallet startet med en håndfull mennesker og en årsomsetning på 27 000, er i dag blitt en av Nord-Norges største betongfabrikker med 40 navn på lønningslistene og en estimert omsetning for 2015 på cirka 100 millioner kroner.

Gradvis har produktene endret seg fra enkle betongsteiner til dagens hypermoderne og allsidige betongelementer.

Nye med på laget Ved årskiftet kom Helgeland Invest og Reinfjell Holding inn på eiersiden sammen med SN-Invest. Samtidig ble et nytt styre valgt, og rett etter ble Rune Opdahl, med erfaring fra en rekke ulike bransjer, ansatt som ny administrerende

direktør i selskapet.

– Helgeland Betong er nå rustet til å satse. Bedriften har nå evne og vilje til vekst, i tillegg til solide ambisjoner. Vi har bestemt oss for å øke markedsarbeidet mot eksisterende kunder, øke leveranseomfanget og fokusere på samferdsel i lys av vegpakke Helgeland og Salten, forklarer Opdahl.

– Vedlikehold og styrking av omdømme skal også vektlegges i fremtiden, og skapes først og fremst igjennom gode leveranser, mener den nye direktøren.

Ved siden av et godt renommé har han også overtatt styringen i et selskap med lokale eiere, gode samarbeidspartnere, god produktkvalitet og en gunstig beliggenhet i forhold til det markedet de opererer i.

Posisjonerer seg – Dette er alle viktige momenter som er med på å gi oss mange gode muligheter i årene som kommer. Markedet er i forandring, og store samferdselsprosjekt er ventet i Nord-Norge og på Helgeland. Nå skal vi jobbe strategisk for å justere oss slik at vi evner å komme i posisjon slik at vi kan dekke fremtidige behov. Nord-Norge er ventet å ha en fantastisk utvikling i årene som kommer, og vi bidrar gjerne, avslutter Opdahl.

Godt rykte Han har overtatt roret på ei skute med godt omdømme i en stor region.

Foto: Helgeland Betong

Jakhelln Brygge i Bodø er et godt eksempel på hvordan ulike material­typer kan benyttes for å få en stilfull og solid bygnings­kropp.

66

NÆRING - I NORD

Sikrer Norge Foto: Visinor

Etter 25 år med betongrehabilitering og fjellsikring, fremstår Bjerkvikbedriften nå i ny drakt. Under den nye paraplyen Visinor har de samlet alle sine produkter og tjenester, som alle bidrar til å sikre landet.

– Vi gjør dette for å tydeliggjøre visjonen om å sikre Norge. Vi ønsker å være mer tydelig og samlende over­ for kundene våre samt vise vår totale maskinpark og våre 95 kompetente og motiverte ansatte. Vi ønsker å bygge en felles stolthet for det viktige samfunns­ arbeidet vi sammen med kundene våre gjør i for å sikre verdier og trygge personer og materiell, sier administre­ rende direktør i morselskapet, Patrik Bones Olsen.

Hovedkontor i Bjerkvik Med mål om å sikre verdifulle arbeids­plasser lokalt etablerte de tre gründerne Kjell Arne Olsen, Kirsten Bones Olsen og Georg Karlsen Betong­ renovering AS i 1989.

Visinor AS er i dag et av landets ledende selskaper inne fjellsikring og betong­ rehabilitering. Bedriftens ansatte har alle de sertifiseringer som skal til for å utføre alle nødvendige typer oppdrag med stor sikkerhet og høy kvalitet.

Selskapet har beholdt både sitt hoved­ kontor i Bjerkvik i Nordland og sitt av­ delingskontor i Kristiansand, samt sine mange utstyrslager rundt om i landet.

Eget importselskap – Vi har over tid skaffet oss en me­ get bred og kvalitetsrik maskin- og utstyrspark. Mye av utstyret er kjøpt fra utlandet. Dette tar vi nå videre fra 1. januar 2015, da vi har etablert eget importselskap under navnet Visinor Import AS. Her kan private, bedrifter og det offentlig få kjøpt forbruksmateriell til fjellsikringsbransjen.

Visinor AS, som samlet er en betydelig aktør i Norge på sikring og rehabilite­ ring. Vi er mer beredt enn noen gang til å sikre vårt langstrakte land, og ønsker å stå for trygghet, innovasjon, soliditet og kvalitet i alle faser, avslutter Bones Olsen.

Innovasjon og kvalitet – Våre fire driftsselskaper er nå Visinor Fjell Sør AS (Fjellrenovering AS), Visinor Fjell Nord AS (Betongrenovering Drift AS), Visinor Rehab AS (Betongrenove­ ring Rehab AS), og vårt nye imports­ elskap, Visinor Import AS. – Alle selskapene våre organiseres nå under én paraply, holdingselskapet

visinor.no NÆRING - I NORD

67

EN NY NORDLENDING Ytterst på kaikanten med frisk bris i luggen.

Lokasjonen og omgivelsene kunne ikke vært bedre når fem regnskapsledere i nord finner sammen og bestemmer seg for å skape en ny nordlending: Regnskapskjeden Økoråd.

Foto: Bris studio

68

NÆRING - I NORD

Etter flere tiår i samarbeid med Økonor/ Accountor-kjeden skrudde Økopartner Narvik og Evenskjer 8. juni ned Økonor-skiltene og starter en ny nordnorsk regnskapskjede sammen med tre ulike Økoråd-kontor i Vesterålen.

Sterkere sammen – Regnskapsbransjen er i stadig endring og tjenester omsettes i langt større grad over nettet. Som kontrast til denne trenden, ønsker vi å etablere oss rundt om i landsdelen som en lokal rådgiver og profesjonell leverandør av regnskapstjenester og styringsverktøy til små og mellomstore bedrifter, forklarer Rolf Morten Karlsen ved kjedens Narvik-kontor.

– Etter denne utvidel­sen vil vi stå enda sterkere sammen i Ofoten, SørTroms og Vesterålen. Vi vil sikre lokale arbeidsplasser og vi vil kunne møte kundenes behov enda bedre, informerer Karlsen videre.

Fra venstre: Ivar Fredriksen, Jon-Arne Nilsen, Rolf Morten Karlsen, Finn Johnsen og Yngvar Brun.

«Vi vil sikre lokale arbeids­ plasser og møte kundenes behov på en enda bedre måte».

Vekstambisjoner Sammen med de fire andre kontorlederne styrer han i dag en kjede med fem kontorer og 45 ansatte. Målet er å få mange flere.

I første omgang ser de mot strategisk viktige områder som Tromsø, Bodø, Alta og Hammerfest.

– Vi er tydelige på at vi ønsker oss kontorer i de viktigste byene i nord, men vi er også åpne for Rolf Morten Karlsen, Narvik at de første nye kjedetilknytningene kan skje på langt mindre steder. Tidsperspektivet på denne veksten er ikke definert, og det blir mye viktigere for oss å få med de riktige folkene enn å vokse fort, forklarer Karlsen.

Av og for Nord-Norge Han mener humankapitalen er kjedens viktigste ressurs i jakten på nye kunder og markeder.

– Medarbeiderne er vårt unike verktøy. Ved siden av å kunne faget sitt, kjenner de sine respektive nærområder og sitter med avgjørende lokalkunn­skap i å kunne serve og rådgi våre kunder på en profesjonell og helhetlig måte, mener Karlsen.

På alle plasser hvor de er vil de legge stor vekt på lokal identitet og kunnskap om regionen de jobber i.

– Vi skal være lokal, serve lokalt og handle lokalt. Vi skal være av og for Nord-Norge, avslutter Karlsen.

www.okorad.com NÆRING - I NORD

69

Effektiv matproduksjon Tallene og analysene i de mange utgitte rapportene om havbruk viser en betydelig næring som kan bære velferden i Norge inn i framtida.

I Skarbergvika utenfor Gratangen er Gratanglaks opptatt av å få mest mulig igjen for hver eneste pellets de slipper ut i merdene.

Foto: Michael Ulriksen

Alt av rapporter og analyser forteller at høstingen fra den blå åker kommer til å bære velferden i Norge inn i fremtiden.

70

NÆRING - I NORD

Hvert årsverk i matfiskproduksjonen bidro med en verdiskaping på 3,5 millioner kroner i 2013. Til sammenligning hadde et årsverk i jordbruket en verdiskapning på 360 000 kroner.

– Det viser at havbruk er en meget effektiv form for matproduksjon, og gjør Norge til en stormakt på mat. Utfordringen for næringen er å kommunisere dette ut. Når oppdrettsnæringen er for dårlige til å synliggjøre sitt samfunnsøkonomiske fotavtrykk, har debatten en tendens til å drukne i saker om miljø, rømming og forurensning, mener lokalitetsleder i Skarbergvika Roy Helge Andreassen.

For tiden jobbes det med å få plass nødvendige tillatelser for å kunne utvide smoltproduksjonen.

– Dette er et område som vi har stor fokus på for tiden. Produksjonen i det nye smoltanlegget kommer til gjennomføres på en ny måte med ny teknologi. Målet er å produsere større smolt som vil ha kortere tid i havet før den når slaktevekt. I ideelle situasjoner vil vi kunne redusere havtiden med opp mot 25 prosent, noe som også vil være et viktig bidrag inn mot luseproblematikken, informerer Lundberg.

Moderne smoltproduksjon I dag driver Gratanglaks samdrift med Kleiva Fiskefarm. Sammen har de ansvaret for 9 konsesjoner. Selskapene sysselsetter sammen med datterselskaper rundt 85 ansatte.

– Vi er organisert slik at vi har to morselskap, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm, og alt som skjer under disse deler vi likt, forklarer daglig leder i Gratang-

Som bonde på havet, står lokalitetsleder Roy Helge Andreassen for en stor verdiskapning.

Foto: Michael Ulriksen

Foto: Michael Ulriksen

For imøtekomme den økende lusproblematikken har selskapet satt i gang flere ulike tiltak. Både rognkjeks,

laks, Tore Lundberg.

Foto: Michael Ulriksen

Bekjempelser på flere plan For han er ikke i tvil. Dette er fremtiden.

Gjennom et godt utført håndverk har han erfart at det er fult mulig å drive lakseoppdrett uten uhell og større kriser. At næringen står ovenfor noen store felles løft i tiden fremover, er han likevel innforstått med.

– Vi har et stort ansvar i næringen, og er villige til å gjøre det som er nødvendig for å komme de ulike utfordringene til livs.

luseskjørt og laser skal integreres som våpen mot lusa på selskapets ulike lokaliteter.

– Alle disse metodene er i en tidlig utprøvingsfase, og vi tror at vi må jobbe på flere plan samtidig for å komme lakselusa til livs, mener Andreassen.

Store ringer fra vannet Et middels stort oppdrettsanlegg i Troms produserer årlig like mye «kjøtt» som landbruksnæringen i Troms og Finnmark gjør til sammen .

Hos gratanglaks og Kleiva Fiskefarm ligger de på et årlig uttak på 14 000 – 15 000 tonn, noe som tilsvarer mellom to og en halv og tre millioner fisk.

– Det er utrolig givende å få lov til å jobbe med noe som skaper så store ringvirkninger både lokalt og regionalt, mener Andreassen.

Håndverket på merdkanten sørger også for å gi arbeid til en rekke mennesker tilknyttet leverandørindustrien.

Mer og mer av sysselsettingen tilknyttet havbruksnæringen, finnes nemlig i bedrifter som leverer tjenester til næringen.

– Flere av de oppgavene som røkterne tidligere utførte, gjøres i dag av spesialiserte leverandører. Dette gjør at mer av sysselsettingen flyttes ut av den primære verdikjeden og til leverandører. I tillegg vokser det frem nye spesialiserte tjenester.

Godt utført håndverk på merdkanten skaper årlig verdier for milliarder av kroner og gir arbeid til mange ulike næringer og bransjer. Det er spådd en økning i næringen i årene fremover, og skulle muligheten by seg er også vi klare til å ta del i denne veksten, avslutter Lundberg.

Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm har et årlig uttak på opp mot 15 000 tonn laks.

Kleiva Fiskefarm NÆRING - I NORD

71

Foto: Trysil Byggprodukter

Foldevegger er et av bedriftens viktigste produkter, og kan bestilles i utallige størrelser og varianter.

Fleksible romløsninger Med sitt brede utvalg av foldevegger og teleskopiske tribuner har Trysil Byggprodukter bidratt til fleksible og arealbesparende romløsninger i skolebygg, idrettshaller og kulturlokaler over hele landet. Nå skal posisjonen i nord befestes.

Nå er målsetningen å jobbe seg ytter­ ligere inn mot de store entreprenørene i nord, spesielt i Troms og Finnmark.

Skreddersøm Teleskoptribuner eller uttrekkbare setesystem er et av bedriftens hoved­ satsningsområder, dette er en multi­ plattform av sitteplasser satt i system, der setene foldes ned, og hvor nivåene skyves sammen/trekkes ut for å gi en åpen eller lukket konfigurasjon. Løsnin­ gene kan være manuelle, halvautoma­ tiske eller helautomatiske.

– Gjennom vårt samarbeid med høykompetente produsenter fra det kontinentale Europa kan vi i dag tilby spesialtilpassede tribunesystemer hvor

72

NÆRING - I NORD

Foto: Trysil Byggprodukter

Finnsnes ungdomsskole, Rica Meier­ gården Hotell, Rica Havutsikt Bodø, Nordlyskatedralen i Alta og Avinor i Vardø er bare noen av prosjektene som er ført opp på referanselista til byg­ gevareleverandøren fra Trysil de siste årene.

Daglig leder Per Guttorm Skaaret

alt fra bred­ der, høyder og antall nivåer til seteavstand og modulinndeling blir tilpasset den enkelte kundens behov.

Vi kan skred­ dersy løsninger med alt fra 30 til flere tusen sitteplasser, sier daglig leder Per Guttorm Skaaret.

Folde- og blokkveggsystemene leveres på skreddersøm etter kundens spe­ sifikasjoner. Foldeveggene leveres enten som gulvgående eller takhengte systemer, mens blokkveggene alltid er takhengte.

Teknisk innsikt – Etter nesten 20 år i bransjen har vi

Salget av teleskoptribuner øker stadig.

opparbeidet en stor og solid kunns­ kapsbase rundt våre produkter, og vår erfaring gjør oss til en ledende leverandør i det norske markedet. Vi betjener i dag det ganske land, og har også sporadiske leveranser på eksport.

Med vår beliggenhet er vi to timer unna Gardermoen og når hele landet, også Nord-Norge, i løpet av få timer, forteller Skaaret.

– Selv om leveransene våre er veldig forskjellige i både størrelse og utform­ ing, har vi alltid samme mål for øye: Å skape fleksible romløsninger for våre mange kunder og samarbeidspartnere, avslutter han.

www.trysilbyggprodukter.no

HVOR SKAL SLIPSNÅLA FESTES?

LÆR OM DETTE OG MER HOS MANNUAL mannual.no

Morsomme T-skjorter kun for genier

detnorskeplagg.no

alternativt: ingenior.detnorskeplagg.no Frakt kr 35,- per T-skjorte

Følg Det norske plagg på Facebook for å alltid være opp­datert på nyheter og tilbud fra hele Norges T-skjortesjappe.

GLØDENDE TVERRFAGLIGHET Tverrfaglighet har all­ tid vært et mantra i kunnskapsbedriften og stiftelsen Asplan Viak.

Synergieffektene som oppstår i samarbeidet mellom mange ulike fagfelt sikrer både intern kunnskaps­ utvikling og kvalitets­ rike løsninger for opp­ dragsgiverne.

Foto: Kristina Schrøder

74

NÆRING - I NORD

Da den norske arkitekten Tor Skjånes deltok i internasjonale møter angående gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig, fikk han for alvor smake på ordet tverrfaglighet. Samarbeid på tvers av fagdisipliner var helt nødvendig for en helhetlig og langsiktig gjenreising av et kontinent i ruiner.

Med denne erfaringen i bagasjen var det naturlig at tverrfaglighet også ble en grunnpilar da Skjånes i 1962 etablerte forløperen til det som i dag er det rådgivende ingeniør- og arkitektkontoret Asplan Viak.

Lokale kontorer og nasjonale fagavdelinger Seks av bedriftens 30 avdelinger i Norge befinner seg i Nord-Norge. Kontorene i Tromsø, Harstad, Stokmarknes, Sortland, Svolvær og Leknes besitter til sammen en sterk kompetanse på lokale, nordnorske forhold. Samtidig er Asplan Viak organisert etter nasjonale fagdivisjoner innen arkitektur og landskap, bygg og installasjon, plan og analyse, samferdsel og infrastuktur og vann og miljø, for å nevne noe.

– Satsingen på disse fagdivisjonene gjør at hvert enkelt avdelingskontor har tilgang til hele stiftelsens samlede kompetanse. Nettopp det at vi er en stiftelse, gjør også at mye av overskuddet kan investeres i utvikling av fagområdene og de ansatte, sier kontorleder ved Tromsøkontoret, Ann-Kjersti Johnsen.

Det er imidlertid ingen selvfølge at grunnpilaren om tverrfaglighet fungerer i praksis, når så mange kompetente fagpersoner skal samarbeide.

Gode samarbeidsevner er heller ikke nødvendigvis noe man lærer gjennom utdanningen.

– Vår langvarige satsing på samarbeid på tvers av fagdisipliner har ført til at vi har stor respekt for hverandres kunnskap, og har lært å se på vår egen kompetanse i et større perspektiv. Når man kontinuerlig utvikler seg og samarbeider bedre, blir også prosjektene våre bedre, og oppdragsgiverne enda mer fornøyde, forklarer Johnsen.

Multinasjonalt fellesskap Ved Tromsøkontoret arbeider det nå

27 personer, fra syv ulike land. Rekrutteringen skjer altså både nasjonalt og internasjonalt.

– Det har vært berikende for oss både faglig og sosialt å ha et så bredt spekter av medarbeidere. Nye impulser verdsettes hos oss, smiler Johnsen.

Harstad

Harstadpakken, Bjarkøyforbindelsene, Tromsøbadet, nye Tromsø politihus og Sandnessund gravlund er noen av de største nordnorske referanseprosjekter de seneste årene, som har blitt utformet av det glødende fagmiljøet hos Asplan Viak. Kontorleder Ann-Kjersti Johnsen ser fram til å ta fatt på nye utfordringer i tiden som kommer.

– Ingen prosjekter er for store, og ingen for små, påpeker hun avslutningsvis.

Svolvær/Leknes

T: 417 99 417 E-post: harstad@asplanviak.no

Sortland/Stokmarknes

T: 417 99 417 E-post: vesteralen@asplanviak.no

T: 417 99 417 E-post: lofoten@asplanviak.no

Tromsø

T: 417 99 417 E-post: tromso@asplanviak.no

Sigrid Rasmussen (plan), Rakel Fredriksen (landskap), Daniel Ballo­ varra (samferdsel) og Eirik Nilsen (samferdsel).

NÆRING - I NORD

75

NYE NARVIK TORV Tidlig neste år kan Narviksamfunnet feire åpnin­ gen av byens nye signalbygg, som definitivt er med på å definere Narviks nye sentrum.

– Jeg tror hele byen vil være stolt av den nye stor­ stuen når den innvies ved årsslutt, sier prosjekt­ leder Kurt Barosen.

På oppdrag fra initiativtaker Forte Narvik har Barosen som representant for Peabs datterselskap Bjørn Bygg, ledet byggingen av 8600 samfunnsnyttige kvadratmeter midt i Narvik sentrum.

Kontrakten er gjennomført i samarbeid med Nilsen og Haukland fra Harstad, og har en verdi på 215 millioner.

Torv og park Peab har i tillegg til selve bygget hatt ansvaret for å anlegge nytt torv og park, samt forbinde de to delene av Kommuneveien henholdsvis bak Parkhallene og bak rådhuset via en kulvert under Frydenlundsbrua.

– Nye Narvik Torv blir et praktbygg med attraktive uterom og møteplass med kafe. Et kontorbygg på totalt fem etasjer skal huse Narvik bibliotek

Foto: Kristina Schrøder

76

NÆRING - I NORD

Samarbeidspartnere og fylkesbiblioteket, Narviksenteret med krigsmuseum, Turistkontoret og Sparebanken Narvik. Innflytting vil skje når lokalene står klare runde årsskiftet 2015-2016, informerer Barosen.

Utfordrende For Barosen har prosjektet artet seg som en spennende jobb med mange sentrumsnære utfordringer. Ved siden av arbeidet med selve bygget har det også vært gjennomført flere parallelle prosjekt, blant annet arbeidet med en ny kulvert under Frydenlundsbrua.

– Dette har medført at vi ved gitte anledninger kun har hatt mulighet til å bringe varer inn og ut fra anleggsområdet via rundkjøringen på E6 utenfor.

Naturligvis har dette medført en del kø i bybildet, men vi har opplevd publikum som både tålmodige og forståelsesfulle, avslutter prosjektlederen.

Foto: Michael Ulriksen

Regionalt kulturbygg Narvik sentrum og torvet bærer preg av at det er lenge siden det er bygget noe her. Roger Bergersen, daglig leder hos prosjekteier Forte Narvik, mener det nye torvet vil gi et etterlengtet løft til uterommet i hjertet av Narvik.

– Dette blir ikke bare et nytt bygg.

Nordland fylkeskommune har gitt Nye Narvik Torv status som regionalt kulturbygg. Biblioteket, turistkontoret og krigsmuseet vil ha felles inngang, kundesenter, kafé og møteplass. Dette er et

samfunnsprosjekt, fastslår Bergersen.

NÆRING - I NORD

77

DET 4. HJØRNET

Renholdet er utført av

Et bredt spekter av leverandører har vært med på å bygge Nye Narvik Torv, også kalt byens 4. hjørne.

I disse dager er de fleste fag representert på anleggsområdet, og det er i overkant av 100 mennesker i sving hver dag.

– Vi er nå inne i en periode hvor det pågår arbeid både utvendig og innvendig på alle plan, forklarer prosjektleder Kurt Barosen fra Bjørn Bygg.

Hele veien har han opplevd en fin samhandling mellom alle fag og disipliner.

Hyppige fremdriftsmøter har vært en viktig nøkkel i så måte.

Også anleggsleder fra Nilsen & Haukland, Odd Helge Paulsen, mener at prosjektet har vært vellykket. Som partner i samarbeidsprosjektet har de vært en betydelig bidragsyter.

– Vi har stått for cirka 35 prosent av arbeidene som er utført i kontrakten, og har hele veien hatt anleggsleder og

De to selskapene startet prosjektet som partnere i to ulike selskap, men underveis i prosessen har oppkjøp ført til at de begge nå eies av Peab.

Nå ser de sammen med alle andre involverte leverandører frem til og overrekke det nye praktbygget til Narviksamfunnet.

– Prosjektet, som er et resultat av en idé fra arkitekten, har vært spektakulært. På vegne av alle aktørene som har jobbet her, ønsker jeg å takke for tilliten og gratulere Narvik med et nytt signalbygg, avslutter Barosen.

Glassfasader, glasstak, automatikk­ dører og solskjerming er levert av

Prosjektert og levert ventilasjonsanlegget

Adgangssystem for samtlige leietakere er levert av

Gratulerer med Nye Narvik Torv

Stålstender og ventilasjonskanaler er levert av

For kommende generasjoner

Tlf. 77 00 11 90, e-post: harstad@lindab.no

Beslagarbeid er utført av

Skilt, kummer, fiberduk, rør og rørdeler er levert av

All betong er levert av

Vi har levert to løfteplattformer og en trappeheis.

Brannisolering av konstruksjonstål er utført av

Leverandør av auditorium møbler

Hovedleverandør av trelast og byggevarer Foto: Michael Ulriksen

78

formann stasjonert på byggeplassen.

Samarbeidet har ikke vært oppdelt i ulike oppgaver med organisert slik at begge parter har bidratt i alle proseser, forteller han.

NÆRING - I NORD

Elektrotekniske installasjoner, SD-Anlegg, KNXanlegg, er levert av

PROSJEKTERINGSLEDELSE

HRS har håndtert avfallet i anleggs­ perioden. vi ser fram til fort­ satt samarbeid om avfallshåndtering når bygget er tatt i bruk.

Konsept og idÊ, forprosjekt og detaljprosjektering er utført av

Vi takker for oppdraget

Granittsteinfasade, baumittpussfasade og flisarbeid innvendig.

swsogge@online.no

Vi har levert Con-Form elementer til bygget ogVitakker forfor leveransen.

Vi takker for oppdraget takker oppdraget

Vi har utført alt av anleggsgartnerarbeid – pü bakkenivü og pü taket.

Vi takker Bjørn Bygg og PEAB for oppdraget!

www.amarkussen.no Vi har levert og montert system­ vegger og systemhimling

Trappene er levert av

7J IBS MFWFSU TFMWCÂ?SFOEF UBLQMBUFS

3“SBTLPHFO 4LJFO 5MG XXX UTCTOPSEJD OP

Gravearbeidet er utført av Tlf:95 98 26 30 95 98 26 25

Gulvene hviler trygt pĂĽ Deltabjelken

Vi har utført prosjektering for 9 RI-fag og er ansvarlig søker

Prosjektpartner Nord har bistĂĽtt med arbeidsleder og utarbeidelse av FDVdokumentasjon. Â

Hydraulikk, hündtverktøy, luftverktøy, arbeidslys og arbeidsklÌr er levert av

-Grunnarbeid -Transport -Graving -Grus/pukk -Massetransport -Vei, vann og avløp -Drenering

www.narvikgraveservice.no

SanitÌr, varme, kjøle og sprinkelan­ legg er levert av

post@prosjektpartnernord.no Betong og tømrerarbeid er utført av

Kjerneboring og betongsaging er utført av

Alt av festemateriell er levert av

Roald Jørgensen Setter logoen pü rød bakgrunn for ü illustrere hvordan det blir pü bilene For øvrig er tekst og tlf. nr satt i hvitt

Maskintjenester er levert av

Vi hjelper PEAB og Bjørn Bygg med sikkerheten Din gassleverandør

www.yarapraxair.no

Planlegger - tilrettelegger og grunneier

Andersen Truck, leverandør av STILLtrucker i Norge, har levert fleksible og robuste teleskoptrucker fra AUSA under byggeperioden. Mer info pü www.truck.no.

Skifer - fliser - fasadepuss

NÆRING - I NORD

79

ALTA

Det siste året har Alta gått fra og være en høgskoleby til å bli en universitetsby. Som en del av Norges arktiske universitet i Tromsø har Campus Alta fått nye og flere muligheter. Allerede opplever man økt pågang til studiene i Finnmarksbyen, og med økt tilflytting vokser også mulighetene for næringslivet i og rundt nordlysbyen Alta.

80

NÆRING - I NORD

Foto: Anne Ryum Olsen, nordnorge.com

Nordlys, kunnskap og kompetanse

Som en del av universitet i Tromsø, kan Campus Alta tilby nye og flere studiemuligheter.

Foto: Alta Næringsforening

Alta har i dag et spennende og kompe­ tent næringsliv. Ved siden av godt etablert bygg- og anleggsnæring ser vi at det også har vokst frem flere konsu­ lent- og rådgivningsfirma.

Foto: Crestock

Nå blir det viktig å få på plass økt sam­ handling mellom næringsliv og uni­ versitet, først og fremst for å utdanne i tråd med næringslivets behov. På den måten kan vi øke rekruteringen lokalt og regionalt samtidig som vi beholder verdifull kompetanse i regionen etter endt utdanning.

Dette er bedrifter med høy kompetanse i en sektor det er gode vekstmuligheter for fremover. Vi har også evnet å få frem et it-miljø i byen, med en rekke aktører som gjør det bra, og det er viktig å få til nødvendig rekruttering til denne bransjen fremover. Disse IT-bedriftene har ved flere anledninger funnet sammen for å samarbeide i ulike pro­ sjekter, blant annet for å arbeide for økt rekruttering til bransjen. Dette er i aller høyeste grad kunnskapsbedrifter, og et bevis på at kunnskap og kompetanse er en retning det er verdt å satse videre på fremover.

Foto: Anne Ryum Olsen, nordnorge.com

Alta har en mengde veletablerte og erfarne entreprenører innenfor bygg-

og anleggsbransjen. Denne bransjen har gjennom en årrekke vokst seg sterk, og leverer i dag tjenester av høy nasjonal kvalitet. Denne delen av nærings­livet har lenge vært preget av høy aktivitet, og mange store, nye prosjekter ligger på tegnebrettet og skal snart realiseres.

Blant annet skal vi ha en utbygging av Statnett av ny 420kV-linje fra Balsfjord til Skaidi. Dette er et stort prosjekt med gode muligheter for leveranser for det lokale næringslivet. Videre skal det bygges ny avlastningsvei i Alta og nye boligområder, i tillegg til at utbygging av Alta Helsesenter og Alta videregåen­ de skole står for tur. Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at det vil bli fulle oppdragsbøker hos mange av entrepre­ nørene våre.

Entreprenørene våre har også mange muligheter andre steder i regionen, blant annet i mye av det som skjer i Hammerfest.

Med flyplass og havn i nær tilknytning til hverandre er Alta i dag et knute­ punkt for kommunikasjon i Vest-Finn­ mark. Kommunen har startet på arbei­ det med en utvidelse av rullebanen, og jobber hele tiden med å styrke posi­ sjonen Alta lufthavn har som fly-nav i Finnmark.

Direktør i Alta Næringsforening, Karianne Rygh Hjordahl.

Det er viktig å opprettholde flyrute­ tilbudet, og jobbe for flere tilbud i vinterhalvåret. Dette vil også ha stor betydning for næringslivet vårt.

Det er med andre ord mye positivt som skjer i Alta om dagen.

Foto: Trym Ivar Bergsmo, nordnorge.com

Utenfor arbeidsplassen er Alta et flott sted å trives på.

Nordområdene er i fokus, og sentrale myndigheter ser mot nord når de prater om fremtidens næringsutvikling. Vi har store naturressurser i vår region som kan utvinnes. Det er store muligheter for høy aktivitet innenfor en rekke sektorer som olje- og gassnæringen, havbruk, mineralnæring og reiseliv.

Det er liten tvil om at regionene vi er en del av vil ha stor betydning for nasjonen Norge fremover. Alta er i dag en god plass for næringsutvikling, og vi ønsker å tilrettelegge for å tiltrekke oss nye aktører. Utenfor arbeidsplassen er Alta også et flott sted å trives. Velkom­ men til Alta – Nordlysbyen.

NÆRING - I NORD

81

ALTA

TILRETTELEGGEREN – Som aktør i et mangfoldig og pulserende Finnmarksamfunn, er det en av våre fremste oppgaver å være en konstruktiv og imøtekommende tilrettelegger for næringsutvikling i regionen.

82

NÆRING - I NORD

Foto: Andreas Haldorsen

Som næringsaktør er kommunens fremste oppgave å hele tiden jobbe for videreutvikling i og rundt Alta sentrum.

Foto: Trym Ivar Bergsmo, nordnorge.com

Det mener næringssjef i Alta Kommune, Jørgen Kristoffersen.

– I hovedsak handler det om å ligge i forkant med reguleringer slik at vi alltid har ledig næringsareal til nye og etablerte aktører med behov. Videre er det viktig at infrastrukturen i kommunen hele tiden utvikles for å imøtekomme det som etterspørres. Det medfører at vi i tillegg til å se helhetlig på ting, også må gjøre bransjespesifikke tiltak, forklarer Kristoffersen.

Ved siden av å jobbe med nærings­ utvikling er kommunen også opptatt av å skape trivsel og et godt bomiljø.

Alta er den kommunen i Finnmark med flest registrerte fiskere.

Foto: Jaro

Gang på gang ser de eksempler på denne viljen.

– Vi ser at eiendomsutviklere velger å realisere sine prosjekt i den regionen de tilhører. Bygg og anleggsbransjen har ved flere anledninger bygget ferdig før de har solgt en eneste boenhet.

Summen av alt dette blir et næringsliv som hele tiden gir noe tilbake og som er med på holde hjulene i og rundt Alta i gang.

Foto: Jørn Tomter, nordnorge.com

Lokal kapitalbase Han ønsker å poengtere at kommunen er heldig som har et innovativt og i stor grad lokalt eid næringsliv med en kapitalbase som hele tiden benyttes til å videreutvikle Altasamfunnet.

– Forskjellen på lokale og eksterne aktører er først og fremst viljen til å bidra i den regionen man tilhører, mener Kristoffersen.

Flest fiskere Som mange andre kystkommuner i nord, er det også i Alta stor aktivitet knyttet til havbruk og fiskeri.

Et mangfoldig og kompetent entreprenørmiljø har lenge vært en viktig merkevare for kommunen.

Foto: Fanny Schertzer

En moderne og opprustet lufthavn er viktig for både næringslivet og lokalbefolkningen.

– Vi har over 100 registrerte heltidsfiskere i kommunen, og har med det flest i hele Finnmark, informerer Kristoffersen.

På havbrukssiden huser de 26 ulike konsesjoner eid av tre store internasjonale oppdrettsaktører. Dette er en næring vi forventer vekst i, og som er med på å bringe eksporttallene fra nord langt opp på listene.

– Bare i år vil denne næringen i Alta og Hammerfest eksportere fisk for rundt 3,5 milliarder kroner. Til sammenligning var den samlede nordnorske leveransen til olje- og gassindustrien i fjor på fem milliarder, forklarer Kristoffersen som et bilde på oppdrettsnæringens størrelse og posisjon.

Viktig bidragsyter Ved siden av å være en tilrettelegger, er kommunen også en viktig bidragsyter til regionens mange bygg- og anleggs-aktører.

– Vi har per dato prosjekter for over to milliarder som i nær fremtid skal settes ut i livet. Dette innbefatter blant annet nye barnehager, skoler og helseinstitusjoner, presiserer næringssjefen.

Mye vil havne hos lokale og regionale aktører, som i mange år fremover vil nyte godt av kommunens investeringsvilje.

Ung befolkning Historikken i etterkrigstiden viser at kommunen hele veien har hatt jevn og sunn vekst. I hele sommer har Kristoffersen og resten av kommunen ventet på Alta-boer nummer 20 000.

– Vi opplever at denne veksten først og fremst kommer av fødselsoverskudd, noe som er en indikator på at vi har en ung og produktiv befolkning.

Dette er et sunnhetstegn for kommunen, og en situasjon vi alle må jobbe for å ivareta.

– Evner vi som kommune å møte våre innbyggere og vårt næringsliv som en interessert tilrettelegger, kan vi både bidra til at næringslivet får de rammebetingelsen de fortjener, og at folk trives og blir værende, avslutter næringssjefen.

Alta kommune NÆRING - I NORD

83

ALTA

Med 30 cruise-anløp i året, seiler Alta Havn opp som en solid nordnorsk cruisehavn. Veksten har hovedsakelig kommet i vinterhalvåret, og nå vil havnesjef Hans Roar Christiansen legge bedre til rette for alle besøkende som kommer sjøveien.

84

NÆRING - I NORD

Foto: Claus Jørstad

Cruiser i medvind

Foto: Claus Jørstad

Havna er i dag Finnmarks største stykk­ godshavn med omlasting fra båt til bil og fly. Havneterminalen i Bukta huser de største transportørene, og har også en betydelig mengde gods bil-til-bil.

– Norlines ukentlige anløp er viktig og bidrar sterkt til å holde godsvolumet oppe, forteller Christiansen.

Vintervekst Vintercruise ble etablert i Norge første gang i Alta og er nå befestet med stadig økende popularitet. Over 25 000 mennesker fra hele verden finner hver vinter veien inn den lune Altafjorden.

– Folk kommer for å oppleve hunde­ spann, nordlys og samisk kultur. Skal vi få maksimalt ut av denne positive trenden rundt vinterturisme er det vik­ tig at vi jobber tett sammen med hele reiselivet i regionen og kan tilby lett tilgjengelige opplevelsespakker til våre mange besøkende, mener havnesjefen.

Flere ben Ved siden av cruise og gods styrer Alta Havn også flere fiskerihavner, de håndterer lokalbåttrafikk og de tar i mot tankbåter.

– Alt i alt er vi en flerbent aktør med et bredt spekter av tilbud og tjenester. Vår kystnære og flotte beliggenhet innerst i den rolige Altafjorden gjør også at mange søker inn hit når vinterstormene uler og bølgene pisker. Hurtigruten er ofte innom for å vente på bedre vær. Stor regularitet på flyplassen gjør også byen vår til en strategisk plass og bytte folk og mannskap. Som havn i Finnmarks største by skal vi fortsette å omstille oss etter nye markeder og behov, og fortsatt være en viktig motor i byens næringsutvikling, avslutter Christiansen.

Viktig knutepunkt Med sin sentrale beliggenhet midt i Finnmark er Alta Havn også et viktig intermodalt knutepunkt med havn, flyplass og E6 nært forankret.

Havnesjef Hans Roar Christiansen jobber for å legge bedre til rette for alle besøkende som kommer sjøveien.

Foto: Claus Jørstad

– Alta som destinasjon for gode opp­ levelser vinner stadig nye markeder og da er det viktig for oss å få mer kai, og bedre landfasiliteter på havneområder, mener Christiansen.

– At vi fra 2016 også får nye hurtig­ båtanløp, er med på å forsterke disse behovene, legger han til.

ALTA HAVN www.altahavn.no

Foto: Claus Jørstad

Med 30 cruise-anløp i året er det ofte mye liv på havneområdet.

NÆRING - I NORD

85

ALTA

Foto: Kjell O. Brun, www.finnmarkslopet.no

NÆRING - I NORD

86

Merkevaren Et 1000 kilometers blodslit gjennom landets minst befolkede område er blitt ett av landsdelens største og viktigste kultur- og idretts­ arrangement.

For Alta er Finnmarksløpet blitt en bunnsolid merkevare.

Løpet har lenge vært anerkjent som Europas lengste og tøffeste hundeløp. Fra og med i år har Finnmarksløpet også fått status som verdensmesterskap i hundekjøring.

Det som for snart 35 år siden startet som et idealist­ prosjekt med tre hundespann på startstreken, har rukket å bli en årlig begivenhet med deltakere fra et tosifret antall nasjoner som samler hele Finnmark til vinterfest.

Med daglige sendinger formidler NRK hvert år den store styrkeprøven ut til hele det norske folk. En forbløffende økning i antall seere fra år til år vitner om en stor fascinasjon for arrangementet og folkefesten i nord.

Selv om lengden på løpet er den samme hvert eneste år, er målgang like uforutsigbart som været på Finnmarks­ vidda.

Kampen mot den barske nordnorske naturen er blitt selve symbolet på den arktiske styrkeprøven, og en kjempeviktig merkevare for hele Alta-samfunnet.

NÆRING - I NORD

87

UNIVERSITETSSTUDIER I ALTA? På Campus Alta finner du et bredt tilbud innen idrett, reiseliv, medieproduksjon, nordområdestudier, barnevern og sosialt arbeid.

Du kan også velge økonomiske og administrative fag, ta en lærerutdanning eller studere til å bli ingeniør i byggfag.

Les mer på uit.no/studietilbud

ALTA Foto: Claus Jørstad

Don Lyrek har, sammen med de andre ansatte, evne til å effektivisere produksjonen betraktelig.

– Det er arbeiderne som selv setter lista for resultatene. Det er når de er med på laget å bidrar i alle ledd, at resultatene skapes. Selv om vi har nådd gode resul­ tater så langt, er dette en prosess som går kontinuerlig, og som alle er innstilte på å få enda mer ut av, sier Jørgensen.

Verdens Nordligste Han leder i dag et moderne selskap i betongindustri, hvor en kombinasjon av høy kompetanse, gode råvarer og avansert teknologi, sørger for god kvalitet og stor effektivitet – fra idé til ferdig produkt.

EFFEKTIV PRODUKSJON

Da selskapet i 2009 definerte sin fremtidige strategiplan, kom de frem til at det kunne være mulig å omsette for 150 millioner i løpet av noen år dersom produksjonslokalene og fasilitetene ble utvidet og fornyet.

I dag har de passert 160 millioner uten å gjøre annet enn å effektivisere pro­ duksjonen og logistikken.

– De siste fire årene har vi fokusert veldig på Lean Produktion, et produk­ sjonsstyringssystem som virkelig har gitt oss resultater. Innenfor våre gamle rammer har vi evnet å øke omsetnin­ gen langt over det vi trodde var mulig å få til etter en større utbygging, forteller daglig leder Olav Jørgensen.

Kontinerlig prosess I grove trekk handler det om faste prosedyrer for å spare tid gjennom hele arbeidsdagen.

– Vi starter alle dager med produk­ sjonsmøter der gårdagens produksjons­ resultat legges frem og hvor dagens planlagte produksjon gjennomgås.

Møtene gjennomføres på to nivå. Målet er å synliggjøre og legge en plan for alle mulige problemstillinger før de oppstår. På den måten klarer vi å spare masse tid der vi tidligere sto og ikke viste helt hva vi skulle gjøre, forklarer Jørgensen.

Hovedårsaken til denne forbedrings­ suksessen tilskriver han bedriftens 40 ansatte.

Fabrikken til JARO ligger sentralt ved Altaelva. Med E6 i umiddelbar nærhet og dypvannskai ikke langt unna kan de transportere produktene på en hensiktsmessig og tidseffektiv måte. Tre produksjons­ haller og en rekke kraner og baner sørger for en effektiv internlogistikk.

I tillegg har selskapet alt av biler og utstyr for rask levering Daglig leder og sikker Olav Jørgensen montasje på byggeplass.

– Med rik til­ gang på kvalitetsrike råvarer er det helt naturlig at verdens nordligste betong­ element fabrikk ligger i Alta, avslutter Jørgensen.

Foto: Claus Jørstad

Enkle prosedyrer og noen daglige minutter med planlegging kan gi deg mange millioner ekstra i årlig omsetning.

Bare spør JARO.

Helt siden Jan Opgård og Roald Johan­ sen stiftet JARO AS i 1989 har selskapet videreført stolte tradisjoner innen betongproduksjon. Ved å forene lang erfaring med moderne metoder, har de lykkes med å spesialisere seg i et stadig mer kvalitetsbevisst marked. Jevn utvikling over tid har ført til at JARO i dag er en bedrift med høy kompetanse og solid økonomi.

www.jaro.no NÆRING - I NORD

89

ALTA

Vil løfte næringslivet i nord gjennom nye

NETTVERK OG NÆRINGSKLYNGER

Daglig leder Harriet Steinkjer Nystu har sammen med sine medarbeidere lang og god erfaring innen nettverk- og klyngedannelser.

Foto: Claus Jørstad

90

NÆRING - I NORD

Mange års erfaring som rådgivere for nærings­livet i nord, har gitt Noodt & Reiding fra Alta bred kunnskap om innovasjons­arbeid og endrings­ prosesser. Nå maner de til samarbeid og klynge­dannelser for å løfte næringslivet i nord.

Fremtid med muligheter – Nordnorsk næringsliv må i langt større grad enn tidligere posisjonere seg overfor større kunder gjennom forpliktende innbyrdes samarbeid med andre bedrifter. Det handler om å tilby større kapasitet, økt leveringsevne, økt kompetanse i bredde og dybde, samt økt profesjonalitet i salg av oppdrag og dokumentasjon på utførte leveranser.

Om nordnorske bedrifter velger å ta tak i disse utfordringene ligger det en fremtid med mange muligheter der fremme i horisonten, frister Nystu.

I det siste har det vokst fram et behov for å utvikle klynger mellom næringsliv og FoU-institusjoner som har fokus på kompetanse, forskning og utvikling.

Målet er å styrke lokal konkurransekraft og næringsutvikling. Ett eksempel på dette er klyngen mellom IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og BAE (Bygg, Anlegg, Entreprenør) – næringene i Alta. Her er målet å skape økt kvalitet og effektivisering, ved mer bruk av digitale løsninger i bygg- og anleggsbransjen. Undervisnings- og FoU institusjoner både fra norsk og finsk side bidrar i prosjektet. Noodt & Reiding er også med som rådgivere i kompetanseklyngen for bærekraftig arktisk havbruk som er under utvikling mellom oppdrettsnæringen i Vest-Finnmark, berørte interessenter og tilknyttede leverandør- og kompetanse­ partnere.

Foto: Claus Jørstad

Marint prosjekt Et tredje eksempel skjer gjennom kompetanse-programmet FRAM Marin i regi av Innovasjon Norge der Noodt & Reiding er prosjektleder. Programmet omfatter deltakelse fra 12 parter, herav 7 levende lagUlike formål ringsanlegg med Gjennom et av deres fiskeri­ nettverksprosjekteanlegg og tilne har Noodt & Reiknyttede fiskere. ding, sammen med I fellesskap satser Møreforskning, de på kompetanNorway King Crab se- og FoU-tiltak Produduction og 9 for utvikling av kystfiskere fra Finnverdikjeden for Samlet har bedriftens ansatte mark iverksatt et levende fangst inngående kunnskap om ulike bransjer hovedprosjekt der og lagring av i nord. målet er å utvikle torsk fra hav til kommersielt teimarked. nefiske etter reker, levende ilandføring I fremtiden blir det enda viktigere å samt lagring og salg av levende reker. samle kompetansen i nord for å kunne Dette er et godt eksempel på noe en enslig fisker på Finnmarkskysten ikke øke kapasiteten og komme i posisjon på mange av oppdragene som utlyses. hadde vært i stand til å utføre alene.

Vi har lang erfaring med å styre slike Prosjektet er basert på erfaringer fra tilsvarende fangst i Alaska og Canada. nettverksprosjekt, og kan bistå grupper eller enkeltaktører fra den spede start, avslutter Nystu.

Foto: Claus Jørstad

– Faktum er at mange nordnorske bedrifter består av små- og micro-bedrifter. I alle næringer skjer det nå en økt profesjonalisering med økte formalkrav til leverandørene. Oljeindustrien har hatt en førende rolle, men mønsteret vil i økende grad gjelde alle bransjer, fremtidige leveranser bindes opp i ulike former for innkjøps- og rammeavtaler, forklarer daglig leder hos rådgiver­ bedriften, Harriet Steinkjer Nystu.

– For å kunne møte de konkurranse­ kravene som dette medfører, er sam­ arbeid nøkkelen.

Senior bedrifts­ rådgiver Kurt Johnsen.

NOODT & REIDING ■

40 års erfaring med bedrifts­ rådgivning i Nord-Norge og Nord­ områdene

■

Inngående kjennskap til næringer i nord

■

Vi kan Samfunn og Næring, Bedrift og Marked, Mennesker og team

■

Sertifisert innen: Sellihca, FRAM - bedriftsrådgivning, Merkevarebygging, Kvalitetsrevisjon, Rekrutteringsverktøy, Leder­ evaluering, LEAN

■

Kontorsteder: Alta, Storslett og Finnsnes

■

Kontaktinfo: 98218920 / post@noodt.no / www.noodt.no

Foto: Claus Jørstad

NÆRING - I NORD

91

ALTA

Eid av kundene Når kundene er eiere, sier det seg selv at man strekker seg langt for å skape et solid og kundetilpasset produkt.

– I all vår virksomhet og aktivitet skal medlemmenes og kundenes langsiktige interesser være det sentrale, sier direktør Per-Erik Ramstad i Alta Kraftlag.

Kraftlaget har helt siden etableringen i etterkrigsårene vært drevet som et samvirkeforetak eid av medlemmene. Som direktør er Ramstads fremste oppgave å sørge for at medlemmer og kunder i hele forsyningsområdet har en stabil og sikker strømforsyning, til lave og forutsigbare priser.

Nye behov Det nyeste forretningsområdet er en effektiv infrastruktur med høy kapasitet for tele- og datakommunikasjon.

– Slik infrastruktur er en forutsetning for det moderne samfunnet, og viktigheten kan sammenlignes med elektrifiseringen for 60 år siden, sier Ramstad.

Han mener utbyggingen deres av fibernett i Finnmark bekrefter det absolutte medlemsfokuset som ligger i bunnen av alt de gjør.

– Ingen av de store nasjonale aktørene hadde sett det tjenlig å bygge ut fiber i disse områdene.

I dag har over 4500 husstander telefon, internett og TV gjennom Alta Kraftlag, mens over 12 000 kunder får strøm fra den samme leverandøren.

Næringsutvikler Ved siden av å forsyne medlemmene med strøm og fiber, har kraftlaget gjennom mange år også hatt en aktiv rolle innenfor nærings- og samfunnsutviklingen i regionen. Eltele, Ishavskraft, Ishavslink, Finnmark Kraft og North energy er alle eksempler på bedrifter Kraftlaget har eierskap i.

– Alle forretningsområder har sine utspring i våre kompetanseområder og vår samfunnsrolle. Vi har satset der vi har naturlige fortrinn, som kompetanse, kapital eller posisjon, forteller Ramstad.

Firbent Lagets virksomhetsområder utgjør fire sterke bein – fire forretningsområder som skal bære laget fram i neste periode: Nettvirksomhet, fiber og bredbånd, kraftproduksjon og eierskap i andre selskaper.

– Disse forretningsområder skal utvikles til fire sterke bein som alle gir betydelige bidrag til lagets økonomi.

I tillegg skal vi jobbe for å hele tiden være synlige og tydelig til stede, med høy kundetilfredshet. Medlemmer og kunder skal være kjent med oss som virksomhet, vår styringsform og de produkter vi leverer. Det er tross alt de som eier oss, og dem vi lever av.

Direktør i Alta Kraftlag, Per-Erik Ramstad.

92

altakraftlag.no NÆRING - I NORD

ALTA Foto: Claus Jørstad

Roald og Bjørn Johansen har høstet masse erfaring gjennom tre tiår som totalentreprenør i Alta.

ERFAREN 30-ÅRING Roald Johansens reise som totalentreprenør, fra 1985 og frem til i dag, har vært av det eventyrlige slaget.

Gjennom tre tiår har oppdragene variert voldsomt både i størrelse og utforming. Slikt blir det livs­ erfaring av.

Mye har skjedd siden Roald Johansen startet opp sitt enkeltmannsforetak i Alta i 1985. Med nøkternhet er selskapet gradvis bygd opp, og i dag er det et av Altas ledende entreprenør­selskaper med et sekssifret antall millioner i omsetning og mange store oppdrag på referanselista.

Entreprenørbedriften på Aronnes Industriområde har totalentrepriser

som sitt primære forretningsområde, og besitter sentral godkjenning på ni ulike fagområder innenfor planlegging og utførelse.

Egne prosjekt For tiden er selskapet engasjert i flere store prosjekter. For Alta Boligbyggelag er de kommet halvveis i oppføringen av totalt 130 nye leiligheter, mens planene om store fremtidige utbygginger i egen regi tar stadig mer form.

– Vi har en del erfaring med bygg- og områdeutvikling i egen regi. Med mye tilgjengelig areal har vi flere slike spennende prosjekter på tegnebrettet, forklarer Bjørn Johansen.

Høy omsetning I 2008 og 2009 opplevede selskapet sin travleste periode noensinne, da de gjennom­førte sin hittil største totalentreprise på Alta lufthavn. Verdien på kontrakten var på nærmere 300 millioner eks. mva., og oppdraget besto i å bygge en topp moderne flyterminal med tårn og byggmasser på totalt 7000 kvadratmeter. I tillegg besørget selskapet alt av veier inn og ut av området, samt parkeringsplasser, grøntanlegg, flyoppstillingsplasser og taksebaner fram til flystripa.

– Oppdraget førte til at vi knuste alle tidligere rekorder og endte opp med en omsetning på rekordhøye 192 millioner kroner i 2008, forteller Bjørn Johansen.

Ut å søke tjeneste Men, som i mange andres livserfaringer, har det også vært mer knagre tider.

For 10-12 år siden satt de med tomme ordrebøker og måtte finne på noe lurt.

– Vi tok de tomme ordrebøkene med oss og dro sørover. Etter noen runder hos ulike potensielle kunder hadde vi fått byggekontrakter både på Oppdal og i Trondheim. Dermed hadde vi nok å holde på med til aktiviteten igjen tok seg opp hjemme i Alta. Det handler om å kunne snu seg etter nye markeder og behov, mener Bjørn Johansen.

Fokus på lærlinger Familiebedriften teller i dag 25 egne ansatte, en fin sammenblanding av erfarne og unge medarbeidere. Spesielt viktig har det vært å ta ungdommer i lære.

– Gjennom lærlingeprosessen former vi menneskene både faglig og i forhold til vår bedriftskultur. Det er åpenbart en fordel for arbeidsmiljøet og trivselen her hos oss, mener Johansen.

– Med dyktige kolleger, og sekken full av byggerfaring, ser horisonten lys ut når vi nå skal fortsette på vår suksessrike entreprenørreise i nord, avslutter han.

NÆRING - I NORD

93

ALTA

Nett i nord Med eget nett fra Rørvik i sør til Kirkenes i nord, seiler Nornett fra Alta opp som et fargerikt og spennende bredbåndsalternativ i nord.

– Vi bygger ut og drifter nett. Vi leverer bredbånd og TV-tjenester over fiber og kabel i utvalgte byer og tettsteder i landsdelen, og vi har et av de beste kundesenter i regionen, sier daglig leder Bent Håvard Romsdal.

Gjennom å sy sammen flere eldre separate nett, har Romsdal og Nornett evnet å skape en konkurransedyktig bredbåndsleverandør i vår tynt befolkede landsdel.

– En av hovedutfordringene våre er at vi dekker 80 prosent av geografien hvor kun 20 prosent av befolkningen befinner seg, forklarer Romsdal.

Mange ser på Nornett som en lokal leverandør i Alta, men fakta er at de henter inn 70-75 prosent av omsetningen sin utenfor egen kommune.

Næring i fokus Til nå har mye av arbeidet handlet om å skape en fornuftig nettstruktur.

Fremover vil det handle om å utnytte den kapasiteten de allerede har, og jobbe seg størst mulig innenfor disse rammene.

– Spesielt ønsker vi å rette et større fokus mot næringskundene i nedslagsfeltet vårt, forklarer Romsdal.

Av en omsetning på rundt 43 millioner i 2013, kom kun 8 prosent fra næringskunder.

– Dette er tall vi ønsker å endre på. Det gjør vi først og fremst gjennom å vise våre eksisterende kunder at vi evner å skape gode opplevelser hver dag.

I neste omgang vil vi bruke de gode referansene til å selge inn Nornett til nye kunder, forklarer han videre.

Liggende: Jann Sigurd Sønvisen (Leder IT), Bent Håvard Romsdal (Daglig leder).

Midten: Marita Thomassen (regnskap), Stina Kuivalainen (HR/HMS).

Bak: John Harald Furu (Salgsleder Bedrift)

94

NÆRING - I NORD

X-faktor Kompetansespennet blant de ansatte er like stort som forskjellen i alder.

– På lønningslistene våre finnes alt fra faglærte montører, utbyggingsingeniører, og faglærte og selvlærte it-konsulenter til selgere og kundekonsulenter med variert bakgrunn og erfaring. Alle er de like viktig for bedriften, og alle bidrar de til et godt og arbeidsmiljø, forteller Romsdal.

– Som en forholdsvis liten leverandør i et marked med mange tilbydere handler det om å finne X-faktoren som gjør deg til den foretrukne leverandøren.

Derfor legger Nornett vinn på å gjøre en god kommersiell jobb på flere flater.

– Vi har blant annet satset stort på et operativt og godt bemannet kundesenter med rask responstid. Vårt mål er å være den foretrukne leverandør av tv- og bredbåndsprodukter på HFC- og fiberkabler innenfor våre dekningsområder. På den måten skal vi skape gode opplevelser hver dag, og fortsatt være den mest spennende bredbåndspesialisten i Nord-Norge, avslutter Romsdal.

Tjenester ■

Digitale TV-pakker fra Canal Digital.

■

Høyhastighets bredbånd gjennom samme kabel.

■

Konsulenthjelp til ditt hjemmenettverk (LAN)

■

Leveranse og drift av Wifi anlegg.

■

Driftstjenester og leveranser på fiber og hfc.

■

Leveranse av komplette turnkey anlegg på fiber.

ALTA

VIA EGENCIA ALTA TIL G TRAVEL Etter en totalvurdering av strategiske og kommersielle hensyn velger Via Egencia Alta, sammen med de fleste tidligere franchiser i Via, å slutte seg til den landsdekkende G Travel-kjeden.

Konverteringen skjer 1. januar 2016, og det er ingen liten aktør Alta-kontoret blir innlemmet i. Den samlete årlige om­s­etning for hele kjeden anslås å bli 4 milliarder NOK. G Travel har sitt hovedkontor i Kristiansand og ledes i dag av Finn Vetle Hansen.

– Via Egencia har utviklet seg til å bli et rent teknologiselskap. Vi tror på den menneskelige faktoren og på personlig service, sier Hansen.

Han får støtte fra daglig leder Hege Kristin Hilton i Alta.

– Utviklingen av Via tatt i betrakting, føler vi det er riktig å bytte til noen som deler våre tanker om den viktige humankapitalen rundt om på de ulike kontorene. Vi gleder oss til vår nye og spennende fremtid som en betydelig kjedeaktør i det norske og svenske reisebyråmarkedet. Vi skal fortsette å tilby våre kunder svært høy reisefaglig kompetanse i tillegg til ny teknologi og nye og lønnsomme løsninger, avslutter Hilton.

Fra venstre: Gunn-Rigmor Jungård, May-Brith Hermansen, Monika Nesse Bredal, Therese Hagerup, Kaja Antonsen, Mona Rødberg og Hege Kristin Hilton.

Foto: Frank Rune Isaksen

ARKTISKE ØYEBLIKK Rotekte arktiske opplevelser er deres viktigste verktøy når turister og besøkende skal tas med inn i den nordnorske atmosfæren.

– Vi ønsker å servere arktiske øyeblikk som oser av frostrøyk, forteller Henriette Bismo Eilertsen i North Adventure.

kende lenge etter at de har forlatt Alta.

Selv om de håndterer alt fra enkelt­ gjester til store firmagrupper er den stadig økende cruisetrafikken blitt en viktig målgruppe for innkommingsselskapet i Vest-Finnmark.

– At vi opplever en markant økning i antall vintercruise gjør at vi kan by på hele vårt storslåtte register av arktiske opplevelser. I tillegg til sommeren i Alta kan vi stadig oftere vise frem Ishotellet, nordlyset, hundesleder og trugeturer.

Eilertsen slår også et slag for opp­ levelser til lokalbefolkningen.

– I en tid hvor de fleste har det meste, må det jo være storartet å få gå på opplevelsesturer i egen bakgård. Arktiske minner er noe vi lever lenge på.

Kontakt oss for spennende opplevelser.

Sammen med sine ansatte jobber hun for å servere så mange og så sterke øyeblikk at de sitter spikret hos de besøNÆRING - I NORD

95

ALTA

Med sitt utspring fra Alta leverer Ascella en rekke applikasjoner i et internasjonalt marked.

Foto: Foto: Frank Rune Isaksen, frikant.no

APPER FOR ALLE Foto: Ascella

Entreprenører, konsulenter og idrettsledere har alle fått en enklere hverdag med applikasjoner fra Alta-bedriften Ascella.

96

NÆRING - I NORD

Gründer Bjørn Tore Hagberg

Foto: Foto: Frank Rune Isaksen, frikant.no

I en tid med økende samspill av elektronikk og kommunikasjon, og hvor de fleste av oss er direkte eksponert for mobile enheter døgnet rundt, har det åpnet seg et hav nye muligheter som kan effektivisere og lette arbeidshverdagen til mange. Ascella har tatt tak i flere av dem.

24000 brukere Bedriften ble etablert i august 2005.

Visjonen var presis: Å utvikle mobile løsninger som gir kundene en enklere hverdag. I dag har de flere 10-talls tusen kunder som vil kunne stadfeste visjonen deres. Veldig mange av dem er i entreprenørbransjen.

– Vår desidert største suksess hittil er SmartDok, en applikasjon laget for maskin- og byggentreprenører, som i dag har rundt 24 000 unike brukere fordelt på cirka 700 bedrifter i Norge og Sverige, sier markedsleder Steffen Nerdal.

Den gryende ideen om SmartDok kom allerede i 2004 da gründer Bjørn Tore Hagberg tok videreutdanning i Tromsø.

– Jeg så at mobilene ble stadig bedre, datahastigheten økte, skjermene fikk bedre kvalitet og GPS ble integrert som et verktøy. Da skjønte at det bare var et tidsspørsmål før man kunne bruke mobilen til mer enn samtaler og sms, sier Hagberg. Og slik ble det.

Full oversikt Med SmartDok på mobilen kan du registrere all informasjon på et prosjekt forløpende – der det skjer, når det skjer.

På denne måten er du alltid à jour, og hindrer at viktig informasjon går i glemmeboken. Dette gjør det enklere å holde oversikt, og gir bedre flyt i prosjektene dine.

Programvaren er en levende skybasert tjeneste som hele tiden utvikles i takt med nye trender og forskrifter i entreprenørbransjen.

– Vi har fem utviklere som kun jobber med videreutvikling av SmartDok. En viktig del av min jobb er holde meg oppdatert på samspillet mellom markedet og kundenes utfordringer i bransjen, for så å sammen implementere funnene i programvaren, forklarer Nerdal.

I dag er systemet tatt i bruk i Sverige, og man jobber også med markeds­ analyser i Finland og et par andre land.

For de skal være best, og da må man ha de beste.

– Gjennom å tørre å være visjonær har vi lyktes med å skape et vinnerlag her i Alta. Med dyktige medarbeidere, fornøyde kunder og klokkertro på egne produkter har vi evnet å gjøre Ascella og våre produkter kjent over hele landet. Nå er vi også i ferd med å ta markedsandeler i andre land, forteller Nerdal.

Ikke bare er Ascella innovativ og i sterk utvikling, bedriften har i tillegg tjent penger omtrent fra første dag.

– Vi har hatt positivt resultat de siste seks år (snitt på 25 prosent), noe som er uvanlig for en gründerbedrift. Vi vant dessuten Gaselle-kåringen i Finnmark i 2012 og har vært Gaselle 3 år på rad.

God økonomi er selvsagt bra for oss, men det sikrer også kundene våre en trygg og stabil samarbeidspartner, avslutter markedslederen.

Et nordnorsk eventyr Det som startet med én ansatt har vokst seg til en stor, nasjonalt anerkjent applikasjonsbedrift med internasjonale visjoner. I dag teller lønningslistene 16 navn, og fortsatt er det plass til de beste. www.ascella.no NÆRING - I NORD

97

ALTA

Trude Søderholm og Protan takservice har gjennom mange år spesialisert seg på flate tak.

Foto: Claus Jørstad

TAR TAK Mye lokalkunnskap og erfarne fagfolk er viktige verktøy når Protan Takservice reiser rundt i den nordligste landsdelen og tar tak.

98

NÆRING - I NORD

«Snart 40 år er en lang bedrifts­ historie i Finnmarks­ sammenheng og vi har fortsatt ambisjoner om å være landsdelens ledende tak­ entreprenør» Trude Søderholm

– Vi leverer byggets femte fasade. Selv om den ofte er den minst synlige er det kanskje den viktigste av dem alle. Den skal hindre snø, regn og annen fuktighet å trenge inn i bygget, forklarer økonomen Trude Søderholm, som har ledet tak­ spesialisten fra Finnmark siden 2006.

Sikter mot de proffe Gjennom snart 40 år har bedriften tatt mangt et tak i vår nordligste landsdel, det meste for proffmarkedet.

– Vi har gjennom mange år spesialisert oss på flate tak, og bruker kun seriøse og håndplukkede samarbeidspartnere og leverandører med gode produkter når vi planlegger og utfører vårt arbeid. I tillegg til å legge nye tak utfører vi også om­ tekking av gamle tak. Vi legger også belegg og membraner både på våtrom og terrasse for å forhindre fuktgjennomtrengning. Kontroll og jevnlig ettersyn av tak er også noe vi tilbyr og har lang erfaring med, forklarer Søderholm.

Et annet voksende område for bedriften er levering og montering av lettak. Dette er et produkt som forkorter tidsperspektivet på byggeprosessen betraktelig, som leveres med ønsket overflate og også kan leveres med ferdige himlinger.

Som underleverandør er det viktig for Protan Takservice å jobbe tett opp mot de store entreprenørene, og å få komme tidlig inn i de ulike prosessene.

– Ved å komme inn i et prosjekt på et tidlig tidspunkt, kan vi bidra med løsninger som gjør vår del av arbeidet mer lønnsomt og tidseffektivt for begge parter, sier Søderholm.

Trivsel Foruten hovedavdelingen i Alta, har bedriften også en avdeling i Kirkenes. Til sammen teller lønningslistene 28 dyktige ansatte med en aldersspredning fra 16 til 57 år.

– Vi har et utrolig trygt og godt arbeidsmiljø i bedriften. Selv om hovedtyngden av de ansatte er erfarne folk, har vi også yngre mennesker som bidrar med godt humør og ungdommelig pågangsmot. Vi erfarer at alle trives godt sammen, både hjemme og når de reiser rundt på anlegg, forteller Søderholm.

For å sikre rekruttering til sin økende virksomhet i nord har takfirmaet de siste årene tatt inn lærlinger gjennom NESO. – Gjennom å ta inn egne lærlinger får vi mennesker som lærer seg mer enn bare faget. Vi får fremtidige arbeidere som også er skolert i våre holdninger, vår bedrifts­ kultur og våre verdier, utdyper den daglige lederen.

Foto: Claus Jørstad

Der det skjer For tiden jobber hennes ansatte blant annet med omtekking av et rørhus på Melkøya, et prosjekt de har hatt flere leveranser til de siste årene. Protan har også de siste årene sendt flere av sine ansatte til Hammerfest, der de har hatt oppdrag på flere ulike bolig- og byggeprosjekter.

Som takentreprenør er utsikten fra arbeidsplas­ sen upåklagelig.

De har også folk i den nye handelsparken i Kirkenes, og i Alta er de i gang med flere større prosjekt, mens noen adre er ferdigstilt, blant annet på A12-bygget der NRK Finnmark er en av leietakerne.

– Snart fire tiår år er en lang bedriftshistorie i Finnmarkssammenheng, og vi har fortsatt ambisjoner om å være landsdelens ledende takentreprenør i mange tiår fremover. Vår lange erfaring, vår inngående lokalkunnskap og våre dyktige ansatte skal fortsatt gjøre oss til den beste på toppen, avslutter Søderholm.

www.takservice.as NÆRING - I NORD

99

ALTA Foto: Kunnskapsparken Alta

Lokalisert i Kunnskapsparken har datafirmaet Ascella utviklet seg til å bli en internasjonal leverandør av ulike applikasjoner.

DEN KUNNSKAPSRIKE

MØTEPLASSEN – Vi er kontorlokalenes kjøpesenter. Et bygg som syder av tverrfaglig kompe­ tanse og kunnskap sier daglig leder i Kunnskapsparken i Alta, Tore Wæraas.

Laksenæringen, databedrifter, markeds­førere, konsulenter og advo­ kater er alle til stedet i Altas ubestridte næringsklynge.

en flerfaglig møteplass som trigger til samarbeid og nye allianser.

Mer enn kontorer Ved siden av selve kontorfasilitetene har leietakerne tilgang til flere møte­ rom, felles kantine og et eget lite konsert-/showlokale.

Med over 200 mennesker fra over 40 ulike selskaper er Kunnskapsparken blitt byens sentrum for aktivitet, og Foto: Kunnskapsparken Alta

Kristine Kristoffersen og Asbjørn Stensvold fra Norwegian Royal Salmon trives godt i Kunnskapsparken.

100

NÆRING - I NORD

I samarbeid med næringsforeningen, arrangerer Kunnskapsparken også næringsrelaterte frokostmøter hver tredje uke, et arrangement som er blitt populært i hele næringslivet i Alta.

– Også vaffellunsjen hver fredag er blitt en viktig møteplass for husets allsidi­ ge næringsliv. Jeg har selv overhørt samtaler der samarbeid er inngått med munnen halvfull av jordbær og rømme, sier Wæraas.

Varer på lager I 2011, etter kun fire års drift, valgte Wæraas og de andre eierne å bygge ut lokalitetene med over 3000 kvadrat­ meter for å imøtekomme den store et­ terspørselen etter kontorlokaler. Nå er også disse fylt opp, og neste utbygging er på tegnebrettet.

– Vi opplever at mange bedrifter gjør det bra i vårt område. Bare den siste tiden har flere av bedriftene i parken fått utvidet sine lokaliteter på grunn av vekst, forteller Wæraas.

Kunnskapsparken har også kjøpt opp et nabobygg som i dag leies ut til byens bibliotek og tingrett.

– Det gjør at vi i dag har over 10 000 kvadrat med kontor og næringsarealer til utleieformål, informerer han.

Når neste utbygging realiseres dispone­ rer næringsmotoren i Alta over 13 000 kvadratmeter, og Wæraas er ikke redd for å brenne inne med tomme lokaler.

– Vi har stor tro på fremtiden i Alta, og som i alle bransjer må også vi sørge for å ha varene på lager, avslutter den fargerike lederen.

Kunnskapsparken Alta kunnskapsparkenalta.no

ALTA

I EGET HUS Etter 28 år under samme tak som sin største kunde og samarbeidspartner, har Oleif Simensen Transport fra Alta endelig blitt herre i eget hus. Med seg inn i de nye lokalene har de en god leverandør og samarbeidspartner.

I utgangspunktet var planen å selv bruke alle de nye 1400 kvadratmeterne til egen drift, men da samarbeidspartneren Nordic Last og Buss og Volvo Maskin ønsket seg inn, ble det vanskelig å si nei.

– Resultatet er at vi nå har kjøpt nabotomten til nybygget vårt, og snart går vi i gang med å bygge et nytt verkstedlokale på 500 kvadratmeter til oss selv, forklarer Simensen.

Fulgt hverandre At det nye bygget er satt opp av elementer fra storkunden Jaro er en ren selvfølgelighet.

– Vi startet opp samme året som dem, og har siden fulgt hverandre tett. I alle disse årene har vi hatt kontorer i deres bygg, og de har helt siden Gründer Oleif første dag vært Simensen vår største kunde.

I dag er rundt 50 prosent av virksomheten knyttet til oppdrag for elementprodusenten, forteller Simensen.

Den spede start Det var i 1987 at han valgte å etablere selskapet som i dag teller 19 ansatte.

Den gang var han alene, og bilparken besto av to brukte biler, en betongbil

Foto: Claus Jørstad

– Etter hvert som selskapet har vokst har vi sett et stadig økende behov for nye kontorer, garderobefasiliteter og verkstedlokaler, forteller Oleif Simensen.

og en åpen semitrailer med kran. I dag inneholder bilparken 13 topp moderne kjøretøy som hovedsakelig er å se på veiene i Nord-Norge.

– Vi har også tre biler i drift for Bring, de går i offshoretrafikk mellom en rekke oljebaser fra Stavanger i sør til Hammerfest i nord, informerer bedriftseieren. Han eier familiebedriften sammen med svigersønnene Paul Inge Thomassen og Ulf Tomas Hansen, mens barnebarnet Jan Arne er med på eiendomssiden.

Viktigste ressurs Ved siden av en effektiv og hensiktsmessig bilpark, er de ansatte selskapets viktigste ressurs.

– En fin blanding av voksne og unge skaper et flott og trivelig arbeidsmiljø.

De unges pågangsmot og de voksnes erfaring er en perfekt sammenblanding når ansattelista kryper opp mot 20-tallet, mener Simensen.

Han har alltid hatt fokus på kompetanse, og har gjennom mange år tatt inn lærlinger, og mange av disse er etter endt læretid blitt ansatt i bedriften.

Med dyktige ansatte og et topp moderne bygg å trives i, ligger alt til rette for at de blåhvite bilene blir å se på de nordnorske veiene i mange år fremover.

Oleif Simensen Foto: Claus Jørstad

Transport as

NÆRING - I NORD

101

x5 elektro opplever

Referanseprosjekter

tidenes aktivitet x5 elektro er med på oppturen til bygg- og anleggsbransjen i Alta, og kan notere seg for tidenes aktivitet og fulle ordrebøker. Høy kvalitet på alle leveranser, og godt samarbeid med entreprenører og byggherrer er deres soleklare vinneroppskrift.

Strandparken. Hammerfest.

43 leiligheter og kontorer for Apply. For PEAB/Bjørn Bygg

Fortsatt vekst i nord

Vi har fortsatt høy aktivitet i tiden som kommer og fulle ordrebøker. Prosjekter som utvidelse av Statbygg sitt administrasjonsbygg i Alta, samt restaurering og utvidelse av Alta Videregående skole legger beslag på store ressurser.

Sistnevnte er en utvidelse på ca 8.000 m2, og gjøres i samarbeid med entreprenøren Harald Nilsen as.

Kompetanse og samarbeid

x5 elektro er i besittelse av kompetanse i alle ledd, og kan levere alt fra prosjektering til utførelse innenfor elkraft, teleteknikk og automasjon. Med kompetansen i bunn er det vår evne til å kunne samarbeide med alle som gjør oss attraktive. Våre samarbeidspartnere vet hvilke kvaliteter vi innehar, og at vi alltid leverer ihht. kontrakt. Vi ser at èn av våre sterke sider er ingeniørstaben, og evnen til å påta oss komplekse oppdrag, fortsetter Eliassen.

Foto: Tor Lekang

Vi har akkurat lagt bak oss et første halvår som går inn i bøkene som tidenes beste, forteller daglig leder Dag Erik Eliassen ved elektrobedriften x5 elektro. Dette skyldes bl.a ferdigstillelse av store prosjekt som Strandparken i Hammerfest og Vadsø barneskole.

NY BARNESKOLE I VADSØ

Ledergruppen i x5 elektro, f.v: Karl Jørgen Steen, Dag Erik Eliassen, Ingemund Mjøen og Kyrre Berg. (Ikke til stedet: Bjørn Erik Johansen)

Vadsø barneskole er et spennende prosjekt på 8.000 m2 som akkurat er sluttført.

For PEAB/ Bjørn Bygg Motto: TRIANGEL

Mange faste kunder

Vi har en solid base av store, faste kunder.

Disse utgjør ryggraden i vår kundeportefølje, og fellesnevneren er at de har knyttet samarbeidsavtaler rundt drift og vedlikehold.

De største er Alta kommune, Statkraft, Amfi Alta, Sibelco, Statsbygg og Finnmark fylkeskommune.

Det er uhyre viktig for oss å ha et høyt fokus på våre faste kunder. De skal oppleve å bli tatt godt vare på, og dermed basere samarbeidet på langsiktighet.

Kåfjordbrua er et av våre tydelige signalbygg.

Foto: Tor Lekang

Lys framtid

Prosjektleder og deleier Bjørn Erik Johansen jobber bl.a med BIM-modeller i prosjekter.

Som en vital del av bygg- og anleggsbransjen i Alta, føler vi oss trygge på at vi skal bidra med vår kompetanse også i årene framover.

Alt tilsier en fortsatt vekst innenfor helse- og skolesektoren, og vi er sikre på at x5 elektro vil ta sin del av de framtidige oppdragene, avslutter Dag Erik Eliassen.

Elektro AS endret navn til x5 elektro i 2015, og markerte dermed også eierskifte. I dag jobber de 5 aktive eierne i bedriften, og viderefører Elektro`s visjoner om å være en foretrukken aktør innenfor sitt felt i Finnmark og Nord-Troms.

BJØRKMANNS, ALTA

Eierskifte og navnebytte Statnett utvider nå adm.bygget i Alta. Vår kontrakt er på ca. 14 mill. og 6 mnd byggetid.

ALTA

Utdanner næringslivet i nord Da Alex Bjørkmann følte han trengte faglig påfyll i forhold til lederrollen i sitt eget selskap, ble en videre­utdanning ved Handelshøgskolen UiT i Alta et naturlig valg.

– Et fleksibelt og tilrettelagt opplegg sørget for at jeg kunne spe på med prosjektlederkunnskap samtidig som jeg var i full jobb, forteller Bjørkmann.

Til daglig styrer han trykkeriet og reklame­byrået Bjørkmanns i Alta. Bran­ sjen han er en del av har den siste tiden gjennomgått en voldsom endring både innovasjonsmessig og teknologisk.

– Jeg kom til et punkt da jeg følte det var behov for faglig påfyll som gikk på yttersiden av tradisjonelle fag.

Naturlig valg Da ble prosjektledelse ved UiT i Alta et naturlig valg.

Studiet er velrennomert, og i tillegg gir det en god følelse å kunne «handle» også dette lokalt, mener grafikeren.

som deltar på det samme som meg om to år, møter nok helt sikkert et videreut­ viklet og oppdatert system der det siste av verktøy og hjelpemidler er tatt inn i undervisningen. Som en hovedkon­ klusjon følte jeg at studiet var tilpasset mange ulike prosjekter, både store og små, noe som bidro til at vi alle hadde masse igjen for å etterutdanne oss.

Tidligere student Alex Bjørkmann

Alt på nett Handelshøgskolen UiT tilbyr i dag bachelor- og master­ utdannelse (siviløkonom) i økonomi og ledelse ved både campus Tromsø og Alta. I tillegg har Handelshøgskolen flere fleksible studier som kan følges på nett.

Etter endt studium sitter han igjen med en dypere grunn­kompetanse rundt prosjekt­ ledelse og økonomistyring. Mye av det han lærte under studiene har han implementert som gode og effektive verktøy i en hektisk arbeidshverdag.

Et større nettverk av andre ledere i og rundt Alta-regionen tok han også med seg som en positiv bieffekt av de sam­ lingene som ble gjennomført.

– Vi streamer våre forelesninger og legger disse ut på nett. Dermed kan studentene følge studiene hvor som helst og når som helst. Vi har studenter som følger undervisningen fra Afrika, sier en engasjert assisterende insti­ tuttleder ved Handelshøgskolen UiT, Jørund Greibrokk.

Med i tiden – Jeg sitter med en klar oppfatning av at Handelshøgskolen UiT i Alta er en fremoverlent aktør i konstant utvikling og i takt med tiden og nye trender. De

Nettstudiene administreres fra Alta. Det tilbys årsenheter i Ledelse og Bedrifts­ økonomi, samt halvårsenhet i Pro­ sjektledelse. I tillegg kan hvert fag (10 studiepoeng) tas som enkeltemne.

Totalt er det omkring 400 studenter som tar sin økonomiutdannelse på nett gjennom landets nordligste handels­ høgskole. Disse kommer fra hele Norge, men flertallet er fra den nordligste landsdelen.

– Dette tyder på at markedet for nett­ baserte etter- og videreutdanninger er stort. Vår satsing på denne plattformen vil bare øke i fremtiden, og en stadig bedre teknologi vil muliggjøre etter- og viderutdanninger innen en rekke nye bransjer og fagfelt i årene som kommer, avslutter Greibrokk.

Handelshøgskolen UiT tilbyr følgende nettbaserte studier: ■

Årsenheter (60 studiepoeng) i Ledelse og Bedriftsøkonomi

■

Halvårsenhet (30 studiepoeng) i Prosjektledelse

I tillegg er det mulig å ta hvert kurs (10 studiepoeng) som enkeltemne.

Mer info: https://uit.no/handelshogskolen http://hhtdagen.no

NÆRING - I NORD

103

ALTA

Foto: ???

MILJØFOKUSERT SAMFUNNSRÅDGIVER 104

NÆRING - I NORD

Lars Kvernmo står i spissen for et meget kompetent og fint sammensatt team av sam­ funnsrådgivere.

Rambøll i Alta Rambøll sitt Altakontor har pr i dag nærmere 30 rådgivere innenfor fagene Bygg, El, tekniske systemer, vei og lufthavn, vann og avløp og areal- og samfunnsplanlegging. Vi opplever god ordretilgang, og jobber med mange spennende oppdrag av ulik størrelse og kompleksitet. I den forbindelse har vi i år utvidet staben med syv dyktige rådgivere innenfor ulike fagfelt.

Miljøbevisst Kontoret i Alta leverer i dag rådgivningstjenester over hele landet, og har pågående oppdrag fra Rogaland i sør til Svalbard i nord. Rambøll sin globale miljøsatsing passer godt inn i aktiviteten til Altakontoret, som i dag har 6-7 samfunnsrådgivere som særskilt jobber med miljørettede tiltak, hovedsaklig innenfor vann,- overvann-, flom, avløp, rensing e.l. I tillegg er det sterk relasjon mellom de ulike Rambøllkontorer i Norge, slik at Rambøll kan tilby alle tjenester innenfor miljøkartlegging og miljøanalyse.

Fokus på miljø står også sterkt i de øvrige disiplinene kontoret jobber innenfor mht. areal- og samfunns­planlegging, samferdselsprosjekter, byggtjenester mm.

Rambøll er en verdensomspennende samfunnsrådgiver, med 12 300 dyktige medarbeidere fordelt på 300 kontorer i 35 land. Rambølls miljøsatsing plasserer konsernet blant de 10 ledende miljø­ konsulentselskapene i verden.

Samfunnsrådgiveren I Rambøll er vi opptatt av å tenke helhet, langsiktighet og samfunnsansvar i alt vi gjør. Som rådgiver i landsdelens største miljø innenfor bygg og anlegg, stilles det også strenge krav til faglig dyktighet og leveringssikkerhet. Vi har derfor bygget opp et bredt sammensatt fagteam bestående av både unge, fremadstormende juniorer og mer erfarne seniorer med spisskompetanse på viktige felt. I tillegg er det enkelt å hente inn supplerende kompetanse fra Rambølls mange andre kontorer i innog utland.

Vi hjelper deg gjerne med ditt prosjekt!

Tlf. 78 44 92 22 / 951 22 847 alta@ramboll.no NÆRING - I NORD

105

ALTA Foto: Claus Jørstad

Det er med stolthet Geir Thomassen hos Eltele ruller ut den nye butikkløsningen til landets mange Byggtorgetforhandlere.

var igang med å bygge opp en ny og samlende butikkløsning for kjeden.

Etter å ha presentert noen innledende ideer og tanker om hvordan de så det hele for seg, startet snøballen å rulle.

Derfra har det vært en spennende og lærerik reise.

– Mye av arbeidet med en slik stor case er knyttet til FoU-arbeid. Løsningen skal ikke bare fungere nå, men ligge helt i forkant av dagens løsninger og behov, forklarer Jenssen.

Kjøres sentralt Kjernen i det nye systemet ligger i at mer kan kjøres sentralt gjennom Elteles datasenter, og på den måten forenkle hverdagen for de ulike brukerne ute i butikkene. Deler av teknologien er trådløs og muliggjør trådløse scannere som kan brukes på lageret mens kundens fyller tilhengeren.

– Alt i alt er dette et nytt og offensivt system som gir alle god kontroll på økonomi og datastyring, forteller Geir Thomassen som leder Elteles samarbeid med Byggtorget.

Kassakontroll I samarbeid med Vitari er IT-bedriften Eltele fra Alta i ferd med rulle ut en ny butikk­løsning til alle landets Byggtorgetbutikker.

106

NÆRING - I NORD

Eltele er valgt som nasjonal leverandør av IT-infrastruktur for Byggtorget AS. Den nye butikkløsningen skal på sikt leveres fra Elteles datasenter ut til om lag 100 Byggtorget-butikker fra Arendal i sør til Mehamn i nord.

Den nye løsningen vil støtte opp om Byggtorgets visjon om prisgunstige leveranser til rett tid, og gjøre dem best i bransjen på vareflyt og innkjøp.

Tjenesten leveres i samarbeid med Visma og Vitari, og vil gjøre Byggtorget til bransjeleder på butikkløsninger.

Med om lag 100 butikker i kjeden vil det ta noe tid å rulle ut den nye løsningen til alle. I tillegg til fysiske inngrep i hver enkelt butikk må alle ansatte også kurses i det nye systemet.

Kompetanse – Våre ansatte har i dag god kompetanse og lang erfaring med integrasjon på tvers av en lang rekke fagsystemer. Det gjør oss i stand til å levere drifts- og kommunikasjonsløsninger til kunder innen et vidt spekter av private og offentlige virksomheter. Vi er også den største infrastrukturoperatøren i Finnmark etter Telenor og har lang erfaring med oppbyggingen av fiber­ infrastrukturen i Finnmark, informerer Thomassen til slutt.

Tok kontakt – Oppdraget har vært omfattende og er vår største enkeltleveranse siden oppstarten i 1998, sier daglig leder Jens-Harald Jenssen.

Han forteller at de opprettet kontakt med Byggtorget samtidig som Vitari

eltele.no

ALTA

Entreprenør og lagspiller Det er ikke alltid et mål å bli størst i klassen – det kan være vel så smart å tenke samarbeid for å lykkes i et hardt og konkurranse­ preget marked. Bare spør entreprenørfirmaet 2Tal AS i Alta.

Sist vi snakket med 2Tal, var i 2012. Da hadde firmaet lagt bak seg et særdeles godt år, med levering av fem store bygg i samme måned. I tiden etter dette har diskusjoner om strategiske veivalg stått sentralt, forteller arbeidende styreleder Bengt Slettli: – Vi har jobbet mye med strategier og visjoner for selskapet. Hvor er vi, og hvor ønsker vi å være? I stedet for hele tiden å jage etter kontrakter og kjempe om en plass i markedet, ofte med større firmaer som konkurrenter, har vi landet på at rollen som lagspiller og underlev­ erandør er den riktige for oss.

Komplett underleverandør Den strategiske omleggingen har bi­ dratt til suksess og gode resultater. 2Tal fremstår i dag som en mer komplett underleverandør, ved at de tilbyr flere tjenester enn tidligere og dermed er mer delaktig gjennom hele bygge­ prosessen. I fjor var omsetningen på cirka 76 millioner kroner.

De siste årene har firmaet spilt en nøk­ kelrolle i oppføringen av en rekke store bygg i Nord-Norge, som Smarthotel og Batteriparken i Hammerfest, samt Forsvarets messebygg i Bardufoss. Men også utenfor landsdelen har det blitt mange større oppdrag, for eksempel det nye terminalbygget på Garder­ moen.

– Vi er fleksible, og kommer dit kunden ønsker, sier Slettli. Samtidig gjør den økende byggeaktiviteten i den nor­ dlige landsdelen at 2tal kommer til å konsentrere seg om nærområdet i tiden fremover. Det betyr at de vel 30 ansatte kan se frem til kortere reiseruter i tiden fremover.

ten er å bli bedre på det han trekker frem som firmaets fremste fortrinn gjennom tre spennende og lærerike tiår: pris, kompetanse og leverings­ dyktighet.

– Vi ser behovet for mer kompetanse der vi i dag er avhengige av innleid arbeidskraft. Samtidig har det vært mange utfordringer ved å vokse så raskt som vi har gjort de siste årene. Nå er ikke målet først og fremst og bli enda større, men å bygge fremtiden sammen med andre. En viktig del av vår strategi er å «bygge i lag». Vi er spesialiserte på å samarbeide med andre, og dette er et område vi skal fortsette å utvikle fremover, avslutter Slettli.

Pris, kompetanse, levering Fra høsten går Bengt Slettli av som da­ glig leder, og vil fungere som en slags arbeidende styreleder. Daglig lederroller overtas av Rune Haddal. Hensik­

Foto/montasje: Klaus Jærstd

Nytilsatt daglig leder, Rune Haddal, ser frem til mange konstruktive samarbeid i tiden fremover.

NÆRING - I NORD

107

ALTA

Fjellflytterne Hardt arbeid kan flytte fjell.

I Alta kan de alt om det.

Foto: Altaskifer

Fra venstre: Svanhild Pedersen, Elisabeth Heitmann, Hanne Flåtten, Lise Ødgren og Tony Holmberg.

Altaskifer har i flere hundre år blitt brukt som byggemateriale i store deler av Norge, og ble tidlig ettertraktet også andre steder i verden.

I dag eksporteres en tredjedel av skiferen, og du finner den på mengder av tradisjonelle hustak i Aostadalen i Italia, på togstasjoner i Nederland og langs hele strandpromenaden i Barcelona.

Skiferen i Alta er dannet gjennom millioner av år, med ekstreme temperaturer og et enormt trykk. Den er utsatt for vær og vind og et klima bare vi som bor her oppe kan trives med. Den er ett av de hardeste byggematerialene som finnes, men må likevel tas ut med stor varsomhet. Ofte er det følsomme og erfarne hender med hammer og meisel som må til.

Etter en omorganisering i fjor er Altaskifer AS det nye salgsselskapet for skifernæringen i Alta, og sørger for at skiferen fra Alta sendes til inn- og utland.

Skiferen vår er uslitelig og uforanderlig.

Skulle du ønske å utvide hagegangen – eller taket, eller muren – vil du se at den nye skiferen har nøyaktig samme farge og tekstur som den gamle.

Altaskifer er ikke noe vi produserer eller utvikler. Vi henter den ut fra fjellet ved hjelp av gamle håndverkstradisjoner.

Helt urørt er den likevel ikke. Vi sager den til slik at du får et ekte stykke fjell å se på, ta på og gå på. Folk over hele verden har gjort nettopp det.

For i Alta har vi lang erfaring med å flytte fjell.

Besøk vår hjemmeside for å la deg inspirere, og for å finne nærmeste forhandler.

altaskifer.com

108

NÆRING - I NORD

ALTA Alle foto: Arctic Minerals

– Når både arbeidskraften og råvarene kommer fra Alta, må vi kunne kalle det ekte Altasignaturer

ALTASIGNATURER I HELE LANDSDELEN Siden 2010 har Finn Levi Øvergård og Arctic Minerals reist rundt i hele Nord-Norge og satt opp natursteinsmurer av Altas kanskje mest kjente eksportvare, skiferen. Et tett samarbeid med Altaskifer sørger for at de sammen har satt en rekke Altasignaturer i våre tre nordligste fylker.

Gjennom nøye sortering sørger han for at steiner med samme tykkelse og størrelse havner å samme pall, slik at jobben ute på oppdrag blir så enkel som mulig.

– Mye av grunnlaget legges her, sier eier og daglig leder Finn Levi Øvergård.

– Når steinene er like tykke er det bare å ta dem fra pallen og rett ut i muren, legger han til. All steinen kjøpes hos Alta Skifer AS.

Han presiserer også at alle tørrmurede natursteinsmurer er upåvirket av telehiv, noe som er fordel oppe i kalde nord. Firmaet opplever en stadig økende interesse for slike murer.

Fordeler Det er mange fordeler ved å velge en mur av Altaskifer.

– En forstøtningsmur i denne skiferen skaper et naturlig miljø både langs veien og i hagen. Steinens fysiske egenskaper, blant annet frostsikkerhet og motstandsdyktighet mot salter og annen forurensning, gjør den svært godt egnet til dette. I tillegg er Altaskiferen meget pen å se på, og lett å stable, forklarer Øvergård.

– Dette var en mye større del av virksomheten tidligere, men den har nå måttet vike en del plass til fordel for større oppdragsmengder knyttet til natursteinsmurene, forteller Øvergård, som er opptatt med å plassere varemerker fra Alta rundt om i nord.

Eier og daglig leder Finn Levi Øvergård.

Flerbent Ved siden av murejobbene utfører Arctic Minerals også en del mindre entreprenørtjenester i og rundt Alta-regionen.

– Når både arbeidskraften og råvarene kommer fra Alta, må vi kunne kalle det ekte Alta-signaturer, avslutter Øvergård.

Det må skikkelig utstyr til for å håndtere den solide Altaskiferen.

NÆRING - I NORD

109

ALTA

BETJENER ALTA-MARKEDET FRA TROMSØ Nordea betjener i dag sine mange bedriftskunder i Alta fra sitt fler­ faglige kompetansesenter i Tromsø.

Det nyter kundene godt av.

I bunnen av alt vi gjør ligger våre egne strenge krav til kvalitet. I Nordea har vi derfor et sterkt fokus på bransjekunnskap og evnen til å forstå og løse de ulike bedriftskundenes utfordringer og behov. Det løser man best fra større flerfaglige rådgivningskontor, forklarer Paul Berg ved bedriftsavdelingen i Tromsø.

Foto: HI-Media Hans Idar Haldorsen

Egne rådgivere I dagens mangfoldige kommunikasjonssamfunn erfarer han at det er fullt mulig og organisere bedriftsrådgivningen på en slik måte.

110

NÆRING - I NORD

Foto: Fotograf Daniel Skog

Dedikerte medarbeidere som jobber mot næringslivet i Alta (fra venstre): Børge Sørensen (rådgiver betalingsformidling), Hans Gundersen (kunderådgiver), Johnny Johannesen (kunderådgiver), Heid Aune (kunderådgiver), Roar Storhaug (Nordea Markets) og Paul Berg (områdebanksjef).

– Vi har i dag flere dedikerte rådgivere ved Tromsø-kontoret som har fått hovedansvaret for Alta-markedet.

Disse har bred kunnskap om næringslivet i Alta og er ofte på kundebesøk i Finnmarksbyen. Tilbakemeldingene viser også at kundene opplever dem som sine egne rådgivere til tross for kontoradressen i Tromsø. I tillegg til å betjene og ivareta eksisterende kunder, driver Alta-rådgiverne også oppsøken-

de virksomhet i og rundt byen, forklarer Berg. Som altaværing kjenner han godt til næringslivet i og rundt finnmarksbyen.

Kraftfulle kompetansehus Da Nordeas avdeling i Alta ble etablert for rundt 10 år siden, var tanken og bygge et eget bedriftsteam i byen.

Mangelen på riktig og nok kompetanse gjorde imidlertid at de valgte og betje-

ne Alta-markedet fra regionskontoret i Tromsø hvor bedriftskompetansen allerede var spisset i alle fag.

Berg forklarer at Nordea de siste årene har valgt og bygge tre større kompetansesenter i det som engang var definert som region nord. Disse finnes i Bodø, Tromsø og i Trondheim.

Fremtiden Han tror måten de nå driver på vil bli en gjeldene modell også for andre banker i Fremtiden.

– Det meste kan i dag løses på mail og telefon, og er det særskilte behov som gjør at man må møtes, er vi ikke sene om å sette oss på et fly. Vi opplever også at økt bruk av videokonferanser og nettmøter er med på å bygge opp rundt denne driftsformen. Skal vi ha de beste rådgiverne må vi kunne tilby dem et stort og utfordrende miljø å jobbe i. Både banken og kundene opplever store fordeler ved å ha hele bredden av tjenester i samme hus. Det får man kun til i større miljø, avslutter Berg.

NÆRING - I NORD

111

ALTA

Godt humør og glimt i øyet er viktige verktøy når ny gnist og motivasjon skal skapes.

Foto: Aksis

AKSIS – PÅ VEI TIL JOBB Veien tilbake til jobb virker både lang og uoverkommelig for mennesker som har falt utenfor arbeidslivet. I over 35 år har attføringsbedriften Aksis Arbeid og Kompetanse fulgt helt vanlige finnmarkinger mot målet om fornyet arbeidsmot.

112

NÆRING - I NORD

Som ordinær lønnsmottaker i Norge belønnes man i stadig større grad med gunstige ordninger og ytelser gjennom velferdssystemet vårt. Arbeidsplassen har også blitt en viktigere arena for sosial integrering og identitetsbygging enn tidligere. I dette perspektivet blir lønnsarbeidet en stadig viktigere grunnpilar for å kunne leve et godt liv.

Mennesker som av ulike grunner ikke er kommet inn i eller har falt ut av arbeidslivet, står derfor i fare for å miste mye mer enn bare sin opprinnelige lønn.

Trygg støttespiller Bare i løpet av 2014 bidro Alta-bedriften Aksis Arbeid og Kompetanse AS til at hele 453 personer i Finnmark fylke fikk gjennomført en aktivitet. Nøkkelen til suksessen har vært en langvarig satsing på kompetanseutvikling for de 49 ansatte i bedriften.

– Det er krevende å være leverandør av arbeidsrettede tiltak til NAV. Gjennom våre samarbeidspartnere innen helsevesenet, skoleverket og kommu-

Aksis Arbeid og Kompe­ tanse er en kvalitetsleverandør og produsent innen kurs- og kompetansevirksomhet.

Mer praksis i ordinær virksomhet Et annet suksesskriterium for Aksis har vært det tette samarbeidet med regionalt næringsliv. Noen av brukerne står langt unna målet om arbeid, og får derfor tilbud om skjermede og trygge tiltak i en av Aksis sine interne avdelinger.

De fleste brukerne er imidlertid vanlige arbeidstakere som av ulike grunner har falt ut av arbeidslivet.

– Erfaringen viser at vår satsing på praksis i ordinære virksomheter har vært svært vellykket for de som står nært arbeidslivet. Vi samarbeider med over hundre bedrifter, og kan derfor tilby praksiser innen et bredt spekter av bransjer og yrker. Vi har også gjennom

Foto: Aksis

nene, har vi kontinuerlig fokus på å utvikle kunnskap om helse, lese- og skrive­vansker og en rekke kulturelle og sosiale mekanismer. Vi driver ikke med helsebehandling eller språkopplæring, men denne kunnskapen er fundamentet for å levere skreddersydde arbeidsrettede tiltak, forteller administrerende direktør Steinar Karlstrøm.

året 250 personer ute i ekstern praksis, forklarer Karlstrøm.

Om Aksis

«Frog Online Identity» Flere og flere ungdommer dropper ut av videregående skole, og dette har vært en prioritert problematikk å løse fra NAV sin side de siste årene. Aksis leverer et tilbud på dette feltet og har lang erfaring i skjæringspunktet mellom psykiatri og ungdom.

■

Kompetansebedrift som leverer arbeidsretta tiltak til NAV og kommuner i Finnmark

■

Visjon om å «skape endring» for kursdeltakere, arbeidstakere og kunder

■

Fokus på tiltak rettet mot ung­dom utenfor arbeid og skole

■

Samarbeider med over hundre bedrifter og NHOs «Ringer i vannet»-prosjekt

■

Omsetter årlig for 50 millioner

■

Aktuelt: vunnet NAV-anbud i store deler av Finnmark

En annet prioritert aktivitet hos Aksis er selvutviklingskurset «Frog Online Identity».

– Dette syv uker lange kurset er et kognitivt, gruppebasert utviklingskurs, der deltakerne øves i å løfte blikket for å nå sine egne drømmer og mål. Kurset har vært profilert gjennom PULS på NRK på grunn av sine fantastiske resultater.

Hele 80 prosent av deltakerne har så langt kommet seg i videre aktivitet, og dette er noe vi virkelig håper at også NAV vil se nytten av i framtiden, av­ slutter Karlstrøm.

NÆRING - I NORD

113

ALTA

LOKAL TYNGDE OG NASJONALT NETTVERK VVS-rådgivningsfirmaet Jørstad RI AS ble i 2011 kjøpt opp av Norconsult, og ble til Norconsult Alta. Fire år senere kan de fortelle om styrkene ved oppkjøpet.

Samarbeidet er styrken – Norconsult har over 200 ansatte bare i Nord-Norge, disse er fordelt på 13 kontorer og underavdelinger. Altakontoret samarbeider godt med de øvrige kontorene, forteller kontorleder Arvid Johansen.

114

NÆRING - I NORD

Foto: Claus Jørstad

Fem ansatte og nærmere 40 år i bransjen gjorde at Jørstad RI AS allerede hadde god kompetanse og lokal tyngde. På den lange listen over referanseprosjekter finner vi blant annet Alta Museum, Nordlyskatedralen, Flyplassterminalen i Alta og utvidelsen av Scandic-hotellet i Alta. Av prosjekter de seneste par år kan nevnes Miljø­ bygget A-12 og Smart Hotell Hammerfest. Etter oppkjøpet er staben styrket med ytterligere tre byggingeniører. Fire år med flerfaglig samarbeid har gitt resultater.

Som del av et stort, internasjonalt rådgivningskonsern har de ansatte tilgang på det siste av programvare og arbeidsverktøy.

Tettest bånd har de så langt hatt til Tromsø og Lakselv, naturlig nok, ut fra geografisk plassering.

– Vi opplever at dette samarbeidet gir mange muligheter og gode resultater.

Den brede flerfagligheten vi har på tvers av kontorene sikrer kundene våre kompetanse i alle ledd i prosjekteringen, forklarer Johansen videre.

Eid av de ansatte Men selv om de nå er en del av en landsdekkende og ledende rådgiver­aktør rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering, betyr det ikke at kontoret i Alta har mistet sin selvstendighet.

– Norconsult gir hvert kontor en stor grad av kontroll med den daglige driften, sier Johansen.

– Norconsult er eid av de ansatte. Her er det ingen utenforstående eiere som kun ser på kortsiktige økonomiske resultater.

Vi er aller mest opptatt av å gjøre en god jobb mot våre kunder og å skape en god arbeidsplass for våre ansatte. Dette vil sannsynligvis også være det mest lønnsomme på lengre sikt.

Riktig vekst – Vi har ambisjoner om vekst, men ikke kun for vekstens egen del. En utvidelse må være til rett tid og med de rette personene og fagene. På den måten ønsker vi å fortsatt skape god lønnsomhet og et godt arbeidsmiljø, avslutter Johansen.

Foto: Claus Jørstad

Arvid Johansen og resten av de ansatte på Alta-kontoret representerer et bredt spekter av fagområder, og har i tillegg 13 andre kontorer å spille på bare i Nord-Norge.

nordfra.no

Foto: Michael Ulriksen

Nå lanserer vi nett­ magasinet for alle nordlendinger.

Bli med inn i den nord­ norske atmosfæren.

Opplev menneskene, naturen, næringene og kulturen.

Nordfra.

NÆRING - I NORD

115

Sammen – i Nord – i Nord

Det ligger sto til næringsutv i nordområdet i

SAMMEN FOR VEKST I NORD DET LIGGER STORE FORVENTNINGER TIL NÆRINGSUTVIKLING I NORDOMRÅDENE

Pure health from Norway www.bioform.no

Pure health from Norway www.bioform.no

– Sammen skal vi dra lasset og – Sammen skal vi d

ARCTIC OIL AND SHIPPING ADVISORS

SAMMEN SKAL VI DRA LASSET OG INNFRI! ARCTIC OIL AND SHIPPING ADVISORS