Magasinet Ringerike 1/2018 by Ringeriksregionen

Utgave 1 â&#x20AC;&#x201C; 2018

Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike

Bitende vinterkulde gir fantastisk isfiske pĂĽ

STEINSFJORDEN

RASK OG SIKKER HJEMMELADING Kjøp en trygg og effektiv lader fra Kraftriket. Komplett løsning - privat bolig, hytte, borettslag eller din bedrift. Vi har løsninger tilpasset dine behov.

Sikkerhet - montering gjøres av en lokal installatør.

Rask lading - opptil 60% raskere lading. Ha bilen klar til enhver anledning Fjernstyring - klargjort for fremtiden. Styr ladeløsning fra mobilen, og lad når strømprisene er på det laveste

Kontakt oss for en uforpliktende prat Deepesh Sharma Salg og rådgivning deepesh@kraftriket.no

Fra Kr. 299,- pr mnd. nedbetaling over strømregningen i 5 år

Kontantkjøp fra Kr. 13.990,-

Tlf. 900 31 291

Jørn Kristian Braaten Salgssjef jorn.braathen@kraftriket.no Tlf. 908 94 121

www.kraftriket.no/privat/el-bil/

Kraftriket

INNHOLD: Utgave 1 / 2018

TALENTFABRIKKENE PÅ RINGERIKE SKAPER STJERNER ....................................................................... 20

Vi er for lengst blitt vant til å se kjente, lokale fjes i TV-ruta. Og vi leser stadig om lokale kulturpersonligheter som opptrer på store revy-, teater- og konsertscener – og det med stor suksess.

RINGER I VANN................................................................ 4

SKITURER PÅ RINGERIKE...............................18

ISFISKERNE PÅ STEINSFJORDEN........... 6

SATSER SAMMENSLÅTT..................................20

RINGERIKE SYKEHUS.........................................11

TRAINEE RINGERIKE............................................29

STORSATSING PÅ DATASENTER.............15

NORGESREISER PÅ KARTET.......................31

Ringvirkninger står sentralt i argumentasjonen for investeringen i fellesgoder. På kaldeste januardagen ser du dem. De skyr hverken is, snø eller nordagufs – og de får fisk!

Den nye topplederen May Janne Botha Pedersen er spesiellt opptatt av utvikling og beredskap. Et internasjonalt børsnotert selskap etablerer Norges hittill største datasenter på Ringerike.

Tre fine skiturer med forskjellige startpunkter: Ringkollen, Holleia og Eggemoen – med nok snø! Ringeriks-Kraft Strøm og Valdres Energi har felles målsetninger – og blitt til Kraftriket. Spenncon fikk kompetansen de ønsket seg, og Syriske Bozan fikk drømmejobben.

Unge Ringeriks-gründere lager “skrapekart” som gjør det enda morsommere å reise i Norge!

Utgiver: Ringerike utvikling AS Postboks 164 Sentrum, 3502 Hønefoss. Tlf: 975 36 463 Forsidefoto: Erik Røed / Utforming: Idéverkstedet AS Opplag: 42.000 eks. Distribusjon: Ringeriksregionen, Oslo, Bærum, Asker, Modum

LEDER: Ringvirkninger

RINGVIRKNINGER Vi kaster en stein ut i stille vann og ser at nye ringer dannes ut fra steinen. Det er ringvirkninger. Foto: Marianne Ramstad Malone

i bruker i overført betydning samme begrep for å illustrere hvordan en satsing eller en næring kan gi ringvirkninger for andre virksomheter eller næringer. Eksempler kan være:

• Samfunns- og næringsmessige ringvirkninger av olje virksomheten i Norskehavet • Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og nærings utvikling • Høgskoler som kilde til regional næringsutvikling • Ny togstasjon i Hønefoss, som forventes å føre til at sentrum av byen vil endre seg og tyngdepunktet flyttes • Glassverket på Jevnaker som turistattraksjon • Vei- og baneprosjektet Sandvika–Ringerike, som vil ha store ringvirkninger for lokalsamfunn og region • Og avgjørelsen av E16 ved Helgelandsmoen, som vil kunne åpne – eller lukke – for ringvirkninger i lokal samfunnets utvikling. • Konkret og enkelt illustrerer DNB begrepet i sin nye reklame film: Å starte en bedrift kan gi fantastiske ringvirkninger.

RINGVIRKNINGER STÅR SENTRALT i argumentasjonen for investeringen i fellesgoder som for eksempel samferdsel og kulturarrangementer. For veiprosjekter omtales gjerne ringvirkninger som ”ikke prissatte” konsekvenser. Og dette er nettopp en viktig side ved ringvirkninger. De kan ofte ikke beregnes – og de er ofte vanskelig etterprøvbare. Men ringvirkningene er selvsagt like viktige for det. For å synliggjøre en bedrifts aktivitet eller konsekvensene av et stort samferdselsprosjekt er det blitt vanlig å gjennomføre et samfunnsregnskap, som viser hvilke ringvirkninger de har. Direkte virkninger, som antall sysselsatte i den restauranten som etableres ved siden av det nye badet, kan måles på en presis måte, men andre effekter, som eventuell reiselivsutvikling som følge av badet, krever helt andre målemetoder.

Tlf: 32 10 97 50

Strategiene Ringerike utvikling arbeider etter, er brede. Derfor er vi opptatt av begrepet ringvirkninger. En bedrift er avhengig av sitt lokalsamfunn på så mange områder, av sin kommune, sine kompetansemiljøer og sine nabobedrifter. De er avhengige av at lokalsamfunnet både klarer å gi ungdommen kompetanse og tro på lokalsamfunnet og klarer å tiltrekke seg personer i arbeidsdyktig alder, og at det skapes optimisme og trivsel. Og denne ”optimismeeffekten” er en viktig ringvirkning av utviklingsarbeid. For næringsutvikling og befolkningsutvikling er sammenvevd. En attraktiv region å bo i er også en attraktiv region for næringsetableringer. Jørgen Moe Jr Daglig leder, Ringerike utvikling

VI ER MED PÅ Å BYGGE FRAMTIDENS RINGERIKE.

fokusokonomi.no AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP

www.spenncon.no

5 minutter til sentrum

19 boliger kommer for salg i mars!

ALMEMOEN landlig og sentrumsnært

På vakre Almemoen bor du rett ved skogen, men samtidig bare 5 minutter unna sentrum! Nå er det like før vi legger ut 19 helt nye boliger for salg; en enebolig, tomannsboliger over 1 plan og tomannsboliger over 2 plan. Ønsker du å bo på vakre Almemoen? Kom gjerne innom oss i Arnemannsveien 3 for en prat, eller kontakt oss på telefon 40 10 10 90 eller www.tronrudeiendom.no

FRILUFTSLIV: Isfiske på Steinsfjorden

ISKALDE TYPER På kaldeste januardagen ser du dem. Som små, urørlige prikker i et hvitt inferno av is og snø og nordagufs, langt fra Steinsfjordens trygge bredd. Det lille glimtet fra bilvinduet får de fleste til å skru opp kupévarmen fem grader til. Isfiskere. TEKST OG FOTO: ERIK RØED

anskje er isfiskere laget av noe spesielt, men soknedølene Andrius og Irma Makavicius bedyrer at de gjør dette bare av glede og fryd. «Det viktigste er fottøyet», sier Irma. «Fryser du, så er det kjørt. Da er det vanskelig å få varmen igjen.» Barna Morta (9) og Martynas (7) er alltid med, og i dag har de tatt med seg vennene Lilly (6) og Ebba (10) på tur. Isen er tykk og trygg, men likevel kommer det ganske kraftige og urovekkende knakelyder stadig vekk. «Det er ingenting å engste seg for, det er helt vanlig», forklarer Andrius, med kjennermine. Han har trukket et monster av et batteridrevet isbor opp av sekken. Brzzzzzzz, summer det, og så har han laget et hull i isen. «Se her, det er minst 20 centimeter tykk is nå. Her kan du kjøre lastebil!» Å HØSTE AV HVA NATUREN KAN GI OSS, også på den tiden av året hvor det meste er i dvale, er et eldgammelt syssel. Ryktet om at vi moderne nordmenn ikke er i stand til å gjenkjenne mat hvis den ikke er porsjonspakket i plast, er betydelig overdrevet: I dag, på en av vinterens kaldeste dager, er det mange som prøver fiskelykken på Steinsfjorden. For noen er det tidsfordriv, mens andre håper at søndagsmiddagen er reddet. Her kan du kroke en rekke typer

Magasinet Ringerike 1/2018

fisk: karpefisker som brasen, karuss og mort, abbor, sik, røye og stor gjedde. Med litt flaks (eller haill, som nordlendingene gjerne sier) kan du råke på stor ørret også. Husk at minstemålet for ørret i Steinsfjorden er 50 centimeter, målt fra snutespiss til bakenden av midterste halefinnestråle. Får du mindre ørret, skal den straks settes uti igjen, uskadet. Ørreten må vernes, for den er truet av den invaderende arten ørekyte – gørrkime på lokalsk.

Ryktet om at vi moderne nordmenn ikke er i stand til å gjenkjenne mat hvis den ikke er porsjonspakket i plast, er betydelig overdrevet: I dag, på en av vinterens kaldeste dager, er det mange som prøver fiskelykken på Steinsfjorden.

TEKST OG FOTO: TRUDE BERG HAUGE

Magasinet Ringerike 1/2018

FRILUFTSLIV: Isfiske på Steinsfjorden

DET ER I TEORIEN FRITT FISKE i Steinsfjorden, og i dag har familien valgt nordenden av vannet som turmål. En svart pulk er rigget med ekstra tøy, varmt drikke, kjeks og utstyr, og vi har lokalisert oss omtrent midt mellom Herøya og Åsa. «Det gjelder å finne det riktige stedet» sier Irma, «ikke for grunt, ikke for dypt, passelig med bunnvegetasjon.» For en amatør er det lett å tenke seg at det heller ikke kan skade med litt pluss på karmakontoen i tillegg. Andrius er kjapp og konsentrert om oppgavene. Før noen har sagt «kakao» har han boret et snes hull til, og snart har små fargerike sluker funnet veien ned i det kalde vannet. Det er lett å skjønne at vi må friste fisken med noe ekstra, så kaldt som det er i dag: det går i fluoriserende grønt og oransje. ISFISKE KAN FREMDELES regnes som en rimelig hobby. I teorien er alt du trenger et lånt isbor, en billig pilkestikke og noen kroker. Det går fint å agne med maiskorn, brødbiter eller innkjøpte maggots, og det er lurt å ikke velge for store kroker. Ei lita isøse i plast er god å ha. Det blir fort litt slush og snø i hullet, og det er godt å slippe å bruke hendene til å fjerne det. Du kan selvfølgelig «proffse» deg opp med batteribor – som Andrius – og sikkert ekkolodd og annen teknologi også. Men husk at merverdien for de fleste vil ligge i turopplevelsen, mer enn i kilovis med matfisk. Ved lave vanntemperaturer er dessuten næringsomsetningen til fisk nokså lav, så den er ikke like grådig til å bite på som om sommeren. Det gjelder ikke deg og dine turfeller. Aldri smaker vel varmt drikke og noe godt å tygge på så godt som nå? En gammeldags langkjelke er godt å ha med seg, både for å frakte barn og utstyr, og som sitteredskap når nappene er sjeldne. Husk skinnfellen! Annen basisutrustning er det som har med sikkerhet å gjøre, som ispigger med fløyte i en snor. Det er viktig å informere andre om hvor du har tenkt deg, og ikke under noen omstendighet ta noen sjanser der isen kan være dårlig! Ikke stol på mobiltelefonen, for aldri renner batteriet raskere tomt enn på kalde vinterdager.

Magasinet Ringerike 1/2018

I teorien er alt du trenger et lånt isbor, en billig pilkestikke og noen kroker. Det går fint å agne med maiskorn, brødbiter eller innkjøpte maggots, og det er lurt å ikke velge for store kroker.

Steinsfjorden er relativt grunn, og den har heller ingen kraftige strømmer som gjør isen utrygg. Det kan være lurt å ligge unna osen i sør, i Kroksundet ved Sundvollen. Ute på store Tyrifjorden er forholdene langt mer lunefulle, for det som kan se ut som trygg og stabil is, kan fort brytes opp av vind og undervannsstrømmer. Sunn fornuft og et oppmerksomt øye på barna, gjør opplevelsen trygg for alle. «FISK!», roper Lilly, minstejenta på turen. Hun gjør akkurat slik som Andrius har sagt, og trekker fisken rolig og jevnt opp av hullet. En kjempefin abbor! «Stakkars fisken», utbryter Lilly. «Helt naken, og nå som det er så kaldt!»

Det viktigste utstyret Å holde deg på trygg og tykk is er viktigere enn noe annet på isfisketuren. Ispigger med fløyte i en snor rundt halsen hjelper deg opp på isen, samtidig som du kan gi signal til andre rundt. Alt annet spesialutstyr kommer i annen rekke, men det kan selvsagt være fint å ha med seg litt av hvert:

1. Ispigger i snor er standardutrustning, og brukes for å karre seg på trygg is om uhellet skulle være ute. Med disse kan du pigge deg gjennom et helt belte med dårlig is, før du trekker deg ut av råken. Blås i fløyta for å få hjelp, for den bærer langt lenger enn ropene dine! Gi alltid beskjed til familien om hvor du er.

2. Isfiskeutstyret er både lett og enkelt: Har du først et hull i isen, trenger du bare snøre og en fiskekrok. Her er det i tillegg en blink festet litt over kroken, som er agnet med maggot. 3. Øverst ser du ei enkel pilkestikke i plast og glassfiber, ei isøse og en balansepilk. Isfiskeutstyret er ofte sterkere i fargen enn det du bruker om sommeren, fordi lysforholdene under isen er langt svakere. 4. Boret skjærer gjennom isen så lett som bare det. Et batteridrevet bor er smart for deg som vil være effektiv og fiske fra mange hull, men den gammeldagse manuelle fungerer bra nok for de fleste. Det er uansett lurt å ofte bytte hull å fiske i, hvis det ikke napper: Fisken er mer stasjonær om vinteren.

Magasinet Ringerike 1/2018

Et selskap i Ringeriks-Kraft

SMARTservice er en del Ringeriks-Kraftkonsernets entreprenørsatsning sammen med Nettservice. Med stor vekst og oppdrag over hele landet ønsker vi å styrke laget i flere av våre avdelinger. Er du klar for nye utfordringer og vil jobbe i et løsningsorientert og fremtidsrettet konsern med høyt tempo og god stemning? Da er du den vi søker! Se hele stillingsbeskrivelsen på smartservicenorge.no/jobb

Vi søker flere elektrikere og mentormontører til prosjekter over hele landet SMARTservice Norge bytter smarte strømmålere i hele Norge. «God alene, best sammen» er mottoet vårt. Åpen, pålitelig, lydhør og fleksibel er verdiene vi jobber etter hver dag, og brukes aktivt i teambygging og beslutningssituasjoner. Vi ser etter en person som verdsetter system og nøyaktighet, og som finner løsninger sammen med teamkolleger, uansett hvor de kommer fra. NØKKELKVALIFIKASJONER � Fagbrev elektriker (montør gr. L) � Ønskelig med kurs i arbeidsvarsling for arbeid langs vei � Minimum førerkort klasse B SMARTSERVICE NORGE TILBYR � Å få delta i Norges største utrullingsprosjekt � Skiftordning for reisemontører � Utviklingsmuligheter � Variert hverdag � Servicebil � Konkurransedyktig lønn

Føler du deg truffet? Ta kontakt hvis du har spørsmål: Andreas Lundesgaard

Cathrine Okkenhaug

Faglig ansvarlig



+47 900 92 486

+47 913 22 166

Send søknad med CV og attester mrk. «AMS-montør»: post@smartservicenorge.no © SMARTservice Norge AS

Et selskap i Ringeriks-Kraft

Frist: Fortløpende Design: Catch

RINGERIKE SYKEHUS: Den nye topplederen

May Janne Botha Pedersen er opptatt av

UTVIKLING OG BEREDSKAP Sykehuset er for de store øyeblikkene; for enorm glede og bunnløs sorg. Sykehuset er livgivende og sørger for at mennesker bosetter seg i bygder, byer og kommuner.

TEKST OG FOTO: METTE ERIKSEN

a oss si at fossen og elvene er blodet som renner gjennom årene her i Ringeriksregionen. Men Ringerike sykehus, det er hjertet som holder oss i live. Nå – og i framtiden. For å møte behovene til dagens innbyggere, og den ventede befolkningsveksten, vil klinikkdirektør May Janne Botha Pedersen at Ringerike sykehus skal være i konstant utvikling, og alltid i topp beredskap. – Jeg er opptatt av at vi som sykehus skal møte den utviklingen som kommer. Vi kan ikke leve i vår egen boble. Jeg håper jo at det kommer er mange flere innbygger, som gir høyere fødselstall. Vi tar veldig gjerne imot flere barn. Øynene blir smalere, før ansiktet sprekker opp i smil. Vi må først snakke om Kvinne-barn-senteret. Et ekte hjertebarn for Botha Pedersen, hva prosjekter angår. I november i fjor sto gynekologisk avdeling med seks enerom, hvorav to isolater, klar til bruk. Neste trinn er poliklinikk for gynekologi og barn og utvidelse av fødeavdeling fra to til tre fødestuer. Kvinne-barn-senteret vil trolig stå helt ferdig i 2020/2021.

Hos May Janne er døren alltid åpen, og man opplever å bli hørt. Hun er ofte ute på avdelingene og ser hvordan det står til.

RINGERIKE SYKEHUS ER EN stor arbeidsplass. Totalt 1.000 personer jobber mot samme mål, nemlig å gi best mulig tilbud til pasienter og pårørende. Botha Pedersen fikk sin første lønnsslipp i 1985, da hun kom til sykehuset som nyutdannet sykepleier. – Vi er så mange som er stolte av arbeidsplassen vår! Og vi må aldri glemme hvorfor vi er her; for pasientenes helsetjeneste. Hvis vi klarer å ha det i front kommer vi langt på vei, mener hun. For klinikkdirektøren er fagbakgrunnen en styrke. Hun kjenner til pasientens flyt gjennom sykehuset, hun har vært gjennom ulike endringsprosesser, sett og bidratt til utvikling, og ledet prosjekter som har skapt Ringerike sykehus slik vi kjenner det i dag. Hun har «gått gradene», som vi sier. Nå er hun toppleder. Hva brenner du for, rent faglig? – Jeg har alltid vært brennende interessert i beredskap, å skape systematikken for at vi skal være et godt akuttsykehus. Siden 2003 har vi hatt et traumeteam som trener en gang i måneden Vi har også et team for nyfødte, hjerneslag og et medisinsk akutt-team. Det å ha sånne systemer er kjempeviktig. I juli 2011 kom den virkelig store testen, da terroren kom til Tyrifjorden. Ringerike sykehus reddet liv og lemmer, og besto med glans. – Utøya-hendelsen viste at det å bruke ressurser på trening og beredskap lønner seg. Vi lyktes den gangen, men neste hendelse blir annerledes, noe som betyr at vi må improvisere for å lykkes. Jeg tror at hvis du har systemene og logistikken på plass, er du mer i stand til å improvisere. Men dette er kontinuerlig arbeid.

Magasinet Ringerike 1/2018

RINGERIKE SYKEHUS: Den nye topplederen DET ER OGSÅ LEDELSE. I mai i fjor overrasket tidligere klinikkdirektør, Per Bleikelia, med å levere oppsigelse. Botha Pedersen var konstituert klinikkdirektør, før hun fikk tilbud om fast stilling samme høst. Hvordan er du som leder? – Jeg forsøker å være tilgjengelig og synlig. Involvere de jeg har rundt meg, vite at vi er et lag og at jeg ikke får gjort noen ting alene.

definerer hvordan man blir sett på som leder. Det er personen». Verken menn eller kvinner er født til å være ledere. Jeg mener at det er viktig å se talentene, og sørge for å støtte opp, og gi kompetanse hvis de ønsker lederutvikling. – Samtidig trenger vi å heie på kvinnene som ønsker å bli ledere. Her mener jeg NovaPro har en viktig plass i lokalsamfunnet, det er også derfor jeg sitter i styret til kvinnenettverket som årlig kårer et kvinnelig forbilde.

Får du til det? – Det må du spørre noen andre om. Latteren triller ut, mens Berit Halvorsen nikker bekreftende fra den andre siden av bordet. Hun er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet ved sykehuset, samt ansatt i matforsyningen, og kjenner Botha Pedersen godt. – Hun bidrar mye til at man får teamfølelsen, og det er en god følelse å ha når man skal drive et sykehus opp og fram. Hos May Janne er døren alltid åpen, og man opplever å bli hørt. Hun er ofte ute på avdelingene og ser hvordan det står til, forteller hun. – Dette er en tradisjon jeg fulgte opp fra forrige leder. Da handler det ikke om gleder eller sorger, men bare vanlige lunsjsamtaler, skyter Botha Pedersen inn. – Jeg har dyktige ledere under meg, min filosofi er at jeg skal lede gjennom dem. Vi er samkjørte i det som skjer, men det er lederne ute på avdelingene som står i skvisen i det daglige, og som har de tøffeste takene. De møter pasientene, de pårørende. Min oppgave her er å sørge for at de har nødvendige ressurser og kunnskapen til å gjøre jobben de er satt til. Vi er ikke et lite sykehus lenger, men vi har fortsatt korte linjer, og god tradisjon for at vi skal klare å kommunisere og løse utfordringer sammen.

DEM FINNES DET MANGE AV, også ved sykehuset. Men også Botha Pedersen trenger avkobling i blant, selv om døgnet ikke alltid har mange nok timer. – Jeg får energi av å la tankene flyte i de flotte skiløypene på Sjusjøen hvor jeg har hytte, og med joggesko på beina i Gullerudmarka rett utenfor der jeg bor. Ellers gir det stor glede og kondisjon å være med i Hjertetrimmera, en treningsgruppe med utspring i hjerteskolen på sykehuset, som møtes to ganger i uka. Alle utenom meg har hatt hjertesykdom, men de er utrolig aktive, og stiller lag i Ringeriksmaraton hvert år. Men jeg tenker faktisk på jobb selv om jeg slapper av, innrømmer hun. – Mange er fornøyde, men det er viktig å ikke bare vise sykehuset som et glansbilde. Når vi ikke har gjort god nok jobb må vi se på hva vi kunne ha gjort annerledes, hvordan vi kan forbedre oss. Hun reiser seg, og henter et maskinskrevet brev. Avsenderen er en fornøyd pasient som mener at hun har all grunn til å være stolt av sykehuset. – Det er dette vi jobber mot hele tiden, og når du får sånne tilbakemeldinger. Ja, det treffer, sier hun. En annen ting som rører klinikkdirektøren, er alle støttespillerne.

Du er den tredje i rekken av kvinnelige direktører ved Ringerike sykehus. Hvor viktig er det for deg at kvinner ønsker å bli ledere ved sykehuset? – Vi har faktisk dobbelt så mange kvinnelige ledere som menn, noe som ikke er spesielt for Ringerike, men som gjelder for sektoren. Ellen Grønlund, utviklingsdirektør i Tronrud eiendom sa nylig noe veldig klokt i Ringerikes Blad. «Det er ikke kjønn som

– De betyr enormt mye for sykehuset. Sanitetsforeningen, LHL og Venner av Ringerike sykehus som gir utstyr og gaver hvert år, og som sørger for at vi har flotte uteområder. Og sykehusvertene som vi er så glade i. De kunne vi gjerne ha skrevet hele artikkelen om! Men få med at vi gjerne ønsker flere, både menn og kvinner.

– Jeg får energi av å la tankene flyte i de flotte skiløypene på Sjusjøen hvor jeg har hytte, og med joggesko på beina i Gullerudmarka rett utenfor der jeg bor.

Magasinet Ringerike 1/2018

Ny huskjede!

17. mars klokken 12.00 lanseres Norges nyeste huskjede! Vær blant de første til å motta huskatalog – legg inn din forhåndsbestilling på nyhuskjede.no Vi åpner dører til nye historier

Ingen har levert mer mat på Ringerike enn oss, og slik skal vi fortsette.

KOLDTBORD - TAPAS - SNITTER - JULEMAT - MIDDAG

- DU RINGER, VI BRINGER!  Lik oss på Facebook | rustadkafe.no | Tlf. 32 18 10 10

PROFESJONELL FORVALTER FOR BORETTSLAG OG SAMEIER Få bistand til en trygg og effektiv forvaltning av ditt boligselskap med tjenester fra Ringbo. Vi har høy kompetanse og bred erfaring innen boligforvaltning, og bistår styret med økonomiske, tekniske og juridiske spørsmål. Vi tilbyr

FASTPRIS på forvaltningstjenester. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.

– med kvalitet som signatur Vår hverdag består av tett og god dialog med våre kunder. Kvalitet i alle ledd.

Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss Tlf. 32 11 36 00 www.ringbo.no

 32 11 69 00  hvervenrevisjon.no

otell.

! n e t i l l i t for

ekkh d g o k k ør av de d n a r e v rste le ø t s s e k i er r nå Ring

Takk

L L E T O H K K

Vi e

ÅSKE EKK I DAG! P R E T T ØE ERD UNNGÅ K INE NYE SOMM – KJØP D

t: r e d u l k k n s I a v + t f ski g n o s e S • g, n i r a v e b pp O • ng i k o o ooking! b b e n o li e n lin kk.n Enkel o n e O d g • n i r . www RingDekk AS • Risesletta, Hønefoss Tel: 32 11 11 74 • Epost: post@ringdekk.no

, 9 4 6 g Pr. seson

E ENE DIN PÅ DEKK GODT, LENGE! E R A V T G E OD VI TAR G E SKAL HOLDE S –D

NÆRINGSLIV: Datasenteretableringer på Ringerike

SATSER STORT PÅ RINGERIKE Et internasjonalt børsnotert selskap har signert en avtale med Ringeriks-Kraft om kraftforsyning til Norges hittil største datasenter.

ette er et viktig skritt i en større satsing som Ringeriks-Kraft gjør med Ringerike utvikling og Treklyngen. Sammen skal selskapene skape arbeidsplasser lokalt og gjøre regionen attraktiv for både norske og internasjonale aktører i fremtiden. Datasenteret vil bli etablert hos Treklyngen på Follum i Ringerike. Kraftleveransen starter i februar og vil bli trappet opp til full drift i august. Datasenteret, som vil bli Norges største med estimert IT-last på 40 MW, er det første virkelig store, av flere datasenteretableringer på Ringerike. Etableringen kommer som en følge av satsingen på Oslo Data Center Location, som ble startet av Ringerike utvikling, Ringerike kommune og Invest in Norway i 2016.

Datasenteret vil bli etablert hos Treklyngen på Follum i Ringerike.

– RINGERIKS-KRAFT OVERTOK i 2012 rettighetene til kraftdistribusjon på Follum, og med denne datasenteretableringen kan vi endelig begynne å ta hittil ubrukte energiressurser i bruk. Siden vi ikke trenger å gjøre noen større investeringer for å nå opp til kundens krav til strømforsyning, vil det over tid resultere i lavere nettleie for alle kundene våre, sier viseadministrerende direktør i Ringeriks-Kraft Kjell Baug. – For oss i Treklyngen var det naturlig å bli med i dette prosjektet. Etter at papirfabrikken på Follum ble lagt ned, har vi jobbet med å skape verdier på bakgrunn av infrastrukturen i området og utnyttelse av de fornybare naturressursene rundt oss. Vi er glade for at vi med denne etableringen kan bidra til videre utvikling av Ringeriksregionen, sier daglig leder i Treklyngen Rolf Jarle Aaberg.

Kjell Baug, viseadministrerende direktør Ringeriks-Kraft, Rolf Jarle Aaberg, daglig leder Treklyngen, Pelle Gangeskar, næringsutviklingssjef Ringerike utvikling. Foto: Heidi Fauske

Magasinet Ringerike 1/2018

Text på Ringerike NÆRINGSLIV: Datasenteretableringer på Ringerike

Her på Ringerike hadde vi i tillegg både egnede lokaler og tilgjengelige kraftressurser som gjorde at vi kunne lande denne avtalen.

NHO tror på Ringerike

I 2016 ble elavgiften for store datasentre i Norge sterkt redusert, og i 2017 kom regjeringen med forslag om lette i eiendomsskatten på verk og bruk. Disse tiltakene er med på å gjøre Norge mer attraktivt for utenlandske etableringer. Parallelt har næringslivet og offentlige aktører arbeidet frem attraktive områder for datasenteretablering, bedret internasjonal fibertilknytning og samordnet internasjonal markedsinnsats. – INVEST IN NORWAY HAR jobbet målrettet i flere år for å få utenlandske datasenteraktører til Norge, og Ringerike er en av de sentrale samarbeidspartnerne i dette arbeidet. Alt ligger til rette for å lykkes med storskala datasenteretableringer her, med både lokasjon og kraftforsyning som raskt kan tas i bruk, sier Dag Ivar Brekke fra Invest in Norway som er Innovasjon Norges avdeling for utenlandsinvesteringer. – Denne første store etableringen er viktig – ikke bare for Norge, men også for utviklingen av Ringeriksregionen. Datasenterindustrien har en tendens til å danne klynger – de ser til hverandre. Med denne etableringen vil muligheten for videre utvikling av områdene på Follummoen og Nedre Kilemoen økte betydelig, og vi håndterer allerede konkrete henvendelser. Det har vært et samarbeidsprosjekt fra dag én, og vi hadde aldri kommet i mål hvis ikke offentlige og private aktører hadde jobbet så tett gjennom hele prosessen. Her på Ringerike hadde vi i tillegg både egnede lokaler og tilgjengelige kraftressurser som gjorde at vi kunne lande denne avtalen, forteller næringsutviklingssjef Pelle Gangeskar fra Ringerike utvikling. Store datasentre krever bemanning som skal jobbe med drift og vedlikehold. – Noe av det første vi gjør i denne satsingen, er å rigge entreprenørvirksomheten vår for å kunne håndtere datasenterdrift. Bare for datasenteret som blir etablert nå, kan det innebære anslagsvis 50 arbeidsplasser lokalt på Ringerike, fortsetter Baug.

GRETE KARIN BERG REGIONDIREKTØR I NHO BUSKERUD Nyheten fra Ringeriks-Kraft, Treklyngen og Ringerike utvikling om at et internasjonalt børsnotert selskap har signert en avtale med Ringeriks-Kraft om kraftforsyning til Norges hittil største datasenter er svært gledelig. Denne første store etableringen er viktig – ikke bare for Norge, men også for utviklingen av Ringeriksregionen. Det er gledelig at næringslivet på Ringerike opplever økt interesse for videre utvikling av områdene på Follummoen og Nedre Kilemoen. Norge trenger denne typen næringsutvikling, som kan skape arbeidsplasser og ny vekst i lokalsamfunnene.»

Ringeriks-Kraft er sammen med samarbeidspartnerne i Ringerike utvikling og Treklyngen meget fornøyd med å ha etableringen på plass og ser frem til videre samarbeid.

MER INFORMASJON • Datasentre er en av de raskest voksende industrier i verden, med over 25% per år • Ringerike er en av de fire områdene i Norge som pekes på som ideelle for datasentre. • I løpet av fem-ti år skal det etableres flere hundre nye arbeidsplasser innen datasenterindustrien på Ringerike. De første er allerede på plass. • Et hyperskala datasenter er 30.000 m2 – eller 5 fotballbaner stort

Magasinet Ringerike 1/2018

OLE ERIK ALMLID VISEADMINISTRERENDE DIREKTØR I NHO En ting er at bedriftene og NHO vant høstens slag på Stortinget om maskinskatten. Men det er nesten bedre å se de første konkrete resultatene så raskt. Det er strålende når Ringerike får et datasenter med en internasjonal aktør som har signert en avtale om kraftforsyning med Ringeriks-Kraft. Det betyr 150 nye arbeidsplasser som er viktig lokalt, men dette har også en nasjonal symbolsk betydning.

Ser du skjønnheten i juridiske utfordringer? Ikke!!!? Flaks for deg, for det gjør vi!

www.v-b.no Tlf.: 32 12 32 12

futuria.no

• VI SKAPER INNOVASJONSLØFT I RINGERIKSREGIONEN •

INNOVASJONSPROGRAM 8 1. samling : 14. - 15.3. 2018 2. samling : 18. - 19.4. 2018 3. samling: 8. - 9.5. 2018 4. samling: 5. - 6.6. 2018 5. samling: 18. 6. 2018

PRIS TID

DATOER

NESTE INNOVASJONSLØFT STARTER 14. MARS 2018 Oppstart med lunsj dag 1 kl. 11.30 og avsluttes dag 2 med lunsj kl. 12.00. Kr. 5000,- Bedriften dekker selv overnatting og mat.

PÅMELDING/MER INFO: Sonja Bordewich · tlf 99 54 28 50 sonja.bordewich@ ringerike.kommune.no

innovasjonsløft.no

Rådet for Ringeriksregionen

BERGERMARKA PANORAMA 18 stk moderne boliger med store vindusflater

3D-illustrasjon

Blåværveien, 3520 Jevnaker Areal 69 - 112 m2 | Soverom fra 2-3 I Bergermarka er landskapet åpent med flott utsikt mot Randsfjorden, Nordmarka og Tyrifjorden med Gyrihaugen i det fjerne. Turstier ut i skog og mark finner du rett utenfor husveggen, likevel et det bare en liten spasertur ned til Jevnaker sentrum. Fra Bergermarka er det kort og trygg veg ned til Bergerbakken skole og en ny barnehage. Pris fra kr 2 250 000,- til kr 3 690 000,FINN-kode: 99407159

3D-illustrasjon

Tlf: 958 06 519 | Osloveien 67, 3511 Hønefoss

Pål Norderhaug Tlf: 958 06 519

Line Gjerald Tlf: 902 57 199

FRILUFTSLIV: Skiturer på Ringerike RINGKOLLEN

RINGKOLLEN

UTSYN OVER RINGERIKE Ringkollen – Borgersetra – Damtjern – Løvlia Lengde: 13 km (alt. 5 km)

BORGERSETRA

EN KLASSIKER AV EN SKILØYPE i variert nord-syd-terreng. Går vekselsvis gjennom skog og i åpent lende. Løypa starter ved parkeringsplassen på Ringkollen. For de som bor i Oslo eller Bærum går det skibuss til Ringkollen. Løypas høyeste punkt (ca. 660 moh.) er like ved Borgersetra.

DAMTJERN

Her er det bra utsyn vestover utover Ringerike. Selve utsiktspunktet kommer du til ved å ta en liten avstikker fra løypa. Løypa flater ut mot Purvollen, og fortsetter videre nedover, til vestenden av Damtjern. Derfra går løypa videre til Løvlia, storstua på Krokskogen. Der er det alltid deilig å fylle på med god mat og drikke! Turen kan gjøres kortere ved å starte på Damtjern.

FAKTA PURVOLLEN var en gammel finneplass (Puro, finsk=bekk). LØVLIA SKISTUE er en betjent turisthytte nordvest i Krokskogen, med overnattingskapasitet på 63 sengeplasser og servering.

LØVLIA

HOLLEIA

HYGGELIG FAMILIETUR

På Breiensetra kan Lions friste med deilig solbærtoddy, nystekte vafler og bålpanne ute for grilling av pølser.

Stormyr – Breiensetra – Stormyr Lengde: Ca 6 km TUREN STARTER VED STORMYR på Tyristrand. En passe lang tur for barnefamilier med stopp på hyggelige Breiensetra, som er åpen for servering lørdager og søndager i skisesongen.

BREIENSETRA

HAGASETER AKLANGEN

Turen kan alternativt forlenges ved å gå rett til Hagaseter ved enden av Skjærsjøen, og videre til Aklangen. Lengde en vei, ca. 8 km. Fra Tyristrand sentrum kjører du inn ved kirken og videre mot Ullern. Etter bom (40 kr ) kjør opp bakken og ta første vei til høyre inn på parkeringen på Stormyr.

FAKTA HOLLEIA er et cirka 450 km² stort skogkledd åslandskap som ligger mellom de store innsjøene Krøderen og Tyrifjorden, sentralt på Østlandet, delvis i Ringerike, Modum og Krødsherad kommuner i Buskerud fylke.

STORMYR 18

Magasinet Ringerike 1/2018

EGGEMOEN

SUPERLØYPER MED SMØRETIPS Eggemoen – Musemyra – Eggemoen Lengde: 10 km LYSLØYPEN PÅ EGGEMOEN består av to runder: Tronrudrunden og Jevnakerrunden, samt en mellomdel. Tronrudrunden er 2,6 km + 500m tur/retur parkeringen. Mellomdelen er 2,1 km, mens Jevnakerrunden er 3,4 km.

MUSEMOEN

Start ved tidligere Eggemoen militærleir eller ved Musemyra på Jevnaker.

FAKTA EGGEMOEN er et platå som består av en enorm sandmorene. Eggemoplatået har gjennom mange år vært et yndet turterreng for folk som bor i distriktet. Her finner du også Hønefoss flyplass, Eggemoen (ENEG) som har Norges retteste rullebane reetablert i 2010 med en asfaltert lengde på 2 105m.

EGGEMOEN

Daglig løyperapport med smøretips finner du på facebook-siden @eggemoenski.

Foto: Mona Tenold Lundemo

Magasinet Ringerike 1/2018

KULTUR: Talentfabrikkene pĂĽ Ringerike

TALENTFA 20

Magasinet Ringerike 1/2018

Foto: Tovita Razzi

BRIKKENE Magasinet Ringerike 1/2018

KULTUR: Talentfabrikkene på Ringerike

TEKST: TRUDE BERG HAUGE

va sier det oss – jo, at vi en gang for alle kan fastslå, og glede oss over, at Ringeriksregionen er og vil fortsette å være en solid grobunn for et rikt og variert kulturliv. Vi har DET og ikke minst DE som skal til! Musikklinjen på Ringerike videregående skole (MUA) har vært rene talentfabrikken. Den har ikke bare fostret kulturpersonligheter som har lykkes i både inn- og utland, men den har også har bidratt til å gi fullverdig og meningsfull studiekompetanse til en rekke talentfulle musikkinteresserte. Disse har kunnet dyrke sin hobby uten nødvendigvis å ha ambisjoner om å gjøre det til et levebrød. I år fyller MUA 20 år – et jubileum som symboliserer forventninger, drømmer og muligheter. I 2014 kunne Ringerike folkehøgskole glede seg over en splitter ny teatersal. Dette er et topp moderne tilbud som ikke bare kom-

mer skolen til gode, men som også har åpnet for et utvidet samarbeid med andre kulturaktører som nettopp MUA. Mange har allerede kunnet glede seg over store og profesjonelle oppsetninger fra denne scenen – ikke minst regionens skoler, som til stor glede stadig blir invitert til forestillinger. REKKEN AV LOKALE NAVN som har lykkes på de store nasjonale teater-, revy- og musikalscener, blir som sagt stadig lengre. Dette kan vi blant annet takke lokale krefter og kulturelle opplæringsarenaer for. Vi kan raskt nevne tilbud som de tre kommunale kulturskolene, Showskolen, Musikalkollektivet og Sentrumskirkens Kulturakademiet. I tillegg kommer utallige kor, korps og band som finnes spredt rundt om i regionen – mange av de tuftet på frivillighet og ulike kulturstiftelser. Foto: Tovita Razzi

Magasinet Ringerike 1/2018

FRA METTALLBAND TIL MUSICALSCENE Bjørnar Reime Erlandsen har bøtter med sjarm, glimt i øyet, knallgod sangstemme – og løse hofter i heftige dansemoves.

vis du skrur på TV nå, så ser du meg på skjermen. Jo da, det stemte det. Ikke før hadde jeg lagt på røret, så dukket Bjørnar opp på ”God morgen Norge” med brylkrem og skinnjakke, mens han fremførte norske versjoner av Greaseslagere sammen med sin motspiller Charlotte Brænna. Og tro meg – sammen er disse to dynamitt, og som skapt for hovedrollene som Danny og Sandy. Grease er i utgangspunktet laget for scene, men det var allikevel filmen med John Travolta og Olivia Newton John i hovedrollene, som utløste den store Greasefeberen.

– Det blir ikke skikkelig sommer for meg uten Jailhouse Rock og Rockefroskene hjemme på Hønefoss. Sånn er det bare!

Foto: Frode Johansen / Ringerikes Blad

MEN NÅ ER DET ALTSÅ ansiktet til Bjørnar som preger plakatene; hans tredje runde med Grease faktisk – denne gang på Chateau Neuf. – Hvor det hele begynte? Ja, da må jeg vel svare på de små lokale oppsetningene vi laget i mine lykkelige barneskoleår på Åsbygda skole. Men – det helt store kicket fikk jeg først da jeg så Hilde Dahlens oppsetning av Fame med Art musikalskole i Sandvika. Det ene ledet til det andre og året etter medvirket jeg selv i de tre musikalene, Jungelboken, Bucuresti og Løvenes konge. Da skjønte jeg umiddelbart at jeg hadde havnet på rett hylle. Det var også i dette miljøet jeg møtte ”gjengen min”, Mikkel Gytfeldt, Syver Storskogen, Fredrik Halsteinsen, Anders Langset og Fredrik Karlsen. Ikke bare ble disse gutta bestevenner, de har alle høstet stor suksess innen musikk og teater de siste årene. Det var også i møte med disse gutta at Bjørnar fant tiden moden for å avslutte sin flirt med ”den svarte mettall-verdenen”. Det var da de etablerte det populære partybandet Yang-Breakers. Gutta holder fortsatt koken, de elsker å holde konserter sammen og kan i år feire et velfortjent 10 årsjubileum.

– Jeg har vært og er kjempeheldig, og er veldig klar over det. Hver dag får jeg drive med det jeg trives med aller best her på jord; selvsagt er det kjempestas. Og mindre stas blir det ikke når jeg ser ansiktet mitt på Grease-plakatene; det er vel et slags tegn på at man har lykkes. Er det ikke det …? Men ingen ting kommer av seg selv – det krever beinhard jobbing hele veien. Det ligger mange timer med øving og terping bak enhver suksess – også Bjørnars. Det er ingen tvil, gutten fra Åsbygda har for lengst fått begge føttene godt plassert i en verden hvor mange prøver seg – men få lykkes. Men suksess til tross, så har han aldri glemt hvor han kommer fra. For selv om rammen rundt livet og hverdagen til Bjørnar i dag finnes i Oslo, vender han allikevel trofast hjem til Hønefoss hver eneste sommer.

DET ER IKKE TVIL OM AT det å være i ”stallen” til Hilde Dalen la et solid grunnlag for veien ut i den profesjonelle artistverden for Bjørnar. Men først ble det to års skolering ved Bårdar – Norges eneste fagskole i dans og musikkteater. Veien videre har gått via skurkerolle i Hotel Cæsar, han har vært fast sanger i ”Skal vi danse”-bandet, koret for Norge i Eurovisjonen, spilt i en rekke revyer og vært artist om bord på Color Magic. Variert og spennende, akkurat slik Bjørnar liker å ha det.

Grease er i utgangspunktet laget for scene, men det var allikevel filmen med John Travolta og Olivia Newton John, som utløste den store Greasefeberen. Magasinet Ringerike 1/2018

KULTUR: Talentfabrikkene på Ringerike

LEVERER ALLTID 100% Han bruser ikke med fjærene eller skryter av egen suksess – men at Eirik Kiil Saga stortrives på scenen, er det ingen som helst tvil om. Trolig har hans jordnære bakgrunn fra Nakkerud og Ringerike TenSing, hovedæren for at han har beholdt en bunnsolid bakkekontakt.

et som også er sikkert, er at dersom du interesserer deg for norsk musikk, så vet du hvem Eirik Kiil Saga er. Ikke bare er han fast keyboardist for det suksessfulle rapbandet Karpe Diem – han er også låtskriver på et utvalg av hitene til dette bandet som har vunnet en rekke priser, deriblant seks Spellemannspriser. Og dette er bare en liten del av Eiriks musikalske CV.

Med tre av fire fra Hønefoss, er vel Karpe Diem-bandet nærmest for et Hønefoss-band å regne … Foto: Akam1k3

Magasinet Ringerike 1/2018

EIRIK HAR ALLTID vært glad i musikk, men noen stor drøm om å bli musiker bar han egentlig aldri på. Veien ble bare til mens han gikk – muligens mer målrettet enn hva han selv underveis var klar over. Sitt talent fikk han tidlig utfoldelse for gjennom Ringerike TenSing, en verdifull tid som skape en viktig base, ifølge ham selv. Spiren var sådd; neste skritt ble musikklinja på Ringerike videregående før han tok skrittet helt ut og startet på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) sammen med tre gode venner fra Ringerike. – Årene på musikklinja ved Ringerike videregående var helt supre. Der var vi en herlig og entusiastisk gjeng med et sterkt musikalsk fellesskap. Vi gjorde ufattelig mye morsomt sammen, blant annet startet vi husband som arrangerte små konserter. Der, og etter hvert også på LIPA, fikk jeg med meg viktig lærdom, som

Foto: Trude Berg Hauge

Vi gjorde ufattelig mye morsomt sammen, blant annet startet vi husband som arrangerte små konserter. Der, og etter hvert også på LIPA, fikk jeg med meg viktig lærdom som alltid har stått sentralt for meg. alltid har stått sentralt for meg; det holder nemlig ikke bare med musikalsk talent, andre personlige egenskaper er minst like viktige – som evnen og lysten til å jobbe beinhardt, en solid dose modighet, ”driven” til å bygge sin egen karriere, godt humør samt gode sosiale antenner. Også er det viktig for meg å levere 100 prosent på hver eneste jobb, uansett størrelse på oppdraget. Har du alt dette, ja, da har du gode forutsetninger for å komme deg gjennom det trange nåløyet som du må igjennom for å lykkes i musikkbransjen. Men hvordan i alle dager havnet du i bandet til Karpe Diem? – Litt tilfeldig egentlig. Bandet som jeg spilte i, Something Sally, brukte samme lydmann, Morten Bakke, som den populære duoen. Da Morten insisterte på at Karpe-gutta måtte få sitt eget band, kontaktet han oss. Etter hvert har jeg også fått med meg broren min Snorre og en annen Hønefoss-gutt, Frode Eggum Have. Med tre av fire fra Hønefoss, er vel Karpe Diem-bandet nærmest for et Hønefoss-band å regne … EIRIK HAR OGSÅ SPILT fast med Markus & Martinus, i tillegg til en rekke frilansoppdrag som keyboardist, synthist, produsent og låtskriver. Han har spilt i husbandet på The Voice og har også vært innom husbandet på Idol, oppdrag som han i år har takket nei til fordi han prioriterer en etterlengtet pappapermisjon. Mye kunnskap, lang erfaring, stort kontaktnett og et usedvanlig smittende godt humør har også gjort Eirik til en populær og

ettertraktet musikklærer. Det nyter de nå godt av på Ringerike folkehøgskole, hvor han for noen år siden kom inn som et friskt pust i lærerstaben på Musikal linjen. Høsten 2018 starter han i tillegg en egen linje for utøvende musikk/band. – Dette blir superkult. Jeg har høye ambisjoner for denne linjen. Skal vi tro antall søknader som allerede er kommet inn, så blir dette et populært tilbud. At det dukket opp en ledig lærerstilling på Ringerike folkehøgskole var nesten for godt til å være sant. Jeg digger absolutt alt med denne jobben; beliggenhet, undervisningsformen, fagene, gode kollegaer og dyktige elever. Og kanskje det beste av alt, det gir rom for Karpe Diem og andre frilansoppdrag som jeg ser frem til å fortsette å gjøre. I 2017 BLE EIRIK FAR for første gang. Dette, kombinert med lærerstillingen på folkehøgskolen, skapte grobunn for hjemlengsel. Det igjen resulterte i huskjøp hjemme på Ringerike. Eiriks kone, opprinnelig fra Bergen (og for øvrig tidligere elev ved Ringerike folkehøgskole), var ikke vanskelig å overtale. – Vi hadde jo begge et forhold til, og gode minner fra, Hønefoss, så beslutningen var ikke veldig vanskelig å ta. Vi var enige om at tiden nå var moden for å bytte ut storbylivet i Oslo. Og slik kulturbyen Hønefoss har utviklet seg og blomstret opp, så ser jeg på dette som en mulighet og ikke begrensning.

Magasinet Ringerike 1/2018

KULTUR: Talentfabrikkene på Ringerike

PÅ A-HA-TURNÉ MED MORFARS FIOLIN Det var jammen bra at du ringte meg nå, for i morgen reiser jeg på en månedes Europa-turné med a-ha. Neida, det er ikke tvil – fiolinist Madeleine Ossum har for lengst tatt et kvantesprang inn i den norske musikkeliten.

øydepunktet i den unge og flotte fiolinvirtuosens karriere, kom unektelig med invitasjonen til å være med a-ha på deres Europa-turné – «a-ha Unplugged Tour 2018». Men a-ha var langt fra noe nytt bekjentskap for Madeleine. Allerede i 2017 var hun med på deres akustiske live-album «MTV-Unplugged Summer – Solstice», som ble spilt inn på Giske utenfor Ålesund. Og skal vi tro ryktene, venter en større verdensturné for a-ha til sommeren – også da med Madeleine Ossum som en del av bandets stryketrio. MADELEINE ER UTVILSOMT arvelig belastet; musikken har alltid stått sentralt hos familien Ossum. Hennes to eldre søstre nådde begge langt innen musikken, før de byttet ut piano med henholdsvis lege- og tannlegeyrket. Hennes mor, Camilla, er en anerkjent pianist, musikkpedagog og dirigent, mens hennes far trakterer flere instrumenter – riktignok kun til husbruk. Men det er allikevel hennes morfar som har vært Madeleines største og viktigste motivator. Det var nemlig han som introduserte henne for fiolinen. – Jeg var så heldig å arve min morfars fiolin. Den skulle vise seg å være så bra, at det faktisk er den jeg reiser rundt og spiller på nå. Det betyr enormt mye for meg.

Som så mange andre av våre lokale musikere, så har også Madeleine lagt mye av grunnlaget som elev ved musikklinjen på Ringerike videregående skole (MUA). – Jeg må si at de tre årene på MUA var helt supre. Det ga meg muligheten til tidlig å bruke tid på det jeg brant for, og konsertene var en nyttig opplæringsarena foran større publikum.

Foto: Åurélie Le Brettevilløis

PARALLELT MED VIDEREGÅENDE gikk hun også på Barratt Due musikkinstitutt. Hun valgte å prøve ut ulike andre veier med fiolinen innenfor flere sjangre. Og i den tiden ramlet det inn flere og flere spennende forespørsler om stadig større spilleoppdrag. I løpet av sin karriere har hun blant annet spilt med kjente navn som CC Cowboys, Kurt Nilsen, Aleksander Walmann, Marion Ravn og altså a-ha. Madeleine er utvilsomt en fremadstormende og svært talentfull fiolinist. Hennes unike egenskap med å kombinere stryk med pop er noe som blir lagt merke til. Det samme med det faktum at hun også våger å utforske ulike musikksjangere. Og som om ikke det er nok, så har Madeleine i tillegg en fantastisk sangstemme. Googler du fiolinist og korist, er Madeleine Ossum navnet som dukker opp. Da hun fremførte duetten Whiskey Lullaby med Aleksander Walmann på Stjernekamp, var det flere enn dommerne som lot seg imponere. FORUTEN FAMILIEN som alltid har stilt opp, har Madeleine mange å takke lokalt, for at hun er kommet dit hun er. – Jeg må jo nevne spesielt Trond Lien, Erik Stokke, Jørn Dahl og Bror Andersen, som alle har bidratt som døråpnere til TV-opptredener og store produksjoner. Merittlisten er allerede lang – svært lang. Men midt mellom TV-opptredener, konserter og turnéer, finner Madeleine mer enn gjerne tid til prosjekter hjemme i Hønefoss. Like dedikert og nøye forberedt er hun om hun står på scenen med a-ha, opptrer på TV eller spiller med det lokale damekoret Decibel i Haug kirke på julaften. Dette er en viktig lærdom som hun har fått med seg hjemmefra – det er slik Madeleine er. Det er slik hun lykkes.

Jeg var så heldig å arve min morfars fiolin. Den skulle vise seg å være så bra, at det faktisk er den jeg reiser rundt og spiller på nå. Det betyr enormt mye for meg. 26

Magasinet Ringerike 1/2018

Foto: Mona Tenold Lundemo

Magasinet Ringerike 1/2018

KULTUR: Talentfabrikkene på Ringerike

KAPELLMESTEREN

Så godt som hver eneste fredag, smiler han mot oss bak samlingen av piano, keyboard og hammondorgel. – Som kapellmester i husbandet til NRK-programmet og publikumsfavoritten ”Beat for Beat”.

en selv om dette er hva de fleste forbinder med Trond, så er det kun en liten del av hans lange, varierte og spennende musikkarriere. Trond har selv tidligere uttalt at han er kommet dit han er til tross for å ha vokst opp på Hønefoss – ikke på grunn av … Det må ikke misforstås og oppfattes som kritikk – han har jo tross alt bosatt seg i byen han er så glad i. Men han smiler godt når han ramser opp alle de varierte kulturtilbudene som finnes i Ringeriksregionen nå, og sammenligner det med et heller spinkelt tilbud på den tiden han selv vokste opp – og det er jo ikke så fryktelig lenge siden … – Jeg husker det hendte at vi fikk lov til å øve på den kommunale ungdomsklubben som lå i Sundgata. Men mest av alt kan jeg nok takke oppveksten min i menighetsmiljøet for at de ga meg mulighet til å øve – men også, ikke minst, til å opptre for publikum. De lot meg spille så mye jeg ville. Og den muligheten grep jeg – hele tiden. På den måten fikk jeg tidlig innarbeidet en rutine som jeg har tatt med meg og nytt godt av hele veien. FOR TROND BLE OGSÅ menighetsmiljøet og TenSing innfallsporten til det som raskt skulle bli en kjempesuksess, nemlig Oslo Gospelkor. For dette ble etter hvert også hans springbrett ut i den profesjonelle musikkverden. – Lite visste jeg, da jeg fra starten i 1988 ble med i Oslo Gospelkor, hvor viktig dette skulle komme til å bli for meg og min karriere. Du kan si at det ble en gigantisk døråpner, hvor jeg kom i kontakt med store navn som musiker og komponist Rolf Løvland samt pianist, orkesterleder og medlem av gruppa Lava, Geir Langslet. Foto: Privat

Magasinet Ringerike 1/2018

Det var da også her at Trond ble kjent med en annen storhet, Sissel Kyrkjebø. Dette var et musikalsk lykketreff som skulle føre til at han ble engasjert som kapellmester for sangstrupen fra Bergen og turnerte fast med henne i en årrekke. Hun skulle etter hvert vise seg og bli den første av en rekke store navn som Trond har hatt gleden av å spille med. Listen er med årene blitt lang og kan imponere enhver, med navn som: Rihanna, Secret Garden, Peter Jöbak, Randy Crawford, Seal og Lionel Richie for å nevne noen. I tillegg har han hatt det musikalsk ansvaret for TV-sendingene fra Momarkedet og spilt i symfoniorkester. Men da Trond i sin tid bestemte seg for å satse fullt på musikken, måtte han til Bærum og Rud videregående skole for å finne en musikklinje. Det er han glad for at alle unge talenter i vårt distrikt slipper nå. Det er derfor med en helt spesiell glede han selv i dag kan undervise på musikklinjen på Ringerike videregående skole (MUA), en musikalsk talentfabrikk av de sjeldne. – Jeg blir så glad og stolt når jeg ser hvor utrolig mange av våre lokale, unge talenter som velger å gå videre til musikkstudier ved høyskoler og universiteter etter sine tre år ved MUA. For ikke å snakke om alle de som i årenes løp har lykkes med å gjøre musikken til sitt levebrød. Glad blir jeg også når jeg ser at de, akkurat som meg selv, stadig vender nesen hjem – om det er for å stå på scenen, eller også for å bosette seg her. For – i likhet med meg selv, så oppdager de alle viktigheten av å ivareta og pleie båndene til hjembyen sin – en by i rivende utvikling, også på kulturfronten.

NÆRINGSLIV: Ringeriks-Kraft og ValdresEnergi har blitt Kraftriket

– Vi må hele tiden utvikle oss. I fremtiden kan det være flere og andre produkter og tjenester enn strøm som avgjør hvilken leverandør som blir valgt. Fra venstre: Åse Marit Holmen, Jørn K. Braathen, Stine Bølgenhaugen, Øyvind Hansen.

En spennende bransje i rask endring

Skiftet i kraftbransjen går fort. Kundene forventer sømløse digitale løsninger tilpasset sine behov og ønsker. Og de vil gjerne få dem før de vet at de trenger dem.

or å lykkes i bransjen i dag, kreves det både gode fagmiljøer og sterk vilje til å endre og utvikle seg. Vi tar en prat med konsernsjef i Ringeriks-Kraft, Ole Sunnset, om det som skjer – og hvordan de har valgt å tilnærme seg skiftet i bransjen for å ta en tydelig markedsposisjon. Det er gått et år siden Ringeriks-Kraft sendte ut pressemelding om etablering av felles strømselskap med ValdresEnergi, og vi er nysgjerrig på hvorfor selskapet valgte å ikke fortsette som før. Betyr fusjonen mellom Ringeriks-Kraft Strøm og ValdresEnergi at de lokale kundene ikke er så viktig for dere? – Tvert imot. For best å kunne ivareta kundene våre og møte den økte konkurransen valgte Ringeriks-Kraft å inngå et samarbeid med ValdresEnergi. Med økt selskapsstørrelse og større fagmiljøer har vi en forbedret evne til å levere det kunden etterspør. Men hele idéen er å fortsatt være lokale. Vi skal være der kundene våre er, men vi må bygge muskler for å klare å stå imot de store, nasjonale aktørene. Sammen kan vi klare dette, konstaterer Sunnset. – Vi ser flere endringer som kommer i fremtiden, og det stilles stadig høyere krav til oss i strømbransjen. Samtidig forventer kundene våre mer av oss. Det som var bra i 2016 er ikke lenger godt nok i 2018, fortsetter han. På hvilken måte merker dere dette? – Hele samfunnet blir stadig mer avhengig av klima- og miljøvennlig strøm. Jo mer avhengig vi blir, dess høyere blir også forventningene til en stabil strømleveranse. I tillegg skjer det jo en generell digitalisering av samfunnet, der vi allerede har begynt å skape smarte løsninger for å gjøre strømhverdagen til folk flest litt enklere, forklarer Sunnset. Hva er det dere har gjort, og kommer til å gjøre for å takle utfordringene i bransjen? – Vi må utvikle nye produkter og tjenester, som gjør at kunden vil fortsette å velge oss. Strøm kan ende opp med å bli et biprodukt i fremtiden, og da vil det være andre produkter og tjenester som vil

avgjøre hvilken leverandør kundene velger. I den store sammenhengen var både Ringeriks-Kraft Strøm og ValdresEnergi små, og selv om vi satset på utvikling av nye produkter, gjorde størrelsen på selskapene at mulighetene var begrensede. Ringeriks-Kraft var på søken etter potensielle samarbeidspartnere en stund, nettopp for å kunne utvikle strømselskapet sitt i takt med samfunnets krav. Etter dialog med ValdresEnergi fant vi ut at vi har likt verdigrunnlag, likt syn på fremtiden – og vi fant kjemien fort. Det er omtrent som å finne en partner i livet ellers, forteller Sunnset. Vil kundene merke disse forandringene? – Det gjør de allerede. Vi har gått fra å levere strøm på papirfaktura, til nå å kunne vise strømforbruk i sanntid, time for time. Vi har også begynt å levere nye produkter, blant annet elbilladere og smartstyring til hytter. Dette er nye markeder som vi tror vil vokse med tiden. Kraftriket oppsto altså etter at vi så et behov ute i markedet. Vi tror at det å bygge muskler sammen, og tilby nye løsninger til kundene samtidig som vi beholder den lokale nærheten er den beste måten vi kan møte fremtiden på, avslutter Sunnset optimistisk.

KRAFTRIKET • Kraftriket er det nye strømselskapet til Ringeriks-Kraft og ValdresEnergi. • Selskapet er inne i sitt andre driftsår og teller nå 12 ansatte, fordelt på Fagernes og Hønefoss. • Selskapet hadde en omsetning på MNOK 160 i 2017 og tett oppunder 30.000 kunder. • Hovedleveranse er strøm og strømrelaterte produkter tilpasset morgendagens smarte hjem og biler. • www.kraftriket.no

Magasinet Ringerike 1/2018

KJØKKEN, BAD OG GARDEROBE

Skreddersydde løsninger

LOKALT FRA TYRISTRAND

Gode løsninger i moderne design til fornuftige priser!

nybokjokken.no

SE MER »

SKJÆRDALEN 2 • TYRISTRAND

Verdens viktigste avis

er den som skriver om det som skjer

der DU bor.

Kortreiste nyheter er de viktigste nyhetene. Ledig stilling i Hønefoss:

VI SØKER ALLSIDIG WEBUTVIKLER Fulltidsstilling i kreativt miljø Frihet til å forme egen rolle Varierte, utfordrende oppgaver catchmedia.no/jobb

Som abonnent får du: n Tilgang til alle plussartikler på nett. n Tilgang til eAvisen – papiravisen i digitalt format fra kl 21.00 kvelden før. n Rix – en egen eAvis med nasjonalt og internasjonalt stoff. n Del abonnementet med inntil 4 i husstanden.

Ring 852 33 248 eller send e-post til abonnement@amedia.no

NÆRINGSLIV: Spenncon fikk kompetansen de ønsket seg

TRAINEE RINGERIKE:

Syriske Bozan fikk drømmejobben Da konstruksjonsdirektør Solveig Gedde-Dahl hos Spenncon AS leste CVen til Ahmad Bozan, ble hennes interesse umiddelbart vekket. Hans bakgrunn, både utdannelse og praktisk jobberfaring, var ”spot on”. TEKST & FOTO: TRUDE BERG HAUGE

lt stemte nøyaktig med den trainee-stillingen som de skulle fylle. Hun meldte dermed straks sin interesse til Ringerike Næringsforening (RNF), som på sin side sørget for å avtale et jobbintervju. Det skulle raskt vise seg å bli en suksess. – Jeg skjønte umiddelbart at dette var en god match. Vi var ikke kommet langt ut i intervjuet, før Solveig og Bozan gikk over fra norsk til teknisk engelsk, forteller Monica Odden Myklebust fra RNF. Det hele ble dermed en «vinn-vinn-vinn»-sak; RNF fikk fylt en trainee-stilling, Spenncon fikk en medarbeider som oppfylte helt spesifikke krav og Ahmad, eller Bozan som han helst blir kalt, fikk en stilling som passet perfekt både for hans personlige og yrkesmessige kvalifikasjoner. Veien til kontoret på Spenncon på Hensmoen skulle imidlertid vise seg å by på utfordringer for den velutdannede mannen fra Syria, som kom sammen med familien sin til Norge som flyktning i 2016.

Bozan har sin sivilingeniørutdannelse fra universitetet i Aleppo i hjemlandet Syria. Etter endt utdannelse, flyttet familien til Dubai hvor han jobbet innen prosjektering og konstruksjon av høybygg. Etter seks år i Dubai og Abu Dhabi, valgte imidlertid den lille familien å flykte til Norge. De kom i 2016 over vår grense via Russland – på sykkel. ETTER HVERT ENDTE FAMILIEN opp i Drammen, og det var også der Bozan kom over annonsen om trainee-stillingen hos Spenncon. Etter sendt søknad og jobbintervju, fikk han raskt tilbud om å tiltre stillingen. Men da dukket nok en utfordring opp; hans utdannelse fra Syria måtte såkalt NOKUT-godkjennes i Norge – en byråkratisk prosess som skulle vise seg å ta lang tid. Kort sagt er NOKUT en faglig godkjenning av høyere utdanning i utlandet, for å vurdere om den kan likestilles med tilsvarende norsk profesjonsutdanning.

Magasinet Ringerike 1/2018

NÆRINGSLIV: Spenncon fikk kompetansen de ønsket seg

Det er ikke vanskelig å se at Bozan har funnet seg godt til rette. Selv har han ikke annet enn lovord å komme med når det gjelder sin nye arbeidsplass – både rent faglig men også ikke minst sosialt. Fra venstre: Konstruksjonssjef Espen Lyche, trainee Ahmad Bozan og konstruksjonsdirektør Solveig Gedde-Dahl.

– Vi ville jo gjerne få Bozan raskt ut i jobb, og Spenncon trengte hans kompetanse. Da fant vi en utvei gjennom å søke en såkalt turbovurdering. Dette fikk heldigvis fortgang i prosessen, konstaterer Monica, mens både Solveig og Bozan nikker samtykkende. Spenncon på Hensmoen jobber med råbygg fra A til Å. Det vil si salg og prosjektutvikling, via prosjektering og modellering til produksjon og komplett montasje. KOMPETANSEN til Bozan kommer godt med når bæresystemer skal beregnes, og modelleres og produksjons- og montasjeunderlag skal utarbeides. Kompetansen har han, men det er mange nye, norske faguttrykk som skal læres. Dette er en bratt læringskurve, men Bozan er en god lytter, og han lærer raskt. Og så har vi funnet en teknikk hvor vi lager våre egne ”tegneserier” for å lære nye tekniske terminologier, forteller konstruksjonssjef, Espen Lyche. Det er ikke vanskelig å se at Bozan har funnet seg godt til rette. Selv har han ikke annet enn lovord å komme med når det gjelder sin nye arbeidsplass – både rent faglig men også ikke minst sosialt. – Bozan har fra dag én vist stor vilje og motivasjon til å lære. I tillegg er han supersosial og ikke redd for å gå utenfor kontoret sitt, enten det er for å be om hjelp, faglige utvekslinger eller rett og slett for å slå av en kollegial prat, forteller Solveig fornøyd. Men det er ikke bare på jobb at Bozan har funnet seg godt til rette; det samme gjelder for hans nye hjemby Hønefoss. Nylig kjøpte han seg bil, og han er allerede godt i gang med å utforske og gjøre seg kjent i nærområdene. Men den største utfordringen mener han helt klart har vært det å lære seg glattkjøring på et utfordrende norsk vinterføre ...

Magasinet Ringerike 1/2018

Prosjekt Trainee Ringerike

– rekruttering og lokal kompetanseformidling Et spennende samarbeid mellom Ringerike Næringsforening, Høgskolen i Sør-Øst-Norge og et utvalg bedrifter i Ringeriksregionen. Dette er en ordning som skal vise frem en region i vekst, som kan tilby spennende jobbmuligheter for de med høyere utdanning. Det første kullet startet opp høsten 2015, og de ansvarlige har for lengst konkludert med at trainee-programmet har vært en ubetinget suksess. Det fjerde kullet er allerede ute i jobb, samtidig er de godt i gang med å rekruttere kull nummer fem. Alle som har fullført programmet har endt opp med fast stilling. – Stadig flere lokale bedrifter har erfart at det å kjøre eget trainee-program er veldig ressurskrevende. Ved å rekruttere gjennom RNF, får bedriftene muligheten til å profilere seg, parallelt med at de sikrer seg nødvendig kompetanse. Vi på vår side har ansvaret for å tilrettelegge og tilpasse, i tillegg til at vi følger opp traineene underveis, forteller en svært fornøyd Monica i Ringerike Næringsforening.

Visste du at flere forsikrer sin TV enn sin familie? Har du familie som er avhengig av deg økonomisk trenger du forsikring. - la oss håpe du aldri trenger å bruke den!

210x143,5 Magasinet Ringerike Februar 2018.indd 1

09.02.2018 14:44:26

REGISTRER DEG, OG BESTILL DIN FAVORITT PÅ:

www.pizzabakeren.no ELLER RING: 32 12 30 00 Hent selv, få levert på døren – eller spis her. Du velger!

NORDENS STØRSTE TAKE AWAY-PIZZA! Mix Ullerål Kiosk

YEN 0% storfekjøtt N E M 0 FRA RE av 1

E e BURG UET TER •Saf tig ne BAG taco lu g o lling og kte y te k s y d e N m • S e WRAP R •Deilig BIFFSNADDE ll u f k a •Sm K LØVSTE HIPS g ti f a S • &C isk FISH s s la K •

VI FORNYER OSS – HELE TIDEN! •FLERE SITTEPLASSER – NYE “SOFAKROKER”. •LADESTASJON OG WIFI VED BORDENE. •NY “MILKBAR” MED STORT UTVALG.

Hønengt. 80, Hønefoss Ring oss på 32 12 79 04 Ta kontakt for møte/overtidsmat.

SOFTIS

MILKSHAKE FRAPPÉ

KULEIS

SMOOTH

VENÅSEN RØRSERVICE AS Oppussing av bad • Vi tegner badet ditt og ordner med de håndverkerne du trenger Rehabilitering og nybygg • Levering og montering av alt VVS materiell • Installasjon av vannbåren varme Nytt kloakkanlegg • Vi ordner med grunnundersøkelser, søknadspapirer og de håndverkerne du trenger

SPØR OSS OM PRIS! Din lokale rørlegger

Tlf. 980 02 000

Døgnv akt

www.venaasen.no

Få en flying start på din bedrift med:

Etablererfondet www.honefossbank.no

Søknadsfrist

31.03.2018

NÆRINGSLIV: Gründere stimulerer til reiser i Norge Foto: skrapekartet.no

Setter Ringerike på

KARTET Lokal gründer lager aktivitetskart som inspirerer til Norgesreiser.

or halvannet år siden, etter en tur på Holleia, fikk Stian Slaatten Skistad fra Tyristrand en idé. – Inspirert av det flotte landskapet på Ringerike begynte jeg å tenke. Hvor i Norge har jeg egentlig vært? Jeg fikk en idé om å lage et kart som tydelig viste hvor man har vært og som var morsomt å bruke. Han fikk med seg gründerkamerat Olav Marius Lileng fra Sarpsborg, og Skrapekartet Norge var et faktum. De to møttes under studier på Ås og hadde lenge tenkt på å starte noe sammen. Foreløpig er skrapekartet et deltidsprosjekt, men de ser ikke bort i fra at kartbedriften etter hvert kan ta over for jobbene de har i dag. SKRAPEKARTET ER ET NORGESKART som viser alle kommunene i landet per 2016. På overflaten er det ”skrapelodd-materiale”, hvor man kan skrape bort de kommunene man har besøkt. – Det er en veldig fin måte å se hvilke deler av Norge du har sett og hvilke deler du ikke har sett, sier Olav. Kartet gjør det morsomt og enkelt å planlegge neste Norges-ferie. – Når man skraper tenker man på turer man har hatt, og det vekker fort gode minner, sier Stian. Med seg på laget fikk de Maria Berg-Leirvåg, også fra Ringerike. Hun har utdanning innen design fra Arkitekt- og designhøgskolen og driver eget designfirma. – Med et slikt produkt er vi avhengige av å ha topp kvalitet, så da trenger vi proffe folk. Vi utvikler ideene, men designet må andre ta seg av, smiler de to kameratene.

PRODUKTET BLE LANSERT FØR JUL og mottagelsen var over all forventning. – Vi hadde et par kampanjer på facebook, og etter noen uker var hele førsteopplaget revet bort, sier Olav entusiastisk. – Vi selger kart gjennom nettbutikken skrapekartet.no og til bedrifter som gaver til ansatte, legger Stian til. De jobber også med å få solgt inn kartet i suvenirbutikker og bokhandlere rundt i landet. Målet er at Skrapekartet Norge skal bli et produkt som er kjent over det ganske land. – Basert på mottagelsen vi har fått, jobber vi videre med å spre det første produktet, og utvikle nye karttyper. – Nå jobber vi med å lage en plakat med et utvalg av norske fjelltopper, sier Stian. Der kan du skrape topper etter at du har besteget dem. De unge herrene har planene klare, og oppfordrer alle som er interesserte til å besøke dem på skrapekartet.no og følge dem på facebook for å få nyheter og gode tilbud. Foto: skrapekartet.no

Stian Slaatten Skistad (til venstre) og Olav Marius Lileng med Skrapekartet.

Magasinet Ringerike 1/2018

La kjĂŚrligheten blomstre! Familier samles â&#x20AC;&#x201C; og gode minner skapes.

Kontakt oss gjerne for visning og tilbud: +47 32 14 00 00 / salg@klaekken.no www. klaekken.no