Nr 1 2013 by Rebell

RØD UNGDOMS BLAD NR 1 2013

10 TING

VI IKKE E HADD TEN HATT U UR FLERKULT

TEMA: ANTIRASISME

ARNFINN MIDTBØEN:

DISKRIMINERING I ARBEIDSLIVET

UNGDOM MOT RASISME:

FRA NY TIL UNG ORGANISASJON

nr.3 2011

VARME I VINTERKULDEN Januar virker litt som en slags høytid for antirasisme. De siste årene har vi sett store demonstrasjoner og folkebevegelser som sloss for en mer rettferdig asylpolitikk. For to år siden var det store bevegelser mot utkastelsen av Maria Amelie, som ble arrestert 12. januar 2011. I år har det vært store demonstrasjoner over hele landet for asylbarnas rettigheter. Det gir grunnlag for håp. Og håp trengs når FrP anklager innvandrere for å ødelegge norsk kultur, når AP gjennomfører innstramming etter innstramming i asylpolitikken og når selv SV går inn for at innvandrere skal stå skolerett og testes før de får statsborgerskap. Da ser det mørkt ut for oss som mener at alle mennesker er like mye verdt. Vi som kjemper mot rasisme. Når det gjelder rasisme i Norge er det mye som har gått feil vei de siste årene. Asyl- og innvandringspolitikken er triste eksempler på dette. Parti etter parti har ofret medmenneskelige prinsipper i en håpløs jakt på FrPs velgere. Utlendingsnemda gjennomfører utkastelser som systematisk bryter med FNs anbefalinger. Arbeiderpartiet har stått i spissen for nye regler for arbeidstillatelse som gjør at mange papirløse asylsøkere som tidligere har jobbet, bidratt og betalt skatt, nå går uten rett til å jobbe.

«VI KAN IKKE FOKUSERE PÅ ENKELTSKJEBNER»

«Regjeringen har ikke den luksus at vi bare kan tenke på enkeltindivider,» har statssekretær Pål Lønseth sagt om asylbarna. Asylpolitikken skal helst handle om ansiktsløse tall og numre. Ellers risikerer vi jo faktisk at politikere innser hvor umenneskelig den er. I dette nummeret av Rebell kan du blant annet lese om en slik

enkeltskjebne. 6 år gamle Nathan, født og oppvokst i Norge, står i fare for å bli «returnert» til et land han aldri har bodd i. Dette er realiteten i norsk asylpolitikk. POLITIKERSKAPT PROBLEM Mye av rasismen er et politikerskapt problem. I den grad norske velgere er innvandringsfiendtlige er dette alltid i mindre grad enn de partiene de stemmer på. FrPs velgere er mindre rasistiske enn FrPs politikk, Aps velgere er for en mindre restriktiv innvandringspolitikk enn Ap og så videre. Altså er det ikke bare sånn at partiene endrer politikk for å høste stemmer fra velgere som er mot innvandring, det er i stor grad partiene som har endret meningene blant velgerne sine, gjennom politikken og språket de bruker. Det betyr at vi kan vinne. Når flere tusen går i demonstrasjonstog i Norges kaldeste vintermåned for at asylbarna som Nathan skal få bli, gir det grunnlag for å tro at vi kan vinne mot politikerne. Vi kan endre norsk asylpolitikk, vi kan sloss mot hverdagsrasisme og vi kan bekjempe klasseskiller. Bare vi står sammen. Dagene blir stadig lysere. Den mørke vinteren går mot vår og varmere tider. Dersom dette også skal gjelde kampen mot rasismen må vi alle gjøre en innsats.

REDAKTØR

Ole Mjelstad

REDAKSJONEN

Anja Rollans Jenny Dahl Bakken Marte Teigen Nora Warholm Rebekah Gjelstad

LAYOUT

Marte Teigen

FORSIDEBILDE Nora Warholm

UTGITT AV

Rødts ungdomsorganisasjon Osterhausgt. 27. 0183 Oslo 22 98 90 70 ru@sosialisme.no www.rødungdom.no

nr.3 2011

HØYREEKSTREME

PARTIER PÅ FRAMMARSJ I EUROPA 8

10 TING PORTRETT

ASYLBARN

INNVANDRINGS-

REGULERENDE

HENSYNSLØSHET

UNGDOM MOT RASISME 11

AKTIVISME

FOLKEFEST MOT

RASISME

VI IKKE HADDE HATT UTEN FLERKULTUR

nr.3 2011

Innvandringsregulerende

hensynsløshet

Kan du lese denne teksten er du heldigare enn mange andre i verda. Antakeleg har du hatt ein relativ trygg oppvekst i eit av verda tryggaste land. Du beherskar til og med eit språk som har heile to skriftspråk. Detaljar, kanskje, men samstundes teikn på at du har det ganske greitt i kvardagen. Denne artikkelen skal handle om andre ungar som har vekst opp i same landet som oss, men som har vore mindre heldige. Mahdi Shabazi. Yalda Bahadori. Nathan Eshete. Dei har den skjebnen til felles at dei har foreldre som er asylsøkjarar utan opphaldsløyve. Denne artikkelen skal handle mest om Nathan, ein sju år gammal bergensk gut med foreldre frå Etiopia. Nathan snakkar kav bergensk, heier på Brann og speler fotball på Arna-Bjørnar. Han er fødd i Noreg. Hausten 2012 vart han kåra til årets bergenser, og vart feira av eit samla Bergen, deriblant ordføraren Trude Drevland frå Høgre. Høgre, spør du kanskje, er ikkje dei for ein restriktiv og kjip asyl- og innvandringspolitikk? Er ikkje dei på «det andre laget»? Det er dei, men det at ordføraren i Bergen tek til tårane når ho snakkar om Nathan, tyder på to openbare ting. For det fyrste at bergensarar har ein unik evne til å slå ring om alt som kan kallast bergensk og at dei er erkepatriotiske. For det andre

tyder det på at sjølv høgrefolk, og andre vi ikkje alltid identifiserer oss med, også innser at asylpolitikken i verdas rikaste land ikkje alltid er menneskeleg og riktig.

«Foreldra hans kan ende i fengsel i Etiopia, eit land Nathan ikkje kjenner og aldri har vore i.»

For kva er det eigentleg som skjer når ein sjuåring, fødd og oppvaksen i Noreg, vert tvungen til å «returnere» til eit land han aldri har vore i? Kva er dei magiske orda som får makthavarane på Stortinget og i regjeringa til å sove søtt til tross for at dei er ansvarlege for skjebnane til dei 450 ungane som sit på asylmottak og ventar? Jo, det er innvandringsregulerande omsyn. Det er omgrepet som gjer at Nathan vert eit nummer i rekka av dei 450 ungane. Dette omgrepet veg tyngre når Utlendingdnemda (UNE) skal ta ei avgjerd når det gjeld ein asylsøknad enn omsynet til ungar som er fødd og oppvaksne i Noreg. Noreg har fleire gong vorten kritisert av både FN og

Amnesty International for å bryte menneskerettane, spesielt når det kjem til desse mindreårige asylsøkjarane. I fjor då Nathan og familien fekk beskjeden om at dei skulle sendast ut av landet vart det utløyst eit stort engasjement over heile landet. Frå fleire lokalsamfunn strøymde det opprivande forteljingar om ungar som skulle sendast ut og vekk frå sine trygge oppvekstmiljø. Enkeltskjebnane vart tydelege og det folkelege opprøret var uunngåeleg. I Bergen vart det raskt oppretta ei støttegruppe med Aina Heldal Bøe i spissen. Ho er mor til Nathan sin besteven og har vore støttegruppa sin talsperson. Ho var ikkje klar over at familien Eshete ikkje hadde opphaldsløyve då ho i fjor fekk beskjeden om at dei skulle sendast ut av landet. I november kom ein knusande dom i Høgsterett; asylbornas tilknyting til riket skulle ikkje telle like mykje som dei innvandringsregulerande omsyna. Nathan og familien lever i uvisse og frykt, men skal i retten igjen 19. februar for å anke dommen. Foreldra hans kan ende i fengsel i Etiopia, eit land Nathan ikkje kjenner og aldri har vore i.

nr.3 2011

– Det er komen ny informasjon om Etiopia som tilseier at det er farleg å returnere, og det er mykje fokus på borns rettar – så håpet om at dette skal ende godt er der i aller høgste grad, seier Aina. Over heile landet vert det i desse dagar arrangert støttemarkeringer for asylborna. Saka har engasjert folk frå Jan Erik Vold til fleire LO-lag og ulike politikarar. Det kan verke som om «alle» forstår kor inhuman og kjip denne delen av asylpolitikken er. Til tross for dette kan regjeringas asylpolitikk synast å vere prega av eit behov for å tiltrekke seg veljarar frå høgresida – utan heilt å lykkast. For som sagt er det tverrpolitisk semje i fleire lokalsamfunn om å slå ring om eins eigne born. Det er berre i UNE og i regjeringa – med Arbeidarpartiet i spissen – kor ein kan ta ansvar og endre noko konkret

i denne runden av saka. Det er fleire konsekvensar av innstramminga i asylpolitikken, som den raudgrøne regjeringa gradvis har innført som ein ikkje høyrer så mykje om i riksmedia. Blant anna har innstrammingane ført til at færre og færre asylsøkjarar har mogleik til å arbeide og betale skatt. Når ureturnerbare asylsøkjarar, slik som dei som kjem frå Etiopia, får avslag på søknadane sine, vert livet plutseleg satt på vent. Noreg har ingen returavtale med Etiopia. Og asylsøkjarar har ikkje i utgangspunktet rett til å arbeide. Dei som i fleire år har betalt skatt og bidrege til samfunnet på lik linje med andre, vert plutseleg tvungne til å sitte på asylmottak utan noko å fylle dagane med. Dette er skammeleg, ulogisk og – som behandlinga av asylbarna – med

eit ubehageleg preg av at at regelrytteriet i UNE er til større skade enn noko anna. Når systemet er utforma slik at statistikken teller meir enn borns rettar, så er det på tide å endre nettopp systemet. Det er på tide å rette raseriet dit det høyrar heime, nemleg mot det systemet som gjer at ungar som Nathan og Yalda vert reduserte til tal i staden for det dei er, små born som fortener ein trygg og god oppvekst på lik line med alle andre ungar. Dei skal få spele fotball, lære å lese og skrive, legge seg om kvelden utan å vere redde for kva morgondagen bringer og føle seg trygge på skulen, heime og hos vener. Dei skal ikkje straffast fordi det finst folk som meiner at systemet er viktigare enn menneske. Det skal vi alle bidra til å forandre. Fordi vi kan. Tekst: Lone Lunemann Jørgensen

nr.3 2011

VANSKELIG

Å FÅ

JOBB

Rebell har snakket med Arnfinn Midtbøen, stipendiat på Institutt for Samfunnsforskning (ISF) om diskriminering i ansettelsesprosesser. Midtbøen har sammen med Jon Rogstad fra forskningsstiftelsen FAFO kommet frem til at arbeidssøkere med utenlandsklingende navn har 25% mindre sjanse for å komme på jobbintervju. De sendte ut 1800 parvise fiktive jobbsøknader til reelle stillingsutlysninger, og dybdeintervjuet 42 av arbeidsgiverne. Søknadene var helt like når det kom til utdannelse, arbeidserfaring, alder, kjønn og så videre. Begge skreiv prikkfritt norsk, og hadde skolegang, høyere utdanning og arbeidserfaring fra Norge. De skilte seg bare fra hverandre ved at den ene hadde et utenlandsklingende navn. - Det var kjempestore forskjeller mellom kvinner og menn, og mellom privat og offentlig sektor. Det er vanskelig å snakke om det som ett fenomen, og det kan være ulike ting som skaper diskriminering i ulike settinger. For eksempel fant vi ganske store ulikheter i bransjer der det allerede er mange med minoritetsbakgrunn som jobber. Midtbøen tror ikke det er én enkelt grunn til at sjansen til å bli innkalt til intervju er så mye mindre for folk

med utenlandsklingende navn: - Det er flere teorier om hva som skaper diskriminering. Den ene er rasisme, altså at man heller vil ansette folk som ligner på en selv og er hvite i huden, og velger dem selv om andre kandidater er bedre. Det er neppe veldig utbredt. - Så har vi det som økonomene kaller for statistisk diskriminering, som går ut på at fordi det finnes store sysselsettingsforskjeller mellom innvandrere og majoriteten, så vil en del arbeidsgivere tenke at en som kommer fra en gruppe med lavere sysselsetting er dårligere enn en som ikke gjør det.

- Sosialpsykologene er veldig opptatt av at det er ikke gitt at dette har noen forankring i virkeligheten, og det kan være stereotypier. Økonomene tror at arbeidsgiverne har utrolig masse kunnskap om produktivitet, men jeg tror de intervjuene vi har gjort med arbeidsgivere avkrefter akkurat det. - Det er mye av det arbeidsgiverne tror som er fordommer, men ikke nødvendigvis rasisme, eller veldig negative holdninger. Mye handler om usikkerhet og frykt, koblet opp til stereotypier og fordommer om hva man kan om språk og så videre. Begge søknadene var skrevet på prikkfritt norsk, og de fiktive søkerne hadde skolegang, høyere utdanning og arbeidserfaring fra Norge. På tross av dette var arbeidsgiverne Midtbøen og Rogstad intervjuet veldig opptatt av problemer knyttet til blant annet språk. - Et viktig funn i undersøkelsen var at mange av arbeidsgiverne kom tilbake til språkproblemer, utdannelse tatt i utlandet og arbeidsetikk, på tross av at vi fortalte at søkerne var født og oppvokst i Norge. Konsekvensene av dette er store for barn av innvandrere som har gått på norske skoler og er norske, men som likevel har tradisjonelle navn. Dette er assosiasjoner og stereotypier som knytter seg til innvandrerbefolkningen, men som ikke kan overføres til den oppvoksende generasjonen.

nr.3 2011

Midtbøen og Rogstad fant også ut at det var høyere sannsynlighet for at utfallet var diskriminerende hvis det var veldig mange søkere til jobben. - Når du får mange søknader må du ha en eller annen form for screening av søkerne. Arbeidsgiverne vi intervjuet mente at de gjør det på helt legitime måter, og at det bare handler om kvalifikasjoner. Men når vi ser så store forskjeller så tror jeg at det å ha et utenlandsklingende navn er en av de tingene som man sorteres ut for. - Vi så at små, private bedrifter diskriminerer mer. Vi har en diskrimineringslovgivning i Norge som beskytter minoriteter mot diskriminering, som blant annet har det man kaller proaktive tiltak. Man skal jobbe aktivt mot diskriminering og for likebehandling, og man har rapporteringsplikt. De proaktive pliktene som er knyttet til etnisitet gjelder bare for offentlige bedrifter og private bedrifter med over 50 ansatte. Det er interessant når det viser seg at private bedrifter med under 50 ansatte er de som diskriminerer desidert mest i vår undersøkelse.Midtbøen mener det minste man kan gjøre er å sørge for at alle bedrifter har disse forpliktelsene. - Man har en diskrimineringslovgivning som beskytter mennesker som blir diskriminert på arbeidsplassen, men når man sender en søknad og får et avslag er det vanskelig å dokumentere at det har skjedd diskriminering. I tillegg mener Midtbøen at det er for lite oppfølging av de proaktive tiltakene. - Det er først og fremst de som vil drive med proaktive tiltak som gjør det. I tillegg får ikke de som ønsker å føre en diskrimineringssak for retten økonomisk støtte, så det koster veldig mye, i tillegg til at det er vanskelig å bevise. - I gamle dager sa man at «noen steder er det grenser for politikk», og det er vanskelig fordi det er grenser for hvor langt man kan gå i å regulere særlig private arbeidsgivere. Tekst: Runa Fjellanger. Foto: Institutt for Samfunnsforskning.

Bjørn Sigurd Svingen leder i Fellesforbundets sentrale ungdomsutvalg

LO-KONGRESS MAI 2013 Til våren skipes Norges største politiske verksted. På LO-kongressen forhandles det mellom 22 forskjellige arbeidstakerorganisasjoner (forbund), som samlet representerer ca. 900.000 medlemmer. Det er en stor begivenhet. Samtidig som det er et tungt, demokratisk verksted. En mastodont er ikke lett å snu rundt. De fleste av forslagene som skal behandles, er sendt inn via klubber, avdelinger og foreninger fra hele landet. Så har de blitt silt gjennom sine respektive forbunds vedtaksorgan (landsstyrer og forbundsstyrer). Mange av disse igjen, baserer seg på hvert enkelt forbunds foregående landsmøter. Så skal LO-sekretariatet ha et ord med i laget, før redaksjonskomiteene legger siste finpuss etter debatten, eller forhandlingene. Så går man til vedtak; vedtak som står i fire år. På kongressen kaller man nemlig debattene for forhandlinger. Og det er de jo. Det skjer hele tida forhandlinger mellom forbundene, mellom ledelse og «grasrotrepresentanter,» EØS-tilhengere og EØS-motstandere, klimaforkjempere og kraftsosialister. Det er spennende og viktig. Vedtak på LOkongressen former hvordan LO ledes i perioden. Og i kraft av sine mange medlemmer gjennom medlemsforbundene, har LO stor påvirkning både på samfunnsdebatten og realpolitikken. Men det er et trangt nåløye å komme gjennom. På kongressen er det bare 315 representanter. Om man regner det om til medlemmer per delegat, står det nesten 3000 medlemmer bak hver enkelt. Mange forbund har valgt sine delegasjoner, andre er i ferd med å gjøre det. Samtidig som man skal være representativ for sine medlemmer i kraft av verv, får man lett en motsetning mellom det, og en speiling av medlemmene. Det er vanskelig å ivareta hensyn til både bransjer, kjønn, alder, etnisitet, og i det hele tatt. Jo færre representanter et forbund har, jo vanskeligere er det å speile medlemsmassen. Dette er et problem, særlig med tanke på hvor utpreget HVIT forsamlingen er. Både i hudfarge og hårfarge. Mange av de som har de største utfordringene i arbeidslivet i dag, er ikke hvite, middelaldrende menn som er tynne i hyssingen. Ikke til forkleinelse for seniorpolitikken, det er store og viktige utfordringer der også. Men det er unge arbeidstakere, og de med minoritetsbakgrunn, som merker presset fra arbeidskjøperne mest. Og da er de nødt til å få muligheten til å bidra til de vedtak som skal få bukt med dette. Dette er en demokratisk utfordring som må settes på dagsorden på kongressen. Vi smykker oss med demokratibegrepet som hederstegn, men da må det vises i praksis. Slike nødvendige endringer kan vedtas på LOkongressen. Forutsatt at man slipper gjennom silinga, er ute i tide, og får forsamlinga med seg.

nr.3 2011

Vi får ofte høre at rasisme ikke er et stort problem. Men rasismen lar seg lett nedfelle i tall. Enten det gjelder bolig eller ansettelser kan vi peke på en systematisk diskriminering. Noen ganger går det på navn, andre ganger på religion eller hudfarge. En nystartet organisasjon nekter å finne seg i dette.

21. mars 2012 samlet ungdom fra ulike miljøer, partier og organisasjoner seg til stiftelsesmøte hos Antirasistisk Senter. Når møtet var ferdig hadde en helt ny organisasjon sett dagens lys. Ungdom mot rasisme var stiftet og styret var klar for å ta fatt på jobben med å stable organisasjonen på beina. En av de som ble valgt til styret, og som senere ble nestleder er Aslak Bergersen. Rebell tok en prat med ham, bare et par uker før organisasjonen skal avholde sitt første landsmøte. Aslak er student og har tidligere hatt verv i organisasjoner som Operasjon Dagsverk og Elevorganisasjonen. Han gleder seg til Ungdom Mot Rasisme skal vedta en politisk plattform de kan jobbe ut fra: – Vi har ikke hatt noe landsmøte før. På oppstartsmøtet ble det bare vedtatt vedtekter og valgt et styre. Vi har sittet uten vedtatt politikk, og det skal bli veldig spennende å vedta politisk plattform. Det gjør at vi lettere kan jobbe strategisk mot rasisme, og vi får se hva medlemmene har lyst til å jobbe med, sier han. – Vi skal på en måte ta skrittet fra å være en ny, til å være en ung organisasjon.

Mange i den antirasistiske bevegelsen har lenge sett behovet for en ny ungdomsorganisasjon som jobber mot rasisme. Den utløsende faktoren var avsløringene av omfattende medlemsjuks i SOS Rasisme.

«Vi trenger store grep i asylpolitikken, både i praksis og i forvaltning»

Bergersen om bakgrunnen for stiftelsen. Han understreker at det er mange medlemmer og lokallag som har gjort en kjempegod jobb i SOS Rasisme – Det er mange som har gjort en viktig og god innsats i SOS Rasisme, og jeg er ikke ute etter å sverte dem. De hadde mange lokallag som gjorde en viktig innsats, men som organisasjon har de ikke fungert godt nok

Til kamp mot hverdagsrasisme

Det er ingen tvil om at arbeidet mot rasisme er viktig. Selv peker Aslak på blant annet asylpolitikk og økonomi som områder der Ungdom Mot Rasisme kan spille en viktig rolle.

– Alle ungdomspartiene fra Rød Ungdom til Fremskrittpartiets Ungdom og deler av fagbevegelsen gikk sammen – Vi trenger store grep i asylpolitikken, og tok initiativ til en ny organisasjon. både i praksis og i forvaltning. Vi har Vi hadde oppstartsmøtet vårt på FNs også store utfordringer innen sosial internasjonale dag mot rasisme i fjor. politikk. I Oslo ser vi konsekvensene Det har lenge vært et tomrom i den av at de etniske skillelinjene følger de antirasistiske organiseringen: SOS økonomiske skillelinjene. Uten en god Rasisme hadde tidligere en stor funksjon, sosial politikk vil det være vanskelig å men organisasjonen klarte ikke å jobbe gjøre de strukturelle endringene som målrettet politisk eller aktivistisk kreves, innenfor boligmarkedet og mot rasisme, de siste årene, forteller arbeidsmarkedet, sier han.

nr.3 2011

- Det må jo være et evig mål å bekjempe rasisme, og da må det være et mål å bekjempe de som ytrer seg eller handler rasistisk. Organisering lokalt mot hverdagsrasismen er kanskje den største utfordringen.

Veien fra stiftelsen til i dag

Arbeidet i Ungdom Mot Rasisme har siden starten vært preget av at de er en helt ny organisasjon. Mye måtte bygges opp fra grunnen av. – Vi har dessverre vært tvunget til å være opphengt i organisasjonsarbeidet. Vi må gjøre veldig mye for første gang, det tar tid å finne ut av og få på plass, forklarer Aslak. Men nå begynner det å gi resultater. – Vi har 450 registrerte medlemmer, og har oppretta 6 lokallag. Vi har avholdt et landsstyremøte og hatt opp til et titalls oppslag i media. Organisasjonen har vært summen av sentralstyrets arbeid for lenge, det er først de siste månedene at vi har hatt ordentlige lokallag.

hvert lokalmiljø for seg. Vi må kunne snakke med ungdom der sånn at de kan fortelle hvor kampen står i dag. Det er ungdom selv som kan si «sånn er det her og her sliter vi med dette» og vi må bruke UMR som verktøy for å forandre det.

Fra ny til ung organisasjon

«Det er et spørsmål om tid før vi blir tusenvis av medlemmer og et titalls lokallag»

Nå er forberedelsene til landsmøtet godt i gang, og Bergersen har store ambisjoner for hva Ungdom Mot Rasisme skal bli. Han peker likevel på at det fortsatt er en god del som gjenstår før organisasjonen er der de vil være.

– Vi må fortsette å jobbe med en del organisatoriske ting framover. Vi har et mål om å bli en landsdekkende organisasjon. Vi jobber også med å skaffe pengestøtte. Til nå har vi klart oss uten de store pengene. Et av målene er at De seks lokallagene som allerede er organisasjonen skal bli godt kjent blant startet er i Troms, Oslo, Asker og Bærum, ungdom. Telemark, Trondheim og Østfold. Noen har nettopp startet, andre er godt i gang – Om et år håper jeg at ungdom i like med arbeidet mot rasisme. stor grad vet hva Ungdom Mot Rasisme er, som de vet hva AUF og Operasjon – Noen lokallag har hatt blant annet Dagsverk er. Jeg håper vi kan være en hatt åpne medlemsmøter, skolebesøk betydelig bidragsyter i norsk offentlighet, og har starta samarbeid med andre at vi kan jobbe opp mot lokalpolitikere organisasjoner i sine lokalområder. For for å få til de målene man setter seg eksempel har lokallaget i Troms tatt i lokallagene, om det er møtested for kontakt med en organisasjon som jobber ungdom, jobbtiltak for ungdom eller mot diskriminering av kvener og samer. tiltak for å jevne ut boligmarkedet sånn Det er veldig spennende fordi vi må se at alle har like forutsetninger for å

komme inn. Det er en lang vei dit, men det er absolutt oppnåelig. Vi har ikke hatt muligheten til å jobbe aktivt opp mot ungdomspartier og enkeltsaker enda, men det tror jeg bare er et spørsmål om tid. Det er et spørsmål om tid før vi blir tusenvis av medlemmer og et titalls lokallag, før vi blir veldig mye større. Først da kan vi spille en stor rolle i norsk politikk.

Aslak håper mange flere har lyst til å bli medlemmer av Ungdom Mot Rasisme. – Det er veldig mange som har kommet til meg med utfordringer om hva Ungdom Mot Rasisme kan og bør være, men jeg vil komme med en utfordring tilbake. Jeg vil oppfordre Rebells lesere til å bli med i Ungdom mot Rasisme og være med å forme oss. I motsetning til etablerte organisasjoner er Ungdom mot rasisme litt som modellkitt akkurat nå, det er lett å være med å forme organisasjonen til det man vil den skal være. Det er en oppfordring jeg vil gi til alle antirasister, avslutter han. Tekst og foto: Ole Mjelstad

Du kan lese mer om

Ungdom Mot Rasisme på deres nettsider

www.ungdommotrasisme.no

Om UMR

»» Ungdom Mot Rasisme ble stiftet 21. mars 2012. 1. - 3. februar avholder organisasjonen sitt første landsmøte. »» Organisasjonen er ledet av Mida Adampour (leder), Mari Røsjø (generalsekretær), Aslak Bergersen (1. nestleder), Vetle Bo Saga (2. nestleder) og sju andre sentralstyremedlemmer.

»» I dag består UMR av seks lokallag og 450 registrerte medlemmer. »» Alle ungdomspartiene, fra RU til FpU, tok initativ til stiftelsen etter lang tids misnøye med SOS Rasisme.

s r e t s u b myth nr.3 2011

m o r e t My

g n i r d n innva Myte 1:

INNVANDRERE

STJELER

JOBBENE VÅRE

Mange forskere mener at Norge er helt avhengig av den økende arbeidsinnvandringen vi har her i landet. Vi har en av verdens laveste arbeidsledighetsrater, noe som tilsier at det er jobber nok til mange. Vi kan jo også legge til at våre kjære nabo «søta bror» kommer på andreplass etter Polen, når det kommer til hvem som er den største innvandrergruppen i Norge.

Myte 2:

ALLE INNVANDRERE

SNYLTER PÅ

STATEN

I november 2011 var arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere på 6,1 prosent i motsetning til 1,8 prosent blant resten av befolkningen. Riktig nok er det større arbeidsledighet blant innvandrere enn etnisk-norske, men dette skyldes helt andre ting enn viljen. Visste du at det er 25% mindre sjanse for å bli kallt inn til jobbintervju dersom du har et utenlandssklingende navn?

Det finnes mange myter om innvandring der ute, blant annet i kommentarfeltene på de store nettavisene. Rebell har tatt jobben med å faktasjekke påstandene deres, og presenterer her sannheten om fem vanlige myter om innvandring:

Myte 3: ALLE MUSLIMER ER

EKSTREMISTER

Carl I. Hagen uttalte i 2005 at alle terrorister var muslimer. Han stod fortsatt på dette den 14. august 2011, da diskusjonen kom tilbake etter de grusomme terroraksjonene 22. juli. Til tross for fordommene som finnes om den «forferdelige» og «voldelige» religionen Islam, fremmer Koranen tro, håp og fred. De aller fleste muslimer avskyr terrorhandlinger og den voldsomme økningen av vold i verden. Viste du at for eksempel selvmord er forbudt ifølge islamsk tro? Meningsmålinger som har blitt utført de siste årene blant muslimer i ulike land, viser at det overveldende flertallet av verdens muslimer ønsker demokrati og fred. Ekstremister finner man i alle religioner, men av 294 terroraksjoner utført i Europa i 2009 sto islamister kun bak ett, i følge Europol.

Myte 4: INNVANDRERE KLARER

IKKE INTEGRERE SEG I DET NORSKE

SAMFUNNET

Det noen ser på som integreringsproblemer er i realiteten økonomiske problemer. La innvandrere jobbe, lære seg språket

og bygg rimelige boliger for alle – så skal du nok se at det egentlig ikke er så verst. Med mindre du forveksler integrering med assimilering og mener alt handler om pinnekjøtt, bunad og kristendom da.

Myte 5:

MUSLIMENE VIL

ISLAMISERE NORGE

OG EUROPA

Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og Norwegian Defence League (NDL) drar alle muslimer over samme kam og hevder at de alle er farlige terrorister. Det blir feil å generalisere et helt folkeslag på denne måten når de fleste muslimer er fredelige og vennlige mennesker som vil praktisere sin religion på en god måte. Islamofobi er rasisme. Slik rasisme sprer organisasjoner som SIAN og NDL. Tall fra 2010 viser at kun 3 prosent av befolkningen i Norge er muslimer. En artikkel i Aftenposten 3. desember i fjor hevder at det nå finnes flere katolikker i Norge enn det finnes muslimer, så det skal nok mye til for at muslimene islamiserer Norge. Tekst: Rebekah Gjelstad

nr.3 2011

Seher Aydar Leder i Rød Ungdom

15. desember 2012. I Klosterparken på Grønland samlet en gruppe demonstranter fra Norwegian Defence League (NDL) og Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) seg, for å demonstrere mot det de kaller «islamisering» av Norge. Noen hundre meter unna, på Grønlands Torg arrangerte over 40 organisasjoner en folkefest mot rasisme, som samlet 1000 mennesker. De ville vise at flerkultur ikke kan trues av høyreekstreme grupper. Folkefest mot rasisme er et aksjonsnettverk som ble startet etter 22. juli 2011, og har arrangert flere vellykkede markeringer med brei oppslutning blant politiske partier, organisasjoner, og fagforeninger. I tillegg til Oslo har det også vært arrangert folkefester i Trondheim og Stavanger. Ofte som motmarkeringer til NDLs forsøk på å spre rasisme og fremmedfrykt. Etter 22. juli skulle Norge bli et mer tolerant, åpent, og trygt samfunn. Vi gikk i rosetog, hyllet mennesker av ulik opprinnelse for deres innsats for Norge, det forandret landet vårt. Men det var dessverre ikke alle som ville være med på denne forandringen. «Stopp islamiseringen av Norge» og «Norwegian defence league» er en deler av en europeisk islamfiendtlig bevegelse. I England er den tilsvarende organisasjonen English Defence League beryktet for sine voldelige demonstrasjoner. De påstår at muslimer har en hemmelig plan om å ta over Europa, og har tatt på seg oppgaven med å opplyse det europeiske folk om trusselen. Det er denne fremmedfrykten nettverket Folkefest mot rasisme vil bekjempe.

Folkefest for alle Folkefesten startet på Jernbanetorget, før demonstrantene gikk i tog til Grønlands torg. Til tross for et massivt politiombud var motdemonstrasjonen fredelig. Det hele ble trommet i gang av trommegruppa fra Lakkegata skole, til applaus fra de fremmøtte. I tillegg til appeller fra blant annet Kari Helene Partapuoli, leder i Antirasistisk Senter, Mina Adampour, leder i Ungdom mot rasisme og Amanda Eldnes, leder i Jernbaneforbundets ungdomsutvalg var det også dans og musikk på programmet. Tilreisende romfolk serverte kyllingsuppe og Antirasistisk senters prosjekt «Tea Time» serverte marrokansk te på Grønland basar. Alle slags folk deltok på markeringa. Fra blitzere i svarte skinnjakker med lilla hår og raddisungdom med palestinaskjerf og buttons til politikere, barnefamilier, voksne, ungdommer, og eldre. Pønkerne stod side om side med barnevognene. Hele Grønland sydet av liv. Sammen mot rasisme. Tekst og foto: Nora Warholm

JEG ER ANTIRASIST Jeg er antirasist. I Norge i 2013 trenger vi fortsatt antirasister. Rasismen splitter grupper som har felles interesser, og setter dem opp mot hverandre. De fleste av oss taper på det. Når høyreekstreme marsjerer i gatene, staten sender asylbarn ut av landet til en usikker framtid, eller folk ikke får jobb fordi de har utenlandske navn, er alt dette forskjellige former for rasisme. Rasisme går først og fremst utover den som blir ramma, men skaper også urettferdig samfunn. Rasisme rammer hele samfunnet og finnes i forskjellige former. Vi må bytte ut systemet som diskriminerer mennesker ut i fra hvor de kommer fra, deres hudfarge, kjønn, tro og økonomi. Vi må jobbe mot alle former for rasisme og diskriminering. Ikke aksepter at klassekameraten din, arbeidskameraten din, naboen din eller hun du ikke har blitt kjent med enda blir urettferdig behandla. Ikke aksepter at du blir urettferdig behandla. Rasisme i Norge i dag handler om meg og deg. Bli med i kampen mot rasisme. Felleskap og respekt er løsninga!

nr.3 2011

HØYREEKSTREME PARTIER

PÅ FRAMMARSJ I EUROPA

De siste årene har stadig flere høyreekstreme partier og organisasjoner vokst seg store i Europa. Økonomiske nedgangstider og krise skaper enorm frustrasjon og sosiale tragedier blant Europas befolkning. Høyreekstreme partier vokser ved å skylde dette på innvandrere i stedet for å se på hvordan krisen er skapt av det økonomiske systemet.

Nederland:

Partiet for frihe

Et nederlandsk enmannsparti grunnlagt av Geert Wilders, en høyreekstrem politiker som blant annet er bannlyst fra Storbritannia på grunn av sine ekstreme holdninger. Har vært tredje største parti i Nederland, men gikk noe tilbake ved valget i 2012: Fra rundt 15% til rundt 10% av stemmene.

Belgia: Vlaams Belang

Blir regnet som en av de mest ekstreme høyrepopulistiske partiene i Europa, og jobber blant annet for å sende ut alle innvandrere som ikke vil la seg assimilere. De er en videreføring av Vlaams Blok, som ble lagt ned etter at partiet i 2004 ble dømt for rasisme i Belgisk rett. Får rundt 7% av stemmene i valg.

Frankrike:

Front National

Partiet ble stiftet av JeanMarie Le Pen i 1972 og ledes i dag av hans datter Marine. Partiet jobber mot innvandring, særlig fra muslimske land. På grunn av valgsystemet i Frankrike har de liten innflytelse i parlamentet, men Marine Le Pen fikk 17% av stemmene i presidentvalget i 2012.

nr.3 2011

Sverige: Sverigedemokraterna Innvandringskritisk og høyrepopulistisk parti i Sverige. Har historisk hatt tette bånd til svenske nynazister, men har gjort sitt beste for å framstå som mer moderate. Fikk i 2010 5,7% av stemmene og kom dermed for første gang inn i det svenske parlamentet.

Finland:

Sannfinnene

Er Finlands tredje største parti med 19% av stemmene. De er et høyrepoulistisk og nasjonalistisk parti som blant annet jobber for en strengere asylpolitikk og for å avskaffe svenskopplæring i skolen.

Tyskland:

Tysklands nasjonaldemokratiske parti

Har eksistert siden 1964 som et nynazitisk parti. Etter et brakvalg med 9% av stemmene i delstaten Sachsen uttalte partiets pressetalsmann at «60 år etter at allierte bombefly la Dresden i aske, taler valget i dag på vegne av et fritt og uavhengig Tyskland. Ingen skal få hindre oss i å kjempe for Riket!» Og ja, partiet ønsker at Tyskland skal skifte navn tilbake til «Det tyske riket!»

Hellas:

Gyllent daggry Nynazistisk parti i Hellas som har vokst fra 0,29% i 2009 til 6,9% ved parlamentsvalget i juni 2012. De har dermed 18 seter i parlamentet. Hellas er rammet av en dyp økonomisk krise, som partiet har utnyttet til å vokse på innvandringskritikk.

Ungarn: Jobbik

Stilte til valg for første gang i 2006 og fikk da rundt 2% av stemmene. I 2010 fikk de 16,7% og vokste fra 0 til 47 representanter i parlamentet. Jobber aktivt mot jøder og romfolk i Ungarn. Har tette bånd til paramillitære organisasjoner.

nr.3 2011

ting1

ting 1010

Stengt tatt hadde ikke vi nordmenn hatt mye annet en sau, kål og frostskader, om det ikke hadde vært for flerkultur og handel med andre land.

vi ikke hadde hatt uten

flerkultur

fyrverkeri

I år 200 i Kina ble kinaputter brukt for å skremme vekk onde ånder, eller spre hell og lykke. Det at kineserne oppfant kruttet har med andre ord gitt oss i norden mye moro.

papir

De første formene for papir kan dateres til 3000 år f.Kr. i Egypt. Papyrus, som det het den gangen, ble laget av papyrusplanter som det vokste flust av rundt elven Nilen. Først 4100 år senere startet papirproduksjon i Europa. Det tok litt tid, men vi er glad for det. Det hadde jo vært litt kjipt å lese Rebell på steintavle.

r&B 3

Beyoncé, Mariah Carey, Usher, John Legend, osv. Listen er lang. Det de har til felles er at de er R&B-stjerner. Sjangeren Rythm and Blues er en videreutvikling av jazz og blues, som vokste fram i de afroamerikanske miljøene i USA på 20- og 30-tallet. Først i Norge var Little Earl Wilson, som flyttet til Norge i 1964 og kort tid etter dannet bandet The Sapphires.

kaffe De første sporene av kaffebønner finner vi 1500 år tilbake i Etiopia, og det var også her de første kaffehusene dukket opp. Denne oppkvikkende drikken spredde seg fort mot nord og kom til Norge på 1600-tallet.

Tekst: Marte Teigen

kebab 5

sjokolade

fotball

Velsmakende godteri som lages av bønner fra kakaotreet. Disse trærne ble dyrket av mayaindianerne fra år 600 og kom til Europa sammen med Christofer Columbus i 1502. Kakaotreet kan bare dyrkes 20 breddegrader sør og nord for ekvator, så uten venner i sør hadde det vært vanskelig å spise sjokolade i Norge.

Norsk

Da svartedauen kom til Norge i 1349 ble det opprinnelige norske skriftspråket svekket. På grunn av kalmarunionen og senere unionen med Danmark var det ikke mye igjen av det opprinnelige norske språket da Norge ble uavhengig i 1814. Dermed kan man si at norsk stort sett er dansk.

Forskjellige variasjoner av fotball finner vi spor av flere steder i verden, men dagens offisielle regler kommer fra England. På 1800-tallet ble fotball spilt på mange forskjellige måter i engelske skolegårder, derfor bestemte de seg for å standardisere reglene. Cambrige-reglene kom i 1884 og er det vi kjenner som fotball i dag. 54 år senere ble Norsk Fotballforbund stiftet.

Til middag, om natten eller som «frokost». Kebab passer alltid. Denne herlige retten kom til oss takket være tyrkisk arbeidsinnvandring til Europa og kom først til Norge på 1950-tallet. Og til tross for sine 1200 kalorier og frynsete rykte kunne vi aldri sett for oss et liv uten kebab!

nr.3 2011

pizza

Nordmenns favorittmiddag er verken fårikål, tørrfisk eller smalahove. Den mest spiste middagen i Norge er nemlig pizza! Den er som kjent fra Italia og nordmenn spiser 28 millioner Grandiosa frossenpizza i året. Bellissimo!

potet

Urfolket som bodde i Andesfjellene i Peru dyrket og spist potet fra omkring 2000 år f.Kr. Da poteten kom til Europa mente mange den var giftig. Noen mente også at den var skapt av djevelen, siden den vokste under jorden. Norge var imidlertid et så fattig land at vi tok imot den med åpne armer, og fra år 1757 kan vi dokumentere at det har blitt dyrket potet i Norge.

ANTIRASISTISK

QUIZ

1) Hvilken borgerrettighetsforkjemper er kjent for talen «I have a dream» 2) Hva heter det nynazistiske partiet som i 2012 fikk 21 seter i den greske nasjonalforsamlingen? 3) Hva heter den antirasistiske stiftelsen den svenske krimforfatteren Stieg Larsson arbeidet for? 4) Hvilken kontroversiell politiker fra Demokratene har fått plass i Utlendingsnemda? 5) Hvilken jazz-sangerinne er kjent for sangen Strange fruit om lynsjingen av svarte amerikanere på 1930-tallet? 6) Han er født i Pakistan, er festivalsjef for Mela, kunstnerisk leder for Stiftelsen Horisont og var den første lederen for Antirasistisk Senter. Hvem snakker vi om? 7) Hvilket år ble apartheidregimet i Sør-Afrika opphevet? 8) Hvilken Arbeiderparti-politiker skapte stor ståhei da han omtalte Gabons president Omar Bongo som «Bongo fra Kongo»? 9) Hva heter lederen i Ungdom mot rasisme? 10) Hvilket britisk ska-band hadde en hit med låta Racist friend? 11) Hvem har skrevet Svartebok over norsk asylpolitikk? 12) Den såkalte Jødeparagrafen forbød jøder, jesuitter og munkeordener adgang til Norge på 1800-tallet. Hvilken kjent norsk dikter arbeidet for å oppheve den? 13) Hvor ligger Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter?

1. Martin Luther King 2. Gyllent daggry 3. Expo 4. Vidar Kleppe 5. Billie Holiday 6. Khalid Salimi 7. 1994 8. Thorbjørn Jagland 9. Mina Adampour 10. The Specials. 11. Rune Berglund Steen 12. Henrik Wergeland 13. I Vidkun Quislings gamle bolig Villa Grande på Bygdøy i Oslo