PUTSJ #2/2021 – SKOG by Miljømagasinet Putsj

#2/2021

SKOG

URSKOG AVSKOGING ARTSMANGFOLD 1

ANNONSE

Få land i verden har et bedre utgangspunkt for bærekraftig matproduksjon enn Norge. Det har vi et ansvar for å utnytte. DU kan bidra ved å bry deg om hvordan maten produseres, og å bevisst velge norsk. Vi bønder lover å produsere på en mer bærekraftig måte, og å innfri klimaavtalen.

REDAKTØR Sol S. Sandvik sol@putsj.no

SKOG #2/2021

S.4

Leder

Visste du at

Norsk skog gjennom 100 år

Om avskoging

Tre i skogen

Intervju med Trude Myhre

Kommentar: Statens ansvar

Den siste europeiske urskog

Russiske protester mot søppelfylling

Arter som påvirkes av hogst

Ecosia: En grønn søkemotor

ILLUSTRASJON OG FOTO Hanna Nysæter, Johanna Warberg, Linn-Tone Skaug, Magnus Ruud, Pauline Hovland, Sina Øversveen, Stian Tranung, Zilvinas Andriuskevicius

Om biobrensel og bioøkonomi

Plakat

Thors kåseri

Bokmelding: Urskog

ANSVARLIG REDAKTØR Therese Hugstmyr Woie

Kommentar: Innsikt fra Madagaskar

Vellagret skog

Myter fra Marka

Lover og regler i skogen

Kommentar: Trær og klimamål

Skogsapper

Påvirkningsguide for lokallag

Lokallag: Naturvernstudentene

Oppskrifter

Miljøverneren

Quiz

Kryssord og sudoku

GRAFISK DESIGNER Camilla Voutilainen Nordbø camilla@putsj.no FORSIDE Magnus Ruud

SKRIBENTER Aksel Gøytil Bødtker, Asya Fomina, Emma Tomlinson, Freia Catana Aasdalen, Gina Gylver, Hanna Nysæter, Ida Marie Lund Bratlien, Jannicke Totland, Karina Straume, Kaspara Stoltze, Linn-Tone Skaug, Magnus Ruud, Mari Qviller, Milly Meyer, Morten Hansen, Sandra Butoyi, Shan Amin, Sina Øversveen , Thor Due

S.35

S.34 TRYKK Haakon Arnesens Trykkeri AS OPPLAG 7400 ANNONSER Sollien Marketing Putsj utgis fire ganger i året. Medlemskap i Natur og Ungdom inkluderer abonnement, og koster 50,- første år, deretter 100,- årlig. Abonnement uten medlemskap koster 190/240 årlig for privatperson/bedrift. Vil du abonnere? Skriv til putsj@putsj.no eller send sms NU MEDLEM til 2377.

S.12

S.23

LEDER

Skogens nye konge

I lys av vårens nyheter om at polske styresmakter ga klarsignal til hogst i Europas siste urskog, Bialowieza, er det tydelig at vi trenger mer skog i monitor.

Utgaven Putsjs skribenter intervjuer, kommenterer, forteller og forklarer om avskoging, urskog, skogsaktivisme – og historiene bak.

Dette var for mange en vekker for at ting ikke står så bra til som vi har trodd. En ting er i hvert fall tydelig: Når det kommer til skogen, har vi ikke oversikt over planer og hogst i større skala.

Vi ser nærmere på hva som skjer med flora og fauna om vi fortsetter hogst, hvordan hogst påvirker selv om det plantes like mye ny skog, og at det heller ikke er så enkelt som at en bare «NORDMENN ELSKER kan slutte å hogge i skogen. For hva er SKOGEN, MEN HAR VI Vi vet hva vi ser alternativet? Vi lærer om både politisVi merker det først når det rammer vår NOK KUNNSKAP TIL Å ke, levende og historiske aspekter ved nærskog. Når gravemaskiner kommer TA GODT VARE PÅ DEN?» skogen. til hytten, trær felles ved stien for søndagsturen, og den aller siste urskogen i Europa trues I slutten av utgaven er NU-sidene, med råd til lokal- først da det går opp for oss hvilke grep som tas. Tenk lag, intervju med et nyoppstartet studentlag, miljøverda på alt vi ikke ser. Kanskje er det også vanskeligere ner-spalten og kryssord. Vi har også fått ny quizmaså arbeide “for skog” enn å mobilisere mot en spesifikk ter, som forhåpentligvis kan frustrere og underholde aktør. engasjerte hoder landet rundt! Det er mye som står på spill, og mange skjulte verdier Jeg er ny redaktør i Putsj, og har flyttet fra byfjell på finnes i urørt natur. Derfor er det ekstra spennende å vestlandet til marka i hovedstaden. Redaksjonen og se på hvordan skogsaktivisme hjelper i arbeidet for å jeg ser frem til mange spennende utgaver. best forvalte den og artene som lever der. Vi sier gjerne at elgen er skogens konge, men mennesket tok over Om du er interessert i å bidra selv, eller har innspill til for lenge siden. Heldigvis: Jo mer vi vet, jo bedre kan tema, saker, eller tilbakemeldinger – ta kontakt! vi forvalte den. Sol S. Sandvik Magasinredaktør sol@putsj.no

VISSTE DU AT

VISSTE DU AT? Ut på tur, aldri sur! I Norge er man vant til å ferdes i både skog og mark blant gran, bjørk, og furu. Men visste du dette om skogen vår? Tekst og foto: Linn-Tone Sandnes Skaug

• Skogen utgjør nesten 38% av Norges landareal. Det vil si at mer enn 120 tusen kvadratkilometer land er skogdekket, som tilsvarer størrelsen til fylkene Troms og Finnmark pluss Trøndelag – til sammen!

• Det finnes omtrent tretti forskjellige tresorter i Norge!

• Bjørk er den desidert mest utbredte tresorten, med hele fire milliarder trær. Til sammen er det over ti milliarder trær her til lands!

• Samtidig er kun 3% av Norges skog er eldre enn 160 år.

• En gammel eik kan ha flere individer på seg enn det er innbyggere i Oslo.

• Blant mye gammel skog, er det ikke uvanlig å kunne finne eiketrær som antas å være opptil tusen år gamle.

• Allemannsretten er de fleste godt kjent med, men visste du at i tillegg til å ferdes forsvarlig hvor du selv ønsker i utmark og skog, kan du også nyte de ville vekster skogen har å by på? Alt fra nøtter til sopp, multe til kantarell, blåbær og tyttebær, you name it!

Nå som du er blitt hakket klokere på skog, eller dersom dette var ren repetisjon for skog-elskere, håper jeg du legger ekstra merke til alt det fantastiske skogen har å by på. Neste gang du er på tur, alene eller i selskap med noen; plukk noen ville blåbær, sett deg under ei furu, og nyt den friske duften av skog!

AVSKOGING

ET LAND UTEN TRÆR Skogen forsvinner bit for bit for å gi plass til veier, hus, og beitemarker i Norge. Urskogen er borte. Men hvor farlig er dette, egentlig? Tekst: Freia Catana Aasdalen Illustrasjon: Stian Tranung

Klimagassregnskapet fra 2015 viste at en stor del av Norges innenlandske klimagassutslipp kommer fra avskoging. I 2015 tilsvarte utslippene fra avskoging alle innenlandske flyreiser i Norge det året - 1,3 millioner tonn CO2. Utslippene fra avskoging samme år tilsvarte også en fjerdedel av utslippene fra veitrafikk - 10,3 millioner tonn CO2. Avskoging i Norge Avskoging i Norge skyldes vanligvis små og gradvise utvidelser. Lokalt å virker ikke et par nye hus, en bredere vei eller en ny parkeringsplass som noe stort naturinngrep men til sammen fører alle disse små utvidelsene til mye avskoging. Av norsk avskoging skyldes 18 prosent av totalt areal som avskoges omlegging til beite, 13 prosent nydyrking og 68 prosent utbygging.

Intervjuer med 17 norske kommuner utført av NIBIO på vegne av Miljødirektoratet i 2020 viser at mange beslutningstakere ikke er oppmerksomme på at avskoging i Norge er et problem. Dermed er det ingen overraskelse at beslutninger om utbyggingsprosjekter ikke preges av hensyn til klimagassutslipp.

«DET ER ET PARADOKS AT NORGE INVESTERER TRE MILLIARDER ÅRLIG I Å FORHINDRE AVSKOGING I UTLANDET, MENS VI BRUKER UNDER EN MILLIARD PÅ Å BEVARE VÅR EGEN SKOG.» Praktisk talt all urskog i landet vårt er ødelagt, og omtrent 58 kvadratkilometer skog har blitt ryddet hvert

år siden 1990 i Norge. Siden man har plantet ny skog har det totalt ikke vært noen stor forandring på skogarealet. Selv om det kan høres bra ut, er det dessverre ikke så enkelt at man bare kan plante en ny skog. Urskogens rikdom Gammel skog har større artsmangfold, med mange forskjellige trær, dyr og planter. 75 prosent av norsk skog har likevel blitt utsatt for flatehogst, der man feller alle trær samtidig for så å lage en treplantasje. Siden de nye trærne plantes samtidig er resultatet en skog med helt like trær, som resulterer i at mange arter ikke overlever. Trude Myhre, seniorrådgiver i WWF, beskriver denne typen skog som «en grønn ørken», og sier at det er like ille med våre tre-plantasjer som palmeolje-plantasjene i regnskogen.

AVSKOGING

Det er et paradoks at Norge investerer 3 milliarder årlig i å forhindre avskoging i utlandet, mens vi bruker under 1 milliard på å bevare vår egen skog. En av årsakene til dette er at det er lite kunnskap om problemet, og at forskere har hatt en tendens til å forske mer på regnskog enn vår egen skog her i Norden. Livsviktige prosesser Avskoging endrer både landskap og klima. Når trærne forsvinner mister jordoverflaten sin beskyttelse, og solstråler fører til uttørking, erosjon og jordtap. Konsekvensen av en tørr jordskorpe, er at det etterpå vil veksle mellom tørke og at vannet flommer over og forbi siden det ikke kan trenge ned i jordbunnen. Flomvann fra avskogede områder frakter med seg jord og leire til elver og vann. Dette vil igjen medføre

forsumping, oversvømmelser og i verste fall at stabil leirjord blir forvandlet til rasfarlig kvikkleire fordi saltet skylles ut – som i Gjerdrum. Det er altså ingen tvil om at trær og skog er viktig. Avskoging bidrar også til klimaforandringer. Gjennom fotosyntesen omdanner trær karbondioksid til oksygen. Å hugge ned trær medfører at færre trær kan bidrar. Det er ikke det eneste: Både trær og jord har organisk bundet karbon i seg, som frigjøres når trær fjernes. I tillegg kommer det klimagasser fra dødt organisk materiale. Ifølge Norsk Skogbruk er det videre klimagassutslippet fra tidligere skog avhengig av hva man gjør med området. Å lage en beitemark vil for eksempel medføre langt mindre skadelig utslipp enn for eksempel å gi plass for boliger, parkeringsplasser og veier.

HVA ER AVSKOGING? Store norske leksikon forklarer: «Nedhugging og/eller brenning av naturlig skog i et slikt omfang at naturlig gjenvekst reduseres eller opphører. Hensikten med avskogingen er å gi plass til oppdyrking, beitemark, plantasjer, bebyggelse, transportmidler, demninger eller å utvikle virke til trekull og brensel»

AVSKOGING

HVA KAN DU ELLER LOKALLAGET DITT GJØRE? Noe må gjøres for å forhindre at vi mister mer av vår verdifulle skog. Her er forslag til hva du, alene eller med lokallaget ditt, kan gjøre:

Skog og politikk I motsetning til mange andre land har vi heldigvis regler som skal forhindre avskoging i stor skala. Men befolkningsvekst og økt velstand fører til et behov for mer plass. Dersom man ikke velger å bruke plass mer effektivt, for eksempel ved å bygge blokk i stedet for et hus med stor hage, må bygge noe ned. Ofte er det skogen som «MANGE ryker.

Det viktige arbeidet Faktisk er debatten om skogvern mye bedre enn den kunne vært på grunn av NU-arbeid på 90-tallet. Skogvern var den gang en like opphetet debatt som ulvedebatten er i dag. NU fikk gjennomslag for to viktige strukturelle endringer, nemlig at skogvern ble frivillig og at skogvern ble finansiert av staten.

Det er viktig at vi fortsetter å pushe BESLUTNINGSTAKERE på lokale skogTil tross ER IKKE OPPMERKSOMME vernsaker og på for re- PÅ AT AVSKOGING I NORGE regjeringen når glene vi de skal bestemme ER ET PROBLEM.» har, er det hvor mange penger d e s s v e rsom skal dedikeres re mange til skogvern. Skogunntak. Et vern er dyrt, og eksempel er at regjeringen det er en sak som ofte nedpriplanlegger å bygge E6 gjennom oriteres dersom ingen maser på naturreservatet Lågendeltaet politikerne – dette gjelder til og på Lillehammer. Lågendeltaet med de grønne partiene. har vært naturreservat - altså vært beskyttet under Norges En fortsatt nedprioritering av strengeste form for naturvern skogen vil føre til at vi om få – siden 1990. I år skal det avår ikke har mer gammel skog gjøres hvor nye E6 skal gå, og igjen, noe som igjen vil ha alde som bygger veien sier at man vorlige konsekvenser for natur, «bare kan lage et nytt reservat klima og biologisk mangfold. en annen plass». Det er altså Det er på tide at vi gjør som reell fare for at veien blir bygd Lorax og kjemper for å verne der, selv om mange lokale har vår verdifulle skog. organisert seg for å motarbeide at det skjer.

• De viktigste sakene i forhold til skog er å forhindre avskoging og å øke skogbudsjettet. Press politikere, enten med leserinnlegg, aksjoner eller noe helt annet. • Lær mer selv! I magasinet får du en smakebit på fakta om skog, men det er mye interessant kunnskap du kan finne selv. Lik Naturvernforbundet og Natur og Ungdom på sosiale medier, da får du med deg webinarene våre om temaet. • Spre kunnskap. Om folk skal engasjere seg i en sak er det nødvendig at de er opplyst om den. Se dokumentarer eller hold foredrag på skolen eller for lokallag! Dokumentarene «Skogen verden glemte» og «Norges Villmarker» er gratis på NRK TV, og David Attenboroughs «A life on our planet» på Netflix anbefales. • Bruk nettleseren Ecosia – de bruker profitten fra annonser til å plante trær. • Følg med på utbygging lokalt, og demonstrer eller mobiliser til aktivisme dersom uforsvarlige naturinngrep er planlagt.

SKOG I NORGE

NORSK SKOG: før, no og fram i tid

Vi høyrer mykje om korleis skogen er ein nøkkel for ei berekraftig framtid, men kor mykje vil vi ofre for å la skogen gjere sin del av jobben? Tekst: Karina Straume Foto: Linn-Tone Sandnes Skaug

Skogen har i lang tid vore viktig for nordmenn. Den har vorte brukt til brensel, mat, våpen, reiskap og byggematerialer i fleire hundre år. Norge sin eksport av trevirke starta allereie på 1300-talet til store delar av Europa. Når vassaga kom rundt 200 år etterpå gjorde ho det lettare å produsere meir trevirke raskare, og skognæringa i Norge vaks. På 1500-talet ser vi også at dei første politiske restriksjonane i skogbruket kom, både for å sikre vårt eige behov for tre og for å sikre skogen for framtidig bruk. Då sirkelsaga kom i 1840 og framover, skaut sagbruks- og treforedlingsindustrien fart i Norge. Skogen vart no blant anna råstoffkjelde for papirproduksjon. Satsing på skog Overgangen til industrisamfunn mot slutten av 1800-talet la samla sett press på skogane i Norge. På starten av 1870-talet eksporterte vi til dømes 2 millionar kubikkmeter tømmer kvart år. Dermed var-

te det ikkje lenge før «Det Norske Skogselskap» vart danna. Skogselskapa arbeidde blant anna med skogreising og oppretta planteskular. I 1919 vart «Landsskogstakseringen» oppretta, som grunna stor bekymring for tilstanden til skogen i landet skulle måle nett det. Målingane for 20-talet viste at det ikkje stod veldig bra til med den norske skogen. No vart det sett i gong ei auka satsing på skog. Myndigheitene la eit banebrytande skogpolitisk grunnlag for eit nytt skogbruk i mellomkrigstida. Men det var ikkje før i 1932, då skogvernlova kom, at staten innførte avgifts- og tilskotsordningar for å styrke skogbruket. Større økonomiske tilskot vart i etterkrigstida gitt til blant anna skogkulturarbeid og skogreising langs kysten. No skulle eit skogbruk med planting og pleie av bartre takast i bruk for å sikre tilgangen på trevirke for framtida. Berre på 50- og 60-talet vart det samla sett planta

SKOG I NORGE

over 100 millionar tre i Norge årleg. Industrien endrar skogbruket Industrisamfunnet effektiviserte skogbruket med motorsag, traktor og skogsvegar i etterkrigstida, og dei første store moderne industriane i Norge var nettopp trelast- og treforedlingsindustrien. Treforedlingsindustrien kunne dessutan bruke heile trestokken i tillegg til stokkar i alle fasongar og størrelsar. Dermed vart det opna opp for andre hogstformer enn berre dimensjonshogst. Gjennom flatehogst og planting kunne ein no få tettare skog med større årleg tilvekst enn før, då tilveksten før hadde vore dårleg grunna mykje gammal skog som ikkje vart teken ut. Eit døme på eit tiltak som vart sett i verk i etterkrigstida for å styrke skogbruket var skogreisinga langs norskekysten. Frå 1960–1975 var

utplantinga av sitkagran, som opprinneleg kjem frå Nord-Amerika, på sitt høgaste. Det vart planta ut nesten 25 000 dekar sitkagran årleg i denne perioda. Mange stadar har sitkagrana spreidd seg ut av dei planta områda og endra tidlegare åpne landskap til tett skog.

«SKOGEN VÅR VEKS ALTSÅ SOM ALDRI FØR, MEN VI STÅR FRAMLEIS OVANFOR NOKRE VANSKELEGE VAL NÅR DET KJEM TIL SKOG.» Trass i at skogreisinga gjorde jobben sin med å kle norskekysten med skog er det ei negativ side ved ho også. I dag vert det nemleg brukt store ressursar på å fjerne sitkagran frå områder der den truar andre artar eller av andre grunnar bør fjernast. Mange artar som naturleg held til i områda som sitka-

grana har vorte planta i, som bjørk og furu, må vike for den robuste grana. Protest fra naturvernarar Frå 1970-åra vaks det fram ein motstand mot den plantinga og flatehogsten som skogbruket hadde utvikla seg til å bestå av. Denne motstanden kom frå natur- og miljøvernarar og handla om at det biologiske mangfaldet i skogen måtte bevarast. Sitkagrana er eit godt døme på dette. I dag ser ein at i områder der det er planta sitkagran vert dei lokale klimatiske forholda endra. Plantinga er til dømes tett, og dermed slepp det lite lys ned til skogbotnen. Sitkagrana har også lengre og fleire greiner enn den norske grana. Derfor vert skogbotnen i mykje større grad dekt av barnåler som etter tid vil forsure jordsmonnet. Slik førar planting av sitka-

SKOG I NORGE

Kilde: NIBIO - Landsskogtakseringen 1919-2018 og Statistisk sentralbyrå 1919-2018.

gran, ein framand art, til ei endring i artsmangfaldet der den vert planta også når det gjeld dyre og fugleliv. Status i dag Heilt sidan 1950-talet har hogsten av skog lege godt under tilveksten per år. Samla sett har all utplantinga av tre, dei lengre vekstsesongane, den auka boniteten og gjengroinga av kulturlandskapet ført til at det i dag er tre gongar meir skog i Norge enn det var på starten av 1900-talet. I dag er det 978 millionar kubikkmeter tømmer i norske skogar, og i perioden 2014–2018 vart skog tilsvarande 53 prosent av tilveksten hogd. Noko som vil seie at skogen vår er i stadig auke. Vi har altså ikkje det same problemet i dag som på starten av 1900-talet. At vi høgg meir skog enn vi plantar. Så kva problem står skogen ovanfor i framtida? Og kva kan skogen hjelpe oss med vidare? I

2019 vart det planta 225 000 dekar skogsmark, og om ein følgjer med i nyheitsbiletet får ein eit inntrykk av at vi skal fortsette med å plante skog. «Klimaskog» viser til rolla skogen har fått som karbonsluk og karbonlager når det vert snakka om klimakrisa og tiltak knytt til den. Skogen vår veks altså som aldri før, men vi står framleis ovanfor nokre vanskelege val når det kjem til skog. Skal vi bruke flatehogst og norsk tømmer til å fase ut ikkje-fornybare ressursar? Skal vi motarbeide kjøp og kast-mentaliteten i dagens samfunn som den store produksjonen av varer underbyggjer, og heller gå tilbake til til dømes plukkhogst? Skal vi plante skog på fjellet og la kulturlandskap vekse att til fordel for karbonlagring, eller skal vi verne om dei økosystema som er att i det eksisterande kulturlandskapet vårt?

Skogen si framtid Mange meinar at om vi skal bremse klimakrisa må vi ofre nokre ting på vegen. Kanskje blir kulturlandskapet ein slik ting. Om vi skal plante mest mogleg tre for å erstatte ikkje-fornybare materialer må vi kanskje også ofre nokre økosystem til fordel for flatehogst og store areal med skog? I Regjeringa sin klimaplan for 2021–2030, står det «Ein del av det vi gjer i skogen i dag, har effekt på klimaet dei neste ti åra, men mange tiltak har først og fremst verknad på lengre sikt.» Det viser at dei som styrar landet vårt også ser nødvendigheita av å ofre noko på vegen mot eit leveleg klima. Mitt spørsmål til politikarane er berre om dei vil ofre det tradisjonsrike kulturlandskapet vårt heller enn å ofre det svarte gullet?

TRE I SKOGEN Tre på tre på tre i skogen. Det er mange trær i skogen, men Putsj fant tre mennesker og hørte om deres forhold til skogen! Tekst og foto: Sina Øversveen

ELINE (25) SIVILINGENIØR INNEN VANN OG MILJØ

Har du en skog du føler er litt «din»? Nå, og mens jeg studerte, tar jeg den skogen jeg får: Den som er nærmest. Men hjemme, der jeg er fra, har jeg en fast skog, selv om jeg pleier å gå mest ved kysten når jeg er der. Skogen der, hvor vi ofte gikk søndagstur, er kanskje mest «min». Hva bruker du skogen til? Å gå, for det meste, enten på ski eller på beina. Jeg er i skogen for å nyte stillheten, suse rundt og koble av. Hva er viktig for deg med skogen? Det er viktig å lære og kjenne naturen. Mange som ikke er så opptatt av naturen, skjønner kanskje ikke «greia». Selv om jeg er ingeniør og liker bygg og sånn, så er det viktig å ikke se på det hele tiden.

Er du redd for at noe skal skje med skogen? Selvsagt. Den er jo kjempeviktig for små økosystemer! Det er kanskje litt nerdete å si, men det er viktig å ta vare på. Og så blir jeg skikkelig sint når noen kaster søppel i naturen. Det er viktig at det er like fint etter at vi har vært på tur. Hva tenker du om hvordan skogen blir tatt vare på i Norge i dag? Det føler jeg at jeg burde kunne mer om. Jeg tror nok det er dårligere enn det kunne vært. Men samtidig er det jo viktig å huske at det er en bra ressurs. Treverk kan brukes til mye, massivtre har jo blitt en greie og det kan være veldig bærekraftig å bruke. Det er jo bedre å bruke treverk fra Norge enn sjeldne tretyper fra regnskogen.

OLE MARTIN (28)

ELEKTRONIKKINGENIØR Har du en skog du føler er litt «din»? Jeg er ikke skogeier, men nå er det skogen der jeg bor. Jeg har ingen favorittskog, men jeg liker Bøkeskogen i Larvik der jeg er fra. Hva bruker du skogen til? Gå tur og overnatte. Så er skogen også et fint sted å bare være. Hva er viktig for deg med skogen? At det er stille og ikke noe søppel. Jeg går ut i skogen for å slappe av, så for meg er det viktigst at det ikke blir mye unaturlige lyder. Det er litt kjipt å være ute i skogen og det blir overdøvet av feststøy. At man kommer litt vekk fra byens sus er viktig.

Er du redd for at noe skal skje med skogen? Jeg føler at vi har såpass god forvaltning av skogen i Norge at jeg ikke er bekymret for at noe skal skje med den. Det er ikke sånn at jeg går rundt og bekymrer meg for det. Hva tenker du om hvordan skogen blir tatt vare på i Norge i dag? Jeg synes at skogen i Norge blir forvaltet ganske bra, ut fra hva jeg hører. Jeg synes det er ganske bærekraftig, at det opprettholder interessene til både de som driver med skogbruk og de som går tur.

HILDE (73) PENSJONERT ONKOLOG SAMMEN MED FINN (76), PENSJONERT BARNELEGE

Har du en skog du føler er litt «din»? Gaustadskogen i Oslo. Det er ved her vi bor, og er skogen som går fra Rikshospitalet og nordover. Jeg har bodd i området her siden jeg var 2 år. Finn har bodd her siden han var 33. Hva bruker du skogen til? Vi bruker skogen til ski. Og å gå turer, sånn som i dag. Vi er også mye sammen med barnebarna og går og leker. Og så er vi glade i å plukke sopp! Hva er viktig for deg med skogen? Sopp og nyttevekster er viktig med skogen. Og det å gå i naturen og roen. Det er litt dårlig med det med ro akkurat her, fordi det er helikoptertransport til sykehuset. Frisk luft er viktig. Vi liker å komme på nye steder og det er fint å komme seg rundt.

Er du redd for at noe skal skje med skogen? Ja. Akkurat nå leser jeg Dag Hessen sin bok Verden på vippepunktet. Jeg synes han er troverdig. Det er ganske skummelt. Jeg er redd for at man tar ned for mye skog, blant annet på grunn av at det binder mye karbon. Det er skummelt med utbygging, folk trenger marka. Hva tenker du om hvordan skogen blir tatt vare på i Norge i dag? Jeg tror det er veldig variabelt. Det er lite urskog igjen i Norge. Det burde vært vernet bedre, mener jeg. Men samtidig må man plante, og ikke bare la alt gro igjen. Noen er flinke. Vi har hytte, og der har de nok latt alt stå som det står. Det er ikke bare bra om det blir for tett heller, da brekker mye trær om vinteren. Mye skog er veldig plantet, det er ikke så fint. Her er det veldig mye blandingsskog.

INTERVJU

SKOGENS VOKTER Biolog Trude Myhre (42) har kjempet skogens sak siden hun var NUer på 90-tallet. Hva har skjedd siden da? Tekst: Kaspara Stoltze Foto: Naturfotograf Arne Nævra

Trude Myhre knyttet tidlig sterke bånd til skogen. Barndomshjemmet på Vestlandet lå ved kanten av en stor skog. Her oppdaget hun for første gang den store gleden som naturen ville gi henne. – Fra jeg var liten tilbrakte jeg mye tid i skogen for å hente meg inn når jeg var sliten eller lei meg. Det har vært både turarena og en kilde til nye krefter, sier Myhre. Fra lokallag til internasjonalt miljøvern I dag er Trude Myhre rådgiver i World Wildlife Fund, men det var i Natur og Ungdom at skogverngnisten ble tent. Etter en periode i lokallaget på Vestlandet begynte hun å jobbe i NU sitt sentralstyre med fokus på skog. – Da vi jobbet med skogvern på 90-tallet og starten av 2000-tallet var det store konflikter, forteller Myhre.

Hun aksjonerte sammen med andre i Natur og Ungdom mot hogsten av Trillemarka-Rollagsfjell som de mente måtte vernes. På lik linje med aksjonen mot gruvedeponi i Førdefjorden tok de i bruk sivil ulydighet, og satte seg på hogstmaskinene i protest. Noe som endte med politianmeldelser.

«ENKELTPERSONER KAN FÅ TIL TING, GANSKE STORE TING.» – Perioden på Trillemarka lignet en skyttergravskrig. Preget av mange konflikter og trusler. Det var til tider skummelt, og minner om situasjonen med ulv som vi ser i dag, sier Myhre. Arbeidet i Natur og Ungdom var en av årsakene til at Myhre endte på biologistudiet ved Universitet i Oslo. – Jeg tenkte egentlig at jeg skulle bli biolog for å få en sterkere stem-

me i skogsaken. For jeg merket at de voksne som jobbet med skog hadde mer tyngde fordi de var biologer, sier Myhre. Myhre rakk akkurat å fullføre masterstudiet da telefonen ringte. Tilbudet var drømmejobben, sier hun selv. – Jeg hadde siste eksamen 19. desember. 4. januar ringte Nina Jensen som da var generalsekretær i WWF og tilbød meg jobb, fordi jeg både hadde erfaring fra miljøorganisasjon og biologiutdannelse, forteller Myhre. – Da jeg startet i WWF var så og si hele konflikten tatt ut av skogvernet. Skogeierforbundet sa på Stortinget at alle er enige om skogvern, det eneste vi mangler er pengene. Plutselig var det en fryd å jobbe med skogvern. Under fire prosent er vernet Etter ni år i WWF er det fortsatt

TRUDE MYHRE

enormt mye å gjøre. Per dags dato er kun 3,9 prosent av norsk skog vernet. Målet Stortinget har satt er å nå 10 prosent vern, men de har ikke satt en dato for når det skal være gjort. WWF mener at målet må nås innen 2025. – Det er paradoksalt at vi er så flinke til å verne i utlandet og pålegger andre land å verne sin skog for klima. Samtidig som vi gjør det motsatte her hjemme, forteller Myhre. Det er stadig pengene som setter kjepper i hjulene. Hovedfokuset til Myhre er nå å øke skogvernsbudsjettet. – Det viktigste er at regjeringen setter av nok penger i budsjettet. Hvis de setter av en milliard nå i årene fremover så vil vi klare å nå målet om 10 prosent skogvern, sier Myhre. – En milliard høres ut som mye penger, men jeg har en venn i Veg-

Vern av skog trekker hun frem som de viktigste og beste miljøtiltaket for å redde truede arter og begrense CO2-utslipp.

Den store sorgen og seirene Myhres nære forhold til skogen gjør det vondt å se hogsten i hvitøyet. Hun forteller at når et skogsområde blir flatehogd vil skogen aldri bli den samme. Det gjør vondt, men da prøver hun å fokusere på seirene.

«JEG PRØVER Å TENKE AT JEG MÅ GJØRE DET JEG KAN PÅ ET AVGRENSET OMRÅDE.»

– Klimaangsten og natursorgen opptar meg hele tiden, men man må holde motet oppe. Jeg prøver å tenke at jeg må gjøre det jeg kan på et avgrenset område. Og ikke tro at jeg kan gjøre noe med alt.

direktoratet som pleier å si at bygger vi et lyskryss mindre, så har vi de pengene.

– Uansett hva slags skog du har er det best for klimaet å la den stå i fred. Det er så enkelt som Jens Stoltenberg sa da han satte i gang regnskogsmilliardene: det enkleste klimatiltaket er å la være å hogge. Og det gjelder i aller høyeste grad her i Norge, fordi vi har boreal- og barskog som er den skogen som lagrer mest karbon i verden, forklarer Myhre.

Myhre har likevel fått til mye. Arbeidet med Natur og Ungdom bidro til å endre verneformen i Norge fra tvangsvern til frivillig vern, med gode kompensasjonsordninger for skogeiere. Uten denne endringen tror hun verken skogvernbudsjettet hadde økt eller målet om 10 prosent vern hadde blitt vedtatt i Stortinget.

INTERVJU

– Enkeltpersoner kan få til ting, ganske store ting. Vi må feire de tingene vi faktisk får til, slik som ordningen med frivillig vern, at skogvernbudsjettet er firedoblet siden 2012 og hver gang nye skogområder vernes, sier Myhre. Fremover håper hun at flere borgere kommer på banen. Ingen demokratisk prosess – Jeg tror miljøbevegelsen har vært litt for snille med skogbruket. Vi har snakket om antall truede arter, mye tall og holdt oss faglige. Vanlige folk derimot blir engasjert når de ser at soppskogen deres blir flatehogd, blåbærskogen deres blir flatehogd, turskogen der de går om søndagene blir flatehogd, sier Myhre. Noe som fører til en stor sorg for mange, forteller hun. – Folk er opprørte. Etter at jeg var i NRK-serien Min natur og gikk fra Oslo til Trondheim før valget i 2017, har jeg fått mange henvendelser fra folk over hele landet som føler at det ikke er noe de kan gjøre. De får ikke vite om hogsten før den har skjedd, og da er det for sent, sier Myhre.

Det er i dag ingen meldeplikt om en skogeier skal kutte skogen sin, med unntak av Oslomarka. – Det gjør det vanskelig for vanlige folk å engasjere seg, fordi det ikke er noen demokratisk prosess. Alle andre ting som hytteutbygging og vindmølleutbygging finnes det en prosess med høringer og befolkningen kan komme med innspill, starte underskriftskampanjer, skrive leserbrev og gi kommunen beskjed om at dette er du imot, forteller Myhre.

«JEG ØNSKER MEG EN FOLKEBEVEGELSE FOR Å TA VARE PÅ SKOGEN.» Natur og Ungdom må på banen En styrke ved miljøvernorganisasjonene er at de har kunnskap om hvordan de kan påvirke politikken. Gjennom å spre denne kunnskapen blant befolkningen kan vanlige borgere bidra til å stanse hogsten i nærskogene deres, påpeker Myhre. – De trenger den kunnskapen vi som har vært med i Natur og Ungdom har lært på kurs om hvordan man kan påvirke. Grep som å vekke positiv oppmerksomhet om den

skogen du vil beskytte og prate med skogeieren på forhånd. Engasjementet for skogvern var stort i Natur og Ungdom på 90- og tidlig 2000-tallet. Myhre mener det derimot fokuset er betydelig mindre i organisasjonen i dag. – Natur og Ungdom er en utrolig viktig stemme i miljøkampen. Jeg ønsker at Natur og Ungdom skal være mer banen når det kommer til skog. Det store skogengasjementet har jeg savnet, forteller hun. – Jeg ønsker meg en folkebevegelse for å ta vare på skogen. Skogvernsaken trenger mange stemmer og må holdes varm, påpeker hun. Derfor kan det være avgjørende at de unge ikke mister den ut av syne. – Natur og Ungdom er kanskje de flinkeste til å kommunisere at ting må skje. Vi trenger nå de unge stemmene. Det er jo dere som skal arve denne kloden med alle problemene, avslutter Myhre.

KOMMENTAR

Statens ansvar Skogen er en stor gullgruve fylt av sårbar natur og biologiske skatter. Den er så viktig for alt liv at vi har mål om vern. Likevel raseres store skogområder hvert år. Tekst: Sandra Butoyi Illustrasjon: Pauline Hovland

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Da er det latterlig at vi i 2021 enda er villige til å bytte ut skogsområder med unødvendige motorveier. Skogen huser 60 prosent av alle norske arter, og det sies at halvparten av Norges nært truede arter har skogen som sitt leveområde. Nedbyggingen og bruken av skog truer artsmangfoldet. Vi er gode til å snakke om om skogens betydning og sette mål vår å ta vare på den. Men når alt kommer til stykke, så forblir det nettopp det: fine ord som aldri følges opp.

ne skogen er mer artsrik enn plantet skog, da de fleste planter og dyr foretrekker variert skogmiljø. Når vi vet at de fleste dyr og planter lever best i en skog med variasjon, så hjelper det lite å rasere skog for deretter å plante ny.

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes, men vi er ikke i nærheten av å nå målet. Skal vi klare å ta vare på artsmangfoldet trenger vi tiltak som verner gammelskog. Gammelskog er full av trær i ulike høyder og alder. Den-

Skogbruk er en viktig næring i Norge. Det er ingen hemmelighet at vi ikke kan verne all skog i landet, men måten vi bruker skog på må bli mer bærekraftig og ta vare på utrydningstruede arter og naturens skatter. Et sted å starte er å

«DET HJELPER LITE Å RASERE SKOG FOR DERETTER Å PLANTE NY.»

ta et oppgjør med måten staten gir penger til bit-for-bit nedbygging av gammelskog. I dag gis det penger til å bygge ned gammelskog ved å lage vei og gjøre endringer i skogen. Når vi vet hvor viktig skogen er for livet på jorden, så bør vi bruke mer penger på å verne skog istedenfor å hogge den ned. Klimakrisen og naturkrisen går hånd i hånd. Skog er naturens karbonlager, og et enkelt klimatiltak er å verne mer. Norge er gode på å ta vare på skog i resten av verden. Hvert år sendes det milliarder for å besvare skog i sør, men på hjemmebanen blir lite gjort. Det norske skog-paradokset må ta slutt. Skal vi klare å hindre at de sjeldne artene dør ut må vi bruke statens muskler til å verne den eldste skogen.

URSKOG

EUROPAS SISTE

URSKOG

Hvordan det moderne mennesket har stykket opp og tapt urskogen som en gang dekket mer enn hele Europa. Tekst og illustrasjon: Magnus Ruud

Tallerkenstore sopp, milleniumsdyp mose, bregner med vingespenn som påfugl, meterdype furer i femhundre år gamle eiketrær, biologisk samspill, destillert i den fuktige jordlukten som bærer vitne om en kanskje glemt tilstand, et fjernt kollektivt minne om hvor vi kommer fra. Et tapt paradis For ca seks millennier siden, strakk det seg et skogbelte fra Russland, gjennom Nord-Amerika, Canada, Storbritannia, Irland, Europa, Skandinavia, Tyrkia og Kina. En uutforsket, ikke-navngitt urskog som hvilte over nesten hele den nordlige halvkule, to tredjedeler av Europa lå dekket av skog. Iløpet av de neste seks tusen årene har mennesket i sin jakt på dominans og kontroll lagt øde mer enn halvparten av all skogen i Europa, i dag er vi på et nivå hvor mer enn 150 kvadratkilometer raseres årlig. Greenpeace anslår at Europa besitter 3 prosent av verdens totale urskog. Tilbake står noen fragmenter av urskog, navngitt og avgrenset. Det er i hovedsak deres utilgjengelighet fra øks og sag som har bevart dem, fremfor noen historisk vilje til å ta vare på vår opprinnelse. Hytte eller hage Selv om man i senere år har hatt vett til å verne om de resterende stumpene, er det ikke så selvsagt som man kanskje skulle ønske. Da Natur og

Ungdom, og Naturvernforbundet ville øke det fredede reservatarealet i Trillemarka, hjem til 138 rødlistede arter ifølge Biofukus, med ca. 210 kvadratkilometer skog, medførte dette en seksårskonflikt med lokale næringsinteresser med blant annet hyttebygge-planer og kuliminerte i et kompromiss hvor det ble innlemmet 147 kvadratkilometer til reservatet, mot at man flyttet veterinærhøgskolen fra Oslo til Ås.

«URSKOGENS ESSENS LIGGER I HVORDAN DEN HAR FÅTT UTVIKLE SEG UPÅVIRKET FRA MENNESKELIGE BIVIRKNINGER.» Mange av våre reservater er vernet via privilegier, slik Gutulia helt i nord, med grenser og røtter, til Finland og Russland, ble erklært vernet ved kongelig resolusjon i 1968, og deretter utvidet på samme grunnlag i 2004. Urskogen faller Białowieżaskogen i Polen og Hviterussland, ble opprinnelig ble erklært kongelige jaktmarker og fikk lov å forbli slik, med noen unntaksituasjoner under verdenskrigene, frem til en visstnok beruset Stalin skal ha gitt Polen råderett over to femtedeler av skogen. Białowieżaskogen er den best bevarte urskogen som gjenstår i dag. Den er hjem til flere dyr enn noe annet sted

på kontinentet. 12 000 dyrearter bor i denne skogen og bidrar til symbiosen som gjør at ytterligere tusenvis av vekster, alger, sopper, moser og mikrober kan nære seg på den uavbrutte syklusen av forråtnelse og gjenfødelse. Ironisk nok er det under polsk demokrati og hviterussisk frigjøring, etter å ha overlevd syv århundrer med monarker, diktatorer, Goebbels og Stalin, at Białowieżaskogen er mest utsatt. Og nå er det omsider gitt klarsignal for hogst. Skylder på barkebillen Næringsinteresser fra alle kanter sikler etter å kapitalisere på de 50-meter lange trærne, egentlig reservert for skogens videre fortæring, under påskudd av oppblåst barkebilleproblem. Kremmerne kaller det vedlikehold og kontroll av skogen, men forskere og fagfolk advarer mot inngrepene som foreslås. Urskogens essens ligger i hvordan den har fått utvikle seg upåvirket fra menneskelige bivirkninger Når kapitalister insisterer på den prehistoriske skogens stakkarslighet, er det grunn til å være skeptisk. Det eneste nødvendige inngrepet er å fjerne jernteppe-muren reist av soviet langs den hviterussiske grensen i 1980. Mange dyr graver seg under, og noen hopper til og med over, men den unike europeiske bisonen, hvis bestand på bare 600, hovedsakelig

finnes her, kommer seg ikke forbi og får gen-utvalget unødig begrenset av barrieren. Naturvern mot næring Romania sitter på den største urskogen i Europa, tre tusen hektar ifølge Greenpeace. Ifølge en statlig rapport ble det ulovlig felt og solgt 80 millioner kubikkmeter tømmer i perioden 1990-2011, brorparten av hogsten gjort av det østerrikske selskapet Holzindustrie Schweighofer. Det er ikke bare organismene i skogen som lider under dette. Den såkalte skog-mafiaen går etter skogvoktere og varslere. Siden 2014 har 185 personer blitt skadet og seks drept. Det er også meldt om tilfeller hvor frostvæske har blitt brukt for å drepe hele elver, som gjengjeldelse for innsendte klager på ulovlig hogst. I et forsøk på å vanskeliggjøre illegal hogst gjennom uriktige regnskap opprettet man i 2016, etter ordre fra miljø- og skog-departementet, National Catalogue of Virgin and Quasi-virgin Forests, hvis oppgaver innebærer å kartlegge omfanget av urskog i landet og beskytte den. Kontrakt og korrupsjon Eierskapet av skogene i Romania er litt vilkårlig fordelt mellom stat, kirker, privatpersoner, skoler, diverse organisasjoner, og andre land. Man er avhengig av eiers underskrift for å få til et vern av gitt område. Staten tilbyr subsidiering av utgifter til overvåkning, og skattefritak dersom de oppfyller visse krav, slik at skogeierne ikke skal fristes til å selge huggstrett til plyndrere. Et slikt system er likevel lite gjennomsiktig og fremdeles sårbart for utnyttelse. Selv om det er de direkte involverte som lider mest når skogen forsvinner, er det en felles tragedie om vi bytter vekk livsgrunnlaget til fordel for kortsiktig profitt.

VIRGO - EN DOKUMENTAR I 2016 satt filmskaperne Vlad og Lise i Frankrike og leste om de kriminelle overgrepene mot urskogene, parets umiddelbare respons, var å spontant flytte til Romania og utforske skogen i dokumentarform. Innledningsvis på reisen, da det ikke lenger fantes stier, og den menneskeskapte virkeligheten ikke lenger ga lyd fra seg, forteller de om en følelse av frykt og fascinasjon, en ny verden og en ny virkelighet. I løpet av 55 dager reiste de rundt, 4000 km, 70 ulike områder, besøkte mennesker som levde i harmoni med naturen, traff på skorpioner,

bjørn, skogvoktere, tømrere, lærte seg å leve med insekter, og fikk livene sine fullstendig endret. Da de sov under den såkalte sphinxen, som er en steinformasjon på toppen av Bucegi-fjellene, opplevde Lise kraftig såkalt lucid dreaming, og det virket som hele området og sphinxen ønsket å kommunisere med henne, og dele av sin energi og erfaring. Denne åndelige nærheten til alt livet som rommes av skogen, og skogen i seg selv, manifesterte seg i form av den meditative prisbelønte dokumentaren om Romanias urskog; Virgo.

«Manden, mennesket. Det var ingen sti før ham» (maleri) Magnus Ruud 2020

Demonstrasjon i Arkhangelsk by

SKOG SOM SØPPELFYLLING

MOSKVAS SØPPELPROBLEM I 2018 ble et togstopp i Arkhangelsk fylke omgjort til en byggeplass. Skogsområdet Shies skulle forvandles til søppelfylling for innbyggerne i Moskva. Tekst: Asya Fomina, medlem av «42» i Arkhangelsk og Milly Meyer, koordinator for Russlandsprosjektet. Foto: Asya Fomina, Olav Aga

For å rydde opp i Moskva har russiske myndigheter bygget store, «midlertidige» søppelfyllinger. Selv dette var ikke nok for de enorme mengdene søppel som produseres i Russlands største by. Tiden var inne for å bygge flere deponier, og Shies-området ble valgt som en av de nye deponiplassene med den fine tittelen «Den økologiske og teknologiske parken Shies». Hvorfor Shies? Shies ligger sør-øst i Arkhangelsk fylke, 1200 kilometer unna Moskva. Det bor få folk i dette området, og det er lite persontransport

her. Siden Shies egentlig bare er et togstopp i et enormt skogsområde, tenkte myndighetene i Moskva at denne øde plassen ikke var et kontroversielt sted å plassere en ny søppelfylling. Myndighetene hevdet at dette skulle bli en midlertidig lagringsplass for avfall. Søppel fra Moskva skulle fraktes med tog og bli lagt ut i et stort område med nedhugget skog, hvor det skulle være ubehandlet i 20 år. Deponiet skulle utgjøre 50 000 mål og ta imot mellom 500 000 og 2 300 000 tonn søppel årlig. Hva som ville skje med søppe-

let etter de 20 årene kom aldri klart frem. Shies består ikke bare av skog, det er også mye myr. Giftige stoffer fra søppelet som ville blitt dumpet i Shies kunne lett ha sivet ut i myrene som går videre ut i elva Shies og til slutt ender opp i Kvitsjøen. Dette ville medføre store konsekvenser for økosystemet i store deler av Arkhangelsk fylke og i havområdet i Kvitsjøen. Mislighold i flere ledd Utbyggingen og nedhuggingen på Shies ble oppdaget av lokale je-

INNBLIKK I RUSSLANDSPROSJEKTET

Bygningsarbeidet på Shies

gere. Skogen var byttet ut med et stort flatehogd område med store betongblokker overalt. Etter denne hendelsen spredte ordet seg raskt blant innbyggerne i Arkhangelsk. Myndighetene i Russland lot være å sende vedtaket om byggingen av «Shies Technopark» ut på høring. Det ble heller ikke gjennomført utredninger av miljøkonsekvenser, noe som er pålagt ifølge russisk lov. Dette, i tillegg til hemmeligholdet rundt byggingen av «Technoparken» i et område som ingen skulle finne eller bry seg nevneverdig om, provoserte mange. Tid for å demonstrere Russiske myndigheter undervurderte hvor mange som brydde seg om Shies. Titusenvis av mennesker troppet opp til demonstrasjoner i Arkhangelsk by. Det ble opprettet et eget protestområde på Shies for å få stanset arbeidet. Noen aksjonister var i aksjonscampen ukesvis i strekk for å sørge for at ingen anleggsmaskiner var i drift. Selskapet Technopark leide inn store styrker av private sikkerhetsvakter. Det var ikke bare miljøaktivister,

NUs støttedemonstrasjon utenfor den Amerikanske ambassaden i Oslo

som fra vår søsterorganisasjon 42, og regimekritikere, men også vanlige folk som hadde sett seg lei av å bli utnyttet av Moskva som engasjerte seg. Saken ble en verkebyll for myndighetene etter at den økte i popularitet på nyhetssider og sosiale medier. Demonstrantene fikk bidrag fra fjern og nær via kronerulling, der vanlige folk bidro med det de kunne for å redde skogsområdet.

«BARN I NÆRHETEN HAR ENDT OPP PÅ SYKEHUS ETTER Å HA PUSTET INN GIFTIGE GASSER FRA BERGENE AV SØPPEL.» I januar 2020 ble utbyggingen på Shies dømt ulovlig. Demonstrantene forble i Shies, og demonstrasjonene i Arkhangelsk og Komi fortsatte. De kunne ikke risikere at arbeidet skulle fortsette, selv om det var ulovlig. I oktober 2020 avblåste investorene prosjektet og startet arbeidet med å omgjøre området til skog igjen. Protestene mot Shies viser at det å stå opp mot urett fungerer, selv i Russland hvor dette har

blitt vanskeligere for hvert år. Veien videre for russisk søppel Avfallssituasjonen i Russland er skremmende. Få byer samler inn og gjenvinner søppel. Fyllingene fortsetter å vokse. Det bygges nye forbrenningsanlegg, men løsninger for resirkulering vurderes ikke. Seieren i Shies er heller ikke udelt positivt, de mange tonnene med avfall som skulle fraktes hit vil skape de samme problemene et annet sted. Avfallet kommer sannsynligvis til å bli sendt til et annet nybygd deponi, hvor Moskva håper at “ute av syne ute av sinn”-mentaliteten vil skjule deres avfallsproblem. På tross av store protester og populariseringen av konsepter for avfallsgjenvinning forsøker man å stenge gjenvinningsanlegget i Arkhangelsk. Dermed kan innbyggerne i Arkhangelsk miste muligheten for å gjenvinne avfall. Selv om aktivistene seiret i Shiessaken, er det fortsatt en lang vei å gå før Russland er kvitt sine problemer når det kommer til søppel.

INTERNANNONSE

Vi søker

• Skribenter • Fotografer Er du glad i å skrive, synes noe mangler i utgaven, eller ønsker å utvide fotorepertoiret ditt? Send en e-post til sol@putsj.no hvor du skriver litt om deg selv og din motivasjon. Vi gleder oss til å høre fra deg!

TEMA: SKOG

MINDRE SKOG, MINDRE ARTSMANGFOLD Dyre-og plantelivet i skogen står overfor mange trusler, men hvilke arter blir aller mest påvirket av mindre skog? Tekst: Linn-Tone Sandnes Skaug Foto: Matt Palmer (under), Jo Anne McArthur (neste side)

Global oppvarming og klimaendringer har ikke bare konsekvenser for oss mennesker, det går ut over dyrenes liv og artsmangfoldet vi har på kloden. Høyere temperaturer og varme bringer med seg mer tørke. Dette fører til at arter som bor i skogen og myren er mye mer utsatt for naturkatastrofer. Katastrofale skogbranner I 2020 rystet flere skogbranner Australia. Tørke under varme sesonger fikk alvorlige konsekvenser for mye av dyrelivet. I tillegg til at en milliard dyr døde under forholdene, ble leveområder totalt øde-

lagt. Mange arter er i dag truet med utryddelse, blant annet kenguruen.

«DERSOM NEDHUGGINGEN AV SKOG FORTSETTER, ØKER RISIKOEN FOR AT NYE ARTER BLIR BORTE FØR VI ENGANG FÅR OPPDAGET DEM.» Kenguruen er Australias nasjonaldyr. På Kangaroo Island, en øy like utenfor kysten til Australia, døde mer enn førti tusen dyr under skogbrannene. Mye av skogen er borte, og det er mindre leveområder i

færre habitat for gjenværende dyr å leve på. I Australia krabber mange arter på bakken, men også i tretoppene befinner det seg skapninger og yrende liv, for eksempel koalaen. Ifølge eksperter døde mer enn tretti tusen koalaer under brannene. Mange ble reddet, men det er stor usikkerhet på om arten hadde overlevd dersom flere skogbranner skulle oppstå. Koalaer bor mesteparten av livene sine i trær. De spiser, sover, og holder seg trygge der. Mindre skog og flere skogbranner vil føre til at enda flere koalaer mister hjemmene sine. Det er antatt

MINDRE SKOG, MINDRE ARTSMANGFOLD

at koalaarten vil være helt utryddet i den australske delstaten New South Wales innen 2050 dersom det ikke blir satt i gang tiltak.

for å trives, og det er ikke alltid nyplanting er svaret. Mange arter trives best i gammelskog med variasjon, der trærne er av både forskjellige sorter og forskjellige aldere. I 2015 var det antatt at 48% av alle truede arter i Norge, lever i skogen. Med dagens hogst-tempo står mange av dem i fare for å dø ut.

Enorme ødeleggelser Likt som i Australia, forsvinner skogen også i andre deler av verden. I regnskogen foregår det massiv nedhugging. Over halvparten av verdens arter er representert i regnskogen, men hver dag ødeEn av de viktige artene som nå legges skogarealer tilsvarende 86 kan bli utryddet, er soppen hår000 fotballbaner. Regnskogene kjuke. Forskere har funnet ut at et har et enormt artsmangfold, og er ekstrakt fra denne sopparten kan det mest artsrike økosystemet på hjelpe i kreftbehandling. Det kan planeten. Hvert år blir områder drepe kreftceller uten å skade anpå størrelse med dre celler i kropDanmark nedpen. Selv om sop«OVER HALVPARTEN hugget. Dette er pen ikke er kuren AV VERDENS ARTER kritisk, selv om for kreft, kan man FINNES I REGNSKOGEN, det foregår langt komme langt med OG HVER DAG ØDELEGunna oss. å forske på den. GES SKOGAREALER Dessverre blir Det er ikke bare mulighetene for å TILSVARENDE 86 000 i varmere strøk finne lignende arFOTBALLBANER.» at arter lider som ter til medisinsk følge av mindre bruk mindre og skog. I Norge ligger et av de største mindre i takt med skogen som klima-skadde områdene i Europa. minsker. Dersom nedhuggingen av skog fortsetter, øker risikoen for at Bjørkeskogen står i fare i Finnnye arter blir borte før vi engang mark. I områder har skogen dødd får oppdaget dem. allerede. Sommerfugllarver som har overlevd grunnet milde vintre Mennesket mot mangfoldet og varmere somrer, spiser løvet av Skogen er utrolig viktig for artsbjørketrærne, og det har blitt manmangfoldet på jorden. Minge nok til at alt løvet kan bli spist dre skog vil føre til flere utrydopp. Dette skaper store ringvirkningstruede arter. Dette er like mye ninger. et lokalt, som et globalt problem. I Norge har vi fått internasjonal kriArter på brinken av undergang tikk grunnet dårlig vern av skog. Plantearter som vokser på bakFortsetter vi slik, står vi i fare for å ken under skyggen fra trærne kan miste store deler av den biologisk ikke leve dersom løvet blir borte, verdifulle skogen vår, og alle arteog dårligere vekster der det ikke ne som lever i den. lengre er skygge gir dårligere mat og beite for reinen. Andre dyrearVi har en lang vei å gå. Antall arter som bruker skogen for mat og ter påvirket av mindre skog øker ly, får også problemer når skogen stadig. Høyere temperaturer gir dør ut og det ikke lenger er levelig mer tørke, og faren for naturkahabitat. tastrofer som rammer verdensskogene vokser i hånd med ned-hugNår skogen i Norge blir hugget gingen. Vi må ta grep. Verden må ned, vil mange arter slite med å åpne øynene, og se at vi ikke er den overleve. De trenger naturskogen eneste arten verdt å verne om.

SØKEMOTOR FOR TREPLANTING

Trær > Google Blant mylderet av kommersielle søkemotorer finnes også Ecosia.org – som bidrar til å plante flere trær. Tekst: Ida Marie Lund Bratlien Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø

Ecosia.org ble etablert i Tyskland 2009, og har siden da brukt overskuddet sitt til å plante over 119 millioner trær verden over, hovedsakelig i Latin-Amerika, Afrika og områder rundt Indonesia. Grunnleggeren så problematikk rundt avskoging av disse områdene, og Ecosia ble etablert for å bidra til å løse dette problemet. Som et positivt bidrag i kampen mot klimaendringer. Hvordan Ecosia fungerer Ecosia fungerer som en vanlig søkemotor, der man søker og får opp relevante svar. Det som skiller den fra andre er at det økonomiske overskuddet, som tjenes ved hjelp av annonser, går til å plante trær. I gjennomsnitt må man gjøre 45 søk for å plante ett tre. Gjennom et år kan det altså bli mange trær! Trærne plantes via ulike prosjekter verden over. «Each month, we pay our partners to plant trees and to bring back forests through alternative methods, e.g. firefighting and natural regeneration», skriver Ecosia på sin nettside. «We also put

money into our tree fund to guarantee our partners will always get paid. We also use this fund to start new, large-scale projects.» Informasjon om de ulike prosjektene er tilgjengelige på Ecosia sin nettside. Her får man vite mer om prosjektene, partnerne, antall trær plantet, plantemetoder, hvilke dyreliv som blir bevart, samt ulike trusler og utfordringer.

Trygghet som forbruker Ecosia publiserer månedlige finansielle rapporter og kvitteringer på trær som har blitt plantet. Dette er for at forbrukerne skal være trygge på hva pengene går til og at trær faktisk blir plantet.

«I GJENNOMSNITT MÅ MAN GJØRE 45 SØK FOR Å PLANTE ETT TRE.»

Sammenlignet med de fleste søkemotorer sparer ikke Ecosia på forbrukernes brukervaner. Alle søk blir anonymisert innen en uke, og de bruker kun informasjonen de innehar til å forbedre tjenesten sin. Brukervanene blir heller ikke solgt til annonsører, og søkene er kryptert slik at de kun er synlige mellom forbruker og Ecosia.

Prosjektene fokuserer på alt fra å produsere alternativer til palmeolje i Indonesia, redde sjimpanser i Uganda, og gjøre ørkenen i Burkina Faso grønnere. Dette er prosjekt som ikke bare planter trær, men de bevarer natur og dyreliv, skaper arbeidsplasser og bidrar til mer næringsrik jord.

Utforsk mer Som bruker av Ecosia får man oversikt over hvor mange trær man har plantet. Ved å følge med på Ecosia sin nettside, sosiale medier og podcast, kan man lære mer om de ulike prosjektene og hvor viktig trær ikke bare er for jordkloden, men for dyr og oss mennesker. Verdt å prøve?

KOMMENTAR

Bioøkonomi og biobrensel Hva koster vår teknooptimisme og grønne ønsker naturen, om penger forblir førsteprioritet? Tekst: Shan Amin

Økologer blir ikke hørt i debatten om biobrensel. Dette er et demokratisk problem, og det er en trussel mot vårt livsgrunnlag. Her er den siden av saken som ofte overdøves av industri og økonomer i mediedebatten. I det følgende skal dere få høre et glimt av debatten som ikke kommer tydelig nok frem til at folk får opp øynene. Dette er en økologs side av saken om biobrensel. Evig industrivekst I dagens samfunn virker det å være en allment akseptert sannhet at industriens mål er å kutte utgifter og maksimere inntekter. Hele debatten rundt hvorvidt vi skal bruke biobrensel har satt som utgangspunkt at energiforbruket SKAL vokse, og at alle problemer SKAL løses med ny og mer teknologi, som igjen krever mer elektrisitet. Økologene blir ikke hørt i debatten Det gjør at hele debatten låses inn mot et premiss om hvordan vi skal kunne sikre fremtidens overvekst på en planet som allerede er blitt lamslått av vårt overforbruk. Vi

hører overbevisende retorikk fra de som sitter med makta om at biobrensel skal gjøre økonomien grønn igjen, men – hvorfor er det alltid økonomer som bestemmer hvordan vi skal redde det klodens økosystemer? Dette er saken. Kort oppsummert. Biodiversiteten har aldri vært i større krise enn nå, og en større satsning på biobrensel vil videre svekke den. Den vitenskapelige prognosen viser ingen fremgang i problemet med biodiversitet: Arter forsvinner, og hovedårsaken er arealinngrep. Dette er grunnen til at vi nå ikke bare har Klimapanelet IPCC, men også det tilsvarende Naturpanelet IPBES, opprettet i 2019. Det lever massevis av insekter (og iblant sjeldne sopparter) i biobrenselet. Av alle rødlistede artsgrupper er det insekter som huser flest arter på rødlista. Så skal man begynne noen plass med å ta vare på artsmangfoldet, så er det her.

«HELE DEBATTEN RUNDT HVORVIDT VI SKAL BRUKE BIOBRENSEL HAR SATT SOM UTGANGSPUNKT AT ENERGIFORBRUKET SKAL VOKSE.»

TEMA: SKOG

Bruk av biobrensel er ikke bare dårlig politikk, men stryk på matteprøven. Selv om vi skulle kjørt full guffe på biobrenselet, har vi faktisk ikke nok skog i Norge til at det skulle kompensere for Peak Oil og forventet nedgang i oljeutvinning. Skulle ikke det i seg selv være overbevisende, så er det verdt å nevne at alle motoriserte kjøretøy og verktøy i skogindustrien er drevet av fossile brensler, så for den faktiske energigevinsten da kan vi trygt si at vinninga går opp i spinninga. Det er helt og holdent et subsidiert tapsprosjekt. Så hvorfor skal vi velge mellom pest og kolera (økt oljeproduksjon og videre kollaps av økosystemene), når politikerne faktisk KAN velge å redusere den helhetlige energiproduksjonen, og dermed bremse det falske behovet for en videre energivekst? Prisen for industriell skogbruktrendbrensel Biodiversitet er bærebjelken i økosystemene. Forskerne varsler om at det allerede nå er en brist på døde trær og nedbrytningsmateriale i våre skogsystemer. Et skjult problem når vi snakker om hvor mye «natur» vi har igjen, er at det ikke er økologene som får styre definisjonen. Dette overlates til industriene med penger og politisk innflytelse. Spørsmålet vi bør stille oss er om industrielle produksjonsskoger er hvorvidt biodiversitet trives der? Kort forklart: Nei. Ofte ikke i det hele tatt. Dette er steder hvor arter raskt blir rødlistet, for så å dø ut og aldri returnere til området. Både jordog skogbruket vårt har over tid blitt forvandlet fra å omfatte små biodiverse områder til større og mer monokulturelle plantasjer. Dette vil forsterkes ytterligere av den unaturlige uttømmingen av naturens ressurser ved den pågående grønnvaskingen av konseptet rundt biobrensel.

Dagens økonomiske modell er i stor grad et sosialt konstrukt som er mulig å endre, men dersom økosystemene kollapser vil det være utenfor vår kontroll å gjenopprette dem. Drømmen om å løse klimakrisen med biobrensel kommer altså ikke gratis selv om politikerne påstår det. Vi kan tilbakebetale en økonomisk gjeld, men prisen vil være høy. Er teknooptimismen en løgn? Generelt i befolkningen ser man en sterkt utbredt tekno-optimisme og bakoverlent holdning om at «dette kommer til å gå bra». Kanskje er dette fordi vi er trent i at økonomisk vekst er det mest verdifulle, eller at naturinngrep er noe vi sjel-

den faktisk ser. Likevel er det helt essensielt at vi begynner å ta innover oss hvor store konsekvensene potensielt kan bli. Dagens økosystemer, men også demokratiet og økonomien er på bristepunktet. Vi trenger en helt ny kultur i det globale samfunnet, også i jakten på grønne løsninger som faktisk fungerer. Vi må kutte ut med symbolpolitikk, industriell grønnvaskingspropaganda og falske løfter. Dette har vi ikke tid til lengre. Det er på tide å la ekspertene bli hørt. Med vennlig hilsen, Skogentomologen

HVA ER GREIA MED SKOG? Lær mer i miljømagasinet Putsj!

Illustrasjon: Johanna Warberg @sosialantenne

#2/2021

KÅSERI

Pengar veks på tre Vi nordmenn er glade i skogen. Det viser vi gjennom å fjerne den.

Tekst: Thor Due Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø

TEMA: SKOG

Eg er glad i skogen. Eg veit ikkje heilt kva tid eg først fekk desse kjenslene for grupperingar av tre. Kanskje kom det snikande over tid, slik det ofte er når ein blir glad i noko. Du trur kanskje at eg er glad i skogen fordi han husar over halvparten av artane vi har i Norge. Altså omkring 26 000 påviste artar, og truleg nokre tusen til som vi ikkje har oppdaga. Sikkert bra det, men det er ikkje derfor eg er glad i skogen. Kanskje trur du at eg er glad i den norske skogen fordi vi reknar med at han lagrar 20 millionar tonn CO2 i året. Eller at eg er fascinert over at skogen lagrar CO2 på så finurlege måtar at vi ikkje heilt har forstått det, og at talet for naturleg karbonlagring i skogen kanskje er enda høgare enn vi har trudd? Men nei, det er ikkje derfor eg er glad i skogen. Du trur kanskje at eg er glad i skogen fordi den kan lagre milliardar av liter med vatn når det verkeleg dundrar på frå himmelen, slik at vi unngår at verda vår flaumar over. Eller så tenker du at eg er glad i skogen fordi vatnet som den lagrer i periodar med mykje regn, kan tilførast oss menneske når det er tørke og slikt, slik at det ikkje blir så ille som det kunne blitt.

gjer at jorda held seg på plass, slik at ho ikkje blir erodert bort? Du må då vere einig i, tenker du, at det at landmassene vi har blir flytta på og vaska ut i havet vil vere eit stort problem for både vegar, jordbruk, hus og mykje anna. Joda, det er sikkert viktig det, seier eg. Men det er ikkje derfor eg er glad i skogen. – Viss ein ikkje hadde hatt desse trea, hadde det lettare vore jordskred i bratte skråningar i Norge, men trea i skogen motverkar det og gjev bakken meir stabilitet, det må eg då vere glad for! Nja, det har eg aldri tenkt på. Det er jo ikkje derfor eg er glad i skogen. – Okay, men er det fordi skogen gjev oss enorme mengdar mat i form av viltkjøtt, bær eller sopp, der elgjakt i Norge aleine skapar samfunnsverdiar for 1,1 milliard kroner, i tillegg til mange andre artar? Nei, det er ikkje derfor eg er glad i skogen. – Er det fordi folk får andre friluftsopplevingar og at skogen er viktig for folkehelsa? Nei.

Nei, sorry ass, det er nok ikkje derfor eg er så glad i skogen.

– Fordi skogen er kulturelt viktig for norsk folkekultur, då?

Men det at skogen også kan reinse vatnet, slik at det blir trygt å drikke, det tenker du kanskje gjer at eg er glad i skogen.

Nope.

Men nei, det er nok ikkje det heller. Då tenker du kanskje at grunnen til at eg er så glad i skogen er fordi den kan hindre snøskred, eller skape gode forhold for å stå på ski i megadigg pudder?

Niks.

Nei, det er ikkje derfor eg er glad i skogen.

– Men kva er det då? Kvifor er du glad i skogen? Spør du.

– Ååååh! Seier du irritert. Men då er det kanskje fordi røtene i skogen

Eg får eit vagt smil om munnen, retter meg litt opp og trekk ein god inn-

– Er det fordi vi kan hente medisinar frå dei ulike artene i skogen?

– Er det fordi skogen lagar oksygenet vi pustar? Lol, nei.

pust. Eg er glad du spør. Skogen, venen min, grunnen til at eg er så glad i skogen er fordi eg kan hogge den ned. Det som er så kjekt med skogen, er at han berre står der klar til vår disposisjon. Og når vi menneske finn ut at vi har lyst til å fjerne den, så kan vi berre gjere det, og i tillegg tene pengar. Er ikkje det fantastisk? Når vi til dømes vil bygge ny E6 langs Mjøsa, så hogger vi berre ned skogen, grev opp jorda, legg grus og asfalt over og har ein veg der i staden. Det same er det dersom vi vil bygge hytter eller kontorlandskap eller industripark eller kjøpesenter eller andre ting som faktisk er veldig viktige! Skogen berre står der og passer på plassen for oss, klar til å forsvinne. Den tanken er som balsam for sjela mi. Tenk at Gud skapte slike organismar som står der og passer på plassen for oss heilt fram til kommunestyret regulerer tomta til utbygging. Så skal eg vere ærleg på at det ikkje er det einaste ein kan gjere med skogen. Ein kan også til dømes fly over den med helikopter og dumpe kunstgjødsel og andre kjemikaliar over den. Eller så kan ein bytte ut flesteparten av dei 26 000 artane med ein eller to artar - mykje enklare! Så kan ein også male den til flis og putte på tanken til bilar og slikt. Poenget mitt er at skogen berre står der utan å seie eit kvekk, og vi menneske kan gjere kva vi vil med den. Den er eit depot av materialar, plass og potensielle pengar vi berre kan forsyne oss av. Så jo da, det er greitt nok med alle dei tinga du nemnde her, kva var det no igjen, ja det der med oksygen å puste og halvparten av alle artene vi har og mat å ete og vatn å drikke og alt sånn. Eg er jo for miljøet, det er ikkje det. Men det viktigaste er no ein gong at vi kan tene pengar. Viss ikkje går jo ikkje verda rundt.

BOKMELDING

BOKMELDING TITTEL: I SKOGENS DYPE, STILLE RO – JAKTEN PÅ DEN NORSKE URSKOGEN (2019) FORFATTAR: MIKKEL SOYA BØLSTAD FORLAG: J.M. STENERSENS FORLAG A.S

GLØYMER ME KORLEIS SKOGEN SER UT? Engasjerande bok om jakta på den norske urskogen. Tekst: Jannicke Totland

Det er mange bøker om natur og miljø, men det er lenge sidan eg har lese ei bok som eg både har lært mykje av, men som eg og har fått nytta kunnskapen i praksis. Her leverer Mikkel Soya Bølstad med ei bok om den norske urskogen. Meir enn livlause granplantasjar Ein skulle kanskje tru at folk veit korleis ordentlig gamalskog ser ut. Men eit kjapt søk på emneknaggen #urskog på Instagram viser urovekkjande resultat. I mellom tre som kan minne om urskog finn ein mange bilete av granplantasjar og natur som lyser monokulturelt og livlaust landskap. Under ein halv prosent av den norske skogen seiast å vera urskog og

om lag 75 prosent av skogen er flatehogd og erstatta med plantasjeskog. Med andre ord, har gamalskogen blitt så sjeldan at mange av oss ikkje lengre veit korleis den ser ut. Dette er ein tematikk som biolog og forfattar Mikkel Soya Bølstad tek opp i boka I skogens dype, stille ro – Jakten på den norske urskogen.

«PÅ MEISTERLEG VIS KLARER HAN Å FLETTE SAMAN EIGNE OPPLEIVNGAR OG VITSKAPLEG FAGSTOFF» Levande og engasjerande I boka klarer Bølstad å formidle på

ein levande og engasjerande måte, og skriv om den verdifulle skogen me er i ferd med å miste. På meisterleg vis klarer han å flette saman eigne opplevingar og vitskapleg fagstoff, noko som bidrar til at lesaren både får eit eigarskap til det ein les i tillegg til å lære. I utgivinga, blir ein tatt med på jakta på den norske urskogen. I leitinga besøker ein område ein allereie veit eller mistenker inneheld særs verdifulle naturtypar. Det tek ikkje lang tid før det viser seg at ein ikkje treng å reise langt i frå hovudstaden for å finne restane av det som er igjen. I jakta blir lesaren med Bølstad åleine, saman med døtrene eller både

TEMA: SKOG

«DET SKIN GJENNOM AT BØLSTAD ER GLAD I SKOGEN, OG ETTER Å HA LESE DENNE BOKA ER SJANSEN STOR FOR AT LESAREN OGSÅ BLIR DET.»

Mikkel Soya Bølstad

organiserte og hobbykartleggjarar på leit etter gamle tre og artar som trives i dei tilhøyrande, men sjeldne miljøa. Her blir ein godt kjent men namn som lappkjuke, huldrestry og storpora flammekjuke. Det skin gjennom at Bølstad er glad i skogen, og etter å ha lese denne boka er sjansen stor for at lesaren også blir det. Nyttig kunnskap Det er lenge sidan eg har lese ei bok som eg har lært så mykje av. Og eg faktisk har klart å anvende kunnskapen i praksis. Når eg har gått i skogen i etterkant, og gjerne i område i krinsar som Bølstad skildrar i boka, har eg vore ekstra merksam på omgjevnadane.

I tillegg til å gje ei grundig innføring i kvifor skog og skogvern er viktig, blir også spørsmål som bioenergi og om skog kan vera løysinga på klimakrisa tatt opp. Det gjer at det ein lærer synes relevant både til turbruk, men og for å få ei breiare forståing av skogpolitikk- og kva som er lurt å gjere i praksis. Eit av tiltaka han føreslår er: «Vi må markant redusere både energibruken generelt og bruken av fossile brensler spesielt, samtidig som vi ser oss om etter en annen løsning enn å bruke tre fra boreale skoger til avansert biodrivstoff de neste viktige tiårene. Det må en massiv snuoperasjon til. Et paradigmeskifte, og ikke bare symptombehandling.»

Gjerne ei breiare målgruppe Sjølv om boka er ein godbit, fullspekka av kunnskap, kunne den med fordel vore litt kortare, og delane som fokuserer på rein faktaformidling kunne blitt formidla på ein enklare måte. Det trur eg ville gjort kunnskapen meir tilgjengeleg for folk flest, særleg om den var meir tilpassa ei målgruppe som ikkje kan mykje om tematikken frå før av. Likevel, om du kan mykje eller nestan ingenting om skog vil eg garantere deg at du vil lære noko nytt. Det gjer at eg vil tilrå boka til alle unge vaksne og oppover, uavhengig av bakgrunn.

KOMMENTAR

DOMINOEFFEKT PÅ MADAGASKAR Våren 2020 bodde og arbeidet jeg på en jordbruksskole på Madagaskar. Innsikten satte spor. Tekst og illustrasjon: Hanna Nysæter

Mot slutten av mine fem måneder der, intervjuet jeg elever og lærere ved skolen for åundersøke hvordan skolen hjelper elevene å håndtere utfordringer knyttet til klimaendringer. Det de fortalte ga meg ny innsikt, og det var tydelig at de hadde opplevd konsekvenser av klimaendringene tett på seg. Som rektoren ved jordbruksskolen sa; «Klimaendringer er ikke noe abstrakt i fremtiden, det skjer her nå. Det kommer ikke først om 20 år, 10 år eller 5 år. Vi har kjent og sett det i mange år allerede.» Orkaner, flom og tørke Som følge av klimaendringene har været på Madagaskar blitt stadig mer uforutsigbart de seneste årene. Tropiske orkaner oppstår hyppigere, og med større styrke enn tidligere. Mens enkelte områder sliter med styrtregn og flom, går andre månedsvis uten nedbør. Spesielt den sørlige delen av landet har vært hardt rammet av tørke over lengre tid, og i skrivende stund er det iføl-

ge FN over 1,3 millioner mennesker som har behov for nødhjelp. Skog i krise Læreren fortalte meg at mange av disse velger å migrere nordover i håp om å finne seg nytt og dyrkbart land. Her kommer skogen inn i bildet. For å hogge og brenne ned skogen er ofte den eneste måten for dem å skaffe seg nytt land på. Det som tidligere var frodige, skogkledde åser forvandles da til tørre områder uten større vegetasjon. Det er ikke bare dårlig for artsmangfoldet og naturen, det skaper også et helt annet problem.

«OVER 1,3 MILLIONER MENNESKER HAR BEHOV FOR NØDHJELP» Når de tropiske stormene velter inn over landet, drar regnskyllet med seg store mengder sand og jord som tidligere ble holdt på plass av trærne. Vannet drar det med seg ut på jordene der de kan begrave og øde-

legge avlinger. Som om ikke det var nok, skylles massene også med ut i elvene, og gjør disse grunnere. Dermed rommer de mindre vann, og når styrtregnet kommer flommer de lettere over, og enda større områder legges under vann. Veien videre Dette var en side ved avskoging jeg selv aldri hadde tenkt over eller hørt om før. Det læreren fortalte er også et godt eksempel på hvor tett klimaendringer og miljø er knyttet sammen. FN og Verdens Matvareprogram (WFP) jobber nå på spreng for å nå ut til tørkerammede på Madagaskar med mat og vann. Dersom folk får dekket sine grunnleggende behov, vil de ikke lengre være tvunget til å ødelegge den dyrebare skogen. Etter å ha møtt mennesker som må leve med konsekvensene av klimaendringene hver dag, har det gått enda mer opp for meg hvilket felles ansvar vi har for å stanse dem.

TEMA: SKOG

JEG FORETREKKER

vellagret skog Alle generasjoner kan ikke få sin egen skog. Det er en god grunn til at det er sånn, men likevel har vi begynt å tro at vi kan det. Tekst: Aksel Gøytil Bødkter Illustrasjon: Johanna Warberg

Rundt 1500-tallet tar vi i bruk oppgangssagen og går inn i oppgangstiden for sagbruket i Norge. Den norske grana er av høy kvalitet og skogen blir enda mer verdifull som byggemateriale fordi tømmeret nå kan kappes til plank. Skogeierne organiserer fløyting av tømmeret. Stammene blir kvistet og tørket, for å kunne flyte med strømmen i åer og elver ned mot kysten. Over sjøen Øyeren, ved Lillestrøm, samler pinner seg til kilometer lange slep. Helt frem til den siste stokken flyter over Øyeren i 1985 er Glomma et system av hengsler, dopper, renner og tunneler.* Allerede fra 1950 går mer og mer av tømmertransporten over på vei og bane. Slutten på fløyting av tømmeret er ikke det eneste som endrer seg nå for det norske tømmeret og skogen.

Den gangen forsto vi det vi trengte å forstå om stokker. Det er mange trær og de kan bli kløyvd til plank

for en god penge. Skogbruket moderniseres og industrialiseres, og i alle år etter 1965 har vi tatt ut omtrent 10 millioner kubikkmeter med skog. Sakte, men sikkert har vi også hugget ned generasjonen med trær fra 1965 som hadde kvalitet av gull.

Du må hugge mens du kan I dag er tømmerprisen er en tredjedel av hva den en gang var, men for skogeierne er dette tilsynelatende ikke noe problem. Når et område er flatehogd – altså kappet rent for skog – kan trærne bli hogstmodne raskere etter at skogeierne har plantet. Det er fordi alle trærne vokser samtidig, får like mye sollys, og skogen blir klar for hogst allerede ved neste generasjon.

Likevel – du setter ikke Arnold Schwarzenegger på landslaget for 10 000 meter skøyter, og du vil i hvert fall ikke bruke Arnold som mønsås** i huset ditt. Bodybuilderen kan løfte vekter fort, men etter et par minutter hjelper det lite med utseende og eksplosivitet når du kjenner melkesyra. Den nye generasjonen med trær vokste som Arnold Schwarzenegger. Det gjorde at kvaliteten som byggemateriale forsvant.

I motsetning til Arnold ble de nye trærne porøse og lette av den raske veksten. Trærne i generasjonen fra 1965 vokste i en naturlig skog. Som nye skudd måtte de bryte seg gjennom buskas og vegetasjon for bare å se skyggen av de eldre grane-

TEMA: SKOG

ne og furuene. De vokste sakte opp mot lyset og på veien fikk de fibrene som ligner utholdende idrettsutøvere. Det fikk ikke de nye trærne som vokste uten konkurranse på skogbunnen. For skogeierne var dette tilsynelatende heller ikke dette noe problem. Hvis ikke annet kan det brennes I 1997 samler verden seg i Kyoto og vedtar mål om at noen rike land skal redusere sine utslipp. Det de glemmer er å bli enige om hvordan man egentlig skal regne på klimagassutslipp. I fare for å virke konspiratorisk så vil jeg tolke situasjonen slik: Noen hadde en haug med dårlig tømmer – andre skjønte at det var teit å brenne kull – men ingen hadde sagt nei til å brenne skogen. For skogeiere i Norden ble pelletsproduksjon for kraftverk god butikk. Argumentasjonen som brukes er at treet gjennom sitt liv har tatt opp CO2 fra atmosfæren. Når du brenner treet er det bare den samme CO2en som blir sluppet ut igjen. Ingen skade skjedd der altså! Spørsmålet er om vi egentlig skapte et mye større problem for klima da vi ødela kvaliteten på tømmeret. Når et tre blir gammelt og faller blir det brutt ned og dekket med ny skogbunn. I flere tusen år har skogen samlet karbon i bakken. Nå har vi ødelagt mye av den med flatehogst så skogen er porøs, består av helt like trær og lagrer en brøkdel av karbonet den har potensiale til å lagre i skogbunnen. Da kan det være det samme om du brenner den eller putter den i biodrivstoff eller eteriske oljer!

En enkel løsning Det verste påfunnet gjensto fortsatt. En ettermiddag i 2019 får finansminister Siv Jensen med seg at skog kan absorbere CO2. Det fungerer i regnskogen, så hvorfor ikke her hjemme? Hun legger inn i statsbudsjettet at: «Skog tar opp store mengder CO2. I 2016 var nettoopptaket på 24,4 mill.» Siv hadde kuttet halvparten av landets totalt 50 mill tonn CO2-utslipp, og det bare på en ettermiddag. Nei! Uten mangfold i skogen vil ikke trærne lagre like mye CO2 i bakken. Vi hogger skogen som har fungert som CO2-lager i tusener av år, og lar den ikke vokse tilbake på samme måte. Vi brenner mer og mer av skogen fordi kvaliteten synker. Etter at vi har ødelagt skogen, skal skogen uten videre gjøre opp for halvparten av Norges utslipp? Løsningen er likevel enkel. Skogen må drives med uttak av overskuddet uten at økosystemene i den forrin-

ges. Da må vi slutte med flatehogst og begynne med zebrahogst*** eller bledningshogst. Et godt tre er som en god vin, du vil at lagringstiden skal være lang, og helst over 150 år. Da er det ikke barna dine som skal hente treet opp fra skogen, det er kanskje først dine tipp-tipp oldebarn. Fram til nå har vi skapt problemer for skogen og løst dem med å skape nye problemer. *Hengsler skal fange opp løstømmer. Flåter kan bli bundet til dopper. **Bærebjelke for toppen av taket *** Bledningshogst er en reell form for plukkhogst, men zebrahogst har jeg funnet på selv. I zebrahogst hogger man i striper langs med bekker, helst i retning øst-vest så trærne kaster skygge over der du hugger. Her kan anleggsmaskiner komme lett til. I bledningshogst tar man ut et og ett tre etterhvert som de er klare for hogst for å opprettholde en flersjiktet skog.

KULTUR

Mystikk og overtro I NORDMARKA

Even Saugstad har samlet sagn og historier om overnaturlige vesener folk har sett i skogen rundt hovedstaden. En av dem har han delt med oss.

Nisser og troll i skogen Lenge før TV og radio kunne komme med fakta, og lyspærer ga lys i bortgjemte kroker og uthus, var det lett å la fantasien få fritt spillerom. Da dukket gjerne den vene, vakre huldra opp med kurompa synlig under skjørtekanten og en flokk av flotte kyr. Nissen var på plass i stallen og passet på at husbonden stelte godt med dyra. Hvis ikke så ble gjort kunne han gjerne komme med små pek og rampestreker mot folket på gården. Tryggve T. Johnsrud skrev om folketradisjoner og gamle skikker i boka «Bærum, en bygds historie» som kom ut i 1924. Han formidlet nisse- og huldrehistorier fra Bærumsmarka. Forfatterens egen

farfar bodde på gården Jonsrud i Lommedalen og var kilde til flere av fortellingene. Hvis noen forsøkte å antyde at dette bare var oppspinn og fantasi ble det ikke nådig mottatt av gamle Johnsrud, ifølge barnebarnet. Han var sikker i sin sak; huldra og nissen eksisterte. Blant kølmilebrennerne som produserte trekull på 1700- og 1800-tallet var det viktig å holde seg inne med de underjordiske – og med både Gud og Djevelen – for å få mila til å brenne godt og riktig. Det er mange eksempler på hvordan kristen tro og folketro eller overtro ble praktisert av samme person – til og med omtrent i samme setning. Alle visste at de underjordiske hatet prat om Gud og Jesus. Bare det å si «I Jesu namn» eller sitere noen linjer fra Bibelen var nok til å få de overnaturlige vesenene til å forsvinne.

Skogguden Pan kunne også dukke opp og gi folk den store skogskjelven. Hvis en flokk dyr plutselig og uforklarlig ble spredt eller skiftet retning, mente man det var denne guden som var på ferde. Og det er fra skogguden Pan ordet panikk kommer fra. På neste side kan du lese en av historiene. God tur til skogs – hvis du tør!

Forside: Mystikkbok

Bak hver en stein og fjellrabb i Oslomarka kunne du for 150 år siden treffe på både huldra og nissen, eller selveste trollgubben. Var du riktig heldig – eller kanskje uheldig – kunne du også møte et gjenferd. Gjetergutter og seterjenter trodde fullt og fast på slike fenomener. Dette er kanskje ikke så rart i en tid hvor mye var uforklarlig og dermed ble forklart med nettopp det overnaturlige.

Bysetra Wilse NB-folkemuseet 1929

Tekst: Even Saugstad Illustrasjon: Elise Otterlei

TEMA: SKOG

Gravfølget på Vangenveien Det som i dagslys kan fortone seg som en fin tur med Vangen skistue i Østmarka som mål, var for Johan Andersen fra Bysetra en grufull opplevelse i fullmånenatta…

Vangen ligger like øst for Oslo. Parkeringsplassen er et populært utgangspunkt for turer i sørlige del av Østmarka, enten Vangen skistue er målet, eller om turen går opp til Kjerringhøgda eller ned til Øvresaga og Børtervann. Johans opplevelser Vangen har historie som seter og senere husmannsplass tilbake til 1700-tallet, kanskje enda lenger. Bysetra, som i dag er speiderhytte, har også lang historie, og dette var hjemstedet til tømmerhugger Johan Andersen (1812 – 1870). Han giftet seg i 1835 med Kaja Oline Knutsdatter som hadde vært seterjente på Bysetra – som nå ble helårsbolig og husmannsplass under Rausjø-bruket. Vi er midt på 1800-tallet, og Johan hadde vært på bytur med hest og slede og var på vei hjemover til Bysetra. Han hadde gjort innkjøp for seg og andre av husmannsfolket i Rausjøgrenda, slik vanlig var på den tida før det blei vei til de mange små plassene i denne delen av Østmarka. Det var en kald og klar

Konrad Røsjø

vinterkveld, men med tungt føre og tungt lass ble turen krevende. Og han måtte selvfølgelig innom og hilse på naboene Ingebret og Berte på Skjelbreia-plassen. Selv om klokka nærmet seg midnatt da han startet på de siste kilometerne av hjemveien, var det lyst og greit å kjøre på nysnøen i fullmåneskinnet. Men da han kom opp det som kalles Oksebakken og nærmet seg myra ved Kjerrmåsatjern, fikk han se en folkemengde komme mot seg. Det var et gravfølge; kista var plassert på sleden etter hesten. Og etter kista fulgte en rad mennesker i sakte tempo med hodene bøyd. Johan gikk ut av veien, tok av seg hatten og lot følget passere. Men da ble han fælen; han så på de mange som gikk i følget, og først av dem var gamle Per Vangen. Det var bestefaren til Johan som hadde vært død i mange år. Også de andre i gravfølget var folk Johan hadde kjent, men som for lengst var gått bort. Til og med hestene dro han kjensel på, dyr som for lengst var borte fra husmannsplassene. Da

Denne historien er fortalt av Konrad Røsjø (1870 – 1952). Som 14-åring var han for første gang med som hjelpemann på tømmerhogst. Om kvelden var det vanligvis bål og prat blant tømmerhoggerne. Da gjaldt det for de yngste skogskarene å fange opp noen av historiene som ble fortalt.

Johan heller ikke så spor etter folk og dyr i nysnøen, skjønte han hva slags likfølge dette var – et følge av gjenferder. Johan visste hva det ville si å få et slikt syn, det var varsel om egen ulykke og død. Men han visste også at hvis han lot være å fortelle noen om det, kunne det likevel gå godt. Han valgte å tie om hendelsen, så selv ikke kona Kaja Oline fikk høre noe om hva han hadde opplevd. Da han kom hjem var likevel det første kona sa: «Hva er det som feiler deg, du er jo bleik som et lik?» Johan svarte avvæpnende: «Jeg fikk nok frosten i meg, satt for lenge stille på sle’an». Mer turte han ikke si. Høsten etter dette grufulle synet, kom han ut for en ulykke i skogen. Han ble ikke funnet før dagen etter, kraftig forkommen. Da han ble båret hjem til egen seng, fortalte han med svak stemme sin kone om opplevelsen han hadde hatt denne vinternatta på vei hjem. Johan skjønte at det gikk mot slutten, og døde noen dager etterpå.

Det er ikke umulig at de mer garvede tømmerhoggerne la på litt ekstra for de unge ørene. Røsjø skrev i 1935 ned historiene, og de ble trykt i Morgenposten. Her var blant annet Johans historie om gjenferdsgravfølget gjengitt. Saken bekrefter hvordan skumle historier fra Marka kunne gå fra munn til munn, fra mann til mann i gammel tid.

MYSTIKK OG OVERTRO I NORDMARKA

Historien er hentet fra boka «Mystikk og overtro i Oslomarka» av Even Saugstad. Her presenteres sagn og historier om huldra, nisser og troll – som man gjerne trodde på for 150 – 200 år siden. Historiene er fra traktene rundt hovedstaden; Krokskogen, Nordmarka, Romeriksåsene, Lillomarka og Østmarka. Frie Fuglers Forlag, 2017.

TEMA: SKOG

SKOGVERN:

DE SISTE HUNDRE ÅRA

Skogen beskytter halvparten av rødlisteartene og skogbruket påvirker 85 prosent av disse negativt. Hvilke systemer har vi for å balansere skogbruket? «Utdøende urskog» August Cappelen (1852) Maleri

Tekst: Mari Qviller Foto: Nasjonalmuseet/Lathion, Jacques

Skogen har størst verdi for kloden når den får stå som den er, men det er ikke til å stikke under en stol at skogbruket er en av de grønnere næringene vi har. Det er mange regler for hva som skal stå igjen etter en hogst, og flere arter trives i stubber og gamle hogstflater. Derfor er det viktig å diskutere hvilke hogstmetoder som bevarer skogen best. Stortinget har vedtatt å verne ti prosent av all produktiv skog i Norge. Det er mye bedre enn dagens 3,8 prosent, men det betyr ikke at vi kan la de resterende 90 prosent av den produktive skogen vår drives hensynsløst.

Skogvern i dag I dag verner man et skogsområde enten ved å etablere en nasjonalpark, et landskapsvernområde eller et naturreservat. I tillegg finnes det biotopvernområder, som er til for å verne et område som er spesielt viktig for en eller flere arter når det kommer til for eksempel forplantning eller overvintring. Skogbrukerne må som regel miljøregistrere et område digitalt før det kan skje en hogst. Registreringa tar utgangspunkt i forskjellige livsmiljøer, et område hvor det typisk lever verdifulle arter, som for eksempel død ved eller rik bakkevegetasjon. De mest verdifulle livsmiljøene blir igjen registrert som nøkkelbiotoper.

Dette blir altså ikke verneområder, men områder på kartet hogstmaskinen skal unngå. Svakheten med denne metoden er at skogbrukerne selv gjør registreringen, noe som gjør kartleggingen subjektiv. Norsk skogvernhistorie Det var skogbrukerne og -eierne selv som først ropte varsko om vern av den eldste skogen på slutten av 1800-tallet. Skogbruket hadde drevet rovdrift i lang tid, og man så tendenser til at skogen man brukte hele nasjonalromantikken på å male, nå var i ferd med å gå tapt. Skogbruket og botanikerne var redde for at kunnskapen om urørt urskog skulle gå tapt.

SKOGVERN

«MAN SÅ TENDENSER TIL AT SKOGEN MAN BRUKTE HELE NASJONALROMANTIKKEN PÅ Å MALE, NÅ VAR I FERD MED Å GÅ TAPT»

Landsforeningen for naturfredning, dagens Naturvernforbund, sto foran i rekkene for å få til en naturfredningslov. Den første naturfredningsloven ble vedtatt i 1910, og beskyttet historiske og vitenskapelige verdier i naturen. Fra naturskog til moderne skogbruk Før 1900 snakket man mest om viktigheten av å verne urskog, men frem mot 30-tallet ble det vanligere å bruke begrepet «naturskog» i tillegg. Det innebar at skogen skulle tilgjengeliggjøres for friluftsliv med mildere hogstformer. I dag blir sånne hogstformer som regel sett på som vedlikehold av skogen frem til man skal avvirke alt tømmeret, men på dette tidspunktet var det mange som drømte om å gjøre det til standarden. Etter andre verdenskrig ble skogbruket likevel effektivisert, og de milde hogstformene ble dømt for idealistiske. I 1954 kom naturvernloven som gjorde at man kunne verne skog basert på naturskjønnhet og egenart, og utover 60-tallet etablerte man de første nasjonalparkene. Ikke før i 1970 kom det en revisjon av naturvernloven som gjorde det mulig å verne skog av miljø- og naturvernhensyn. Nå kunne man verne skogområder som ikke hadde noen åpenbar verdi for mennesker. Skogen blir politisk Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 – altså ganske seint, selv om Norge var det første landet i verden som opprettet et eget departement for miljøvern. Før dette jobbet kun en håndfull statlige stil-

linger med naturvern. I 1980 kom stortingsmeldingen «Vern av norsk natur», som førte til etableringen av det legendariske barskogutvalget i 86. Barskogen er den skogen som hogges i størst dimensjon. Utvalgets arbeid gjorde at det i løpet av 90-tallet, for første gang, ble utført skogvern av betydelig størrelse i Norge. Problemet med dette arbeidet var bare at skogeierne ikke fikk være med på å bestemme om skogen deres skulle vernes, og mange var sinte fordi de mistet produktive skogsområder uten samtykke. Skogverndebatten ved tusenårsskiftet hadde dermed en temperatur på høyde med ulvedebatten i dag. Frivillig skogvern Heldigvis var ikke løsningen langt unna. Miljøbevegelsen var tydelig, og skogbrukerne skjønte at å droppe vern ikke var et alternativ. Dermed ble løsningen å gi skogeierne større valgfrihet i hva de ville avsi, ved å åpne for at de selv kunne foreslå områder på egen tomt som egnet seg for vern.

«LØNNER DET SEG IKKE FOR SKOGEIERNE – LAR DE VÆRE Å VERNE.» Ordningen ble kalt frivillig vern, og skogeierne fikk en sum som kompenserte for tapet av tømmeret. Frivillig vern står fortsatt sterkt og har gjort vern attraktivt for mange skogeiere. Dessverre er det fortsatt en sårbar løsning hvis det ikke blir bevilget nok penger til kompensa-

sjon for tapt inntekt. Lønner det seg ikke for skogeierne – lar de være å verne. Markaloven Hvis man skal rangere topp ti verneobjekter i Norge, er markaloven selvsagt. I 2009 vedtok Stortinget en egen lov for naturforvalting i Oslomarka, som i dag er nærmeste friluftsområde for over halvannen millioner mennesker. Marka er like stort som halve Hardangervidda og er alt fra eventyrskog til brede lysløyper. Dessverre har kun 15 prosent av Marka fått slippe flatehogst. Markaloven ble vedtatt for å fremme friluftsliv, idrett og naturopplevelser med likt hensyn, og beskytter Marka mot byggeprosjekter og arealendringer. I utgangspunktet setter ikke loven bånd på skogbruket, men skogbruket i Marka har meldeplikt til Oslo kommune. Det betyr at man har mulighet til å klage på en hogst før den skjer. Markaloven er spesiell fordi man her kan verne «friluftslivsområder» fra hogst selv om trua arter ikke står på spill. I tillegg finnes det mange naturreservater i Marka som er etablert gjennom det nasjonale lovverket. Selv om markaloven i stor grad beskytter et av Norges viktigste friluftsområder, er det en lang vei før vi har et godt nok lovverk for skogvern. I starten av 2020 fjernet fylkesmannen i Trøndelag meldeplikten for hogst i boreal barskog. Det er en skummel trend. Vi kan ikke ta naturvernet for gitt, og må fortsatt stå på krava.

KOMMENTAR

JORDAS LUNGER

Skogen er viktig for å nå klimamålene. Hvorfor er det slik?

Tekst: Emma Tomlinson Illustrasjon: Pauline Hovland

FNs bærekraftsmål nummer 13 stadfester at vi må handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringer og deres konsekvenser. Vi har et ansvar for å hindre at global oppvarming når et irreversibelt nivå. Utslippene må kuttes raskt og kraftig, og karbon-negativ teknologi som treplanting og bioenergi er en viktig brikke i den planen. Skogplanting og ikke minst -bevaring er avgjørende for å begrense den globale oppvarmingen. En naturlig luftrenser Fotosyntesen er kjent, men hvor viktig prosessen faktisk er for å bekjempe global oppvarming, er det mange som ikke vet. At vi ikke lærer hvordan prosessene påvirker våre liv og hvor viktige de er for jordkloden er problematisk. Når vi planter trær og de begynner å vokse, tar de opp CO2 fra luften rundt seg. Treet bruker karbonet i karbondioksidet som byggesteiner og slipper oksygenet ut igjen.

Globalt slipper vi ut rundt 36 millioner gigatonn karbondioksid hvert år, og mye blir tatt opp av skogen igjen. Det viser at trærne jobber på spreng for å fjerne karbondioksidet som vi mennesker slipper ut i atmosfæren og inn i karbonkretsløpet. FN-mål avhengig av skogen Jorden er dekket av rundt 30 % skog, som tilsvarer omtrent tre billioner trær, men vi hogger trær for å bygge ut storbyer, få plass til plantasjer og få bedre utsikt. Hvert år kutter vi ned arealer med trær, skog, og regnskog tilsvarende størrelsen av Bangladesh. Ikke bare bidrar hogsten til økte CO2-utslipp i seg selv, men vi kutter også ned store deler av jordens naturlige luftrenser. I FNs klimautredning er alle scenarioer hvor vi klarer å nå klimamålene innen 2030, og hvor vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grad, avhengige av tiltak som fjerner CO2 fra atmosfæren. Slike til-

tak inkluderer skog, skogplanting, bioenergi, og karbonfangst. Vårt ansvar I Norge bruker vi skogen vår som en passiv luftrenser, men dette er ikke nok. Vi må ta ansvar på et internasjonalt plan. Hvis vi skal klare å halvere utslippene våre innen 2050, må vi ta vare på skogen vi har. Vi må lære hvor viktig den er, slik at blind hogst og forfall ikke lenger er et alternativ. Skogen er så mye mer enn et fristed hvor vi kan gå tur. Skogen er et av de viktigste klimatiltakene vi har både med tanke på karbondioksid-utslipp og for å bevare naturmangfoldet. De eneste som kan gjøre en forandring er oss. Vi kan ikke forvente at andre skal redde oss. Vi må ta ansvar for å redde vår skog. Jeg oppfordrer deg til å ta del i arbeidet. Ingen bidrag er for små.

NU-SIDER

Skogsapper Glor du også litt mye på telefonen din? Hvorfor ikke gjøre det ute i skogen? Tekst: Sina Øversveen Foto: Skjermdump

På en kort skogstur i nabolaget mitt, en kald vinterdag, møtte jeg Hilde fra «Tre i skogen» på side 12 og 13. Hun fortalte meg at hun synes det var spennende å lære seg tresorter. Hilde kunne fortelle meg at det finnes en app om treslag i Norge! Det måtte rett og slett utforskes litt. Treslag i Norge Appen finnes gratis både på Google Play og App Store. Den inneholder informasjon om de 27 vanligste tresortene i Norge.

Det er både tekst og bilder til hvert treslag, og god informasjon om de forskjellige delene av trærne. Hver årstid har hver sine bilder, så det skal være mulig å finne ut hvilket treslag du står ved uansett når på året det er. I tillegg kan man lete seg fram til riktig tre hvis man har et blad eller en knopp fra treet! Appen er laget for naturfagstimer i grunnskolen, men er spennende for alle som er ute i skogen.

FLERE SKOGSAPPER: Geocaching – Kort fortalt er geocaching en GPS-skattejakt! Det kan være en motivasjon for å komme seg ut og bli kjent med det lokale området, enten det er hjemme eller på ferie, i skogen eller i byen.

Strava – Appen for løpere! Eller alle andre som liker å ha oversikt over trening og turer, og kanskje også dele bilder og kart med andre. Den er like god på gåturer som på løpeturer, skiturer og sykkelturer.

UT – Appen UT er app-versjonen av UT.no, som er en kart- og turtjeneste fra DNT (Den Norske Turistforening). Appen har både kart og turforslag, er gratis å bruke og fungerer i hele landet.

Hjelp 113 – Denne appen er lur å ha. Appen kan brukes til å kontakte både 113, 112 og 110, i tillegg til legevakta. Bruker du appen til å ringe, sender den automatisk informasjon om hvor du er til nødsentralen. Stiftelsen Norsk Luftambulanse står bak.

iMarka – Denne appen har oversikt over skiløyper i skogen i Oslo, med oppdateringer over når løypene kjøres og hvordan føret er. Skisporet.no (som også finnes som app) er fint for resten av landet.

Artsorakel – Artsdatabanken utvikler en app som på sekunder gir deg navnet på dyret, planten eller soppen du har tatt bilde av. Appen testes nå ut, og de vil gjerne ha flere testere!

LOKALLAGSGUIDE

Lokallagsguide for naturvern

Når en kommune mister kontroll på økonomien sin så griper staten raskt inn. Det gjør de ikke når en kommune mister kontroll på naturen sin. Da må NU gripe inn! Tekst: Gina Gylver Illustrasjon: Camilla Voutilainen Nordbø

Naturen bygges ned bit for bit. Skogen blir til hyttefelt, myrer blir asfaltert og strandsonen forsvinner under brygger og luksusboliger. Og hvem passer på at alt ikke blir borte på en gang? Hvem sitter med overblikket over alle disse inngrepene og hvordan de påvirker arter og landskap? Svaret er: Ingen.

grønt lys uten en skikkelig vurdering. Resultatet er at artene våre forsvinner i rasende fart, og hver femte art er nå på rødlista. I tillegg blir landet mer utsatt for klimaendringer som ekstremvær, siden naturens naturlige forsvarsverk blir ødelagt. Heldigvis finnes det NUere over hele vårt langstrakte land til å passe på! Hva kan deres lokallag gjøre for å hjelpe kommunen å ta vare på naturen?

kommune rangerer på å ta vare på naturen. Kommunene får poeng, fra 0 til 100. Bor du i Bergen, som ligger på 259. plass, eller Nesodden på 5. plass? Hvor bra skårer din kommune? Og hva er problemet der du bor?

Nesodden kommune har ingen kommunedelplan for naturmangfold, heller ikke mål om arealMye av makten ligger hos kommunøytralitet. Men de bygger ikke nene, og dagens regjering har også på jordbruksjord, og de har de siste årene gitt kommuen fersk og oppdatert komnene større spillerom. Pro«NATURKRISA TRUER LIVSGRUNNLAGET muneplan. Bergen har heller blemet er at kommunene ofte mangler kompetansen, VÅRT, OG MYE AV MAKTEN OG ANSVARET ingen kommunedelplan for LIGGER HOS LOKALPOLITIKERNE.» naturmangfold, intet mål om kunnskapen og kapasiteten arealnøytralitet, de bygger til å utrede naturverdiene masse på jordbruksjord, de skikkelig, og ivareta naprivatiserer strandsonen, de bygturen på en god måte. De vet lite Bruk naturkampen.no På denne nettsiden laget av Sabima, ger i områder satt av til natur og om hvilke naturverdier som finnes, og derfor får utbyggingsprosjekter kan du enkelt sjekke hvordan din friluftsliv, og de bygger alt for mye

NU-SIDER

rundt ferskvann. Alt dette finner du lett ut av på naturkampen.no!

Gjør naturbudsjett til en hot sak Naturen er en betinget ressurs, vi har ikke evig mye, og vi må begynne å forvalte den deretter. Kommunene bør skaffe oversikt over hvor mye natur de har, av de ulike naturtypene. Da kan de se hva de kan bygge ut, hva de må restaurere, og hva som må bli. Budsjettet bør gå i null, altså de bør bli arealnøytrale.

ved å restaurere noe natur som alt er ødelagt.

Her er det få kommuner som har fått ut fingeren. Kun Nordre Follo i Viken og Flakstad i Nordland har satt mål om å bli ish arealnøytrale. Dette kan bli en viktig politisk sak, og noe dere kan presse politikerne Krev en kommunedelplan! på. Naturkrisa truer livsgrunnlaget Dette høres kanskje teknisk og vanvårt, og mye av makten og ansvaskelig ut, men det er det ikke. I ret ligger hos lokalpolitikerne. Et kommunedelplanen for naturm«PROBLEMET ER AT KOMMUNENE mål om arealnøytralitet og et naangfold skal kommunen kartlegOFTE MANGLER KOMPETANSEN, turbudsjett for å holde oversikt er ge naturen og hvilke sårbare arKUNNSKAPEN OG KAPASITETEN TIL et enormt steg i riktig retning! ter og landskap som finnes. Det skal også være en handlingsplan Å UTREDE NATURVERDIENE Naturkrisen er akutt og overalt, for hvordan de kan ivareta disse. SKIKKELIG.» og derfor kan akkurat DITT lokallag spille en utrolig viktig rolle! På naturkampen.no kan du sjekÅ bli en arealnøytral kommuOm du trenger hjelp til å komme i ke om kommunen har en slik delne handler om å ikke bygge i nye gang er det bare å sende en mail til plan eller ikke. Hvis ikke, be om områder, men å heller gjenbruke ginag@nu.no. møte med politikere og sørg for at allerede utbygde områder, samt de stiller forslaget i kommunestyfortette i allerede utbygde arealer. ret, skriv leserinnlegg, eller prøv å Dersom man absolutt må bygge i legge press på politikerne på andre urørte områder, må man gjøre opp måter. Ok, så nå vet du hvor dårlig kommunen din er på naturforvaltning. Hvordan pushe dem i en bedre retning? Hvilke krav kan man stille?

Hvordan få gjennomslag? • Bruk naturkampen.no til å finne ut om kommunen har kommunedelplan for naturmangfold, eller mål om å bli arealnøytrale • Samarbeid med lokale organisasjoner for å skaffe mer informasjon om naturverdier i kommunen, og hvordan kommunen ivaretar dem. Naturvernforbundet, Sabima eller ornitologiske foreninger sitter ofte med mye kunnskap!

• Be om et møter med lokalpolitikere der dere legger frem kravet deres, og forklarer hvorfor det er nødvendig. • Skriv leserinnlegg der dere forklarer saken, og hvorfor det er viktig. Bruk dette putsj-nummeret for å finne info og inspo! Ellers er Sabima. no, naturvern.no og nu. no gode steder å lete. • Hvis ingen av politikerne vil stille forslag i kommunestyret om å lage en kommunedel-

plan eller naturbudsjett eller sette mål om arealnøytralitet, så har innbyggere også rett til å få forslaget behandlet. Da må dere skaffe nok underskrifter fra innbyggerne i kommunen. Minimum antall underskrifter er enten 2% av innbyggerne, eller minst 300 for kommuner med over 15000 innbyggere. • Arranger aksjoner, utflukter og workshoper – kun fantasien setter grenser!

NYTT STUDENTLAG

Leder Mia har mobilfotografert et møte i klassisk Koronastil 46

NU-SIDER

NYTT STUDENTLAG Natur og Ungdom samarbeider med Naturvernforbundet om vår studentsatsning, og i dag har vi åtte studentlag. Naturvernstudentene i Oslo er ett av dem.

Hvorfor ble dere til Naturvernstudentene Oslo? – Det som er viktig og interessant å si om sammenslåingen er at det nå er tydelig og enkelt at alle som bor i Oslo og omegn, som er ferdig på videregående (og er under 30) kan bli med. Om man er yrkesaktiv etter vgs, om man går på BI eller UiO. Alle er velkomne! Men om man er kunststudent kan man bli med i kNUst, lokallaget for kunststudentene som er en egen greie. Hvor mange medlemmer har dere? – Aner ikke ennå. Vi er i hvert fall en god gjeng på minst 20 stykker som vil bidra i lokallaget! Hvordan er balansen mellom gamle og nyengasjerte? – Det er nok litt forskjell i erfaring, også innad i travergjengen. Der er det både gamle ansatte, folk som har sittet i sentralstyret og folk som lenge har vært aktive i lokallag fram til nå. Så har vi en helt egen gruppe med folk uten organisasjonserfaring. Jeg tror det blir en god blanding med folk som har kontroll på organisasjonen og politikken og folk som er megaengasjerte og kan komme med helt nye idèer og perspektiver på hvordan et lokallag kan være givende og gøy å være med i. Noen råd til andre lokallag? – Vi er såpass nye at det er vanskelig å gi råd, men vår plan er å

lage en strategi hvor vi tydelig prioriterer hva vi vil jobbe med i år sånn at det blir oversiktlig når den ekstra innsatsen skal legges inn. I tillegg vil vi spille på folk i lokal�laget sine styrker. Vi vil bruke det folk studerer i arbeidet vår. For eksempel har vi et medlem som skriver bacheloroppgave om olje og maskulinitet. Det må vi jo lage et kult arrangement om! Men et råd jeg kan gi fra lang erfaring er kanskje at alle (dette går til dere i sentralstyret og) må skryte mer av hverandre. Av at vi engasjerer oss og bruker masse tid på å rydde opp i de voksnes rot. Jeg vet ikke med dere, men jeg kan leve LENGE på skryt. Hva jobber dere med nå? – Vi jobber med å lage planer for året. Det blir nok noen herlige arrangement også må vi jo få med masse studenter på sommerleir, så en mobiliseringsstrategi er ikke langt unna! Hvorfor være med i lokallag/NU? – NU-lokallag er den beste måten å effektivt gjøre en endring i klima- og miljøsaken på, fordi vi viser frem organisasjonen og sakene den jobber med lokalt. Men det er også en måte å delta i demokratiet på. Et demokrati er så mye mer enn å stemme annethvert år. Det handler om å bruke de midlene vi har tilgjengelig for å forme det samfunnet vi vil ha. NU gir den muligheten til folk uten stemme-

rett og. Jeg tror Norge er et bedre samfunn på grunn av frivillige organisasjoner som NU. Også er jo NU den beste av de organisasjonene. Vi er radikale, men kunnskapsrike og nyanserte. Vi har stanset oljeboring i LoVeSe, og mange av våre medlemmer har gått videre til å bli viktige klimaforkjempere i politikken og ellers i voksen alder. I tillegg får man venner for livet og erfaringer en aldri ellers ville hatt. Som å kunne dra til vakre steder nesten helt gratis, som sommerleir på Træna, for eksempel. Noe du vil dele avslutningsvis? – Jeg vil bare si at jeg er så glad for at jeg får lov til å fortsette å drive med miljøvern i verdens beste organisasjon. Det er ingen tvil om at NU er en enormt viktig stemme i samfunnet. Jeg slet MASSE med klimaangst før jeg ble politisk aktiv. Det tok bort angsten og rettet den mot konkrete politiske krav og aksjoner jeg kunne fokusere på. I tillegg er lokallag et sted for likesinnede. Det er så enormt viktig å være venner med og snakke med folk som er uenig og har andre synspunkt, men fy søren om man trenger det jeg kaller en "enighetsdebatt" innimellom. For å lufte på frustrasjon og lære av hverandre hva de beste argumentene er. NU er absolutt stedet for det.

OPPSKRIFTER

Sommersnacks Det blir varmere i luften, og hva passer vel bedre enn noen nye, friske retter du kan nyte i sommer? Tekst og foto: Mari Hult

Mari Hult er hjernen bak vegetarbloggen.no, en av norges største nettsteder for veganske og vegetariske oppskrifter. Hun har også gitt ut flere kokebøker på Frisk Forlag, og jobber med å formidle plantebasert kosthold på en fristende og lettvint måte til folket.

Quinoabowl 2 porsjoner

Ingredienser • 1 dl quinoa (ukokt) • 100 g edamamebønner • 3 ss mandler • 1 rødbete • 1 pære • 50 g blåbær • Peanøttdressing • 1 hvitløksfedd • 1 cm ingefær • 3 ss peanøttsmør • 1 ss soyasaus • 2 ts hotsaus (eller vanlig chilisaus) • 1 ts riseddik (eller eplesidereddik) • 1 ss lønnesirup eller brunt sukker • 1 ss sesamolje • vann • 0,5 sitron (saften fra) Framgangsmåte 1. Tilbered quinoa og edamamebønner etter anvisning på pakken. 2. Forvarm stekeovnen til 180 grader og finn fram en liten ildfast form. Grovhakk mandlene, ha dem i formen, og stek i ovnen til de begynner å bli gylne. Det tar cirka 5 minutter. 3. Skrell rødbeten og skjær den i terninger. Skjær også pæren i terninger. 4. Når alt er klart vender du sammen quinoa, edamame, mandler, rødbete, pære og blåbær i en bolle. Server sammen med dressingen. Peanøttdressing 1.Riv eller finhakk hvitløk og ingefær. Ha i peanøttsmør, soyasaus, hotsaus, eddik, lønnesirup og sesamolje, og rør det godt sammen. Det tar litt innsats for å få peanøttsmøret til å blande seg skikkelig, og det går helt fint å bruke en blender om du har. Spe deretter med litt vann til du får en fint dressingkonsistens på det hele. Smak til med sitronsaft - og eventuelt ha i litt mer soyasaus.

MARI HULT

Eplelemonade Ingredienser:

“brukte” sitrondelene, ingefærbitene og epleterningene oppi vannet og la det hele koke i et par minutter. Skru av varmen, ha på lokk og la det hele stå i cirka en time.

Framgangsmåte: 1. Skjær to av sitronene i to deler og press ut saften. Ha saften i en gryte med vann og sukker og la det koke opp.

3. Sil lemonaden og sett til avkjøling.

• 3 sitroner • 1 liter vann • 3 ss sukker • 2 cm ingefær • 3 epler • Noen kvaster mynte • Is til servering

2. Skrell ingefæren og skjær i biter, skjær også to av eplene i terninger (kast den harde kjernen og stilken). Ha de fire

4. Skjær den siste sitronen i skiver og det siste eplet i terninger. Grovhakk mynten. Ha i den avkjølte lemonaden. Det kan stå og trekke litt, eller serveres med en gang. Ha i is rett før servering.

Frokostispinner

6 stk

Ingredienser: • 3 dl melkefri yoghurt, her har jeg brukt soyayoghurt med vaniljesmak • 1 dl assorterte bær • 2 dl frokostblanding Tips: Bruker du naturell yoghurt kan det være greit å smake den til med 1 ts lønnesirup og kanskje litt vanilje. Dersom du bruker store bær må du skjære de i litt mindre biter. Her har jeg brukt bringebær og blåbær, de har jeg ikke skåret opp.

Framgangsmåte: 1. Ha halvparten av bærene nederst i formene. Ha deretter i halvparten av yoghurten, halvparten av frokostblandingen, resten av bærene, resten av yoghurten og topp til slutt med resten av frokostblandingen. Dersom du ikke har ispinneformer som på bildet og bruker slike former der selve pinnen står løst, da er det greit å la isen fryse i alle fall en time før du har i pinnen. 2. Frys i minst 6 timer. For å løsne ispinnene fra formene – dypp de i kokvarmt vann i ca 10 sekunder.

NU-SIDER

Miljøverneren

NAVN: NORA ELISE RØSTGÅRD ALDER: 19 ÅR LOKALLAG: TROMSØ

1. Hvor lenge har du vært med i NU? Jeg ble med i nu da jeg var 13 år, så dette er mitt 6 år. 2. Hvorfor meldte du deg inn? Jeg ble vervet av ei venninne av meg i 8.klasse etter et skoleforedrag. Flere av vennene mine ble valgt inn i lokallagsstyret, så det var litt rolig gruppepress. 3. Hva er det beste med å være med i NU? Det beste med å være med i Natur og Ungdom er definitivt folka man møter, og ikke minst all den kunnskapen man sitter

igjen med etter nasjonale arrangementer. 4. Hvordan engasjerer man venner og familie til å bli mer miljøvennlige? For min del har det funka best å starte med å foreslå små endringer man enkelt kan gjøre, for eksempel å ha en kjøttfri dag i uka eller hvor enkelt kildesortering faktisk er! 5. Hva er din hjertesak når det kommer til klima og miljø? Min hjertesak er oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Mest fordi jeg er selv fra Lofoten og

kommer fra en fiskerfamilie. 6. Har du noen tips til ting å gjøre i sommerferien? I sommer skal jeg på sommerleir på Træna, og det gleder jeg meg masse til. Så mitt ultimate sommertips må vel være å dra på sommerleir! 7. Hva er ditt beste NU-minne? Det må enten være sommerleir i Lofoten i 2017 eller den gangen vi hadde en nattaksjon og satte opp telt på bussterminalen og sov der, siden det ikke gikk buss!

NU-SIDER

KVISS!

Har du nærlest utgaven og fulgt nøye med på miljøfronten? Eller bare tror du at du har gjort det? Test deg selv eller andre da vel!

Svar: SKOG: 1. Trøndelag, Vestland, Møre og Romsdal. 2. 3,8%. 3. 84%. 4. Norske skog AS. 5. 1 milliard kroner. MILJØAKTUELT: 6. FNs naturmangfoldskonferranse (COP15 eller Naturens Parisavtale). 7. At han ville stoppe oljeleting og subsidier, og at de skulle lage nye klimajobber til alle oljearbeidere. 8. Trafikklyssystemet. 9. 55%. 10. Glasgow. GODT OG BLANDA: 11. Roasut. 12. Land: Mali, Hovedstad: Lima (Peru). 13. Marte Olsbu Røiseland. 14. Ivar Fossum, Sjefen i Nordic Mining ASA. 15. Kong Ludvig XIV (14.) av Frankrike, også kjent som Solkongen

Tekst: Morten Emil Aakervik Hansen

SKOG 1. Nevn 2 fylker der det finnes boreal regnskog? 2. Hvor stor andel av den produktive skogen i ....Norge er verna? 3. Hvor mange av de trua artene i skogen ....Norge lever i gammelskog? 4. Hvem er Norges største landeier? 5. Hvor mye krever NU at skal settes av i ....statsbudsjettet årlig til frivillig vern av skog? MILJØAKTUELT 6. Hvilken konferanse går av stabelen ... .i Kunming i kina høsten 2021? 7. Hva var det første Joe Biden sa om ... .amerikansk oljepolitikk samme dag ... .som han ble tatt i ed som president? 8. Hva kalles systemet som brukes ... .for å bestemme om fiskeoppdrettere i ... .de forskjellige områdene langs kysten får ... .vokse eller må kutte produksjon? 9. Hvor mye utslippskutt har EU forplikta ... .seg til innen 2030? 10. Hvilken by er vertskap for ... .klimaforhandlingene i 2021? GODT OG BLANDA 11. Hva heter albumet til det norske bandet ... .ISÁK som kom ut i 2021? 12. Ett land og én hovedstad i et annet land: .. ..begge har navn med de 4 .. ..samme bokstavene. Hvilket land og .. ..hvilken hovedstad? 13. Hvilken norsk skiskytter ble kåret til ... .verdens beste kvinnelige idrettsutøver i 2020 .. ..av den franske sportsavisa L›equipe? 14. Hvilken norsk forretningsmann sa «I´m not ... .a marine biologist, but the marine biologists ... .are wrong» om konsekvensutredninga ... .for gruva i Førdefjorden? 15. Hvem var pasienten under den første ... .dokumenterte, vellykkede ... .blindtarmsoperasjonen?

QUIZMASTERMIND MORTEN

HVA SA JOE BIDEN?

HVA HETER ISÁKS NYE SKIVE?

KOSESIDER

KRYSSORD

KOSESIDER

SUDOKU ENKEL

MIDDELS

VANSKELIG

ANNONSE

Design: Form til fjells

ANNONSE

Utdanning for framtida

Vil du jobba med økologisk landbruk eller berekraftig samfunnsutvikling? Sogn Jordog Hagebruksskule gir deg kompetansen. Her finn du eit jordnært og sterkt fagmiljø innan husdyr, grønsaker, frukt, foredling, garden som ressurs og mykje meir.

sjh.no

W W W.N O RW E A . NO

ANNONSE

ANNONSER

RETURADRESSE:

PUTSJ PB 4783 SOFIENBERG 0506 OSLO

Natur og Ungdom har lansert podcast:

Oljekåt!

Hvordan gikk det norske oljeeventyret fra uskyldig rus til farlig avhengighet? Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal si og mene om olje og klima. Mia Chamberlain hjelper deg med et dypdykk ned i norsk oljehistorie og –politikk for å finne svar. Podcasten er full av personlige refleksjoner og intervjuer med alt fra oljearbeidere til aktivister. Finn podcasten på Spotify, Apple podcast og hvor enn ellers du lytter til podcast. Last den ned og tips vennene dine!

PUTSJ #2/2021 – SKOG

Articles inside

Quiz

Påvirkningsguide for lokallag

Miljøverneren

Oppskrifter

Lokallag: Naturvernstudentene

Skogsapper

Kommentar: Trær og klimamål

Lover og regler i skogen

Myter fra Marka

Vellagret skog

Kommentar: Innsikt fra Madagaskar

Bokmelding: Urskog

Om biobrensel og bioøkonomi

Thors kåseri

Arter som påvirkes av hogst

Ecosia: En grønn søkemotor

Russiske protester mot søppelfylling

Kommentar: Statens ansvar

Den siste europeiske urskog

Om avskoging

Intervju med Trude Myhre

Norsk skog gjennom 100 år

Tre i skogen

Leder

Visste du at