Et nytt lys på evangeliene by Prosveta

Omraam Mikhael Aivanhov

et nytt lys p책 evangeliene

Izvorserien PROSVETA

FORLAG

Oversatt fra fransk Originaltittel: NOUVELLES LUMIÈRES SUR LES ÉVANGILES

© Copyright 1995 Stiftelsen Prosveta Norden for alle land. Ingen gjengivelse av noen som helst art, herunder kopiering, omarbeidelse, redigering eller fremførelse må foretas uten utgiverens tillatelse. Det kan heller ikke tas private kopier eller gjengivelser med audiovisuelle eller andre hjelpemidler uten forlagets tillatelse. Utgiver Prosveta Norden • Postboks 318 • N-1502 Moss ISBN 82-91281-02-5 Originalutgaven : ISBN 2-85566-284-2

Omraam Mikhael Aivanhov

et nytt lys p책 evangeliene

Izvorserien Nr 217 PROSVETA

FORLAG

Det vil være lettere for leseren å forstå enkelte sider ved de foredragene som blir presentert i denne boken, hvis man hele tiden har det klart for seg at mesteren Omraam Mikhael Aivanhovs lære bare ble gitt i muntlig form, som improviserte foredrag. Redaktørene har tilstrebet å ta vare på stemningen og stilen i hvert enkelt foredrag. Mesterens lære er mer enn en samling læresetninger. Den er en organisk helhet som han presenterte fra et stort antall forskjellige synsvinkler. Ved å gjenta enkelte sider av den i mange forskjellige sammenhenger, viser han oss hele tiden nye sider av helheten mens han samtidig kaster nytt lys over de enkelte spørsmålene og deres innbyrdes sammenheng.

INNHOLD I

«Man fyller ikke ny vin i gamle skinnsekker» .................................. 11

«Hvis dere ikke blir som barn» ................... 23

III

Den utro forvalteren .................................... 43

«Samle dere skatter» ................................... 69

«Gå gjennom den trange port» . .................. 83

«Den som er på taket, må ikke gå ned»........ 91

VII Jesus stiller stormen .................................... 105 VIII «De første skal bli de siste» ........................ 113 IX

Lignelsen om de fem kloke og de fem uforstandige jomfruene .............. 131

«Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud» ........... 157

ÂŤMan fyller ikke ny vin i gamle skinnsekkerÂť

«Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, en .fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold.» Matteus 9: 16-17 Dere har sikkert sett dette bibelsitatet før. Det blir ofte henvist til det, men jeg mener at det inneholder sannheter som dere ikke har noen anelse om, og som dere bør kjenne til. Hva ligger det i ordene «gamle skinnsekker, nye skinnsekker og ny vin»? Nå for tiden fyller man vinen på tanker, men før i tiden brukte man sekker sydd av dyreskinn. Man kunne ikke lagre ny vin i gamle skinn-

Et nytt lys på evangeliene

sekker, fordi ny vin går gjennom en gjæringsprosess som gir fra seg gasser. Dette ville ødelagt de gamle sekkene, og dermed ville vinen rent ut og gått til spille. Derfor lagret man ny vin i nye, solide sekker som tålte veldig høyt trykk. Hva er en gjæringsprosess sett fra et vitenskapelig synspunkt? Det er en naturlig nedbryting av organisk materiale. Det finnes mange typer gjæringsprosesser. Alkymistene studerte noen av disse prosessene, og derfra hentet de elementene som skulle til for å lage «de vises sten». Det kan også foregå mange slags gjæringsprosesser i mennesket, ikke bare i de fysiske organene, men også i hjertet og hodet, det vil si i følelsene og tankene. Når Jesus sa: «En fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold», sammenlignet han læren sin med den nye vinen. Denne læren måtte fylles i sterke, motstandsdyktige mennesker som var i stand til å tåle alle de forandringene en slik lære nødvendigvis ville føre til inni dem. En innviet lære er levende, akkurat som vinen, og den får mange følger. Vinsekken representerer mennesket, og man kan si at i denne sekken er det mange andre sekker: hodet, lungene, magen... Hjertet, intellektet og sjelen er også sekker, og hvis man ikke er påpasselig med hva man fyller i disse sekkene, eller man forsømmer vedlikeholdet av dem, får det svært uheldige resultater. Det hender at enkelte beklager seg til meg og

«Man fyller ikke ny vin i gamle skinnsekker»

sier: «Før i tiden følte jeg meg mye bedre. Jeg spiste og drakk, moret meg og gjorde alt som falt meg inn, og jeg hadde det bra. Men etter at jeg har prøvd å følge læren til Det Universelle Hvite Broderskap, føler jeg meg ille til mote, akkurat som om det skjer en slags gjæring inni meg. Denne læren passer virkelig ikke for meg.» De skjønner ikke hva som skjer med dem, og istedenfor å la utviklingen gå sin naturlige gang, klager de, mister motet og trekker seg tilbake. Hva betyr dette? Jo, de er gamle sekker som ennå ikke er rede til å ta imot den nye vinen! Observer dere selv og andre som begynner å følge en lære, og dere vil se at selv om det er den mest guddommelige lære, vil de etter en til seks måneder, eller kanskje et år (avhengig av personen), oppleve store motsigelser i livet sitt: De blir irritable eller depressive, og istedenfor å styrke den positive siden, fører arbeidet deres bare til at de utvikler den negative siden i seg. Det er fordi hver ny tanke og følelse utløser en gjæringsprosess inni dem. Når dere hører meg si noe slikt, tenker dere at det er veldig farlig å akseptere læren vår, selv om den er aldri så ren og guddommelig. Nei, det er slett ingen fare så lenge man husker på en ting: nemlig at man må lage en struktur i seg selv som er sterk nok til at den kan tåle en ny filosofi, idé eller lære. Man kan ikke ta imot en ny filosofi

Et nytt lys på evangeliene

uten å ha harmonisert seg med denne filosofien på forhånd, uten å ha styrket og forberedt magen, hodet, lungene, ja hele organismen, slik at man kan tåle trykket fra de nye strømningene man mottar. Dere må ikke tro at strømningene av kjærlighet og lys er lette å holde ut. Tvert imot kan man si at menneskene er bedre forberedt til å tåle lidelser, sorg og skuffelser enn glede, inspirasjon og svært opphøyde strømninger. Ofte kan det virke som om menneskene rett og slett liker å være nedtynget av problemer. Og hvis de en dag skulle være så heldige å motta en veldig lysende inspirasjon, virker det som om de vil gjøre alt de kan for å bli kvitt den. Hvorfor skulle de gjøre det? Det er så sjeldent og verdifullt å motta en guddommelig inspirasjon! Hvis menneskene bare visste hvor store fysiologiske, kjemiske og psykologiske forbedringer en guddommelig idé fører med seg! Men nei, de skyver isteden fra seg en slik sjanse! Hvor og når kommer de neste gang til å få en tilsvarende anledning til å forvandle seg? En dag vil de angre på at de oppførte seg slik, og si: «Det er sant, hvor mange ganger har jeg ikke skjøvet lyset fra meg, fordi jeg var redd for ånden i meg!» Jeg har ofte lagt merke til at man ikke er redd for helvete, djevler, lidelser, kaos og alt det som er laverestående. Det er ånden og opphøyde bevissthetstilstander man har mest frykt for. På en måte har

«Man fyller ikke ny vin i gamle skinnsekker»

man litt rett i det, for innerst inne vet man at man ikke er noen ny sekk: Man har ennå behov for å leve et laverestående liv, og instinktivt frykter man at man ikke vil kunne holde ut det nye livet, denne utvidelsen av bevisstheten. De som frykter ånden, vet ikke helt hvorfor de gjør det, men instinktivt føler de at de har noe å frykte: nemlig å måtte gi avkall på sine gamle vaner. I virkeligheten finnes det ikke noe vakrere enn å kunne ta inn åndelige strømninger, dette lyset, denne kraften og gleden som kommer til oss hver dag, og denne kjærligheten som uopphørlig gjennomtrenger sjelene våre. Hvis vi lar svakheter og negative tanker og følelser stoppe disse strømningene, er det fordi sekkene våre ennå ikke er rede til å ta imot den nye vinen. Det er gamle sekker som bør skiftes ut. Kroppens celler fornyes hele tiden. Hver dag blir utbrukte og syke celler erstattet med friske celler. Denne fornyelsesprosessen går over sju år. Hvert sjuende år er alle molekylene og atomene i kroppen vår blitt skiftet ut. Dere sier: «Men da er vi jo allerede fornyet!» Nei, for selv om alle cellene blir skiftet ut i løpet av sju år, må man være klar over at hver celle har en hukommelse, eller vaner, som de overfører til de nye cellene i form av et eterisk mønster. Disse eteriske mønstrene gjør at tankene, følelsene og energiene sirkulerer i dype, velpløyde spor. Det er forklaringen på hvorfor de nye partiklene arver hukommelsen til de

Et nytt lys på evangeliene

gamle når de overtar plassen deres. Selv om det er gått sju år, er cellene i samme tilstand, og ofte verre. Hvor gamle er dere? Hvor mange sjuårsperioder har dere allerede gått gjennom? Likevel holder dere trofast på de samme vanene. Dere tenker på samme måte og gjentar de samme dumhetene! Selv om cellene rent fysisk blir fornyet i løpet av sju år, må det noe mer til for å fornye hele vesenet deres. Kroppen fornyes, men tilbøyelighetene og vanene forblir de samme, for de nye partiklene er påvirket av de gamle mønstrene, eller den gamle hukommelsen, om dere vil. For å virkelig transformere seg selv, må man forandre cellenes hukommelse. Etter hvert som de nye cellene erstatter de gamle, må man fylle dem med nye tanker og følelser. Ja, hvis man er bevisst, kan man «fornye sekkene» etter hvert som man fyller dem med ny vin fra en åndelig lære. Hvis man derimot fortsetter å føre et utsvevende liv med de samme farlige vanene, vil det begynne å gjære i sekkene. Derfor må vi, samtidig som vi tar imot denne åndelige læren, transformere cellenes hukommelse. Det gjør vi ved å innføre nye elementer i oss selv mens vi passer på at det vi spiser, drikker og puster inn, ja alt vi får i oss på det synlige og usynlige planet, er rent. Bare da kan vi trygt og uten frykt ta imot en ny filosofi og nye åndelige strømninger.

«Man fyller ikke ny vin i gamle skinnsekker»

Nå har vi tatt for oss sekkene, så la oss se litt nærmere på vinen. Nesten alle av dere drikker vin, og i små mengder er det ikke skadelig. Noen sier til og med at de blir inspirert av det! Men, som dere vet, finnes det også oppblandede, forfalskede viner. De er det best ikke å drikke, for de inneholder mange skadelige stoffer som jeg ikke skal gå nærmere inn på her. Det jeg vil fram til, er at det som skjer på det fysiske planet, kan finnes igjen på det åndelige planet. Det finnes åndelige lærer og filosofiske systemer som ligner på oppblandet og forfalsket vin. De er en selsom blanding av alle slags ingredienser og har verken noe levende eller verdifullt i seg. Når man har drukket av en slik vin, føler man seg uvel, utilpass og syk. Istedenfor å kjøpe vin i en hvilken som helst butikk, er hemmeligheten selv å lage den vinen man vil drikke, det vil si å arbeide med å skape vin fra sine egne tanker, følelser og handlinger. Dere sier: «Nå, i dette øyeblikket, tømmer du vin i sekkene våre. Hva hvis denne vinen er forfalsket?» Tro hva dere vil! Jeg anbefaler dere bare å plante en vinranke i sjelen deres. Den skal dere dyrke, og dere skal plukke og presse druene og drikke saften. Den gode vinen man lager selv, kan man drikke så mye man vil av, ja man kan til og med drikke seg beruset på den. Å helle ny vin i nye sekker, vil si å forene ånden og materien (med materien menes ikke...

Den franske filosofen og pedagogen Omraam Mikhael Aivanhov (1900 1986) ble født i Bulgaria. I 1937 kom han til Frankrike, hvor han i hovedsak levde og under viste siden. Det som slår en hell fra starten av, er det store mangfoldet av synsvinkler han bruker for å belyse dette ene spørsmålet: menneskets vei mot perfeksjon. Uansett hvilket tema han tar opp, blir det behandlet ut fra hvordan mennesket kan nyttiggjøre seg det for å få en bedre forståelse av seg selv og en bedre livsførsel.

Det som først og fremst slår en med evangeliene, er deres fortellende form. Selv om de utelater store deler av biografien til Jesus, forteller de ofte detaljert om dagliglivet hans. Læren hans blir ofte fremstilt i form av lignelser. Det som er svært interessant ved Omraam Mikhael Aivanhovs tolkningsmetode, er at han ser på disse korte fortellingene, enten de er symbolske eller de er hentet fra Jesu liv, som eksempler på ulike psykologiske situasjoner. De ti jomfruene som blir invitert til bryllupsfesten, den rike mannen som ba om regnskap fra forvalteren sin, husbonden som skulle leie inn folk til å arbeide i vingården sin, men også disiplene som ble livredde i stormen og som vekket Jesus som lå og sov i båten, spørsmålet om hva man skal betale i skatt til Cæsar... Disse historiene blir avkledd sitt anekdotiske og billedlige ytre med dets begrensede rekkevidde, og de fremstår som evige sannheter om vårt indre liv hvor de motstridende kreftene i ånden og materien blir stilt opp mot hverandre og forenet. www.prosveta.no www.prosveta.com e-mail: info@prosveta.no e-mail: international@prosveta.com ISBN 82-91281-02-5