Lofotkrafta nr. 13 - 2020 by Promo Norge AS

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 13 - 2020

Skapte ny næring

Foto: Tore Berntsen

av ny næring

Angelita fra Napp kom hjem til et nytt liv med havet - og framtidens supermat. I kjølvannet kom Tamara, studievenninnen fra den andre siden av jordkloden. Sammen er de Lofoten Seaweed.

Fiberbredbånd til bygder på Vestvågøya

Unngå brann oppgrader sikringsskapet

Elektriske Svolvær havn

LEDER

2020 har vært et turbulent år. 2021 blir historisk.

torm. Strømbrudd. Korona. 2020 har vært et utfordrende år.

I år har vi fått bekreftet hvor viktig vårt samfunnsoppdrag er: Bygge og drifte samfunnskritisk infrastruktur. Alle forventer sikker strøm. 2020 bekrefter at vi ikke kan ta alt for gitt.

forsyningssikkerheten i hele Lofoten. 2021 historisk Neste år blir et historisk år for Lofotkraft. I 2021 blir vi ferdige med bygging av den nye linja. Da er hovednettet – hele veien fra Kvitfossen til Solbjørn – nytt, og klart til å gi innbyggerne og næringslivet i Lofoten strøm i minst 50 år.

Ekstremvær I mars, april og september satte ekstremværet oss på harde prøver. Og vi sto han av – igjen og igjen. Dyktige folk i hele organisasjonen, spesielt på driftssentralen og montørene – har flere ganger i år bidratt til å reparere strømforsyningen. I alt slags vær har våre folk rykket ut, og gjort ventetiden så kort som mulig for folk i Lofoten. Korona I mars ble plutselig verden, Norge og Lofoten rammet av koronapandemien. Kraftbransjen er pålagt å ha beredskap. Lofotkraft forvalter og sikrer en livsviktig infrastruktur. Lofotkraft har jobbet under strenge Korona-tiltak siden mars - fordi vårt samfunnsoppdrag er å sikre kraftforsyningen, i en situasjon hvor strøm er kritisk viktig for innbyggere og næringsliv. Vi må regne med å fortsette med Korona-tiltakene en god stund framover: Vi må sikre at våre folk er på jobb - slik at samfunnet fungerer. Nye hovedlinjer I mer enn ti år har vi bygget nye hovedlinjer gjennom hele Lofoten. I år passerte vi flere milepæler: Det gamle 66kV-nettet i Vågan ble faset ut og den nye 132 kV-linja tatt i bruk. Den nye trafostasjonen i Osan har bedret

lofotkrafta.no | 13-2020

Arnt M. Winther Adm. direktør i Lofotkraft

Solid organisasjon Å bygge et helt nytt hovedlinjenett og samtidig drifte et strømnett som blir satt på mange harde prøver, er til tider utfordrende. Gjennom flere år har en solid organisasjon, kompetente og fleksible ansatte, og mange solide og dyktige underleverandører, vist at dette kan vi!

Ekstremvær kommer til å slå ut strømmen i hjem og bedrifter. Dersom du er avhengig av strøm, må du vurdere å ha en reserveløsning, som for eksempel et aggregat, for å sikre drift - og verdier. Elektrifisering og næringsutvikling Klimautfordringene vi vet kommer, setter vårt samfunnsoppdrag i perspektiv. Større bruk av fornybar og ren energi vil være en del av løsningen, når lokalsamfunn skal være med å redusere klimagassutslippene og bidra i det grønne skiftet. Lofotkraft skal være med å legge til rette, slik at privatpersoner, offentlige virksomheter, kommuner og næringslivet blir en del av elektrifiseringen - som vil prege store deler av vårt samfunn i årene som kommer. Ny tid Lofotkraft eies av de seks kommunene i Lofoten. Eierne har ikke tatt ut utbytte fra nettselskapet siden 2006, fordi investeringer i strømnettet og sikker strømforsyning er viktig for hele Lofoten. Eiere med et langsiktig og forutsigbart perspektiv har vært helt avgjørende i de årene vi har driftet og bygget nytt nett. Nå ser vi bokstaveligtalt slutten på linja - og begynnelsen på ei ny tid - for Lofoten - og for Lofotkraft. Men vårt oppdrag fortsetter: Å trygge hverdagen – og investere for framtida – for innbyggerne og næringslivet i hele Lofoten.

Aldri sikker Selv om forsyningssikkerheten nå blir mye bedre, kan vi aldri garantere strøm til alle, 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Innhold

Sikringsskapet er selve hjertet av det elektriske anlegget ditt - og det er ditt ansvar at det er sikkert.

–Jeg synes det er ekstra flott å jobbe med et prosjekt som skal stå i overskuelig framtid, ja vi snakker vel i hvert fall om et 50 års perspektiv.

–Vi har jobbet med en strategi for elektrifisering av Svolvær havn i et par år.

I mer enn ti år har Lofotkraft bygget nytt linjenett gjennom Lofoten. 2021 blir et historisk år. Da står den nye hovedlinja fra Kvitfossen til Solbjørn ferdig.

De lever av å høste og tørke alger - noen kaller det tang og tare, Angelita og Tamara kaller det Lofoten Seaweed. Velkommen til Tangeriet.

Etter to år med bygging har Ellingsen Seafood tatt i bruk sitt nye hypermoderne smoltanlegg på Mølnarodden. Prislapp: 360 millioner.

Oppgradering av sikringsskapet

2021 blir et historisk år

Lofot-Ing passer på for Lofotkraft

Hjem til havets grønnsaker

Svolvær havn blir elektrisk

Lys og varme for fire millioner smolt

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS.

Utgiver: Lofotkraft AS

Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan.

Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no

Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Design og grafisk arbeid: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

Tekst og foto: Tore Berntsen, Visualdays AS.

13-2020

lofotkrafta.no

VÆR SIKKER - UNNGÅ BRANN

VÆR SIKKER: Oppgrader sikringsskapet ditt, sier Edgar Karlsen, leder for Det Lokale Eltilsyn i Lofoten.

Vær sikker – unngå brann - oppgrader sikringsskapet før det er for sent Sikringsskapet er selve hjertet av det elektriske anlegget ditt - og det er ditt ansvar at det er sikkert. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

ll elektrisk energi som brukes i anlegget ditt passerer gjennom strøminntaket og sikringsskapet. Derfor er det veldig viktig at dette er i god stand, sier Edgar Karlsen, leder for Det Lokale Eltilsyn (DLE) i Lofoten. 4

lofotkrafta.no | 13-2020

Tekniske forskrifter for elektriske anlegg krever at alle anlegg skal vedlikeholdes, slik at disse til enhver tid ikke medfører fare for liv, helse eller materielle verdier. –Vedlikehold av det elektriske anlegget i huset er huseiers ansvar. Grensen mellom Lofotkraft sitt nett og deg som eier går ved din husvegg. Lofotkrafts ansvar slutter ved inntakspunktet i huset ditt. Ditt ansvar som eier av el-anlegget starter på klemmen

som er i husveggen, eller der kabelen i bakken kommer inn til et skap utenfor husveggen din, sier Karlsen. Alt elektrisk utstyr har en begrenset levetid. Derfor må man regne med å skifte ut komponenter i det elektriske anlegget med et visst intervall. –Hvor lenge et anlegg kan brukes før det bør skiftes ut, er avhengig av flere faktorer, som hvilken kvalitet

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

LOKAL ELSIKKERHET

TA ELSJEKKEN

For mer informasjon om elsikkerhet besøk:

Ta egensjekken på det elektriske anlegget ditt

https://lofotkraft.no/ elsikkerhet

https://Elsikkerhetsportalen.no

FØR

ETTER

anlegget ble utført i da det var nytt, bruk av anlegget, eventuelle bruksendringer, hvilket miljø det er montert i og vedlikehold av anlegget opp gjennom årene, sier Edgar Karlsen.

Faktisk er også den første generasjonen med automatsikringer fra 80/90-tallet klar for utskifting, sier Karlsen, og legger til at alle bør ha montert en jordfeilbryter.

Anlegg med skrusikringer ble bygget fram til 80-tallet, da automatsikringene gjorde sitt inntog.

Eldre anlegg med skrusikringer mangler ofte beskyttelse mot jordfeilstrømmer og overspenninger. Dette kan føre til farlige berøringsspenninger og brannfare, både i ditt anlegg og hos naboer som er tilknyttet samme transformatorkrets.

–Det betyr at disse anleggene i dag er rundt 40 år gamle. Dette er langt over forventet levetid for slike komponenter, og de er overmodne for utskiftning. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Det lokale eltilsyn vil de neste årene rette spesielt fokus på kontroll av eldre anlegg. Jeg anbefaler folk å være i forkant, og kontakte en registrert elektrovirksomhet for å få oppgradert inntak og sikringsskapet, spesielt dersom du har skrusikringer. –Husk å be om dokumentasjon for jobben som blir utført. Dette er din garanti for kvaliteten på utført arbeid, avslutter Edgar Karlsen.

13-2020

lofotkrafta.no

PASSER PÅ FOR LOFOTKRAFT

–Jeg synes det er ekstra flott å jobbe med et prosjekt som skal stå i overskuelig framtid, ja vi snakker vel i hvert fall om et 50 års perspektiv, sier Jossi Tommy Pettersen (50), fra Gravdal. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

an er innleid som byggherrekontakt for Lofotkraft i forbindelse med bygging av det nye regionalnettet gjennom hele Lofoten. –Den nye linja, som bygges nå, vil øke

lofotkrafta.no | 13-2020

forsyningssikkerheten i Lofoten betraktelig. Og det er jo et stadig økende behov for strøm i husholdninger og næringsliv, sier Pettersen. På den store utbyggingen, som skal være ferdig i 2021, har Lofotkraft i mange år brukt flere regionale og nasjonale leverandører. På deler av prosjektet er arbeidere fra andre land i Europa innleid. –Mitt oppdrag for Lofotkraft går i grove trekk ut på å påse at byggeherreforskriften blir fulgt med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, samt å koordinere for eventuelle sammenfallende arbeider, som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, sier

Pettersen, og utdyper: –I praksis betyr det å påse at sikkerheten for arbeidstaker er ivaretatt, kontrollere at arbeiderne er godkjent for å kunne være på en byggeplass - det vil si at de har gyldig HMS-kort fra Arbeidstilsynet - og at alle kontrakter og arbeidstillatelser hos de som jobber er i orden. Videre at arbeiderne bor greit, har god arbeidstidsordning, at de har tilstrekkelig arbeidstøy og utstyr til jobben, og at arbeidsmaskiner og kjøretøyer er godkjent. Pettersen, som startet firma Lofot-Ing AS i 2017, går også vernerunder med

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

PASSER PÅ: Jossi Tommy Pettersen fra Lofot-Ing AS er innleid i rollen som byggherrekontakt for Lofotkraft i forbindelse med bygging av det nye regionalnettet gjennom hele Lofoten.

Lofot-Ing passer på for Lofotkraft de forskjellige leverandørene som jobber for Lofotkraft. –Dette er et fint oppdrag. Siden jeg er kontorist til vanlig, er det utrolig godt å komme seg ut av og til. Akkurat nå er prosjektet i en fase der det arbeides spredt ut over hele linja. – Lofot-Ing - fint navn på firma! –Ja, ikke sant! Lofot-Ing uten bindestrek var opptatt. Det passer bra med en bindestrek, for jeg tenkte en dobbel betydning, sier Pettersen, som har bygningsingeniørutdannelse fra høgskolen i Narvik.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Lofot-Ing er to ansatte i firmaet, og de har flere frittstående oppdrag med forskjellige kunder i Lofoten. Når man bygger nye strømlinjer, har man mange forskrifter, lover og regler å forholde seg til. –Det er fint å jobbe for Lofotkraft, fordi alt gjøres ordentlig. De er seriøse, sier Pettersen, som er oppvokst på Napp. Han forteller at forretningsidéen bak Lofot-Ing AS var å ta oppdrag av mindre art, som de store konsulentselskapene ikke er interesserte i.

–Oppdraget for Lofotkraft er egentlig ganske fritt. Jeg bestemmer hvor ofte jeg drar ut. Prosjektet er organisert i et webhotell, som gir veldig god oversikt over framdriften. Det er perioder da det skjer svært mye, og andre perioder da det ikke skjer så mye. –Vårt oppdrag avsluttes ved hvert delmål. Vi har egne avtaler for byggingen av de nye transformatorstasjonene, og egne avtaler for bygging av det nye linjeanlegget, sier Pettersen. Han ser for seg å jobbe for Lofotkraft fram til den nye linja er åpnet, og til de gamle linjene og stasjonene er revet – i 2022.

13-2020

lofotkrafta.no

ELEKTRIFISERING AV HAVNER

Svolvær havn blir elektrisk

ELEKTRIFISERING: Ole Osland, havnesjef i Vågan, jobber med prosjekter knyttet til elektrifisering av de største skipene som legger til kai inne i Svolvær havn, for turistnæringen, samt for småbåter og sjarker.

–Vi har jobbet med en strategi for elektrifisering av Svolvær havn i et par år. Akkurat nå jobber vi med tre konkrete prosjekter, sier Ole Osland, havnesjef i Vågan. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

Det største først. I 2021 kommer Hurtigruta og Havila til å seile Kystruta med skip som er «plug in hybrider». Staten har bestemt at disse skipene skal bruke landstrøm til «hotelldrift» når de ligger til kai, - og at de også skal lade batterier ombord mens de ligger til kai i et utvalg havner. – Vi ønsker at Svolvær skal bli en av disse havnene. Det er få havner som allerede er rigget for dette. Vi var med i en rapport som kartla hvor det er mest rasjonelt å bygge ut ladestrøm-fasiliteter, 8

lofotkrafta.no | 13-2020

også på bakgrunn av hvor lenge Kystruta ligger til kai. 12 havner viste seg å være godt egnet for lading. Svolvær er en av disse, fortsetter Osland. Sammen med Sortland og Harstad har Svolvær havn fått støtte fra Enova til et forprosjekt for å utrede mulighetene for å bygge landstrømanlegg for disse tre havnene. –Vi startet prosjektet i sommer, og skal være ferdig i mars 2021. Da har vi grunnlaget for å søke om midler til et hovedprosjekt, som handler om investering for utbygging. 60 % av klimagassutslippene i Vågan kommer fra transport, og mye fra båttrafikk. Kommunen har vedtatt at utslippene skal reduseres betydelig. –En relativt enkel måte å få ned utslippene fra båttrafikken på, er å tilby ladeinfrastruktur for Kystruta og cruiseskip, sier Osland. Men det er også en del av utslippene

i Vågan som kommunen ikke kan gjøre noe med. Kommunen har en grunnlinje på en nautisk mil ut fra land. Derfor blir også utslippene fra skip som passerer kysten registrert i kommunen. –Kystruta har normalt to skip hver dag. I tillegg har Hurtigruta et stort cruise-opplegg på gang. Der kommer det også til å bli behov for landstrøm, sier Osland. –Når det gjelder cruisesatsing er det mye usikkerhet nå på grunn av koronaen, men trenden er helt klar. Hurtigruta, og andre aktører, ønsker å legge til kai i Svolvær for cruisepassasjerer. Lofotens attraktivitet er stor. Svolvær er interessant for relativt små cruiseskip, fordi det er få havner der man kan legge til midt i sentrum. –Nå ligger Hurtigruta og forurenser hele tiden mens den ligger til kai? –Ja, det gjør den i de fleste havnene.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

De kjører motorene for å produsere hotellstrøm, altså for å holde skipet og funksjoner ombord gående mens de ligger til kai, sier Osland. Han påpeker at det er en helt ny type infrastruktur som skal utarbeides når Kystruta og cruiseskip skal lade i Svolvær. –Se for deg et skip som klapper til kai, og du kobler til en ledning for å holde hotelldriften i gang mens båten ligger der. Det er ikke en stor utfordring. Men hvis båten på veien hit har brukt mye av batterikapasiteten sin, og også skal lade batterier til motoren - det krever en helt annen effekt, sier Osland.

Les mer her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handlingsplanfor-gronn-skipsfart/id2660877/

–Hvem tar den regningen? –Salg av strøm er kommersiell butikk. Vi eier havna der anlegget skal være. Det kan teoretisk være en aktør utenifra som ønsker å selge strøm til for eksempel Kystruta. – Båtsfjord har bygget et anlegg som eies av Båtsfjord havn, sier Osland, og legger til at Havnevesenet i Vågan skal tjene penger på sine tjenester. I Bergen har BKK As (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) og Bergen Havn As laget et nytt selskap, Plug As, som nå bygger Europas største landstrømanlegg i Bergen. De bygger også elektrisk ladeinfrastruktur i andre havner i Norge. –Vi ser at det å tilby landstrøm er samfunnsmessig ønskelig. Det vil redusere klimagassutslippene, og samtidig bety nye inntektsmuligheter for kommunen. Akkurat som vi selger tjenester i dag. Skip som ligger til kai i Svolvær havn betaler havneavgift, og noen betaler også passasjeravgift. I 2019 la Regjeringen fram en handlingsplan for grønn skipsfart. I sammendraget i rapporten står det: Regjeringens ambisjon er å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og å stimulere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger i alle fartøykategorier. Norge er verdensledende på grønn omstilling i alle deler av skipsfarten, men omstillingstakten må økes betydelig for å innfri disse ambisjonene.

“Vi ser at det å

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Ole Osland skulle gjerne hatt større plass rundt kaia i Svolvær sentrum. –Da kunne vi sett på synergier, og muligheter for ladepark også for biler, trailere og busser som etterhvert også kommer på el, sier Osland. –Da kunne man bidratt til løsninger på andre utfordringer som kommunen må håndtere i framtiden. Vi har bussoppstillingplass i nærheten her, så en viss synergi kan det bli. Det er noe av det vi skal finne ut av, sier Osland.

tilby landstrøm er samfunnsmessig ønskelig

Ole Osland, havnesjef i Vågan kommune

I sommer har det hybridelektriske skipet Brim vært et synlig innslag i Svolvær havn. Søsterskipet seiler i Oslo. Brim betyr brytende bølge på norrønt. – Brim er en bølgebryter, sier Osland. –De har vært tidlig ute, og definitivt kommet med et nytt og spennende produkt, sier Osland. Brim er spesialbygget for opplevelser med en minimal påvirkning på miljøet. Den hybridelektriske motoren skaper ingen støy eller vibrasjoner. –Vi har nå lagt opp til lading for Brim rett utenfor Thon-hotellet. Vi har lært av dette prosjektet, og kan tilby denne typen lade-tjenester også til andre i framtiden, sier Osland. Neste prosjekt ut i havna er bygging av seks nye ladestasjoner ved Lamholmen. Der er det fra før flere kaiplasser med vanlig strømuttak til lys og varme for båter. Vågan Havn har fått støtte til oppgraderingen fra Miljødirektoratet. –Vi vil være forkant, fordi vi tror

behovet for ladeplasser kommer. Vi har bare vanlig 16 ampere på de eksisterende plassene. De seks nye stasjonene vi skal bygge vil få vesentlig større kapasitet. –Hvem tror du vil ligge der? –Det er jeg spent på! Men dette er som høna og egget, hva kom først: Det finnes ikke lade-muligheter, og heller ikke så mange båter som har behov for lading. Men dersom det ikke er mulig å lade, kommer det i hvert fall ingen båter som har det behovet. Da er det noen som må gå foran. Det gjør vi nå. I framtida blir det sannsynligvis hydridbåter som lader der, kanskje både fiskeog fritidsbåter. Det er bygget en eller to elsjarker i Norge. Det kommer flere, men vi vet ikke hvor fort denne utviklingen kommer til å gå, sier Osland. Han legger til at når prosjektet ved Lamholmen er bygget, har Vågan havn også laget en infrastruktur som de kan utvide i framtida. –Det er veldig mye som går i samme retning nå, sier Osland, som mener at utbygging av landsstrøm er godt koblet til visjonen til De grønne øyene. Bak De grønne øyene står Lofotkraft, Lofotrådet og Destination Lofoten. Prosjektets motivasjon er å være en felles paraply for alle typer tiltak som sørger for at Lofoten blir et lavutslippssamfunn – med 50% kutt av klimagassutslipp innen 2030. De grønne øyene vil være en aktiv bidragsyter til løsningene, slik at fossil energi byttes ut med fornybar energi på mange områder. Prosjektet inviterer ulike næringer, offentlige organisasjoner, politikere, innbyggere og forskere til å skape et mangfold av løsninger som bidrar til målet om Lofoten som de grønne øyene. –Det prosjektet er kjempespennende. Og at det er så godt forankret i Lofotrådet er veldig interessant. Det åpner for synergi mellom kommunene i Lofoten. Jeg tror også det kommer til å sette Lofoten på kartet som en region som satser på grønn omstilling og næringsutvikling, sier Osland.

13-2020

lofotkrafta.no

NYTT LINJENETT

I mer enn ti år har Lofotkraft bygget nytt linjenett gjennom Lofoten. 2021 blir et historisk Da står den nye hovedlinja fra Kvitfossen til Solbjørn ferdig. Te ks t o g fo to : T OR E B E R N T S E N

ofotkrafta møter Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft, ved Gimsøybrua. Han peker i retning Vestfjorden. –Akkurat her - midt i Gimsøystraumen - går sjøkabelen som er et av de viktigste tiltakene vi har gjort for å sikre strømforsyningen vestover i Lofoten. –Tidligere gikk begge hovedlinjene til Vestlofoten over Gimsøya, og gjennom Grunnstadområdet. Dette er områder som erfaringsmessig har vært utsatt for is-, stein- og snøras, og ofte også salting og ising på linjene. Vestlofoten

var strømløs sammenhengende i mange dager på 90-tallet, på grunn av at begge hovedlinjene her ble brutt ned av ising.

–Når siste strekning mellom Fygle og Solbjørn står ferdig i 2021 vil Lofotkraft ha bygd:

Sjøkabelen mellom Kleppstad og Valberg, og den nye linja videre innover Vestvågøy, gjør at Lofotkraft nå slipper å ha begge hovedlinjene gjennom dette utsatte området. Se kart neste side.

• • • • • •

Lofotkraft er nå i innspurten av prosjektet med å bygge den nye hovedlinja. Pål Martinussen kommer med tall som sier mye om dimensjonene i arbeidet.

163,1 km ny 132kV-linje. 12,8 km 132kV sjøkabel. 5,7 km 132kV jordkabel. Reist 1142 mastepunkt - med bruk av i alt 3051 tremaster. 7 stålmaster. 98,2 km fiberkabel (OPGW samt fiberkabel i jord og sjø). Forts. ➤

Før betalte staten byggingen

Ikke tatt ut utbytte siden 2006:

Det gamle strømnettet i Lofoten ble bygget med støtte fra staten. Slik er det ikke nå. Nettleien må dekke bygging av nytt nett, samt drift og vedlikehold.

Lofotkrafts eiere, de seks kommunene i Lofoten, har ikke tatt ut utbytte fra nettselskapet Lofotkraft AS siden 2006, fordi de mener sikker strømforsyning er viktig for innbyggerne og for næringslivet.

lofotkrafta.no | 13-2020

Ã¥r.

13-2020

lofotkrafta.no

NYTT LINJENETT

For Lofotkraft har 2020 vært et utfordrende år med tanke på uvær. I mars, april og september herjet ekstremvær, og medførte flere strømbrudd i hele Lofoten. Men det kunne vært mye verre, hadde det ikke vært for at store deler av den nye linja var tatt i bruk.

i Vestlofoten på tross av at begge de gamle linjene over Vestvågøy falt ned på grunn av ising. I september fikk vi igjen utfall på de gamle linjene, da pga salting, uten at det førte til strømbrudd i Vestlofoten. Dette viser hvor viktig den nye sjøkabelen fra Kleppstad til Valberg og omlegging av traséen har vært, sier Martinussen.

– Denne store utbyggingen er en investering for de neste 50 år, sier Martinussen, og legger til at prosjektet på en historisk måte understreker Lofotkraft sitt samfunnsoppdrag; å trygge hverdagen og investere i framtida for innbyggerne og næringslivet i Lofoten.

–I vinter unngikk vi lengre avbrudd

Sjøkabelen i Gimsøystraumen som sikrer strømforsyningen vestover i Lofoten.

KVALNES VESTERSAND

TORVDALSHALSEN LIMSTRAND

MOT LEKNES

LYNGEDAL

Ny 132kV linje fra 2017 VALBERG

lofotkrafta.no | 13-2020

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

3 grunner til å bygge nytt nett:

Det norske overføringsnettet for strøm har tre nivåer:

Derfor har Lofotkraft i mer enn ti år bygget nytt linjenett gjennom Lofoten:

Sentralnett– kraftledninger med 300 eller 420 kV spenning, som binder sammen produsenter og forbrukere over hele landet, og er selve motorveien i det norske kraftnettet.

1. Det gamle strømnettet var nedslitt. 2. Innbyggerne og næringslivet i Lofoten kommer til å bruke mer strøm i årene som kommer. 3. Den nye linja er konstruert for å tåle framtidens ekstremvær og dermed minske risikoen for strømbrudd.

Regionalnett– bindeledd mellom motorvei og lokalnett, spenning mellom 33 og 132 kV.

3D-GRAFIKK: PROMO NORGE REKLAMEBYRÅ

Distribusjonsnett– sørger for distribusjon til sluttbrukerne. Vanligvis har distribusjonsnettet en spenning opp til 22 kV, som transformeres ned til 230 eller 400 V for levering til vanlige forbrukere.

HOVSUND

Gammel 66kV linje som rives GRUNNSTAD

GIMSØYSAND

GIMSØYA BARSTRAND

132kV linje fra 1984

BRUSTRANDA

GIMSØYBRUA

Sjøkab

el fra G

brua imsøya

til Bru

strand

MALNES LYNGVÆR

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

13-2020

lofotkrafta.no

SKAPTE NY NÆRING

HJEM TIL HAVETS GR ØNNSAKER

Ny næring har gitt arbeidsplasser og ren mat De lever av å høste og tørke alger noen kaller det tang og tare, Angelita og Tamara kaller det Lofoten Seaweed.

lofotkrafta.no | 13-2020

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

I LOF

HIS

TORIE

TIL

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

M O K ORJEM F R E D EG H J LOFO

Forts. â&#x17E;¤ 13-2020 | lofotkrafta.no 15

SKAPTE NY NÆRING

TANGERIET: Lofoten Seaweeds nye lokaler på Napp.

Velkommen til Tangeriet. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

ngelita Eriksen (44) og Tamara Singer (40) åpner døra til Lofoten Seaweeds nye lokaler på Napp. De har bokstavelig talt skapt ny næring av næring: næring for mennesker gjennom ren mat, og en ny næring som har blitt til 6 arbeidsplasser i Lofoten. Angelita kom hjem til Lofoten, til et nytt liv med havet – og i kjølvannet kom Tamara, studievenninnen fra den andre siden av jordkloden. Først litt om Angelita. I 20 år bodde

lofotkrafta.no | 13-2020

hun andre steder. I Trondheim, Tromsø, Bodø, Australia - og i Oslo, der hun var fysioterapeut, blant annet for flere av Norges beste toppidrettsutøvere. –Hvorfor kom du hjem til Lofoten? –Jeg hadde en spennende, men stressende jobb i Oslo, og reiste mye med landslag verden rundt. Jeg trivdes veldig godt i jobben og i byen. Men jeg hadde lyst til å leve litt saktere. Være mer med familien - og i naturen - enn jeg fikk tid til i Oslo. Jeg hadde også lyst til å sette nye seil, og jobbe med havet som jeg har vokst opp med.

–Dette startet egentlig med at jeg gjorde research for min egen helse. Jeg ønsket å finne andre måter å få i meg god næring på. Jeg ville vite mest mulig om denne råvaren. Jeg leste og leste, og følte jag hadde funnet noe nytt – og så ringte jeg Tamara. Hun sa: –Dette er ikke noe nytt. Jeg har spist tang siden jeg var liten. Under oppveksten på New Zealand laget Tamaras japanske mor mye algebasert kost, basert på japanske mattradisjoner.

Hun kom hjem i 2016. Oppdaget nye ressurser og muligheter i havet, diskuterte med studievenninnen - og sammen har de nå skapt en helt ny næring av havets grønne gull.

–Hva var ditt forhold til tang da du vokste opp i Lofoten? –Besteforeldrene på begge sider levde fiskarbonde-livet, så jeg hadde hørt historier om at de ga tang til dyra.

Lofoten Umami

Trøffeltang

Taresalt

Som barn var tang bare noe vi lekte med i fjæra. Det var aldri snakk om tang som mat. Faren til Angelita, Angel Eriksen (75), har vært fisker hele livet.

de få årene etter at jeg kom hjem, sier Angelita.

en stor prestasjon – og en stor anerkjennelse, sier Angelita.

–Flott navn du har! –Tusen takk! Angel er et familienavn som går tilbake i flere generasjoner på begge sider av familien. Siden jeg er yngst i en flokk på tre, ble jeg oppkalt etter han pappa. Vi har utrolig lik personlighet og energi – så navnet var perfekt i så måte. Mange tror imidlertid at jeg har spanske aner.

Med felles interesse for helse, mat og havet, er Angelita og Tamara godt i gang med å introdusere nye smaker for stadig nye målgrupper.

–Hva sa faren din da du fortalte at du skulle begynne å lage mat av tang? –Han trodde jeg var blitt helt på styr. Hadde ikke trua på det. Men han fulgte med på hva jeg gjorde i fjæra. Og han begynte å se at jeg trengte hjelp. Han lærte meg om havstrømmene, vær og vind. Han hjalp meg med lokasjoner, ble med meg i båten, viste meg alle de små skjærene, og lærte meg hva jeg skulle passe på. For eksempel sa han: her må du ikkje gå inn på sørvest, eller; nå kommer det tungsjy etter storm lenger sør. Jeg har lært mye av ham på

Nå er Angelita blitt stor, og pappaen en entusiastisk og viktig støttespiller i tangeventyret på Napp.

–Vi har vår egen supermat rett utenfor døra. Tang og tare er faktisk så full av næring at den overgår mange andre matkilder, sier Angelita, som har levert tang og tare til Michelin-restauranter og 130 butikker nasjonalt og internasjonalt.

–De lokale fiskerne har gått fra «ka i all verden..?» til «du verden», hva er det dere driver med! Det er

Forts. ➤

13-2020

lofotkrafta.no

SKAPTE NY NÆRING

PAPPA: Angel Eriksen (75) lærer datteren om havstrømmene, vær og vind i området de høster tang. De høster i området Nappstraumen, Myrland og Vikten. –Vi høster kun i de reneste farvann, vekk fra potensiell forurensning fra gårder, havner eller lokalsamfunn. Områdene er kartlagt i soner som roteres i et system, sånn at vi sikrer tilstrekkelig tid til gjenvekst og reproduksjon. Sesongene styres av artenes vekst og forplantningstider. Selve høstingen følger regelen om kutting over algens vekstsone. Denne kan variere fra art til art. Med denne strategien ser vi at tilveksten er sunn og sterk, sier Angelita. Lofoten Seaweed registrerer alle innhøstingsdata i et eget system, og rapporterer fangsten til Råfisklaget. –Som et av få selskap som høster viltvoksende alger, har vi plikt og ansvar for å beskytte og ivareta økosystemet. Bærekraftig høsting betyr for oss at metodene sikrer gjenvekst og minimal påvirkning av det marine livet, sier Angelita, og legger til at produktene er økologiske og DEBIO-godkjent.

lofotkrafta.no | 13-2020

Avhengig av elektrisitet. Tamara forteller at størsteparten av innhøstingen skjer fra april til juni. –Vi kjører ut i båt og høster i sjøen, men vi dykker ikke under. Vi skjærer med kniv. Og bringer tangen tilbake til tørkeriet på Napp. Der starter den interessante prosessen, forteller Tamara. Men Tamara vil ikke ut med alle hemmelighetene. –Det jeg kan si, er at vi er veldig avhengig av elektrisitet. Tangen tørkes inne, i et lukket rom, med god balanse mellom temperatur, lufting og fuktighet. Vi er langt nord, og været er ustabilt. Andre steder i verden er det mange som tørker tang ute. Vi kan ikke det. Inne på tørkeriet på Napp henger de opp taren på snorer - ganske likt som man henger klær til tørk. Når tangen er tørr, mølles den opp og blir til ferdige produkter, som krydder, sjokolade, pasta eller såpe.

Foto: Corey Arnold

På den andre siden av E10 gjennom Napp sitter Angelita i Tangeriet. Her har de møter, tar imot kunder, lager mat med tang på tallerken og formidler historien om havets lite kjente supermat. –Har du noen minner om strømbrudd da du vokste opp? –Ja! Jeg er vokst opp på Vareid, et veldig værutsatt område. Vi var ofte uten strøm. Det var så vanlig, ikke noe ekstraordinært over det. Under vinterstormene fyrte vi i kaminen og drakk kakao. –Pappa tok oss med på uværsturer ut mot Vikten. Det var fascinerende og spennende å se bølgene sprute og slå langt over veien. Et år var det så ille at havet gravde ut veiene, oversvømte kjellerne på Vikten og det lå faktisk store bøyer kastet på land. Angelita og Tamara traff hverandre i 2006 i Brisbane, Australia, da de tok master i fysioterapi. –Vi ble bestevenner med en gang. Etter at vi reiste fra Australia, bodde jeg i Oslo

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

LO og Tamara i London. Vi besøkte hverandre ofte. På en av sine turer til Oslo traff hun en kompis av meg fra Lofoten.

HIS

TORIE

–Erik-Magnus hadde lenge ønsket å flytte hjem. Med to barn var det godt å flytte nærmere besteforeldre i Lofoten, sier Tamara, som har bodd på Leknes siden 2016.

TIL

M O K R O DEREFG HJEM J

Det var nok en skitur som gjorde at Tamara flyttet fra London. Noen år senere fikk Erik-Magnus Samland og Tamara to barn - tett etter hverandre.

LOFO

Navn: Angelita Eriksen

–Hadde du tang på tallerkenen da dere bodde i Oslo? –Nei. Aldri.

Født og oppvokst: Født i 1976 og oppvokst på Flakstad, Vareid og Napp

–Og nå da? –Hver eneste dag. Jeg bruker det alltid når jeg lager mat, ikke mye - man trenger ikke mye. Jeg bruker det som salt og som smakstilsetting. –Hva er din favoritt? –Taresalt. Den har ren smak av tare, er grønn og lilla og ser også flott ut på maten. Å leve av havet har vært en livsstil for Angelitas kystfiskerfamilie i mange generasjoner. Nå har hun skapt noe nytt. Hun har et stort engasjement for å spre kunnskap om tang og tare - fremtidens supermat. Forts. ➤

Yrkestittel: Gründer og daglig leder i Lofoten Seaweed Company. Spesialist i manuellterapi og idrettsfysioterapi Hvor jobber du nå: Lofoten Seaweed, Trivsel Trening/klinikk, styreleder LofotenMat Utdannelse: –Psykologi- og medisingrunnfag, Bachelor I fysioterapi, Master i manuellterapi og idrettsfysioterapi. Og en liten tur innom fiskerikandidat-utdanningen. Har jobbet: Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI), Norges friidrettsforbund, Norges skiforbund, SATS-kjeden. Hvor bor du: På Lilleide, Haug Familie: 5 tantebarn, 2 søsken, foreldre og en hund. Hva savnet du da du bodde borte?: –Familien min og nærheten til naturen. Å kunne stikke innom folk uten å avtale to uker i forveien. Jeg savnet også virkelig fersk fisk og tilgangen til de fantastiske råvarene vi har her. Hva er det beste med Lofoten? –Folkene, humoren, naturen og rytmen her. Vær og vind, men også matkulturen. Gjennom året å oppleve alt fra skreifiske til modne multebær. Det gir en tilhørighet og takknemlighet for at vi har ren mat, rent hav og urørt natur. Ditt favorittsted i Lofoten? –Stornappstind og Storsandnes-stranda.

NYE LOKALER: Lofoten Seaweed satser på reiseliv og kunnskapsformidling gjennom «Tang på tallerken»konseptet.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Favoritt mat fra Lofoten? –Boknafisk, og vafler med trollkrem.

13-2020

lofotkrafta.no

SKAPTE NY NÆRING

–Hvilke produkter er mest populære? –Trøffeltang, Taresalt - og Lofoten Umami, som er tørket tørrfisk og tang, inspirert av den japanske furikake. Det er et dryss med tørket torskeflak og tang som brukes på ris for smak og til næringstilsetning. Vi laget en «lofotsk» variant hvor vi legger skreien i lake før den henges på hjell, og dermed får vi en japansk tvist på en tradisjonell råvare. Vi fikk 3. plass i en arktisk verdiskapningskonkurranse for å utnytte råvarene på en ny måte og å skape nye produkter, forteller Angelita. –Hva er forskjellen på tang og tare? –Tang vokser i fjæresonen og tåler uttørking, sol, varme og frost: En skikkelig tøffing! Disse artene ble ofte gitt til dyra som ekstra fôr og næring. Vi kjenner navnene som grisetang, sauetang osv. Tare er de store artene som vokser i nedre del av fjæresonen, og ned mot dypet. De tåler veldig dårlig uttørking. I tareskogen finner du fingertare, butare og sukkertare. Lofoten Seaweed har vunnet to internasjonale priser for design, og Næringsprisen for kvinner i Nordland. I år er de to 20

lofotkrafta.no | 13-2020

finalister til «årets gründere» i regi av Norges Vel. –Vi er opptatt av å skape arbeidsplasser og ringvirkninger i lokalmiljøet, og er stolte av å være en kvinnebedrift med 6 ansatte. Støtten og oppmerksomheten vi har fått både lokalt og nasjonalt inspirerer. Det er vanvittig godt med en sånn klapp på skulderen når vi jobber så hardt for å få tang på tallerken, og noen ganger kjenner at gründerlivet er i overkant utfordrende, sier Angelita. Både Angelita og Tamara jobber en dag i uka som fysioterapeut. –Det blir seks dager med tang, og en dag med fysio. Med tanke på alle usikkerhetene i forbindelse med korona-pandemien er jeg glad vi har flere bein å stå på, sier Angelita. –Hvordan er dere rammet av koronapandemien? –Vi hadde fokus på eksport til EU og USA, og hadde en veldig god utvikling. Da Covid 19situasjonen utviklet seg, mistet vi 90% av salget og måtte permittere oss. Så vi måtte endre strategi. Vi hadde akkurat kjøpt nye lokaler, og bestemt oss for å satse på reiseliv og kunnskapsformidling gjennom «Tang på tallerken»-

konseptet. Det har vært en stor suksess, og vi ser at det er enorm interesse for matlagingskurs og en unik matopplevelse. Dette tar vi med oss, men hovedstrategien er å satse videre på produktutvikling og internasjonalisering, forteller Angelita. I høst ble Angelita styreleder i LofotenMat, en organisasjon med 100 andelseiere, som jobber for å øke lokal verdiskaping innen fiskeri, landbruk og reiseliv i Lofoten. –Jeg tok over i en veldig usikker tid for lokalmat-produsenter og reiseliv. Jeg ønsker aktive medlemmer. Vi skal tenke nytt, og løfte hverandre videre. Stikkord er formidling, kunnskap, samarbeid, markedsføring, digitalisering, og kort vei fra produsent til forbruker. Angelita ønsker å styrke Lofotens posisjon som matdestinasjon. –Vi skal jobbe for at neste generasjon kokker også skal få bedre kunnskap om de mange gode råvarene fra Lofoten. Og - vi skal bli gode til å fortelle historien bak de flotte produktene våre.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

BYGGE NYTT, ELLER OPPGRADERE?

Trenger du mer strøm? Skal du bygge nytt eller oppgradere gammelt? Vær forberedt på at du må betale anleggsbidrag - et engangsbeløp for å dekke utvidelsen av nettet. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

ygging av nye hus, boligfelt, leilighetsbygg, industri og rorbuer, eller hytter som skal bygges eller rehabiliteres, krever ofte større elektrisk kapasitet enn det den nåværende infrastrukturen i området tåler. –Vær tidlig ute. Bruk en el-installatør som gjør en kvalifisert beregning på behovet for økt kapasitet. Da vet man om dette er mulig i eksisterende anlegg, eventuelt kan man få pris på hva det kommer til å koste dersom Lofotkraft også må legge ny infrastruktur, sier Trond Danielsen, leder for prosjektering i Lofotkraft. Mange steder er nettet underdimensjonert i forhold til nye bestillinger. Da må nettet utvides for mer kapasitet. –Mer kapasitet krever ofte større og tykkere ledning i luft, eller kabel i bakken. Noen ganger må også kapasiteten i nærmeste nettstasjon utvides. Det er kunden som ønsker effekt-økningen som må være med å betale. Anleggsbi-

lofotkrafta.no | 13-2020

drag er et engangsbeløp som Lofotkraft kan kreve inn fra en kunde for å dekke hele, eller deler av, kostnaden, forteller Trond Danielsen. Anleggsbidrag er regulert gjennom forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Les mer om forskriften på http://lovdata.no/for/sf/ oe/oe-19990311-0302.html –Når folk har et behov, må de betale for få det dekket. Dersom noen skal utvide ei hytte, eller en eiendomsutvikler skal bygge et nytt boligfelt, eller f.eks en større industrikunde skal utvide sin produksjon, kan man ikke forvente at de andre kundene i Lofoten skal være med å betale for det, sier Danielsen. Utvidelse av effektbehovet er ikke alltid knyttet til bygging. I flere områder i Lofoten er linjenettet dimensjonert for et behov som var helt annerledes enn idag. Tidligere hadde folk en ovn og eventuelt en gammel komfyr på hytta. I dag har mange helt andre krav - en fritidsbolig skal ha like bra standard som hjemmet. – Montering av elbilladere, ønsker om varmekabler, induksjonsovner og så videre, kan utløse behov for større

kapasitet. Også da kan det bli aktuelt med anleggsbidrag, sier Danielsen. I kostnadsgrunnlaget for anleggsbidraget inngår alle kostnader som påløper i prosjektet. Dette omfatter normalt innkjøp av eksterne tjenester (installatør/entreprenør), materialkostnader, timekostnader og andre interne kostnader som omfattes av prosjektet. Timekostnadene består både av timer til prosjektering og utførelse, samt timer som føres på prosjektet i forbindelse med innmåling og lignende. Han minner om at Lofotkraft har gunstige rammeavtaler både når det gjelder materiell og tjenester, noe som kommer kunden tilgode. –Lofotkraft påtar seg drift og vedlikehold av det nye nettet i dets totale levetid. Det koster penger, derfor nettleie. Lofotkraft har en kraftsystemplan som forteller når komponenter i nettet må reinvesteres. Hvis kundens bestilling av effekt gjør at vi må framskynde reinvesteringen av nettet, skal kostnaden knyttet til dette være med i beregningsgrunnlaget for anleggsbidrag, forklarer Danielsen. Selv om et anlegg blir finansiert med anleggsbidrag, vil anlegget være Lofotkrafts eiendom. Lofotkraft har full disposisjonsrett over dette, og vil bære

BYGGE? Vær tidligute, sier Trond Danielsen, leder for prosjektering i Lofotkraft. alle fremtidige drifts-, vedlikeholds- og reinvesteringskostnader for anlegget. –Uten den mekanismen som anleggsbidraget er, ville ikke kunden hatt noen motivasjon for å begrense kostnadene for tilførsel til et nytt el-anlegg, sier Danielsen. Og siden Lofotkraft har leveringsplikt, hadde vi i så fall risikert å måtte gjennomføre svært kostbare utbygginger for enkeltkunder. Slike prosjekter ville neppe de andre kundene våre vært interessert i å betale for via nettleia. Lofotkraft må ivareta likebehandlingsprinsippet, som sier at alle kunder skal

ha lik behandling. –Når det gjelder prosjektering av nytt eller utvidelse av gammelt strømnett, er det er mange hensyn å ta. Det skal være elektrisk forsvarlig. Ikke farlig for mennesker. Ikke brannfarlig. Vi må sjekke grunnforhold. Er det andre kabler i bakken? Skal vi legge nettet i luften eller i bakken? I tillegg kontrollerer vi reguleringsplaner, eventuelle rasområder, vær og vind, fredede kulturminner og en rekke andre forhold. –Det kan være smart at kunden har snakket med naboer eller berørte grunneiere før vi blir koblet inn, slik kan vi

vinne tid i prosessen. Alt vi gjør av tiltak må nemlig legges frem for grunneier, samt for kommunale og fylkeskommunale etater, forteller Danielsen. Bruk en el-installatør –Jo mer og bedre informasjon vi får inn tidlig fra kunden, jo enklere vil det være å gi en riktig pris, og sikre at anlegget blir bygd til rett tid. Derfor anbefaler jeg folk å bruke en el-installatør tidlig. Installatøren kan gjøre en kvalifisert beregning av behovet for økt kapasitet. Da går vårt arbeid raskere, avslutter Danielsen.

Les mer om: Anleggsbidrag og regningsarbeid

Les mer om: Gravemelding og kabelpåvisning

lofotkraft.no/anleggsbidrag-og-regningsarbeid/

lofotkraft.no/gravemelding-og-kabelpavisning/

13-2020

lofotkrafta.no

ENERGIAVHENGIG SMOLTOPPDRETT

Lys og varme for fire Etter to år med bygging har Ellingsen Seafood tatt i bruk sitt nye hypermoderne smoltanlegg på Mølnarodden. Prislapp: 360 millioner. –Det var en fantastisk glede å få være med på. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

ino Ellingsen, daglig leder i Silver Seed, smiler stort når hun snakker om den dagen i oktober da hun for første gang så 0,1 gram yngel svømme rundt i karene i den nye fabrikken. Silver Seed er et 100 % eid datterselskap av familiebedriften Ellingsen Seafood. –Det er vår visjon å være selvforsynt; å være sikker på at vi får smolt av topp kvalitet, og riktig mengde fisk til rett tid. Nå har vi total kontroll i hele verdikjeden – fra rogn til marked, sier Aino. Inne i «Nye Silver Seed» er alt nytt. Bygget er stappfullt av moderne teknologi, som styrer lys, varme - og livet til fire millioner smolt. De skal bli mat til mennesker i hele verden. Aino Ellingsen (65) er andre generasjon i familiebedriften. Faren, Karsten Ellingsen, startet fiskemottak i Skrova i 1946. –I 1976 begynte vi med oppdrett, og etter det har laksen tatt av, sier Aino. Da familiens lakseeventyr startet bodde og jobbet Aina i Oslo. Nesten 20 år senere fikk hun en telefon fra Skrova. –Broren min ringte og spurte: Skal du ikke komme hjem? Da Aino kom tilbake i 1994, fikk hun en utfordring: –Vi skal starte et nytt firma. Du skal bli ny daglig leder. –Jeg ble kastet ut i dette. Akkurat da jeg kom hjem, i 1994, kjøpte vi et gammelt sette-fiskanlegg fra 80-tallet her på Mølnarodden. De forrige driverne hadde gått konkurs, og anlegget lå brakk. Vi 24

lofotkrafta.no | 13-2020

startet opp igjen. Vi har gjort nødvendige oppgraderinger opp igjennom, men ingen store moderniseringer. Til slutt måtte de tenke helt nytt. Bokstavelig talt. – Det gamle anlegget var nedslitt, og vi var sårbare. Uvær og vind kunne sette produksjonen ut av spill. Nå står alle karene med smolt inne i et lukket system - blant datamaskiner som styrer lys, vannkvalitet og temperatur, viktige faktorer som bestemmer hvor fort smolten skal vokse. I 2021 vil Lofotkraft være ferdig med bygging av ny hovedstrømlinje gjennom hele Lofoten. Det vil trygge hverdagen for næringsliv og innbyggere – og sikre verdier for dem som har investert for framtida. –Opp gjennom åra har vi vært plaget med blinking i lysene her. Ikke så mye nå, som for noen år siden. Vi merker at Lofotkraft bygger mange nye linjer, sier Aino. Alle som bor i Lofoten vet at uvær kommer - og at ekstremvær også i framtida kommer til å slå ut strømmen. Lofotkraft kan ikke garantere strøm 24 timer i døgnet 365 dager i året. Uten strøm blir det total krise –Det første som skjer, er at alt av teknologi stopper. Varmepumpene og oksygentilførselen stanser, og fisken dør, sier Aino, og antyder et tap på flere hundre millioner. Også arbeidsplasser vil da stå på spill. –Om vi ikke kan levere smolt, vil det kunne føre til stopp i lange perioder i matfiskproduksjonen, slakteriet, kassefabrikken og administrasjonen. Så det kan få store negative ringvirkninger. Derfor står det et 400 volt, 3100 kWaaggregat midt i fabrikken. Det slår inn automatisk dersom strømmen blir borte. Aggregatet er stort nok til å forsyne 1000 husstander med strøm! –Så store verdier som vi har her, og så

avhengig resten av vår verdikjede er av dette anlegget, er det en selvfølge at vi må ha et stort nok aggregat til å sikre drift også på dager da Lofoten er mørklagt. –Det kommer til å skje igjen, sier Aino. Hun snakker om veiene i Lofoten som også i framtida kommer til å være stengt i flere dager på grunn av snø og ras. –Derfor har vi har gravd ned en dieseltank på 30 000 liter, med driftskapasitet for aggregatet i ei uke. Silver Seed trenger strøm til alle deler av produksjonen, men spesielt for å varme opp vann går det mye energi. Installert effekt på hele anlegget er ca. 2700 kW, nesten alt kan gå på nødstrøm. Anlegget forventes å ha et årlig energiforbruk lag 8-9 kWh pr kilo produsert fisk. Silver Seed bruker 15 000 liter vann i minuttet som et årlig gjennomsnitt. Aino Ellingsen forteller at de har innført flere energibesparende tiltak. –Oppvarming av vann er den mest energikrevende prosessen. Hvis vi tar utgangspunkt i at anlegget skal forbruke 15.000 liter pr minutt, samtidig som vannet i snitt skal varmes fra 6 til 14 grader, vil det årlige energibehovet til oppvarming av vann være 74 GWh. Men på grunn av varmeveksling og gjenvinning av varme, henter vi igjen 80-85% av energien fra avløpsvannet. De siste 15-20% av temperaturhevingen kommer fra varmepumper. Dermed sitter vi igjen med et årlig energibehov til oppvarming av vann på ca. 1,8 GWh. Dette betyr at når vi tilfører 1 kW med elektrisk kraft s å får vi ca. 40 kW ut i form av varme. Det er energibesparende! Det er vann direkte fra Solbjørnvannet som varmes opp fra en snitt-temperatur på 6 grader, til 14 grader. –Vi har et veldig godt samarbeid med Lofotkraft. En ting er at vi trenger stabil strøm. Men vi er også helt avhengig av vann. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

millioner laksesmolt

SMOLT I KARENE: –Dette nye anlegget handler om å ha total kontroll på hele verdikjeden og topp kvalitet, sier Aino Ellingsen, daglig leder i Silver Seed.

Solbjørn kraftstasjon ligger rett over Silver Seed. Litt høyere opp ligger Solbjørnvannet, utgangspunktet for produksjon av elektrisitet – og vann til Silver Seed. –Lofotkraft har konsesjon på produksjon av strøm. Lofotkraft har også konsesjon på å selge vann til oss, forteller Aino. Silver Seed har tre vannrør fra Solbjørnvannet rett inn i smolt-fabrikken. Etter at vannet har gått gjennom anlegget, renses det før det renner ut i havet. –Havbunnen utenfor her blir undersøkt hvert annet år. Fra 1994 har vi fått Tilstand 1 – som er beste klasse, sier Aino. Alt biologisk materiale og restavfall Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

etter fisken renses og tørkes til 95% tørrstoff. Dette sendes videre til gjenbruk – blant annet som gjødsel. Når smolten har vokst seg stor, settes den ut i en av Ellingsen Seafood sine merder, som ligger på forskjellige lokasjoner i seks kommuner rundt Vestfjorden. «Nye Silver Seed» har skapt 13 arbeidsplasser. Her arbeider folk som bor i Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan. – Tidligere kunne én person ha flere oppgaver. Nå har vi fordelt dem, fordi alt er blitt mer spesialisert. Vi har en teknisk avdeling – og en røkteravdeling. Selv om vi har fått masse styring via teknologi, er vi avhengig av røktere med kompetanse, som er genuint opptatt av fisken, og som

passer godt på. Det må god oppfølging til for å få smolt av beste kvalitet, forteller Aino. Det nye anlegget sikrer helse, miljø og sikkerhet både for mennesker og fisk. –Dette vil helt klart bedre fiskehelsen. Vi risikerer ikke rømninger, vi får færre driftsproblemer, og sikkerheten for de ansatte er meget godt ivaretatt, sier Aino. Silver Seed har konsesjon på 4 millioner smolt i året. Fra rogn kommer inn til Silver Seed tar det cirka 2,5 år før laksen slaktes i Skrova. Derfra sendes det ut 160 000 laksemåltider til hele verden - hver dag!

13-2020

lofotkrafta.no

PLUSS KUNDE

Produser din egen strøm – bli plusskunde Visste du at du kan bruke strøm du selv produserer, og kjøpe strøm fra en kraftleverandør når din egen produksjon ikke dekker ditt strømbehov? Tekst og foto: TORE BERNTSEN

t eksempel på en plusskunde er en privatperson eller en bedrift som har etablert for eksempel solcellepanel, takstein med solceller, eller vindmølle, for å produsere strøm til eget forbruk.

• teknologisk interesse av å ha solceller, vindmøller eller vannmøller installert bak eget målepunkt. –Hva skjer med strømmen man ikke bruker opp? –I perioder av året kan plusskunden produsere mer strøm enn det man bruker selv. Denne overskuddskraften selger man til en kraftleverandør. Man må inngå avtale med leverandøren om dette, og flere kraftleverandører tilbyr gode plusskundeavtaler.

– I perioder der du som plusskunde produserer mer strøm enn du bruker selv, kan du selge overskuddsproduksjonen til en kraftleverandør, forteller Siri Sund, kommunikasjonsog kundesjef i Lofotkraft.

–Kan man produsere strøm for å selge til andre kunder? –Nei. Da regnes man som produsent, må ha omsetningskonsesjon - og kommer inn under et helt annet og mye mer komplisert regelverk.

Siri Sund lister opp flere årsaker til at noen ønsker å bli plusskunde.

–Hvordan er nettleien for plusskunder? –Du beholder samme nettleietariff som du hadde før du ble plusskunde. En vanlig privatkunde som installerer solcellepanel på taket, vil altså fortsatt ha nettleietariff OH4 etterpå. Men

• å produsere sin egen strøm og selge overskuddet. • å bidra med grønn energi i det norske strømnettet.

• lavere strømregninger pga du ikke betaler nettleie og forbruksavgift for strømmen du produserer selv.

lofotkrafta.no | 13-2020

energiforbruket blir mindre, tilsvarende det plusskunden selv produserer av strøm, og utgiftene til “nettleie forbruk” (energileddet) vil dermed gå ned. Med prisene i 2020 vil en husholdningskunde spare 46,5 øre per kWh i nettleie og forbruksavgift for den strømmen man produserer selv. –Det er foreløpig ingen plusskunder i Lofoten – hva kan grunnen være? –En av forklaringene kan rett og slett være at en del leverandører av f.eks. solcelletak per i dag ikke leverer til kunder i vår region. I tillegg er det sånn at man må ha lang horisont på investeringen – for vi snakker om relativt store investeringer, sier Sund. Hun minner om at Enova gir støtte til mange ulike energitiltak i boliger. Når du installerer solceller og begynner å produsere din egen strøm, kan du få opp til 28.750, - kroner i støtte fra Enova. Installasjonen av anlegget gir deg 10.000 kroner i støtte. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har. Du får 1.250 kroner per kW installert effekt, opptil 15 kW. Det betyr at du kan få inntil 28.750 kroner totalt. Fra 1. januar 2021

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

PLUSSKUNDE: For bedrifter er det kanskje mest aktuelt for de som har bygg med store takflater, sier Siri Sund, kommunikasjonsog kundesjef i Lofotkraft.

reduseres støtten til installasjon noe, fra 10.000 til 7.500. Du kan få mer penger tilbake hvis du kombinerer el-produksjon med andre energitiltak, som for eksempel solfangere. Les mer om mulighetene for støtte på: https://www.enova.no/privat/ I juni 2020 fikk Enova tildelt en ekstrabevilgning på 2 milliarder kroner, som del av «grønn omstillingspakke». Intensjonen med omstillingspakken er å styrke norske bedrifter og arbeidsplasser, bidra til grønn omstilling og samtidig bidra til at Norge kommer ut av koronakrisen.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

–Hvem kan bli plusskunde Lofoten? –Det kan være aktuelt både for privatpersoner og næringsdrivende. For bedrifter er det kanskje mest aktuelt for de som har bygg med store takflater. Enova støtter nye energiløsninger for bygg, eiendom og transport. De støtter også etablering av ladestasjoner og mye mer. Mitt beste tips til næringsdrivende i Lofoten er derfor å sjekke mulighetene på: https://www.enova.no/bedrift/ –Hvordan blir man plusskunde? –Det finnes mange tilbydere av solceller og solcellepanel i Norge, som kan hjelpe deg med befaring, pristilbud, leveranser, montering, og salg av overskuddsstrøm. Før du setter i gang, bør du også kontakte kommunen for å avklare

eventuelle lokale krav til byggemelding av utvendige løsninger. Bruk fagfolk. –Tilkobling til strømnettet av solcellepanel eller annet produksjonsutstyr må utføres av autorisert installatør (elektriker). Installatøren skal melde fra om endringen på el-anlegget ditt til Lofotkraft. Installatøren finner alle tekniske krav til en plusskunde-installasjon på hjemmesiden vår, forteller Sund. Les mer her: https://www.lofotkraft.no/ plusskunde/ Nyttig lenke https://www.lofotkraft.no/ privat/hva-er-en-plusskunde/

13-2020

lofotkrafta.no

FIBER TIL SENNESVIK, URE OG STEINE

Ny tid med fiber inn i huset –Den beste reklamen fiber kunne få, var hjemmeskole under korona, sier Josephine og nærmest sukker oppgitt. Hun husker koronaukene som en rekke avbrudd på grunn av tregt nett. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

osephine jobber som sykepleier ved sykehuset på Gravdal.

–Her hadde vi hjemmeskole for to, og jeg satt i karantene i 10 dager. Da måtte jeg bruke mobiltelefonen min. Jeg kunne ikke være på vårt trådløse nett med ADSL fra Telenor, for da hadde ikke de andre nett, forteller Josephine. Når har familien på fem fått fiberbredbånd fra Lofotkraft Bredbånd/Altibox. Josephine (37) og Remi (39) har bodd i Sennesvik siden 2002. Sammen har de Linnea (15), Adele (10) og Alva (6). Pappa Remi (39), som er født og oppvokst i Sennesvik, er fisker, med egen snurrevadbåt i Ure.

lofotkrafta.no | 13-2020

Fram til i høst hadde de bredbånd via ADSL fra Telenor. –Vi hadde 6-7 megabit, nå har vi 500. Det er en helt ny verden, sier Remi. –Hva bruker dere nettet til? –Alt! Kommer det fort fra Josephine: –Skolearbeid, serier, film, leser avisen, nyheter, betaler i nettbank, playstation, TV, streaming og IP-telefon. Jeg har familie i Sverige og Frankrike, så vi har spart mye på IP-telefonen. –Raskt nett og god kapasitet er viktig for oss. Ungene blir eldre, og bruker mer og mer internett i skolearbeidet, forteller Remi, som også har kjøpt TV-løsningen til Altibox. –Vi har ikke hatt Riks-TV det siste året. Vi har bare streamet. Det kommer vi nok til å fortsette med, nå som nettet ikke kommer til å hakke og stoppe opp. Remi bruker internett til å videoovervåke båten. –Jeg kan logge meg på, se motorrommet og kjøleanlegget, og sjekke at alt er ok, forteller Remi, som i en periode ikke orket å være på Facebook fordi det var så mye «reklame og tull».

–Men det ble vanskelig å ikke være på Facebook. Alt av beskjeder kommer jo der. Vi har egen Facebook-gruppe for småbarnsforeldre i bygda og flere dugnadsgrupper. Der får vi beskjeder om når det er trening og turneringer alt legges ut på Facebook. Sennesvik har blomstret de siste årene. Mange har fått øynene opp for den vakre bygda. Det er flere på skolebussen til Fygle og Leknes enn på mange tiår. –Sennesvik har blitt ei vesentlig yngre bygd. Da vi flyttet hit i 2002 var det flest eldre her. Nå er det flere unge familier som har flyttet hit, og det er flere barn og ungdommer her. Det er et veldig godt samhold i bygda, sier Josephine. –Hva tenker dere om bygda nå når dere har fått fiber? – Det blir spennende å se. Endel tomter ligger ute for salg. Folk er avhengig av internett. Jeg er sikker på at raskt bredbånd vil gjøre det mer populært og attraktivt å bo her, sier Remi. Eldstedatteren Linnea (15) hadde

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

RASKT NETT: Josephine (37), Alva (6) og Remi (39) bruker det nye nettet fra Lofotkraft Bredbånd/Altibox både på mobil, PC og TV.

hjemmeskole i vår - før de fikk fiberbredbånd. –Det er veldig bra med fiber. I vår hadde jeg tentamen i matte, da måtte jeg få ekstra tid, fordi jeg datt ut av nettet ofte, forteller Linnea (15), som bruker nettet både på data, mobil, og playstation. Nå bruker hun det nye raske nettet til skolearbeid og innlevering av lekser hjemmefra. –Jeg snakker med vennene via nett, når vi spiller playstation, er på Messenger

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

eller på Facetime, forteller Linnea. Hun er glad for at tida da alt stoppet opp, og hun ikke fikk spilt ferdig, er forbi. De siste årene har familien brukt mye penger på å kjøpe nye datapakker på mobilen. –Jeg har 4G+ på telefonen, sier Remi. Så jeg har brukt nett fra telefon ganske mye her hjemme, fordi det gikk fortere enn ADSL. Ofte har jeg kjøpt ekstra mobilpakker.

–Det er vanskelig å spå om koronaen, sier Josephine. – Jeg tror ikke det blir slik at hele skolen stenger igjen og alle må være hjemme. Jeg håper vi slipper det. Vi har tre unger, så det kan bli mye styr. Men det kan skje at det blir karantene i kortere perioder, for noen klasser. Da kan det også bli hjemmeskole igjen. Med fiberbredbånd fra Lofotkraft Bredbånd/Altibox i huset er det plass til alle på hjemmekontor og hjemmeskole - samtidig.

Den tiden er nå forbi.

13-2020

lofotkrafta.no

FIBER TIL SENNESVIK, URE OG STEINE

Lofotkraft Bredbånd åpnet Norges raskeste bredbånd i Sennesvik, Ure og Steine. ÅPNING: Annelin Røed, leder i Sennesvik Grendelag klippet snora og sto for den offisielle åpningen av Lofotkraft Bredbånds fibernett i Sennesvik. Til høyre: Arnt M. Winther, leder i Lofotkraft og styreleder i Lofotkraft Bredbånd.

Lofotkraft Bredbånd strekker nå fiberbredbånd til flere nye områder på Vestvågøy. Først ute med fiber i husan var Sennesvik, Ure og Steine. Nå står Knutstad, Alstad, Vestresand, Sund, Haug, Storeide og Eggum for tur. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

Sennesvik var hele bygda samlet på grendehuset for å feire at raske internettsignaler nå er lagt inn til bedriftene, husene og rorbuene. –Internettlinjer med stor kapasitet sammenliknes nå med infrastruktur som vei, vann og strøm, sier Arnt M. Winther, leder i Lofotkraft og styreleder i Lofotkraft Bredbånd. Annelin Røed, leder i Sennesvik Grendelag, klippet snora og sto for den offisielle åpningen av Lofotkraft Bred-

lofotkrafta.no | 13-2020

bånds fibernett i Sennesvik. –Det blir fint å få et raskt internett, sier Annelin. –Særlig min tenåringsdatter har ventet lenge på dette. Hun er lei av tregt nett. Under koronakrisen måtte Annelin kjøre til Leknes for å leie et rom med godt nett, slik at hun fikk gjort jobben sin. 7000 kunder i Lofoten –Vårt samfunnsoppdrag er å sikre god infrastruktur som gjør hele Lofoten til et godt sted å bo og å drive næring. Koronapandemien, som plasserte mange på hjemmekontor og hjemmeskole, gjør ikke vårt samfunnsoppdrag mindre aktuelt og viktig, sier Espen Thorvaldsen, leder i Lofotkraft Bredbånd. Etter åpningen av fibernettet i Sennesvik fortsatte åpningsfesten med pølser, kaker, musikk og taler på grendehuset i bygda. Arnt M. Winther holdt tale og fortalte om da Lofotkraft i 2005 etablerte

et nytt selskap, Lofotkraft Bredbånd, som skulle gi fibernett til lofotværingene. –Da var det mest oppmerksomhet rundt underholdning og TV. Nå har selskapet over 7000 kunder i Lofoten. Rundt 500 er bedriftskunder. Utviklingen har gått veldig fort, og forventingene fra kundene har økt raskt. Nå bruker vi internett til nesten alt. Arnt M. Winther trakk også fram hvor viktig raskt nett med god kapasitet er for næringslivet. –Å legge fiber handler også om å legge til rette for næringsutvikling. Det fiberbredbåndet dere får her nå er landets beste kvalitet, og det er veldig viktig for at vi kan bo, trives og utvikle oss i hele Lofoten. Tonje Unstad, bygdas egen musiker og låtskriver som vant Spellemannpris i 2011, framførte flere av sine sanger under åpningsfesten på grendehuset. Artisten har bodd i bygda i to år, med mann og to barn. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

ENDELIG: Espen Thorvaldsen, leder i Lofotkraft Bredbånd, og Reidar Falck, en av ildsjelene som i mange år jobbet for å få fiber til Sennesvik. –Det har vært mye hjemmekontor i det siste - med tregt nett. Nå er vi i gang med å bygge oss et nytt hus. Det skal bli veldig godt å få fiber der, sier Unstad. Lynrask fiber Lofotkraft Bredbånd/Altibox leverer Norges raskeste bredbånd, og en innholdsrik TV-løsning. De fleste i Sennesvik, Ure og Steine har til nå hatt internett-tilkobling via Telenors ADSL-teknologi. Nå blir det fart i sakene – bokstavelig talt fra 6-7 megabit i sekundet til 500 megabit i sekundet. Løft for bygdene I desember 2019 inngikk Vestvågøy kommune avtale med Lofotkraft Bredbånd om å legge fiberkabel til Knutstad, Alstad, Vestresand, Sennesvik, Ure, Steine, Sund, Haug, Storeide og Eggum. – Dette er et betydelig løft for bygdene. Vi visste at behovet var stort, og interessen har vært enorm, sier Thorvaldsen. Han legger til at jobben med å strekke fiber til de fleste av de andre nye områdene skal være utført i løpet av 2020 – de siste i løpet av første kvartal 2021.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Telenors kobbernett utdatert Da Lofotkraft Bredbånd ble startet i 2005, var Telenor enerådende på teleinfrastruktur i Lofoten - med kobberkabel, som i sin tid ga det norske folk fasttelefon. Den teknologien er nå utdatert. –Siden Telenor gikk ut med at de skal fase ut kobbernettet sitt i løpet av 2022, har vi fått mange henvendelser fra private og bedrifter som ønsker å bytte til Lofotkraft Bredbånd, sier Trine Husjord, salgs- og kundekonsulent i Lofotkraft Bredbånd. –Folk er i villrede og lurer på hva de skal gjøre. Alle blir jo mer og mer avhengig av raskt og stabilt internett. Derfor er vi stolt over at Vestvågøy valgte oss som leverandør av internett til disse nye områdene, sier Husjord. Flere av områdene på Vestvågøy, som nå får rask fiber, har også problemer med mobildekningen. Mer enn internett Gjennom Altibox tilbyr Lofotkraft Bredbånd mer enn fibersignalene. Mange i Sennesvik gleder seg også til å få en skikkelig TV-løsning fra Lofotkraft/Altibox.

SPELLEMANN: Tonje Unstad - bygdas egen musiker og låtskriver, som vant Spellemannpris i 2011, framførte flere av sine sanger under åpningen i grendehuset. –Vi leverer den digitale boksen, som blant annet gir TV-signaler. Du kan ta opp programmer, eller leie film. Det trådløse nettverket blir også levert fra oss. Med Google-wifi blir det meget god kapasitet for flere brukere på trådløst nett samtidig, forteller Thorvaldsen. Positivitet og tilflytting Sennesvik opplever stor positivitet og tilflytting. –God infrastruktur og høyhastighets bredbånd visker ut forskjellene mellom sentrale strøk og bygder på Vestvågøy, sier Espen Thorvaldsen i Lofotkraft Bredbånd. Annelin Røed, leder i Sennesvik Grendelag, og mange andre ildsjeler, gleder seg over fiber, og feiret med pølser og en megastor kake – pyntet med «Fiber til bygda». –Jeg har hørt om folk som for noen år siden ønsket å bo her. Men fordi vi ikke hadde skikkelig bredbånd, så kunne de ikke flytte hit, og valgte derfor et annet sted, forteller Annelin. Nå er det nye tider for Sennesvik - og snart også for flere bygder på Vestvågøy.

13-2020

lofotkrafta.no

Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær lofotkrafta.no

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

Foto: TORE BERNTSEN

Lofotkraft bygger nye hovedlinje gjennom hele Lofoten. På bildet strekkes nye linjer mellom Ramberg og Skjellfjorden i Flakstad. Den nye linja står ferdig i 2021.

Følg oss på Instagram og Facebook - få meldingene rett i din nyhetsoppdatering!

lofotkrafta.no

@lofotkraft

fb.com/lofotkraft