Lofotkrafta nr 12 - 2020

Page 1

.no

ET MAGASIN FRA LOFOTKRAFT UTGAVE NR. 12 - 2020

Hjem til Kaikanten

Foto: Kristoffer Lorentzen

på Ballstad

N

HIS

TORIE

:

M OR KO DERVFI HJEM TIL

EN

MI

Lofotkrafta spør lofotinger hvorfor de kom hjem: Etter 21 år i Tromsø kom Helge og Kristin hjem med tre barn og en bedrift.

LOFO

N

HIS

T

TORIE

:

EN

MI

R KOMM RFOH E JE Ny-linja D Stormvinter: JEG

som sto han av TIL

LOFO

T

Norge elektrifiseres: Har vi nok strøm?

Lofotkraft bygger nye strømlinjer - klare i 2021


LEDER

Helt ekstrem vinter og vår Korona og ekstremvær: Vi i Lofotkraft har beredskap i vårt DNA. Det er nedarvet gjennom generasjoner. Denne vinteren og våren har vi vært gjennom noe av det verste - og vi har fått vist fram vårt beste.

V

i har lagt bak oss den mest utfordrende vinteren på mange år når det gjelder ekstremvær, vind, regn og snø – og strømbrudd. Vi som bor i Lofoten er vant til ekstremvær, men mange av de jeg prater med kan ikke huske å ha opplevd maken.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke innbyggerne i Lofoten for tålmodigheten - og for alle oppmuntrende ord og meldinger dere gir folkene våre når de er ute på oppdrag.

Det har vært uvanlig mange strømbrudd hittil i år, men vi ville vært dårligere stilt uten de nye hovedlinjene. De siste årene, og i vinter, har vi sett at de nye linjene har begrenset konsekvensene av kraftig uvær. - Det skulle bare mangle: Vi har investert mer enn 1,5 milliarder i det nye strømnettet.

Og plutselig ble verden, Norge og Lofoten også rammet av koronaviruset. Kraftbransjen er pålagt ekstra beredskapstiltak. Vi forvalter en livsviktig infrastruktur. Vårt oppdrag er å sikre strømforsyningen i Lofoten. Tiltakene for å hindre at våre folk ble smittet eller måtte i karantene, innførte vi for å opprettholde trygg kraftforsyning i en situasjon hvor tilgang på elektrisitet er kritisk viktig for innbyggere og næringsliv, og for funksjoner som Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) har definert som samfunnskritiske. Strømbrudd og korona Mars og april i år var tøffe måneder. Flere alvorlige strømbrudd gjorde at vi igjen fikk vist fram Lofotkraft-kulturen: Når det oppstår feil i strømnettet, ønsker alle i selskapet å bidra til å reparere strømforsyningen. Og vi sto han av – igjen. Jeg er stolt av hele organisasjonen, spesielt våre folk på driftssentralen, og av montørene - som rykker ut i all slags vær. Jeg vil også berømme alle ansatte for måten de takler og forholder oss til korona-tiltakene vi har innført. Igjen viser våre folk fleksibilitet, og god evne til omstilling.

2

lofotkrafta.no | 12-2020

i 2008, hadde vi analysert behovet for de neste 50 årene. Vi la til grunn forbruksutviklingen, og klimaendringer med mer ekstremvær. Så langt har våre prognoser slått til.

Arnt M. Winther Adm. direktør i Lofotkraft

Ny hovedforsyning I 2008 begynte Lofotkraft et stort investeringsløft, som vil være ferdig sommeren 2021. Hele regionalnettet – hovedforsyningen - i Lofoten bygges nytt. Nye linjer, nye kabler i bakken og i sjøen, kraftigere master og nye transformatorstasjoner skal sikre framtidig strømforsyning. Lofotkraft selger ikke strøm. Lofotkraft er monopolist, og vi drifter og bygger ut strømnettet i Lofoten. Det er befolkningen og næringslivet som finansierer dette, gjennom betaling av nettleie.

Hjelp og samarbeid Som en del av beredskapen har Lofotkraft et godt samarbeid med andre nettselskap i regionen. Vi har felles driftssentral med Andøy Energi AS, Vesterålskraft Nett AS og Trollfjord Nett AS. Sikker strømforsyning og effektiv drift av vakt og beredskap var hovedfokus da selskapene besluttet å opprette LOVE DRIFTSSENTRAL AS i Svolvær. Under strømbruddene i vinter fikk vi meget god hjelp av Vesterålskraft, med både mannskaper og utstyr. Vårt oppdrag er: Trygge hverdagen for innbyggerne og næringslivet i Lofoten. Denne vinteren og våren har lært oss at vi må være forberedt på det usannsynlige – og fortsette å være gode på beredskap.

Derfor er det vår oppgave å bygge og drifte nettet så billig som mulig. Da vi startet den store utbyggingen

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


Innhold

4

6

Det blir stadig flere hydrid- og elektriske biler i Lofoten.

Lofotkraft ble på satt på flere tøffe prøver da ekstremvær slo ut strømnettet fire ganger på tre måneder.

Framdrift i 2020

Ekstremvær og fire store strømbrudd

Lofotkrafts investeringsløft begynte i 2008 og vil være ferdig sommeren 2021. Hele regionalnettet, hovedforsyningen, i Lofoten bygges nytt.

Værøy trafostasjon

FRAMDRIFT 2020

Sikker hjemmelading av hybrid- og elbil

10

BYGGES

FERDIG

FERDIG

Linje/jordkabler Fygle - Solbjørn

Solbjørn trafostasjon

2019-2021

2011

2011

Fygle trafostasjon

RØST

Kleppstad traf 2. byggetrinn

FERDIG

2019-20

2013

VÆRØY

REINE

FERDIG

SOLBJØRN

Sjøkabel Solbjørn Værøy /Røst

Kleppstad traf 1. byggetrinn

RAMBERG

BALLSTAD

FYGLE

2017

LEKNES

STAMSUND

2011

HENNINGSVÆR KLEPPSTAD

BYGGES

2019-2020

LAUKVIK

KABELVÅG

132kV Linje/jordkabler Svolvær - Kleppstad

SVOLVÆR

BYGGES

BYGGES

132kV Linje/jordkabler Kvitfossen -Svolvær

Svolvær trafostasjon

2019

DIGERMULEN

august 2020

Kvitfos trafost

201

12

Hjem til Kaikanten på Ballstad

Da Helge og Kristin flyttet hjem, tok de med seg en bedrift og tre barn. Nå er familiens første barnebarn kommet til verden i Lofoten.

16

20

I 2021 vil Lofotkraft være ferdig med bygging av ny hovedlinje gjennom hele Lofoten

Produserer fornybar energi og verdier –Min viktigste oppgave er å drive kontinuerlig vedlikehold, med årlige kontroller, forteller Ole Hammer.

• Det gamle strømnettet var nedslitt. • Innbyggerne og næringslivet i Lofoten kommer til å bruke mer strøm i årene som kommer. • Den nye linja er konstruert for å tåle framtidens ekstremvær og dermed minske risikoen for strømbrudd.

– Da vi satt i gang denne store utbyggingen hadde vi analysert behovet 50 år fram i tid, og forbruksutviklingen i Lofoten har så langt fulgt våre prognoser. Vi planla med en byggetid på ca. 12 år. De nye linjene har sørget for å begrense konsekvensene kraftig av uværene vi hadde

Lofotkrafts investeringsløft begynte i 2008 og vil være ferdig sommeren 2021. Hele regionalnettet, hovedforsyningen, i Lofoten bygges nytt. Nye linjer, nye kabler i bakken og i sjøen, kraftigere master og nye trafostasjoner skal sikre framtidig strømforsyning. I 2022 vil også gamle anlegg, linjer og master være revet og fjernet.

–Nå har vi også kabler både til Sv gjør at vi får en s kapasitet for fram høyspenningsfeil blinger, slik at ku lengre strømbrud

– Våre analyser for behovet har så langt slått til - og timingen for ferdigstillelse er meget god.

I år vil det være s på Ramberg, Skj Solbjørn. På Ram

- Elektrifiseringen av Norge er ikke bare et prosjekt for å løse klimautfordringene, det er også et stort næringsutviklingsprosjekt.

10

–Det viktigste som skjer i 2020 er at vi i slutten av august tar i bruk den nye

lofotkrafta.no | 12-2020

Utgiver: Lofotkraft AS

Lofotkraft AS publiserer dette magasinet og nettstedet fordi informasjon om vår virksomhet og forhold knyttet til dette arbeidet er en del av ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Lofoten. Lofotkraft eies av kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan.

Redaktør: Siri Sund Mobil: 909 61 141 E-post: siri.sund@lofotkraft.no

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

trafostasjonen i O spenning på ny 1 til Svolvær, og fra Det betyr at forsy både i Vågan og i Lofoten, sier På

-Elektrifisering er det viktigste klimatiltaket Derfor har Lofotkraft i mer enn ti år bygget nytt linjenett gjennom Lofoten.

Lofotkrafta.no er et magasin og nettsted utviklet av Lofotkraft AS.

Lofotkraft selger ikke strøm, men er ansvarlig for kraftnettet i Lofot-regionen.

i vinter. Vi kan derfor nå slå fast at forutsetningene våre har holdt, og at timingen for ferdigstillelse er meget god, sier Pål Martinussen nettsjef i Lofotkraft.

Pål Martinussen nettsjef i Lofotkraft

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Design og grafisk arbeid: Promo Norge Reklamebyrå, Svolvær Opplag: 11.200. Alle husstander i Lofoten. Trykt på miljøvennlig papir.

Tekst og foto: Tore Berntsen, Visualdays AS.

12-2020

|

lofotkrafta.no

3

Trygger hverdagen.


ELEKTRIFISERING AV LOFOTEN

SIKKERT: Heidi Bergsli viser fram sin nye ladestasjon til Edgar Karlsen, leder for Det Lokale Eltilsyn i Lofoten.

Derfor må du ha sikker hjemmelading Heidi Bergsli (44) byttet ut skjøteledning gjennom katteluka med trygg lader i garasjen. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

D

et blir stadig flere hydrid- og elektriske biler i Lofoten.

–Noe av det første jeg gjorde da jeg kjøpte nytt hus, var å skifte det elektriske anlegget. Samtidig fikk jeg montert en godkjent ladeboks i garasjen. Edgar Karlsen, leder for Det Lokale Eltilsyn i Lofoten, sier: 4

lofotkrafta.no | 12-2020

–Den tryggeste måten å lade på, er å få installert en ladestasjon som kan levere høy strøm over lang tid til et kjøretøy på en sikker måte. Ladestasjon kalles også for ladeboks eller hjemmelader. –Dersom man skal lade bilen på fast biloppstillingsplass, hjemme eller på jobb, må ladesystemet være egnet til forutsatt bruk. Man må enten installere en ladestasjon, eller få oppgradert kurs for en eksisterende kontakt som angitt for Mode 2-lading, sier Edgar Karlsen. Han legger til at det er viktig å få sjekket om selve anlegget tåler den nye belastningen

over tid, eller om det må oppgraderes. –Med en godkjent lader, installert av en registrert elektrovirksomhet, kan du trygt la bilen være tilkoblet, selv om natten. Disse laderne gir høyere ladefart, og kan programmeres mot smarthusløsninger og tilpasses tilgjengelig effekt i ditt el-anlegg, forteller Edgar Karlsen. Det er ikke tillatt å føre ledninger ut gjennom dør- eller vindusåpninger. -Det kan medføre livsfare dersom det mangler jording, og en sånn praksis er

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


LES MER OM ELSIKKERHET HOS DSB

LOKAL ELSIKKERHET

TA ELSJEKKEN

https://www.sikkerhverdag.no/ strom/el-produkter/trygglading-av-elbil/

For mer informasjon om elsikkerhet besøk:

https://Elsikkerhetsportalen.no

https://lofotkraft.no/ elsikkerhet

Ta egensjekken på det elektriske anlegget ditt

derfor ikke tillatt for noe utstyr - inkludert ladere for elbil, forteller Karlsen.

Elbiler og plug-in hybridbiler øker i popularitet også i Lofoten.

–Det kan være fristende å bruke skjøteledning dersom ladekabelen er for kort, eller dersom kontakten ikke passer. Men dette kan øke faren for elektrisk sjokk og brann ved isolasjonsskade, kortslutning og overbelastning, sier Karlsen. Han understreker også at skjøteledninger og adaptere, overganger fra en kontakttype til en annen, ikke skal benyttes.

Heidi Bergsli jobber som samfunnsplanlegger i Vestvågøy kommune. Hun kan lade bilen utenfor kommunehuset på Leknes. –Dette er faktisk min første bil, jeg kjøpte den da jeg flytta til Lofoten for to år siden. Jeg ønsket en klimavennlig bil, og bruker den stort sett til og fra jobben.

– Det var viktig for meg å kunne lade trygt. Jeg vet jo at det kan være brannfarlig å lade gjennom en vanlig stikkontakt. Det er også praktisk å kunne lade bilen i garasjen der den står parkert. Elbiler og plug-in hybridbiler får stadig større batteripakker, og det krever sikker lading.

I Oslo-området er mer enn halvparten av nye biler som selges elektriske. I Nordland er det nå over 30 prosent.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

En utvendig stikkontakt på husvegg eller garasje er altså ikke egnet for lading. –Grunnen til dette er den langvarige og høye belastningen som en elbil under lading utgjør. For eksempel kan ledningen til en stikkontakt ute på veggen gå via flere koblingspunkter inne i huset, og disse kan bli utsatt for en høyere langvarig belastning enn anlegget er dimensjonert for, sier Karlsen, og legger til: –Hvis det ikke er installert overspenningsvern, kan et lynnedslag svi av bilens elektronikk og batterier.

Heidi Bergsli, som bor på Bø i Vestvågøy, har en Toyota Prius Plugin Hybrid, som kan kjøre opp til 50 km på batteri.

–Lading av elbil er sannsynligvis den største enkeltbelastningen som blir tilkoblet det elektriske anlegget i boligen din. Derfor er det svært viktig at det elektriske anlegget er egnet for tilkobling av lader, sier Edgar Karlsen.

–Lading fra en vanlig jordet kontakt tilfredsstiller ikke kravet. Kontakten er ikke ment for denne typen belastning over tid. Brukes den slik kan det oppstå varmgang, som kan føre til brann. Dessuten kan faktisk bilens ladesystem hindre en vanlig jordfeilbryter i å fungere, fordi den kan maskere likestrøm, sier Karlsen.

ELBIL?: Kontakt din lokale elektroinstallatør for sikker hjemmelading.

Edgar Karlsen, fra Det Lokale Eltilsyn i Lofoten, forteller at ladekabelen som følger med bilen - den med et vanlig støpsel og boks på ledningen - kun er ment som reiselader eller nødlader. Den skal ikke brukes som en regelmessig lader.

–Hva vil du si til de som ikke har godkjent ladestasjon hjemme? – Jeg oppfordrer folk til å ta kontakt med en registrert elektrovirksomhet for å få gode råd og tilbud på levering av ladestasjon. Fast lading hjemme regnes som en bruksendring av det elektriske anlegget. Da må kvalifisert elektrofagperson/installatør foreta en risikovurdering, og eventuelt tilpasse el-anlegget til den nye bruken.

12-2020

|

lofotkrafta.no

5


ELSIKKERHET

Ekstremvær og fire store strømbrudd på tre måneder

SLITSOMT: Fra høyspentlinja i Alstadmarka. En liten pust i bakken først, så opp i masta og rette feil. Foto: Arnt M. Winther.

Lofotkraft ble på satt på flere tøffe prøver da ekstremvær slo ut strømnettet fire ganger på tre måneder. Tekst: TORE BERNTSEN Foto: ARNT M: WINTHER, THOMAS HANSEN OG ODDVAR TØMMERÅS

–Hvis det uværet hadde kommet for 10 år siden.., nei, det orker jeg ikke å tenke på en gang, sier Arnt M. Winther, adm dir i Lofotkraft. Lofotkraft har de siste årene investert mer enn 1,5 milliard kroner i bygging av nytt hovednett gjennom Lofoten. –Hadde vi ikke vært ferdig med store deler av den nye linja, så hadde dette blitt en katastrofe, rett og slett. Da ville hele Lofoten vært strømløs i lang tid, sier Winther. Flere kunder hadde sannsynligvis vært uten strøm i alt fra 3-4 dager, til ei uke. 6

lofotkrafta.no | 12-2020

Da Lofotkraft fløy befaring av linjene i Hellemarka i Vågan etter at stormen hadde rammet strømnettet, konstaterte de at den nye hovedlinja sto fjellstøtt – mens den gamle hovedlinja mellom Kvitfossen og Svolvær var totalt rasert, knekt og lå nede på bakken (se bildene). –Heldigvis var den nye hovedlinja mellom Kvitfossen og Svolvær tatt i bruk i Hellemarka. Hvis ikke ville det sannsynligvis blitt mørkt både i Svolvær og Kabelvåg i ei uke i midten av mars, forteller Winther. Det gamle hovednettet i Lofoten var nedslitt. Lofotkraft måtte gjøre noe. Arbeidet startet i 2008. –Ekstremværet i mars og april i år var en alvorlig påminnelse om at bygging av nytt strømnett er avgjørende for innbyggerne og næringslivet i Lofoten, sier Arnt M. Winther. Under strømbruddet i mars, forårsaket av vind og mye isdanning, ble det

også feil på de to gamle hovedlinjene fra Kleppstad til Fygle. –Det som holdt liv i hele strømforsyningen til Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, var den nye hovedlinjen fra Kleppstad til Fygle. Uten denne linjen ville det vært strømløst i disse kommunene i mange dager, sier Winther. De gamle høyspentlinjene ble bygget på 1950 og 60-tallet. I dag er det helt andre krav til dimensjonering, for at strømnettet skal tåle framtidas ekstremvær; vind og ising på samme tid. –I vinter var det mye sterk vind, helt opp i orkanstyrke, flere ganger. Kombinasjonen av sterk vind, ising og salting, har gjort denne vinteren mer utfordrende enn normalt. Sterk vind fører til mye bevegelse på linjene. Da kan vi oppleve overslag; at strømmen fra en ledning slår over på en annen, eller til jord. Da blir det strømbrudd. Dette er noe vi

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


ikke kan bygge oss bort fra, da måtte vi i så fall ha master som står 15 meter fra hverandre, sier Winther. –Folk i Lofoten er vant til mye uvær. Vi kan aldri sikre oss helt. De nye linjene kommer til å bli satt på prøve. Vi kommer til å få strømbrudd i Lofoten også når de nye linjene er bygd helt ferdig, sier Winther, men understreker at de nye linjene er bygd for å tåle mye mer ekstremvær enn de gamle. Klimaendringer i Lofoten –Det vi ser nå er en total endring i klima og været. Været vi har sett i vinter, og de tre-fire siste årene, underbygger at de som beskriver klimaendringene har rett. Klimaet og været har endret seg, sier Winther, og minner om: -Det er ikke sånn at vi ikke hadde dårlig vær før i tiden. Men det vi opplever nå er at været er mer uforutsigbart. Ytterpunktene blir større. Toppene blir verre. Enda sterkere vind, fallvind fra fjellene - og enda mer nedbør. Lofotkraft måler fortløpende vannstanden i de regulerte vannene i Lofoten. –Det er første gang, så lenge vi har hatt målinger, at vi har målt tilsig i magasinene i januar. Da var det mildt, selv i høyden kom nedbøren som regn eller våt snø. Det påvirker miljøet her, det blir høy fuktighet og så plutselig slår det om til 10-15 minus. Da blir isen steinhard – og det skjer fort. Vi målte 10 centimeter stålis på linjene. Sjefen ble med montørene på feilretting Midt under utbruddet av koronaviruset håndterte Lofotkraft ekstremvær og krevende situasjoner i strømnettet. –Vi fikk uværet på det mest ugunstige tidspunktet, men våre mannskaper rykket ut og gjorde en imponerende innsats for å få strømmen tilbake så fort som mulig. Å utføre feilretting med mange folk, tett på hverandre, i komplekse operasjoner, det er en stor utfordring. Jeg er meget imponert over hvordan de ansatte taklet dette, både fysisk og mentalt, sier Winther. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

HELLERMARKA: Nye linja står – gamle linja ligger. Foto: Thomas Hansen

STÅLIS: 10 cm stålis på linja. Foto: Oddvar Tømmerås

–Et av mine prinsipper er at jeg må vite hvordan de jeg bestemmer over har det på jobb. Det er en av erfaringene jeg har med fra Forsvaret, forteller Winther. I vinterdagene med strømbrudd ville han vite hvordan hverdagen var for Lofotkraft-montørene. –Jeg er vant til å være ute, trimmer

– Som leder får jeg en klump halsen når jeg snakker om innsatsen som våre ansatte utfører i all slags vær, mens familiene deres sitter hjemme og venter. Det er mange der, uten tvil, som tar sin del av belastningen, sier Winther. Det var ikke bare feil på selve strømnettet som skapte trøbbel for Lofotkraft i vinter. Også kommunikasjon i strømnettet snødde ned, bokstavelig talt. Winther er glad de tre viktigste nye transformatorstasjonene i Lofoten; Svolvær, Fygle og Kleppstad, blir ferdige og tas i bruk nå i høst. Før høst- og vinterstormene setter inn. –Når de tre siste transformatorstasjonene blir ferdig i høst, vil vi få en bedre fjernstyring av strømnettet. Da får vi fiberkommunikasjon og ikke parabolantenner, der tallerkenen ofte blir fylt med snø. Dermed blir det lettere å finne feil, fjernstyre, og å prioritere innsatsen for å få strømmen tilbake, sier Winther. I 2021 skal Lofotkraft være ferdige med å bygge den nye hovedlinja, helt til Solbjørn. Da blir forsyningen enda mer stabil vestover og i hele Lofoten.

“De nye linjene hindret en katastrofe

Arnt M. Winther, adm. dir. i Lofotkraft

hver dag og går mye på ski i Lofoten. Men da jeg kom ut og så det terrenget våre montører jobber i, da ble jeg imponert. Det var unnarennet i Holmenkollen de skulle opp. De fylte opp en pulk med tungt utstyr og trakk den opp i dypsnøen. Da de kom opp, var det bare å legge seg ut på bakken et lite øyeblikk, trekke pusten, og så var det rett opp i stolpene og rette feil.

12-2020

|

lofotkrafta.no

7


BEREDSKAP VED UVÆR

Hva gjør du ved et

langvarig strømbrudd? Lofoten er ofte utsatt for kraftig vind, snø og regn. I Lofotkraft jobber vi kontinuerlig med å forbedre strømnettet og ha gode beredskapsplaner. Vi samarbeider også med kommunene om beredskap. Her er noen tips som vi håper kan bidra til at du føler deg tryggere og er bedre forberedt hvis strømmen blir borte. LOFOTKRAFT

KOMMUNEN

DU SOM KUNDE

• Ha gode beredskaps-planer som sikrer effektive reparasjoner og god informasjon til våre kunder. • Ha tilgang til nødvendige ressurser som materiell, personell og utstyr. • Starte effektiv feilretting, så snart vi kan og uten ugrunnet opphold.

• Ivareta befolkningens sikkerhet gjennom forebyggende arbeid og beredskap. • Iverksette tiltak for å beskytte befolkningen og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner ved kriser og katastrofer. Les mer på; www.dsb.no

• Du er selv ansvarlig for å

VARME Ved langvarige strømbrudd på den kaldeste tiden av året er det kritisk å holde varmen. ✔ Ha en alternativ varmekilde til elektrisk oppvarming. ✔ Har du ikke vedovn anbefaler vi at du anskaffer f.eks en gassovn der du har en ekstra gassflaske tilgjengelig. Denne gassen kan også benyttes til matlaging. ✔ Har du vedovn, sørg for å ha tilstrekkelig ved på lager.

8

Sjekk og så tips til egenbere dskap på sikkerhv erdag.no !

lofotkrafta.no | 12-2020

ivareta dine egne behov ved langvarig strømbrudd. • Er du helt avhengig av strøm, må du sørge for å ha reserve strømforsyning.

LYS ✔ Ha hodelykter med ekstra batteri til alle i familien. De nye type LED hode-lyktene bruker lite strøm og varer lenge. ✔ Anskaff en oljelampe. Denne lyser bedre og er sikrere enn stearinlys.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


HVIS STRØMMEN HAR GÅTT? • Sjekk status i strømforsyningen på: https://sync.lofotkraft.no/stromstans/ • Følg våre oppdateringer på facebook.com/lofotkraft • Tips oss på 7606 7600 hvis du observerer knekte stolper e.l.

Handletips: ✔ Olje til oljelamper

✔ Litt hermetikk

✔ Noen tørrvarer

✔ Fyrstikker

✔ Ekstra gass til oppvarming og matlaging.

✔ Ekstra batterier til lommelykter og hodelykter

MAT OG DRIKKE ✔ For å kunne lage varm mat anbefaler vi at du har en primus tilgjengelig. Her kan du benytte samme gassflasken som til oppvarming. ✔ Primusen kan også benyttes til å varme opp vann. ✔ Husk; har du gassgrill kan denne også brukes til matlaging.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

Facebook oppdatering

Husk:

✔ Ekstra ved

✔ Stearinlys

Strømstanskart

✔ Når det varsles uvær; sørg for å fullade mobil/nettbrett, evt pc. ✔ Sørg for å ha nok vann. Er din vannforsyning avhengig av elektrisk pumpe? ✔ Har du elbil er det smart å lade den opp dersom det er fare for strømbrudd. ✔ Hold kjøleskap og fryser lukket så mye som mulig og ikke la dørene/lokkene stå åpne lenge av gangen. ✔ Lukk alle vinduer og lufteventiler, så du holder lengst mulig på varmen. «Steng» av deler av huset du ikke trenger å oppholde deg i. ✔ Har dere gassgrill, egner den seg fint til å lage mat - også om vinteren. Gassbeholderen kan lett kobles til en gassovn for oppvarming – så sørg for å ha en ekstra gassbeholder stående. ✔ Ved spenningsvariasjoner i nettet; dra ut kontakten til kostbar elektronikk.

12-2020

|

lofotkrafta.no

9


FRAMDRIFT 2020

Værøy trafostasjon

FERDIG

Solbjørn trafostasjon

BYGGES

FERDIG

Linje/jordkabler Fygle - Solbjørn

2019-2021

2011

2011

Fygle trafostasjon

RØST

FERDIG

2013

VÆRØY

REINE

FERDIG

SOLBJØRN

Sjøkabel Solbjørn Værøy /Røst

RAMBERG

BALLSTAD

FYGLE

LEKNES

STAMSUND

2011

HENNINGSVÆR KLEPPSTAD

BYGGES

KABELVÅG

er 132kV Linje/jordkabl Svolvær - Kleppstad

2019-2020

SVOLVÆR

BYGGES

Svolvær trafostasjon driftsettes august

2020

BYGGES

er 132kV Linje/jordkabl Kvitfossen -Svolvær august 2020

I 2021 vil Lofotkraft være ferdig med bygging av ny hovedlinje gjennom hele Lofoten • Det gamle strømnettet var nedslitt. • Innbyggerne og næringslivet i Lofoten kommer til å bruke mer strøm i årene som kommer. • Den nye linja er konstruert for å tåle framtidens ekstremvær og dermed minske risikoen for strømbrudd. Derfor har Lofotkraft i mer enn ti år bygget nytt linjenett gjennom Lofoten. – Da vi satt i gang denne store utbyggingen hadde vi analysert behovet 50 år fram i tid, og forbruksutviklingen i Lofoten har så langt fulgt våre prognoser. Vi planla med en byggetid på ca. 12 år. De nye linjene har sørget for å begrense konsekvensene kraftig av uværene vi hadde

10

lofotkrafta.no | 12-2020

i vinter. Vi kan derfor nå slå fast at forutsetningene våre har holdt, og at timingen for ferdigstillelse er meget god, sier Pål Martinussen nettsjef i Lofotkraft. Lofotkrafts investeringsløft begynte i 2008 og vil være ferdig sommeren 2021. Hele regionalnettet, hovedforsyningen, i Lofoten bygges nytt. Nye linjer, nye kabler i bakken og i sjøen, kraftigere master og nye trafostasjoner skal sikre framtidig strømforsyning. I 2022 vil også gamle anlegg, linjer og master være revet og fjernet. –Det viktigste som skjer i 2020 er at vi i slutten av august tar i bruk den nye

– Våre analyser for behovet har så langt slått til - og timingen for ferdigstillelse er meget god. Pål Martinussen nettsjef i Lofotkraft

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

DIGERMU


DET NORSKE OVERFØRINGSNETTET FOR STRØM HAR TRE NIVÅER:

n,

Kleppstad trafostasjo 2. byggetrinn

Sentralnett– kraftledninger med 300 eller 420 kV spenning, som binder sammen

2019-2020

produsenter og forbrukere over hele landet, og er selve motorveien i det norske kraftnettet.

Regionalnett– bindeledd mellom motorvei og lokalnett, spenning mellom 33 og 132 kV.

FERDIG

n, Kleppstad trafostasjo 1. byggetrinn

Distribusjonsnett– sørger for distribusjon til sluttbrukerne. Vanligvis har distribusjonsnettet en spenning opp til 22 kV, som transformeres ned til 230 eller 400 V for levering til vanlige forbrukere.

2017

LAUKVIK

FISKEBØL

FERDIG

Kvitfossen trafostasjon

2017

trafostasjonen i Osan, Svolvær. Da setter vi spenning på ny 132 kV-linje fra Kvitfossen til Svolvær, og fra Kleppstad til Svolvær. Det betyr at forsyningen blir mer sikker både i Vågan og videre vestover i Lofoten, sier Pål Martinussen. –Nå har vi også lagt nye kraftige stamkabler både til Svolvær og Kabelvåg, som gjør at vi får en sikker forsyning med god kapasitet for framtiden. Oppstår det en høyspenningsfeil, så kan vi gjøre omkoblinger, slik at kundene slipper å oppleve lengre strømbrudd, forteller Martinussen. I år vil det være stor aktivitet i Flakstad, på Ramberg, Skjelfjorden og vestover mot Solbjørn. På Ramberg skal Lofotkraft

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

MELBU

FERDIG

Ny linje Kanstadbotnen - Kvitfossen 2016

i løpet av sommeren rive gamle linjer og sette opp nye. –Noe av det siste som skjer i denne utbyggingen er at vi sommeren 2021 bytter en av hovedtransformatorene i Solbjørn trafostasjon, slik er at den er klar for 132 kV-linja, sier Pål Martinussen. Investeringene i nytt nett har kostet godt over 1 milliard kroner. –Det gamle nettet ble bygget med støtte fra staten. Slik er det ikke nå. Nettleien må

3D-GRAFIKK: PROMO NORGE REKLAMEBYRÅ

ULEN

BYGGES

GULLESFJORD

dekke bygging av nytt nett, samt drift og KANSTADBOTNEN vedlikehold, forteller Martinussen. Lofotkrafts eiere, de seks kommunene i Lofoten, har ikke tatt ut utbytte fra nettselskapet Lofotkraft AS siden 2006, fordi de mener sikker strømforsyning er viktig for innbyggerne og for næringslivet.

12-2020

|

lofotkrafta.no

11


DERFOR KOM VI HJEM

Hjem til Kaikanten på Ballstad OM K R O RF HIS

TORIE

:

MI

N

K

aikanten er nok mest kjent for våre spann med Bacalao, sier Helge, og åpner dørene til produksjonslokalet, som bokstavelig talt ligger på kaikanten på Ballstad. –Hvorfor kom dere hjem etter 21 år i Tromsø? –Vi hadde i mange år lekt med tanken om å flytte hjem. Det som gjorde at vi våren 2017 brått tok beslutningen, var at brikken med produksjonslokaler falt på plass. Fiskebruket, som min far for mange år siden hadde bygd opp, og som han drev i en årrekke, skulle legges ut for salg. Da var valget lett, forteller Helge. Men familieeventyret startet lenger

EN

TIL

LOFO

T

I leiligheten over produksjonslokalene påTBallstad ORI E : HISsin yngste bor ekteparet sammen Nmed datter. De to eldste døtrene har flyttet ut, og har etablert seg med jobb og egne hjem på Vestvågøy. –Lokalitetene her hadde vært brukt til næringsmiddelproduksjon og passet perfekt til vår virksomhet. har vi T T Nå L LOFO investert store summer på Ioppgradering til de kravene som stilles i dag. Alt av teknisk utstyr holder en standard som dekker behovene i mange år fremover, sier Helge.

M O K R O DEREFG HJEM J EN

Tekst: TORE BERNTSEN - Foto: KRISTOFFER LORENTZEN

nord. Helge Johnsen åpnet fiskebutikk i Tromsø i 2000, og fra første dag sto det nykokt bacalao på menyen. Samtidig studerte Kristin ved lærerhøyskolen i Tromsø. –Hver dag ble gryta satt på kok tidlig om morgenen. Kaikantens bacalao ble veldig godt mottatt, og grytene ble større og større. Etter hvert vokste vi ut av lokalene, og måtte derfor etablerte et eget kokeri i Tromsø, forteller Helge. I 2017 flyttet familien hjem til fiskeværet Ballstad i Lofoten. De tok med seg en bedrift, to arbeidsplasser, to døtre, som nå har egne jobber, og en datter som går på skole. –Her er vi plassert midt i matfatet, nært fantastiske råvarer, og har fullt fokus på å lage tradisjonell kvalitetsmat med den gode hjemmelagede smaken, sier Kristin. Kristin er oppvokst på Ballstadøya. Helge er oppvokst på Leknes. De møttes på Vestvågøy da Helge flyttet hjem etter fem år i Oslo. Nå er de tilbake i Lofoten.

MI

Da Helge og Kristin flyttet hjem, tok de med seg en bedrift og tre barn. Nå er familiens første barnebarn kommet til verden i Lofoten.

DE VI HJEM

Bacalao Spesial På kokeriet på Ballstad foredles klippfisk til Kaikantens Bacalao Spesial, i to smaksvarianter – «Original» og «Chili&Paprika». Disse selges i butikker, hoteller, restauranter og catering. –Vi selger også ulike klippfiskvarianter og lutefisk. Bacalao Spesial er en spiseklar ferdigrett med lange tradisjoner i Norge. Klippfisk er hovedingrediensen i bacalao. Den er fremstilt av arktisk torsk som saltes, tørkes og modnes. Behandlingen tar flere måneder, og utvikler en unik smak i fisken, forteller Helge, som husker bacalaoen som ble servert i barndomshjemmet. –Den var god, men litt kjedelig. Vi har jo betydelig større utvalg av krydder og råvarer å velge i nå. Avhengig av strøm i produksjonen. Kristin og Helge er to av flere som har

12

lofotkrafta.no | 12-2020

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


flyttet tilbake til Lofoten, og en av flere aktører som får næringslivet til å blomstre på Ballstad. Før koronaen rammet Lofoten opplevde Ballstad stor aktivitet og næringsutvikling. Flere fiskemottak, Ballstad Slip og mange reiselivsaktører satser, bygger nytt og rehabiliterer. Det har også Lofotkraft fått merke. Lofotkraft har de siste årene oppgradert strømnettet både på Ballstadøya og på Ballstadlandet, der Kaikanten Delikatesser AS har etablert seg. –Det lokale strømnettet på Ballstad var nedslitt og måtte bygges ut for å gi mer kapasitet. Ballstadlandet har lavspentnett av varierende kvalitet. Vi har allerede forsterket nettet der, og skal fortsette med det i tiden fremover, sier Kristoffer Tobiassen, elkraftingeniør i Lofotkraft. Kaikanten Delikatesser AS måtte ha mer strøm inn i bygget for å drifte under tilfredsstillende kapasitet og forhold. –For å etterkomme Johnsens kapasitetsbehov var det nødvendig å sette opp ny nettstasjon i området. Lofotkraft hadde allerede en nettstasjon der, i et annet bygg, men kapasiteten på denne var for liten. Derfor benyttet vi samtidig anledningen til å fornye den gamle nettstasjonen, sier Kristoffer Tobiassen. Nå arbeider Helge og Kristin i tipp topp moderne lokaler, med mulighet for å doble produksjonen av Kaikantens Bacalao. –Vi vil benytte anledningen til å rose måten Lofotkraft imøtekom vårt behov for å styrke kapasiteten i strømforsyningen da vi flyttet til Ballstad, sier Helge Johnsen. Ikke «god gammeldags» oppskrift –Våre produkter er ikke basert på «god gammeldags» oppskrift. Vi har alltid vært opptatt av å tilpasse smak og innhold til det folk verdsetter i dag. Vi gjør vårt beste for å fremstille produkter som begeistrer, sier Kristin og Helge. –Vi har ingen maskiner i vår produksjon. Alt foregår manuelt. Den unike

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

BACALAO: Helge Johnsen og Kristin Nystad Johnsen lager sin berømte Bacalao hjemme på kaikanten på Ballstad. smaken i vår bacalao skyldes først og fremst at vi bruker gode råvarer. Forsiktig varmebehandling over flere timer har også stor betydning for hvordan resultatet blir, forteller Johnsen. Da Kristin var ferdig med studiene begynte hun å jobbe i familiebedriften.

Butikkdelen i Tromsø ble etter hvert solgt, og produksjonsselskapet Kaikanten Delikatesser AS selger nå sine produkter over hele landet, både til butikker, restauranter, hoteller og catering. Forts. ➤

12-2020

|

lofotkrafta.no

13


DERFOR KOM VI HJEM

Vi får håpe at verden raskt kommer tilbake til normalen Helge Johnsen, Kaikanten

I vår fikk Kaikanten brått merke koronaen. –Fra en dag til den neste var hele markedet for restauranter og hoteller borte, sier Helge. Utbruddet av koronaviruset rammet Ballstad og resten av Lofoten hardt. Det yrende livet ble borte. Turistene på kaia og i veikanten ble borte. Restauranter, hoteller og rorbuer sto plutselig tomme. Mange er blitt permittert. Mange frykter for jobbene sine, og for bedriftene sine. –Vi får håpe at verden raskt kommer tilbake til normalen, sier Helge. –Reiselivet her ble plutselig helt dødt. Det er

tungt. Men vi bor på en fin plass. Folk vil komme tilbake. Kanskje denne koronaen gjør at flere nordmenn kommer hit, spør Helge, og svarer selv: –Jeg tror det. Flere nordmenn vi nok legge ferien sin til Norge i tiden som kommer. Da er Lofoten en bra plass. Hva savnet dere da dere bodde i Tromsø? –Familie, venner, miljø, naturen og klimaet. –Hva er det beste med Lofoten? –Når man flytter sørover til Lofoten, fra Tromsø, så blir klima- og mørketidskontrastene veldig store. Her lever vi i ordentlig kystklima, på godt og vondt, og vi liker det!

FAMILIEN: Alle ble med hjem. Fra venstre: Hanne Lovise med Sanna Christine, Sigrid Therese, Helge, Kristin og Stine Lise med hunden Emma.

14

lofotkrafta.no | 12-2020

Favorittsted i Lofoten? –Her er så mange bygder og tettsteder med særpreg, som hver har sin sjarm og historie, at det blir vanskelig å fremheve noen favorittsteder i Lofoten. Men vi trives utrolig godt på Ballstad, og er veldig glad i familiestedet som vi har på yttersida av Vestvågøy, i ei lita bygd som heter Vågan. –Vi kjører ofte turer både østover og vestover. Det er fantastisk fint å være «turist» her hjemme, og vi benytter stadig de tilbudene som finnes lokalt i regionen, både kulturelt, opplevelser, handel, restaurant/kafeer, overnatting og mer. Favorittmat fra Lofoten? – Vi baserer vårt kosthold på det som er i sesong, og alle sesonger har så stort mangfold at vi kan ikke peke ut en favorittrett. Fra oppveksten har vi blitt introdusert for all den fantastiske matkulturen som finnes i Lofoten. Denne arven har vi selvsagt gjort mye for å ta med oss videre. I dag har vi en betydelig større tilgang på spennende smaker fra resten av verden. De siste årene er tilbudet av lokale råvarer i større grad gjort tilgjengelig, Det gir oss mange muligheter til å etablere nye tradisjoner med grunnlag i det historiske. –Hva savner dere i Lofoten? –Vi synes Lofoten har så mange genuine kvaliteter. Slik regionen fremstår i dag, er det lite vi savner her. Men vi forventer og ser frem til at den positive utviklingen på kommunikasjon og infrastruktur fortsetter. Først og fremst for at vi som bor her skal kunne ferdes trygt i regionen. Men også for at det som

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


MYE MAT: Kaikanten er nå rustet for å kunne doble produksjonen av sine produkter.

landes og produseres her skal kunne nå de store markedene, som vi er avhengige av, innenfor akseptabel tid. Har dere et minne om uvær og da strømmen gikk? –Vi husker fra barndommen at strømbrudd var nokså vanlig på vinterstid. Nå hører det til sjeldenheten at dette forekommer, og at det skaper utfordringer for oss som bor her. –Vi må berømme den innsatsen som er gjort av Lofotkraft over mange år med å fornye, styrke og vedlikeholde infrastrukturen i denne regionen, med så mange utfordringer på klima og topografi. Hva er forskjellen på Lofoten nå og før dere reiste ut? – Det vi legger mest merke til er den

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

positiviteten som rår i regionen. Trua på at man kan ha ei fremtid her. Det bygges og utvikles med nye boliger og helårlige arbeidsplasser i bygd og by, både innen lokalmat, reiseliv, industri, opplevelser og handel. –Det er store vyer for fremtidig infrastruktur i havner, i luft og på vei, som underbygger at det bor et folk her som har stor tro på fremtiden. –Så må det jo nevnes at det har skjedd svært mye positivt innen reiseliv og matopplevelser i hele regionen. Her har «Lofoten Mat» og bransjen selv virkelig tatt tak. For 20 år siden var det utfordrende å finne lokale matskatter på menyene. Det gikk mye i biffsnadder, kjøttkake i brunsaus, industriburger og pizza. Nå finnes det utallige spisesteder som tilbyr gastronomiske eventyr, i

et stort mangfold, og basert på lokale råvarer. –Er det for mange turister i Lofoten? –Vi håper at alle vi som bor her kan være litt mer overbærende med at det i perioder kommer mange besøkende hit. I kommunikasjon med resten av verden benytter vi jo alle anledninger til å skryte av hvor flott Lofoten er. Det er jo derfor de kommer. Ta høyde for at trafikken i perioder går litt saktere, tut litt mindre. Ta deg tid til å forklare, og vær imøtekommende når fremmede stiller spørsmål og trenger veiledning. Slutt å omtale de tilreisende med negativ undertone som «turister». De er våre gjester. Og det er alle disse gjestene som bidrar til at vi som bor her har så mange tilbud å være stolt av.

12-2020

|

lofotkrafta.no

15


PRODUSERER FORNYBAR ENERGI

Produserer fornybar energi REN ENERGI: Solbjørnvannet, Lofotens største innsjø, er regulert for å produsere elektrisk energi til folk og næringsliv i Lofoten. Tekst og foto: TORE BERNTSEN

Når slusene åpnes, settes vannet i bevegelse nedover den 300 meter lange overføringstunnelen, og så gjennom en 70 meter lang betongforet trykksjakt. Når vannet treffer turbinen skapes ren energi - som sendes ut i strømnettet i

Lofoten. Lofotkraft Produksjon AS produserer elektrisitet fra ni vannkraftverk i Lofoten (se kart på siden 18 og 19), og eies Lofotkraft Holding AS - som igjen eies av de seks kommunene i Lofoten.

Solbjørnvannet. Kraftverket, som er bygget i fjell, ble første gang tatt i bruk 1956, forteller Ole Hammer. Han er produksjonsleder i Lofotkraft Produksjon.

–Solbjørn kraftstasjon er et magasinkraftverk som utnytter fallet fra

I dag er Solbjørn et moderne anlegg, som fjernstyres fra LOVE Driftssentral i Svolvær. –Siste større oppgradering ble gjort i 2012. Da ble alt utenom generator byttet ut, forteller Ole Hammer, og åpner porten inn i fjellet på Mølnarodden. Vi går ned en lang tunell. –Min viktigste oppgave er å drive kontinuerlig vedlikehold, med årlige kontroller. Før var det tidsstyrt vedlikehold, hvor vi til dels skiftet komponenter uavhengig om de var utslitt eller ikke. Nå skjer vedlikehold basert på tilstand, sier Ole. Han har tre kraftverk i nærheten av hjemplassen på Reine; Tennesvann, Krokvann og Solbjørn. Elektrisiteten som produseres i kraftstasjonene går rett ut i strømnettet i

KONTROLLROMMET: Produksjonsleder Ole Hammer inne på Solbjørn kraftstasjon. 16

lofotkrafta.no | 12-2020


“Han står støtt i vindkastene og speider ut over Solbjørnvannet. Lofotens

største innsjø er fylt til randen av vann som snart skal bli til penger for felleskapet. Ole Hammer er på en av sine mange inspeksjoner på Solbjørn kraftstasjon, det største og viktigste kraftverket til Lofotkraft Produksjon.

og verdier for felleskapet Lofoten og brukes opp der og da, den lagres ikke.

den naturlige ressursen som vannet er.

–Vannkraft er helt overlegen. Det er ingen over og ingen ved siden, når det gjelder produksjon av energi, sier Roar Bårdsen, daglig leder i Lofotkraft Produksjon.

–Våre eiere, de seks kommunene i Lofoten, har gitt oss et klart og tydelig oppdrag; optimaliser drift og tjen mest mulig penger på produksjonen.

Mens magasinene fylles, venter Bårdsen på rett tid for åpne slusene.

Derfor kjører Bårdsen helst produksjonen når markedet betaler godt.

–Den regulerte vannkraften har en stor fordel sammenliknet med vindkraft og solenergi, fordi vi kan samle opp vann og spare til det er behov for energien, sier Bårdsen.

–Vi har siden 2006 levert gode resultater i Lofotkraft Produksjon, noe som igjen har kommet eierkommunene i Lofoten til gode, sier Roar. –Jeg møter folk som klager på at nettleien er høy, og som tror at utbytte til kommunene kommer fra nettleien. Men det er jo helt feil. Utbyttet kommer fra de andre selskapene til Lofotkraft Holdning, som for eksempel oss som produserer elektrisitet.

Hvordan jobber dere? –Vi jobber etter ukeplaner, som jeg fordeler etter prioriteringer. Vi drifter alle de ni anleggene i Lofoten. Det er produksjonsplanene som styrer vedlikeholdet, fordi vedlikehold krever at det ikke drift i anlegget, forteller Bårdsen. Han må også passe på at ikke vannet renner over. –Det største fy´et er når vann renner over. Det er tap, og dårlige utnyttelse av

(Du kan lese mer om Lofotkraft Holding AS og alle selskapene på side 24 og 25).

er nettselskapet som drifter, vedlikeholder og bygger strømnettet i Lofoten. De har ikke gitt utbytte til eierne siden 2006, fordi en sikker leveranse av strøm har vært en prioritering for kommunene i Lofoten, forteller Bårdsen. –Hvem kjøper strømmen dere produserer? –Vi selger til Nordpool, en nordisk kraftbørs. De fleste som selger eller kjøper energi handler der. Selgerne er kraftprodusenter som oss. Kjøperne er kraftleverandører, som selger kraften videre til sine kunder. Bårdsen bruker mye tid på å følge med prognoser for flomsituasjoner. –Vi overvåker alltid magasinene, slik at vi vet hvor mange centimeter det er igjen til maks nivå og vi må starte produksjon. Dette er viktig for å unngå flom, som kan skape skader for grunneiere og beboere. Vi er forpliktet etter vannressursloven til å overvåke magasinene. Forts. ➤

–Nettleie betales til Lofotkraft AS, som 12-2020

|

lofotkrafta.no

17


PRODUSERER FORNYBAR ENERGI

Historisk ble flere av kraftanleggene i Lofoten bygget fordi det var behov for elektrisk kraft lokalt.

Flere av anleggene var private fram til alle kraftstasjonene i Lofoten ble innlemmet i I/S Lofotkraft i 1967.

–Kraftverkene er en viktig del av Lofotens historie. De ble opprinnelig bygget av lokale investorer, som væreiere, for å skape en mer effektiv produksjon og for å bedre forholdene for arbeiderne, forteller Bårdsen.

I 1997 ble produksjon og salg av strøm skilt ut fra Lofotkraft i et eget selskap. To år seinere ble dette selskapet igjen delt i to; Lofotkraft Produksjon AS, som produserer strøm, og Kraftinor AS (nå Polar Kraft AS) som selger strøm.

–I Leirosen ble det i 1908 bygget en kraftstasjon fordi det var et lite industrianlegg, en guanofabrikk, som trengte elektrisitet.

Lofotkraft Produksjon produserer bare 11-12% av den strømmen som brukes i Lofoten hvert år. Resten kommer hit gjennom sentralnettet, som er et sammenhengende strømnett som

strekker seg over hele Norge. –Hva er det som gjør at dere starter produksjonen? –Først og fremst økonomiske vurderinger. Altså at vi får godt betalt for strømmen vi produserer. Men også tilsig og beredskap er med på å styre produksjonen. På grunn av Lofotens beliggenhet betyr Lofotkraft Produksjon mye for god beredskap, og er med å sikre strømforsyningen ved strømbrudd. –Jo lenger vest i Lofoten man befinner seg, jo mer sårbar blir man for feil og brudd på den lange forsyningsveien fra Kvitfossen i øst, forklarer Bårdsen. Ved brudd i strømnettet har LOVE Driftssentral full disposisjonsrett, og kan starte produksjonen ved behov for å dekke noen av de områdene som ikke får forsyning via regionalnettet. –I Vest-Lofoten har vi stort sett nok produksjon til å sikre forsyningen ved et strømbrudd. Lofotkraft har også dieselaggregatet på Røst, som kan forsyne kundene på Værøy og Røst, sier Bårdsen.

LEIROSEN: Roar Bårdsen, daglig leder i Lofotkraft Produksjon foran Leirosen kraftverk som har produsert elektrisitet siden 1908.

18

lofotkrafta.no | 12-2020

Det å ha lokal kraftproduksjon innenfor eget nett kommer ekstra godt med når Lofotkraft de siste årene har bygget en ny hovedlinje gjennom hele Lofoten.


–Bygging av nye linjer krever at man noen ganger må koble ut deler av nettet. Vi har avtale med Lofotkraft, som gjør at vi bidrar med alternativ strømforsyning gjennom vår lokale produksjon, sier Bårdsen. –Slik blir færrest mulig kunder berørt, og Lofotkraft kan sikre en effektiv framdrift. Det kommer kundene til gode.

3D-GRAFIKK: PROMO NORGE REKLAMEBYRÅ

Lofotkraft produksjons anlegg

Den siste større oppgraderingen ble gjort i 2003. Da ble turbinen overhalt og oppgradert med et nytt løpehjul. Roar Bårdsen har vært I Lofotkraft siden 1982. Han har væt leder i Lofotkraft Produskjon siden selskapet ble eget AS i 1999. –Vi er en liten, men svært kompetent og operativ organisasjon. Etter mange år med oppgraderinger har vi nå også de tekniske funksjonene som vi trenger for løse vårt samfunnsoppdrag på en effektiv og lønnsom måte, sier Bårdsen. Tilbake til fjellet under Solbjørnvannet.

Lofotkrafta møter Roar Bårdsen i Leirosen magasinkraftverk innerst i Leirospollen i Svolvær. Kraftverket utnytter fallet gjennom den 84 meter lange stålrørgaten fra Lille Kongsvann ned til kraftstasjonen. Regulering av Store Kongsvann inngår også i vassdraget til Leirosen, og vann overføres herfra i en kanal ned til Lille Kongsvann.

–På sommerstid har vi ettersyn av dammer, og vedlikehold av disse når det er behov, sier Ole Hammer.

–Dette er det eldste kraftverket som er i bruk i Lofoten. Det ble første gang satt i drift i 1908, og vassdraget har vært regulert siden rundt 1850, forteller Bårdsen.

– På godværsdagene tenker jeg alltid hvor heldig jeg er som får være ute i Lofotens fantastiske natur – som en del av jobben min.

LEIROSEN: Leirosen kraftverk utnytter fallet fra Lille Kongsvann ned den 84 meter lange stålrørgaten til kraftstasjonen.

12-2020

|

lofotkrafta.no

19


DET VIKTIGSTE KLIMATILTAKET

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

- Elektrifiseringen av Norge er ikke bare et prosjekt for å løse klimautfordringene, det er også et stort næringsutviklingsprosjekt. Elektrifiseringen kan bidra til å utvikle ny næring og skape nye arbeidsplasser, sier Kristian Blindheim. Han er prosjektleder for oppfølging av Energi Norge sin visjon om å gjøre Norge til verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

E

Og i fornybarnæringen selv; de som produserer strøm, de som selger strøm, og nettselskapene.

Energi Norge representerer selskapene som produserer og leverer fornybar energi i Norge, og de som bygger og drifter strømnettet, som Lofotkraft i Lofoten.

–Reiselivet? –Når du som turist kommer til Lofoten, noe av det vakreste vi har i Norge, vil det sette en ekstra piff på opplevelsen å gjøre det med mindre C02-utslipp. At du kanskje har kommet hit med elfly, eller med en el- eller hydrogenferge, vært på sightseeing med elbuss, kjørt el-leiebil, eller du er gjest ombord i Hurtigruta, som får landstrøm på kaia i Svolvær.

lektrifisering er det aller viktigste tiltaket vi har for å erstatte fossil energi med fornybar energi, og det viktigste tiltaket for å få ned klimautslippene i Norge, sier Blindheim til Lofotkrafta.

–Hvordan vil elektrifiseringen påvirke Lofoten? –På en rekke områder. Særlig innen transport; på vei, til sjøs og i lufta. Jeg ser også store muligheter innen næringslivet, som oppdrett, fiskeri og reiseliv.

20

lofotkrafta.no | 12-2020

–Kommer Norge til å takle elektrifisering? Har vi nok kraft - og er nettet godt nok?

– Svaret er ja! I dag produserer vi mer enn vi bruker, og vi har et velutviklet strømnett i Norge. Et fullelektrisk Norge er fullt mulig, sier Blindheim, og referer til tall fra Statnett. Det totale strømforbruket i Norge er i dag på rundt 130 terrawattimer (TWh). Statnetts beregninger viser at elektrifisering av energiforbruket til hele fastlands-Norge vil tilsvare 30-50 TWh økning i strømforbruket. Samtidig forventer Statnett at det bygges i overkant av 30 TWh vindkraft i Norge innen 2040. Fordi elektromotorer er mye mer effektive enn forbrenningsmotorer, vil elektrifiseringen av energiforbruket i

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


–Elektrifisering

- det viktigste klimatiltaket Kristian Blindheim, Energi Norge

Norge bety en betydelig reduksjon av det primære energibehovet, tilsvarende rundt 50TWh. Det vil si at 50TWh elektrisk kraft vil kunne erstatte rundt 100TWh fossil energi. Dette vil også innebære store kutt i utslippene av klimagasser, og i praksis gjøre energiforbruket i Norge nærmest karbonnøytralt. https://www.statnett.no/ om-statnett/nyheter-ogpressemeldinger/Nyhetsarkiv-2018/Et-helelektriskNorge-er-innen-rekkevidde/ –Energi fra variabel fornybar energi, som sol og vind, forventes å bli tilgjengelig til en lav kostnad i det europeiske og globale energisystemet i løpet av de kommende tiårene. Men regulerbar energi uten klimagassutslipp, som vannkraft fra magasiner, forventes å bli en mangelvare, sier Blindheim, og legger til: – Derfor har Norge en kjempefordel siden vi har mye vannkraft. Lofoten ligger i en del av landet

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

som i dag har overskudd av fornybar energi. Nord-Norge produserer ofte mer elektrisk kraft enn det som brukes i regionen. – Elektrifisering vil føre til økt behov for strøm og for mer infrastruktur for strøm. Vi i Lofotkraft er godt forberedt på elektrifiseringen av vår region, sier Arnt M. Winther, adm. dir i Lofotkraft. Lofotkraft bygger nå nytt strømnett fra Kvitfossen gjennom hele Lofoten fram til Mølnarodden. Det nye hovednettet, som blir ferdig i 2021, er dimensjonert for den utviklingen vi forventer når det gjelder elektrifisering. – Elektrifisering er viktig både for næringsutvikling, nye arbeidsplasser og for regionens omdømme, sier Winther. –Framtidens kunder og turister vil legge stor vekt på verdier, klimaavtrykk og bærekraft. For bedrifter innenfor reiselivet kan det bli et konkurransefortrinn at man for eksempel kan

tilby karbonnøytral transport. Bak ”Lofoten - de grønne øyene” står Lofotkraft, Lofotrådet og Destination Lofoten. –Vår motivasjon er at Lofoten skal bli et lavutslippssamfunn, med minimalt klimautslipp og slitasje i naturen, at det skal være attraktivt å bo her, at vi har et bærekraftig reiseliv og et livskraftig næringsliv, sier Randi Lervik, prosjektleder for ”Lofoten - de grønne øyene”. –Flere har spurt meg; hva er elektrifisering? Da svarer jeg - helt kort: Vi bytter ut det vi i dag driver med olje, diesel og bensin, med elektrisk strøm fra fornybare kilder som for eksempel vannkraft, sier Randi Lervik. Kristian Blindheim mener elektrifisering er et av svarene på hva Norge skal leve av etter oljen.

Forts. ➤

12-2020

|

lofotkrafta.no

21


DET VIKTIGSTE KLIMATILTAKET

–Fornybarnæringens visjon er at Norge skal ta en global lederrolle som det første fornybare og fullelektriske samfunn i verden. Norges unike fornybare ressurser legger grunnlag for omstilling til et utslippsfritt samfunn, for grønn vekst og for nye arbeidsplasser. Det kan også bidra til å skape nye og betydelige eksportnæringer. Vi har også ledende kompetanse når det gjelder for eksempel vannkraft, kraftmarked og strømnett. Løsninger, f.eks. programvare eller analyseverktøy, som kan bidra til å redusere investeringer i nett, kommer til å få et stort marked utenfor Norge. Elektrifiseringen bidrar til å gjøre Norge til en testarena, og gir norske selskaper et fortrinn. Jeg tror mange ikke har fått med seg de store mulighetene som ligger i dette. I tillegg har Norge en maritim industri i verdensklasse, som i en omstilling vil kunne ta en viktig rolle globalt.

Fornybarnæringen er den største verdiskaperen i norsk fastlandsindustri, og bidrar årlig med opptil 69 milliarder kroner til fellesskapet gjennom skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere. Disse inntektene er nok til å dekke kostnadene for nesten alle elevene i grunnskolen, som i 2019 var 636 000 barn og unge. Rundt 90 prosent av kraftproduksjonen og 85 prosent av kraftnettet eies av kommuner, fylker og staten.

–Lofoten har gode forutsetninger for å være tidlig ute med elektriske fly, fordi kortbanenettet er et meget godt sted å starte, sier Blindheim.

–Vi har et velutviklet strømnett i Norge. Lading til bil, ferge eller fly vil kreve mye strøm på en gang. Nettet må dimensjoners etter dette. Derfor må det i mange tilfeller legges til rette for større kapasitet. Dette er en stor oppgave som krever god planlegging, og at flere parter snakker sammen; nye kundegrupper, næringslivet, kommuner og lokale nettselskaper, sier Blindheim.

–Oppdrettsnæringen har mye å tjene på elektrifisering. Sammen med Sjømat Norge har vi laget en rapport, som viser at mange oppdrettsanlegg vil være mer lønnsomme med elektrisk strøm enn dieselgeneratorer, som mange har i dag. Rapporten viser at en betydelig del av dagens lokaliteter kan elektrifiseres til en relativ lav kostnad, sier Blindheim.

Ren fornybar vannkraft har i over hundre år lagt grunnlaget for utvikling av norsk industri og velferd. –Fornybar energi er avgjørende for en positiv utvikling i industri og næringsliv. Fornybarnæringen vil være sentral i overgangen til mer klimavennlig energibruk i Norge og Europa, sier Blindheim.

22

lofotkrafta.no | 12-2020

Blindheim mener at havbruk og kystfisket er to næringer i Lofoten som kommer til å oppleve elektrifisering.

Oppdrettsnæringen bruker i stor grad olje (diesel) som energi under produksjonen av laks fra fôrflåtene i sjøen, og for servicefartøyene som går til og fra anleggene.

Flere har spurt meg; hva er elektrifisering? Da svarer jeg - helt kort: Vi bytter ut det vi i dag driver med olje, diesel og bensin, med elektrisk strøm fra fornybare kilder som for eksempel vannkraft.

https://avinor.no/konsern/ klima/elfly/elektriske-fly

Randi Lervik LOFOTKRAFT

Elektriske fly i Lofoten Avinor og partnere i luftfartsbransjen jobber for at Norge skal ta en ledende rolle i utviklingen av elektriske fly. Målet er at Norge skal bli det første markedet der elektriske fly tar en betydelig markedsandel, og at den norske innenriksluftfarten skal være elektrifisert innen 2040.

https://www.energinorge.no/ fagomrader/energibruk-ogklima/nyheter/2018/ elektrifisering-av-oppdrettkutter-store-co2-utslipp/ –For kystfiskeflåten er jeg er sikker på det kommer til å skje mye i årene som kommer, og at flere fartøy kommer til å få elektriske løsninger. Men for en fiskebåt er det ofte uforutsigbart hvor lenge du må være på havet, eller hvor langt du skal. Derfor vil det for en del kanskje være best med en hydrogen- eller hybridløsning, sier Blindheim. –Hva med markedets krav til klimaavtrykk? –Verden kommer til å etterspørre mer


klimavennlige produkter, for eksempel bærekraftig ren mat og protein med lavt karbonavtrykk. Villfisk, eller oppdrettsfisk produsert uten fossil energi, gjør klimaavtrykket enda lavere. Dette er ett av mange eksempler på at elektrifisering kan gjøre et klimavennlig produkt enda mer klimavennlig, sier Blindheim. –Hva skal til for at disse endringene skal skje? –Teknologien må være god, og det må være økonomisk interessant for næringslivet. Generelt kan man si at elektrifisering er med på å løse et alvorlig problem; å få ned klimautslippene. Men disse to nevnte faktorene er det som virkelig får fart på omstillingen, mener Blindheim. Transportsektoren er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. Regjeringen har en ambisjon om at det

Elektrifisering er det aller viktigste tiltaket vi har for å erstatte fossil energi med fornybar energi, og det viktigste tiltaket for å få ned klimautslippene i Norge.

sier Blindheim, og viser til norsk elbilpolitikk som et godt eksempel. Halvparten av nybiler som selges i Norge er nå elbiler. Andelen solgte elbiler i Oslo er 59 %, i Nordland 36 %. –Det store antallet elbiler i Norge hadde ikke vært mulig uten statlige incentiv, avgiftspolitikk og investeringsstøtte til ladeinfrastruktur, mener Blindheim.

Elektrifisering vil føre til økt behov for strøm og for mer infrastruktur for strøm. Vi i Lofotkraft er godt forberedt på elektrifiseringen av vår region.

kun skal selges nybiler som er nullutslippsbiler etter 2025. –Hva tenker du om politikernes rolle? –Statlige incentiv, avgiftspolitikk og investeringsstøtte til omlegging kommer til å bli viktig. For fiskeflåten kan for eksempel fritak for avgift på diesel erstattes med støtte til omlegging til elektrisk,

Arnt M. Winther LOFOTKRAFT

–Det bor 24 000 mennesker i Lofotens seks kommuner. Det er stor forskjell på å rulle ut ladeinfrastruktur i Lofoten og Oslo? –I områder der har du en kritisk masse av folk, er det mulig å få lønnsomhet også i å drive ladeinfrastruktur. Det er viktig at markedet er den drivende kraften her, og at flere ser at dette er

Kristian Blindheim ENERGI NORGE

god business. Det er lettere å få til i byer og tettsteder. Så har du en del områder der ladeinfrastruktur vil være nødvendig, men vanskelig å regne hjem i et en business-case. Der må det inn gode støtteordninger, for eksempel at Enova gir støtte til utbygging av ladere til biler, busser, ferger, fiskebåter osv., sier Blindheim. Norge har nedfelt i klimaloven at utslipp av klimagasser skal reduseres med minst 40 prosent (fra referanseåret 1990) fram til 2030. I februar i år meldte Norge inn et forsterket mål om klimakutt til FN. Norges nye klimamål er å redusere utslippene i 2030 med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent, sammenlignet med 1990-nivå. Det krever store omstillinger på bare ti år. –Det er viktig at det ikke blir sluttbruker som må ta hele regningen for omstilling, sier Blindheim. –Se på fergeopprøret rundt i landet. Her blir prisen for høy for folk flest. Folk må slippe å betale for mye for fergebilletten, fordi det legges om til mer miljøvennlige ferger. Dette bør ikke skje på andre områder der politikerne nå ønsker omstilling til et mer klimavennlig samfunn, sier Blindheim.

12-2020

|

lofotkrafta.no

23


LOFOTKRAFT KONSERN

Lofotens seks kommuner eier flere selskaper som løser samfunnskritiske oppgaver

3%

kommune

Gjennom Lofotkraft Holding AS eier kommunene disse selskapene: Lofotkraft AS, som drifter strømnettet, Lofotkraft Bredbånd AS, som drifter fiberbredbånd, Polarkraft AS som kjøper og selger strøm, LOVE Driftsentral AS, som styrer strømnettet i regionen, Lofotkraft Produksjon AS som eier ni vannkraftverk og som produserer fornybar energi, Aqila AS, et elektroselskap med kunder i hele Lofoten, og Lofotkraft Muligheter AS.

Røst

kommune

Eierandeler

kommune

6,5%

Værøy

Moskenes

6,5%

kommune

Flakstad

41%

kommune

Vestvågøy

41%

kommune

Vågan

Eierandeler

2%

Lofotkraft AS, som alle andre nettselskap i Norge, har monopol på overføring av strøm innenfor sitt forsyningsområde. Derfor er selskapet regulert av myndighetene.

Aksjefordeling

15%

85%

Produksjon

100%

Bredbånd

100%

Muligheter

100%

Myndighetene bestemmer hvor stor nettselskapenes inntekt skal være, og kontrollerer at Lofotkraft AS ikke krever inn mer enn de har rett til. Visste du at... 1/3 av strømregningen din er strømforbruket ditt, som du betaler til en kraftleverandør 1/3 er nettleie 1/3 er avgifter til staten • Du betaler strømforbruket ditt til en

LOVE Driftssentral

44,4% eies av Lofotkraft AS

Øvrige eiere er: Trollfjord Nett, Vesterålskraft Nett og Andøy Energi Nett

kraftleverandør, som du selv har valgt å kjøpe strøm av. • Nettleien er prisen du betaler for å få

33%

75% i Aqila AS

(Tidl. Hovdan AS og Fr. Wangsvik AS)

24

lofotkrafta.no | 12-2020

overført strøm til huset ditt. Nettleia går til drift, vedlikehold og bygging av nytt strømnett, samt beredskap. • Nesten 1/3 av strømregningen din er

avgifter (forbruksavgift, Enova-avgift/ energifondavgift) som staten henter inn sammen med nettleien og der-

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


med påvirker dermed nettregningen din. Bedriftskunder betaler også MVA. Visste du at... Eierne ikke tar ut utbytte fra av Lofotkraft AS? Blir det strømbrudd, rykker Lofotkrafts montører ut i alt slags vær og retter feil, så sant vi ivaretar deres sikkerhet. Siden 2009 har Lofotkraft bygget ny hovedlinje gjennom hele Lofoten. Derfor er Lofotkraft godt synlig i Lofoten. Lofotkraft har siden 2006 investert over 1,5 milliard i nytt strømnett gjennom hele Lofoten. –Fordi sikker strømforsyning er viktig for kommunene i Lofoten, har ikke eierkommunene tatt ut utbytte fra Lofotkraft AS (nettselskapet) siden 2006. All kapital er blitt brukt til investeringer i strømnettet, sier Arnt M Winther, adm dir i Lofotkraft. – Kommunene har sett på samfunnsoppdraget til Lofotkraft som en grunnlagsinvestering for å sikre bosetting og næringsliv, og har derfor prioritert investeringer i nytt strømnett framfor å ta utbytte fra nettselskapet, sier Søren Fredrik Voie. Han har vært styreleder i Lofotkraft Holding AS og Lofotkraft AS under hele den store utbyggingsperioden. For regnskapsåret 2019 fikk Lofotkommunene tilsammen 15 millioner kr i utbytte fra de andre selskapene i konsernet.

De grønne øyene

– Lofoten vil bli en lavutslippsregion –Vi ønsker å bidra til økt elektrifisering, og til å utvikle infrastruktur og tjenester som er til det beste for næringslivet og innbyggerne i Lofoten, sa Arnt M Winther, adm dir i Lofotkraft, da Lofotkraft våren 2019 etablerte ”De Grønne øyene» gjennom selskapet Lofotkraft Muligheter AS. Winther la vekt på at dette er noe Lofotkraft må å gjøre i samarbeid med næringslivet, politikerne, kommunene og fylkeskommunen med flere. Ett år senere har ”De grønne øyene” blitt et partnerskapsprosjekt. – Bak De grønne øyene står nå både Lofotkraft, Lofotrådet og Destination Lofoten, sier prosjektleder Randi Lervik. Hun legger til at de bygger videre på en felles plattform for alle typer tiltak som sørger for at Lofoten blir et lavutslippssamfunn. Prosjektet skal være kommersielt og økonomisk fornuftig for mange bransjer. Som første felles tiltak har De grønne øyene fått egne nettsider. Her skal alle kunne følge med, og se hva som skjer i prosjektet. Se mer her: degronneoyene.no

aktivt med å kvalifisere tiltak og prosjekter for økonomisk utviklingsstøtte fra ulike tilskuddsordninger, sier Lervik. –Samarbeid er vår viktigste strategi. Vi inviterer ulike næringer, offentlige organisasjoner, politikere, innbyggere og forskere til å skape et mangfold av løsninger som bidrar til målet om Lofoten som de grønne øyene, sier Lervik. Vi har god dialog med ulike aktører, og ser fram til å presentere flere tiltak og prosjekter utover året. –For over 100 år siden kom elektrisiteten til Lofoten. Den kom fordi driftige lofotværinger så at de trengte strøm. Og da gjorde de noe med det. Nå skal samfunnet omstille seg til et lavutslippssamfunn med 50% kutt innen 2030. Der skal ”De grønne øyene” bidra, sier Lervik.

– Vi ønsker å bidra til smartere løsninger for befolkningen, og for private og offentlige virksomheter. Målet er at prosjektet skal skape nye arbeidsplasser, samtidig som det vil bidra til lavere utslipp av klimagasser, sier Lervik. – Myndighetene har mange ordninger for å få fortgang i det grønne skiftet. Vi vil jobbe

KONSERN: T.v. Søren Fredrik Voie og t.h. adm. dir. i Lofotkraft Arnt M. Winther.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

12-2020

|

lofotkrafta.no

25


KONTROLL AV STRØMNETTET

HØYT OPPE: Jan Inge Westermann er utegående byggekontrollør, og bestiger fjell og klatrer i stolper året rundt.

Han sjekker tusenvis av strømmaster Lofotkraft bygger nå ny hovedlinje. Westermann sikrer at alt går riktig for seg.

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

D

et er nok ingen som har gått like mye på kryss og tvers, langs strømlinjene i Lofoten, som Jan Inge Westermann (54). -Jeg må være våken, bruke øynene og være i forkant. Dermed blir feil avdekket tidlig i byggeprosessen, og de kan kan rettes med en gang, sier Westermann. Han er utegående byggekontrollør, og er ansvarlig for inspeksjon av alle master

26

lofotkrafta.no | 12-2020

og linjer på den nye strømlinja som bygges mellom Kvitfossen og Solbjørn. Lofotkraft bygger nå ny hovedlinje gjennom hele Lofoten. Når linjene er ferdig bygget i 2021 har Lofotkraft investert mer enn 1,5 milliarder kroner i det nye nettet. Westermann skal på vegne av Lofotkraft sikre at alt går riktig for seg. Han passer på at Lofotkraft får det de har bestilt, og at alt arbeid er fagmessig korrekt utført.

Det er Lofotkraft som er oppdragsgiver, og Norconsult som er prosjektleder. Kraftmontasje er hovedentreprenør, og har flere underleverandører. –Jeg har sikkert gått langs linjene tre-fire ganger, forteller Westermann. Tilsammen blir den nye linja fra Kvitfossen til Solbjørn 101 kilometer lang, og får totalt 385 master. Westermann må blant annet sjekke at alle mastene står rett.

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


“Min jobb er på en måte å holde

entreprenøren i tøylene. Passe på at de gjør jobben riktig, og melde

fra dersom jeg ser noe feil, forteller Westermann.

–Hvis ikke mastene står på linje, blir det vinkel på lina. Ved vinkel på lina tvinges mastene på tvers av linjeretninga og kommer ut av lodd. Da bli mastene mer utsatt under ekstreme is- og vindlaster, noe som igjen kan føre til havari, forklarer Westermann.

• Det gamle strømnettet var nedslitt. • Innbyggerne og næringslivet i

Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft, har tre gode grunner til hvorfor Lofotkraft bygger nytt i linjenett gjennom Lofoten:

– Jeg er stolt av å være med på å bygge denne linja. Lofotkraft tok tidlig tak og så at de måtte bygge for framtida, slik at det blir nok kapasitet

Lofoten kommer til å bruke mer strøm i årene som kommer. • Den nye linja er konstruert for å tåle framtidens ekstremvær, dermed minsker risikoen for strømbrudd.

til både næringslivet og innbyggerne i 50 år, sier Westermann. For Jan Inge Westermann begynte oppdraget i Lofoten i 2013. Da ble Idé og Utvikling, hvor Westermann jobber, engasjert til å utføre byggekontroll på den nye hovedlinja som Lofotkraft bygget mellom Kanstad og Kvitfossen. Den linja er seks og halv mil, har 431 mastepunkter og cirka 1000 stolper. Forts. ➤

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

12-2020

|

lofotkrafta.no

27


KONTROLL AV HOVEDLINJA

Westermann må klatre opp i toppen av master for å sjekke at det ikke er skader på tråden, at det ikke er slag på galvanisering og at klemmer er ok. Alle avvik skal rettes før linja blir godkjent. –Dette er en betydelig investering for Lofotkraft - og den nye linja skal stå i minst 50 år. Derfor skal alle krav innfris før linja blir godkjent. Dersom det er skade på tråden, kan det korte ned levetiden. Og skadede stolper tåler mindre, sier Westermann. Sammen med Roald Engan, som har 40 års erfaring i kraftbransjen, driver han Idé og Utvikling AS. Nå har de oppdrag for Lofotkraft til den nye hovedlinja gjennom hele Lofoten er ferdig i 2022. Høyere og kraftigere master. –Utbygging av strømnettet i Lofoten må fornyes i tråd med dagens krav og standarder, sier Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft. Å bygge for framtida i Lofoten, betyr å ta hensyn til de geografiske, klimatiske og topografiske utfordringene. Is og vind er den verste kombinasjonen for ei kraftlinje. –Før var det slik at vi måtte beregne is og vind hver for seg. Nå må vi bygge

slik at nettet skal tåle maksimal vindlast samtidig med is, og derfor vil alle nye linjer ha mye kraftigere tømmer enn de gamle linjene, sier Pål Martinussen. –Min jobb er på en måte å holde entreprenøren i tøylene. Passe på at de gjør jobben riktig, og melde fra dersom jeg ser noe feil, forteller Westermann. Westermann har en allsidig bakgrunn som passer oppdraget i Lofoten godt. Han er utdannet energimontør, har fagbrev som tømrer, og har kjørt gravemaskin på mange oppdrag. –Det er mye å passe på, sier Westermann. –Kulturminner skal tas vare på, og ikke kjøres på av anleggsmaskiner. Skoging og ryddegate skal gjøres ordentlig. Det er viktig at arbeid setter minst mulig spor i naturen. Westermann jobber ute sammen med Lofotkraft sine lærlinger på toppkontroll. – Jeg synes det interessant og viktig å ha med meg lokale lærlinger – og å bringe kunnskapen videre. Det er jo de som skal vedlikeholde dette nettet i årene som kommer.

TEAM: Westermann sammen med Harald Varvik Johansen, prosjektleder i Lofotkraft.

28

lofotkrafta.no | 12-2020

Westermann elsker Lofotnaturen så mye at han gjerne går en topptur etter endt arbeidsdag langs linjene. –Jeg synes jeg har en kjempefin jobb, jeg trives ute i skog og mark - og i fjellet.

I FELT: –Jeg synes jeg har en kjempefin jobb, jeg trives ute i skog og mark - og i fjellet, sier Jan Inge Westermann. Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


9 nye områder på Vestvågøy får lynraskt internett fra Lofotkraft Bredbånd

Knutstad

Alstad

Sennesvik Sund

Vestresand

Ure Haug

Steine Eggum

Tekst og foto: TORE BERNTSEN

–Endelig! Dette har vi kjempet for lenge, sier Anne Sand, varaordfører i Vestvågøy kommune. –Det er viktig å få denne infrastrukturen på plass, slik at vi kan bruke hele kommunen. Nå kan folk, både unge, voksne og eldre, fortsatt bo og ikke minst drive næring på plasser som for eksempel her på Vestresand.

I

desember 2019 inngikk Vestvågøy kommune avtale med Lofotkraft Bredbånd om å legge fiberkabel til Knutstad, Alstad, Vestresand, Sennesvik, Ure, Steine, Sund, Haug og Eggum i løpet av 2020. –Vårt samfunnsoppdrag er å sikre god infrastruktur som gjør hele Lofoten til et godt sted å bo og å drive næring, sier Espen Thorvaldsen, daglig leder i

Lofotkraft Bredbånd. Utbruddet av koronoviruset, som plasserte mange på hjemmekontor og hjemmeskole, gjør ikke utbyggingen av fiberbredbånd mindre aktuelt og viktig. –Da vi i Senterpartiet i 2015 forhandlet om posisjon, med Arbeiderpartiet og noen flere, var et av våre viktigste krav utbygging av bredbånd. Vi fikk gjennomslag da, og vi fikk gjennomslag

nå etter valget i 2019. Fiber til disse bygdene er en direkte konsekvens av vår politikk, sier Anne Sand, og legger til at flere områder står for tur i årene som kommer. Telenors kobbernett utdatert. Hjembygda til varaordføreren får lynraskt fiber. –Hvordan er situasjonen i dag? Forts. ➤

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

12-2020

|

lofotkrafta.no

29


FIBER I KOMMUNEN

–Vi har, som de fleste små plasser i kommunen, kobbernett fra Telenor. Den kobberkabelen har rett og slett ikke nok kapasitet. Det går treigt for alle, sier Sand, og legger til: –Derfor må flere plasser få raskt nett, hvis ikke dør samfunnet ut. Du får i hvert fall ikke tilflytting. Mange i Vestresand passer på være på nett før skolebussen kommer hjem. –På formiddagen kan du være heldig og det går bra å komme gjennom, men etter skoletid, når ungene kommer hjem

mobildekning her, sier Sand. –Siden Telenor gikk ut med at de skal fase ut sitt kobbernett i løpet av 2022, har vi ukentlig fått mange henvendelser fra private og bedrifter som ønsker å bytte til Lofotkraft Bredbånd, sier Trine Husjord, salgs- og markedssjef i Lofotkraft Bredbånd. –Folk er i villrede og lurer på hva de skal gjøre. Alle blir jo mer og mer avhengig av raskt og stabilt internett. Derfor er vi stolt over at Vestvågøy valgte oss som leverandør av internett til

ENDELIG: –Jeg har lenge sagt at bredbånd er like viktig som vann, sier Anne Sand. I løpet av 2020 får hun og innbyggerne på Vestresand, og flere andre områder på Vestvågøy, lynraskt fiberbredbånd fra Lofotkraft Bredbånd/Altibox. Da blir det mindre tid til å nyte utsikten mens hun venter på å koble seg opp på nettbanken. fra skolen, da funker nettet veldig dårlig. Kapasiteten er sprengt, sier Sand. I 2019 fikk Anne Sand og sambygdingene i Vestresand brev fra Telenor. –Vi fikk brev om at kobbernettet skulle fases ut, men det sto ikke noe hva som skulle være erstatninga. Vi skjønte etterhvert at mobilt bredbånd var Telenors alternativ, forteller Anne Sand. Flere av områdene på Vestvågøy, som nå får rask fiber, har også problemer med mobildekningen. –Mange snakker om 5G, men foreløpig er det steder i bygda her som ikke engang har 4G. Vi har til dels dårlig

30

lofotkrafta.no | 12-2020

disse nye områdene, sier Husjord. Næringsutvikling –Verden kommer nærmere med raskt bredbånd, sier Anne Sand. –Sentraliseringa, som vi har sett de siste årene, kan stoppe og reverseres med denne type teknologi. Når vi får raskt bredbånd, oppstår helt nye muligheter til å satse på næring i distriktene. –Vi vet ikke hva som er morgendagens jobber. Denne teknologien åpner for mange muligheter. La oss si at noen skal i gang med et prosjekt, som krever at man har kontakt med prosjektleder

eller arkitekt. Med skikkelig bredbånd kan man gjøre mye via nettet. Det er også viktig ut i fra et klimaperspektiv. Man trenger ikke reise, for eksempel til Oslo, for å delta på et møte. Anne Sand mener man må bruke hele Lofoten, hele landet. –Nå kan man snart sitte på kontoret her i Vestresand og ha kollegaene, som er et helt annet sted, med seg hele dagen. Både i det offentlig og private er vi litt for lite bevisst på disse mulighetene. Det kommer til å endre seg, sier Sand, som mener det er en kvalitet å bo utenfor sentrum. Anne Sand forteller om en samtale hun hadde men en lokal eiendomsmegler. –Han sa at folk som flytter til Lofoten ønsker å bo ute i distriktene, og da er bredbånd viktig. Vi som har bodd her er vant til å ha dårlig nett, men de som kommer utenifra stiller helt andre krav. Samfunnet forventer at man er online. Man skal betale i nettbank, og driver du næring må du ofte rapportere på Altinn. I 105 år drev Anne og hennes familie butikken på Vestresand. –De siste årene jeg drev butikken var jeg i Coop-systemet, og sleit hele tiden med at systemet falt ut på grunn av for dårlig internett. Det var til tider nesten umulig å bestille varer, finne priser og utføre andre oppgaver som måtte gjøres på nett. Butikken ble lagt ned i 2017, og det har blitt noen færre i innbyggere i Vestresand. Med fiber på vei til bygda kommer også optimismen. Anne Sand ser mange muligheter for næringsutvikling på de små plassene som nå får raskt nett. –Reiselivet i hele Lofoten utvikler seg. Folk kan jobbe hvor som helst. Mange vil kanskje bo et annet sted, og ta med seg jobben hit for en periode. Man kan se for seg mye, bare noen kommer opp med en god idé. –Jeg har leid ut butikken til noen som driver med reiseliv. De har problemer med gjennomføring av bookinger, og gjestene får ikke lastet opp sine

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden


bilder. Det er klart de ser fram til å få skikkelig internett, forteller Sand. Bredbånd for alle generasjoner I Vestresand er det 70 – 80 fastboende, pluss ca. 20 feriehus. –Bredbånd er viktig for alle generasjoner. Min mor, Gunvor, på 88, er på Facebook! Her oppsøker hun venner fra gamle dager. Hun er også på Snapchat. Når vi får raskere nett blir det også fint med FaceTime. Da kan hun se den hun snakker med. Det betyr utrolig mye, sier Sand. –Men nettbanken må jeg hjelpe henne med. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å betale regninger i nettbanken, men har måttet gi opp fordi jeg ikke kommer igjennom. Det er frustrerende å måtte utsette slikt til jeg kommer til Leknes, sier Anne, som er født og oppvokst på Vestresand. – Dette er et betydelig løft for bygdene. Vi vet at behovet er stort, så vi regner med at interessen er stor, sier Thorvaldsen i Lofotkraft Bredbånd. Han legger til at jobben med å legge fiber i de nye områdene skal være utført før jul 2020. Raskt fibernett gjør at forskjellene mellom sentrale strøk og distriktene minsker. – Privatpersoner og næringsliv blir mer digitale, og internettlinjer med stor kapasitet sammenliknes nå med viktig infrastruktur som veier, fly, buss, vann og strøm, sier Espen Thorvaldsen. Velferd og omsorg Raskt og stabilt fiberbredbånd blir i framtida viktig for kommunens leveranser av tjenester til innbyggerne. – Skole, helsetjenester og eldreomsorg kommer i større grad til å kobles til fibernett-teknologien. Vi har bare sett begynnelsen av hva raskt internett kommer til å by på, sier Thorvaldsen. Mange av Vestvågøy kommunes tjenester er allerede knyttet til internett, og flere tjenester vil bli digitalisert. Velferdsteknologi og skole er to

Trygger hverdagen. Investerer i framtiden

LEDER Lofotkraft Bredbånd: Espen Torvaldsen

SALGS- OG MARKEDSSJEF Lofotkraft Bredbånd: Trine Husjord

viktige områder. –Folk ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Hjelpemidler, som gir trygghet, slik at eldre kan bo hjemme, betyr mye for livskvaliteten til den enkelte. Det betyr også noe for kommuneøkonomien. Det er billigere å ha folk hjemme enn på institusjon, sier Anne Sand. –Kommunens strategi er å legge til rette slik at folk skal bo hjemme så lenge som mulig. Men kommunen skal yte folk gode tjenester, og for noen kan det være best å flytte inn til sentrum. De som ønsker å bo hjemme har ofte behov for hjemmesykepleier. Da er det fint at hjemmesykepleier noen ganger slipper å kjøre ut, men via sensorer kan se at alt er ok, og at folk har det bra. På den måten kan kommunen jobbe mer effektivt og økonomisk smartere.

og ikke måtte dra til en kino. Gjennom Altibox tilbyr Lofotkraft Bredbånd mer enn fibersignalene. –Vi leverer den digitale boksen, som blant annet gir TV-signaler. Du kan ta opp programmer, eller leie film. Det trådløse nettverket blir også levert fra oss. Med Google-wifi blir det meget god kapasitet for flere brukere på trådløst nett samtidig, forteller Thorvaldsen. I 2005 etablerte Lofotkraft et nytt selskap, Lofotkraft Bredbånd, som skulle gi fibernett til Lofotværingene. Nå har selskapet over 7000 kunder i Lofoten. –Utviklingen har gått veldig fort, forteller Thorvaldsen, og forventingene fra kundene har steget raskt. Fram til 2005 var Telenor enerådende på teleinfrastruktur i Lofoten med kobberkabel, som i sin tid ga det norske folk fasttelefon. Den teknologien er nå utdatert. –Flere i kommunen skal få raskt bredbånd i årene som kommer, slik at vi kan opprettholde bosetting i bygdene og legge til rette for å utvikle næring, sier Anne Sand.

Skoleoppgaver på nett –Godt nett er også viktig for å ha barnefamilier i bygda. Elever leverer skoleoppgaver på nett, og kommunikasjon mellom barnehage/skole og foreldre skjer også via nett, sier Anne Sand. Hun gleder seg også til å få en skikkelig TVløsning fra Lofotkraft/Altibox. –Når du bor i en utkant er det veldig greit å kunne se TV med skikkelig bilde, eller en film på nettet,

12-2020

|

lofotkrafta.no

31


Returadresse: Lofotkraft AS, Postboks 800, 8305 Svolvær

Foto: TORE BERNTSEN

lofotkrafta.no

Trygger hverdagen - investerer i framtiden

Følg oss på Instagram og Facebook - få meldingene rett i din nyhetsoppdatering!

lofotkrafta.no

@lofotkraft

fb.com/lofotkraft


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.