Program 2015 by Preus museum

PROGRAM 2015

KALENDER 25.01 KL 14 ÅPNING JUBILEUMSUTSTILLING 01.02 KL 14 BOKSAMTALE I BIBLIOTEKET 08.02 KL 12-15 FAMILIESØNDAG NY FORESTILLING V/ KATTAS FIGURTEATER 17.02-20.02 VINTERFERIE AKTIVITETER 24.02 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME MARCUS SELMER 01.03 FOREDRAG FOTOGRAFIETS HOLDBARHET

24.03 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME CARLETON E. WATKINS 12.04 KL 14 FOREDRAG HVORDAN FORMET 1800-TALLETS FOTOGRAFI OSS? 26.04 KL 12-17 BARNAS FOTODAG FOTOMORO FOR UNGENE 28.04 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME EDWARD S. CURTIS 03.05 KL 12 WORKSHOP DIGITALT BILDEVERKSTED

ÅPNINGSTIDER: TIRSDAG–FREDAG 12 – 16 / LØRDAG–SØNDAG 12 – 17 / JULI ALLE DAGER 12 – 17 / TIRSDAGER GRATIS INNGANG ÅPENT I PÅSKEN OG PINSEN. STENGT BEVEGELIGE HELLIGDAGER OG HELGEN FØR JUL. 2

2015

20.05-21.05 WORKSHOP FOTOHISTORISKE PROSESSER (ALBUMIN OG SALTPAPIR) 26.05 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME ANDERS BEER WILSE ÅPNING KUNST OG FOTOGRAFI (1960-2015) 03.06-04.06 WORKSHOP FOTOHISTORISKE PROSESSER (DAGUERREOTYPI) 07.06 KL 14 FOREDRAG VI VIL SE WILSE!

30.06 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME EDWARD STEICHEN

06.09 KURS PINHOLE FOTOGRAFERING

JULI 12-17 ÅPENT ALLE DAGER

29.09 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME MARIANNE HESKE

28.07 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME CARL STRÜWE 21.08-22.08 WORKSHOP FOTOHISTORISKE PROSESSER (GUMMITRYKK) 23.08 KL 12-17 FOTOGRAFIETS DAG 25.08 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME LOTTE JACOBI

29.09-02.10 HØSTFERIE AKTIVITETER

10.11 FOTOHISTORISK SEMINAR 24.11 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME TOM SANDBERG 05.12-06.12 JULEAKTIVITETER

04.10 KL 12 INSTAWALK 27.10 KL 12 ÅPNING WALL OF FAME SIGURD FANDANGO 01.11 KL 14 BOKSAMTALE I BIBLIOTEKET

KAFÉ OG MUSEUMSBUTIKK FØLGER MUSEETS ÅPNINGSTID. MUSEET HAR EGEN NETTBUTIKK, SE WWW.PREUSMUSEUM.NO BIBLIOTEKET HAR EGNE ÅPNINGSTIDER. FORSIDEBILDE: LOTTE JACOBI, NIURA NORSKAYA, 1929 ALLE BILDER SIDE 14, 15, 17 OG 18: FOTO ANDREAS HARVIK/PREUS MUSEUM 3

FRA SYNSMASKINER TIL INSTAGRAM

25.01–31.12

I dag er vi så vant til fotografi at vi nesten ikke ser det, men da det kom i 1839 ga det et helt nytt visuelt språk med uendelige mange og ulike bruksområder. Omkring 1800 oppsto det flere redskap forbundet med synet, og fotografiet var et av dem. Vi har valgt å bruke begrepet «synsmaskin» som en samlebetegnelse for alle disse ulike apparatene med det til felles at de stimulerer, utfordrer og forfører øyet. Fotografiene gikk inn i allerede etablerte tradisjoner. De ble brukt til å portrettere mennesker, til å skape kunst eller til å dokumentere. Etter hvert som det moderne samfunnet utviklet seg, fant fotografiet nye arenaer, som illustrasjoner til bøker, magasiner og aviser, senere til kinosalen, fjernsynet og Internett. 4

Siden 1995 har Preus museum vært nasjonalt museum med ansvar for det fotografiske fagfeltet i Norge. 20-årsjubileet gir museet en gyllen mulighet til å trekke frem tallrike og ukjente objekter for å fortelle flere og annerledes historier. Fotografier skaper både drømmer og begjær. Fotografi er sosialt. Det ligger i dets natur. Det kan også være opplysende, forførende, tankevekkende, undertrykkende og underholdende.

Foto: Hege Oulie, Akt til porno veggen

SYNSMASKINER Bli kjent med synsmaskinene DIORAMA / Et diorama er en miniatyrscene. Ordet kommer av det greske dia, som betyr «gjennom», og horama, som betyr «syn». Visste du at Louis-Jaques-Mandé Daguerre (1787-1851), oppfant dioramaet 15 år før hans oppfinnelse av fotografiet ble offentliggjort? SKYGGETEATER / Silhuetter og skyggeteater er en førfotografisk form for avbildning og underholdning innført fra Asia på midten av 1800-tallet. I utstillingen kan du prøve selv! LANTERN SLIDES / De første lysbilder eller «Lantern slides» var tegnet og malt. De ble brukt som illustrasjoner til muntlige fortellinger, til undervisning og ren underholdning. LATERNA MAGICA / Har du tenkt over at projeksjon på lerret ikke er noe nytt? Laterna magica, kalt den magiske lampen, har vært i bruk siden 1600-tallet og er forløperen både til lysbildefremvisere og dagens projektor. TIDLIGE KAMERAER / Visste du at noen av de første fotografiene ble laget uten et kamera og at fotografiapparatet er en videreutvikling av tegneredskapet camera obscura? Navnet kommer av et fenomen som har vært beskrevet siden antikken: i et mørkt (obscura) rom (camera) vil vi kunne se et opp-ned-bilde av omverdenen når det reflekterte lyset skinner inn gjennom et lite hull. MUTOSCOPE OG KINORA / Husker du MovieBoxen fra 1980-tallet? Omkring 1900 var Kinora den mest populære hjemmekinoen i Storbritannia. Mutoskopet var en tidligere variant som ikke var avhengig av kunstig lys og elektrisitet. Her styrte man «filmens» hastighet ved å sveive. ZOETROPE / Hadde du trodd at man kunne se film i 1834? William Horners Zoetrope, også kalt «Djevelens hjul», skapte en illusjon av bevegelse når håndtegnede bildesekvenser ble spunnet i en trommel. I utstillingen får du snurre selv! 6

TEMA/

PROSESSER 1839-2015 Fotografi er avbildning. For å skape et fotografisk bilde må lys som kommer fra et eller flere objekter «fanges» på et lysfølsomt materiale ved hjelp av et kamera. Med negativ/positivprosessen fikk verden tilgang til et verktøy for mangfoldiggjøring av bilder. Forbedringene av fotoutstyr, film, positivmateriale og selve kjemien har gjort det mulig å fotografere levende objekter i farge med korte eksponeringstider under alle lysforhold.

TEMA/

MINNEFOTOGRAFI FRA ALBUM TIL INSTAGRAM Fotografi er avbildning. For å skape et fotografisk bilde må lys som kommer fra et eller flere objekter «fanges» på et lysfølsomt materiale ved hjelp av et kamera. Med negativ/positivprosessen fikk verden tilgang til et verktøy for mangfoldiggjøring av bilder. Forbedringene av fotoutstyr, film, positivmateriale og selve kjemien har gjort det mulig å fotografere levende objekter i farge med korte eksponeringstider under alle lysforhold.

The Rosebud album, 1860-1880

TEMA/

LOCOMOTION Vi kaller fotografier øyeblikksbilder. Vet du at de første fotografiene langt fra var knipset, men derimot iscenesatte opptak eksponert over lang tid? Først i 1878 ga tekniske nyvinninger Eadweard Muybridge (1830-1904) muligheten til å fryse øyeblikk og ta bilder av bevegelser som øyet ikke kan oppfatte.

Eadweard Muybridge, fra serien Animal Locomotion, Plate 465, ca. 1886 – 1887, collotypi

TEMA/

VITENSKAPSFOTO Mange forskere er avhengig av å dokumentere sin forskning gjennom bilder. Har du tenkt på hvor lite forskning du hadde kjent til hvis fotografiet aldri var oppfunnet?

Richard Neuhauss, ukjent tittel/Snøkrystall, fotografert 13 desember 1899 ved -10 grader albuminpapir (Professor Narath`s arkiv)

TEMA/

MAKT OG DEMOKRATI Har du tenkt over hvor viktig fotografiet er for demokratiet? Ved overgangen til 1900-tallet kunne man trykke fotografier sammen med tekst, og fikk etter hvert telefotografi. Fotografiet er dermed et av de viktigste redskap for å forvalte de «sanne» historiene, synliggjøre minoriteter og urett, men kan også bidra til propaganda og maktmisbruk. © Jonas Bendiksen, Russia, Altai Territory, 2000, kromogen fargefotografi

TEMA/

JORDEN RUNDT Fotografiet er skreddersydd for de som vil utforske og kartlegge både det kjente og det ukjente. Hvor mange land, mennesker og steder hadde du «sett» hvis du ikke hadde sett det i et fotografi? I dag er det ingen som reiser på ferie uten et kamera – om det så bare er med mobilkamera!

J. Andre Garrigues, N. 426 bis-Mauresque, ca. 1870 – 1880, albuminpapir

TEMA/

PORTRETTFOTOGRAFI Har du med deg et fotografi av noen du er glad i eller liker? Før fotografiet var det bare samfunnstopper eller bibelens personer som ble «portrettert». Fra 1840 gikk man til fotografen, nå fotograferer vi oss selv, familie og venner og legger bildene ut på nett.

TEMA/

DET MARKEDSSTYRTE BILDET Har du tenkt over hvor ofte du kjøper noe du har sett på reklamebilder? I det tjuende århundre har reklame- og motefotografi vokst fram som en egen sjanger. Det har gjort at fotografier både er en vare og selger varer.

TEMA/

AKT TIL PORNO Menneskekroppen er et av de mest fotograferte motivene. Når går et fotografi av en kropp fra å være vakker til å bli pornografi? Vi har ikke svaret. Det handler om den som ser.

TEMA/

KUNST OG FOTOGRAFI Har du noen gang tvilt på om fotografier kan være kunst? Debatten om hvorvidt fotografi er kunst eller teknikk, har pågått siden fotografiets begynnelse. Det er mennesker som fotograferer, ikke kameraet, akkurat som det er mennesker som skaper musikk, ikke gitaren. 25.01-24.05 vises kunsten fra 1840–1960. 26.05-31.12 vises kunsten fra 1960-2015.

WALL OF F 25.1-22.2 / HILL, ADAMSON OG CAMERON Samarbeidet mellom maleren David Octavius Hill (1802-1870) og fotografen Robert Adamson (1821-1848) varte bare fra 1843-47, men ble internasjonalt kjent og til inspirasjon for senere fotografer. Britiske Julia Margaret Cameron (1815-79) mente hennes oppgave som fotograf var å avdekke hvordan skjønnhet, intelligens og åndfullhet åpenbarer seg i menneskers ansikt. 24.2-22.3 / MARCUS SELMER Marcus Selmer (1819-1900) fikk stor innflytelse på utformingen av begrepet om det norske med sine by- og landskapsprospekter og serien med norske nasjonaldrakter. Han var en sentral personlighet i norsk fotografi fra 1850-årene og frem til sin død. 24.3-26.4 / CARLETON E. WATKINS Carleton E. Watkins (1828-1916) fotograferte det «nyoppdagete» Vesten. I 1861 brukte han storformatplater til å fange det vakre og jomfruelige landskapet i Yosemitedalen. Fotografiene hans var med på å overbevise den amerikanske kongressen om å gjøre dalen til nasjonalpark i 1864. 28.4-24.5 / EDWARD S. CURTIS Edward Sheriff Curtis (1868-1952) viet seg til fotografering av en utdøende kultur, de nordamerikanske indianerne. Han formidlet sin respekt gjennom fotografiene, men ble av enkelte også betraktet med skepsis siden han delvis iscenesatte sine bilder. 26.05-28.6 / ANDERS BEER WILSE Anders Beer Wilse (1865-1949) blir regnet som en av Norges viktigste fotografer, og i 2015 feirer vi at det er 150 år siden Wilse ble født. I Preus museums samling finner vi endel portretter av datidens store personligheter, en side ved Wilses virksomhet som er mindre kjent.

FAME 30.6-26.7 / EDWARD STEICHEN Edward Steichen (1879-1973) rager opp som en av fotohistoriens giganter og er en av dem som spilte en avgjørende rolle for å få anerkjent fotografiske bilder som kunst. Han benyttet sin prestisje som kunstner til å få aksept for reklame-, mote- og dokumentasjonsfotografi som kunstneriske sjangre. 28.7-23.8/ CARL STRÜWE Carl Strüwe (1898-1986) var utdannet grafiker, men gikk raskt over til fotografi. Mellom 1926 og 1959 skapte han et originalt kunstnerskap basert på mikrofotografi. 25.8-27.9 / LOTTE JACOBI Lotte Jacobi (1896-1990) var fjerde generasjon yrkesfotograf i Berlin der hun fotograferte portretter av kjendiser for ukeblad og aviser. Jacobis tidlige fotografier er en viktig del av den modernistiske bevegelsen. I 1935 måtte hele familien emigrere og hun endte opp i New York, der hun fortsatte som portrettfotograf. 29.9-25.10 / MARIANNE HESKE Marianne Heske (1946-) er mest kjent for Prosjekt Gjerdeløa, der hun forflyttet et lite uthus fra bygda Tafjord til Pompidou-senteret i Paris og tilbake igjen. De presise fotografiene av hendelsen er nærmest ikoniske. 27.10-22.11 / SIGURD FANDANGO Fotografen Sigurd Fandango (f. 1986) står i dialog med en humanistisk fotografitradisjon som ikke har fokus på nød og lidelse, men på menneskehetens positive sider. Han skildrer miljø og ikke nyhetshendelser, og fotografiene hans ligner ikke de øyeblikksbildene vi er vant med i nyhetsbildet. 24.11-31.12 / TOM SANDBERG Tom Sandberg (1953-2014) brukte et poetisk og formalistisk grep for å motarbeide fotografiets speilegenskaper. Han vektla materialeffekten og rendyrket sort-hvitt fotografiet. 13

EN FOTOHISTORIE I JUBILEUMSÅRET

Få et innblikk i fotografiets rike historie! Utstillingen gir kjennskap om de førfotografiske teknikkene der ideen om et bilde ble skapt, via den enorme bredden av eksperimentering og utforskning, til dagens digitale bilder.

i. Du vil få kjennskap i de framtredende prosessene og teknikkene i fotohistorien som har ført fotografering fra en arbeidskrevende og komplisert prosess, til vår tids digitale bilder som har gjort alle til fotografer.

Samlingen som Leif Preus bygde opp, og som Preus museum har videreutviklet, er av internasjonal svært høy kvalitet. Den viser hvordan utviklingen innen fotografiske prosesser og teknikker har formet hvordan vi kan ta bilder, hva vi tar bilder av, og hvordan fotografiet har formet vår oppfatning av verden vi lever

Utstillingen vises i Sverre Fehns spesialdesignede interiør og inneholder en egen barneavdeling hvor vårt camera obscura er plassert. Her kan man oppleve det grunnleggende prinsipp for all fotografering, og føle den fascinasjonen som har ført til fotografiets fødsel og utvikling.

IN ENGLISH Visit a beautiful museum where you can gain insight into the technical and esthetic dimensions of the history of photography! The museum’s permanent exhibition A History of Photography demonstrates the technical development of photography from camera obscura through today’s mobile cameras, and the development of images from older technologies through contemporary digital pictures. In the two galleries changing exhibitions are shown throughout the year (please see the program), with varying emphasis on artistic and vernacular photography. The Preus Museum presents the

breadth of photography and covers its artistic, culture-historical, and technical aspects. The Museum also has a specialized library of international caliber.The Preus Museum is the national museum of photography. The Museum’s collections consist of Norwegian and international photography, cameras, and other objects that illuminate the development of photography. The Preus Museum is located on the third floor in Magasin A at the idyllic Karljohansvern in Horten, with facilities designed by architect Sverre Fehn.

TUE–FRI

12–16

The café and museum shop have the same opening hours as the musuem

SAT–SUN

12–17

For the library´s opening hours, consult www.preusmuseum.no

JULY EVERY DAY

12–17

PREUS MUSEUM DET NASJONALE FOTOMUSEET

SAMLINGENE Preus museums samling kan sammenlignes med flere av de viktigste fotografiske samlinger i Europa og Nord Amerika. Samlingen inneholder både norsk og internasjonalt materiale og er delt i tre deler: fotografi, bøker og tekniske gjenstander. Billedsamlingen er en av de mest unike fotosamlinger i Europa. Samlingen av fotografisk teknologi er også blant de ledende, spesielt når det gjelder utviklingen frem til den annen verdenskrig. BIBLIOTEK Biblioteket ved Preus museum er et fagbibliotek for fotografi, fotografiets historie og teknikk. Biblioteket har en bred internasjonal forankring med litteratur på 25–30 språk og er muligens det best organiserte og største på området fotografi samlet på ett sted i Europa. FOTOGRAFIETS DAG En utendørs festdag i vakre omgivelser spekket med utstillinger, fordrag og ulike aktiviteter for alle som har et forhold til fotografi. Arrangeres i år søndag 23. august for niende gang.

FORMIDLING Ved besøk av skoleklasser bruker vi utstillingene til å finne vinklinger som er relevante for elevene. Vi ønsker at elevene skal få en god opplevelse ved å bruke sin egen erfaring til å tilegne seg ny kunnskap. Spennende oppgaver gjør besøket lystbetont. Omvisning og verksted er gratis for skoleklasser. UTFØRSEL Lov om kulturminne skal sikre at kommende generasjoner skal få nytte og glede av vår kulturarv. Preus museum har forvaltningsansvar når det gjelder utførsel av fotografi, fotografiapparat og annet fotoutstyr fra Norge. KONSERVERING Mange museer, kulturinstitusjoner og privatpersoner har behov for å bevare sine fotosamlinger for framtidige generasjoner og sørge for at samlingene kan være tilgjengelige. Preus museum har en egen konserveringsavdeling. Avdelingen ivaretar museets egen samling av fotografier, tilbyr praktikantopphold til studenter i fagfeltet og arrangerer seminarer/workshops. Museet tilbyr også tjenester til andre museer, institusjoner og privatpersoner. 19

PREUS MUSEUM MED FORBEHOLD OM ENDRINGER. SE FULLSTENDIGPROGRAM PÅ WWW.PREUSMUSEUM.NO

KARLJOHANSVERN Preus museum ligger i Magasin A på idylliske Karljohansvern i Horten. Bygget, som tidligere var lager for Den Norske Marine, er fra 1860-tallet og ble tilpasset museumsformål av arkitekt Sverre Fehn. På Karljohansvern finnes flere kulturinstitusjoner, spisesteder, gjestehavn, badeplass og flotte turområder. www.karljohansvern.no PREUS MUSEUM KARLJOHANSVERN Postboks 254, NO-3192 HORTEN +47 33031630 POST@PREUSMUSEUM.NO WWW.PREUSMUSEUM.NO