Den kulturelle skolesekken - 2015/2016

Page 1

PROGRAM FOR SKOLENE I AUST-AGDER Skoleåret 2015–2016


2

ÅRSHJUL FOR DKS APRIL KULTURTAPAS – med smakebiter av neste års program og faglige diskusjoner. Katalogen sendes til skolene og søknadsskjemaene åpnes. 10. MAI Søknadsfrist Ønskelista og Kulturmenyen. Kulturkontakten, skoleledelsen og faglærere gjennomgår katalogen og enes om hva skolen skal søke på. Kulturkontakten sender inn søknaden. SOMMERFERIE AUGUST Skolestart! Turnéplanene for høsten ligger på nett og informasjon på plass i innboksen. Kulturkontakt går gjennom turnéplanene med lærere og ledelse, sjekker at alt er i orden og sender inn eventuelle ønsker om endring. Turnédatoer settes inn i alle kalendre og fagplaner. AUGUST-DESEMBER Turnébilene ruller i hele fylket! Besøket blir en god opplevelse når elever og lærere er forberedt, gjestene blir godt mottatt og det settes av litt tid til etterarbeid. 1. SEPTEMBER Fra denne dato er alle endringer gjort og turnéplanene for høsten er godkjent. NOVEMBER Turnéplanene for våren ligger på nett og informasjon på plass i innboksen. Kulturkontakt går gjennom turnéplanene med lærere og ledelse, sjekker at alt er i orden og sender inn eventuelle ønsker om endring. Turnédatoer settes inn i alle kalendre og fagplaner. 5. JANUAR Fra denne dato er alle endringer gjort og turnéplanene for våren er godkjent. JANUAR-JUNI Turnébilene ruller i hele fylket! Besøket blir en god opplevelse når elever og lærere er forberedt, gjestene blir godt mottatt og det settes av litt tid til etterarbeid.


3

LEDER INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE

4 5

GAVEPAKKA KUNSTARTER I SAMSPILL • Elevarrangørkurs

6

SCENEKUNST • Bli med inn i en magisk verden! • Hjerte av glass FILM • Amazonia • Raketten LITTERATUR • Halvgudene • Øya - Hva om alt var snudd på hodet?

Lydrommet Gisp! Den magiske middelalder Messing with Voice (Produksjon under planlegging)

16 16 17 17 17

KULTURARV • Med tidsmaskin til barndommen • Fra jernmalm til jern • Da Arne var barn var det krig • Oldemor Olgas knappeskrin

32 32 33 33

18

KULTURMENYEN INFORMASJON TIL DE VIDEREGÅENDE SKOLENE

34 35

SCENEKUNST • Underart - Hyllest til en krasjlanding • Hanna og Heinz

36 37

FILM • Jakten på hukommelsen • Med rett til å kapre

38 39

LITTERATUR • Hold fast! • På historisk grunn • Hvorfor er en bok dårlig? • Liv eller død • Abraham i Bibelen og i Koranen

40 40 41 42 43

VISUELL KUNST • Hvem er jeg? • Trynet ditt

44 45

KULTURARV • Fenomenet Nordlys

46

KONTAKTINFORMASJON

47

7

8 8

9 9

10 10

VISUELL KUNST • Eventyrskatten

11

KULTURARV • Mattradisjonar i Setesdal

11

RIKSKONSERTENE INFORMASJON OM RIKSKONSERTENES SKOLEKONSERTORDNING

12 13

MUSIKK • Jeg vil synge din sang min venn • Flyt • (Produksjon under planlegging) • Brasalsa • Razika • Fantasiatango • Rare dyr

• • • • •

14 14 14 15 15 15 16

ØNSKELISTA SAKTE KUNST GENERELL BESKRIVELSE AV SAKTE KUNST • Kritikk av levende kunstuttrykk • Valentin Manz

19 20 21

SCENEKUNST • Underart - Hyllest til en krasjlanding • Gutta i trehuset • Hanna og Heinz

22 23 23

FILM • Reisa til Fjørkongens rike • Jakten på hukommelsen • Med rett til å kapre

24 25 25

LITTERATUR • Månen som ville lyse som ei sol • Bokprat om nye barnebøker • Bokprat om nye ungdomsbøker

26 27 27

VISUELL KUNST • Hvem er jeg? • Kari Dyrdal - tekstil • Trynet ditt • HUS/Drabanter

28 28 29 30

MUSIKK • Oh Mama DJ-kurs

31


4

DKS Aust-Agder

TID FOR FORDYPNING Mange opplever hverdagene som hektiske. Tiden går fort, oppgavene og kravene er mange. Tid til refleksjon og ettertanke er mangelvare. Skoledagene er intense, mye skal læres og forventningene er store, både til lærere, elever og skolens ledere. Alt skal fungere, og resultatene skal være gode. Det er ikke lett å leve opp til disse forventningene. Lærere har en hverdag som i stor grad handler om å skape forutsigbarhet og likevel ha rom for å løse det uforutsigbare. Den kulturelle skolesekken er ett av mange elementer som har sin plass i skolens tettpakkede timeplan. Det prøver vi å huske på når vi produserer og bestiller tilbud, lager program, lager turnéplaner og sender ut kunstnere og formidlere. Vi forsøker å skreddersy opplegg som varer en skoletime, som tar store grupper og små grupper, som krever moderate mengder tid og ressurser av kulturkontakter og lærere. Men noen ganger fører kunsten oss avgårde og så legger vi opp til det helt motsatte. Busstransport for elever for å få dem inn i et kunstmuseum, workshops som varer en hel dag eller en konsertrigg som krever nesten to timers opprigg og ekstra bærehjelp klokka åtte om morgenen. Det er ikke praktisk og det er ikke lett, verken for skolen eller kunstnerne, å skvise krevende kunst- og kulturarrangement inn i timeplanen. Hvorfor gjør vi det likevel? Fordi vi tror det er verdt det! Vi tror det gjør godt for elevenes kropp og sjel å sitte stille i mørket i nesten to timer og se tankevekkende og hjertevarmende teater. Eller å tilbringe en time eller to på kunstmuseum med en formidler som viser veien inn i kunstverden. For ikke å snakke om å bruke hender og hode på å forme sitt eget kunstprodukt.

Den kulturelle skolesekken gir elevene en unik mulighet til å fordype seg i noe som ikke handler om norsk, matte eller engelsk – i hvert fall ikke i den formen disse fagene som regel presenteres i. Det betyr ikke at fagene ikke kan kobles inn og knyttes til læreplanen, det kan de i aller høyeste grad. Men ikke alt trenger å handle om fag for å gi rom for læring. Det ligger et stort potensial i å gi kunst- og kulturopplevelser et bedre ankerfeste i skolen. Det krever forarbeid, planlegging og vilje for å få dette til. Er det noe lærere er gode til så er det nettopp dette! Vi serverer dere her programmet vårt på et fat. Ikke alt er like enkelt å legge til rette for, men mange tilbud er skreddersydd og andre krever mer av både praktisk og mentalt forarbeid. Gevinsten er forhåpentligvis opplevelser som gir elevene tid og mulighet til å fordype seg i både tanker og følelser. Gode hverdager ønskes dere alle i skoleåret 15/16!


5

INFORMASJON TIL GRUNNSKOLENE Tilbudene til grunnskolen er delt inn i Gavepakka og Ønskelista. I fjor presenterte vi en ny satsning i DKS, nemlig Sakte kunst. Dette vil vi også tilby i år som en del av Ønskelista. Nytt av året er et spennende kritikerkurs. Les mer om dette på side 19-21. Gavepakka er gratis tilbud som skolene ikke behøver å søke på, mens Ønskelista gir skolene mulighet for å ønske seg noen kunstog kulturopplevelser ut fra egen interesse og egne behov. I tillegg til ordningen med søknad en gang i året, vil vi innimellom sende ut tilbud med korte søknadsfrister under ordningen Plutselig kunst. Samarbeidet mellom DKS administrasjonen og skolene foregår først og fremst gjennom kulturkontakten. Alle skolene skal ha en kulturkontakt og hovedoppgaven går ut på å være et bindeledd inn til skolens øvrige lærere og ledelse. Er du ny kulturkontakt og vet ikke helt hva dette innebærer? Les mer om det på våre nettsider eller ta kontakt med oss! Det er viktig at katalogen er tilgjengelig for hele personalet på skolen og at spesielt pedagogisk personale deltar i søknadsprosessen, slik at man kan vurdere ut fra faglige planer hva som vil passe best for eget trinn. Kunst og kultur er viktige byggeklosser i hele grunnopplæringen. Til en del av tilbudene har vi valgt ut enkelte læringsmål fra læreplanene. Dette er et forsøk på å synliggjøre og inspirere til hvordan tilbudet kan brukes inn i undervisningen. Flere tips for koblinger mellom det enkelte kulturtilbud og fagplanenes lærings- og kompetansemål finnes på våre nettsider.

NB! Endrede rutiner Turnéplaner for høstsemesteret 2015 vil være tilgjengelige på våre nettsider ved skolestart. Turnéplaner for vårsemesteret vil være tilgjengelig i løpet av november. Kulturkontakten sjekker at datoer og tidspunkt passer. Endringer i turnéplaner skal sendes til oss så fort som mulig, og endelig turnéplan skal deretter godkjennes av skolen. Husk å bruke nettsidene gjennom hele året, for å dobbeltsjekke at all informasjon på turnéplanene stemmer!

TURNÉDISTRIKT NORD Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornes, Iveland, Birkenes, Froland og Åmli

All informasjon om turnéplaner sendes nå til kulturkontaktens og rektors epost og ikke per post – husk derfor å informere oss ved endringer i e-postadresser.

TURNÉDISTRIKT ØST Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og halve Arendal: Birkenlund, Eydehavn, Flosta, Moltemyr, Myra, Nesheim, Roligheden, Sandnes, Stuenes, Arendal Steinerskole, Stinta og St. Franciskus

Etter godkjenning av turnéplaner bør større endringer være godt begrunnet. Avlysning på kort varsel eller manglende oppmøte vil kunne medføre kostnader for skolen. Ønsker dere mer informasjon? Bruk nettsidene våre www.aabk.no eller ta kontakt med oss. God fornøyelse med både gaver og ønsker!

rn og unges e sider av ba eve – to viktig pl ne som op lse å ve og le re pp nsto Å læ Vi håper at ku g. skolein e kl ør vi gj ut å liv og med til er ennom DKS er ets skattkiste År elevene får gj lt. ke en t! d for hver ta imot og ny – r se el hverdagen go sk ra elser og over midling, or rf ltu ku full av opplev og tek -Agder biblio Leder av Aust n lse Ni i Rand

TURNÉDISTRIKT VEST Lillesand, Grimstad og halve Arendal: Arendal International School, Asdal, Hisøy, Nedenes, Rykene og Strømmen

GAVEPAKKA • Gratis tilbud • Ikke nødvendig å søke • Informasjon om turnédistrikt finnes på våre nettsider • Turnéplaner godkjennes av kulturkontakt og rektor • Avlysning på kort varsel vil kunne medføre kostnader for skolen


6

SKOLENE I AUST-AGDER


7

ELEVARRANGØRKURS

OLE JOHAN LILLEGAARD/AABK Å skape gode opplevelser for arrangør, publikum og utøver er viktig for at en forestilling skal bli så bra som det er tenkt og planlagt. Gjennom Den kulturelle skolesekken er skolene blitt en viktig og god kulturarena med spennende, lærerike, inspirerende og engasjerende kunst- og kulturmøter året gjennom. Kursholder Ole Johan Lillegaard har 20 års erfaring som arrangør og som musiker, og gjennom Elevarrangørkurs introduserer han både praktiske og teoretiske tilnærminger til de sentrale elementene i planlegging, gjennomføring og etterarbeid av en forestilling eller konsert. For å få til bra arrangement er det viktig å planlegge i god tid. Da blir det ekstra morsomt når det dukker opp forestillinger som har nye utfordringer hver gang. Arrangører vil ofte få helt spesielle utfordringer som kan være litt uventet og det er viktig å kunne bruke fantasien og improvisere når det trengs. DEL 2: HVORDAN LAGE ET EGET ARRANGEMENT Grand prix junior, skolens kulturmønstring, juleball... Vi ser på arrangørrollen for DKS og Rikskonsertene i et større perspektiv, for å finne ut hvordan vi kan bruke kompetanse herfra til å planlegge skolens eget arrangement – fiktivt eller virkelig. OM KURSHOLDER Ole Johan Lillegaard har bakgrunn som musiker, arrangør, festivalarbeider, UKM koordinator og driftsleder av Munkehaugen Kultursenter i Arendal.

Foto: Privat

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: Det anbefales at de samme elevene som deltok på del 1 også deltar på del 2. Det forutsettes at kulturkontakt eller en annen relevant voksen er med hele kurset TURNÉPERIODE: Høst 2015/vår 2016 TURNÉDISTRIKT: De samme skolene som deltok på del 1 vil nå følges opp med del 2 VARIGHET: 3 skoletimer TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Projektor og lerret + kabel mellom pc og projektor. Opprigg/nedrigg: 15 min. Tilgang til internett i det aktuelle rommet STED: På skolen. I klasserom/møterom med plass til ca. 10 personer FORBEREDELSER: Før del 2 skal elevarrangørgruppen i samarbeid med kulturkontakt ha jobbet praktisk med elementene fra del 1


8

BLI MED INN I EN MAGISK VERDEN!

CIRCO HERENCIA Circo Herencia er en sår, men morsom nysirkusforestilling som handler om et arveoppgjør. Historien formidles helt uten ord, og elevene får oppleve både fysisk teater, sang, sjonglering og balansekunst. Frida og Gaston møtes i en støvete leilighet for å fordele arven etter sin avdøde far, og plutselig våkner gjenstandene i leiligheten til liv. Under støvet viser det seg å være mange overraskelser; flyvende teskjeer, en magisk kommode, en praktfull vinylplatesamling og unike gamle gjenstander. Alle disse våkner til liv når de får selskap. Forestillingen er produsert med støtte fra Spenn.no og Akershus Fylkeskommune.

MÅLGRUPPE: Gavepakka 5.-7. trinn MAKS ANTALL: 150 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Vest VARIGHET: 45 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Scenegulv: 8 m bredde x 7 m dybde. Min. takhøyde 4 m. Spiller helst på gulvnivå. 2½ time (opprigg 2 timer, 30 min. forberedelser/oppvarming), 1½ time nedrigg STED: Gymsal

Foto: Lucia Herrero

HJERTE AV GLASS

ELISABETH LINDLAND OG KARIN MOE HENNIE Hjerte av glass er en musikalsk danse- og teaterforestilling som tar opp den vonde tematikken rundt mobbing. I forestillingen visualiseres det som har blitt kjent som Lærer Bjørndals metode (les mer om dette på nettsiden vår: www.aabk.ksys.no). Vi møter mobbeofferet Else som hater å gå på skolen, hennes ulike mobbere, rektor og en konfliktrådsmegler.

Foto: Kjartan Bjelland

MÅLGRUPPE: 5.-7. trinn MAKS ANTALL: 150 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 TURNÉDISTRIKT: Øst Varighet: 40 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Riggetid: 1 t. opprigg, 20 min. nedrigg STED: Gymsal


9

AMAZONIA

FILM FRA SØR Når et transportfly styrter dypt inne i Amazonas-regnskogen, befinner en liten kapusinape seg plutselig helt alene for første gang i livet. Oppvokst som et kjæledyr er det meste nytt og skummelt og læringskurven er bratt. Gjennom den lille apens øyne møter vi en regnskog som er både vakker, massiv og skremmende. Jaget av ville dyr forsøker han å komme seg ut av skogen og tilbake til sin trygge tilværelse i sivilisasjonen. En formidler fra Film fra Sør vil innlede filmen og snakke om regnskog- og klimaproblematikk. Siden filmen er helt uten dialog, kan formidlingen tilpasses alle aldre.

MÅLGRUPPE: 1.-4. trinn MAKS ANTALL: Ubegrenset TURNÉPERIODE: Vår 2016 TURNÉDISTRIKT: Vest VARIGHET: Innledning ca. 20 min., film 83 min. Totalt 103 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Komplett visningsutstyr med lyd for DVD (skole). Mikrofon til innleder (håndholdt eller mygg) STED: Skolens auditorium FORBEREDELSER: Se til at utstyr er klart og testet til visning. Forberede elevene gjennom tilsendt studieopplegg

Foto: Tour de Force

RAKETTEN

FILM FRA SØR Folk sier det hviler en forbannelse over ti år gamle Ahlo. Etter at alle i landsbyen må flytte fordi et enormt damanlegg skal bygges, reiser han sammen med faren og bestemoren gjennom krigsherjet Laos for å finne et nytt hjem. Underveis kommer de over en rakettfestival. Her ser han sitt snitt til å kvitte seg med ryktet som ulykkesfugl. Om han bygger en fantastisk rakett og vinner konkurransen, vil det kanskje få både familien og resten av landsbyen ut av elendigheten. En formidler fra Film fra Sør vil i forkant av visningen sette elevene inn i rammene og bakgrunnen for hvordan denne filmen ble skapt.

Foto: ARTHAUS

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn MAKS ANTALL: 250 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Øst VARIGHET: Innledning ca. 30 min., film 93 min. Totalt 123 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Komplett visningsutstyr med lyd for DVD (skole). Mikrofon til innleder (håndholdt eller mygg) STED: Skolens auditorium FORBEREDELSER: Se til at utstyr er klart og testet til visning. Forberede elevene gjennom tilsendt studieopplegg


10

HALVGUDENE

MARI MOEN HOLSVE Forfatter Mari Moen Holsve tar med elevene inn i fantasyens verden! I løpet av en skoletime deler hun sin kjærlighet til fantasy fra barndommen av, viser og forteller om sitt eget fantasyunivers fra bokserien Halvgudene og gir skrive- og lesetips. Mari er også Donald-oversetter og den matroskledde anda har derfor en liten gjesteopptreden.

MÅLGRUPPE: 5.-7. trinn MAKS ANTALL PUBLIKUM: 40 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Nord VARIGHET: 45 min. STED: På skolen

Foto: Cappelen Damm

ØYA – HVA OM ALT VAR SNUDD PÅ HODET?

TORBORG IGLAND OG AMUND HESTSVEEN Hva om kunst, litteratur og musikk var forbudt? Hva om internett var erstattet av et overvåkningsnett? Hva om du ikke visste hvor du kom fra, hvem som var foreldrene dine, eller om du hadde noen? Hva om noen var på jakt etter deg? Hva skjer når menneskene i et kulturløst samfunn oppdager kunsten? Skrik av Munch? Et dikt på en vegg? En låt over høyttaleren til Første Frie leder? Betaserien er en dystopi om et Norden 60 år fram i tid. Det har hittil kommet to bøker i serien. I løpet av forfatterbesøket utfordrer forfatterne elevene på hva som skjer når sannheten blir snudd på hodet.

Foto: Billedlig Talt

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn MAKS ANTALL PUBLIKUM: 60 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Nord VARIGHET: 90 min. STED: På skolen


11

EVENTYRSKATTEN

NASJONALMUSEET I utstillingen vil elevene møte noen av høydepunktene innen norsk eventyrillustrasjon. De vil stifte bekjentskap med tegninger av troll og Askeladden, av prinsesser og eventyrlige dyr. Dette er tegninger som i stor grad har preget vår oppfatning av skikkelsene og karakterene i de norske folkeeventyrene. For å skape rom for en rik opplevelse brukes bevegelige bilder, musikk og eventyrfortelling. Samtidig rettes oppmerksomheten mot tegningene som illustrasjoner. Formidles av Jan Petter Balavoine. PRODUSENT:

MÅLGRUPPE: 1.-4. trinn MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Øst og nord VARIGHET: 45 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Tomt klasserom med rengjort gulvareal på min. 50 m2. Større lokale anbefales dersom noen av elevene er avhengig av rullestol. Transportkasser bør oppbevares i et annet rom. Klasseromsvinduene må blendes STED: På skolen

Foto: Nasjonalmuseet

MATTRADISJONAR I SETESDAL

SETESDALSMUSEET, AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV I eit samfunn som stadig har gjennomgått sosiale og teknologiske endringar har tradisjonane rundt mat også endra seg. I Setesdal er mange av tradisjonane godt dokumenterte. Mykje av den gamle tradisjonsmaten er framleis å få servert, og dei gamle teknikkane og tradisjonane rundt mat lever i folks minne. Vi på Setesdalsmuseet vil gjerne gjere vårt til å spreie kunnskap om desse viktige tradisjonane til neste generasjon og vonar det vil gje eit inntrykk av at mat også er viktig kulturarv. Formidles av Johanne Hortemo og May-Lis Flateland.

Foto: Setesdalsmuseet

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn MAKS ANTALL: 20 elever TURNÉPERIODE: oktober, november, desember 2015 TURNÉDISTRIKT: Vest VARIGHET: En halv skoledag (to gjennomføringer per dag på samme skole) TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Et ryddig og rent lokale STED: Skolekjøkkenet


12

KULTURMELK

KULTURME

KULTURMELK KULTURMELK

RMELK

KULTURMELK

KULTURMELK

KULTURMELK


13

RIKSKONSERTENES SKOLEKONSERTORDNING Rikskonsertenes skolekonsertordning er en etablert fast abonnementsordning som er avtalt direkte mellom Rikskonsertene og den enkelte kommune. Kommunene/skolene skal derfor ikke søke på dette tilbudet. Aust-Agder har full dekning med konserttilbud for samtlige grunnskoleelever i fylket. Skolekonsertene produseres som regel for målgruppene: 1.-7. trinn og 8.-10. trinn, og fordeles på ca. 8-12 turnéproduksjoner i året. Skolekonsertordningen blir gjennomført i etablert samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune og Rikskonsertene. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling turnélegger skolekonsertene i fylket. Både Aust-Agder bibliotek og kulturformidling og Rikskonsertene produserer konsertprogram til skolekonsertordningen. Alle nye konsertproduksjoner blir kvalitetssikret gjennom et nasjonalt programråd. FOR OPPDATERT INFO OM RIKSKONSERTENES SKOLEKONSERTER www.rikskonsertene.no - klikk Konserter for barn - Skolekonserter. Her følger kort info om de planlagte skolekonsertturnéene for skoleåret 2015-2016. Musikere Camilla Susann Haug og Lars Andreas Haug på skolekonsertturné Messing with Voice. Foto: CF-Wesenberg


14

JEG VIL SYNGE DIN SANG MIN VENN I konserten Jeg vil synge din sang min venn får du høre spennende sanger og små historier fra mange forskjellige land og kulturer over hele verden – helt fra Pakistan og Polen, til Sverige og Somalia. Disse kulturene er blant de mest utbredte i Norge i dag, så kanskje du eller noen du kjenner snakker disse språkene og kan synge med? UTØVERE: Anine Kruse Skatrud (vokal), Benedikte Kruse (vokal), Nina Mortvedt (vokal), Lars Andreas Aspesæter (piano/vokal). IDÉ OG OPPLEGG: Musikerne i samarbeid med musikkprodusent Hallgeir Frydenlund, Rikskonsertene.

MÅLGRUPPE: 1.-7. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Grimstad, Lillesand VARIGHET: Ca. 40 min.

Foto: Carsten Jøssund, Rikskonsertene

FLYT Flyt er et lekent konsertprogram som lar rytmer, sanger og bilder flyte sammen i ulike stemninger og uttrykk. En utøver med erfaring fra utallige konsertturnéer viser her hvordan han som musiker kan hente inspirasjon for å finne en drivkraft og "flyt" i sitt musiserende landskap.

MÅLGRUPPE: 1.-7. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes VARIGHET: Ca. 40 min.

UTØVER: Tom Rudi Torjussen (trommer/perkusjon). IDÉ OG OPPLEGG: Musikeren i samarbeid med musikkprodusent Ola Sundström, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. Foto: Tom Rudi Torjussen

(PRODUKSJON UNDER PLANLEGGING) KULTURMELK

Konsertprogram for 1.-7.trinn. Program under planlegging, og produksjonstittel er ennå ikke bestemt.

KULTURME

KULTURMELK KULTURMELK

Illustrasjon: SSR reklamebyrå

RMELK

PRODUSENTANSVAR KULTURMELK KULTURMELK KULTURMELK Musikkprodusent Ola Sundström, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

MÅLGRUPPE: 1.-7. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Arendal VARIGHET: Ca. 40 min.


15

BRASALSA Noe av det mest kjente som kommer fra Latin-Amerika er musikk og dans. Men hva skjer når en brasiliansk, en kubansk og en norsk musiker møtes for å utforske likheter og forskjeller mellom sine lands rytmer? Rytmene er slik at du får lyst til å bevege deg, for i brasiliansk og cubansk musikk er publikum aktive deltakere i konserten – med dans, sang og klapping! UTØVERE: Per Einar Watle (gitar/vokal), Chyco Nascimento (bass/vokal) og Alexander Fernandez (perkusjon/vokal). IDÉ OG OPPLEGG: Musikerne i samarbeid med musikkprodusent Morten Brenne, Rikskonsertene.

MÅLGRUPPE: 1.-7. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør, Gjerstad VARIGHET: 40 min.

Foto: Rikskonsertene

RAZIKA Bergensbandet Razika spiller ska-pop-rock og synger på norsk. Tekstene deres forteller uskyldige, opprørske og romantiske hverdagshistorier. Razika er ofte blitt omtalt som et "jenteband" og derfor har de engasjert seg sterkt i debatten om likestilling i musikkbransjen. Deres tredje album, Ut til de andre, kom i januar 2015 og fikk bl.a. en 6'er i Bergens Tidene og en 5’er i VG og Dagsavisen. UTØVERE: Marie Amdam (vokalist/gitar), Marie Moe (bass), Maria Råkil (gitarist/vokal) og Embla Karidotter (trommer). IDÉ OG OPPLEGG: Musikerne i samarbeid med musikkprodusent Mats Persson, Rikskonsertene.

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes, Lillesand, Fjære u. skole, Fevik u. trinn, Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad VARIGHET: 35 min.

Foto: Linn Heidi Stokkedal

FANTASIATANGO Johanna Juhola Trio kommer fra Finland og spiller dansevennlig og utadvendt musikk i det ene øyeblikket, og melankolsk og sørgmodig i det neste. Johanna Juhola komponerer musikken, og instrumentet hennes, trekkspillet, står i sentrum. Alle melodiene er instrumentale og er inspirert av finsk tango. Med seg har hun en gitarist som er et "helt orkester i seg selv", mens lydmannen tilfører lydeffekter som kler musikken. UTØVERE: Johanna Juhola (trekkspill), Anssi Salminen (gitar) og Hannu Oskala (lydtekniker). IDÉ OG OPPLEGG: Musikerne i samarbeid med musikkprodusent Morten Brenne, Rikskonsertene. Foto: Sami Perttilä

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn TURNÉPERIODE: Høst 2015 TURNÉDISTRIKT: Arendal, Risør, Grimstad u. skole, Holviga u. trinn VARIGHET: 40 min.


16

RARE DYR Med utgangspunkt i norske og danske barnesanger, inviteres elevene inn i en musikalsk dramatisk historie om små og store dyr. Her får de blant annet høre om den lille myggen som blir spist opp av den slemme edderkoppen, som igjen blir trampet i hjel av den store elefanten. For dette handler om dyrelivets brutale virkelighet, med småmorbid humor og energisk fremføring. UTØVERE: Majken Christiansen (vokal), Lars Andreas Aspesæter (tangentinstrumenter) og Aud Hildegunn Øiseth (trompet). IDÉ OG OPPLEGG: Musikerne i samarbeid med musikkprodusent Morten Brenne, Rikskonsertene.

MÅLGRUPPE: 1.–7. trinn TURNÉPERIODE: Vår 2016 TURNÉDISTRIKT: Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland VARIGHET: 40 min.

Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene

LYDROMMET Utgangspunktet for denne konserten er et mørkt rom, et mørkt rom med lyskunstneren Evelina og den akustiske improvisasjonstrioen Parallax. Til sammen improviserer de frem et magisk univers av lys og lyd. I mørket skjerpes nemlig sansene våre. Det oppstår nye måter å høre på og lyset henter frem detaljer vi ikke ante at fantes. UTØVERE: Evelina Dembacke (lys), Stian Omenås (trompet, perkusjon), Are Lothe Kolbeinsen (gitar) og Ulrik Ibsen Thorsrud (trommer). IDÉ OG OPPLEGG: Musikerne i samarbeid med musikkprodusent Einar Thorbjørnsen, DKS Akershus.

MÅLGRUPPE: 1.–7. trinn TURNÉPERIODE: Vår 2016 TURNÉDISTRIKT: Grimstad, Lillesand, Birkenes VARIGHET: 35 min.

Foto: Elisabeth Høiberg

GISP! Gjør deg klar for kinesisk sirkus! Gisp! er en fargerik og visuell forestilling hvor du får høre voldsomme trommesoloer med trommer som er flere tusen år gamle, nydelig fløytespill og imponerende fremførelser på tradisjonelle kinesiske strengeinstrumenter. Du møter også sjongløren Liu Kun, som med sitt utrolige talent fremkaller gisp-effekten med sine innslag. Lui Kun er nemlig den i verden som klarer å ha flest ringer i lufta! UTØVERE: Liu Kun (sjonglør), Yang Leiheng (trommer), Wu Erle (trommer), Yiwen Tang (strengeinstrument) og Wang Junkan (bambusfløyter). Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene

MÅLGRUPPE: 1.-7. trinn TURNÉPERIODE: Vår 2016 TURNÉDISTRIKT: Arendal VARIGHET: 45 min.


17

DEN MAGISKE MIDDELALDER Vakker musikk, mystikk, fattigdom og overtru, gjøglarar og munkar - alt dette og mykje meir høyrer middelalderen til. Med utgangspunkt i mange hundre år gammal musikk og historiar, vil musikarane skapa stemningar frå ei tid som er forbi.

MÅLGRUPPE: 1.-7. trinn TURNÉPERIODE: Vår 2016 TURNÉDISTRIKT: Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør, Gjerstad VARIGHET: Ca. 40 min.

UTØVERE: Ann-Kristin Sørvåg (sang), Runar Olsen (fiolin), Alexander Flotve (gitar) Lars "Atlars" Tønnesen (rap/sjonglering). IDÉ OG OPPLEGG: Utøverne i samarbeid med produsent Kari Holdhus, Rogaland fylkeskommune. Foto: Rogaland fylkeskommune

MESSING WITH VOICE Urkraft, kontroll og galskap! Lyder som har overraskende mye å fortelle! Lars Andreas spiller på messing og Camilla synger. De samspiller på tvers av sjangre og musikalske uttrykk og overrasker med sine lyder, "groover" og klanger.

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn TURNÉPERIODE: Vår 2016 TURNÉDISTRIKT: Arendal, Froland, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør, Gjerstad VARIGHET: Ca. 40 min.

UTØVERE: Camilla Susann Haug (vokal) og Lars Andreas Haug (tuba). IDÉ OG OPPLEGG: Musikerene i samarbeid med musikkprodusent Ola Sundström, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. Foto: Fotograf CF-Wesenberg

(PRODUKSJON UNDER PLANLEGGING) KULTURMELK

Konsertprogram for 8.-10.trinn. Program under planlegging/produksjon, og produksjonstittel er ennå ikke bestemt.

KULTURME

KULTURMELK KULTURMELK

Illustrasjon: SSR reklamebyrå

RMELK

PRODUSENTANSVAR KULTURMELK KULTURMELK KULTURMELK Musikkprodusent Ola Sundström, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn TURNÉPERIODE: Vår 2016 TURNÉDISTRIKT: Grimstad, Lillesand, Birkenes, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle VARIGHET: Ca. 40 min.


18


19

GENERELL BESKRIVELSE AV SAKTE KUNST Sist skoleår introduserte DKS Aust-Agder tilbudet Sakte kunst som en ny prosjektmodell. Tilbudet ble godt tatt i mot fra utvalgte skoler, og vi ønsker derfor å videreføre modellen. Sakte kunst er et kunsttilbud til skolene som handler om å jobbe med kunstneriske prosesser, hvor både kunstner, elever og lærere får mulighet til å jobbe med et prosjekt over tid innenfor rammer som samarbeidspartnerne blir enige om i fellesskap. Tidsrammen for prosjektet (varighet og hyppighet) er ikke forhåndsbestemt og kan avklares med den enkelte skole. Her er det rom for både ønsker og fleksibilitet for å legge til rette for en god prosess og gjentagende, spennende kunstnermøter for elever og lærere. Sakte kunst kan knyttes opp mot temaer eller satsinger i skolen og skolen kan også selv være delaktig i å ønske seg retninger i prosjektet. Kunstner på sin side er den som leder prosessen og den som til syvende og sist legger premissene for form, men i samarbeid og dialog med skolen. DKS produsent/fagkonsulent vil være involvert i å lage rammer for samarbeidet og det vil bli utarbeidet en avtale om et gjensidig forpliktende samarbeid.

Søknad om dette tilbudet sendes i eget skjema. Les mer om de to Sakte kunst prosjektene vi tilbyr for skoleåret 15/16 på side 20 og 21. Det vil være et begrenset antall skoler som får tilbudet og søknadene vurderes ut fra de kriterier som fremkommer i søknadsskjemaet. Vi håper skolene vil se verdien av denne type langvarige prosjekter og sende oss søknader.

ØNSKELISTA • Gratis tilbud • Skolen må bestille og betale eventuell busstransport • Tilbudene søkes på via skjema på www.aabk.no • Søknadsfrist 10. mai • Turnéplaner godkjennes av kultur kontakt og rektor • Avlysning på kort varsel vil kunne medføre kostnader for skolen


20

KRITIKK AV LEVENDE KUNSTUTTRYKK

SAKTE KUNST I dette kurset får du se og diskutere konserter og forestillinger sammen med andre elever og profesjonelle kritikere. Du lærer om ulike innfallsvinkler til å vurdere levende kunstuttrykk og om valg og vurderinger som kan ligge bak et kunstnerisk program. Du får også erfare prosessen med å skrive en kritikk, fra forberedelse til å se forestilling, skrive tekst, arbeide med teksten sammen med en redaktør og få kritikken publisert. På kurset møter du to kursledere med lang erfaring som kritikere av musikk og scenekunst. Kurset går over tre samlinger, og i hver av disse blir du nærmere kjent med å skrive kritikk av disse fagfeltene, samtidig som vi diskuterer og prøver ut ulike måter å skrive kritikk på. Hver kursbolk varer i tre timer og inneholder undervisning, diskusjon, leseøvelser, lytte- og videoeksempler og praktiske skriveøvelser. Vi øver på å beskrive og vurdere levende kunstuttrykk og begrunne vurderingen. Vi går også gjennom ulike kritikkformer, diskuterer hva kritikk kan være og etiske spørsmål knyttet til det å mene noe offentlig. Hver av kursdagene avsluttes med at vi ser en konsert eller forestilling sammen. Kursdeltakerne skriver kritikker fra disse og får individuell tilbakemelding av kurslederne. Vi diskuterer også tekstene i grupper, og utvalgte tekster kan bli publisert i lokalavis eller på internett. OM KURSHOLDERNE Hild Borchgrevink, Ida Habbestad og Anette Th. Pettersen er musikk- og scenekunstkritikere i hhv. avisene Dagsavisen, Aftenposten og Klassekampen. De arbeider også med nettstedene Scenekunst.no og Ballade.no, som retter seg mot utøvende kunstuttrykk. Skolen får besøk av to av kritikerne. PRODUSENT Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Illustrasjon: SSR reklamebyrå

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn MAKS ANTALL: 15 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 VARIGHET: 3 dager fordelt over tid. Hver samling kombineres med å se en forestilling eller konsert. Elevene må også sette av tid til å skrive en kritikk etter hver forestilling TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Projektor og lerret + kabel mellom pc og projektor. Opprigg/nedrigg: 15 min. Tilgang til internett i det aktuelle rommet STED: På skolen. I klasserom/møterom med plass til 17 personer FORBEREDELSER: Skolen må i samråd med kunstnerne og Den kulturelle skolesekken utarbeide et tilpasset opplegg


21

VALENTIN MANZ

SAKTE KUNST Valentin Manz er vokst opp i Bavaria – et stort skogområde i Sør-Tyskland som er Europas siste sted på fastlandet hvor det fortsatt løper ville hester. Helt fra han var liten har han brukt ulike ting han har funnet, ulike materialer og satt dem sammen til store mekaniske konstruksjoner. Valentin arbeider i stor skala, og arbeider gjerne frem sine kunstprosjekter med utgangspunkt i et spesielt sted eller spesielle lokale materialer. Valentin Manz har bred erfaring i å gjennomføre verksteder for barn opp til ti års alder, og har blant annet arbeidet med å fortelle historier gjennom mekaniske konstruksjoner, å lage masker, møbler og leker. Et prosjekt han har arbeidet mye med er å lage skulpturer av brøddeig. Da bidrar elevene i hele prosessen med å bygge bakerovn, lage tegninger og planlegge skulpturene og selve bakingen. Et annet spennende prosjekt Valentin har gjennomført sammen med barn er å lage enorme utendørs konstruksjoner av leire og avispapir. Konstruksjonene brennes innenfra, og blir så store at man kan gå inn i dem. I dette tilbudet om Sakte Kunst, kan skolene søke om å etablere et samarbeid med Valentin Manz. Han vil da i samråd med skolen utarbeide et prosjekt som fortrinnsvis bør gå over hele semesteret våren 2016. Omfang kan f. eks. være to dager av gangen fire ganger i løpet av våren. Skolen må forplikte seg til å prioritere arbeid med prosjektet, også til dels mellom besøkene. Valentin Manz har utdannelse som billedkunstner fra Central St. Martin’s College of Art i London og fra Slade School of Fine Art. PRODUSENT Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Foto: Valentin Manz

MÅLGRUPPE: 1.-4. trinn MAKS ANTALL: Etter avtale med kunstneren, avhenger av prosjektets endelige utforming TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: Etter avtale, f. eks. 2 dager i uka i 4 uker fordelt på vårsemesteret STED: På skolen FORBEREDELSER: Skolen må i samråd med kunstneren og Den kulturelle skolesekken utarbeide et tilpasset opplegg


22

UNDERART - HYLLEST TIL EN KRASJLANDING

CIRKUS CIRKÖR Et krasj. Et rystende og styrtende krasj som kunne vært slutten. Isteden blir det en ny start og en vei fremover. Underart er en hyllest til det som hender etter en krasjlanding. Til det som hender takket være en krasjlanding. En står i ruinene av sine høye ambisjoner og målsettinger. En forsøker instinktivt å gjenskape de. Etter år med slit kommer den rystende innsikten som viser at en har bygget noe helt annet. Først da innser en at en ikke lenger er den samme. Oppgittheten. Angeren over at en ikke laget en monteringsanvisning når en hadde muligheten. Og deretter bifallet og utprøvingen av det nye. Sju artister blander balanseakter, akrobatikk og intensive kaffepauser med spesialskrevet livemusikk. Inspirert av sine egne og hverandres krasjlandinger, finner artistene nye og uventede måter å utforske det mislykkede på. Underart handler om hendelser som settes i bevegelse ved et krasj, og om kreftene som bringer en videre etterpå. Underart er ganske enkelt en oppriktig hyllest til det å krasjlande. Og til det vanvittig vakre i å komme tilbake. Olle Strandberg har bakgrunn som akrobat og sjonglør. I desember 2005 brakk han nakken i en trippelsalto og ble lam fra halsen og ned. Olles nye forestilling er basert på hans egen historie, men er ingen eksakt iscenesetting av et hendelsesforløp. I dag er Olle helt restituert og har arbeidet som regissør og kunstnerisk prosjektleder ved Circus Cirkör siden 2011. Hans skaperverk har sin kjerne i sirkusets møte med musikk og dans, der hardt fysisk arbeide skifter med intensive pauser som gir rom for det uforutsigbare. Olle var også regissør og initiativtager til Circus Circörs verdenssuksess Undermän. Forestillingen turnerte i mer enn 1,5 år i Sverige, Norden forøvrig og Europa, samt i Sør-Amerika og Canada, bl.a. på Montreal Complètement Cirque, Roundhouse i London og Polo Circo i Buenos Aires.

Foto: Mats Bäcker

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn MAKS ANTALL: Arendal kulturhus (700) TURNÉPERIODE: Oktober 2015 VARIGHET: 1 t. 30 min. ekskl. pause STED: Arendal kulturhus FORBEREDELSER: Skolene bestiller og betaler selv for transport

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål etter læreplan for drama og samfunn Norsk: Kompetansemål etter 10. årstrinn innen muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film […]


23

GUTTA I TREHUSET

AGDER TEATER Gutta i trehuset er en populær bokserie av Andy Griffiths og Terry Denton. Med utgangspunkt i sine egne liv, har Andy og Terry skapt et vilt og fantasifullt univers i et trehus med sykt mange etasjer. Her oppfylles alle barnedrømmer - samtidig som gutta må kjempe mot farlige pirater, vemmelige sjømonstre, digre gorillaer og egenrådige roboter. Agder Teaters Gutta i trehuset er en herlig lek med teaterkunst, dukker, tegninger og musikk. Hvem ville vel ikke bodd i et trehus med marshmallowmaskin, brusfontene, sjokoladefoss, 78 typer iskrem og et haibasseng?

MÅLGRUPPE: 1.-7. trinn MAKS ANTALL: 100 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 VARIGHET: 50 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Opprigg 2 timer. Nedrigg 30 min. STED: Skolens gymsal

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Illustrasjon: Fontini forlag

HANNA OG HEINZ

NIE (NEW INTERNATIONAL ENCOUNTER) Forestillingen er laget med utgangspunkt i historien om Hanna Mothes, en ung norsk kvinne som giftet seg med en tysk soldat under andre verdenskrig. Etter krigen ble hun som tusenvis av andre norske kvinner i samme situasjon sendt ut av landet med tvang, og fratatt sitt norske statsborgerskap. Med utgangspunkt i denne sanne historien har NIE laget en forestilling fylt av musikk, humor og livskraft. Dette er en fortelling om overlevelse, kjærlighet, tap av identitet og håp.

MÅLGRUPPE: 9.-10. trinn MAKS ANTALL: 100 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 45 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Blending av lokalet nødvendig. Utøvere kan være behjelpelig med det. Scenegulvet bør være minimum 5x5m. Opprigg: 2 ½ - 3 t. Nedrigg: 1 t. STED: Skolens gymsal

NIE (New International Encounter) er et internasjonalt scenekunstkompani med utøvere fra 11 land. FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Foto: NIE


24

REISA TIL FJØRKONGENS RIKE

AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING I Reisa til Fjørkongens rike møter vi kaningutten Johan. Hans mor er syk, og en natt, ikke lenge etter at Johan og foreldrene har flyttet til et nytt sted, så dør hun. Johan nekter å gå med på at han aldri vil kunne møte sin mor igjen, og han begynner å lete etter henne. Han finner ut at det er den mystiske Fjørkongen som har tatt hans mor med til sitt skjulte rike. Hvordan skal Johan klare å komme seg dit? På sin ferd må Johan være både lur og utholdende. Han møter ulike karakterer, både de som gir ham hjelp, men også de som gjør sitt beste for å forhindre at levende kommer inn i dødsriket og forstyrrer den viktige balansen mellom liv og død. I flere sekvenser skildrer filmen en tilværelse etter døden som dels er grå og trist, men hvor det også er rom for mye skjønnhet og mange vakre øyeblikk. Vel å merke er at store deler av handlingen som beskriver dødsriket ikke er overforklart. Her bør de yngste seerne gjennom forberedelsesarbeid få vite at filmens hovedkarakter i handlingens start mister mora si, og at han leter etter henne der hvor man (kaniner) kommer etter døden. OM FORMIDLINGSOPPLEGGET En formidler vil i forkant av visningen forklare litt rundt filmens grunnleggende virkemidler. Innledningen vil også sette fokus på tema i filmen. I tillegg blir det sendt ut et studieark med forberedende oppgaver, slik at hver enkelt klasse kan jobbe med noen fokusområder for å få fullt utbytte av visningen. Studiearket gir også mulighet for etterarbeid. Opplegget og oppgavene vil være tilpasset alder. Reisa til Fjørkongens rike er en godt egnet film å bruke om man i barneskolen ønsker å belyse temaer som det å miste noen man er glad i, savn, sorg samt tanker rundt hva som skjer med et menneske etter at det har dødd.

MÅLGRUPPE: 1.-7. trinn MAKS ANTALL: 100 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: Innledning ved formidler: 20 min. i forkant, film 78 min. 10 min oppsummering. I tillegg kommer valgfritt bruk av undervisningsopplegg TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Projektor og lerret STED: Skole (kino ved behov. Ved eventuell kinovisning bestiller og betaler skolene selv for transport) FORBEREDELSER: Se til at utstyr er klart og testet til visning. Forberede elevene gjennom tilsendt studieopplegg

FRA LÆREPLANENE | Norsk: Kompetansemål etter 2., 4. og 7. årstrinn innen hovedtemaet muntlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur Samfunnsfag: Kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn innen hovedtemaet utforskeren Religion, livssyn og etikk: Kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn innen hovedtemaene kristendom og filosofi og etikk Naturfag: Kompetansemål etter 2., 4. og 7. årstrinn innen hovedtemaene forskerspiren og kropp og helse


25

JAKTEN PÅ HUKOMMELSEN

WIND ØYVIND AAMOT Jakten på hukommelsen er en dokumentarfilm om Wind Øyvind Aamot, som i år 2000 i en alder av 27 år mistet mesteparten av sin hukommelse på en reise i Kina. Filmen tar opp personlige og samfunnsmessige sider av Winds liv i årene etter hukommelsestapet, og følger hans reise tilbake til Kina for å finne ut mer om hva som egentlig skjedde. Elevene får møte Wind, som beskriver prosessen det er å skape en dokumentarfilm og ulike virkemidler i filmskaping, med særlig vekt på, og med mangfoldige eksempler fra nettopp Jakten på hukommelsen.

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn MAKS ANTALL: 500 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 VARIGHET: 90 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Komplett visningsutstyr med lyd for DVD. Mikrofon (håndholdt eller mygg) STED: Auditorium FORBEREDELSER: Se til at utstyr er klart og testet til visning.

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Foto: Wind Øyvind Aamot

MED RETT TIL Å KAPRE

KRISTIAN LANDMARK, OLE TELLEFSEN, CHRISTIAN WULFF I 1807 førte napoleonskrigene til hungersnød i Norge. Da ble nordmenn sjørøvere. Desperate menn utrustet småbåter med kanoner og dro ut for å kapre - med kongens tillatelse. Frem til 1814 kapret de 450 skip. Historien er forbausende ukjent i dag. Det er flere som kjenner Ibsens oppdiktede Terje Vigen, som rodde til Danmark etter korn. Faktum er at mange tusen nordmenn dro ut som kapere. Kristiansand var på denne tiden Norges pirathovedstad, hele 300 skip ble brakt inn for priseretten som lå i byen. Filmen Med rett til å kapre er en dokumentarfilm som har blitt til over tre år, med storslagne dramatiseringer, flotte seilskuter og over 200 statister.

Foto: XM ekstra medium

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn MAKS ANTALL: 100 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 90 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Standard visningsutstyr: lerret og projektor STED: Auditorium

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no


26

MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOL

ELIN GRIMSTAD Forfatter Elin Grimstad kommer på besøk med bildeboka Månen som ville lyse som ei sol (Samlaget 2012). Boka tar for seg flere vitenskapelige fenomen, men handler også om det å finne sine egne kvaliteter og verdsette at vi er ulike. I løpet av en dobbelt skoletime kommer forfatteren inn på både mellommenneskelige og vitenskapelige tema.

MÅLGRUPPE: 1.-4. trinn MAKS ANTALL PUBLIKUM: 30 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 90 min. Bokprat: 45 min. Papirklippeverksted: 45 min. STED: På skolen

Elevene får også være med på et papirklippeverksted der elevene forvandler papir til kunst. Gjennom verkstedet får elevene innblikk i arbeidsprosessen som ligger bak boka. Besøket skal gi impulser til nye estetiske aktiviteter og uttrykk i bildefortelling samt leselyst. Elin Grimstad har utdanning i animasjonsfilm og skriving for barn fra Bath Spa University (BA) og fra Norsk barnebokinstitutt. Hun har til nå jobbet mest med animasjon og illustrasjon i møte med figurteater. Månen som ville lyse som ei sol er den første boka hennes.

Foto: Elin Grimstad

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål etter 4. årstrinn Det er et mål at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon: lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster, bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger, samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon Språk, litteratur og kultur: samtale om innhold og form i sammensatte tekster


27

BOKPRAT OM NYE BARNEBØKER

AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING Bli kjent med den aller nyeste barnelitteraturen på en spennende måte! I løpet av en skoletime på 45 minutter, presenterer en bibliotekar åtte nye bøker for hver klasse som får besøk. Utvalget er tilpasset klassetrinn, kvalitet og ulik grad av lesbarhet. Forskjellige sjangere er representert. Skolen får et eksemplar av hver av de omtalte bøkene etter besøket.

MÅLGRUPPE: 5.-7. trinn. Angi i bestillingen aktuelle klassetrinn for deres elevgruppe MAKS ANTALL PUBLIKUM: 35 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 45 min. STED: På skolen/i folkebiblioteket

Målsettingen er å gjøre elever og lærere kjent med nyere barnelitteratur og inspirere til leselyst. Marte Hovdenak er bibliotekar og har allsidig og lang erfaring i å formidle litteratur til barn og unge etter å ha jobbet som barne- og ungdomsbibliotekar i mange år.

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

Foto: Stian Braathen

BOKPRAT OM NYE UNGDOMSBØKER

AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING Bli kjent med den aller nyeste ungdomslitteraturen på en spennende måte! I løpet av en skoletime på 45 minutter, presenterer to litteraturformidlere åtte nye bøker for hver klasse som får besøk. Utvalget er tilpasset klassetrinn, kvalitet og ulik grad av lesbarhet. Forskjellige sjangere er representert. Skolen får et eksemplar av hver av de omtalte bøkene etter besøket. Målsettingen er å gjøre elever og lærere kjent med nyere ungdomslitteratur og inspirere til leselyst. Litteraturformidlere er Hilde Eskild og Mari Senumstad Hauge. Hilde Eskild er forfatter, profesjonell forteller og lærer, og ble i 2014 Norgesmester i litteraturformidling. Mari Senumstad Hauge er bibliotekrådgiver ved Aust-Agder bibliotek og kulturformidling og har i flere år formidlet litteratur både i DKS og på mange andre arenaer.

Foto: Grethe Tvede, AAbk

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn. Angi i bestillingen aktuelle klassetrinn for deres elevgruppe MAKS ANTALL PUBLIKUM: 40 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 VARIGHET: 45 min. STED: På skolen/i folkebiblioteket

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no


28

HVEM ER JEG?

SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU Sørlandets Kunstmuseum ønsker med denne vandreutstillingen å se nærmere på portrettgenren, en genre som med økende grad av selveksponering via mobilkameraer og sosiale medier er mer aktuell enn på lenge. Kunstnere har opp igjennom historien jobbet med portretter på ulike måter og gjort genren til en mangslungen reise i fremstillingen av enkeltpersoner. Utstillingen viser verk fra SKMUs samling av blant andre Edvard Munch, Dagfin Kjølsrud, Henrik Lund, Erik Werenskiold, Edvard Vigebo, Jon Løvøen, Mette Tronvoll, Torbjørn Rødland m.fl.

MÅLGRUPPE: 8.–10. trinn MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015/vår 2016 VARIGHET: 50 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Turnerer gallerier STED: Visningssteder: Kuben (Aust-Agder museum og arkiv), Lillesand kunstforening, Grimstad kunstforening, Risør kunstforening, Setesdalsmuseet FORBEREDELSER: Skolene må selv organisere og betale for transport til visningsstedene FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

Mette Tronvoll, Svein, Botanischer Garten, 2002

KARI DYRDAL - TEKSTIL

BOMULDSFABRIKEN KUNSTHALL Kari Dyrdal arbeider med store billedtepper i en historisk tradisjon, men bruker nye digitale verktøy og hjelpemidler både i planleggingsfasen og i produksjon. Alle hennes arbeider plasserer seg mellom representasjon og abstraksjon, virkelighet og illusjon. Med utgangspunkt i foto, transformeres bildene til tekstile flater, hvor mønster og repetisjoner, farge og materialer er vesentlige. Kari Dyrdal (f. 1952) er professor i tekstil ved Kunstog designhøgskolen i Bergen.

MÅLGRUPPE: 5.–10. trinn MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: 7. nov.–13. des. 2015 VARIGHET: 45 min. STED: Bomuldsfabriken Kunsthall FORBEREDELSER: Skolene må selv organisere og betale for transport til visningsstedene. Skolebrev sendes fra Bomuldsfabriken før besøket

Formidles av Marie Skeie Bartholdsen. FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Grått vann, Kari Dyrdal


29

TRYNET DITT

3,14 Hvem er vi? Hva er det som kjennetegner oss? Hvordan ser vi på andre? Hvem er de andre? Vi lever i et mangfoldig samfunn der mange av oss har ulike sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunner, ulike interesser, evner osv. Med dette som utgangspunkt, i tillegg til dagens muligheter til å iscenesette oss selv i sosiale medier, blir spørsmål om identitet kanskje enda mer aktuelle. Identitet er det som forener oss med andre og samtidig det som skiller oss fra andre, både fra andre grupper og fra andre mennesker, det som gjør oss unike. Trynet ditt er vårt forsøk på å utvide horisonten, og kanskje øke toleransen for det som er annerledes. Prosjektet handler om tilhørighet så vel som utenforskap. Det presenterer ulike kunstneriske strategier som igangsetter tankeprosesser om identitetsbygging, maktstrukturer, nasjonalisme, kjønn m.m. Elevene får en unik sjanse til å se et utvalg kunstverk, hovedsakelig fra vårt arkiv, spesielt satt sammen for dette tilbudet. Arbeidene er laget av anerkjente internasjonale kunstnere og flere av dem har tidligere blitt vist på Venezia Biennalen, Guggenheim Museet og på Stiftelsen 3,14. PRODUSENT 3,14 er i nordisk sammenheng banebrytende i sitt målrettede arbeid med internasjonal samtidskunst som overskrider den euroamerikanske kunstscenen. Vi har i 25 år tilbudt møter med verdensomspennende kunst der det globale skaper dynamikk i den lokale identiteten. Utstillingene stimulerer til dialog og refleksjon rundt aktuelle og komplekse aspekter ved dagens internasjonale samfunn. Ved å utforske og presentere samtiden satser 3,14 på å kunne se mulige retninger for fremtiden. Formidles av Adriana Alves og Eva Ljosvoll.

Snake av Cajsa von Zeipel, Bergen 2013

MÅLGRUPPE: 6.-10. trinn MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 135 min. + pauser TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Trenger 2 rom – et klasserom for visning, formidling og gruppearbeid og et rom for å rigge fotostudio. Min. 5 stikkontakter STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE Fra Læringsplakaten: Stimulere elevane og lærlingane/ lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking Kompetansemål etter 7. trinn: samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap Kompetansemål etter 10. trinn: • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme • gje døme på og diskutere kulturelle variasjonar og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn • diskutere hvordan kunstnere i ulike kulturer har framstilt mennesker gjennom tidene, og bruke dette som utgangspunkt for eget skapende arbeid med portrett og skulptur


30

HUS/DRABANTER

REGIEN COX I dette tilbudet med kunstneren Regien Cox kan skolene velge mellom følgende prosjekter: 1) Drabanter er en direkte overføring fra Regien Cox’s egne Sky travellers. Disse er svevende objekter, "drabanter og planeter" som er laget av alle slags ting satt sammen til tredimensjonale objekter. Prosjektet krever en innsats fra barna og lærerens side i forkant av besøket. Elevene skal lete etter forskjellige ting som kan brukes, og fylle en boks med ulike ting de finner. Regien Cox vil så sammen med barna forme, bygge og lage disse Drabantene. 2) HUS er en direkte overføring fra Regien Cox’s Dagbokhus hvor hun har brukt "betydningsfulle" planker og plater, saget dem i husformer og bearbeidet dem slik at de kan fortelle en slags historie. Elevenes oppgave vil være å sage ut husene, pusse og å bearbeide disse med oljekritt og maling. Regien Cox er aktiv billedkunstner/tekstilkunstner, og arbeider ofte med store romlige installasjoner som består av forskjellige typer verk. Hun har flere hovedprosjekter som hun sjonglerer mellom. Ofte benytter hun seg av readymades og brukte ting som blir satt sammen etter egne prinsipper og i forhold til eksisterende prosjekter. For å finne mer om Regien Cox besøk hennes nettside: www.regiencox.com.

MÅLGRUPPE: 1.–5. trinn MAKS ANTALL: Maks 10 elever for Drabanter. Maks 15 elever for HUS TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 120 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Kunst og håndverksrommet vil være det beste stedet å bruke for begge prosjekter siden man har tilgang på både bruk av varmt lim, sakser, tenger, hammer, sag, maling osv. For Drabant prosjektet er det fint om vi kan henge opp verkene etterpå siden de i utgangspunkt blir laget for å henge. Her må skolen selv velge rom. Til HUS prosjektet kan det hende skolen har kapp av litt størrelse som vi kan bruke til det formålet. Mere spesifikk info kommer når man er påmeldt STED: På skolen FORBEREDELSER: Ved søknad om tilbudet må skolen presisere hvilket av tilbudene HUS og Drabanter som skal formidles. Til Drabanter må elevene i forkant av besøket være "tingletere" og finne materialer som skal brukes under besøket

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål etter 4. årstrinn: • bruke enkle, hensiktsmessige håndverk tøy i arbeid med leire, tekstil, skinn og tre • lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer • lage enkle utstillinger av egne arbeider Kompetansemål etter 7. trinn: • benytte ulike teknikker til overflate behandling av egne arbeider Foto: Regien Cox


31

OH MAMA DJ-KURS

OH MAMA CREW Går du med en drøm om å kunne mikse sanger og slik skape ditt eget musikalske uttrykk? Har du lyst til å lære hvordan DJ-utstyret faktisk fungerer og hvilke tekniske hjelpemidler du kan benytte deg av? Ønsker du å vite hvordan du kan uttrykke en følelse, skape en stemning eller fortelle en historie gjennom musikkvalget ditt – og prøve det ut i praksis? Da er dette kurset for deg! Gjennom verkstedsarbeid ledet av erfarne DJ`s, vil du få spesialkunnskap om et spennende fagfelt og generelt få en større musikkforståelse og sjangerkunnskap – og en dag full av glede og mestring!

MÅLGRUPPE: 8.-10. trinn MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 VARIGHET: 5 timer (1 skoledag) TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: To rom med plass til gruppearbeid og medbrakt teknisk utstyr STED: På skolen

Oh Mama er et DJ-kollektiv bestående av Elisabeth Larsen, Ida Marie Turidsdotter Breivik, Ida Marlene Aasegg Johnsen, Helena Maria Johannessen. De holder til i Oslo. Siden 2010 har de hatt spillejobber i både inn- og utland, arrangert egne events og holdt en rekke DJ-kurs for både store og små, bl.a sammen med Panta Rei Danseteater, og DKS Akershus, DKS Telemark og DKS Buskerud. PRODUSENT Musikkprodusent Ann-Cathrin Tessnes, Akershus fylkeskommune.

Foto: Oh Mama Crew

FRA LÆREPLANENE Punkter i læreplanen som er relevante for dette kurset: • musikkoppbygging, rytmeforståelse og tempo (musikklæreplanen) • møte ungdommen på deres egne vilkår (den generelle læreplanen) • vise diversiteten i samfunnet – skape forståelse for kulturforskjeller (den generelle læreplanen)


32

MED TIDSMASKIN TIL BARNDOMMEN

KUBEN, AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV Hvordan var det å være barn i forrige århundre? Hvordan var det å være Kristian som ble født i Lillesand i 1913, for eksempel? Eller Tove som var barn på 1960-tallet? Eller Thomas fra 1990-tallet? Dette er noe av det vi skal snakke om i opplegget vi har kalt Med tidsmaskin til barndommen. Den nye barndomsutstillingen på Kuben i Arendal tar for seg barns dagligliv i Aust-Agder på 1900-tallet, med fokus på utvalgte tiår. Utstillingen er laget spesielt for barn mellom 3 og 12 år, og er også fin å besøke utenom skoleopplegg.

MÅLGRUPPE: 1.- 4. trinn MAKS ANTALL: 40 elever pr. økt (gruppen deles i to). Maks to økter pr dag TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: Ca. 90 min. STED: Kuben (Aust-Agder museum og arkiv). Skolene må selv organisere og dekke utgifter til transport

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Illustrasjon: KUBEN

FRA JERNMALM TIL JERN

NÆS JERNVERKSMUSEUM Arendal ble regnet som Norges 3. viktigste gruveby og jernmalm fra Arendalsområdet ble fraktet til jernverk langs hele norgeskysten. Elevene får en innføring i de geologiske prosessene som skapte de rike jernforekomstene. De vil lære mer om hvor gruvene lå, hvem som jobbet i gruvene og hva slags teknikker som ble brukt på 1700 og 1800-tallet. Ved hjelp av enkle forsøk kan man teste seg fram til malm som er jernholdig. Hva skulle malmen brukes til og hvorfor var det så viktig å ha jernmalm av god kvalitet? Formidles av Carolina M. Moland, Næs Jernverksmuseum.

MÅLGRUPPE: 5.-7. trinn MAKS ANTALL: 30 stk. TURNÉPERIODE: 15. mai-15. juni 2016 VARIGHET: 2 timer (skole)/2½ timer (Næs) TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Projektor og lerret, har med egen PC. Trenger ca. 30 min. til forberedeleser. Elevene kan ikke bruke klasserommet i denne tiden STED: På skolen eller Næs Jernverksmuseum. Skolene må selv organisere og dekke utgifter til transport.

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Foto: Næs Jernverksmuseum


33

DA ARNE VAR BARN VAR DET KRIG

STIFTELSEN ARKIVET Arne var barn under krigen, og deler sin historie med elever som er barn i dag. Elevene blir kjent med begrepet krig, konsekvenser av krig, og hvor det er krig i verden i dag. De får også høre historien om da Norge ble en del av andre verdenskrig for 70 år siden. De får presentert bildet av en liten gutt på 9 år som levde i Kristiansand under andre verdenskrig. Arne Eilertsen (83) forteller om hvordan det var å være barn under krigen, og om når han og familien måtte flykte ut av Kristiansand den 9. april 1940. Andre del av opplegget fokuserer på hvilken betydning vennskap og fred har, og elevene får kreative oppgaver knyttet til dette emnet.

MÅLGRUPPE: 5.-6. trinn MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015/vår 2016 VARIGHET: 90 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: opprigg 10 min. STED: På skolen. Klasserom eller lignende med smartboard

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

Foto: Privat

OLDEMOR OLGAS KNAPPESKRIN

VITENSENTERET Dette undervisningsprogrammet er taktilt og nært. Det eksperimenterer med tall, mengder, former, mønster, sortering, samt partelling og tiervenner. Opplegget er lagt opp slik at barna skal være aktivt deltakende, og de vil få flere praktiske oppgaver. Det er forankret i læreplanen der målet med tilbudet er å skape en bevissthet i å se mønstre og struktur i omgivelsene rundt seg.

MÅLGRUPPE: 1.-2. trinn MAKS ANTALL: 15 elever per gruppe TURNÉPERIODE: Høst 2015/vår 2016 VARIGHET: 90 min. STED: På skolen

Formidles av Tina Jeanette Meland fra Vitensenteret.

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Foto: Vitensenteret


34


35

INFORMASJON TIL DE VIDEREGÅENDE SKOLENE DKS Kulturmenyen er navnet på Den kulturelle skolesekken for de videregående skolene i Aust-Agder. Dette er et tilbud om profesjonell kunst og kultur av høy kunstnerisk kvalitet til elever i videregående opplæring. I tillegg til ordningen med søknad en gang i året, vil skolene få løpende tilbud per epost med korte søknadsfrister under ordningen Plutselig kunst. Samarbeidet mellom DKS administrasjonen og skolene foregår først og fremst gjennom kulturkontakten. Alle skolene skal ha en kulturkontakt og hovedoppgaven går ut på å være et bindeledd inn til skolens øvrige lærere og ledelse. Er du ny kulturkontakt og vet ikke helt hva dette innebærer? Les mer om det på våre nettsider eller ta kontakt med oss! Det er viktig at katalogen er tilgjengelig for hele personalet på skolen og at spesielt pedagogisk personale deltar i søknadsprosessen, slik at man kan vurdere ut fra faglige planer hva som vil passe best for eget trinn. Kunst og kultur er viktige byggeklosser i hele grunnopplæringen. Til en del av tilbudene har vi valgt ut enkelte læringsmål fra læreplanene. Dette er et forsøk på å synliggjøre og inspirere til hvordan tilbudet kan brukes inn i undervisningen. Flere tips for koblinger mellom det enkelte kulturtilbud og fagplanenes lærings- og kompetansemål finnes på våre nettsider.

NB! Turnéplaner for høstsemesteret 2015 vil være tilgjengelige på våre nettsider ved skolestart. Turnéplaner for vårsemesteret vil være tilgjengelig i løpet av november. Kulturkontakten sjekker at datoer og tidspunkt passer. Endringer i turnéplaner skal sendes til oss så fort som mulig, og endelig turnéplan skal deretter godkjennes av skolen. Husk å bruke nettsidene gjennom hele året, for å dobbeltsjekke at all informasjon på turnéplanene stemmer! All informasjon om turnéplaner sendes nå til kulturkontaktens og rektors epost og ikke per post – husk derfor å informere oss ved endringer i e-postadresser.

KULTURMENYEN • Gratis tilbud • Skolen må bestille og betale eventuell busstransport • Tilbudene søkes på via skjema på www.aabk.no • Søknadsfrist 10. mai • Turnéplaner godkjennes av kulturkontakt og rektor • Avlysning på kort varsel kan medføre kostnader for skolen

Etter godkjenning av turnéplaner bør større endringer være godt begrunnet. Avlysning på kort varsel eller manglende oppmøte vil kunne medføre kostnader for skolen. Ønsker dere mer informasjon, bruk nettsidene våre: www.aabk.no eller ta kontakt med oss. Forsyn dere av DKS Kulturmenyen – GOD FORNØYELSE!

ekken stimulerer "Den kulturelle skoles hvor profesjonelle til et løft i hverdagen e på hjemmeven ele ter mø kunstnere skape magiske kan e bane. Disse møten elevene til å strekke ere pir ins og k blik øye n kreative utvikling." seg litt lengre i sin ege øm Kultursjef Per Norstr


36

UNDERART - HYLLEST TIL EN KRASJLANDING

CIRKUS CIRKÖR Et krasj. Et rystende og styrtende krasj som kunne vært slutten. Isteden blir det en ny start og en vei fremover. Underart er en hyllest til det som hender etter en krasjlanding. Til det som hender takket være en krasjlanding. En står i ruinene av sine høye ambisjoner og målsettinger. En forsøker instinktivt å gjenskape de. Etter år med slit kommer den rystende innsikten som viser at en har bygget noe helt annet. Først da innser en at en ikke lenger er den samme. Oppgittheten. Angeren over at en ikke laget en monteringsanvisning når en hadde muligheten. Og deretter bifallet og utprøvingen av det nye. Sju artister blander balanseakter, akrobatikk og intensive kaffepauser med spesialskrevet livemusikk. Inspirert av sine egne og hverandres krasjlandinger, finner artistene nye og uventede måter å utforske det mislykkede på. Underart handler om hendelser som settes i bevegelse ved et krasj, og om kreftene som bringer en videre etterpå. Underart er ganske enkelt en oppriktig hyllest til det å krasjlande. Og til det vanvittig vakre i å komme tilbake. Olle Strandberg har bakgrunn som akrobat og sjonglør. I desember 2005 brakk han nakken i en trippelsalto og ble lam fra halsen og ned. Olles nye forestilling er basert på hans egen historie, men er ingen eksakt iscenesetting av et hendelsesforløp. I dag er Olle helt restituert og har arbeidet som regissør og kunstnerisk prosjektleder ved Circus Cirkör siden 2011. Hans skaperverk har sin kjerne i sirkusets møte med musikk og dans, der hardt fysisk arbeide skifter med intensive pauser som gir rom for det uforutsigbare. Olle var også regissør og initiativtager til Circus Circörs verdenssuksess Undermän. Forestillingen turnerte i mer enn 1,5 år i Sverige, Norden forøvrig og Europa, samt i Sør-Amerika og Canada, bl.a. på Montreal Complètement Cirque, Roundhouse i London og Polo Circo i Buenos Aires.

Foto: Mats Bäcker

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL: Arendal kulturhus (700) TURNÉPERIODE: Oktober 2015 VARIGHET: 1 t. 30 min. ekskl. pause STED: Arendal kulturhus FORBEREDELSER: Skolene bestiller og betaler selv for transport

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål etter læreplan for drama og samfunn Norsk: Kompetansemål etter 10. årstrinn innen muntlig kommunikasjon: lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film […]


37

HANNA OG HEINZ

NIE (NEW INTERNATIONAL ENCOUNTER) Forestillingen er laget med utgangspunkt i historien om Hanna Mothes, en ung norsk kvinne som giftet seg med en tysk soldat under andre verdenskrig. Etter krigen ble hun som tusenvis av andre norske kvinner i samme situasjon sendt ut av landet med tvang, og fratatt sitt norske statsborgerskap. Med utgangspunkt i denne sanne historien har NIE laget en forestilling fylt av musikk, humor og livskraft. Dette er en fortelling om overlevelse, kjærlighet, tap av identitet og håp. Om hvordan menneskets identitet påvirkes når man ikke kan besøke det geografiske område denne identiteten er knyttet til. Det er også en forestilling om det å kjempe for rettferdighet, og om hvor mye det er verdt å tåle for den ene og store kjærligheten. Det finnes ingen land i Europa som straffet sine krigsbruder så hardt som Norge. Historien om Hanna og Heinz, er historien om en kvinne som aldri ga opp fordi hun var født i Norge, og derfor mente hun hadde rett til å komme hjem. Det tok nesten 60 år. Hennes store kjærlighet var død, og man kunne reise som man ville uten pass i hele Europa før hun kunne få tilbake sitt norske pass. NIE (New International Encounter) er et internasjonalt scenekunstkompani med utøvere fra 11 land. Kjernevirksomheten er å produsere forestillinger for publikum i alle aldre, som vi møter på ulike arenaer fra gymsaler, festivaler og teatre rundt i Norge og Europa til kommersielle teatre på Broadway. NIE vant Gullsekken i 2011 og ble nominert igjen i 2014 for sin forestilling Minnenes Museum. PRODUSENT Iva Moberg, NIE.

Foto: NIE

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL: 100 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 45 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Blending av lokalet nødvendig. Utøvere kan være behjelpelig med det. Scenegulvet bør være minimum 5x5m STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål Norsk: VG1: studieforberedende utdanning VG2: yrkesfaglig utdanning, Muntlig kommunikasjon VG3: studieforberedende utdanning og Påbygging til generell studiekompetanse. Muntlig kommunikasjon Samfunnsfag: Utforskaren Individ, samfunn og kultur, Politikk og demokrati, Internasjonale forhold VG2: Historie Historieforståelse og metoder VG3: Historie Historieforståelse og metoder VG2 og VG3: Kommunikasjon og kultur. Programfag; språk samfunn og økonomi. Kommunikasjon og kultur 1. Kommunikasjonsteori Kommunikasjon og kultur 2. Tekst Kommunikasjon og kultur 3 Kultur- og kommunikasjonsteori Les utfyllende om dette på www.aabk.ksys.no


38

JAKTEN PÅ HUKOMMELSEN

WIND ØYVIND AAMOT Jakten på hukommelsen er en dokumentarfilm om Wind Øyvind Aamot, som i år 2000 i en alder av 27 år mistet mesteparten av sin hukommelse. Dette skjedde i Kina, der han reiste rundt alene, på leting etter en gruppe nomader med samme hårstil som han selv. Filmen tar opp personlige og samfunnsmessige sider av Winds liv i årene etter hukommelsestapet, og følger hans reise tilbake til Kina for å finne ut mer om hva som egentlig skjedde. Elevene får møte Wind, som beskriver prosessen det er å skape en dokumentarfilm og ulike virkemidler i filmskaping, med særlig vekt på, og med mangfoldige eksempler fra nettopp Jakten på hukommelsen. Temaet "identitet" er viktig, og blir drøftet grundig, både i menneskelig og filmatisk sammenheng. Elevene får høre om hvordan Wind føler at hans identitet på et vis har blitt gjenskapt etter hukommelsestapet, samtidig som de også hører om hvordan filmen ble klippet og satt sammen for å "gi" Wind det ønskede uttrykk utad, og sørge for at filmens stil og identitet ble som filmteamet og Wind ønsket. Formidles av Wind Øyvind Aamot, hovedkarakter i, og medregissør av kinodokumentaren Jakten på hukommelsen.

Foto: Wind Øyvind Aamot

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL: 500 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 VARIGHET: 90 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Komplett visningsutstyr med lyd for DVD. Mikrofon (håndholdt eller mygg) STED: Auditorium på skolen FORBEREDELSER: Se til at utstyr er klart og testet til visning

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål Psykologi: Hvilke typer hukommelse har vi? De ulike fasene i hukommelsesprosessen Hva har glemsel å si for læring? Medie- og informasjonskunnskap: Dokumentarfilmsjangeren og hvilke valg man gjør underveis i en slik film Kommunikasjon og kultur: Hva er identitet - hva er medfødt og hvordan formes identiteten? Hvem/hva er viktig for personlig identitet? Personlig identitet og gruppeidentitet Sammenhengen språk og kultur


39

MED RETT TIL Å KAPRE

OLE TELLEFSEN, KRISTIAN LANDMARK, CHRISTIAN WULFF I 1807 førte napoleonskrigene til hungersnød i Norge. Da ble nordmenn sjørøvere. Desperate menn utrustet småbåter med kanoner og dro ut for å kapre - med kongens tillatelse. Frem til 1814 kapret de 450 skip. Historien er forbausende ukjent i dag. Det er flere som kjenner Ibsens oppdiktede Terje Vigen, som rodde til Danmark etter korn. Faktum er at mange tusen nordmenn dro ut som kapere. Vellykkede kapringer ga stor rikdom. Men oddsene var dårlige, nesten halvparten mistet livet eller havnet i engelsk fangenskap. Kristiansand var på denne tiden Norges pirathovedstad, hele 300 skip ble brakt inn for priseretten som lå i byen. Dette var piratdomstolen som avgjorde om det kaprede skipet, samt innholdet, hadde forbindelse til fienden Storbritannia. Uten slike forbindelser fikk skipet i prinsippet seile videre, men i motsatt tilfelle ble det dømt som såkalt lovlig prise slik at tjuvgodset kunne auksjoneres bort - til kapernes berikelse. Filmen Med rett til å kapre er en dokumentarfilm som har blitt til over tre år, med storslagne dramatiseringer, flotte seilskuter og over 200 statister. Et stort antall fagpersoner fra inn- og utland er intervjuet. Filmen er forkortet og tilpasset skolevisninger. Det starter med at en av de tre filmskaperne gir en introduksjon om temaet og om produksjonen av filmen. Etter filmen legger vi opp til diskusjon, og det blir mulighet for å stille spørsmål. Formidles av Ole Tellefsen (Skuespiller, manusforfatter og regissør), Kristian Landmark (manusforfatter og regissør), Christian Wulff (Regissør og produsent). De tre rullerer på oppgaven, så kun én kommer til skolen.

Filmplakat: Med rett til å kapre

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL: 100 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 90 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Full blending. Standard visningsutstyr: lerret og projektor STED: I skolens auditorium

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål etter VG1, læreplan i historie Etter VG2 studieforberedende utdanningsprogram og VG3 påbygging til generell studiekompetanse. • Hovedområdet historieforståelse og metoder handler om hvordan mennesker tenker forskjellig om fortiden, og hvordan dette kommer til uttrykk i fortellinger og i historiske fram stillinger. Hovedområdet handler om hvordan historisk kunnskap blir bygd opp, forstått og vurdert • Hovedområdet samfunn og mennesker i tid omfatter sentrale historiske fenomener og prosesser og trekker linjer mellom fortid, nåtid og framtid. Ulike perspektiver ved fortiden står i fokus: maktforhold og politikk, sosiale og økonomiske forhold, kultur og tankeliv • I hovedområdet vektlegges kontinuitet og endring i utviklingen av samfunn, og mennesket som aktør i historiske prosesser, både som individ og i gruppe


40

HOLD FAST!

SAMUEL MASSIE Alle skal med, heter det i Norge. Men i møte med skolen, mistet Samuel Massie all glød og selvtillit. Dyslektikeren fikk stadig nye diagnoser, og tilværelsen skled ut med skulking og narkotika. Foredraget handler om mestring og menneskets evne til forandring. Det er en historie om hvordan en dyslektiker uten norskkarakterer kunne ende opp med å skrive bok. Samuels historie inspirerer til aldri å gi opp menneskene rundt oss. Samuel Massie er født i 1992. Han har skrevet bok om sin helt spesielle vei ut av tilværelsen som skoletaper til å bli tilbudt en plass på Jarle Andhøys sjebnesvangre Sydpolekspedisjon med Berserk.

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL PUBLIKUM: 100 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 90 min. TEKNISKE KRAV: Trenger projektor, lyd og lerret. Flipover/tavle. Blending. STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no

Foto: Spartacus forlag

PÅ HISTORISK GRUNN

AINA BASSO I alle sine bøker bruker Basso historisk kildemateriale og sine kunnskaper som historiker. I dette forfattermøtet vil hun snakke om romanene sine, men også om arbeidet med å skrive dem - og legge spesiell vekt på research og det historiske bakteppet romanene foregår i.

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL PUBLIKUM: 30 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: 45 min. STED: På skolen

Aina Basso kommer fra Giske og er utdannet historiker. Hun har en blogg der hun skriver engasjert om litteratur og det å være forfatter. Basso har vært nominert til både Brageprisen i åpen klasse og Nordisk Råds pris for beste barne- og ungdomsbok.

FRA LÆREPLANENE: Eksempler på kobling til læreplanmål til dette tilbudet finnes på www.aabk.ksys.no Foto: Tove K. Breistein


41

HVORFOR ER EN BOK DÅRLIG?

MARI NYMOEN NILSEN "En riktig kritiker skal vara ett permanent hygienisk problem för vanetänkande människor." (Horace Engdahl) Litteraturkritiker og forfatter Mari Nymoen Nilsen formidler prosessen bak vurderingen av en utgivelse. Hun gir elevene en innføring i begrepsapparatet og verktøyene som kan være nyttige å ta med seg i vurderingen av et verk, lære dem å tenke kritisk og begrunne det. Kritikken er like gammel som litteraturen selv, og litteraturkritikeren vil fokusere på hvorfor elevenes meninger er viktige i den offentlige samtalen om hva som er god litteratur. Kritikken kan gjøre akkurat det samme som en god bok kan gjøre: få deg til å tenke noe du på forhånd ikke trodde du skulle tenke. Litteraturkritiker besøker klassen to ganger. Den første gangen arbeider elevene med å tilegne seg en "verktøykasse" for litteraturkritikk. Elevene skal lese to bøker/tekster etter første besøk, og besøk nummer to vil være en workshop hvor elevene jobber med vurderinger og presenterer dem. Mari Nymoen Nilsen er litteraturviter og har vært anmelder i VG siden 2007. Høsten 2014 debuterte hun med diktsamlingen Dette er musikk. Hun er bosatt i Risør.

Foto: Juritzen Forlagene

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL PUBLIKUM: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 VARIGHET: To besøk à 90 min. STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE | Kompetansemål etter VG3 – studie-forberedende utdanningsprogram. Elevene skal kunne: Skriftlig kommunikasjon: lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid, skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster Språk, litteratur og kultur: tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster, bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster


42

LIV ELLER DØD

TERJE VIGEN FREMFØRT AV INGER-HELEN KILSTI Diktet Terje Vigen er det mange som kjenner godt. Henrik Ibsen skrev diktet for omtrent 150 år siden, og hendelsene i diktet ligger rundt to hundre år tilbake i tid. En tid der mennesker i Norge led under internasjonale konflikter, og fattigdom og sult var en del av hverdagen. Diktet har hatt stor betydning i nasjonsbyggingen: Den norske los, altså Norge, er stormaktene moralsk overlegen.

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL PUBLIKUM: 60 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 VARIGHET: 45 min. STED: På skolen

I dag er det ikke vi, men mennesker fra andre himmelstrøk enn våre som legger ut på farefulle reiser for å berge seg og sin familie. Er det disse menneskene som er vår tids Terje Vigen-er? Muligens har vi i Norge i 2015 lite til felles med helten og ligner kanskje mer den engelske offiseren enn vi liker å tenke på? Forestillingen setter fokus på litteratur og dikt som en viktig stemme i dagens samfunnsdebatt. Diktet leses i sin helhet, og aktualiserer Ibsens diktning ved å plassere diktet i en kontekst som de fleste kjenner igjen fra dagens nyhetsbilde. Inger-Helen Kilsti har en bred internasjonal skuespillerutdannelse, og teaterteoretisk utdanning fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Agder. Hun har vært skuespiller i klovneteateret KiSaCo og turnert i Europa, og opptrådt i Amerika og Russland. Hun har erfaring som skuespiller og manusutvikler og har utviklet flere forestillinger for ulike målgrupper og turnert med disse i Den kulturelle skolesekken i Aust-Agder. Produksjonen er utviklet med støtte fra Norsk Forfattersentrum, Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Foto: Kristin Heier

FRA LÆREPLANENE | Norsk Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram Eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon: lytte til, vurdere og gi veiledende tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner Skriftlig kommunikasjon: lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer Språk, litteratur og kultur: beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av 1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg samtidstekster


43

ABRAHAM I BIBELEN OG I KORANEN

PER JOSTEIN AARSAND OG MEHDA ZOLFAQARI "Jeg gidder ikke å høre om han Abraham! For jeg har vært på Vestbredden der Abraham er gravlagt og sett all den dritten som foregår der på grunn av ham!", sier en bekjent av Per Jostein. "Ser du de jødene der? De tror at dette landet er deres fordi Gud ga det til deres profet Ibrahim. Men Ibrahim er min profet!", forteller en palestinsk gutt som Mehda møter på Vestbredden. Slik innleder fortellerne Per Jostein og Mehda fortellingen om Abraham, en fortelling som er kilden til vår jødisk/kristne og muslimske fellesarv. Den er spekket av dramatikk og sterke følelser: sjalusi og lojalitet, opprør og underkastelse, kall og ofring. I denne forestillingen blir den bibelske fortellingen speilet mot den koranske versjonen. Samtidig drar de to fortellerne inn lignelser fra nåtid og fra egne erfaringer. Ved å gjøre dette, utforsker de en av de mest sentrale fortellingene som har bundet tre verdensreligioner sammen, men som samtidig har vært kilden til splittelse, konflikt og krig. Etter fortellingen samtaler fortellerne med elevene om dagsaktuelle tema i tilknytning til forestillingen. Per Jostein Aarsand og Mehda Zolfaqari er begge profesjonelle fortellere med henholdsvis kristen og muslimsk bakgrunn.

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL PUBLIKUM: 90 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015 VARIGHET: 40 min. inkl. samtale med elevene TEKNISKE KRAV: Scenegolv 3X3 meter, to stoler STED: På skolen

FRA LÆREPLANENE | Samfunnsfag Kompetansemål etter VG1/VG2 Individ, samfunn og kultur: • definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid • diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar • drøfte årsaker til at fordommar, rasisme og diskriminering oppstår og kva tiltak som kan motverke dette Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram: Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer. Historiebevissthet gir grunnlag for refleksjon over egne verdivalg.

Foto: Roger Hennum/Drammen Sacred Music Festival


44

HVEM ER JEG?

PORTRETTKUNST FRA SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU Sørlandets Kunstmuseum ønsker med denne vandreutstillingen å se nærmere på portrettgenren, en genre som med økende grad av selveksponering via mobilkameraer og sosiale medier er mer aktuell enn på lenge. Kunstnere har opp igjennom historien jobbet med portretter på ulike måter og gjort genren til en mangslungen reise i fremstillingen av enkeltpersoner. I utstillingen vil SKMU trekke opp noen linjer og peke på noen retninger innen portrettkunsten fra offisielle portretter, kunstnerportretter og realistiske portretter, til selvportretter og indre sjelelig gransking, til portretter der kunstnere er mer opptatt av symbolikk, abstraksjoner, form og farger. Utstillingen viser verk fra SKMUs samling av blant andre Edvard Munch, Dagfin Kjølsrud, Henrik Lund, Erik Werenskiold, Edvard Vigebo, Jon Løvøen, Mette Tronvoll, Torbjørn Rødland m.fl. Formidler fra Sørlandets Kunstmuseum. PRODUSENT Sørlandets Kunstmuseum

Jon Løvøen I, Nude Series, 2005

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015/vår 2016 VARIGHET: 50 min. TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Turnerer gallerier STED: Visningssteder: Kuben (Aust-Agder museum og arkiv), Lillesand kunstforening, Grimstad kunstforening, Risør kunstforening, Setesdalsmuseet FORBEREDELSER: Skolene må selv organisere og betale for transport til visningsstedene FRA LÆREPLANENE | Fra Læringsplakaten: • stimulere elevane og lærlingane/ lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokrati forståing og demokratisk deltaking Kompetansemål for VGO: • setje kunstverk inn i ein samfunnsmessig og idéhistorisk samanheng • gjere greie for særtrekk, problem stillingar og verkemiddel i kunsthistoriske retningar, frå realismen og framover • vurdere utstillingar og nettbaserte kunstpresentasjonar


45

TRYNET DITT

3,14 Hvem er vi? Hva er det som kjennetegner oss? Hvordan ser vi på andre? Hvem er de andre? Vi lever i et mangfoldig samfunn der mange av oss har ulike sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunner, ulike interesser, evner osv. Med dette som utgangspunkt, i tillegg til dagens muligheter til å iscenesette oss selv i sosiale medier, blir spørsmål om identitet kanskje enda mer aktuelle. Identitet er det som forener oss med andre og samtidig det som skiller oss fra andre, både fra andre grupper og fra andre mennesker, det som gjør oss unike. De fleste av oss begynner å prøve å definere hvem vi er og skape oss en liten plass i verden allerede i ganske tidlig alder. Det er slett ikke uvanlig å være opptatt av å passe inn, være som de andre, ha de samme lekene eller sparke fotball som de fleste. Og sånn sett blir de som er likest det rådende idealet de mest vellykkede. Men ikke alle av oss kan passe like godt inn, for noen har store tenner, andre klarer ikke å skille høyre og venstre, noen er brune, noen jenter liker andre jenter, noen familer har dårlig råd, andre tror på flere guder, eller ingen gud eller en annen gud. Hvordan kan vi gi rom til de som er annerledes enn oss selv? Hvordan kan vi innse at verden hadde vært ganske kjedelig hvis alt var likt, alle husene var hvite, alle bilene var svarte, all musikk var popmusikk? PRODUSENT 3,14 er i nordisk sammenheng banebrytende i sitt målrettede arbeid med internasjonal samtidskunst som overskrider den euroamerikanske kunstscenen. Vi har i 25 år tilbudt møter med verdensomspennende kunst der det globale skaper dynamikk i den lokale identiteten. Utstillingene stimulerer til dialog og refleksjon rundt aktuelle og komplekse aspekter ved dagens internasjonale samfunn. Ved å utforske og presentere samtiden satser 3,14 på å kunne se mulige retninger for fremtiden. Formidles av Adriana Alves og Eva Ljosvoll.

Snake av Cajsa von Zeipel, Bergen 2013

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL: 30 elever TURNÉPERIODE: Vår 2016 VARIGHET: Alt. 1: 45-60 min. uten workshop. Alt. 2: 135 min. + pauser med workshop. Skolen presiserer ønsket lengde på søknadskjema TEKNISKE/PRAKTISKE KRAV: Trenger 2 rom – et klasserom for visning, formidling og gruppearbeid og et rom for å rigge fotostudio. Min. 5 stikkontakter STED: På skolen FRA LÆREPLANENE | Fra Læringsplakaten: stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking Kompetansemål etter VGO: • definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid • kjenne att formspråk, symbol og material bruk i kunst, bilete og formuttrykk frå ulike kulturar i vår tid • vurdere bruk av bilete, grafikk, foto, film og moderne visuelle medium i eit samfunnsperspektiv


46

FENOMENET NORDLYS

VITENSENTERET SØRLANDET Dette undervisningsprogrammet vil belyse både mytene og ikke minst vitenskapen rundt nordlys og Kristian Birkelands forskning på dette feltet. Programmet tar dere med på en historisk og vitenskapelig reise i fenomenet nordlys. I Vitensenteret Sørlandets 3D-astroamfi, ser vi nærmere på nordlyset og hvorfor dette fenomenet oppstår. Vi ser på jordas magnetfelt på sola og hvorfor sola er sentral i forhold til nordlyset. I forbindelse med nordlyset vil som nevnt Kristian Birkeland være en naturlig del av denne økten. Hans forskning og tilknytning til Sørlandet og samarbeid med Sam Eyde, vil være en sentral del av undervisningen. Vi reiser problemstillinger som: Hva gikk galt, og hva kom det ut av vitenskapelige eksperimenter som slo feil?

Foto: Vitensenteret Sørlandet

MÅLGRUPPE: VGS MAKS ANTALL: 50 elever TURNÉPERIODE: Høst 2015/vår 2016 VARIGHET: 45 min. STED: På Vitensenteret i Arendal. FORBEREDELSER: Skolene må selv organisere og betale for transport

LÆREPLANENE | VG1, Studieforberedende Kompetansemål i naturfag • bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypoteser


47

LEDER Linda Sætra telefon: 37 01 76 90 e-post: linda@aabk.no TURNÉLEGGER Ann-Kristin Bilstad telefon: 37 01 76 82 mobil: 488 99 703 e-post: ann-kristin@aabk.no PRODUSENT OG FAGKONSULENT FOR SCENEKUNST OG FILM Tonje Eikrem Jacobsen telefon: 37 01 76 83 e-post: tonje@aabk.no RIKSKONSERTENE I AUST-AGDER MUSIKKSPRODUSENT Ola Sundström telefon: 37 01 76 89 e-post: ola@aabk.no PRODUSENT OG FAGKONSULENT FOR LITTERATUR Hege Solli telefon: 37 01 76 88 e-post: hege@aabk.no PRODUSENT OG FAGKONSULENT FOR VISUELL KUNST Stina Arstad telefon: 37 01 76 81 e-post: stina@aabk.no FAGKONSULENT FOR KULTURARV Elen Lauvhjell telefon: 37 01 79 20 mobil: 415 17 600 e-post: elen.lauvhjell@aaks.no


| 0016

AUST-AGDER BIBLIOTEK OG KULTURFORMIDLING Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1, 4838 Arendal Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Telefon: 37 01 76 80 E-post: post@aabk.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.