Helse og omsorg

HELSE OG OMSORG Voss kommune 1

Redaktør Radina Trengereid Redaksjonsgruppe Liv Myklebust, Elin Øvstedal, Mette Marit Stark, Gullborg O. Rekve og Berit Kleppe Bidrag frå avdelingane Ranveig Møen Thorseth, Anne-Grete Haugen, Anna Gjeraker, Hilde Hordnes, Rigmor Pettersen Onarheim, Ruth Døskeland Thaule, Toril Hunnålvatn, Trine Kvarekvål, Solveig Uppsata Rene, Helga Øvstedal, Hanne Tombre, Anne-Mette Turøy, Liv Kolskår, Trude Dale, Hilde Hordnes, Toril Dugstad, Randi Vinnem Hellesnes, Liv Himle Fjose og Nils Helge F. Kvamme Ei særleg takk til Anne Synnøve Skotoff, Solveig Tveit, Eline Moen, Hildegunn Oppedal, brukarar ved Oasen, Johannes Martin Thorsen, borna på avlastinga, Mona Anett Fenne, Marit Kløve, Arvid Sandnes og alle tilsette som har delteke på bilete og elles hjelpt med brosjyren.

Tekstredigering Egil Olsvold og PCG Reklamebyrå Foto Francisco Munoz Ide, konsept, design og produksjon PCG Reklamebyrå Ansvarlig utgjevar Voss kommune, ved Kommunalavdeling helse og omsorg Papir Omslag: Highland 190 gram Innmat: Highland 120 gram Distrubusjon Brosjyra er distribuert med Posten Bring

24

1

2

Ø ILJ

M E R KE T

Trykksak

69

9

M

Opplag 6500 Trykk Bodoni

Voss helse og omsorg Side Side Side Side Side Side

4-5 Oversiktskart 6-7 Helsing frå kommunalsjefen, Dette er Voss helse og omsorg 8-11 Tildelingskontoret - Ein heilt vanleg dag, Koordinerande eining, Tildelingsprosessen 12-13 Personal og fellesfunksjonar - Ein attraktiv arbeidsplass, Godt arbeidsmiljø 14-15 Økonomi - Kvalitet i fokus, Utnytting av ressursane våre 16-17 Organisasjonskart

Helseavdelinga Side 18-19 Side 20-21

Helse heile året, Hjelp utanom kontortid Folkehelse, Miljøretta helsevern, Smittevern, Finn din fastlege

Avdeling for førebygging og rehabilitering Side 22-23 Side 24-25

Hagahaugen, Stor helsegevinst for alle Kvardagsrehabilitering, Eit tverrfagleg team til disposisjon, Tips i kvardagen

Avdeling for menneske med nedsett funksjonsevne Side 26-27 Side 28-29

Livskvalitet i kvardagen, Å forma sin eiga kvardag Aktivitetstilbod, Intervju

Avdeling for rus og psykiatriteneste Side 30-31 Du er ikkje åleina, Historier om rus og alkoholmisbruk Side 32 Kompetanse og tilbod Side 33 Intervju med brukar og med tilsett

NAV Voss Side 34 Side 35

Kven er me og kva kan me tilby, Brukardeltaking og forventningar Kontaktinformasjon og opningstider

Område aust, vest og nord Side Side Side Side

36 Område Aust - fagerik og funksjonell, Heimebaserte tenester 38-39 Område Vest - Velferdstilbod ved Voss sjukeheim, intervju 40-41 Område Nord - Vakker og naturnær, Eldre på institusjon, Områdeaktivisering i kvardagen 42-43 KONTAKTINFORMASJON

3

4

5

Kjære innbyggjarar i Voss kommune!

Eg er stolt over å leia Kommunalavdeling helse og omsorg i Voss kommune – ei avdeling som mange av kommunen sine innbyggjarar før eller seinare kjem i kontakt med, anten som brukarar eller pårørande.

Kommunalavdelinga er arbeidsplass for omlag 600 tilsette som har mange spanande arbeidsoppgåver. Me har fokus på at dei som jobbar hjå oss skal få utvikla seg innan sitt fagfelt. Det vert på beste måte lagt til rette for at dei tilsette får brukt sine evner til omsorg i møtet med brukarane.

Det skjer noko i møte mellom menneske Tryggleik, tillit og nærleik vert utvikla i møte mellom menneske. Til daglig snakkar eg med takknemlege brukarar av ulike helse- og omsorgstenester med særeigne utfordringar og behov. Nokre av dei gjev på ein fin måte uttrykk for kva som kunne vore annleis. Ofte møter eg og pårørande som vil være med å bidra til ein betre kvardag for sine næraste. Pårørande kan vera usikre på tilstanden til sine næraste, og si eiga rolle. Møta og samtalane med dei pårørande, har gjeve meg auka forståing for brukarperspektivet i tenestene. Desse samtalane er på ein naturlig måte med i utviklinga av dei framtidige helse- og omsorgstenestene. Inntrykka frå mange av desse møta har og gjeve meg indikasjonar på at fleire veit for lite om innhaldet og kvaliteten på helse- og omsorgstenestene i Voss.

No satsar me meir på informasjon og haldningsarbeid Kommunalavdeling helse og omsorg ynskjer å bidra til bedre helse og livskvalitet for innbyggjarane i Voss. Me ynskjer å utvikla og styrkja dei ulike helse- og omsorgstilboda kommunen gjev. Det er viktig for oss å formidla naudsynt informasjon om tenesteinnhald og vilkår for tildeling, og oppfylla ynskje og forventningar til tenesteytar, brukarar og pårørande. Me har difor starta eit kommunikasjons- og haldningsarbeid som skal vera med på å skapa felles forståing for arbeidet vårt, og bidra til tryggleik blant innbyggjarane på Voss i møte med våre tenesteytarar.

Eg vil med denne brosjyren gje deg, anten du er brukar, pårørande eller medarbeidar, eit varmt handtrykk, og ynskjer deg velkomen til vårt fyrste ”bli kjent” møte!

Med venleg helsing

Radina Trengereid Kommunalsjef helse og omsorg

6

“ Me skal

levera tenester av god kvalitet gjennom kompetente medarbeidarar og brukardeltaking.”

DETTE ER VOSS HELSE OG OMSORG Kommunalavdeling helse og omsorg i Voss kommune er i ein periode med spanande utvikling.

Kommunalavdelinga si målsetting er å levera tenester av god kvalitet gjennom kompetente medarbeidarar.

Brukardeltaking er retningsgivande for dette arbeidet.

Utviklingstrendar Veksten i omsorgstenestene har vore stor, fordelt på ulike område. Fleire eldre forventar å bu i eigen heim så lenge som mogeleg.

Mange eldre over 80 år har behov for institusjonsbaserte tenester, og fleire utviklar demens. Ein aukande del av bebuarane på sjukeheim har mental svikt, ofte i kombinasjon med eit kroppsleg sjukdomsbilete.

Heilskaplege tenester på tvers av tenesteområde Me opplever og ein auke i talet på unge med komplekse problem som treng ulike former for helse- og omsorgstenester. Mange tenestemottakarar har samansette behov som har det til felles at ingen av dei sjølvstendige avdelingane kan yta behandling og omsorg aleine. Me satsar difor på å utvikla heilskaplege tenester som er lett tilgjengelege, individuelt tilpassa, koordinerte og samanhengande. Samhandlingsreforma har som eit delmål å leggja til rette for koordinerte tenester tilpassa brukarane.

Tidleg innsats og tverrfaglig samarbeid Dei siste åra har det og vore ein auke i brukarar med psykiske lidingar. Det kan vera utfordrande å stetta trongen for tenester til nokre av desse.

Tidleg innsats og tverrfagleg samarbeid kan vera med på å hindra utvikling av meir alvorlege psykiske lidingar. Ein annan viktig faktor er å gi støtte og avlastning til familiar som har unge med psykiske vanskar eller nedsett funksjonsevne.

Kommunen ynskjer å bidra til å styrkja foreldra si omsorgsevne for både unge med psykiske vanskar og unge med nedsett funksjonsevne.

Brukartilpassa tenester i skjeringspunktet mellom samordna og spesialiserte einingar Kommunalavdelinga sin ambisjon er å ta vare på brukarane sine behov på best mogeleg vis og møta dei ulike utviklingstrendane i lokalsamfunnet vårt. Av den grunn er heime- og institusjonsbaserte tenester for eldre samordna, og delt på tre geografiske område; Aust, Vest og Nord.

Avdelingane for førebygging og rehabilitering, menneske med nedsett funksjonsevne samt rus og psykiatri tilbyr spesialiserte og brukertilpassa tenester for relativt store brukargrupper.

Helseavdelinga har fleire funksjonar. I tillegg til å driva med pasientrelatert arbeid er den ein pådrivar og bidragsytar til folkehelsearbeidet i kommunen. Innbyg gjarane i kommunen vil også møta Helseavdelinga i det førebyggjande helsearbeidet.

Meir kontakt med næringslivet Samarbeidet mellom NAV-stat og NAV-kommune la grunnlaget for ei ny samordna avdeling som har bidrege aktivt til at fleire får høve til å vera i arbeid og delta meir aktivt i samfunnet.

Kommunalavdeling helse og omsorg har som ambisjon å møta brukarane innan alle fagområde på ein god måte.

7

Liste over tilbod • Tryggleiksalarm • Utkøyring av mat • TT-kort • Brukarstyrt personleg assistanse • • Personleg assistanse – praktisk bistand, opplæring og støttekontakt

• Kvardagsrehabilitering •

• Helsetenester i heimen, til dømes heimesjukepleie • Rus og psykisk helsearbeid • Dagtilbod • • Avlastning •

Tryggleiksplass •

Omsorgsløn (yting) •

Korttidsopphald i institusjon •

• Langtidsopphald i institusjon • Omsorgsbustad •

Ein heilt vanleg dag Ingen dagar er like og det er aldri kjedeleg på Tildelingskontoret. Me har travle dagar med mange oppgåver som skal løysast rett i forhold til reglar og korte tidsfristar. No har kontoret fått nytt namn og det skal innarbeidast for både oss og innbyggjarane - Tildelingskontoret.

Dei finaste dagane er når me møter brukarar av tenester eller er i direkte kontakt med søkjar, pårørande eller fagmiljø i helsevesenet. Me veit at det er mykje arbeid bak ein søknad om hjelp til omsorg og andre tenester. I somme høve kan det kjennast vanskeleg å vita korleis ein skal skriva søknaden og kva type dokumentasjon som skal leggjast ved. Det er difor med glede me hjelper til med dette. Ikkje nøl med å ta kontakt.

Møter mellom menneske Ein heilt vanleg dag på jobb – den er vanskeleg å skildra, sidan alle dagar er forskjellege. Fellestrekka er likevel gode kollegaer, humør og møter med menneska rundt oss. Til dagleg handlar jobben vår om å kontrollera at all informasjon er komen med i ein søknad, ringja og etterlysa det som manglar og kontakt med andre fagmiljø. Søkjaren er i fokus i alt arbeid me gjer.

Individuell vurdering Telefonen er ein viktig reiskap kvar einaste dag. Me gjer avtalar om heimebesøk, møter på Tildelinskontoret med søkjar, pårørande og fagfolk.

For oss er det viktig at søkjar vert høyrt og at dei er trygge på at dei får ei

8

individuell, tverrfaglig og rettferdig vurdering av behova.

Alle hjå oss har teieplikt.

Tildelingskriteria Målet vårt er å tildela rett hjelp til rett tid på rett stad.

Me ynskjer å stø opp om den einskilde sine ressursar og meistringsevne til å møta dagleglivet sine utfordringar, både i og utanfor heimen. Tildeling av tenester skal skje i tråd med BEON - prinsippet og innafor tildelte økonomiske rammer. Fokuset er brukar si deltaking i utføring av tenestetilbodet, anten det er dagleg stell, aktivitetar, pleie eller anna.

Vedtak og klagerett Alle vedtak har ei grunngjeving for den hjelpa ein får tildelt og kor mykje hjelp ein får. Det hender og at vedtaka me gjer inneheld mindre hjelp enn det vert søkt om. Uansett, så kan søkjar klaga på vedtak eller vedtak om avslag på søknad. Den tilbakemeldinga søkjar får skal alltid innehalda informasjon om korleis ein går fram når ein vil klaga på eit vedtak. For meir informasjon sjå Tildelingskriterier for helseog omsorgstjenestene i Voss kommune som er på våre nettsider.

TILDELINGSKONTOR Koordinerande eining

KREFTKOORDINATOR

Brukarar med eit omfattande tenestebehov har krav på ein individuell plan og eit samordna tenestetilbod. Dette ansvaret ligg hjå vår koordinerande eining som også er ein del av Tildelingskontoret.

Kommunen har eit særskilt tilbod til kreftpasientar og deira pårørande.

Den koordinerande eininga har ansar for • • •

å bidra til samarbeid på tvers av fag, etatar og helseføretak å vurdera og handsama saker som gjeld rehabilitering og individuelle planar å ha oversyn over tilbodet innan rehabilitering og spesialisthelsetenesta

I tillegg har den koordinerande eininga alt overordna ansvar for dei individuelle planane som gjeld brukarar med eit omfattande tenestebehov heilt frå søknadsprosessen til koordinering av tilbodet: Søknad, oppnemning av koordinator, rettleiing frå koordinator, oversyn over alle individuelle planar og kontakt med koordinatorar.

- Tilbod til alle kreftpasientar

Tilbodet er lett tilgjengeleg og krev ikkje søknad eller vedtak om andre kommunale tenester. Målet er at den einskilde skal meistra utfordringane i kvardagen i størst mogeleg grad og sjølv ha kontroll og ansvar for eige liv.

Kreftkoordinatoren • • • • •

hjelp med å koordinera tilbodet til kreftpasientar kan kontaktast direkte av pasient og pårørande har oversyn over relevant tilbod og tenester i kommunen kan gje støtte til kreftpasientar og pårørande kan gje råd om lindring av plagsame symptom 9

m nding o Henve

å skriva hjelp til

søknad

2

om

1

ns Perso søkjer

Person med fullmakt

Hjelp til å søkja?

TILDELING

5

7 KLAGE

1 • • • • •

10

Å SKRIVA SØKNAD: Den som skal motta tenesta Dersom personen ikkje kan skriva sjølv, laga ei fullmakt til ein som kan skriva Andre som kan skriva søknad Den det vert søkt for skal ha rett til å uttala seg om han/ho klarar dette.

Medisinske opplysningar frå lækjar /sjukehus må leggjast ved søknad

2

REGISTRERING AV SØKNAD

3 • •

SAKSHANDSAMAR Sakshandsaming skal normalt ta 3 veker Søknad vert kontrollert for at all informasjon er med i søknad Melding til søkjar om pårekna tid for sakshandsaming før vedtak vert gjort

•

Hje lp m ed å

TILDELINGSPROSESSEN

skr iva sø kn ad

3

Fagkonsulent

Forskrifter M

Ø

TE

R

TEL

EFO

NSA

MT

ALA

Fagmiljø

R

HEIMEBESØK

4

INDIVIDUELL VURDERING

4

INDIVIDUELL VURDERING

6

VEDTAK om hjelp eller vedtak om avslag

• • • • • •

Utgreiing om kva som er det rette tenestetilbodet Møter på Tildelingskontoret Telefonsamtale med søkjar Heimebesøk Opplysningar frå fagmiljø Lovar og reglar som kommunen er underlagt

• • • •

Alle vedtak gjeld for ein periode Skildrar kva hjelp og kor mykje Vilkår for evt betaling Dersom vilkåra for hjelp vert endra, pliktar ein å gje beskjed: Til Søkjar, pårørande eller dei som utfører tenesta

5

TILDELING

7

KLAGE

• •

BEON-prinsippet: Beste effektive omsorgsnivå Tildelingskriterier

• •

Dersom vedtak om avslag, har søkjar rett til å klage Dersom vedtak om mindre hjelp enn det vart søkt om, rett til å klage 11

Ein attraktiv arbeidsplass Kommunalavdelinga er den største arbeidsplassen i kommunen med 417 årsverk og 600 tilsette. Utdanningsnivået er høgt og mange har spesialisering eller er i gang med dette innan sine fagfelt.

Avdelinga har i fleire år hatt fokus på å auka stillingsbrøken for dei som ynskjer høgare stilling, redusera arbeidsrelatert sjukdom og leggja til rette turnusar og arbeidstid for den einskilde. Målet er å finna den beste løysinga for arbeidstakar og arbeidsgjevar.

Me er difor stolt av å seia at Kommunalavdeling helse og omsorg er ein trygg og god arbeidsplass.

Meir kompetanse og høgare utdanning Personalavdelinga har satsa på kompetanseheving, rekruttering og desentralisert sjukepleiarutdanning i samarbeid med Høgskulen i Bergen. Fleire av dei tilsette

i helse og omsorg tek meir utdanning i vaksen alder, og mange av våre einingar tek imot lærlingar innan helsefag. Me held kurs for nytilsette og vikarar, og alle får ein individuell opplæringsplan.

Trivsel og kvalitet Engasjerte, fleksible og flinke tilsette gjer at me får til ei god drift. Kvar og ein sin daglege innsats er viktig for at me skal kunna tilby gode tenester til våre brukarar.

Tydelege forventningar til tilsette skal formidlast av våre leiarar gjennom arbeidsplanar, rutinar, prosedyrar og dei gode samtalane. Dette klarar me ved å tenkja alternativt i høve arbeidstid, samarbeida på tvers av avdelingar, og inkludera dei tilsette i planlegginga. Ved å ta medarbeidarane på alvor, legg me til rette for eit attraktivt og stabilt arbeidsmiljø. Me prøvar å gje rom for at våre tilsette kan kombinera arbeid og privatliv.

Dette gjev gode råmer for brukarane, og høg trivsel på arbeidsplassane.

Fleire av dei tilsette i Helse og omsorg tek meir utdanning i vaksen alder, og mange av institusjonane våre tek imot lærlingar innan helsefag

12

PERSONAL OG FELLESFUNKSJONAR Godt arbeidsmiljø - skapar gode tenester

Kvart år vert det gjennomført medarbeidarsamtalar med tilsette for å kartleggja utviklingstiltak, arbeidstilhøve og trivsel. Det vert og gjennomført medarbeidarundersøking.

Slik vert det satsa på personleg rettleiing og fagleg utvikling som gjer at tilsette vert lenge i stillingane sine. Dette gjev stabilt miljø til brukarar og kollegaer. Me opplever at me har ein attraktiv arbeidsplass og det er alltid mange søkjarar til stillingar som vert lyst ledige hjå oss.

Dei ulike avdelingane innan helse og omsorg tilbyr jobbrotasjon når den tilsette kjenner trong for fagleg påfyll og nye utfordringar. Arbeidsgjevar er soleis fleksibel, og kan leggja til rette for ei livslang arbeidskarriere. Dette gjev og eit godt fagleg miljø.

Me trur at eit positivt og godt arbeidsmiljø skapar trivsel og tryggleik for brukarane.

Fellestenester Kommunalavdeling helse og omsorg har fleire ressurspersonar som skal syta for optimal utnytting av tilgjengelege systemløysingar og som bidreg til betre pasientsikkerheit og effektiv drift. I tillegg er det fleire fellestenester som reinhald, vaskeri, transport og vaktmeister som er med på å gjera institusjonane og omsorgsbustadane til ein trivleg opphaldsstad for brukarane våre.

Treng du hjelpemiddel for å få ein betre og tryggare kvardag har me ein koordinator som har ansvar for lager og køyrer ut både små og store hjelpemiddel til innbyggjarane våre.

Personalrådgjevar som skal gje støtte og råd til avdelingane i arbeid med personalspørsmål, tariffavtalar og og anna avtaleverk. Rådgjevar gir også hjelp til å finna gode løysningar ved omstilling og tilrettelegging.

13

Kvalitet i fokus - det økonomiske handlingsrommet Økonomiansvarlege innan helse og omsorg arbeidar for å oppnå ei god økonomistyring slik at me forvaltar midlane på best mogeleg måte, til beste for alle innbyggjarane.

På same måte som næringslivet, må me ha fokus på eit godt økonomisk resultat slik, at me kan yta gode tenester til flest mogeleg. Økonomiansvarlege jobbar difor mykje med system, prosedyrar og verktøy som tilrettelegg for god styring og ein bærekraftig økonomi.

Godt resultat vert oppnådd gjennom: • God planlegging og målretta gjennomføring av alle aktivitetar

14

•

Relevante oppfølgings- og styringsmekanismar på alle nivå i kommunalavdelinga

•

At me skapar handlingsrom for å arbeida med fagutvikling, forsking og framtidsretta tenesteutvikling

•

Utvikling av arbeidsprosessar knytta til sakshandsaming og forsvarleg pasientbehandling

Vilkåra skapar me sjølv God og effektiv drift er avhengig av eit løysingsorientert og samlande leiarteam som dreg lasset saman med dyktige og engasjerte medarbeidarar, der alle har evne og lyst til å skapa meirverdi for brukarane. Me har ein funksjonell og robust organisasjonsstruktur som opnar for ein skånsam pasientflyt i omsorgstrappa. Målet er at den økonomiske styringa skal gjera det mogeleg at brukarane våre kan oppretthalda ynskt livskvalitet so lenge som mogeleg.

Informasjon skapar forståing Me ser at me treng å ha meir fokus på informasjon om vedtak og tildelingsgrunnlag for å skape forståing for dei avgjerdene me fattar, og innhaldet i vedtaka me gjer.

Alle vedtak skal baserast på heilskaplege vurderingar og dei lovmessige styringsreglane samt dei økonomiske rammene me har til rådigheit. For oss vert det difor svært viktig framover, å ha fokus på kva som faktisk er mogeleg innafor dei rammene me har, og ikkje kva som avgrensar oss i det daglege.

ØKONOMI Utnytting av ressursane Helsefag, omsorgsfag og økonomi går hand i hand. I tildeling av tenester og aktivitetar har me fokus på at brukar skal vera delaktig i utforming av vedtak, planlegging og gjennomføring.

Dette gjev verdi for brukar og gjer det mogeleg at ressursane me har vert brukt optimalt. Me ynskjer at brukar skal ha ein pårekneleg kvardag med klare forventingar. Det er difor viktig at tenesteytar kan vera både rettleiar, setja i verk eit vedtak og vera motivator.

Samarbeid på tvers av avdelingane gjev betre utnytting av tilgjengelege ressursar. Me har tilsette som er fleksible, imøtekomande og har

stor evne til omstilling. Dette gjev oss ei unik gjennomføringskraft innafor dei økonomiske rammene. Heilskapleg sett, gjev dette og meirverdi for brukarane våre.

Resultat avheg av: • • •

God utnytting av ressursane våre God utnytting av tid og arbeidskraft Fleire brukarar får glede av tenestene våre 15

Kommunalavdeling helse og omsorg Helseavdelinga Avdeling for førebygging og rehabilitering

Dagavdeling

Avdeling for menneske med nedsett funksjonsevne Avdeling for rus og psykiatriteneste

Fysio- og ergoterapeutar

NAV Voss Område Nord

Rehab / tryggleik

Område Aust Område Vest

Avdeling for

førebygging og rehabilitering Aldersheim

Ambulerande team

Vetleflaten oms. bustad

Skulestadhagane

Avdeling for

rus og psykiatri

Oasen

Skulestadtunet Skulestadvegen

Støttekontakttenesta

Avdeling for menneske med

Lekvebakken

nedsett nedsatt funksjonevne Bjørgamarka

Vetleflaten omsorgsbustad

Avlasting Liahagen arbeids- og aktivitetssenter

16

ORGANISASJONSKART

Vossestrand omsorgstun

Heimebaserte tenester

Sone Nord

Vetleflaten omsorgsenter

Område Nord

Tildelingskontor Område Aust

Heimebaserte tenester

Sone Aust

Personal og fellesfunksjonar

KOMMUNALAVDELING

HELSE OG OMSORG

Voss sjukeheim

Område Vest

Økonomi Heimebaserte tenester

Sone Vest

Helseavdelinga

17

Helse heile året Helseavdelinga femnar om legetenester, miljøretta helsevern, smittevern, folkehelsearbeid og kommuneoverlegen sin funksjon.

Andre ansvarsområde er organisering og drift av legevakt, fastlegeordninga, privatpraktiserande

fysioterapeutar og medisinsk fagleg ansvar for helsestasjonstenesta og institusjonane.

Målsetjinga til avdelinga er å sikra at innbyggjarane i Voss kommune får førebyggande, behandlande og medisinsk-faglege tenester av god kvalitet når dei treng det.

Hjelp utanom kontortid - LEGEVAKTA

18

Legevakta si oppgåve er å gje deg hjelp med helseproblem som ikkje kan venta til vanleg kontortid hjå fastlegen din.

svangerskap, kuttskader og liknande.

Telefon til Voss Legevakt: 56 51 30 00 Ope heile døgeret. Ring alltid først.

Det kan vera sterke brystsmerter, pustevanskar, akutt sjukdom, mistanke om komplikasjonar i

Når liv og helse står på spel: Ring naudnummer 113.

HELSEAVDELINGA

KONTAKT OSS Helsehuset i Uttr책gata postmottak@voss.kommune.no 56 51 30 00 - Legevakt 113 - Naudnummer 56 53 30 60 - Kommunelege

19

Folkehelse Kommunen har ein eigen folkehelsekoordinator som jobbar på tvers av avdelingar for å fremja og koordinera helse for innbyggjarane i Voss kommune.

Helsefremjande samfunnsutvikling krev systematisk og langsiktig samarbeid. Gjennom å leggja omgjevnadane til rette, kan innbyggjarane lettare velja dei gode helsefremjande vala. Fysisk aktivitet er eit viktig verkemiddel i høve å førebyggja både psykisk og kroppsleg sjukdom.

Natur og kultur kan vera nyttige reiskapar i folkehelsearbeidet.

Tilretteleggjing slik at aktivitet vert ein naturleg del av kvardagen vil bidra positivt i høve folkehelsa. Fysisk inaktivitet er i ferd med å verta eit av framtida sine største helseproblem.

Kvardagsaktiviteten er viktig!

tsame mot smit om vern v lo r e r tt e g fo smaktene r ansvarle helsestyre Smittevernlegen e mittsame le s a d k e lo i m e r d a r. n a v a jo m s e m a k o u rete . I sit sjukd et vert iva mmunen og barne nen. lanen i ko Smittevern m m.a. influensa p av situasjo a rn g e v in te m it o a s s m d r s a n v a a m h o med sjukd atering arbeidet g og oppd legen leia rn utarbeidin e v te it r vil sm : sjukdoma asjon om l få inform a k s e n ra Innbyggja eråd n smaktene • Hygieinasjon kale styre lo i s e k d a l V ti • sjon ktinforma • Konta

n Smittever

40 ne riktig i e d n e h k s , va gå smitte

nd

- 60 seku

Unn

e dine

Tilføy såpe

flata

Skubb hand

ta på handfla

... mellom

fingrane

... op

Våt henden

gre tommel i hø Vri venstre vendt om og nd ha

20 20

a e på høgr Vri fingran hand og re st n ve hand i omvendt

e Skyl henden vatn r de un dt go

Tørk med k papirhandu

a med Skru av kran ka du an rh pi pa

Finn din fastlege?

Gå inn på : www.tjenester.nav.no/minfastlege For å: •

Finna kva fastlege du har pr i dag

•

Byta fastlege

•

Melda deg inn eller ut av Fastlegeordninga

•

Finna fastlegen til born under 16 år som bur på same adresse som deg

•

Byta fastlege for borna eller melda dei inn eller ut av ordninga

glene

... under ne

e

dene rein

No er hen

Miljøretta helsevern Miljøretta helsevern femnar om faktorar i miljøet som til ei kvar tid direkte eller indirekte kan ha verknad på helsa. Eksemplar på dette under.

Tilsyn med: • Basseng • Solarium og hudpleie/frisørverksemder • Godkjenning av inneklima på skular og barnehagar • Luft og forureining, radon og skadedyr 2121

Hagahaugen - Aktivisering i kvardagen Avdeling for førebygging og rehabilitering held til på Hagahaugen rehabiliteringssenter og ligg fint til under Hanguren med utsikt over bygda.

Hagahaugen har gode omgjevnadar for å trena seg opp til å meistra daglege gjeremål, og er ein flott stad å bu. Avdelinga skal bidra til auka funksjons- og meistringsevne slik at flest mogeleg kan vera aktive i daglegliv, arbeidsliv og samfunnsliv. Brukaren står sentralt i eigen rehabiliteringsprosess.

Me kan tilby desse tenestene: • Rehabiliteringsavdeling m/tryggleiksplassar og vekselpleie • Aldersheim • Kommunale fysio- og ergoterapeutar • Dagavdeling for eldre Innafor desse områda tilbyr me aktivitetar som diagnosespesifikke treningsgrupper, treningsgruppe for heimebuande og bebuarar, felles aktivitetar som baking, festar, underhaldning/konsertar m.m. Røde Kors sel kioskvarer annakvar veke.

Stor helsegevinst for alle Voss kommune har som målsetting at flest mogeleg skal få bu i eigen heim så lenge som mogeleg og at situasjonen i heimen skal vera trygg og god for brukar og pårørande.

Dei som bur heime kan via dagopphald få tilbod om: • Sosialt samvær med andre • Felles måltid • Trening • Aktivitetar som treningsgruppe og andre fellesaktivitetar. “ Rehabiltering dreier seg ikkje om å kurera eller behandla, men å leva.

(Hammell 2006) ”

22

AVDELING FOR

FØREBYGGING OG REHABILITERING

23

Kvardagsrehabilitering Kvardagsrehabilitering er eit tidsavgrensa tilbod om systematisk, tilpassa trening og rehabilitering for meistring av eige liv i eigen heim.

Det er eit tilbod til innbyggjarar i kommunen som har opplevd redusert funksjon i ein eller fleire daglege gjeremål, og som har ynskje om å meistra kvardagen att. Søkjar av tenesta må ha eit aktivitetsproblem og/eller ein funksjonsnedsetting som har gjort kvardagen vanskelegare å meistra.

Gjennom kvardagsrehabilitering vil me saman med deg vurdera situasjonen og leggja ein plan for trening. Me trenar saman med deg for å styrkja fysikken, verta trygg, og å meistra praktiske daglege gjeremål som til dømes å klara eigen omsorg, laga mat og delta i det sosiale liv. Målet med kvardagsrehabilitering er at du skal verta tryggare i eigen kvardag og midre avhengig av hjelp.

Dersom du er i målgruppa og vert vurdert til å ha eit rehabiliteringspotensiale vil me ta kontakt for ein samtale.

Tilbodet gjeld vaksne over 18 år som bur i eigen heim.

Kvardagsrehabiliteringstilbodet er tidsavgrensa og gjeld i inntil 3 månader.

24 24

Eit tverrfagleg team til disposisjon Me kan tilby opptrening og hjelp til sjølvhjelp gjennom sosialt samvær, trening, vekeaktivitetar og eigen innsats.

Brukarane har ulike behov, og me gjev tilbod om individuelt tilpassa og varierte opphald. Me søkjer å gjera kvardagen tryggare og betre gjennom godt tverrfagleg samarbeid og kompetente medarbeidarar.

Brukarane sine eigne ressursar og samarbeid med pårørande er og viktig å ta omsyn til. Med kartlegging, samarbeid på tvers av avdelingane og brukarmedverknad, prøver me å leggja til rette heimesituasjonen slik at brukaren kan bu lengst mogeleg i eigen heim.

Fokus • på å finna beste løysing for brukar ved å dra nytte av fleire faggrupper • på rehabilitering og tryggleik for den einskilde • på individuell tilpassing og brukarmedverknad • på dialogen med pårørande både når det gjeld avlastning og planlegging

Tips i kvardagen frå fysioterapeuten

1. Gå i trapper Hugs å gå trappene. Gløym heisen.

2. Knebøy m/stol Beina skal vere eit stykke frå kvarandre . Kne og tær skal peika rett fram og armane held du strekt framfor kroppen. Gjer knebøy slik at du akkurat ikkje set deg ned på stolen.

Forslag: 3 seriar med 15 repetisjonar dagleg.

3. Svikt og sving Stå med beina litt frå kvarandre. Sleng armane vekselvis tungt fram og tilbake samtidig som du bøyer og strekker i hofte og kne.

4. Ståande kneløft Legg all tyngden over på eitt bein. Finn balansen og løft det andre kneet. Stabiliser mage og rygg og unngå å krumme ryggen. Senk kneet roleg ned og gjer det same med det andre beinet.

Forslag: 3 seriar med 15 repetisjonar dagleg.

Du kan gjerne stå på eitt bein når du pusser tenna.

5. Gå tur Gå tur eller ver fysisk aktiv i 30 min kvar dag, med eller utan hund.

25

Livskvalitet i kvardagen Det gode liv handlar om kvalitet i kvardagen. For oss gjeld det både tilsette og brukarar av både avlasting, heimetenester og alle dei andre områda ved avdelinga.

Hjå oss er eit godt arbeidsmiljø svært viktig for trivsel og arbeidsinnsats. Stabilitet i personalgruppa og lojale og omsorgsfulle medarbeidarar er faktorar som skapar eit godt arbeidsfellesskap og livskvalitet for våre brukarar.

I vår avdeling ynskjer me å respektera kvarandre sine val og meiningar.

Å gjera kvarandre gode

Kultur og natur

Vår avdeling har arbeidd kontinuerlig med å auka kvaliteten på det sosiale samværet mellom dei tilsette.

Dette gjer me ved å ha jamlege aktivitetar i lag, som teater, revy, fjellturar, og samlingar med eit godt måltid. Moglegheit for ulike arbeidstidsordningar og varierte arbeidsoppgåver gjev dei tilsette variasjon og utfordringar i det daglege arbeidet.

Me vektlegg tverrfagleg erfaring og utdanning i personalgruppa. Det opplevast positivt og lærerikt når dei ulike profesjonane kan dela kunnskap med, og gjera kvarandre gode. Det er viktig for oss å føla tilhøyr til arbeidsplassen, og ha det triveleg saman i arbeidet.

Å forma sin eiga kvardag Brukarane skal ha ein trygg kvardag. Difor legg me stor vekt på stabilitet og brukardeltaking. Ein nøye planlagd dag saman med brukarane er viktig for å skapa tryggleik.

Tiltaksplan og individuell plan er viktige arbeidsredskap.

Brukarane skal vere med å forma sin eigen kvardag. Då er det avgjerande for trivnaden at dei er deltakande og får gode og stabile rutinar å halda seg til.

Sjølv om dagen skal vera planlagd og stabil på arbeid og i heimen, skal det og vera mogleg å ha ein kvardag som gjev utfordringar, varierte aktivitetar og fritidssyslar. Aktivitet etter behov og moglegheit for den enkelte er eit av våre mål.

Vår avdeling er oppteken av ein god og tett dialog med pårørande. Dette er med på å skapa tryggleik og eit tilpassa tilbod for brukarane og deira familie.

26

AVDELING FOR MENNESKE MED

NEDSETT FUNKSJONSEVNE

27

AKTIVITETSTILBOD •

•

2828

Dansefoten er eit tilbod til menneske på Voss og omegn med nedsett funksjonsevne.

Samlingane er lagt til Park Hotel, med eit godt måltid, hyggeleg prat, loddsal og dans. Dette er høgdepunktet i månaden for mange.

Supergruppa samlast kvar måndag på Voss kulturhus for å syngja saman. Dei opptrer jamleg i ulike selskap på Voss.

•

Dagsenteret Liahagen er arbeidsplassen til fleire av bebuarane. Dei har faste dagar dei reiser på bading, turar eller kafébesøk.

•

Inn på tunet er eit dagtibod på ulike gardsbruk.

Her får bebuarane kontakt med ulike husdyr.

Garden er lagt til rette for rullestolar.

•

Kveik er arbeidsplassen til fleire av bebuarane.

Dei produserer alt frå hagemøblar, tennbrikettar, julepynt, huer, vottar, skjerf, blomsterpotter og vern rundt varmepumper.

•

Nr1 Fitness har tilbod om tilrettelag trim kvar laurdag. Dette tilbodet er det fleire av bebuarane som nyttar seg av.

•

Voss fotballklubb har eit eige fotballag for funksjonshemma. Dei trenar ein gong i veka i sesongen, og deltek på cup konkurransar.

•

Andre aktivitetar Til dagleg brukar fleire bebuarar området i nærmiljøet til turgåing, eller dei besøkjer vener og familie. Mange har og støttekontakt eller treningskontakt. Dei medverkar til auka aktivitet og eit godt sosialt fellesskap. Desse aktivitetane er med på å skapa ekstra glede og trivsel for våre brukarar og tilsette. Dagsenteret har eit tett samarbeid med vaksenopplæringa, ergoterapeut og helsekoordinator.

•

Støttekontakttenesta har individuelle tilbod, men gir ovgså gruppetilbod som vennineklubb, trimgruppe, matlagning og sommaraktivitetsveke.

No trivst eg godt Korleis opplevast det eigentleg å flytta frå heimen sin til ein omsorgsbustad? Kva tankar gjer ein seg om livet som ventar i eiga leilegheit på ein framand plass?

Pensjonisten Anne Synnøve Skotoff delar med oss om korleis ho opplevde dette.

Anne Synnøve Skotoff har budd på Vetleflaten omsorgssenter sidan 2005.

Ho har vore i arbeid fram til for eit år sidan då ho vart pensjonist og endå ein ny fase i livet skulle ta til.

- Det er kjekt å bu her no, men det synes eg ikkje i byrjinga, fortel ho. Det tok ei stund før Anne Synnøve klarte å kjenna seg heime i leilegheita si på den nye plassen.

Anne Synnøve fortel om dei daglege rutinane sine der ho vil klara seg mest mogeleg sjølv.

- Om morgonen står eg opp, kler på meg og går ut på felleskjøkenet for å eta frukost. Etterpå ringjer eg til mor, og vaskar klede. Deretter går eg kanskje ein tur.

Det er sosialt å bu på Vetleflaten omsorgssenter. Anne Synnøve kjenner alle på avdelinga og personalet som jobbar der. Ofte tek ho seg ein kaffikopp med dei som er på jobb eller dei andre bebuarane.

Omgangskretsen og er vorte større sidan ho kan besøka dei andre bebuarane når ho vil, og ho kan ta imot besøk inne i leilegheita si. Noko av det kjekkaste ho veit er når det kjem besøk av familie og vener, eller ein av dei andre bebuarane stikk innom.

- Eg kjem meg ut ganske ofte, sidan eg har støttekontakt. Kontakt og avtalar med lege og fysioterapi har eg og. ”Dansefoten” er eg nesten alltid med på. Elles brukar eg telefonen mykje for å halde kontakt med familie og vener. Anne Synnøve seier at ho får bestemma over dagane og rutinane sine.

- Eg avgjer sjølv når eg skal legga meg og stå opp. Det som betyr mest for meg er at det alltid er nokon som kan hjelpe meg, og det kjennest trygt å vera her. Anne Synnøve er svært glad i musikk og trives godt når ho kan spela på anlegget sitt.

2929

Ta kontakt – du er ikkje åleine Dei fleste av oss vil oppleva psykiske helseplager ein eller fleire gongar i livet. Heldigvis finst det god hjelp å få, og for dei fleste løyser problema seg.

Det viktigaste du kan gjera når du har det vanskeleg er å vera open om det.

Sjansen for at du vert bra er større om du ber om hjelp tidleg. Psykiske lidingar kan vera kortvarige og forbigåande, eller langvarige og kroniske. Hovuddelen av befolkninga ser på rusmidlar som noko som vert nytta i positive samanhengar og festleg lag, men rusinntak kan føra til problem for mange. Trong til rusmidlar kan ofte skje gradvis, og dei færraste planlegg å verta avhengige. Dersom du sjølv opplever at du utset å gjera ting du ynskjer eller burde ha gjort fordi du rusar deg, kan det vera greitt å snakka med nokon om det.

Me er takksame for at me får dela to historiar med lesarane av denne brosjyren. Målet er å syna dykk at når livet har vorte vanskeleg med rus og misbruk, så er det god hjelp å få her i Voss kommune - uansett kva ditt problem er!

Historie om alkoholmisbruk Eg sleit med angst og uro etter lang tid i einsemd og isolasjon, og takla dette med alkohol og tablettar. Rus- og psykiatritenesta tok kontakt etter at eg vart lagt inn grunna alkoholutløyst delirium. Den kommunale rusterapeuten tok kontakt på sjukehuset før utskrivinga, og hjelpte meg å søkja om tenesta. Denne visste eg ikkje noko om. Saman la me planar for framtida.

I byrjinga fekk eg jamlege besøk og samtalar i heimen. Etter kvart som eg vart betre gjekk det over til samtalar ein gong i veka. Det har vore mange opp og nedturar i denne tida, men saman med terapeuten har me funne løysingar som har vore gode for meg. Tilværet no, samanlikna med for nokon år sidan, er som natt og dag. Eg er full av beundring for den kommunale tenesta.

30 30

Historie om rus Eg kom i kontakt med «min» terapeut via fastlegen.

Rusmiddel eg brukte var tablettar, hasj, amfetamin, subutex, heroin og det eg fekk tak i. Det førde med seg mykje angst og depresjon dei gongene eg prøvde å slutta på eiga hand. Då isolerte eg meg. Terapeuten vart eg kjend med etter kvart, og me fekk eit godt tillitsforhold. Me hadde faste samtalar.

Terapeuten fokuserte på kva mål eg ville setja meg. All hjelp skulle gå i eige tempo, og rusterapeuten var der for å hjelpa meg. Det var og trygt å vita at det ikkje kom nokon ”peikefinger” alle dei gongene eg var rusa, eller “sprakk”.

Det er fire månader sidan eg brukte hasj. Då røykte eg berre litt. Andre sterkare rusmidlar har eg ikkje teke på eit år. Sjølvkjensla er betydeleg større no. Målet er å få meg utdanning og jobb. Eg er glad for at avdeling for rus- og psykiatriteneste held kontakt sjølv om eg klarer meg mykje betre no. Me har ikkje kontakt så ofte som tidlegare, men pratast omlag to gonger i månaden. Eg veit eg kan ta kontakt om noko er vanskeleg. Det gjev ei god tryggleikskjensle.

AVDELING FOR

RUS OG PSYKIATRITENESTE

31

Kompetanse og tilbod I vår avdeling er det særleg viktig å ha eit tverrfagleg team disponibelt. Hjå oss jobbar det sjukepleiarar, vernepleiarar, barnevernspedagog, sosionom, hjelpepleiar, omsorgsarbeidar og assistentar.

I avdelinga jobbar det mange dyktige tilsette med ulike fagutdanningar som ynskjer å hjelpa dei som treng det. Personalet har vidareutdanning innan psykisk helse/seprep, rusproblematikk, barnevern, etnisitet og kommunikasjon. Me arbeidar tett saman med andre avdelingar, i hovudsak helse og omsorg, men og saman med andre kommunale avdelingar og spesialisthelsetenesta.

32 32

Til deg Me som arbeider på avdelinga skal hjelpa deg å nå dine mål. Det kan vera å meistra angst gjennom å utfordra deg sjølv i situasjonar du er redd for.

Me støttar deg i tiltak slik som å redusera inntak av rusmidlar, planleggja gjeremål, eller utføra husarbeid. Me er gjerne med i førebuingane til møte med fastlege, psykolog, NAV eller behandlar.

“ Me prøvar å leggja til rette for kvar og ein, slik at alle får driva med noko meiningsfult.”

Intervju med tilsett Liv Himle Fjose leiar for Oasen, eit dagsenter for menneske med psykiske vanskar, og ho har vore i stillinga i 15 år. Ho er utdanna hjelpepleiar, med vidareutdanning i psykisk helse og Seprep.

Me ber ho skildra ein vanleg dag på arbeid, og ho fortel: Arbeidsdagen startar med førebuingar av ulike aktivitetar. Brukarane vel sjølv kva aktivitet dei vil delta på. Eg gir ut medisin, har samtalar med brukarar, kontakt med samarbeidspartnarar som fastlege, NAV og andre. Ingen dagar er like.

Om kvardagsmotivasjon seier ho: Det er motiverande for meg å sjå kor mykje Oasen betyr for brukarane.

Me prøver å leggja til rette for kvar og ein, slik at alle får driva med noko meiningsfullt. Nokon likar handarbeid som å strikka eller produsera materiale til bunadar, medan andre støyper lys, lagar såper, smykker, stryk dukar eller anna nyttig og gjevande arbeid.

Ho har og mykje å seia om trivnad på arbeidsplassen.

Når eg trivst med arbeidet gjer eg ein god jobb. Her er gode kollegaer som arbeider godt saman. I tillegg har eg dei seinare åra fått nye arbeidsoppgåver, som til dømes leia grupper og ha samtalar med brukarane. Det er gjevande å arbeida i helse og omsorg. Det er noko nytt å læra kvar dag, og eg er heldig som får væra med å utvikla avdelinga. Brukarane gjev så mykje attende, så eg kan ikkje tenkja meg ein annan arbeidsstad.

Intervju med Hildegunn Oppedal Eg går på dagsenteret, får nokon å snakka med heilt privat og deltek i gruppe.

Rus- og psykiatritenesta har betydd mykje for meg. Det er ein stad å gå til der eg møter kjentfolk, utvidar det sosiale nettverket mitt og får gode vener. Ved behov kan eg få ein samtale med kontaktpersonen min. Det er utbyterikt å delta i gruppe, oppleva å få støtte frå dei andre og samstundes vera med å bidra. Sjølvkjensla mi har endra seg og vorte mykje betre.

Kva tenkjer familien din om at du er her?

Dei er positive til at eg går på dagsenteret. Dei ser at eg trivst og at eg har utvikla meg.

Kva er du mest glad for?

Eg er mest glad for at eg møter så mange kjekke folk, både dei som arbeider her og dei som brukar dagsenteret. I tillegg får eg vera med på mange kjekke aktivitetar, til dømes arrangement i kulturhuset, årstids- og høgtidsmarkeringar og eg får væra med å seia noko om korleis tilboda skal vera. Eg opplever det svært positivt at mi historie er viktig for både fagfolk og andre brukarar slik at andre kan læra av mine røynsler.

“ Sjølvkjensla mi har endra seg og vorte mykje betre.”

3333

Kven er me og kva kan me tilby?

NAV Voss er arbeids- og velferdskontoret i kommunen. Du finn oss i Tinghuset.

NAV Voss yter hjelp eller stønad ut frå dine behov, mogelegheiter og livssituasjon.

Du får råd og rettleiing om økonomi og sosiale tenester, arbeidsmarknadstenester og trygdeytingar. Me legg vekt på å vera tydelege, tilgjengelege og løysingsorienterte i måten me tilbyr tenestene våre. Me tilbyr ei rekkje tenester til privatpersonar og bedrifter i kommunen.

privatpersonar

Til kan me: • Hjelpa til med å finna arbeid • Gje råd i samband med utfylling av CV og søknader • Samarbeida tett med unge som er utanfor arbeidsmarknad eller skule • Vera tryggleiksnettet dersom du mistar inntekt eller bustad • Hjelpa til dersom du har økonomiske vanskar eller har låg inntekt og høge bustadutgifter • Hjelpa til med økonomisk rådgjeving og gjeldsrådgjeving • Finna mellombels bustad • Syta for å gje eit godt krisesentertilbod i samarbeid med Bergen kommune NAV har ei rekkje tenester retta mot arbeidsgjevarar innan alle bransjar og verksemder i privat og offentleg sektor.

NAV og næringslivet

Til næringslivet kan me gje rettleiing og rådgjeving.

Verksemdene får hjelp i arbeidet med nærværs- og sjukefråværsarbeid. Den sjukmelde kan få oppfølging med samarbeidsmøte og kurs.

NAV gjev hjelp på systemnivå til verksemder med avtale om inkluderande arbeidsliv. (IA-avtale). Me har og ei rådgjevande rolle til verksemder i situasjonar med nedbemanning, permittering, omorganisering eller omstilling.

Rekruttering

Ved rekrutteringsbehov kan NAV: • Formidla kontakt med aktuelle kandidatar • Registrera og utlysa stillingar på www.nav.no og EURES • Arrangera jobbmesser i samarbeid med arbeidsgjevar • Gje bistand og oppfølging frå kompetente rådgjevarar • Gje tilbod om oppfølging med arbeidspraksis, økonomisk tilskot og arbeid med bistand

Verkemidlar ved kan vera: • Kjøp av helsetenester • Reisetilskot i staden for sjukepengar • Arbeidsplassvurdering av fysio-/ergoterapeut • Hjelpemidlar og tilrettelegging på arbeidsplassen • Unnatak frå arbeidsgjevarperioden • Yrkesretta attføring • Gradert sjukemelding • Tilretteleggingstilskot. (berre for IA-bedrifter) honorar til Bedriftshelseteneste. (berre IA-bedrifter)

sjukefråvær

Nav arbeidsgjevar 55 55 33 36

Brukardeltaking og forventningar Det er viktig å setja eigne mål på kva ein ynskjer å oppnå dersom NAV skal yta tilpassa hjelp i samarbeid med brukarane.

For arbeidssøkjande er det viktig å formidla kva ein kan, og kva ein ynskjer.

Arbeidssøkjar må og vera open for mogelegheiter som byr seg.

NAV vil hjelpa til med å finna høvelege løysingar for å oppnå gode resultat.

«Me gjev menneske mogelegheiter»

34

NAV VOSS

KONTAKT OSS Uttr책gata 9, 5700 Voss www.nav.no nav.kontaktsenter@nav.no 55 55 33 33

09.00 - 15.00

35

Heimebaserte tenester

- Tre geografiske område

Område Aust har base på Vetleflaten omsorgssenter.

Område Vest har base på Voss sjukeheim Område Nord har base på Vossestrand omsorgstun.

Til saman er det om lag 400 brukarar som mottek tenester i heimen. For å få heimetenester må ein senda søknad til Tildelingskontoret. Denne prosessen kan du lesa meir om på side 10 til 11.

Dersom du opplever det vanskeleg å skriva søknad, så vil Tildelingskontoret hjelpa med dette. Du er hjarteleg velkomen til å ta kontakt med dei. Tildelingskontoret gjer ei grundig individuell vurdering og innan tre veker vert det gjort vedtak om kva du får av tenester og kor lenge ein får tilbod om tenester etc.

Heimetenestene kan mellom anna hjelpa til med personleg hygiene, medikamenthandtering, sårstell og andre sjukepleiefaglege oppgåver. Der det er trong for tverrfaglege tenester kan kommunen

tilby kreftsjukepleiar, ergoterapeut og fysioterapeut.

Kommunen har ei koordinerande eining som hjelper brukarar med samansette behov og koordinatoren kan kontaktast direkte utan at ein treng gå gjennom ein søknadsprosess. Du kan lesa meir om Koordinerande eining på side 9.

Ein kan og søkja om middagslevering, heimehjelp og husmorvikar. Heimetenestene har sjukepleiar på vakt heile døgnet.

Målsetjing For personalet i heimetenestene er det eit overordna mål å levera tenester av god kvalitet.

Det er eit mål å leggja til rette for at brukarar som ynskjer å bu lengst mogleg i heimen skal kunna gjera det.

Område Aust

- Fargerik og funksjonell

Heimetenesta Voss kommune

Vetleflaten omsorgssenter ligg i gangavstand til Voss sentrum og vart teke i bruk i 2001. Saman med heimetenester er det kalla Område Aust. Lokala på Vetleflaten er fargerike og funksjonelle. Senteret har fire avdelingar med plass til 66 bebuarar. Heile institusjonen er bygd etter bugruppeprinsippet med 8 menneske som bur i einerom og delar kjøkken og stove. Det er kun langtidsplassar i desse bugruppene.

Ei av avdelingane er tilrettelagt for menneske med aldersdemens.

Vetleflaten omsorgssenter har også omsorgsbustadar for menneske med nedsett funksjonsevner.

I omsorgsbustadane er det eige personale på dag og kveld, medan nattenesta er felles med institusjonen.

Me har og ei aktivitetsstove som vert mykje brukt.

Der arbeider me med å fokusera på individuelle ressursar og leggja til rette for at kvar enkelt skal få stimulert sansane sine og nytta evnene og funksjonane sine.

36

Senteret sitt motto er

« Kunnskap, glede og respekt.

Eit fargerikt omsorgssenter »

OMRĂ…DE AUST,VEST OG NORD

AUST

VEST

NORD

Hardangervegen 49

Sjukehusvegen 15

Oppheimsvegen 35

www.voss.kommune.no

www.voss.kommune.no

www.voss.kommune.no

postmottak@voss.kommune.no

postmottak@voss.kommune.no

postmottak@voss.kommune.no

37

Velferdstilbod ved Voss Sjukeheim

Bebuarar og dagpasientar samlast i aktivitetsstova ved Voss Sjukeheim fleire dagar i veka for å vera med på mange forskjellige aktivitetar.

Døme på årsrelaterte aktivitetar kan vera å laga julepynt, påskepynt, fastelavnsris, omplanting, planting av blomar og sylting. Me har og populære aktivitetar som bingo, song, baking, toving, handarbeid og trearbeid. Gruppeaktivitetar som vert mykje brukt er trim, spaserturar, sitjedans, bowling og lesegrupper.

Frisøren og fotterapeut kjem til Voss sjukeheim jamleg.

Bebuar betalar sjølv for frisørtenesta. Ein gong i veka kjem også presten til sjukeheimen for å halda andakt.

Vest

– Trygt og godt Voss sjukeheim var ferdig ombygd i 2008, ligg ved sida av Voss sjukehus og har vakker utsikt over Vossevangen. Saman med heimetenester er det kalla Område Vest. Sjukeheimen har tre avdelingar med plass til 87 bebuarar. Det vert gjeve tilbod både til korttids- og langtidsbebuarar. Me har eit heilskapleg tilbod for menneske med demens gjennom ei nystarta utgreiingseining, og dagtilbod 3 dagar i veka. Det fører med seg gode opplevingar og meiningsfulle dagar for brukar.

Dagtilbodet er meint som ei avlasting for dei næraste som har omsorgsoppgåver i høve til personar med demens.

Målsetjinga er at brukar og pårørande skal kjenna seg trygge og bli godt tekne vare på. Brukar sine interesser og behov er viktig. Me ynskjer at bebuar sine eigne ressursar skal brukast so lenge det er mogeleg.

38

Glad for eit godt fellesskap Intervju med brukar av dagavdeling ved Voss Sjukeheim

85 år gamle Solveig Tveit reiser 2 dagar i veka til dagavdelinga på Voss Sjukeheim. Dette er høgdepunkta i veka.

Voss Sjukeheim har ei dagavdeling med to typar tilbod. Eit nyleg oppstarta tilbod for heimebuande med demens som starta 10 mars.

2014, og eit tilbod for andre brukarar 2 dagar i veka. På desse dagane får og bebuarane ved sjukeheimen tilbod om å vera på dagavdelinga.

Solveig Tveit har budd på Voss heile livet og bur framleis heime hjå seg sjølv. Ho fortel at ho er godt kjent med Kommunalavdeling helse og omsorg, både gjennom dagtilbodet på sjukeheimen og via heimehjelpa ho får kvar tredje veke.

- Eg er svært takknemlig for tilbodet eg har fått i dagavdelinga. Dei to døttrene mine bur langt borte, ei dotter i Trondheim og ei i Bergen, så det er kjekt å koma ut og treffa andre. Her har eg og venar som også brukar dagavdelinga. Det er viktig for meg. Me kjenner kvarandre og har eit godt fellesskap med både personalet og dei andre brukarane, seier Solveig.

Dei gode samtalane Solveig fortel om kor fint og triveleg dei har det med mykje song og prat om gamle dagar. På dagavdelinga kjenner dei kvarandre godt og ho er mykje oppteken med handarbeid. Det har ho gjort heile livet.

- Men eg kjem meg ut til andre tider og. Ein gong i månaden er eg på møte i Frelsesarmeen. Elles går eg på venninnebesøk så ofte eg kan.

Og så går eg ein tur kvar dag. Det er viktig for helsa! Det er ei stor glede å få vera så frisk som eg kjenner meg, og vera saman med andre.

Sosialt nettverk Med familien langt unna, er Solveig glad for tilbodet på dagavdelinga og at det er mogeleg for ho å halda ved like eit sosialt samvær med gamle vener.

- Familien min tykkjer det er alle tiders at eg får dette tilbodet.

Dei kjenner seg trygge for meg, og er glade for at eg har slikt eit fint sosialt nettverk. Familie og vener ville eg ikkje vore forutan. No maktar eg godt å halde kontakt med dei. Personalet her på dagavdelinga er veldig kjekke, og dei tek godt vare på meg.

39 39

Velferdstilbod - ved Vossestrand omsorgstun På Vossestrand omsorgstun har me dagavdeling 2 dagar i veka på Storastovo. Den vert nytta både av heimebuande og institusjonsbebuarane.

Her føregår mange aktivitetar som baking, strikking, hekling, treskjering og hageaktivitetar i sommerhalvåret.

Presten kjem jamleg på besøk og det er ofte besøk frå frivillige organisasjonar og frå kyrkja. Det er TV-overføring frå kyrkja på Oppheim ein sundag kvar månad.

Frisør og fotteraput kjem kvar månad og er tilgjengeleg også for dei heimebuande.

I desember i 2013 vart det teke i bruk 12 nye og hensiktsmessige omsorgsbustader tett ved omsorgstunet.

Desse bebuarane kan nytta alle aktivitetar ved institusjonen.

40 40

Område Nord - Vakkert og naturnært

Område Nord femnar om Vossestrand omsorgstun med 16 sjukeheimsplassar, omsorgsbustader, heimesjukepleie og dagavdeling 2 dagar i veka.

Vossestrand omsorgstun ligg vakkert til på Framnes med utsikt over Oppheimsvatnet og naturen omkring. Asfalterte gangvegar rundt institusjonen gjev gode mogelegheiter for turar, også for brukarar som må nytta rullator eller rullestol.

Institusjonen er relativt ny, og stettar krav til kvalitet, helse, miljø og tryggleik. Alle naudsynte hjelpemiddel er tilgjengelege.

Heimetenesta i Område Nord har ansvar for heimebuande frå Taulen Camping til kommunegrensene Vik og Aurland.

Me er opptekne av tverrfagleg samarbeid og eit stimulerande arbeidsmiljø. Difor har me gjort det mogeleg med ein felles turnus for institusjonen og heimetenestene for dei tilsette som ynskjer det. Heimetenesta i alle områda, Aust, Vest og Nord, samarbeider med vaktene på kveld, natt og helg.

Eldre på institusjon i Voss kommune Institusjonstenestene for eldre i Voss kommune vert ivareteke av tre institusjonar: Vossestrand omsorgstun, Voss sjukeheim og Vetleflaten omsorgssenter. I tillegg er det 12 langtidsplassar på Hagahaugen. Institusjonane har langtidsplassar, korttidsplassar og dagtilbod.

Tildelingskontoret gjer vedtak i samråd med fagpersonell om kven som vert tildelt opphald.

Ved alle institusjonane er det hage med tursti rundt huset. På Voss sjukeheim er det i tillegg store gode terrasser.

I alle institusjonane våre er det aktivitetsavdelingar med kvalifisert personale. På Voss sjukeheim er det ei dagavdeling som er særskilt tilrettelagt for heimebuande med demenssjukdom.

På avdelingane våre er det tilsett personale med god kompetanse innan eldreomsorg. Det er sjukepleiar på vakt heile døgnet, og fast tilsynslege. Det vert og gjeve tilbod om fotpleie og frisør.

Dei tilsette sitt overordna mål er å tilby tenester av god kvalitet og skapa tryggleik og trivsel i kvardagen.

41 41

KONTAKTINFORMASJON Hovudnummer: 56 51 46 00 Tildelingskontoret Sjukehusvegen 15 Område Vest Sjukehusvegen 15 Område Aust Hardangervegen 49 Område Nord Oppheimsvegen 35 Avdeling for rus og psykiatri

Uttrågata 36

Helseavdelinga Uttrågata 15 Avdeling for menneske med nedsett funksjonsevne

Hardangervegen 49

NAV Voss

Tinghuset, Uttrågata 9

Personal, fellestenester og økonomi

Tinghuset, Uttrågata 9

Avdeling for førebygging og rehabilitering Hagahaugvegen 30

Dikt fra Berit Schaub

42

43

44