Følgeevaluering av Bedriftene i fokus by Oxford Research Norge

FĂ¸lgeevaluering av Bedriftene i fokus Sluttrapport 2017

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Om rapporten Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Sluttrapport 2017 Oppdragsgiver Oppland fylkeskommune Prosjektperiode Mars 2014 – januar 2017 Prosjektteam André Flatnes Om Oxford Research Knowledge for a better society

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Oxford Research er en del av Oxford-gruppen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no www.oxford.no

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Forord Næringsprogrammet Bedriftene i fokus ble gjennomført i perioden 2014-16, som en fylkeskommunal satsing med formål å bidra til vekst og utvikling i næringslivet i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. For å løfte bedrifter i disse regionene har Innovasjon Norge, som var operatør for satsingen, samarbeidet med regionale utviklingsaktører for å identifisere og mobilisere bedrifter til utviklingsarbeid. Gjennom forretningsmodelleringsprosesser er den enkelte bedrifts muligheter og utfordringer synliggjort, og utviklingsprosjekter er dernest gjennomført for å adressere disse og tilrettelegge for vekst og verdiskaping. Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge Innlandet er opptatt av å tilpasse og utvikle egne arbeidsformer for på best mulig måte å kunne nå sine målsettinger. Næringsprogrammet skulle derfor også bidra med lærdom om hensiktsmessige arbeidsformer i virkemiddelapparatet. Følgeevalueringen av programmet har vært et konkret tiltak for å følge utviklingen i programmet og dokumentere nyttige erfaringer. Denne sluttrapporten er den siste skriftlige leveransen fra følgeevalueringen. Rapporten er utarbeidet av senioranalytiker André Flatnes. Trond Carlson og Sissel By Ingvaldsen har vært ansvarlig for evalueringsoppdraget fra Oppland fylkeskommunes side, og evaluator har også hatt tett kontakt med Anne Mette Iversen, Terje Langholm og Torunn Linneberg i Innovasjon Norge. Vi takker Oppland fylkeskommune for oppdraget og for godt samarbeid.

Kristiansand, 31. januar 2017

André Flatnes Prosjektleder Oxford Research AS

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Innhold 1.

Sammendrag

Rapporter i følgeevalueringen

Innhold og fremdrift i programmet

3.1

Bistand til enkeltbedrifter 3.1.1 3.1.2 3.1.3

Mobilisering og behovsavklaring Arbeidsmøter - forretningsmodellering Oppfølgende tiltak

9 10 11

3.2

Genererte midler fra virkemiddelapparatet

3.3

Kurs for bedrifter

Bedriftsnettverk

4.1

Tre-nettverket

4.2

Maskinentreprenørnettverket

4.3

Andre bedriftsnettverk

Data fra survey til bedrifter

Evaluators vurdering

6.1

Resultater av programmet

6.1.1 6.1.2 6.1.3

22 24 24

6.2

Resultater i næringslivet Samarbeid i utviklingsapparatet i fylket Arbeidsformen overfor enkeltbedrifter

Vurdering av verktøyet

Metodebeskrivelse

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Sammendrag

Næringsprogrammet Bedriftene i fokus var en forsterket innsats for å styrke næringslivet primært i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Oppland fylkeskommune bevilget 15 millioner kroner til satsingen, som ble gjennomført i perioden januar 2014 til desember 2016. Denne rapporten inneholder en vurdering av resultater ved programslutt. Det er Oxford Researchs vurdering at Næringsprogrammet har vært en vellykket satsing for Oppland fylkeskommune. Programmet bygget på et solid forarbeid og involvering av relevante utviklingsaktører i de tre regionene, og er gjennomført på en kompetent måte av Innovasjon Norge. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge og de regionale utviklingsaktørene er styrket, og fylkeskommunens kompetanse som bestiller av næringsutviklingssatsinger er oppgradert. Involverte bedrifter har gitt gode tilbakemeldinger til følgeevaluator gjennom hele programperioden, og programmet er positivt omtalt i media, i virkemiddelapparatet og i andre sammenhenger. Næringsprogrammet har nådd måltallet for antall bedrifter som har gått videre med utviklingsaktiviteter etter gjennomført forretningsmodellering, til tross for at måltallet ble vurdert å være høyt da det ble fastsatt. 93 bedrifter er mobilisert, 67 har gjennomført arbeidsmøte med forretningsmodellering og 46 har iverksatt oppfølgende utviklingsaktiviteter i forlengelse av arbeidsmøtet. Bestillingen fra fylkeskommunen og rasjonale bak satsingen var å mobilisere bedrifter med vilje og evne til utvikling, men som ikke eller kun i liten grad hadde kontakt med det ordinære tilbudet til virkemiddelapparatet. En stor andel (70 prosent) av de 46 deltakende bedriftene ble mobilisert til utviklingsaktiviteter gjennom Næringsprogrammet, mens enkelte bedrifter (30 prosent) allerede var i et kundeforhold til Innovasjon Norge. Den samlede effekten på antall skapte eller sikrede årsverk ved programavslutning er 25,3. Effektene i bedriftene i form av blant annet økt verdiskaping og flere årsverk kan i hovedsak forventes å inntreffe først noe tid etter gjennomføring av utviklingsaktiviteter. Oxford Research anbefaler derfor at Oppland fylkeskommune på et senere tidspunkt gjennomfører en enkel undersøkelse av resultater og effekter i bedriftene som har deltatt i programmet. Programmet har testet en ny måte å utøve behovstilpasset bistand på, og suksessfaktorer synes å være gode mobiliseringsprosesser, samt tett og spesialtilpasset oppfølging fra kompetente prosessledere. Ny arbeidsmetodikk og nye verktøy ser ut til å gi god uttelling for mange virksomheter. Satsingen er et tilskudd til porteføljen av virkemidler og bidrar samtidig til rekruttering av bedrifter til virkemiddelapparatet. Det er tydelige synergieffekter mellom næringsprogrammet og Innovasjon Norges øvrige tilbud. Mobilisering, behovsavklaring og kunderådgivning styrker tilfanget av bedrifter som ønsker å benytte finansieringstjenestene til Innovasjon Norge. Næringsprogrammet har mobilisert et stort antall bedrifter til gjennomføring av utviklingsaktiviteter, til dels med supplerende støtte fra Innovasjon Norge. Det er rimelig å anta at disse bedriftene i all hovedsak ikke ville gjennomført utviklingsaktivitetene uten støtten fra programmet, slik at programmets merverdi er betydelig.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

2. Rapporter i følgeevalueringen Oxford Research har levert fire skriftlige rapporter som del av følgeevalueringen. Rapportene har hatt varierende fokus, og hver av rapportene omtales her i kortform. Den første leveransen (august 2014) inneholdt en beskrivelse og vurdering av næringsprogrammet i et programteoretisk perspektiv. Programteori er en fremstilling om hvordan et virkemiddels ressurser og aktiviteter leder til forventede eller observerte resultater. Utarbeidelsen innebar en kritisk refleksjon omkring virkemiddelets bestanddeler og interne logikk. Oxford Research anbefalte en nedtoning av satsing på internasjonalisering, forskningsdrevet innovasjon og næringsklynger, gitt sammensettingen av næringslivet i det geografiske målområdet. Rapporten inneholdt videre et innspill til mål- og resultatstyringssystem (MRS) for programmet. Et MRS-system er et verktøy for å måle resultater av en innsats, og hensiktsmessigheten til verktøyet er avhengig av at utformingen står i samsvar med innsatsen som måles. Første delrapport (mai 2015) inneholdt en beskrivelse og vurdering av fremdriften i programmet, og hadde et særlig fokus på samarbeidet mellom utviklingsaktører internt i regionene, og mellom regionene og Innovasjon Norge. Videre ble det trukket frem lærdommer om arbeidsformen overfor enkeltbedrifter. For å tilrettelegge for gevinstrealisering anbefalte Oxford Research etablering av klare prosedyrer for oppfølging av bedrifter, der disse stimuleres til igangsetting av oppfølgende tiltak. Det ble også anbefalt en enda mer strategisk rekruttering av bedrifter, med prioritering av bedrifter med størst potensial for å realisere økt verdiskaping og nye arbeidsplasser, samtidig som prinsippet om å rette seg mot bedrifter som historisk sett har fokusert lite på utviklingsoppgaver blir opprettholdt. Andre delrapport (mars 2016) inneholdt en oppdatert beskrivelse og vurdering av fremdriften i programmet, med særlig fokus på oppfølgende tiltak i forlengelsen av forretningsmodelleringsprosesser. Oxford Research anbefalte programmet å bruke siste del av programperioden til å sikre gevinster blant allerede mobiliserte bedrifter, og på denne måten nå måltallene for deltakende bedrifter. I rapporten belyses og vurderes blant annet Innovasjon Norges leveranse av programmet, samarbeidet med næringshagene, forholdet mellom bredde og dybde i bedriftsporteføljen (omfanget av bistand til enkeltbedrifter), synergien med Innovasjon Norges ordinære virkemiddeltilbud og verktøyets hensiktsmessighet for både statiske bedrifter og bedrifter i omstilling. Sluttrapporten (januar 2017) fra følgeevalueringen dokumenterer resultater av satsingen ved programavslutning. Rapporten beskriver omfanget av aktiviteter sammenlignet med måltallene, samt effekter i form av skapte arbeidsplasser i næringslivet. Denne type effekter kan forventes å inntreffe i større grad i forlengelsen av programmet, og Oxford Research anbefaler derfor at det på et senere tidspunkt (om lag to år etter programavslutning) gjennomføres en enkel undersøkelse av effekter i bedriftene. Rapporten beskriver de to bedriftsnettverkene som programmet har støttet opp om. I tillegg gis det en nærmere vurdering av selve verktøyet som er benyttet, og det skilles mellom mobiliseringsaspektet og behovsavklaringsaspektet. Mobilisering er særlig viktig i distriktsområder der næringslivet er lite utviklingsorientert, og innebærer å stimulere bedrifter til å prioritere utviklingsarbeid. Behovsavklaring tydeliggjør hvordan bedriftens utfordringer og potensial best mulig kan adresseres gjennom virkemiddelbruk, og bidrar til å øke treffsikkerheten i utviklingsaktivitetene.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

3. Innhold og fremdrift i programmet Formålet med Næringsprogrammet Bedriftene i fokus var å opprettholde, utvikle og styrke eksisterende bedrifter ved å legge til rette for økt lønnsomhet, konkurransekraft og vekst. Hovedmålene1 med programmet var: 

At enkeltbedrifter og klynger med utviklings- og vekstpotensial er i gang med kompetanse/FoUtiltak som skal føre til økt lønnsomhet, konkurransekraft og vekst når programperioden er over. Ny kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet gjennom økt tverrfaglig arbeid lykkes i å nå målet om utvikling og vekst i bedriftene.



Målgruppen for programmet var primært eksisterende bedrifter og bedriftsnettverk med ambisjoner om utvikling og vekst. Innovasjon Norge ble valgt som operatør for programsatsingen. Prosjektleder og to prosessledere hadde ansvar for det operative arbeidet. Det var fastsatt måltall knyttet til de ulike typer tiltak som ble gjennomført i programmet. Tiltakene kan kategoriseres i tre hovedtyper: Mobilisering og utvikling i enkeltbedrifter, bistand til bedriftsnettverk og kompetanseheving gjennom kurs.

3.1

BISTAND TIL ENKELTBEDRIFTER

Bistanden til enkeltbedrifter startet med mobilisering og behovsavklaring, og fortsatte eventuelt med arbeidsmøte (forretningsmodelleringsprosess) og deretter eventuelt også oppfølgende tiltak. Figur 1 viser de tre nivåene for bistand fra Næringsprogrammet. Figur 1: Nivåer for bistand til enkeltbedrifter

Næringsprogrammet fastsatte måltall for hvor mange enkeltbedrifter som skulle mobiliseres, gjennomføres arbeidsmøte med og følges opp med konkrete utviklingstiltak. 1

Mandatet for Bedriftene i fokus – Næringsprogram for Oppland

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Mobilisering av bedrifter innebærer å gjennomføre et innledende møte og avklare bedriftens behov, samt vilje og evne til å gå videre med utviklingsarbeid. Målsettingen var å mobilisere 100 bedrifter i løpet av programperioden. Av de hundre mobiliserte bedriftene var det målsetting om å gjennomføre (minst) ett arbeidsmøte med 70 bedrifter, basert på konklusjonene fra det innledende møtet. Videre var målsettingen for programmet at 44 bedrifter skulle få en oppfølging i programmet etter arbeidsmøtet, i form av konkrete utviklingstiltak i bedriften. Ved utarbeidelsen av mandatet for programmet opererte fylkeskommunen med et moderat mål på 30 bedrifter med oppfølging, og et ambisiøst mål på 50 bedrifter. I den endelige fastsettingen av måltall landet man på et relativt ambisiøst mål. Tabell 1 viser programmets måltall og oppnådde resultater ved programavslutning 31. desember 2016. Programmet har arbeidet med 46 bedrifter, som har gjennomført arbeidsmøte og gått videre med oppfølgende aktiviteter. Dette er to bedrifter mer enn det fastsatte måltallet. Totalt 67 bedrifter har gjennomført arbeidsmøte, men 21 av disse er av ulike årsaker ikke involvert i oppfølgende aktiviteter. Blant annet er det gjennomført arbeidsmøter med bedrifter innen varehandel, som faller utenfor Innovasjon Norges målgruppe, og som det derfor ikke har vært relevant å koble på oppfølgende aktiviteter i form av virkemidler i Innovasjon Norge. I samsvar med hensikten resulterte imidlertid arbeidsmøtet i behovsavklaring for varehandelbedriftene, og etablering av tilpasset kurstilbud. Antall bedrifter som har gjennomført arbeidsmøte er tre lavere enn det fastsatte måltallet. Totalt har programmet mobilisert 93 bedrifter, som enten har gjennomført arbeidsmøte eller er avgrenset ut fra videre bistand fra programmet. Antall mobiliserte bedrifter er syv lavere enn det fastsatte måltallet. Tabell 1 MÅLTALL OG RESULTATER FOR BISTAND TIL ENKELTBEDRIFTER

Mål Realisert Divergens

Antall mobilisert Antall 1. arbeidsmøte Antall deltakende bedrifter 100 70 44 93 67 46 -7 -3 +2

Kilde: Næringsprogrammet

Oxford Researchs vurdering er at Næringsprogrammet har nådd målsettingen for bistand til enkeltbedrifter. Den klart største gevinsten realiseres i de bedriftene som gjennomfører oppfølgende aktiviteter på grunnlag av de utfordringer og muligheter som er identifisert i forretningsmodelleringsprosessene. Det er altså 46 bedrifter som er bistått på en slik måte, hvilket er to flere enn måltallet, som i tillegg ble betraktet som ambisiøst av programeier. De 46 bedriftene har hver for seg en årlig omsetning på mellom to og 130 millioner kroner, og en samlet omsetning på om lag 700 millioner kroner. Gjennomføring av et arbeidsmøte kan i seg selv gi en verdi for en bedrift, selv om kunnskapen som oppnås ikke resulterer i en spesifikk utviklingsaktivitet. Kunnskapen kan likevel ha betydning for arbeidsmåte og strategiske beslutninger i bedriften, og på den måten bidra til å styrke driften. Oxford

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Research vurderer målsettingen om antall arbeidsmøter som mindre viktig enn målsettingen om antall bedrifter med oppfølgende aktiviteter. Antall mobiliserte bedrifter er 93, altså syv mindre enn måltallet på 100. Det er flere årsaker til at programmet ikke nådde måltallet for mobiliserte bedrifter. I prosessteamet i Innovasjon Norge er det bygget opp betydelig erfaring og kompetanse i løpet av programperioden. Dette har medført justeringer i rekrutteringsprosedyrene på grunn av økt treffsikkerhet i mobiliseringen av bedrifter, i den forstand at bedriftene som mobiliseres i økende grad går videre til arbeidsmøte og oppfølgende tiltak. Behovet for å mobilisere bedrifter for å sikre tilfang til arbeidsmøter og oppfølgende aktiviteter er dermed noe redusert. Prosessteamet har i tillegg valgt å følge opp endel muligheter som ikke gjennspeiles i tellekantene for programmet, og har også valgt å være tilbakeholden i registreringen av resultater. Enkelte bedrifter har hatt behov for en modningsprosess i forlengelsen av arbeidsmøte. Prosessteamet var en pådriver for oppfølgende aktiviteter, samtidig som dette måtte prioriteres av bedriften selv. Frafallet mellom arbeidsmøte og oppfølgende aktiviteter sank underveis i programperioden, blant annet på grunn av økt fokus på forventningsavklaring fra prosessteamets side. 3.1.1

Mobilisering og behovsavklaring

Tidlig i programperioden ble det gjennomført brede mobiliseringsprosesser, der regionråd, næringsforeninger, næringshager og næringssjefer, i ulike konstellasjoner i hver av regionene, arbeidet for å identifisere bedrifter som var potensielle deltakere i programmet. Senere er det annonsert offentlig om muligheten for deltakelse i programmet, og bedrifter har dermed hatt muligheten til selv å melde sin interesse for å delta. Informasjon om programmet har dessuten spedd seg blant næringsaktører og andre etter hvert som flere bedrifter mottok bistand fra programmet. Det har vært en kontinuerlig dialog mellom prosessteamet og de regionale utviklingsaktørene om opptak av nye bedrifter til programmet. Bedrifter ble også rekruttert til programmet gjennom kundeansvarlige i Innovasjon Norge, som henviste bedrifter videre til Næringsprogrammet. Kursene i regi av programmet har også vært en inngangsdør til behovsavklaring. I sum har tilfanget av bedrifter til programmet vært godt, hvilket indikerer at tilbudet fra programmet er etterspurt og har møtt et behov blant næringsaktører i de tre regionene som omfattes. Deltakelse i Næringsprogrammet var vederlagsfritt, samtidig som det var krav om at bedrifter som deltok investerte egen tid og nødvendige ressurser i utviklingsaktivitetene som initieres. Bedriftene som ble valgt ut til å motta støtte måtte ha evne og vilje til å gjennomføre utviklingsaktiviteter, inkludert en viss robusthet i bedriften som sannsynliggjør fortsatt drift. Bedriftene måtte ha tid og ressurser til å nyttiggjøre seg bistanden fra programmet. Prosessteamet hadde fokus på å oppnå en spredning i bedriftsporteføljen hva gjelder både bransje og geografi. Man lyktes i å få en god spredning på bransjer, mens det var en viss skjevfordeling geografisk. Tabellen under viser mobiliserte og deltakende bedrifter fordelt på regioner. Av de 46 be-

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

driftene som betegnes som «deltakende bedrifter» var 25 fra Nord-Gudbrandsdal, ni fra Midt-Gudbrandsdal, ti fra Valdres og to fra Oppland forøvrig. Tabell 2 BEDRIFTER FORDELT PÅ REGIONER Region Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Valdres Lillehammer GLT Totalt

Antall mobiliserte bedrifter

Antall deltakende bedrifter 53 16 14 2 8 93

25 9 10 2 0 46

Kilde: Næringsprogrammet

En stor andel av de deltakende bedriftene ble mobilisert til utviklingsaktiviteter gjennom Næringsprogrammet. Innsatsaddisjonaliteten i programmet er derfor stor, hvilket betyr at utviklingsaktivitetene som ble gjennomført med bistand fra Næringsprogrammet ikke ville blitt gjennomført uten denne bistanden. Bestillingen fra fylkeskommunen og rasjonale bak satsingen var å mobilisere bedrifter med vilje og evne til utvikling, men som ikke eller kun i liten grad hadde kontakt med det ordinære tilbudet til virkemiddelapparatet. I tillegg ble det rekruttert enkelte bedrifter som allerede var i et kundeforhold til Innovasjon Norge. Tabellen under viser de 46 deltakende bedriftene fordelt på ulike kategorier for forutgående erfaring med Innovasjon Norge. 27 bedrifter var ikke tidligere kunder av Innovasjon Norge, mens fem bedrifter hadde noe tidligere kontakt med Innovasjon Norge, i svært begrenset omfang og/eller noe tilbake i tid. 14 (30 prosent) av bedriftene var allerede kunder av Innovasjon Norge. Tabell 3 BEDRIFTERS FORUTGÅENDE ERFARING MED INNOVASJON NORGE Erfaring Ikke tidligere kunde av Innovasjon Norge Noe tidligere kontakt med Innovasjon Norge Allerede kunde av Innovasjon Norge Totalt

Antall 27 5 14 46

Kilde: Næringsprogrammet

3.1.2

Arbeidsmøter - forretningsmodellering

En sentral komponent i Næringsprogrammet var arbeidsmøter og anvendelse av forretningsmodellering (Osterwalder-modellen). Dette innebærer en systematisk gjennomgang av ulike deler av den

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

aktuelle bedriftens forretningsmodell, i et fysisk møte der prosessteamet fra Innovasjon Norge og representanter for bedriftens ledelse, og eventuelt også styre, deltar. Prosessen identifiserer muligheter og utfordringer for bedriftens videre drift og utvikling, ved å belyse forhold som blant annet bedriftens ressurser, kjerneaktiviteter, produkter, markeder og inntektsmodeller. Enkelte bedrifter ble det gjennomført to eller tre arbeidsmøter med. Dette var gjerne bedrifter som hadde gått videre til oppfølgende tiltak, og der nye arbeidsmøter ble avholdt for å undersøke nye muligheter som ble identifisert. Programmet ga relativt omfattende bistand til bedriftene det ble arbeidet med, og bistanden ble tilpasses behovet i den enkelte bedrift. Bistanden til bedriftene varierte fra relativt elementær kunnskap til mer kompliserte utviklingsprosesser. Næringsprogrammet fokuserte på utviklingsprosesser i den enkelte bedrift, og på verdiskaping mer enn innovasjonshøyde. Resultater av Næringsprogrammer manifesteres på ulike nivåer. Gjennomføring av arbeidsmøte innebærer resultater i seg selv, ved at bedriften tilføres kompetanse og får en sterkere bevissthet om egen forretningsmodell. Dersom bedriften går videre med oppfølgende aktiviteter er det grunn til å anta at potensialet for resultater øker ytterligere, ettersom disse aktivitetene målrettet adresserer utfordringer og muligheter identifisert i forretningsmodelleringen. De regionale aktørene og virkemiddelaktørene melder om positive tilbakemeldinger fra bedriftene som har deltatt på arbeidsmøter. Bedriftene opplyser at de er tilfreds med bistanden de har mottatt, og at den tilførte kompetansen har verdi for utviklingen av egen bedrift. Forretningsmodelleringsprosesser oppleves som relevant og nyttig av bedriftene. 3.1.3

Oppfølgende tiltak

Anvendte budsjettmidler til Næringsprogrammet har hovedsakelig gått til å finansiere oppfølgende tiltak i bedrifter etter gjennomført forretningsmodellering og behovsavklaring. En del av midlene er gått til ekstern organisering og gjennomføring av kurs (næringshager/konsulenter), samt til gjennomføring og administrasjon av selve programmet (programansvarlig). Etter arbeidsmøtet fulgte prosessteamet opp bedriften både skriftlig og muntlig, for å veilede bedriften i dens utviklingsaktiviteter som eventuelt ble iverksatt på grunnlag av arbeidsmøtet. Oppfølgende tiltak kunne gjennomføres for eksempel med støtte fra Innovasjon Norges ordinære virkemiddeltilbud. Prosesslederne hadde inngående kjennskap til tilbudet til virkemiddelapparatet som helhet. I situasjoner der andre virkemidler fra Innovasjon Norge ble benyttet, var det kundeansvarlig i Innovasjon Norge som håndterte dette. Prosessledelsen i Næringsprogrammet hadde i slike tilfeller kun en uformell rolle, men var naturlig involvert i dialogen med bedriften og kundeansvarlig. Mandatet for Næringsprogrammet innebar ambisjoner om å arbeide med bedrifter med internasjonale markeder og som anvender FoU som utviklingsstrategi. Etter en realitetsorientering ble kravene til bedriftene som deltok i programmet senket. I de tilfellene det var relevant ble bedrifter koblet til FoU-miljøer eller bedriftsutviklingskonsulenter. Prosessteamet introduserte disse elementene i den grad det var relevant, eventuelt etter en modningsprosess for bedriften.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Tabellen under viser hvilke oppfølgende aktiviteter som er gjennomført eller planlagt i bedriftene som har gjennomført arbeidsmøte. De ulike tiltakene eller virkemidlene er kategorisert som enten kompetansetilførsel eller finansiering, avhengig av hvilken type ressurs som primært tilføres mottakerbedriften. Dette skillet er imidlertid ikke absolutt. For eksempel vil et tilsagn om lån eller tilskudd fra Innovasjon Norge også medføre dialog og rådgivning, og dermed kompetansetilførsel. Kompetansetilførsel innebærer også ofte et beløpsfestet tilsagn, men midlene er gjerne bundet til innkjøp av kompetanse. Næringsprogrammet har medført totalt 70 oppfølgende aktiviteter initiert per 31. desember 2016, fordelt på 46 bedrifter. Tabell 4 OPPFØLGENDE TILTAK BENYTTET I NÆRINGSPROGRAMMET Virkemiddel/tiltak Konsulentbistand Mentor Designprosess FRAM Strategisk ledelse Internasjonalisering Sintef Kompetansemegler Bedriftsnettverk OFU SkatteFUNN Bedriftsutviklingstilskudd Lån Vekstfinansiering Totalt

Type støtte Kompetanse Kompetanse Kompetanse Kompetanse Kompetanse Kompetanse Finansiering Finansiering Finansiering Finansiering Finansiering Finansiering

FoU/internasjonalisering/kobling

Internasjonalisering FoU, kobling Kobling FoU, kobling FoU FoU FoU

Antall 8 2 12 4 6 5 12 1 5 10 4 1 70

Kilde: Næringsprogrammet

I tabellen fremgår også om de ulike aktivitetstypene har en FoU- eller internasjonaliseringskomponent, og om kobling og nettverk er et aspekt ved virkemiddelet. Et mindretall av bedriftene har gjennomført internasjonaliserings- og FoU-aktiviteter. Seks bedrifter har mottatt støtte til internasjonalisering, mens det er 25 oppfølgende tiltak som har en FoU-komponent. Av disse 25 er det elleve prosjekter med en forskningskomponent (fordelt på ni bedrifter), inkludert ett OFU-prosjekt, fem tildelinger fra SkatteFUNN og fem koblinger til Sintef kompetansemegler, og 14 utviklingsprosjekter, fordelt på ti bedriftsutviklingstilskudd og fire lån til utviklingsaktiviteter. Under beskrives de ulike typene virkemidler og tiltak i større detalj. Konsulentbistand Konsulentbistand viser til påkobling av en bestemt type kompetanse som forretningsmodelleringen avdekket at den aktuelle bedriften hadde behov for. Totalt har åtte bedrifter mottatt konsulentbi-

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

stand gjennom Næringsprogrammet. Bistanden er levert av tre ulike aktører. Deloitte har bistått fire bedrifter med økonomirådgiving, Fossekall har bistått to bedrifter med strategisk rådgivning, og Valdres Næringshage har bistått to bedrifter med diverse rådgivning. Konsulentbistanden fra Deloitte (100 prosent) og Fossekall (50 prosent) er delfinansiert av Næringsprogrammet, og tildelt konsulentene etter anbudsrunde. Mentortjeneste Tilbud om mentortjenester er gitt til to bedrifter i programmet. Tjenesten er finansiert delvis av Næringsprogrammet, delvis av Innovasjon Norges ordinære mentortjeneste og delvis av bedriften selv, og adresserer behovet for kompetanseheving som karakteriserer store deler av næringslivet i regionene. Mentortjenestene i de aktuelle bedriftene fokuserer på økonomistyring, strukturering av driften og strategiutvikling. Designprosess I en designprosess brukes design som et strategisk virkemiddel i forretningsutviklingen. Prosessen skal gi bedriften kunnskap om utfordringer og muligheter i markedet, slik at den kan ta en tydelig posisjon. Konkret kan prosessen bestå av brukerstudier, målgruppeinnsikt, utvikling av merkevarestrategier og ulike designprosjekter, avhengig av bedriftens behov. Forretningsmodelleringsprosesser i Næringsprogrammet har medført at det er initiert designprosesser i tolv bedrifter. I de fleste tilfellene er prosessen støttet av Innovasjon Norges tjeneste Designrådgivning, men i tre tilfeller har bedriften gjennomført prosessen internt, uten ekstern finansiering. FRAM Strategisk ledelse FRAM Strategisk ledelse er et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi, som tilbys av Innovasjon Norge. Tjenesten retter seg mot små og mellomstore bedrifter i alle bransjer. Tilbudet tar utgangspunkt i deltakerbedriftens unike behov og situasjon, og gir praktisk og teoretisk innføring i veivalg, innovasjon, internasjonalisering, erkjennelse av lederrollen, positiv endringsledelse, god problemhåndtering og styrearbeid. FRAM Strategisk ledelse består som oftest av seks samlinger over en periode på maksimalt 20 måneder. Deltakerne blir delt inn i grupper med mellom åtte og tolv virksomheter, og de får sin egen bedriftsrådgiver som er grundig kvalitetssikret. Fire bedrifter har deltatt på et FRAM-program som følge av deltakelse i Næringsprogrammet. Internasjonalisering Støtte til internasjonalisering er gitt til seks bedrifter i programmets portefølje. Prosjektene har undersøkt internasjonale markedsmuligheter blant annet ved å koble på Innovasjon Norges utekontorer. Bedriftsnettverk Bedriftsnettverk er et virkemiddel i Innovasjon Norges portefølje til små og mellomstore bedrifter som ønsker å samarbeide om et utviklingsprosjekt. På grunnlag av muligheter identifisert gjennom

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

arbeidsmøter i Næringsprogrammet er det gitt tilsagn om tre ulike forstudier fra ordningen bedriftsnettverk. De tre forstudiene omfatter totalt tolv bedrifter støttet av Næringsprogrammet. Sintef Kompetansemegler For fem bedrifter støttet av Næringsprogrammet er oppfølgende utviklingsaktiviteter gjennomført ved kobling til kompetansemegler i Sintef. Kompetansemeglers oppgave er å bistå bedriften med å identifisere kompetanse som bedriften har behov for, og koble bedriften til denne. Kompetansebehovene har vært knyttet til blant annet lean og produktsertifisering. Bedriftsutviklingstilskudd Innovasjon Norge har gitt tilsagn om ti bedriftsutviklingstilskudd til prosjekter initiert som følge av Næringsprogrammet. Bedriftsutviklingstilskudd gis til videreutvikling av etablerte bedrifter. SkatteFUNN Fem bedrifter i porteføljen til Næringsprogrammet har benyttet seg av ordningen SkatteFUNN, som forvaltes av Norges forskningsråd. SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning som har som formål å motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på FoU. OFU – Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt En OFU-kontrakt er et utviklingssamarbeid om krevende forsknings- og utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter. Det er et forpliktende og målrettet samarbeid som inngås mellom en leverandørbedrift og en kundebedrift i offentlig sektor, eventuelt flere samarbeidende aktører på leverandørsiden og/eller kundesiden. Prosjektet skal resultere i et nytt eller forbedret produkt eller løsning med markedspotensial. I tillegg til finansiering kan leverandørbedriften motta veiledning og kompetanse, hjelp til forretningsutvikling, kartlegging av markedspotensial og tilgang til internasjonale nettverk. Én bedrift støttet av Næringsprogrammet har fulgt opp prosessen i form et OFU-prosjekt. Lån Fire bedrifter har gjennomført oppfølgende utviklingsaktiviteter med tilsagn om lån fra Innovasjon Norge. Lånene er benyttet til videreutvikling av produkter. Vekstfinansiering Én bedrift har mottatt vekstfinansiering fra Innovasjon Norge. Dette er et virkemiddel som tilbys bedrifter med utviklingsplaner som innebærer ambisjoner om betydelig vekst i omsetting og etablering av nye arbeidsplasser.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

3.2

GENERERTE MIDLER FRA VIRKEMIDDELAPPARATET

Ved avslutningen hadde Næringsprogrammet omlag fire millioner kroner i ubrukte midler. Årsaken til underforbruket er delvis en underbemanning i programmet i deler av virkeperioden, delvis at aktiviteten rettet mot klynger og FoU var mindre en tiltenkt, og delvis at programmet har generert supplerende midler fra Innovasjon Norges ordinære tilbud, hvilket har redusert behovet for å bruke programmets egne midler til oppfølgende aktiviteter i bedriftene. Næringsprogrammet har totalt gitt tilskudd på 600 000,- kroner til bedrifter i porteføljen. Disse midlene er anvendt til innkjøp av konsulenttjenester til bedrifter, kompetansemegling fra Sintef og forstudie til bedriftsnettverkprogrammet. Det var i budsjettet avsatt om lag 1,17 millioner kroner til tiltaksmidler som bedriftene kunne søke på for å finansiere mentortjenester, forstudie/forprosjekt bedriftsnettverk, etc. I tillegg har Næringsprogrammet utløst syv millioner kroner i tilskudd og 5,7 millioner kroner i lån fra Innovasjon Norge. I sum er dermed finansielle ressurser i størrelsesorden 13,2 millioner kroner tilført bedriftsporteføljen som et resultat av Næringsprogrammet. Tallene fremgår av tabellen under. Tabell 5 FINANSIELLE RESSURSER TIL BEDRIFTER I PORTEFØLJEN Kilde Tilskudd fra Innovasjon Norge Tilskudd fra Næringsprogrammet Lån fra Innovasjon Norge Totalt

Beløp 6 967 500 600 000 5 650 000 13 217 500

Kilde: Næringsprogrammet

3.3

KURS FOR BEDRIFTER

Behovskartleggingen i forkant av etableringen av Næringsprogrammet avdekket behovet for kompetanseheving gjennom kurs, som derfor ble et aspekt ved programmet. Programmet hadde målsetting om å tilby ti målrettede kurs mot næringslivet (basert på behovskartlegging), med deltakelse fra totalt 50 bedrifter fra hver av de tre regionene, det vil si 150 bedrifter totalt. Ved programavslutning har 247 personer fra 169 bedrifter deltatt på totalt 13 kurs eller kursserier. Måltallene for antall kurs og antall deltakende bedrifter og personer er dermed oppnådd. På grunnlag av brede kartleggingsprosesser, som blant annet involverte de regionale utviklingsaktørene, er det etablert totalt fem ulike kurs eller kursserier. Kurstilbudet skulle være tilrettelagt for bedriftene og inneholde både en teoretisk del og en praktisk tilnærming til den enkelte bedrifts virksomhet. Kartleggingen av kompetansebehov er foretatt av «Kompetansegruppen», som inkluderer representanter fra de tre regionene og Karriere Oppland.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

I 2015 ble det gjennomført to kursserier. Dette var Salg, som omhandlet salgssituasjonen i butikken, og Digitale medier, som hadde til hensikt å bevisstgjøre bedriftene om betydningen av å bruke digitale medier i markedsføring og relasjonsbygging med kundene, og trekke kunder til virksomheten. Kursene gikk over seks uker/moduler. Konsulenter ble leid inn som kursholdere, mens de regionale aktørene håndterte praktiske sider ved kursgjennomføringen, inkludert rekruttering av deltakere. Næringsprogrammet samarbeidet med de regionale utviklingsaktørene Valdres Næringshage og Lillehammer og Gudbrandsdal Kunnskapspark i leveransen av kurstilbudet. Deltakende bedrifter betalte en egenandel. Kursene rettet seg særlig mot varehandelen og besøksnæringen. Varehandelen faller utenfor Innovasjon Norges ordinære målgruppe. I valget av varehandelen som målgruppe blir vekstkraft nedprioritert som kriterium for støtte, til fordel for sikring og til dels utvikling av bedrifter med begrenset vekstpotensial. Salgskurset ble avholdt i Valdres og i Gudbrandsdalen våren 2015 (totalt to kursserier), mens kurset i digitale medier ble avholdt i begge regionene ved flere anledninger i 2015 (totalt seks kursserier). I 2016 ble det gjennomført ytterligere tre kurstilbud. Det ble tilbudt et fordypningskurs i sosiale medier, etablert på grunnlag av innspill og ønsker fra deltakerne i det grunnleggende kurset. Kurset ble tilbudt i både Valdres og Gudbrandsdalen. Kurset ble avholdt over to dager, og ga deltakerne opplæring i teknikker for digital historiefortelling samt effektiv spredning av materialet i relevante digitale kanaler. Videre ble det tilbudt kurs i økonomistyring, der deltakerne fikk innføring i produktkalkyler, metoder for fastsettelse av «riktig markedspris», segmentering av kundeportefølje ut fra lønnsomhet, og budsjettering. I tillegg er det tilbudt et styrekurs, der det blant annet ble gitt opplæring i styrets ansvar og samspillet mellom styret og daglig leder. Styrekurset ble gjennomført som dagskurs, i både Valdres og Gudbrandsdalen. Høsten 2016 ble det gjennomført et kurs i styrearbeid og lønnsomhetsstyring i Valdres. Ved avslutning av kursene er deltakerne bedt om å gi sin vurdering av kursets innhold, forelesers fremføring, innholdets relevans for egen bedrift og utbytte av deltakelsen. Hovedtrekket i tilbakemeldingene er en svært positiv vurdering for alle de fire spørsmålene.2 Gjennom kursene ble Næringsprogrammet synliggjort for næringslivet i de tre regionene, og kursene fungerte også i noen grad som rekrutteringsarena til arbeidsmøter med forretningsmodellering.

Surveydata fra spørreundersøkelse til kursdeltakere

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

4. Bedriftsnettverk Næringsprogrammet hadde som målsetting å bidra til etablering av fem nye bedriftsnettverk i løpet av programperioden, innen fem definerte næringsområder: Tre, betong, bygg og anlegg og varehandel, samt et nettverk på tvers av bransjer. Minst to av nettverkene skulle ha kommet frem til hovedprosjektfase, og de øvrige til forprosjektfase, i løpet av programperioden. Ved avslutning av programmet er status at to bedriftsnettverk er under etablering. Næringsprogrammet nådde dermed ikke måltallene for etablering av bedriftsnettverk, og erfaringene i programmet er at arbeidet med å fasilitere og stimulere til bedriftsnettverk er tidkrevende, langsiktige prosesser. Videre i dette kapittelet beskrives de to bedriftsnettverkene, samt et par andre initiativer i tidlig fase.

4.1

TRE-NETTVERKET

Tre-nettverket omfatter de fire bedriftene Vyrk AS, Skjåk Trelast AS, Langmorkje Almenning og Otta Sag og Høvleri AS. Bedriftene er lokalisert i Valdres og Nord-Gudbrandsdal, og arbeider med skogforvaltning/tømmerproduksjon, sagbruk/trelast og trebehandling. Bedriftene tilhører en felles verdikjede, og kjenner til hverandre i noen grad fra tidligere kundeforhold. Næringsprogrammet har arbeidet med et tre-nettverk i Gudbrandsdalen over lengere tid, etter at forretningsmodelleringsprosesser med flere tre-bedrifter avdekket et potensial for samarbeid i verdikjeden. Utgangspunktet var de tre bedriftene Skjåk Trelast, Langmorkje Almenning og Otta Sag og Høvleri, som alle hadde opplevd en nedgang i omsetning og antall årsverk. Prosessteamet gjennomførte i juni 2015 en samling med alle disse bedriftene, med sikte på å presentere muligheter i nettverkssamarbeid. Vyrk er lokalisert i Valdres, arbeider med overflatebehandling av tre og har en lang historie som kunde av Innovasjon Norge. Bedriften fikk inngripen med Næringsprogrammet gjennom deltakelse på kurs. Et nytt møte med alle fire bedriftene (samt Fåvang Sag og Høvleri), avdekket stor interesse for å gå videre med samarbeidet. Vyrk tok på seg lederrollen i nettverket, og i ettertid har bedriftene møttes månedlig. Møtelokasjon rullerer mellom de fire bedriftene. Det ble i 2016 gjennomført en forstudie for bedriftsnettverket, finansiert med 100 000,- kroner fra Næringsprogrammet. Formålet med forstudien var å undersøke muligheten for etablering av en produksjonslinje for overflatebehandling av tre, listverk og panel i Nord-Gudbrandsdal, og samtidig vurdere en bedre utnyttelse av flis. Det planlegges å søke Innovasjon Norge om et forprosjekt. Bedriftene har alle gjennomført arbeidsmøter med forretningsmodellering, enten gjennom Næringsprogrammet eller Innovasjon Norges designprogram. Finansieringen og pådriverrollen til prosessteamet har vært avgjørende for realiseringen av nettverket. Prosessteamet har fasilitert samarbeidet så langt. Bedriftene har initiert felles FoU-aktiviteter med mål om å få fram nye produkter til et felles konsept som alle involverte bedrifter har et eierskap til. Næringsprogrammet har også fasilitert arbeid med en felles merkevarestrategi for konseptet. Bedriftene arbeider med å få fram noen prototyper som kan testes ut i markedet. Det er også tatt initiativ til et samarbeid med et internasjonalt arkitektkontor.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

4.2

MASKINENTREPRENØRNETTVERKET

Innen bygg- og anleggsbransjen ble det i 2014 gjennomført en forstudie med målsetting om videre utvikling av et bedriftsnettverk. Dette initiativet er foreløpig lagt på is. Prosjektleder her var Athene Prosjektledelse. Etter at dette første initiativet stoppet opp, kom et nytt initiativ, denne gang med deltakere fra anleggsbransjens verdikjede. I 2016 ble det gjennomført en forstudie for det nye bedriftsnettverket, finansiert med 100 000,- kroner fra Næringsprogrammet. Skåppå kunnskapspark er engasjert som prosjektleder for utformingen av forstudien. Det er søkt Innovasjon Norge om forprosjektmidler. Nettverket er fremdeles i en utredende fase. Regionrådet i Nord-Gudbrandsdalen har hatt en aktiv rolle under etableringen av nettverket. Skåppå kunnskapspark er engasjert som fasilitator videre, basert på det mobiliserende arbeidet som ble utført av Næringsprogrammet. Nettverket omfatter bedriftene Kristian Gaarden & Sønner AS, Erling Rolstad AS og Lesja Bulldozerlag AS, som er ledende maskinentreprenører i Gudbrandsdalen, og Norconsult, som er en prosjekterende konsulent. Det er ønske om å invitere flere bedrifter inn i nettverket. Kristian Gaarden og Sønner gjennomførte arbeidsmøte med forretningsmodellering gjennom Næringsprogrammet, og identifiserte muligheter og utfordringer som del av denne prosessen. Dette har ledet frem til initieringen av bedriftsnettverket. Maskinentreprenørbransjen i Gudbrandsdalen har de senere årene hatt omfattende aktivitet knyttet til veiutbygging i dalen. Bransjen preges av kostbar realkapital i form av maskinparken, høye lønninger og en kort sesong. Kompetanse, omstilling og innovasjon er derfor særlig viktig for å sikre lønnsomhet og konkurransekraft. Bedriftene ønsker å bruke de gode tidene de nå opplever til å ta i bruk ny og relevant teknologi. Kompetanseutvikling er hovedfokuset for bedriftsnettverket. Formålet med nettverket skal være å sikre kompetanseheving og utnyttelse av allerede eksisterende uutnyttet teknologi, og gjennom det heve konkurranseevnen til alle deltakere, og kunne utvikle systemer for å dele dette med andre interessenter. Bedriftene ønsker også tettere samarbeid seg imellom og med andre anleggsentreprenører i regionen, for å kunne etablere konkurransedyktige konsortier for større kontrakter.

4.3

ANDRE BEDRIFTSNETTVERK

Flere initiativ er tatt for å stimulere til samarbeid mellom bedrifter og kompetanseleverandører, FoU-institusjoner, etc. Blant annet framsto betongindustrien, som er en viktig næring med mange aktører i Gudbrandsdalen, som aktuell. Til tross for omfattende kartlegging og arbeid, lyktes det ikke å få aktørene tilstrekkelig interessert. Aktørene har vært vant til å betrakte hverandre først og fremst som konkurrenter, og det har vært omfattende «knoppskyting» ut fra samme miljø. Erfaringen er at det kreves spesielt lang modningstid i slike konstellasjoner. Det ble også lagt en del innsats i å motivere til nettverkssamarbeid mellom innredningsprodusenter (snekkervirksomheter) i Valdres. Minst syv slike aktører som leverer til hyttemarkedet i Valdres og til husholdninger i Østlandsområdet er kartlagt. Markedstrender som går i retning større etterspørsel etter skreddersydde løsninger i heltre kan utnyttes ved at de framstår samlet og slik kan være et alternativ til internasjonale (danske og svenske) leverandører som er i sterk vekst i det norske markedet. Mobiliseringen ble etter en innledende fase overlatt til Valdres Næringshage. Resultatet er så langt knyttet til samarbeid om deltakelse og markedsføring på Hyttemessa på Hellerud.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

5. Data fra survey til bedrifter Som del av følgeevalueringen er det foretatt en spørreundersøkelse til bedriftene som har gjennomført arbeidsmøte med prosesslederne fra Næringsprogrammet. Totalt mottok 42 bedrifter denne undersøkelsen, hvorav 36 responderte. Dette gir en svarprosent på 86. Data fra spørreundersøkelsen presenteres i dette kapittelet. Bedriftene ble spurt om deltakelsen i programmet hadde ført til (eller vil føre til) økt kompetanse på ulike områder (figur 2). Andel respondenter som oppgir å ha fått økt kompetanse i stor grad er 44 for strategi, 39 for opparbeiding av nettverk og 36 for prosessutvikling. Minst kompetanseheving har det vært på områdene eksport (3 prosent svarer i stor grad) og bruk av FoU (8 prosent). Figur 2: Økt kompetanse på ulike områder som følge av deltakelsen i programmet Opparbeiding av nettverk Eksport Bruk av FoU Organisasjon og ledelse Strategi Markedsutvikling Prosessutvikling Produktutvikling

39 3

28 36

I stor grad

17 19

47 33

39 20

33 36 10

39 44

I noen grad

31 50

I liten grad

8 80

100

Vet ikke/ikke relevant

Bedriftene ble videre spurt om deltakelsen i programmet hadde medført (eller vil medføre) at de var mer utviklingsorienterte (figur 3). 50 prosent av respondentene oppgir at de i stor grad har økt fokus på utviklings- og endringsprosesser, mens 47 prosent av respondentene oppgir det samme for kompetanseutvikling. 17 prosent av respondentene oppgir stor grad av økt kontakt med FoU-aktører. Figur 3: Økt utviklingsfokus som følge av deltakelsen i programmet Økt kontakt med forsknings- og utviklingsaktører

Utvikling av samarbeid/nettverk Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne Bedre utnyttelse av kunnskap

28 36

33 10

I liten grad

36 50

0 I noen grad

28 31

Økt fokus på utvikling og innovasjon

Økt fokus på utviklings- og endringsprosesser i bedriften

I stor grad

47 30

19 70

100

Vet ikke/ikke relevant

Bedriftene ble spurt om i hvilken grad deltakelsen i programmet hadde medført (eller vil medføre) utvikling av ulike aspekt ved bedriften (figur 4). Andel respondenter som svarte i stor grad er 39 for

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

markedsutvikling og/eller endret markedsføring, og 28 for organisasjonsutvikling, utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester og utvikling og forbedring av produksjonsprosesser. Figur 4: Utvikling av bedriften som følge av deltakelsen i programmet Organisasjonsutvikling Markedsutvikling og/eller endret markedsføring Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester

28 39

I noen grad

28 36

28 28 0

I stor grad

39 39

I liten grad

3 6

100

Vet ikke/ikke relevant

Bedriftene ble også spurt om effekten (inkludert forventet effekt) av deltakelsen i programmet (figur 5). Andel respondenter som svarte i stor grad er 33 for bedret overlevelsesmulighet og 28 for økt omsetning og bedret lønnsomhet. Figur 5: Effekt av deltakelse i programmet Økt sysselsetting Økt omsetning Bedret overlevelsesmulighet Bedret lønnsomhet Bedret konkurranseevne

28 33 28 22 0

I stor grad

3 36

17 28 28

42 50 20

I noen grad

I liten grad

6 3 90

100

Vet ikke/ikke relevant

Bedriftene ble spurt om hvordan de vurderer at deres utvikling ville vært uten deltakelse i programmet (figur 6). Ingen respondenter oppgir at bedriften ville vært nedlagt, ti respondenter svarer at bedriften ikke ville hatt like positiv utvikling og 19 svarer at bedriften ville utviklet seg på samme måte, men det ville tatt lengre tid. Syv respondenter svarer at bedriften ville utviklet seg på samme måte. Deltakelsen i programmet har dermed gitt en merverdi for 29 (81 prosent) av respondentene. Figur 6: Bedriftens forventede utvikling uten deltakelse i programmet Bedriften ville vært nedlagt

Bedriften ville ikke hatt like positiv utvikling

Bedriften ville utviklet seg på samme måte, men det ville tatt lengre tid

Bedriften ville utviklet seg på samme måte

7 0

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Bedriftene ble spurt om de vil ta i bruk verktøyet forretningsmodellering for å identifisere nye utviklingstiltak i bedriften (figur 7). 16 respondenter svarte ja, én nei og 19 «vet ikke». Figur 7: Videre bruk av verktøyet Ja

Nei

Vet ikke

19 0

Respondentene ble bedt om å anslå hvor mange årsverk de mener deltakelsen i Næringsprogrammet har bidratt til å realisere (antall årsverk i bedriften i dag sammenlignet med antall årsverk bedriften ville hatt uten deltakelsen). Bedriftene rapporterer om totalt 20,9 skapte årsverk som effekt av deltakelsen i programmet. Dette er omfanget av effektene på dette parameteret ved programavslutning. Det er rimelig å anta at effektene kan øke over tid, etter hvert som bedriftene implementerer innovasjoner og forbedringer i egen forretningsdrift. De rapporterte effektene ved programavslutning er realisert i 20 (56 prosent) av de 36 bedriftene, mens de resterende 16 (44 prosent) bedriftene ikke har økt antall årsverk som følge av deltakelsen. Blant de 20 bedriftene som har opplevd en effekt på antall årsverk har ni av dem realisert mindre enn ett årsverk, mens elleve av dem har realisert mellom ett og tre årsverk. Tallene fremgår av tabellen under. Tallene er uttrykk for effekter i 38 bedrifter, ettersom to av respondentene hver for seg representerte to ulike bedrifter. Dersom vi forutsetter at effekten er tilsvarende i de åtte øvrige bedriftene som har deltatt i Næringsprogrammet, vil den samlede effekten på antall årsverk ved programavslutning være 25,3.

Tabell 6 ETABLERTE ÅRSVERK SOM EFFEKT AV NÆRINGSPROGRAMMET Kategori Ingen skapte årsverk 0,1 – 0,9 skapte årsverk 1 eller flere skapte årsverk Totalt

Antall bedrifter

Totalt antall årsverk 16 9 11 36

Kilde: Oxford Research AS

0 2,9 18 20,9

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

6. Evaluators vurdering Det er Oxford Researchs vurdering at Næringsprogrammet Bedriftene i fokus har vært en vellykket satsing for Oppland fylkeskommune. Programmet bygget på et solid forarbeid og involvering av relevante utviklingsaktører i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, og er gjennomført på en kompetent måte av Innovasjon Norge. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge og de regionale utviklingsaktørene er styrket, og fylkeskommunens kompetanse som bestiller av næringsutviklingssatsinger er oppgradert. Involverte bedrifter har gitt gode tilbakemeldinger til følgeevaluator gjennom hele programperioden, og programmet er positivt omtalt i media, i virkemiddelapparatet og i andre sammenhenger. Samtidig har effektene på økonomiske indikatorer som omsetning og antall ansatte kun i noen grad manifestert seg per januar 2017. Slike effekter kan forventes å inntreffe i sterkere grad i de to-tre nærmeste årene.

6.1

RESULTATER AV PROGRAMMET

Næringsprogrammet hadde kvantifiserte målsettinger knyttet til aktiviteter i form av mobiliserte bedrifter, gjennomførte arbeidsmøter med forretningsmobilisering og bedrifter med oppfølgende utviklingsaktiviteter. Det var også fastsatt måltall for etablerte bedriftsnettverk og gjennomførte kurs og deltakere på disse. Samtidig var formålet med programmet å realisere effekter i næringslivet, blant annet i form av skapte årsverk. I tillegg skulle programmet resultere i et mer funksjonelt virkemiddel- og utviklingsapparat, og ny kunnskap om arbeidsformer i virkemiddelapparatet. 6.1.1

Resultater i næringslivet

Næringsprogrammet har nådd måltallet for antall bedrifter som har gått videre med utviklingsaktiviteter etter gjennomført forretningsmodellering, til tross for at måltallet ble vurdert å være høyt da det ble fastsatt. Likevel kan det argumenteres for at det er et begrenset antall bedrifter det er arbeidet med, sett i forhold til ressursinnsatsen. 93 bedrifter er mobilisert, 67 har gjennomført arbeidsmøte med forretningsmodellering og 46 har iverksatt oppfølgende utviklingsaktiviteter i forlengelse av arbeidsmøtet. Anvendt ressursinnsats har vært om lag ti millioner kroner, og av dette er 600 000,- kroner gitt i tilsagn til deltakende bedrifter. I tillegg har det gått om lag 1,4 millioner kroner til oppfølgende aktiviteter som kurs og ekstern bistand. Prosessveiledning har vært en viktig og nødvendig del av programmet mot bedriftene og tilrettelegging av kurstilbudene. Til grunn for rapporterte resultater ligger også ressursinnsats fra Innovasjon Norges ordinære virkemiddeltilbud, i størrelsesorden om lag 12,6 millioner kroner, hvorav i underkant av syv millioner kroner er tilskudd og om lag 5,7 millioner kroner er lån. Virkemiddelbrukens effektivitet viser til resultatene sett i forhold til ressursinnsatsen. Det kan diskuteres hvor mye ressurser i form av prosessveiledning som bør investeres i den enkelte bedrift. På den ene siden kan det argumenteres for at veiledningen bør begrenses til å tilføre bedriftene en grunnleggende kompetanse, og at bedriftene selv må ta initiativ til ytterligere utviklingsaktiviteter med utgangspunkt i tilført kompetanse. En slik tilnærming fokuserer på mobiliseringsaspektet, og tilrettelegger for begrenset bistand til et høyt antall bedrifter. Tilnærmingen krever at det nødvendige antallet bedrifter blir identifisert og mobilisert. På den andre side kan det argumenteres for at gevinstene

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

vil være større dersom det tilbys mer omfattende og langvarig veiledning til den enkelte bedrift. Oxford Research oppfatter at Næringsprogrammet i praksis har tilbudt veiledningsressurser som har variert mellom disse to ytterpunktene, avhengig av den enkelte bedriftens vilje til og potensial for å iverksette utviklingsaktiviteter. Forskjellene i omfanget av prosessbistanden fra programmet er mest markant mellom de tre nivåene for bistand, altså mobilisering, arbeidsmøte og oppfølgende aktiviteter. Men også blant de 46 bedriftene med oppfølgende aktiviteter er det variasjoner i omfanget av veiledningen. Fra programmet blir det rapportert at enkelte bedrifter har behov for en modningsprosess, og at prosessteamet i enkelte situasjoner må fungere som en proaktiv motivator for videre utviklingsarbeid. I andre tilfeller utvikler bedrifter seg i flere trinn med stadig nye initiativer. Dette kan innebære flere forretningsmodelleringsprosesser og utviklingsprosjekter som bygger på hverandre. Både for bedriftene som trenger ekstra motivasjon og de mest utviklingsorienterte bedriftene kan prosessveiledning i et større omfang medføre betydelig gevinst og dermed god avkastning av ressursinnsatsen. Prosessteamet gir uttrykk for at det har hatt et pragmatisk forhold til balansen mellom bredde og dybde i bedriftsporteføljen, og at omfanget av bistanden til den enkelte bedrift langt på vei avgjøres av hvilke utviklingsmuligheter som ble identifisert. Oxford Research mener det er hensiktsmessig å følge opp slike muligheter når de er identifisert av prosessveilederne. Det må erkjennes at det krever betydelige ressurser for å endre tankesett og adferd i en bedrift, og en omfattende prosessbistand vil i mange tilfeller være påkrevd for å sikre en gevinst. Verktøyet innebærer et skreddersydd tilbud til den enkelte deltakende bedrift, hvilket nødvendigvis er ressurskrevende. Til grunn for etableringen av programmet lå en negativ utvikling i de tre regionene det primært rettet seg mot. Et premiss som ble lagt til grunn var at det var nødvendig å arbeide proaktivt for å mobilisere og motivere bedrifter i disse regionene til å prioritere å arbeide for å realisere et uforløst vekstpotensial. Fylkeskommunen mente det eksisterende virkemiddeltilbudet ikke lyktes godt nok med å komme i inngripen med næringslivet i de tre regionene, og at det derfor var nødvendig å arbeide mer proaktivt i dette området for å fange opp bedrifter med utviklingspotensial. Bestillingen fra fylkeskommunen og rasjonale bak satsingen var å mobilisere bedrifter med vilje og evne til utvikling, men som ikke eller kun i liten grad hadde kontakt med det ordinære tilbudet til virkemiddelapparatet. En stor andel (70 prosent) av de 46 deltakende bedriftene ble mobilisert til utviklingsaktiviteter gjennom Næringsprogrammet, mens enkelte bedrifter (30 prosent) allerede var i et kundeforhold til Innovasjon Norge. Samtidig var de konkrete utviklingsoppgavene i bedriftene i en del tilfeller mer elementære enn antatt på forhånd, hvilket følger av næringsstrukturen i regionene. En god del bedrifter hadde behov for en opprydning i egen organisasjon og drift, mens færre bedrifter var på et nivå der bruk av forskningsbasert kunnskap i innovasjonsarbeid eller ekspandering til internasjonale markeder var en aktuell utviklingsstrategi. Også etablering av bedriftsnettverk var mer utfordrende og tidkrevende enn forutsatt. For mange av bedriftene i porteføljen er resultatet av bistanden en profesjonalisering av bedriften, når det gjelder forhold som økonomistyring, strukturering av driften og strategiutvikling. For de aller fleste bedriftene innebærer prosessen en atferdsendring, der holdningen til å prioritere utviklingsaktiviteter blir mer positiv. Bedrifter fokuserer på ulike typer innovasjon i oppfølgingen av arbeidsmøter. Dette kan være produktinnovasjon, organisatorisk innovasjon (for eksempel ny eierstruktur) eller markedsinnovasjon (for eksempel spesialisering mot avgrensede nisjer, ny inntektsmodell, etc.). Verktøyet har vist seg hensiktsmessig for å støtte opp om bedret overlevingsevne, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i bedriftene.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Verktøyet har vist seg hensiktsmessig både for statiske bedrifter og bedrifter i omstilling. En utfordring for statiske bedrifter kan være at verdiskapingspotensialet ikke utnyttes, selv om markedene kan være stabile og inntjening god. Slike bedrifter har gjerne behov for ekstern prosessbistand som motivator for å iverksette utviklingsaktiviteter. Bedrifter i omstilling møter gjerne endrede rammebetingelser som krever strategiske grep dersom driften skal opprettholdes. Til tross for ulik motivasjon for bedrifter i de to situasjonene er verktøyet forretningsmodellering anvendbart som grunnlag for å avdekke utfordringer og muligheter, og på grunnlag av dette kunnskapsgrunnlaget initiere tiltak som kan bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Bedriftene rapporterer om totalt 20,9 skapte årsverk som effekt av deltakelsen i programmet. Tallene er uttrykk for effekter i 38 bedrifter som har innrapportert skapte årsverk gjennom spørreundersøkelsen i følgeevalueringen. Dersom vi forutsetter at effekten er tilsvarende i de åtte øvrige bedriftene som har deltatt i Næringsprogrammet, vil den samlede effekten på antall årsverk ved programavslutning være 25,3. Effektene i bedriftene i form av blant annet økt verdiskaping og flere årsverk kan i hovedsak forventes å inntreffe først noe tid etter gjennomføring av utviklingsaktiviteter. Oxford Research anbefaler derfor at Oppland fylkeskommune på et senere tidspunkt gjennomfører en enkel undersøkelse av resultater og effekter i bedriftene som har deltatt i programmet. Denne kan gjennomføres om anslagsvis to til tre år, og bør inneholde en dokumentasjon av endring i tilstand på sentrale parametere, samt i hvilken grad endringen kan tilskrives deltakelsen i Næringsprogrammet. 6.1.2 Samarbeid i utviklingsapparatet i fylket Næringsprogrammet har bidratt til nærmere samarbeid mellom Innovasjon Norge og de regionale utviklingsaktørene i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Internt i hver av de tre regionene er aktører som regionråd, næringshage, næringsforening og næringssjefer i varierende grad involvert i programmet. De opprinnelige prosessene med identifisering av potensielle bedrifter hadde bred involvering. I den operative fasen av programmet var regionene representert i prosjektgruppen, samt i kompetansegruppen som utviklet kurstilbudene. I tillegg er det økt uformell kontakt mellom de regionale aktørene og Innovasjon Norge, ettersom samarbeidet i programmet har senket terskelen for å ta kontakt. Involveringen i Næringsprogrammet har dessuten hevet kompetansen om bedriftsutvikling i det regionale apparatet. 6.1.3 Arbeidsformen overfor enkeltbedrifter Arbeidsformen i næringsprogrammet, der prosesslederne får innsikt i bedriftenes forretningsmodeller og interne forhold, krever betydelig tillit fra bedriftens side. Dette betyr at arbeidsformen er avhengig av prosessledere som behersker balansegangen mellom å være en ekstern rådgiver med relevant kompetanse og en fortrolig og engasjert forkjemper for den enkelte bedrift. På grunnlag av en rekke tilbakemeldinger fra deltakende bedrifter, er det Oxford Researchs oppfatning at Næringsprogrammet har vært bemannet med riktig kompetanse. Verktøyet innebærer en annen arbeidsform enn den som tradisjonelt og i hovedsak er benyttet i virkemiddelapparatet. I Næringsprogrammet vektlegges det at prosessteamet møter bedriften der den er lokalisert, og ved bruk av forretningsmodellering veiledes bedriften gjennom de sentrale aspektene ved egen virksomhet for å identifisere forbedringspunkter. Prosessteamet opplever at de raskt får

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

tillit i bedriftene som bistås. Bedriftene viser stor åpenhet, hvilket tilrettelegger for gode prosesser. Programmet har testet en ny måte å utøve behovstilpasset bistand på, og suksessfaktorer synes å være gode mobiliseringsprosesser, samt tett og spesialtilpasset oppfølging fra kompetente prosessledere. Ny arbeidsmetodikk og nye verktøy ser ut til å gi god uttelling for mange virksomheter. Fra prosessteamet fremholdes viktigheten av at bedriftene oppfattet dem som nøytrale, uten egeninteresse i form av inntjeningskrav. Forretningsmodelleringen og medfølgende kompetansetilførsel var vederlagsfri for bedriftene, som kunne bruke nødvendig tid til å avgjøre eventuelle oppfølgende tiltak uten å forholde seg til en prosessveileder med kommersielle egeninteresser. Dette bygget opp under bedriftenes tillit til prosessteamet.

6.2

VURDERING AV VERKTØYET

Næringsprogrammet besto av flere komponenter, og det kan være hensiktsmessig å gjøre et analytisk skille mellom mobiliseringsaspektet og behovsavklaringsaspektet. Mobiliseringsaspektet omhandler prosessen med å identifisere og rekruttere næringsaktører til prioritering av utviklingsaktivitet og anvendelse av virkemiddelapparatet. Målgruppen er da små og mellomstore bedrifter, uten eller med liten forutgående erfaring med utviklingsaktiviteter og anvendelse av virkemiddelapparatet, gjerne lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Operatøren for verktøyet arbeider proaktivt for å identifisere og motivere virksomheter til å prioritere utviklingsarbeid i egen bedrift. For å kunne delta i Næringsprogrammet måtte bedriften ha et potensial for vekst, samt vilje til å prioritere utviklingsaktiviteter. Behovsavklaringsaspektet av verktøyet innebærer dialog med kunden i forkant av et eventuelt tilsagn fra Innovasjon Norges øvrige virkemiddelportefølje, eller fra andre virkemiddelaktører. Formålet med dialogen, som for eksempel kan ta form av et arbeidsmøte med forretningsmodellering, vil være å avklare hvordan bedriftens utfordringer og potensial best mulig kan adresseres gjennom bruk av virkemiddelapparatet. En slik behovsavklaring vil dermed øke treffsikkerheten i utviklingsaktivitetene, og redusere risikoen for at aktiviteter avbrytes eller ikke føres frem til gevinstrealisering. Behovsavklaring forutsettes å gi en mer effektiv bruk av virkemidler. Næringsprogrammets adressering av de to aspektene illustreres i figuren under. Figur 8: Næringsprogrammet som mobilisering og behovsavklaring

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

Næringsprogrammet arbeidet delvis mot bedrifter som allerede var i et kundeforhold til Innovasjon Norge. Disse bedriftene var dermed allerede mobilisert, slik at verdien av deltakelsen i programmet var knyttet til behovsavklaring. Flertallet av bedriftene, de som var uten eller kun i begrenset grad hadde forutgående erfaring med utviklingsaktivitet og bruk av virkemiddelapparatet, måtte gå veien om mobilisering. For disse bedriftene var verdien av deltakelsen knyttet til både mobilisering og behovsavklaring. Metodikken med forretningsmodellering er universell, ved at den kan benyttes i og gi verdi for alle typer bedrifter. Innholdet i og utfallet av forretningsmodelleringsprosesser vil imidlertid variere ut fra bedriftens omgivelser, utviklingsnivå, potensial og behov. For bedrifter uten ambisjoner om vekst og med begrenset vekstkraft kan utfallet være at bedriften stimuleres til utviklingsaktiviteter gjennom kompetanseheving. For mange bedrifter, ikke minst i distriktene, kan prosessen begrense seg til mobilisering og tilførsel av basiskompetanse, og således ha form av et lavterskeltilbud. For andre bedrifter kan prosessens innhold omhandle for eksempel påkobling av eksterne ressurser eller sparring angående strategiske beslutninger om virksomhetens veivalg fremover. Verktøyet som benyttes i Næringsprogrammet er godt kjent i Innovasjon Norge sentralt og i flere av regionene. Verktøyet er ressurskrevende, men betraktes som en verdiøkende aktivitet som må ses i sammenheng med øvrige virkemidler. Målsettingen for Næringsprogrammet er å støtte opp under verdiskaping i næringslivet, hvilket er i tråd med Innovasjon Norges generelle målsetting. Satsingen er et tilskudd til porteføljen av virkemidler og bidrar samtidig til rekruttering av bedrifter til virkemiddelapparatet. Det er tydelige synergieffekter mellom næringsprogrammet og Innovasjon Norges øvrige tilbud. Mobilisering, behovsavklaring og kunderådgivning styrker tilfanget av bedrifter som ønsker å benytte finansieringstjenestene til Innovasjon Norge. Næringsprogrammet har mobilisert et stort antall bedrifter til gjennomføring av utviklingsaktiviteter, til dels med supplerende støtte fra Innovasjon Norge. Det er rimelig å anta at disse bedriftene i all hovedsak ikke ville gjennomført utviklingsaktivitetene uten støtten fra programmet, slik at programmets merverdi er betydelig. Verktøyet krever dedikerte ressurser med spisskompetanse innen forretningsmodellering. Reelt sett eksisterer det i begrenset grad ressurser i Innovasjon Norge til å prioritere behovsavklaring. Denne type arbeid utøves primært av kunderådgiverne, mens finansieringsrådgivere i sterkere grad saksbehandler søknader om tilsagn. Innovasjon Norge har i 2016 hatt om lag 30-40 kunderådgivere, organisatorisk lokalisert i Innovasjon Norges distriktskontorer. Kunderådgiverne har ansvar for mobilisering av gründere og vekstbedrifter, og driver behovsavklaring og sparring med enkeltbedrifter. Innovasjon Norge bruker i noen grad en arbeidsform som likner på arbeidsformen i Næringsprogrammet, overfor nøkkelkunder. Dette er bedrifter som vurderes å ha et særlig stort vekstpotensial, der støtte fra Innovasjon Norge antas å kunne gjøre en stor forskjell for bedriftens utvikling. Slike bedrifter identifiseres av Innovasjon Norge gjennom proaktiv adferd. Denne typen kunder tilbys både behovsavklaring og kopling mot andre tjenester og samarbeidspartner og i noen grad også hjelp til forretningsmodellering. Ressursene til å jobbe på denne måten er imidlertid redusert de senere årene, og særlig i statsbudsjettet for 2017. Flere informanter i og rundt Næringsprogrammet gir uttrykk for at det er krefter som trekker i en annen retning enn å støtte opp om kunderådgivning som verktøy i virkemiddelapparatet. Budsjett-

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

midlene som er tilgjengelige for kunderådgivning har gradvis blitt redusert de senere årene. De seneste tre-fire årene har bevilgningene til distrikts- og regionalutvikling fra KMD til fylkeskommunene blitt redusert, hvilket har krevd en klarere prioritering av midlene fra fylkeskommunens side. Oppland fylkeskommune har valgt å opprettholde bevilgningen til Innovasjon Norge. Også i Hedmark er det fra januar 2017 iverksatt en satsing inspirert blant annet av Næringsprogrammet. Satsingen har fått navnet Vekstprogrammet, og retter seg mot kommunene i sone tre innen det distriktspolitiske virkeområdet i Nord- og Sør-Østerdal (alle kommunene utenom Elverum). Dette er et område der søknadstilfanget fra næringslivet til Innovasjon Norge er relativt lavt. Programmet har en varighet på tre år, og et budsjett på fem millioner kroner. Programeier er fylkeskommunen, og Innovasjon Norge operatør. Til forskjell fra i Oppland vil Vekstprogrammet ha én personellressurs, som i tillegg vil være geografisk lokalisert i regionene som betjenes. Prosesslederen vil være basert i et utviklingsmiljø under etablering på Tynset. Næringsprogrammet kan betraktes som en oppgradering av Innovasjon Norges rolle som rådgiver overfor næringslivet som betjenes, der nærheten til bedriftene og lokalkunnskap tillegges vekt. Enkelte funksjoner i Innovasjon Norge krever liten grad av regional og lokal kunnskap, og kan dermed effektiviseres gjennom å legge all saksbehandling til ett kontor. Et eksempel på en slik løsning er saksbehandlingen for etablerertilskudd fase én. For andre typer utviklingsaktiviteter kan lokalkunnskap og tett dialog med virksomheten være svært nyttig for å sikre gode prosesser og måloppnåelse. Innovasjon Norge har sett den strategiske nytten av å øke tilbudet om behovsavklaring, samtidig som tildelte budsjetter og politiske føringer ikke har gitt rom for å realisere dette. Dermed blir Næringsprogrammet i Oppland, og Vekstprogrammet i Hedmark, særlig interessant som mulig modell for andre fylkeskommuner. Fylkeskommunene har gjennom sine budsjettmidler og oppdragsbrev til Innovasjon Norge anledning til å prioritere kunderådgivning. Det er informert om Næringsprogrammet på samlinger for lederne av Innovasjon Norges distriktskontorer, og flere distriktskontorer har vist interesse for arbeidsmåten, selv om det kun er i Hedmark en tilsvarende satsing har materialisert seg. Næringsprogrammet er avsluttet, men verktøyet får en videreføring finansiert av restmidlene fra programmet. De resterende midlene er stilt til disposisjon av fylkeskommunen for Innovasjon Norge i en overgangsperiode, der det tilrettelegges for at verktøyet kan bli en del av det ordinære virkemiddeltilbudet fra Innovasjon Norge. Verktøyet og den proaktive arbeidsformen forankres nå i fylkeskommunens oppdragsbrev til Innovasjon Norge. I videreføringen foretas enkelte justeringer i tilbudet slik det fungerte i Næringsprogrammet. Den geografiske avgrensingen fjernes, og verktøyet tilbys nå i hele fylket. Videre vil det ikke tilbys finansiering av konsulenttjenester, etc., men kun finansieres lønnsmidler til personellressurser som arbeider proaktivt som kunderådgivere. Oppland fylkeskommune ønsket å bruke Næringsprogrammet til å prøve ut en ny arbeidsform, i tillegg til å oppnå resultater i næringslivet i de tre regionene. Dersom erfaringene fra Næringsprogrammet viste seg positive, var intensjonen at arbeidsformen på sikt skulle bli et verktøy i Innovasjon Norges ordinære portefølje. En effekt av Næringsprogrammet er at Oppland fylkeskommune har styrket sin bestillerkompetanse overfor Innovasjon Norge. Verktøyene benyttet i næringsprogrammet, inkludert mobilisering, forretningsmodellering og samordning av innsatsen til Innovasjon Norge og det regionale utviklingsapparatet, er et uttrykk for fylkeskommunens prioriteringer, som opp-

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

rettholdes i videreføringen av programmet. Oxford Research oppfatter at det er betydelig interesse i Innovasjon Norge for å arbeide proaktivt med behovsavklaring gjennom forretningsmodelleringsprosesser, men at handlingsrommet for en slik arbeidsform begrenses av føringene som følger med finansieringen av Innovasjon Norge. Fylkeskommunene har imidlertid mulighet for å prioritere en slik rolleutøvelse gjennom sine oppdragsbrev til Innovasjon Norge. Oppland fylkeskommune har til hensikt å benytte sin bestillerrolle aktivt, og gi føringer om arbeidsform i tilsagn og medfølgende oppdragsbrev til Innovasjon Norge.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

7. Metodebeskrivelse Dette kapittelet inneholder en kort beskrivelse av de ulike datakildene som ligger til grunn for rapporten, inkludert følgeevaluators vurderinger og anbefalinger. Dokumenter Følgeevaluator har hatt tilgang til relevante dokumenter. I forbindelse med denne rapporteringen har vi særlig hatt nytte av referater fra prosjektgruppemøter og fra workshop i programmet i mai 2016, samt statusrapport og deltakerliste med tiltaksmatrise utformet av prosessteamet. Intervjuer Det er høsten 2016 gjennomført intervjuer med næringsseksjonen og fylkesrådmann/assisterende fylkesrådmann (regionalenheten) i Oppland fylkeskommune, samt med prosjektleder, prosessteam og direktør i Innovasjon Norge Innlandet. I tillegg er representanter for Innovasjon Norges hovedkontor og Hedmark fylkeskommune, som har etablert en tilsvarende satsing, intervjuet. Informantene fremgår av tabellen under. Tabell 7 INFORMANTER Navn Trond Carlson, Sissel By Ingvaldsen Rasmus Olav Vigrestad, Hjalmar Solbjør Christian Hedløv Engh Anne Mette Iversen, Terje Langholm, Torunn Linneberg Ragnvald Jakobsen Espen Køhn

Organisasjon Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Innovasjon Norge Innovasjon Norge Innovasjon Norge (hovedkontoret) Hedmark fylkeskommune

Kilde: Oxford Research

Case I sluttevalueringen av Næringsprogrammet beskrives etablerte bedriftsnettverk i større detalj. Data om to bedriftsnettverk er innhentet gjennom intervjuer med representanter for nettverkene og med prosessteamet i Innovasjon Norge. Evaluator har i tillegg hatt tilgang til saksinnstillingene med vedtak om tilsagn om forstudier for de to nettverkene. Survey Som del av følgeevalueringen er det foretatt en spørreundersøkelse til bedriftene som betegnes som deltakende, det vil si at de har gjennomført arbeidsmøte med prosesslederne fra Næringsprogrammet, og gått videre med oppfølgende aktiviteter. Totalt mottok 43 bedrifter denne undersøkelsen, hvorav én meldte tilbake at det ikke var relevant å respondere grunnet eierskifte i bedriften. Av de resterende 42 mottakerne responderte 36, hvilket gir en svarprosent på 86.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Sluttrapport 2017

DANMARK

NORGE

SVERIGE

FINLAND

BRUXELLES

LATVIJA

Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg Danmark Tel: (+45) 3369 1369 office@oxfordresearch.dk

Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Tel: (+47) 4000 5793 post@oxford.no

Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 103 93 Stockholm Sverige Tel: (+46) 08 240 700 office@oxfordresearch.se

Oxford Research Oy Helsinki: Fredrikinkatu 61a, 6krs. 00100 Helsinki, Suomi www.oxfordresearch.fi 0 office@oxfordresearch.fi

Oxford Research C/o ENSR 5. Rue Archiméde Box 4, 1000 Brussels www.oxfordresearch.eu office@oxfordresearch.eu

Baltijas Konsultācijas, SIA Vīlandes iela 6-1 LV-1010, Rīga, Latvija Tel.: (+371) 67338804 info@balticconsulting.com www.balticconsulting.com