Vi, de privelegerte utstillingskatalog

OSTFOLDMUSEENE.NO

VI, DE PRIVILEGERTE? En utstilling for, om og av Haldens befolkning Katalog til Haldens 350-책rs jubileumsutstilling OSTFOLDMUSEENE.NO

OSTFOLDMUSEENE.NO

VI – DE PRIVILEGERTE?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

INN

VI, DE PRIVILEGERTE?

Innholdsfortegnelse

«Vi, de privilegerte» er en utstilling for, om og av Haldens befolkning. I 1665 ble byen grunnlagt av den dansk-norske kongen Frederik 3. Begynnelsen var dramatisk. Fredrikshald (Halden) var involvert i flere kriger med Sverige, og byen brant ned til grunnen flere ganger. Kriger, brann, gjenreising, industri og handel er en del av byens arv.

Utstillingen er todelt. I den første delen får man et overordnet blikk på byens historie. Temaer er makt, næring, byutvikling, topografi, grense, folkebevegelse og kommunikasjon. Historie kan også presenteres nedenfra, og dette gjøres i utstillingens andre del med fokus på personlige minner om Halden.

Halden historiske Samlinger har i prosjektet «Dropp Inn Museum» opprettet møteplasser i byen. Målet har vært å samle gjenstander og historier knyttet til byens historie. Resultatet er 350 gjenstander for, om og av byen. Det har vært flott å se hvor mye byen betyr for folk – unge som gamle. Mange har lånt ut eller gitt gjenstander og delt sine historier med oss. Prosjektet viser at historie ikke bare dreier seg om kunnskap og gjenstander i seg selv, men også omhandler følelser og nærhet til bestemte personer og hendelser.

Katalogen «Vi, de privilegerte? En utstilling for, om og av Haldens befolkning» er utgitt av Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger, Halden i 2015 Prosjektleder og idé: Lillian Nyborg, Halden historiske Samlinger

Manus og gjenstandstekster: Lillian Nyborg og James Ronald Archer, Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger Foto gjenstander: Morten Aabø, Svein Norheim og Lillian Nyborg, Østfoldmuseene

Utstillingstekster: Gaute Jacobsen, James Ronald Archer, Svein Norheim, Bodil Andersson, Kristin Søhoel, Andreas Skauen Pedersen, Lillian Nyborg, Østfoldmuseene – Halden historiske Samlinger

Design: Jeanette Aa. Høydahl, Snikkarboden AS

ISBN 978-82-995480-2-1

2

Takk til alle som har bidratt med sine gjenstander og historier

Har du hørt fortellingen om skomakeren som satt igjen med kun én venstre sko? Eller historien om to eritreiske gutter som kom til Halden som flyktninger for seks måneder siden. De bygde et strengeinstrument, krar, for å spille og minnes sine venner og sitt hjemland. Små historier berører og er alle unike. Ved å dele disse historiene med hverandre vil vi lære noe om andre og oss selv.

Tusen takk til alle dere som har bidratt til jubileumsutstillingen som blir en spennende reise inn i personlige minner og menneskers liv. Dette er Haldens historie.

Gaute Jacobsen Avdelingsdirektør Halden historiske Samlinger

Små historier berører og er alle unike.

Ved å dele disse historiene med hverandre vil vi lære noe om andre og oss selv.

3

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

FRA LADESTED TIL BY Av Lillian Nyborg

10. april 2015 feiret Halden 350 år som by. På denne dag i 1665 undertegnet kong Frederik 3. i København, eller Hafnia som byen ble kalt p å latin, et dokument som ga ladestedet Halden byprivilegier. Hvordan kom dette i stand, hva innebar det for Halden å få byprivilegier og hvem var egentlig de privilegerte?

Når vi skal forklare historiske hendelser, blir ofte æren for at noe blir gjennomført tilskrevet noen få, sentrale personer. Personene som blir fremhevet i denne historien er den styrtrike godseier og trelasthandler Niels Hansen Meng og hans tre svigersønner Mathias Bjørn, Peder Olsen Nordmand og Ole Christensen. Alle var trelasthandlere bosatt i Halden. Bjørn og Nordmand var i tillegg offiserer, og innehadde som sin svigerfar viktige embetsstillinger. Meng var blant annet toller på Svinesund og fogd i Idd og Marker len. Disse fire herrene ble i 1664 anklaget for å ha krenket Fredrikstads kjøpstadsprivilegier av byens borgere. En klage som skulle føre til at Halden selv fikk kjøpstadsprivilegier et snaut år etter.

Hva klaget borgerne i Fredrikstad på? På hvilken måte hadde Meng og hans svigersønner krenket Fredrikstads byprivilegier, og hva innebar egentlig disse byprivilegiene? Halden hadde i realiteten vært en by i flere år før den fikk de formelle kjøpstadsprivilegiene fra kongen i 1665.

For å forstå dette må vi se på utviklingen av Halden fra strandsted til kjøpstad. Utviklingen her skjedde over samme lest som byutviklingen ellers i landet, og trelastnæringen var i stor grad den urbaniserende faktoren.

Fra ladested til kjøpstad Første fase av den norske trelasthandelen på 14- og 1500-tallet foregikk i små viker og naturhavner hvor bøndene hadde sine ubebygde opplags- og utskipningssteder. Handelen var desentralisert og foregikk direkte mellom bønder som eide kystnære skoger og utenlandske 4

oppkjøpere som kom til norskekysten, også til Østfold og Halden. Oppkjøperne kom hovedsakelig fra Holland og England. Dette var før vannsagene ble etablert i vassdragenes fosser.

Trelasten som ble eksportert da var tømmer og hogd og håndskåren last (bjelker og bord). Andre produkter som kunne bli lagt opp for utskipning, var fetevarer som fisk, hummer, kalk eller jernmalm.

Etter hvert som skogene langs kysten ble uthogd, måtte man hente tømmer lenger innover i landet.

Tømmer hadde relativt liten verdi i forhold til volum og vekst, derfor ble trelasthandelen mer og mer konsentrert rundt vassdrag som kunne frakte tømmeret over lengre strekninger.

Samtidig bygde man ut fossefallene i vassdragene med vannsager. Helst så nærme utskipningshavnen som mulig. De tidligste skriftlige vitnesbyrd om vannsager i Tista er fra 1538, fra en kongelig ordre på 1000 sagdeler, eller planker. Sagene i Tista var plassert i Porsnesfossen, Skåningsfossen og Tistedalsfossen. Omsetningen av trelasten ble konsentrert ved munningen av elva.

I kjølvannet av trelasthandelen bosatte også andre næringsdrivende seg ved munningen av Tista. Håndverkere som bøkkere, smeder, tømmermenn, trauhoggere, og andre som kro- og vertshusholdere, gjestgivere og kongens representant tolleren. Her oppsto det uoffisielle markeder i seilingssesongen i sommerhalvåret, hvor det foregikk kjøp og salg av trelast og varer som skippere og kjøpmenn hadde brakt med seg.

Ladestedene var i utgangspunktet tenkt å være

Fredrikshald. Maleri av Jacob Coning, 1698 (utsnitt). Halden historiske Samlinger rene utskipningshavner, uten rett til å importere varer direkte fra utlandet, kun kornvarer fra Danmark. Loven sa at utenlandske varer måtte innføres via nærmeste kjøpstad. I Haldens tilfelle var dette Fredrikstad. Kjøpmennene som drev med trelast i Halden i denne perioden hadde borgerbrev enten til Fredrikstad eller Oslo, hvor de også bodde. De hadde egne tilsynsmenn og fullmektiger som drev handelen for dem på ladestedene.

hadde utstyrt defensjonsskip på ladestedet skulle få fri utførsel på ask, lind, osp, huder, skinn, fetevarer, tjære og jern, og fri innførsel av salt, sild, brennevin, krydder, humle og tobakk.

Dette ble innvilget, og tre år senere fikk Halden også selge fetevarer til proviantering av ankomne fartøyer, og Idd og Marker ble Haldens faste oppland for denne handelen. Dette ble ikke sett på med blide øyne fra borgerne i Fredrikstad.

Etter hvert fant de fleste som drev trelasthandel i Halden det mest praktisk å bosette seg der hvor handelen foregikk, slik at de kunne ha den fulle oversikten over forretningene sine. Meng bosatte seg i Halden i 1640 og jobbet aktivt for ladestedets utvikling og så dets potensiale som kjøpstad. I 1646 ble det søkt om borgerlige privilegier til Halden, som ble gitt støtte fra lensherren og den øvrige adelen i området.

Initiativet kom trolig fra Meng, Bjørn, Nordmand og Christensen, som da alle hadde bosatt seg på ladestedet, men var borgere i henholdsvis Fredrikstad og Oslo.

Fredrikstad versus Halden – en 350 år lang nabokrangel I realiteten innebar disse innrømmelsene at ladestedet drev handel på lik linje med kjøpstedene, men uten de formelle byprivilegiene.

Halden måtte derfor betale skatt både til Fredrikstad og til statskassen. Dette var hemmende for utviklingen av Halden som handelssted, men Meng og de andre trelasthandlerne i Halden var en ressurssterk økonomisk gruppe med de rette kontaktene. De drev konstant lobbyvirksomhet overfor kongen i København, for å bedre vilkårene for de som drev handel i Halden. I krigsårene 1658–60 ble Halden blant annet fritatt for noe av plankeskatten.

Dette var selvfølgelig ikke populært hos

Privilegiene ble tydeligvis ikke innvilget, for i 1647 forlangte kjøpmennene i Halden at de som

5

Vi, de privilegerte?

borgerne i Fredrikstad, som hadde begynt å se på Halden som en konkurrent. Tollregnskaper fra de tre krigsårene viser at Halden hadde langt høyere eksport av trelast enn Fredrikstad, enda ladestedet var herjet av krig og med et langt lavere folketall.

Borgerskapet i de syv norske kjøpstedene før 1660, Bergen, Oslo, Trondheim, Tønsberg, Stavanger, Skien og Fredrikstad arbeidet for å begrense ladestedenes handelsvirksomhet, først og fremst for å sikre seg inntektene den ga kjøpstedene og borgerne. Innføringen av eneveldet i 1660 skulle hjelpe dem i prosessen.

Kongen var også interessert i regulering av byene og handelen og ville ha en finger med i spillet.

1662 utstedte kongen generelle byprivilegier som blant annet bestemte at trelasthandelen kun var tillatt for borgerskapet, noe som ekskluderte bøndene fra å drive denne typen handel.

Her var det store penger å hente. I 1662 utstedte kongen generelle byprivilegier som blant annet bestemte at trelasthandelen kun var tillatt for borgerskapet, noe som ekskluderte bøndene fra å drive denne typen handel. I tillegg ble det krevd at de som var borgere i Fredrikstad, men bodde og drev handel i Halden, måtte flytte tilbake til Fredrikstad og heller drive handelen gjennom bestyrere på ladestedet. Dette var forsøkt før fra fredrikstadborgernes side, men haldenkjøpmennene trenerte år etter år.

På denne bakgrunn sendte fredrikstadborgerne inn sin klage til magistraten i 1664, hvor de krevde at Meng og hans svigersønner fulgte loven. De hadde på sin side ett mål, og det var å få kjøpstadsprivilegier for Halden, og å kunne løsrive seg fra Fredrikstad. Meng, Bjørn og Nordmand minnet kongen på deres heroiske og økonomiske innsats og offer i de tre krigene som ble ført mellom Danmark-Norge og Sverige i 1658-60, og flere kjøpmenn skrev under på søknaden om byprivilegier. Da fredrikstadborgerne fortsatte å stevne haldenserne, overleverte Mathias Bjørn personlig til kongen i København en beretning om Haldens «Opkomst 6

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

og Tiltagelse». Bjørns far Jørgen Bjørnsen, som var viseadmiral i København, hadde tydeligvis mektige venner som talte haldensernes sak.

Snaut to måneder etter overleveringen fra Bjørn fikk byen privilegier som kjøpstad.

Gatenavn, stedsnavn og minnesmerker Som seg hør og bør lever minnene etter disse personene videre i vår hverdag, i form av navn på gater og steder og minnesmerker i byen. Både Mathias Bjørn og Peder Olsen Nordmand har fått gater oppkalt etter seg. Æresbevisningene henspiller nok først og fremst på deres militære innsats for byen under de mange krigene mellom Danmark-Norge og Sverige på midten av 1600-tallet, og ikke på deres sivile innsats for byen. Mathias Bjørns gate løper parallelt med Tista på Høvleriet, men Peder Nordmands gate er forsvunnet. Den lå opprinnelig der blokkene på Marcus Thranes plass står i dag, parallelt med Niels Stubs gate. Nordmandstøtten på Torget på sydsiden, og navnet Petersborg på Sørhalden er imidlertid minner om ham.

Niels Meng har derimot ikke fått noen gate oppkalt etter seg, men hans minne lever videre i Mette Mengs gate, som ligger under Rødsfjellet.

Mette Meng var Niels Mengs datter og en mektig kvinne i Halden i siste halvdel av 1600-tallet. Hun var partseier i sagbrukskompaniet i Tista, og som enke donerte hun betydelige summer til de fattige i Halden. Hennes første ekteskap var med Peder Olsen Nordmand. Etter hans død giftet hun seg med trelasthandler Niels Stub.

Privilegium Et privilegium vil si at en person eller gruppe får flere rettigheter enn det som gjelder folk forøvrig.

Det meste av næringsvirksomhet fra 1500-tallet og fram til 1800-tallet var regulert ved privilegier. Disse privilegiene kunne gå i arv. Byer hadde privilegier framfor landsbygd, konger hadde egne privilegier som ingen andre nøt godt av. Adelige hadde privilegier som borgerlige ikke innehadde osv. Til og med tiggere kunne i flere byer utstyres med privilegium på tigging, eller retten til å plukke korn etter innhøstinga. I Norge ble privilegiesystemet nedbygd i løpet av 1800-tallet.

Mathias Bjørn. Kopi etter original fra ca. 1660. Halden historiske Samlinger Med byprivilegiene av 10. april 1665 fikk Halden egen jurisdiksjon og administrasjon samt at inntektene til byen ble tilgodesett administrasjonen og borgerskapet. De som nøt godt av privilegiene var de som fikk borgerbrev på bakgrunn av at de drev handel eller håndverk i byen. Etter 1662 ble for eksempel bøndene fratatt retten til å drive trelasthandel med utenlandske kjøpmenn. Dette ble forbeholdt borgerskapet i byene. Haldens privilegier ble fra tid til annen utvidet med en hel del begunstigelser.

Dette skjedde ofte i sammenheng med kriger og

ulykker som rammet byen. Privilegiene henger altså nøye sammen med byens utvikling.

Halden hadde i 1665 en befolkning på ca. 700 og betegnes på den tiden som en liten by. Folketallet var imidlertid stadig økende og i 1825 var Halden en av de tre største norske byene med et innbyggertall på rundt 5000. Byen kalles første gang Fredrikshald i et dokument av 14. juli 1665, hvor byens borgermester blir utnevnt, nemlig Niels Hansen Meng. Vi ser imidlertid at både Halden og Fredrikshald brukes parallelt i offentlige dokumenter.

7

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

PRIVILEGIEBREVET AV 10. APRIL 1665 Tekst til oppslaget på Torget i Halden, avduket på 350-årsdagen 10. april 2015. Av James Ronald Archer

Originalbrevet som ga Halden bystatus eksisterer ikke lenger. Det har trolig vært oppbevart i byens arkiv, og gått tapt ved en av de mange bybrannene. Fordi alle brev fra kongen er skrevet av i brevbøker, er hovedteksten bevart.

Det viktigste privilegiet står ikke nevnt, men er underforstått: Bare borgere som bor innenfor bygrensene får lov til å drive handel, særlig trelasthandel, og håndverk. Alle som vil handle må komme inn til byen.

Hva oppnås?

Byen styrer seg selv og får rett til inntekter, handel og markeder. Halden får en privilegert posisjon og økonomisk grunnlag for å vokse videre. Kongen understreker at det er hans nåde som gjør at Halden oppnår slik gunst, og gir byen et våpenskjold som et særlig kjennetegn.

Privilegiebrevet

Hvem får fordelene?

Kjøpmennene, som nå kan drive sin handel i byen og bruke markedene. Alle som bor i Halden får en egen myndighet over seg, i første rekke byfogd.

Innledningsformularet der kong Frederik 3s titler er listet opp, og avslutningen med hans signatur og hans segl i kapsel er fra et samtidig dokument utformet slik privilegiebrevet kan ha sett ut.

Innholdet er fra kongens brevbok.

Blir det noen ulemper?

De øvrige byene i nærheten får handelskonkurranse og innskrenket myndighet. Bøndene i området som er vant til å handle får innskrenket friheten sin, og må nå til byen for å omsette varer.

Brevet som gjør Halden til by 10. april 1665 får Halden et brev som gir rettigheter og økonomiske fortrinn.

Kong Frederik 3. kunngjør at han gir Halden kjøpstadsrettigheter, uten at Fredrikstads rettigheter blir forandret. Halden får sine egne myndigheter og inntekter av avgift på varer, som andre byer. Det skal holdes to markeder i året, 15. september og 13. januar. Kongen bestemmer at byens merke skal være en krigskledd mann som står på en klippe med et sverd i hånden.

8

Hvordan byen blir til På 1600-tallet er Halden ladested under Fredrikstad. Innbyggerne i Halden forsøker flere ganger å få privilegier, men oppnår bare skattefriheter. Borgerne i Fredrikstad klager over at innbyggerne i Halden ødelegger deres rettigheter, og haldenserne søker kongen om frihet fra Fredrikstad.

Stattholderen sendes til Halden for å undersøke om dette er til beste for kongen. Haldenserne

søker igjen, og kongen står på Haldens side. En innflytelsesrik innbygger i Halden drar ned til København med enda en søknad, som han trolig leverer personlig til kongen. Den 10. april 1665 skriver kongen under på byprivilegiebrevet.

Alliansen mellom kongen og borgerne som får økonomiske fordeler er tidstypisk for bydannelse og vekst i denne tiden. Det passer kongen å stå på borgernes side. Samtidens økonomiske system legger vekt på at verdier (edle metaller) skal tilføres landet. Borgerne bidrar også med inntekter til staten gjennom handel.

For bare fem år siden har kongen erklært seg eneveldig ved statskupp, og samme året som Halden får bystatus skrives kongeloven som er grunnlaget for statsformen.

Kong Frederik 3. Maleri av ukjent kunstner i 1655.

Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg Slot, Danmark

Haldens våpenskjold er beskrevet allerede i 1665: En krigskledd mann står på en klippe med et sverd i hånden. Utformingen av den harniskkledde mannen er gammel: Sverdet er i høyre hånd og skjoldet i venstre. Senere har mottoene «Gud er med oss» og «Alltid tro» samt årstallet kommet til.

Det brukes fortsatt som byens offisielle merke, er i segl, på oppslag under markeringer, på borgervæpningens fane og over inngangsdøren til rådhuset. Byvåpenet symboliserer forsvarsvilje, og teksten viser til gudsfrykt og troskap.

Slottsskriveren. Maleri av Wolfgang Heimbach i 1653. De Danske Kongers Kronologiske Samlinger, Rosenborg Slot, Danmark

Fredrikshalds byvåpen.

Foto: Halden historiske Samlinger

9

Vi, de privilegerte?

TEMATISKE UTSTILLINGSTEKSTER

MAKTEN – DET ER OSS! «Staten, det er meg!»

Dette sa Ludvig 14. av Frankrike. Ville kongen sagt det samme i dag? Da Halden ble by bestemte kongen alt. Frederik 3. var eneveldig.

Frederik ga Halden bystatus og nytt navn Frederikshald. Han hadde makt til å gi Halden privilegier. Ved å få spesielle rettigheter til handel ble borgerne privilegerte, og byen fikk egne inntekter. Hvem er privilegerte i dag?

Kongen utnevnte lokale myndigheter som prester, borgermester og byfogd. Titlene viste til makt.

Den kunne de miste hvis kongen bestemte noe annet. Mistet kongene makten ved å miste hodet?

Penger er makt Borgerne økte sin velstand og økonomiske makt på grunn av handelsrettighetene. Rike borgere kunne låne ut penger til statens dyre kriger.

Dette ga borgerskapet ytterligere makt. Toll og avgifter på varer bidro til inntekter. Det passet kongen godt å støtte handelen ved å gjøre Halden til by. Halden har siden alltid hatt en krets av velstående borgere.

LANDSKAP FOR ALLE ANLEDNINGER Et lite stykke Østfold Haldens landskap er kontrastfylt og mangfoldig.

Store slettebygder har rikt jordsmonn. Endeløse skoger ligger på karrig jord. Villmark. Artsrike ravinedaler nærer varmekjær edelløvskog. Har du sett isfuglen i Remmendalen?

Det store Østfoldraet ble laget av den enorme iskanten for 12 000 år siden. Som en slange bukter det seg gjennom landskapet. Det demmer opp for Haldenvassdraget, Femsjøen og Rokkevannet. Raet er en naturlig ferdselsåre mellom øst og vest. Men raet stoppet ikke elva Tista. Den ville mot havet. Gjennom kupert og skogkledt landskap faller den mot fjorden, gjennom tre fosser. Enningdalselva er mer stillfaren der den flyter gjennom jordbrukslandskap og dype skoger.

Landskapet gir navn og inspirerer Halden betyr helling eller li, med eller uten Frederik. Så har også Halden en offisiell akebakke i en gate midt i byen. Frederik forsvant i 1928. Kommer han tilbake?

10

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

BYEN MED PLANER Kunnskap og folket er makt I siste halvdel av 1700-tallet, ”opplysningstiden”, kom kunnskap på mote. Fornuft og rasjonell tenkning skulle styre. I den store franske Encyklopedien samlet utgiverne all kunnskap, som i dagens Wikipedia. Kunnskap ga folket makt. Halden hadde folkeskole tidligere enn vanlig, og hadde allerede på 1600-tallet en lærd skole. Fra 1963 en lærerskole som har utviklet seg til dagens høgskole.

I 1814 vedtok folket ny grunnlov – to fra Halden var med. For første gang valgte man representanter til Stortinget. I 1837 kunne folk velge medlemmer til kommunestyrer. Halden, Berg og Idd fikk valgte ordførere. Nå bestemte folket hvem som skulle styre lokalt. Folket? Ikke alle hadde stemmerett. Det fikk alle først fra 1913. Ved siste lokalvalg brukte bare 60% av haldenserne retten til å velge. Er litt over halvparten nok?

Halden? Fredrikshald? Kjær by har mange navn.

Festningsbyen, Grensebyen, Seilskutebyen, Bomullsbyen, Stenbyen, Skobyen, Papirbyen, Industribyen, Empirebyen, Musikkbyen, Teaterbyen, Rånerbyen, Amcarbyen, Rockebyen, IT-byen, Miljøbyen og Skolebyen.

På 1600- og 1700-tallet ble norsk natur med svimlende landskap mote. Malerne strømmet til fra Danmark og Nederland. Ved Halden så de dramatiske og overveldende motiver som innseilingen, festningen, utsikten fra Veden, fergestedet ved Svinesund og Sponviken skanse.

Tilrettelagt landskap På slutten av 1800-tallet ble helse og friluft mote. Å få frisk luft, mosjonere, drive idrett eller få naturinntrykk ble viktig, for de som hadde tid og ressurser. Klubber for fritidsaktiviteter etableres i rikt monn. Mange av foreningene bygde sine turhytter. Etter hvert som velstanden økte fikk alle lag av befolkningen mer tid til friluftsliv. I dag er dette en selvsagt del av vår kultur. Marka er for alle! Landskapet er tilrettelagt med turstier, lysløyper og golfbaner. Hvor går turen på søndag?

Byen på tangen Da Halden fikk de første befestningene på midten av 1600-tallet omkranset høye tømmergjerder og blokkhus byen. De ble utvidet i 1658, da Halden ble grenseby mot sør. Den gang var bebyggelsen konsentrert på sydsiden av Tista, der det bodde rundt 700 mennesker. Denne bytangen avgrenses i dag av Kirkegata i nord og Blokkhusgata i sør. Da byen trengte mer plass ga kongen Osgodset på nordsiden til byen. Mellom 1845 og 1900 ble byens innbyggertall fordoblet, til 12 000 innbyggere. Byen ble mer og mer trangbodd. Den eneste nye bydelen som kom til i denne perioden var Damhaugen.

Branner som byplanlegger Etter bybrannen i 1667 ble den første byplanen laget. Gateløpene rettes slik at kanonene fra festningens bastioner kunne skyte langsetter gateløpene. Slik fikk man kontroll med byen.

I 1759 brant nordsiden, og gatene ble bredere under gjenoppføringen. Etter den utslettende bybrannen i 1826 ble det utarbeidet en helhetlig

plan for gjenreisningen. Det ble innført bredere gater, åpne plasser og rekker av trær som gnistfang. Bygningenes utforming ble i den moderne empirestilen.

Trang by – stor kommune I første halvdel av 1900-tallet ble det gjort to byutvidelser, begge på nordsiden (Fridheimjordet og Os), og løkkeområdene i og rundt byen ble bebodd. Etter 2. verdenskrig vokste folketallet og bebyggelsen spredde seg ytterligere utenfor bykjernen. I 1967 ble Halden slått sammen med Berg og Idd, og en samlet plan for den nye storkommunen kom til. På grunn av byens dårlige økonomi ble gamle bygninger ikke revet. Bevaring og restaurering ble et alternativ fra 1980-tallet.

Sentrum er i stadig endring. Tista senter åpnet i 1997 og i Storsenteret året etter. Med den nye gangbrua fikk byen tilbake aksen fra nord til sør, som forsvant med den gamle bybrua i 1964. Hvor går veien videre? Nytt liv i sentrum?

GRENSELØS NÆRING Næringsrikt knutepunkt Halden vokste frem gjennom kjøp og salg av varer. Sjøen, grensen og innlandet var viktig for utvikling av byens historie og økonomi. Skip fra Holland, Danmark og England seilte hit og kjøpte trelast i store mengder. Sagene i elva gikk døgnet rundt. Pengene strømmet inn, også i krigsår.

Skipsfarten vokste. Håndverkere så sin mulighet på ladestedet: Tømrere, smeder, pottemakere, skreddere, bakere, skomakere, parykkmakere, gullsmeder. Halden vokste!

Karve og kveg Kongen bestemte at Halden skulle ha to markeder i året. Senere var det marked hver måned. Handlende kom fra norsk og svensk side.

Her byttet og solgte man varer. Svenskene hadde med seg levende kveg, korn, karve, smør, kjøtt, tjære, geiteskinn, bek og hjemmevevde tøyer. Kan du tenke deg opp til 500 rautende dyr ført til byens torg? Hjem fikk handlende med seg salt, sukker, fisk, såpe, tobakk, kaffe og brennevin. På 1700-tallet var det tobakk vi solgte mest av til Sverige! Hadde kjøpesenteret vært oppfunnet ville Nordby ligget på norsk side av Svinesund.

Nye tanker – nye næringsveier Gode inntekter av tømmerhandel genererte nye idéer for utvikling. Med Mads Wiel, den lokale foregangsmannen innen tekstilindustri, kom den industrielle revolusjonen til Halden og Norge.

I 1815 åpnet han bomullspinneriet. Rundt 1870 var Halden landets nest største industriby etter Oslo, med Saugbrugsforeningen, Haldens Bomuldsspinderi og Væveri og Cathrineholms Jernverk.

Halden ble også ledende i Norge i produksjon av skotøy og portefølje. Og for ikke å glemme granittindustrien. Med de nye industriene kom også arbeidsinnvandringen. Flere tusen svensker med kunnskap og erfaring fra industri og organisasjon, var med på å utvikle næringene i Halden.

Tista gir fortsatt liv til byen. Saugbrugs og kraftverket er i full drift. Men utviklingen finner nye veier: Kabelfabrikk og legemiddelproduksjon, Institutt for energiteknikk med Haldenreaktoren, Høgskolen og Kunnskapsparken. Teknologi- og kunnskapsbedrifter bidrar til å forme framtidens Halden.

11

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

HVEM BRYR SEG? Nye arenaer Midt på 1800-tallet var det store sosiale forskjeller i Halden. Et velstående borgerskap og en fattig arbeiderklasse ga tilløp til klassekamp.

I 1849 kom Marcus Thrane til Halden. Over 100 personer meldte seg inn i hans arbeiderforening den første dagen.

Det var en tid med økt folkelig engasjement, og folk dannet nye sammenslutninger. I 1845 ble det tillatt med kristne menigheter utenom statskirken. Slike dissenterbevegelser var uttrykk for folkelig kultur. Byen hadde mange lavkirkelige bevegelser gjennom blant annet metodistene, baptistmenighetene og frikirken. Alle kom i siste halvdel av 1800-tallet. Halden holder fortsatt stillingen som den fremste dissenterbyen i Norge.

«Enigheden» I juli 1889 sto sagene på Saugbrugs stille. 300 tomtearbeidere streiket i to måneder. Det var det største streikeåret i norsk historie. I 1904 streiket stenhoggerne – den var landsomfattende og varte i syv måneder. Arbeiderbevegelsen i Halden vokste fram fra 1890-årene gjennom fagforeninger og 1. maimarkeringer. Skotøyarbeiderne i byen og stenhoggerne på Idd var

HVAR ÄR GRÄSET GRÖNAST? pionérene. Litt senere ble bevegelsen organisert i politiske partier. Fra 1925 hadde Halden Arbeiderparti ordføreren. Makten beholdt de til vår tid.

Kooperasjonsidéen sto sterkt i Halden.

Forbrukerforeningen på Solvang i Tistedalen var en av landets største. Arbeiderbevegelsen hadde også egne foreninger for kultur, kvinner, barn og avholdssaken. Har du medlemskort på Coop?

Alle får delta Fra århundreskiftet vokste kvinnebevegelsen fram. Fredrikshalds Lærerinneforening og Fredrikshalds Kvinnesaksforening banet vei for allmenn stemmerett for kvinner. Halden & Omegn Kvinneråd ble etablert i 1903 med 11 foreninger.

Etter andre verdenskrig har folkebevegelsene i Halden handlet om enkeltsaker og natur og miljø.

Sjøbodstriden i 1977-78 og sykehusstriden på 1980-tallet var saker som engasjerte. Folkebevegelser dreier seg fortsatt om engasjement, men finner nye veier. I dag er det et stort engasjement, blant annet på sosiale medier, for at alle gode krefter i byen jobber sammen. #Halden!

Gränsen Vad betyder gränsen för dig? Smuggling och Harryturer? Sådant är inget nytt. Smugglingen har gått åt båda håll i alla tider. Först var det timmer. Det betalades bättre i Norge, så det smugglades från Sverige bakom kungens rygg.

Efter andra världskriget kom svenskarna till Norge för att köpa socker, mjöl och smör.

I Kornsjø fanns det tre butiker. Där blev det ruschigt när alla ville handla billigt. Idag är det norrmän som åker över gränsen och köper billiga cigaretter och sprit.

Men var gick egentligen den där gränsen? Först var Bohuslän norskt. Sedan svenskt. Och gränsen? Den hamnade i vattnet rakt nedanför Fredriksten, så den kunde ju ingen se. Men gränsstenar och gränsgatan genom skogen såg man tydligt. Vad mer betyder gränsen?

Mötesplats Gränser betyder möten. Konflikter och vänskap.

Krig och fred. Mötesplats för olika folk och

12

Möjligheter Vad skulle Halden vara utan gränsen? Under andra världskriget var Norge ockuperat medan Sverige var fritt. Då blev gränsen vägen mot friheten. «Feige, søte bror» sa en del. De gillade inte att Sverige var neutralt. «Norges og Haldens redning», sa andra. Och gränsen är inte bara en gräns mot Sverige nu för tiden. Den är också en gräns till EU. Vad sker om Norge går med i unionen? Kom ihåg att höja blicken när du går ut.

På andra sidan ligger Sverige.

TO UKER TIL OSLO Til lands og til vanns Den gamle hovedveien til Sverige gikk over Svinesund med ferge. Langs veien kunne du få offentlig skyss. Hvis ikke, måtte du gå. Veien var dårlig og uten asfalt. Senere gikk Riksvei 1 fra Kornsjø tvers gjennom byen. Haldens første bil kom i 1908. Turer måtte varsles med plakater og kunngjøringer. Bilismen vokste. Veiene ble utbedret og det kom ringveier utenom sentrum.

Den nye bybrua fikk fire felter! Storgata ble gågate. Ennå går diskusjonen. Skal den åpnes for trafikk igjen?

Midt på 1800-tallet begynte dampskip å gå i rute.

Da dampet du til hovedstaden på to dager. Før kunne det ta opp til to uker med seilbåt. Hvis noen hadde plass til deg. I 1879 kom jernbanen med linjer både nordover og innover i Sverige.

Toget gikk hver dag. Buss, båt og tog var også nærtransportmidler.

Halden var midt på 1800-tallet ennå den gamle byen som ikke hadde vokst ut over sine grenser. Maleri av Ferdinand Gjøs, 1843. Halden historiske Samlinger.

Halden painted in 1843 by Ferdinand Gjøs.

kulturer. Halden har alltid varit och är en internationell stad, idag finns 94 olika nationaliteter här. Några reser då och då. Några är resande, som romanifolket. Gränser korsas för överlevnadens skull. En gräns innebär nya möjligheter. Och så är det då alla de där svenskarna. Som det kryllar av i Halden. Men det är fler norrmän som bosatt sig i Sverige än tvärt om.

Meninger forflytter seg Postgangen på landeveien gikk to ganger i uka.

Med dampskipene gikk posten oftere. I 1855

sendte telegrafen nyheter på minutter. Før tok det mange dager. Det første året med telefon var det hele 120 samtaler! Hva snakket de om i 1883?

Halden var den eneste byen utenom Oslo som hadde et privilegert trykkeri på 1600-tallet.

Formidling av meninger kom deretter med avisen Smaalenenes Amtstidende i 1832. Så kom bokhandlere og flere trykkerier. Tidlig i 1930årene ble det utgitt fire aviser samtidig i byen.

Vannveiene – kanalen og storhavet Haldenkanalen består av sluseanlegg som binder innsjøene sammen, og Halden med et stort oppland. Derfra ble tømmeret fløtet ned til bedriftene ved Tista. I dag blir bare turister fraktet på Haldenvassdraget.

Seilskipsflåten bygget seg opp. Først var det få skip med fart i nære farvann. Så ble det mange skip på alle hav. Høydepunktet var i 1876 med 133 seilskip og 1200 mann om bord. Byens eneste dampskipsrederi drev fart på Asia. Verden kom nærmere.

13

Vi, de privilegerte?

SUBJECTS IN THE HISTORY OF THE TOWN

THE PRIVILEGED TOWN

TOWN DEVELOPMENT

When Halden became a town through royal privileges in 1665, the king had recently gained absolute power. King Frederik granted Halden trading rights, his name and appointed officials.

By the rights to trade, the citizens became privileged and the town partially had its own income. Who is privileged today?

thinking was popular. One of the few copies in Norway of the great French encyclopedia was found at Rød manor in Halden, where it still remains. Both a primary and a secondary school were established here very early on, and from 1963 onwards, a Teachers’ College gradually developed into a University College.

Through their increasing commercial enterprises, the citizens also gained power. Trade, customs and revenue meant state income and it was convenient for the king to support the merchants. Halden has always retained a circle of wealthy citizens.

Two of Halden’s citizens participated in the constitutional assembly at Eidsvoll in 1814. For the first time the people of Halden were able to elect, from 1837 also their local assemblies and mayors. The people? Universal suffrage only came into being in 1913. The last local election turnout was 60% - is just over half of the voters good enough?

During the last half of the 1700s, the age of enlightenment, knowledge and a rational way of

LANDSCAPE The scenery of Halden is varied and full of contrasts. Fertile plains. Endless forests in semi-mountainous areas. Wilderness. A large moraine formed during the ice age 12 000 years ago effectively dams up the watercourse from the northern parts of the county. But it did not stop the river Tista, which flows to the sea via three large waterfalls.

Halden means “slope” or “slant”. There is an officially declared and marked toboggan run in one of the city streets! Halden has a lot of nicknames alluding to for example, fortress, border, shoes and many more subjects.

14

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

Halden was fortified from the mid 1640s by a protective wooden fence and simple blockhouses which surrounded the small cluster of houses south of the river. 700 people lived here. The town gradually expanded to the north of the river.

Between 1845 and 1900 the population doubled in what was to become an extremely densely populated town within its restricted borders.

Town planning was first introduced after the fire of 1667 and successive fires resulted in a planned town structure. This can still be experienced

today. Halden was rebuilt after the devastating fire of 1826 with empire style buildings, broader streets and several squares.

In recent times Halden has grown substantially, initially through expansion in two areas in the northern part of the town, and the development of the grazing fields around the inner city, with new villas being built outside the town borders.

The population continued to grow after WW2. In 1967 Halden merged with the adjoining, largely agricultural municipalities.

TRADES From the 1600s Norwegian scenery was all the rage. Visiting painters captured the dramatic scenery, such as the entrance to the town, the fortress, the crossing at Svinesund and the view from the moraine.

In the late 1800s the scenery around Halden provided the opportunity for leisure activity, and many sporting societies were formed. Today a variety of walking paths, sporting lodges, flood-lit tracks and a golf course are parts of the leisure-adapted landscape.

Halden developed as a result of commercial trading at the location where the sea meets the river estuary, close to the border. Foreign ships entered the harbour to load timber, the saw mills operated continously and craftsmen of all kinds sought out the town. Halden expanded commercially and trade flourished.

There were regular markets in the town centre, especially renowned was the trade by visiting Swedes from the borderlands who considered Halden their commercial centre and sold tar, soap, cloth, meat and livestock. Imagine the sound and smell of 500 cattle coming through town! The visiting traders brought salt, sugar, fish, spirits, and tobacco back home. In the 1700s we sold tobacco to the Swedes! A border shopping centre would at that time have been located on the Norwegian side of the border.

The building of a cotton mill in Halden in 1815 marked the start of the industrial revolution in Norway. In about 1870 Halden was second only to Oslo as the largest industrial town. Later Halden was the leading manufacturer of shoes and portfolios, and various products were exported from the numerous granite quarries along the fjord. A large number of immigrant workers, predominantly from Sweden, helped to develop the new industries, and introduced skills and experience.

New industries were founded, e. g. a cable factory and a plant for pharmaceutical products.

The Institute for Energy Technology with the nuclear reactor (one of two in Norway) and the University College, both focusing on IT and technology, are examples of the new knowledge economy.

15

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

POPULAR MOVEMENTS Social differences in Halden were huge in the mid 1800s, with an increasingly poor, working class community on the one hand, and relatively few wealthy, middle class members on the other. This was the time of popular movements and associations, including labour movements, temperance work and the many free-church assemblies, often interconnected. Halden is still the main town in Norway for dissenting congregations.

The previous turn of the century was marked by numerous strikes, and the working people of Halden participated, notably the workers at the saw mills in 1889 and the quarrymen in 1904.

From the 1890s the Labour movement gained influence through trade unions and Labour Day

THE BORDER parades. The pioneers were the quarrymen and shoe factory workers. Somewhat later the movement became more politically focused through parties, and specialized collective formations for trade, culture, women and children emerged.

In the same period, general women’s organizations were formed, including a society for female teachers and the Women’s Liberation Society. Eleven societies founded Halden Women’s Council in 1903. After 1945 the popular movements in Halden were associated with ad hoc subjects and the local environment. The struggle for the old maritime warehouses and for the local hospital were significant. Involvement today finds new ways - # Halden!

Cross-border shopping and smuggling are nothing new. As timber had greater monetary value in Norway, it was smuggled over from Sweden. After WW2 the Swedes bought sugar, flour and butter in Norway. Today the Norwegians go to Sweden to buy cheap tobacco and alcohol.

The border was originally just north of Gothenburg, and all of Bohuslen was Norwegian territory. After the war of 1658 the border was moved to where it is today, close to Halden.

The border signifies a place to meet, through conflicts and friendship, in peace and war. Halden was and is an international town, now inhabited by 95 different nationalities. A lot of people from Halden live and work in the adjoining Swedish counties. Some rarely cross the border, others

travel constantly, like the Romani people.

The border also represented a matter of life and death, as people from the nazi-occupied Norway fled to neutral Sweden during WW2. Today the border is not only the gateway to Sweden, but to the European community also. It is still the place for opportunities, even if there are more Norwegians living in Sweden than vice versa.

Outside this exhibition, looking across the fjord, is Sweden, on the other side of one of the most peaceful borders in the world.

COMMUNICATIONS he main road to Norway crossed the fjord with a ferry at Svinesund. Horse-drawn public transport was available, but most people had to walk along the unpaved road. The first car appeared in Halden in 1908 when journeys had to be announced beforehand. Being able to get to the capital in two days was considered huge progress when steamers were introduced in about 1850. From 1879 you could travel by train to Sweden and to Oslo every day.

The old postal service ran twice a week. From 1855 news were wired in minutes. In the first year with a telephone service, as many as 120 calls

were made. What did they talk about in 1883?

Halden was the only provincial town with a printer’s shop in the late 1600s. A regular newspaper was edited from 1832 and a century later four papers were available on the streets.

The Halden canal links the town with a large surrounding agricultural and forest district through canals, locks, and five lakes. Originally designed for the timber transport, today only tourists sail here. The highest lock system in Northern Europe is Brekke, close to Halden. The ocean-going merchant fleet of Halden reached its peak in 1877 with 133 sailing ships and a crew of 1200 men.

Halden og innseilinga fra Ringdalsfjorden. Utsikt fra Fredriksten festning. Foto: Svein Norheim, Østfoldmuseene 2013. View of Halden from the fortress, 2013.

16

17

Vi, de privilegerte?

ADELE På loftet i huset vårt vi finner litt av hvert fra tidligere generasjoner menn og kvinner.

Fra den gang de var små og blant annet samlet: Markblomster – plukket og presset og limte dem på et ark hvor navn og dato og funnsted skulle stå.

Adele laget et herbarium med flid.

Ga seg tid til å plukke i sin egen hage, på Os og Sommerro og i Schultzedalen med.

Hun skulle visst at vi 100 år etter, hennes ”verk” fikk se.

Det har ligget godt bevart blant mye gammelt og rart.

Og for oss som nå i huset bor er gleden stor over slike ”skatter” å finne.

Hvilket minne!

Husker godt fra min egen folkeskoletid.

Hvordan vi også med nesten samme flid samlet og presset planter slik som våre gamle tanter Men hvor ble våre herbarier av?

Er det no’ rart jeg ble glad?

Tenk å finne her i huset et bevart så bra!

Nå vil jeg dette dele med dere Håper det gir glede å observere - og se hva Adele i sine skoledager i Fredrikshald blant annet holdt på med!

Dikt skrevet til Dropp Inn Museum 11. oktober 2014.

Se katalognummer 106.

18

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

1 FLINT Flintstenene er fra en knakkeplass i Store Erte, på ei øy nær Tangen. De er funnet på forsommeren 2014. Jeg har tatt med flintstenene fordi de forteller at Halden var tidlig befolket.

Gutt f. 2007

2 SPILLKORT, SPAR DAME Spillkortet er funnet i stubbloftsfyll (sagflis) over kjøkkenet under restaurering av huset mitt i Oskleva. Huset er bygget i 1853. Kortet kan være fra 1850-årene, kanskje norskprodusert. Dette er i så fall et tidlig spillkort i produksjonshistorien i Norge. Det er nesten utvisket (godt brukt?), men kan identifiseres ved navnet Pallas, som var spar dame. Mann f. 1966

3 AARSBERETNING FOR FREDRIKSHALDS THEATERS AKTIESELSKAB 1885 Jeg liker å samle gamle ting, og får dem gjennom bruktbutikker og auksjoner. Kvinne f. 1953 Den kjente problemstillingen «teaterbygningen trenger ennu ikke uvesentlige utbedringer slik at ethvert overskudd av leieinntekten i en rekke av år må formodes å ville medgå til reparasjoner» var fremme allerede 47 år etter innvielsen. Teaterbygningen var eid av et aksjeselskap fram til Haldens Minder formelt overtok i 1977.

4 SOLO-ETIKETT Jeg liker å samle gamle ting, og får dem gjennom bruktbutikker og auksjoner. Kvinne f. 1953 Siden Solo ble lansert i 1934 har den vært ansett som den norske nasjonalbrusen. Denne er produsert av AS Haldens Bryggeri av friske, vitaminrike appelsiner. Denne rene naturvare, som etiketten lover, er sikkert avnytt i Halden, forhåpentlig etter anvisningen «Drikkes kold».

19

Vi, de privilegerte?

5 LOGO FOR HALDENS BOMULDSSPINDERI & VÆVERI

15 BOK VORE VENNER SMAAFUGLENE

Jeg liker å samle gamle ting, og får dem gjennom bruktbutikker og auksjoner. Kvinne f. 1953

Boka har vært brukt ved den katolske skolen i Halden. Den er funnet som en del av de gamle skolebøkene i tårnet i den katolske kirken. Skolen lå mellom Petrikirken og dagens storsenter fra 1887 til 1919. Bygningen ble antakelig revet da Os allé ble etablert.

Drevet av St. Josefssøstrene og eksisterte fortsatt i 1942 i prestegården ved kirken. De drev også hospital inntil fylket overtok. Dette er dokumentasjon på pensum fra skolen og at det fantes en katolsk skole i Halden. Mann, ukjent alder

Symbolet for bedriften var i bruk senest på 1930-tallet og frem til konkursen i 1971. Trykkes den i svart-hvitt er de to feltene som ellers er røde, hvite med sorte tegninger. Motivene er fra venstre mot høyre: Spole (til maskinvev), spindel (til spinnemaskin) , tannhjul og skyttel (til maskinvev) som symboliserer den mekaniserte tekstilindustrien. Bomuldspinderiet ble stiftet 1813 og var starten på den moderne industrien i Halden.

6–10 BRAGETEATERETS PROGRAM 1959–1961

Brage var gymnasiesamfunnet for elever ved Halden offentlige høyere almennskole, stiftet i 1879. Samfunnets medlemmer, bragistene, produserte en håndskrevet avis, holdt foredrag og sammenkomster og spilte offentlig teaterforestilling ved juletider.

På grunn av regeltolkning der teaterproduksjon ikke lenger kunne være del av norskfaget, var siste forestilling i 2008.

11 ROMANTIKK NR. 714, 3. JANUAR 1959 Bloggeren Mrs Juliet fra Halden forteller på facebook: «Da jeg var ung lå jeg paddeflat og siklende til Romantikks våte kjærlighetshistorier. Romantikk var bladet alle jenter MÅTTE ha på 80-90tallet. Lidenskapen sto i høysetet, og jeg levde meg inn i hver eneste kvinnelige rolle i blad etter blad. Det eneste som gav meg et snev av virkelighetsfølelse var spalten «Mitt første kyss».» Dette eksemplaret er riktignok noe eldre, men pasjonen forandret seg ikke. Bladet «Romantikk», som fanget oppmerksomheten til unge kvinner over hele landet, som det heter på utgiverens hjemmesider, kom i årene 1937 til 2000.

12-14 FILMENS JUL 1957, MOTION PICTURE MARS 1954 OG JULI 1954 Filmens jul var et Alle kvinners spesialhefte. Forsiden eksponerer Brigitte Bardot, som inne i bladet fremstilles som verdens oppriktigste filmstjerne. –Jeg er forberedt på å bli kysset, sier hun.

Redaksjonelt er det tilføyd den ikke uinteressante informasjonen at «alt finnes i en person hos den trutmunnet fortryllende Brigitte Bardot.» «Motion Picture» har valgt seg Ann Blyth og Elizabeth Taylor som blikkfang. Siden 1921 var Aladdin byens nye underholdningspalass for det nye mediet filmen. En periode var det faste filmvisninger i teateret. Filmåret 1957 besto blant annet av filmene «Ni liv», «Fjolls til fjells», «Ni edsvorne menn» og «Broen over Kwai».

20

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

16 INDBYDELSESSKRIFT VED DEN OFFENTLIGE EXAMEN VED FREDRIKSHALDS OFFENTLIGE SKOLE FOR DEN HØIERE ALMENDANNELSE 1886.

Heftet er utgitt i Halden 1886 og trykket hos Smaalenenes Amts Bogtrykkeri. Søker du opplysninger om skolens administrasjon, lærere, elever, klasser, fagfordeling, pensa, budsjett, avgangsoppgaver og ikke minst karakterer, finner du det her.

17 ÅRSBERETNING FOR FREDRIKSHALDS OFFENTLIGE SKOLE FOR DEN HØIERE ALMENDANNELSE 1895-1896 Utgitt i Halden i 1896. Allehånde opplysninger om lærere, elever og pensum er gjengitt akkurat som i Innbydelsesskriftet. Til inspirasjon gjengir vi latinklassens greskpensum: Formlæren etter Grøteruds grammatikk, sammes lesebok, fra Xenofons Anabasis hadde man lest og repetert II og III nr. 1 og 2, og Hermansdorffs syntaks voldte muligens manges fortvilelse. Man hadde dessuten anvendt en del timer til skriftlige øvelser.

18 KVITTERING FRA KIWI I OLAV VS GATE Kvitteringen er fra åpningsdatoen til KIWI i Olav Vs gate 11. oktober 2014. I 1716 sto Peder Colbjørnsens hus på denne tomten. Det var fra dette huset den store bybrannen som jaget svenskene og Karl 12. ut av byen startet. Bygningen som står her i dag har lenge stått tom. Nå har det åpnet en Kiwi-butikk i bygningen. Med dette er ringen sluttet: Peder Colbjørnsen var også handelsmann, selv om han handlet med tømmer og ikke frukt. Kvitteringen er med og forteller historien om en tomt og bygningene på den gjennom 300 år.

Kvinne, ukjent alder

21

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

19–24 SERVIETTER

27-28 SALMEBOK OG FOTOGRAFI

Serviettene i permen er alle fra haldenbedrifter. De fleste av disse bedriftene er nå historie. Jeg har samlet serviettene over en lang periode og disse utgjør en liten nisje i min samling på 126 000 servietter - en av verdens største serviettsamlinger. Servietter, og spesielt de med reklame, er kulturhistorie! Kvinne f. 1943

Salmeboka er etter min tippoldemor Karen Randine Gulbrandsdatter. Jeg fant boka da vi ryddet stua etter søsteren til min farfar. Hun hadde bodd hele sitt liv i ”Bertestua” (30 kvm) som ligger på Wardrum i Eidsvoll. Stua har alltid tilhørt familien.

Salmeboka er viktig for meg fordi den har tilhørt familien og er minner fra barndommen i Eidsvoll.

25 DIMMISJONSATTEST Jeg liker å samle gamle ting, og får dem gjennom bruktbutikker og auksjoner. Kvinne f. 1953

Fotoet viser fra venstre: Ruth (farfars datter), Gudbrand Haugen (farfar), Berte Olsen Wardrum (farfars søster) og Henrikke Haugen (farmor). Jeg vokste opp på Eidsvolds Verk, hvor både min farfar og far jobbet. I 1955 flyttet jeg til Halden, hvor jeg fikk jobb i Haldenvassdragets Fløtningsforening og senere hos Saugbrugs.

Til folk som spør meg om hvorfor jeg har valgt å flytte til «avkroken Halden» svarer jeg: «Halden er den beste avkroken i verden!»

Mann f. 1931.

Dimmisjonsattest fra Andreas Amundsen Bye, sersjant i det gevorbne musketerkorpset på Frederiksten i 1860. Han var 34 år, fra Rødenes og hadde tjenestegjort på festningen i ti år. Han var 69 1/2 tommer høy med mørkt hår og brune øyne. Signert av korpskommandøren, major Hjorth.

29 HEFTER OM SAUGBRUGSFORENINGEN OG MAGASINER PÅ PAPIR DERFRA Reklamebrosjyren fra 1952, Illustrert fra 1960 og A-magasinet fra 1990 er alle trykket på Saugbrugspapir. Det siste trolig 56- eller 60-grams papir fra PM4. Jeg kan kjenne at det eldste papiret er gammelmodig, tykkere. Ikke nødvendig, eller flinke nok til, å lage så tynt som idag. De andre brosjyrene er ikke trykket på eget papir.

Norsc betyr Norsk superkalandrert papir og er en kvalitetsbetegnelse for papiret. Jeg jobbet på Saugbrugs i 40 år, først på PM4, sist med kundeservice. Da jeg kom som nyutdannet ingeniør var det nytt at de arbeidet i skift for å sikre optimal drift. Mann f. 1938

30 SOUVENIR FRA SVINESUND

26 KLASSEBILDE FRA ASAK SKOLE Skolebilde fra Asak skole, antakelig fra 1922. Fotoet er fra da min far Henry f. 1909 var elev på Asak skole. Bildet ble funnet igjen under oppussing nylig. Mann f. 1944

22

Lite askebeger med motiv av Svinesundsbroa. Lokale motiver på fajanse, porselen, keramikk og tinn var populære souvenirer.

Den gang man røkte var dessuten askebegre legitime minner fra steder og reiser. Her er Svinesundbroen fri for aske, og ikke engang båten avgir røk. Produsenten er derimot røklagt, og er derfor ukjent. Mann f. 1943

23

Vi, de privilegerte?

24

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

31 APPELSINPAPIRSAMLING

35-37 ETUIER TIL FYRSTIKKESKER OG FYRSTIKKER

Dette representerer en del av barnekulturen etter krigen, da de første forsyningene med appelsiner, bananer osv. kom i handelen.

Stort sett hver appelsin var pakket inn i silkepapir. Dette ble samleobjekter på linje med glansbilder og frimerker, og dubletter ble brukt til bytting. Det var viktig å få være med når mødrene gjorde innkjøp, slik at vi kunne plukke de appelsinene vi ikke hadde.

Aller best var det å få gå alene, for da kunne innkjøpet fordeles på flere butikker. Jeg husker at kjøpmann Buckholm i Storgaten 24 tydelig ga uttrykk for at «Dette er noe ordentlig tull». Mann f. 1940

To av etuiene er reklame for klesforretningen Andr. L. Blom, Torvet – Fredrikshald, Ferdige herreklæder. Jeg har tatt vare på dem fordi de er spesielle og forteller haldenhistorie. Fyrstikkesken er fra Haldens Tændstikfabrik og ligger i et sølvetui. Mann f. 1943

32 HUNDEHALSBÅND

38 KNAPPESTØVELKROK OG FOTOGRAFI

Det første halsbåndet til hunden min, en fransk bulldog som het «Yoda». Han døde etter en operasjon og var bare 3 år. Jeg hadde kjøpt et alt for stort halsbånd da jeg skulle hente den, men den var så liten at jeg måtte kjøpe et nytt som var mindre på Storsenteret.

Jeg var veldig glad i «Yoda» og han var som en del av familien.

Nå som han ikke er her blir tingene hans mye verdt for meg.

Kvinne f. 1994

I «skobyen» Halden brukte kvinner fra alle samfunnslag dette lille redskapet. Knappestøvelkroken ble brukt til å få tak i de små knappene på støvelskaftene og få dem inn i knappehullene, eller inn i hempene. Denne har jeg fått fra min svigermor som ble født i 1906. Jeg hadde også en etter en tante. Den var flat og i tynnere metall, men til gjengjeld var den hendig, for den kunne slås sammen og legges i veska. Bildet (ikke gjengitt) viser en fint pyntet småjente med høye knappestøvler. Hun var min mors tante, født i Tønsberg i 1891. Kvinne f. 1946

33 ILDSTÅL

39 SVEPE

Ildstålet er trolig fra 1700- eller første halvdel av 1800-tallet. Flint og stål var i alminnelig bruk fram til det ble avløst av fyrstikker på midten av 1800-tallet. Jeg vet ikke så mye om ildstålet. Jeg kjøpte det på auksjon på 1970-tallet. Jeg liker gamle ting. Mann f. 1926

Svepe av lær med navnemerke P. M. Anker. Svepen ble brukt av Ole Martin Kullberg som var kusk på Rød herregård. Innkjøpt fra tippoldebarnet til museet i nyere tid.

34 LOMMEBOK ETTER MIN OLDEFAR

40-44 ASKEBEGRE FRA ARNOLD WIIG

Den er brun og slitt med fem lommer. Det er skinn som har falt av, er ganske flekkete og tilhørte pappas bestefar Karl-Ragnar. Det er en av de få tingene vi har etter Karl-Ragnar. Faren min fikk aldri møtt ham, og derfor betyr denne lommeboken mye for oss. Den kommer fra en fabrikk i Halden på begynnelsen av 1900-tallet eller slutten av 1800-tallet. Gutt f. 2002

Askebegrene ble produsert ved Arnold Wiigs fabrikker i Halden.

Jeg har kjøpt dem på loppemarked. Mann f. 1953

Andreas Levant Blom (1855–1943) drev egen klesforretning i Halden fra 1895 til 1927. Han overtok forretningen til Carl Meyer som han hadde vært fullmektig hos, og overdro selv til A. Bjerge som var fullmektig hos Blom. Fyrstikkfabrikken ble grunnlagt i 1874, men gikk konkurs etter et par års drift. Driften ble imidlertid gjenopptatt i 1880 med nye eiere (A. Wiel, N. og C. Anker og J. Undahl)

Arnold Wiigs Fabrikker ble grunnlagt i 1938 og hadde på det meste rundt 200 ansatte. Bedriften lå på Risum og var mest kjent for produksjon av keramikk og belysning. AWF ble kjøpt opp av Incentiv i 1966 og Arnold Wiig forlot da bedriften.

25

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

48 FOSSIL OG KNAPPER Fossilen fant min bror på loftet i stenhoggerboligen på Bakke, Idd. Huset er fra 1889. Jeg arvet huset etter ham. Den hvite knappen fant jeg i et bed for noen år siden, kjente den igjen med en gang.

I formannsboligen nedenfor oss bodde formann August Larsen.

Konen hans strikket en jakke til meg da jeg var 5-6 år. Den var grå, med rutete mønster på lommene, rødt og grått. Det var også et belte til. Hun het Martha og var veldig snill. Jeg liker å ta vare på gamle ting. Kvinne f. 1947

45 TANG I MINIATYR Gave til min 4-års dag med et dikt: «Med hammer, tang og sag jeg gratulerer deg på denne dag. Hilsen Bamse, Sommerro». Hammer og sag har blitt borte. De var montert på en papp-plate. Bamse var hunden til mors onkel.

26

49 SELEPINNE Selepinnen ble brukt som låsepinne til hesteseletøy. Den er kjøpt på Billington i Halden. Mann f. 1943

Onkel var første gratulant av fire voksne. Datteren i huset kom med flat og dyp tallerken (barnetallerkener). Farmor kom på besøk, det var første gang hos mormor, hadde kanskje en gave. Så kom far og gratulerte, tror ikke han hadde noe gave med. Bodde da på Eidsvolls Verk. Spesiell situasjon da mor var på sykehus og jeg bodde hos mormor og morfar i noen uker. Tante bodde også hos mormor og morfar, og lærte meg verset: «Du kan komma som du er, uten pynt og stell, uten rangsforskjell» Dette sang jeg til mor da hun kom hjem fra sykehuset - det var sterkt. Jeg har bodd her siden 1955. Mann f. 1931

Selepinnen fester seletøyet til draget på redskapen og låser dem sammen. Uttrykket brukes også om moderne låsepinner til traktorredskap.

46 SØLVSKJE FRA 1689

50-51 PISTOL OG KRUTTHORN

Stemplet EH for sølvsmeden Erik Henriksen Glad og kronet FH for Fredrikshald. Gravert med kartusj og «Hans Fusch 1689», som kanskje er identisk med Hans Fusk (1657–1746) på gården Fusk i Askim. Erik Henriksen var Haldens første gullsmed, og bodde her allerede før Halden ble by. På det tidspunktet skjeen er datert, var han død. Enken drev verkstedet ved hjelp av svennen Christen.

Skjeene ble plassert på bordet med baksiden opp, derfor er dekorasjonen der. Flittig bruk har gjennom årene slipt ned venstre del av skjebladet. Daterte ting som kan knyttes til enkeltpersoner fascinerer meg. Mann f. 1966

Pistolen er fra min bestefar Christian Næss. Han var telefonformann i Skjeberg. Pistolen skal komme fra Degernes, fra et verksted/smie-miljø med tilknytning til Halden. Den ser ut til å være kaliber 22, og jeg har prøveskutt den med «eikenøtter». Jeg laget da et tennstempel av en«dykkertspiker». Bestefar oppbevarte denne i et skap i verkstedet sitt, som ble kalt bryggerhuset.

Dette var i Skjeberg, like ved jernbanestasjonen. Jeg vet veldig lite om krutthornet, men husker at bestefar hadde det i skatollet sitt.

Der hadde han også to pistoler, hvorav den ene er i mitt eie.

Pistolen og krutthornet er viktig for meg fordi de er minner fra min bestefar. Mann f. 1955

47 VASAORDEN

52 KOKKENS KAMRENSER

Vasaordenen er identisk med den grosserer og statskaptein Dines Klein Mamen (1788–1854) hadde. Mamen var kompanisjef for Fredrikshald Borgervæpning etter 1814 og bar den til sin borgeruniform. Mamen fikk den tildelt av kong Oscar 1. for fortjenestefullt arbeid for fedrelandet. Jeg kom tilfeldig over dette ordenstegnet i et antikvariat i Danmark. Som medlem av nyopprettede Fredrikshald Borgervæpning er det fint for meg å kunne bære en identisk Vasaorden tilsvarende den kompanisjef Mamen brukte.

Mann f. 1951

Kamrenseren er laget av «Kokken» fra Tistedalen. Jeg fant den i en bruktbutikk eller på loppis. Mann f. 1943 Kolbjørn Karlsen («Kokken») var en karakter i Tistedalen som var kjent for sine trådarbeider som han solgte blant annet på Torget.

Se også katalognummer 80.

27

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

53 NAVER Naver eller bor er et gammelt snekker- eller tømmermannsverktøy.

Det koniske spiralboret fantes i mange dimensjoner og ble brukt til hustømring, av båtbyggere og i finsnekkerier. Handelsvare hos Billington og gitt til museet av firmaet.

54 ASKEBEGER/SKÅL FRA CATHRINEHOLM Jeg føler tilknytning til Cathrineholm gjennom at oldefar arbeidet der. Askebegeret er kjøpt på den tiden det ble produsert, og ble brukt i huset vårt i Knardal. Mann f. 1938 Grete Prytz Kittelsens formgiving fra 1958 i serien «Cathedral» med dekoren «Strek».

Se også katalognummer 113.

55-57 TO TREKØLLER TIL TURNØVELSER, BOK PLASTIK OG DANS OG FOTO Trekøllene brukt til kroppsøvingsøvelser, rytmikk uten musikk, på Halden Offentlige Høyere Allmennskole. Jeg begynte som gymlærer i 1973, men husker ikke at de var i bruk da. Da vi skulle flytte til Christian August skulle det ryddes og kastes, og jeg tok vare på dem. Jeg har også annet materiale om dette: Lærer Maja Tufts (Askim) håndskrevne bok «Plastik og dans» hvor det blant annet er notert Asta Mollerups kølleøvelser og finnes et foto av slike øvelser fra Kristiansund.

58 DIKTSAMLING AV HILDA OLSEN ILLERØD: SITRENDE BLAD Boken inneholder 52 dikt, utgitt i Halden på eget forlag i 1928.

Jeg samler på bøker og tok vare på denne fordi den er skrevet av en lokal forfatter. Mann f. 1943

52 KOKKENS KAMRENSER

28

Diktet «I min fars båt» åpner slik: Alt lenge jeg seilet på tidens hav hele den barndoms rute, da sorgløs jeg mottok hvad kjærlighet gav, mens bølgerne vugget derute.

29

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

59 DET NYE TESTAMENTE MED SØNDAGSSKOLESTJERNER OG BLINDESKRIFT Det Nye Testamente fikk jeg på konfirmasjonsdagen min i 1959. Jeg ble konfirmert av Erik Bråtveit som var prest i Asak kirke. Han hadde også døpt meg. Han var blind, så da vi konfirmantene skulle bli velsignet, lå navnet mitt i blindeskrift i salmeboken jeg holdt i hånden. På den måten visste han hvem han velsignet. Mann f. 1945

60-63 TO PISTOLER OG TO KRUTTHORN Alle er funnet i Festningsgaten 4 etter familien Olsen/Bakke som bodde der. Gabriel Olsen kjøpte huset ca. 1870. Faren Ole Anderson var festningssnekker og kom fra Sverige der familien hadde mistet gården etter å ha «skrevet på» (kausjonert) for andre, fortalte svigermor. Det er morsomt at familien har ivaretatt dette.

Kvinne f. 1940 Miniatyrpistoler av perkusjonstype. Dette er trolig en såkalt lommepistol, en liten pistol, som ofte kunne ha avtagbart løp og beregnet til nærforsvar. Krutthorn var til oppbevaring av krutt som under lading ble fylt på i munningen av geværet. Det ene er merket 1860+.

64 SIKRING Sikringen fant jeg i et rivningshus på Sauøya ved Slippen. Jeg tok vare på den fordi jeg syntes det var spesielt med reklame på en sikring. Reklametrykket forteller om en forsvunnet haldenbedrift.

Einar Günter var elektriker og hadde egen forretning i Halden.

Mann f. 1943

65 HERBARIUM Dette er et komplett herbarium fra Halden offentlige høyere almennskole i 1956. Alle plantene er samlet i distriktet. Kravet var 40 pressede planter, og det er det (pluss reserver). Samtlige ark er stemplet av skolen. Jeg regner med det ble gjort fordi pressede planter var «handelsvare» når det nærmet seg eksamen.

Mann f. 1940

59 DET NYE TESTAMENTE MED SØNDAGSSKOLESTJERNER OG BLINDESKRIFT

30

31

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

66 TØFLER FRA CASKO SKOFABRIKK I HALDEN

70 TORVBRIKETT

Gave til min svigermor på 1990-tallet. Kommer fra Casko Skofabrikk i Tistedal. Kjøpt på Singer Senteret i Halden. Et klenodium fra skofabrikkene i Halden og fra skotøy-tiden som vel startet i Halden på slutten av 1800-tallet og ble avsluttet på 1990-tallet. Kvinne f. 1958

Dette er en torvbrikett levert til NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) for testing rundt 1900. Merket «Brikett efter fresemetoden, Aspedammen. Fått av Det norske Myrselskap 28. februar 1939.» Det var stor utvinning av torv for brennvirke på Idd. For å lette transporten, ble torva presset sammen til briketter.

Enskinnebanen og torvpresseriet på Prestebakke er minner etter denne produksjonen. Mann f. 1949

67 SKRUSKØYTER

71 BARNESKO

Skruskøyter brukt i Halden på 1950-tallet eller tidligere. De var en overgang mellom skøyter som ble festet med rem og skoskøyter.

Kvinne f. 1941

Vi fant barneskoen i veggen i huset vårt da det ble restaurert på 1980-tallet. Huset er kjent som Karl XIIs hus og ligger i Tistedalen.

Huset ble oppført i begynnelsen av 1700-årene, men skoen er trolig yngre enn det. Vi kan tydelig se at dette er en venstre sko. Jeg har tatt vare på skoen fordi den forteller noe om de som bodde i huset før meg. Mann f. 1943 Først fra begynnelsen av 1800-tallet ble det laget forskjell på høyre og venstre sko.

68 TO GULE PLASTENDER

72 VEKKERUR

Disse ble funnet langt inne på land på tur vinterstid. De er nok gjenglemt fra Tistaelvens andekonkurranse. Høyvann vinterstid har drevet dem langt inn på land på Hollenderen. Mann f. 1954

På tallskiva er det bilde av en ørn. Kanskje en tysk ørn? Synes denne var interessant, og kjøpte den i en bruktbutikk. Mann f. 1943

Anderacet ble første gang arrangert i Halden og Norge i 1994 etter initiativ fra beverternæringen og idé fra Sverige. Siden har Tistedalen Turn og Idrettsforening stått for arrangementet. 5000 gule, merkede plastender slippes i Tista og den som går først over målstreken vinner. Den som har tippet riktig and, vinner.

32

Etter alt å dømme står det det FHS på klokken for Franz Hermle und Söhne, en kjent tysk fremstiller av verk og klokker fra 1922.

Både klokken og firmaet går fortsatt.

69 SMYKKESKRIN

73 SPRITLAMPE

Smykkeskrinet er kjøpt hos gullsmed Førlie i 2005. Min tippoldefar, Paul Haakon Dahl, arbeidet hos Førlie. Han var gullsmed og født i 1883. Jeg hadde sett smykkeskrinet i butikken flere ganger, og ønsket meg det veldig. Mamma kjøpte det til meg på 4-års dagen.

Jeg ble veldig overrasket og husker ennå hvor glad jeg ble. Det kostet 500 kr, men det visste jeg ikke før for 2-3 dager siden.

Det er en av de første tingene jeg husker at jeg fikk, og som bare var mitt. Det var samme året som vi fikk nytt hus. Det kommer fra den eldste gullsmedbutikken i Halden. Den forteller også om meg og min familie, ettersom tippoldefar jobbet der. Jente f. 2001

Jeg har hatt denne lampen siden barndommen. Kanskje en arbeidslampe? Mann f. 1943 Den som vet mer tar kontakt med museet.

33

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

74 LODDELAMPE Lampen har et hull hvor den tynne flammen kommer ut på siden.

Også denne har jeg hatt siden barndommen. Mann f. 1943 Loddelampen er trolig brukt til finere loddearbeider, hos gullsmeder, urmakere, montører, ved elektromontering osv.

75 MATBOKS Fra tiden på Halden gutteskole 1940–1945. Maten ble inntatt ved pulten i friminuttet. Pålegget kunne være pultost eller «kråkesøtt», et søtpålegg som var laget i Moss. Ernæringen ble etter hvert som krigen løp fram svært dårlig. Det var ikke alltid det ble noen brødskiver i matboksen, så hver torsdag ble det utlevert en skive kålrabi til hver av elevene i klassen, og neste torsdag en kopp grynsuppe kokt på hovedmeieriet i Svenskegata og fraktet til skolen i store spann. Det var derfor om å gjøre å få tak på en så stor kopp eller krus som mulig for å sikre seg mest mulig suppe. Mann, ukjent alder.

76-77 UKJENTE GJENSTANDER Vet du hva dette er? Har du erfaring med bruken av en slik?

Kontakt museet om du har informasjon!

78 KNOTT, BREVPRESSE Brevpresse i granitt formet som en gatesten. Etter Peter Thorvik og brukt på hans kontor på Stortinget, og angivelig gitt som gave til ham etter arbeidet i Stenindustriens krisekomité. Thorvik var blant annet maskinist på stenhoggeri, ordfører i Idd og stortingsrepresentant som landrepresentant for Ap i Østfold 1930–1940.

Odelstingspresident 1930–1940.

72 VEKKERUR

34

35

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

79 SLAGGKLUMP FRA CATHRINEHOLM

83-85 BRODERTE BRIKKER OG SKITTENTØYPOSE

Del av en større blokk støpt av slagg fra Cathrineholm Jernverk og brukt som byggesten. Funnet på grunnen til en av brukets arbeiderbrakker. Jeg kom til Halden i 1964 og det var tilfeldig at jeg fikk vite at oldefar og morfar hadde bodd her. Oldefar Johan Otto Gefvert kom som smed fra Sverige og bodde i Rakkestadbrakka som nå er revet. Morfar var 10 år da de kom. Det ble dårlige tider for verket og oldemor døde, så Johan Otto dro tilbake til Sverige.

Morfar dro til Amerika, utdannet seg som dampmaskinist og bosatte seg i Drammen. Mann f. 1938

Brikkene og skittentøyposen er sydd og brodert av min mormor som var født i 1882. Hun vokste opp i Osdalen og faren hennes var stenhogger. Broderiene må ha blitt gjort etter hun giftet seg, for initialene på skittentøyposen er J A. De står for Julie Aabel.

Pikenavnet hennes var Julie Henriette Grønholt.

80 EGGEHOLDER Laget av «Kokken» fra Tistedalen. Jeg kjøpte den av «Kokken» på Torget i Halden. Mann, ukjent alder

Det er forresten en morsom historie knyttet til hvordan hun fikk sitt navn. Da min oldemor merket at barnet hun hadde i magen var på vei, gikk min oldefar fra Osdalen til Idd kirke for å bestille dato for dåpen. Det var et fryktelig uvær, i slutten av januar, det sluddet og oldefar ble gjennombløt. Lappen han hadde i lomma med navnet han og oldemor hadde bestemt til barnet var uleselig. Og oldefar kunne ikke huske hvilket navn de hadde blitt enige om, så han sa like godt navnet til kona si, Julie Henriette. Kvinne f. 1945

Kolbjørn Karlsen («Kokken») var en karakter i Tistedalen som var kjent for sine trådarbeider som han solgte blant annet på Torget.

Se også katalognummer 52.

81 KLOKKE I KERAMIKK

86 KARAKTERBOK

På klokken står det «Fredriksten Festning 300 år - i skuddet!» Den ble i sin tid laget som en souvenir, trolig til festningsjubileet i 1961, muligens til byjubileet i 1965. Mann f. 1943

Karakterboken er etter min mormor Julie Grønholt. Hun vokste opp i Osdalen. Jeg er litt usikker på hvilken skole hun gikk på. Hun ble født i 1882 og konfirmert i 1896. Kvinne f. 1945 Det er månedlige karakterer og vurderinger. I 5. klasse i 1895 : «Vi forstaar ikke, hvad der har gaaet af Julie den sidste tid; hun er ikke paa langt nær saa flittig, som da hun gik i 4de klasse. Haabe, at dette retter sig næste aar.» Det bedret seg fort: «Julie har dette halvaar været flittig og flink!»

36

82 LAPPETEPPE ETTER MIN MORMOR

87 BRODERT SILKELØPER

Lappeteppet er etter min mormor. Teppet er et veldig godt eksempel på nøysomhet og gjenbruk. Teppet er fra 1920-tallet.

Mormor kunne fortelle meg nøyaktig hvor de ulike stoffbitene i teppet kom fra: Gardiner, brukte kjoler og andre «oppbrukte» tekstiler. Her er det både silke, ull, fløyel og bomull. Det er et spesielt mønster som rutene i teppet er sydd i. Jeg har selv sydd mye i lappeteknikk. Kvinne f. 1945

Duken er sydd og brodert av min mor. Hun var fra Porsgrunn.

Før hun giftet seg arbeidet hun som pike i Oslo. Etter det flyttet hun til Halden og fikk jobb hos Lillemor Ring i hennes tobakksforretning i Skansebakken i Tistedal. Min far jobbet som pølsemaker hos Anders Løken, også i Tistedal. Han pleide å handle sigaretter hos Ring og det var slik min mor og far traff hverandre.

De giftet seg i 1932. Mann f. 1945

37

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

88 SKO Denne skoen er fars svenneprøve. Min far Gunnar F. Bergstrøm (1909–1993) drev under andre verdenskrig en liten skoindustri med to mann i arbeid. Den brant i 1949, og skoen ble reddet ut sammen med noen maskiner. Han forsøkte å drive videre, men det ble mest på fritiden. Han hadde maskiner i kjelleren og reparerte sko resten av livet. Jeg har alltid hørt historien om denne skoen som ble reddet ut av flammene. Den fikk hedersplass på amerikakofferten i entréen hjemme hos meg. Min far ville ha likt at skoen kom på utstilling. Han var svært interessert i historie. Kvinne, ukjent alder

89 STRIKKET DUK OG RULL TIL OPPBEVARING AV DUKER

94 GLANSBILDEALBUM

Duken er strikket av min mor. Hun var nøye med å ta godt vare på tingene. I hennes lintøyskap var det skarpere brettekanter enn i det militære. Mor laget også tøyruller til å rulle dukene på, for at de skulle holde seg rette og pene. Mann f. 1945

Glansbildealbumet er et godt minne fra min barndom. Utenpå står navnet mitt trykket i permen med gullskrift. Inni har jeg nummerert alle glansbildene. Da jeg vokste opp var det veldig populært å samle på og bytte glansbilder. Vi hadde jo ikke TV og spill som barn har i dag. Jeg begynte å samle glansbilder fra tidlig på 1950-tallet. Men etter hvert som man ble eldre, ble det mer stas å samle på bilder av filmstjerner. Kvinne f. 1945

90-92 FORKLE, BRIKKE OG HÅNDARBEIDSPOSE Arbeidene er fra den tiden hvor jeg lærte ulik typer søm på skolen.

Jeg vokste opp i Lavendelstredet på Sørhalden og begynte på Halden pikeskole i 1952. Jeg husker ikke akkurat hvilke år jeg sydde disse, men det kan ha vært i perioden 3.-5. klasse. Vi lærte fransksøm, attersting, fallsting og korssting. Du finner alle eksemplene på søm i disse arbeidene. Kvinne f. 1945

93 FORKLE I HVITT OG ROSA

95-98 NATURFAGBOK, GEOGRAFIBOK, KARAKTERBOK OG MINNEBOK

Dette forkleet sydde jeg nok i 6. klasse på pikeskolen. Det skulle være klart til vi begynte med skolekjøkken i 7. klasse. Forkleet brukte jeg der. Her fikk jeg prøve meg med symaskin. Det ser jeg på sømmene. Kvinne f. 1945

Skolebøkene er fra den tiden jeg gikk på Halden pikeskole. Geografiboka er fra jeg gikk i 5. klasse. Jeg tror naturfagboken er fra da også. Geografi var mitt favorittfag. Når vi skulle lære om land, byer, elver o.l. måtte vi alltid tegne kartene selv. Det lærte vi mye av. Jeg likte godt å tegne, og gjør det fortsatt.

Karakterbok for Halden grunnskole (Pikeskolen) for Åse NN i 1a: «Det går bra med Åse. Jeg tror hun kjemper mot pratingen sin. Minken Meyer.» Karakterboken er for alle årene på folkeskolen.

Minneboken fikk jeg av mor da jeg var syv år gammel. På bildet er min bror og jeg. I hjertet står bokstavene Å + R. Det var i den perioden jeg var så forelsket i en gutt som het Roy. Alle hadde minnebok på den tiden. Kvinne f. 1945

38

39

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

99 FILMSTJERNEBILDER

104 SPYTTEFLASKE

I min ungdom var det veldig populært å samle på bilder av filmstjerner. Jeg husker ikke helt når jeg begynte å samle, men jeg må ha vært stor nok til å få lov til å sykle til Svinesund alene.

Antakelig var det en gang midt på 1950-tallet. Jeg kan huske at vi syklet fra Tistedalen, forbi Berg skole. Det var før den nye veien over jernbanen kom. Vi bar syklene over jernbanelinja, og syklet videre til den gamle tollstasjonen på Svinesund. Der fikk vi kjøpt ti filmstjernekort for 50 øre. Mann f. 1945

Flasken er fra Solheim Tuberkulosehjem i Halden. Flasken ble brukt av tuberkulosepasienter ved Solheim til å spytte i. Jeg har tatt vare på flasken, fordi jeg synes dette er en spesiell gjenstand.

Mann f. 1943

100-101 SKOLEBØKER FRA BARNESKOLEN

105 KOPP MED SKÅL OG ASJETT FRA BRODERKJÆRLIGHETENS MAGT

Skolebøkene er fra jeg gikk i 1. klasse. Jeg gikk på Asak skole. Jeg husker at mor slo smørpapir på kladdebøkene mine for at de skulle holde seg fine. Mann f. 1945

Solheim Tuberkulosehjem i Asak ble oppført 1915–16 i en tid da tuberkulose var svært utbredt. På grunn av tilbakegang i sykdommen ble hjemmet nedlagt i 1950. Den opprinnelige bygningen er revet, men Solheim sykehjem står i dag på samme sted og er et senter for eldre med demens.

En kollega hadde kjøpt dem på auksjon og brukte dem som servise på hytta. Jeg bruker dem ikke, men har dem til pynt. Mann f. 1945 Losjen «Broderkjærlighetens Magt» i Halden drev fra 1894 og ble i 1949 slått sammen med en annen lokal IOGT-losje.

102 BÆREPUTE I LÆR

106 HERBARIUM

Slike puter brukte snekkere ved bæring av materialer for å beskytte skulderen. Kvinne f. 1941

Herbariet er laget av Adele Styri, født Aschehoug i 1901.

Hun vokste opp på Bellevue i Dyrendalsveien. Herbariet er sannsynligvis fra da Adele gikk på folkeskolen (middelskolen) i Fredrikshald. Pressen hun brukte til blomstene har vi fortsatt på loftet! Kvinne f. 1939

Tidligere vanlig i bruk blant plankebærerne på bordtomtene.

Se diktet på side 18.

40

103 SMYKKESKRIN

107 BOTANIKERVESKE FRA VILLA I DYRENDALSVEIEN

Jeg har arvet det etter oldemor Laila Johanne Fredriksen. Skrinet er muligens russisk, men oldemor fikk det for ca. 50 år siden. Hun bodde i Harstad. Min bestemor kjøpte det til oldemor. Da oldemor flyttet på aldershjem fikk jeg det. Det betyr mye for meg fordi jeg fikk det av oldemor. Smykkeskrinet har «bodd» i Halden i ca. ett år.

Smykkeskrinet er innflytter til Halden, som mange andre.

Jente f. 2006

Funnet på et innholdsrikt loft med mye gammelt - ikke alt like morsomt. Adele, min svigerfars søster, ble født i 1901 og bodde i huset. Hun kan ha brukt den da hun samlet planter/blomster i hagen og distriktet rundt i Halden i sin skoletid 1911–1915. Den kan muligens ha blitt brukt av Adeles mor, som også var meget interessert i «blomster og hage». Jeg er opptatt av gamle bruksting og spesielt noe som er godt bevart, men velbrukt! Kvinne f. 1939

41

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

108 LØNNINGSBOKS FRA BOMULLSPINNERIET Eid av Anna Hansen. En som jobbet på spinneriet da det ble lagt ned tok vare på en del ting. Han visste at jeg samlet på gamle ting og ga tre slike til meg. Mann f. 1945

109 BOKS TIL PRIM FRA FREDRIKSHALDS MEIERIBOLAG Fikk den av min kones onkel. Jeg er svært interessert i lokalhistorie og har mitt eget, lille museum. Samler på gjenstander som er produsert i Halden eller har tilknytning til byen på en eller annen måte. Mann f. 1945

110-112 TERMOMETER MED ETUI, INNTAGNINGSGLASS I ETUI, PASTILLESKE MED LOKK Gjenstandene ble solgt i Tistedal Apotek som lå i Aremarkveien.

Kan ha arvet dem etter foreldrene mine. Jeg har tatt vare på disse fordi de forteller om en forretning som er borte i dag. Mann f. 1945 Apoteket ble nedlagt i 1967. Siden 1890 hadde det vært apotek i Tistedalen, de første tyve årene som filial under byens apotek.

104 SPYTTEFLASKE

42

43

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

113 BOLLE PRODUSERT PÅ CATHRINEHOLM Bollen er produsert på Cathrineholm. Min oldefar var smed på Cathrineholm på slutten av 1800-tallet, og jeg føler derfor tilknytning. Bollen er kjøpt på den tiden den er produsert. Mann f. 1938 Grete Prytz Kittelsens formgiving fra midt i 1960-årene, lotusdekoren ved Arne Clausen.

Se også katalognummer 54.

44

114 KJELE FRA HALDEN ALUMINIUM

116-125 DELER AV TO SERVISER OG FOTO FRA RESTAURANT TRANBERG

Halden Aluminiumvarefabrikk hadde en stor produksjon etter starten i 1921, da blikkenslager Joh. A. Johansen begynte bedriften med spesialmaskiner etter en reise til utlandet for å studere fabrikkfremstilte kokekar. I 1960 gikk norske aluminiumvarefabrikker sammen i et produksjons- og salgssamarbeid med felles merkenavn Høyang. Fabrikken ble nedlagt i 1961. Vare fra Billington, gitt til museet.

Helge og Inger Christiansen drev Restaurant Tranberg fra 1947, tidligere Hotel Børsen (til 1946) som Helga drev. De var foreldre til min venninne. Helges mor Helga kom fra Tranberg ved Gjøvik.

Restauranten lå i Storgt., men ble nedlagt rundt 1960 og bygningen revet. Kvinne f. 1941

115 BRANNHAKE I JERN

126 ALUMINIUMSKJELE

Merket JJW, muligens fra Tistedalen. Brannhaken var montert på et langt treskaft og var obligatorisk brannvernutstyr i byhus som hadde brannforsikring.

Produsert av C. Hetsch i Tistedalen. Han var en av flere som drev med den populære varen i Halden.

45

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

134-136 KARAFFEL MED LOKK OG TO DRAMMEGLASS Karaffelen er gravert med FS for Fredrikshalds Samlag, mens glassenes gravering er vanskelige å tolke. Jeg kjøpte dem på auksjon. En karaffel holdt til to glass. Mann f. 1945 Brennevinssamlaget fra 1873 fikk enerett på omsetning av sprit, frem til 1906 også på skjenking i egne lokaler. Etter brennevins-forbudet ble samlaget igjen drevet mellom 1926 og 1929.

Modellene er kjent fra Hadelands glassverk med tilsvarende gravering for samlaget i Oslo. De ble anvendt på restauranter.

Glassene er til dram eller likør.

127-129 HØVLER

137 KAMERA ETTER PLÅT-OLLE

127 Høvel til profiler i vindusrammer, kanskje brukt på Damhaugen.

128 Sporhøvel («kuse») som skar et eller to spor, en not. Merket med JJ for Jens Jensen.

129 Listhøvel med en enkel profil, rundstaff.

Kamera som antakelig er etter «Plåt-Olle», som trolig var Haldens første fotograf. Olof Olsson var stenhogger og tilegnet seg et kamera i et pokerslag. Han slo seg ned i Halden som byens første fotograf i 1850-årene, siden i Sverige. Tilnavnet fikk han fordi fotografering foregikk med fotografiske glassplater. Fotografiet (kun i utstillingen) er antakelig tatt med dette kameraet. Mann, ukjent alder

Høvlene er etter Jens Jensen, snekker med verksted på Damhaugen, i et kvartal ned mot stranda der hvor Haakon 7.s gate går i dag. Han var gift med Agnes, min mormors søster. De to søstrene var fra Glemmen. Sønnen til Jens Jensen, Arnstein, overtok verkstedet på 1970-tallet, og en annen sønn Angel drev møbelbutikk. De la alt av belegg på Halden sykehus. Jeg har jobbet på Saugbrugs bl.a. som produksjonssjef på høvleriet, og i Stangeskovene. Mann f. 1943

130-132 KANTHØVEL, LISTHØVEL OG KLUBBE (KNEPPERT) Verktøyet er etter pappa, Olav Henry Jørgentvedt, f. 1901. Han mistet faren sin ganske tidlig og da var det å komme i snekkerlære.

Pappa var egentlig ikke fra Halden, han kom fra Trøgstad. Jeg tror han likte seg som snekker, og drev som møbelsnekker i mange år.

Drev for seg selv i første etasje hjemme. Pappa brukte hoggjern for å lage mønster i møblene. Han brukte knepperten for å slå på jernene. Etter hvert var det så mange fabrikker at det ikke lønte seg å drive lenger. Da begynte han å kjøre begravelsesbil for Larsens begravelsesbyrå. Mann f. 1940

138 MITT FØRSTE KAMERA Dette er mitt første kamera fra 1945, en Agfa box. Jeg gikk ennå på folkeskolen. Og så kom fotograf til å bli mitt yrke, etter utdannelse i Tyskland og Sverige var jeg blant annet ansatt i Agfa og hadde eget atelier i Halden. Fotografiet (kun i utstillingen) som viser skole-eka som fraktet skolebarn og fastboende mellom Langbrygga og Sauøa er tatt med dette kameraet. 10 øre for overfarten, 5 øre for skolebarn som skulle til Lusebukta for å bade. Mann, ukjent alder

139 FIGUR BYKLÆDDEN 133 KANONKULE FRA BLÅKLOKKEVEIEN Kula veier ca. 8 kg og er funnet under bygging av huset i Blåklokkeveien 12, som min far bygde i 1963-64. Stammer fra august 1814 da Fredriksten festning beskjøt et svensk batteri som var satt opp på Glenne. Mann f. 1943

46

Figuren Byklædden ble laget som en souvenir til Haldens 300-årsjubileum i 1965. Jeg fikk den av en toller som ryddet nede på den gamle tollstasjonen. Jeg drev butikken Halden Mynt & Brukt i Basarene, rett over for Ring blomster. Kvinne f. 1953

47

47

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

140 SYKKELLAMPE Alle sykler hadde en gaffel til lykten. Dette er en karbidlampe der karbid danner acetyléngass som brenner så det blir lys. En vanntank over karbiden regulerer mengden. Det blir bra lys, jeg har prøvd tilsvarende. Karbid er vanskelig å oppbevare fordi det fordamper pga. luftfuktighet. Slike lykter var også vanlige på biler.

Mann f. 1943

141-146 SPAREBØSSER FRA HALDEN SPAREBANK Sparebøssene er alle fra Halden Sparebank, som har gitt de til sine kunder opp gjennom tiden. Jeg har jobbet i Halden Sparebank i nærmere 50 år, derfor vil jeg vise disse sparebøssene.

Mann f. 1946 «Huset» i messing er den eldste, «Grønt lokk», «Blank» er fra 1959, «Husmorbøssa» ble lansert spesielt til en kampanje for sparing blant husmødre, «Honnørkonti» var for sparing blant eldre.

«Spare-Per» vil være kjent for flere generasjoner.

147 BOK FREDRIKSHALDS SPAREBANK Boken forteller historien til Fredrikshalds Sparebank gjennom 100 år fra 1835–1935. Boken ble etterlatt blant gjenstander som skulle kasseres da Halden skolekontor flyttet fra Kristian Augusts gate til Storgata (Rådhuset). Jeg tok da vare på boka. Kvinne f. 1946

148-149 NOTEBØKER FOR VALS OG FOXTROT Etter Solveig Clasen som var datter av urmaker Paul Johannesen.

Hennes noter ble gitt til meg sammen med et piano fra Helge Christiansen. Det ble sagt at dette pianoet var likt Oscar Borgs.

Notene er pianonoter fra mellomkrigstiden, og inneholder mer enn de lover, blant annet en marsj av Oscar Borgs. Kvinne f. 1941

146 SPARE-PER

48

49

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

150-160 SAMLING MED LEKER Leker etter meg og min bror. Hund, bamse og fisk er treleker produsert av firmaet Erica som holdt til på Sydsiden. De hadde utsalg i gamle smed Pettersens gård på Ohmes plass. De ulike hestelekene er også trolig laget i Halden. De er fra 1940-årene. Kvinne f. 1941

50

51

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

164 KRYSTALLAPPARAT Krystallapparatet tilhørte min bestefar. Han bodde på Kokkehaugen i Tistedalen. Bestefar var tidlig ute med å skaffe seg krystallapparat, som var forgjengeren til radioen. Bestefar drev entreprenørforretning. Han holdt blant annet på med dykking i forbindelse med tømmerfløting og var med å bygge demninger oppe i Ankerfjella. Apparatet betyr mye for meg fordi det har tilhørt familien, på min fars side, så lenge. Mann f. 1943

52

161 LEKETOG

165 LAMPEHOLDER FRA ASAK SKOLE

Toget er etter min avdøde mann, som var født i 1933. Det er laget i tre og ble brukt da han var liten.

Han er født i Halden og bodde i Sykehusgata 7 som er revet nå. Faren hans jobbet på Kaken. Jeg vet ikke om det er laget i Halden eller i Sverige. Hans mor var svensk. Det kan være laget på leketøyfabrikken på Kornsjø. Jeg synes det er morsomt å vise oldebarna toget. Det er et minne om min mann og står alltid framme på kommoden. Jeg viser det til alle. Kvinne f. 1937

Har nok blitt brukt i undervisning der. Jeg fant den i kjelleren da de bygde om, den var i ferd med å bli kastet. Mann f. 1943

162 BOLLE

166 BOOTSAUSWEIS – RETT TIL Å DISPONERE BÅT

Grøtfat fra Bronsealderen, funnet i Ertevann ved svært lav vannstand i forbindelse med bygging av ny vannledning til Halden, ca. 1960–65. Funnet av en 14-åring. Mann f. 1926

Okkupasjonsmyndighetenes forsøk på å stoppe flyktningtrafikk pr. båt til Sverige. Innehaveren av dokumentet fra 1943 hadde rett til å disponere angitt fartøy. Det hang oppslag i havnene om at båtene må ikke brukes med seil eller motor. Mann, ukjent alder

163 LYKT

167 GJENGEVERKTØY

Håndlykt til stearinlys, av sink, med ståltrådhank og glass til å skyve opp. Den ble brukt under krigen 1940-1945 for å finne veien når man skulle gå ute. Det var blending og ingen gatelys, og vanskelig å finne frem i mørket. Jeg brukte den f. eks. når jeg skulle over til kameraten min i nabolaget i Kjærlighetsstien, eller på lengre turer på besøk utover til Sorgenfri. Mann f. 1927

Til å lage spor til gjenger. Stemplet og innrisset «Aug. Rud Halden 1948». Har tilhørt snekkermester August Rud som holdt til i Storgt., der Bokhandler Andersen lå i nyere tid. Rud var møbelsnekker og drev verkstedet etter sin far. De var også kjent for sløydbenker og verktøy som ble levert til skoler over hele landet.

53

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

168 BØTTE MED NØKLER

172 EMBALLASJE TIL KAUSTISK SODA

Kommer fra verkstedet til snekkermester August Rud i Storgt.

Emballasje til kaustisk soda fra Kaken (Saugbrugsforeningen).

Gjenstanden fant jeg da jeg ryddet en gammel smie. Mann f. 1945 Kaustisk soda eller lut er et kraftig middel til rengjøring og desinfeksjon.

54

169 SOUVENIR OLAVES I PINA

173 STØPEFORM

Souvenir av tømmerfløter, solgt på standen til Haldenvassdragets Fløtningsforening ved byens 300-årsjubileum i 1965. En tilsvarende legemsstor figur sto på utstillingen. Andreas Solberg designet og planla den. Dreiet av en håndverker i Halden. «Olaves i Pina» er et navn vi fant ut. Pina er et sted i Tistafossen og navnet på en av de gamle sagbrukene. Et minne fra fløtningen som har pågått i hundrevis av år, og som forteller hvor viktige fløterne var for bakgrunnen til sagbruksvirksomheten og dermed for byen.

Mann f. 1927

Dette er etter alt å dømme støpeformen til et vektlodd. Formen har vært tatt vare på i familiens hus i Festningsgt., trolig siden siste fjerdedel av 1800-tallet. Kvinne f. 1943

170-171 FONOGRAF MED VOKSRULL

174 VASE I KERAMIKK SIGNERT NYBO OG SKOGMANN

Voksrullen fikk jeg av Jan Tolfsby. Jeg kjøpte fonografen på Karsten Wiigs bruktbutikk på Risum og reparerte den selv med deler fra England. Mann f. 1943

Min far Willy Skogmann jobbet på Nybo keramikkfabrikk. Jobbet i mange år i Arnold Wiigs fabrikk, etter det mange år i Arol. Han har dreid og malt vasen i gave til svigermoren som ble 50 år i 1948.

Far lagde ofte keramikk til familieanledninger. Han var svært kunstnerisk, malte malerier og skrev og spilte i teaterstykker.

Temaene var fra livet på smedbruket, spinneriet og Cathrineholm, og stykkene hans ble satt opp i teateret. Jeg har arvet vasen etter min mor, og bruker den. Den betyr mye for meg. Jeg spiller også teater og har satt opp stykker i teateret. Kvinne f. 1949

Fonografen var Edisons oppfinnelse fra 1877. Lydopptakene ble gjort på tinnfolie som ikke ga god gjengivelse. Først fra to andre oppfinnere introduserte voksruller som opptaksmedium ble kvaliteten forbedret.

175 MORTER I MESSING

Treformen har Christian 5. monogram (konge 1670-1699). Dersom teksten 25 P betyr 25 pund veide loddet ca. 12, 5 kg. Eldre danske vektlodd er ofte prydet med dette kongelige monogrammet, men det betyr ikke at de er fra den tiden. Under Christian 5. ble det danske mål- og vektsystemet koordinert, og langt inn i 1800-årene fortsatte man med å stemple med hans monogram.

Merket FHALD for Porsnes Messingfabrikk. Fabrikken drev fra 1849 til ca. 1900, og støpte varierte produkter, som dørhåndtak, spyttebakker, mortere, knapper og klokker. Få gjenstander kjennes fra fabrikken, og det er spennende å finne noe som sikkert er derfra. Siden tilbudet av gamle messingmortere mildt sagt er enormt på alle bruktmarkeder, hadde jeg lite håp om å finne noe spennende den dagen den ble kjøpt. Etter å ha snudd mange hundre for å se under, dukket denne opp helt på slutten av salget. Kanskje den har vært en tur i Sverige siden den var ny? Mann f. 1966

55

Vi, de privilegerte?

176 FOTOGRAFI AV SMÅGUTTLAGET I TISTEDALEN TURN OG IDRETTSFORENING I 1969 Dette var det mest sentrale laget for meg som altmuligmann, oppmann og trener, fordi det var det første laget jeg trente helt fra starten. De vant «alt som var» og tapte ikke en eneste kamp mellom 1967 og 1971. I 1973 vant de Norway Cup som juniorlag.

Bildet er tatt på Tistedalen Stadion av meg, og henger der. Har fortsatt kontakt med mange. Jeg ble valgt som formann høsten -64 som 20-åring, og er fortsatt i klubben. Var i Manchester i 1972 med junior- og småguttelaget. Tilbrakte hele påsken med Bobby Charlton, Europas beste fotballspiller. Han viste oss rundt på Old Trafford, og vi fikk komme inn i garderoben og hilse på spillerne før en kamp mot Liverpool. Mann, ukjent alder. Personene er anonymisert.

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

179 FAT FRA AROL Familien flyttet til Halden fra Karlstad. Far begynte på Atomen som ingeniør. Dette var den første julegaven jeg fikk i Halden. Fikk den julen 1959. Henger på kjøkkenet hjemme. Maken til fatet henger på veggen i filmen «Ole Aleksander Filibom-bom-bom».

Morsomt at det er samme. Liker det fordi det er et litt artig motiv og fordi det er fra Halden. Har flere gjenstander fra Arol hjemme.

Mann f. 1956

180-181 BLOMSTERPOTTE SYCO Arnold Wiig fikk i 1945 eneretten til å produsere potter av støpt korallkalksten og sement etter et dansk patent. Pottene ble raskt populære, og kom i ulike størrelser til både offentlige og private miljøer. I løpet av 1950-årene tapte interessen seg. Produksjonen foregikk på fabrikk i Strömstad. Et av markedsføringsslagordene var «Syco – potten som puster». Wiig startet med å fabrikkere blomsterpotter, og firmaet utviklet seg til å lage et stort utvalg keramikk, belysningsarmatur og lysreklame.

182 KRØLLTANG MED OPPVARMER Krølltangen er fra min mors frisørsalong og er av merket Rex. På undersiden er prisen 15,- skrevet med blyant. Kvinne f. 1941

177 LADDER (FILLELADDER) Laddene var et billig, ofte hjemmegjort fottøy, særlig blant sagbruksarbeiderne eller bruksarbeidere vinterstid. Dette paret har trolig vært brukt på tresliperiet i Tistedalen, og er laget av to par raggsokker med tøyfiller mellom. Inne i den innerste sokken og under og rundt foten på den ytterste er det flere lag tøyfiller. En eldre tistedøl forteller at ny busserull og skinnbukse først var søndagsplagg, deretter arbeidsklær, og da klærne var utslitt ble de sydd om til ladder. «Ta på dæ læddæne å gå på sævva» var et vanlig uttrykk i Tistedalen. Ladder var vanlig før 1910 og kjennes fra flere steder i landet.

56

Tanga varmes opp inne i apparatet og kan legges på toppen.

178 RADIO MED BATTERIBOKS OG HØRETELEFONER

183 KAFFEKJELE FRA FURJO ALUMINIUMVAREFABRIKK

Denne illegale radioen fra krigen 1940–1945 ble innført fra England via Sverige og var i bruk på gården Mellevold i Rokke. Radioen var gjemt i hakkelslageret i underlåven, under låvebrua. Dit gikk Leif Mellevold når han ville høre nytt. Han ble fengslet fordi han hadde tatt en mann som var svartelistet av tyskerne i arbeid, og ble ført til Fredriksten. Han satt senere i ulike fangeleire til krigens slutt.

Eloksert, rød emalje. Fabrikken Halden Aluminium var drevet av to brødre, og den ene broren startet for seg selv med Furjo i Tistedalen. Fabrikken drev ikke i så mange år. Jeg liker å samle på gamle ting, spesielt de fra Halden. Denne forteller om en haldenbedrift som ikke eksisterer lenger, og om hvordan den ble til.

Mann, ukjent alder

57

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

187-188 HØVEL I ORIGINALESKE OG TVINGE Vare solgt hos Billington. Ubrukt. Billington (Jernia Billington) er en av de tradisjonsrike forretningene i Halden sentrum. Den er en fortsettelse av N. J. Grønns jernvareforretning som startet i de samme lokalene i 1888. Dagens eiere og drivere er etterkommere etter de som startet jernvareforretningen Ellefsen & Hanssen i Torggt. og som i 1961 overtok Billington. Fra en tid der det var mange isenkrambutikker i Halden har bransjeendinger ført til at bare denne er tilbake. En av eierne forteller at det påskeaften 1993 var «åpen butikk» da døren mot Tista hadde stått åpen siden onsdag kveld. 6-7 kunder inne i lokalet ventet på å bli ekspedert.

Høvel solgt hos Billington. Danskprodusert pusshøvel av merket JPBO (Johan P. Bendixen, Odense).

Ubrukt.

189 DESINFEKSJONSLAMPE Brukt på Solheim Tuberkulosehjem for å desinfisere blant annet rom. Trolig dreier det seg om en lampe med ultrafiolett lys som ble brukt til sterilisering, og som er kjent for å drepe bakterier ved bestråling. Mann f. 1943 Solheim Tuberkulosehjem i Asak ble oppført 1915-16 i en tid da tuberkulose var svært utbredt. På grunn av tilbakegang i sykdommen ble hjemmet nedlagt i 1950. Den opprinnelige bygningen er revet, men Solheim sykehjem står i dag på samme sted og er et senter for eldre med demens.

184-186 INNRAMMET HELSEFORSKRIFT FOR FRISØRSALONGER, TO FOTOS FRA FRISØRLAUGET Gjenstander fra mors frisørsalong som lå rett overfor Tranberg Restaurant. Helseforskriften fra 1935 for barberstuer (herrefrisørsalonger) og damefrisørsalonger er vedtatt i bystyret 1935 og stadfestet ved kongelig resolusjon året etter. Paragraf 2 klargjør at ethvert lokale (rom) som tillates tatt i bruk til dame- eller herrefrisørsalong, bør ha en gulvflate av minst 16 kvm. Paragraf 8 fastslår blant annet: «Hvis ikke vedkommende kunde medbringer egen barberkost kan sådan bare anvendes til oppskumming av såpen, og innsåping må i så fall foregå med hånden.» Bildene er fra Halden Frisørlaug.

Bildet øverst er fra 1952, og der er min farmor Carla nr. 3 fra venstre, øverst. Fotograf Johs. Olsen, Kullveien. På det andre bildet fra 1948 er det kjente frisører i byen: Hjørdis Østgård (Madsen), Aslaug Gløckner, Bremer Moe, Hjørdis Iversen, Olivia Johannesen og Egil (?) Hoberg. Fotograf Lind.

Kvinne f. 1941 58

190 SKRIN I SANDSTEN Skrinet kjøpte jeg på auksjon i Idd kirke rundt 1950, etter en skolelærer som var svært god i treskjæring. Skrinet er laget i sandsten og har relieffer på alle sidene. Jeg lurer svært på hvor gammelt det er og hva det har vært brukt til, og vil gjerne ha innspill. En museumsmann daterte i sin tid skrinet til siste del av 1800-tallet. Han mente det kunne være laget av en treskjærer eller amatør som her har forsøkt å arbeide i sten. Mann f. 1926

59

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

193 KRUS FRA AROL Arol keramikkindustri ble startet av Arne Olsen og Erik Jacobsen i 1943 og produserte både formpressede og individuelt utformede gjenstander i et rikt utvalg: Fat, skåler, vaser, urner, terriner og krus.

194 VASE FRA AROL Arol keramikkindustri ble startet av Arne Olsen og Erik Jacobsen i 1943 og produserte både formpressede og individuelt utformede gjenstander i et rikt utvalg: Fat, skåler, vaser, urner, terriner og krus.

60

191 MELSIKT FRA ERLANDSENS CONDITORI

195 VASE FRA JULE

Gjenstanden kommer fra Erlandsens Konditori i Storgata og ble brukt i bakeprosessen der. Konditoriet har skiftet eiere de siste årene og ved salg før jul i 2014, ble gjenstandene fra den gamle konditordriften gitt til museet. Vi kunne ikke ta vare på alle gjenstandene privat, men ønsket at disse skulle tas vare på som et minne fra det gamle, ærverdige konditoriet. Mann i 40-årene Se også katalognummer 266-301.

Jule keramikk begynte i 1946 og ble stiftet av Arne Andersen, Willy Ekstrand og Knut Johannessen. Både hånddreide og støpte varer inngikk i sortimentet, som omfattet både kar og figurer.

Keramikken ble særlig distribuert til Østlandet og Sørlandet.

Karakteristisk er grønne, gule og brune farger som flyter i hverandre.

192 KURV I KERAMIKK

196 VINMUGGE AV KERAMIKK

Eier var nabo til keramikeren Karl Svendsen, og har fått den direkte av ham. Signert med KS på undersiden. Svendsen bodde og hadde verksted på en adresse i det som i dag er Hjortefaret. En gutt var ansatt på verkstedet. Eieren har kurven fremme til pynt, og den står til daglig på spisestuebordet. Mann f. 1943

Muggen er signert på undersiden «R. A. – 49 Rugen» Hverken eieren eller vi har klart å identifisere hvem keramikeren er, men venter spent på publikums kunnskap.

61

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

197 VASE I KERAMIKK Vasen ble gitt i konfirmasjonspresang til nåværende eier, av naboen, keramiker Karl Svendsen. Han har laget den selv. Han hadde verksted i kjelleren der han bodde, nå Hjortefaret 5. Vasen er merket 48 under, kanskje for året 1948? Mann f. 1943

198-209 KERAMIKKSERVISE LAGET AV OTTO MULDERS

210-212 KOST, SKO OG STEN TIL CURLING

Serviset består totalt av 36 deler - terrin, suppeskåler, skåler, krus, bøsser til sukker, salt og pepper, to mugger. Laget på bestilling i 1974 fra en kjøper som var tannlege i Halden, og som hjalp Mulders med å bore hull i gjenstandene etter glasering. Bare to slike serviser ble laget. Mulders var utdannet i tegning, skulptur og keramikk og kom til Norge fra Holland i 1948. Han var designer for Larholm og Arnold Wiigs fabrikker, og drev eget verksted i Halden fra 1962.

Kosten er brukt i Halden Curling Club og var en av de første kostene etter at vi startet i 1988. Brukt til utleie. Stenen er fra 1965-1975 og består av kun en type granitt som er høypolert og røntgenfotografert. Stenene holder normalt til spill i 30-50 år, men denne er ikke i bruk lenger. Dagens curlingstener er satt sammen av to typer sten, den nederste nær isen tåler mer vann, mens den øverste tåler mer slag. Presisjonsarbeidet med paring, høypolering og voksing skjer i Tyskland. Tidligere var det spillerne som eide stenene, i dag har laget stener.

Jeg er leder for klubben på 17. året. Medlemstallet er ca. 120 og vi har lag i østfoldserien og bedriftsserien. Mange skoler er hos oss i løpet av skoleåret. Vi var første klubb som begynte med rullestolcurling. Dette er en god vinterhobby som er fin å kombinere med sommeraktiviteter, og det er morsomt å være med å starte opp noe og tilføre Halden ny aktivitet. Mann f. 1953

62

63

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

213 FLASKE SAUGBRUGS SPECIALAKEVITT

218 PROTOKOLL FOR TIMEFØRING AV ARBEID

Spesialproduksjon fra 1980-tallet med sprit fra Saugbrugs – det ble laget sprit for Vinmonopolet i mange år som biprodukt av celluloseproduksjonen, og flaske fra Moss glassverk. Både Saugbrugs og innholdet betydde litt, ellers hadde jeg ikke tatt vare på den. Det var innhold på den til nylig. Mener å huske den var rund i smaken. Tresmak, kanskje (latter). Mann f. 1938

Protokollen er en timebok fra Veden Tømmeropplag. Mellom 1929 og 1931 er hver manns arbeid sirlig nedtegnet med blyant.

Oppgavene var blant annet å rydde tomten, kappe ved, file sagen, kjøre opp topp til Veden, reparere taubanen og smøre kranen.

Mann f. 1945

Akevitten har ikke gått over linjen, men 70 turer med båten «Tista» på 70 rundturer Halden – Hamburg - Felixstove – Halden. Båten fraktet papir til Tyskland og England.

214 SIGNALLYKT FOR JERNBANE

219 DIKT OM TRAGISK HENDELSE PÅ FREDRIKSTEN I 1879

Lykten skal i følge bestefar være fra åpningen av jernbanestrekningen mellom Halden-Kornsjø og brukt på en dressin.

Mann, ukjent alder

Diktet «Irgens» er skrevet av August Bru som var elev ved 1. brigades underoffisersskole på Fredriksten 1877-1880. Diktet omhandler et selvmord på Fredriksten i 1879. Forfatteren var klassekamerat av avdøde. I Smaalenenes Amtstidene 3. mars 1879 står det blant anmeldte døde i februar: «Underoffiserselev Rolf R. H. Irgens 21 år». I mannskapsprotokollen står det: «17/1 79. Afgaaet ved Døden (Hængt sig)».Min søster fant det håndskrevne dokumentet da hun jobbet i Opplandsarkivet. Hun fremskaffet kopier av mannskapsprotokollen for Fredriksten og godkjennelse fra Riksarkivet, derfor ønsker jeg at diktet blir kjent og bevart i Halden. Mann f. 1931

215 POLITIFIGUR

220 LAPPETEPPE, SENGETEPPE

Figuren er laget av Henry Nordgren f. 1909, som var snekker på Saugbrugs. Modellen var Olaf Knudsen, politimann i Halden og bryter med Norgesmesterskap. Familien til far var fra Sverige.

Han bodde hos sin bestefar i Ed, men bestemte seg for å flytte til Halden. Han lastet alt han eide på en sykkel og la på vei til Halden for å fri til min mor! Han hadde også to fioliner med seg, men da det var dårlig plass på sykkelen falt den ene ned og knuste. Senere viste det seg at det stod «Stradivarius» inni! Mann f. 1944

Teppet er teknikken quilting og er fra ca. 1915. Det er 180 cm bredt.

Selve teppet er sydd på maskin og håndquiltet. Det ser ut som om det er brukt møbelstoff fra en prøvebok eller stoffprøver.

Møbelstoffet er av en type som ble produsert flere steder i tiden 1875-1925. Teppet minner om svenske tepper, og kan godt være svensk.

216-217 SAMLING MED LEKER

221 SIXPENCE

Dukkekjelke og barnekjelke brukt i Halden på 1940- og 1950-tallet.

Kvinne f. 1914.

Fikk den av mamma i Sarpsborg i 2010. Da jeg fikk hatten begynte jeg å interessere meg for gammel musikk. Jeg la fra meg el-bassen og begynte å spille kontrabass. Spiller fortsatt kontrabass i bandet «The Red Parrot». Svigermor klager i tillegg på for mye hattebruk, som kan resultere i hårtap, så det er vel på tide å stille den ut.

Mann f. 1995

Se også katalognummer 150-160.

64

65

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

222-224 MÅLEBEGRE PÅ 5 LITER, 1 LITER OG 1 DESILITER Jeg ble født i Kirkebakken 2 og bodde der til jeg var 19 år. Disse tingene vekker minner fra barndommen.

Far overtok huset på 1930-tallet. Nederst i Kirkebakken var det kort avstand til forskjellige kolonialer.

På hjørnet av veien nedenfor var det meieriutsalg. De solgte melk, fløte ost og smør. Da jeg var barn gikk jeg dit og kjøpte melk i et lite spann. Frøken Larsen målte opp melken. Hun delte ost og smør med en metalltråd. Mann, ukjent alder.

66

225 KOFFERT

227 BARNEFIOLIN

På loftet har vi funnet «saker og ting» fra tidligere generasjoner, også denne vakre, lille kofferten. Hvem av min manns tanter har den tilhørt? Tantene Olsen Bakke, eller bestemoren Karoline som var fra Tistedalen, som flyttet til Festningsgata i 1875? Ikke vet jeg, en bergenser, men det er godt å ha evne til å glede seg over å ha funnet slike skatter, og nu vil jeg dele denne glede med dere alle.

Kvinne f. 1940

Fiolinen er fra Sponvika og ble laget av en amatørinstrumentmaker til sin sønn, ant. 1880–1890. Jeg kjenner ikke navnet på instrumentmakeren. Instrumentet ble reparert ca. 1990. Jeg har selv spilt på fiolinen. Når den ikke er på utstilling, henger den på veggen hjemme hos meg. Kvinne f. 1955

226 FOTO AV TURISTEN I KRAPPETO SLUSER

228 BÅNDOPPTAKER

Fotoet er tatt av «Turisten» ved Krappeto sluser, rundt 1900. Til høyre i fotoet ser man hjørnet av slusemesterboligen, hvor alle som skulle ha slusing måtte betale. På dette fotoet ser vi trolig det første styrhuset på båten. Det har vært byttet tre ganger i ettertid.

Fotoet har hengt i huset i Festningsgata som har tilhørt familien i tre generasjoner. Jeg synes det er et fantastisk bilde, og har det hengende på veggen. At byen hadde en tid med en sånn fantastisk båt! Halden er en fantastisk by! Kvinne f. 1940

Mitt store ønske da jeg stod til konfirmasjon høsten 1957 var penger til en båndopptager fra Tandberg Radio. Familiebedriften Reiseeffektfabriken leverte blant annet kofferter til Tandberg.

Min fetter hadde kontakter, og kunne skaffe meg en opptager til fabrikkpris. Nå kunne jeg spille over plater. Jeg likte godt jazz, og spilte piano. Jeg kom til å spille i band med amatører fra Brageorkesteret, og snart fikk båndopptakeren en ny oppgave – opptak av egne prestasjoner. Båndopptageren var med meg overalt. Jeg syklet engang hjem fra fest en vinternatt med båndopptakeren på bagasjebrettet. Heldigvis kom både jeg, sykkelen og båndopptageren hele hjem. Mann f. 1943 67

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

229 BISMERVEKT MED LODD

233 PLEDDREM

Den er fra svigermors hjem, Peder Lilletveit Kraderos familie. Han var edsvoren tømmermåler - garantert at man ikke juksa med målene. Fant ut hvordan den fungerer på internett. Han som eide den, Peder Lilletveit, kom til Halden i 1912 og begynte å jobbe på Saugbrugs. Bodde her hele livet siden. Jeg synes det er flott å vite litt om fortiden og hva man brukte den gang. Morsomt å samle på ting. Det var jo en kjøpstad her i Halden, så sånne ting må ha vært brukt her. Mann f. 1940

Fra snekker Aug. Ruds gård i Storgaten. Muligens produsert av Reiseeffekten. Stropper med hank til å bære vadsekker, pledd eller annet i – bærestropper ville vi kalt det i dag. Pleddrem er også navnet på selve bylten.

Bismervekten veide handelsvarer ved at loddet ble flyttet på vektstangen etter tyngden på varen som hang i den andre enden av vektstangen.

230 SKILT Emaljert skilt fra Saugbrugsforeningens eiendom på Veden. Skiltet er produsert på Cathrineholm Mann f. 1945

231 FOTO AV KONG HAAKON PÅ TURISTEN

Bildet forteller at det var kongebesøk og at kong Haakon var om bord på «Turisten». Her går han i land i Tistedal. Kvinne f. 1938.

I juni 1909 besøkte kong Haakon og Dronning Maud Halden. To uker senere kom kongen tilbake etter å ha seilt med «Turisten» fra Skulerud og ned vassdraget. Bryggen var pyntet med flagg og guirlander og flere hundre mennesker var samlet, selv om båten kom tidligere enn beregnet. Kongen forærte en større pengegave til fordeling på mannskapet om bord.

234 HENGELÅS Hengelåsen ble laget av Kristian Kristiansen en gang mellom 1951 og 1956. Kristiansen var våpenbefal i Idd HV, som hadde tilhold på Overberget i tidsrommet 1951-56. Han var en meget nevenyttig mann og lagde hengelåsen som ble brukt på inngangsporten. Den har tre nøkler, og ingen av nøklene er like. For å åpne og låse er det et helt spesielt system med nøklene. Kjettingen på låsen var til for at låsen ikke skulle falle ned og kanskje treffe foten, med de skader det kunne medføre. Hengelåsen fikk jeg tak i fordi jeg var områdesjef for Heimevernet i Idd/Halden i 20 år. Mann f. 1951

235 POLITIHATT I 33 år var Gabriel Olsen (død 1915) politikonstabel i Halden.

Han bodde i Festningsgt. Her er hans myndighetstegn.

Kvinne f. 1938

232 FAT MED MOTIV FRA HALDENDAGEN

236 TINNFAT GITT SOM JUBILEUMSGAVE

Fatet er et minne fra Haldendagen 1953. Motivet er malt etter et fotografi tatt på Haldendagen i 1953. Evelyn Kaabbel spilte Mette Meng i den historiske paraden, og hun fikk malt fatet. Hun var bestyrerinne på Jernbanecaféen i mange år og er en kjent figur i byen. Kanskje særlig kjent for å være litt streng. Evelyn Kaabbel betydde mye for meg. Vi var «hjertens kjære venninner» frem til hun døde i 1996. Da var jeg 19 år, hun var 86. Kvinne f. 1977

Tinnfat med inskripsjon 1881 – 7. februar, 1981 100 år E. Sem AS fra bedriftens personale. Fatet er produsert av Måstad og solgt av Førlie i Halden.

Merket AWF nr 85 for Arnold Wiigs fabrikker og signert ALK.

68

69

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

241 DENATURERT SPRIT PÅ FLASKE Etiketten på flasken forkynner viktig informasjon: Sprit til teknisk og vitenskapelig bruk denaturert. Med skrivemaskin er det tilføyd at blandingen består av 1,5% etylacetat og 1% dietylftalat. Spriten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Ulovlig bruk er straffbar. Vinmonopolets produksjon. Se også katalognummer 252.

237

238

239

237-240 POKALER SEM

242-251 STEMPEL OG PROTOKOLLER FRA SEM

Firmaet E. Sem drev trykkeri, bokbinderi og bokhandel i Halden fra 1881. De senere årene var kun trykkerivirksomheten igjen.

Bedriften ble kjøpt opp av Andvord Grafisk i Oslo i 2012, og all produksjon er flyttet dit. Sem hadde et aktivt bedriftsidrettslagsmiljø, noe premiene viser.

Stempel, muligens brukt til merking av råvarer eller produkter, kanskje av ulike skinnkvaliteter til innbinding. Forarbeidet av gravøren Johs. Krogstie i Oslo.

Protokoller og regnskapsbøker i ulike materialer produsert hos Sem ca. 1900-1970.

237 1. premie i Haldencupen i trekamp (bordtennis, dart og skyting) i 1982. Tinn, ukjent tilvirker.

238 Pokal som seriemester i 2. divisjon håndball 1976-1977.

239 2. premie til Sem Bedriftsidrettslag i fotballserien 1971.

252 PROTOKOLL OVER DENATURERT BRENNEVIN

240 Det synlige beviset på cupmesterskapet for herrer håndball i 1997.

Protokoll over denaturert brennevin solgt av Martha Bye, Tistedalen. Protokollen kommer fra en gammel vogn. Mann f. 1945 Denaturert sprit til desinfeksjon eller teknisk bruk er sprit tilsatt stoffer slik at den blir udrikkelig eller umulig å redestillere, men beholder egenskapene.

240

70

71

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

253 RADIO/REISERADIO

257-258 BRANNBØTTER I LÆR

Radioen er av merket Kurér. Min kone kjøpte radioen i Fredrikstad eller Halden etter at vi giftet oss. Det var i 1964. Radioen kostet 388 kr. Den sto stolt plassert i stua vår i Knardal. Der var det så mye mus i veggene at vi flyttet til Glenne. Da byttet vi ut Kureren med en pen mahogniradio, Radionette, som var penere i stua.

Favorittprogrammet mitt var «Ønskekonserten». Mann f. 1938

«P. Anker 1838» og «Matr No 355» er malt på bøttene. Det siste nummeret refererer til en tomt på Høvleriet (fra bykartet av 1870).

Jeg har arvet bøttene fra min morfar som var byggmester og hadde noen oppdrag for Anker på Rød, antagelig på 1920-30-tallet. Disse brannbøttene fikk han den gang. De ble hengende på verandaen til hans hytte på hans hjemsted Munkebråten i Degernes i mange år. I 1938 ble stabburet fra Rød flyttet til Munkebråten og omgjort til hytte der. Den fikk navnet «Røa». Kvinne f. 1947

Selskapet A/S Jan Wessel Radiofabrikk Radionette ble stiftet i 1927 og drev fram til 1978. Kurér var selskapets største suksessmodell og ble i perioden 1950–58 produsert i 224 000 eksemplarer.

254 BILDE TEGNET AV ODD MARTINSEN Han var reklametegner, malte skilt og arbeidet trolig hos Sem. Bodde i Iddeveien. Jeg har sett tilsvarende stifttegninger av ham med elefanter og sjiraffer. Interessen for gamle ting kommer fra min farfar Gustav Jensens bygård, han eide Busterudgata 37 som jeg hadde etterpå. Han drev fabrikasjon av ulike slags lamper. Han kjøpte deler, monterte sammen og jenter monterte på sukkerbiter.

Mann, ukjent alder

255 LYSPÆRE AV MERKE OSRAM Lyspæra er funnet i Busterudgata 37. Jeg har tatt vare på pæra fordi den en gammel og har en spesiell form. Mann, ukjent alder

259 KJELKE Første eier av kjelken var Paul Hofgaard, senere disponent Gabriel Hofgaard og Eleanor Hofgaard.

Kjelken ble brukt av Paul Hofgaards barn og barnebarn. Styrestangen mangler. E. H. sydde puten. I 1923 skrev P. H. et brev til reguleringskommisjonen i Halden om å la være å bygge ut Busterudkleven av hensyn til barnas «yndede» akebakke fra Båstadlund og ned til havna. Kjelken forteller om hvordan barn og ungdom på 1920-tallet akte fritt ned bakkene i byen, hvor det den gang var lite trafikk. Jeg er veldig interessert i husets og tidligere eieres historie. Kvinne f. 1940

72

256 FOTOGRAFIER FRA 17. MAI 1914

260 REPSLAGERBLOKK

Tatt av Karla Olsen Bakke i Halden, hun eide huset i Festningsgata.

Hun var svigermors søster og var hobbyfotograf, og jeg har kasseapparatet (kameraet) som bildene er tatt med, der bruksanvisningen følger med. Kvinne f. 1938

Denne ble i sin tid brukt på Mellevold gård i Rokke, trolig til å lage tau. Den sto oppbevart på stabburet på gården i mange år og i 2011 ga vi den til museet for at den skulle bli tatt vare på for ettertiden der. Blokken har mest sannsynlig blitt laget på gården, og viser hvordan man laget både redskap og utstyr man trengte selv.

Mann f. 1947

73

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

261 KNAGG Knaggen er fra slutten av 1800-tallet. Den var i bruk i huset til familien Olsen i Festningsgaten. Jeg har tatt vare på knaggen fordi den forteller historie om min familie og huset der jeg bor.

Kvinne f. 1938

262-263 TO VANDRESKJOLD FRA IDD UNGDOMSLAG Vandreskjoldene er gitt av Østfolds ungdomsforbund, og har inngravert navn på ungdomslag med navn på deltagere i fylkesturneringer. Ved tredje gangs seier får laget skjoldet til odel og eie.

Det må ha vært stas for laget å motta skjoldene i fylkeskonkurransen. Skjoldene har siden 1985 hengt i salen i Bøndenes Hus, nå Idd bygdehus. Mann, ukjent alder

264 BRODERT BRIKKE MED MOTIV FRA HØIÅS Brikke til brødbakk i glass og ramme, brodert av Julie Moe rundt 1905. Den ble gitt i gave til Halden Skiklubb til klubbens 100-årsjubileum i 1991 av Bremer Moe senior. Mann f. 1931

265 KASSE MED FISKEUTSTYR Kassen har tilhørt min far og var hans fiskeredskapskasse. Han brukte den under krigen da han var innregistrert som fisker. Han leverte mye fisk til sin søster, som drev festivitetsdelen av teateret i Halden. Det ble fisket mye fra Sponvika på den tiden.

Mann f. 1939

74

75

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

266-301 ERLANDSENS KONDITORI Gjenstandene kommer fra Erlandsens Konditori i Storgata og ble brukt i bakeprosessen der. Konditoriet har skiftet eiere de siste årene, og ved salg før jul i 2014 ble gjenstandene fra den gamle konditordriften gitt til museet. Vi kunne ikke ta vare på alle gjenstandene privat, men ønsket at disse skulle tas vare på som et minne fra det gamle, ærverdige konditoriet. Mann i 40-årene Konditoriet har fått sitt navn etter konditormester C. J. Erlandsen som drev det fra 11. mai 1917 – 25. mai 1959, men opprinnelig var det konditor C. A. Jahnsen fra Bergen som først etablerte konditori i de samme lokalene allerede 1880. Konditoriet ble da omtalt som meget elegant. Jahnsen fikk borgerbrev i Fredrikshald som konditor i 1865, men drev sitt konditori to andre steder før han kjøpte de nåværende lokalene i Storgata.

Jahnsen blir omtalt som en enestående dyktig håndverker, og «Jahnsenkaker» var visstnok berømte.

Han leverte blant annet marsipan til Oslo. En del av gjenstandene kommer trolig fra Jahnsens tid også. C. Erlandsen var med å etablere Norges Conditormestres Landsforening i 1917, og var styremedlem i Halden Baker og Konditorlaug i mange år. Se også katalognr. 191.

76

77

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

302 VEGGDEKORASJON Dekorasjonen er laget i emaljert stål. Den ble spesialbestilt fra Cathrineholm til badet i toppleiligheten i Storgata 13. Innredningen hadde stått urørt siden 1950-tallet da jeg fikk kjøpt dekorasjonen.

Mann i 40-årene

303 KOMFYR LAGET I HALDEN Komfyren lekte jeg med som barn. Den er laget i Halden.

Kvinne f. 1941

304 DUKKE MED HJEMMESYDDE KLÆR Dukken, tekstiler og mange andre gamle ting fikk kona mi fra mor.

Hun tok godt vare på tingene, mente mor. Dukken lekte min mor med da hun var barn. Festet til dukkens underkjole er det en lapp hvor mor har skrevet: «Restene av Gerdas dukke «Rosa». Hun er hjemme gjort helt ind, ja indmaten er ørsmå filleplukk. Hun kom til verden julaften 1914, ble døpt og fikk hete «Rosa». Og hennes fødested var i Porsgund.» Mann f. 1940

78

305 BRUDEBILDE

306 GRENSEBOERBEVIS

Min mor var fra Porsgrunn. Før hun giftet seg arbeidet hun som pike i Oslo. Etter det flyttet hun til Halden og fikk jobb hos Lillemor Ring i hennes tobakksforretning i Skansebakken i Tistedal. Min far jobbet som pølsemaker hos Anders Løken, også i Tistedal. Han pleide å handle sigaretter hos Ring, og det var slik min mor og far traff hverandre. De giftet seg i 1932. Mann f. 1945

Grenseboerbeviset fikk min mor utstedt under krigen. Det måtte hun alltid ha med seg. Alle voksne personer (aldersgrense 15 år) bosatt i norske grenseområder måtte under andre verdenskrig ha et grenseboerbevis. Mann f. 1945 Dette var et slags pass for intern bruk i Norge og var et bevis på hvem du var og at du hadde lov til å oppholde deg i det området beviset gjaldt for. I første omgang ble grenseboerbeviset innført for å kontrollere grensen mot Sverige. Sone øst (for grenseboerbevisene) ble opprettet i juni 1940, og var områdene nær riksgrensen fra Grong i nord til Halden i syd.

79

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

307-308 TO DUKKEVOGNER FRA SIMO 307-308 FOTOGRAFI AV VENNINNENE

80

Min venninne Solfrid om jeg hadde like dukkevogner. Jeg fikk 100 kr av mor for å gå og kjøpe den, og handlet den selv i kjelleren hos Holm-Olsen. Da var jeg rundt 6-7 år (1948). Fotoet er av venninnen min og meg i den alderen. Venninnen min flyttet til Amerika i 1960. Da tok jeg vare på hennes dukkevogn også. Kvinne f. 1941

81

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

309 BARNESYKKEL Sykkelen er etter min bror. Jeg har tatt vare på mange av lekene fra da vi var små. Mange av dem er kjøpt og produsert i Halden.

Kvinne f. 1941

310-312 DRAKTER FRA OS SKOLEKORPS Os skolekorps ble stiftet i februar 1965 og var i aktivitet i 30 år. Alt som kunne minne om militære kostymer ble holdt i bakgrunnen. Korpsets foreldregruppe anskaffet draktene som hadde stoff fra Haldens Bomuldsspinderi & Væveri. Både draktene og den blå kappen vakte begeistring. Da Spinneriet ble nedlagt, måtte korpset anskaffe nye drakter. Da jeg sluttet på Os skole i 2008 fant jeg fram disse draktene på «roteloftet», gjorde dem i stand og ga dem til skolens ledelse som «en takk for meg”. Os skole var til å begynne med en pikeskole, og korpset besto vesentlig av jenter. Det ble også laget noen drakter til gutter, for at de skulle få lov til å være med. Etterhvert kom det gutter på skolen og i korpset. Materialet kommer fra byens kanskje mest sagnomsuste fabrikk, og draktene vekker gode minner fra min første tid på Os skole. Kvinne f. 1943

82

310-312 DRAKTER FRA OS SKOLEKORPS

83

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

313 HALDENTEPPE Teppet har jeg fått av en eldre dame i Tistedal. Hun hadde teppet fra det var nytt. Når hun eide det, lå det hele tiden i stuen hennes, til jeg overtok det. Teppet har svært god kvalitet. Jeg synes det var synd å kaste det flotte teppet som er produsert i Halden, og har derfor gitt det til museet. Kvinne f. 1961 Teppeveveriet, som var en del av produksjonen ved Haldens Bomuldsspinderi & Væveri, startet opp i 1932.

314 FOTO FRA FREMFØRING Fotografi fra forestilling ved lærerskolen 1967–68. Damen som er avbildet var elev fra Moss og forteller i stykket. Hun gikk på Halden Lærerskole 1966–1968, i C-klassen med bare jenter. Bildet er tatt på Dramatisk Gruppes framføring av «Kari Trestakk» i Fredrikshalds Teater. Fotoet er funnet blant gjenstander som vaktmester ryddet opp i og som skulle kastes. Fotoet forteller om Lærerskolens historie og om starten på det som ble Høgskolen i Østfold. Kvinne f. 1946. Personen på bildet er anonymisert.

84

317 T-SKJORTE KANONROCK 2014 T-skjorta er crew-skjorta fra musikkfestivalen Kanonrock. Jeg var festivalsjef og det er en festival jeg la veldig mye tid ned i det året. Festivalen hadde ca. 800 besøkende. Personene i Kanonrocks første styre var Halvor og Henrik Næss Diesen, samt Jørgen Nilsen. Kanonrock starta i 2013 av foreningen «Unge folk i Halden» for at folk i Halden skal ha en type musikkfestival for rock og pop som lokal forankring. Det var lokale, unge krefter som starta festivalen fordi det mangla en slik etter at Krocketfestivalen og Down On The Farm gikk konkurs. Mann f. 1990

315 FOTOGRAFI FRA STØPERIET PÅ CATHRINEHOLM

318 STRENGEINSTRUMENTET KRAR

Fotoet har motiv fra støperiet på Cathrineholm Jernverk. På baksiden av bildet kan vi lese «Interiør fra Smeltsmädjan i Katrineholm. Smeder A.G.S. og H.E. Fotografert 1904.» A.G.S. var min bestefar og det er han som har skrevet dette. Han var svensk, som så mange andre ansatte på Cathrineholm. Bildet hang i alle år på veggen hjemme hos bestefar, og så fikk jeg bildet. Til daglig henger det på veggen hos meg. Mann f. 1935

Vi ønsket å lage en krar da vi kom til Norge, fordi det er vanlig å synge og spille på krar i hjemlandet vårt Eritrea. Krar er viktig i vår kultur, spesielt i bryllup, og brukes gjerne sammen med andre instrumenter. Når vi spiller på krar og synger, føler vi at vi er nærmere hjemme. En ferdiglaget krar som kjøpes koster flere tusen kroner. Når vi ikke har penger, lager vi krar av det vi finner.

Stemmeskruene til kraren vi har laget, satt på halsen til en gitar vi fant i en container da vi gikk hjem fra skolen. Strengene er girwire vi fikk hos Sport1 i Halden. En wire deles og kan bli til mange strenger. Spill krar og bli glad! Gutter 17 og 18 år

316 RADERING MED MOTIV FRA HALDEN

319 MELKESPANN

Fredriksten sett fra Tollbryggen. Radering av Halvard Storm, 1935.

Storm tegnet en rekke prospekter fra hele Norge på denne tiden.

Merket HMB, trolig for Halden Meieribolag. Jeg ble født i Kirkebakken 2. Bodde der til jeg var 19 år. Far overtok huset på 1930-tallet. Nederst i Kirkebakken var det kort avstand til forskjellige kolonialer. På hjørnet av veien nedenfor var det meieriutsalg. De solgte melk, fløte ost og smør. Da jeg var barn gikk jeg dit og kjøpte melk i et lite spann. Frøken Larsen målte opp melken. Hun delte ost og smør med en metalltråd.

Mann, ukjent alder

85

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

320 BARNESTOL

325 SPASERSTOKK

Stolen er brukt på Mellevold gård i Rokke. Trolig fra rundt tidlig 1900-tallet. Mann, ukjent alder

Spaserstokk og fiskestang som sølvmedalje fra bilfisket i Femsjøen i 1957. Dessverre vet vi ikke hvem som har fisket til seg denne premien, som kom til oss fra et hus i Halden sentrum. Fisket man fra bil? Er dette gjenstanden premien ble vunnet med, eller er det virkelig premien?

326 JAKKE, HJELM OG SOLBRILLER Jeg fikk jakka til 17. mai da jeg gikk i 5. eller 6. klasse. Jeg brukte den frem til jeg var 17-18 år. Skinnjakke med olabukse ble kalt Haldenbunaden. Dette er den opprinnelige jakka. Jakka ble tatt vare på på grunn av smal økonomi. Brukte den da jeg kjørte rundt på sykkelen. Begynte å male på den etter en flenge i armen. Armene ble malt røde og blå, men ble fjernet da jakka ble for trang. En venninne malte en dame på ryggen, og da den begynte å flasse malte jeg den i fargene den har nå. Merkene er fra bl.a. militæret og Grand Hotel i Oslo der jeg jobbet en periode. Hjelmen er fra 50-60-tallet, lakkert, og hanekammen er laget av en kost. Har vært på utstilling i huset mitt, derfor står de på en byste. Brillene er valgt fordi de passer stilen. Jakka er et minne fra min ungdomstid, da det var et poeng å ikke være lik alle andre. Mann f. 1969

321-322 MALTE PORTRETTER Portretter av Marie Cathrine Sophie Amalie Hansen f. de Stricker (1818-1894) og mannen Carl Wilhelm Hansen (1813-1862). Ett av bildene er signert. Malt av den svenske kunstneren Carl Peter Lehmann, som malte på flere steder i Norge i første halvdel av 1800-tallet – i alt sto han bak 6000 portretter.

Vinteren 1844–1845 var han i Halden, og sannsynligvis ble ekteparet Hansen malt da. Antakelig malte Lehmann samtidig Carl Wilhelms foreldre. Bildene var nedarvet hos deres etterkommere og alle er gitt til museet av tipp-tippoldebarna i nyere tid.

323-324 FOTOGRAFISKE PORTRETTER

327 ØSEKAR

Organist i Immanuelskirken gjennom 40 år, Eyvind Hesselberg (1898–1986) (gjengitt). Han var utdannet i Oslo, Berlin og Paris, og kom fra organiststillingen i Vang på Hedmark. Hesselberg dirigerte også en rekke kor og orkestre i Halden og komponerte for ulike besetninger. Foto: Egil Torgersen i anledning Hesselbergs 80-årsdag.

Øsekaret er til å øse trelastprammene som gikk på Tista mellom høvleriet og havna. Har tilhørt Saugbrugsforeningen. Slike ble brukt frem til første verdenskrig. Mann f. 1943

David Andersen. Kom opprinnelig fra Horten. Arbeidet blant annet i hagen på Rød. Foto: Egil Torgersen. (Bildet er ikke gjengitt.)

86

87

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

328 APPARAT TIL BRANNREDNING Redningsapparat til å fire seg ned i ved brann. Fra Busterudgt. 37 der det hang i to faste kroker ved et vindu i 2. etg. Viser hva man hadde å hjelpe seg med ved brann. Mann i 40-årene

330 RUSSEKJOLE

329 STOL Stolen er mest sannsynlig produsert i Halden. Jeg kjøpte to slike stoler. Selgeren fortalte at det var et stort behov for møbler i Halden etter bybrannen i 1826, og at disse stolene skal ha blitt produsert i den anledning. Mann f. 1940

330-331 RUSSEKJOLE MED STOKK, KORT OG FOTO Min russekjole fra kullet fra Halden Offentlige Høyere Almenskole i 1960. På jakka er festet «Den gyldne gris» og lommetørkle med navnet mitt. Russestokken viftet vi med når vi tok «Chickelacke».

Russetiden startet tidlig om morgenen 17. mai. Vi var samlet på en lastebil og dro rundt og vekket lærerne. Deretter var det russefrokost før vi dro til skolen, bygningen som nå er Rødsberg ungdomsskole, for å samles før barnetoget. Kvinne f. 1941 Kort fra realruss, kvinne: «Kvinnen vet hva hun vil, men hun vil ikke alltid» «Det finnes to tragedier, den ene er å ikke få det en begjærer, den andre er å få det» (med navn og telefonnummer). Kort fra realruss, mann: «Mennesket er aldri så stort som når det kneler» «Bare død fisk flyter med strømmen» En annen konstaterer: «Av øl og radikalisme vert det aldri for mykje», mens tittelen «Den Røde Pimper-ØLL» har andre preferanser: «Af biler og piger bliver der aldrig for mye!» Samme person stiller det retoriske spørsmålet «Hvorfor gå lange turer når man kan sitte og småture.»

88

89

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

332 JEKK LAGET PÅ CATHRINEHOLM JERNVERK Jekk (donkraft) produsert på Cathrineholm Jernverk og har stått på bedriften. Den fulgte med gjennom omstruktureringen til emaljeverk og senere da bedriften flyttet fra Cathrineholm til Sørlifeltet.

Siden ivaretatt av disponenten for Cathrineholm inntil den ble gitt til museet i 2011.

333 VASKEMASKIN Hjemmelaget vaskemaskin av Knut Skaug mellom 1953 og 1955, Den var i bruk til tidlig på 1960-tallet på gården Huseby Vestre i Berg og sto i bryggerhuset. Knut var oppfinnsom og flink med hendene, og laget stadig nye ting som kunne lette arbeidet. Mange syntes kona var heldig som hadde et slikt hjelpemiddel, og besøkende måtte se vidunderet. Nå ble man spart for tunge løft og å stå over vaskebrettet. Varmt vann fra bryggerpannen ble øst over, og kaldt vann tappet fra slange. Trommelen gikk rundt oppe i et kar av sink, og var bygget slik at klærne ble kastet rundt ved omdreining. Til å begynne med ble den drevet med håndsveiv, men snart ble det montert motor med remkobling. Kvinne f. 1951

334 RULLEGARDIN EMILIE AAS CIGARER TOBAKKER OG KORTEVARER Rullegardinen fant jeg på loftet i Iddeveien 21. Den lå igjen der etter malermester Nilsen. Siden ga jeg den til museet for at den skulle bli tatt vare på. Mann f. 1944 Emilie Aas ble enke i tidlig alder og startet opp sin egen forretning i Halden 12. mai 1883. Hennes forretning ble en av de største og mest velrenomerte i tobakk- og parfymebransjen. Forretningen drev hun til hun døde i 1926. Den lå i Nils Ankersgate/Storgata.

Emilie var tydeligvis en selvstendig kvinne. Hun var med i styret for Halden kvinnesaksforening i 1913–1917.

335-336 AMERIKAKJOLE OG FOTO

335 AMERIKAKJOLE

90

Fotoet er av min bror Rolf og meg. På bildet har jeg på meg en kjole jeg fikk av min kjære onkel Rolf, en «amerikakjole». Han var sjømann og ofte i USA. De hadde mer å tilby enn her hjemme, dette var jo i etterkrigstiden. Jeg fikk mange kjoler av ham, og jeg kan huske hvor stolt og glad jeg var for å ha amerikaklær. Jeg kan spesielt huske en fin truse med blonder på. Den viste jeg frem til alle som ville se. Da var jeg nok en tre-fire år. Kvinne f. 1945

91

Vi, de privilegerte?

337 SKINNJAKKE

340 MAMELUKK OG KORT LIV

Dette eksemplaret av Haldenbunaden («Svinepelsen») har en lang og broket historie. Jakken tilhørte opprinnelig selveste Syver Larsen, en av Haldens mest omtalte «ræggerær», eller for å benytte en annen beskrivelse: Amcar-entusiast med fast tilhold i Street’n. Hadde denne jakken kunnet snakke, måtte det vært innført 18-årsgrense i nærmeste omkrets. Jeg fikk jakken i midten av 1970-åra, da Syver kjøpte seg ny «bunad». I mitt eie har jakken i tillegg til å være rock’n roll- og helgeantrekk, vært kostyme og rekvisitt i en rekke Halden-revyer og teateroppsetninger. De siste årene har jakka tilbrakt mest tid på loftet, og det er på tide at den kommer ut blant folk igjen. Mann, ukjent alder

Håndarbeid av Gudrun Wisur fra undervisning i det første årskurset på Risum husmorskole i 1921. Gudrun var 21 år gammel og fra Borge. Skolen startet som Den praktiske jenteskole i Smaalenenes Amt på Berby i 1899. Kvinne, ukjent alder

338 JAKKE SATURDAY COWBOYS - NEW NOISE RECORDS

341 SKATOLL, EMPIRE/BIEDERMEIER

Jakken er fra en av rockens legendariske perioder i Halden, produsert i 1981 av Haldens eget plateselskap, New Noise Records som ble ledet av Tom Skjeklesæther. Anledningen for oppkledningen var utgivelsen av «We like to watch», det første albumet med Henning Kvitnes sitt band Saturday Cowboys, som i tillegg til Henning besto av Pål Asheim, Bjørn Juliusson, Kalle Storm Andersen og Stein Ramberg. Jakken ble produsert i ganske få eksemplarer, kun til band og crew. Denne jakka ble godt brukt tidligere, men har de siste 30 åra ligget på lur for å bli et rockeklenodium i 2015! Mann, ukjent alder

339 RADIONETTE STUDIO RADIO-GRAMMOFON MED BÅNDOPPTAKER Mamma og pappa tok opp mine første skrik hjemme i Marcus Nilsensgate på lydbånd. Jeg synes selvsagt det var rart å høre på det. Jeg sang i mikrofonen, og de tok opp når jeg spilte piano.

Husker godt alle hyggestunder ved radioen, spesielt lørdagsbarnetimen med spennende hørespill. Mamma kom med lørdagsgodt, som den gang bestod av druer og appelsin, og gjerne noen Non Stop. Jeg rigget meg til på gulvet foran radioen, med teppe og pute og øret godt inntil høyttaleren.

Alle barnetimene på morgenen, bl.a. Alf Prøysen og «Å du gode sparegrisen min, nå skal du få toøringen din». Da slapp jeg på en toøring og ristet på grisen mens jeg sang med. Prøysengrisen har jeg fortsatt. Anne-Cath. Vestly ikke å forglemme – med «Mormor og de åtte ungene», stod høyt i kurs. Kan også huske Kirsten Langbo og Ingebrigt Davig. Pappa var ivrig lytter til fotball, ski og skøyter. Nyheter hørte de på daglig. De spilte plater/musikk når de hadde gjester, og det hendte vel også at de tok opp på bånd når de sang og spilte i hyggelig lag. Jeg for min del forsøkte å lære meg å jodle til Alice Babs «Gjøkuret». Kvinne f. 1954

92

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

I Østfold var Katti Anker Møller, husfrue til Thorsø Herregård, en ivrig forkjemper for obligatorisk husstellundervisning og profesjonell utdanning av husstellærerinner. Hun var også den som foreslo opprettelsen av husmorskolen på Berby Herregård i Idd, allerede i 1897.

Skatollet er mest sannsynlig laget av en møbelsnekker i Halden.

Noen har til og med sammenliknet det med Apenes-skatollet, laget av en kjent møbelsnekker som tok borgerskap i Fredrikshald i 1824.

Det var et rikt empiremiljø her i byen, med mange utenlandske snekkere, spesielt etter den store bybrannen i 1826. Min far var opprinnelig fra Halden, født og oppvokst i Damhauggata. Selv bor jeg i Saltnes, men far sa alltid at skatollet hører til i Halden. Det har vært i familiens eie helt fram til i fjor, men siden vi skulle flytte og vi begynner å bli gamle, ville vi gjerne gi skatollet til museet i Halden. Kvinne f. 1939

342 PIANO MED GRIEG-SIGNATUR Produsert av brødrene Hals, Oslo, ca. 1870. Oldemor var gift med Adolf Dahl på Vevlen og fikk dette pianoet av sine foreldre – hun var fra Bærum. Det sto i finstuen som var stuen til høyre for kjøkkenet. Pianoet sto på Vevlen til ca. 1945, da daværende eier flyttet til teateret. Det har gått i generasjonene at pianoet har signaturen til Edvard Grieg. Mann f. 1951

343 NIVELLERINGSKIKKERT PÅ TREFOT Kikkerten var brukt i firmaet Høvik Entreprenør som Arne Høvik startet i 1922. Det ble Haldens største. Firmaet sto for utførelsen av de største og fleste nybygg i byen frem til midten av 1970-årene, blant annet Halden sykehus. Produsert i London, trolig tidlig på 1900-tallet. Den ble brukt som et nødstilfelle ved arbeider i indre havn på 1980-tallet. Kikkerten fungerer fortsatt og jeg har brukt den flere ganger. Mann f. 1967

93

Vi, de privilegerte?

344 STØTER Støteren er fra Erlandsens Conditori og ble brukt til å støte mandler for produksjon av marsipan. Til støteren hører det opprinnelig en morter i granitt, men den er borte. Det ble sagt at den lenge sto i bakgården og ble brukt til både blomsterpotte og askebeger. Mann f. 1943 Se også katalognummer 266-301

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

347-348 TO MALERIER AV ANNA VIGEN (1869–1954).

SYRINER OG KATT I KURV OG EPLEBLOMSTER I VASE Anna var fra Vigen på Idd og arbeidet som lærerinne ved Båstadlund skole. Hun hadde gått kurs på Kunstindustriskolen, og utdannet seg også i sang, musikk og kunstmaling. Hun malte landskap, portretter i olje, akvarell og på porselen, men visstnok aldri noe for salg, og det meste ble i familien.

De to maleriene har hengt hos henne selv og siden gått i arv. Anna Vigen var mors tante. Bildene har stor affeksjonsverdi fordi jeg har snakket med henne og husker henne som en streng, gammel dame i sort kjole. Kvinne, ukjent alder

345 SVERD I SLIRE Merket med monogrammer og «1918». Brukt av Otto Strøm f. 1921 som var løytnant på festningen og senere økonomikonsulent, forretningsfører og turistsjef i Halden. Han var også kjent for sin deltakelse i lokal teatervirksomhet. Sverdet ble blant annet brukt da han spilte Karl 12. på Haldendagen i 1953.

349 MALERI AV DAMEBADET PÅ SAUØYA

346 MALERI

350 MALERI MED MOTIV FRA HALDEN

Grønland 1939, av «malermester Pettersen». Jenny Bomann eide området. Den grå gavlen til venstre var Bomanns møbelfabrikk, siden skofabrikk. I den høye bygningen ble det kjørt clay (brukt til å gjøre papir blankt). Foran er Tyskerbrakka, under et kokeri. Det gule huset står fortsatt (i dag hvitt). Bygningene til høyre er Sykehusgata 4, hvor fru Bomann bodde og jeg vokste opp. På området der båtene ligger, står Coop i dag. Fru Bomann tok med seg alle ungene i området til Svinesund en gang i året og kjøpte godterier. Vi var mange unger som bodde i Sykehusgata 4. Vi lekte og var sammen. Kvinne f. 1943

94

Maleriet er malt av E. Bergquist i 1938. På Sauøya var det en badestrand,«Lusebukta», med damebad. Herrebadet lå på andre sida. Barn i Halden fikk på denne tiden svømmeundervisning på Damebadet. Mange lærte å svømme der. Jeg kjøpte maleriet for 20 år siden. Maleriet er interessant for meg fordi motivet er fra Halden.

Kvinne f. 1953

Maleri har motiv fra Halden og er malt av Leif Eriksen ca. 1942.

Maleriet er kjøpt hos Galleri Marie omkring 1990. Syntes jeg måtte ha et maleri fra en av de mange haldenmalerne. Eriksen malte også prospekter. Dette er et tidlig eriksenmaleri, fra 1942. Mann f. 1931 Leif Y. Eriksen (1919-2002), født i Skjeberg, var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo i perioden 1943–46. Hans arbeider ble blant annet kjøpt inn av Halden kommune og Kreditkassen i Halden.

95

Vi, de privilegerte?

En utstilling for, om og av Haldens befolkning

TAKK TIL ALLE SOM HAR BIDRATT MED SINE GJENSTANDER OG HISTORIER

96

97

«Vi, de privilegerte» er Haldens 350-års jubileumsutstilling. I katalogen finner du fortellinger om 350 gjenstander som publikum selv har kommet med. Den inneholder også norske og engelske tekster til den generelle delen av utstillingen.

«We, the privileged?» is the anniversary exhibition of the history of Halden through 350 years. This catalogue contains stories about 350 objects, and also texts in English to the general part of the exhibition.

ISBN 978-82-995480-2-1