Smart Energi

SMART ENERGI Et magasin utgitt av Smart Energi Hvaler for hus- og hytteeiere - 2014

Fronter elbilutviklingen Sparer penger med økt bevissthet Bygger fremtiden og satser videre Vi kan gjøre mer for miljøet

ENGASJEMENT OG NYSKAPNING Smart Energi Hvaler bygger opp om verdisettet til Hvaler kommune.

Vår organisasjon skal representeres ved åpenhet, profesjonalitet, engasjement og nyskapning.

Det er ikke vanskelig å se at forskningsprogrammet bidrar til å sette fokus på alle disse verdiene.

For Hvaler kommune betyr forskningsprogrammet nå en systematisk gjennomgang og forbedring, slik at vi sammen med forskningsmiljøene kan stimulere Hvaler-samfunnet til å tenke smart og fremtidsrettet på alle våre områder. Det vil fremover også implementeres i vårt planverk i kommunen.

Allerede nå ser vi eksempler på at fremtiden formes, høsten 2013 innførte vi valgfaget ”teknologi i praksis” for ungdomsskolen i kommunen. Vi har engasjerte hus- og hytteeiere som har deltatt i flere lokale og nasjonale forskningsprosjekter, og som har fått ny kunnskap og bevissthet om eget energiforbruk. Slikt skaper endringer.

Hvaler kommune er i gang med arbeidet med klima- og energiplanen, dette arbeidet skal gi oss nye mål å strekke seg etter, og bidra til å skape en fremtid på Hvaler. Men det krever engasjement og gjennomføringsevne hos alle, husog hytteeiere, ansatte og politikere i kommunen.

Sammen med Fredrikstad Energi og næringsklyngen NCE Smart sitter vi i førersetet på et av de ledende nasjonale demonstrasjonsområdene. Det gir muligheter, men også forpliktelser. Vi må arbeide systematisk og langsiktig, for å bidra til å løse morgendagens energibehov på en smartere måte.

Dag W. Eriksen Rådmann Hvaler kommune

Innhold «Smart Energi Hvaler» er et rammeprogram som omfatter og inkluderer alle forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter som er knyttet til energi på Hvaler. Aktørene bak Smart Energi Hvaler programmet er:

Reduserte strømforbruket Sparer penger med økt bevissthet Fronter elbilutviklingen Bygger fremtiden og satser på barn og unge

4 6 8 10

Hvaler kommune satser videre Utviklingen av smarte byer Spydspiss i utviklingen

12 14 16

FoU prosjekter gir fremtidig verdiskapning Vi kan gjøre mer for miljøet

19 20

Styrer varmen på møterommene Gnistrende karrierestart Smarte hjem Solenergi på Hvaler Levende laboratorium Mer markedsmakt til forbrukerne Verdiskapning gjennom samarbeid

22 24 26 27 28 30 32

Fredrikstad Energi Eier og leder forskningsprogrammet Smart Energi Hvaler. Fredrikstad Energi sin rolle i forskningsprogrammet er primært knyttet til utvikling og innovasjon innenfor infrastruktur. Og samtidig stille denne infrastrukturen til disposisjon for forskningsprosjekter som programmet omfatter.

NCE Smart Energy Markets Utvikler et kompetansesenter i verdensklasse som arbeider for innovasjon innenfor smarte energimarkeder. NCE Smart er en aksellerator for nyetableringer og vekst blant klyngens bedrifter og øvrige industripartnere og en katalysator for næringsrettet universitets- og høgskoleutdanning og FoU.

HVALER KOMMUNE Hvaler kommune Hvaler kommune er en øykommune med i overkant av 4 000 fastboende innbyggere. Det er et stort antall hytter og fritidsboliger i kommunen, og det antas at det i enkelte perioder om sommeren oppholder seg så mange som 30.000 mennesker i kommunen.

Partnere Rammeprogrammet er organisert med styringsgruppe og prosjektgruppe.

I tillegg til aktørene bak programmet deltar Høgskolen i Østfold (HiØ) og kommunikasjonsbyrået ODIN MEDIA i prosjektgruppen. HiØ er forskningspartner på flere av prosjektene.

Aktivitetene i programmet er knyttet tett opp til nasjonale initiativ og prosjekter som ledes av Nasjonalt senter for Smartgrid.

Forsidefoto: Michael Helgesen. Ordføreren på Hvaler med en av flere elbiler som er prøvekjørt for kommunen.

Utgave: nr2 - 2014 Magasinet er produsert av: ODIN MEDIA Trykk: 07 media Opplag: 11.000 Formål: Informasjonsmagasin om Smart Energi Hvaler Ansvarlig utgiver: Smart Energi Hvaler v/Fredrikstad Energi Kontaktpersoner: Vidar.Kristoffersen@fen.no - tlf. 909 73 606

Thor.Moen@ncesmart.com - tlf. 907 73 339 Morten.Hagen@odinmedia.no - tlf. 971 24 806

www.smartenergihvaler.no

Reduserte strømforbruket

med

27%

Testingen av ny effektbasert tariff på Hvaler ga langt bedre resultater enn Fredrikstad EnergiNett hadde forventet.

Familien Dale kuttet strømregningen med 2.300,- kr.

Tekst: Morten Hagen Foto: Stein Johnsen/Morten Hagen

25 husholdningskunder på Hvaler har i vinter vært med å teste ut en ny effektbasert tariff i regi av Fredrikstad EnergiNett og Smart Energi Hvaler.

Kundene på Hvaler meldte seg på prosjektet, og fikk en felles innføring i det nye systemet på møte på kommunehuset den 4. desember 2013.

– Kundene som var med i uttestingen er frivillig rekruttert og er veldig motiverte. Vi er klar over at dette nok farger resultatet, sier Vidar Kristoffersen i Smart Energi Hvaler.

Sveinung Dale er en av de fastboende på Hvaler som var med i prosjektet. Familien bor på Vesterøy, og brukte displayet aktivt gjennom hele prosjektperioden. – Vi hadde satt oss som mål å spare 15%. Vi har vært bevisste på den tariffen vi hadde, og forholdt oss til målsetningen om å redusere det maksimale forbruket pr time. Vi har aktivt flyttet forbruket til andre tider på døgnet. Resultatet er overraskende for familien, bekrefter Dale. Familien reduserte sitt forbruk med 21 prosent, og kuttet strømregningen med 2.300,- kr totalt i perioden prosjektet pågikk.

– Vi er strålende fornøyd.

Familiens bakgrunn for å være med i prosjektet var fundert både miljømessig og moralsk. De ønsket å være med å gjøre en endring. – Vi bruker mer strøm enn de fleste i Europa, vi må bidra til å redusere dette, og sikre bruk av ren energi, forteller Dale.

INTRODUKSJON

Deltakerne i prosjektet samlet på kommunehuset på Hvaler 4. desember 2013.

4

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

– Vi hadde hørt før at det kunne ha en effekt på fem prosent å gi kundene display. Energiforbruket, for de 25 kundene som deltok, ble redusert med 27 prosent sammenlignet med same periode ifjor. Det samme ble det maksimale effektuttaket, Så dette resultatet er bedre og potensialet er større enn vi hadde forventet, forteller Kristoffersen.

Han understreket imidlertid at det har vært en mild vinter.

– Når vi kompenserer for det, ser vi at vi fortsatt har en ca. 20 prosents reduksjon i både maksimal effektbruk og det samlede energiforbruket, fortsetter Kristoffersen.

Kundene har hatt to insentiver til å legge om strømforbruket, tilgang til strømforbruket på display og en ny tariff. – Nøyaktig hva som har påvirket hva, vet vi ikke ennå. Men vi ser et stort potensial for bedre utnyttelse av kapasiteten i nettet, og vi ser for oss at vi på sikt vil måtte investere mindre i nettet enn vi ellers måtte gjort, sier han.

Familen Dale er godt fornøyde med å ha deltatt i prosjektet.

– Vi har lært mye, og displayet har gitt oss en bevissthet som vi tar med oss videre. At dette vil gi oss fremtidige reduksjoner i strømregninen også, er helt sikkert. Vi kommer til å benytte displayet aktivit fremover også, sier Dale. Familien er positive til å delta i nye forskningsprosjekter i Smart Energi Hvaler.

SPARER ENERGI

Sveinung Dale har redusert strømregningen med 2.300,- kr på fem måneder.

Lærerikt og nyttig

Familien Harstad har hytte på Hvaler og deltok i prosjektet med å prøve ut ny tariff. Familien fikk ikke redusert strømregning med ny tariffmodell.

Modellen premierte de som kunne flate ut strømforbruket, og ikke ha store forbrukstopper i løpet av kort tid.

– Vi har fått varige endringer av vårt strømforbruk, og er kjempefornøyde.

At forbrukstoppene ikke går ned er kanskje ikke unaturlig på en hytte, den har litt anet bruksmønster enn et hjem. For oss har dette blitt en veldig positiv opplevelse. Vi er opptatt av miljøet, og vil gjøre vår del med å redusere forbruket. Energidisplayet har medført at vi har skrudd av ekstra kjøleskap, redusert bruk av varmekabler og kortere dusjer. Endringene gir oss ca. 1.500,- kr i besparelser i året, forteller Erik Harstad.

Vidar Kristoffersen fra Smart Energi Hvaler var på hjemmebesøk for å diskutere bruk av energi, mulige besparelser og kilder som bruker mye energi i hytta.

HJEMMEBESØK

Vidar Kristoffersen fra Smart Energi Hvaler går igjennom forbruksprofilen til Erik Harstad på hjemmebesøk på sin hytte på Hvaler.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

5

SPARER PENGER MED ØKT BEVISSTHET Holdingen til energiforbruket endret seg da familien Samuelsen skulle bygge nytt hus. Med energiportalen og energidisplayet har de gode verktøy for å gjøre endringer. Det sparer de penger på!

Tekst: Michael Helgesen Foto: Stein Johnsen

6

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Petter (34) og Annica Samuelsen (34) flyttet inn i sin nyoppførte enebolig på Vesterøy i påsken 2011 sammen med sine to barn. Huset er fordelt på en og en halv etasje på til sammen 200 kvm, pluss en oppvarmet kjeller på ca. 100 kvm. Siden arealet var av en slik størrelse, brukte familien god tid på å finne den rette oppvarmingskilden.

– Vi vurderte flere alternativer, og valget falt til slutt på bergvarme. Det virket som en veldig stabil og god løsning i forhold til hvor mye effekt man får for pengene, selv om engangskostnaden var stor, forteller Petter. Energiportalen er en genialt verktøy hvis man skal bygge hus eller pusse opp, slik at man kan gjøre kvalifiserte valg.

Brønnene ble boret og huset ble oppført etter byggeforskriftene (TEK 10). Vi har brukt energiportalen for å skaffe oss kunnskap om hvordan de kan spare energi og penger hjemme.

Lave strømutgifter Etter tre år i sitt nye hus ser familien Samuelsen klare sammenhenger mellom valg av oppvarming, husets byggetekniske utførelse og beløpet på strømregningen. En moderne bolig bruker langt mindre energi enn eldre hus.

– Tidligere leide vi et gammelt hus som ble oppført tidlig på 1900-tallet. Der kunne vi fyre alt vi klarte, uten at det ble spesielt varm av den grunn, minnes Petter. – Tar man husets størrelse i betraktning har vi veldig lave strømutgifter. Nå ligger vi på ca. 11.500 kilowattimer pr. år, sier han.

Mye mer å spare Petter og Annica fylte selv inn relevant informasjon om sin bolig på nettadressen klimaostfold. entellignens.no. Deretter fikk de ut en nøyaktig energianalyse av sin egen bolig – og en oversikt over lokale leverandører som kan hjelpe dem med å foreta forbedringer. Husholdningen har også nylig fått installert energidisplay. En bærbar enhet som mottar samme informasjon fra AMS-måleren som nettselskapet, time for time. På den måten kan familien kontinuerlig overvåke energiforbruket og dermed sette seg konkrete mål.

– Displayet gir oss en bevissthet vi ikke har følt

på tidligere. Vi ser det faktiske forbruket i kroner og øre i tillegg til klimaparametere. På den måten prøver vi kontinuerlig, og til slutt nesten ubevisst, å se på tiltakene vi gjennomfører for å være bevisste, forklarer Petter.

Han legger til at de fikk seg en liten aha-opplevelse i starten, spesielt når det gjaldt vaskemaskin og tørketrommel. – Vi ante ikke at disse husholdningsapparatene krevde så mye energi. Å få det fremstilt på denne måten har uten tvil fått oss til å tenke. Nå prøver vi alltid å fylle opp maskinene, selv om det ikke alltid er like enkelt med to små barn i huset, innrømmer han.

– Dessuten tenker vi gjerne over hvorfor vi har høyere forbruk en dag, sammenlignet med gårsdagen.

Ny verden Til tross for at husholdningens forbruk er godt synlig

til en hver tid, har ikke strømsparingen gått over i fanatisme.

– Med fire i familien går det mye varmtvann til både badekar og dusj i tillegg til at vaskemaskinen, oppvaskmaskinen og tørketrommelen går jevnt og trutt. Men likevel får vi nå mye lavere strømregninger sammenlignet med vår forrige bolig. De var faktisk så lave at jeg var sikker på at de var basert på feilmålinger, sier han.

Energiportalen for Østfold Søk frem din bolig for gratis energianalyse på: http://klimaostfold.entelligens.no

Fortsatt komfort i fokus Energianalytiker Bjørge Sandberg-Kristoffersen er positiv til at energieffektiviteten i nye boliger stadig blir bedre. – Men fortsatt er det komforten som regjerer, mener han. Bjørge Sandberg-Kristoffersen jobber i selskapet Entelligens, som har utviklet teknologien til Energiportalen; et nettsted lansert av Klima Østfold.

Websiden er et enkelt nettbasert verktøy som hjelper innbyggere i Østfold med å spare strøm. Portalen er tilrettelagt slik at brukerne kan gjøre jobben selv, uten hjelp fra en ekstern energirådgiver.

Positiv til økt bevissthet – Selv om energieffektiviteten er bygd inn i nye boliger ser vi fortsatt at det ofte er mer fokus på komfort enn på det å spare energi, sier han.

– Det er ikke nødvendigvis noe negativt i seg selv, men interessant hvis man sammenligner med eldre boliger. Nå lager vi hus som har større oppvarmet areal, termostatstyrt oppvarming og høy gjennomsnittlig innetemperatur. Sett i lys av dette, er energianalytikeren svært positiv til AMS-målerne og deres kommunikasjon med et energi display i husholdningen.

– Forsøk viser at visualisering av forbruk kan utløse en reduksjon i energiforbruket i størrelsesorden 5-10% på grunn av endret adferd, så dette vil forhåpentligvis bidra til en langt større bevissthet, håper han.

Alternativer til oppvarming Familien Samuelsen har valgt bergvarme i tillegg til vedovn som sine oppvarmingskilder. Det mener Sandberg-Kristoffersen er fornuftige valg, men påpeker samtidig følgende: – Bergvarme er uovertruffent i forhold til energieffektivitet, men installasjonen er meget kostbar, spesielt i et hus med lavt oppvarmingsbehov.

Det kan gjøre tilbakebetalingstiden unødvendig lang.

– Vedovn derimot kan være vanskelig å nyte i fulle drag. Den avgir fryktelig mye varme, ofte med overtemperatur som resultat.

Analytikeren foreslår å kombinere flere typer oppvarming for god effekt.

– Solfangere kan gå godt sammen med varmepumpe. Om sommeren er tappevann oppvarmingsbehov og solfangere er billigere og bedre egnet enn mange tror, opplyser han.

Klima Østfold er et kommunalt samarbeidsprosjekt som tilrettelegger for effektive miljøtiltak i fylket, og som Hvaler er en del av.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

7

Fronter ELBILUTVIKLINGEN

8

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Salget av elektriske biler har tatt av for alvor i Norge. Det merker man ikke minst på Hvaler, der mange hytteeiere kommer hjemmefra med elbilene sine. Det byr på store utfordringer, men også mange muligheter.

Tekst: Atle Abelsen Foto: Michael Helgesen

Både Østfold-kommunene med Hvaler i spissen og Østfold fylkeskommune tar tyren ved hornene, og legger heller til rette for en fornuftig bruk av elbiler framfor å legge hindringer i veien. Det er musikk i ørene til Vidar Kristoffersen i Smart Energi Hvaler. Han håper at Hvaler kommune og demoprosjektet Smart Energi Hvaler kan bli et eksempel for hele verden på hvordan elbiler kan bli en positiv ressurs i energisystemet.

– Perspektivene er spennende, men det er et stykke fram, sier Kristoffersen. Ordfører Eivind Norman Borge i Hvaler er ikke fremmed for utfordringene, men ser også positivt på det: – Vi bør legge til rette for mange elbiler i årene framover, både for kommunen selv, innbyggerne og ikke minst hytteeierne.

Fylket legger også til rette for økt elbilbruk.

– Fylkeskommunen gir tilskudd til etablering av ladestasjoner og fremmer økt elbilbruk, bekrefter Joakim Sveli. Utfordringene står i kø, men dyktige forskere og ingeniører jobber med løsningene. – Vi er i ferd med å utvikle et system som håndterer både utfordringene med lading, men også mulighetene som ligger i batterienes lagringskapasitet, sier seniorforsker Stig Ottesen hos NCE Smart.

Smart lading Allerede denne sommeren kommer flere titalls hytteeiere til å ta elbilen til hytta på Hvaler.

Utfordringen ligger i at den ofte krever like mye energi til lading som til resten av hytta. Om alle kommer på hytta fredag kveld og plugger i laderen i 16A-kontakten, kan deler av strømnettet bli overbelastet.

FLERE ELBILER

Vi vil legge til rette for mange elbiler i årene framover, både for kommunen selv, innbyggerne og ikke minst hytteeierne, sier ordfører Eivind Normann Borge.

– Da vil spenningen falle i det lokale nettet, sier Vidar Kristoffersen. Han er også er ansatt hos Fredrikstad Energi Nett, som er ansvarlig for distribusjonsnettet i kommunen. – Strømnettet er robust bygget. Men det er fra en tid da elbiler ikke var en del av hverdagen. Som netteier er det vår oppgave å levere en sikker og god strømforsyning til alle våre kunder.

Vanligvis bygges høyere master og større kabler for å imøtekomme et økende effektbehov.

– I Smart Energi Hvaler vil vi heller utnytte kapasiteten det i eksisterende nettet på en smartere måte med lokale energilagre, lokal produksjon og lokal energistyring.

Elbilen en ressurs Seniorforsker Stig Ottesen hos NCE Smart er en av de som jobber med en løsning. Han peker på at med automatisering og intelligent styring, vil elbilen ikke lenger være et problem, men vil bli en ressurs for det totale energisystemet.

– Strømkundene vil kunne inngå avtaler om billig strøm, mot at nettselskapet får lov til å styre lading og annet tungt elforbruk hos dem, for eksempel varmtvannsberedere og varmeovner, sier han.

Det er mulig å slå av slikt termisk utstyr i kortere perioder uten at det merkes for kundene, spesielt om natta. Det kan «rydde plass» til elbilene og hindre at nettet overbelastes. Samtidig har noen bolig- og hytteeiere begynt å installere solceller, og flere vurderer å gjøre det samme. Ottesen peker på at elbilenes batterier egner seg ypperlig som «lager» for overskuddsenergi fra slike solcelleanlegg.

– Jeg jobber nå med en doktorgrad som skal se dette i sammenheng. Samtidig er Haldenbedriften eSmart Systems i ferd med å utvikle et system som skal kunne håndtere disse utfordringene, sier han. Østfold og Hvaler går foran Ordfører Eivind Norman Borge blir lett begeistret av tanken om at Hvaler kommune ligger helt i fronten med å utvikle teknologi og tjenester som hele verden vil komme til å trenge om få år.

– Dette er ikke vedtatte ennå, men vi i kommunen ønsker å bytte ut hele bilparken med elbiler etter hvert som de gamle blir utrangert. Samtidig vil vi legge til rette for ladestasjoner på flere steder på Hvaler. Vi håper å få til et samarbeid med Smart Energi Hvaler om en solcelledrevet ladestasjon, sier han.

Også Østfold fylkeskommune satser på å tilrettelegge for ladestasjoner. Hittil har de samarbeidet med og gitt tilskudd til Fortum og Ishavsveien om å etablere fem hurtigladestasjoner fra Oslo til Fredrikstad, der det finnes to fra før. I tillegg kommer en rekke ladestasjoner andre steder i fylket. – Det skal ikke være mer enn seks mil mellom hver hurtigladestasjon langs hovedveiene, sier Joakim Sveli i fylkeskommunen. Ved hjelp av en mobilapp kan elbilistene planlegge kjøreturen og se hvor de kan legge inn ladestopp langs ruta.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

9

Bygger

fremtiden Teknologi i praksis ble innført som valgfag på Hvaler ungdomsskole høsten 2013. Gjennom skoleåret har 17 elever fått et innblikk i utvikling, konstruksjon og produksjon av teknologi, i tillegg til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Valgfaget er en del av ungdomssatsningen i den kommende klima- og energiplanen til Hvaler kommune.

Tekst/foto: Michael Helgesen

Klokka har ringt inn til time, og i et av klasserommene i B-blokka på Hvaler ungdomsskole går samtalen ivrig.

Lærebøker og pennal er byttet ut med bærbare PC-er og teknisk Lego. Engasjementet er til å ta og føle på.

Simen Iversen (14), Johannes Holte (14), Aurora Johnsen (15) og Amalie Gjelsvik (14), diskuterer, argumenterer, programmerer og demonstrerer. ”Legohjernen” kobles til datamaskinen og programmeres, som får roboten til å utføre oppgavene elevene ber den om. Men selv om Lego og datamaskiner er en del av verktøykassa i valgfaget teknologi i praksis, er dette langt ifra noen leketime!

Omfattende – Det har blitt en del gjensitting i løpet av skoleåret, forteller Johannes lurt, men legger til at det har vært frivillig.

– Faget er veldig spennende, men samtidig veldig krevende. Vi må løse avanserte problemer som gjerne krever mer tid enn det som er avsatt til valgfaget, sier han.

Elevene har blant annet fått et innblikk i hvordan ny teknologi kan hjelpe oss å håndtere klima- og energiutfordringene verden står overfor. De har hørt på ulike foredrag og deltatt i First Lego League; en kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge. Østfoldmesterskapet arrangeres årlig på INSPIRA Science Center i Sarpsborg. Her må elevene løse konkrete oppgaver i en praktisk del, samt forsvare sine metoder og løsninger i en teoretisk del.

– Vi forberedte oss godt, forteller Aurora.

– Som resultat av en brainstorming valgte vi ut en rekke ideer som deretter ble satt opp mot hverandre. Vi

10

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

diskuterte hva som ville være gjennomførbart, og endte til slutt opp med å kombinere flere ideer til én.

Elevene fra Hvaler valgte å forske på bølgebrytere som kunne minske skadene ved en eventuell tsunami.

Materialer og komponenter, budsjett og funksjonelle teknologiske løsninger måtte drøftes og enes om.

Forskertilnærming Lærerplanen i teknologi i praksis består av to deler.

En omhandler undersøkelser mens den andre tar for seg idéutvikling og produksjon. Førstnevnte handler om hvordan teknologiske produkter er konstruert og virker, hvilke prosesser som inngår i utvikling og bruk, og hvilke behov produktene dekker. Sistnevnte omfatter planlegging, fremstilling og utprøving av egne produkter og konstruksjoner.

– Vi måtte innhente mye kunnskap på området.

Så det ble en del e-post og telefoner til blant annet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, sier Amalie. Hun innrømmer at arbeidsmengden kanskje var større enn hun først hadde antatt, men at det å jobbe for å få til noe var veldig gøy og givende.

– Vi har fått en mye bredere kunnskap om hvordan moderne og smart teknologi kan hjelpe oss på mange ulike områder, og ikke minst at teknologi er helt nødvendig for å løse mange av utfordringene kloden vår står overfor.

Hvorvidt faget gav blod på tann med tanke på videre utdannelse er det ingen av dem som vet foreløpig.

– Det er litt tidlig å svare på, konkluderer de, men alle er skjønt enige om at teknologi er fremtiden, og at man må ha langsiktige mål.

FREMTIDSUTSIKTER

Klimakontakt i Hvaler kommune, Gunn Karin Karlsen følger spent med, og blir imponert over kunnskapsnivået til elevene ved Hvaler ungdomsskole. F.v. Simen Iversen (14), Johannes Holte (14), Aurora Johnsen (15) og Amalie Gjelsvik (14) er sikker på at smart teknologi er fremtiden, og at videre utdannelse innenfor dette feltet vil gi gode arbeidsmuligheter i fremtiden.

Satser på barn og unge Hvaler kommune har bestemt at klima- og energiplanen som nå utarbeides i stor grad skal tilegnes barn og unge.

Det forteller Gunn Karin Karlsen, klimakontakt i Hvaler kommune.

– I tillegg til at dagens barn og unge må ta et tidlig ansvar for klima og miljø, må de også rette opp feilene fra tidligere generasjoner. Det er et stort ansvar å få tredd nedover skuldrene. Derfor kaller vi dette ungdommens klima- og miljøplan, sier hun, og tillegger at valgfaget teknologi i praksis er ett av mange tiltak rettet mot unge i kommunen.

– Vi vet av erfaring at holdninger og kunnskap som tilegnes tidlig, ofte blir med hele livet. Derfor ønsker vi fokus på miljø og klima i flere ledd gjennom flere

faser av utdanningen. Jeg er veldig imponert over hva første kull i valgfaget på ungdomsskolen har fått til. Engasjementet og resultatet bekrefter at dette er gode og bærekraftige tiltak.

Samarbeid Kommunens klima- og energiplan blir utarbeidet i samarbeid med Fredrikstad Energi og Smart Energi Hvaler, og skal etter planen opp til politisk behandling ved årsskiftet.

– Vi har vært på etterskudd når det gjelder å utarbeide en egen klima- og energiplan, men

nå har vi til gjengjeld som mål å utarbeide en av tidenes mest ambisiøse plan. Vi skal ligge helt i forkant av de teknologiske endringene som vi vet kommer i energibransjen de neste årene. Klima- og energiplanen vil etter alt å dømme danne et solid grunnlag som andre vil ønske å strekke seg etter. Vi skal ta ansvar ved å gi kommunens unge muligheter, og vi skal sette langsiktige og gode mål som skal sikre kommende generasjoner en god fremtid. Vi skal altså både ta ansvar og involvere, påpeker hun.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

11

SATSER VIDERE

Fra venstre: Dag W. Eriksen (rådmann), Thor Moen (Smart Energi Hvaler), Hege Cecilie Bjørnerud (Kommunalsjef samfunnsutvikling) og Lars H. Larsen (Kommunalsjef helse og sosial).

12

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Prosjektet Smart Energi Hvaler er nå inne i sitt tredje år og gir forskere og næringsliv et systematisk bilde av strømforbruket for hele kommunen, time for time.

Tekst/foto: Michael Helgesen

– De neste årene kommer strømnettet i Norge til å gjennomgå enorme endringer. Fredrikstad Energi AS (FEAS) leder an i denne utviklingen, hvor Hvaler spiller en viktig rolle, informerer rådmann i Hvaler kommune, Dag W. Eriksen.

Hvaler ble valgt ut til å være pilotkommune sammen med Steinkjer. Oppdraget er å finne ut hvordan strømnettet i Norge skal fungere i fremtiden.

Smart Energi Hvaler er et samarbeid mellom kommunen og en rekke kompetansemiljøer både nasjonalt og regionalt. Forskere og næringsliv bruker informasjonen som samles inn i pilotkommunene til å utvikle morgendagens energiløsninger i fremtidens smarte strømnett. Det får de hjelp til av deg som bor eller har hytte på Hvaler og har installert de nye AMS-målerne.

Bærekraftig samfunn Smart Energi Hvaler representerer på mange måter det Hvaler kommune skal være kjent for i årene som kommer. Prosjektet bygger nemlig opp om verdisettet til kommunen.

– Med akronymet ÅPEN skal vår organisasjon stå for Åpenhet, Profesjonalitet, Engasjement og Nyskaping.

Det er ikke vanskelig å se at Smart Energi Hvaler bidrar til å sette fokus på alle fire verdiene, påpeker rådmannen.

Kommunalsjef for samfunnsutvikling, Hege Cecilie Bjørnerud er opptatt av å sette smart energi på dagsordenen gjennom flere spennende prosjekter og aktiviteter.

– Vi ønsker å prøve ut ny teknologi innenfor blant annet helse, omsorg og kommunal teknikk. Vi ønsker også å stimulere Hvaler samfunnet til å tenke smart energi i forbindelse med både næringsbygg, hytter og hus. I årene som kommer håper vi også å implementere dette i planverket vårt slik at vi tenker Smart i alt fra overgripende arealplan til enkelte reguleringsplaner. På sikt tror jeg at vi skal bevege oss fra smart energi prosjektet, til smart energi prosessen, og videre til smart energi samfunnet. Det bærekraftige Hvaler-samfunnet med fokus på smart energi kan være en realitet om ikke så mange år, sier hun.

Direktivet revideres Lars H. Larsen er kommunalsjef i Hvaler kommune og er kommunens representant i programkomiteen med ansvar for å følge opp Hvaler kommunes interesser i Smart Energi Hvaler.

– Når det gjelder Hvaler kommunes satsningsområder under paraplyen Smart energi Hvaler har det fra starten av primært vært fokusert på energistyring.

Styringsgruppa i Smart Energi Hvaler har besluttet at direktivet skal revideres og utvikling av innovative helse- og velferdsteknologiske løsninger skal være en del av vårt arbeid. Prosjektet vil blant annet sette Hvaler kommune i stand til å møte den demografiske utviklingen med økende andel av eldre i befolkningen og økende antall omsorgstrengende innenfor flere befolkningsgrupper - med bruk av innovativ helse- og velferdsteknologi i samspill med Smart Energi Hvaler, informerer han.

Thor Moen, Smart Energi Hvaler, kan bekrefte at Hvaler kommune har inngått en ny avtale med NCE. – Hvaler kommune har bedt om prosjektledelse for prosjekter innenfor energistyring og innovativ helseog velferdsteknologi. Det vil skje mye spennende i tilknytning til Hvaler fremover, mener han.

Frem til sommeren 2014 er bruk av innovativ helse- og velferdsteknologi prosjektbeskrevet for brukergrupper innenfor rus- og psykisk helse og psykisk utviklingshemmede.

Viktige mål og oppgaver for Hvaler kommune: • Det må legges vekt på riktig valg av teknologisk plattformer og gode brukergrensesnitt slik at utvikling innen energi og velferdsteknologi kan dra nytte av hverandre.

• Smart energi Hvaler er aktiv pådriver for ekstern medfinansiering av pilotprosjekter og innovative tiltak.

• Smart energi Hvaler er aktiv pådriver for at forskning innenfor energisystemer anvendes innenfor helse- og velferdsteknologi.

om Smart Energi Hvaler handler om mye mer enn nye strømmålere. I årene som kommer vil nemlig Hvaler-samfunnet spille en viktig rolle i forskningen på hvordan hele landet skal gjøre overgangen til Smart Strøm så smidig og effektiv som mulig.

Fredrikstad Energi har sammen med Hvaler kommune og forskningsmiljøet NCE Smart Energy Markets gått sammen om å lage et rammeprogram med utgangspunkt i Hvaler.

Det første praktiske steget var bytte av strømmålerne, men etter hvert vil det skje mye spennende som du vil kunne delta i.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

13

Hvaler baner vei for smarte byer

Erfaringene man tar med seg fra Smart Energi Hvaler legger grunnlaget for utviklingen av såkalte “Smart Cities” i Østfold.

Tekst: Michael Helgesen Foto: Morten Hagen

Hvaler er den første kommunen i Norge som har fått full dekning av smarte toveis-målere (AMS-målere). De nye målerne kan bli den sentrale byggeklossen for fremtidens “Smart Cities”.

Smarte Byer En stadig økende befolkning i verden bor i byer, og forbruker 75% av verdens totale energiforbruk. Samtidig blir vi stadig mer avhengig av strøm til oppvarming, elektronisk utstyr og lading av elbiler. For å kunne leve

gode liv samtidig som verdens befolkning skal øke fra 7 til 9 milliarder trenger vi å bli mer energieffektive og spesielt i byene. Vi må endre hvordan vi bruker strøm, men hvordan?

Det er ett av spørsmålene NCE Smart Energy Markets vil forsøke å finne svar på gjennom forskningsprogrammet “Smart City Østfold” i samarbeid med Fredrikstad og Sarpsborg.

– Mye av grunnlaget vil legges på bakgrunn av erfaringer fra nettopp Smart Energi Hvaler, opplyser daglig leder i NCE Smart Energy Markets Hilde Bekkevard.

Daglig leder i NCE Smart Energy Markets Hilde Bekkevard.

14

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

– Enkelt fortalt må vi stoppe byer fra å sløse med energien. Vi må bruke energien smartere. Varme- og kjøleanlegget i bygninger må sees i sammenheng med strømbruken, og byens strømnett må bygges smartere og mer fleksibelt slik at det sørger for riktig mengde energi til riktig tid. Ved bruk av ny teknologi kan vi utvikle løsninger som styrer og avdekker feil i strømnettet. Disse løsningene kan også være relevante for gatelys, vannrør, alarmer og trafikk.

Tenke nytt – For å konstruere smarte byer må man tenke nytt i henhold til byplanlegging. Vi må planlegge slik at bysentrumet blir for mennesker og ikke maskiner. Samtidig må vi utnytte mulighetene som ligger i IT. Bekkevard nevner fire andre trender som spiller en viktig rolle; sosiale medier, mobile enheter, “big data” og lagring i “skyen”.

– I sum kan vi si at dette handler om å prosessere store mengder data i sanntid, som distribueres til mobile enheter, opplyser hun, og trekker frem parkeringsproblematikken som eksempel.

– 35-40% av køer i byene dannes av bilister som leter etter parkeringsplasser. Tenk om du kunne reservere plass nærmest målet allerede idet du kjører hjemmefra. Kartet i bilen måler trafikkbildet i sanntid og sørger for å gi deg en mest mulig effektiv biltur helt frem til parkeringsplassen.

Lokal energiproduksjon Med smarte strømmålere, lokal energiproduksjon og et smart nett kan kundene gå fra å være rene konsumenter til å bli såkalte “prosumenter” som både produserer og konsumerer energi. Det vil si at alle kan bidra med overskuddsenergi til nettet, og dermed tjene penger på salg av strøm.

Enkle solcelleanlegg, små gassbrennere som brenner biogass og lager varmt vann og strøm (Micro CHP, Combined Heat and Power) og mikrovindproduksjon kombinert med billige batteripakker kan benyttes til dette formålet. Sandbakken miljøstasjon på Hvaler er nå under utredelse med nettopp denne teknologien som inspirasjon. Økt velferd Selv om gjerne smart energibruk og smart nettbruk danner grunnlaget for fremtidens byer, trekker man også inn smart-begrepet i reiseliv, velferd, transport og vann og avløp.

Derfor er det viktig å vurdere flere teknologier samtidig, spesielt frem mot 2019, hvor alle målere i landet skal erstattes med smarte strømmålere, mener Bekkevard.

– Slikt sett ser man viktigheten av å ha med sentrale beslutningstakere fra kommunene i slike prosjekter. Vår agenda er å få byene til å innse viktigheten av å tenke større når man først skal i gang med en omfattende gjennomføring. Hvis man slipper å grave samme grøft to ganger kan man redusere kostnader, øke velferden til innbyggerne og kanskje utvikle produkter og løsninger som kan selges til andre byer i inn- og utland, sier Bekkevard.

Godt rustet – Øy-kommunen Hvaler er spennende å jobbe med fordi den kun har én tilførselslinje av strøm og vi får dermed gode forståelse for hvordan lokal energiproduksjon påvirker nettet, sier Bekkevard.

– På Hvaler har vi også et veldig godt utgangspunkt for vår samarbeidsmodell der vi jobber i en trekant med både myndigheter, næringsliv og akademika, forteller spesialrådgiver Thor Moen i NCE Smart Energy Markets.

«Smart City» er et konsept som anvendes på miljø- og klimasatsning i mange byer i ulike land. Hovedideen er å begrense klimagassutslipp gjennom å bruke ny tilgjengelig teknologi og næringsutvikling for å få på plass lønnsomme «grønne» løsninger.

Konseptet preges av et likeverdig partnerskap mellom næringsliv og myndigheter/kommune.

NCE Smart Energy Markets Næringsklyngen består av nesten 40 bedrifter, kommuner og forskningsmiljøer i Østfoldregionen, og er den mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngen i Norge innenfor energi og IT. Klyngen er en akselerator for nyetableringer og vekst og arbeider med støtte fra Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, SIVA, Østfold Fylkeskommune og Halden kommune.

Moderne miljøstasjon er god økonomi Tekst: Morten Hagen

– Miljøstasjonen vår tilfredsstiller ikke lenger kravene til sortering og håndtering av avfall. Økonomi er også en viktig side, forteller Virksomhetsleder kommunalteknikk og eiendomssjef Jan Aspheim i Hvaler kommune.

Avfall som sorteres riktig betyr reduserte kostnader for kommunen, avfall som ikke sorteres betyr en utgift.

– Vi har besøkt flere anlegg, og diskutert mulige løsninger. At vi tenker fremtidsrettet er helt i tråd med arbeidet rundt Smart Energi Hvaler. Vi ønsker å bygge Norges mest moderne miljøstasjon som i stor grad skal være selvdrevet av 1600 kvm. med solceller på taket. Overskuddsenergien kan lagres i batterier under bygningen og vil sørge

for drift på skyfylte dager. Vi ser også på muligheten til at overskuddsenergien benyttes i ladeparker for elbiler samt i kommunale bygninger i umiddelbar nærhet, sier Aspheim.

Prosjektet er planlagt realisert fra høsten 2015.

– Vi skal investere for fremtiden. Vi skal henvende oss til de som kommer til miljøstasjonen, de skal bli positivt overrasket og bli motivert for å sortere mer og bedre, det tar vare på miljøet og det gir god økonomi for kommunen. At vi kombinerer med solceller styrker påstanden om godt miljø er god økonomi, avslutter Aspheim.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

15

Spydspiss i utviklingen av morgendagens strømnett

Endringene som kommer i energibransjen gjennom innføringen av smarte nett rokker ved strukturen i bransjen over hele verden.

Fredrikstad Energi tar strukturelle grep for å være et steg foran.

-Det er naturlig for oss å bidra i den regionale samfunnsutviklingen, sier Bjørn Svendsen, IT-direktør i Fredrikstad Energi.

Tekst: Michael Helgesen/Morten Hagen Foto: Michael Helgesen

16

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

IT er en sentralt del av denne utviklingen, fortsetter Svendsen. Fremtidens energinett vil kreve store investeringer i nye løsninger som krever en helt annen skalerbarhet og fleksibilitet enn hva vi ser i dag.

Ett av selskapets utviklingsrelaterte engasjement er rammeprogrammet Smart Energi Hvaler.

Rammeprogrammet gjør at det er lagt et godt fundament som benyttes for uttesting av ny teknologi for smart styring og drift av nett, samt teknologi for implementering av nye produkter for kraftkunder.

IFU-prosjektet En direkte konsekvens av satsingen i Smart Energi Hvaler er konsernets deltakelse i et større IFU-prosjekt (Industrielt forsknings- og utviklingsprosjekt) i samarbeid med Innovasjon Norge, Sogn og Fjordane Energi og eSmart Systems.

ønsker også å påvirke kundene til blant annet å kjøpe strøm på tidspunkter som hvor strømmen er rimeligere.

Siden Hvaler har et smart strømnett kan kundene bli fakturert for forbruket time for time. Displayet er et svært godt verktøy for å bevisstgjøre strømforbruket, sier hun, og legger til at overgangen til smarte målere vil også kunne gi bedre kundeservice, reduserte energikostnader og klimautslipp, og mer effektiv nettdrift.

De to siste fasene omtales som Nettnytte og Energitjenester. – Selv om vi fortsatt befinner oss i fase to, har vi kontinuerlig fokus på hele forskningsprosjektet, sier Therese Troy Prebensen.

Fase 1

IFU-kontrakter bidrar til å utvikle konkurransedyktige produkter i et internasjonalt marked, og til å utvikle industrielle nettverk og miljøer. Gjennom et forpliktende samarbeid får leverandørbedriftene tilgang til ny kompetanse, globale nettverk, strategiske partnere og internasjonale markeder. Kundebedriftene får tilgang til teknologi, ressurser og kunnskap de ellers ikke ville hatt, og kan dermed utvikle mer konkurransedyktige produkter og tjenester.

UTVIKLING

IT-direktør i Fredrikstad Energi Bjørn Svendsen, leder for forretningsutvikling Terese Troy Prebensen og prosjektleder i eSmart Systems Sigurd Seteklev er med på utviklingen av morgendagens strømnett.

Automatisert innhenting av forbruksdata med moderne strømmålere.

Fire faser Forskningsprosjektet består av fire faser.

Målerverdihåndtering var første steg, hvor forbrukerne i Hvaler kommune fikk installert AMS-målere (avanserte måle- og styringssystemer). Målerverdiene sendes nå i sanntid til både forbrukeren og nettselskapet for å få et detaljert bilde av forbruksmønsteret. Hvaler opererer dermed med et fullskala smart-nett.

Fase 2

Gi strømkunder større valgfrihet og mulighet for å påvirke sitt energiforbruk.

– Ved å smelte leveringen av tradisjonell elkraft sammen med moderne IT-løsninger, tar vi det første steget på veien mot et smartere energinett. Dette bidrar til en bedre utnyttelse av energien og et lavere forbruk, sier Terese Troy Prebensen, leder for forretningsutvikling hos Fredrikstad Energi.

Fase 3

Effektiv drift og forvaltning av strømnettet med fremtidsrettede investeringer.

Nå er forskningsprosjektet godt i gang med fase to; forbrukerfleksibilitet. – Nå skal det utvikles og integreres løsninger som gir strømkunder større valgfrihet og mulighet til å påvirke energiforbruket sitt. Det er allerede lansert et første generasjons energidisplay. Med det kan kunden se hvor mye strøm han bruker til enhver tid, og ta kontroll over eget forbruk.

Fase 4

Energitjenester som legger til rette for fremtidens bruk av smart hus.

– Et av målene med displayet er å bevisstgjøre beboerne om hvordan de bruker strøm hjemme. Vi

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

17

Regionsutvikling – Vi er opptatt av å være med på å forme utviklingen, og med innføring av smarte målere er det avgjørende å kunne benytte de enorme datamengdene til ytterligere effektivisering og kostnadsreduksjoner, sier konsernsjef Trond Andersen.

Fredrikstad Energi ønsker i sitt definerte verdigrunnlag å være nyskapende og nytenkende, ha et godt kompetansemiljø og vilje til å tenke utradisjonelt. I tillegg skal konsernet ta i bruk ny og ønsket teknologi, lage bærekraftige løsninger og tjenester og ha fokus på forretningsutvikling.

– Smart Energi Hvaler er et eksempel på at vi setter kraft bak våre ambisjoner for framtiden. Ikke bare for egen vinnings del, men for å kunne være en aktør i regionsutviklingen. Gjennom å være en del av dette forskningsmiljøet, blir vi også en nasjonal samfunnsaktør som skaper arenaer for utdanning og kompetansebaserte arbeidsplasser.

Det lykkes vi med ved å samarbeide med ledende, relevante aktører på tvers av fagmiljøer, sier Konsernsjef Trond Andersen.

Konsernsjef Trond Andersen i Fredrikstad Energi er opptatt av at alle forretningsområdene posisjonerer seg for fremtiden.

Riktige investeringer – Basert på tradisjonelle beregninger så skulle denne nettstasjonen på Sand oppgraderes i 2013, forteller netteier Bjørn Birkeland i Fredrikstad Energi. Men oppgraderingen er utsatt. - Med ny kompetanse og nye verktøy investerer vi nå for fremtiden, kan Birkeland konstantere.

Kim Bergli jobber med analyser av mulige investeringer. – På Sand har vi analysert alle forbruksdata for kunder i kretsen, det har gitt oss god kontroll på det reelle behovet. Vi har utsatt oppgraderingen, denne nettstasjonen holder i 15 til 20 år til, forteller Bergli.

Nettstasjonen overvåkes kontinuerlig.

- Oppgraderinger i nettet har vært basert på makseffekt hos kundene i kretsen, nå har vi gode IT-verktøy som gir oss grunnlag for mer presise oppgraderinger.

18

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Smarte ENERGI-PROSJEKTER gir FREMTIDIG VERDISKAPING SOLFANGERE PÅ INSPIRIA

Fra venstre; avdelingsleder Vidar Dramstad, seniorrådgiver Anders Fugleneb og direktør Toril Mølmen fra Innovasjon Norge foran solfangerne på Inspiria, et inspirasjonssenter for mange østfoldinger.

derfor har Innovasjon Norge både gitt bedriften et etablerertilskudd (800 tusen kroner) til oppstartingen og et utviklingstilskudd (IFU) på 10,5 mill. kroner for å teste løsningen mot markedet. - eSmart Systems har benyttet seg godt av våre internasjonale tjenester, blant annet gjennom et 4 ukers inkubatoropphold i California og en uke på Global Entrepreneurship Training ved MIT i Boston, fortsetter Mølmen, og berømmer deres gründerånd.

Energisatsingen i Østfold og på Hvaler er spennende og kompleks, fordi den i stor grad må utvikle ny kunnskap, nye tjenester og nye forretningsmodeller.

Tekst: Morten Hagen Foto: Inspiria science center

Satsningen tar utgangspunkt i markedets behov og utvikler nye teknologiske løsninger som gjør det mulig for oss å agere smartere og forvente bedre ressursutnyttelse, sier Toril Mølmen, direktør i Innovasjon Norge i Østfold.

Mulighetenes begrensning ligger ofte i folks evne til å samarbeide og til å etterspørre andres kompetanse.

Smart Energi Hvaler er et godt eksempel på hva som kan skapes av nye muligheter, når mennesker i ulike miljøer samspiller godt.

Satser på dynamiske næringsklynger NCE Smart Energy Markets i Østfold er sentral i denne utviklingen, de har siden 2010 mottatt over

25 millioner kroner i støtte til å drifte og utvikle klyngen, og prosjektene i klyngen. Klyngen tiltrekker seg nå bedrifter fra hele landet, og samarbeider med internasjonale FoU-miljøer. Innovasjon Norge støtter de mest dynamiske næringsklyngene i Norge gjennom et eget program “world class clusters”. – NCE klyngen i Østfold er vurdert å ha forutsetninger og ambisjoner til å bli anerkjent som som ”world class”, forteller Mølmen.

Gode støttemuligheter for nye ideer eSmart Systems, som er med i næringsklyngen NCE, er eksempel på en bedrift som ser nye muligheter, gjennom sitt unike konsept for smart styring av energistrømmer. Bedriften har stort potensiale,

Miljøteknologi gir store muligheter For å løse verdens miljøutfordringer, må vi ta vare på og utnytte ressursene på en bedre måte.

Til det trenger vi nye ideer, nye tenkemåter, nye produkter og nye løsninger. Globalt er markedene for miljøteknologi og smarte løsninger enorme – og i sterk vekst. Men drivkreftene for endring vil likevel komme lokalt. Virkemidlene for utvikling av miljøvennlig teknologi i Norge og i EU gir gode muligheter for støtte til å utvikle og å ta i bruk nye løsninger. Økt verdiskapning Varige konkurransefortrinn skapes når bedriftene er økonomisk bærekraftige og samtidig tar ansvar for virksomhetens påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Innovasjon Norges formål er å realisere økt verdiskaping i norsk næringsliv, gjennom å styrke ulike regioners potensial, konkurransekraft og vekst gjennom utvikling av nye forretningsområder.

- Men det handler ikke bare om penger. Kompetanse og nettverk med tilgang til de riktige miljøene er viktig. Innovasjon Norge har medarbeidere i 37 land som gir råd til norske bedrifter som skal avdekke eller realisere et internasjonalt vekstpotensial, avslutter Mølmen.

eSmart utvikler neste generasjons IT-systemer Halden-baserte eSmart Systems utvikler neste generasjons IT-system for energiselskaper som skal operere i smarte kraftnett.

Selskapet gjennomfører, sammen med Fredrikstad Energi, Sogn og Fjordane Energi og Big Data Energy Systems, et utviklingsprosjekt med en kontraktsverdi på til sammen 50 millioner kroner. Prosjektet støttes også av Innovasjon Norge gjennom en Industriell

Forsknings- og utviklingskontrakt (IFU).

For å kunne oppnå fordelene med smart energi er det nødvendig med helt nye IT-løsninger som er i stand til å bearbeide store datamengder og gjennomføre analyser i sanntid. Disse nye behovene medfører at det må utvikles nye systemer basert på ny teknologi.

– eSmart Systems lager IT-systemer som forenkler måten forbrukerne utnytter energien på, slik at strømforbruket blir mer effektivt. Smart Energi Hvaler

bidrar med verdifull informasjon til dette arbeidet, sier prosjektleder Sigurd Seteklev i eSmart Systems.

– Når alle forbrukere i landet får smarte strømmålere hjemme, åpner det opp fundamentalt nye måter å produsere, kjøpe, selge og bruke energi på. Dette fører til et behov for nye og avanserte IT-systemer som binder forbrukerne, nettselskapene og energimarkedene sammen, og det er de systemene vi leverer, forteller han.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

19

VI KAN GJØRE MER

FOR MILJØET

- Dette er vakkert å se på, kan vi få vårt eget energimonument her på Hvaler? Fastboende Diana Borg og Tone Tingelholm engasjerer seg i presentasjonen. ”Det er en installasjon”, korrigerer arkitekt Espen Handegård. Vi ser for oss en installasjon som kan leve med befolkningen her ute på Hvaler som skaper engasjement for energi og miljø.

Tekst/foto: Morten Hagen

20

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Diana og Tone er begge energi-og miljøbevisste hjemme. – Vi har gjort flere tiltak som å installere varmepumpe og vannbåren varme forteller de to om hvert sitt hjem. Vi er bevisste på vårt vann- og strømforbruk.

Vi bruker LEDpærer,vi har solceller i båten,og vi vil gjerne gjøre mer.

Kanskje kan en slik installasjon inspirere oss til flere tiltak.

Begge to støtter idéen bak prosjektet, å visualisere strømforbruket i hus og hytter på Hvaler. De tror det nytter å vise frem hvordan vi sammen kan ta ansvar, det bidrar til å skape et bærekraftig samfunn, det trenger vi også her på Hvaler.

Det er riktig at konseptet er utviklet med tanke på Hvaler, men vår ambisjon er å bruke en slik installasjon for å kunne visualisere energiforbruket til et helt samfunn, hvor som helst. Man kan se for seg byer, steder og land som konkurrerer i å nå sine klimamål, da vil en installasjon som dette være et viktig virkemiddel. For oss handler det om nye forretningsmuligheter for et kreativt miljø som arbeider tett med energibransjen og forbrukerne for å lage nye innovasjoner, avslutter Kjetil Haugbro.

Gruppens som står bak forslaget er Arena Magica, en samling av kreative næringer i Østfold.

– Forslaget ble lansert for snart to år siden, forteller leder av gruppen Kjetil Haugbro. – Nå har vi jobbet frem ideene, og i dag er vi her ute på Hvaler for å høre hva fastboende, hytteeiere og tilreisende synes om ideen vår. Det har vært utelukkende positivt, mange ønsker seg installasjonen her ute på Hvaler. Vi har fått inn 300 svar på spørreskjemaer i løpet av denne hektiske havnefestivaldagen.

Arkitekten Espen Handegård og industridesigneren Vidar Pedersen forteller at prosjektet nå er på vei inn i en ny fase. – Nå handler det om å finne gode materialer, for det å bygge en installasjon med mange funksjoner krever planlegging. Installasjonen er tenkt både som en opplevelse å besøke, et sted man kan gå rundt i og som et levende symbol på energiforbruket i samfunnet.

Fra venstre: Simen Johan Apenes (Netron), Espen Handegård (Handegård Arkitektur), Thor Moen (Smart Energi Hvaler), Vidar Pedersen (Snø Designstudio) og Kjetil Haugbro (Arena Magica).

300 deltok i undersøkelsen INSPIRERENDE

Fastboende på Hvaler, Diana Borg og Tone Tingelholm liker idéen, kanskje kan en slik installasjon inspirere oss til flere energi- og miljøtiltak. Her sammen med arkitekt Espen Handegård og industridesigner Vidar Pedersen.

Marius Martin, (15 år) fra Stockholm var på besøk hos sine besteforeldre Karin og Tore Brastad som har hytte på Hvaler under havnefestivalen. Han deltok i spørreundersøkelsen og vant iPad. Student ved Høgskolen i Østfold, Kristina Berntsen, arbeider i forskningsprosjektet. Hun møtte innbyggere, hytteeiere og besøkende, og fikk tilbakemeldinger på miljøbevisthet. Prosjektet fikk inn 300 spørreskjemaer. En foreløpig opptelling indikerer at et stort flertall, ca 75% av de spurte, er ubetinget positive til at en jevnlig påminnelse med oppdatert informasjon, feks i form av en energiskulptur, vil hjelpe oss til å bli mer energieffektive og miljøbevisste i det daglige.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

21

SKRYTER AV STUDENTENE

Rektor Hans Blom ved Høgskolen i Østfold skryter av arbeidet til ingeniørstudentene Marius Stene (t.v)og Jon Sverre Loftum (t.h).

22

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

Styrer varmen på møterommene

En integrert energikalender som automatisk gir møterommene beskjed om å skru av og på varmen til de tidene møterommet er i bruk. Smart kalenderfunksjon, kaller vi det, sier studentene Marius og Jon Sverre.

Tekst/foto: Morten Hagen

– Systemet er tiltenkt å kunne styre varme, lys, persienner og air condition, men vi har startet med det som er mest energibesparende, sier Marius Stene. Han har sammen med Jon Sverre Loftum arbeidet med dette som sitt bachelor prosjekt ved Høgskolen i Østfold dette semestret.

Eldre systemer for energistyring er ofte basert på gjentakende døgnsykluser, der temperaturen reduseres og økes til faste tidspunkter ved like ukedager. – Dette er ikke nødvendigvis den mest energibesparende løsningen. Ved å legge inn reservasjoner i den vanlige møteromskalenderen kan vi styre energien tilpasset hvert enkelt rom til planlagte aktiviteter, forteller Marius entusiastisk. Oppdragsgiveren Rett Kurve er godt fornøyd med resultatet, dette er et viktig ledd i deres arbeid med å gjøre energistyring bedre tilgjengelig for folk flest.

Både Marius og Jon Sverre studerer ved avdeling for ingeniørfag i Fredrikstad. Jon Sverre har allerede fått jobb i Jernbaneverket, og skal jobbe med styring og signaler.

Jon Sverre er optimistisk, han håper å jobbe videre med microkontrollere og signalstyring.

Rektor Hans Blom berømmer arbeidet som er gjort i prosjektet.

– Dette er ett av flere studentprosjekter og forskningsoppgaver vi ser knytter seg tett opp til Smart Energi Hvaler. Den nasjonale demonstrasjonsarenaen på Hvaler har gitt høgskolen mange muligheter. Flere av våre studenter har fått jobb etter studier, både i virksomheter som er direkte involvert i prosjektene, og hos aktører som ser hva de har lært ved å jobbe med en slik demonstrasjonsarena.

Det er et unikt samarbeid mellom forskning, næringslivet og kommunen. Det interessante for oss er bredden i demonstrasjonsarenaen. Hvaler kommune satser nå på ”smarte byer” innenfor områdene energi, helse og omsorg.

Dette er tunge akademiske fagfelt hos oss, som passer godt inn i vår strategi for å utdanne fremtidens arbeidskraft.

Regionen trenger flere kunnskapsarbeidsplasser, og et slikt samarbeid vi ser her gir muligheter, både for god utdanning og direkte resultater i form av nye arbeidsplasser og verdiskapning.

57 prosjekter på EXPO I år presenterte ingeniørstudentene 57 spennende prosjekter på EXPO. Gjennom stands og presentasjoner viser studentene frem sine avsluttende bachelorprosjekter for næringslivet og potensielle arbeidsgivere. EXPO ble i år arrangert for 22. gang.

Blant prosjektene som omhandlet energi og miljø finner vi bl.a.: termisk komfort for inneklima, effektivitet i byggeprosjekter,

resirkulering av plastavfall som fyllstoff i betong, testing av velferdsteknologi, energimarkedene i Norge og Tyskland, og underjordisk trafostasjon.

IT-studentene i Halden har tilsvarende presentasjoner av sine prosjekter der også næringslivet inviteres.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

23

GNISTRENDE

24

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

KARRIERESTART! Elektroingeniør Kim Bergli (33) kunne velge og vrake blant jobbtilbud lenge før utdannelsen var ferdig.

Fremsyntheten og visjonene til Fredrikstad Energinett var det som lokket mest, og dermed fikk sarpingen en spenningsfylt jobb - full av muligheter!

Tekst/foto: Michael Helgesen

– Selv om jeg kun har vært ansatt i to år, har jeg klatret en eventyrlig karrierestige, sier elektroingeniør Kim Bergli, og berømmer samtidig arbeidsgiveren for deres tro på de ansatte.

– Bedriften legger til rette for alle som ønsker å utvikle seg selv innad i bedriften, så jeg grep sjansen.

Læringskurven har vært bratt, men nå er jeg allerede en del av et nasjonalt forskningsmiljø i tillegg til jobben her på driftssentralen, forteller han.

Elkraftlinja Elkraft er et vidt begrep og omfatter alt fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. Men en ting er sikkert; elektrisitet er en viktig drivkraft i utviklingen av det moderne samfunn, og stadig lanseres ny og innovativ teknologi. Kim hadde et ønske om å være med og påvirke denne utviklingen, og valgte derfor å fullføre en bachelorgrad i elkraft på Høgskolen i Østfold.

– Teknologi, utvikling og elkraft har lenge vært en fascinasjon og personlig interesse. Dessuten er arbeidsmarkedet innen disse fagområdene svært godt.

I sum gjorde det utdanningsvalget enkelt, sier han og gir eksempler på noen av de mange mulighetene utdanningen gir: En elektroingeniør med fordypning innen elkraft kan blant annet ta ansvar for planlegging, vedlikehold og installasjon av elektriske anlegg. Med elkraftlinjen kan du bli sakkyndig driftsleder på energiverk eller elektroinstallatør.

Forsket på AMS-målere I siste del av utdanningen kunne Kim velge mellom flere avslutningsoppgaver. Valget falt på oppgaven komponert av Fredrikstad EnergiNett som omhandlet effektiv utnyttelse av AMS-målere i smartnettet på Hvaler.

– For at vårt moderne samfunn skal kunne fungere er vi svært avhengig av elektrisk kraft. Befolkningen øker og kravene blir stadig høyere. Derfor trenger vi kunnskap og ferdigheter knyttet til infrastruktur for produksjon, transport og fordeling av elektrisk energi. Kvalitetssikring av strømforsyningen og anskaffelse av energi fra fornybare kilder er også viktige tema, informerer han.

Bacheloroppgaven ble godkjent, og høsten 2012 startet Kim som elektroingeniør med fordypning i elkraft i Fredrikstad EnergiNett.

Stortrives Fra driftssentralen på Grålum har Kim full oversikt over strømnettet i Østfold. Han lokaliserer feil og brudd, og sørger for at sikkerheten ivaretas ved reparasjoner og utbedringer. Fire store skjermer viser grafer, kart og annen informasjon i realtid.

– Jeg er svært takknemlig for den muligheten jeg har fått. Det å jobbe i en fremtidsrettet bedrift som ønsker å utgjøre en forskjell, betyr mye for meg. Men ingenting kommer gratis, sier han, og påpeker at hardt arbeid og en genuin interesse alltid må ligge til grunn.

– Man kommer langt med en god arbeidsgiver og en god utdannelse, konkluderer elektroingeniør Kim Bergli.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

25

Utvikler brukergrensesnitt for

SMARTE HJEM Årets studentprosjekt innen energi og IT ble vunnet av Martin Eskerud (til venstre), Caroline Sofie Olsen og Anders Skaalsveen.

Et smarthjem er et hjem hvor mange utstyrsenheter kobles sammen slik at brukeren får oversikt og kontroll av utstyr i hjemmet.

Utfordringene er ofte knyttet til å ta løsningene enkelt i bruk for hele familien og alle aldersgrupper.

Foto: Lisa Lambertsson Björk

Studentene Caroline Sofie Olsen, Anders Skaalsveen og Martin Eskerud har gjennom strukturert designarbeid og utprøving med brukere, utviklet et grafbasert grensesnitt som viser husets rom og hvilke enheter som finnes i hvert rom.

Brukergrensesnittet kan beskrives som en grafisk løsning mellom brukere og ulike utstyrsenheter, særlig elektronisk utstyr som lys og varme, underholdningsapparater, kaffetraktere og vaskemaskiner.

– Enhetene kan både kontrolleres og koples sammen med regler som bestemmer hvordan enhetene skal påvirke hverandre, alt i et grensesnitt som gjør det hele oversiktlig og enkelt å forholde seg til, forteller Caroline Sofie Olsen.

Studentgruppen har utført prosjektet ved å ta i bruk deltakende design, det vil si at brukerne har vært med i hele designprosessen. – Prototypen er testet med brukere på en strukturert og kritisk måte, og gruppens rapport presenterer det hele på en utmerket måte, forteller Harald Holone,

26

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

veileder for studentgruppen og førsteamanuensis ved Avdeling for informasjonsteknologi, Høgskolen i Østfold.

Prosjektgruppen vant prisen for beste studentprosjekt påFremtidskonferansen 2014. – Gruppens prosjekt utmerker seg med grundig bakgrunnsarbeid og tilknytning til eksisterende produkter og studier, samtidig som at de har utviklet en omfattende prototype av et brukergrensesnitt for smarthjem, forteller Holone.

Selv synes de tre studentene at det var veldig hyggelig å vinne prisen. – Det var en hyggelig overraskelse, og det skaper definitivt motivasjon for det videre løpet med både utdanning og karriere, forteller de tre prisvinnerne. Prosjektet fikk karakteren A. De tre studentene tar Masterstudium i anvendt informatikk ved Avdeling for informasjonsteknologi, og prosjektet deres er utført i forbindelse med faget “Mobile anvendelser”.

Vellykket på

stortinget Representanter fra Smart Energi Hvaler møtte i slutten av mars i år olje- og energikomiteen på Stortinget. Lederen bak delegasjonen, spesialrådgiver i NCE Smart Einar Eriksen, hadde satt sammen en bredt og kompetent delegasjon bestående av (fra venstre) Knut Gustavsen (eSmart Systems), Vidar Kristoffersen (Fredrikstad Energi), Einar Eriksen (NCE), Eivind Borge (Hvaler kommune) og Stig Ottesen (forsker ved NCE). Her sammen med komiteens leder Ole Hovstad til høyre.

– Konklusjonen var at komiteen syntes dette var en interessant orientering, og de tar med seg signalene og erfaringene fra Hvaler videre, sier Eriksen, som var godt fornøyd med besøket på Stortinget.

Fremtidskonferansen NCE Smart, IFE og ODIN MEDIA gjennomførte i år Fremtidskonferansen for fjerde ået på rad i Østfold. Konferansen ble etablert for å styrke fagmiljøet rundt IT- og energi i regionen, både for å fremme virksomhetene som finnes her, og for å samle ledende nasjonal og internasjonal kompetanse på området.

Konferansen hadde 200 deltakere i mai i år på Høgskolen i Østfold, i Halden og på Litteraturhuset i Fredrikstad. Sentral på konferansen var demonstrasjonsområdet Hvaler, og hvordan fremtiden bygges gjennom et godt samarbeid mellom det offentlige, forskningsinstitusjoner og næringslivet.

Videre planer for Smart Energi Hvaler og smart city Fredrikstad var blant temaene, så vel som miljøorganisasjonen Zero og Marius Holm, og det internasjonale energibyrået IEA. – Fremtidskonferansen er en unik arena for regionen for å skape dialog og nettverk som gir resultater i hverdagen. Vi har flere gode eksempler på samarbeid og prosjekter som har kommet i gang etter konferansene.

Det gir et løft for kunnskapsarbeidsplasser i regionen vår, forteller Thor Moen, NCE Smart og Morten Hagen, ODIN MEDIA. Sammen ledet de arbeidet med planlegging og gjennomføring av konferansen.

Solenergi på Hvaler Det er tatt flere initiativer på Hvaler for å gi informasjon om egenproduksjon av energi, både gjennom vind og sol. Det ble gjennomført møte på kommunehuset i november 2013 med 100 deltakere som skapte stor entusiasme om egenproduksjon.

Hvaler kommune tar nå initiativet til en demonstrasjon av solceller. I løpet av sommermånedene installeres det et mindre solcelleanlegg på kommunehuset på 1,5 kvm. Anlegget settes opp med et display slik at alle kan se produksjonskapasiteten til anlegget. Anlegget knyttes opp på strømnettet, og vil gi redusert strømregning for kommunen.

– Vi vil gi mulighet for å vise hus- og hytteeiere hvilke muligheter egenproduksjon kan gi, Hvaler er solrike øyer med stort potensiale, forteller initiativtaker i Smart Energi Hvaler, Thor Moen.

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

27

Norge som et LEVENDE LABORATORIUM Dyrøy Microgrid

Demo Steinkjer

Demo Lyse

Smart Energi Hvaler Demo Skarpnes

28

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

(Agder Energi Arendal)

Forskere og forbrukere tar i bruk «hele Norge» for å utvikle morgendagens smarte kraftnett. Gjennom seks demonstrasjonspiloter fra Alta i nord til Kristiansand i sør kan utviklerne teste og demonstrere hvordan ideene fra tegnebrettene fungerer i virkelighetens verden.

Tekst: Atle Abelsen

Over hele Europa, USA og i store deler av Asia pågår et intenst kappløp for å utvikle såkalte smartgrids, altså smarte kraftnett. Det skal gi oss et sikrere kraftnett, men også åpne muligheter slik at folk kan ta valg som både sparer energi og skaper energi gjennom lokal produksjon. Dette er en teknisk revolusjon som blir minst like omfattende som da mobiltelefonen kom og danket ut fasttelefonene, og forbrukerne kommer til å merke det minst like godt.

IKEA har allerede solgt over 500 000 solcelleanlegg til husholdninger rundt i verden. Fornybarsamfunnet tar form, og til det trenger vi et smartere strømnett, sier Grete H. Coldevin.

En del teknologi for et smartere strømnett finnes allerede i for eksempel USA, men det er ikke bare å kopiere hva de har gjort. For det første, må teknologien tilpasses norske forhold, og ikke minst hva norske forbrukere egentlig vil ha. For det andre, skjer utviklingen så fort at det som er på markedet i dag, allerede kan være foreldet. For det tredje er utfordringene at ulike komponenter må kombineres og fungere i et større system, hvor man må gjøre dyre tilpasninger for å få ting til å fungere i praksis.

Derfor har smartgridsenteret argumentert for viktigheten av at Norge har såkalte «levende lab-er», eller demonstrasjonsprosjekter, hvor teknologi og nye arbeidsrutiner testes ut i praksis. Smart Energi Hvaler er et av dem, de øvrige finner du i Steinkjer, Stavanger, Arendal, Dyrøy og Alta. Grunnen til at de er så mange, og så spredt, er for å sikre et så bredt utvalg som mulig av brukere og tekniske forhold.

Tilpasses norske kunder – Disse demonstrasjonsprosjektene er helt essensielle for at vi skal kunne utvikle og tilpasse den riktige teknologien etter energiselskapenes behov og kundenes ønsker, sier senterleder Grete Håkonsen Coldevin i Smartgridsenteret, som jobber for å ha en god koordinering av demonstrasjonsprosjektene.

Prosjektleder Therese Troset Engan hos Demo Steinkjer er enig, og presiserer: – Hvis ikke kundene og forbrukerne er med på denne utviklingen, risikerer vi å utvikle teknologi som ingen etterspør. Det er til syvende og sist nettkundene som betaler for denne utviklingen. Hensikten er at det skal være lønnsomt i det lange løp, blant annet fordi det ikke skal bli nødvendig å investere i økt nettkapasitet.

For å få til det, må kundene involveres tidlig i innovasjonsprosessene, sier hun.

Akkurat det har kundene på Hvaler merket seg. I forrige utgave av Smart Energi kunne de lese at regionalnetteieren Hafslund er nødt til å forsterke strømtilførselen til øyene. Verken politikere eller befolkning vil ha nye «monstermaster», alternativet

er en dyrere kabel i bakken. Den kan legges langs en planlagt sykkelvei utover øyene, likevel blir det en betydelig merkostnad som kundene kommer til å merke på nettleien.

– Her ser vi på hvordan smartgridløsninger kan bidra til å redusere behovet for en dyr oppgradering av linjen så mye som mulig, sier prosjektleder Vidar Kristoffersen i Smart Energi Hvaler. – Vi har nettopp demonstrert at vi kan redusere effektbehovet betydelig ved å innføre en spesiell effekttariff.

Samtidig har vi delt ut nettbrett til en håndfull testkunder der de kan følge med på sitt forbruk i forhold til hvordan strømprisene svinger. Hvis vi nå kan få demonstrert at denne erfaringen kan overføres til alle våre 6700 kunder, betyr det kanskje at Hafslund ikke trenger å investere så mye i selve oppgraderingen. Da blir det også rimeligere nettleie for kundene.

Forskjellige kunder Fredrikstad Energi på Hvaler og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) på Steinkjer var de to første som kom i gang med demonstrasjonsprosjektene i Smartgridsenteret. På Hvaler testes i all hovedsak systemer og tjenester som er rettet direkte mot sluttbrukerne, mens Steinkjer tester mer utstyr og systemer som hører til nettet mellom forbrukeren og energiselskapene.

– Like viktig er det at vi har helt forskjellige typer kunder, sier Kristoffersen hos Smart Energi Hvaler.

– Da kan vi undersøke om de resultatene vi får hos våre hytteeiere og fastboere, er noenlunde de samme som NTE får hos sine kunder med mer tettbebyggelse og næringsvirksomhet på Steinkjer.

Gjennom et større UE-prosjekt med deltakere fra Irland, Østerrike og Finland, kan vi også utveksle erfaringer og undersøke testene internasjonalt.

Komfort og velferd Det siste er ikke minst relevant for to av de andre demonstrasjonsprosjektene i Smartgridsenteret. I Stavanger utvikler og tester energiselskapet Lyse komfort- og velferdsteknologier i Demo Lyse, mens Agder Energi i Arendal undersøker hvordan såkalte nullhus med lavt energibehov, høyt effektbehov og lokal distribusjon vil påvirke det lokale nettet.

Lyse har utviklet og tester en rekke produkter og tjenester for å automatisere styringen av lys, varme og ventilasjon i hjemmene, i tillegg til overvåking og alarmer for eldre med et moderat pleiebehov.

I Arendal bygger Skanska 40 boliger som ved hjelp av varmepumper og solcellepaneler nesten ikke skal trenge noen brutto tilførsel av energi, sett over året. De setter likevel store krav til nettet, siden

elbil-ladere, induksjonstopper og annet «tungt» elektrisk utstyr vil kreve høy effekt fra nettet over kortere tidsrom. Samtidig skal solcellepaneler og energibrønner sørge for å dekke så mye som mulig av boligenes effektbehov.

– Dette har vært gjort i forskjellig grad i andre land tidligere, men aldri så omfattende som her, sier prosjektleder Bjarne Tufte hos Agder Energi. – Vi skal måle hele energibruken i boligene – både elektrisitet og varme. Samtidig skal vi registrere «komfortindikatorer» som temperatur, luftkvalitet, fuktighet, oksygen og CO2-nivå. Da skal vi kunne finne ut hvordan framtidas boligfelt vil kunne spille mellom termisk og elektrisk oppvarming.

Hindrer utfall Nord i landet skal Statnett gjennom demonstrasjonsprosjektet Demo RCC Alta finne ut hvordan smartgridteknologi kan bidra til å løse flaskehalser og hindre utfall dersom deler av forsyningen faller ut. Tanken er at Statnett skal kunne kople ut grunnlast hos enkelte sluttkunder dersom situasjonen tilsier det, for å hindre omfattende utfall.

– Det er unikt i internasjonal sammenheng at en sentralnetteier kan få tilgang til et så kraftfullt verktøy, sier prosjektleder Virginia Hyde hos Statnett.

Det siste demonstrasjonsprosjektet er Demo Dyrøy Mikronett, der Høgskolen i Narvik skal teste såkalt øydrift, eller isolerte energisystemer.

The Norwegian Smartgrid Centre

(Smartgridsenteret ) koordinerer demonstrasjonsprosjektene, og er en møteplass der forskere og fagfolk som er involvert i de forskjellige prosjektene kan utveksle erfaringer.

Smartgridsenteret er også en hovedport til smartgridaktivitetene i Norge for alle som ellers er interessert i hva som foregår.

Smartgridsenteret sørger også for en del av finansieringen av prosjektene, blant annet gjennom det store programmet DeVID (Demonstrasjon og verifikasjon av intelligente distribusjonsnett). En del av dette finansieres fra Norges Forskningsråd med ca. 14 millioner kroner over tre år. Prosjektene selfinansieres også gjennom flere andre, mindre programmer. Resten av finansieringen står aktørene i alle demonstrasjonsprosjektene for.

SINTEF Energi, NTNU og en rekke energiselskaper og leverandørbedrifter står bak senteret.

Les mer på www.smartgrids.no

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

29

POWER

TO THE PEOPLE

Smarte nett vil gi strømkundene mye mer markedsmakt enn de har hatt til nå. Forskningsprosjektene i Smart Energi Hvaler og de andre norske demopilotene skal sørge for det.

Tekst: Atle Abelsen Foto: Morten Hagen

På Hvaler har alle strømkundene fått installert moderne energimålere, såkalte AMS-målere. Samtidig har en håndfull kunder deltatt i et forskningsprosjekt der strømregningen blir fastsatt etter en ny effekttariff, og de har også fått en nettbrett der de har kunnet følge med på sitt energiforbruk fra time til time.

– Alt dette er med på å flytte markedsmakt nærmere kundene, sier professor Bernt Bremdal, som blant annet er tilknyttet NCE Smart Energy Markets. – De nye, smarte målerne er med på å øke kundenes bevissthet omring sitt eget forbruk, og ikke minst hvilke styringsmuligheter den nye teknologien gir. Og når markedsmakten flyttes nærmere kundene, blir som oftest nye produkter billigere og bedre, understreker han.

Sterk involvering Hittil har utviklingen av produkter og tjenester vært styrt og drevet av selskapene og leverandørene, men forskningsprosjektene og brukerinvolveringen i Smart Energi Hvaler og de andre demopilotene i Norge er i ferd med å endre på dette. Bremdal peker på at hele smartgridkonseptet tilrettelegger for sterk involvering fra forbrukerne.

Når noen energiselskaper eller andre tjenesteytere som ligger i forkant begynner å tilby sine kunder økt bekvemmelighet, komfort og sikkerhet med intelligent styring og overvåking, kan vi regne med at andre kunder som ikke har dette også vil kreve slike produkter og tjenester fra

30

•

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

sine selskaper.

Bremdal trekker også fram ny teknologi som folk gjerne vil ta i bruk, som elbiler, induksjonstopper, gjennomstrømningsvannvarmere og solcellepaneler. Alt dette er utstyr som setter helt andre og strengere krav til kraftnettet enn tidligere. På Hvaler har kundene vist et aktivt engasjement både når det gjelder lokal kraftproduksjon (solceller) og aktiv styring av sitt eget forbruk. – Da kommer de, sammen med nettselskapet og forskerne, også fram til de beste løsningene, mener Bremdal.

Velferdsteknologi og hjemautomasjon Hos Demo Lyse i Stavanger har nettselskapet Lyse blant annet hjemautomasjon og velferdsteknologi for sine kunder. Prosjektleder Dagfinn Wåge sier at de skaper markedet, altså produktene og tjenestene, i tett samarbeid med kundene.

– Men de trenger også tjenester som tilrettelegger for enkel bruk.

Kundene kan ikke til enhver tid gå rundt og planlegge når de skal lade elbilen, når de kan bruke varmtvannet eller at de skal produsere litt solenergi fordi nå skinner sola. Gjennom brukerdrevet innovasjon kan vi være sikre på at vi finner løsninger som kundene faktisk tar i bruk, og som fungerer, sier han.

Nullhus Forskningsleder Hanne Sæle ved SINTEF Energi leder det store forskningsprosjektet DeVID, hvor mange av aktivitetene på Hvaler inngår. Hun understreker at økningen av fornybar energi (solceller) lokalt i nettet er en viktig motivasjonsfaktor for å utvikle smarte nett.

– Men det gir store utfordringer til de som skal styre nettet. Derfor må vi utvikle smartgridteknologi som klarer å overvåke og justere kraftflyten på en fornuftig måte, sier hun.

Nettopp dette er hovedfokus til Demo Skarpnes i Arendal. Her skal Skanska sette opp 40 boenheter (eneboliger, rekkehus og leiligheter) som i sum over året vil produsere like mye energi som de bruker. Men med elbilladere, varmepumper og annet moderne utstyr effektbehovet stort.

– Vi skal måle helt ned til hver enkelt sikringskurs, og med en oppløsning på brøkdeler av et sekund, hvordan forbruket påvirkes, sier prosjektleder Bjarne Tufte hos Agder Energi, som «eier» prosjektet. De skal også teste ut forskjellige løsninger for å overvåke og styre forbruk og produksjon ved å se hele nabolaget i sammenheng.

Smart Energi Hvaler har gjennomført flere prosjekter og aktiviteter for å involvere og engasjere hus- og hytteeiere. Det er gitt veldig mange positive tilbakemeldinger om engasjement og muligheter.

Du finner mer på Facebook sidene til prosjektet. Der finner du også film fra allmøte om egenproduksjon av sol- og vindkraft som fant sted på Rådhuset på Hvaler i november 2013.

Prosjektet kan du også følge på www.smartenergihvaler.no www.facebook.com/smartenergihvaler

SMART ENERGI

•

Utgitt av Smart Energi Hvaler

•

31

Returadresse: Fredrikstad EnergiNett AS | Stabburveien 18 | 1617 Fredrikstad

Stort potensiale for

VERDISKAPNING gjennom samarbeid

Fredrikstad kommune ønsker å være en attraktiv kommune for de som vil bo, jobbe og utdanne seg her. - De målene har vi felles med Hvaler, Sarpsborg, Halden og de andre byene i fylket, forteller ordfører i Fredrikstad kommune, Jon-Ivar Nygård.

Tekst/foto: Morten Hagen

Fredrikstad kommune skal implementere smarte strømmålere før 2019, slik som Hvaler har gjort. – Fremtidens byer forutsetter smart teknologi.

Vi har engasjert oss innen smart helse og velferd, og energi. Dette er to samfunnsutfordringer som vi satser på. Vi ønsker at våre innbyggere skal trives og utvikle seg, da må vi bygge god kompetanse og ta riktige beslutninger, fortsetter ordføreren.

Fredrikstad Energi har lykkes godt med sine forsknings- og utviklingsaktiviteter de siste årene. – Det har skapt nye arbeidsplasser lokalt med nasjonalt ledende kompetanse, og gitt medarbeiderne nye utfordringer. Det skaper dynamikk og motiverer ansatte til å delta i nye innovasjonsaktiviteter, forteller Kristoffersen, som selv har hatt flere presentasjoner på nasjonale konferanser om Smart Energi Hvaler.

Energikonsernet Fredrikstad Energi står sentralt i den utviklingen. – Vi ønsker å spille en nøkkelrolle i utviklingen av fremtidens energiløsninger, og har sammen med næringsklyngen NCE Smart Energy Markets og flere næringsaktører satt Østfoldregionen på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal jobbe for at både vårt eget konsern og våre samarbeidspartnere i regionen får en vekst, forteller leder for forretningsutvikling i Fredrikstad Energi, Terese Troy Prebensen.

På dette området får hun full støtte av ordføreren. – Vi må stå sammen om en attraktiv region med gode kunnskapsarbeidsplasser. Hvaler kommune har vært sentral i utviklingen. Nå har også Fredrikstad kommune inngått partneravtale med næringsklyngen NCE Smart, og vi har stor tro på at dette vil få positive effekter for næringslivet i byen.

Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler, ønsker Fredrikstad kommune velkommen. – At vi står sammen om en felles utvikling av fremtiden er positivt. Demonstrasjonslaboratoriumet Smart Energi Hvaler har fått en nasjonal posisjon, og er unik med 8.000 strømmålere og en rekke forskningsaktiviteter som pågår. Det er positivt at vi kan samles om mer forsknings- og utviklingsaktiviteter i regionen, forteller Kristoffersen.

Vi ønsker å styrke næringsutviklingen i regionen, da er forskning- og utviklingsaktiviteter viktig erfarer prosjektet Smart Energi Hvaler.

Fra venstre: Smart Energi Hvaler, Vidar Kristoffersen, leder for forretningsutvikling i Fredrikstad Energi, Terese Troy Prebensen og ordfører i Fredrikstad kommune Jon-Ivar Nygård.