Vannspeilet nr. 4 2017

Page 1

Vannspeilet Nr. 4 desember 2017

Et fagblad fra


2

Vannspeilet 4-2017

Budsjettavtale med noe bedre vannprofil | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF innebærer en styrking av statsbudsjettet for 2018 innen vannforvaltning og klimatiltak, men mangler nødvendig støtte til et nasjonalt kompetansesenter for vannog avløpsinfrastruktur. I regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 var det kun Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon som innebar en viss satsing på vann, gjennom midler til Nasjonal vannvakt. Kompetansenettverket startet opp i 2017 og skal bistå ved akutte hendelser hos vannverk hvor folks helse er truet, noe som vil gi en bedre håndtering av krisen og økt helsemessig sikkerhet for befolkningen. – Som følge av at det ikke finnes ett departement med sektoransvar for vann- og avløpstjenestene, er det ingen selvfølge at vannbransjens behov blir ivaretatt i de årlige statsbudsjettene, mener direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. – Norsk Vann hadde innspill i tre komite­ høringer av statsbudsjettet for 2018 og er glad for å se at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF innebærer en viss styrking på vannområdet, sier hun.

Norsk Vann mener det fortsatt er et viktig behov som ikke er dekket gjennom budsjettforliket. Det ble i revidert statsbudsjett for 2017 bevilget 2,5 mill. kr i statlig investeringsstøtte til et «Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur» ved NMBU. Det var å anse som en oppstartsbevilgning til en bransjesatsing der det er behov for til sammen 20 mill. kr i statlig investeringsstøtte for å få senteret realisert. Norsk Vann påpekte i Stortingets budsjetthøringer at det er behov for ytterligere 17,5 mill. kr fordelt på årene 2018-2019.

SV hadde inkludert 10 mill. kr i støtte til kompetansesenteret i sitt alternative budsjettforslag for 2018. I et intervju i Østlandets Blad 22. november uttalte både SV og Venstre seg om saken, i tillegg til NMBU og Norsk Vann. - Norsk Vann vil fortsette arbeidet med å påvirke til nødvendig statlig støtte til dette kompetansesenteret, som vil være viktig for å nå nasjonale mål på vann- og avløpsområdet. Det har blant annet vært et viktig tema i våre møter med de ulike partiene på Stortinget i november, sier Hofshagen.

Budsjettforliket gir en bedre vannprofil i statsbudsjettet for 2018 med økte bevilgninger over Klima- og miljø­ departementets budsjett. Det er tatt inn en økning på 20 mill. kr til arbeidet med vanndirektivet, kalking og villaks samt 25 mill. kr ekstra som tilskudd til vannmiljøtiltak. I tillegg ligger det inne 50 mill. kr i økt satsing på klimatiltak og klimatilpasning. Faksimile fra Østlandets Blad 21. november 2017. Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Thomas Langeland Jørgensen, tlj@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for f­ orfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 12. februar 2018.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Forsidebilde: Utsikt fra rådhuset i Lenvik kommune i Finnsnes, i mørketida. Foto: Lenvik kommune Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no avd. Nydal Opplag: 3.600 ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

2041

0812


Vannspeilet 4-2017

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

4 – 7

Toril Hofshagen direktør i Norsk Vann

Fagtreff høst 2017

perioden 2019-2022, som skal behandles av årsmøtet 4. september 2018 i Tromsø. Styret har nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal jobbe frem et forslag til strategiplan, med representanter fra styret, fag­ komiteene, tilknyttede organisasjoner og ansatte. Dette arbeidet er nærmere omtalt på side 8.

Kjære leser, Årets siste utgave av Vannspeilet speiler et stort mangfold av temaer og utfordringer som vannbransjen jobber med. Smarte vannmålere, prøvetaking av drikkevann, regelverksutvikling, en rekke juridiske temaer, mikroplast, teknologiutvikling, dataflyt, HMS, membranfiltrering, fremmedvann, mindre avløpsanlegg, rekrutteringstiltak, drikkevannskonkurranse, bærekraft, inter­ nasjonalt samarbeid med mere. Jeg håper det er noe for enhver smak! Samtidig sier menyen av dagsaktuelle temaer noe om kompleksiteten i å produsere gode vann- og avløpstjenester. Det er behov for mye forskjellig kompetanse, og det er behov for gode hjelpemidler på en rekke områder. Norsk Vanns rolle er å bistå medlemmene best mulig i den krevende jobben dere har med å sørge for rent vann i springen og rent vann i naturen. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av at innsatsen vår prioriteres til områder der medlemmene trenger det mest. Gode strategiplaner som konkretiseres i ­årlige handlingsplaner, er viktige styrings­ dokumenter for å sikre at Norsk Vanns ­ressurser anvendes best mulig.

Det pågår i skrivende stund en medlemsundersøkelse blant alle andelseiere i Norsk Vann, for å få svar på spørsmålsstillinger som er sentrale i strategiplanarbeidet. Vi spør blant annet om hvilke av dagens mange medlemstilbud som bør prioriteres fremover, og hvilke nye tilbud som bør inn på menyen. Jeg håper at flest mulig av medlemmene tar seg tid til å besvare undersøkelsen, da det er viktig med en representativ tilbakemelding om utfordringer og behov rundt om i vårt langstrakte land. På den måten kan strategiplanen for neste fireårs-periode gi grunnlag for en fortsatt rikholdig meny av medlemstilbud, der alle kan finne noe etter sin smak og sine behov. Og samtidig som vi planlegger fremover, skal Norsk Vann innfri bestillingen fra medlemmene for inneværende strategiplan­ periode, som går ut 2018. Kalenderen som følger med dette nummeret av Vannspeilet, viser noen viktige medlemsarrangementer, der du kan bli oppdatert på siste nytt, være med på å påvirke vannbransjens utvikling, møte gode kollegaer fra hele landet og utveksle kunnskap og erfaringer. Kort sagt slukke kunnskapstørsten og få påfyll fra en rikholdig meny av faglige temaer. Og hva serveres av drikke til denne menyen? ­Kranvann, selvfølgelig! Jeg ønsker alle lesere av Vannspeilet en riktig god jul og et godt nytt år!

12 – 1 3 Mikroplast

14 – 1 5

Interessepolitikk

19

Det juridiske hjørnet

20

Politikerprofilen: Hege Haukeland Liadal

30

Teknologisatsing

31

Vannprofilen: Geir Torgersen

34 – 35

Fokus på økt kunnskap om ­membranfiltrering

36 – 37

Bergen tar et oppgjør med ­innlekking i avløpssystemet

38 – 39

Tilsynskontoret i Drammensregionen

41 – 43

Norges beste drikkevann

44 – 45

Så hvordan blir menyen av medlemstilbud fremover? Styret i Norsk Vann har i høst igangsatt arbeidet med ny strategiplan for

Kurs

Toril Hofshagen www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

facebook.com/norskvann

3

@NorskVann_


4

Vannspeilet 4-2017

FAGTREFF HØST 2017

Smarte vannmålere | Av Atle Abelsen, frilansjournalist

I forrige nummer av Vannspeilet kunne du lese om Hvaler kommunes innføring av smarte vannmålere. Hvaler-prosjektet ble også presentert på Norsk Vanns fagtreff 25. oktober. Siden temaet er såpass «hot», har vi fått representanter fra Hvaler-prosjektet til å si litt om avtaleregulering av ansvar, eierskap og andre juridiske forhold, og litt om målerteknologien som er benyttet. Hvaler kommune og Norgesnett henvendte seg til advokatfirmaet Føyen Torkildsen for å sette opp en avtale som på en god måte regulerer alle nødvendige aspekter mellom ­kommunen og nettselskapet. Det resulterte i en avtale som konkret dreier seg om leie av tilgang til Norgesnetts eksisterende infrastruktur for å transportere kommunikasjonsdata fra vannmålere i det enkelte hus, hytte eller bedrift. Avtalen forutsetter at kommunens vann­ målere kan kommunisere trådløst med nettselskapets AMS-målere, slik at vannmålingsdataene kan registreres av strømmåleren og ­fraktes via samme infrastruktur til avtalt over­leveringspunkt.

– På denne måten sikres en enhetlig og kostnadseffektiv prosess for ­vannmåleravlesning på Hvaler, sier senior­advokat Øyvind Eidissen Ranse­dokken. – En klar og tydelig regulering av partenes respektive ansvar ved den behandling av vannmålerdata som avtalen representerer, har vært sentralt for arbeidet med avtalen. – Hva av dette kan generaliseres og overføres til andre avtaler mellom kommuner og nettselskaper andre steder i landet? – Det er generelt viktig for både kommuner og nettselskaper å ha klart for seg at når man begir seg inn på området for innsamling og behandling av slike måleravlesningsdata om enkeltpersoner, er det viktig å ta hensyn til regelverket for behandling av personopplysninger som gjelder for slik databehandling. Dette blir desto viktigere når EUs nye personvern­ forordning trer i kraft i mai neste år, som innebærer skjerpede krav til slik databehandling på en rekke punkter. – Er forholdene rundt eierskapet til målerdataene nå helt avklart? Hvem eier i så fall dataene? – Kommunen eier selve målerdataene. Nettselskapet er i denne sammenheng kun en såkalt «databehandler» som behandler dataene på vegne av kommunen for å oppfylle kommunens formål med databehandlingen. Smart vannmåler. Foto: Atle Abelsen

Både kommunen og nettselskapet må imidlertid holde seg innenfor de klart definerte rammer for databehandlingen som følger av personopplysningsloven, som sikrer personvernet til den enkelte forbruker det samles inn vannmålerdata om. Når det gjelder vannmålerne, eies de av kommunen. MUC-kortet eies imidlertid av nettselskapet siden det er integrert del av deres infrastruktur. Men det er kommunen som betaler det, gjennom en engangsavgift. – Er ansvarsforholdet helt avklart langs hele verdikjeden? – Sett fra Norgesnetts ståsted er ansvarsforholdet gjennomgående klart regulert i avtalen. Ransedokken mener at reglene for behandling av personopplysninger, som vannmålerdata representerer, er klare. – Det viktigste budskapet er at både kommuner og nettselskaper må være seg bevisste de regler som ­gjelder for behandling av personopplysninger, herunder hvilke roller man inntar ved behandlingen av dataene, og er påpasselige med å sørge for at nødvendige tekniske og avtalemes­ sige mekanismer er på plass før ­prosjektene starter opp, avslutter Ransedokken.


Vannspeilet 4-2017

FAGTREFF HØST 2017

Målerteknologi for framtida | Av Atle Abelsen, frilansjournalist

Teknisk sjef Jan R. Aspheim i Hvaler kommune er ansvarlig for Norges første fullskala utrulling av smarte vannmålere.

Foto: Atle Abelsen

Det er Kamstrup som leverer de smarte vannmålerne på Hvaler. De har også ­tidligere levert AMS-målerne som ble rullet ut i full skala i 2010. Begge måler­ typene er blant de viktigste elementene i konseptene «smart vann», «smarte nett» (smartgrid) eller «smarte byer». Hovedessensen er at med slike smarte målere får infrastrukturselskaper som vannverk, energiverk og gassverk full sanntids oversikt og kontroll over infrastrukturen, og muligheten for å automatisere og effektivisere prosesser som tidligere var manuelle, tidkrevende og ikke minst ressurskrevende. For eksempel

innhenting av forbruksdata for fak­ turering, oversikt over feil og den generelle kvaliteten på serviceleveransen til kundene/brukerne, og ­feilsøking og -retting. Krypterte forbruksdata og alarmer Vannmåleren kan sende forbruksdata og alarmer så hyppig som med noen

sekunders mellomrom. På Hvaler har de valgt timesmåling. Men alarmer kan gå umiddelbart. Systemet er satt opp som såkalt «push», det vil si at måleren kun sender data. Mottakeren på AMS-siden er da satt i et modus som lytter kontinuerlig til den aktuelle frekvensen. Dataene fra vannmåleren er krypterte, og bare de med riktig

5


6

Vannspeilet 4-2017

krypteringsnøkkel er i stand til å lese disse dataene. Dette er en del av sikkerheten i den såkalte M-BUS-protokollen, som er den europeiske standarden for målerav­lesingssystemer. Det er ikke mulig for AMS-måleren å gi beskjed til vannmåleren om at send­ingen må sendes om igjen. Gode pakke­algoritmer skal likevel sørge for at tilgjengeligheten for målerdataene ligger på rundt 99,5 prosent. Alarmer blir sendt flere ganger, for å være ­sikker på at de kommer fram. Slike alarmer sendes umiddelbart til driftssentralen, der manuelle eller automatiserte rutiner avgjør hvordan de skal håndteres videre. Slik vannmåleren er konfigurert, varer batteriene opptil 16 år. Dermed kan de sende trådløst. Trådbaserte, batteridrevne målere finnes også, men de krever i tillegg ledningsopplegg til signalhåndtering for avlesing. Tilleggskort NVEs AMS-forskrift fra 2011 pålegger nettselskapene å installere AMSmålere der det er mulig å hente inn data fra eksterne målere, men den spesifiserer ikke om dette skal være innebygget eller som en opsjon gjennom tilleggsutstyr. For at kommunikasjonen mellom vannmåleren og AMS-måleren skal fungere, må Hvaler kommune installere et såkalt MUC-kort (Multi Utility Controller) i AMS-måleren. Dette er en enkel og rask installasjon, som en rørlegger etter kort opplæring av autorisert elektropersonell kan gjøre. Det er flere leverandører av AMSmålere på markedet. Det er Aidon som leverer flest energimålere til AMS-markedet. Leverandøren ­hevder her at MUC-funksjonen ligger innebygget i måleren, det eneste som kreves er at funksjonen slås på gjennom programvaren fra driftssen­ tralen. Den tredje leverandøren av AMS-målere på markedet, Kaifa, trenger en ekstern MUC koplet som en dongel på utsiden av AMSmåleren, uten at selve måleren må åpnes.

De fleste smarte vannmålerne på markedet skal i teorien kunne kommunisere med alle AMS-målere med MUC over M-BUS-protokollen. Men det finnes flere varianter av M-BUSprotokollen, og systemet må testes grundig før man kan si med sikkerhet om utstyr fra forskjellige leverandører faktisk klarer å kommunisere uten problemer. Kan så mye mer enn bare måling – Vi kaller dette en smart vannmåler, fordi den kan så mye mer enn kun å fjernavlese vannforbruket automatisk, sier Kristian Hammer, salgssjef for Norge i Kamstrup. – Den kan detektere både store og små lekkasjer og gi alarmer, den kan gi alarm om noen forsøker å tukle med måleren, og vi jobber også med opsjoner som i nær framtid kan detektere bakterielle forekomster eller annen forurensning i vannet.

nal målestokk, så har dette prosjektet en helt spesiell og framtredende posisjon i deres portefølje av leveranser, og følges med stor interesse av konsernets ledelse. – Det er på grunn av prosjektets kopling til AMS-infrastrukturen, som vi ser på som en svært framtidsrettet og spennende løsning. Konsernets senior vice president for global marketing, Jesper Daugaard, har uttalt følgende om prosjektet: – Projektet er en af de mest innovative projekter i Nordeuropa og placerer Hvaler kommune som en trendsetter i Norge. Med de udfordringer verden står overfor med udpræget vandmangel og udfordringer med vandkvaliteten er dette projekt også meget interessant i en global sammenhæng. Ingen dårlig attest for vesle, men innovative Hvaler kommune!

Hammer understreker at selv om Hvaler-prosjektet er lite i internasjo-

Tro på markedet En annen stor leverandør av vannmålere til husholdninger på det norske markedet er Axflow. Produktsjef Mariya Simon forteller at hun har tro på et framtidig norsk marked for smarte vannmålere, men at det vil ta tid. – Det er i blant uavklarte detaljer rundt standardiseringen av kommunikasjonsteknologien som kan skape utfordringer og bidra til å begrense valget med hensyn til leverandør av vannmålere. Som alternativ til å bruke AMS-målerne som infrastruktur, mener hun at en såkalt drive by-løsning, der kommunen kjører rundt og fjernavleser målerne fra en bil på utsiden, kan være vel så hensiktsmessig. – Vi har god erfaring med dette fra Moss, der kommunen har installert 3000 smarte vannmålere med denne løsningen, sier hun.

Ny målerleverandør I Drammen har Instrumentteam nettopp vunnet en stor leveranse til Drammen og en rekke nabokommuner. Dette er første gang de leverer smarte målere fra litauiske Axis i Norge. Kommunikasjonen skal foregå både ved hjelp av driveby og gjennom den etablerte AMS-infrastrukturen, alt etter hva kommunene selv har spesifisert. Dette er den første leveransen av denne størrelsen som Instrumentteam har gjort til boligsegmentet i Norge. Siemens er store på industri- og næringssegmentet, men velger foreløpig å ikke satse på boligsegmentet i Norge.


7

Vannspeilet 4-2017

FAGTREFF HØST 2017

Analyser og prøvetaking i lys av ny drikkevannsforskrift | Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Hvilken betydning har ny drikkevannsforskrift for prøvetaking og analyser, og hvilke føringer gir analyseresultatene ved utarbeidelse av prøvetakingsplaner? Dette ble grundig diskutert på fagtreffets dag 1.

er fortsatt behov for mer kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til diaresykdommer forårsaket av hendelser på ledningsnettet. Nye studier på dette området, ledet av Folkehelseinstituttet, er i startsfasen. I løpet av dagen var vi innom mange interessante tema, men det vil kreve for mye plass å gå gjennom disse i denne omtalen. Imidlertid er alle foredragene tilgjengelig på norskvann.no.

0

Antall Antall syke Antall Campylobacter Campylobacter

Giardia Giardia

Norovirus Norovirus

12 14 10 12 8 10 6 8 4 6 2 4 0 2

Norovirus Norovirus

Antall rapporterte vannbårne utbrudd 1992-2017 Antall rapporterte vannbårne utbrudd 1992-2017 14 7000

Antall syke

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Dagen startet imidlertid med en grundig orientering om sykdoms­ risiko og utbruddsoppklaring innen vannforsyningen fra Karin Nygård, Folkehelseinstituttet. Forståelsen av vannbårne smittestoffers oppførsel i

miljøet, kilder og smitteveier, er sentralt for alle som arbeider med vannforsyning. Enhver risikoanalyse krever kunnskap. Uten kunnskap vil slike analyser raskt kunne bli synsing. Videre vil det ved en hendelse være lettere å kommunisere med kommune­ lege og epidemiologer hvis man har en grunnleggende forståelse av hva som kreves i en utbruddsoppklaring. En av hovedkonklusjonene i foredraget var at det forekommer vannbårne utbrudd, men at disse i all hovedsak er knyttet til mindre vannforsyningsanlegg. Campylobacter, norovirus og protozoer er de mest forekommende patogenene i disse utbruddene. Det

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Tore Forseth, Mattilsynet, ga en gjennomgang av ny forskrift. Han pekte på at ryggraden i forskriften er §6 – farekartlegging og farehåndtering. Krav til vannprøver må sees i lys av dette. Gjennom tilpasset prøvetaking skal prøvetakingsplanen og analyser gi vannverkseier støtte i håndtering av farer og vurdering av tiltak. Ny forskrift er tilpasset endringer i EU’s drikkevannsdirektiv og det er gjort forenklinger i tabellene som beskriver nødvendige analyser og analyseparametre. Krav til prøvetakingsplan er presisert. Ved vurdering av antall analyser og parametere kan en risikobasert tilnærming benyttes. Det kreves analyser for en treårig periode for samtlige analyser i prøvegruppe A og B for å kunne vurdere reduksjon i antall parametere. For større vannverk vil dette ha mindre betydning siden disse analysene har inngått i tidligere prøvetakingsplaner. For mindre vannverk vil det bli en økning i antall analyser i tre-års ­perioden. Metode for risikovurdering beskrevet i Mattilsynets veileder «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» kan legges til grunn.

6000 7000 5000 6000 4000 5000 3000 4000 2000 3000 1000 2000 0 1000 0


8

Vannspeilet 4-2017

Strategiplanarbeid i gang! | Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Styret har igangsatt arbeidet med ny strategiplan for Norsk Vann 2019 – 2022, som skal behandles av årsmøtet 2018. Norsk Vanns gjeldende strategiplan er vedtatt av Norsk Vanns årsmøte og gjelder for årene 2015 til og med 2018. Strategiplanen er styrende for arbeidet i Norsk Vann, og Norsk Vanns årlige handlingsplaner skal svare opp for mål og ambisjoner i strategiplanen. Både strategi- og handlingsplaner kan lastes ned fra norskvann.no > Om oss > Styringsdokumenter. Styret i Norsk Vann har i høst startet opp prosessen med å få utarbeidet forslag til strategiplan for perioden 2019 til og med 2022, i tråd med bestilling fra årsmøtet 5. september 2017 i Oslo. Den nye strategiplanen skal behandles av årsmøtet 4. september 2018 i Tromsø.

På styremøtet 15. november ble det oppnevnt en egen arbeidsgruppe, som skal utarbeide forslag til strategiplan ut fra mandat og fremdriftsplan gitt av styret. Arbeidsgruppen består av: • Morten Finborud, Hias IKS fra Norsk Vanns styre (leder) • Hilde Sandstedt, Rana kommune fra Norsk Vanns styre (nestleder) • Marcus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS fra vannkomiteen • Siw Anita Thorsen, Karmøy ­kommune fra avløpskomiteen • Veronika Wæraas, GIVAS IKS fra samfunnskomiteen • May Rostad i Kinei AS på vegne av tilknyttede organisasjoner • Arnhild Krogh på vegne av de ansatte i Norsk Vann • Toril Hofshagen i Norsk Vann (arbeidsgruppens sekretær)

Tor Norbye i Interforum AS er engasjert som ekstern prosessveileder. Styret har lagt opp til god involvering av Norsk Vanns medlemmer og andre interessenter i prosessen. Det vil blant annet bli gjennomført en spørreundersøkelse til medlemmene i november/desember 2017, det vil bli avholdt en workshop for ulike medlemsgrupper og andre interessenter primo 2018, og det vil være en høring blant medlemmene på forslag til strategiplan i mai 2018.

Teknisk godkjenning minirenseanlegg | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann SINTEF har tatt initiativ til å utrede om eksisterende ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) av minirenseanlegg kan styrkes slik at ordningen sikrer bedre kvalitet på drift og vedlikehold av anlegg. Miljødirektoratet og Norsk Vann har gitt tilsagn til finansiering av arbeid for å gi konkrete forslag til endringer i godkjen-

ningsordningen for å sikre bedre drift av anlegg. Det er opprettet en arbeidsgruppe der Melhus kommune og Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen bidrar med innspill og forslag. Prosjektet foreslår flere ulike tiltak: - Utvidelse av overvåkende kontroll av anlegg med TG

- Skjerpede krav til utførelse av ­service for anlegg med TG - Personsertifisering 7. november ble det avholdt workshop i Lier, hvor representanter fra leverandører, kommuner, rådgivere, NMBU, NIBIO, Norsk Vann og ­SINTEF Byggforsk var til stede.


Vannspeilet 4-2017

Vann på First LEGO League | Av Marit Skjel, Norsk Vann og Merete Stange Sørum, Multiconsult Lokale turneringer i First LEGO League ble arrangert 11. november over hele landet, og på Gjøvik var 16 lag fra Oppland, Hedmark og Buskerud samlet. Stavsberg skole i Hedmark stakk av med den gjeve First LEGO League champion-prisen og gikk videre til den skandinaviske finalen. First LEGO League (FLL) er en kunnskaps- og teknologiturnering for barn og unge i alderen 10 til 16 år. Hensikten med arrangementet er å øke interessen for teknologi og vitenskap og stimulere dagens ungdom til å bli morgendagens ingeniører og forskere. Hvert år kommer et nytt og inspirerende oppdrag med et samfunnsrelatert tema, og i år var temaet for oppdraget «Hydro Dynamics»: Forsk på elementet vann – finnes det lett tilgjengelig? Hvordan brukes det? Hva bruker man vann til? Og hvor blir det av vannet? 16 lag i lokal turnering I løpet av 8 hektiske uker skal lagene definere problemstilling for prosjektet som de forsker på, og de skal bygge en robot i LEGO som skal løse praktiske oppgaver relatert til temaet. Prosjektet skal markedsføres og de skal ha fokus på samarbeid. I år skulle alle velge ulike problemstil­ linger med temaet VANN. I den ­lokale turneringen på Gjøvik hadde noen fokusert på vannmangel i ut­viklingsland, andre forsket på hvordan man kan bruke mindre vann. Et tredje tema var mikroplast. I tillegg til de 16 lagene som møttes på NTNU på Gjøvik, var også 5 lag påmeldt FLL Junior for barn fra 6 til 9 år. Championpris til Hedmark På pit'n der robotkonkurransen foregikk, var det stort engasjement. Stikkord var presisjon og raske skifter mellom oppgavene for å løse flest mulig innenfor tidsfristen. På slutten av dagen ble det kåret vinnere av prosjektpris, markedsføringspris, kjerneverdipris, teknologipris og robotkonkurranse 1. og 2. pris. Den gjeveste prisen – First LEGO League Champion

– går til det laget som totalt sett er sterkest i alle kategorier sammenlagt, og går videre til den skandinaviske finalen. Moose of N ­ orway fra Stavsberg skole i Hedmark var laget som stakk av med p ­ risen av deltakerne fra Hedmark/Oppland/Buskerud. Det ble tildelt First LEGO League Champion-­pris til ett lag i hver turneringsby, i alt 20 lag. Disse gikk videre til den skandinaviske finalen. Skandinavisk Finale 2. desember samlet 45 lag fra hele Skandinavia seg på Fornebu for å kjempe om å bli First LEGO League Champions. I år var det Septem fra Bodø som gikk av med seieren, og skal få delta i den internasjonale ­finalen i USA til neste år. – Det som er gøy med FLL er å komme opp med en løsning på et problem, sier Emilio fra laget Geeks of Norway. – Og så er det selvsagt gøy med roboter og det å konkurrere. Geeks of Norway fra Lommedalen består av en gjeng kompiser og ­brødre med fellesnevneren at de alle liker å bruke fritiden sin på forskning og programmering. Henrik Hellum har vært med i mange år nå, men finalen i år er siste gang han får lov til å være med som deltager. – Jeg har definitivt begynt å tenke mer på vann og avløp enn jeg gjorde før, og dere skal ikke se bort ifra at jeg ender opp med å jobbe med vann etter hvert. Om vannbransjen får bare en brøkdel av de engasjerte og dyktige del­ tagerne som deltok i FLL i år, så skal vi være veldig fornøyde.

Geeks of Norway fra Lommedalen var et av lagene som deltok i finalen i First LEGO League. Foto: Merete Stange Sørum

9


10

Vannspeilet 4-2017

Hvordan finansiere kommunale ledninger til nye og eksisterende områder? | Av May Rostad, Kinei og Elin Riise, Norsk Vann

Når nye områder skal bygges ut eller dagens løsninger for vann og avløp ikke lenger dekker husstandenes behov, ber ofte innbyggerne kommunen om å legge kommunale vann- og avløpsledninger til området. I etablerte boligområder kan behovet være akutt, samtidig som kommunen har andre utbyggingsplaner som skal prioriteres. Nedenfor viser vi hvilke alternativer kommunen har for å finansiere opp­ arbeidelse eller oppdimensjonering av hovedledninger til utbyggingsområder. Deretter viser vi hvordan opparbeid­ else eller oppdimensjonering av hovedledninger til etablerte bolig­ områder kan finansieres. Kommunale hovedledninger kan finansieres på følgende måter: 1. Utbyggingsområder a. Utbygger pålegges å opparbeide hovedledningene etter plan- og bygningsloven kapittel 18 i regulert strøk med tilhørende refusjon fra «naboer» b. Utbygger påtar seg gjennom en utbyggingsavtale etter plan- og bygningsloven kapittel 17 å opparbeide (ev. oppdimensjonere) hovedledningene eller å betale anleggsbidrag for å oppfylle krav fastsatt i bestemmelser til kommuneplanens arealdel og reguleringsplanene 2. Etablerte boligområder a. Kommunen inngår avtale med hus­eiere om frivillige bidrag til å opparbeide (ev. oppdimensjonere) hovedledningene b. Kommunen tar opp lån for å finansiere opparbeidelse av hovedledningene og dekker utgiftene til renter og avdrag gjennom de årlige gebyrinntektene Utbyggingsområder – plikt til å ­opparbeide hovedledninger, refusjon og utbyggingsavtaler I regulert strøk må hovedledninger for vann og avløp være på plass før det kan bygges nye bolig- og nærings-

bygg. Det forventes med andre ord ikke at gebyrfellesskapet skal dekke kostnadene ved å forlenge ledningene til nye hus og næringsbygg. Det innebærer at kommunen kan pålegge den enkelte å finansiere opparbeidelsen av hovedledninger med dimensjon opp til 305 mm for avløpsledninger og 150 mm for vannledninger. Selv om det er private som opparbeider hovedledningene, skal kommunen etter plan- og bygningsloven § 18-1 femte ledd senere overta disse for videre drift og vedlikehold når ledningene er ferdige og godkjent av kommunen. Disse investeringene bidrar ikke til kapitalkostnader i kommunens selvkostregnskap og følgelig ingen gebyrøkning for abonnentene. Utbyggere som opparbeider hovedledninger kan kreve at andre, som dermed får byggeklare tomter, dekker sin forholdsmessige del av kostnadene. Denne refusjonsadgangen forutsetter at kommunen har besluttet dette før ledningene bygges. Etter forurensningsforskriften § 16-5 første ledd kan kommunen fastsette lavere engangsgebyr for tilknytning for eiendommer der det er betalt refusjon. Reglene for differensierte gebyrer må fastsettes i lokal forskrift. Det er også blitt vanlig å inngå frivil­ lige avtaler mellom utbyggere og kommunen, der utbyggeren påtar seg å oppfylle krav fastsatt i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Bruk av utbyggingsavtaler er regulert i plan- og bygningsloven kapittel 17. Utbyggingsavtalene kan omfatte bidrag til å bygge eller opp-

dimensjonere hovedledninger for vann og avløp. Ved utbyggingsavtaler gjelder ikke den samme begrens­ ningen for kommunens krav om ­ledningsdimensjon som etter § 18-1. Avtalte private bidrag, for å dekke hele eller deler av kommunens ut­gifter til å bygge hovedledninger for vann og avløp, kalles gjerne for anleggsbidrag. Private anleggsbidrag trekkes fra de kommunale investeringene i det aktuelle området, slik at bare kommunens kostnader (nettoinveste­ ringen) avskrives i kommunens ­selvkostregnskap. Kommunen kan bidra med selvkostmidler for at utbyggers kostnader til å opparbeide eller oppdimensjonere hovedledninger skal stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang. I slike tilfeller må kommunen være oppmerksom på reglene for offent­ lige anskaffelser. Etablert bebyggelse – frivillig bidrag eller gebyrfinansiering Kommunen er ikke gitt myndighet til å kreve at huseiere i etablert bebyggelse skal opparbeide, betale refusjon eller på andre måter bidra til å finansiere utbyggingen av hovedledninger til deres eiendommer. Bidrag til utbyggingen må derfor baseres på frivillige avtaler med huseierne eller gebyrfinansieres. Nedenfor går vi gjennom rammene for å gebyrfinansiere en utvidelse av de kommunale hovedledningene.


11

Vannspeilet 4-2017

Selvkostregelverket bygger på det såkalte generasjonsprinsippet, dvs. at dagens abonnenter så langt som mulig skal finansiere dagens utgifter, og ikke tidligere eller framtidige generasjoners behov. Hovedregelen er derfor at overog underskudd på selvkost ett år skal balanseres mot gebyrinntektene over en femårsperiode. Dette prinsippet er vanskelig å følge fullt ut, når vann- og avløpsledningene er ment å vare i flere generasjoner. Dagens investeringer må derfor også gjøres med tanke på frem­ tidige generasjoners behov. Retnings­ linjene åpner for å øke selvkostperioden utover hovedregelen på 5 år, dersom en større investeringsplan kan få som effekt at årsgebyrene for eksisterende abonnenter må økes urimelig mye.

Tilknytning av eksisterende bebygde boligområder- eller fritidsbebyggelse kan medføre betydelig økning av selvkost, med økning av årsgebyrene for kommunens øvrige abonnenter som konsekvens. Kommunen har da følgende handlingsrom for å motvirke økning i årsgebyret for de øvrige abonnentene: 1. Etter forurensingsforskriften § 16-5 annet ledd kan kommunen innføre særskilt høye engangsgebyr (som

Tilknytning og selvkost i eksempelkommune Antall innbyggere i kommunen (0,3 % årlig vekst) Antall innbyggere i tettbebyggelsen Meter spillvannsnett i tettbebyggelsen Innbyggere i tettbebyggelsen pr. km spillvannsnett Innbyggere i spredt bebygde områder som tilknyttes Antall meter nytt ledningsnettet for tilknytning Innbyggere i spredt bebygde område pr. km ledning Sum innbyggere tilknyttet avløpsnettet SELVKOST AVLØP Selvkost pr. innbygger tilknyttet Endring i selvkost pr. abonnent pr. år Inntekter årsgebyr Inntekter engangsgebyr SUM GEBYRINNTEKTER Årets resultat selvkost SALDO SELVKOSTFOND Årsgebyr (1 % årlig vekst utover prisvekst) Engangsgebyr normal sats Engangsgebyr sats tilknytning spredt bebyggelse

2016 9 462 8 043 92 445 87 0 0 38 8 043 17 195 2 138 17 372 0 17 372 177 177 5 400 10 000 100 000

2017 9490 8071 92445 87 0 0 38 8 071 18 781 2 327 9% 17643 114 17 756 -1 025 -848 5 465 10 000 100 000

2018 9519 8100 92445 87 500 13218 38 8 600 22 311 2 594 11 % 18986 20 114 39 100 16 789 15 942 5 519 10 000 100 000

må hjemles i kommunens gebyrforskrift), begrunnet i at det for kommunen er særlig høye kostnader pr. enhet ved å betjene de aktuelle områdene. Tilknytning av mange enheter med høye engangsgebyr innenfor et om­råde med nytt kommunalt nett, gir kommunen høye inntekter fra engangsgebyrene. Overskuddet på selvkost som dette gir, avsettes på selvkostfondet. 2. Kommunen kan med begrunnelse i at tilknytningen av dette spesielt kostbare området vil gi økte gebyrer for de øvrige abonnentene, i tråd med selvkostretningslinjene (H-3/14) punkt 7.2, utvide perioden selvkostregnskapet utjevnes over, f.eks. fra 5 til 10 år. Kommunen trenger ikke å øke årsgebyret (som er likt for både eksisterende og nye abonnenter) som følge av økt selvkost, men dekker underskuddet med midlene på selvkostfondet.

2019 9547 8128 92445 87 0 0 38 8 128 22 271 2 740 5,6 % 19239 114 19 354 -2 917 13 024 5 575 10 000 100 000

2020 9576 8157 92445 87 0 0 38 8 157 22 231 2 725 -0,5 % 19496 115 19 611 -2 620 10 404 5 630 10 000 100 000

2025 9721 8301 92445 87

2030 9867 8448 92445 87

38 8 301 22 033 2 654 -0,5 % 20833 116 20 949 -1 084 1 877 5 918 10 000 100 000

38 8 448 21 835 2 585 -0,5 % 21606 118 21 724 -111 2 6 037 10 000 100 000

Beregning av kapitalkostnader nye avløpsledningsledninger for spredt bebyggelse

Antall meter Enhetskostnad nytt ledningsnett Investeringskostnad, 1000 kr Avskrivninger Restverdi Kalkylerente Økte kapitalkostnader

2%

13 218 6 000 79 310 0 79 310 1586 1586 1 586

0 6 000 0 1983 77 328 1547 3529 3 529

0 6 000 0 1983 75 345 1507 3490 -40

6 000

6 000

1983 73 362 1467 3450 -40

1983 63 448 1269 3252

1983 53 534 1071 3053

Når kommunen vurderer å utvide de kommunale hovedledningene for å tilknytte eksisterende spredt bebygde bolig- eller fritidsboligområder til kommunalt nett, kan dette finansieres med inntekter fra tilknytnings- og årsgebyr.

Kommunen har som nevnt innledningsvis, ikke myndighet til å pålegge de kommende abonnentene å betale anleggsbidrag. Det er imidlertid mulig å avtale med eierne som ønsker at kommunen skal legge hovedledninger til deres eiendommer at de betaler et frivillig bidrag. Dette kommer i så fall i tillegg til ordinært engangsgebyr for tilknytning, og trekkes ifra den kommunale investeringen i kommunens selvkostberegning.


12

Vannspeilet 4-2017

Mikroplast – vi må vite hva vi gjør i stedet for å handle ut fra magefølelse | Av Arne Haarr, Norsk Vann Eksempel – tilknytning av et spredt bebygd boligområde til kommunalt avløpsnett: Eksemplet viser en kommune med 9 500 innbyggere hvor dagens a­ bonnenter bor i tett­ bebyggelsen, med 87 innbyggere pr. km spillvannsledning i snitt. 500 innbyggere (ca. 200 husstander) i et mer spredt bebygd område av kommunen skal tilknyttes kommunalt nett, som vil gi bare 38 innbyggere pr. km ledning. Selvkostberegningen viser at denne tilknytningen vil øke selvkost pr. tilknyttet innbygger med nesten 30 %. For å motvirke at gebyret øker med 30 % for de eksisterende abonnentene, har kommunen etablert en høy sats for engangsgebyr i spredt bebygde områder på kr 100 000,- mot vanlig sats på kr 10 000,-. Når kommunen har bygd ut nettet og tilknyttet de 200 nye abonnentene, får kommunen en inntekt på over 20 millioner kroner, som gir overskudd på selvkost dette året og avsettes på selvkostfondet. Ved å utvide selvkostperioden fra 5 til 10 år, kan kommunen slippe å øke årsgebyrene, men dekke inn underskuddet på selvkost fra selvkostfondet. For de nye abonnentene er de kommunale gebyrene omtrent på samme nivå som kostnadene ville vært med oppgradering av de private avløpsanleggene, med årlige kostnader med slamtømming, serviceavtaler og tilsynsgebyr fra kommunen.

Dette var en av konklusjonene fra seminar om mikroplast som ble arrangert i Malmø 8. november. Konferansen ble arrangert av IWA Sverige, Svenskt Vatten, Havs- og vattenmyndigheten og ­Swedish Water Research, og samlet mer enn 150 eksperter fra 9 land.

Stort kunnskapsbehov om mikroplast Under seminaret i Malmø siterte Jes Vollertsen, som er teamleder for mikroplastgruppa ved Ålborg universitet, fra det store EU-prosjektet Baseman: Although microplastics are recognized as an emerging contaminant in the environment, currently neither sampling, extraction, purification nor identification approaches are standardised, making the increasing numbers of microplastics studies hardly -if at all- comparable. Med den store interessen for temaet, pågår det nærmest et kappløp blant forskningsmiljøene for å klare å utvikle den beste metoden, og som dermed kan danne standard. På spørsmål fra salen om hvor lang tid det vil ta før en vil ha utviklet sikre, standardiserte metoder, slik at en for eksempel kan innføre krav om prøvetaking av mikroplast fra avløpsrenseanlegg, svarte forskerne 5 – 10 år. For en vanskelig prøve må en regne med 150 arbeidstimer, mens en for en lett prøve kan klare seg med det halve. En utfordring er forholdet mellom antall mikroplast-partikler, størrelse og vekt. Mange rapporter opererer med antall mikroplast-partikler pr. liter vann. En partikkel kan likevel

være svært ulik i størrelse; i metoden til NIVA oppgis det for eksempel at en ikke kan påvise partikkelstørrelse mindre enn 150 mikrometer. Det betyr at en kan telle partikler mellom 5 millimeter og 150 mikrometer. Som kjent blir mikroplast ofte brutt ned til mindre partikler i miljøet. Teoretisk kan det bety at 1 kvadratisk partikkel med størrelse 1000 mikrometer kan brytes ned til 1 million partikler med størrelse 10 mikrometer. Med andre ord – en stor partikkel brytes ned til mange mindre partikler – hva betyr dette for vurderingen av miljøbelastningen? Foreløpig er det lite publisert forsk­ ning på forekomst av mikroplast i avløpsslam og skjebnen til mikroplast i jord. Ett unntak er miljøet ved universitetet i Wageningen i Nederland, der det er gjort interessante undersøkelser som tyder på at bakterier i tarmkanalen hos meitemark har evnen til å utnytte plast som karbonkilde, og dermed bryte ned mikroplast. Norsk Vanns arbeid med mikroplast Etter et oppslag i utenlandsk presse i høst, gikk klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen ut med beskjed om at det skal settes i gang kartlegging av forekomst av mikroplast i drikkevann. Miljødirektoratet og


Vannspeilet 4-2017

Hva er mikroplast? • Plastbiter som er mindre enn fem millimeter • Blir enten produsert og ­tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet • Det dannes ca. 8 000 tonn mikroplast i Norge hvert år (Mepex Consult AS 2014). • I Norge er bildekk, maling, kunstgressbaner, plast­ pellets­produksjon og tekstiler blant de største kildene til m ­ ikroplastforurensing Kilde: miljøstatus.no

Mattilsynet fikk i oppdrag å gjennomføre denne kartleggingen. I tett samarbeid med Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune og flere andre kommuner har Norsk Vann satt i gang et prosjekt for å kartlegge mikroplast i drikkevann. NIVA er engasjert som FoU-partner, og fram til årsskiftet vil det gjennomføres litteraturstudie og metodeutvikling. Prøvetaking vil gjennomføres i starten av 2018. Dette prosjektet koordineres med myndighetenes arbeid på området, og resultatene vil legges til grunn for en risikovurdering. Trolig vil Folkehelseinstituttet bistå ­prosjektet med denne vurderingen. De første norske rapportene om mikroplast ble presentert på et seminar hos Miljødirektoratet 3. mars 2015. Her ble det blant annet lagt fram rapporter om kilder for mikroplast til det marine miljø og om mikroplast i avløpsslam fra tre norske renseanlegg. Norsk Vann deltok i den avsluttende paneldebatten på seminaret. Norsk Vann har også senere fulgt opp i dialog med Miljødirektoratet, blant annet ved å gi innspill til myndighetenes forslag til tiltak. Det ble fra Norsk

Foto: Oregon State University

Vanns side tidlig etterlyst mer kunnskap om skjebnen til mikroplast som havner i avløpsslam fra renseanlegg. Det er ventet en ny rapport om dette ved årsskiftet, og flere av Norsk Vanns medlemmer har bistått i arbeidet med å ta ut slamprøver. Norsk Vann og Svenskt Vatten deltar også i referansegruppen til det internasjonale prosjektet IMPASSE, med NIVA og SLU fra Sverige som nordiske

forskningspartnere. Målet med prosjektet er å undersøke virkninger av mikroplast i jord og vannveier. For å styrke vannbransjens arbeid med mikroplast ytterligere, er det foreslått for styret i Norsk Vann å opprette en egen arbeidsgruppe på området.

13


14

Vannspeilet 4-2017

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGER

HØRINGSUTTALELSER

Forslag om å flytte vannregionmyndigheten fra fylkeskommunen til fylkesmannen

Statlig planretningslinje for klimatilpasning

Klima- og miljødepartementet har sendt på høring et forslag til endring i vannforskriften og naturmangfoldsloven som innebærer at vannforvaltningsplanene ikke lenger skal vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at de fylkeskommunene, som i dag er vannregionmyndighet, ikke lenger skal ha en formell rolle i arbeidet. Det foreslås at utvalgte fylkesmenn i stedet får ansvaret for å koordinere det forberedende regionale arbeidet, mens Miljødirektoratet i samråd med øvrige berørte direktorater utarbeider og sørger for høring av oppdaterte vannforvaltningsplaner, og oversender tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Videre foreslås det at en hjemmel for forskriften tas inn i naturmangfoldloven, som dermed erstatter plan- og bygningsloven som en av de tre hjemmelslovene for vannforskriften. Norsk Vann vil avgi en uttalelse før årsskiftet, slik at denne kan benyttes i medlemmenes arbeid med egne høringsuttalelser. Frist for innspill til departementet er 15. januar.

Norsk Vann understreker i høringsuttalelsen til Klima- og miljødepartementet at planretningslinjen særlig bør fremheve at planmyndigheten bør legge til rette for at eiere av hovedledninger som avleder overvann bidrar aktivt i planprosessen. Norsk Vann gir uttrykk for at det er positivt at staten synliggjør klimatilpasning som et viktig tema i den kommunale planleggingen. Norsk Vann erfarer at mange kommuner har utfordringer med å involvere de som jobber med vann og avløp, herunder overvann, i tilstrekkelig grad på planstadiet. Planretningslinjen bør særskilt fremheve behovet for at planmyndigheten legger til rette for at eiere av hovedledninger som avleder overvann bidrar aktivt under planprosessen. Videre påpeker Norsk Vann at tidlig involvering også er viktig for å sikre kvaliteten i drikkevannskildene og få gode ­løsninger for vannforsyning og håndtering av spillvannet fra boligene.


Vannspeilet 4-2017

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

Forslag om endring i opplæringsloven – fagbrev på jobb Norsk Vann støtter Kunnskapsdepartementets syn med tanke på at det i flere lærefag er stort og udekket behov for faglært arbeidskraft. Imidlertid mener vi at innføring av en ordning som åpner for at personell med lengre erfaring innen et fagområde, kan gis anledning til å gå opp til fagprøve uten bestått prøve i teoretiske basisfag, vil svekke det faglige nivået på lengre sikt. Operatører som betjener prosessanleggene innen vannforsyning og avløpsrensing, må ha innsikt i kompliserte systemer med stor grad av spesialisering. Opplæring og etterutdanning på disse systemene skjer gjennom kurs og praksis med stort behov for tilegning av teoretisk lærestoff. Norsk Vann mener derfor at fagarbeidere uten teoretiske basisfag vil kunne ha vanskeligheter med å opprettholde faglig nivå gjennom karrieren. Det vil også kunne oppstå nivåforskjeller mellom fagarbeidere i samme organisasjon som har ulike kriterier for sin formalkompetanse.

INTERESSEPOLITIKK Vann og avløp må sikres i byggesakene I et møte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet drøftet Norsk Vann med departementet hvordan vann og avløp best kan sikres i byggesakene, med utgangspunkt i departementets tolkningsuttalelse i brev av 27.09.2016 til Lørenskog kommune. I prinsipputtalelsen skriver departementet at det etter deres vurdering er «tvilsomt om kommunen som bygningsmyndighet kan legge til grunn at det er en mangel ved søknaden dersom det ikke er tilfredsstillende dokumentert at det foreligger en tillatelse til påkobling». Departementet legger videre til grunn at dersom det finnes et offentlig vann – og avløpsnett på stedet, har tiltakshaver krav på å få knyttet bygningen til, såfremt anlegget har nødvendig kapasitet. Når tilkobling ikke kan nektes, anser departementet at kommunen som bygningsmyndighet ikke kan kreve at en slik forhåndsgodkjenning foreligger i forkant for å kunne gi byggetillatelse. Norsk Vann drøftet hvilken rolle henholdsvis byggesaks­ behandlerne og de som forvalter eierskapet til ledningene bør ha i disse sakene, og om det kan være behov for ­endringer i lov og/eller forskrift. Etter møtet ble konklusjonen: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser at bl.a. departementets brev til Lørenskog kommune kan medføre ­misforståelser, og at det videre kan oppstå en uheldig praksis. Departementet vil ta hensyn til dette i arbeidet videre, blant annet ved svar på en henvendelse som ligger i departementet nå.» I et nytt brev til Ullensaker kommune av 28. november 2017 modererer departementet sin uttalelse. Begge brevene er lagt ut på va-jus.no.

15


16

Vannspeilet 4-2017

Vann, avløp og nye rettsregler 2017 | Av Arne Haarr, Norsk Vann Den 18. VA-juskonferansen gikk av stabelen 29.-30. november, med 284 deltakere. Konferansen er et samarbeid mellom TEKNA og Norsk Vann. - Vi ser ingen dramatiske endringer i rammebetingelsene, men det gene­relle inntrykket er en stadig mer kompleks og krevende hverdag, var inn­lednings­ budskapet til 284 deltakere fra direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen. Ingunn Lindeman fra Miljødirektoratet kunne fortelle om arbeidet med å etablere rammene for at kommunene kan innføre et forenklet overvannsgebyr, og at et forslag om dette er sendt til Klima- og miljødepartementet. Magnar Danielsen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kom til konferansen direkte fra møte i Samarbeidsforum for ledninger i grunnen, og kunne presentere nyheten om at ledningsforskriften nå er endelig fastsatt. Forskriften trer i kraft allerede fra 1. januar 2018. Arild Udseth fra Østre Toten kommune viste eksempler på bruk av Norsk Vanns standardbrev i kommunens saksbehandling. Dersom man benytter standardbrevene og de anbefalte prosedyrene er en sikret at det juridiske grunnlaget og saksbehandlingen er korrekt, og kan dermed spare kommunen og innbyggerne for unødvendig ekstra arbeid. Andre tema under årets konferanse var blant annet nye former for byggekontrakter som er under utprøving (Best Value Procurement, eller prestasjonsinnkjøp), forholdet mellom hus­ eierne og kommunene, rettigheter og regler for grunnvann, om vann og alle-

Lurer du på noe rundt din rolle som påslippsmyndighet? Sjekk det som står om forurensningsforskriften kapittel 15A på miljokommune.no

mannsretten, kommunal overtakelse av infrastruktur, sikring av drikkevann, slokkevann, spillvann og overvann i byggesaksbehandling, personopplys-

ningsloven, utlevering av eiendoms­ informasjon fra grunnbok og matrikkel, og kommunens myndighet etter for­ urensningsforskriften §15A-4.


Vannspeilet 4-2017

Oversikt over endringer i regelverket Iverksatt 1. januar 2017 Drikkevannsforskriften med ­veiledning Forsyningsforskriften for kommunal forsyningssektor som leverer drikkevann Ny Norsk Standard NS 3070-2 • Samordning av ledninger i grunnen – kostnads­ fordeling Iverksatt 1. juli 2017 Plan- og bygningsloven § 27-2 • Overvann skal være sikret før kommunen gir rammetillatelse («før oppføring av bygning blir godkjent») Plan- og bygningsloven § 2-3 • Opplysninger om infrastruktur i grunnen (ikke fastsatt tidspunkt for iverksettelse) Byggteknisk forskrift TEK 10 ble TEK 17 Iverksatt 1. oktober 2017 • Praksisendring fra DiBK – ikke lenger krav om fagbrev og ADK1 for å få sentral godkjenning Iverksettes 1. januar 2018 Vannressurslovens grunnvannsbestemmelser • Forvalteransvar og aktsomhetsplikt og endrede regler for k­ onsesjon

Ledningsforskriften • Endringer i bestemmelsene om framføring av ­ledninger i offentlig veg, herunder flytteplikten Fra 25. mai 2018 Personopplysningsloven • Inkorporering av og tilpasning til EUs personvern­ forordning Fra 1. juli 2020 (forlenget fra 1. juli 2018) Slutt på overgangsordning for bedrifter som ikke har ingeniør ved sentral godkjenning i tiltaksklasse 2 • Innstramming iverksatt 1. januar 2016

Ny ledningsforskrift fastsatt På møte i samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) 29. november ble ny ledningsforskrift presentert av samferdselsminister Ketil Solvik Olsen. Den ble deretter vedtatt i Samferdelsdepartementet og trer i kraft fra 1. januar 2018. Med dette er et langt arbeid med endringer i ledningsforskriften avsluttet og det har nå kommet tydeligere regler for flytteplikt og en klargjøring av gebyr- og kostnadsdekning ved ­ledningsarbeider.

Vanndrinker mot seksuell trakassering | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Bartenderne Jesper Høst og Anne Maurseth har utviklet 5 vanndrinker som de fronter i kampanjen «The Saviour» eller ­redningsmannen på norsk. Kampanjen skal være et virkemiddel mot seksuell trakassering på byen i julebordssesongen, og gjennomføres sammen med Arbeidstilsynet, NHO, Virke, Fellesforbundet og Parat.

I et intervju med Nrk sier Maurseth at i utelivsbransjen har mer enn hver femte ansatt opplevd seksuell trakassering. –  Dette er en påminnelse om at de som er ute på byen skal behandle de som er på jobb med respekt. Det vi kan gjøre er å gjøre det mer attraktivt å ha lyst på et glass vann. Jeg tror mange kan kjenne på et alkohol­press, et drikkepress fra både ­venner og kollegaer, kanskje særlig nå i julebordssesongen, forteller bartender Anne Maurseth.

Hun mener det burde være lettere å få tak i vann uten å måtte stå i kø for det, og tenker vanndrinkene som de nå har designet kan være inspirasjonskilde til å gjøre det litt kulere å ta et glass vann inni­mellom alkohol­ inntaket. VA- og VVS-produsentene VVP og Norsk Vann gir sin fulle støtte til kampanjen.

Faksimile nhoreiseliv.

no 5. desember.

17


18

Vannspeilet 4-2017

Stortinget 2017 – 2021

Nytt storting – nye muligheter | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Etter valget i september har Stortinget fått ny sammensetning. Maktbalansen er endret, selv om det fortsatt er borgerlig flertall. 69 av de 169 representantene er helt ferske. Norsk Vann har i november hatt møte med alle de ni partiene på Stortinget etter høstens valg. Nyttig kjennskap til vannbransjen Norsk Vann har hatt møte med ulike representanter og rådgivere i alle ­partiene på Stortinget denne høsten. Vi har snakket med representanter fra både energi- og miljøkomiteen, kommunal- og forvaltingskomiteen, helseog omsorgskomiteen og utdanningskomiteen. I møtene har vi presentert Norsk Vann og vannbransjen, og gjennomgått aktuelle tema vi er opptatt av på vegne av vår bransje. Vi har i alle møter blitt tatt godt i mot, og alle har uttrykt stor nytte av møtene med oss. Mange har også lært mye nytt.

Norsk Vann har besøkt alle partiene på Stortinget i november.

Vannminister Norsk Vanns innspill til programkomiteene våren 2016 og til de borgerlige partiene etter valget 2017 har vært det sentrale samtaleemnet. Vi har snakket mye om behovet for en egen vannminister, en statsråd som tar overordnet ansvar for vår bransje. I den forbindelse har det også vært naturlig å snakke om den fragmenterte staten og behovet for egen sektorlov for vanntjenester. Oppfølging av Stortingets vedtak om teknologiutviklingsprogram og veien videre for kompetansesenteret ved NMBU etter

startbevillingen på 2,5 millioner kr har også vært viktige tema. For øvrig har vi gitt alle parti en «a la carte»-meny av aktuelle vannsaker de og vi kan jobbe med i Stortinget. Oppfølging regjeringen 2018 Norsk Vann har ambisjoner om å få møte med alle aktuelle statsråder/statssekretærer i våre viktigste departement i løpet av 2018. Stortinget har etter hvert opparbeidet seg god kunnskap om vannbransjen, men på regjeringsnivå trenger de også god kjennskap til oss og våre muligheter og utfordringer.


Vannspeilet 4-2017

Det juridiske hjørnet Finn flere spørsmål og svar på va-jus.no

Norsk Vanns jurist Elin Riise

Lokale forskrifter – Stortinget bestemmer hva kommunal myndighet kan pålegge eller forby sine innbyggere På lovdata ser jeg stadig eksempler på at kommuner tar på seg myndighetshatten, også der de ikke har blitt tildelt en slik rolle av Storting og Regjering. Forskrifter som pålegger private plikter må ha hjemmel i lov eller i en forskrift som har hjemmel i lov. Forskrifter som bare gir innbyggerne rettig­ heter eller goder, eksempelvis tildelingskriterier for en tilskuddsordning, er unntaket som kan gis med hjemmel i et budsjettvedtak av kommunestyret. Der kommunene oftest trår feil er når de vedtar forskrifter om forhold hvor kommunen har en rolle som eier, og ikke som myndighet, eksempelvis når de feilaktig fastsetter abonnementsvilkår eller VA-norm i form av lokal forskrift. Abonnementsvilkår har ikke hjemmel i lov, men er avtalevilkår for å få være tilknyttet kommunens hovedledning, og kan derfor ikke fastsettes som lokale forskrifter. En annen gjentagende feil er at kommunen gir forskrifter med innhold som ligger utenfor det kommunen har myndighet til å bestemme. Et eksempel er å regulere kommunens rutiner for å kreve tilknytningsplikt som «forskrift». Det hjelper ikke at kommunen er byggesaksmyndighet, så lenge loven ikke gir kommunen myndighet til å fastsette lokal forskrift om tilknytningsplikt. Et annet eksempel er kommuner som fastsetter forskrift om utslipp av avløpsvann som regulerer andre forhold enn å erstatte kravene i forurensingsforskriften §§ 12-7 til 12-13, som å pålegge søkerne bestemte plikter i forbindelse med søknadsbehandlingen.

ressursloven. I tillegg må man alltid huske at forvaltningsloven fastsetter hvordan kommunene skal utøve den myndigheten de får tildelt gjennom de ulike lovene med til­ hørende forskrifter (saksbehandlingsregler). • Som eier har kommunen full rådighet til å bestemme over hoved­ ledningene, herunder å sette vilkår for de som ønsker å knytte seg til, så langt det ikke er begrenset gjennom lov eller sedvane. Eksempler på slike begrensninger er avtale­ lovens § 36 om at avtaler ikke skal være urimelige og forbrukerkjøpslovens regulering av abonnentens krav når det er mangler ved leveransen. Under Norsk Vanns kurs i vann- og avløpsrett bruker vi en del tid på å

diskutere forskjellen på hva kommunene kan gjøre fordi de eier hovedled­ ningene og hva kommunene kan gjøre fordi Stortinget har gitt kommunene myndighet eksempelvis til å kreve vann- og avløpsgebyr, gi utslippstil­ latelser, kreve utbedring av avløps­ ledninger og behandle byggesaker. Det kan være forvirrende når saksbehandleren bestemmer noe som eier den ene dagen og som myndighet den neste. Da er det ekstra viktig å være bevisst hvilken hatt man har på hodet. Dette ­gjelder ikke minst fordi det er andre og strengere rammer for hvordan man skal saksbehandle som kommunal myndighet enn som eier. I tillegg må man være sikker på at man har fått delegert myndigheten til å fatte de nødvendige beslutningene fra kommunestyret. Du finner mer informasjon om lokale forskrifter på va-jus.no

• Som myndighet kan kommunen bare pålegge eller forby innbyggerne det Stortinget har fastsatt at forvaltningen, herunder kommunene, har hjemmel til. Stortinget har gitt forvaltningen myndighet gjennom eksempelvis vass- og avløpsanleggsloven, forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vann-

Ill: Amund Doseth Bjorli

19


20

Vannspeilet 4-2017

POLITIKERPROFILEN

Hege Haukeland Liadal Parti: Arbeiderpartiet Verv: Medlem i Energi- og miljøkomiteen Fylke: Rogaland Alder: 44 Viktigste saker jeg jobber med a ­ kkurat nå: Kostnadsoverskridelser på oljeplattformen Goliat og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Hva er din politiske erfaring fra før du kom inn på Stortinget i 2013?

Jeg har vært med i bystyret og formannskapet i Haugesund kommune. Var tidligere aktiv i AUF. Jeg kjenner godt til området vann og avløp gjennom kommunale verv. Tema i kommunen var bl. a. kostnad på tjenesten og sikkerhet for at vannet i springen er rent. Jeg opplever en stor debatt om sikkerhet rundt drikkevannskildene våre. Det er viktig å balansere hensynet til drikkevann kontra turister, sykkeltraseer m.v.

Mikroplast i drikkevann er et dags­ aktuelt tema. Hva tenker du om det?

Jeg er opptatt av hva som befinner seg i havet. Arbeiderpartiet tar initiativ til at det blå matfatet skal være renest mulig. Det er viktig å engasjere barn og voksne i den dugnaden. Norge skal være fremst i verden på vannkvalitet. Jeg mener at det er bra at Norge går i front på hvordan vi kan gjøre vannet vårt renest mulig. Vi må ta ansvar både ut fra vår økonomi og kompetanse på området. Jeg erkjenner samtidig at med det forbruksmønsteret vi har, så utfordrer det dette bildet.

Hvordan vil Arbeiderpartiet følge opp at det skjer noe rundt overvannsutvalget?

Ap vil være utålmodige. Vi vil spørre regjeringen ved klima- og miljøministeren

om hvor saken står. Vi vil legge press på regjeringen for at de skal følge opp stortingets vedtak. Vi må hele tiden spørre om disse sakene underveis. I den sammenheng er det viktig med dialog med organisasjoner som Norsk Vann. Mens vi venter på at regjeringen fremmer forslag til Stortinget, vil vi selv utarbeide aktuelle og gode forslag for bransjen.

I tillegg er jeg opptatt av gode informasjonskampanjer. Der kan Norsk Vann gjøre en forskjell. Informasjon om alt fra hva som skal kastes i do til å synliggjøre kommunene som er i gang med gode prosjekter. Det gode arbeidet må vises frem til huseierne. Vi vet at kunnskapen om det som ligger i rør er lav. Kunnskap om dette er viktig.

Har du noen gode eksempler på hvordan vannbransjen kan jobbe fremover?

Helt til slutt – hvordan forholder du deg til bransjeorganisasjoner som stortingsrepresentant?

Med tanke på de pålegg kommunene har i forhold til vann og avløp, samt det store investeringsbehovet for ny infrastruktur, burde det være koordinering av arbeidet med beste praksis og samarbeid om gode løsninger. Dette bør tas på et overordnet nivå, slik at små og store kommuner – rike og fattige – finner de beste løsningene. Haugesund kommune er i full gang med utskiftning og vedlikehold av ledningsnettet. Dette arbeidet gjøres på en forbrukervennlig måte. Innbyggere får god informasjon fra kommunen. Innbyggerne har også fått tilbud om at gamle oljetanker graves opp ved fornying av stikkledninger. Dette er kostnadsbesparende for innbyggerne og et eksempel som burde deles med andre kommuner. Staten burde legge til rette for at pålegg kan gjøres, enten ved hjelp av andre kommuner eller fagmiljøer.

Jeg er mye i dialog med bransjeorganisasjoner for å utforme god politikk. Det er viktig å samarbeide med de bransjene som representerer fagfelt jeg jobber med som stortingsrepresentant. Ekstra glad blir jeg når jeg ser at organisasjoner jobber bra sammen, og viser politikerne hvor skoen trykker. Det er viktig med dialog når vi skal prioritere de statlige midlene og utarbeide nye lovforslag. En folkevalgt blir aldri bedre enn det organisasjonene setter den folkevalgte i stand til. Jeg bruker mye tid på møter, det gjør min jobb enklere. Jeg vil ha et nettverk rundt meg som kan gi meg råd og jeg er aldri lenger enn et tastetrykk unna.


Ny rådgiver ved Norsk Vann Norsk Vann har ansatt Astri Fagerhaug som rådgiver. Astri tar over etter Trond Andersen som gikk av med pensjon 1. november. Arbeidsoppgavene vil i hovedsak ligge innenfor klimatilpasning, transportsystemer for vann og avløp herunder materialteknologi og prosjekter innen vannforsyning. Astri vil også arbeide med VA-norm og ADK. Astri har lang erfaring fra arbeid med vann- og avløp i ulike kommunale stillinger. Hun kommer nå ifra Ringsaker kommune og har tidligere arbeidet i Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune og Giske kommune. Astri vil starte i stillingen i januar. Stillingen er innplassert i avdeling vanntjenester i Norsk Vann. Vi er veldig godt fornøyd med å få Astri med på laget.

Eg tenkjer på kommunen min Av Jon Hjørnevik

Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt, eg har tankar om kommunen min, der kor eg er født. Eg tenkjer på kommunen min, du er min eigen hær, for kommunen er der alltid, du er meg alltid nær. Eg tenkjer på kommunen min, når livet går i lås, du gir meg vatn i springen, du hentar skit og bos. Eg tenkjer på kommunen min, den fyller opp mitt sinn, om andre skulle svikta meg, har eg kommunen min. Stundom spør folk rundt meg, kva eg no tenkjer på, dei stivnar litt i maska, når eg svarar så: Eg tenkjer på kommunen min, den reddar titt mitt skinn, når eg har tenkt for mykje, har kommunen lagt meg inn.

NYANSAT T

Vannspeilet 4-2017

21


1 22

Vannspeilet 1-2016 4-2017

LEVERANDØRGUIDE

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

| Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Sea-Lix AS har en egen patentert turbinteknologi og tilbyr turbiner for drift av måleutstyr og trykkreduksjonsturbiner for dynamisk trykkontroll Sea-Lix sea-lix.no

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk. DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no


232

Vannspeilet 1-2016 Vannspeilet 4-2017

Hjellnes Consult as

Vanntlf. 22 57 48 00 | Av Toril Hofshagen, Plogveien 1,Norsk 0679 Oslo, hjellnesconsult.no

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen. 27 laboratorier spredt over hele landet.

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur. Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere. Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Ved hjelp av 3D sonarinspeksjoner kan vi produsere detaljerte 3D-modeller av sjøbunnen for å sikre rørledninger. Metoden er både raskere og tryggere enn dykkerundersøkelser.

Ecomotive jobber med dagens og fremtidens utfordringer vedrørende vannforbruk og renseteknologi. Vår visjon er å redusere vannforbruket gjennom å rense grå- og svartvann lokalt der forurensingen skjer.

VRT Jyväskylä, Finland, tlf +358 50 394 7230 vrt.fi

Ecomotive AS Myravegen 1, 6060 Hareid. Tlf: 70 03 91 00 ecomotive.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon. Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet. Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

LEVERANDØRER

Flommodellering – GIS – Hovedplaner – Rensing Modellberegninger – Overvannshåndtering – Prosjektering – ROS


3 24

Vannspeilet 1-2016 4-2017

Bare betong varer evig

Basal – norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg.

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Nye rør uten graving eller riving.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden. Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann. I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen. Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

Vi leverer formstøpte isolasjonselementer til sentriske og eksentriske vann - og avløpskummer i forskjellige dimensjoner for å hindre frost i disse.

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer. Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

WDF Isolasjon AS Bergemoveien 23, 4886 Grimstad. Tlf. 47 23 03 85 wdf.no

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no


25

Vannspeilet Vannspeilet 4-2017 4-2016

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

Vi tilbyr: Rørentrepriser, pumpestasjoner, ventilkummer og vannbehandlingsanlegg.

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

Norsk IndustriRør AS Ullern Allé 28, 0381 Oslo, tlf: 22 50 21 00 nir.as

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren. Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren. Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

Ulefos AS Industriveien 18, 1302 Sandvika, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere. Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

NCC No Dig er en komplett leverandør av rørfornying og tilbyr et bredt utvalg av gravefrie teknikker.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

NCC Norge AS Østensjøveien 27, 0661 Oslo, tlf. 901 19 470 ncc.no/no-dig

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper. Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper. Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

Vannglass/silikat – Teknisk utstyr

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys! Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Miljøkalk AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 kalk.no

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Kalkprodukter – Filtermaterialer

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 www.protan.no/blueproof


Vannspeilet 4-2017

Forskning og utdanning innenfor vann. Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø. Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert)

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør

Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) www.usn.no

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk. Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år. Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet. Smart Water Cluster swcc.no

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen. Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315, Sluppen, 7491 Trondheim, Tlf. 73 90 40 00 ngu.no

ANDRE

26


Vannspeilet 4-2017

Årets tema er VANN i alle former

Velkommen til

VA-yngre seminar i Bergen

| Av Christopher G. Strauman, Arbeidsutvalget og Sweco Norge AS

VA-yngre seminaret 2018 avholdes i Bergen 24. og 25. april. Første dag vil vi belyse og drøfte aktuelle faglige utfordringer på tvers av interesseområder med invitasjon til workshops og foredrag om forurensninger av ledningsnettet og fremtidens teknologi i vannbransjen. Vi samarbeider med flere sentrale leverandører som også vil arrangere speed dating med oss. Andre dag fokuserer vi mer på vannbehandling med befaring til Svartediket i regi av Bergen kommune. Arbeidsutvalget er i skrivende stund opptatt i prosessen med planleggingen av neste års seminar. Tilbakemeldingene på seminaret i år var veldig gode og konstruktive. Det fordrer en forventning om at vi skal levere et godt program også i 2018. Vår målsetting er derfor å levere enda bedre enn sist!

Bedre fasilitering av workshops, tettere samarbeid med våre sponsorer og praksisrelaterte temaer rettet mot driftsoperatører er bare noen av ­suksessfaktorene vi jobber med.

Mer om programmet og påmelding kommer på va-yngre.no. Velkommen til seminar, vi ser frem til å møte dere alle!

VA N N Q U I Z 1. Hvor ble årets VA-yngre samling avholdt? • Kristiansand • Bergen • Ålesund 2. Forkortelsen BGF relateres til fremtidens overvannshåndtering, men hva står den for? • BlåGrønn Fremtid • BlåGrønn Faktor • BlåGrønn Fordrøyning 3. Klima 2050 er i prosess med å utvikle en felles nasjonal kunnskapsportal for overvann. Hva heter den? • Ovase • Storm • Flom 4. Norsk juniorvannpris er en prosjektbasert konkurranse som retter seg mot ungdom i alderen 15 – 20 år. Hva er vinnerpremien? • Deltagelse i den skandinaviske konkurransen Aarhus Junior Water Prize • Deltagelse i den europeiske konkurransen London Junior Water Prize • Deltagelse i den internasjonale konkurransen Stockholm Junior Water Prize 5. Menneskers rett til rent vann markeres hvert år som «Verdens vanndag». Når er dette? • 15. mars • 22. mars • 29. mars Fasit finner du på side 50.

27


28

Vannspeilet 4-2017

NYHETER fra leverandørene

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon. Alle tekster står for forfatterens regning.

Nyheter fra Trimble Trimble Novapoint VA er nå blitt enda bedre.

Trimble Novapoint VA er markedets mest komplette verktøy for prosjektering av vann og avløp. I Novapoint VA prosjekteres hele VA-anlegg ved klikk- og pek metoden eller ved bruk av eksisterende linjer. Applikasjonen er enkel å bruke og bringer både effektivitet og arbeidsglede på jobben. Novapoint VA er utviklet på en konfigurasjon basert på lokale standarder og NS3420. Hvis en har kjennskap til AutoCAD, da kan en bruke Novapoint VA også. Modulen er tilpasset bransjens arbeidsmetoder for prosjektering av vann og avløp, slik at en ikke behøver å endre de arbeidsvanene en har i dag! Novapoint Viewer kommer også som et gratis visningsverktøy for beslutningstakere som ønsker å ha innsyn i modellen. Fordelen med Novapoint: • Bruker maler som er basert på lokale VA normer • Prosjekteringen foregår i plan- og vertikalprofil • Konstruksjon av grøfter for vann og avløp (og kabel) • Import og eksport til flere filformater, som SOSI, KOF, IFC, LandXML • Eksport av 3D referanselinje til Leica, Trimble… • Kobling til veg- og jernbanemodell, og annen linjetilpasning i modellen • Med få tastetrykk får du komplette plan –og profiltegninger • Med et klikk får du ferdig kumskisser, grøftetverrsnitt, grøfteutslag, teoretisk grøfteprofil m.m. • Rapporter om mengder som volumer, tilbakefyllingsmasser, geotekstiler, omfyllingsmasser m.m, rapportproduksjon og oppmålingsdata • 3D VA Produktbibliotek Ta kontakt: contact.scandinavia@trimble.com eller gå til Novapoint.no

Gjennomgående kvalitet – en viktig faktor for et bærekraftig ledningsnett En god og velfungerende infrastruktur er selve livsnerven i et samfunn, og uten dette blir vi svært sårbare. De fleste av oss tar vann og avløp for gitt, men under bakken ligger det et ledningsnett som trenger fornyelse. En økende befolkning kombinert med strengere krav til sikkerhet gir behov for nye vann- og avløpsledninger. Med stadig økende fokus på fremtidsrettede og bærekraftige løsninger blir det ennå viktigere enn tidligere å ta de rette valgene med hensyn til blant annet materialkvalitet og løsninger. Implisitt i dette ligger en meget viktig faktor; nemlig sikkerhet, men spørsmålet er: Hva betyr sikkerhet og hvorfor er dette så viktig for samfunnet og ledningseier? Ledningseier har et overordnet ansvar for å sørge for både vannforsyning og avløpshåndtering og ledningsnettet er svært viktig i et moderne samfunn. Feil valg av ledningsmateriale kan i verste fall koste samfunnet store beløp i form av direkte og indirekte kostnader, spesielt i byer og tettsteder. Moderne duktile støpejernsrør har en meget høy sikkerhet mot lekkasje i kraft av de materialtekniske egenskapene og den sikre sammenføyningen. Å velge et ledningsmateriale med høy sikkerhet bidrar til lang levetid, og her peker stadig

flere kommuner på den ultimate kombinasjonen: Duktile støpejernsrør med utvendig PE-belegg. Og man snakker allerede om 200 års levetid som et realistisk tidsperspektiv. Les mer på www.pamline.no


Vannspeilet 4-2017

Ecomotive: – Trenger krevende pilotkunder for gråvannsanlegg Søker miljøbevisste aktører Ecomotive AS har utviklet en ny og større versjon av gråvannsrenseanlegget de lenge har levert til hus og hytter. I følge daglig leder Ottar Håkonsholm er storanlegget grundig uttestet i lab basert på 10 års erfaring med de mindre anleggene. Han ønsker nå at miljøbevisste kommuner og utbyggere som skal gjøre feltutbygginger, og som kan være krevende pilotkunder for det nye anlegget, tar kontakt. Større anlegg under utvikling I det nordiske markedet har det vært økende etterspørsel etter større gråvannsrenseanlegg, i følge Håkonsholm: - Derfor har vi utviklet dette modulære renseanlegget for hyttefelt og husklynger. Anlegget er ment for felt som ikke er tilknyttet offentlig infrastruktur. Dette er den løsningen som gir lavest mulig risiko for smittespredning i form av virus og bakterier, sier han. 10 år med kildeseparerende avløp Ecomotive AS har gjennom mange år spesialisert seg på kildeseparerende avløp. I samarbeid med NMBU har selskapet bl.a. utviklet gråvannsrenseanlegg for hytter og hus med desentralt avløp. Siden 2008 er det levert ca 1.000 slike anlegg, kombinert med vakuumtoalettsystemer som utgjør den andre halvdelen av det kildeseparerende avløpet.

Ottar Håkonsholm, daglig leder i Ecomotive AS

NÅ enda mer fokus på fleksibilitet og sikkerhet AVK'S fleksible kombikryss og innfestingssystem er designet for å møte de nye og strenge kravene som er kommet etter RIN-prosjektet angående «Sikkerhet i kummene».

AVKs fleksible kombikryss i DN400 er det eneste kombikrysset på markedet som har DN400 senterdel og fullt gjennomløp, i tillegg kommer AVK nå med DN250 og DN300 fleksibelt kombikryss. Designet er det samme, og byggelengden forblir uendret i forhold til dagens versjon av AVK kombikryss i tilsvarende dimensjoner. Innfestingsørene er montert på senterdelen og er dimensjonert for å tilfredsstille styrkekravene iht. VA/Miljø-blad 112. Denne plasseringen sikrer at forankringen av kombikrysset forblir upåvirket selv om ventiler demonteres. Dette gir en optimal sikkerhet for driftspersonellet som foretar arbeider i kummen. AVK har også laget egne festebraketter til samtlige dimensjoner, som er tilpasset Basal’s innfestning i prefabrikkerte kummer. Disse brakettene er i henhold til gjeldende ­styrkeklasser i VA/Miljø-blad 112. For mer informasjon, gå til AVK Norges hjemmeside avk.no

For andre kum-leverandører har FURNES utviklet forank­ rings­­konsoller for AVK Fleksible kombikryss DN250, 300 og DN400. For mer info vedrørende FURNES konsoller, se furnes-as.no AVK kan også informere om at det i løpet av våren 2018 vil bli lansert ytterligere dimensjoner av fleksible kombikryss, slik at man da har en komplett range og dertil egnede og godkjente forankringsløsninger iht. VA/ Miljø-blad 112.

29


30

Vannspeilet 4-2017

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Nytt fra teknologiutviklingsnettverket | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Den første prosjektsøknaden fra teknologiutviklingsnettverket er innvilget. Dette er et forprosjekt til FORKOMMUNE som NRV IKS sendte inn på vegne av nettverket. Forprosjektet starter opp på nyåret, og vil se på muligheten for å tilpasse og ta i bruk nye hurtig-/online metoder for overvåkning av mikro­ biologisk vannkvalitet for ulike anvendelser innen VA-sektoren. Vi er i gang med å forberede flere prosjektsøknader. Deltagerne i nettverket har utpekt kompetansepersoner fra egen organisasjon som vil delta i ulike temagrupper. Målet med disse gruppene er å utveksle erfaringer og sammenstille status innenfor de ulike temaene, for å konkretisere behov, ideer og muligheter for innovasjon og teknologiutvikling. Målet er å få i gang felles initiativ/prosjekt innen felles behov. Basert på innmeldte behov har vi foreløpig satt opp temagrupper innen: 1. Ny teknologi for overvåkning av vannkvalitet 2. Innovative metoder for lekkasjesøking, tilstandsvurdering/inspeksjon, lokalisering av fremmedvann, overløpsmåling m.m. 3. Smarte systemer i vannbransjen 4. NoDig teknologi 5. Beskyttelse av drikkevannskilder, optimalisering av drikkevanns­ behandling, sikker distribusjon av drikkevann 6. Overvann, overløp og urbane ­vassdrag 7. Fremtidig avløpsteknologi 8. Ressursutnyttelse av slam og ­biogass 9. Energieffektivisering og energiutveksling i VA-transportsystemer

Det er betydelig overlapp for flere av gruppene, og avhengig av prosjektide vil vi arbeide på tvers av gruppene. I samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling vil vi jobbe for å etablere prosjekter for å finne løsninger for å håndtere utfordringene med kraftige nedbørshendelser, for å redusere flomskader og forurensningsutslipp. Dette krever en ny verktøykasse av utstyr og metoder. Vi vil forsøke å få til noen innovative offentlige anskaffelser der leverandørindustrien utfordres til å være med og utvikle nye løsninger. For noen behov finnes det kanskje gode løsninger allerede, men det kan være

flere årsaker til at kommunene ikke ender opp med innovative løsninger ved anskaffelser. Nettverket vil for­ søke å få til et forskningsprosjekt som skal se på virkemidler for å få mer innovasjon i anskaffelsene innen vann og avløp. For noen behov kan deltagere i nettverket med fordel delta som slutt­ brukere/pilotkunder i prosjekt som ledes av forskningsinstitusjoner eller bedrifter, heller enn selv å ta prosjektlederrollen. Vi vil oppfordre hele vannbransjen til å komme med gode prosjektforslag.


Vannspeilet 4-2017

VANNPROFILEN Geir Torgersen Dekan ved ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Østfold Alder: 48 Sivil status: Gift og har 4 barn Aktuell som: Nylig disputert med doktorav­ handlingen "Bærekraftig planlegging for å redusere urbane flommer – en tverrfaglig tilnærming" og er nyansatt som dekan Min arbeidsdag: 5-6, altfor mange Jeg får ca. 50 mailer pr dag og sender ca. 15 Snitt på 3 møter pr. dag

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt? Jeg var i et møte. Der diskuterte vi hvordan vi kan markedsføre ingeniørstudiet på Høgskolen i Østfold enda bedre overfor nye søkere denne våren. Du har nylig disputert. Hvordan har det vært å jobbe med en doktorgrad? Det har vært både interessant og slitsomt. Jeg har lært mye om hvordan en forsker jobber, noe jeg visste lite om før jeg startet med dette. Heldigvis har jeg hatt tålmodige og flinke veiledere på NMBU på Ås. Med bakgrunn som sivilingeniør, synes jeg det har vært interessant å kombinere ingeniørfaget med ny lærdom innen samfunnsøkonomi og statistikk. I korte trekk, hva handler doktorgraden din om? Arbeidet mitt er sammensatt av flere artikler om oversvømmelser i byer. Jeg har blant annet laget en statistisk modell som viser hva som kjennetegner plasseringen av boliger med stor og liten fare for oversvømmelse. Videre har jeg gjort en såkalt verdsettingsstudie om utrygghet for oversvømmelse i egen bolig. Den viser at det er mulig å beregne en såkalt «utrygghetskostnad» for dem som frykter nye oversvømmelser hver gang det regner. Arbeidet mitt konkluderer med at forebyggende tiltak mot oversvømmelse løses best ved tverrfaglig samarbeid og

at hver av oss kan gjøre mye mer selv. Kommunens tekniske avdeling kan ikke løse disse utfordringene alene.

vi har ikke bestemt oss endelig. Jeg tror at de fleste jobbene for våre studenter i årene framover vil være knyttet til bærekraftig overvannshåndtering, og Du har erfaring fra både rådgiverbrandet er allerede innen dette temaet der sjen og tre ulike kommuner. Hva har de fleste studentene skriver sin hoveddu tatt med deg fra det praktiske liv oppgave. Personlig tror jeg at det kan inn i en undervisningssituasjon? være framtidsrettet for vannfaget hos Jeg tror jeg vet en del om basiskunnskaoss å fokusere på tverrfaglighet, for per for ingeniører som skal jobbe innen eksempel ved å knytte det tettere til bransjen. Videre forteller jeg studentene vei-/bane-/planfag. at læringen bare fortsetter når de begynner å jobbe, så de må aldri slutte å Hva er det beste rådet du har fått? spørre. Så forteller jeg dem hvilken utro- I faglig sammenheng, må det har vært lig viktig samfunnsoppgave de kan gjøre å ta jobben på Høgskolen i Østfold. Å i denne bransjen, enten du blir rådgiver få lov til å kombinere undervisning og eller ansatt i offentlig sektor. forskning og samtidig ha god bransjekontakt, er noe jeg trives veldig godt Hva mener du er de største utford­ med. ringene for norsk vannbransje? Jeg tror at mer overvann som følge av Hva gjør du når du ikke er på jobb? mer ekstremvær og urbanisering er Da er det familieliv hjemme og på den største utfordringen. Den vil gi hytta som gjelder. Ellers går det mye mer overløpsutslipp og flom i fram­ i trening og orienteringsløp sammen tiden. Jeg tror det vil tvinge ingeniører med barna. til å jobbe mer tverrfaglig, og overvannsutfordringene må løses på en Hvilken bok leser du nå? helt annen måte enn man gjør i dag. Jeg hører mest på lydbøker mens jeg Hvordan ønsker Høgskolen i Østfold reiser mellom Halden der jeg bor og å satse på vann fremover? kontoret i Fredrikstad. Har nettopp I dag er vann- og miljøteknikk en fagpro- hørt ferdig den siste boka til Vigdis fil innen bacheloringeniør bygg. Vi har Hjorth og har ikke kommet ordentlig diskutert ulike modeller for hvordan vi i gang med noen ny etter det. kan utvikle dette i årene framover, men

31


32

Vannspeilet 4-2017

Utfordringene med dataflyt i en mindre kommune

Dataflyt i vannbransjen | Av Randi Fagervik, avd.ing Vann og avløpsavdelingen, Rana Kommune Dataflyt av VA-ledninger Vi alle vet at dokumentasjon er viktig for å finne tilbake til det som er gjort. Å dokumentere ledninger og rør som ligger nedgravd er ikke mindre viktig enn objekt over bakken. Kanskje tvert imot. I dag kaller vi det dataflyt når dokumentasjon formidles fra den ene parten til en annen. For noen tiår tilbake gikk dataflyten via oppsynsmannens øyne til hodet hans og muligens skissert på et kart. På 90-tallet tok kommunene skippertak og registrerte kartskisser og rørleggerskisser inn på digitale kartbaser. Her ble nok mang en gammel oppsynsmann/kommuneingeniør hanket inn for «dumping» av data. Men hvordan gjøres det i dag? Hvordan går egentlig dataflyten i vår digitale verden? Dataflyt i Rana kommune Vann- og avløpsavdelingen i Rana kommune har egen kravspek for innmåling og dokumentasjon for VA-ledninger som blir utlevert og referert til ved hvert anbud. Ikke alle er like flinke til å levere dokumentasjon slik vi krever. Her er en liten beskrivelse på hvordan vi får dokumentasjon fra entreprenørene:

og punktene har et punktnummer som stemmer overens med koordinatlisten. Koordinatlisten inneholder detaljer om punktet. Kumskissene er nydelig utfylt og bilder av kummene er digitale. Da smiler jeg. Da har jeg et godt grunnlag for mitt arbeid med oppdatering av ledningskartverket. Men er det grunn til å være så ­fornøyd? I dag, i 2017? Enda gjenstår det mye arbeid: - Lagre filer - Importer kummer - Importer linje, objekt for objekt - Tilpass linjer til kum - Legg til egenskaper - Tilknytt sluker til nettet - Konstruer tilkoblingspunkt - Lag bygningstilkobling - M.m Lista er langt fra komplett, men nå kan jeg legge inn data på basen. Spørsmål som da dukker opp i et rehabiliteringsområde er, hva med de gamle ledningene? Gamle ledninger skal også ha en status. Er alt fjernet, eller er det

Noen ganger kommer det en mail: «Hei. Hvordan vil du ha dokumentasjon for prosjekt P17? Jeg legger ved kartutsnitt og kof fil Hilsen Entreprenør.......» Noen ganger kommer det en CD: Det står et prosjektnavn på den. Jeg åpner den og får frem en punktsky med «tusenvis» av punkter. En dott, et kryss, et kors og punktnavn mer eller mindre skrevet oppå hverandre. En annen fil inneholder «tusenvis» av punktnummer og koordinater. Noen ganger kommer det en ringperm: Inni permen ligger ei minnepenn eller en CD. Permen er organisert med skilleark. Et for hver objekttype. Det ligger kartutsnitt som viser innmålt ledning

noen som ligger igjen? Slike opplysninger får vi sjelden fra entreprenør. Det er godt vi har telefon og mail, men man føler seg som en masekopp innimellom. Slik kan det ikke fortsette. Optimal dataflyt i vannbransjen Jeg er så heldig å få være med i ei arbeidsgruppe i Norsk Vann, «Arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen». Den har som målsetting å få utarbeidet en ny metode for digital flyt og felles krav fra ledningseierne til dataleveranser i et VA-prosjekt. Arbeidet skal bygge videre på rapporten fra BA-nettverket «Dataflyt Vann/Avløp» datert 1. april 2016. Dette vil være viktig for vannbransjen for å gi - bedre datakvalitet - raskere og enklere gjennomføring av prosjekter (konsulent, entreprenør og kommune) - sikrere datahåndtering og data­ overføring mellom konsulent, entreprenør og kommune - åpen kravspek Løsningen skal være leverandør­ uavhengig og være egnet for småog store ledningseiere. Det har vært utlyst en «minikonkurranse» for dette prosjektet og arbeidet er godt igang. En produktspesifikasjon i GML-format skal utarbeides og ulike alternativer til løsning for en databaseløsning skal forelegges og godkjennes av arbeidsgruppen. Dette arbeidet vil være ferdig på nyåret. Etter det må leverandørene i markedet utvikle sine løsninger, før vi som kunder kan ta i bruk løsningen som skal gi kommunene som oppdragsgiver, konsulentene som prosjekterende og entreprenørene som utførende den optimale dataflyt i vannbransjen.

Eksempel på ledninger i åpen grøft som skal måles inn. Foto: Rana kommune


Vannspeilet 4-2017

Sluttrapport arbeidsgruppe HMS

Kunnskap – opplæring – holdninger | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann I nesten to år har arbeidsgruppen for HMS-arbeid i vannbransjen jobbet med å kartlegge bransjens arbeid med temaet og satt HMS på dagsorden. Arbeidsgruppa kommer i sin sluttrapport med noen anbefalinger for hvordan Norsk Vann kan jobbe med HMS fremover. Sluttrapporten styrebehandles i januar og legges deretter ut på norskvann.no. Kartlegging av nåsituasjonen Arbeidsgruppen startet med å innhente dokumentasjon på hvordan arbeidet med HMS i vannbransjen er. To ulike undersøkelser ble gjennomført i perioden mars til august 2016. I den ene undersøkelsen fikk vi svar fra 21 kommuner og selskaper, mens den andre undersøkelsen ble besvart av 54. Noe av det vi undersøkte var HMS-rutiner, kunnskapen blant de ansatte, opplæring, kommunikasjon og utfordringer. Undersøkelsene viser at de aller fleste har rutiner for HMS-arbeid og oppgir at kunnskapen om HMS er god. Det som har kommet frem som de største utfordringene i arbeidet med HMS er bruk av verne­ utstyr, rutiner (oppfølging, avvik) og holdninger.

pler med beste praksis i HMS-arbeid, HMS som lederansvar og holdningsspørsmål og sikkerhetsprosedyrer blitt gjennomgått. Arbeidsgruppen er fornøyd med fokuset på HMS i disse ­arenaene de siste to årene.

Beste praksis I henhold til arbeidsgruppens mandat skulle den legge frem forslag for beste praksis i HMS-arbeid på vannbehandlingsanlegg, renseanlegg, slambehandlingsanlegg og transportsystem, hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg og SHA i bygge- og anleggsprosjekt. Sluttrapporten tar for seg noen punkter om dette og anbefalinger for slikt arbeid. Samtidig konkluderte arbeidsgruppen med at temaet beste praksis på disse områdene var for omfattende til denne Kommunikasjonstiltak rapporten, og har skrevet eget prosjektArbeidsgruppens medlemmer har ­skrevet hver sin artikkel om HMS til hvert forslag til Norsk Vann prosjekt for nummer av Vannspeilet i perioden. HMS 2018. I et prosjekt har man muligheten har også blitt satt på dagsorden både på til å gå mer i dybden på disse problemÅrskonferansen i 2016 og i 2017. Der har stillingene og gi gode eksempler på tema som eksponering av H2S, eksembeste praksis.

Behov for videreutvikling av HMS-kurs Arbeidsgruppen har jobbet mye med gjennomgang av e-læringskurset i HMS og anbefalinger til videreutvikling av dette. Arbeidsgruppens medlemmer har gjennomgått det eksisterende kursets innhold, oppbygging, pedagogikk m.m. I sine forslag til forbedringer har arbeidsgruppen hatt god dialog med Norsk Vanns kursavdeling. Medlemmene i arbeidsgruppen vil bli med videre som referansegruppe ved testing av pilot­ kurset som skal være klart i 2018. Arbeidsgruppen ser på det som en viktig oppgave å beholde og utvikle Norsk Vanns HMS-kurs. Sluttbehandling Arbeidsgruppa har nå levert sin slutt­ rapport. Denne vil bli behandlet av ­styret i deres neste møte i januar 2018. Deretter vil rapporten legges ut til­ gjengelig for alle på norskvann.no. Samfunnskomiteen vil også bli forelagt rapporten i februar 2018 for å drøfte videre oppfølging.

Medlemmer i arbeidsgruppen: Ragnar Kløverød, Larvik kommune Bjørg Meling, IVAR IKS Candyce Tvedt, VEAS Helene Ekren Wenner, Bærum kommune Trude Haug, Driftsassistansen VA i Nordre Nordland Thomas Langeland Jørgensen, sekretær, Norsk Vann Arbeidsperiode: Mars 2016 – november 2017

Arbeidsgruppe for HMS-arbeid i vannbransjen. Fra venstre: Trude Haug, Ragnar Kløverød, Bjørg Meling, Helene Ekren Wenner, Candyce Tvedt og Thomas L. Jørgensen.

33


34

Vannspeilet 4-2017

Fokus på økt kunnskap om membranfiltrering | Av Willy R. Thelin, Edvard Sivertsen, Ingrid Selseth og Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Vannrensegruppa ved SINTEF er i gang med forskningsprosjektet MEMiNOR der hovedfokus er å øke kunnskapen om membranfiltrering for rensing av drikkevann i Norden. Mer enn 120 vannverk i Norge bruker membraner som renseprosess. Driftserfaringene varierer imidlertid en del, og det er behov for å vite mer om hvordan kvaliteten på råvannskilden påvirker membranytelsen over tid. I tillegg bør det fremskaffes kunnskap om hvorvidt andre typer membraner kan være et bedre alternativ til den typen som har vært benyttet så langt. Internasjonalt forskningsprosjekt MEMiNOR er et toårig forskningsprosjekt med fokus på drikkevannsrensing med membraner. Prosjektet er finansiert som et spleiselag mellom tre norske vannverk (IVAR, Asker og Bærum vannverk, Vestfold Vann) og ett svensk vannverk (VIVAB), samt Norsk Vann. I tillegg til SINTEF deltar Universitetet i Oslo fra Norge, mens øvrige prosjektdeltakere fra FoU-sektoren er Cranfield University (Skottland), Swedish University of Agricultural Sciences og Universitetet i Lund (begge fra Sverige), samt Curtin University (Australia). Formålet med prosjektet er i første rekke å bidra til mer kunnskapsbasert optimalisering av membrananlegg for drikkevannsrensing. Her vil kartlegging av prosessdesign, membranvalg, driftsrutiner og råvannskvalitet sammenholdes med erfaringer og driftsdata fra deltagende vannverk. Det er spesielt fokus på karakterisering av

naturlig organisk materiale i vannkilden, og hvordan bruken av avanserte karakteriseringsteknikker kan benyttes som verktøy for optimalisering av design og drift. Gjennom kunnskapen som framskaffes i prosjektet håper en å kunne finne årsaken til hvorfor en membrantype kan fungere godt i ett anlegg, mens den samme membranen fungerer langt dårligere i et annet anlegg. Spørreundersøkelse Sentralt i prosjektet er kunnskapsoverføring mellom vannverkene. Med mer enn 120 membranrenseanlegg i Norge så finnes det utvilsom mye erfaring og kunnskap om drift av membrananlegg. Eksisterende kunnskap finnes imidlertid i hovedsak lokalt på det enkelte vannverk. Det vurderes derfor å være et stort potensial i å samle inn og systematisere eksisterende driftskunnskap, slik at denne blir tilgjengelig for vannverk og driftsoperatører rundt om i landet.

Gjennom MEMiNOR-prosjektet sendes det i disse dager ut en forespørsel til aktuelle vannverk om å delta i en spørreundersøkelse med formål å kartlegge status vedrørende både design og drift av membrananlegg for drikkevannsrensing i Norge. Med spørreundersøkelsen håper vi å få inn relevante data og informasjon om de enkelte anleggene, deriblant kapasitet, vannkvalitet, membrantype, forbehandlingsprosess, og beskrivelse av eventuelle driftsutfordringer. Spørreskjemaet består av to deler, en forenklet del med generell informasjon som vi håper at alle forespurte vannverk kan besvare, og en mer utfyllende del, som vi også håper at så mange som mulig av vannverkene har tid og anledning til å svare på. Innsamlet informasjon vil bli presentert i sluttrapporten til MEMiNORprosjektet i form av en Norsk Vann rapport.


Vannspeilet 4-2017

Ultrafilter-rigg, Lello VBA, Levanger kommune.

Foto: Levanger kommune

Drikkevannsrensing med membraner I mange områder i Norge og Norden inneholder overflatevann større mengder naturlig organisk materiale, som bidrar til å gi vannet uønsket gulbrun farge og lukt. Tradisjonelt har en benyttet nanofiltreringsmembraner for drikkevannsrensing i Norge. Disse membranene har en porestørrelse på noen få nanometer, og vil derfor holde tilbake en stor del av dette organiske materialet. I tillegg vil membranen være en effektiv hygienisk barriere, og den vil også i stor grad fjerne enkelte uønskede ioner som jern og mangan. Lello vannverk er blant et fåtall anlegg her til lands som i stedet benytter

ultrafiltreringmembraner. Disse har porestørrelse på noen ti-talls nanometer, hvilket er for stort til å fjerne organisk materiale fra råvannet i tilstrekkelig grad. Dette løses ved å tilsette koagulant, som sørger for at de organiske molekylene vil slås sammen å danne ageregater som er store nok til at de holdes tilbake av membranen. Både nanofiltreringsanlegg og ultrafiltreringsanlegg vil typisk gi både god fargefjerning og fungere som hygienisk barriere, forutsatt god drift. Herunder er det viktig å etablere gode rutiner for integritetstesting slik at eventuelle barrierebrudd kan oppdages raskt.

35


36

Vannspeilet 4-2017

Bergen tar et oppgjør med innlekking i avløpssystemet | Av Remi André Stople, Bergen Vann KF

Innlekking av fremmedvann har lenge vært en utfordring i bransjen, både grunnet omfattende vedlikeholdsbehov av VA-nett og teknologiske utfordringer. Økte nedbørsmengder, skjerpede krav og en gjennomgang av organiseringen har fått driftsorganisasjonen i Norges våteste by til å ta grep. Dette har ført til omlegging av metodikken Bergen Vann KF bruker for kartlegging av inntrengning av fremmedvann. Bergen Vann KF drifter vann- og avløpsnettet i Bergen og Os kommune, bestående av blant annet 200 avløpspumpestasjoner og over 1 300 km med avløpsledninger. Som mange andre kommuner i Norge er innlekking av fremmedvann en stor utfordring, som tidligere har blitt forsøkt løst med fornying basert på omfattende rørinspeksjon av nettet og frekvensen av kollaps av ledninger. Et behov for endring av ­arbeidsmetodikk Avløpssystemet i Bergen består av store deler fellessystem, noe som gir store belastninger på avløpsrenseanleggene. Når nettet degraderes og fremmedvann lekker inn og føres til renseanleggene gir dette store driftsmessige utfordringer, blant annet i form av kjemikaliedosering og unødvendige overløp- og omløpsmengder. Når eksempelvis Knappen Renseanlegg, med en teoretisk tilrenning på 10 000 m3/d, plutselig mottar over 100 000 m3 i løpet av et døgn gir dette store utfordringer i å optimalisere renseprosessen og å møte utslippskravene. Bergen Vann så derfor nødvendigheten i å tenke nytt i kampen mot innlekkinger. Med 1 300 km avløpsledninger sier det seg selv at det ikke er økonomisk forsvarlig å ha kontroll på alt ved rørinspeksjon. Etter en gjennomgang av flere rørinspeksjoner fant Bergen Vann dessuten ut at en visuell kontroll alene ikke er et tilstrekkelig verktøy for tilstandsanalyse av avløpsnettet. Det ble funnet flere tilfeller hvor skader på nettet ble undervurdert ved første gangs inspek-

Tilrenningsfelt til Knappen Renseanlegg.

sjon, og som ved senere inspeksjoner viste seg å være betydelige. Værforhold og varierende høyde på grunnvannsspeilet viste seg å være av meget stor betydning for kvaliteten på inspeksjonen. Ny metodikk Den nye metodikken er basert på en form for hydraulisk balanse. Ved å dele opp tilrenningsfeltene til renseanleggene i målesoner og overvåke disse over tid kan mengden innlekket fremmedvann enkelt anslås. Avløpsmengdene blir sammenlignet med antall bosatte (PE) i målesonene, levert vannmengde, nedbørsdata og grunnvannsnivå i området. Dette gir en god indikasjon

Ill: Bergen Kommune

på hvordan mengden fremmedvann endrer seg i takt med været. Bruk av målesoner er i seg selv ikke noe nytt i bransjen, og er en vanlig metode for å oppdage vannledningsbrudd. Utford­ ringen har vært på teknologisiden, da måling av avløpsvann i et trykkløst system er vesentlig vanskeligere enn måling på drikkevannsnettet. Et godt samarbeid med sensorleverandører og muligheten til å skreddersy utstyr for oppgaven har vært viktig for å sikre data med tilstrekkelig nøyaktighet og muliggjøre overvåkning av avløpsnettet. Det ble fort laget en hypotese om at hastigheten og formen på mengdekurven for et målepunkt kunne brukes som en


Vannspeilet 4-2017

indikasjon på hvilken type innlekking som dominerer (eksempelvis innlekking i skjøter, fra grunnvann, feilkoblinger o.l.), og erfaringene så langt er at dette er tilfellet. Eksempelvis vil en innlekking av grunnvann vise en mye roligere senkning av infiltrasjonsmengden, mot feilkoblinger som vil vise seg mer momentant. Dette har naturligvis også en sammenheng med topografien i tilrenningsområdet, og skjønn må brukes ved benyttelse av denne metoden. Dette ble blant annet sett på Gamlehaugen avløpspumpestasjon i Bergen, hvor datagrunnlaget tilsa at innlek­ kingen sannsynligvis var en kombinasjon mellom punktinnlekking og diffuse innlekkinger. En momentan økning av innlekking, kombinert med at det tok syv dager å nå normal tørrværstilrenning tilsa at innlekkingen var en kombinasjon mellom momentane innlek­ kinger og grunnvannsinfiltrasjon. Arbeidet resulterte i funn av innlekking i 11 kummer, samt noen få ledningsstrekk i myrområder med stor innlekking av grunnvann. Kummen med størst bidrag av fremmedvann var en vannkum med drenering til avløpsnettet, noe som ikke har blitt oppdaget gjennom tv-inspeksjon da skaden ikke var å se i avløpsnettet. Dette viser nok en gang behovet for et nytt verktøy for dette arbeidet. Behov for nytt utstyr Utstyr for måling i delfylte rør har lenge eksistert, og forskjellige varianter av Doppler-målere er det mest vanlige. Utfordringen med disse er at de må være neddykket i avløpsvannet for å kunne måle, noe som skaper et behov for tilsyn og innfører stor fare for feilmålinger. Et godt samarbeid med leverandører har vært essensielt for å lykkes, og flere produkter har blitt modifisert for å oppnå bedre måleresultater som følge av dette samarbeidet. Bergen Vann ønsker å ta steget videre fra kampanjemålinger, hvor det måles i et begrenset område i en kortere periode, til kontinuerlig overvåkning. Tanken bak dette er å oppdage feil tidligere, i motsetning til å starte en målekampanje etter at mistanken om feil har oppstått. Dette er igjen analogt med lekkasjesøk i vannforsyningsnettet,

Doppler-måler og logger installert i felt med 3G/GPRS-kommunikasjon.

men med større måletekniske utfordringer. Mangelen på strøm er i all hovedsak utfordringen, i tillegg til at vedlikeholdsbehovet vil bli formidabelt med utstyr som er i kontakt med avløpsvannet. Dette søker Bergen Vann løst ved å benytte ultralyd eller radar-sensorer med batteridrift og 3G/ GPRS kommunikasjon. Mengden i et rør med fritt vannspeil er som kjent en funksjon av nivået, og mengden kan dermed beregnes basert på kun en nivåmåling. Dette fordrer imidlertid at vannspeilet får renne uhindret med samme helning som røret, noe som ofte ikke er tilfellet. Denne type måling må dermed gjøres med omhu, og mye arbeid må legges ned i valg av gode målepunkter. Ved måling basert på strømforsyning fra batteri er det viktig at sensor og logger er svært strømeffektive, i tillegg til at det er flere store utfordringer med måling i avløpsnett, blant annet med kondens. Dette stiller store krav til utstyr som skal brukes til dette, og Bergen Vann skreddersyr i disse dager en løsning i samarbeid med leverandør for akkurat dette formålet. Erfaringene så langt er at batteridrift ikke er et stort problem, men å finne en god energi-

Foto: EcoLink AS

gjerrig og robust sensor som takler problemer med kondens har vist seg utfordrende. Mer treffsikker rørinspeksjon Ved å foreta en god analyse av til­ renning i avløpsnettet muliggjøres en bedre prioritering og en mer treffsikker rørinspeksjon. Gjennomgang av rør­ inspeksjoner utført siden dette pro­ sjektet startet har vist at ca. 70 % av rør­inspeksjonene som utføres på bakgrunn av denne arbeidsmetodikken fører til funn med feil i klasse 2 eller høyere. Til sammenligning ligger tilsvarende tall på sporadisk rørinspeksjon på rundt 33 %. Den nye metodikken fører altså til at det er de største inn- og utlekkingene som prioriteres, og ressursbruken blir mer effektiv. Bergen Vann kommer til å ha stort fokus på overvåkning og tilstandskartlegging av avløpsnettet i årene fremover, og viktigheten av å ha kontroll på avløpsmengder, overløpsmengder og tilrenning kan ikke overvurderes, spe­sielt sett i lys av den nye malen for utslippstillatelser. Med ny teknologi og nye arbeidsmetoder søkes det å løfte kontrollen med avløpsnett til et nytt nivå.

37


38

Vannspeilet 4-2017

Sliter din kommune med å innfri tilsynsmyndighetens rolle med små avløpsanlegg?

Tilsynskontoret i Drammensregioneneksempel til inspirasjon for andre | Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Norsk Vann har det siste året gjennomført 11 tilsynskurs over hele landet, med til sammen ca. 260 deltagere. Tilbakemeldingen fra kursdeltagerne er entydig: Å være forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg i kommunene er en utfordring større enn de fleste kan hanskes med. Vi har et godt råd til alle dere som er i denne situasjonen: Les denne artikkelen og se om det er inspirasjon å finne fra tilsynskontoret i Drammensregionen! Små anlegg, store utfordringer Utfordringsbildet kursdeltagerne beskriver, handler om at denne myndig­ hetsrollen krever langvarig og møysommelig arbeid, med høy kompetanse på flere ulike fagfelt. Skal man skrive pålegg som får store økonomiske konse­ kvenser for innbyggere og miljø, må man ha solid kompetanse om forvaltningsrett og selvfølgelig må den VAfaglige kompetansen være på plass. Det krever forståelse for og tett dialog med en rekke andre fagavdelinger i ­kommunen, som plan, byggesak, VAvirksomhet, helsetjeneste, kommune­ lege og landbruk. Kommunikasjons- og samarbeidsevner må være på topp, da hverdagen består i å kommunisere med innbyggere, prosjekterende- og utførende foretak, samt kollegaer i de ulike fagavdelingene. Politikere og presse har også jevnlig behov for informasjon og veiledning. For innbyggere som må oppgradere anlegg betyr dette store utgifter og utgangspunktet for en samtale kan fort være negativt ladet. Det krever tålmodighet for å veilede vennlige, forståelsesfulle, frustrerte, engstelige og av og til sinte huseiere. Veiledning gjentatte ganger og over flere år må ofte til for å komme i mål. Huseiere som føler seg urimelig behandlet gjennom kommunens vedtak oppfordres naturligvis til å klage. Trenden er at innbyggerne i økende grad ønsker å prøve sine saker for klageinstansen. Rammen for bruk av kommunens frie skjønn er til dels romslig på dette fagfeltet og i klage­ sakene blir saksbehandlers faglige

Noen av de ansatte ved Tilsynskontoret i Drammen ute i felt.

vurderinger og bruk av skjønn satt på prøve. En stor prosentandel av kommunene har en person i deltidsstilling på dette fagfeltet. Det blir lite faglig diskusjon av slikt, både i ordinære saker og i vanskelige saker. Tvilen kommer snikende med jevne mellomrom. Holder vedtaket faglig mål? Hva er et rimelig utfall i saken? Mange kommuner er små og saksbehandler kan ha en relasjon til innbyggerne, som kompliserer bildet. Mindre kommuner betyr også at saksbehandler ofte har andre oppgaver i tillegg, slik at det blir flere fagfelt å holde seg oppdatert på og kamp om hvilke saker man kan bruke tid på. Forurensningssakene blir av mange rapportert å havne nederst på prioriteringslista, til tross for at både for­ urensningsloven og vannforskriften har klare føringer for kommunens lovpålagte oppgaver her. Hva kan din kommune gjøre? Heldigvis er det lys i tunnelen. I Drammensregionen har de nemlig en

løsning, som kommuner andre steder i landet kan la seg inspirere av. Her har de inngått vertskommuneavtale etter kommuneloven § 28 B. Det vil si at tilsynsoppgavene flyttes sidelengs fra administrasjonen i én kommune, til administrasjonen i en annen kommune. De forholder seg til det enkelte kommunestyret i de forskjellige kommunene. På den måten gir ikke politikerne fra seg makten ved en slik organisering. Det er myndigheten etter kapittel 12 i forurensningsforskriften som er overført til et felles tilsynskontor i Drammensregionen. Det betyr at de forvalter de små avløpsanleggene, med mindre enn 50 personer tilknyttet. De behandler utslippssøknader, gir veiledning til anleggseiere, fører tilsyn med anleggene, administrerer slamtømming og kartlegger forurensning. De startet opp samarbeidet i 2011 og er til sammen 9 kommuner. Det er Lier kommune som er vertskommune. Her har de hele 5 fagpersoner ansatt, som har ca. 10 000 avløpsanlegg som


Vannspeilet 4-2017

sitt arbeidsfelt. De har klart å skape et godt fagmiljø og har jobbet målbevisst hele tiden for å skaffe seg den nødvendige kompetansen. Politikere og innbyggere i Drammensregionen møter saksbehandlere med høy kompetanse, som kan gi gode råd og veiledning til kommunenes innbyggere. Solide fagfolk i et fagmiljø gir rom for å få til gode rutiner, oppbygging av nødvendige databaser og registre, samt det viktige arbeidet med informasjons- og veiledningsmateriell. Et kompetansemiljø med 5 fagpersoner som i Lier, bidrar til at man sikrer likebehandling og god kvalitet på vedtak innad i kommunen og på tvers av kommunegrenser. Tilsynskontoret i Drammensregionen har opparbeidet seg en kompetanse som resten av vannbransjen nyter godt av med jevnlige mellomrom. Norsk Vann har erfart at de stiller opp med en hjelpende hånd når vi skal produsere nye rapporter, kurs- eller veiledningsmateriell, når vi skal gjennomføre en fagdag eller workshop eller når vi trenger en kommunerepresentant til å stille opp på et møte med et departement. Mange kommuner har også fått god hjelp underveis av gjengen i Lier.

Fra filminnspilling til Norsk Vanns tilsynskurs.

Veien videre Til dere som forvalter resten av de 300 000 mindre avløpsanleggene rundt omkring i Norge, og som opplever at dere har for lite fagmiljø for å løse denne krevende forvaltningsoppgaven, har vi et godt råd, nå som vannforskriften banker på døren og tidsfristene for å gjennomføre tiltak nærmer seg med stormskritt: Sett i gang med å sondere mulighetene for samarbeid med nabokommunene

om å få i gang et felles tilsynskontor for mindre avløpsanlegg på tvers av kommunegrensene. Etabler et fagmiljø der det er mulig å rekruttere og beholde flinke fagfolk; hvor kollegaer sammen kan diskutere seg fram til riktige og gode vedtak, som for­midles på en god måte, til fordel for miljøet og kommunens innbyggere. Vi heier på alle dere som har denne krevende jobben i dag og ønsker dere lykke til med et spennende arbeid!

En av oppgavene som utføres ved Tilsynskontoret er kontroll med og prøvetaking av ulike renseanlegg. En oppgave som krever kunnskap om mange ulike renseløsninger og som gjengen i Lier har opparbeidet seg god kompetanse på.

39


40

Vannspeilet 4-2017

Rekruttering

Har du et nyttårsforsett for 2018? | Av Omar S. Gamal, Norsk Vann Vannbransjen har ekstremt store utfordringer – som vi må løse for å sikre rent vann i fremtiden. For å klare å løse de utfordringene er det viktig at vannbransjen fortsetter arbeidet med å rekruttere nye hoder til bransjen.

Mye har forandret seg siden 1960-tallet da Norge bygget landet, og med det også den norske vannog avløpsinfrastrukturen. Befolkningstallet for eksempel, har økt med 2 millioner mennesker siden den gang. Samtidig må vi håndtere et stadig mer ekstremt klima med villere og våtere vær, og vi blir utfordret med fler og strengere miljø-, kvalitets- og sikkerhetskrav. Om det skulle være noe som er likt 1960-tallet sammenlignet med i dag, er det dessverre noen av vann- og avløpsrørene som fortsatt ligger under bakken.

skjellige virksomheter – seks måneder i hver virksomhet. Dette er en ypperlig mulighet om man både ønsker å styrke vannbransjens fremtidige kompetanse, og kanskje ser etter en nyutdannet eller to til sin kommune eller bedrift. Norsk Vann tar ansvaret for organiseringen og det praktiske rundt programmet. Din oppgave blir å ta imot traineene med åpne armer, utfordre med spennende oppgaver, i tillegg til å betale lønn for traineen i traineeperioden. Norsk Vann bistår selvfølgelig i planleggingen av traineeperioden.

Store utfordringer løses med smarte løsninger. Skal vi klare å løse de utfordringene vi som vannbransje står overfor, må vi tenke nytt, jobbe smart, og ta i bruk nye ideer. Det er vi på god vei til å gjøre. En samlet vannbransje må utvikle og ta i bruk ny teknologi, lage bærekraftige løsninger og rekruttere de riktige hodene til å gjøre jobben. Penger alene løser ikke vannbransjens utfordringer.

VA-yngre Selv om vannbransjen med kommunene i spissen har noen av verdens mest spennende oppgaver, er en av vannbransjens største utfordringer å beholde ung arbeidskraft. VA-yngre har som hensikt å bygge et sterkt VA-miljø ved å tilrettelegge for at vannbransjens unge bygger nettverk. Et nettverk som kommer godt med når en som ung nyutdannet blir utfordret med store og kanskje litt krevende oppgaver. En av grunnene til at unge vegrer seg for å starte i en kommune er ansvaret, og noen steder små fagmiljø. Gjennom faglig og sosialt påfyll gjør VA-yngre arbeids­­hverdagen for unge nyutdannede litt enklere, litt mer givende, og gir tilgang på et ungt VA-miljø som man kanskje ikke har tilgang til på arbeidsplassen. Vi oppfordrer alle unge i vannbransjen til å melde seg inn i VA-yngre.

I en travel hverdag er det ikke alltid like lett å prioritere rekrutterings­ arbeid. Derfor ønsker vi å gi deg noen tips til hva du kan gjøre for å styrke rekrutteringsarbeidet i din virksomhet! Kanskje du og din virksomhet klarer å sette dere et nyttårsforsett? Eller et «rekrutteringsforsett» om du vil. traineeVANN traineeVANN-ordningen er et vannfaglig traineeprogram med hensikt å vise frem vannbransjens bredde til nyutdannede ingeniører og sivilingeniører. Traineene som blir tatt opp i programmet blir utplassert i tre for-

Sommerjobber Sommerjobber er en av de mest effektive måtene å rekruttere på. De fleste studentene søker sommerjobb

i løpet av studietiden, og det blir ofte studentenes første møte med vannbransjen. For de gangene studentene får sommerjobber med spennende arbeidsoppgaver og god oppfølging, utvikler det seg ofte til å bli arbeidsplassen de ønsker å jobbe på etter endt studie. Om du ønsker å nå frem med sommerjobbene i din kommune eller bedrift, send annonsen til Norsk Vann! Vi legger ut alle sommerjob­ bene i vannbransjen, og deler de med studentene. Norsk Vann jobber stadig med rekruttering og profilering av vannbransjen. Ikke bare overfor unge nyutdannede, men med alt fra doktor­gradsstipendiater til barn i barnehagen. Norsk Vann er for eksempel en viktig bidragsyter inn i Norsk ­junior­­vannpris. Vi står også på stand både på karrieredager for studenter, og på utdanningsmesser for ungdomsskole- og videregåendeelever. Vi vil gjerne ha med flere kommuner og virksomheter til å stå sammen med oss og fortelle om alt det spennende som rører seg ute i bransjen. For vi tror det er viktig å synligjøre vår flotte og viktige bransje. Du kan lese mer om Norsk Vanns rekrutteringsarbeid og få flere tips til rekrutteringsaktiviteter på vannkunnskap.no.


Vannspeilet 4-2017

Norges beste drikkevann

Meld på ditt vannverk | Av Einar Melheim, eget firma Ønsker du å sette fokus på at vann er vårt viktigste næringsmiddel, at godt og billig kranvann er en fantastisk ressurs og at vi bør hedre alle som helhjertet arbeider med vannforsyning? Da bør du melde på ditt vannverk i konkurransen «Norges beste drikkevann». I denne uhøytidelige konkurransen gjelder absolutt det gamle visdomsordet at det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Det er Norsk Kommunalteknisk Forening og Norsk Vann som inviterer alle norske vannverk som leverer til over 300 innbyggere til å delta. I samarbeid med driftsassistansene vil det bli arrangert 9 regionale semifinaler i løpet av 2018. En håndplukket jury gjør en anonym vurdering av farge, lukt og smak på de innleverte kranvanns­­ prøvene. En vinner i hver av klassene for grunnvann og overflatevann blir invitert til finalen som avvikles under Kommunalteknikkmessen 5. mars 2019.

Arrangørene vil ta kontakt med alle aktuelle medier for å få god dekning fra semifinalene. Ved forrige konkurranse fikk vi mye omtale i regionaviser, noen steder også i lokalradio og TV. Denne gangen vil det bli lagt ned enda større innsats for å få god mediedekning. Dette er en flott anledning for vannbransjen til å synliggjøre sitt gode ­produkt.

Narvik vannverk vant i klassen for overflatevannkilder i 2016.

Ta kontakt med einar.melheim@norskvann.no hvis du ønsker flere opplysninger. Du kan melde på ditt vannverk på www.kommunalteknikk.no

41


NORGES

B E S T E D R I K K E VA N N

Selvsagt skal vi delta i drikkevannskonkurransen | Av Einar Melheim, eget firma Norsk Vann og Norsk Kommunalteknisk Forening inviterer nå alle norske vannverk til å delta i konkurransen om Norges beste drikkevann. Vi ønsker at flest mulig vannverk skal delta for å sette fokus på at vi kan tappe rent og billig vann fra kranen og ikke minst for å hedre alle dem som jobber med vannforsyning i landet vårt. Mange kommuner og vannverk har allerede meldt seg på og vi har stilt noen spørsmål til representanter for to av dem, Viktor Lavik i Lenvik ­kommune i Troms og Markus Rawcliffe i Nedre Romerike Vannverk på Lillestrøm i Akershus.

Vannspeilet: Hvorfor ønsker dere å delta i drikkevannskonkurransen?

Lenvik: Drikkevannskvalitet er et ekstremt viktig tema, derfor er det motiverende å bidra når det dukker opp arrangementer som fremhever den høye standarden vi har på drikkevann i Norge. Lenvik har tilsynelatende en meget god vannkvalitet. Høy kvalitet på vannet i springen skal ikke tas for gitt, derfor er drikkevannskonkurransen kanskje den mest fornuftige konkurransen vi kan ha her i landet. NRV: Internt er det en fin måte å synliggjøre at vi jobber som en del av den ­norske vannbransjen, med forskjellige råvannskilder og behandlingsprosesser. Vi jobber også for at vannbransjen som helhet skal bli mer synlig.

Vannspeilet: Hvorfor er det viktig å få medieoppmerksomhet om godt og sikkert ­drikkevann?

Lenvik: Drikkevann med høy kvalitet er ingen selvfølge. Mange land i Østen har drikkevann som inneholder Arsen, der vannet ser, lukter og smaker godt, men kan påvirke nervesystem og forårsake hudkreft. Medieoppmerksomhet vil bidra til økt bevissthet om verdens viktigste, og ikke minst sårbare ­ressurs. Dette vil muligens bidra til at nordmenn er på vakt når det tas avgjørelser som kan ha forringende effekt på vannmiljøet. NRV: Med stadig nye flaskevannsprodukter, er det viktig at også det beste vannet, det som leveres hjem til deg, får oppmerksomhet. I tillegg til pris og leveringssikkerhet, så er det fint å fremheve smaken og kvaliteten til vannet.


NORGES

B E S T E D R I K K E VA N N

Foto: Kjell M. Jacobsen

Nedre Romerike Vannverk IKS har vært med i Drikkevannskonkurransen mange ganger, flere ganger med hederlig omtale. Denne gangen går vannverket ALL IN for å vinne finalen. Entusiastiske og klare for konkurransen er fra venstre: Petter Lindgren, arbeidsleder, Anders Haarklou, driftsoperatør, Robin Grav, driftsoperatør/lærling og Roger Worren, driftsoperatør.

Vannspeilet: Hvordan kan drikkevannskonkurransen bidra til å hedre alle dem som jobber med god drikkevannsforsyning?

Lenvik: Henry Darcy, en fransk pioner innen hydraulikk og hydrogeologi, tok byen Dijon ut av miserable tilstander ved å finne innovative løsninger i forhold til byens vannforsyningssystem. Han ble byens store helt og fikk store utmerkelser. På samme måten bør de ansatte ved norske vannverk få solid anerkjennelse av det norske folk for den viktige jobben de utfører. NRV: Vi oppmuntrer alle vannverk til å delta på konkurransen. Dersom de som jobber med vannbehandling også får delta på de regionale semifinalene er det en fin markering av at de hver dag gjør en viktig jobb for sin kommune/region.

Vannspeilet: Hvorfor bør enda flere norske vannverk delta i konkurransen?

Lenvik: Ideelt sett burde alle norske vannverk deltatt! Da ville vannbransjen tiltrukket seg langt mer oppmerksomhet og flere ville ha blitt oppmerksomme på den viktige jobben det er å levere godt og sikkert drikkevann. Denne konkurransen er en unik mulighet for alle vannverk til å vise at leveransen av godt og sikkert drikkevann ikke bare er en nødvendighet, men en prestasjon man kan være stolt av. NRV: Jo flere som deltar i konkurransen dess mer oppmerksomhet vil den få. Internt i kommunene/organisasjonene kan det også gi et ekstra fokus på egen vannproduksjon.


Vannspeilet 4-2017

TO PÅ KURS

44

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg | Av Marit Skjel, Norsk Vann Den 1. og 2. november var 14 deltakere samlet på Hamar til kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Kurset er utviklet av Norsk Vann. Siden starten høsten 2016, har det vært gjennomført til sammen 11 kurs fra Kristiansand i sør til Stjørdal i nord. Ofte i samarbeid med den lokale fylkesmannen eller vannforvaltningen. Kurset passer for deg som jobber som saksbehandler med små avløpsanlegg og renovatører som tømmer slam. Vi har også hatt deltagere fra rådgivere som har gitt gode tilbakemeldinger. Vi planlegger flere kurs i 2018 i Alta, Tromsø og Oslo. Følg med på kurskalenderen på norskvann.no, nyhetsbrev og i Vannspeilet. Vi har spurt to deltakere, hva de synes om kurset: Rita Mathiesen, Narvik Vann KF Har fra 1. juni i år jobbet i Narvik Vann KF med oppfølging av spredt avløp. Jobbet tidligere i Narvik kommune med byggesaksbehandling og utslippssøknader spredt avløp, men fulgte med over i Narvik Vann KF da de fikk delegert myndighet innen spredt avløp.

Når det ikke er så mange som arbeider med dette fagfeltet hos kommunene er det veldig fint å knytte kontakter med andre som man kan ta en telefon til for å snakke med når man trenger å drøfte spørsmål i forbindelse med disse avløpsanleggene. Kurset har også gitt en påminnelse om hvor hårfin balansegangen mellom forurensningsforskriften og plan- og bygningsloven er. Med bakgrunn i kurset vil det også bli enklere å utarbeide rutiner for tilsyn, og ansvarsområder innenfor hvert myndighetsområde. Jeg vil samtidig si at det kurskompendiet som er laget til kurset er veldig bra både med tanke på oppbygging, utforming og innhold for videre bruk etter kurset. Det blir veldig nyttig.

Arild Udseth, Østre Toten kommune Har siden juni 2016 jobbet som ingeniør på Teknisk drift i Østre Toten kommune. Arbeidsfeltet er saksbehandling innen tilknytning kommunalt va-nett, utslippssøknader spredt avløp og forurensningssaker. Hvorfor meldte du deg på kurset? Jeg har bakgrunn innen VVS-teknikk og motivasjonen for å melde meg på kurset var å øke kompetansen. Jeg har tidligere jobbet med prosjektering og bygging av anlegg, behovet nå er å få mer kunnskap om lovverk og myndighetsrollen. Har kurset svart til forventningene? Det var en god kursbeskrivelse på nettet, slik at jeg hadde en klar formening om hva jeg gikk til. Det var en god ramme rundt kurset og kurslederne var dyktige. De klarte å gjøre det interessant hele tiden. Dette er et fagfelt med store fallgruver og det er viktig å øke kompetansen som saksbehandler.

Hvorfor meldte du deg på kurset? Narvik kommune har laget en plan for opprydding i spredt avløp. Nå arbeides det med lokal forskrift og arbeidet med opprydding skal starte. I forbindelse med at Narvik Vann KF har blitt delegert myndighet for kap. 12 i forurensningsforskriften vil vi få et økt fokus på tilsyn av separate avløpsanlegg. Har kurset svart til forventningene? Disse to dagene har vært interessante og jeg har lært mye. Det har også vært nyttig å høre om andre sine erfaringer. Det er viktig å øke kunnskapen hos saksbehandlerne slik at dialogen med anleggseiere, prosjek- Rita Mathiesen terende og utførende blir best mulig.

Arild Udseth


Vannspeilet 4-2017

Innføringskurs i vann og avløp

Engasjert og variert gjeng på kurs | Av Hilde Kanten Olsen, Trainee i Norsk Vann I oktober ble nok et to-dagers innføringskurs i vann og avløp gjennomført på Hamar. Her var 21 kursdeltakere samlet. Deltakerne hadde ulik bakgrunn og fartstid i bransjen, og hovedsakelig kom de fra kommuner rundt om i landet. Flere av deltakerne hadde ingen bakgrunn fra vannbransjen fra før, og uttrykte at de hadde stor nytte av kurset. Innføringskurset har blitt gjennomført to ganger årlig de siste par årene etter økende interesse. Målet med dette kurset er å gi et opplæringstilbud til personer som arbeider, eller skal arbeide med vannforsyning og avløp uten at de har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn. Kurset går over to dager hvor deltakerne samles, samt at det gis tilgang til en e-læringsportal med leksjoner som gjennomføres på egenhånd. Dette er et omfattende e-kurs som tar for seg en rekke nyt­tige ­temaer som bidrar til faglig påfyll. Dag 1 – Foredrag og befaring På kursets første dag ble det holdt foredrag for deltakerne innen utvalgte temaer. Temaene var status og utfordringer i vannbransjen, samt nyttige verktøy fra Norsk Vann. Vannbehandling og planlegging og fornyelse av ledningsnett var også temaer denne dagen. I forhold til vannbehandling kom også driftsleder for vann, Roar Bustebakke ved Gjøvik vannverk, og fortalte om deres arbeid

Hvem melder seg på innføringskurs? Deltakergruppen denne gangen var svært variert, og i alle aldre. De aller fleste kom fra ulike kommuner, men også et interkommunalt selskap var representert. Mange hadde jobbet mindre enn ett år i bransjen, og hadde ingen bakgrunn fra vann og avløp fra Dag 2 – Den store befaringsdagen I likhet med siste del av dagen før, var før. Eksempler på bakgrunn hos kursdeltakerne var at de var nyutdannede hele dag 2 viet til befaringer. Flere av innen bygg, hadde jobbet på kraftverk deltakerne var svært engasjerte og eller kom fra oljebransjen. Andre ­stilte mange spørsmål. Å besøke hadde fått nye oppgaver i kommunen, anleggene var tydelig til store nytte. Denne dagen startet med at gruppene og hadde stor nytte av et innføringskurs for å gjennomføre sine nye byttet, og besøkte stedet de ikke var arbeidsoppgaver. En nytilsatt jurist var dagen før. Hos Hias IKS i Ottestad utenfor Hamar ble hele prosessen med også til stede på kurset. Som nevnt ble det en god del spørsrensing av vann og slambehandling mål på befaringene, og mange kom fulgt, mens på vannverket på Stange med eksempler fra der de selv jobbet. ble det gitt innføring i UV-behandling Flere var prosjektledere for både av vann. Videre gikk turen til vannbeinterne og eksterne prosjekter, og handlingsanlegget på Nes i Ringsaker arbeidsoppgaver kunne for eksempel kommune for alle deltakerne. Det ble være å følge opp utskifting av ledher vist ulike måter å rense drikke­ ningsnett. Kurset kan med andre ord vannet på, blant annet at vannet ble passe mange med forskjellig type behandlet med ozon og biofilter. bakgrunn – enten man er helt fersk eller trenger faglig oppfriskning. og viste frem eksempler blant annet på ulike høydebasseng. Resten av dagen ble gruppen delt i to, og det var tid for befaringer. En gruppe besøkte avløpsanlegget til Hias IKS, mens den andre gruppen reiste til Stange Vannverk.

Glade kursdeltakere på befaring. Her utenfor et høydebasseng i forbindelse med besøket hos vannbehandlingsanlegget på Nes.

45


46

Vannspeilet 4-2017

Sommerjobb i Ålesund kommune | Av Glenn C. Stormark, Frode André Sundal og Jørgen A. Snekvik, VA-studenter Ålesund kommune tilbyr VA-studenter sommerjobb for å modellere problemområder som kan simulere og lokalisere belastning på spill- og overvannsnettet. I likhet med de fleste andre kommuner har Ålesund sine problemer med ledningsnettet. Det er ingen hemmelighet at feil og mangler på infrastrukturen under bakken krever tid og ressurser for å rette opp i. Spesielt når ledningsnettet er gammelt og til tider dårlig dokumentert. For å lokalisere problemer og belastning på spill- og overvannsnettet har kommunen startet et arbeid med å lage modeller av problemområder. NTNU i Ålesund startet i 2016 et studieprogram innen Vann- og miljøteknikk. Her tilbyr kommunen VA-studenter slike modelleringsoppdrag i form av sommerjobb. Etter et besøk fra kommunen på NTNU meldte vi vår interesse og var heldige nok som fikk en studierelevant sommerjobb.

import-feil valgte vi å modellere hele området manuelt. Modellen vi lagde kan kommunen blant annet bruke for å simulere økende vannmengder i form av nedbør og utbygging. Utfordringer Når vi var ute og målte inn kummer viste det seg at det var en god del vi ikke klarte å finne, blant annet fordi noen var nedgravd eller overbygd. Fordi modellen krever at alle høydeverdier er kjent, måtte vi i disse tilfellene interpolere. I enkelte tilfeller var ikke Gemini VA oppdatert etter nylige endringer i ledningsnettet, og det oppstod derfor en del forvirring både ved innmåling og modellering.

Hva vi lærte Vi fikk frie tøyler til å løse prosjektet på vår egen måte, noe vi erfarte var veldig positivt ettersom vi lærte mye av å prøve og feile. Etter vår første dag i felten lærte vi viktigheten av god planlegging og struktur for gjennomføringen av prosjektet. Vi fikk også satt kunnskap fra skolen i praksis. I tillegg fikk vi god oppfølging og veiledning til modelleringen. Sommerjobben har vært svært givende for både oss og Ålesund kommune. Det var rett og slett en vinn-vinn-situasjon, eller som vi kaller det: en vann-vannsituasjon.

Prosjektet gikk ut på å modellere et større område utenfor Ålesund. Vi fikk tilgang til kart over ledningsnettet gjennom Gemini VA, men det viste seg at det manglet en del høydedata som er nødvendig for å kunne lage en representativ modell. Vi måtte dermed foreta egne høydemålinger med GPS. Fremgangsmåte Vi lagde et rutenett over hele model­ leringsområdet, delt inn i mindre kart som vi nummererte for å holde god oversikt over målte kummer. Vi lagde også et Google-regneark hvor vi la inn kummenes SID-nummer, koordinater, topp- og bunnhøyde, dybde og even­ tuelle kommentarer. På denne måten kunne verdier oppdateres over nett i sanntid via mobil eller PC. Dette gjorde det enkelt og effektivt å oppdatere ­verdier ute i felten og reduserte sjansen for feil ved innføring senere. Da vi skulle starte arbeidet i modelleringsprogrammet EPA SWMM prøvde vi først å importere data for ledningsnettet fra Gemini VA, men på grunn av

Fra venstre: Glenn C. Stormark (29), Bergen, Frode André Sundal (27), Bergen og Jørgen A. Snekvik (23), Trondheim. Foto: Lene Cathrin Sundal


Vannspeilet 4-2017

RETT i DASS Stein Simonsen og Dag Svihus har skrevet, eller rettere sagt fotografert, en bok om toaletter. Boka er en fotografisk, arkitektonisk og geografisk reise langs hele spennet av hva toalettet kan by på. Den kan med fordel studeres på do.

Dag Svihus har skrevet det lille som er av tekst i boka. Han stiller blant annet spørsmål om hvorfor det alltid er speil på do og filosoferer litt på hvor mye BMP ville økt hvis speilene ble fjernet, spesielt på dametoalettene.

Det moderne vannklosettet har eksistert i bare 200 år, og først på 1900-tallet ble det tatt i bruk i stort omfang. Vannklosettet representerte et stort framskritt i velferd, men bidrar til store miljømessige utfordringer som vi selv i dag bare delvis har løst. I lys av at menneskeheten har eksistert et par millioner år og klart seg godt med andre løsninger enn vannklosett, gir det grunn til å reflektere litt over hvor lenge denne løsningen ansees som bærekraftig og har livets rett.

Stein Simonsen har tatt bilder av mange forskjellige toalettløsninger med mange ulike kameravinkler i inn- og utland. Det er nok ikke denne typen bøker som ­selger mest, men både for fagpersoner og andre er dette nyttig og interessant stoff. Boka anbefales som julegave til alle som er litt over middels interessert i temaet.

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

God lesning!

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@norskvann.no

47


48

Vannspeilet 4-2017

Nytt fra EurEau

Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus styre og de tre fagkomiteene.

Bærekraft på agendaen i Bilbao | Av Arne Haarr, Norsk Vann Norge deltok med 6 representanter da den europeiske vannbransjen var samlet til EurEau-møter i Bilbao i oktober, der bærekraft var et viktig tema. EurEau er den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet, der Norsk Vann er medlem fra norsk side. EurEau-deltakelsen er viktig for vannbransjen i Norge, og for påvirkning av EU-regelverket på vann- og miljøområdet, som blir norsk regelverk som følge av EØS-avtalen. Samtidig med den årlige generalforsamling var det fellessamling med de 3 fagkomiteene for vann, avløp og jus/ økonomi. Tema for årets seminar var bærekraft; med fokus på status og vegen videre for oppfølgingen av FNs bærekraftmål på globalt, europeisk, nasjonalt og lokalt nivå. Her var det blant annet presentasjoner fra UNEP (FNs miljøprogram) og EU-kommisjonen, og det var gruppearbeid og plenumsdiskusjoner for å komme frem til hensiktsmessige tiltak fremover på vann- og avløpsområdet. Mange land var interesserte i «Nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen», som årsmøtet i Norsk Vann vedtok 5. september i år. Andre viktige temaer som EurEau har jobbet med i høst, er bl.a.: • revisjon av drikkevannsdirektivet • evaluering av avløpsdirektivet • nytt regelverk om gjenbruk av avløpsvann • mikroplast og legemidler • sikkerhet og beredskapsevne for vannforsyningen • revisjon av gjødselvaredirektivet • evaluering av vannrammedirektivet for kommende revisjonsrunde

Avløpsdirektivet feirer 25 år 21. mai 1991 ble Avløpsdirektivet innført i EU, og EU-kommisjonen markerer dette med å invitere til en omfattende evaluering av i hvilken grad direktivet har bidratt til å oppnå målet om å unngå negative effekter i miljøet som følge av utslipp av avløpsvann. I følge EUs egne tall samles 95 % av urbant avløpsvann i EU opp, og mer enn 85 % av dette blir behandlet i henhold til direktivets krav. Direktivet har ført til et forbedret vannmiljø i EU, særlig nedstrøms urbane områder i Europa. Likevel er implementeringen av direktivet fortsatt en utfordring, med fortsatt behov for betydelige investeringer, riktig styring, og tilstrekkelig kompetanse. I de 25 årene direktivet har eksistert har mange viktige endringer skjedd: økte og nye miljøpåvirkninger, økt press på viktige ressurser, synlige effekter av klimaendringer, endring av sosioøkonomiske forhold, en betydelig vitenskapelig og teknologisk utvikling, økte forventninger til et rent og trygt vannmiljø fra befolkningen, og økt økonomisk betydning av turisme. I tillegg har ambisjonen om å skape en sirkulær økonomi begynt å ta form.

viktigste hindringene for full gjennomføring? I hvilken grad blir de viktigste forurensningene og samlet opp og får en effektiv behandling? Blir forurenser-betaler-prinsippet fulgt? Fremmer direktivet en bærekraftig utvikling, for eksempel i form av gjenvinning av ­fosfor og nitrogen, eller for at renseanlegg skal være energi- og klima­ nøytrale? Hva er kostnadene og fordelene knyttet til implementeringen av direktivet, og står disse i et rimelig forhold til ­fordelene? Hvordan påvirker over­ holdelsen av avløpsdirektivet kost­ nadene for vannforsyning? I hvilken grad er direktivet fortsatt relevant for å oppnå målet om beskyttelse av miljøet fra skadelige effekter fra utslipp av avløpsvann? Er grenseverdiene for forurensninger fortsatt relevante? I hvilken grad stimulerer direktivet til innovasjon og utvikling? Hvordan håndteres nye forurensende stoffer? I hvilken grad er direktivet relevant for å oppnå en sirkulær økonomi i EU? Hvor relevant er direktivet i lys av en endret internasjonal agenda, som for eksempel FNs bærekraftmål?

Evalueringen av direktivet skal blant annet vurdere kriteriene effektivitet, relevans og verdiskaping:

Evalueringen vil pågå fram til 2019, og alle berørte inviteres til å komme med synspunkter. I tillegg vil det samles informasjon fra ulike kilder.

I hvilken grad har de fastsatte målene blitt oppnådd? Har direktivets bestemmelser ført til konkrete, hensiktsmessige og klare krav? Hva er de

Et svært omfattende arbeid, med andre ord, der ingenting overlates til tilfeldigheter eller ad-hoc påfunn. Kanskje en slik grundig og åpen prosess kunne


Vannspeilet 4-2017

være til inspirasjon for norske myndigheter når vårt eget regelverk skal revideres? EurEau har gitt innspill på den første, innledende konsultasjonen, men vil også delta aktivt i det videre arbeid, blant annet i direkte dialog med EUkommisjonen. I innspillet fra EurEau understrekes det at den største utfordringen for vannbransjen i Europa er å håndtere det store investeringsbehovet for en aldrende infrastruktur, noe som krever betydelige investeringer. Det legges vekt på behovet for bedre

koordinering av avløpsdirektivet opp mot annet relevant regelverk, for eksempel miljøgifter, håndtering av ­bi-produkter i en sirkulær økonomi, klimatilpasning, og behovet for mer klimanøytrale løsninger. I tilfeller der det er behov for å innføre nye, kostnadskrevende behandlingsløsninger kan disse ikke utelukkende finansieres gjennom å øke VA-gebyrene. For å sikre et overkommelig gebyrnivå må forurenser-betaler-prinsippet derfor benyttes i større grad, og i tillegg må det innføres et utvidet produsentansvar. Avløpsdirektivet regulerer også

Den europeiske vannbransjen var samlet til EurEau-møter i Bilbao i oktober.

utslipp fra deler av industrien, og EurEau understreker behovet for at denne må utvikle løsninger som kan redusere skadelige utslipp til miljøet og avløpsanlegg fra produkter. Kildekontroll og oppstrømstiltak er den mest bærekraftige strategi for å unngå utslipp av forurensende stoffer, og eventuelle end-of-pipe løsninger må være den siste utveg. EurEau ser evalueringen som en ­mulighet til å skape mer innovasjon og utvikling, for å sikre bedre måloppnåelse og en bedre ressursutnyttelse i vannbransjen.

49


50

Vannspeilet 4-2017

Nytt fra IWA Norge samarbeider med Danmark om IWAs verdenskonferanse i København

Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA. I Norge er det en nasjonalkomité for IWA.

| Av Arne Harr, Norsk Vann På møtet den 22. november i Oslo, hadde Nasjonalkomitéen i IWA Norge besøk fra Anders Bækgaard, som er Congress President Elect for IWA World Water ­Congress & Exhibition in Copenhagen 2020. Bækgaard presenterte planene for konferansen, som med 5 000 – 10 000 deltakere fra hele verden, vil bli den største og viktigste vann-begivenheten i vår region på flere tiår. Den danske arrangøren inviterer til et tett samarbeid med de nordiske landene for å utnytte denne unike muligheten til å vise verden hva vannbransjen i Norden har å by på. Nasjonalkomitéen i IWA Norge arbeider videre med planene, og vil utfordre den norske vannbransjen til innsats for å sikre en sterk norsk deltakelse på alle nivåer: som foredragsholdere, utstillere, og som deltakere.

Fra Norge er det p.t. 98 personlige medlemmer samt 11 bedrifter/virksomheter i IWA. IWA Nasjonalkomitéen består av 11 valgte medlemmer som representerer vannbransjen i Norge. Medlemmene er fra følgende grupperinger: anleggseiere (3), undervisning/ forskning (3), myndigheter (2), leverandører (1), konsulenter (1) og Vannforeningen (1). I tillegg deltar VAyngre som observatør.

IWA Nasjonalkomitéen skal arbeide for å motivere fagpersoner til å engasjere seg i internasjonalt arbeid, ta initiativ til samarbeid nasjonalt for å bringe ut og hente hjem kunnskap og dermed bidra til å ta i bruk de beste løsningene, samt vise fram den internasjonale dimensjonen av vannbransjen i Norge. IWA Norge er på facebook. Her vil det bli lagt ut mer informasjon. Lik og del!

The International Water Association (IWA) er et globalt nettverk bestående av mer enn 10 000 medlemmer som jobber med alle sider ved vannets kretsløp; vannteknologi, vannrensing, avløpsbehandling, vannforvaltning, forskning, undervisning, innovasjon og myndighetsutøvelse. Norsk Vann er Governing Member og nasjonalt sekretariat for i IWA i Norge og den nordiske avleggeren NORDIWA, etter avtale med nasjonalkomiteen for IWA i Norge.

Fra venstre: Arne Haarr, sekretær, Norsk Vann, Erle Kristvik, NTNU, Wolfgang Uhl, NIVA, Vidar Lund, Folkehelseinstituttet, Magnar Sekse, Bergen kommune, Anders Bækgaard, IWA Danmark, Rune Bakke, Høgskolen i Sør-Øst Norge.

Fasit på Vannquiz, fra side 27

Svar: 1. Kristiansand 2. BlåGrønn Faktor 3. Ovase 4. Stockholm Junior Water Prize 5. 22. mars


Vannspeilet 4-2017

Kontaktperson i Norsk Vann:

51

Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 30 sissel.lovas@norskvann.no

2018 Fordypningskurs 30. januar

Teorikurs for fagbrev (VAT) /KP. Hamar

13. februar

Kurs i vannforsyning til brannslokking og sprinkleranlegg. Sandnessjøen

13.-14. februar

Kurs i reguleringsteknikk. Gardermoen

7.-8. mars

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Tromsø

18.-19. april

Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg. Alta

E-læringskurs kombinert med samlinger For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører uke 2, 11 og 22

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 4, 12 og 17

Driftsoperatørkurs avløp. Kristiansand

uke 16, 25 og 34

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 24, 35 og 40

Driftsoperatørkurs avløp. Molde

uke 37, 43 og 49

Driftsoperatørkurs avløp. Hamar

uke 38, 44 og 50

Driftsoperatørkurs VA transportanlegg. Bergen

uke 42, 48 og 2 (2019)

Driftsoperatørkurs vann. Hamar

Fagtreffuker i Norsk Vann 6.–7. februar

Gardermoen

23.–24. oktober

Gardermoen

Andre arrangement 4.–5. september

Norsk Vanns Årskonferanse. Tromsø

28.-29. november

Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

Arrangementer Norsk Vanns arrangements­ tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videre­ utdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte ­kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangements­ oversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle kurs og arrangementer


Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann

FAGTREFF 6. - 7. februar 2018

Dag 1, felles

På fagtreffets første dag vil vi fokusere på hvordan vannbransjens store investeringsbehov kan møtes gjennom klok forvaltning av verdiene. Du vil få høre mer om bærekraftig lekkasjenivå, bærekraftig organisering og Asker kommunes satsing på håndtering av overvannet I kommunale anleggsprosjekter og gjennom innspill til planer og byggesaker.

Dag 2, parallell vann

Her tar vi for oss informasjonssikkerhet og sikring av vannverk mot tilsiktede, uønskede hendelser. Spørsmål som «Hvordan komme frem til hva som er tilstrekkelig nivå for fysisk sikring?» og «Hva er utfordringene knyttet til informasjonssikkerhet fremover for vannog avløpssektoren?» blir belyst og diskutert.

Dag 2, parallell avløp

I parallellen som handler om avløp og slam får du blant annet høre om et prosjekt om kildesporing av miljøgifter. Vi fortsetter med eksempler på bærekraftig avløpsrensing og informasjon om arbeidet med gjødselvareforskrift.

R DU TRENGE NING? FRISK EN OPP

Kom til nsjens a r b n n a v viktigste ss møtepla

SAMFUNN

VANN

AVLØP

Norsk Vann er en interesse og kompetanseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide vannog avløpsselskaper, kommunenes driftsassistanser og noen samvirkeverk. Norsk Vann representerer 370 kommuner med ca 95 % av landets innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.