Norsk Utvandrermuseum og forkningssenter på Stange ved Hamar har hatt en lang oppvekst, men ble etablert som eget museum i 1988, og kom dit det nå er i 1996. Museets formål er norsk utvandring til oversjøiske land, dvs. ikke bare til USA. I økende grad anser museet dagens innvandring for å være et relevant tema. Utvandringen fra Norge og innvandringen til Norge har mange likhetspunkter, den ene kan være med på å forklare den andre. Dessuten mener museet at en institusjon som fremstiller de norske utvandrere på en positiv måte, må ta ansvaret for å formidle et menneskesyn som også gjør at dagens innvandrere til Norge sees på med respekt. For å følge opp dette perspektivet, laget museet utstillingen Nordmenn som innvandrere – innvandrere som nordmenn. Utstillingen gir data om utvandring fra Norge og innvandring til Norge, går igjennom årsaker: de historiske ulikheter såvel som fellestrekk. Utstillingen drøfter også hvordan innvandrere blir mottatt i Norge i dag. Utstillingen er svært enkel og har snarere sin styrke i det solide innholdet enn formidlingsmåten. Den bruker dessuten hele Norge som kasus, noe som kan gjøre den nokså lik en opplysningsbok og svekke det engasjementet utstillingen kan møtes med. Men grunnidéen kan klart forfølges på spennende måter. La oss tenke oss en utstilling som tar for seg konkrete utvandrere fra et norsk lokalsamfunn. Vi får vite om deres håp i det nye landet, de lokkende brevene de sendte hjemover, etter hvert kjæresten som ble hentet i Norge og hvordan de i fellesskap etablerte en familie og en norsk-amerikansk identitet. Kanskje har de fremdeles slektninger i Norge som de holder kontakt med. La den andre delen av utstillingen ta for seg konkrete innvandrerfamilier i det samme lokalsamfunnet, deres brev hjem, konen som kom hit, hvordan de holder kontakten med de hjemlige slektningene osv. Som utstillingsidé er den vel nokså opplagt. Men har det vært gjort? Hva kan ikke oppnås gjennom en slik utstilling?: S Den knytter an til realitetene i et norsk lokalsamfunn av i dag. S Den bygger broer mellom ”vår” og ”deres” historie på en konkret måte. S Den tvinger tilskueren til å forholde seg til individer som en treffer i lokalsamfunnet. S Den skaper interesse for ut- og innvandring. S Den utvider rammen for den lokale historien: bygda er ute i verden, verden er inne i bygda. S Den gjør lokalsamfunnets innbyggere til deltagere i utstillingsprosessen og til deltagere i verdensprosessen. Noen som griper utfordringen? Norsk utvandrermuseum og forskningssenter, Åkershagan, 2312 Ottestad. Tel. 62 57 48 50. Fax 62 57 48 51. E-post: knut.djupedal@emigrant.museum.no Internettside: http://www.hamarnett.no/emigrantmuseum/
97