Læreplanverket for den 10.årige grunnskolen79 inneholder flere henvisninger til flerkulturelle temaer, men også en rekke temaer der det flerkulturelle ikke er nevnt eksplisitt men likevel kan eller må høre naturlig med. Det gjelder særlig i tilfeller der elevene skal relatere seg til egen eller forfedrenes bakgrunn. Et godt eksempel er ”lære å kjenne geografiske namn på til dømes heimstaden ... landet som dei bur i, eller som familien kjem frå”. I en flerkulturell klasse vil en slik oppgave naturlig få et perspektiv som favner langt utenfor Norge. Et viktig poeng må være å få elever med opprinnelse utenfor Norge til å føle at også deres bakgrunn har relevans og er viktig i forståelsen av både den nære og den fjerne verden. En bør imidlertid passe seg for å føre dette så langt at det blir til en belastning for enkelte elever, ved at de i for mange sammenhenger blir trukket frem som spesielle og annerledes, mens de kanskje mest av alt ønsker å være anonyme, alminnelige norske skoleelever. Et problem for skolen er å finne læremidler som er anvendelige til perspektiver som beveger seg utenfor det som ble innarbeidet i en tid da det flerkulturelle var mindre relevant. Her kan museene yte en verdifull innsats! Det er et stort behov for å utvikle vandreutstillinger som kan illustrere/ta opp temaer som ligger utenfor de lokale og regionale museenes muligheter. F.eks. finnes gjenstander fra kulturer utenom Europa stort sett bare i de etnografiske museene i Oslo og Bergen (globale perspektiver) og i kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim (Kina og Japan). IKM – Internasjonalt Kultursenter og Museum i Oslo – produserer vandreutstillinger for skoleverket om flerkulturelle problemstillinger. Norsk utvandrermuseum har intensjoner i lignende retning ut fra sitt ståsted. Riksutstillinger har hatt noen vandreutstillinger med utenomeuropeiske temaer, men det er et problem at utstillingene går i så kort tid og dermed bare når noen få. Der finnes også andre organisasjoner og institusjoner som står i lovende startgrop-posisjoner, som Museet for orientalsk samtidskunst og Kunst i Skolen, og en del lokale/regionale museer og kunstforeninger. Men de gir foreløpig alt for lite å bite i for skoleverket! Det er også et meget stort behov for at lokale og regionale museer aktiviserer sitt flerkulturelle miljø på en måte som er synlig og til nytte for hele samfunnet. Gevinsten ligger både i en perspektivutvidelse for lokal- og regionalmiljøenes innbyggere, i direkte sammenlignbarhet ved at ulike kulturuttrykk finnes side om side representert av lokale mennesker, og i oppbyggelse av gjensidig respekt ved at personer og grupper får anledning til å vise frem det de er stolte over fra sin opprinnelseskultur. Og skoleelevene kan innføres i det flerkulturelle så tidlig at de ser dette som en normal tilstand, med et mangfold som de kan ha glede av. Her følger temaer som synes å være lett anvendbare i museumssammenheng. Langt flere enn dem som er nevnt her, kan imidlertid tilpasses et samarbeid mellom museer og skole. Oversikten er et basert på klipp- og lim fra Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1996.
Fremmede kulturer generelt De etnografiske museene i Oslo og Bergen kan skreddersy besøk for skoleklasser som tar for seg spesielle land. Andre museer kan utvikle en spesialitet i forhold til opprinnelseslandet til flertallet av innvandrerne på stedet. F.eks. kunne Drammens museum bygge opp en pedagogisk samling fra Tyrkia, ettersom tyrkere utgjør den største innvandrergruppen i denne byen. I Båtsfjord ville det være nyttig å ha en pedagogisk samling fra Sri Lanka osv. Særlig interessant kunne en utstilling være som ser på den gamle flerkulturaliten i lokalmiljøet (f.eks. nordmann, samer, kvener) og sammenligner den med det kulturelle mangfoldet som nå finnes. 79
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1996.
124